DOCSLIB.ORG

Norge Og Internasjonal Befolkningspolitikk Ca 1945 - 1980 - Med Vekt På Familieplanlegging

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norge Og Internasjonal Befolkningspolitikk Ca 1945 - 1980 - Med Vekt På Familieplanlegging Norge og internasjonal befolkningspolitikk ca 1945 - 1980 - med vekt på familieplanlegging Av Einar Monstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Våren 2018 i Abstract High birth rates in the world's poorest countries combined with falling death rates due to improved nutrition and health resulted in a rapid increase in the population. Food production could not keep up with the increased population wich could lead to social and political unrest and threaten the West's security. As a small state, Norway could contribute to peace in the world by pursuing economic equalization, but a rapid population growth impedes increased prosperity and a sustainable development, hence population control was necessary to reduce birth rates. From the 1970s, the importance of womens participiation in development was acknowledged, and individual reproductive rights and health became the key to reducing population growth. This master thesis discusses how the challenges related to the rapid population growth were met in Norway. The first part of this thesis questions the effect of rapid population growth on the political socity in Norway. The second part focuses on how Norway met the threat as perceived and described in UN reports, conferences and action plans.The third part focuses on the practical policies that were designed to meet the population growth and implementing the chosen solutions. Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Astri Andresen, som har gitt meg inspirasjon, oppmuntring, støtte og fremfor alt faglig veiledning gjennom de siste to årene. Takk til veiledere og medstudenter i seminargruppen Individ, kultur og samfunn i Europa etter 1800 for mange nyttige innspill. © Einar Monstad Bergen 15. mai 2018 ii Forkortelser Forkortelser brukt i oppgaven EPTA Expanded Programme for Technical Assistance FAO Food and Agriculture Organization FN De forente nasjoner IPPF International Planned Parenthood Federation IUSSP International Union for the Scientific Study of Population NORAD Norwegian Agency for International Development Norwegian Agency for Development Cooperation NU Norsk Utviklingshjelp NØV Ny Økonomisk Verdensorden OECD Organisation for Economic Co-operation and Development UD Utenriksdepartementet UN United Nations UNCTAD United Nations Conference on Trade and Development UNDP United Nations Development Programme UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. UNFPA United Nations Fund for Population Activities UNFPA United Nations Population Fund UNICEF United Nations Children’s Fund UNPC UN Population Commission UNPD UN Population Division USA The United States of America USAID U.S. Agency for International Development WHO World Health Organization iii Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon...........................................................................................................................3 1.1 Innledning – historisk bakgrunn.....................................................................................3 1.2 Tema og problemstilling.................................................................................................5 1.3 Hypotese.........................................................................................................................7 1.4 Kilder..............................................................................................................................7 1.5 Metodebruk ....................................................................................................................8 1.6 Periodisering - Oppgavens oppbygging.......................................................................10 2 Forskningsstatus...................................................................................................................12 2.1 Internasjonal forskning.................................................................................................12 2.2 Norsk forskningsstatus.................................................................................................18 2.3 Konklusjon....................................................................................................................22 3 Befolkningsvekst som en trussel (1945 - 1962)...................................................................25 3.1 Problemstillingen og hypotese......................................................................................25 3.2 Historisk utvikling........................................................................................................26 3.3 Norges forhold til befolkningsspørsmålet....................................................................27 3.4 Trusselbildet..................................................................................................................30 Kommunismens ekspansjon..........................................................................................30 Befolkningsvekst som årsak til fattigdom ....................................................................31 Ressurs- og miljøspørsmålet.........................................................................................33 3.5 Løsninger......................................................................................................................33 Ville økonomisk utvikling redusere befolkningsveksten?............................................35 Ville familieplanlegging føre til økonomisk utvikling?................................................39 3.6 Norsk opinions holdning til familieplanlegging...........................................................44 3.7 Praktiske tiltak..............................................................................................................47 3.8 Konklusjon....................................................................................................................49 4 Familieplanlegging som satsingsområde (1963 - 1973).......................................................52 4.1 Problemstilling..............................................................................................................52 4.2 Kirkens syn på familieplanlegging...............................................................................54 4.3 FN aksepterer familieplanlegging................................................................................56 1 4.4 USA går inn for familieplanlegging ............................................................................58 4.5 Befolkningsveksten allment erkjent som et problem...................................................61 4.6 Utviklingen av norsk bistandspolitikk innen familieplanlegging.................................61 4.7 Skal Norge engasjere seg i familieplanlegging som prinsipp?.....................................62 4.8 Norsk Utviklingshjelps familieplanleggingsutvalg .....................................................62 4.9 Retningslinjer for norsk utviklingshjelp og familieplanlegging ..................................65 4.10 Praktiske tiltak............................................................................................................69 4.11 Menneskeretter og reproduksjon – fremvekst og kontekst.........................................71 4.12 Menneskeretter og reproduksjon – Norge..................................................................74 4.13 Norads rammeprogram for bistand til familieplanlegging.........................................76 4.14 Norads mål for norsk utviklingshjelp ........................................................................79 4.15 Stortinget samstemt om familieplanlegging i utviklingsland.....................................80 4.16 Norges samarbeid med India - Postpartum-programmet............................................81 4.17 Mye penger - volumproblemet...................................................................................84 4.18 Konklusjon..................................................................................................................85 5 Framvekst av et reproduktivt helsetilbud (1974 - 1980)......................................................89 5.1 Problemstilling..............................................................................................................90 5.2 Programmene virket ikke, hvorfor ikke?......................................................................91 5.3 FNs befolkningskonferanse Bucuresti 1974.................................................................93 5.4 Unntakstilstanden i India 1975-76 og Kinas ett-barnspolitikk 1979-1983.................101 5.5 Avvikling av programmene for befolkningskontroll..................................................103 5.6 FNs internasjonale kvinneårskonferanse i Mexico City 1975....................................104 5.7 Kvinnekonvensjonen 1979.........................................................................................106 5.8 FNs befolkningskonferanser i 1984 og 1994 .............................................................107 5.9 Konklusjon..................................................................................................................108 6 Konklusjon.........................................................................................................................110 6.1 Oppgavens bidrag til forskningen...............................................................................114 6.2 Behov for videre forskning.........................................................................................114
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • NONVIOLENCE NEWS February - April 2017 Issue 3.4 ISSN: 2202-9648
    NONVIOLENCE NEWS February - April 2017 Issue 3.4 ISSN: 2202-9648 Women of Action in Nonviolence I have nothing new to teach the world. Truth and Nonviolence are as old as the hills. All I have done is to try experiments in both on as vast a scale as I could. ‐Mahatma Gandhi February 2016 | Non-Violence News | 1 President’s Page Women and Action in Nonviolence As Mahatma Gandhi said nonviolence is tool of strong not the weak. It requires strong will, self‐restraint and endurance power. Practicing Nonviolence is bravery at its peak. Women for Gandhi were embodiment of virtues like knowledge, humility, tolerance, sacrifice and faith. Mahatma Gandhi says “Woman is the incarnation of ahimsa. Ahimsa means infinite love, which again means infinite capacity for suffering”. And “Woman is more fitted than man to make explorations and take bolder action in ahimsa (nonviolence)”. “Woman is the embodiment of sacrifice and suffering and her advent to public life should, therefore, result in purifying it, in restraining unbridled ambition and accumulation of property”. “I first learned the concepts of non‐violence in my marriage.” In Gandhi’s opinion (as is tenet of the ancient Vedic wisdom) woman is the companion of man, gifted with equal mental capacities; she has right to participate in the very minutest details in the activities of man and she has an equal right of freedom and liberty with him. She is entitled to a supreme place in her sphere of activity as man is in his. Women, Gender, and Nonviolence in Political Movements ‐ Karen Beckwith, The College of Wooster: Although the ties between women’s rights movements and nonviolence have been deep and enduring” (Costain 2000, 175), women’s movements are not the only movements to rely upon nonviolent collective action.
    [Show full text]
  • Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
    Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd.
    [Show full text]
  • Statoil-Annual-Report-1983.Pdf
    Den norske stats oljeselskap a.s Annual report and accounts 1983 - t~ .! —— ~ ~ ~ ~-: ~ - — • — •~~•-•~~ • ~-—~~----- A - - - -~t•- - - -~.. - . ~ ~:~• - . .4 • -- — StOtOil ~k~: E~ - -~--~ ~ - ..,~- ,~. .$•. •- 4~•. ~ .. 4-- Den norske stats oljeselskap a.s Contents The Board of Directors Company Assembly 3 Transfer from Chairman: Chairman: the Statoil Group to Finn Lied, Director Egil Aarvik, Editor the Norwegian society Vice-Chairman: Vice-Chairman: 4 The Statoil Group Fredrik Thoresen, Managing Director Evy Buverud Pedersen, 5 Highlights Thor Andreassen, Managing Director Trade Union Secretary 7 Report of the Board of Benedicte Berg Schilbred, Odd Bakkejord, Trade Union Secretary Directors for 1983 Managing Director Grethe Westergaard-Bjørlo, Teacher 19 Profit and loss statement for Finn T. Isaksen, Managing Director, Bodil Finsveen, Adviser 1983 to 8 June 1983 Egil Flaatin, Director 20 Balance sheet as of 31 Erling Haug, Licence Manager Johan Nordvik, Mayor December 1983 Atle A. Thunes, GBS Manager Martha S~eter, Clerk 22 Comments Bjørn Lian, Section Manager 31 Statoil’s purchase of goods Alternate members: Ama Jørgensen, Economic Coordinator and services Jan Skaar, Director Vidar Thomassen, Systems Engineer 35 Reserves in some important Gerd Schanche, Housewife Lars Bakka, Legal Counsel fields and areas Margaret B. L. Sanner, 36 Exploration and delineation Senior Secretary Alternate members wells in 1983 Hans Jacob Fevang, Planner Alv Jacob Fostervoll, County Governor 37 Survey of Statoil’s interests in Gunnar Langvik, Department
    [Show full text]
  • Fame Or Shame? Norway and the Nobel Peace Prize
    Fame or shame? Norway and the Nobel Peace Prize Fredrik S. Heffermehl If a system does not work, don’t work hard to improve it, perhaps a different system is needed. Tony Blair, British Prime Minister I’ll never tire of repeating: we need to demilitarize world affairs, international politics and political thinking. Mikhail S. Gorbachev, Russian statesman Time, April 15, 2020 Table of content Part I In search of the vision lost Behind the flamboyance lurks the flop Oslo, July 2019 Armed but defenseless The testament and its custodians - facts 2007: After 107 years, high time to check Nobel’s intention? Xx10 The mandatory background check 2020: A more proper name: The Nobel disarmament prize «... to see a miracle happen between the nations» Concluding interpretation: Who are the Nobel «champions of peace»? 20 Can the passing of time have changed Nobel’s will? Nobel’s will in Norwegian pockets? Norwegian trustees behaving as owners One hundred years of unused possibilities 27 Part II Who won, and who should have won, 1901–2019? The prize was meant for Nobel’s champions of peace A. Until 1970 - what the Nobel Archives hid B. After 1971 - the hidden popular movement 70-132 Part III With a potential to change the world? 2007: The state of affairs – or affairs of the state? Norway’s parliament – election committee of a Swedish foundation The Norwegian Nobel Committee The Nobel Committee - shielded by national consensus Untidy management of entrusted funds The Norwegian Nobel Institute – the committee’s secretariat Defending Nobel – with the law
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 84 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 84 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- nå, har v a l g k o m i t e e n mottatt forslag på kandida- mer og varamedlemmer til Nobelkomiteen ter fra de aktuelle partigruppene. Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i regelver- BAKGRUNN ket for valg til Nobelkomiteen ikke formelt er noe til Til Nobelkomiteen velges 5 medlemmer. Funk- hinder for å velge stortingsrepresentanter som med- sjonstiden er 6 år. Valg foregår hvert tredje år, og da lemmer av komiteen. Et forslag om dette fra repre- velges henholdsvis 2 og 3 medlemmer. Hvert tredje sentanten Berit Ås ble nedstemt i Stortinget 31. mai år velges dessuten 3 varamedlemmer. 1974 i forbindelse med suppleringsvalg av medlem- Komiteen velger selv for hvert kalenderår leder mer til Nobelkomiteen. Et tilsvarende forslag ble og nestleder. 19. desember 1978 fremmet i Stortinget av Hanna Følgende medlemmer og varamedlemmer har Kvanmo. Forslaget ble oversendt Stortingets presi- funksjonstid fram til 31. desember 2008: dentskap uten realitetsvotering, men senere ikke fulgt opp. Det har likevel vært en alminnelig oppfatning at Medlemmer: stortingsrepresentanter ikke bør velges til komiteen, men at dette likevel ikke kan være til hinder for at Kaci Kullmann Five, Bærum. Berge Furre, Oslo. representanter som ikke tar gjenvalg må kunne inn- Ole Danbolt Mjøs, Tromsø. velges til komiteen i siste sesjon av stortingsperio- den, og at det ikke kan anføres sterke reelle hensyn Varamedlemmer: mot dette. Det vises i denne sammenheng til valget av Sverre Lodgaard, Oslo.
    [Show full text]
  • Media – En Selvstendig Politisk Aktør?
    Media – en selvstendig politisk aktør? En analyse av tre avisers dekning av to valgkamper. Av Sigmund Haugedal Hovedoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Våren 2004 2 2 3 Forord En lang og lærerik prosess er avsluttet. Arbeidet har vært både krevende og utfordrende, men samtidig morsomt og interessant. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Bernt Aardal, som med sine kommentarer og faglige oppfølging har hjulpet meg med å stake ut kursen underveis. Likeledes vil jeg takke Rune Karlsen for gode faglige innspill og suverent overblikk, særlig mot slutten av oppgaven. Korrekturleserne Cathrine Brekka og Børge Romsloe fortjener også en stor takk som med sine oppmerksomme øyne og røde penn har hjulpet til med å pynte på fremtoningen av dette produktet. Sist, men ikke minst, takk til min samboer Tonje Magnussen Kolsrud for å ha vist tålmodighet, og for å ha støttet meg gjennom hele hovedoppgaveprosessen. På tross av at mange personer har hjulpet meg i arbeidet med denne hovedoppgaven, er sluttresultatet, med de eventuelle mangler og feil det måtte inneholde, ene og alene mitt ansvar. Sigmund Haugedal Oslo, 11. mars 2004 3 4 1. KAPITTEL: INTRODUKSJON ............................................................................................................. 6 1.1 INNLEDNING OG PRESENTASJON AV TEMA .............................................................................................. 6 1.2 BETRAKTNINGER RUNDT FORHOLDET POLITIKK OG MEDIA....................................................................
    [Show full text]
  • Stort Sprang, Små Steg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Stort sprang, små steg Kåre Willochs og Høyres endrede syn på Israel-Palestina-konflikten 1965-1990 Tarjei Solberg Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II © Tarjei Solberg 2013 Stort sprang, små steg Kåre Willochs og Høyres endrede syn på Israel-Palestina-konflikten 1965-1990 Tarjei Solberg http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en lærerik, men samtidig strevsom prosess, og jeg hadde ikke maktet å stå løpet ut uten hjelp fra en rekke personer. I det faglige støtteapparatet må min veileder, professor Even Lange, først og fremst takkes. Han har gitt meg spennende spor å følge og alltid vært imøtekommende og tilgjengelig når jeg har hatt spørsmål eller behov for veiledning. Even har også vist stor forståelse når ting ikke har gått som det burde, og skapt en meget positiv atmosfære rundt arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil også takke Hallvard Notaker for utlån av Høyres håndbok , innsyn i manuskriptet til hans bok Høyres historie: opprør og moderasjon , samt informasjon til relevante kontaktpersoner og konstruktive samtaler i oppgavens innledende fase. Personalet ved Riksarkivet, UDs arkiv og Stortingsarkivet fortjener også en stor takk for bistand med arkivarbeidet. Det samme gjør Theo Koritizinsky og Sveinung Lunde, som i forbindelse med våre intervjuer, overleverte svært relevant kildemateriale. Helle Mari Berg må også takkes for sitt grundige korrekturarbeid i oppgavens sluttfase, og Andreas Bagås Lien for sin tekniske bistand.
    [Show full text]
  • Irwin Abrams—Historian and Champion of the Nobel Peace Prize by Peter Van Den Dungen
    30 PEACE & CHANGE / January 2005 Irwin Abrams—Historian and Champion of the Nobel Peace Prize by Peter van den Dungen Although the subject of much interest and admiration around the world, scholarly interest in the Nobel Peace Prize, as well as exploration of its potential as an instrument of peace education, has been limited. Irwin Abrams’s many publications in the field, especially during the past quarter century, has made him both the prime scholar-historian of the prize, and its leading publicist and popularizer. His writings on the subject comprise three related but distinct aspects: documentation, education and outreach, and interpretation and evaluation. While the history of pacifism and of the peace idea is a long one, that of the organized peace movement is confined to the last two centuries. The history of the Nobel Peace Prize is even shorter; the Norwegian Nobel Committee was established and the Prize instituted in the closing years of the nineteenth century, the first award being made in 1901. Many of the early laureates of the prize were prominent members of the international peace movement of the time, with strong connections to some of its leading organizations, especially the International Peace Bureau (IPB) and the Inter-Parliamenary Union (IPU). The creation of the prize itself cannot be separated from the general peace movement milieu—its organizations and leaders, as well as their campaigns and ideas—out of which it was born during the last decade of the nineteenth century. Alfred Nobel urged Bertha von Suttner to inform him of the work in which she and her fellow peace campaigners were engaged and to convince him of its effectiveness.
    [Show full text]
  • Beretning 1961-1962
    '73t!2l!inin(J 1961-1962 DET NORSKE ARBEIDERPARTI \ DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1961-1962 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET AKTIETRYKKERIET - OSLO 1963 Innhold. Side lnnledning . 7 Landsmøtet 1961 . 11 Sentralstyret . 12 Sentralstyrets faste utvalg . 12 Landsstyret . 14 Landsstyrets møter . 15 Partikontoret . 17 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 17 Årsmøter i distriktsorganisasjonene . 19 75-årsjubileet . 20 Fonds og stipend . 22 Arbeiderpartiets støttefond . 22 Oscar Torps minnefond . 23 Conrad Mohrs legat og Chr. Holtermann Knudsens stipend . 23 Minnesmerke over Olav Oksvik . 23 Jubileumsfondet . 23 Utvalg og komiteer . 23 Debattorgan . 23 Finansiering av trygdene . 23 Valgloven . 24 Prisutvalg . 24 Komite for Sør-Afrika . 24 Industriutvalg . 24 Forhandlingsutvalg med sekretærene . 24 Skoleutvalg . 25 Radioprogram - kommunevalget . 25 Politisk program til valgkampen . 25 Grunnsyn og retningslinjer . 25 Oslo/Akershus-komiteen . 25 Politisk program . 26 Internasjonalt samarbeid . 27 Den sosialistiske internasjonale . 27 Fellesmarkedet . 27 Internasjonale kurs . 28 Internasjonalens Afrika-delegasjon . 28 Tyskland . 28 Storbritannia . 28 Nederland . 28 3 Side Danmark .................. ... ..... ....... ...... ..................... 28 Frankrike . 28 Det polske partiet . 28 Italia . 29 Internasjonalens byrå- og rådsmøte i juni 1962 . 29 Nordisk samarbeid . 29 Fellesmarkedet . .. 30 Organisasjonsarbeidet . 33 Vervekampanje . 33 Organisasjonskomite . 33 Håndbok ...... .... ... ...... ... .............................. .......
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]