1. Forslag Fra Storti

1. Forslag Fra Storti

2001 5. april – Forslag fra repr. Lyngstad, Lønning, Evje, Tingelstad 2559 og Dørum vedr. godkjenning av Oasen barneskole Møte torsdag den 5. april kl. 10 Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Vest- Agder fylke, Sigmund Kroslid, har tatt sete. President: Gunnar Breimo Representanten Odd Holten vil framsette et privat for- slag. Dagsorden (nr. 73): 1. Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, Odd Holten (KrF): På vegne av representanten Ivar Inge Lønning, Ursula Evje, Marit Tingelstad og Odd Østberg og meg selv vil jeg framsette et forslag om at Einar Dørum om godkjenning av Oasen barneskole arbeidsmarkedstiltak «Varig skjermet sysselsetting» skal ved en eventuell ny søknad etter privatskoleloven § 3 a organiseres som aksjeselskap og motta driftstilskudd fra (Dokument nr. 8:75 (2000-2001)) både stat og kommune. 2. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Presidenten: Representanten Terje Johansen vil fram- Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Kenneth sette et privat forslag. Svendsen om å redusere skjemaveldet i norsk forvalt- ning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd Terje Johansen (V): På vegne av stortingsrepresen- personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som tant Leif Helge Kongshaug og meg selv vil jeg legge skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal fram forslag om samkjøring av ressurser til styrking av foretas utredning av nye skjemas økonomiske konse- norsk matvaresikkerhet og utvikling av norske konkur- kvenser for næringslivet ransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet. (Innst. S. nr. 165 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:87 (1999-2000)) Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- 3. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- mentsmessig måte. komiteen om forholdet mellom embetsverket, departe- mentenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører (Innst. S. nr. 175 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 11 Sak nr. 1 (2000-2001)) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, 4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Inge Lønning, Ursula Evje, Marit Tingelstad og Odd Einar vedrørende Aetat – påstander om mulig triksing med Dørum om godkjenning av Oasen barneskole ved en jobbtall i arbeidsformidlingen eventuell ny søknad etter privatskoleloven § 3 a (Innst. S. nr. 176 (2000-2001)) (Dokument nr. 8:75 (2000-2001)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om Moxy Trucks AS – egenkapitaltilførsel Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og (Innst. S. nr. 192 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 46 forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten (2000-2001)) blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir 6. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på fordelt slik på gruppene: vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Arbeiderpartiet 20 minutter, Kristelig Folkeparti 10 mi- Terje Knudsen oversendt fra Odelstingets møte nutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, 30. mars 2001 (Jf. Innst. O. nr. 61): Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi- «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uav- nutter, Venstre 5 minutter og representanten Steinar hengig undersøkelse av bopliktens faktiske betyd- Bastesen 5 minutter. ning for bosettingen og annen aktivitet og utvikling i Videre vil presidenten foreslå at det ikke blitt gitt distriktene.» høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som 7. Innstilling frå sosialkomiteen om handtering av abor- måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, terte foster får en taletid på inntil 3 minutter. (Innst. S. nr. 195 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 19 – Det anses vedtatt. (2000-2001)) 8. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentant Olav Gunnar Ballo om en offentlig Ranveig Frøiland (A) (leiar for komiteen): Arbeidar- tannhelsereform partiet vil ha ein god skule med rom for alle, uavhengig (Innst. S. nr. 196 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:60 av sosial bakgrunn, religionstilknyting, evner og verdi- (1999-2000)) grunnlag. Skulen er ein møteplass for mangfaldet, og den 9. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- skal gje alle likeverdige moglegheiter. Skulen skal òg re- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I. Alv- presentera ei felles plattform for barn og unge. heim og Harald T. Nesvik om en trygdefinansierings- Forslaget vi handsamar i dag, dreiar seg om Oasen ordning for pasienter som lider av raskt fremskriden- barneskule, som har eit undervisningsopplegg som er fel- de eller alvorlig periodontitt les for mange skular, ACE-pedagogikken. Eksempel frå (Innst. S. nr. 194 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:66 læreheftet i samfunnsfag, som eg tek sterk avstand frå, (1999-2000)) og som er direkte støytande, er omtalte i ein del av avise- 10. Referat ne i dag, spesielt i Verdens Gang: Kvinna skal vera man- 2560 5. april – Forslag fra repr. Lyngstad, Lønning, Evje, Tingelstad 2001 og Dørum vedr. godkjenning av Oasen barneskole nen underdanig både i heimen og på jobb. – Det er hel- muslimske skular, og han grunngav dette med foreldre- digvis forelda politikk. retten. I Arbeidarpartiet aksepterte vi at statsråden hadde Debatten i dag handlar òg om korleis vi ønskjer at rett til å utvisa skjønn, og vi gjorde ingenting med det, Skule-Noreg skal sjå ut, og det handlar om kvaliteten i trass i at vi visste at vi hadde fleirtal i salen saman med skulen. For meg er faktisk barna det viktigaste. Eg tvilar Framstegspartiet. Det er sagt i loven at ein skal utvisa heller ikkje på at det er målet for dei andre partia òg. skjønn, og det er det òg viktig at kvar regjering kan få Kristeleg Folkeparti, og då spesielt Bondevik, har gjera. skulda Arbeidarpartiet for manglande toleranse i synet på Det er enkelte av forslagsstillarane som har sagt at pri- privatskular. Dette er eit bomskot og viser at han ikkje vate skular er det viktigaste i forhold til foreldra sin rett følgjer med i timen. Arbeidarpartiet meiner at vi skal ha til å velja skule for sine born. Eg er einig i at foreldra sin eit supplement til dei offentlege skulane gjennom pri- rett til val av skule er både viktig og riktig. Men når ein vatskular. Arbeidarpartiet kjem framleis til å godkjenna skule krev midlar frå staten i forhold til privatskuleloven, privatskular, slik vi har gjort og gjer gjennom det lov- skal foreldra føla seg trygge på at staten krev kvalitet på verket som vi har forvalta gjennom tiår. Toleranse betyr undervisninga og materiellet tilbake. å akseptera. Vi aksepterer og respekterer privatskular som eit supplement til den offentlege fellesskulen så lenge Elsa Skarbøvik (KrF): Det er en spesiell sak det dei fell inn under privatskuleloven sine føresegner. dreier seg om i dag. Det dreier seg om intet mindre enn Men vi ønskjer ikkje privatskular med ekstremt un- demokratiske prinsipper som åndsfrihet og toleranse. dervisningsopplegg, utan omsyn til religion, livssyn eller Først vil jeg slå fast at Kristelig Folkeparti er sterk til- verdiar. Privatskuleloven seier at departementet skal henger av en god offentlig skole. Det skulle bare mangle, godkjenna undervisningsplanar. Det betyr at departe- for der går jo 98 pst. av elevene våre. Men samtidig sat- mentet har plikt til å gå gjennom læreplan og undervis- ser Kristelig Folkeparti også på at det er en demokratisk ningsopplegg. rettighet at det gis muligheter for alternativer til det do- Regjeringa er forplikta etter lovverket som Stortinget minerende skolesystem. Derfor har vi en privatskolelov. har vedteke, til å utøva eit visst skjønn. Det skjønnet er Visstnok er det overlatt til statsråden å utøve et visst utøvt i denne saka. Med bakgrunn i loven og forarbeida skjønn når det gjelder godkjennelse. Men det er ikke ens- meiner vi at statsråden si handsaming av søknaden frå betydende med egen makt, slik statsråden i denne saken Oasen private barneskule er riktig. har utøvd. Han vil ikke ha noen ACE-skole uansett. Der- Forslagsstillarane etterlyser likskap for loven, og at for forandrer han stadig sine begrunnelser for avslag. ein legg lovens formålsparagraf til grunn. Betyr dette at I kgl. resolusjon står det: privatskuleloven si formålsføresegn inneber at vi må «Det må likevel settes grenser for hvor langt en skole godkjenna kvar søknad om å oppretta ein privatskule på kan gå i å vektlegge religiøse forhold i undervisnin- religiøst grunnlag, utan å vurdera undervisningsoppleg- gen.» get? Betyr likskap for loven at ei ny regjering er bunden Oasen skole vil inkludere den kristne tro i alle fag. av kva den førre har vedteke? Og betyr likskap for loven Dette er ikke noe nytt. For kristne friskoler har dette all- at statsrådar ikkje skal utøva det skjønnet som loven seier tid vært et mål. Kristentroen skal ikke bare prege fagene, at statsråden skal gjera? men også det sosiale livet på skolen. Det er derfor en har I oktober 1999 fekk utdanningsminister Lilletun mel- egne kristne skoler. ding frå likestillingsombodet om ACE-skulane sine lære- Paragraf 3 i privatskoleloven sier: middel. Ombodet peikte på at læremidla var i strid med «For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne likestillingsloven. Lilletun valde ikkje å ta omsyn til dette. lova må skolen anten vera I tillegg fekk Lilletun brev frå Den norske kyrkja si a. Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar» osv. nemnd for kvinne- og likestillingsspørsmål. Dei slo fast Det gjelder altså skolen som sådan, ikke bare et kristen- at ACE-pedagogikken domsfag. «kan neppe påstås å være særlig kristelig, men den re- Statsråden går høyt på banen som kirkeminister med presenterer en underordningsideologi som kan gjøre sine handlinger som tolerante og tilpasset minoritetene. stor skade for jenters og gutters kjønnsidentitet og Men hvordan passer dette på ham som utdanningsminis- selvbilde». ter? Skal toleransen bare gjelde de handlinger som han Lilletun oversåg dette òg, og godkjende skulen. selv er enig i? Så seier Lilletun til VG i går at han Kristne skoler eller muslimske skoler må kunne eksis- «aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene tere selv om Giske eller jeg ikke måtte like dem. Vi kan fra kristne livssynsskoler». ikke si at vi utdanner til demokrati i et statlig ensrettet Går det an å fråskriva seg ansvaret på den måten som samfunn.

View Full Text

Details

  • File Type
    pdf
  • Upload Time
    -
  • Content Languages
    English
  • Upload User
    Anonymous/Not logged-in
  • File Pages
    44 Page
  • File Size
    -

Download

Channel Download Status
Express Download Enable

Copyright

We respect the copyrights and intellectual property rights of all users. All uploaded documents are either original works of the uploader or authorized works of the rightful owners.

  • Not to be reproduced or distributed without explicit permission.
  • Not used for commercial purposes outside of approved use cases.
  • Not used to infringe on the rights of the original creators.
  • If you believe any content infringes your copyright, please contact us immediately.

Support

For help with questions, suggestions, or problems, please contact us