Innst. O. nr. 126 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Generelt viser departementet til at det en tid har komiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopp- nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opp- læringen bedre i stand til å møte utfordringene og be- læringa (opplæringslova). Om større lokal hand- hovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departe- lefridom i grunnopplæringa mentet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av pro- blematferd i grunnskolen. Et av elementene i depar- Til Odelstinget tementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæ- ringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurde- 1. SAMMENDRAG ringssystemet som Stortinget sluttet seg til under be- Departementet legger i proposisjonen fram for- handlingen av statsbudsjettet for 2003. Departemen- slag til endringer i opplæringslova i retning av større tet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å er- sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvali- statte bestemmelsene om klassedeling med en be- tetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand stemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter for tilsyn. behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og Departementet ser kompetanseutvikling som en trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i sko- klassestyrer bortfaller. I stedet skal hver elev være len, likeledes nasjonale prøver for å kartlegge eleve- knyttet til en kontaktlærer. Formelle kompetansekrav nes ferdigheter i basisfag. De første prøvene vil etter for rektor erstattes av realkompetansekrav. Det skal planen kunne tas i bruk våren 2004. Når det gjelder være rektor ved alle skoler, også de minste, men flere arbeidet med å opprette et nettsted med informasjon skoler kan ha samme rektor. Bestemmelsene om vi- om kvaliteten i opplæringen, vil departementet trek- deregående opplæring foreslås endret slik at yrkes- ke brukerne aktivt med i den videre prosessen og ta opplæringsnemndene kan godkjenne lærekontrakt sikte på at nettstedet gradvis kan tas i bruk våren der hele eller en større del av opplæringen finner sted 2004. Departementet vil senere komme tilbake med i bedrift. Proposisjonen inneholder også enkelte an- et lovforslag som legger det formelle grunnlaget for dre endringsforslag, blant annet i betalingsbestem- å innhente nødvendig informasjon. Forslag til bedre melsene for skolefritidsordningen. Kommunen kan organisering av den statlige utdanningsadministra- kreve utgiftene til SFO dekket gjennom foreldrenes sjonen kommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. egenbetaling og kan bruke private aktører til å ivareta En rapport om ressurssituasjonen i grunnopplærin- den lovpålagte plikten til å gi et tilbud. gen og en vurdering av finansieringsordningen for Departementet vil arbeide videre med ytterligere grunnskolen legges fram våren 2003. endringer i opplæringsloven med sikte på å utvide Når det gjelder de konkrete lovendringsforslage- handlingsfriheten lokalt. Departementet varsler nye ne i proposisjonen, foreslår departementet at dagens forslag til lovendringer våren 2004. Disse vil bli vur- detaljerte klasseordningsregler blir opphevet og er- dert blant annet i lys av forslag fra Kvalitetsutvalget. stattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert regule- 2 Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 ringsform for både grunnskolen og den videregående Departementets forslag om å åpne for at yrkes- skolen. Etter forslaget fastslår loven at elevene kan opplæringsnemnda i det enkelte tilfelle kan godkjen- deles i grupper etter behov. Men gruppene må ikke ne alternativ lærekontrakt, innebærer at videregående være større enn det som er pedagogisk forsvarlig i en opplæring også kan starte direkte i bedrift. Departe- gitt situasjon. Dette må vurderes etter skjønn og ut fra mentet vil med dette forslaget legge opp til et mer den konkrete opplæringssituasjonen. Hva som er pe- fleksibelt opplæringssystem for dem som ikke følger dagogisk forsvarlig vil kunne avhenge av elevsam- hovedmodellen. Hele eller en større del av opplærin- mensetningen, det pedagogiske personalets antall og gen enn det som følger av læreplanen, kan etter dette forutsetninger, men også hvilket tema det gis opplæ- skje i bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom ring i, hva slags arbeidsform som brukes og de fysis- perioder i skole og i bedrift. Forslaget gir ikke adgang ke rammevilkårene. Departementet anfører at vurde- til å avvike fra målene i læreplanen eller tiden til opp- ringene derfor vil kunne variere over tid. Departe- læring. mentet har etter høringen også lagt inn en Loven foreslås tilpasset at tilskuddet til skolefri- forutsetning om at gruppene ikke må være større enn tidsordningene blir innlemmet i rammetilskuddet til det som er trygghetsmessig forsvarlig. Dette er særlig kommunene fra 1. august 2003. Departementet fore- myntet på en del aktiviteter innenfor yrkesfagene. slår samtidig at det ikke skal legges opp til noen av- Departementet foreslår videre et lovpålagt krav om at grensning i kommunens adgang til å kreve utgiftene organiseringen av elever i grupper skal ivareta eleve- til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbeta- nes behov for sosial tilhørighet. Kravet om at organi- ling fra foreldrene. Kommunen kan bruke andre til å seringen vanligvis ikke skal skje etter faglig nivå, oppfylle plikten til å ha et SFO-tilbud, og fører tilsyn skjønn eller etnisk tilhørighet er en videreføring av med private skolefritidsordninger. Departementet gjeldende lov. foreslår videre en lovfesting av dagens plikt til å gi et Departementet foreslår å lovfeste at hver elev tilbud til barn med særskilte behov fram til og med 7. skal være knyttet til en kontaktlærer som har særlig klassetrinn. ansvar for de praktiske, administrative og sosialpeda- Departementet kan ikke se at lovforslaget vil ha gogiske gjøremål som gjelder eleven, blant annet vesentlige økonomiske eller administrative konse- kontakten med hjemmet. Departementet understreker kvenser. at organisering i grupper, til forskjell fra dagens klas- sedelingsregler, vil virke slik at ressursomfanget i skolen i større grad kan fastsettes ut fra elevtallene og 2. KOMITEENS MERKNADER elevenes behov. Departementet peker i proposisjo- 2.1 Organisering av elever i grupper nen på vanskeligheten med å gi en rent rettledende minimumsnorm for hva man ser som forsvarlig res- Komiteen, medlemmene fra Høyre, sursbruk i skolen, og går ikke inn for dette. Under en- Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, hver omstendighet vil en slik rettledende ressurs- Raymond Robertsen og Søren Fredrik norm ikke avhenge av lov eller forskrift. Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørn- I lovforslaget er det lagt inn en ny bestemmelse stad, Eva M. Nielsen og Karita Bekke- om hhv. kommunens, fylkeskommunens og privat mellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, skoleeiers ansvar for å oppfylle kravene i loven og Ursula Evje og Arne Sortevik, fra So- forskriftene, herunder å stille til disposisjon de res- sialistisk Venstreparti, Lena Jensen og sursene som er nødvendige for å oppfylle kravene. lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Dette forslaget innebærer ikke annet enn en synlig- Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa gjøring av gjeldende bestemmelser. Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Dagens kompetansekrav til rektor foreslås erstat- Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei tet med krav om pedagogisk kompetanse og nødven- Grande, og representanten Jan Simon- dige lederegenskaper, forstått som dokumenterbar s e n , har merket seg at Regjeringens forslag om at de realkompetanse, vurdert ut fra skjønn. En dispensa- detaljerte klasseorganiseringsreglene blir erstattet av sjonshjemmel ligger fortsatt inne, men denne bør en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform ikke åpne for å kunne dispensere fra det generelle både for grunnskolen og for den videregående skole. forsvarlighetskravet til skoleledelsen. Forslagene til K o m i t e e n har merket seg at noen høringsin- ledelseskrav vil også gjelde private skoler godkjent stanser advarer mot negative virkninger av forslaget etter lovens § 2-12. Departementets forslag om at om å oppheve lovbestemmelsene om klassedelings- små skoler kan ha felles rektor, gjelder så langt dette tall, og at de høringsinstansene som har uttrykt posi- er mulig å forene med lovkravet om at rektorene skal tiv støtte til forslaget, tydelig understreker at den nye holde seg oppdatert med den daglige virksomheten i lovformuleringen ikke må medføre at sparetiltak får skolen og arbeidet for å videreutvikle denne. et hovedfokus. Innst. O. nr. 126 – 2002-2003 3 K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- opplæring, og at undervisningen må tilrettelegges mene fra Arbeiderpartiet, viser til at hensikten med slik at dette blir realisert. lovendringen er å legge til rette for effektiv utnyttelse D e t t e f l e r t a l l e t viser til at en oppheving av av ressurser og at målet fortsatt er å bedre elevenes klassedelingstallet vil styrke den lokale handlingsfri- læringsutbytte. F l e r t a l l e t er kjent med at land som het og den enkelte skoles handlingsrom. D e t t e har innført et mer fleksibelt regelverk som åpner for f l e r t a l l e