Terje Emblem Kampen om FMD En forskningspolitisk analyse av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 1971-1989 Avhandling for dr. philos. i historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 2010 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Norges forskningsråd. ISBN 978-82-308-1607-3 Forord Fondet for markeds- og distribusjonsforskning (FMD) ble etablert i 1971 og avviklet allerede i 1989. Denne institusjonen skilte seg ut fra andre forskningsinstitusjoner, ikke bare ved at den var relativt liten, men også ved sin virksomhet. FMD utførte forskning, men var ikke noe regulært forskningsinstitutt. Fondet finansierte forskning ved andre institusjoner, men var ikke noe forskningsråd. FMD var derfor i noen grad annerledes og på siden av institusjonsstrukturen i norsk forskning. FMD bar i seg også andre spenninger. Forskningen handlet på den ene siden om markedsføring, varehandel og distribusjon, både innenlands og utenlands, og på den andre siden også om forbrukernes atferd og holdninger. Denne tematiske bredden var resultat av konflikter omkring etableringen, og gjorde at FMD fikk et svært omfattende ansvarsområde og mange ulike brukergrupper å forholde seg til. FMD var administrativt underlagt Handelsdepartementet, men hadde også faglige relasjoner til andre departementer, særlig Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Forholdet mellom FMD og Handelsdepartementet var på 1980-tallet spenningsfylt – departementet ønsket i økende grad å ha et avgjørende ord med i FMDs valg og prioriteringer, mens institusjonen på sin side ønsket å begrense departementets påvirkning og styring av virksomheten. For egen del var jeg ansatt i FMD fra 1987. På dette tidspunkt hadde Handelsdepartementet tatt initiativ til en omorganisering av FMD. Som administrativt ansvarlig for institusjonens daglige drift fikk jeg anledning til å følge denne prosessen på nært hold. De spørsmålene som sto sentralt den gangen, gjaldt institusjonens framtid. Ville forskningsmiljøet bli opprettholdt samlet? Hva slags organisasjon var FMD og hvilke endringer var det som eventuelt skulle gjennomføres? Hva ville en eventuell fristilling innebære, og hvordan ville de økonomiske rammebetingelsene bli? Disse og andre spørsmål opptok oss som var knyttet til FMD, eller ”Fondet” som var den betegnelsen som ble benyttet til daglig. Disse problemstillingene hadde naturlig nok også et betydelig konfliktpotensial. Prosessen endte med at Fondet ble lagt ned, miljøet ble delt, og mange av de som var knyttet til institusjonen, søkte seg andre jobber, i og utenfor forskningen. Selv begynte jeg i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og deretter i Norges forskningsråd. Noen av de oppgavene jeg har hatt i disse institusjonene, har omhandlet ulike forskningspolitiske spørsmål, blant annet om forskningsrådenes ansvar og oppgaver og om organisering og finansiering av forskningsinstitutter. Innsikt i slike spørsmål har for min del bidratt til å kaste nytt lys over FMDs virksomhet og historie, både reorganiseringen på slutten av 1980-tallet og i den forutgående tiden. Dette er bakgrunnen for den foreliggende framstillingen av FMDs historie, fra prosessen som ledet fram til etableringen i 1971, virksomheten på 1970- og 1980- tallet, fram til reorganisering og avvikling i 1989. Størstedelen av arbeidet med denne framstillingen er gjort ved siden av og i tillegg til mitt daglige arbeid i Norges forskningsråd, og framdriften har gått litt i rykk og napp. Forskningsrådet har bidratt til gjennomføringen ved at jeg i enkelte perioder har kunnet legge regulære arbeidsoppgaver til side. Uten en velvillig arbeidsgiver hadde prosjektet neppe latt seg gjennomføre. Særlig vil jeg takke internasjonal direktør Kari Fjellbirkeland Kveseth som ikke bare støttet gjennomføringen, men også har lest og kommentert et utkast, basert på sin lange erfaring, interesse for og kunnskap om forskningspolitiske spørsmål. Når dette arbeidet presenteres som en doktorgradsavhandling, skyldes det for en stor del Narve Bjørgo, NAVFs siste direktør og senere professor i historie ved Universitetet i Bergen, der han i en periode hadde ansvar for doktorgradsutdanningen. Jeg fikk gleden av å delta på noen av doktorgradsseminarene, der jeg også presenterte problemstillinger omkring FMDs historie. Rekken av seminarer tok slutt, men Narve Bjørgo opprettholdt, heldigvis, sin interesse for mitt prosjekt. Uten hans støtte og positive kommentarer, også i perioder der framdriften har vært liten, hadde denne avhandlingen ikke blitt til. Takk også til alle som har bidratt som muntlige informanter til denne framstillingen. Særlig vil jeg takke Sigmund Grønmo som var knyttet til FMD i en lang periode, den siste tiden som forskningssjef. Sigmund Grønmo oppfordret meg den gang til å skrive om FMD, og har senere bidratt ikke bare som informant, men også ved at han har stilt sine notater og dokumenter fra denne tiden til rådighet. Dette har vært et viktig supplement til andre kilder. Jeg vil også takke Eivind Stø, forsker og fungerende daglig leder i en periode da det stormet rundt FMD. Både Sigmund Grønmo og Eivind Stø var humørfylte og inspirerende ledere som jeg hadde stor glede av å arbeide sammen med. Jeg vil også takke Asta Tjølsen, tidligere ekspedisjonssjef i Handelsdepartementet, for å ha bidratt som informant, og for å ha gitt meg tilgang til departementets arkiver. Dette har vært av uvurderlig betydning for denne framstillingen. Takk også til Ole-Erik Yrvin som fulgte FMD i en årrekke fra det daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og som har bidratt med innsikt, både om FMD og om dette departementets vurderinger, posisjoner og interesser i forhold til forskningen på området. Videre vil jeg takke professor Tore Grønlie ved Universitetet i Bergen, som leste et tidlig utkast til denne framstillingen, og som ga kyndige råd for hvordan det uferdige manuskriptet kunne bearbeides til å bli en avhandling. NIFU STEP utgjør et tyngdepunkt i studier av norsk forskningspolitikk. Deler av min framstilling støtter seg til studier som er gjennomført ved denne institusjonen, der jeg også har hatt stor nytte av et rikholdig forskningsbibliotek. Mange kvelder, sene nattetimer og helger vært tilbrakt på hjemmekontoret for å få prosjektet i havn. Uten støtte og oppmuntring fra min familie hadde det ikke vært mulig å fullføre dette arbeidet. Oppegård, september 2010 Terje Emblem 2 Innholdsfortegnelse side 1 Innledning 9 1.1 Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 9 1.2 Hovedperspektiv 10 Forskning, politikk og forvaltning 10 Formål, anvendelse og brukere 12 Finansiere og utføre forskning 13 Forskningsområdet 14 1.3 Kilder og litteratur 14 Hvorfor FMD? 14 Fragmentert kildemateriale 15 Aktuell litteratur 17 1.4 Norsk forskningspolitikk og framveksten av en nasjonal institusjonsstruktur 18 Forskningssystem i tre nivåer 19 Helhet og sektor i norsk forskningspolitikk 20 Forskningsråd for grunnleggende og anvendt forskning 21 Likeartede konstruksjoner – ulik virksomhet 22 Ingen flere forskningsråd? 24 Framveksten av en instituttsektor 25 FMDs plass i landskapet 26 2 Sammensatt bakgrunn 28 2.1 Et nytt forskningsfelt 28 Samfunnsvitenskapelig, empirisk og næringsorientert 29 ”Consumer problems … have been neglected” 30 2.2 “Noe i likhet med NTNF” 31 ”Et særskilt organ, råd, e.l.” 32 2.3 Politisk aksept 34 Forskning på Stortingets dagsorden 34 Hovedkomiteen – mellom prinsipper og pragmatisme 35 ”Den lille kjøpmanns eksistens” 37 Modifiserte prinsipper 38 2.4 Mellomspill i NAVF 39 Fornyet interesse i Hovedkomiteen 39 Høyttenking i NAVFs indre gemakker 40 NAVF som forskningspolitisk aktør 43 2.5 Politisk motivert forskning 44 Forskning og næringspolitikk 44 Koordinert forskningspolitikk? 45 3 Konfliktfylt etableringsprosess 47 Fem faser – tre konfliktområder 47 3.1 Utredningskomiteens innstilling 48 Markeds- og distribusjonsforskning 49 Prioriterte temaer, brukere og interessegrupper 50 3.2 Forskningsråd eller institutt – eller begge deler? 52 3 ”Rådet for markeds- og distribusjonsforskning” 52 Koordinere, finansiere og gjennomføre forskning 54 ”Det skal under fondet ikke bygges opp noe institutt” 55 3.3 Kamp om forbrukerforskning 56 Delte oppfatninger i Arbeiderpartiet og Venstre 57 Ny regjering – ny vurdering? 58 Sverdslag om forbrukerpolitikk 59 ”De svake forbrukergruppers problemer” 61 3.4 Politisk styring og kontroll av forskning? 62 ”En foreløpig ordning” 63 Handelsdepartementet inn i styret? 64 3.5 Hovedlinjer i etableringsprosessen 65 Hvorfor så konfliktfylt? 67 Arbeiderpartiet og politisk styring 68 Et tredje framstøt for et nytt forskningsråd? 69 Mot et råd for anvendt samfunnsforskning 70 4 Fra konflikt til stabilitet 71 4.1 Utilstrekkelige bevilgninger 71 Manglende støtte i regjering og Storting 73 4.2 Flerfasettert forskningsfelt 74 Forbrukerforskning med fra starten 74 Tre programområder 75 4.3 Framveksten av et forskningsmiljø 77 Brukerdominert og topptungt styre 77 Fra enmannsdominans til kollektiv ledelse 79 Et lite og ungt miljø 80 4.4 Fond og institutt 80 ”I realiteten … et institutt” 82 ”Fondsfunksjonen … er nødvendig” 83 4.5 Status quo – i hovedsak 84 Departementsrepresentanter inn i styret 85 Bransjeforskningen over til Handelens forsknings- og utredningsinstitutt 86 Betinget suksess – og begynnende brukerkritikk 86 5 Politisk styring og voksende konflikter 89 Fra stagnasjon til vekst i budsjettene 89 5.1 Samfunnsorientert forskning 90 ”Grunnforskningens resultater vil … finne praktisk anvendelse” 90 ”Et bredt samfunnsmessig perspektiv” 91 Forbrukerforskningen – en annen agenda 93