Manuskript Jens Evensen Vortrag 5. April 2012

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Manuskript Jens Evensen Vortrag 5. April 2012 1 Macht, Mythos und Mensch: der Politiker, Diplomat und Jurist Jens Ingebret Evensen Berit Ruud Retzer [email protected] – www.berit1.com Vortrag im Peer Gynt-Club, Hamburg, Donnerstag, 5. April 2012 Meine Damen und Herren, liebe Freunde! Zunächst möchte ich Ihnen danken, dass ich im Peer-Gynt-Club über meine Biographie von Jens Evensen sprechen darf. Lassen Sie mich damit beginnen, was ein Tabu für Journalisten und Schriftsteller ist, nämlich zu erzählen, wie ich zu dieser Geschichte gekommen bin. Es war so, dass Jens Evensen Norwegen verlassen hatte, nachdem sein Staatssekretär, Arne Treholt, wegen Spionage verurteilt wurde. Er war Richter am Internationalen Gerichtshof in Den Haag, und ich war Journalist in Den Haag. Nach der Treholt-Affäre mied Jens Evensen die Presse. Er gab keine Interviews und wollte keine Journalisten sehen. Eines Tages klingelte das Telefon bei mir. Es war der norwegische Generalkonsul in Rotterdam. Ob ich doch bitte Jens Evensen von dem Empfang in der Residenz nach Hause fahren könnte. Obwohl Evensen einen Dienstwagen mit Chauffeur hatte, sagte ich «Ja». Das war der Anfang von unserer Biographie. Wir wurden Freunde. Evensen bekam Vertrauen zu mir, er erzählte, lachte und weinte, während ich schrieb und lernte. Wir hatten eine gute Zeit zusammen - bis ich das Kapitel über Arne Treholt geschrieben hatte. Dann begannen seltsame Dinge zu passieren. Das Buch wurde gestoppt und William Nygaard, Direktor von Aschehoug, bot mir Geld, um das Manuskript zu kaufen, damit es nie veröffentlicht werden würde. Ich sagte nein. Den Grund für Nygaards Verhalten habe ich nie erfahren, aber alles deutet darauf hin, dass es das Kapitel über Arne Treholt war. Ich gab aber nicht auf und schrieb ein neues Manuskript, jetzt ohne Zusammenarbeit mit Jens Evensen. Das Buch - JENS EVENSEN: MAKTEN, MYTEN OG MENNESKET, EN UAUTORISERT BIOGRAFI - erschien 1999 im BBG Forlag, Oslo. Eine russische Übersetzung erschien 2004 im Impeto Verlag, Moskau. Die Internet-Seite zum Buch findet man unter www.berit1.com. Berit Ruud Retzer Peer Gynt-Club, 5. April 2012 2 BARNDOM Wer war Jens Evensen? Menschen aus Oslo werden sich an den Namen auf großen weißen Einkaufstüten mit roter Schrift erinnern: Jens Evensen. Der Metzger Jens Evensen war der Vater vom Juristen Jens Evensen. Der Metzger und seine Frau Victoria hatten eine Wurstfabrik in Grönland, das in der zweiten Generation zur größten Lebensmittelkette Norwegens wuchs. Hier in Grönland, Oslos ärmste Gegend, unter den Ärmsten der Armen, wurde Jens Evensen geboren. Die Wurstfabrik wuchs, und die Familie kaufte ein Sommerhaus in Asker. Der junge Jens lernte die Kontraste zwischen der Armut in Grönland und den feineren sozialen Schichten in Asker kennen. Diese Eindrücke prägten seine Persönlichkeit ein Leben lang. Er konnte sich gut verteidigen, sowohl mit Faust und Mund, ein harter Kämpfer. So beginnt die Geschichte des Mannes, dem Norwegen sein Reichtum durch Öl, Gas und Fischerei verdankt. KAST I KARRIEREN Nach dem Studium wurde Evensen bald mit großen Aufgaben konfrontiert. Nach dem Krieg half er, die Konzentrationslager zu öffnen, und im Landesverratsprozess (landssvikoppgjøret) Vidkun Quislings finanzielle Unregelmäßigkeiten zu untersuchen. Im Jahr 1961 wurde Jens Evensen Leiter der Rechtsabteilung im Außenministerium. Es dauerte nicht lange, bis er die besten Leute um sich herum versammelt hatte. Unkonventionell, reich, gut gelaunt, gutaussehend, aber vor allem furchtlos, ehrgeizig und mit Visionen. Der Neid blühte um ihn herum. OLJE NORGES FAR Als das Interesse an Gas und Öl in Norwegen geweckt wurden, war Evensen bereits ein Schwergewicht im internationalen Seerecht. Mit Freude konnte Staatsminister Einar Gerhardsen Evensen als Vorsitzenden des Kontinentalsokkelutvalgets ernennen. Die großen internationalen Ölkonzerne hatten ein Auge auf die „schlafende Schönheit", wie sie Norwegen nannten, geworfen. Nun war Norwegen an der Reihe. Berit Ruud Retzer Peer Gynt-Club, 5. April 2012 3 Norwegen hatte die vier-Meilen-Zone, die Besitzverhältnisse an dem Festlandsockel waren jedoch unsicher. "Die Seegebiete außerhalb der Hoheitsgewässer Norwegens sind freies Meer, und wir werden hier bohren", so die Unternehmen. Nun musste Norwegen reagieren. Die norwegische Industrie glänzte durch Abwesenheit. Die Regierung hatte keine politische Vertretung. Die Ölfirmen standen Schlange. "Wir möchten seismische Untersuchungen in den norwegischen Gebieten führen", sagten sie. Evensen und seinen Mitarbeitern, die kaum wussten was seismische Untersuchungen waren, antworteten „Ja“. Durch ihre Anfragen hatten die Ölgesellschaften in gewisser Weise Norwegen als Herr der Gebiete akzeptiert. Die Rechtsabteilung arbeitete Tag und Nacht. Im Jahr 1963 erhob Norwegen Anspruch auf Teile der Nordsee nach dem sogenannten Mittellinienprinzip. Es ging um ein Gebiet so groß wie das norwegische Festland. Verhandeln, Verhandeln, Verhandeln. Norwegen wollte zunächst mit Dänemark verhandeln. Falls Norwegen ein Abkommen mit Dänemark erreichen würde, würde es den norwegischen Anspruch gegenüber England stärken, aber Dänemark sagte nein. Die Angelegenheit war dringend. Dann waren es die Engländer, die Norwegen zu Hilfe kamen. Norwegen erhielt einen Brief aus Großbritannien. Der Brief war ein Segen. England wollte Verhandlungen mit Norwegen, basiert auf dem Mittellinienprinzip, genauso wie es Norwegen wollte. Im Jahr 1965 wurde das Abkommen mit Großbritannien unterzeichnet, mit sehr günstigem Ergebnis für Norwegen. Auch die Dänen waren schließlich bereit, eine Vereinbarung nach dem Mittellinienprinzip zu signieren. Aber mit einer Bedingung. Sie wollten eine zusätzliche Vereinbarung aufgrund der laufenden Verhandlungen mit Deutschland, das sogenannte hysj- hysj avtalen, das Evensen akzeptierte, später aber zurückziehen musste. Evensen und seine Leute mussten lernen. Evensen wollte die Ölkonzerne, die großen, schweren wohlgemerkt, als Lehrmeister haben. "Je schneller Sie helfen, uns in Erdöl-Gesetzen auszubilden, desto schneller können wir die norwegische Gesetze schreiben", erklärte der Chef. Berit Ruud Retzer Peer Gynt-Club, 5. April 2012 4 Shell, Esso, BP und Caltex wollten exklusive Rechte, aber Evensen verweigerte diese. Öl und Gas, falls sie überhaupt im nennenswerten Ausmaß geben sollte, wären ein Reichtum, das der ganzen Nation gehörte, ein norwegisches Gemeinschaftsgut. Auch ohne exklusive Rechte standen die Ölkonzerne Schlange, als die Bohrkonzessionen für die Nordsee vergeben wurden. Damit hatten Evensen und seine Kollegen die Grundlage für Norwegens Öl- und Gasreichtum gelegt. Man könnte Jens Evensen als Vater des norwegischen Reichtums bezeichnen. MOT JUNTAEN I HELLAS Was hätte Evensen gewollt, dass ich Ihnen erzähle, wenn ich ihn hätte fragen können? Über den Kampf gegen die Junta in Griechenland. Skandinavien hatte rechtliche Schritte gegen die Junta am Europäischen Gerichtshof für Menschenrechte in Straßburg eingeleitet. Evensen war Norwegens Vertreter. Ich lese aus meinem Buch, Seite 117 und 118: Det var i Sveits. Evensen hadde nettopp kommet tilbake til hotellet. Han sto på badet og stelte seg da han i speilet fikk øye på en stor brun konvolutt som ble skjøvet langsomt under dørsprekken. I konvolutten lå en beskjed og en adresse. Dersom han var interessert i å få avgjørende bevis for torturen av fanger i Hellas, skulle han reise til den oppførte adressen i Paris, sto det på en lapp. Ekspedisjonssjef Jens Evensen fra Det Kgl. Norske Utenriksdepartement, på reise rundt i Europa for å undersøke påstanden om mishandling av greske fanger, var nettopp kommet fra et møte med to medlemmer av Amnesty International – det amerikanske ekteparet Maria og Jimmy Beckett. Beckett hadde vist Evensen erklæringer som overbeviste ham. 30 til 40 erklæringer som fortalte om den torturen folk var blitt utsatt for. Men ekteparet Beckett var annenhånds vitner. Det var ikke godt nok. Adressen i den brune konvolutten kunne være en felle. Evensen tok allikevel sjansen og reiste til Paris. Der kom han til et gammelt, falleferdig hus. En butler åpnet døren, og ned trappen kom en elegant kvinne som presenterte seg som Amalia Fleming, enken etter nobelprisvinneren Alexander Fleming, mannen som oppdaget penicillin-muggsoppens bakteriedrepende virkning. Berit Ruud Retzer Peer Gynt-Club, 5. April 2012 5 Det var fru Fleming som ga Evensen hans første vitne. Hun var lege i Hellas og hadde behandlet torturofre. I detalj kunne hun beskrive de grusomste torturme-toder. Fru Fleming sa seg villig til a vitne. Av henne fikk han navnet på den greske skuespillerinnen Kitty Arseni, som var lykkes i å komme seg til London. I London fant han en pengelens og nedbrutt Kitty Arseni. Mishandlingen hadde knust henne, og torturistene var ikke ferdige med sine trusler med det. De ville finne henne, hadde de sagt. Sto hun frem som vitne og fortalte om det hun hadde opplevd, ville de alltids finne henne. Å vitne skulle koste henne livet. Men Evensen visste at Kitty Arseni var vitnet som kunne vinne saken for dem i Strasbourg mot juntaen og de greske oberstene. Journalisten Arne Strand fikk Evensen til å forteIle om sitt første møte med Kitty Arseni: «Da jeg traff denne kvinnen i London, var det første gang jeg ble overbevist om at jeg hadde et torturoffer foran meg. Hun var 31 år, men så ut som en 70-åring, Bena ville ikke lenger bære henne. Hun ble støttet av en annen gresk kvinne. Så begynte hun å fortelle. 'De hentet meg klokka to om natten'. Mer fikk hun ikke sagt. Svetten sprang frem i ansiktet. Det var som om jeg hadde kastet et glass vann på henne. Tanken
Recommended publications
  • Hvordan Var Det Mulig Å Komme Frem Til En Endelig Løsning I Delelinjespørsmålet Mellom Norge Og Russland I Barentshavet I 20
    NORGES FISKERIHØGSKOLE Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet i 2010, og ikke i 1978? Nitid studie av tingenes tilstand Ida Holsbø Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeriforvaltning FSK-3960 (60 studiepoeng) Februar 2011 1 Forord Avslutningen på denne mastergraden i fiskeri- og havbruksvitenskap, studieretning fiskeriforvaltning, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø betyr to ting for meg: Først og fremst betyr det at nesten fem år med utdanning er over. Men selv om det er slutten på studenttilværelsen, og en epoke, markerer det samtidig starten på en ny og spennende epoke. Nye utfordringer venter. Fordi jeg har bodd i Vadsø det siste året, og har skrevet masteroppgaven hjemmefra, har skriveprosessen vært en noe ensom prosess. Samtidig har det vært utrolig spennende og lærerikt. I den forbindelse er det mange som fortjener en stor takk. Jeg vil begynne med å takke min veileder, førsteamanuensis Peter Ørebech, ved Norges fiskerihøgskole. Selv om jeg ikke har bodd i Tromsø har Peter alltid stilt opp til veiledning over mail og per telefon. I tillegg har jeg vært på veiledning i Tromsø flere ganger i løpet av høsten og vinteren, og han har alltid kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg motivasjonen jeg av og til har trengt til å fortsette. En stor takk fortjener også min datter, Live, motivasjon- og inspirasjonskilden min, som har hatt en lettere småstresset mamma de siste månedene, men som likevel har vært veldig tålmodig. Vil også takke mamma som har stilt opp for meg på alle mulige slags måter, støttet mine valg, og hjulpet meg med mine beslutninger.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • IFS Arbok 1987.Pdf (4.702Mb)
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies VI o Ar for Forsvarshistorisk forskningssenter Forsvarets høgskole 1987 Redaktør: Rolf Tamnes TANO © Forfatterne og TANO A.S, Oslo 1987 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2343-9 Engers Boktrykkeri AS., Otta Innhold Forord........................................................................................ 7 Foreword .................................................................................... 13 O. Riste og R. Tamnes: Den sjømilitære trussel og Norge ......... 15 English Summary . .. ... .. .. .. ... ... .. .. .. .. .. .... .... .. .. .. ... ... ... .. 3 7 O. Riste: Nord-Norge i stormaktspolitikken 1941-1945............. 40 English Summary ........................................................................ 57 R. Tamnes: Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945-1986 ................................... 59 T. Huitfeldt: NATO and the Northem Flank ............................. 101 N. A. Røhne: Norge- en lunken europeer. Norsk Europa- politikk fram til1950 ................................................................. 144 English Summary ......... ............. .......... .............. .. ..... ...... .... ... .... l 7 8 R. Tveten: En marine uten fartøyer? Striden om marinen 1928-1933 ............................................................................... 181 English Summary ....................................................................... 235 Bidragsytere ............................................................................... 238 Notes on contributors
    [Show full text]
  • Svalbard Og Den Politiske Avmakt
    Institutt· for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo l, Norge INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER • IFS - (tidligere Forsvarshistorisk Forsvarsstudier 111992 forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omrAdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av RAdet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvars­ departementet, Forsvarets høgskole og universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor Olav Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte pA A være et forum for forskningsarbeider Svalbard og den irutenfor institusjonens arbeidsomrA.der. De synspunkter som kommer til · uttrykk i Forsvarsstudier stAr for forfatterens egen regning. Hel eller delevis gjengivelse av innholdet kan -bare skje med forfatterens samtykke. politiske avmakt Redolaør: Rolf Tanvoes INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS -NORWEGIAN INSTITUTE Striden om flyplass, olje og telemetri-stasjon, FOR DEFENCE STUDIES (fonner Forsvarshistorisk forskningssenter - 1955-1970 Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Sovjet studies and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Ministry of Defence, the National Defence College and the University of Oslo. Rolf Tamnes Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are thos'e of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part.
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil.
    [Show full text]
  • Beretning 1973-1974
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1973-197 4 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1975 Innhold INNLEDNING . 5 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 LANDSMØTET 1973 . 7 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET. ............ 8 INTERNASJONALE STØTTE- Sentralstyrets faste utvalg . 8 KOMITE ..................... 61 Fellesutvalg med LO . 11 Sentralstyrets administrasjons- ARBEIDERPARTIETS utvalg . .. .. 11 STORTINGSGRUPPE . 63 LANDSSTYRET . .. 12 REGJERINGEN BRATTELIS VIRKSOMHET . 70 LANDSSTYRETS MØTER . 14 Regjeringsskiftet oktober 1973 . 70 Brev til Regjeringen og uttalelser 15 Regjeringens sammensetning . 70 Regjeringserklæringen . 71 PARTIKONTORET ............. 27 Trontalen 1974 . 73 Fiskerigrensepolitikken . 74 FELLESMØTER . 29 Demokrati og likestilling . 75 SAMARBEIDSKOMITEEN Sosiale spørsmdl . 76 MELLOM DNA OG LO . 30 Utdanning, kulturpolitikk. 76 Ressurser, miljØ og fritid . 77 PARTIETS REPRESENTASJON Arbeidslivet . 77 I STYRER OG KOMITEER . 31 Industri, energi, olje . 77 Jordbruk og fiske . 78 ARSMØTER I DISTRIKTS- Distriktspolitikken . 78 p ARTIENE . 33 Noen økonomiske spØrsmdl..... 79 Andre initiativ . 79 PARTIETS DISTRIKTS­ SEKRETÆRER . 34 SOSIALISTISK PERSPEKTIV . 81 ORGANISASJONSSAKER . 35 KVINNEBEVEGELSEN . 82 Kvinnesekretariatet . 82 TuIEDLEMSBEVEGELSEN . Thina Thorleifsens studiefond . 89 1973-1974 . 39 Arbeiderkvinnen . 91 STUDIEVIRKSOMHETEN . 40 Rachel Grepp Heimen . 91 KOMMUNALT ARBEID . 42 ARBEIDERNES UNGDOMS- FYLKING .. .... ........ ........ 95 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 A-PRESSEN
    [Show full text]
  • Høgres Syn På Statleg Eigarskap I Norsk Oljeverksemd 1970–1984
    Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 III © Håvard Brede Aven 2014 Høgres syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd 1970–1984 Håvard Brede Aven http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne masteroppgåva handlar om Høgre sitt syn på statleg eigarskap i norsk oljeverksemd i perioden 1970 til 1984, frå dei første drivverdige oljefelta blei funne på norsk sokkel og fram til Willoch-regjeringa gjennomførte Statoil-reforma i 1984. Høgre var i utgangspunktet skeptisk til statsdrift og utstrakt statleg eigarskap i industribedrifter. Likevel var det den borgarlege Borten-regjeringa – med ein industriminister frå Høgre – som sikra statleg aksjemajoritet i Norsk Hydro i 1970 og 1971, etter at selskapet hadde begynt å involvere seg i oljeverksemd. I 1972 røysta alle Høgres stortingsrepresentantar også for opprettinga av eit reint statleg oljeselskap. I åra som følgde kritiserte Høgre både omfanget og formene for statleg deltaking i oljeverksemda: Etableringa av Statoil som eit operativt oljeselskap, Statoils og statens engasjement nedstrøms, og det partiet oppfatta som samanblanding av forvaltning og forretning – og dermed maktkonsentrasjon – i Statoil. Men trass i nokså krass polemikk om den statlege eigarskapen, særleg frå midten av 1970-talet, gjekk ikkje Høgre inn for nedsal i Hydro eller noko form for privatisering av Statoil. Eit hovudspørsmål i oppgåva er kvifor Høgre gjekk inn for å etablere og vidareføre den statlege eigarskapen i dei to selskapa i perioden.
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]
  • Norsk Utenrikspolitikk I Støpeskjeen?
    Norsk utenrikspolitikk i støpeskjeen? En holdningsanalyse av utenriksminister Knut Frydenlund 1973-76 Petter Rusten Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess, likevel har den gitt meg svært mye. Mange mennesker fortjener en takk for at denne oppgaven så dagens lys. Først vil jeg rette en stor takk til mine to veiledere. Rolf Tamnes var min veileder i mine tre første semestre på Blindern; hans gode og inspirerende råd hjalp meg med å stake ut kursen og legge et solid og godt grunnlag. Helge Pharo var min veileder det siste semesteret; hans faglige innspill, konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntrende ord holdt meg gående i de siste hektiske månedene. Jeg vil også takke mine medstudenter. Det gode miljøet på og rundt lesesalen har vært en gledelig side ved masterstudiet. En stor takk til Espen og Hans Olav for grundig korrekturlesing og gode tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Odvar Nordli, Per Kleppe og Reiulf Steen som alle har vært behjelpelig og svart på mine mange spørsmål. Jeg vil også takke mine foreldre for all deres støtte og oppmuntrende ord opp igjennom oppveksten og studiene. En særlig takk til min mor, Tone, for at hun har lest mine mange utkast. Til slutt vil jeg takke min kjæreste, Gunvor, for all den støtten hun har gitt meg, og ikke minst, at hun holdt ut med meg gjennom ett år med oppgaveskriving. Oppgaven er likevel fullt og helt min egen, alle feil og mangler står jeg inne for selv.
    [Show full text]
  • The Grey Zone Agreement of 1978
    FNI Report 13/2009 The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun The Grey Zone Agreement of 1978 Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Kristoffer Stabrun [email protected] December 2009 Copyright © Fridtjof Nansen Institute 2009 Title The Grey Zone Agreement of 1978: Fishery Concerns, Security Challenges and Territorial Interests Publication Type and Number Pages FNI Report 13/2009 43 Author ISBN Kristoffer Stabrun 978-82-7613-574-9-print version 978-82-7613-575-6-online version Project ISSN 1504-9744 Abstract The Norwegian-Soviet Grey Zone Agreement – negotiated in 1977, and ratified and put into practice in 1978 – was a provisional solution that enabled the two countries to solve unanswered questions of jurisdiction and resource access in a disputed area in the Barents Sea. The report inquires into why and how the agreement came about as it did, focusing on the Norwegian position and the decision-making of the Norwegian government. The negotiations were initiated on the basis of the need to safeguard the fisheries, to avoid conflict and unstable conditions in the disputed area, and in order to prevent unwanted territorial consequences in the wake of the establishment of extended economic zones at sea. The negotiations leading to this provisional, practical fisheries arrangement became heavily influenced by the same foreign policy objectives as in the delimitation talks. Ultimately it was strategic foreign policy concerns that determined the final decision for the Norwegian government. Key Words Grey Zone, Gråsonen, Grey Zone Agreement, Gråsoneavtalen, Norwegian- Soviet relations, Norwegian Cold War foreign policy, High North policy, nordområdene, Jens Evensen, Nordli-regjeringen, omstridte området i Barentshavet, delelinjen Orders to: Fridtjof Nansen Institute Postboks 326 N-1326 Lysaker, Norway.
    [Show full text]