Lastes for Upresisheter Og Mangel På Kunnskap Som Avslører Seg I Oppgaven
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Arnhild Skre I DAG MÅ INGEN SITTE HJEMME Presse og partilojalitet 1957 - 1973 , Arnhild Skre "I dag må ingen sitte hjemme" En undersøkelse av tre Oslo-avisers partilojalitet foran stortingsvalgene 1957 - 1973 Presseminner Redaksjon forPressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) 0 Forfatterne 2004 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-00-4 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks l 093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www.pressehistorisk.no Forord "Om formiddagen den 20. ble jeg i tur og orden oppsøkt av to av mine bekjente fra Stortingets presselosje. De kunne fortelle at Tønseth-kommisjonen hadde levert sin innsti1'1ing til kommunalminister Skogly den 13. juni. Sent den 19. juni hadde avisene fått sendt stensilerte eksemplarer fra departementet, men med sperrefrist den 21. Altså akkurat den dagen da Stortinget skulle innstille sin virksomhet for tre måneder fremover." (Lyng 1973: 135) Sommeren 1993 ble jeg fanget inn av dette avsnittet i boken "Vaktskifte", andre del av tidligere Høyre-leder John Lyngs memoarer. 30 år var gått siden Kings Bay-krisen. Dette ville vi markere med en sak i avisen :Qag og Tid der jeg var redaktør. Resultatet ble artikkelen "Den heite avissommaren 1963" der temaet var he ndelsenes betydning for norsk politisk journalistikk (Skre 1993). Arbeidet med saken sådde det første frøet til denne hovedoppgaven. De to som informerte Lyng om det politiske sprengstoffet i Tønseth 1 kommisjonens innstilling var trolig Thor Knudsen og Kjell Hansen • Begge arbeidet ved Høyres Pressekontor. Andre opposisjonspolitikere må på lignende vis ha blitt informert av "sine" journalister, og disse "lekkasjene" 20. juni fikk høyst sannsynlig betydning for Kings Bay-sakens videre forløp. Stortinget ble nemlig ikke oppløst 21. juni 1963. Dermed kunne innstillingen behandles så snart stortingskomiteene var ferdige med sitt arbeid. Saken måtte ikke vente til opphisselsen hadde lagt seg langt utpå høsten (Lyng 1973:139). Temperaturen var svært høy da Stortinget begynte debatten 20. august. Den resulterte i at Arbeiderpartiets 25-årige "regjeringsmonopol" ble brutt. Norge fikk sin første borgerlige regjering i etterkrigstiden, om enn bare for noen uker. Hvordan kunne Lyng-sitatet vekke så sterk interesse hos et pressemenneske i 1993? For det første fordi pressefolkenes informasjontil opposisjonspolitikerne må ha fått betydning for sakens forløp. Disse setningene ga også et sjeldent innblikk i en annen pressehverdag, i partipressen tenkemåte og dens klima. Pressefolkenehadde fått en stor nyhet i fanget - med sperrefrist. Denne sperrefristen må ha blitt respektert i avisene, men ikke overforpartifellene på Stortinget. Den politiske lojaliteten ser ut til å ha styrt over den journalistiske. Viktig ble det også at flere pressefolksom deltok i dekningen av Kings Bay-saken sommeren 1963, 30 år senere vurderte den som avgjørende for viktige- endringer i norsk politisk journalistikk. Fra å være passive referenter av begivenheter, mente flere at de politiske journalistene denne sommeren for første gang begynte å foretaegne kritiske vurderinger og aktivt å grave fram stoff. Ideen om at avisenes partilojalitet kunne gi stofftil en hovedoppgave ble første gang luftet vinteren 1994 i samtale med professor Hans Fredrik Dahl ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK.), Universitetet i Oslo (UiO). Fra hans kontor gikk veien til mikrofilmapparatene i gamle UB på Solli Plass. Jeg liker mikrofilm av aviser bedre enn klipparkiv fordi de i tillegg til teksten i enkeltsaker, gir et bilde av hvordan sakene ble prioritert og hvordan avisen ble komponert og redigert. Flere år og mange økter foran ulike mikrofilmlesere har gått fra den samtalen og til den foreliggende oppgaven. Emnet har hele tiden vært utviklingen i pressens 1 Samtale med Thor Knudsen på telefon3.8.1993. 3 --- partilojalitet i etterkrigstiden, men hvordan skulle saken undersøkes? Lederjobb i Aftenpostens Kulturreportasjeredaksjon satte fra vinteren 1995 en stopper for studiene før jeg i 2000 igjen ble skrivende journalist, fikk tilbake fritiden og kunne gjenoppta lesingen. Gjennom et hovedfagskurs og en semesteroppgave ved Journalistutdanningen ved Høyskolen i Oslo (HiO) høsten 200 l (Skre 200 l) fikk hovedoppgavens design en form som virket både fruktbar og overkommelig. De siste årene ble de teoretiske· rammene utviklet med inspirasjon fra forelesninger i litteraturvitenskap, hospitering ved det nye retorikk.studiet, samt hovedfagskurs ved IMK og Historisk institutt, alt ved UiO. Våren 2003 har permisjon med støtte fra Pressens Studiepermisjonsordning muliggjortdet som skulle til for å fullføre. Den som først og fremst fortjenertakk fortålmodighet og gode råd under denne oppgavens lange fødsel er veileder Hans Fredrik Dahl som og�å har inspirert gjennom sin produksjon innen teori,. metode og sine mediehistoriske arbeider. Takk også til professor Svennik Høyer ved IMK for råd og entusiastisk oppildning til å underlegge hans postulater en kritisk undersøkelse. Til professor Rune Ottosen ved HiO for hjelp i oppgavedesignets tidlige fase. Til professor Øyvind Andersen ved retorikk.studietved UiO for forsøk på å lære meg retorikkteori og til professor Knut Reidar ved Institutt for s_tatsvitenskap ved UiO for tips om litteratur på partiutvikling. Ingen av professorene kan imidlertid lastes for upresisheter og mangel på kunnskap som avslører seg i oppgaven. Takk til pressefolkene med fartstid fra oppgavens periode for at de delte sine erfaringer og vurderinger med meg, av dem en særlig takk til Andreas Norland og Arve Solstad. Takknemlige tanker går også til Reidar Hirsti som med mild tålmodighet svarte på mine mange spørsmål en høstdag i 1994, og til Herbjørn Sørebø som generøst ga respons fra arbeidets begynnelse og nesten helt til slutt. Han er sakna. Takk også til Dokumentasjonssenteret i Aftenposten, Dagbladets arkiv, Vivi Aaslund som passer Arbeiderbladets gamle arkiver i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, til Kjetil Kjenseth som hjalp meg å finne fram i Venstres arkiver, til Ski bibliotek, Deichmanske bibliotek og til de utrolig serviceinnstilte bibliotekarene i det vakre nye Universitetsbiblioteket på Blindern.Det er en frydbare å være der! Takk også til sjefene mine i Aftenposten for støtte. Til Liv Ødegård, Britt Schuman, Idar Karevold, Guri Hjeltnes, Ingun Bruskeland Amundsen, Faith Guss og andre kolleger og venner for spark bak og annen inspirasjon. Rådet for anvendt medieforskning og Pressens studiepermisjonsordning skal ha stor takk for stipender. Siden jeg ikke vinner i Lotto, ville dette arbeidet neppe blitt noe av uten dem. Sist og aller mest: En stor takk til Ålf, Johan og Therese for et godt , fredeligog morsomt familieliv. Og en ekstra varm en til Nils for kompetent respons, stor hensynsfullhet,kreativ oppmuntring og mye oppbyggelig hygge. I løpet av arbeidet med oppgaven ble jeg ansatt i en av de tre avisene jeg hadde valgt å hente materiale fra. Mellom 1968 og 197 l var jeg aktivt medlem i Unge Venstre. Jeg har unnlatt å intervjue noen av de mulige kildene som er kolleger i dag eller var samarbeidspartnere da. Slik, og på andre måter, har jeg forsøkt å balansere mellom fordelene ved å ha kjennskap til et emne og den skjevheten som lett følger hvis en kjenner noe mer enn noe annet. Andre må vurdere om balanseakten har vært vellykket. ArnhildSkre Ytre Enebakk 24.4.2003 4 "/ have /ong been interested in what goes on between the time an historian says to himself: "We/1, I guess I understand this matter about as we/1 as I ever wi/1, so I might as we/1 start writing, " and the time he lays down his pen rueful/y beside a stacfc of scrawledpages and says: "We/1, it's a damned bad job, bul it 's about as good as I can do, so thai 's thai. " Den amerikanskehistorikeren J. H. Hexter i artikkelen "The Rhetoric of History" (Hexter 1998:59) 5 ARNHILD SKRE "I DAG MÅ INGEN SITTE HJEMME" FORORD ...................................................................................................................................................................... 3 I. INNLEDNING ............................................•..••.........•................................................••.•..•........••.....•.....•..•..........7 /. /. Problemstilling og avgrensninger ............................................................ : ................................................... 7 1.2. litteratur om "avpartifiseringen·· ................................................ .............................................................. I I 1.3. Utgangshypotese.......................................... ............................................................................................... I3 1.4. Teori, metode og kildeutvalg ...................................................................................................................... 14 1.5. Disposisjon .................................................................................................................................................. 19 2. HISTORISK BAKTEPPE.................................................. ......................................................................................... 21 2. /. Hovedlinjer i perioden /957-1973 ............................................................................................................