NORGES FISKERIHØGSKOLE Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet i 2010, og ikke i 1978? Nitid studie av tingenes tilstand Ida Holsbø Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeriforvaltning FSK-3960 (60 studiepoeng) Februar 2011 1 Forord Avslutningen på denne mastergraden i fiskeri- og havbruksvitenskap, studieretning fiskeriforvaltning, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø betyr to ting for meg: Først og fremst betyr det at nesten fem år med utdanning er over. Men selv om det er slutten på studenttilværelsen, og en epoke, markerer det samtidig starten på en ny og spennende epoke. Nye utfordringer venter. Fordi jeg har bodd i Vadsø det siste året, og har skrevet masteroppgaven hjemmefra, har skriveprosessen vært en noe ensom prosess. Samtidig har det vært utrolig spennende og lærerikt. I den forbindelse er det mange som fortjener en stor takk. Jeg vil begynne med å takke min veileder, førsteamanuensis Peter Ørebech, ved Norges fiskerihøgskole. Selv om jeg ikke har bodd i Tromsø har Peter alltid stilt opp til veiledning over mail og per telefon. I tillegg har jeg vært på veiledning i Tromsø flere ganger i løpet av høsten og vinteren, og han har alltid kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg motivasjonen jeg av og til har trengt til å fortsette. En stor takk fortjener også min datter, Live, motivasjon- og inspirasjonskilden min, som har hatt en lettere småstresset mamma de siste månedene, men som likevel har vært veldig tålmodig. Vil også takke mamma som har stilt opp for meg på alle mulige slags måter, støttet mine valg, og hjulpet meg med mine beslutninger. Ellers er det mange som har bidratt til denne oppgaven. Informanter, korrekturlesere, familie, venner og medstudenter på kull-2006 – tusen takk! Ingen nevnt, ingen glemt. Vadsø, 10. februar 2011 Ida Holsbø 2 3 Sammendrag Denne oppgaven er en komparativ analyse bygget på kvalitativ metode. Data i studien bygges hovedsakelig på innsamlet kildematerialet fra Utenriksdepartementet, men også på intervju og kommentarer fra nøkkelinformanter. Oppgaven tar for seg Gråsoneavtalen av 11. januar 1978, og delelinjeavtalen mellom Norge og Russland som myndighetene ble enige om 27. april 2010. Formålet med studien er å finne ut hvordan det var mulig å komme frem til en endelig delelinje i 2010, og hvorfor det ikke var mulig på 70-tallet. Hva har endret seg på norsk og russisk side i årenes løp? Med det som utgangspunkt er forklaringsvariablene historie, juss, demografi, politikk og politisk klima, og strukturelle forklaringsvariabler (ulike samfunnsvitenskapelige teorier og politisk geografi). Disse forklaringsvariablene blir sammenlignet mellom 70-tallet, og status i 2010. I undersøkelsen av historie, som forklaringsvariabel, ble personlig kjemi mellom den norske og den sovjetiske forhandlingsdelegasjonen drøftet. Hensikten var å se om det var personlige forklaringer på at det ikke var mulig å komme frem til en endelig delelinje på 70-tallet. Juss ble forklart ved å se på dommer i andre grenselinjetvister. Det interessante var å finne ut om rettstilstanden hadde endret seg fra 70-tallet og frem til i dag, og hva som synes å være det bærende delingsprinsipp i folkeretten. Demografi, og i hvilken grad demografi som forklaringsvariabel har blitt tatt hensyn til i norsk-sovjetisk/russiske grenseforhandlinger, ble forklart blant annet gjennom tall fra Statistisk Sentralbyrå og CIA – The World Factbook. Videre var det særlig interessant å studere eventuelle endringer i det politiske klimaet. Kald krig, NATO, sikkerhet og forsvar, nordområdene, og ressurser er eksempler på elementer som spiller inn. For å kunne forklare hva som her ble tolket som strukturelle forklaringsvariabler, ble teorier som forhandlingsteori og spill-teori drøftet. Men også politikk og politisk geografi tolkes som strukturelle variabler. Mine funn viser at årsaken til at det er mulig å komme til enighet om en delelinje i Barentshavet i 2010 er av strukturell art. Altså hovedsakelig endringer i politisk klima, endringer i geopolitisk status, som særlig har styrket den norske forhandlingsposisjonen, og kontinuitet i forhandlingene. Disse endringene har virket tillitsskapende. Samtidig er Norge og Russland i dag mer likeverdige parter økonomisk, og derved også geopolitisk sett. En 4 folkerettslig løsning bygd på et kompromiss er i dag å foretrekke, ikke minst fordi trusselen om maktbruk ikke synes særlig realistisk. Nøkkelord: Havrett, Gråsoneavtalen, delelinjeavtalen, Sovjetunionen/Russland. 5 Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................... 2 Sammendrag ............................................................................................................................... 4 Figurliste ..................................................................................................................................... 8 Kapittel 1: Innledende bemerkninger og problemstilling ........................................................ 10 1.1: Metode og struktur ........................................................................................................ 13 1.2: Delelinjeprinsipper i forhold til Havrettskonvensjonen ................................................ 15 1.2.1: Midtlinjeprinsippet og ekvidistanseprinsippet ....................................................... 15 1.2.2: Sektorlinjeprinsippet .............................................................................................. 16 1.2.3: Forhandlingsprinsippet ........................................................................................... 17 1.3: Historisk bakgrunn – Gråsoneavtalen ........................................................................... 18 1.3.1: Mot 200-mils sonen ................................................................................................ 18 1.3.2: Gråsoneavtalen av 11. januar 1978 – hva og hvem regulerer den?........................ 24 Kapittel 2: Forklaringsvariabler av betydning for Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen ........... 27 2.1: Historie og personlig kjemi ........................................................................................... 32 2.1.1: Personlig kjemi i gråsoneforhandlingenes tre runder ............................................. 33 2.1.2: Fiskeriforvaltningssamarbeid – et godt bidrag til delelinjeavtalen? ...................... 40 2.1.3: Konklusjon: Var mangel på personlig kjemi eller andre personlige årsaker årsaken til at det ble vanskelig å komme frem til en endelig delelinjeavtale på 70-tallet? ........... 43 2.2: Juss ................................................................................................................................ 44 2.2.1: Dommer fra ICJ ...................................................................................................... 46 2.2.2: Voldgiftsdommer ................................................................................................... 49 2.2.3: Dikotomi – makt versus rett i Gråsoneavtalen ....................................................... 51 2.2.4: Konklusjon: Har rettstilstanden endret seg og påvirket 2010-resultatet? .............. 54 2.3: Demografi ..................................................................................................................... 55 2.3.1: Konklusjon: På hvilken måte har demografien innvirket på Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen? ............................................................................................................... 58 2.4: Politikk .......................................................................................................................... 59 2.4.1: NATOs syn på det omstridte området i Barentshavet på 1970-tallet og i 2010 – har oppbakkingen fra NATO endret seg? ............................................................................... 63 2.4.2: Politiske elementer i endring - en oppsummering .................................................. 66 2.4.3: Konklusjon: Har det politiske klimaet endret seg og påvirket 2010-resultatet? .... 67 2.5: Strukturelle forhold ....................................................................................................... 68 2.5.1: Forhandlingsteori – en innføring ............................................................................ 71 2.5.2: Internasjonale forhandlinger .................................................................................. 74 2.5.3: Forhandlingsteknikk i gråsoneforhandlingene ....................................................... 77 2.5.4: Kompromisset i Gråsoneavtalen og delelinjeavtalen ............................................. 80 6 2.5.5: Spill-teoretiske effekter under gråsoneforhandlingene .......................................... 86 2.5.6: Substansielle forklaringer ....................................................................................... 90 2.5.7: Den politiske geografiens bidrag til delelinjeavtalen ............................................. 91 2.5.8: Konklusjon: Er forklaringene på at det endelig var mulig å komme frem til en delelinjeavtale i 2010 av strukturell art? .......................................................................... 92 Kapittel 3: Oppsummerende bemerkninger ............................................................................. 95 3.1: Konklusjon: Hvordan var det mulig å komme frem til en endelig løsning i