Innvandringsdebattens Retorikk En Analyse Av Identitetskonstruksjoner Og Argumentasjon I Norsk Fjernsynsvalgkamp (1987-2015)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
INNVANDRINGSDEBATTENS RETORIKK EN ANALYSE AV IDENTITETSKONSTRUKSJONER OG ARGUMENTASJON I NORSK FJERNSYNSVALGKAMP (1987-2015) Marit Kristine Bjøntegård Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Vår 2017 1 Sammendrag Denne studien undersøker hvordan politikere fremstiller innvandringsspørsmålet i NRKs Partilederdebatt i 1987, Folkemøte i Oslo 1999 og Partilederdebatt i Fredrikstad i 2015. Innvandringsdebatten i tv-sendte valgsendinger dreier seg ikke kun om å fremme praktiske løsninger på problemet, men i stor grad om verdier, moral og identitet. Jeg argumenterer for at innvandringsspørsmålet både må forstås som deliberative og epideiktiske språkhandlinger. Deliberativ retorikk assosieres med politiske forslag lagt til fremtiden. Epideiktiske retorikk fokuserer på definisjoner av hvem «vi» er og hva «saken» dreier seg om. Ved kun å studere argumentasjonen, går man glipp av sentrale deler i interaksjonen. Gjennom teorien om Maurice Charlands teori om konstitutiv retorikk analyserer jeg hvordan politikernes retorikk inviterer seerne inn i en felles identitet og skaper et grunnlag for handling i det virkelige liv. Topikklæren danner det teoretiske rammeverket for analysen av politikernes valg av argumenter når de enten støtter en liberal eller restriktiv innvandringspolitikk. En kombinasjon av disse teoriene bidrar til ny og bredere kunnskap om hvordan makthavere fremstiller innvandringsspørsmålet i den norske fjernsynvalgkampen. Abstract This study examines how politicians portray the immigration issue on the Norwegian public broadcaster, NRK’s «Partilederdebatt» in 1987, «Folkemøte» in Oslo in 1999 and «Partilederdebatt» in Fredrikstad in 2015. Televised debates on immigration do not only focus on promoting political solutions to the problem. To a large extent, they are concerned with Norwegian values, moral and identity. Therefore, I argue, immigration debates must be understood as containing both deliberative and epideictic language actions. Deliberative rhetoric is associated with political proposals ascribed to the future. Epideictic rhetoric focus on definitions of who «we» are and what the «issue» is about. By solely focusing on the arguments, one misses key parts of the interaction. Through Maurice Charland’s theory of constitutive rhetoric, I examine how politicians invite the audience to become a part of a shared identity, which creates a basis for real life action. The rhetorical theory of «topics» forms the theoretical framework in the analysis of how the politicians choose arguments either to support a liberal or restrictive immigration policy. A combination of these theories contributes to a new and broader understanding of how Norwegian politicians discuss immigration in televised debates. 2 Forord Flyktning- og asyldebatt har engasjert meg mye de siste årene. Gjennom nyheter, skjønnlitteratur, foredrag og ikke minst ved å skrive denne masteroppgaven har jeg fordypet meg i, og tilegnet meg kunnskap om, et viktig og vanskelig tema. Før jeg offisielt trer inn i «de voksnes» rekker, vil jeg rette en takk til alle som har hjulpet meg på veien. Jeg vil takke toppforskprosjektet The Immigration Issue in Scandinavian Public Spheres (SCANPUB) som lot meg bli en del av en større helhet og sparre med andre masterstudenter, stipendiater og professorer. Det har vært en fryd å delta på de faste onsdagsmøtene, på symposier og foredrag i en ellers selvstendig arbeidshverdag. Takk til Fritt Ord som hadde troen på prosjektet mitt og ga meg stipend for å skrive masteroppgaven. Mamma, pappa og Anine fortjener en takk for korrekturgjennomlesninger og motivasjonstaler. Jeg vil også takke Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy som har reddet meg fra mange kaffekriser når pauserommet har vært tomt for kaffe. Det er godt å dele gang med andre som er minst like opptatt av retorikk og valgdebatt som det jeg er. Erik Knudsen fortjener også en takk. Det har vært gøy å diskutere politisk kommunikasjon med deg. Den største takken vil jeg rette til min veileder og kollega, professor Jens E. Kjeldsen, som har gitt meg grundige tilbakemeldinger og svart på alle mine spørsmål. Det var du som i utgangspunktet vekket min interesse for retorikk. Uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Marit Kristine Bjøntegård Bergen, 1. juni 2017 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning ........................................................................................................ 5 1.1 Problemstilling og forskningsspørsmål ............................................................................ 5 1.2 Tidligere forskning på norsk innvandringsdebatt ............................................................ 7 2. Bakgrunn ........................................................................................................ 10 2.1 Norsk innvandringspolitikk ............................................................................................ 10 2.2 Fjernsynsvalgkampens utvikling .................................................................................... 14 3. Teori ................................................................................................................ 17 3.1 Retorikkens tre talesjangre ............................................................................................. 17 3.2 Konstitutiv retorikk ......................................................................................................... 21 3.3 Topikk og dialektikk ....................................................................................................... 27 4. Metode og fremgangsmåte ............................................................................ 32 4.1 Retorisk innholdsanalyse ................................................................................................ 32 4.2 Fremgangsmåte .............................................................................................................. 33 4.3 Metodiske utfordringer ................................................................................................... 35 5. NRKs tre valgdebatter .................................................................................. 36 5.1 Partilederdebatten i 1987 ............................................................................................... 36 5.2 Folkemøte i Oslo i 1999 ................................................................................................. 37 5.3 Partilederdebatten i Fredrikstad i 2015 ......................................................................... 39 6. Konstituering av det norske selvet ............................................................... 40 6.1 Vi er en humanitær nasjon (1987) .................................................................................. 41 6.2 Vi er et samfunn som viser hverandre respekt og toleranse (1999) ............................... 47 6.3 Vi er et raust land (2015) ............................................................................................... 50 7. Dominerende topoi og argumenter .............................................................. 58 7.1 Økonomi ......................................................................................................................... 58 7.2 Norge er et lite land ....................................................................................................... 63 7.3 Lik politikk som lignende land ....................................................................................... 66 7.4 Uklar situasjon ............................................................................................................... 68 7.5 Kultur ............................................................................................................................. 69 7.6 Stille krav ........................................................................................................................ 74 8. Oppsummering og diskusjon........................................................................ 79 8.1 Hvordan konstituerer partiene innvandrere og «det norske selvet»? ............................ 80 8.2 Hvilke topoi og argumenter preger debatten? ............................................................... 85 8.3 Videre forskning på norsk innvandringsdebatt .............................................................. 89 9. Litteraturliste ................................................................................................. 90 4 1. Innledning «Bildet av tre år gamle Alan som ligger død på en strand i Tyrkia har fått én av fem nordmenn til å endre syn på flyktningkrisen», melder VG 10. september 2015 (Huuse, 2015). Alan druknet i sjøen mellom Tyrkia og Hellas i søken om et bedre liv. Treåringen ga «flyktningkrisen» et ansikt, og bildet av Alan Kurdi ble et symbol på den vanskelige situasjonen som verden sto overfor. Dagen etter VGs kunngjøring, deltok lederne fra de åtte største partiene på Stortinget i NRKs partilederdebatt i Fredrikstad i forkant av kommune- og fylkestingsvalget. «Krigen i Syria og flyktningestrømmen har fått nordmenn til å åpne hjertene, de har utfordret Europa, og de setter våre politikere på prøve», sier programleder Atle Bjurstrøm innledningsvis. Selv om de politiske partiene er uenige i hvordan problemet skal løses, er samtlige enige i at Norge er et raust land som skal bidra. Flyktningene fremstilles som mennesker i nød, mens det norske folk beskrives som deltakere i en nasjonal dugnad. Som denne studien skal vise, har det imidlertid ikke alltid