Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
ÅRGANG 36 NUMMER 2 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nytt nederlag for Clemet Universitets- og høgskoleloven ser ikke ut til å gjennom i Stortinget. Ap, SV og Frp går mot regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig ledelse. Selv i regjeringspar- tiene er mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. – Vi er fornøyde med den styringsmodellen vi har, sier KrFs Arne Lyngstad. Side 6 INNHOLD Forskerforum 2/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND Nr. 2/2005 – 37. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. aktuelt Redaksjonen avsluttet 26. januar 2005. 6 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOV Regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig le- delse blir trolig nedstemt i Stortinget. Fremskrittspartiet har REDAKSJON tonet flagg mot lovforslaget, og selv i regjeringspartiene er REDAKTØR: Kjetil A. Brottveit (vikar) mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. REDAKTØR: Ingar Myking (permisjon) BLADBUNAD: Ragnhild Gram 8 LØNNSPOLITIKK Forskerforbundet er i åpen konflikt med hovedorganisasjo- nen Akademikerne. Akademikerne Stat vil helst forhandle all REDAKSJONSRÅD lønn lokalt, en uspiselig politikk for Forskerforbundet. Leder Martin Eide, professor UiB Kolbjørn Hagen lar tilknytningen til Akademikerne være opp Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø til medlemmene. Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda 10 KARAKTERPRESS ADRESSE 71 prosent av studentene fikk karakteren A på en eksamen Forskerforum, Tollbugt. 35, 0157 Oslo ved Universitetet i Tromsø. Rektor Jarle Aarbakke mener at «xxxx» Telefon: 21 02 34 00 påvirkning fra utlandet kan presse karakterene oppover. Telefaks: 21 02 34 01 E-post redaksjon: [email protected] 12 LOKALISERING AV NTNU Trondheim: Skal universitetet samles i sentrum? Det betente Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS spørsmålet avgjøres på NTNUs styremøte 8. februar. To utfall ISSN 0800-1715 er sannsynlige: Et klart nei, eller et betinget ja. Opplag 17 000 magasin ANNONSER ANNONSE: Arne Aardalsbakke 15 FRA LANDBRUKSHØGSKOLE TIL UNIVERSITET Telefon: 64 87 67 90 Landbrukshøgskolen er historie. Institusjonen på Ås har Telefaks: 64 87 67 91 lenge drevet med mer enn avansert landbruk, og nå er nytt E-post: [email protected] navn på plass: Universitetet for miljø og biovitenskap. Hvor- Format dan ser de ansatte på universitetsstatusen? 1/1 side 16900 1/2 side 11900 18 NY DIREKTØR I FORSKNINGSRÅDET 1/3 side 8500 Arvid Hallén har vært forsker, forskningsleder og institutt- 1/4 side 6500 sjef, samt underdirektør i Norges forskningsråd. Nå har han Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. entret toppen av Forskningsrådet. Hvordan mener den tidli- Alle priser er oppgitt ekskl. mva. gere samfunnsforskeren at forskningsmidlene bør fordeles? UTGIVELSESPLAN 21 AKADEMISK UTSKJELLING nr. 1/2005 3. januar Julia Kristeva visste knapt hva tildelingen av Holberg-prisen nr. 2/2005 31. januar skulle føre til. Valget av den franske professoren avdekket nr. 3/2005 28. februar klassiske motsetninger mellom fagtradisjoner ved Univer- nr. 4/2005 31. mars sitetet i Bergen. ”Eg kan vanskelig finne henne vitskapleg,” skrev økonomiprofessor Sjur Didrik Flåm, og det var bare nr. 5/2005 2. mai en start. nr. 6/2005 1. juni Neste nummer: 28. februar. Deadline: 16. februar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte forbundssider innlegg. Sender du inn stoff, legg ved diskett eller bruk e-post/attachment. 37 FORBUNDET INFORMERER 37 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen Internett: http://www.forskerforbundet.no 38 INNSPILL: Styremedlem Astri Ottesen Omslagsillustrasjon: Heidi Ring/DIPP faste spalter 30 LESERBREV: Siteringsindeks, Akademikernes lønns- politikk, ny Universitets- og høgskolelov, EU og utdanning, klimaforskning etc Forskerforum 2/2005 LEDER 3 Redaktør Kjetil A. Brottveit Tenk at det kan nytte ET KAN VÆR HARDT å bo der du bor. ning er velkjende: Val gjev rektor legitimitet. Men nøden e ikkje naken her i nord.” Legitimiten er òg forpliktande. Ein vald rek- DSlik heitte det i ”Sammen for livet”-son- tor vil ha sterkare lojalitet nedover i systemet. gen for 20 år sidan. Då det nærma seg refren- Jan Fridthjof Bernt, professor i offentleg get, drog dei til: ”Tenk at det kan nytte”. rett ved Universitetet i Bergen, skreiv i fjor I all vår påkledde naud i nord, har det haust eit innlegg i Forskerforum. Der argu- byrja å sive ut: Regjeringa ser ikkje ut til å få menterte han grundig mot den nye rektorrolla fleirtal for framlegget til ny Universitets- og i lovframlegget, rektoren som er både fagleg høgskolelov. Den 12. februar legg Kyrkje-, og administrativ sjef. Han åtvara mot at ein utdannings og forskingskomiteen fram inn- slik rektor ikkje ville kunne unngå å verte stillinga si i Stortinget. Innan den tid har prega av ”den administrative rasjonalitet” forskarar og studentar samla seg til appellar han var sett til å forvalte. Bernt frykta med og demonstrasjonar, dei har vifta med faklar rette ei forskuving av balansen i leiarskapen: framfor Stortinget. Kan det nytte? Samei- ”(…) typisk vil en administrativ leder vektleg- ninga av kreftene er viktige nok, men truleg ge budsjettrammer, god økonomiforvaltning, ikkje direkte avgjerande denne gongen. Det intern administrativ effektivitet, og forholdet avgjerande er Framstegspartiet, som i god tid til politiske myndigheter og kommersielle før mønstringane sa at dei gjekk mot delar av samarbeidspartnere, mer enn valgte ledere.” proposisjonen. Valde rektorar kan i større grad halde kritisk avstand til desse omsyna, meinte Bernt. Han DET ER SPESIELT TO punkt ved styrings- la spesielt vekt på situasjonar der viktige strukturen som har vore omstridde i lovfram- fag- eller utdanningspolitiske prinsipp står legget. For det fyrste går regjeringa inn for at på spel, til dømes dersom forskingsfridomen styreleiaren ved universitet og høgskular skal kjem i konflikt med kommersielle eller politis- vere eksternt oppnemnd av departementet. ke interesser. Det er ikkje vanskeleg å seie seg For det andre vil regjeringa ha einskapleg lei- samd i ei tid der universitet og høgskular opp- ing av universitet og høgskular. Rektor går ut lever stadig sterkare krav om inntening både av styret, men vert dagleg leiar både adminis- i form av produserte studiepoeng/vitskaplege trativt og fagleg. Det er opp til institusjonane publikasjonar og i form av oppdragsforsking. sjølve om dei vil velje eller tilsetje rektor. Framlegga vert grunngjevne slik i saman- STRIDEN OM lovframlegget har fått mange draget av proposisjonen frå departementet: til å tenkje at det kan nytte. Kampen for sjølv- ”For å styrke institusjonenes strategiske stendig forsking og uavhengige institusjonar handlekraft og legge til rette for klarere an- har vorte vitalisert. Eit nytt nettverk, Fritt svarsforhold, fremmes det forslag om enhetlig Akademia, er etablert. Fagrørsla ved til dømes ledelse og ekstern styreleder. (…) Forslaget om Forskerforbundet, NTL og LO i Oslo er med å innføre ekstern leder av styret er en naturlig i tillegg til studentorganisasjonar og lokale konsekvens av forslaget om enhetlig ledelse, partilag. og er motivert av ønsket om å styrke styrets Forskerforum gjekk i trykken før demon- stilling som strategisk organ, samt av behovet strasjonane i Oslo og Bergen vart avvikla. for en klar styringslinje fra departementet.” Parolane båe stader handla om demokratisk valde leiarar og rektor som styreleiar, nei til VENSTRESIDA MEINER AT ekstern styre- kommersialisering av utdanning, vern om gra- leiar smakar av marknadstilpassing og libera- tis utdanning og forsvar av forskingsfridom. lisme, men dette framlegget kan ein òg imø- Stikkorda er nok til å minne om at det kjem tegå frå ein annan vinkel. ”Fremskrittspartiet fleire grunnar til å halde faklane klare, og ein går inn for selvstyrte enheter, og for oss er kan ikkje rekne med hjelp frå Frp kvar gong. det viktig at beslutningen om styringsmodell Vi har ei regjering som fortener stadig skjer ved et kvalifisert flertall i institusjonens lågare tillit frå denne sektoren. Etter det styre,” seier Arne Sortevik, Frp-representant i fåfengte forsøket på å gjere universiteta og KUF-komitéen på Stortinget til Forskerforum. høgskulane om til særlovsselskap, kom denne I understrekinga av sjølvstyre, kan ein òg runden om styringsstruktur. Lat meg til slutt leggje vekt på fridom frå politikarane. Det er nemne oppseiinga av avtalen som sikrar jamn trass alt departementet som etter framlegget fordeling av arbeidstid mellom forsking og skal utnemne styreleiaren. undervising. Kristin Clemet: Kan hende er du ikkje så UNIVERSITETA I OSLO og Bergen har gått redd for Forskerforum, men til hausten er det inn for at vald rektor framleis skal vere sty- val. Tenk om dét kan nytte. releiar. Dei tyngste argumenta for ei slik ord- 4 Aktuelt Forskerforum 2/2005 NOTISER Meir fusk i Sverige Gir 250 millioner til Det vert stadig vanlegare at svenske stu- dentar fuskar, melder Aftonbladet. Stu- Universitetet i Bergen dentfusket handlar vanlegvis om kopiering av tekster frå internett. Sidan 2001 har Bergens rikeste mann Trond Mohn gir 250 talet på rapporterte tilfelle auka med 116 millioner kroner til en ny forskningsstif- prosent, viser ei undersøking som SVT har telse ved Universitetet i Bergen. Stiftelsen får gjort. I 2003 vart 171 studentar utestengde navnet Bergen forskningsstiftelse. Avtalen frå svenske universitet og høgskular på mellom UiB og Mohn ble undertegnet før jul. grunn av fusk. Mohn stiller ingen betingelser ved gaven og – Det er klart at ein vert sinna. Det