DOCSLIB.ORG

Selvstendighetens Æresfølelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language. This thesis will utilize both the political and the cultural dimension of opinion to analyse the Norwegian opinion in four major events in direct connection to Nordic co-operation in the post war area up to 1972: the formation of the Nordic Council in 1952, where Norway was the only country with a sizeable opposition; the negotiations for a Nordic common market/customs union from 1947-1954; and the Helsinki Treaty. I will also analyse whether the Nordic co-operation had any effect on the three Norwegian discussions related to EFTA-, EEC, and EC-membership within the same period. I argue that the understanding of Norway as the sceptical actor in the face of willing neighbouring countries in Norden, is somewhat oversimplified and exaggerated. After years of positive results of co-operation in the Nordic region, changes in both historical and war- time perceptions, as well as the developments of an ever more consolidating European integration project, the “Nordic-opinion” in Norway changed drastically in the 60s and 70s. English title: Sense of independence: An analysis of Norwegian opinions towards the Nordic community and Nordic co-operation in the post-war period. IV V Forord Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Svein Ivar Angell. Tusen takk for god oppfølging, tålmodighet og støtte gjennom hele masterløpet. Jeg vil også rette en takk til Amund Ove Børdahl for god hjelp og oppfølging. Jeg vil også rekke en takk til famille og venner, samt alle på lesesalen og seminaret. Til slutt vil jeg takke min kjæreste Anne. Tusen takk for uvurderlig støtte gjennom mange år og tusen takk for alle gangene du leste gjennom oppgaven. VI Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon ....................................................................................................................... 1 1.1 Tema ............................................................................................................................ 1 1.2 Problemstilling og avgrensning ................................................................................... 2 1.3 Tidligere forskning ...................................................................................................... 3 1.3.1 Norsk utenrikspolitisk historie ............................................................................. 3 1.3.2 Norge og det nordiske samarbeidet i forskningslitteraturen ................................ 4 1.3.3 Det nordiske samarbeidet i forskningslitteraturen ............................................... 7 1.4 Kilder og metode ......................................................................................................... 8 1.5 Historisk bakgrunn .................................................................................................... 10 1.5.1 Det nordiske interparlamentariske forbund og Foreningen Norden................... 10 1.5.2 Krigsårene .......................................................................................................... 13 1.6 Disposisjon ................................................................................................................ 15 2 Grobunn ............................................................................................................................ 18 2.1 Nordisk parlamentarisk samarbeid i et splittet Norden ............................................. 19 2.1.1 Et samlet Norden? .............................................................................................. 19 2.1.2 Fra idé til forslag ................................................................................................ 21 2.2 Forslaget om Nordisk Råd blir behandlet i Stortinget ............................................... 23 2.2.1 Flertallet for ........................................................................................................ 23 2.2.2 Mindretallet mot ................................................................................................. 24 2.3 Stortingsdebatten ....................................................................................................... 25 2.3.1 «Interparlamentarisk Skandinavisme» ............................................................... 26 2.3.2 Konstitusjonelle betenkeligheter ........................................................................ 26 2.3.3 Et utvidet interparlamentarisk forbund .............................................................. 28 2.3.4 Historiske betenkeligheter .................................................................................. 29 2.3.5 En naturlig historisk utvikling ............................................................................ 31 VII 2.3.6 Et offisielt parlamentarisk samarbeidsorgan ...................................................... 33 2.3.7 Et samarbeid mellom ‘broderfolkene’ ................................................................ 34 2.3.8 Utfallet ................................................................................................................ 34 2.4 Historiske forestillinger og dagsaktuelle problemer .................................................. 35 2.4.1 Historiske sår ...................................................................................................... 35 2.4.2 Hambro og ‘anstaltsmakeriet’ ............................................................................ 36 2.5 Delkonklusjon ............................................................................................................ 37 3 Nordisk fellesmarked ....................................................................................................... 39 3.1 Nordisk Samhold mot utenlandsk press .................................................................... 40 3.1.1 Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteens møte ................................... 41 3.1.2 Fellesutvalget ..................................................................................................... 42 3.1.3 Norsk tilbakeholdenhet på økonomisk samarbeid i Norden .............................. 43 3.1.4 Regjeringens Norden-politikk og opposisjonens svar ........................................ 44 3.1.5 Krafteksportspørsmålet ...................................................................................... 46 3.1.6 Norsk-svenske samtaler ...................................................................................... 47 3.2 Norske borgerlige mot et samlet Nordisk Råd .......................................................... 48 3.2.1 En samlet norsk borgerlig opposisjon ................................................................ 49 3.2.2 Nordiske drømmer og norske «mareritt» ........................................................... 51 3.2.3 Den norske regjeringens posisjon ...................................................................... 52 3.2.4 Henstillingen fra Nordisk Råd og reaksjonen fra norsk presse .......................... 53 3.3 Stortingsdebatten ....................................................................................................... 54 3.3.1 Tre fraksjoner ..................................................................................................... 54 3.3.2 Positive sider ved unionstidene .......................................................................... 55 3.3.3 Skepsis mot formen for Nordisk samarbeid ....................................................... 57 3.3.4 De negative sidene ved et fellesmarked ............................................................. 58 3.3.5 Kritikk mot Svensk kraftsamarbeid .................................................................... 58 3.3.6 «Nordisk OEEC» ...............................................................................................
Recommended publications
  • Den Skjulte Makten

    Den Skjulte Makten

    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Den skjulte makten Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk Av Haakon Flemmen Masteroppgave i idéhistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 ii Sammendrag Filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) var i flere tiår en markant skikkelse i norsk offentlighet. Han var kjent for sine oppsiktsvekkende teorier, omstridte bøker og hissige polemikker. Gjennom mellom- og etterkrigstiden satte han sitt preg på flere viktige samfunnsdebatter, og han regnes i dag som en tidlig representant for feministisk filosofi. Likevel er Nissens store og uvanlige forfatterskap blitt stående uutforsket og upåaktet av historikere. Med denne oppgaven kastes det for første gang lys over denne originale og kontroversielle figuren i norsk idéhistorie. Denne oppgaven viser at Ingjald Nissen var en sentral aktør i flere av sin tids mest intense offentlige ordskifter – om Freuds psykoanalyse, nazismens natur, de kontroversielle Kinsey-rapportene, mannssamfunnet og den «usedelige» litteraturen. Hans teorier om skjult og psykologisk manipulasjon har dessuten satt varige spor. Det var Ingjald Nissen som etablerte begrepet hersketeknikk som en del av den norske offentlighetens vokabular. Et mål med oppgaven er å forklare hvordan Nissen i slutten av tjueårene kunne tilhøre et verdikonservativt miljø, for senere å bli en utpreget radikal stemme i samfunnsdebatten. Jeg argumenterer for at denne radikaliseringen ble drevet frem både av Nissens teoretiske utvikling, hans rolle som samfunnsdebattant og hans forhold til ulike miljøer. Oppgavens første kapittel tar for seg en tidlig fase av Nissens forfatterskap, da han tilhørte den konservative kretsen rundt nyhumanisten A.H.
  • Danish Cold War Historiography

    Danish Cold War Historiography

    SURVEY ARTICLE Danish Cold War Historiography ✣ Rasmus Mariager This article reviews the scholarly debate that has developed since the 1970s on Denmark and the Cold War. Over the past three decades, Danish Cold War historiography has reached a volume and standard that merits international attention. Until the 1970s, almost no archive-based research had been con- ducted on Denmark and the Cold War. Beginning in the late 1970s, however, historians and political scientists began to assess Danish Cold War history. By the time an encyclopedia on Denmark and the Cold War was published in 2011, it included some 400 entries written by 70 researchers, the majority of them established scholars.1 The expanding body of literature has shown that Danish Cold War pol- icy possessed characteristics that were generally applicable, particularly with regard to alliance policy. As a small frontline state that shared naval borders with East Germany and Poland, Denmark found itself in a difficult situation in relation to the North Atlantic Treaty Organization (NATO) as well as the Soviet Union. With regard to NATO, Danish policymakers balanced policies of integration and screening. The Danish government had to assure the Soviet Union of Denmark’s and NATO’s peaceful intentions even as Denmark and NATO concurrently rearmed. The balancing act was not easily managed. A review of Danish Cold War historiography also has relevance for con- temporary developments within Danish politics and research. Over the past quarter century, Danish Cold War history has been remarkably politicized.2 The end of the Cold War has seen the successive publication of reports and white books on Danish Cold War history commissioned by the Dan- ish government.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • ABSTRACT Title of Dissertation: the SOUND of SILENCE

    ABSTRACT Title of Dissertation: the SOUND of SILENCE

    ABSTRACT Title of Dissertation: THE SOUND OF SILENCE: POWER, SECRECY, AND INTERNATIONAL AUDIENCES IN U.S. OVERSEAS MILITARY BASING NEGOTIATIONS Jonathan N. Brown, Doctor of Philosophy, 2012 Dissertation directed by: Professor Paul Huth Department of Government and Politics This dissertation poses two basic questions: (1) Under what conditions are leaders more or less likely to publicly acknowledge cooperative security negotiations or to pursue talks secretly? (2) What impact does this decision have on leaders’ subsequent bargaining behavior and their overall prospects of achieving cooperation? To answer these questions, I develop a realist-inspired theoretical framework that advances two main arguments about leaders’ management of national security information. First, international audiences – namely, third-party states – rather than domestic audiences often constitute the principal targets of official secrecy and public acknowledgement. Second, leaders’ control of information is shaped primarily by the international strategic context and the scope of their states’ national security interests rather than domestic political incentives and institutions. My central claim and finding is that states’ power positions in the international system fundamentally influence not only the way that leaders control information during cooperative security negotiations but also the impact that information management has on leaders’ subsequent willingness to make concessions during talks and their likelihood of reaching an agreement. I evaluate these arguments
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi

    Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi

    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
  • Det Offentlige Danmark 2018 © Digitaliseringsstyrelsen, 2018

    Det Offentlige Danmark 2018 © Digitaliseringsstyrelsen, 2018

    Det offentlige Danmark 2018 © Digitaliseringsstyrelsen, 2018 Udgiver: Finansministeriet Redaktion: Digitaliseringsstyrelsen Opsætning og layout: Rosendahls a/s ISBN 978-87-93073-23-4 ISSN 2446-4589 Det offentlige Danmark 2018 Oversigt over indretningen af den offentlige sektor Om publikationen Den første statshåndbog i Danmark udkom på tysk i Oversigt over de enkelte regeringer siden 1848 1734. Fra 1801 udkom en dansk udgave med vekslende Frem til seneste grundlovsændring i 1953 er udelukkende udgivere. Fra 1918 til 1926 blev den udgivet af Kabinets- regeringscheferne nævnt. Fra 1953 er alle ministre nævnt sekretariatet og Indenrigsministeriet og derefter af Kabi- med partibetegnelser. netssekretariatet og Statsministeriet. Udgivelsen Hof & Stat udkom sidste gang i 2013 i fuld version. Det er siden besluttet, at der etableres en oversigt over indretningen Person- og realregister af den offentlige sektor ved nærværende publikation, Der er ikke udarbejdet et person- og realregister til som udkom første gang i 2017. Det offentlige Danmark denne publikation. Ønsker man at fremfnde en bestem indeholder således en opgørelse over centrale instituti- person eller institution, henvises der til søgefunktionen oner i den offentlige sektor i Danmark, samt hvem der (Ctrl + f). leder disse. Hofdelen af den tidligere Hof- og Statskalen- der varetages af Kabinetssekretariatet, som stiller infor- mationer om Kongehuset til rådighed på Kongehusets Redaktionen hjemmeside. Indholdet til publikationen er indsamlet i første halvår 2018. Myndighederne er blevet
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb

    0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb

    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
  • Nordeuropaforum | Artikel | Hans Otto Frøland

    Nordeuropaforum | Artikel | Hans Otto Frøland

    NORDEUROPAforum | Artikel | Hans Otto Frøland NORDEUROPAforum Misstrauische Freundschaft Zeitschrift für Politik, Wirtschaft und Kultur ISSN 1863639X Die Haltung norwegischer Außenpolitiker 1/2001 gegenüber der Bundesrepublik Deutschland 11. Jahrgang (4. der N.F.) Seiten 27-49 zwischen 1947 und 1967. Hans Otto Frøland Textanfang Summary Summary Interpretationsrahmen: als kol Memories of the German occupation lingered on in Norway and put quite Am Anfang war das Misstrauen Im Vorfeld des verteidigungspo a strain on the process of normalizing relations between the two Ab 1955: Das kontrollierte Mis countries. Historians have thoroughly examined the impact of this burden Schlussfolgerung: Misstrauisch on the Norwegian policy on Germany A timeline for the normalization Fußnoten process has also recently been published. The Federal Republic of Germany moved up to become one of the most important trade partners zur Startseite for the Norwegians between 1958 und 1961. Both countries became defence allies in May 1955 under the auspices of NATO. This offered the German armed forces, but the Norwegians refusal to cooperate strained the political relations. A breakthrough on the path to normalization did not occur until the spring of 1967. This paper is concerned with the investigation of the question of how the persons responsible for foreign affairs handled their own distrust in a situation of dependency between nations. Since concepts by necessity are constructed in a verbal situation, the analysis of verbal declaration has been used as method for discussing feelings and views that manifest themselves as collective concepts. Hans Otto Frøland lehrt europäische Zeitgeschichte an der Norwegischen Technisch-Naturwissenschaftlichen Universität in Trondheim und forscht zur Zeit zum Thema „Norwegen und die europäische Integration“.
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I

    Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................