Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND

ÅRGANG 36 NUMMER 2 2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Nytt nederlag for Clemet

Universitets- og høgskoleloven ser ikke ut til å gjennom i Stortinget. Ap, SV og Frp går mot regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig ledelse. Selv i regjeringspartiene er mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. – Vi er fornøyde med den styringsmodellen vi har, sier KrFs Arne Lyngstad. Side 6 INNHOLD Forskerforum 2/2005 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Nr. 2/2005 – 37. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. aktuelt Redaksjonen avsluttet 26. januar 2005. 6 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOV Regjeringens forslag om ekstern styreleder og enhetlig ledelse blir trolig nedstemt i Stortinget. Fremskrittspartiet har REDAKSJON tonet flagg mot lovforslaget, og selv i regjeringspartiene er REDAKTØR: Kjetil A. Brottveit (vikar) mange skeptiske til endringene i styringsstruktur. REDAKTØR: Ingar Myking (permisjon) BLADBUNAD: Ragnhild Gram 8 LØNNSPOLITIKK Forskerforbundet er i åpen konflikt med hovedorganisasjo- nen Akademikerne. Akademikerne Stat vil helst forhandle all REDAKSJONSRÅD lønn lokalt, en uspiselig politikk for Forskerforbundet. Leder Martin Eide, professor UiB Kolbjørn Hagen lar tilknytningen til Akademikerne være opp Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø til medlemmene. Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda 10 KARAKTERPRESS ADRESSE 71 prosent av studentene fikk karakteren A på en eksamen Forskerforum, Tollbugt. 35, 0157 Oslo ved Universitetet i Tromsø. Rektor Jarle Aarbakke mener at «xxxx» Telefon: 21 02 34 00 påvirkning fra utlandet kan presse karakterene oppover. Telefaks: 21 02 34 01 E-post redaksjon: [email protected] 12 LOKALISERING AV NTNU  Trondheim: Skal universitetet samles i sentrum? Det betente Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS spørsmålet avgjøres på NTNUs styremøte 8. februar. To utfall ISSN 0800-1715 er sannsynlige: Et klart nei, eller et betinget ja. Opplag 17 000

magasin ANNONSER ANNONSE: Arne Aardalsbakke 15 FRA LANDBRUKSHØGSKOLE TIL UNIVERSITET Telefon: 64 87 67 90 Landbrukshøgskolen er historie. Institusjonen på Ås har Telefaks: 64 87 67 91 lenge drevet med mer enn avansert landbruk, og nå er nytt E-post: [email protected] navn på plass: Universitetet for miljø og biovitenskap. Hvor- Format dan ser de ansatte på universitetsstatusen? 1/1 side 16900 1/2 side 11900 18 NY DIREKTØR I FORSKNINGSRÅDET 1/3 side 8500 Arvid Hallén har vært forsker, forskningsleder og institutt- 1/4 side 6500 sjef, samt underdirektør i Norges forskningsråd. Nå har han Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. entret toppen av Forskningsrådet. Hvordan mener den tidli- Alle priser er oppgitt ekskl. mva. gere samfunnsforskeren at forskningsmidlene bør fordeles?

UTGIVELSESPLAN 21 AKADEMISK UTSKJELLING nr. 1/2005 3. januar Julia Kristeva visste knapt hva tildelingen av Holberg-prisen nr. 2/2005 31. januar skulle føre til. Valget av den franske professoren avdekket nr. 3/2005 28. februar klassiske motsetninger mellom fagtradisjoner ved Univer- nr. 4/2005 31. mars sitetet i Bergen. ”Eg kan vanskelig finne henne vitskapleg,” skrev økonomiprofessor Sjur Didrik Flåm, og det var bare nr. 5/2005 2. mai en start. nr. 6/2005 1. juni

Neste nummer: 28. februar. Deadline: 16. februar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte forbundssider innlegg. Sender du inn stoff, legg ved diskett eller bruk e-post/attachment. 37 FORBUNDET INFORMERER

37 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen Internett: http://www.forskerforbundet.no 38 INNSPILL: Styremedlem Astri Ottesen

Omslagsillustrasjon: Heidi Ring/DIPP faste spalter

30 LESERBREV: Siteringsindeks, Akademikernes lønns- politikk, ny Universitets- og høgskolelov, EU og utdanning, klimaforskning etc Forskerforum 2/2005 LEDER 3 Redaktør Kjetil A. Brottveit

Tenk at det kan nytte

ET KAN VÆR HARDT å bo der du bor. ning er velkjende: Val gjev rektor legitimitet. Men nøden e ikkje naken her i nord.” Legitimiten er òg forpliktande. Ein vald rek- DSlik heitte det i ”Sammen for livet”-son- tor vil ha sterkare lojalitet nedover i systemet. gen for 20 år sidan. Då det nærma seg refren- Jan Fridthjof Bernt, professor i offentleg get, drog dei til: ”Tenk at det kan nytte”. rett ved Universitetet i Bergen, skreiv i fjor I all vår påkledde naud i nord, har det haust eit innlegg i Forskerforum. Der argu- byrja å sive ut: Regjeringa ser ikkje ut til å få menterte han grundig mot den nye rektorrolla fleirtal for framlegget til ny Universitets- og i lovframlegget, rektoren som er både fagleg høgskolelov. Den 12. februar legg Kyrkje-, og administrativ sjef. Han åtvara mot at ein utdannings og forskingskomiteen fram inn- slik rektor ikkje ville kunne unngå å verte stillinga si i Stortinget. Innan den tid har prega av ”den administrative rasjonalitet” forskarar og studentar samla seg til appellar han var sett til å forvalte. Bernt frykta med og demonstrasjonar, dei har vifta med faklar rette ei forskuving av balansen i leiarskapen: framfor Stortinget. Kan det nytte? Samei- ”(…) typisk vil en administrativ leder vektleg- ninga av kreftene er viktige nok, men truleg ge budsjettrammer, god økonomiforvaltning, ikkje direkte avgjerande denne gongen. Det intern administrativ effektivitet, og forholdet avgjerande er Framstegspartiet, som i god tid til politiske myndigheter og kommersielle før mønstringane sa at dei gjekk mot delar av samarbeidspartnere, mer enn valgte ledere.” proposisjonen. Valde rektorar kan i større grad halde kritisk avstand til desse omsyna, meinte Bernt. Han DET ER SPESIELT TO punkt ved styrings- la spesielt vekt på situasjonar der viktige strukturen som har vore omstridde i lovfram- fag- eller utdanningspolitiske prinsipp står legget. For det fyrste går regjeringa inn for at på spel, til dømes dersom forskingsfridomen styreleiaren ved universitet og høgskular skal kjem i konflikt med kommersielle eller politis- vere eksternt oppnemnd av departementet. ke interesser. Det er ikkje vanskeleg å seie seg For det andre vil regjeringa ha einskapleg lei- samd i ei tid der universitet og høgskular opp- ing av universitet og høgskular. Rektor går ut lever stadig sterkare krav om inntening både av styret, men vert dagleg leiar både adminis- i form av produserte studiepoeng/vitskaplege trativt og fagleg. Det er opp til institusjonane publikasjonar og i form av oppdragsforsking. sjølve om dei vil velje eller tilsetje rektor. Framlegga vert grunngjevne slik i saman- STRIDEN OM lovframlegget har fått mange draget av proposisjonen frå departementet: til å tenkje at det kan nytte. Kampen for sjølv- ”For å styrke institusjonenes strategiske stendig forsking og uavhengige institusjonar handlekraft og legge til rette for klarere an- har vorte vitalisert. Eit nytt nettverk, Fritt svarsforhold, fremmes det forslag om enhetlig Akademia, er etablert. Fagrørsla ved til dømes ledelse og ekstern styreleder. (…) Forslaget om Forskerforbundet, NTL og LO i Oslo er med å innføre ekstern leder av styret er en naturlig i tillegg til studentorganisasjonar og lokale konsekvens av forslaget om enhetlig ledelse, partilag. og er motivert av ønsket om å styrke styrets Forskerforum gjekk i trykken før demon- stilling som strategisk organ, samt av behovet strasjonane i Oslo og Bergen vart avvikla. for en klar styringslinje fra departementet.” Parolane båe stader handla om demokratisk valde leiarar og rektor som styreleiar, nei til VENSTRESIDA MEINER AT ekstern styre- kommersialisering av utdanning, vern om gra- leiar smakar av marknadstilpassing og libera- tis utdanning og forsvar av forskingsfridom. lisme, men dette framlegget kan ein òg imø- Stikkorda er nok til å minne om at det kjem tegå frå ein annan vinkel. ”Fremskrittspartiet fleire grunnar til å halde faklane klare, og ein går inn for selvstyrte enheter, og for oss er kan ikkje rekne med hjelp frå Frp kvar gong. det viktig at beslutningen om styringsmodell Vi har ei regjering som fortener stadig skjer ved et kvalifisert flertall i institusjonens lågare tillit frå denne sektoren. Etter det styre,” seier Arne Sortevik, Frp-representant i fåfengte forsøket på å gjere universiteta og KUF-komitéen på Stortinget til Forskerforum. høgskulane om til særlovsselskap, kom denne I understrekinga av sjølvstyre, kan ein òg runden om styringsstruktur. Lat meg til slutt leggje vekt på fridom frå politikarane. Det er nemne oppseiinga av avtalen som sikrar jamn trass alt departementet som etter framlegget fordeling av arbeidstid mellom forsking og skal utnemne styreleiaren. undervising. Kristin Clemet: Kan hende er du ikkje så UNIVERSITETA I OSLO og Bergen har gått redd for Forskerforum, men til hausten er det inn for at vald rektor framleis skal vere sty- val. Tenk om dét kan nytte. releiar. Dei tyngste argumenta for ei slik ord- 4 Aktuelt Forskerforum 2/2005 NOTISER

Meir fusk i Sverige Gir 250 millioner til Det vert stadig vanlegare at svenske studentar fuskar, melder Aftonbladet. Stu- Universitetet i Bergen dentfusket handlar vanlegvis om kopiering av tekster frå internett. Sidan 2001 har Bergens rikeste mann Trond Mohn gir 250 talet på rapporterte tilfelle auka med 116 millioner kroner til en ny forskningsstif- prosent, viser ei undersøking som SVT har telse ved Universitetet i Bergen. Stiftelsen får gjort. I 2003 vart 171 studentar utestengde navnet Bergen forskningsstiftelse. Avtalen frå svenske universitet og høgskular på mellom UiB og Mohn ble undertegnet før jul. grunn av fusk. Mohn stiller ingen betingelser ved gaven og – Det er klart at ein vert sinna. Det er så han ønsker ikke at stiftelsen skal bære hans mange som strevar og vil oppnå ein god navn. Styret i stiftelsen skal bestå av fem karakter på ærleg vis. Og så finst det folk medlemmer der Mohn selv vil utnevne to av som øydelegg det, seier studenten Made- medlemmene, mens UiB utnevner tre. Styret leine Lundquist til SVT. bestemmer hvordan pengene konkret skal Ifølgje SVT hadde Södertörns högskola brukes. 11 rapporterte tilfelle av fusk i 2003. I 2004 Den rause milliardæren har gjort det stort var sifra nesten femdobla. Høgskulane vil på produksjon av skipspumper gjennom no skjerpe kontrollen. Frank Mohn-gruppen. Mohn holder meget lav profil, og ønsker ikke å la seg intervjue om Tildelinger fra Norgesuniversitetet pengegaven til UiB. Norgesuniversitetet opplyser om at det I løpet av 2004 har Trond Mohn gitt cirka tildeler 11 millioner kroner for 2005 i støtte 140 millioner kroner til forskning, blant annet til 45 prosjekter innenfor utvikling av flek- til Haukeland Universitetssykehus og Nan- UiB har fått en uvanlig stor gave. (Foto: sibel IKT-støttet læring ved norske høyere sen-stiftelsen. Forskerforum) læresteder. 22 av prosjektene startet opp i fjor, og hadde fått forhåndstilsagn om støtte i 2005. 23 nye prosjekter får støtte. Tildelingen skjer etter føringer fra Utdan- Godkjenning flyttes til UFD nings- og forskingsdepartementet, og etter en vurdering av 88 søknader om midler på Akkrediteringen av nye mastergradsprogram- – Man delegerer oppgaven til fagdepar- til sammen 42 millioner kroner. Prosjektene mer som utføres av NOKUT, vil kreve en tementet fordi det ikke er nødvendig at hele omfatter et mangfold av fag og læresteder endelig godkjenning av Undervisnings- og regjeringen dras inn i godkjenningen, sier Eva på universitets- og høgskolenivå. Neste søk- forskningsdepartementet (UFD) når ny UH- Liljegren, jurist i NOKUT. Forslaget til lovend- nadsfrist er 1. oktober 2005. Det kan også lov trer i kraft fra høsten. Tidligere har Kongen ring ble nylig innstilt på fra KUF-komiteen på komme spesielle utlysninger, heter det på i statsråd hatt myndigheten til å godkjenne Stortinget, mot merknad fra uavhengig repre- hjemmesiden til Norgesuniversitetet. slik akkreditering. Lovendringen skal være sentant Ursula Evje. av formell karakter, og NOKUT bekymrer seg – Akkreditering gitt av NOKUT burde ikke ikke for at UFD vil legge seg opp i organets kreve ytterligere godkjenning fra departemen- uavhengige kvalitetsarbeid i universitets- og tet, bemerker Evje overfor Forskerforum. høgskolesektoren som følge av den.

Bølgjer i blågrønn matallianse 1. desember 2004 leverte NHO-direktør Finn pen. I industriproduksjon er dette mulig, ikke hav og land, er blitt til en real kamp mellom Bergesen jr. ei innstilling om ”Den blå-grønne i forskning, hvor medarbeiderne må være de forskningsmiljøene, en kamp om ressurser, matalliansen” til fiskeri- og kystminister Svein som vet mest om sine forskningsproblemer og men også, for noen, om egen eksistens”. I følgje Ludvigsen og landbruks- og matminister sine målgrupper for å kunne levere et anvend- Engeland er fiskeridelen av alliansen redd for Lars Sponheim. Bergesen var leiar for sty- bart produkt. Det betyr ikke at man ikke tren- å verte dominert av landbrukssektoren. ringsgruppa bak innstillinga, som legg opp ger ledelse, men ledelsens rolle blir en annen”. Havforskingsinstituttet stiller seg positive ny struktur i fiskeri- og landbruksforskinga. Bergesen svarar i eit debattinnlegg i Dagens til tiltak som kan styrke innovasjon og verdi- I forslaget heiter det mellom anna at målet er Næringsliv at forslaget vil fremje tettare sam- skaping i fiskeri- og havbruksnæringen, men meir kunnskapsproduksjon og innovasjon for arbeid med næringslivet, god koordinering meiner målet best kan verte nådd ved å bygge forskingsmidlane. med universitet og høgskular, og legge eit godt vidare på eksisterande marine forskingsmiljø. Forskingssjef Bjørn Eirik Olsen ved Fiske- grunnlag for internasjonal konkurransedyktig riforsking og professor Kjell Grønhaug ved forsking. ”Styringsgruppens forslag vil gi Norges Handelshøyskole er ikkje oppglødde bedre vilkår og mer midler til god forskning, for Bergesen-utvalet si innstilling. I DN 5. og til gode miljøer. Det vil gi fortrinn til den januar 2005 hevdar dei at forma til Blå-grønn som får til godt samarbeid med næringslivet. Sitatet: matallianse er uheldig, då dei ser den som ein Forskningen vil bli mer markedsstyrt. Koblin- byråkratisk konsernaktig umoderne modell gen til universitetene skal også gi god kobling Vi har stivnet i troen på at alt kan redu- med monopolliknande trekk. til mer langsiktig grunnleggende forskning”, seres til sex, makt eller klassekamp. Dei skriv at dei er for ei modernisering av skriv Bergesen jr. instituttsektoren, men at dette er feil veg å gå. Allianseframlegget har også skapt Nina Witoszek, professor ved Senter Dei hevdar også at modellen i forslaget ikkje ”sentrum-periferi-aktige” debattar. I avisa for miljø og utvikling, UiO, til Dagbla- høver for forskingsmiljøa: ”Den foreslåtte Nationen skriv Sveinung Engeland på kom- det. Avisa kåret Witoszek nylig til en av konsernmodellen preges av en gammeldags mentarplass under tittelen ”Blågrønn smørje” Norges ti viktigste intellektuelle. idé om at de som sitter på toppen har kunnska- at ”det som skulle være en forbrødring mellom » Forskerforum 2/2005 Aktuelt 5 Arbeidsrett Satan som universitetsfag Eit paveleg universitet i Roma skal frå i Rettssak om forskningstid vinter av tilby seminar om satanisme og eksorsisme, for å motverke den aukande oppslutninga til satanistiske sekter i Italia. Forskerforbundet reagerer sterkt på at departementet delegerer retningslinjer om Kursa er tilpassa både prestar og folk utan fordeling av arbeidstid. Nå går forbundet til arbeidsretten med saken. teologisk utdanning, vert det opplyst ved Regina Apostolorum-universitetet. – Samtlige arbeidstakerorganisasjoner i sek- der fordeling av arbeidstid. Avtalen har fun- Blant faga det vil bli undervist i er toren står sammen om dette. Saken kommer gert godt over tid, også i omstillingsperioder. demonologi (læra om djevelen), djeve- opp i løpet av våren, sier Kari Kjenndalen, – Tenker du på kvalitetsreformen? len slik han er omtala i heilage tekstar. generalsekretær i Forskerforbundet. – Ja, avtalen gir rom for å ”ta topper”, noe Dei vil også kome inn på medisinsk Retningslinjene fra 1992 fastsatte at ar- som er en fordel for begge parter. Det ville ha behandling av menneske som verkar beidstiden ved universiteter og vitenskape- vært synd om den skulle ryke. Arbeidsgiverne å vere styrte og forgjorde av djevelen. lige høyskoler skal fordeles jevnt mellom risikerer å miste et effektivt verktøy for fleksi- Ein av lærarane på kurset, forfattar og jour- forskning og undervisning. Utdannings- og bilitet i spørsmål rundt arbeidstid. nalist Carlo Climati, seier at seminaret vil forskningsdepartementet (UFD) sendte 10. – Ved NTNU er det en heftig debatt om verte avslutta ved at to eksorsistar fortel om januar ut et brev der de sentrale retningslin- press på undervisningslokaler og forelesnin- røynslene sine. Han seier at ein viktig del av jene blir opphevet. Fra nå av skal hver enkelt ger som av den grunn må holdes på kveldstid. opplæringa vert å kunne slå fast skilnaden institusjon fastsette egne bestemmelser om Hva skjer med undervisning kl. 18 hvis en går mellom ein sjuk person som treng medi- fordeling av arbeidstid. bort fra særavtalen? sinsk behandling, og ein som er styrd av – Institusjonene vil fortsatt kunne pålegge djevelen. Oppgåva til ein eksorsist er å drive Del av særavtalen? de ansatte å undervise på kveldstid, men da til dei vonde maktene ut av eit menneske. Striden handler om hvor tett disse retnings- en helt annen betaling enn i dag. (NRK-Ananova) linjene henger sammen med særavtalen fra 1992 som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for – Styrke lokalapparatet Flere doktorander i USA undervisnings- og forskerstillinger. – Har dere ikke tiltro til at enkeltinstitusjonene Antall kandidater med doktorgrad som går – Vårt utgangspunkt er at disse retnings- løser dette på egen hånd? ut av amerikanske universiteter blir ofte linjene er en forutsetning for resten av særav- – Mange er i en presset økonomisk situa- brukt som en indikator på landets leder- talen. Departementet kan ikke plukke ut en bit sjon, noe som kan føre til at de må gi mer un- skap innenfor teknologi. Fra 1. juli 2002 til av avtalen på denne måten, sier Kjenndalen. dervisning og veiledning. Kvalitetsreformen 30. juni 2003 ble det delt ut hele 25.258 – Hvorfor er retningslinjene så vikige? har så langt gått utover forskningen. Vi har doktorgrader innenfor tekniske fag. Dette – Det viktigste er at de gir rett og plikt til stadig flere rene undervisningsstillinger, og vi er en økning på 2,8 prosent sammenlignet jevn fordeling av forskning og undervisning frykter at denne utviklingen vil fortsette. med samme periode et år tidligere, skriver over tid. De har samtidig bidratt til å sikre – Hva skjer hvis dere taper rettssaken? news.com. forskningsaktiviteten ved høyskolene, sier – Det finnes ulike scenarier. Vi må styrke Dette blir sett på som godt nytt etter at hun. lokalapparatet vårt og skolere tillitsvalgte slik USA nådde en topp i 1998. Senere har det UFD viser i brevet til at retningslinjene ble at de kan håndtere den nye situasjonen. Vi- bare falt inntil de nye tallene ble kjent. Å ha utarbeidet parallelt med at særavtalen ble for- dere må vi vurdere om det er hensiktsmessig å et høyt antall kandidater med doktorgrad handlet, men legger vekt på at de ble ”fastsatt opprettholde særavtalen. blir sett på som positivt for grunnforsknin- av arbeidsgiver etter drøftingsmøte,” og at de – Hvilke muligheter har Forskerforbundet der- gen og hvordan den kan ende opp i nye kan sies opp uavhengig av særavtalen. som arbeidsgivere nekter å gå med på prinsippet om produkter og, i visse tilfeller, ny industri. jevn fordeling? (Computerworld) Fleksibilitet – Lokalt er dette noe som kan skje, men jeg Kjenndalen mener at begge parter er tjent med blir forbauset om en slik utvikling er mulig Sprikende høgskolekarakterer særavtalen. uten at det kommer store protester. Karakterene er oppblåst gode ved noen dis- – Avtalen gir en stor grad av fleksibilitet for triktshøgskoler. Det kan en analyse av karak- både institusjonene og de ansatte når det gjel- Av Kjetil A. Brottveit ter- og opptaksdata fra Norges Handelshøy- skole (NHH) tyde på, skriver Nationen. Karakteranalysen avdekker store skjev- heter mellom lærestedene. Forskjellene på høgskolene som er mest og minst strenge på karakterene, er så store at det kan koste studentene opptil fem ekstra semestre å skaffe seg tilsvarende tilleggspoeng, viser beregninger foretatt ved NHH. Førsteamanuensis Jarle Møen og kontorsjef Martin Tjelta har gjennomgått NHHs opptaks- og karakterdata, og mener mye tyder på at statlige høgskoler med økonomiske og administrative studier systematisk be- dømmer prestasjonene til studentene ulikt. – Studier med spesielt snill karakterprak- sis kjennetegnes ved at de rekrutterer svake studenter. I noen grad har de også et lavt studentantall. I mange tilfeller vil nok dette være de mindre læresteder i distriktene, men her er det ingen automatikk, sier Møen til Nationen. Særavtalen er gunstig for både arbeidsgivere og arbeidstakere, mener Kari Kjenndalen, generalsekre- tær i Forskerforbundet. (Foto: Forskerforum) 6 Aktuelt Forskerforum 2/2005 Universitets- og høgskolelov – Lenge til omkamp om styringsreform

Tilsetting i stedet for valg av rektor. Departementsutnevning av ekstern styreleder. Vidar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet. Hans Begge deler er uspiselig for stortingsflertallet. Selv regjeringspartiene uttrykker lettelse eget parti mener det bør være valgfritt ”å over at UH-institusjonene selv får velge styringsmodell. beholde en styringsform som man mente var god nok for to år siden.” De andre poli- Stortinget ser ut til å avvise sentrale deler flertallet. tiske partiene er enige, etter Forskerforums av regjeringens forslag til å endre loven – Presset er tatt ut av saken nå som le- kjennskap til arbeidet i partigruppene. om universiteter og høgskoler. Målet om delsesmodellen forblir den valgfrie, og vi Standpunktet til SV og Arbeiderpar- endret styring av sektoren gjennom depar- beholder den gamle styringsstrukturen, tiet har vært klart i regjeringens disfavør tementsutnevnt styreformann og ansettelse sier saksordfører i Stortingets Kirke-, utdan- siden Ryssdal-utvalget la fram sin rapport av rektor vil ikke bli nådd, melder stortings- nings- og forskningskomité (KUF-komiteen) i 2003. I løpet av forrige måned ble det tydelig at også Senterpartiet motsetter seg lovforslagene om at departementet utnevner styreleder og at rektor kan ansettes av styret i stedet for å bli valgt med bred kollegial støtte. Spenningen har knyttet seg til hvordan Fremskrittspartiet ville reagere på proposisjonen. – Fremskrittspartiet går inn for selvstyrte enheter, og for oss er det viktig at beslutningen om styringsmodell skjer ved et kvalifisert flertall i institusjonens styre, sier FrPs Arne Sortevik i KUF-komiteen. Etter at FrP tok standpunkt som stortingsgruppe i januar, presiserte Sortevik overfor Forskerforum at det er helt uaktuelt at Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) griper inn og utnevner styreledere i UH-sektoren før institusjonene eventuelt ber om dette selv.

V og KrF lettet Under høringen av Ryssdal-utvalgets to rap- porter gikk et overveldende flertall av UH- institusjonene i mot forslag om utnevning og ansettelse av lederne. – Jeg har knapt hørt noen i sektoren uttale seg i mot den lovteksten vi har i dag, sier leder i KUF-komiteen Rolf Reikvam (SV). Både Venstre og Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet motstandere av regjeringens forslag til endret styringsstruktur i UH-sektoren. Begge partiene signaliserer lettelse over at Stortingsflertallet har stanset Kristin Clemets mulighet til å kapitalisere på regjeringens reformiver. – Vi er fornøyde med den styringsmodellen som vi har allerede, stadfester KrFs Arne Lyngstad i KUF-komiteen. Han vedgår at KrF har vært med på et kompromiss i regjeringen ”hvor vi måtte manøvrere.” Trine Skei Gran- de fra Venstre antyder at partiets program er ivaretatt når regjeringens forslag ikke går gjennom på punktene om styringsstruktur. – Det er ikke i stor strid med Venstres program at vi beholder den valgfrie styringsmodellen, så får dere tolke resten, sier Skei Grande til Forskerforum. Partiet Høyre har i utgangspunktet også vært åpent for en valgfri styringsform. I følge nestleder i KUF-komiteen Søren Fredrik Voje (H) valgte partiet å stille seg bak Ot.prp. 79 av hensyn til regjeringen.

Nederlag SVs Rolf Reikvam finner det underlig at Kristin Clemet vil opprettholde kravene til UH-sektoren, selv om institusjonene selv får velge styrings- regjeringspartiene uttrykker lettelse over modell. (Foto: Ingar Myking) regjeringens nederlag med Ot.prp. 79. Forskerforum 2/2005 Aktuelt 7

Universiteter kan starte bedrifter Danmark: Fra i år av har danske universiteter muligheten til å selvstendig danne og drive bedrifter skriver Erhvervsbladet. Ifølge det danske organet blir det en stor – Regjeringen har ikke oppfattet signa- omstilling for forskerne. Universitetene står lene fra sektoren, eller de har kjørt dette ikke klare med et vell av forretningsideer og løpet ut fra et politisk motivert standpunkt, risikovillig kapital. der dette var det siste store slaget som ikke – Historien viser at danske universitet ikke var tapt, vurderer Reikvam. Han tror ikke har vært gode til å patentere og utnytte sin på noen snarlig omkamp om stridstema- forskning kommersielt, sier Claus Hoffmann, ene i lovendringsforslaget, nettopp fordi ingeniør fra patentbyrået Awapatent A/S. Stortinget ser ut til å være avklart på sitt – Nå får de noen nye muligheter, og man standpunkt. kan håpe at universitetene vil få mer ut av I slutten av januar la nettverket Vox oppfinnelser de gjør. Det skal en større men- Academica opp til en landsomfattende mar- talitetsendring til, før vi vil se mange nye uni- kering i Universitetets Aula og arrangerte versitetseide virksomheter, sier Hoffmann. fakkeltog gjennom Oslo sentrum. Leder og Universiteter og institutter har siden år initiativtager Henning Jakhelln, professor 2000 hatt lovlig anledning til å ta ut og eie i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, har patenter. fått med seg 4300 ansatte i UH-sektoren til å skrive under på deres motstand mot lovend- Forskningstokt til Framstredet ringer som berører rett til fri forskning og Norsk Polarinstitutt vil på forsommeren valgte ledere med bred kollegial støtte. gjennomføre en klimaforskningsekspedi- – Det er nesten for godt til å være sant at sjon til Framstredet i samarbeid med Forsva- flertallet av partiene på Stortinget avviser ret, opplyser Miljøverndepartementet. Ifølge regjeringens lovforslag, sier Jakhelln. departementet vil dette være et vesentlig bidrag til internasjonal klimaforskning i – Ripe i lakken markeringsåret for Norge som selvstendig Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen tol- nasjon. “Fram 2005” er en sivil-militær forsker regjeringens nederlag som et signal om kningsekspedisjon. Toktet innebærer bruk at innsigelser fra universitets- og høgskole- av Orionfly, Kystvaktas KV Svalbard, Norsk sektoren har innvirkning på politikken. Polarinstitutts forskningsfartøy R/V Lance – Utgangspunktet var dårligst mulig og FFIs forskningsfartøy H U Sverdrup II. etter at flertallet i Ryssdal-utvalget avga Rolf Reikvam (SV) og resten av KUF-komiteen – For Norsk Polarinstitutt og norsk klima- sin innstilling. Siden har regjeringen gjort på Stortinget avviste store deler av regjeringens forskning gir samarbeidet med Forsvaret et endringer til mindretallets fordel slik at vi opplegg til ny universitets- og høgskolelov. ekstra løft. På denne ekspedisjonen blir det unngikk ny foretaksform og eksternt styre- (Foto: Forskerforum) mulig å samle inn mer data fra forskjellige flertall ved universitetene. Nå ser vi at ledel- steder på samme tid enn på vanlige fors- sesstrukturen som regjeringen vil ha, ikke kningsekspedisjoner. At Kystvakta stiller når gjennom på Stortinget, kommenterer KV Svalbard til disposisjon gjør at en kan Hagen. Han vurderer at Clemet har latt det gå lenger vest i Framstredet og opprette gå prestisje i lovendringsforslaget. målestasjoner på isflak, noe som vil kunne – Jeg tror Clemet vil oppfatte dette som et gi svært viktige bidrag til klimaforskningen, nederlag for hennes politikk. Min mening er sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. at nederlaget er en ripe i lakken for statsrå- den, sier Hagen. UiB satsar på mat Utdannings- og forskningsminister Kris- Universitetet i Bergen satsar no tungt tin Clemet og statssekretær Bjørn Haugstad på ernæring, både som utdannings- og har oppfattet signalene om at Stortinget forskingsfelt, skriv Bergens Tidende. UiB ikke vil innvilge forslaget til ny styringsmo- marknadsfører satsingsområdet som dell i Ot.prp. 79. tverrfagleg, nytenkjande og med fokus på – Vi har ikke noe problem med at insti- helsemessige, marine og globale perspektiv. tusjonene får velge styringsmodellen selv, Tolv bergensstudentar er alt i gang med eit men vi vil ha de samme forventningene masterprogram i human ernæring, som vart til at sektoren oppfyller ansvaret sitt, sier etablert i fjor haust. Til hausten opprettar Haugstad. universitetet eit nytt masterstudium i klinisk – Er det ikke på tide at Kristin Clemet går ernæring. Ambisjonane er høge. tilbake på sine forslag og innrømmer at regje- – Målet er betre livskvalitet og helse for ringen har lidd nederlag om ny Universitet- og både friske folk og pasientar, seier professor Høgskolelov? Alfred Halstensen, som er leiar for Program- – Nei, jeg ser ingen grunn til å gå tilbake styret for ernæringsutdanning og -forsking på det valget vi har gjort, svarer Haugstad. ved UiB. – Det er stor interesse for ernæring, og vi Av Andreas Høy Knudsen forventar svært god rekruttering. Håpet er også at betre kunnskap inspirerer til større Fremskrittspartiet vil ikke gi Undervisnings- og gründerverksemd, fleire arbeidsplassar forskningsdepartementet lov til å gripe ytterli- og ny vekst, seier Halstensen til Bergens gere inn i styrene ved universiteter og høgskoler. Tidende. Arne Sortevik i KUF-komiteen på Stortinget. (Foto: Stortinget) 8 Aktuelt Forskerforum 2/2005 Lønspolitikk Sentrale eller lokale oppgjer?

Leiar Knut Aarbakke i Akademikerne Stat vil ha ein større del av lønspotten til lokal fordeling. andre hovudsamanslutningane vert samde, – Vi aksepterer lønsskilnader, men trur ikkje vi er tente med å forhandle alt lokalt, seier går ikkje Riksmeklingsmannen mot dei. Kolbjørn Hagen, leiar i Forskerforbundet. Dermed er det open konflikt mellom Forsker- – Nødvendig å synleggjere forbundet og Akademikerne framfor mellomoppgjeret til våren. – Er du redd for at Forskerforbundet med dette får dårleg PR, og at det kan gå ut over Knut Aarbakke sa i Forskerforum nr. 1/05 at met, men budsjettrammene, seier Hagen og medlemstalet? han i prinsippet vil at alt skal fordelast lokalt. viser til at professorar i dag er plasserte heilt – Tvert imot. Men dersom vi ikkje hadde Under lønsregimet i dag meiner han at minst frå lønstrinn 63 til 86. synleggjort usemja, kunne vi ha mista med- halvparten bør fordelast lokalt. Det får Kol- – Aarbakke tek til orde for forhandlingar på lemer. bjørn Hagen til å reagere: gruppenivå. Kva seier du til det? – Kjenner du til at folk har meldt seg ut, eller lete – Vi ynskjer eit system som er relativt likt – Eg kan ikkje sjå at dette er nødvendig. Ein vere å melde seg inn i Forskerforbundet på grunn systemet vi har i dag med ei tredeling av pot- kan oppnå det same ved å bruke den indivi- av denne saka? ten: Sentrale forhandlingar med prosentvise duelle potten og sentrale justeringar. – Nei, vi har ikkje registrert noka utmel- tillegg, sentrale justeringsoppgjer og lokale – Aarbakke bruker eit døme: Dersom Forskerfor- ding, snarare tvert om. oppgjer. Justeringsoppgjera er den einaste bundet ved Universitetet i Tromsø ynskjer å heve – Kven er allierte med Forskerforbundet i Aka- sjansen vi har til å betre gjennomsnittsløna løna til førstestillingane ved medisin, så hadde dei demikerne i spørsmålet om lønsmodellar? i ein sektor der vi har størstedelen av dei til- fått høve til det gjennom ein slik modell? – Presteforeningen er på line med oss. Vi sette som medlemer. Eg meiner at vi med mo- – Det har ein høve til i dag òg. For stillings- har òg fått delvis støtte frå andre. dellen vår kan få best utteljing, samtidig som grupper der ein har problem med å rekruttere – Korleis vil Forskerforbundet føre saka overfor vi ynskjer at alle medlemene våre skal få del i og halde på dei som er der, kan ein gje tillegg. Akademikerne framover? lønsutviklinga., seier Hagen. Det finst vel knapt ein 1. amanuensis i juss – Vi har eitt medlem og ein observatør i i dag som ikkje tener vesentleg betre enn Akademikerne Stat. Vi kjem til å delta i disku- 1/3 til lokale oppgjer grunnløna for ein professor. sjonen der, og ideelt sett burde det ha vore nok – Kor stor del av potten vil Forskerforbundet ha til å synleggjere konflikten internt. lokal fordeling? Treng samarbeid – Kva om de ikkje får gjennomslag? Er det til å – Landsrådet vårt ynskjer ikkje modellen – Akademikerne er negative til samarbeid med leve med å vere usamd med hovudsamanslutninga som fleirtalet i Akademikerne Stat gikk inn dei andre hovudsamanslutningane framfor mel- i ei så viktig sak? for, med ein så stor del til lokale oppgjer. Aar- lomoppgjeret i vår. Kva meiner Forskerforbundet – Nei, eg håper verkeleg Akademikerne bakke seier at han primært vil ha ein modell om dette? Stat forstår kor viktig denne saka er for der alt er til lokal fordeling, og der ligg usemja. – Det er gjennom samarbeid vi har sjanse Forskerforbundet. Medlemene våre vil aldri Alle bør sikrast ein viss del av lønsutviklinga, til å oppnå noko. Det viser ikkje minst dei to godta ein modell der heile lønstillegget vert og dette må skje sentralt, seier Hagen som føregåande justeringsoppgjera. Denne gongen forhandla lokalt. understrekar at han og forbundet ikkje er gjekk det dårlegare enn det kunne ha gjort på – Vil det i ytste konsekvens, dersom Forskerfor- prinsipielt mot lokale oppgjer: grunn av lina til Akademikerne. Når LO, YS bundet ikkje får gjennomslag, seie at de må vurdere – Kan hende opp til 1/3 bør fordelast lokalt. og UHO går saman, har vi liten sjanse. å melde dykk ut av Akademikerne? Det låg rundt der i 2002-oppgjeret, og det er – Meiner du at Akademikerne vert for små – Det er det medlemene som avgjer, og omtrent så mykje som vi kan klare å handtere aleine? ikkje eg. av lokale forhandlingar òg. – Ja, det er makta som rår. Dersom dei tre Av Kjetil A. Brottveit – Aarbakke argumenterer med at lokal løns- fastsetting fører til lønsskilnader, og at skilnader verkar lønsdrivande. Kvifor trur du ikkje på denne logikken? – I mange samanhengar kan det vere rett, men ikkje på dei institusjonane der Stortin- get set rammene for budsjettet og der vi har mange medlemmer. Institusjonane vil ikkje ha meir å tilby same kor sterkt dei måtte ynskje det. Gjennom lokale forhandlingar vil det store fleirtalet ved disse institusjonane aldri få meir enn gjennomsnittleg lønsauke i staten. I dei siste oppgjera har vi fått vesentleg meir enn dette i dei sentrale justeringsfor- handlingane. – Det har nyleg vore brot i dei lokale forhandlingane ved Universitetet i Oslo. Korleis les du det inn i denne samanhengen? – Det er òg brot i forhandlingane ved Høg- skolane i Sør-Trøndelag og Narvik. Dette viser at lokale forhandlingar ikkje alltid er løysinga.

Nok fleksibilitet Hagen meiner at lønssystemet i dag er fleksi- belt nok med omsyn til lønsstillegg og individuelle skilnader. – Medlemene våre kan ikkje akseptere lønsmodellen til Akademikerne. Dette kom tydeleg fram på – Det er ikkje fleksibiliteten som er proble- landsrådet vårt, seier leiar Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet. Forskerforum 2/2005 Aktuelt 9 Forskerforbundet Motstridende interesser i lokallagene

Ansatte ledere som er underlagt instruksjon fra universitetsledelsen, skaper usikkerhet om fagpolitiske interesser innad i Forskerforbundets lokallag.

Ved det nyetablerte Universitetet i Stavanger – valgte eller ansatte – hittil ikke har skapt (UiS) har Forskerforbundets lokallag allerede interne motsetninger gjennom tillitsverv. en av konserndirektørene innvalgt i sitt styre. Oppfatningen er at ledere som inntar slike Ifølge konstituert leder i FF-UiS Roar Hjulstad posisjoner, selv tilpasser sin opptreden for å er utviklingen en forsmak på hva andre insti- skåne kollegenes interesser. tusjoner i universitets- og høgskolesektoren – Dersom jeg ble ansatt som leder, kan vente seg de nærmeste årene. Hjulstad ville jeg nok være skeptisk til å gå inn i forsker selv på ledelses- og organisasjonsteori lokallagsstyret i det hele tatt, sier Geir El- og sitter i Forskerforbundets Landsråd. lingsrud, leder for Forskerforbundet ved UiO. – Det er åpenbart at det skapes motstriden- Tidligere leder ved Forskerforbundet ved UiB, Universitetene er i ferd med å bli linjeorganisa- de interesser i lokallagene når de kollegiale Bjarne Meidell, sier at gruppene i lokallaget sjoner hvor ledelsen får instruksjonsmyndighet rådene og styringsorganene i organisasjonen opplever lite gnisninger. Meidell har vært til- inn i lokallagene, ifølge FF-leder og organisa- avvikles og erstattes av ansatte ledere, sier litsvalgt forsker i Bergen siden tidlig på 1970- sjonsforsker Roar Hjulstad ved Universitetet i Hjulstad. Han viser til at den tidligere Høg- tallet, og han forstår bekymringen til Roar Stavanger. (Foto: Kjetil Einan Storeide) skolen i Stavanger har tilpasset seg til dagens Hjulstad i Stavanger. politiske signaler i høyere grad enn de eta- – Universitetet i Bergen har styrevedtak på blerte universitetene i Norge. at alle ledere skal være ansatte senest i 2007, – Vi valgte å tekkes departementet og og det er egentlig en trist utvikling for forsker- statsråd Kristin Clemet for å posisjonere oss. samfunnet, sier Meidell. Det har blant annet gitt oss noen erfaringer med nye tilsatte ledere på institutt-, senter- Linje-lojalitet og fakultetsnivå, sier Hjulstad. Han tror Dersom forskere landet rundt regner seg som det høye konfliktnivået ved institusjonen et samfunn, har en stigende andel av deres har kompromittert generelle motsetninger ledere ingen tilhørighet til dette samfunnet, i fagforeningsarbeidet til forskere i Norge. mener Roar Hjulstad. Han viser til at lojalitet Trond Eskeland, som var Forskerforbundets til egne kolleger ikke er noen konstant i for- leder da tjenestemannsmodellen ble innført skersamfunnet. for fem år siden, bekrefter problemstillingen – Erfaringer går ut på at de nye tilsatte le- som Hjulstad tar opp. Han mener det er prin- derne ikke forstår at de må trekke seg tilbake sipielt galt om ledere, enten de er valgte eller i møte med interesser som er spesielle for de ansatte, skulle legge seg opp i fagforenings- ansatte forskerne, sier Hjulstad. Han mener arbeidet. årsaken ligger i den gradvise omgjøringen – Ansatte ledere er i prinsippet underlagt av universitetene til linjeorganisasjoner. Til- instruksjonsmyndighet fra universitetsdirek- hørighet og interesser følger samme linje, og tørens side, men dette ble ikke opplevd som lojalitet er rettet oppover i systemet. Derfor er særlig problematisk i min tid som leder av det naturlig å forvente at ledere kan benytte Forskerforbundet, sier Eskeland. Han mener seg av en eventuell lokallagstilknytning til å grunnen er en viss tilbakeholdenhet med å tjene arbeidsgiverens sak. instruere på de mer faglig betonte områdene. – I et fagforeningsperspektiv blir vi sit- tende med grupper hvor ledere kan gå inn i Glidning fagforeningsstyrer. Som ansatte forskere er vi Forskerforbundet ble omgjort fra forbunds- til et proletariat – intet mer enn en arbeidende tjenestemannsmodell i 1999. Før den tid hadde klasse. Vi opplever økt press for særlovsfo- – Det må være en selvfølge at lokallaget ikke forbundet omtrent 60 medlemmer, hovedsa- retak og selvfinansiering, og det nytter ikke brukes til å fremme arbeidsgivers interesser der kelig i form av landsomfattende foreninger og å komme springende etter at endringene er disse er i strid med ansattes, sier Randi Halveg foreninger ved den enkelte institusjon. gjennomført, advarer Hjulstad. Iversby til Forskerforum. Hun er tillitsvalgt på – Det enkelte medlem oppfattet likevel seg fulltid for Forskerforbundet ved UiO på Blindern. selv som personlig medlem av forbundet sen- Av Andreas Høy Knudsen (Foto: Kjetil Einan Storeide) tralt, og vi ønsket å skape ryddigere forhold, blant annet ved å gjøre hver enkelt til direkte medlem av Forskerforbundet, sier Trond Es- keland. Han viser til en utbredt forståelse for Idrett og ledelse i Molde UiTø: Få reiser til utlandet omorganiseringen, også fra de landsomfat- Høgskolen i Molde satser på idrett og ledelse. UiTø har nærmere 140 utvekslingsavtaler, men tende foreningene sin side, som ble sterkest – Målsetningen er at vi på litt sikt skal bli hadde i fjor kun 51 utreisende studenter, mel- berørt. nummer en i Norge på dette området, sier der Tromsøflaket. Universitetet i Tromsø ønsker – Ved Universitetet i Tromsø husker jeg at de koordinator Knut Anders Fostervold ved høg- at enda flere studenter tar et opphold i utlan- administrativt ansatte var engstelige for å bli skolen til Romsdals Budstikke. det som et ledd i sin utdanning. Målsettingen overkjørt i ett lokallag fordi de var i mindretall, I dag er det i første rekke Idrettshøgskolen i er at til sammen 10 prosent av studenttallet mens de vitenskapelige var engstelige for at de Oslo og Høgskolen i Telemark som konkurrerer til enhver tid enten er inn- eller utreisende administrative skulle føle seg overkjørt. Dette med Molde om studenter som vil utdanne seg utvekslingsstudenter. I dag er dette tallet fire skapte en slags balanse, bemerker Eskeland. gjennom en kombinasjon av idrett og ledelse. prosent. Tillitsvalgte forskere i Oslo og Bergen med- deler overfor Forskerforum at faglige ledere 10 Aktuelt Forskerforum 2/2005 Sensurpraksis Barnesjukdomar i nytt karaktersystem

71 prosent fekk karakteren A på ein mastereksamen i filosofi ved UiTø. Rektor Jarle Aar- vert fortalde at ”This is a clear A”, medan våre bakke avviser at manglande ekstern sensur kan ha verka inn. sensorar slett ikkje vurderer prestasjonen som like strålande. I USA gjev B mindre prestisje Aarbakke meiner årsaka til det oppsikts- på ein god måte, der retningslinene frå rektor- medan det er ein sterk karakter i Noreg. Dette vekkande resultatet ligg i kombinasjonen av brevet i stor grad er følgde. vil me ordne med eit såkalla ”Diploma Sup- eit sterkt kull, press frå utlandske karakterva- – I forhold til den korte tida dei ulike fag- plement”. Det er eit vedlegg til vitnemålet, som nar og eit enno ferskt norsk karaktersystem. miljøa har hatt på å omstille seg, må eg seie at greier ut om vektinga av karakterar i Noreg. Viserektor for utdanning ved UiB, Leiv dei har greidd det overraskande bra. På mas- – De vil altså halde fast ved at A berre skal gje- Sydnes, stadfestar presset frå utlandet. UiB tergradnivået ser me at karakterane har hatt vast når prestasjonen er særskilt god? har regelfesta ekstern sensor for alle fag. ein tendens til å vere høgare, men det er ikkje – Ja. For å hindre lokale tolkingar etter innfø- uventa. Årsaka kan ligge i at norske sensorar – Men ved filosofi haustsemesteret 2004 fekk ringa av det nye karaktersystemet ved uni- opplever press frå utlandske sensorar, og sær- 71 prosent av masterstudentane denne karakteren. versiteta i 2003, laga dei fire universitetsrek- leg frå Amerika, der alt anna enn A er rekna Korleis kan det ha seg? torane ei fråsegn med nasjonale retningsliner som elendig. Det er eit forferdeleg press på – Eg har ikkje nok detaljkunnskap om dette for karaktersetting. Mellom anna sa fråsegna sensorane, som føler at dei skrinlegg planane eine resultatet, men meir generelt er det faktisk at karakteren C burde ventast å utgjere snitt- til studentar som vil studere vidare i utlandet slik at enkelte kull kan vere fantastisk gode. karakter for store fag på lågare grad. om dei gjev dei B, seier Aarbakke. Over tid jamnar dette seg ut. I rektorbrevet legg – Er dei norske sensorane meir sparsame med dei me også til grunn eit tidsperspektiv for at det A eller ingenting beste karakterane? nye systemet må få sette seg, seier Aarbakke, Rektor ved Universitetet i Tromsø seier til – Ja. Det syner seg ofte i samkvem med som presiserer at momentet om karakterpress Forskerforum at UiTø har greidd omstillinga utlandske sensorar. Det er ikkje sjeldan me frå USA ikkje gjeld dette einskilde tilfellet ved filosofi, men har vore erfaringar sensorar har gjort seg ved andre fag ved UiTø. Rektoren er ikkje med på at det ligg noko tvilsamt i praksisen med interne sensorar som i dette tilfellet gav svært gode karakterar. – Nei. Me har fleire døme på at interne sensorar ofte er strengare enn eksterne. – Men kvifor blir då eksterne sensorar nytta? – For å kalibrere nasjonale standardar for vurdering. Det er ei nyttig og naudsynt utveks- ling mellom institusjonane, seier Aarbakke. I ”Tromsøflaket”, UiTø si nettavis står det at C var snittkarakter i Tromsø vårsemesteret 2004, og at Institutt for filosofi vil sjå på bruken av ekstern sensor som eit ”viktig kvalitetssi- kringstiltak”, etter det gode enkeltresultatet.

Tillits- eller pengebasert sensur – Etter kvalitetsreforma vert deler av dei statlege løyvingane til utdanningsinstitusjonar justerte etter kor mange studentar som står. Det straffar seg økonomisk at mange stryk. Verkar denne ordninga inn på karaktergjevinga? – Nei, det vil undergrave heile verksemda. Studentane ved Universitetet i Tromsø fekk C i snittkarakter vårsemesteret 2004. (Foto: Forskerforum) Systemet er basert på ei tillit frå samfunnet

Nytt forskningsselskap i Stavanger Kristne høgskoler får høgskoletilskudd Finnes Petter Smart ved NTNU? Rogalandsforskning (RF) og Universitetet i Sta- Fra høsten vil høgskoleundervisningen ved Statsrådene Børge Brende og Per Kristian Foss vanger (UiS) danner forskningsselskap sammen, Ansgarskolen, Fjellhaug Skoler og Høgskolen i besøkte NTNU i januar i forbindelse med at Næ- skriver Stavanger Aftenblad. Selskapet, som Staffeldtsgate finansieres av høgskoledelen av ringslivets Idéfond nå starter fase II. Kortere tid ennå ikke har fått navn, skal eies 50-50 av de to statsbudsjettet, skriver Norge i dag. fra oppdagelse til anvendelse er en av målset- institusjonene. Skolene får i dag statsstøtten fra friskole- tingene, skriver Adresseavisen. Selskapet dannes ved at RF går inn med kapitlet i Statsbudsjettet, selv om de har hatt – Mens vi i fase I la vekt på å støtte doktor- alle sine ansatte og datterselskaper, mens UiS godkjenning for undervisning og eksamensrett gradskandidater, vil vi i fase II gå ut og lete opp bidrag er den relevante delen av den eksternt i visse høgskolefag. Petter Smart-ene i vårt miljø, sier prosessleder i finansierte forskningen. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene fondet, Jon Lippe. Årets bevilgning fra Nærings- – Målet er å få til et nytt internasjonalt tyng- og Frp sikret også at de kristne høgskolene fikk departementet til fondet er på fire millioner, og depunkt innen forskning ved hjelp av samar- tildelt midler til å opprette stipendiatstillinger. målet er at minst like mye vil bli gitt som støtte beid med internasjonale utviklingsdivisjoner, Rolf Reikvam (SV) går sterkt imot budsjettav- fra næringslivet. for eksempel innen mat, olje, gass og energi, talen. Han mener regjeringen nå tar penger fra sier dekan Arild Bøe ved UiS til Aftenbladet. offentlige høgskoler for å gi til private. Forskerforum 2/2005 Aktuelt 11

Jordforsk i samarbeid med u-land Jordforsk satser på nettverksbygging for å øke samarbeidet med institusjoner i utviklingsland, opplyser Landbruksdepar- tementet. Et møte mellom Jordforsk og Fakta African Network for Soil Biology and Ferti- lity (AfNet) i Nairobi i april 2004, resulterte Strykprosent Universiteta samla: i en Memorandum of Understanding (MoU) (Tala for 2004 er førebelse) som bygger på samarbeid mellom de to 1999: 12,83 institusjonene innen jord- og miljøfaglige 2000: 12,62 spørsmål, særlig i utviklingssammenheng. I 2001: 12,06 mai i år, ble partene enige om å utvikle et 2002: 11, 38 samarbeidsprosjekt innen matforsyning og 2003: 10,09 fattigdomsbekjempelse. Samarbeidet skal 2004: 8, 22 også søke å motvirke forringelse av natur- miljøet gjennom bruk av teknologier basert Strykprosent for høgskulane samla: på bærekraftig og integrert forvaltning av - Norske sensorar opplever press frå utlandske (Tala for 2004 er førebelse) jord og vann for å øke jordas produktivitet. sensorar, og særleg frå Amerika, der alt anna enn 1999 : 11,9 A er rekna som elendig, seier Jarle Aarbakke, rek- 2000: 9,89 UiTø får karrieresenter tor ved UiTø. (Foto: Forskerforum) 2001: 11,68 Universitetet i Tromsø har lenge vært det 2002: 11,1 eneste universitetet i Norge uten et eget kar- 2003: 9,27 rieresenter å tilby studentene. Men i løpet av om at me held oss til dei kunnskapsmessige 2004: 7,91 2005 åpner det, opplyser Tromsøflaket. Uni- vurderingane og aldri blandar finansielle (Kjelde. NSD – DBH) versitetene i Oslo, Bergen og Trondheim har sider inn i slike saker, seier Aarbakke. i flere år drevet karrieresentre hvor studen- Rådgjevar Bjørn T. Berg i Forskerforbun- Samla karakterfordeling ved UiB vår 2004: tene kan få råd og veiledning i karrierevalg. det er ikkje heilt samd. Jamt over har stryk- Lågare grad: Nå kommer Tromsø etter. I universitetssty- prosenten ved alle fag, både universiteta (i prosent) rets budsjettbehandling for 2005 ble det og høgskulane, gått ned sidan 1999. Største A: 11,6 bevilget en million kroner til å starte et karri- nedgangen ser vi i 2003, same år som dei nye B: 29,9 eresenter. I tillegg til senteret skal pengene karakterane vart innførte. Berg åtvarar mot C: 33,2 også benyttes til å styrke det internasjonale utviklinga i strykprosenten og koplinga til D: 18,0 studentarbeidet ved Universitetet i Tromsø. finansieringsordninga. E: 7,3 Foreløpig er det ikke bestemt hvor senteret – Strykprosenten går ned ved alle fag. På F: manglar skal lokaliseres. overordna nivå er det snakk om ein stor ned- Høgare grad: – Vi får se hvordan det skal gjøres. Mu- gang. Kvalitetsreforma har ikkje verka lenge (i prosent) ligens kan det bli et felles servicetorg hvor nok til at den tettare oppfølginga av studen- A: 15,8 karrieresenteret samlokaliseres med et tane allereie skulle ha gitt så store utslag. Det B: 32,4 servicekontor for inn- og utreisende utveks- er difor grunn til å rope eit lite varsku i høve C: 31,6 lingsstudenter, sier universitetsrektor Jarle til faren for nivåsenking som følgje av den D: 15,6 Aarbakke til Tromsøflaket. uheldige kombinasjonen av finansierings- E: 4,6 ordninga og bortfall av ekstern sensur - ein F: manglar Jakter på ny rektor kombinasjon som også OECD har åtvara mot, (Kjelde: Leiv Sydnes, UiB) – Arild Underdal har vært altfor veik og seier Berg. utydelig, sier professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo. Sammen med kolleger C er snittet i Bergen arbeider han med å finne en mindre re- Ved UiB samtykkjer viserektor for utdanning, formvennlig rektorkandidat til valget i mai, Leiv Sydnes, med Aarbakke om at det norske skriver Universitas. karaktersystemet fungerer rimeleg bra, men – Universitetet må være fristilt fra den også at det ikkje samspelar godt nok med markedsøkonomiske tenkningen og logik- utlandet. – Få har vore gjennom heile det nye regi- ken som griper om seg og innføres med – Jamt over ser det ut til at karakterfor- met til no. Difor er det noko tidleg å trekke lynets hastighet i alle samfunnsinstitusjoner i delinga ved UiB er bra. Unntaka er enkelte slutningar. Men karakterane på masterstudia Norge. En tenkning som sier at universitetets fag som medisin og odontologi, der snitt- dreiar nok mot å vere betre enn på bachelor. sentrale oppgaver, det vil si forskning, under- karakterane har gått opp. Men her er også Skilnaden i vektinga av karakterar mellom visning og formidling, er underordnet kravet opptakskrava høge i høve til andre fakultet. fakulteta ser eg som eit større problem. Dette om å tjene penger, sier Berge til Universitas. I dei fleste andre fag dominerer karakteren heng att etter hovudfagsordninga. Karak- Underdal har takket nei til gjenvalg som C, noko som harmonerer med dei nasjonale teren 2.0 er rekna for ein sterk karakter på rektor, og sammen med blant andre Bernt retningslinene. Me opplever også å vekte ka- Nordisk, men svak på realfag. Det er van- Hagtvet, Tore Rem og Arne Johan Vetlesen, rakterane annleis enn land i EU og USA. Det skeleg når grunnlaget for vurderingane ikkje har Berge nå tatt fatt på arbeidet med å er eit problem, seier Sydnes. samstundes vert kommuniserte i vitnemåla. finne en annerledes rektorkandidat. Grup- – Vert det nytta interne sensorar ved UiB? Det er sett ned eit nasjonalt referansepanel pen håper å kunne presentere den aktuelle – Ja, det har det vore, men no er det nedfelt med representantar frå universiteta og høg- kandidaten i mars. skriftleg som regel at UiB skal ha det me kal- skulane som mellom anna skal jobbe med – Det gjelder å fange bredden i universi- lar ”Programsensor”, som er ein ekstern sen- måtar å jamne ut desse skilnadene, seier Leiv tetsmiljøet. Kandidaten skal være kjent for sor. Dette gjeld for alle fag – både på høgare Sydnes. offentligheten, gjerne ha jobbet politisk, og lågare grad. Me gjer det mellom anna for å og ha en intellektuell holdning. Og han eller hindre eventuell ”trynefaktor” å verke. Karl H. Ystanes hun må være klar til å gå imot politikerne, – Skil karakterresultata på masternivået seg frå sier Berge til Universitas. lågare grad? 12 Aktuelt Forskerforum 2/2005 Samlokalisering Et spørsmål om penger

8. februar avgjør styret ved NTNU om universitetet skal samles på ett sted. Debatten pelige ansatte når det gjelder økonomi. koker ned til et pengespørsmål. – Jeg blir rød om ørene når jeg hører professorer uttale seg om økonomien i dette Følelsene er sterke i den største debatten ved Dragvoll. Det er nemlig salget av dette prosjektet. Jeg vil ha meg frabedt slike inn- NTNU siden starten i 1996. Skal universitetets som skal dekke inn kostnadene en flytting spill, fastslår siviløkonom Thommessen. aktiviteter på Dragvoll flyttes ned til campus og nybygg rundt Gløshaugen vil medføre. Han mener at dette er et kompetanseområde Gløshaugen? Ifølge mannen som er satt til å utrede sam- som styret og administrasjonen ved NTNU Dette spørsmålet blir avgjort på NTNUs lokaliseringen, Inge Fottland, er tallene skal håndtere, og dermed ikke noe som det styremøte den 8. februar, og det vil da være fortsatt noe uklare. Foreløpige beregninger skal synses om av folk som ikke kjenner fak- to sannsynlige utfall: Enten et klart nei el- viser at en samlokalisering vil koste rundt tagrunnlaget. ler et betinget ja. Stemningen hos ledelsen hundre millioner kroner, med et såkalt worst ved NTNU tilsier at det siste alternativet går case-scenario på minus 400 millioner kroner. Massiv motstand gjennom, mens det blant de ansatte er et stort Disse tallene er imidlertid svært omstridte, Forkjemperne for en samlokalisering peker flertall som er i mot. og flere kritikere hevder at de er ren ønske- på mulighetene for tverrfaglighet, samt det Det som imidlertid kan sette en stopper for tenkning. faktum at mange av studentene ønsker en det hele er økonomien. – Dette regnestykket vil ikke gå i hop, flytting av Dragvoll-miljøet ned til byen. – Jeg prøver å lete opp to milliarder kroner, og det hele er basert på helt feil premisser, Dette har ikke vært gode nok argumenter for og det er en vanskelig jobb, forteller universi- mener professor ved Institutt for konstruk- motstanderne. tetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU. sjonsteknikk, Kolbein Bell. – En utbyggingsperiode av Gløshaugen Christian Thommessen er ekstern repre- vil bli en stor påkjenning for både studenter Uklare tall sentant i NTNU-styret. Han gjør det klin- og ansatte, og for å gå igjennom en slik pe- Disse milliardene eksisterer per i dag ikke kende klart at han ikke vil ta imot noen som riode må vi være sikre på at det vi får er noe annet enn som arealer og bygninger på helst råd fra verken studenter eller vitenska- veldig mye bedre og mer fremtidsrettet enn

Litteraturprofessor Brit Mæhlum er kritisk og samler inn underskrifter mot samlo- Professor Anne Grete Hestnes (t.h.) har ledet et utvalg som har sett på mu- kalisering, mens rektor Eivind Hiis-Hauge leter etter penger til å finansiere det hele. lighetene for en samlokalisering av NTNU. Student Maria S. Fjellstad (i midten) og prosjektdirektør Inge Fottland er begge tilhengere av prosessen.

Betaler jenter for å studere teknologi Studentane styrer forskingskronene Høytidelig åpning i Stavanger Høgskolen i Buskerud prøver en ny vri for å Det nasjonale fakultetsmøte for Realfag la nyleg En nasjonal begivenhet. Det slo både kong Ha- lokke jenter til tekniske fag, skriver nettstedet fram rapporten Baklengs inn i framtiden? I følgje rald, utdannings- og forskningsminister Kristin digi.no. Jenteandelen på ingeniørutdannin- rapporten står det dårleg til med ressurstilgan- Clemet og rektor Ivar Langen fast da Universite- gene er ned mot ti prosent. For å rekruttere gen i norsk matematisk-naturvitskapleg forsking. tet i Stavanger (UiS) ble åpnet 17. januar, skriver flere, tilbyr høgskolen 25.000 stipendkroner til Rapporten slår fast at ein viktig mekanisme som forskning.no. Med dette har en 40 år gammel hver jente som begynner på ingeniørstudier leier ressursar vekk frå realfaga, er at forskings- visjon blitt virkelighet. høsten 2005. Næringsliv, organisasjoner, kom- innsatsen i Noreg primært blir styrt av utdan- – Universitetet i Stavanger er en nyskapning muner, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen ningspolitikken. Faga ungdom vel å studere, får i det norske universitetssystemet. Det gjelder i Buskerud samarbeider om ”Jentekampanjen”. dei friske forskingskronene. Resultatet er at mat- måten det er etablert på, og ikke minst gjelder De frister med reisestipend, stipend til studie- nat-fag har den svakaste utviklinga både når det det fagporteføljen, siterer forskning.no fra Lan- materiell, mentorer i Kongsberg-industrien og gjeld driftsutgifter, utgifter til vitskapleg utstyr, gens tale. egne kontaktpersoner ved høgskolen. og doktorgradsproduksjon, skriv På Høyden. Forskerforum 2/2005 Aktuelt 13

NTNU vil sjekke kontrakter Organisasjonsdirektør Trond Singsaas ser ikke bort fra at det finnes ulovlige tilset- tingskontrakter ved NTNU, skriver Adres- seavisen. Singsaas opplyser at universitetet det vi har i dag, sier historieprofessor Steinar Én bedre enn to? har startet en gjennomgang for å sikre at de Supphellen. Han mener alle fordelene en Samlokaliseringstilhengerne mener at én midlertidige skal være lovlige. samlokalisering påståes å gi er overdrevne, campus er bedre enn to. Flere peker på at – Fakultetene og sentraladministra- og at en slik prosses vil være mer kostbar en samling av all aktivitet nær sentrum vil sjonen er i ferd med å undersøke om de enn hva gevinsten tilsier. gjøre Trondheim mer attraktiv som student- midlertidige tilsettingskontraktene er godt Her får Supphellen støtte fra professor by, noe spesielt studentpolitikerne fokuserer begrunnet. Vi er ikke uenig i at bruken av Kolbein Bell. på. Videre er tanken om flere vellykkede midlertidige tilsettingsforhold skal ha et Han mener samlokaliseringsprosjektet tverrfaglige prosjekter en av visjonene en visst begrenset omfang, men vi og fagfore- aldri burde vært utredet. samlokalisering kan gi. ningene har ulike vurderinger i hvilken grad – Det gagner ikke de oppgaver vi er her – Selvsagt er det en fordel for universitetet midlertidighet kan brukes, sier Singsaas for å utføre, nemlig forskning og utdanning. med en samlokalisering, fastslår NTNU-rek- til Adresseavisen. Han forklarer økningen i Jeg savner klare målsetninger for hva man tor Eivind Hiis-Hauge kategorisk. Han har midlertidige stillinger i hovedsak med kva- skal oppnå med en samlokalisering, sier stor tro på økt trivsel blant både studenter litetsreformen. Bell. Han fnyser av tanken om at tverrfaglig- og ansatte, og legger vekt på mulighetene for – Reformen er ny og såpass tid tar det i heten skal bli bedre med å samle all aktivitet mer tverrfaglighet. forhold til å få studieprogrammer på plass, på én campus. og for å se hvilke løsninger reformen krever, – Jeg ofrer ikke nødvendig faglighet for Aktiv kommune sier Singsaas. tverrfaglighet, fastslår Bell, som konkluderer Trondheim kommune vil nå også ta en ak- med at flyttevilligheten blir sterkere dess tiv part i saken. I et saksfremlegg som skal HiA får nei til doktorgrad høyere i NTNU-systemet man kommer. legges frem for formannskapet heter det at Den sakkyndige komiteen vil ikke god- – Kan dette ha noe med manglende bak- Trondheim kommune ”vil være en pådriver kjenne Høgskolen i Agders opplegg for ny kekontakt å gjøre? undrer Bell. og tilrettelegger for at samlokaliseringspla- doktorgrad i IKT, melder Fædrelandsven- nene skal kunne bli en realitet”. Et premiss nen. Den faglige komiteen som er opprettet er at NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag for å vurdere HiAs søknad om den tredje samlokaliseres, og ifølge saksfremlegget doktorgraden, krever en rekke endringer i vurderer kommunen sågar å gå inn ”med utformingen av studiet. HiAs nettside slår et betydelig økonomisk engasjement”. Rent imidlertid fast at komiteen mener HiA har konkret hva det økonomiske engasjementet ”en tilstrekkelig faglig basis for å kunne tilby innebærer er også svært uklart, og denne sa- doktorgradsutdanning”. ken vil bli gjenstand for politisk behandling – Nå tar vi grep for å imøtekomme i tiden som kommer. den sakkyndige komiteens innvendinger. Økonomiske lovnader har det imidlertid Samtidig er vi godt fornøyd med den posi- vært langt mer stille om fra regjeringshold. tive kompetansevurderingen. Å bygge opp Departementet har signalisert at samlokali- den faglige basisen har vært det tyngste sering er helt greit så lenge det er selvfinan- løftet, sier rektor Ernst Håkon Jahr til HiAs siert, og det er her spenningen ligger. Hvis nettside. det ikke er økonomi i prosjektet, er flere av initiativtakerne klare til å legge ballen død. Fornøyde studenter i Tromsø – Jeg vil ikke legge frem en anbefaling Ingen har så få studenter per ansatt som for samlokalisering hvis vi ikke har et øko- Universitetet i Tromsø. På Det matematisk- nomisk forsvarlig prosjekt, fastslår universi- naturvitenskapelige fakultet er det knapt tetsdirektør Per Ivar Maudal. Han får støtte fire studenter per ansatt. av NTNU-rektor Hiis-Hauge. Det går fram av ”Utdanningsmelding for – Hvis jeg måtte bestemme meg på ett studieåret 2003/2004,” som er et kvalitets- minutt, ville jeg ut fra den informasjon jeg sikringssystem ved Universitetet i Tromsø har om økonomien nå, ikke gått inn for sam- (UiTø), melder Tromsøflaket. lokalisering, sier NTNU-rektoren. Sist høst ble det registrert 5.674 stu- De fleste i NTNUs styre påstår at de ennå denter og 671 faglig ansatte ved UiTø. Det ikke har fattet standpunkt i saken, og at de utgjør i gjennomsnitt 8,46 studenter per vil vente helt til styremøtet 8. februar med faglig ansatt. Til sammenlikning har Uni- å bestemme seg. Mye tyder imidlertid på at versitetet i Oslo 14,82 studenter per faglig det vil bli et betinget ja, som igjen vil føre til ansatt. Ved Universitetet i Bergen og NTNU mange omkamper. i Trondheim er de samme tallene henholds- – Blir det et ja, kan vi stoppe prosessen vis 14,05 og 12,72. senere, mener Christian Thommessen. Rektor Jarle Aarbakke forklarer tallene med Tromsø-universitetets unike sammen- Av Bernt Gran (tekst og foto) setning av studietilbud. – Vi er tyngre på profesjonsstudier og har mer bredde enn de andre universitetene. Mens Universitetet i Oslo har mest samfunnsvitenskapelige- og humanistiske studieretninger, har vi i tillegg studier som Styrerepresentant ved NTNU, Christian farmasi, medisin, tannlege, og psykologi. Thommessen, liker ikke at professorer uttaler seg Disse studiene krever flere ansatte, sier Aar- om økonomiske beregninger i samlokaliserings- bakke. debatten ved NTNU. 14 Aktuelt Forskerforum 2/2005 Universitetets- og høgskoleloven Ansatt eller valgt rektor?

Hvis ikke rektor velges internt, risikerer akademia en svekkelse av faglig innhold og utvikling ved den enkelte institusjon. Nina Malterud, Eli Bergsvik, Fokus flyttes fra fag til administrasjon. rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen rektor ved Høgskolen i Bergen Det mener rektorene ved tre utdannings- 1) Kunsthøgskolens 1) Eg ønskjer at den institusjoner i Bergen. styre har så langt hatt einskilde institusjon skal valgfrihet i dette spørs- stå fritt med omsyn til Forslaget til ny Universitets- og høgskolelov målet, og det ønsker vi om han vil ha tilsett eller åpner for at rektor kan ansettes i stedet for å fortsatt. En valgt rektor vald rektor. Det er god velges. Hva mener rektorene selv? Forsker- bærer i prinsippet med tradisjon innanfor aka- forum stilte følgende spørsmål til rektorene seg forankringen til demia å ha sjølvråderett. ved Universitetet i Bergen, Kunsthøgskolen faglig innhold og fag- 2) Slik eg ser det, er i Bergen og Høgskolen i Bergen: miljø, og kunnskap om institusjonen best tent 1) Bør styret ansette rektor, eller bør rektor institusjonen, noe vårt med å ha ein intern sty- velges? styre har ansett som releiar; ein som kjenner 2) Hvilke forandringer i negativ og po- et fortrinn. Men med tilhøva og den faglege sitiv retning vil det føre til i institusjonen det lille fagmiljøet vi tenkinga ved institusjonen. Fordelen med å halda dersom rektor blir den nye ”administrerende har, kan man forutse at det kan komme perioder på eksisterande ordning, er at rektor kan halda direktør” med tittelen rektor? Og hvilke kon- hvor man ikke har gode interne rektorkandidater. fokus på fagleg leiing med god støtte av styrese- sekvenser ser du for deg at dette vil føre til for Da er det nødvendig å ha mandat til å kunne gå ut kretariatet og administrasjonen leia av høgskule- ditt vedkommende? eksternt for å finne kandidater. direktøren. Ei mogeleg negativ endring dersom 3) Hva har det å si for ditt standpunkt at KHiB går inn for å videreføre ordningen med rektor vert den nye ”administrerande direktør” NHH og UiO har vedtatt å beholde systemet rektor som styreleder. Rektors faglige lederskap med tittel rektor, kan bli at rektor vil bruka mykje med valg av rektor? er en viktig ressurs i styret. tid og krefter til administrativt arbeid som trengjer Av Sigrid Folkestad 2) Alle modeller har selvsagt både positive seg på. Slik sett kan det verta vanskelegare å setja og negative sider. Negativt tror jeg dette er en dei større utdanningsspørsmåla i fokus og få nok styringsmodell som kan komme til å svekke tid til strategisk arbeid. faglig representasjon i ledelsen. Krav om leder- Ein ekstern og ein intern styreleiar kan ha ulike Kirsti Koch Christensen, kompetanse innen administrasjon og økonomi syn på kva som er strategi, kvalitet og effektivitet. rektor ved Universitetet i Bergen vil kunne fortrenge kandidater med sterk faglig Ein demokratisk vald rektor vil bygga på verdi- bakgrunn innen kunst og design. Rektor har grunnlaget til institusjonen og ha den naudsynte 1) Jeg ønsker at rektor gjennom styrelederposisjonen i mange tilfeller legitimiteten for å kunna leia verksemda. Eg trur fortsatt skal velges og være avgjørende innflytelse på hvilken innfallsvinkel og at det er lettare for ein intern styreleiar å skapa styrets leder. styret skal velge. Derfor er de faglige kvalifika- forståing for vedtaka i styret. 2) Det ville kunne svekke sjonene så viktige. Det kan vera positivt at ein ekstern styreleiar den faglige ledelsen. For For mitt eget vedkommende er min valgte kan profilera institusjonen. Men eg meiner at au- meg personlig, som går av periode slutt sommeren 2006. Jeg har ingen ken i talet på eksterne styrerepresentantar gjer som rektor 31. juli i år, vil ikke ambisjoner om å bli ansatt rektor i en eventuell same nytten og har god erfaring med det. konsekvensene være særlig ny styringsordning. 3) Standpunktet mitt er uavhengig av kva dei store. 3) Det er interessant at også de store institu- to institusjonane har vedteke. Det er eit prinsipielt 3) Dersom den delen av lovforslaget som om- sjonene ser slik på dette, men mitt standpunkt standpunkt som også styret for Høgskulen i Ber- handler rektor blir vedtatt, finner jeg personlig er tatt uavhengig av dette – og etter en omfat- gen har slutta seg til i høyringsfråsegna. Men det det mest logisk at rektor ansettes. Men her vil jeg tende vurdering i forlengelse av Ryssdal-utval- er sjølvsagt viktig for tyngda av saka kva to slike selvfølgelig lytte til medlemmene i UiBs styre. gets innstilling. store og tradisjonsrike institusjonar meiner.

Ni av ti får avslag på fri forsking Vil ha universitet i Telemark UiO får mest oppmerksomhet Berre 8,5 prosent av dei som søkte Norges fors- Telemarkspolitikere fra samtlige partier støtter Arild Underdal er medienes yndlingsrektor. Uni- kningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt arbeidet med å få et universitet i Telemark, skri- versitetet han leder får mest oppmerksomhet, i 2005 fekk tilslag. UiB-forskarar fryktar for fram- ver TA. Dette kom fram på et møte i Høgskolen i skriver Universitetsavisa. I 2004 ble Underdal tida til den frie forskinga, skriv På Høyden. Telemarks lokaler i Porsgrunn. omtalt mer enn dobbelt så ofte som NTNU-rek- Forskarinitierte frittståande prosjekt er Fors- – Et universitet vil helt klart heve statusen tor Eivind Hiis Hauge i avisene. kningsrådets hovudverkemiddel for å støtte lang- på høyere utdanning i vårt distrikt, som i neste Ifølge tall fra medieovervåkningsbyrået Ma- siktig grunnforskning. Men initiativrike forskarar omgang vil føre til at flere fra Telemark velger genta som dekker 4.100 digitale nyhetskilder i har små sjansar for å få pengar til å gjennomføre å utdanne seg i hjemfylket sitt, sier FrP’s Bård mer enn 40 land, ble Underdal nevnt 282 gan- prosjekta sine, etter den siste søknadsrunden å Hoksrud. Også tre andre som sitter på tele- ger i løpet av fjoråret. Han opptrer i media mye dømme. Forskarar ved UiB fryktar for framtida til marksbenken på tinget – Sigvald Oppebøen oftere enn rektorene fra den andre universite- den frie, forskarinitierte grunnforskinga. Hansen (Ap), Kari Lise Holmberg (H) og Sigbjørn tene. Ifølge en liste som Universitetsavisa har – Det finst knapt frie midlar igjen. Dette er Molvik (SV) – støtter universitetstanken. utarbeidet, havner Bergens rektor Kirsti Koch resultatet av ein langsiktig trend. Dersom vi Rektor Dag K. Bjerketvedt ved Høgskolen Christensen på en andreplass med 140 treff. framleis ønskjer fri forsking, må noko gjerast, i Telemark påpeker at et regionalt samarbeid Hiis Hauge er på tredjeplass med 134 treff, mens seier professor i samanliknande politikk Stein kan være nødvendig for å få realisert universi- Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø følger Kuhnle til På Høyden. tetstanken. like bak med 127 treff. Forskerforum 2/2005 15 Side 15-27 MAGASIN

Ingen geiter å sjå på Ås, men her er iallfall ei forsteina ku.

Ser du geita?

Landbrukshøgskolen har vorte universitet. Der arbeider filosofar, økonomar og genteknologar. Eg gjekk rundt på Ås ein heil dag utan å sjå ei geit.

IN KAN VEL KØYRE ETTER lukta av fekk vi eit nytt styringssystem med tilsette akademia kan by på fridom. Dersom ikkje dei lort? Det er tidleg morgon, blå himmel instituttleiarar som òg er med i leiargruppa beste forskarane skal forsvinne til industrien Eog rosa skyer. Eg er på veg sørover frå til rektor. Forskerforbundet ved NLH klarte og instituttsektoren, bør vi halde på fridomen. Oslo for å vitje Landbrukshøgskolen som vart den gongen å få gjennomslag for at fagmiljøa Det er den som fører til lojalitet og verketrong, universitet. Kva meiner dei tilsette om den nye skulle ha reell innverknad i innstillingsproses- seier Rysstad. statusen? Kva rører seg bak universitetsfana, og sane. Vi fekk òg behalde eit system med valde – Er ikkje denne argumentasjonen farleg? Kan- korleis er vilkåra for forskingsfridom? instituttstyre der vitskapleg tilsette framleis skje det let seg prove at det ikkje løner seg å gje folk Eg tek av vegen då eg ser skiltet ”Norges har ein solid representasjon, seier Rysstad. for mykje fridom? Landbrukshøgskole”. Vegvesenet er ikkje opp- – Instituttstyra står i fare for å forsvinne, og – Det er ikkje prosjektmidlar som er målet. daterte, og verre skal det verte: ”Velkommen til vi kan få ei ordning med tilsett rektor. Legiti- Målet er god forsking og undervising. Landbrukshøgskolen” står det på universitetets mitet får ein gjennom val. Dette er to viktige – Men korleis kan ein få has på latsabbane utan eige skilt. Men sjå der, eit segl heng i trea: ”Uni- styringsspørsmål som handlar om institusjo- styring? versitetet for miljø og biovitenskap – UMB”. nen framleis skal vere medarbeidarstyrt, seier – Sa eg latsabbar? Det må du skrive i herme- Sigurd Rysstad tek imot meg utanfor det Rysstad. Han fryktar at mange av endringane i teikn, seier Rysstad. majestetiske tårnbygget. Han er tilsett ved sektoren vil vere kontraproduktive. Institutt for økonomi og ressursforvalting og – Eg trur knapt det finst ein annan sektor EG HAR EIN AVTALE med Stig Omholt, leia- hovudtillitsvald i Forskerforbundet ved UMB. med like store produktivitetsskilnader mel- ren for Cigene, senter for integrert genetikk. I gangen utanfor kontoret til Rysstad ligg lom dei minst og dei mest produktive. Det er – Omholt kan spissformulere seg, seier ei semesteroppgåve i marknadsføring: ”En ny freistande å tru at ein med profesjonelt leiar- Rysstad, der han viser veg. Eg les på eit skilt: leverpostei blir til.” På nabokontoret sit Terje skap kan få ”latsabbane” til å jobbe, men eg er Hønsehusa, Nedre grisehus. No nærmar det Kvilhaug som driv med etikk og miljøfilosofi. redd for at for mykje styring av forskinga sam- seg noko, men det er ingen geiter å sjå. – Mellom filosofien og marknadsføringa tidig vil øydeleggje det gode ved institusjonen CIGENE er eit fleirinstitusjonelt føretak er det berre meg, seier Rysstad. Sjølv er han – dei som produserer svært mykje. Dersom med UMB som vertskap. Senteret vart eta- landbruksøkonom. ein skal motivere folk til å produsere mykje, blert med pengar frå Forskingsrådet i 2003 og – Kva er ein tillitsvald ved eit splitter nytt uni- bør dei fritt kunne fylgje ideane sine. Det vert er ei av teknologiplattformene i den nasjonale versitet oppteken av? òg mindre attraktivt å arbeide i akademia FUGE-satsinga vedrørande påvisning, detek- – UMB-styret skal snart ta stilling til spørs- dersom ein fjernar det store fortrinnet som sjon og fortolking av genetisk variasjon og i målet om vald kontra tilsett rektor. Alt i 2003 ligg i fridomen. Vi har ikkje høgare løn, men systembiologi.  16 Magasin Forskerforum 2/2005

Det er meiningslaust å late ein professor få tural University of Norway. Men mange gler instruksjonsmakt over ein annan når det gjeld seg over at landbruksnamnet forsvinn og at det forskingsfaglege. Dette vil ikkje medverke det vert lettare å trekkje studentar. Folk har til å gjere universiteta attraktive for gåverike sett på NLH som ein skule for avanserte gard- menneskje, seier Omholt som har kome med brukarar, og denne haldninga har ein funne i ideen om ambisjonsbudsjett: breie lag av akademia òg. Dersom budsjettet – Kvar fagleg tilsett bør kunne leggje fram for marknadsføring er det same, er det nok planar for instituttleiinga om kva ein ynskjer lettare å få studentar til UMB enn til NLH. å fordjupe seg i. Ein må reflektere over kva – Har de bruk for studentar som ikkje kan sjå ein vil, og framlegget mitt er å levere dette forbi eit namn? ein gong i året i form av eit ambisjonsbudsjett. – Vi treng ikkje så mange fleire studentar Dersom det viser seg i år etter år at ein ikkje uansett, det hadde berre vore fint med større kjem nokon veg, at ambisjonane er for høge søking. Ein skal hugse at slike sosiale markør- eller låge, må ein justere. Då må ein kunne ar er viktige for mange unge. Ein gong låg det seie: ”Du skulle nå det og det, men du har svært mykje prestisje i landbruk, men i dag har ikkje nådd det og det”. Men ein må behandle det ikkje same legitimiteten. Kan hende UMB folk ordentleg og ikkje drifte akademia som får den same statusen som NLH ein gong, men – Ein får ikkje folk til å arbeide i 50-70 timar i veka eit fotballag, noko ein har sett tendensar til i i ein ny sosio-kulturell kontekst, seier Omholt. utan å kjenne ei indre glede ved det, seier Stig Sverige. Eg vil heller bruke ein familiemetafor: Til slutt pensar vi inn på rekrutteringa av Omholt. Ein må gje og ta og gjere det beste ut av dei ein fagleg tilsette att. Kva har vel eit namn å seie, har. I eit velfungerande institutt kan leiaren om ein ikkje får dei beste folka hit? i prinsippet nøye seg med ”management by – Mange er redde for å rekruttere folk  – Rekrutteringspolitikken ved norske uni- walking around”-modellen. som er smartare enn dei sjølve, men det er eit versitet er basert på sex, seier Stig Omholt før – Kor går grensa for kva ein kan krevje av fagleg suksesskriterium å klare dét. Då har ein gjort vi har sett oss ned. tilsette? noko som vil leve vidare gjennom dei etter at Han er uroa for at nye definisjonar av – Ein kan ikkje mobbe folk fordi dei ikkje ein sjølv er ferdig. Då kan ein stenge døra, seie forskingsfridom snik seg inn med ei ny uni- leverer mykje eller godt nok. Svaret ligg i ein ha det og vite at det kjem til å halde fram betre versitetslov. mykje tøffare rekrutteringspolitikk. Men i enn før. – Skal fridomen gjelde på institusjons-, forskingsfridomen ligg det ingen fridom til å – Har du klart det? fakultets-, institutt-, seksjons- gruppe- eller ikkje produsere, og ein må fange opp dei som – Det har eg. Definitivt. forskarnivå? Det ser ut til å vere total forvir- ikkje fungerer, seier Omholt som ikkje er redd ring om dette mange stader. Mi personlege for å bruke omgrepet elitisme: VI PRØVER EIT ANNA perspektiv: Korleis meining er at når ein fyrst er tilsett i fast stil- – Eg vil ikkje låne styringsstrukturar frå er det å vere underordna ein forskingsleiar ling, er det for seint å styre forskinga. Då gjeld verken næringsliv eller forvalting. På grunn av ved UMB? Vert ein styrt for mykje? Eg krys- det, og bør det gjelde, vide fullmakter for akademias eigenart, må ein kunne vere elitis- sar universitetsområdet, framleis utan å sjå kva ein bruker forskingstida på. Dersom den tisk samtidig som ein ynskjer eit egalitært sam- geiter, men ein fasade er utsmykt med stein- tilsette ikkje fungerer godt i stillinga, er det i funn. Det kan ikkje liggje demokratiavgjersler hovud av hest, ku, sau og gris. prinsippet ein brest hjå institusjonen, ikkje hjå bak kva ein skal forske på. Elitisme vert så fort Ved Institutt for kjemi, bioteknologi og personen, seier Omholt. negativt ladd, men ein må då kunne skilje mel- matvitenskap finn eg forskar Ågot Aakra. Men var det ikkje noko med sex han sa? No lom intellektuell kapasitet og menneskeverd. kjem det snart: – Ein del av dette kling amerikansk. Er det noko – Rekrutteringa i dag er basert på lause frå den kulturen du ikkje vil importere? komitéinnstillingar og relativt lause kompe- – Eg vil ikkje ha ein struktur der konkur- tansekrav. I stillingar med så stor fridom, må ransen er så hard at han forgiftar dei mellom- ein kunne velje folk på øvste hylle og seie nei menneskelege forholda. Det er ikkje stas når dersom ein ikkje finn nokon som er gode nok. ein professor på toppen er den einaste som veit Likeeins bør ein ta til å bruke ei form for te- kva som skjer i ein lab, medan ein gjeng post- nure track-system i større grad. Dette er ikkje docar arbeider livet seg og har personen ved minst viktig dersom ein skal halde fast ved eit sida av seg som sin verste konkurrent. Det er forskarstyrt universitet, seier Omholt og kallar ikkje den typen patologi vi skal kultivere. rekrutteringspolitikken ved norske universitet – Kva har den nye universitetsstatusen å seie? ”usedvanleg amatørmessig”. – Då det fyrste initiativet til universitets- – Men basert på sex? status kom for seks år sidan, meinte eg at – Det dreier seg om at norske akademika- institusjonen ikkje var mogen for det ved at rar, som regel kvinner, reiser ut og tek med seg det lett kunne bli ei sovepute som forhindra ein, som regel dyktig, partnar heim. Det er trist ei nødvendig fornying. No er eg meir positivt at ein ikkje greier betre enn dette. innstilt. Vi har i praksis vore universitet i lang – Er norsk akademia truga innanfrå av det mid- tid, men den formelle statusendringa vart nød- delmåtige? vendig då det på typisk norsk regionalpolitisk – Nei, men om ein ikkje sikrar rekrut- vis vart opna opp for å gje universitetsstatus til teringa betre, tvingar det suboptimale seg regionale høgskolar som knapt hadde doktor- fram. Ein sikrar forskarautonomien best ved gradsprogram å vise til. Problemet er ikkje ta- å leggje lista høgt. Jo meir driv det er i folk, let på universitet, men at det alt no er altfor lite jo vanskelegare er det å legitimere innføring pengar i systemet. Fleire universitet og meir av styringsstrukturar som primært er laga for konkurranse om den same pengesekken må næringsliv eller statleg forvalting. I dag prøver nødvendigvis resultere i redusert intellektuell ein fleire stader å kvalitetssikre resultata ved å masse og dårlegare kvalitet. Ågot Aakra forskar på enterokokkar – ei gruppe leggje opp til styringsstrukturar som ser ut til – Kor viktig er sjølve namneendringa? av mjølkesyrebakteriar. Somme av desse er ”snil- å ha som grunnleggande premiss at fleirtalet – Eg har aldri hatt problem med NLH-nam- le” og er brukt i matproduksjon, medan andre av norske professorar treng støttekontakt. net, og internasjonalt har vi kalla oss Agricul- kan vere sjukdomsframkallande. Forskerforum 2/2005 Magasin 17

Ho tilhøyrer eit fagmiljø i mikrobiell gen- teknologi. Forskingsgruppa, med studentar, er på rundt 20 personar, men har berre tre fast tilsette. Professor Ingolf F. Nes er gruppeleiar. – Eg byrja arbeida på laboratoriet her som hovudfagsstudent for ti år sidan, seier Aakra som vart ferdig med doktorgraden i 2000. Ho er tilfreds med organisasjonen ho tilhøyrer. – Vi har ein godt organisert lab og faste gruppemøte, noko som eg trur har vore viktig for forskingsproduksjonen og kontinuiteten i gruppa. Då institutta ved NLH vart omorga- niserte for to år sidan, vart det sagt at gruppa vår var ein slags mal; ein professor med sine ”undersåttar”. For oss prosjekttilsette vart ikkje omstillinga så stor, for andre ved UMB har det nok vore meir komplisert. – Er forskingsfridomen stor nok når ein tilhøy- rer ei slik tett gruppe? – I gruppa vår synest eg at vi har stor fridom og vert ikkje stoppa dersom vi har gode, og ikkje altfor dyre, idear. Slik må det vel òg vere? Forskingsfridomen vår blir mest avgrensa av pengemangel. I eksperimentelle – Eg håpar at både vi og det nye Universitetet i Stavanger vil få ein naturleg plass i den norske univer- fag er driftskostnadene høge, noko som gjer sitetsfamilien, seier rektor Knut Hove. at ein er avhengig av løyvingar utanfrå. Det er lite å hente frå institusjonen sjølv, seier Aa- kra. Ho har vore tilknytt eit prosjekt i tre år, og no ser det ut til at finansieringa går i orden kortsiktig forskingspolitikk. Ingen tok ansvar driv avansert forsking på områda våre, at for tre år til. for å oppretthalde nasjonal kompetanse på eit vi er sterke på felt som bioproduksjon, mat, – Eg reknar med å vera mellombels tilsett lite, men viktig fagområde, seier Salbu. miljø, og innanfor teknologi og økonomi på i ei god stund enno. Ved universiteta er det Som leiar for NATOs miljøpanel er ho med spesialområda våre. Det er òg eit kjenneteikn nærast stillingsstopp, og snittalderen på på å leggje strategiar for korleis ein kan hans- ved oss at vi arbeider med praktiske løysingar fast tilsette blir høgare og høgare, noko som kast med katastrofar som ras, jordskjelv eller og at vi har god kontakt med næringslivet. truleg vil bli eit problem for kontinuiteten i atomulukker. – Vert vilkåra betre for samarbeid med andre forsking og undervisning. – I ein slik setting er eg nøgd med eit institusjonar? – Korleis vil universitetsstatusen spele inn for namnebyte, eit namn som vier at eg kjem frå – Vi har frå før gode relasjonar med kol- forskingsmiljøet ditt? ein relevant institusjon. Dei siste 20 åra har legaene våre i U&H-sektoren, og eg trur ikkje – Eg har ikkje merka noko til han sjølv vi delteke på mange ekspedisjonar, både til skilnaden vert så stor. Vi har alt i dag mange enda, men mange ynskjer nok at universi- andre land og til ulike havområde. Mange medarbeidarar som er utdanna ved andre tetsstatusen skal føra til større fridom og har smilande spurt oss kva landbruket har på akademiske institusjonar, og eg ventar at mindre administrative føringar. Men, igjen, havet å gjere. vi kan verte meir attraktive som universi- vi prosjekttilsette kjem nok til å merka dette – Er det nye namnet dekkjande? tet, både i kunnskapsnettverk nasjonalt og i mindre grad enn den faste staben. – Ja. UMB har brei kompetanse om ulike internasjonalt, og som arbeidsplass for folk – Kva med det nye namnet? kjelder, transport av ulike stoff og biologiske utdanna i utlandet. – Miljø og biovitskap…, namnet er tidsrik- effektar i ulike økosystem. Kunnskapen er – Nokre tilsette er uroa for at utviklinga går mot tig med bruk av eit populærord som miljø, ikkje avgrensa til dyrka mark, seier Salbu. mindre fagleg fridom for den enkelte. Kva seier du men kor lenge varer det før det er ”ut”? Det til dei? nye engelske namnet derimot er godt: Norwe- TIL SLUTT TREFFER EG rektor Knut Hove. – Forskarane vil ha dei same akademiske gian University of Life Sciences, seier Aakra. – Kva har du sett i dag då? spør han. Eg for- rettane som før. Vi er kritisk avhengige av tel om fagfolka eg har snakka med. kreativiteten og arbeidsgleda til dei tilsette MANGE DELAR AV UMB er sterkt interna- – Ja, om vi ikkje har total djubde, har vi god for å oppnå gode faglege resultat. Forskarane sjonalt orienterte. Professor Brit Salbu, leiar breidde. må sjølve avgjere kva metodar dei vil bruke av Isotoplaboratoriet ved Institutt for plante – Men ingen i heile dag har hugsa å seie UMB og kva faglege nettverk dei vil delta i. Dei må og miljøvitenskap, er slik. Ho vart nyleg vald eller universitetet. Dei seier NLH? sjølve styre tida dei bruker på dei faglege pro- til å leie NATOs nye satsing på tryggleik gjen- – Det var pinleg, seier han spøkefullt. blem som vert adresserte innanfor tidsram- nom miljøarbeid. Symptomatisk nok er ho i – Kva er det viktigaste ved universitetsstatusen? mene som er fastsette. Dette må òg gjelde når Washington i dag, men seinare får eg tak i – Det gjev ein betre måte å kommunisere det er institusjonen som fastset prinsippa for henne på telefonen. med studiesøkande ungdom på. Studentar fordeling av arbeidstid, slik departementet – Nukleære problem har stor internasjonal her har vorte møtte med spørsmål som ”skal har delegert no. interesse. Oppbygging av norsk kompetanse du ikkje verte bonde?” Det ville ikkje ha vore etter Tsjernobyl-ulukka medfører at Noreg lett å rekruttere studentar med bachelor frå SÅ GÅR SOLA NED over Ås. Då eg reiser, har også kan bidra internasjonalt, seier Salbu. eit universitet til ein høgskule. Konsepta vert eg noko dårleg samvit for at eg ikkje trefte no- – Fagområda tilknytt radioaktivitet vart oppfatta ulikt, og universiteta er dei mest kon av dei som driv med husdyr. Seinare får eg ”nedlagde” utover 1970- og 80- åra då det vart avanserte utdanningsinstitusjonane vi har. høyre at det finst ein på Ås som arbeider nes- klart at Noreg ikkje skulle ha kjernekraft. Et- Mange har òg kommentert – ”er de ikkje uni- ten berre med geit. Dermed er det klart: Neste ter Tsjernobyl-ulukka i 1987, vart det akutt be- versitet før no?” gong eg kjem til Ås – då skal eg inn i eit fjøs. hov for nasjonal kompetanse, også ved NLH. – Korleis håpar du at opinionen vil oppfatte Attoppbygginga måtte skje raskt for å dekkje UMB? Av Kjetil A. Brottveit (tekst og foto) beredskapsbehovet. Dette er eit godt døme på – Vi må oppretthalde inntrykket av at vi 18 Magasin Forskerforum 2/2005

Det gode menneske i Forskningsrådet

Staten bruker 240 milliarder på trygder per år. På forskning bruker de 14 milliarder. Den nye sjefen i Forskningsrådet, Arvid Hallén, har en jobb å gjøre.

KKE HAR DE NOK penger, ikke har de stand til å forstå dem som er på utsiden og vil får til andre steder. Du skrev selv en kronikk i Dag- nok ansatte og ikke er de habile. Det er inn i varmen. bladet der du pekte på at midt på 80-tallet satset Iikke annet en kjeft å få. Hvorfor vil man- – Om jeg har en viss evne til å føre dialoger Finland og Norge like mye på forskning. Nå ligger nen seg så vondt? Hadde ikke sosiologen med dem som søker, er det mye fordi jeg kjen- Finland lysår foran. Arvid Hallén det bedre som sjef ved NIBR? ner til hvilken posisjon man som forsker og – Ja, her ligger det noe. Samtidig er Fin- Da kunne han i det minste være med på søker er i. Det er en fordel at man ikke bare land og Norge ulike på en rekke områder. klagingen over Forskningsrådet og skrive om har vært på den ene siden av bordet. Finland har siden 80-tallet fått til en betyde- Bygde-Norges fortreffelighet. lig næringslivssatsing gjennom Nokia. De – Hvorfor har du tatt jobben? MEN NÅ ER HAN leder. Hvilken ledelses- har også fått til en nasjonal mobilisering. – Jeg har vært i dette forskningssystemet filosofi er det Hallén erkjenner seg til? Jan Dette henger sammen med strukturer i de siden jeg begynte på universitetet. Jeg har Erik Langangens filosofi om at en god leder politiske systemet i Finland. Man kan endre vært forsker, forskningsleder, instituttsjef og er en god leder samme hvilken virksomhet prioriteringene raskere enn vi kan. Men det direktør for Kultur og samfunn her i Fors- han eller hun leder? Nei. Hallén er heller ikke jeg har observert i det trekvart året jeg har kningsrådet. Jeg kan denne bransjen veldig tilhenger av ”management by fear”, hevder ledet Forskningsrådet, er at politikernes godt etter hvert. Forskningsrådet har en stor han. holdning til forskning er i endring. Jeg rolle i dette systemet, det motiverer meg til – Her er jeg veldig klar. Som leder må du kommer direkte fra den såkalte Lerkendal- å ville gjøre systemet enda bedre. Noe av kjenne virksomheten godt. Du må vite svært konferansen (møte mellom forskning og den kunnskapen jeg har om rådet, kan også mye om det området du opererer i. Da jeg var næringsliv red anm.). Der merket jeg meg komme til nytte i den omstillingsprosessen instituttleder, sa jeg ofte at det ville ha vært at ikke bare næringsminister Børge Brende vi er inne i. umulig for meg å komme inn og lede en slik var veldig tydelig på at bevilgningene måtte I tillegg kommer dette at Hallén har få virksomhet bare med en såkalt allmenn ledel- opp, men også at bedriftslederne som var til fiender. sesutdannelse. Jeg tror kanskje også at min stede, fremhevet betydningen av forskning – Jeg har fått veldig mange støtteerklæ- tilnærming passer godt i en kunnskapsvirk- for det omstillingsarbeidet som kreves av ringer og oppfordringer om å ta jobben. Det somhet. Det som er skildret om UD, om det er dem. Men er det egentlig noe nytt i at næ- motiverer meg også. rett, er det umulig å tenke seg skulle fungere ringsministere og dets like snakker varmt – Men når du har vært så lenge i Forsknings- i en organisasjon som vår, selv om det kan om at det må bevilges mer penger? Faktum rådet og fått mange venner der, er du i stand til å være likheter mellom et byråkrati som vårt er at det norske finansdepartement er et mye være hard? Vi ser jo i UD hva som skjer når folk og et departements. Hvis jeg måtte lede ut fra sterkere departement enn tilsvarende depar- blir sosialisert inn i en rolle. frykt, ville ikke jeg ha fått det særlig godt til. tement i andre land. Dette har resultert i at – Her er det to aspekt: For det første er Men siden Hallén er tidligere samfunns- de offentlige finansene er svært gode, men rådet nylig omorganisert på en ganske gjen- forsker, kan han kanskje forklare hvordan det har også resultert i at forskningsbudsjet- nomgripende måte. Rådet er organisatorisk det har seg at vi over statsbudsjettet bevil- tene relativt sett ligger svært lavt. sett nytt. Utfordringen på kort sikt blir å få ger nærmere 240 milliarder til ulike typer – Ser vi ikke en systemfeil her? Når en og en dette til å fungere på en god måte. For det trygder, mens det samlede forskningsbud- minister alene må møte finansdepartementet ved andre er min tilnærming til oppgavene våre sjettet bare er på vel 14 milliarder. Er vi nå den årlige budsjettkonferansen og gråte for sin syke også preget av jeg har lengst fartstid på utsi- en høstningsnasjon uten særlig evne til å se mor, blir det vel ikke store endringer? den av systemet. Jeg har vært i søkerposisjon fremover? – Vi i Forskningsrådet har lenge ønsket både som individuell forsker og som leder for – Setter man disse størrelsene opp mot et opplegg som ville gi et mer samlet fors- Norsk institutt for by og regionsforskning, hverandre, havner man raskt i en svært van- kningsperspektiv fra regjeringens side. Vi NIBR. Jeg har med andre ord også med meg skelig diskusjon. har blant annet hevdet at UFD burde ha en et kundeperspektiv. – Tja, vil du ha, må du vel påpeke hvor du vil ta? sterkere koordinerende rolle, og at en burde Her er det fristende å kommentere valget – Nå tviler jeg på om vi har noe å hente lage budsjetter som gikk over flere år. For det av kunden som analogi for forskeren, men fra trygdebudsjettene. Men størrelsene på er ikke til å legge skjul på at også vi opplever vi skal la det ligge. Hallén mener seg altså i disse overføringene sier noe om hva slags det paradokset at når vi for eksempel møter samfunn vi har, hvilken tid vi lever i og justisministeren, så ser han det skrikende mis- hvilke utfordringer vi har i arbeidslivet. Det forholdet mellom behovet for kunnskap på er en utfordring å sørge for at disse utgiftene hans felt og det faktum at han bare har noen få «Hvis jeg måtte lede ut fra ikke øker for mye fremover. Men ser vi på millioner å legge på bordet. Det er opplagt at forskningsbudsjettene, så er det ingen hem- vi her er inne på noe som ikke fungerer godt. frykt, ville ikke jeg ha fått melighet at både rådet og jeg mener at det Men samtidig må vi erkjenne regjeringens satses altfor lite. store utfordring med å sy sammen et budsjett det særlig godt til» – Jo, men det er jo noe dere ikke får til som man innenfor en forsvarlig totalramme. Forskerforum 2/2005 Magasin 19

«En av våre hovedutfordringer som et moderne samfunn er å være med på å bidra til en mer balansert utvikling globalt»

– Jo, men det er bare for ett år av gangen. Fors- kning kan vel ikke sees i et slikt perspektiv? – Nei. I den tiden vi er inne i - hvor kunn- skapsutvikling blir mer og mer kritisk og hvor omstillingsbehovene er store – er forskning noe av det mest fornuftige vi kan satse på. Vi må tenke langsiktig.

MEN HVOR STOR makt har egentlig Hallén internt i Forskningsrådet? I 2003 bevilget rådet langt over dobbelt så mye til samfunnsforskning som til medisin. Henholdsvis 739 og 322 millioner. Sosialdemokratiets tro på at man kunne regulere samfunnet i smått, virker å henge igjen i Forskningsrådets be- vilgningsstruktur. – Vil du endre en slik fordeling? Den er vel nokså unik i verdenssammenheng. – Disse tallene sier mindre om den samlede nasjonale satsing på ulike områder og mer om at vi har en viktigere rolle i fordelingen av midler på noen felter enn andre. Men det er også riktig at samfunnsfagene har fått en stor plass i Norge. Det er hovedsakelig to grunner til dette. 1. Veksten i høyere utdanning. Sam- funnsfagene, som her også inkluderer juss, bedriftsøkonomi og psykologi, har svelget unna en stor del av studentmassene. Store deler av støtten til samfunnsfagene er altså bevilgninger som sikrer en forskningsbasert utdanning. 2. Anvendt samfunnsforskning. Det er utviklet en tradisjon for å bruke samfunnsvitenskap som kunnskapsgrunnlag for politikk og forvaltning, og dette organiseres i handlingsrettede programsatsinger i Fors- kningsrådet. Mye av denne forskningen skjer i instituttsektoren, som arbeider ut fra mange fagperspektiv og i tillegg svært tverrfaglig. Midlene går ofte til nokså avgrensede fors- kningsprosjekt, for eksempel evalueringer. I tillegg forvalter rådet basisbevilgningene til de ulike samfunnsforskningsinstituttene, påpeker Hallén. – Derimot går en stor del av bevilgningene til medisin utenom vår struktur. Vi har ikke noe basisbevilgningsansvar for medisinske forskningsinstitutt. Hovedproblemet for sam- funnsvitenskapen er at bevilgningene som Arvid Hallén, ny administrende direktør i Forskningsrådet, fikk mange oppfordringer om å ta jobben. skal sikre den langsiktige fagutviklingen, har (Foto: Forskningsrådet) gått sterkt tilbake i min tid i Forskningsrådet. 20 Magasin Forskerforum 2/2005

«Det drives for lite medisinsk norsk forskning? – Hva mener du som samfunnsviter om en slik forskning i Norge. Dette påstand som amerikanerne kommer med? – Jeg ser ikke bort fra at vår u-hjelpspolitikk handler mye om at vi ikke er preget av det du kaller en godhetsdiskurs. lenger har store farmasøy- Jeg har antropologi i fagkretsen og ser hvilke enorme utfordringer som ligger i å få penger tiske virksomheter i Norge» utenfra til å virke på en god måte, slik at samfunn blir bærekraftige ut fra egne ressurser. Svært mange norske u-hjelpsprosjekter har nok vært bomskudd. Den diskusjonen som på Oslos jazzscener. Carl I. Hagen kunne sikkert har kommet opp nå etter flodbølgekatastro- ha gjort noe med slik informasjon. fen, der blant annet mange advarer mot ulike – Det tror jeg kanskje ikke. Det er rett og former for pengebruk, viser at det som gjøres slett veldig farlig å være snever i vurderinge- ut fra en god tanke, også kan undergrave lo- Hallén har også prøvd å søke midler fra ne om hva som er relevant forskning. Hadde kale samfunn. Paradokset er at vårt ønske om Forskningsrådet. vi fulgt et veldig kortsiktig nytteperspektiv i å hjelpe kan virke mot sin hensikt. – Jeg har med andre ord også med meg et kun- det vi holder på med, hadde vi vært en helt Men når det er sagt: deperspektiv, sier han. (Foto: Forskningsrådet) annen plass enn der vi er i dag. Det gjelder – Jeg vil ikke ønske å delta i en debatt der nok også medisinsk grunnforskning, hvor u-hjelp blir satt opp mot forskning. En av våre den umiddelbare nytten ikke alltid er klar. hovedutfordringer som et moderne samfunn At mange svært gode prosjekter får avslag, er å være med på å bidra til en mer balansert Jeg mener at dette har vært veldig uheldig. henger sammen med at vi har for lite midler utvikling globalt. Vi kan ikke gi opp fordi Vår evne til å påvirke kvalitetsutviklingen i til den frittstående forskningen innenfor alle ting ikke har fungert. Vi trenger også mer norsk samfunnsforskning er gjennom dette fag. Bildet vil alltid være slik av vi burde fi- forskningsbasert kunnskap om hva som skal svekket. nansiere flere. Dette året har vi kommet i en til for at u-hjelp skal kunne fungere. Og ut- – Jo, men det er et faktum at vi internasjonalt vanskelig situasjon fordi bortfall av såkalte viklingslandene trenger handelsregimer som ligger langt fremme i bevilgninger til samfunnsfors- engangsmidler har gitt oss et kutt i bevilgnin- gir dem utviklingsmuligheter. kning og svært lavt når det kommer til medisin. gene fra UFD på over 200 millioner kroner. – Men vi har jo den såkalte nedsildringskolen – Ja, det drives for lite medisinsk forskning Hallén hevder med andre ord at budsjet- som hevder at effekten av forskning gjennomført i Norge. Dette handler mye om at vi ikke len- tene er så trange at man ikke kan bevilge i Vesten er vel så nyttig som u-hjelp. Det er vel ger har store farmasøytiske virksomheter i penger til søknader som blir rubrisert som ingen tvil om at et gjennombrudd innen for AIDS- Norge. Medisin og helse er derfor en tematisk eksepsjonelle av internasjonale sakkyndige. forskning ville hjelpe eksempelvis Afrika kolossalt prioritering siden siste forskningsmelding. Vitner det da ikke om at Hallén har for lite mye mer enn mange år med norsk bistand? Norsk- Dette er et forskningsområde der vi må ha makt over hvordan pengene skal brukes? amerikaneren Norman Borlaugs hybridmais har stor bredde. Det er få fagfelt som har så kort – Så ille er det ikke. Vi kan omprioritere, hjulpet også en del millioner fattige til å overleve. vei fra kunnskap til anvendelse. Riktignok men det ligger også mange føringer, og det – Vi kan sikkert finne mange liknende ek- kan det ta mange år å utvikle et nytt preparat, er mindre frie midler enn mange tror. Men sempler. Det er på ingen måte utenkelig at vi en holdbar medisin, men det er ikke tvil om at du har helt rett i at et godt forskningsråd må ofte kunne bruke penger nasjonalt på en måte behandlingen blir mye bedre når behandler- evne å fange opp helt enestående gode pro- som tjente den tredje verden. Medisinsk fors- ne kan følge med på kunnskapsutviklingen. sjekter. Normalt så gjør vi det. Vi finansierer kning er et innlysende område. Slik kan nok Det norske folk forlanger at norsk medisin er tross alt en del prosjekter. Men andelen som de amerikanske påstandene ha noe for seg. oppdatert på forskningsfronten. Og skal vi få får støtte i årets behandling, har altså av bud- Men min oppgave som leder av Forskningsrå- til en dialog med internasjonale fagmiljøer, sjettårsaker vært unormalt lav, sier Hallén. det er å peke på at vi må bruke mer penger på så må vi også være med å frembringe frem- forskning, ikke å gå inn en større debatt om ragende forskningsresultater. Vi må derfor NOE ANNET: Jan Egeland har kritisert USA hvor politikerne bør hente ressursene. også bygge opp under de gode medisinske for å gi for altfor lite i u-hjelp. Han har møtt – Og du har fått like gode økonomiske betingel- forskningsmiljøene vi har. Vi har faktisk kraftig motbør fra amerikansk hold. Flere ser som din forgjenger? mange svært gode. Per Brandtzæg for eksem- amerikanske politikere har i internasjonale – Sant å si tok jeg mot jobben før noen slik pel, leder for LIPAT ved Rikshospitalet, er en medier hevdet at USA gjør relativt sett mye avtale var klar. Så viktig var ikke den siden av slik fremragende og internasjonalt respektert mer for den tredje verden gjennom forskning saken. Jeg gleder meg over de store utfordrin- forsker som vi må få enda flere av. enn Norge gjennom sin u-hjelp. Er de inne på gene jeg har fått gjennom denne stillingen, og – Men nettopp forskere hos Brandtzæg har noe? Står den norske godhetsdiskursen så de mulighetene vi som Forskningsråd har. Få levert inn søknader til Forskningsrådet, søknader sterkt at vi ikke ser at vi hjelper de fattige mer ting kan være mer spennende enn en sentral som av internasjonale forskere er blitt kalt eksep- gjennom forskning enn gjennom å dele ut rolle i utviklingen av Norge som kunnskaps- sjonelle. Forskningsrådet gav likevel ikke bevilg- penger? Sagt på en annen måte: Er u-hjelps- samfunn. ninger. Derimot gir dere bevilgninger til forskning budsjettene stedet å hente mer penger fra til Av Jon Hustad Forskerforum 2/2005 Magasin 21

– En stut i en porselensbutikk

– Eg er no sertifisert, offentleg, med mange professorale stempel, som eit null og ein stut. Tru meg, eg vågar meg utandørs likevel, sjølv i dagslys, sier Sjur Didrik Flåm.

ØR JUL SKAPTE økonomiprofessoren ETTERMIDDAGEN 3. DESEMBER går Julia Tidende ligger en tekst som skal klare å gjøre røre på Universitetet i Bergen, der han Kristeva for å motta Holbergprisen i Haa- dagen sur for mange. Fselv holder hus, etter at han angrep til- konshallen. Klokka har passert fire og det Flåm er forbanna og trenger å venti- delingen av den nye Holberg-prisen til Julia historiske tidspunktet for utdeling av den lere undring og harme. Først og fremst er han Kristeva. Hun fikk prisen for nyskapende ar- første Ludvig Holberg minnepris på hele 4,5 harm på de som står bak en tøvet utdeling til beid omkring problemstillinger i krysnings- millioner kroner nærmer seg. en uvitenskapelig og poserende forsker: ”Eg feltet mellom språk, kultur og litteratur. Men Mens Kristeva og forsamlingen venter på kan vanskeleg finna henne vitskapleg. Tvert Flom var ikke imponert. den høytidelige overrekkelsen, har økono- imot, eg ser at ho ofte poserer”. Han skriver Nå har debatten stilnet i spaltene i Bergens miprofessor Sjur Didrik Flåm klargjort sitt også: ”Kristeva er eit døme på kor lenge ein Tidende, men den blir neppe glemt med det angrep på Kristevas forskning, komiteen som kan halda på, og kor fetert og høgt prisa ein første. Til det var den altfor full av humor, deler ut prisen og litteraturmiljøet ved Uni- kan bli, utan avsløring”.  spydigheter og sjikane. versitetet i Bergen. I redaksjonen i Bergens

Styreleder i Holbergprisen Jan F. Bernt og prisvinner Julia Kristeva ved overrekkelsen i Haakonshallen 3. desember i fjor. (Foto: Scanpix/Marit Hommedal). 22 Magasin Forskerforum 2/2005

Språkbruken skal bli hardere, for gjenfer- pensjonert universitetslærer i retorikk Georg det Flåm ønsker med all tydelighet å vise at Johannesen. han misliker det vitenskapssynet som feires Han mener for få er store i kjeften i offent- av Holbergprisen. Debatten om vitenskaps- lige debatter. kulturene kommer mer og mer i bakgrun- – I dag er det bare mellomspråk. Som språ- nen, og personkarakteristikker og sjikanøse ket rundt middagsbordet. Vi mangler høystil påstander tar over. og lavstil. Jeg mener at økt bruk av skjellsord vil heve saklighetsnivået i norsk debatt, sier – EG ER NO SERTIFISERT, offentleg, med Johannesen, før han ber oss sitere hans egen mange professorale stempel, som eit null og tekst fra tidsskriftet Veien Frem (1962): ”Det ein stut. Tru meg, eg vågar meg utandørs li- ville vært høyst usaklig å diskutere med en kevel, sjølv i dagslys. Naboane tør enno helsa, mann som uten innsikt løp omkring med ladd og seriøse studentar bankar framleis på døra. gevær”. Det likar eg godt, sier Flåm nå, over en måned – I gamle dager brukte man latin der bare etter han sparket debatten i gang. de lærde forsto hverandre. Hadde de sagt det Nå har han fått det hele på distanse, og fra samme på sitt folkespråk kunne de blitt brent. Manchester fastholder han påstandene i sine Når du deler ut en pris er det tillatt å beskrive tre innlegg. prisvinneren både som tulling og geni, mener – Var det ditt ønske å provosere? Johannesen. – Nei! Eg måtte berre ventilera undring – De dannede er usaklige. Jeg er for sak- og harme. Eg likar, som mange andre, godt lighet. Man må lære seg en klassisk måte å språk, råkande framstilling og ryddig ar- snakke på: Å si tingene direkte og ikke bruke gumentasjon. I dette ordskiftet møtte eg et språk som klusser til virkeligheten og altså forunderleg lite av denslags. Frå medie- og bare er konservativ redsel. (Foto: UiB) litteraturvitskap ville eg venta meg meir av Johannesen kobler elementer i debatten til stil og sus. At Kristeva har tungt for å levera overdrivelser, eller hyperbler. Hvis en person «Jeg mener at økt bruk av velformulert skrift burde ikkje forplikta ven- sier at ”du har ikke vært særlig heldig med den nekretsen på det same. skjorten der” er vedkommende uangripelig skjellsord vil heve saklig- På spørsmål om Flåm mangler respekt fordi han bruker ordene ”ikke særlig heldig hetsnivået i norsk debatt» for sine motdebattanter svarer han med refe- med”. Hadde han sagt ”fy faen, det er den ranse til litteraturprofessor Arild Linnebergs styggeste skjorten jeg noen gang har sett,” Georg Johannesen avisinnlegg: da kan du slå tilbake. Du kan si angripe meg – Forfattar og professor Linneberg nyo- med at ”din skjorte er enda styggere”. Da kan rienterer seg mot numerisk analyse innan vi komme på like fot igjen. Hyperbel likestil-  Flåms harme er bredt anlagt i teksten: ”At poesien, men er ikkje komen lenger enn til ler. Hyperbler er ikke det verste man kan drive fjerderangs miljø, frå tredjerangs fakultet, talet null. Respekt er eit betinga gode. Eg er med. innan andrerangs universitet, skal dela ut stundom nøydd å rasjonera litt - og ønska folk – Men i Norge er det ikke vanlig, sier Jo- prisar er merkeleg”. god betring. hannesen. I det engelske parlamentet skjeller Kronprins Haakon deler ut Ludvig Hol- – Ingen anger? de hverandre ut, men det er fordi nesten alle berg minnepris. 350 personer deltar i feirin- – Nei, men på tidsbruk – og meir på det eg sammen er adelige. De har råd til å snakke på gen. Dagen etter er det få som vet hva som måtte lesa. Utbyttet kunne vore større. den måten. Norge er et underklassens land. Vi er i vente når de åpner kronikksiden i BT. – Noen av innleggene bruker så kraftige virke- er så redde for skjellsord og tar alt personlig. Noen setter morgenkaffen i vrangstrupen. Ir- midler at de kaller på latteren. Er det noe du har ritasjonen er nok stor ved Seksjon for allmenn funnet komisk? Av Sigrid Folkestad litteraturvitenskap, et miljø som her omtales - Forvirring er ofte komisk. Men det synd som fjerderangs. Ikke minst blir mange ir- når den også er kosmisk. ritert over det vitenskapssynet Flåm legger I avisdebatten sitererte Linneberg et Hol- for dagen. berg-dikt. Flåm svarte, og dette får Linneberg «Respekt er eit betinga til å reagere. Han sier til Forskerforum at DEN MÅNEDSLANGE offentlige debatten Flåm ikke er kompetent til å si noe om Kriste- gode. Eg er stundom nøydd om tildelingen av Holbergprisen til Julia vas vitenskapelighet. Kristeva skal gi et lite innblikk i ”forskjel- – Også i Bergens Tidende kommenterte å rasjonera litt – og ønska ler mellom sentrale vitskapskulturar”, som Flåm diktet mitt med blant annet å si at tit- folk god betring». professorene fra litteraturvitenskap, Ellen telen blandet genrene lovsang og karakte- Mortensen, Lars Sætre og Atle Kittang formu- ristikk, selve diktet var dessuten umelodisk. Sjur Didrik Flåm lerer det (BT 5. januar). De sier at ”kritikken Til det er det å si at diktet ikke er skrevet av bør vere sakleg grunngitt. Det har vi sakna professor Linneberg, men er ett av Ludvig i Flåms diverse innlegg. Sjølv synest han å Holbergs egne epigrammer, bortsett fra at ”en forfekte eit dogmatisk vitskapssyn som han berømt mecæn” er erstatta av ”Hr. professor meiner vi alle bør underkaste oss, anten vi Flåm” i tittelen. arbeider med naturvitskap, samfunnsvit- – Prosodien følger et klassisk versemøn- skap eller humanvitskap. Mangelen på vilje ster med fast rytme, nemlig seksfotet jambisk til å anerkjenne forskjellar mellom sentrale med midtsesur. Uten engang å beherske det vitskapskulturar har prega mange debattar mest elementære i poetikken mener prof. dei siste 150 åra. Vi trudde faktisk at den Flåm altså at han har kompetanse til å karak- vitskapsideologiske skråvissa som i si tid terisere Julia Kristevas litteraturfilosofi? Jeg skapte idealet om einskapsvitskapen (”unity sier ikke mer, sier Linneberg. of science”), høyrde fortida til. Vi tok i miss. (Foto: UiB) Den har framleis sine gjenferd”. – JEG SYNES DEBATTEN er vellykket, sier Forskerforum 2/2005 Magasin 23

Holbergs internasjonale minnepris for Utdrag fra debatten fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi 2004 ble tildelt professor Julia Alle utdrag er hentet fra Bergens Tidende. Hva som er god vitenskap kan alltids Kristeva. Prisen, som ble delt ut for første For fullstendig lesning av debattinnlegg diskuteres. Men jeg er i tvil om Flåm har den gang, har en verdi på 4, 5 millioner kroner. se www.bt.no. nødvendige faglige kompetanse som gjør at Julia Kristeva er direktør for Institutt for jeg bør lytte til hans råd fremfor til rådene tekst- og dokumentsvitenskap ved Paris’ 7. Eg synest dårleg om tildelinga av Ludvig fra fremragende forskere verden over, når det universitet (Jussieu). Hun får Holbergprisen Holbergs minnepris til franske Julia Kristeva. gjelder akkurat dette spørsmålet. 2004 for sitt nyskapende arbeid omkring Eg er overraska og ueinig, og ikkje åleine problemstillinger i krysningsfeltet mellom om det. Mine franske venner skjemmest, og Professor i filosofi Vigdis Songe-Møller. språk, kultur og litteratur. Hennes arbeid eg gjer likeeins. (...) Kva er hennar presta- Dekan, Det historisk-filosofiske fakultet, UiB, har hatt vesentlig betydning for feminis- sjonar innan metode, empiri, eksperiment 5. desember 2004. tisk teori og stor internasjonal innflytelse eller formell analyse? Eg kan vanskeleg finna i mange fag innenfor humaniora og sam- henne vitskapleg. Tvert imot, eg ser at ho ofte funnsvitenskap. Kristeva har gitt ut mer enn poserer. Høystærede Hr. Professor Flåm! 20 bøker og er fortsatt svært aktiv. Hun har i (…) Jubelen sto i taket inntil Sokal, Bricmont Etter å ha lest Deres innlegg om Holberg- den senere tid vært særlig interessert i kvin- og andre gjorde merksam på tøv og tant. prisen med interesse, rant et av Holbergs nelige forfattere og intellektuelle. Kilde: Applausen har stilna utanlands, men ikkje epigrammer meg brått i hu: ”Lovsang til og www.holberg.uib.no i Norge. Der er Kristeva er enno lovprist - og karakteristik af en vidt berømt mæcen” (V, no prisa. (...) At fjerderangs miljø, frå tredje- 48). Det synes meg å passe like fortreffelig rangs fakultet, innan andrerangs universitet, på Dem, så jeg gjengir det her ved å uteluk- skal dela ut prisar er merkeleg. kende endre diktets tittel. Som professor i (…) Eg kan ikkje skjula at eg ofte kjenner økonomi vil De sikkert forstå resultatet av og meg understimulert av postmodernistiske den kvantitative meningen med dette tallets tenkarar og den krinsen Kristeva tilhøyrer. multiplisering med seg selv i to ganger tre Når det som kunne blitt en interessant Særleg mislikar eg det synet at mesteparten er ganger fire, som følger: diskusjon nå minner mer om vestnorsk folke- tekst eller såkalla intertekstuelt. Kristeva hev- komedie, er det fordi økonomiprofessor Sjur dar dogmatisk ”all skrift er forelska” og ”at det nul nul, nul nul, nul nul; nul nul, nul nul, nul nul. Didrik Flåm i en stort oppslått artikkel i BT finns inga forestillingsevne som ikkje ope eller nul nul, nul nul, nul nul; nul nul, nul nul, nul nul. lørdag 4. desember oppfører seg som en stut i hemmeleg er melankolsk”. (…) Kristeva er eit en porselensbutikk. døme på kor lenge ein kan halda på, og kor Professor Arild Linneberg, fetert og høgt prisa ein kan bli, utan avsløring. Seksjon for allmenn litteraturvitenskap, UiB, Professor Jostein Gripsrud, instituttleder 8. desember 2004. ved Institutt for informasjons- og Professor Sjur Didrik Flåm, medievitenskap,UiB, Institutt for økonomi, UiB, 16. desember 2004. 4. desember 2004. Det dreiar seg om intellektuelle som bløffar med innsikt i matematikk og fysikk, men i røynda berre produserer akademisk Å stå oppreist mot Jostein (red.anmerk.) Det er også ganske oppsiktsvekkende at en humbug (om Kristeva, red. anm.). Gripsruds retorikk og vifting med kunnskap professor i økonomi ved Universitetet i Ber- og overflate, det er ikkje lett. Han ser under- gen offentlig utpeker ett av fakultetene (som Førsteamanuensis K. E. Steffens, skrivne ”som en stut i en porselensbutikk”. han ikke navngir) som et tredjerangs fakultet Høgskolen i Buskerud, (…)Dess meir merkverdig er det at han, og og et fagmiljø (som han heller ikke navngir) 9. desember 2004. komiteen, etter så mykje lesing, berre har fått som et fjerderangs miljø. Som dekan ved med seg at Kristeva er ”en produktiv forsker Det historisk-filosofiske fakultet (som Flåm med høy internasjonal status”. åpenbart har i tankene) skulle jeg gjerne se Feminismen må aldri dø, for nå har en av de empiriske data professoren her bygger på. guttene fra realklassen sluppet en flom av Professor Sjur Didrik Flåm, (…) Professor Flåms intensjon synes for øvrig oppdemmet bunnvann ut i all offentlighet. Institutt for økonomi, UiB, å gå lenger enn å latterliggjøre Julia Kristeva: 29. desember 2004. med sitt innlegg ønsker han tydeligvis også Litteraturviter å ramme hele den poststrukturalistiske fors- Birgitte Huitfeldt Midttun, UiO, kning og den akademiske feminismen, som 10. desember 2004. Julia Kristeva er ein kontroversiell forskar, han hevder ”set engasjement framfor analy- og teoriane hennar har vore både påverk- se”. Jeg har ofte undret meg over fagpersoner nadsfulle og omstridde. Som einkvar annan som går til angrep på et helt forskningsfelt de Julia de France, tenkjar som utfordrar doxa i samtida si, har tilsynelatende ikke har greie på. Selv har jeg Philosophus udi egen Indbildning ho møtt motstand. Men utfordrande og uor- vært aktiv kvinneforsker i over 20 år og vil ha Julia Kristeva, ein moderne versjon av Hol- todokse tankar og teoriar bør ein imøtegå meg frabedt at en professor i økonomi fortel- berg-figuren Erasmus Montanus, er utilsikta frå ein informert ståstad. Å sakse polemiske ler meg hvordan jeg arbeider og hva som er lattervekkande, men tilsikta, nesten desperat ”godbitar” med det éine målet for auget å drivkraften i arbeidet mitt. (...) Men jeg skjem- uklar. (…) I den lokale flokken som stadig ser latterleggjere og diskreditere, burde vere mes over kollega Flåms debattnivå, og det Kristeva som stimulerande og nyskapande, uakseptabelt i akademisk samanheng. skulle jeg ønske at han selv også gjorde. figurerer også filosof Songe-Møller. Professorene Ellen Mortensen, Intervju med Jan Fridthjof Bernt, Professor Sjur Didrik Flåm, Lars Sætre og Atle Kittang, styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, Institutt for økonomi, UiB, seksjon for allmenn litteraturvitenskap, UiB, 5. desember 2004. 11. desember 2004. 5. januar 2005. 24 Magasin Forskerforum 2/2005 BØKER

Nei-mann liker ikkje nei-bok

Forfattarane syner kor uærlege mange ja-folk er i argumentasjonen for medlemskap. er ein illusjon. Der har ja-sida heilt rett. Men Men ofte vert dei freista til å føre usakeleg argumentasjon som ikkje tilkjenner motpar- det skriv firarbanden ikkje noko om. I staden ten noko godt. skriv dei at dei negative konsekvensane EØS har på norsk demokrati, er overdrivne, noko dei sikkert har rett i. Men det betyr ikkje at ET ER I GRUNNEN berre ein plass idealistisk og for intelligent til å kome i ver- motstandarane av EØS har feil. Det burde dei ein kan gå i politikken dersom ein er keleg posisjon). Men fyrst og fremst fire som har vore ærlege nok til å vedgå. Men det gjer Dung, intelligent, idealistisk og likevel ovundrar Trond Giske, den komande makta i dei ikkje. kjenner ein aldri så liten lyst etter makt det Arbeidarpartiet. Giske, han som var mot EØS, I staden skriv dei at vi på grunn av vår er inne ved hjarterøtene: Det er til Arbeidar- men som no har kome til fornuft. manglande storleik ikkje ville ha partiets venstreside. For historia syner at skal Han som no seier: ”EØS-avtalen vil Jo Stein Moen, hatt påverknadskraft i EU sjølv ein hamne i posisjon i det partiet, er det best verte skriven inn i norsk historie Wegard Harsvik, om vi ville ha formelle rettar. Sant å ha starta i opposisjon. Nei, då har eg ikkje med gullskrift.” Anne M. Bjørnflaten, nok, eit stykke på veg. Men det gløymd Brundtland og familien Stoltenberg, EU-medlemskap, derimot, treng Tore O. Sandvik er skilnad på eit mindretal med men dei høyrer til den dynastiske falanksen vi ikkje, hevdar Giske enn så lenge. demokratiske rettar og eit min- som trass alt ikkje er så stor. Og det er der Jo Stein Moen, We- Et nytt nei dretal utan demokratiske rettar. I boka Et nytt nei møter vi fire av desse gard Harsvik, Anne Marit Bjørn- EU-medlemskap som ville gje oss av idealistane, fire av desse som høyrer til flaten og Tore O. Sanvik er. For Spartacus 2004 demokratiske rettar, utgjer altså ei under attergløyma Halvard Bakkes kateter EØS og mot EU. Desse fire er flink 198 sider fare for demokratiet, medan EØS, (de hugsar Halvard Bakke? Han som var for ungdom, særs flink ungdom. Dei som ikkje gjev oss dei same de- er, for å bruke den utslitne Kennedy-klisjeen, mokratiske rettane, altså ikkje er ei fare for ”the best and the brightest” – den komande demokratiet. Det er dette som vert kalla Ar- makta i sosialdemokratiet Noreg. beidarparti-pragmatikk. Der i garden har ein «Et nytt nei er sant å seie ikkje I bokmeldingar om bøker om EU er det ikkje for vane å nytte mykje tid på korkje det visst god tradisjon for ein meldar å gje opp liberale dilemma, prinsipp eller rettsteori. ei ærleg bok» eige syn på EU, så eg lyt vel gjere det, eg òg. Eg Et nytt nei er sant å seie ikkje ei ærleg bok. meiner at EU har gjort særs mykje for freden i Ho pretenderer å vere ”En håndbok for alle Europa, EU har vore ei heilt naudsynt løysing som vil sette seg inn i spørsmålene som blir på Tysklands-problemet. Tyskland, Frankrike avgjørende ved neste folkeavstemning”. Av og og for den del, Italia, måtte bindast saman for til gjer boka det. Og særleg gode er forfatta- å sikre freden. Men der stoggar mi glede over rane når dei syner kor uærlege altfor mange EU. Eg meiner at det har gått altfor langt: At ja-folk er i sin argumentasjon for medlemskap. Kohl ofra marken til Mitterand for sameininga Men for ofte fell forfattarane sjølve for fre- av Tyskland er og vert ei ulykke i mine auge. istinga til å føre usakeleg argumentasjon som Eit ikkje-felles språkområde kan ikkje utvikle ikkje tilkjenner motparten noko godt. Kapitlet ein felles arbeidsmarknad og kan difor ikkje om tryggingspolitikken er endå eit døme i så ha ein felles valuta. Same kor rikt Irland eller måte. Der vel forfattarane å raljere over dei Spania vert, du får aldri arbeidslause tyskarar som hevdar at Russland framleis utgjer eit i hopetal til å flytte til noko av dei to landa. potensielt trugsmål mot Noreg, og nektar å Og kvifor skulle dei gjere det, når dei li- innsjå at EU-medlemskap vil utgjere ein tryg- kevel ikkje kan språket? Ulik vekst mellom gingspolitisk gevinst for Noreg ulike land må utliknast gjennom svingingar Nesten usmakeleg vert forfattarane når dei i valuta. Kan ein ikkje det gjere, står berre eitt diskuterer EU si sør-grense og innvandring. att når veksten for lenge ei er låg: Øksing i den Her moraliserer dei over konsekvensane av offentlege velferda, med uro, oppløysing og grensekontroll og fortel tåredryppande om defatisme som resultat, det vi kjenner som det einskildlagnader. Nei, grensekontroll er ikkje tidlegare Aust-Tyskland. vakkert. Men kva er alternativet? At Noreg Moen, Haarsvik, Bjørnflaten og Sandvik skal ta imot alle Afrika sine svoltne? Det meiner det, så vidt eg kan forstå, det same som svarer dei ikkje på. Sist eg sjekka var vi elles meg om EUROEN, det same som meg om det framleis medlemar av Schengen. demokratiske underskotet, byråkratisering og I tillegg er dei frekke nok til å hevde at ”den dei altfor store avstandane til makta. I så måte samordning og innstramming i asylpolitikken burde eg vel like boka. som nå foregår i EU, er av en annen, og langt Men dei meiner ikkje det same som meg mer alvorlig art [enn den norske].” Dette går om EØS. Ja-folk og nei-folk har etter mitt syn inn i den verste norske tradisjonen: Å kritisere båe rett i sin argumentasjon når dei hevdar at andre for det same som vi gjer sjølve. EØS er ei konstitusjonell ulykke. Det meiner På kva felt har EU vedteke ein felles asylpo- ikkje desse. Dei meiner at EØS-avtala er god. litikk som er ”langt mer alvorlig” enn vår? Sjå, På fleire nivå har dei rett. Avtala er betre enn det får vi ikkje vite. I så måte er dei i samsvar medlemskap, truleg er ho samla sett òg god med ein lang norsk venstresidetradisjon: Å for norsk økonomi. Men ho leiar til demokra- vere for det gode og mot det vonde. Men dei tiske underskot. På ei rad område må Noreg er nok villige til å lære, den dagen dei sit på Forfattarane er mot EU, men meiner EØS-avtala innføre ny lovgjevnad utan at Storting eller ministertaburettane. er god. regjering har noko dei skal ha sagt. Vetoretten Av Jon Hustad Forskerforum 2/2005 Magasin 25

Ekstrem kritikk

Den svenske skribenten Susanna Popova mener Sverige er i ekstremfeminismens jern- grep. I Elitfeministerna retter hun interessant kritikk mot et feministisk kretsløp i forskning, politikk og media – men ender med å demonisere makten hun vil avsløre.

NORDISK SAMMENHENG blir Sverige Popova vil stigmatisere, ikke diskutere plassert på en pidestall av feminister. I – og har fått kritikk for ikke å være etterret- IPopovas pamflett framstilles derimot telig i utlegningen av genusforskningen. feminismen en trussel mot individet og en I de interessante minefeltene skjemmes suksessfull strategi for makt i forskning, me- skribenten Popova av den ideologiproduse- dia og politikken. rende Popovas korstog, hvis syn Hennes grunnleggende agenda Susanna Popova på samfunnet preges av steile på- er et oppgjør med radikalfeminis- stander: ”Den kollektive rättvisan men i Sverige – I Popovas ord fe- Elitfeministerna. och den individuella rättvisan är minister som ser menns dominans Ett spel för galleriernai inte förenliga.” (s. 92) Hos Popova over kvinner som et resultat av gir dette seg utslag i en total uvilje patriarkatet, og som i motsetning Bonnier Fakta 2004 til å se virkeligheten i en annen til marxistiske eller sosialistiske 123 sider optikk enn sin egen. Feministisk feminister mener at patriarkatet er vitenskapskritikk blir avspist med uavhengig av kapitalismen og andre sosiale et nåja: ”Detta behov [dekonstuere vitenska- strukturer. Med et slikt tankegods, argumen- pen] blev tydligt när man ”såg” att margi- terer Popova, står radikalfeministene igjen naliseringen av kvinnor också gällde innom med en utvei: Å føre en verbal og maktorien- vetenskapen och vetenskapsteorin” (s. 59) Vi- tert krig mot menn – som når likestillingsmi- dere blir det svenske næringslivets tenketank nister Margareta Winberg uttaler ”vilket kön Timbro – motsvaret til norske Civita – holdt som står för krig råder det ingen tvekan om, fram som et grelt eksempel på radikalfemi- lika tydligt är det också vilket kön som står nismens dominans i Sverige, fordi de tar til för fred.” seg strukturelle analyser. Popova nekter å se Elitfeministerna som fører krigen mot det som et reelt forsøk på å forene liberalisme patriarkatet har makt, hevder Popova. Ett og feminisme i dag. Dette mener Popova er et av maktsentrene finner hun i forskningen, tilbakelagt stadium. Feminismen var liberal i hvor hennes anliggende ikke bare er å se arbeidet for rettigheter som stemmerett, men på hvordan offentlig politikk utformes av i dag, argumenterer Popova, har kvinner det forskningssentra med makt, men også å stille godt. selve forskningen til veggs. Hvor godt klima Popovas valg av empiri for denne på- Radikalfeministene framstilles som en elite i skaper radikalfeministene for tenkning? standen er betenkelig. Hun viser til at det er pamfletten, skriver vår anmelder. Elitfeministerna Popova retter skytset mot Anna Wahl, ge- flere kvinner i svenske styrer og andre tegn vakte stor debatt i Sverige. nusforsker ved Handelshögskolan. I en rekke på framgang. En mer grunnleggende situa- arbeider, hevder Popova, lar Wahl virkelig- sjonsrapport framlegges ikke, annet enn en heten gå på bekostning av ideologi. Hoved- statistisk undersøkelse forlaget Bonnier fakta ankepunktet er mangelen på empiri, og har gjennomført i anledning Popovas pam- til Valerie Solanas – som er mest kjent for å ha valg av metode som styrer empirien. Popova flett. Spørsmålene som blir stilt skal avsløre skutt Andy Warhol – ble i 2003 publisert og reiser grunnleggende, akutte spørsmål rundt kløften mellom eliten og folket, hvor man skal applaudert i det mediale Sverige. Popova lar teorier som gir forskere makt: ”Postmoder- ta stilling til påstander som ”jag er feminist” seg sjokkere over Society for Cutting up Men nismen, med sitt förkastande av traditionella og ”alla män är medskyldiga till att kvinnor – men hun har ingen troverdig posisjon som begrepp som sanning och verifierbarhet, är förtrycks i Sverige”. Empiri er fraværende i analytiker av et spesielt, kulturelt fenomen. verktyget.” (s. 60). Postmodernismen blir en statistikken – man får ikke vite i hvor stor Det blir klart at retorikken i manifestet og plattform hvorfra forskeren kan se ned på grad det svenske folket opprøres av ujevnhe- beveggrunnene for den svenske dyrkelsen størrelser som objektivitet og kunnskap, få ter i likestillingen. Popova tolker statistikken av SCUM bør overlates til andre idet Popova armslag i egen forskning – og forvandle den dit hun vil: Radikalfeministene har ikke bare kritiserer ekstremfeministenes syn på menn til ideologi. Problemene som ligger innbakt i makt, de er en marginal gruppe som styrer og nærmest i samme åndedrag nevner både strukturanalyse påpekes: Dersom man mener det svenske likestillingsarbeidet ut i fra prin- Holocaust og folkemordene i Jugoslavia. at enkeltmennesket ikke nødvendigvis kan se sipper som bare et fåtall kan stille seg bak. Skribenten Popova beskriver et feminis- sin egen rolle som undertrykker eller under- Radikalfeministene presenteres slik som tisk kretsløp der forskning, politikk og media trykt, øker dette forskerens makt i betenke- en elite i ordets mest stigmatiserte betydning styres av the happy few. Individets rettigheter lig grad. Makten forsterkes av at forskernes der holdningene er et problem: ”Medborgarna overfor staten, stigmatiseringen av menn, resultater brukes som grunnlag for offentlig är inte längre myndigheternas uppdragsgi- forskerens makt og teoretiske innsikters inn- likestillingspolitikk. vare, utan bångstyriga och uopplysta bakåt- virkning på virkelighetsbeskrivelser stilles i strävare som måste uppfostras.” (s. 122) et etterlengtet kritisk lys. Det er synd at ideo- Popova, derimot, kan smykke seg med å logen Popova gjennomsyrer teksten i så stor ville gå folkets vei, med forlagets statistikk i grad at hun for enhver pris vil demonisere «Popova vil stigmatisere, ryggen. Dette gir henne en moralsk rus hvor – ikke egentlig ta problemer opp til debatt. hun tillater seg å se de helt store linjene i ikke diskutere» svensk radikalfeminisme. SCUM - manifestet Av Karin Haugen 26 Magasin Forskerforum 2/2005 KRONIKK Send kronikkforslag til [email protected] Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2.000,-

FoU-strategi i kvalitetsreforma si tid

Etter kvalitetsreforma har FoU vorte ein endå større salderingspost. Jan Ove Ulstein fø- forskning. Nytt system for dokumentasjon reslår indikatorar som ikkje berre vil vere ei økonomisk premiering av forskingsresultat, av vitenskapelig publisering”, har ein kome men som òg vil stimulere til kompetanseheving. eit stykke på veg. Omfattande høyringar ligg bak. il ein kvar institusjon høyrer eit bestemt seg til. Det ligg ein innsats- og resultatsfaktor Det er viktig å kunne operasjonalisere indi- formål, og ei oppbygging eller apparat både i studiepoeng og registrert forsking. Frå katorane. Departementet har varsla (St.prp. nr. Tsom skal vere instrument til å fremje seks til 15 prosent av budsjettet blir tildelt uni- 1 (2003-2004)) at rapportert forsking for 2004 formålet. Fleire har i kvalitetsreforma sett versitet og høgskule utifrå FoU-resultat. For vil vere med for budsjettettarbeidet i 2005. Då eit instrumentelt mistak. Språket blir dreia i studiepoeng dreier det seg om mellom 20 og gjeld det å bestemme seg for kva kanalar som retning av bedriftsøkonomi, vi er ei ”kunn- 35 prosent. Ein kan drøfte kor formålstenleg gir honorering, og korleis dei ulike faglege tra- skapsbedrift” og vi skal ha tiltak og incentiv desse grepa er, men slik er den aktuelle si- disjonane får ei relevant vektlegging. No kan som fremjar ”produktivitet”, og det skal ”løne tuasjonen. Studiepoengproduksjonen kjem eg ein tenkje seg ein felles pott for tildeling. (Det seg”, altså gi økonomisk utteljing. At univer- ikkje inn på, berre at dei blir honorert direkte er ikkje klart for meg om det gjeld også dei an- sitets- og høgskulesektoren står i fare for å bli utan omsyn til budsjettløyving på førehand, dre indikatorane.) UHR-rapporten har skjelna styrt og forma etter andre prinsipp enn dei i motsetning til FoU-tildelinga. (I prinsippet mellom ulike publiseringsmønster og i det hei- som høyrer denne institusjonen sin eigenart skal det ikkje påverke grunnløyvingane). Den le kome eit langt skritt vidare med grovmaska til, er ein svært viktig debatt. Men det er i og er i dag ein felles pott innan universitetssek- nyansering av klassifiseringsrutinar. Det er infor seg elementært at det finst eit instrument toren - og ein annan innan høgskulesektoren. gen grunn til å fuske med definisjonane, men som heiter budsjett. Like elementært er det Her konkurrerer ein med kvarandre sektorvis. heller ikkje å utdefinere noko som eit bestemt at det skal fremje institusjonen sitt formål og Dessutan er det ein tendens til å honorere for laug innan fagmiljøa definerer som vitskapleg oppdrag. Samanfatta sagt er det undervisning, auka studiepoengproduksjon samtidig som diskurs. Dei grove klassifiseringane er det eit forsking og formidling. For ei fagforeining er det ein reduserer grunnløyvingane ved å redu- budsjettsystem vil trenge. viktig å kunne bidra konstruktivt til institusjo- sere normert studenttal. nen sitt formål, i tillegg til å arbeide for løns- og Ein kan ha innvendingar mot eit slikt EG VIL NO LEGGE INN nokre synspunkt på arbeidsvilkår for medlemmene system. Men det er eit positivt poeng her for enkelte indikatorar, og gi nokre strategiske Det gjeld også kva kultur som skal fremjast høgskulane som er mest utsette for å bruke moment. Resultatindikatorar i forsking er i denne institusjonen. Kulturen skal vere det FoU-tid som saldering. No kan det bli ”inves- berre ein del av grunnlaget for neddeling av miljø som gjer at oppgåvene kan utførast med tert” i fagmiljøa fordi det kan løne seg i kroner budsjett. kvalitet. Kvalitetsreforma har med noko tvil og øre. Best ville det vere om Forskerforbundet I dag er det for universiteta sitt vedkoman- ført ein del nødvendige forbetringar med seg sitt forslag til departementet gjekk igjennom (i de strenge forskingskriteria som er gjeldande, for studentane, men med endå mindre tvil er brev av 23.06.04): direkte honorering av inn- bortsett frå eitt. Det gjeld talet på førstestil- det ei kvantitetsreform. Det betyr at FoU-delen satsfaktoren FoU, som for studiepoeng. lingar. Den same indikatoren blir også brukt av stillingane må ha sikra plass for å halde stil- Det er to ting som står på dagsorden akku- i høgskulesystemet. Forskerforbundet tilrådde linga, og helst føre til ein kvalitetsreform også rat no når det gjeld FoU-busjetteringa. denne fjerna. For universiteta er det sjølvsagt der. Det må ha høgste prioritet, for det har sen- Det første gjeld kva indikatorar ein skal rett. Der er førstestilling i regelen identisk med ka seg ei noko matt innstilling etter det harde ha for FoU-budsjettering. Det andre er om å fagleg inngangsstilling. Skulle ein forfylgje arbeidet med ei pålagt endring. Sarkasmane sit kunne honorere ulike former for formidling. tankegangen måtte indikatoren heller vere laust der fagfolk møtest. Det er ein overlevings- I tillegg bør eit tredje spørsmål opp på dags- talet på professorstillingar. Det ville vere same strategi. Men det som ligg bak er likevel farleg, orden: korleis den enkelte institusjon kan gi poenget om høgskulane held fast ved første- for motivasjon er like viktig som tid. Når ein budsjettføringar for FoU internt. stilling som indikator, for det ville indikere opplever at meir og meir tid går til administre- ein aktivitet med høg FoU-faktor. Legg ein på ring og rapportering og mindre og mindre til Å FINNE PRESISE INDIKATORAR for forde- ein indikator for professorstillingar også der, det ein er god til og tilsett for, så går det på sikt ling av budsjettmidlar er ikkje heilt lett. Det så vil det ved både høgskule og universitet utover den forskingsbaserte undervisninga. krev ein eksakt vitskap, men kan knapt bli det. vere ei strategisk stimulering for dokumentert Kompetanseheving for fagpersonalet er FoU Sigbjørn Hernes (Høgskolen i Lillehammer) kompetanseheving. For bak bruk av indikatorar og formidling. Det krev innsats på fleire frontar prøvde på det i ei ”dokumentasjonsvitskapleg må det ligge ikkje berre økonomisk premiering for for å arbeide fram ein strategi som betrar ”pro- analyse” (bibliometri) om ”Forskningsfinan- forskingsresultat, men ei premiering som stimu- duksjonseiningane” og dermed ”produksjo- siering basert på kvantitet”. Han spør i etter- lerer kompetansehevinga. Her bør ein vurder nen”. Vi er ei ”konkurranseutsett” næring, og kant om evaluering av forskingsproduksjon sterkt om ikkje førstestilling (for høgskulane) vi kjempar for våre liv på vilkår som er lagde. etter kvantitative metodar er gode nok indika- og professorstilling bør vere mellom indika- Korleis stelle så godt med sine ”produsentar” torar til formålet. Eit utval leverte i juli i fjor ei torane. Dei garanterer den forskingsbaserte at ein får best mogleg ut av dei, kunne vere innstilling til Universitets- og Høgskolerådet undervisninga. hovudspørsmålet for arbeidsgjevarane. (UHR) om indikatorar. Lesinga av rapporten skapte inga direkte optimisme i forsøket på DET FINST FOR HØGSKULANE i tillegg ein DEN NYE BUDSJETTMODELLEN frå depar- å få heilt presise indikatorar. Men i den en- annan indikator, som ropar høgt om ei ”forle- tementet gir nokre rammer som ein må halde delege innstillinga, november 2004: ”Vekt på genheitløysing”. Det gjeld vekttalsproduksjon. Forskerforum 2/2005 Magasin 27

Eit stråargument for det er at det indikerer forskingsbasert undervisning. Argumentet blir sjeldan framført utan eit lite glimt i auget. Grunnen er nok at høgskulane er så ulike at strenge indikatorar ville gi 80-90% av alle FoU-ressursane til 3-4 høgskular. Det stimu- lerer ikkje dei andre. Indikatoren kan ikkje bli verande. Departementet vil truleg bli letta om ein får gode forslag til betre indikatorar, for systemet er ikkje ferdig. Her er eit lite poeng. FoU-budsjettering kan ikkje berre vere resultatsorientert. Det høyrer med til ein vedvarande aktivitet mellom fagleg tilsette for å drive forskingsbasert undervisning. Grunnfinansieringa må vere der i botnen, og den er avhengig av volum elles. Den enkelte institusjon kan ikkje vere totalt avhengig av å hevde seg i denne konkurransen mellom aktørar i same sektor. Samtidig må denne velsigna konkurransen vere med på å stimulere i rett retning. Då kjem eit anna perspektiv inn med full tyngde. Den før nemnde stortingsproporsjon varslar også at ein vil utvikle ein eigen komponent for formidlingsresultat. Slik har også eit utval ved Universitetet i Oslo gjort. Arbeidet med å få fram indikatorar er ikkje lettare der, sjølv om vi framleis snakkar om grovmaska kategoriar. Høgskolen i Det er allereie nedsett eit utval for å vurdere Agder er blant indikatorar med frist til sommaren 2005. Det institusjonane er strategisk viktig at slik aktivitet får sin plass som neddeler for å verdsette ei formidlingskompetanse. Det budsjett mellom skal bli spennande å sjå om det er mogleg å avdelingane et- operasjonalisere ein så breispektra aktivitet. ter FoU-resultat. Ein kan starte med ei rekke med aktivitetar (Foto: Scanpix) som blir registrert i Forskdok-systemet, gjerne supplert med fagspesifikke kategoriar (estetis- ke fag). Då kjem vi inn på noko sentralt i UH- sektoren si oppgåve i samfunnet. Formidling, verdsett. Det er ei destruktiv oppleving. Poen- budsjett-tildelinga internt avspeglar dei ulike deltaking i løpande debatt med fagleg basis get er å få utarbeidd eit system og ein kultur indikatorane på ein reell måte. Departementet med meir, høyrer med til samfunnskontrakten der ein får ut det beste av personalressursane. ymtar om det i før nemnde St.prp. Eg kjenner for desse institusjonane. Spørsmålet er flittig Dei let seg ikkje måle i krone og øre, men kan til tre høgskular som neddeler budsjett mel- diskutert ved Universitetet i Oslo på nettsi- kanskje framkallast litt meir ved nokre kroner lom avdelingane etter FoU-resultat – Agder, dene. Når alt viktig skal finne sin budsjettpost, og noko tid ekstra. For ”bedriftsleiarane” er Volda, Buskerud. Ein brukar heile Forskdok- så må også formidling inn som ein synleggjort det lettare å gi rom og synleggjere det som spekteret, og vel så det. Dei har ulik vekting, innsats. Det gjeld både i forhold til legitimert gir nokre kroner att. Forskerforbundet bør kanskje etter spesifikke ambisjonar med tidsbruk innan institusjonen, og til ”honore- altså gi all støtte til arbeidet med å bygge høgskulen – om ein til dømes siktar mot å bli ring” og synleggjering av slik innsats. Det er ei inn formidling mellom FoU-indikatorane til universitet (Agder). Men poenget er at det gir kjend sak at slikt ikkje er særleg meritterande departementet. signal til avdelingar og institutt som gjer bruk (men jf ny stillingskategori, undervisnings- Den nye budsjettmodellen har ført til at av FoU-tid interessant også økonomisk. Ved dosent). Om formidling er ein nødvendig del høgskular og universitet har teke til å rekne på min høgskule kan ein fagleg artikkel i vitskap- av institusjonens verksemd, så må innsatsen produksjon av studiepoeng. Reklamebudsjetta leg tidsskrift utløyse ca 15.000 kroner ekstra verdsetjast. Her kan ein anten ta det inn som har auka kraftig. Eit par årsstudentar med til instituttet. Det blir viktig kva den enkelte del av FoU-busjetteringa, og med vitande og normal produksjon finansierer ei heilside i ei har gjort på området. Det blir synleggjort, og vilje utvide omgrepet (jf NIFU: FoU og lik- avis. Auka reklameinnsats røper at næringa innan same budsjettspråk som studiepoenga, nande), eller ha ein sjølvstendig budsjettpost har vorte konkurranseutsett. I aukande grad samtidig som det høyrer med til det institusjo- for aktiviteten. Det siste er mest ryddig. vurderer ein om det løner seg å sette i gang nen er til for å gjere. eit studietilbod. Det er ikkje vanskeleg å tenkje Strategisk sett betyr desse trekka at dei DEN UNDERLIGGANDE STRATEGISKE seg at i kampen om å oppretthalde volum nok økonomiske føringane må peike i ei konstruk- vurderinga er dobbel, og vi kan forenkle det til å sikre arbeidsplassane vil intensiv student- tiv retning. Slik at det institusjonane er til for ved å skilje mellom sektorane. For universiteta oppfylging ha ein klar prioritet, og FoU bli ein – undervisning, forsking og formidling – kan er det klart at mykje god forsking ikkje får bli endå større salderingspost. få si støtte i budsjetteringa. allment kjent utanom dei høgt spesialiserte faglege publikasjonane. Når formidling ikkje KVA KAN EIN SÅ GJERE for å gjere FoU Av Jan Ove Ulstein slår ut i meritteringssamanheng, så må det ”lønsam”? stimulerast/tvingast fram på anna vis. Det kan skje ved at departementet si Jan Ove Ulstein er førsteamanuensis ved For høgskulane er det eit velkjent refreng budsjettering blir konstruktiv. Og institusjo- avdeling for samfunnsfag, Høgskulen i Volda. som går ut på at enkelte berre tenkjer forsking nane kan gjere noko med det også internt. Formann i Forskerforbundets forening for og merittering, medan det andre gjer, ikkje blir Det syner seg ved arbeidsplanane. Og ved at distriktshøgskolene. 28 Brev Forskerforum 2/2005 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk. for tidlig å ta for god fisk. «Styringsmodellen Forskerforum gjør her samme feil som statssekretær Haugstad, ved å bruke ett virker godt!» enkeltresultat – det mest usikre! – til å ”slå i hjel” resten av statistikken. Det er som å si Et gammelt land at røyking ikke kan være farlig fordi bestefar SITERINGSINDEKS: I et innlegg i Forskerfo- Tormod ble 95 år. Man trenger ikke hovedfag rum 1/2005 sprer statssekretær Bjørn Haug- i statistikk for å skjønne dette, det er nok med NORSK HISTORIE: Under tittelen ”Enda en stad, UFD, litt glede i mørketiden: Han refere- det gamle ordtaket om at ”en svale gjør ingen norgesvenn” har Forskerforum, i siste utgave, rer til nye tall fra forskningsstatistikken som sommer”. et intervju med svensken Ola Nordenfors, ført i viser at Norge slett ikke er jumbo i Norden Man kan skjønne at statsekretær Haugstad pennen av Jon Hustad, og det hevdes at Norge når det gjelder siteringer, slik Forskerforum griper til de halmstråene han finner, men For- er en ung nasjon. 10/2004 hadde slått opp basert på ”gamle” tall skerforum bør være litt mer nøkterne. Den påstanden kan ikke stå upåtalt. Norge fra 1999. Norge er kommet på den nordiske er en av Europas eldste nasjoner. Grensene toppen i 2002, kan Haugstad korrekt opplyse. Bjørn Vassnes var stort sett akseptert på 900-tallet. Alle vis- Dette skal vi selvsagt i fellesskap glede oss ste hvor landet lå. Det er engelske kilder som over. Vi kan sikkert også enes om at det neppe beskriver oss som ”landet mot nord”. Det er regjeringsskiftet i 2001 som har medført foreligger en reisebeskrivelse av Ottar fra Hø- denne radikale relative bedringen på site- logaland, som ble framlagt for kong Alfred den ringsindeksen. Beklageligvis har vi – så vidt stores hoff. Han var innom Skiringsal og seilte jeg vet – ikke statistikk som viser når de ble helt til Kolahalvøya. publisert de arbeidene som siteres i 2002: De Kontroll i hytt og vær Det er ingen tvil om hvilket land han be- kan ha blitt publisert i 1969, 1983 eller 2001, søkte. eller hvilket som helst år. Vanligvis tar det Dette var ca 880 e.Kr. noen år før viktige arbeider blir hyppigere NOKUT: I forbindelse med et lite statistikkar- Tyskland og Italia var ikke påtenkt på den sitert. Av dette kan vi da kanskje slutte – rik- beid kom jeg over NOKUT’s rapport tiden. Frankrike var stort sett en del av Eng- tignok noe indirekte – at de styringsmodeller (ISSN [1501-9840]) (http://www.nokut.no/ land den gang. med litt variasjoner universitetene har vært graphics/NOKUT/Artikkelbibliotek/ Vi har vært en uavhengig stat i 1100 år. Ha- underlagt de siste decennier har vært relativt Norsk_utdanning/Revisjon_sykepleie/ rald Hårfagre (Luva) ble enekonge før år 900. vellykkede. For å måle effekten på siterings- 20041015_REVIDERING_Profilundersokel- Selv om hårfagreætten og den senere sverreæt- indekser av dagens politikk for forskning og sen_bachelorgradsstudier_ENDELIG.pdf), ten døde ut tidlig på 1300-tallet var det ingen høyere utdanning (bl.a. ”kvalitetsreformen” som skal være en profilundersøkelse for tvil fra dansker og svensker om at vi var et eget som stjeler forskningstid) må vi nok vente i bachelorgradsstudier innen sykepleie. Pro- folk og et eget land. ganske mange år ennå. filundersøkelsen skal benyttes i forbindelse Vi var i union med både Sverige og Dan- Men: Siden (gårs)dagens styringsmodell i med revidering av godkjente og akkrediterte mark, men ikke en del av disse land. alle fall ikke har forhindret Norge å oppnå en sykepleierutdanninger, og består av et spør- Norge hadde diplomatiske forbindelser nordisk topplassering i siteringer i 2002 burde reskjema der fagansatte skal ta stilling til ulike med både England og Russland før år 1000. denne gode empirien styrke argumentet om å utsagn. I og for seg kunne dette se ut som et Den gang besto dette i at barn og ungdom av gi institusjonene valgfrihet mellom dagens sty- tradisjonelt og således lovende initiativ for å kongehusene bodde årevis hos den annen part. ringsmodell og den regjeringen foreslår i for- skaffe seg en del bakgrunnskunnskaper om fa- Kongen Håkon Adelsteinsfostre ble bokstave- slaget til ny lov for universiteter og høyskoler. gansattes meninger og holdninger til arbeidet lig talt oppdratt i et engelsk kongehus, og Olav som foregår innen sykepleierutdanningen. den hellige bodde årevis hos russiske fyrster. Stein Kuhnle, professor i sammenliknende Man har imidlertid ikke lest langt ned i Unionen med Danmark, som tok slutt i 1814, politikk, Universitetet i Bergen teksten før man begynner å ane uråd. To ut- var en union mellom to land. Danskekongen sagn formulert som dikotomier (ytterligheter) hadde en stattholder i Norge (visekonge). Ingen skal stå til en ledetekst, og besvares på en ska- har stattholdere i eget land. la fra en til åtte. Det er imidlertid ikke angitt I 1814 ble Norge avstått til det svenske kon- noe sted hva som er en og hva som er åtte. I gehuset, og da gjorde vi som vi ville. Tiden mel- tillegg er det et skravert felt i midten som ikke lom 1814 og 1905 er kun en personalunion med skal benyttes til noe. (Hva er da grunnen til å Sverige. Ingen tvilte på at vi var et eget folk. Norge fremdeles ha dette feltet?). Mellom 1940 og 1945 var vi okkupert av Disse momentene er bare tekniske løsnin- Tyskland. De tyske militære ledere var aldri jumbo! ger som i utgangspunktet gjør det vanskelig å i tvil om at landet fortsatt hadde et eget folk. forstå hvordan man skal besvare skjemaet (re- De prøvde ikke å annektere oss. Det var ingen liabiliteten blir dårlig), som betyr at man ikke tyske kvinner blant det militære personellet, så SITERINGSINDEKS: Det er litt ironisk at ”For- kan stole på resultatet av undersøkelsen. de hadde ikke tenkt å bli så lenge. skerforum” (i 1/2005) selv ironiserer over en Så over til spørsmålene. Det starter friskt, Når det gjelder nabostaten Sverige, så er useriøs kvalitetsvurdering (av norske høysko- og første ledetekst er ”rammeplanen styrer ut- Norge som nasjon, land og folk eldre. ler), mens de selv bruker tvilsom statistikk til danningens innhold”. Dette kunne i og for seg På grunn av Christian den 4des krigspo- å slå fast at Norge nå ikke lenger er ”jumbo” i ha vært et passende spørsmål der man skulle litikk, så mistet Danmark/Norge hele 1/3 av Norden med henhold til forskning. Det er en bedømme dette på en skala fra helt enig til sitt territorium og befolkning på 1500-tallet. statistikk fra NIFU STEP som visstnok skal helt uenig. Utsagnene man skal ta stilling til Båhuslen, Jemtland, Herjedalen, Idre, Særna, vise at Norge nå er kommet opp ”på nivå med er imidlertid: Halland, Blekinge og Skåne ble svensk land, Sverige og Finland” i antall sitater. Men denne Rammeplanen gir liten frihet til å utforme en men det er ikke svensk fortjeneste. statistikken viser, som de fleste andre statis- god fagplan etter egne behov for profilering og fag- Jeg bor i en av Europas eldste nasjoner. tikker, at Norge, i alle år unntatt ett siden 1990, lige vurderinger. Det er ikke lett å finne et europeisk folk som ligger solid under de andre nordiske land. Det Mot: har en lengre sammenhengende historie. er bare for ett år, 2002, at kurven tar et unor- Med utgangspunkt i rammeplanen har vi utvi- malt hopp opp. Og resultatet for dette året er klet vår helt spesielle lokale profil fagplanen vår. Erik Magnus Høyer, høyskolelektor, Telemark ifølge undersøkelsens leder, Dag W. Aksnes, Da kan man stille spørsmål ved om det er Forskerforum 2/2005 Brev 29

mulig å svare noe fornuftig på dette. Det at forsette som en del av Akademikerne? Nesten muligheter til å bygge opp nye markeder for det finnes en rammeplan betyr at overord- ingenting, i en nå velkjent stil (vi har fått en utdanningsytelser. nede myndigheter har satt visse rammer for del erfaringer gjennom de siste reformene), er At EUs nye grunnlov gjør undervisning hva som skal inngå i studiet. Innenfor ram- det eneste han kan tilby ”ein ny diskusjon om til en vanlig handelsvare får mange konse- meplanen er det muligheter til individuelle lønnspolitikken”. For meg er det opplagt at kvenser. En konsekvens er at utenlandske tilpassninger. etter tre år med nesten null (reell) lønnsvekst virksomheder kan etablere utdanninger i Det ene utsagnet påstår at rammeplanen (for de som ikke har fått noen lokale lønnstil- andre land og samtidig få rettskrav på at gir for få muligheter til å tilpasse fagplanene legg), er det ikke mer prat vi trenger. Vi tren- motta samme offentlige støtte som andre of- etter egne behov, mens det andre utsagnet på- ger handling. fentlige utdanningsorganisasjoner. Samtidig står at man har utnyttet de mulighetene som Selv om jeg selv lenge har mislikt tanken, får EU-kommisjonen frie hender til å delta i ligger i rammeplanen til å utvikle en lokal blir det for meg mer og mer klart at Forsker- internasjonale forhandlinger med det formål profil på fagplanen. forbundet ville være tjent med å delta i en å gjøre utdanning til en alminnelig handels- Slik jeg ser det er ikke dette to motset- større undervisnings- og forskningsorganisa- vare, først og fremst i Verdens Handelsorga- ninger, men heller et utsagn som tar sikte sjon hvor hele undervisnings- og forsknings- nisasjon (WTO). på undersøke om friheten i rammeplanen er sektor, fra barnehager til universiteter, sto I 2005 skal den nåværende WTO-av- utnyttet til å lage et lokalt tilpasset opplegg. samlet. En slik løsning vil nok tvinge seg tale innenfor liberalisering av tjenesteytelser Spørsmålet om kompetanseutvikling har fram etter hvert. – den såkalte GATS-avtale – reforhandles. ledeteksten ”sykepleierutdanningene har krav Til nettopp det spørsmålet om medlem- WTO har som mål å fremme liberalisering om formalkompetanse som et minimum for skap i Akademikerne sier Aarbakke: ”For- og sikre virksomheter adgang til markeder sine faglige tilsatte”. skerforbundet høyrer til i Akademikerne. At over alt i verden. I alt 160 service-områder Utsagnene man her skal ta stilling til er: de melde dykk ut, ville ha sett rart ut”. Det er – alt fra transport og forsyning til helse og Vi bygger opp formalkompetansen, men vi mulig at flere enn ham ville tenke at ”det ser utdanning – er gjenstand for forhandlinger. vektlegger like mye kompetanseutvikling mot prak- rart ut”, særlig hvis man føler seg knyttet til Og EU forhandler som kjent handelspolitikk sis i form av hospitering og praksis. ordet ”Akademikerne”. Men ord er ord og det på vegne av medlemslandene. Unionsfor- Mot: er realitetene de representerer som er viktig. handlerne har dekning i den nye grunnlo- Vi utvider vår formalkompetanse mot førstestil- La meg nevne at i dag er alle studerende ven for å legge utdanning ut til salg. lings- og professornivå. Kompetanseutvikling mot personer i høyre utdanning å regne med som Ifølge WTO har hele verdens utdannings- praksis er frivillig og et individuelt anliggende for akademikere (også sykepleierne…). marked en omsetning på 2000 milliarder hver enkelt lærer. Vi er i mindretall i Akademikerne, de som dollar – eller ca en tjuendedel av verdens Slik jeg forstår det, vil nok utvidet formal- bestemmer der ser på arbeidsgiverne som sin samlede nasjonalprodukt. Utdanning er et kompetanse og oppbygging av formalkompe- naturlige samarbeidspartner. Konklusjon bør av de hurtigst voksende markeder. tanse være det samme. Det er nødvendigvis være enkel, synes jeg. Det er ikke overraskende at EU innar- heller ikke noen motsetninger i at man vekt- beider handel også med utdanning i den legger praksis like mye som formalkompetan- André Avias, førstelektor, Høgskolen i Østfold nye grunnloven. EU er en pengeunion for se, og det at det er frivillig. Det kan jo tenkes eliten og kapitalen i Europa. EU har nå at man vektlegger praksis på en annen måte også grunnlovsfestet en bestemt økonomisk enn 50/50 (i forhold til formalkompetanse), nyliberalistisk politikk. De fire markedsfri- og det er også mulig at dette skjer gjennom hetene fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer frivillighet. Oppbygging eller utvidelse av forog tjenester er kjernen i EUs politikk. EU malkompetansen må også ses i lys av hvordan EU setter utdanning legger sterke føringer på offentlig økonomi formalkompetansen er ved institusjonen. og krever nedskjæringer og privatisering Uten å gå gjennom alle ledetekster og ut på salg av offentlige oppgaver. Nasjonale og lokale dikotomier vil jeg konkludere med at de myndigheter har i praksis ingen muligheter resultater som kommer fram av en slik un- til å gripe inn mot markedskreftenes frie dersøkelse ikke vil være til annen nytte enn EU-GRUNNLOVEN: Statslederne i de 25 lan- spill. Det fører blant annet til krav om kon- å forvirre og irritere en rekke fagansatte dene i Den Europeiske Union (EU) under- kurranseutsetting og privatisering. Store ved sykepleierutdanningene, samt skaffe et tegnet 29. oktober en omfattende grunnlov verdier som tilhører fellesskapet blir solgt datamateriale til NOKUT som ikke har noen på 340 sider. I den nye grunnloven har ikke for en billig penge til private eiere, ofte uten- nyttige anvendelsesområder til en kostnad området utdanning et eget avsnitt eller landske storselskaper. som kunne hatt svært mye høyere verdi ved kapittel, men utdanningspolitikken legges EUs overnasjonale organer skal initiere, alternativ anvendelse. inn under handelspolitikken og gjøres til samordne og koordinere også på området uten vanlig handelsvare. Utdanning har vært danning. EU er preget av en ensidig instru- Thomas F. Gressnes, Høgskolen i Harstad lite framme i EU-debatten, men nå kan det mentell forståelse av utdanningens funksjon kanskje bli en forandring på det? som virkemiddel for økt konkurranseevne Utdanning som handelsvare kommer og økonomisk vekst. Forståelsen av utdan- fram flere steder i grunnloven. Under avsnit- ning som dannelse/danning og kultivering tet om Den felles handelspolitikken (artikkel er nærmest fraværende. III-315) står det: ”Ministerrådet avgjør med Tidligere NHO-direktør i ti år, undervis- Apropos intervjuet enstemmighet om forhandling og inngåelse ningsminister Kristin Clemet, har brukt tida av avtaler på området handel med sosiale, godt. Norsk skole tilpasses bare mer og mer av Knut Aarbakke utdanningsmessige og helsemessige tjenes- markedet og pengene og EU-systemet, øko- teytelser når disse avtaler innebærer en nomien er enerådende med effektivisering risiko for at den nasjonale tilretteleggelse og rasjonalisering, pedagogikken er borte. I AKADEMIKERNE: Etter å ha lest intervjuet av slike tjenester forstyrres alvorlig og at hennes tid er det blitt snakk om konkurranse med Knut Aarbakke, leder i Akademikerne medlemsstatenes ansvar for levering brin- og privatisering, om markeder og tjenester stat, i Forskerforum nr. 1/05 sitter jeg igjen ges i fare”. Også offentlige virksomheter innenfor utdanningsfeltet. Elever og for- med følgende tanke: Det haster med å få i som utdanning legges inn under de vanlige eldre omtales som brukere, og lærere som gang en diskusjon om Forskerforbundets markedsliberalistiske konkurranseregler i produsenter. Utdannings-institusjonene må tilknyting til Akademikerne. Hva har Aar- artikkel III-166. Med grunnlovens artikkel være fleksible, konkurranseorienterte og bakke å tilby oss for at det skal være mulig å III-148 i hånden får private selskaper gode markedstilpassede.  30 Brev Forskerforum 2/2005 LESERBREV

 Kunnskap er ingen handelsvare, og nor- for ulike grupper, deriblant forskere i rekrut- fagkunnskap. ske lærere og elever er ikke tjent med en teringsstillinger, ha anledning til å komme Vi oppfatter Benestad dit at han går inn kommersialisering av skole og utdanning. med faglige argumenter og motforestillinger. for å begrense denne adgangen, og han gjør Undervisning har ingen ting på det åpne At kvalifiserte søkere som har jobbet i flere år det igjen i sitt siste innlegg. Denne gangen tar handelsmarked å gjøre! Vi må si nei til EU for å opparbeide seg forskningskompetanse han til orde for kvalitetskontroll av informa- og EU-skolen og nei til kommersialisering av blir holdt for narr, er en helt annen sak. sjon som er tilgjengelig for skolene og hevder norsk utdanning! Sentralisering av makt er neppe den rette at vi må velge mellom kvalitetsinformasjon medisin mot kameraderi og innavl. Det kjen- eller ytringsfriheten. Selv velger han det før- Erling Briskemyr, nes unektelig underlig å måtte presisere ste og advarer mot ”fri tilgang for avvikende lærer og rådsmedlem i Nei til EU dette overfor lederen av Norges sterkeste fors- syn” (Forskerforum 1/2005). Et problem er kningsmiljø innen humanistiske fag. hva han legger i begrepet kvalitet og hvem som skal foreta kontrollen. Forskning av god Heming Gujord, universitetslektor, kvalitet kan i Benestads språkbruk se ut til å Universitetet i Stavanger være forskning som konkluderer at klima- endringene er antropogene, mens forskning Akademisk innavl og som konkluderer annerledes nærmest a priori blir stemplet som ”desinformasjon”. Vi mener nye styringsregimer det bør legges vekt på forskningens kvalitet enten den er ”avvikende” eller ei, og det fin- Klimaforskning og nes god og dårlig forskning på begge sider. KAMERADERI: I Forskerforum 1/2005 forsvarte Det vil, for eksempel, være galt å underslå at dekan ved HF UiO, Bjarne Rogan, det nye ytringsfriheten klimaforskeren Richard Lindzen, som er en styringsregimet i høyere utdanning med av ti hovedforfattere på Kapittel 7 om Physical referanse til ”trygg sakshandsaming og god Climate Processes and Feedbacks i IPCCs rapport leiarskap”. Her brukte han tilsettingssaker FORSKNINGSFORMIDLING: I Forskerforum 1/ fra 2001, har ”avvikende syn” på betydningen som eksempel og uttalte at ”I omtrent ann- 2005 kommenterer Rasmus Benestad, Øyvind av det antropogene bidraget. Vi ser ingen fare akvar tilsetjingssak har institutta blitt skulda Nordli og Ingolf Kanestrøm våre refleksjoner i at begge perspektivene presenteres i skolen. for kameraderi og innavl”. over forskning og politisk styring fremsatt i Å gi elevene alternative svar kan stimulere Det er ikke til å stikke under en stol at Forskerforum 10/2004. Kommentarene dreier nysgjerrigheten og få dem til å stille kritiske innavl har forekommet både i norske og uten- seg om tre hovedpunkter: (1) at vi hadde et spørsmål. Intet er vel bedre enn det? Ensret- landske universitetsmiljøer. Implikasjonen av utilbørlig angrep på Benestad, (2) at publi- ting er ingen demokratier tjent med. Rogans argumentasjon må være at det nye kum må skjermes mot ”desinformasjon”, og (3) Politisk styring av forskningen: Vi styringsregimet med tilsatte ledere og sentra- (3) at tette bånd mellom politikere og forskere brukte klimaforskningen som et inntak for lisert makt i større grad vil forebygge dette. er en myte. Vi ønsker å kommentere disse våre refleksjoner over forholdet mellom fors- Høgskolen i Stavanger, nå Universitetet i punkt for punkt. kning og politikk. Vi kunne ha valgt andre Stavanger, har vært ledende når det gjelder (1) Kritikken av Benestad: Øyvind Nordli eksempler som utvikling, sur nedbør, ozon, å implementere de nye styringsmodel- påpeker at Benestad er en dyktig forsker. Vi hvalfangst, ernæring etc. Dette er alle temaer lene. Nettopp her finner vi også eksempel beklaget oss ikke over kvaliteten ved hans som har blitt løftet høyt opp på den politiske på at disse modellene neppe er egnet til å forskning, men over hans debattform. Vi dagsorden og hvor meningene blant forskerne forebygge tvilsomme ansettelsesprosesser. har ikke gjort en systematisk analyse av er delte. Hva som får politikere til å velge en Høstsemesteret 2004 ble det ansatt tre nye Benestads mange debattinnlegg, men i flere hypotese fremfor en annen, er et interessant vitenskapelig ansatte etter en omfattende har han kalt annerledes tenkende for naive spørsmål (implisitt reist av Nordli), men for prosess ved Senter for leseforsking, adminis- og uredelige (Aftenposten 19.8.01;16.9.02), omfattende til å ta opp her. Vårt poeng var at trativt underlagt Det humanistiske fakultet. tillagt dem meninger de ikke har (Aftenpos- de fleste politikere kan finne faglig støtte for Så mange som ni søkere skal ha vært innkalt ten 2.8.01), og til dels harselert (Aftenposten sine standpunkter. til intervju før ansettelse. 11.2.01). Han beklager seg stadig over at andre Forskere reagerer forskjellig på politiske Fire av søkerne til de aktuelle stillingene tar feil og over at redaktører tar inn innlegg invitasjoner. Enkelte deler politikernes syn hadde doktorgrad. Disse ble også funnet best han selv ikke liker (senest i Forskerforum og finner det naturlig å samarbeide med dem, kvalifisert av den sakkyndige komiteen. 1/2005). Når Kanestrøm etterlyser dokumen- mens andre ser politiske tilnærmelser som Men isteden for å følge de sakkyndiges vo- tasjon på vår påstand om at Benestad har mulige kilder til forskningsmidler og derfor tum og ansatte noen av disse fire, som alle gjort seg uinteressant, trodde vi at Benestads søker samarbeid av opportunistiske grun- kunne dokumentere forskningskompetanse angrep på forskning.no og dennes redaktør i ner. Vi kjenner forskere som ikke engasjerer gjennom sine doktorgrader, valgte Senteret Forskerforum 7/2004 talte for seg. Eksempel- seg fordi de er redde for at deres kunnskap å ansette tre søkere uten doktorgrad. Dette vis er forsøket på å koble forskning.no med kan bli brukt av folk de ikke sympatiserer skjedde til tross for at stillingene var utlyst det rabiate nettstedet Antipsykopatisk Senter med eller ikke ønsker å bli tatt til inntekt for. som ”skråstrekstillinger”, der man primært sjikanøst og ganske enkelt for grovt til å bli Nettopp derfor kan det i en miljødebatt være etterlyste kandidater med førstestillingskom- tatt seriøst. retorisk effektivt å beskylde motstandere for petanse. Ingen av de tre som fikk stilling ble (2) Sikring av skolestoff: Videre berømmer å gå oljeindustriens ærend, slik Benestad har tilkjent slik kompetanse av den sakkyndige Nordli Benestads arbeid i folkeopplysningens gjort (Aftenposten 19.8.01). Vi har ingen inten- komiteen. tjeneste. Folkeopplysning har minst to sider. sjon om å gå noen sitt ærend, men skal vi av For utenforstående synes det underlig at Det ene er å bringe egen fagkunnskap ut til den grunn holde vår kunnskap og meninger et forskningsmiljø ikke benytter muligheten et større publikum, noe som vi også mener for oss selv? Vi mener at forskere har et etisk til å styrke sin stab med meritterte forskere. er svært viktig. Vi kan forsikre Benestad om ansvar for stadig å stille kritiske spørsmål, Dette er imidlertid et miljøproblem som på at vi har ingenting i mot at han følger opp søke alternative modeller og formidle alter- sikt neppe vil være positivt for det aktuelle formålsparagrafen til met.no om å ”formidle nativ kunnskap,1 selv om kunnskapen skulle forskningsmiljøet. Som et tilsvar til Rogan vil klimakunnskap til samfunnet.” Den andre vise seg å styrke argumentene til noen vi ikke jeg hevde at det gamle styringsregimet i høy- siden av folkeopplysningen er at man aksep- liker. ere utdanning i sterkere grad ville forebygge terer at de med divergerende meninger har Vi har aldri forsøkt å plassere enkeltfor- hendelser som dette. Her ville representanter den samme rett – og plikt – til å formidle sin skere – heller ikke Benestad – innenfor noen Forskerforum 2/2005 Brev 31

av kategoriene skissert ovenfor. Våre kom- mentarer om koblinger mellom departementer, NFR og forskningsmiljøer var generelle. Minneord om Øystein Cruikshank Vi er bekymret for hvordan norsk forskning finansieres. NFR får mye av sine midler fra departementene, og oppretter programmer YSTEIN CRUIKSHANK og hans støtte, både personlig og i forhold til ledelsen. med utgangspunkt i departementenes ønsker datter Tuula på fem år døde i ei Han var en varm og sjarmerende person. og behov. Enkelte forskningsmiljøer inviteres Øtragisk trafikkulykke på E6 sør for Han kunne være veldig sosial, når han ville til å delta i utformingen av de endelige pro- Tromsø på nyttårsaften. Han ble 49 år. det. grammene og til å sitte i programstyrene. Øystein Cruikshank ble ansatt på Lærer- Han hadde en vel utviklet humoristisk Dette bidrar til tette bånd mellom departe- høgskolen i Tromsø i 1990. Han ble den før- sans, med en smittende latter, og han kunne menter, NFR og enkelte forskningsmiljøer, og ste hovedtillitsvalgte for Forskerforbundet le av det meste. Det er en nyttig egenskap ingen bør bli overrasket hvis en slik struktur på den sammenslåtte Høgskolen i Tromsø i – både her på høgskolen og ellers. påvirker pengestrømmen. 1994. Han hadde dette vervet i to perioder; Han hadde god kontakt med sentralni- Vi kjenner ikke til vitenskapelige stu- fra 1994 – 1998 og fra 1999 – 2000. vået i Forskerforbundet. dier av hvordan slike bindinger har påvirket Da lærerutdanninga ble en del av høg- Øystein bidro mye til at Forskerforbundet norsk klimaforskning, men for å belyse farene skolen i 1994, var det en svært turbulent fikk fotfeste på alle høgskolens avdelinger, henviser vi til Prof. Nils Roll-Hansens utmer- prosess. Øystein var da en profilert hoved- ikke bare her på AFL. Han var en langsiktig kede analyse av debatten om sur nedbør og tillitsvalgt, som bidro til ryddighet i svært og konstruktiv organisasjonsbygger. skogsdød.2 Skogforskere som prøvde å avdra- tunge konflikter. Han markerte seg tydelig i Jeg har lært mye om fagforeningsarbeid matisere betydningen av sur nedbør, ble satt forhold til ledelsen. Da og etterpå bidro han av Øystein. Til og med siste årsmøte kom til side av politikere som trengte argumenter til å etablere fagforeningenes sentrale plass i han med helt nødvendige korrektiver til til internasjonale forhandlinger og foretrakk høgskolens beslutningssystem. Når Øystein noen av mine egne standpunkter og forslag. å gi ressurser til forskere med meninger mer ble en så sterk og viktig hovedtillitsvalgt, Øystein oppnådde å bli både høyt re- i tråd med deres egne. I forholdet mellom skyldtes det flere sider ved Øystein selv: spektert og samtidig godt likt av de fleste. politikk og forskning spilte massemedia her Han hadde sans for den prinsipielle argu- Begge deler er vanskelig. Kombinasjonen en avgjørende rolle, og dramatiske oppslag mentasjon, og han argumenterte godt – og er sjelden om en døende skog legitimerte den store fors- lenge hvis det var nødvendig. Han kunne Vi er mange som har mye å takke Øystein kningsinnsatsen. At bildet som ble skapt var være ganske stri! Cruikshank for! falskt, spilte mindre rolle. Han var innstilt på et saklig samarbeid Miljøaktivister har lenge visst at det er vik- med ledelsen og med de andre fagforenin- Øyvin Ytreberg tig å kontrollere tilgangen til media. Det kan gene på Høgskolen. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved virke som enkelte klimaforskere er opptatt av Han hadde en stor evne til å engasjere seg Høgskolen i Tromsø det samme. Klimaforskerne har få problemer i og ta vare på enkeltpersoner som trengte med å komme til orde, selv i forskning.no hvor Benestad fikk publisert ikke mindre enn seks kronikker i 2004. Klimaforskeres mishagsytringer – og rop på sensur – når en ”skeptiker” får plass i en avis eller opptrer på TV, kan vanskelig forstås på annen måte enn Administrativ ledelse og ny universitetslov et forsøk på å monopolisere adgangen til media. Hensynet til kvalitetssikring av informasjon til skolen er kun et lite, og gjennomsiktig, ENHETLIG LEDELSE: De siste årene har ledel- smelter to ansvarsområder sammen til ett. fikenblad. sen av universiteter og høgskoler vært delt i Rektor får både det øverste faglige og det en faglig og en administrativ side. Faglig le- øverste administrative ansvaret. Det er ulike Oddbjørn Engvold, delse topper organisasjonen med rektor som oppfatninger om hva som da kommer til å professor i astrofysikk, styreleder. Universitetene har lang tradisjon skje. Ett scenario er at rektor blir oppslukt Universitetet i Oslo med en slik modell. Nå er det åpent for en- av direktøren, så det administrative og for- hetlig ledelse på lavere nivåer. I forslaget til valtningsmessige fortrenger det faglige. Et Arne Kalland, ny universitetslov er det lagt opp til enhetlig annet er at direktøren blir oppslukt av rektor, professor i sosialantropologi, ledelse også på institusjonsnivå. Stortinget så det faglige blir ivaretatt mens administra- Universitetet i Oslo skal etter planen behandle den nye loven tid- sjon og forvaltning blir skadelidende. Med lig i vårsesjonen 2005. I det dette innlegget dagens krav til rapportering, evaluering og skrives, er innstillingen ikke kommet, og det kontroll blir det imidlertid ikke lett for rektor er noe usikkert om det i den vil bli åpnet for å fortrenge det forvaltningsmessige. Faren er Noter valgfrihet med hensyn til enhetlig ledelse på overhengende for at rektors rolle blir domi- 1 Dette betyr ikke at forskerne nødvendigvis skal pu- institusjonsnivå. nert av administrasjon og forvaltning. blisere alt de vet. Opplysninger må holdes tilbake av Forslaget til ny universitetslov har de- For selv om ansvarsområdene fra to hensyn til personvern, rikets sikkerhet osv., men dette taljerte bestemmelser om rektors rolle og stillinger samles hos en person, blir ikke er problemkomplekser som vanligvis faller utenom det styrets sammensetning. Dette har også vært arbeidsoppgavene færre. Og den som vi her diskuterer. de største stridsspørsmålene i debatten. I best kan bistå rektor så han ikke drukner hovedsak er de oppgaver som tilligger direk- i administrative og forvaltningsmessige 2 Se f.eks. ”Science, politics, and the mass media: On tøren i dagens lov, lagt til rektor i forslaget til oppgaver, er nettopp direktøren. Derfor har biased communication of environmental issues.” ny lov. Om direktøren sier lovforslaget ingen det formodningen for seg at det vil bli opp- (Science, Technology & Human Values 19[3]: 324-341 ting, bortsett fra at styret kan bestemme å rettholdt en slik stilling også ved en enhetlig [1994] og ”Sur nedbør – miljøforskning mellom viten- ansette i administrative lederstillinger. Men ledelsesmodell. Direktøren vil da ikke ha skap og politikk” (i Peder Anker og Tarjei Rønnow dette betyr ikke at spørsmålet om adminis- budsjett- og arbeidsgiveransvar på samme [red], Miljø og menneske. Kritiske innspill, Gyldendal trativ ledelse er uten betydning. måte som i dag. Dette ansvaret vil tilligge Akademisk, s.78-93 [2002]) Med overgang fra delt til enhetlig ledelse rektor. Direktørstillingens ansvar vil der- 32 Brev Forskerforum 2/2005 LESERBREV

 med bli så sterkt beskåret at den ikke lenger evne til å delegere. Delegering er ikke uten er å anse som samme stilling, selv om tittel videre enkelt. Dette bør systematiseres og Ikke rådgiver og lønn skulle bli opprettholdt. Stillingen formaliseres. Siden loven antakelig blir taus blir antakelig så grunnleggende endret at det på dette punktet, bør delegering fortrinnsvis RETTELSE: I et leserbrev til Forskerforum er å anse som en endringsoppsigelse. I slike fastsettes som reglement eller retningslinjer (Sikring av skolestoff, s. 33, 1/2005) brukte jeg tilfeller har arbeidstaker samme rettigheter av institusjonens styre. Ansvarsforholdene ordet ”rådgiver”. Dette ordvalget kan medføre som ved annen oppsigelse, og skal så langt må avspeiles i stillingsomtale, tittel og lønn uheldige misforståelser, og det burde ha stått mulig tilbys tilsvarende stilling. Og da kan for administrative ledere. På denne måten ”kontakt” eller ”bidragsyter” istedenfor. nettopp den nye direktørstillingen vise seg å kan vi håpe å beholde administrativ kompe- være den som passer best. Så i en del tilfel- tanse og erfaring. R.E. Benestad, klimaforsker ler vil direktøren kunne bli i stillingen, men I det dette innlegget skrives, er det altså vingeklipt og med redusert ansvar. Selv om ikke klart om enhetlig ledelse på institu- han i første omgang skulle få beholde lønn sjonsnivå blir pålagt eller valgfritt. På lavere og tittel, vil han sakke akterut lønnsmessig nivåer er det oppstått et mylder av løsninger, på lengre sikt. For administrative stillinger delt eller enhetlig ledelse, valgt eller tilsatt er ansvar er helt sentralt kriterium ved leder, med eller uten styre for enheten. På Til redaktøren lønnsfastsettelse. alle nivåer kan en forvente endringer fram- Der det er innført enhetlig ledelse på la- over. Uansett nivå berører dette enkeltmen- RETTELSE: Vi er blitt gjort oppmerksom på en vere nivåer, har det vist seg at mange av de nesker som har investert tid og krefter i å notis på side 17 i Forskerforum nr. 1-2005. administrative lederne har sluttet eller gått bygge opp kompetansen for administrativ Det står her ”USIT-ansatte kan miste job- over i andre stillinger. Dette kan også bli ledelse. Til sammen gjelder dette en stor ben”. Notisen bygger på en over en år gam- tilfelle når det gjelder direktørene. I prinsip- gruppe arbeidstakere. Mange av dem er or- mel notis i Universitas. Innholdet hadde ikke pet behøver det ikke å være noe galt i det, ganisert i Forskerforbundet. Foreningen har mye med virkeligheten å gjøre den gangen selv om det rammer enkeltpersoner. For å store utfordringer framover. og det har enda mindre med virkeligheten å få til forandring, kan det være nødvendig For administrativt personale blir spørs- gjøre nå. Vi er lei oss over at Forskerforum på at noen går. Det nytter ikke å lage eggerøre målet om universiteter og høgskoler gir denne måten stiller USIT i et uheldig lys. Vi uten å knuse noen egg. Men dette er neppe interessante muligheter framover. For in- håper Forskerforum vil drive med mer virke- situasjonen. Som forvaltningsorganer med stitusjonene blir det avgjørende å beholde lighetsnær journalistikk og nyhetsformidling særskilte fullmakter stilles det strenge krav administrativ kompetanse. ved senere anledninger. til høgskoler og universiteter på det administrative og forvaltningsmessige området. Anne Solberg, styremedlem i FAP, Bjørn Ness, assisterende IT-direktør, USIT Dette krever profesjonell håndtering. Jo Forskerforbundets forening mer selvstendighet institusjonene får, jo for administrativt personale Vi seier oss leie for feilen. Red. strengere blir kravene, og desto større blir behovet for profesjonell håndtering. Dette behovet kan umulig bli mindre selv om ledelsen blir enhetlig. Ved overgang fra delt til enhetlig ledelse gjelder det altså å passe på at administrativ kompetanse ikke forsvinner, at barnet ikke blir slått ut med badevannet, – HF på pensum så å si. Det er tidens ideologi at vi skal konkur- rere hardt, om studenter, om forskningsmidler, om alt. Da er vi avhengig av ledere F KUS med armslag og handlingsrom, som kan fronte institusjonen utad og innad, bygge på den gode forfatter nettverk, hente inn oppdrag, følge med internasjonalt osv. Institusjonene har på ingen Høyskoleforlaget – forlaget som setter måte råd til at rektor bruker mindre tid på dette framover. Hvis enhetlig ledelse betyr pris på gode forfattere. at rektor må bruke mer tid på administrative Vi ønsker at du som har en bestselger til landets akade- og forvaltningsmessige oppgaver, får vi en miske miljøer skal få igjen det du fortjener – rett og slett svekket leder. For å få gjort jobben sin, trenger rektor, fordi kunnskap er gull verdt. dekaner og i noen grad instituttledere bi- Høyskoleforlagets forretningsidé kommer fra forfatterne stand av administrative ledere med handlekraft og myndighet. Under enhetlig ledelse selv - som ønsker både et profesjonelt støtteapparat, flek- må disse få delegert sin myndighet fra rektor sibilitet, kort leveringstid og sist men ikke minst en for- eller dekan. Noen institusjoner som har gått nuftig avkastning for sitt arbeide. over til enhetlig ledelse på lavere nivåer, har formalisert en slik delegering. Det ser ut til Ta kontakt med en av våre redaktører, for en uforplikt- at dette har fått flere av de administrative ende samtale. lederne til å bli i sine stillinger. Det står i og for seg enhver leder fritt til å delegere myndighet. Men dette bør ikke være opp til hver enkelt. Da vil vi få et utall individuelle varianter, og det oppstår uklarhet i Postboks 39 • 4661 Kristiansand S • Telefon 38 10 50 00 organisasjonen. Administrative ledere vil i

www.hoyskoleforlaget.no www.hoyskoleforlaget.no [email protected] alt for stor grad være prisgitt øverste leders NYE STILLINGER

Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) ble grunnlagt i 1947, og er en av Norges eldste institusjoner for utdanning av førskolelæ- rere. Vi tilbyr flere varianter av det treårige førskolelærer studiet, og i tillegg en rekke videreutdannings-, etterutdannings- og masterstu- dier. Høgskolen er et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. DMMH er en privat høgskole organisert som en selvstendig stiftelse med tilknytning til Den norske kirke. Høgskolen ligger vakkert til i nye og rehabiliterte lokaler i en stor park like utenfor Trondheim sentrum. Her vil du finne mer enn 700 engasjerte studenter og 90 dyktige ansatte. I tillegg til teoretisk og praktisk undervisning, driver Professorat i educational vi en utstrakt forsknings- og utviklingsvirksomhet, blant annet gjen- management nom høgskolens egen oppdragsenhet, Senter for FEI.

Ved Danmarks Pædagogiske Universitet er en stilling som professor til besættelse. Ansættel- REKTOR sen sker indtil videre ved Institut for Pædago- Stillingen som rektor ved høgskolen er ledig fra 1. august 2005. Rektor er gisk Antropologi med tilknytning til Forsknings- faglig og administrativ leder av all virksomhet ved DMMH. Rektor rap- program i Profession, Erhverv og Ledelse. porterer til høgskolens styre.

Det stilles krav til søkeren om Ansøgeren må kunne dokumentere forskning - relevant høgere utdanning, minimum på hovedfagsnivå på internationalt niveau inden for educational - god kjennskap til utdanningssystemet på høgskole- og management. Ligeledes må ansøgeren kunne universitetsnivå dokumentere undervisningsmæssige kvalifi- - erfaring med ledelse, administrasjon og organisasjonsut- vikling i tilsvarende virksomhet kationer på universitetsniveau. - vilje og evne til å utvikle strategier innen høyere utdanning - evne til å arbeide selvstendig og i team, og til å lede en Der foretrækkes ansøgere med erfaring i virksomhet i endring empirisk forskning inden for hele det pæda- Det er også ønskelig med gogisk institutionelle område og erfaring med - kunnskap og erfaring med forskningsstrategier og fors- forskningsledelse. kningsprosjekter samt ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid Professoratet skal bidrage til at udvikle uni- - kjennskap til profesjonsutdanning generelt og førskolelæ- rerutdanning spesielt versitets pædagogisk antropologiske forsk- - kjennskap til virksomheten i barnehage og grunnskole ning i educational management. I stillingen - kunnskaper om offentlig forvaltning indgår undervisning på universitets planlagte - kunnskap og innsikt i hvordan nyere teknologi kan bidra masteruddannelse i ledelse af uddannelsesin- til å heve kvaliteten i organisasjonen og i studieprosesser. stitutioner og på relevante dele af universitets Rektorstillingen er på åremål for 5 år og kan fornyes en gang. Det er andre uddannelser. en forutsetning at den som tilsettes må være fortrolig med å profilere høgskolens kristne verdigrunnlag og tilknytning til Den norske kirke. Alle interesserede uanset alder, køn, religion Stillingen lønnes etter avtale og har pliktig medlemskap i Statens eller etnisk tilhørsforhold opfordres til at søge. Pensjonskasse. Det vises til stillingsbetenkning som ligger på høgsko- lens hjemmeside.

Yderligere oplysninger kan fås ved henven- Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til delse til institutleder, professor Anne Hol- Styrets leder Svein Egil Vestre, (tlf. 67 51 78 22 / 90 85 82 93) eller nå- men, tlf. 8888 9869, e-mail: [email protected] værende rektor Asbjørn Hirsch (tlf. 73 80 52 00). For mer informasjon om høgskolen, se www.dmmh.no, for å sende e-post, bruk adressen [email protected]. Stillingen skal søges på baggrund af det fulde opslag, som findes på universitetets hjemme- Søknad stiles til styret og sendes innen 1. mars 2005 til side, www.dpu.dk/stillinger. Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning, Thoning Owesens gt. 18, Ansøgningsfrist: Fredag den 4. marts 2005, 7044 Trondheim. kl. 12.00. NYE STILLINGER Annonse: Arne Aardalsbakke 5Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 ansatte. Telefon: 64 87 67 90 Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, Telefaks: 64 87 67 91 med fellesadministrasjon i Halden. E-post: [email protected] Avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad:

Ref.nr. 0501F-HS: Midlertidig stilling som HØGSKOLELEKTOR knyttet til fagfeltet rusproblematikk/dualproblematikk og videreutdanning i psykisk helsearbeid i perioden 1.8.05–31.7.07 Universitetet i Bergen Nærmere opplysninger ved avd.leder Beth Linde eller studie- er eit byuniversitet der sentrale delar av campus ligg i Bergen sentrum. Vi har ca 17 000 leder Synnøve Narten Jonassen, tlf. 69 30 30 00. studentar og omlag 3000 tilsette. UiB er kjend for forsking på høgt europeisk nivå og har med anna tre senter for framifrå forsking (SFF). Vi har ein sterk internasjonal proﬁ l som medfører tett samarbeid med universitet over heile verda. Ref.nr. 0502F-HS: Midlertidig stilling som HØGSKOLELEKTOR knyttet til bachelorutdanning i barnevern, sosialfag og vernepleie i perioden 1.8.05–31.7.07. Nærmere opplysninger ved avd.leder Beth Linde eller studieleder Terje Grøndahl, tlf. 69 30 30 00. Søknadsfrist begge stillinger: 28. februar 2005. Instituttleiarar Søknad sendes til Høgskolen i Østfold, ved seks storinstitutt ved Det medisinske fakultet

Fellesadministrasjonen, Os allé 9, 1757 Halden. .hiof.no ledig for perioden 01.08.2005 til 31.07.2009. Fullstendige annonsetekster i Norsk lysingsblad nr. 12 av

Søknadsfrist: 12.02.2005. ab CICERO 15.1.05 hhv. på høgskolens web-sider. www Fullstendig utlysingstekst i Norsk lysingsblad nr 12 for 15.01 eller internett: uib.no/stilling

Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 ansatte. Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 ansatte. Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, med fellesadministrasjon i Halden. med fellesadministrasjon i Halden.

Høgskolen står midt oppe i flere spennende og krevende utfordringer Avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad: bl.a. innenfor forskning og utvikling, rekruttering av studenter, tjeneste- yting til det omliggende samfunn, implementering av nytt kvalitetssi- Fast 60% stilling som kringssystem. Videre er høgskolen inne i en hektisk byggeperiode med krevende utfordringer når det gjelder de administrative tjenestene. FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/ Ledige stillinger ved Høgskolen i Østfold, Halden: HØGSKOLELEKTOR Ref.nr. 0503F-HS: knyttet til bachelorutdanningen i barnevern, sosialfag og PERSONALDIREKTØR Ref.nr.: 0418A2-FA vernepleie Personaldirektøren er leder for personalseksjonen og har den daglige Nærmere opplysninger ved avd.leder Beth Linde eller studieleder ledelsen av høgskolens personaladministrasjon. Videre skal det om Terje Grøndahl, tlf. 69 30 30 00. kort tid innføres et nytt lønns- og personalsystem som medfører nye Søknadsfrist: 4. mars 2005. oppgaver. Fast stilling som STUDIEDIREKTØR Ref.nr. 0501A-FA Studiedirektøren har den daglige ledelsen av høgskolens studieadmi- FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/ nistrasjon og har ansvar for arbeidet med studieadministrative oppgaver ved høgskolen, i samsvar med lover og forskrifter. Videre har HØGSKOLELEKTOR Ref.nr. 0504F-HS: studiedirektøren ansvar for studentrekruttering, markedsføring, inter- knyttet til videreutdanninger innen fagfeltet rusproblematikk/ nasjonalisering, kvalitetsarbeid på det studieadministrative området dualproblematikk og innen psykisk helsearbeid. og skal ellers medvirke til best mulig samarbeid innenfor høgskolen. Nærmere opplysninger ved avd.leder Beth Linde eller studie- Nærmere opplysninger ved høgskoledirektør Birgitta Næss, leder Synnøve Narten Jonassen, tlf. 69 30 30 00. tlf. 69 21 50 00. Søknadsfrist: 11. mars 2005. Søknadsfrist begge stillinger: 14. februar 2005. Søknad sendes til Høgskolen i Østfold,

Fellesadministrasjonen, Os allé 9, 1757 Halden. .hiof.no Fullstendig utlysingstekst i Norsk lysingsblad nr. 19 av 24.01.05 .hiof.no eller på høgskolen web-sider. Fullstendige annonsetekster i Norsk lysingsblad nr. 18 Søknad sendes til Høgskolen i Østfold, Fellesadministrasjonen, av 22.1.05 hhv. på høgskolens web-sider. www

Os allé 9, 1757 Halden. www Kunsthøgskolen i Oslo driver utdanning, forskning og kunst- nerisk utviklingsarbeid samt formidling innenfor ﬁre Norsk senter for studier av problematferd og hovedområder - billedkunst, scenekunst, design og kunstfag. innovativ praksis AS søker Bibliotekleder Direktør Atferdssenteret AS er et datterselskap av Unirand AS (heleid seksjonssjef for biblioteket av Universitetet i Oslo). Målsettingen for senteret er å styrke kunnskap og kompetanse når det gjelder arbeid med atferds- For snarlig tiltredelse er det ledig nyopprettet stilling som problemer blant barn og unge. Senteret skal utføre forskning, bibliotekleder (100 %). Bibliotekleder skal bidra til å ut- utviklingsarbeid, opplæring og veiledning med fokus på vikle et ressurs- og kompetansesenter på høyt nivå for atferdsproblemer. Senteret har et særlig ansvar for å arbeide høgskolen og de tilknyttede fagmiljøene. Vedkommende med iverksetting og forskningsbasert evaluering av metoder i vil ha overordnet ansvar for bibliotekets drift og utvikling. arbeidet med alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge. Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Erling W. Atferdssenteret er organisert i en forskningsavdeling Wist, tlf. 22 99 55 04 eller seksjonssjef (personal og forog en utviklingsavdeling, og har totalt ca 30 ansatte. valtning) Jon Ivar Strømmen, tlf. 22 99 56 02. Senteret er fullfinansiert av departementer. Direktøren skal ha ansvaret for senterets samlede Fullstendig kunngjøring på www.khio.no og virksomhet og rapporterer til styret ved senteret. i Norsk Lysingsblad nr. 26. Direktøren skal lede utviklingen av senterets organisasjon og kompetanse, skape en felles kultur og utvikle Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Kunsthøg- senterets faglige profil. Direktøren skal synliggjøre skolen i Oslo, postboks 6853 St. Olavs plass, 0130 Oslo. senteret nasjonalt og internasjonalt. Søknadsfrist: 22. februar 2005. Det søkes etter en direktør som har • god leder- og samarbeidskompetanse • forsknings- og erfaringsbakgrunn fra relevante fag- områder • erfaring fra internasjonalt faglig samarbeid • personlig egnethet og evne til å inspirere og lede Telemarksforsking-Notodden er en regional forskningsstiftelse medarbeidere i en kunnskapsbedrift som er etablert som såkalt randsoneinstitusjon i forhold til Høgskolen i Telemark. Stiftelsen driver oppdragsbasert forskning Stillingen er en åremålsstilling for en periode på 5 år, og utviklingsarbeid, hovedsakelig innenfor utdanning og med mulighet for forlengelse i ytterligere en periode. opplæring. Satsingsområder er for tiden matematikkdidaktikk, I et begrenset omfang kan det gis rom for egen fors- språkdidaktikk, kunst- og kulturdidaktikk, entreprenørskap og kning. innovasjon, og pedagogiske og tverrfaglige studier. Søknadsfristen er 10. februar 2005 Søknaden skal inneholde dokumentert informasjon om utdanning, DIREKTØR faglig og pedagogisk kompetanse – herunder kompe- Tilsettingsperioden for nåværende direktør går ut tanse fra forskningsrelatert virksomhet - samt tidlige- 31.07.05, og Telemarksforsking-Notodden søker derfor re stillinger og ledererfaring. Søknad med CV og ved- ny daglig leder fra 01.08.05. Direktøren blir tilsatt legg sendes til Atferdssenteret, Klingenberggaten 4, Postboks 1565 Vika, 0118 Oslo, og merkes ”Direktør”. på åremål for en periode på seks år med mulighet til Kvinner oppfordres til å søke. Lønn etter avtale. forlengelse for én periode. Nærmere opplysninger ved styreleder, Tore Hansen, Søkere må ha høyere utdanning, fortrinnsvis med dok- tlf. 22 85 51 74. torgrad, innenfor et område som er relevant i forhold til virksomheten ved Telemarksforsking-Notodden. Stillingen krever meget god kunnskap om det norske utdanningssystemet og om aktuelle problemstillinger i denne sektoren. Erfaring fra ledelse av forskning og utviklingsarbeid er også ønskelig. 4 stipendiatstillinger i teologi/KRL Søknad sendes innen 10.02.05 til Telemarksforsking- Det teologiske Menighetsfakultet utlyser 4 stipendiatstillinger. Notodden, Lærerskoleveien 35, 3679 Notodden eller Stillingene er knyttet til fakultetets doktorgradsprogram i [email protected]. fagområdene teologi eller KRL. Nærmere opplysninger ved henvendelse til For fullstendig utlysning, se www.mf.no. Odd E. Johansen, tlf. 35 02 66 80 eller e-post Søknad innen 15. april 2005 til Det teologiske Menighetsfakultet. [email protected]. Nærmere opplysninger om Pb 5144 Majorstuen, 0302 Oslo Telemarksforsking-Notodden er også tilgjengelig på Tﬂ . 22 59 05 00 Faks 22 59 05 05 www.tfn.no. E-post: [email protected] NYE STILLINGER Annonse: Arne Aardalsbakke Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 E-post: [email protected]

Ullevål er landets største universitetssykehus med vel 8100 ansatte og 1200 senger. Vi har mer enn 40 000 innleggelser og 250 000 polikliniske konsultasjoner årlig. Ullevål universitetssykehus HF er regionsykehus for Helse Øst, og har særlige forpliktelser innen forskning og undervisning. Hos oss vil du finne et variert og aktivt fagmiljø som gir deg gode muligheter i din karriereutvikling. Sykehuset har spisskompetanse innenfor en rekke fagfelt og er landets største traumesenter. Ullevål universitetssykehus er et røykfritt sykehus. For stillinger hvor det er pålagt ved lov med norsk autorisasjon, kreves fremleggelse av autorisasjonsdokument før tiltredelse.

Administrasjonen Forskningsleder i sykepleie kombinert med førsteamanuensis (20 %) i sykepleievitenskap UUS nr. 203059. Fast st. Lønn etter avtale. Ullevål universitetssykehus (UUS) og Institutt for sykepleie- http://www.med.uio.no/ledigstilling/0411748, ev. ved henvendelse til vitenskap og helsefag (ISH) lyser ut stilling som forskningsleder i Anne Louise Aartun Bye, 22 85 05 81 eller sykepleie (100 %) ved Seksjon for sykepleieforskning med [email protected]. Førsteamanuensisstillingen avlønnes i tilknytning til Kompetansesenter for klinisk forskning, kombinert SKO 1011, lønnstrinn 54-68 (avhengig av kompetanse), i henhold med førsteamanuensis (20 %) i medisin (klinisk sykepleieviten- til Statens lønnsplan. Tilsetting i førsteamanuensisstillingen gjelder skap). Stillingen skal styrke sykehusets og instituttets kliniske for fem år. sykepleieforskning. Forskningsleder/ førsteamanuensis har ansvar Kval.: Autorisert sykepleier med doktorgrad. Ved vurdering av for å lede og videreutvikle sykehusets forskningsstrategi i sykepleie søkerne vil det, i tillegg til vitenskapelige og pedagogiske hvor kvalitet i pasientbehandling og evidensbasert praksis er kvalifikasjoner bli tatt hensyn til kliniske kvalifikasjoner samt viktige elementer. Forskningsleder kan benytte 45 % av stillingen administrativ og annen kvalifiserende virksomhet. I rangering av til egen klinisk forskning med utgangspunkt i pasientgrunnlaget ved de kvalifiserte søkerne vil det bli lagt vekt på dokumentert UUS. 45 % av stillingen er undervisning/ veiledning for utvikling forskningserfaring og forskningsformidlingsvirksomhet. av sykepleievitenskap ved sykehuset, 10 % av stillingen til administrative formål. ISH er en av ti enheter ved Det medisinske fakultet. Søknaden skal inneholde informasjon om utdanning, tidligere Stillingen skal styrke instituttets kliniske sykepleieforskning og stillinger, vitenskapelig, faglig og pedagogisk virksomhet, samt bidra til forskning innenfor ett av følgende forskningsområder: administrativ erfaring. Det skal leveres inn 5 eks av søknaden, CV, sykepleie og omsorg for skrøpelige gamle og deres pårørende eller publikasjonsliste og vedlegg, og 4 eks. av inntil 10 vitenskapelige symptomhåndtering. Førsteamanuensis må ha kompetanse innen- arbeider som søkeren ønsker det skal bli tatt hensyn til ved for ett av disse områder. Det vektlegges lederegenskaper, samt bedømmelsen. Søkeren må beherske et skandinavisk språk. evne til å inspirere, samarbeide og bygge nettverk nasjonalt og Søker som ved tilsetting ikke kan dokumentere pedagogisk basis- internasjonalt. kompetanse må skaffe seg dette i løpet av to år. Det skal som hovedregel benyttes intervju i tilsettingsprosessen, og det kan Nærmere presisering av fagområde, ansvarsfelt, arbeidsplikter og også være aktuelt med prøveforelesning. eventuelle andre forhold som det vil bli lagt vekt på i første- amanuensisstillingen, er inntatt i egen stillingsbeskrivelse, Kontaktperson: Eva Bjørstad, tlf. 22 11 80 53. For første- orientering til søkere, reglement for tilsetting av førsteamanuensis, amanuensisstillingen: professor Bodil Ellefsen, 22 85 05 67. regler om pedagogisk kompetanse, samt retningslinjer for Søknad sendes: Personalavdelingen, Ullevål universitetssykehus, utarbeidelse av søknaden, se fakultetets hjemmesider: 0407 OSLO, innen 22.02.2005.

www.ulleval.no

NORSKLEKTORATER VED UTENLANDSKE UNIVERSITETER 2005

Se Utenriksdepartementets hjemmeside på Internett: www.dep.no/ud under Kultur og akademia eller Norsk Lysningsblad 26. januar 2005. Forskerforum 2/2005 www.forskerforbundet.no Forbundssider 37 INFORMASJON FRA FORBUNDET Informasjonsrådgiver Unn Rognmo kommer hver måned med aktuell informasjon fra Forskerforbundet. For kontinuerlig oppdatering, 1955-2005: viktig og må opprettholdes. I forhandlingsmøte besøk våre hjemmesider Forskerforbundet 50 år 05.01.05 var departementet totalt avvisende til www.forskerforbundet.no Forskerforbundet er 50 år i 2005, dette. Det ble dermed brudd i forhandlingene, og jubileet vil bli markert med og saken går nå til Statens lønnsutvalg. ulike arrangementer gjennom Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen sier året. Hovedmarkeringen vil i en kommentar at departementets beslutning skje i tilknytning til Forskningspolitisk seminar føyer seg inn i rekken av alvorlige angrep på 8. november 2005, med lansering av boken om etablerte ordninger som har betydning for kom- - Regjeringens forslag til pensjonsreform beløn- Forskerforbundets første 50 år. petanseutviklingen i sektoren. ner de som går tidlig ut i arbeidslivet og straffer - I en tid hvor politikerne ber om økt kompe- de som tar lang utdanning. Dette er ikke en UFD delegerer fordeling av arbeidstid tanse og forventer at flere tar doktorgraden, vil reform tilpasset dagens kunnskapssamfunn, sier I brev av 10.01.05 til universiteter og høyskoler det å fjerne den sentrale sikringsbestemmelsen Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen. Når skriver Utdannings- og forskningsdepartemen- virke stikk motsatt. Hvem vil bruke år på å kvalifi- besteårsregelen fjernes og livsinntekten legges tet at de sentrale retningslinjene om fordeling sere seg hvis det ikke ligger noen form for garanti til grunn for pensjonen må dette kompenseres av arbeidstid fra 1992 oppheves, og at det for økonomisk gevinst i ordningen, spør Hagen. med å gi pensjonspoeng for utdanning. Dette er delegeres til den enkelte institusjon å fastsette også den løsningen svenskene har valgt i sitt nye egne bestemmelser om fordeling av arbeidstid. Forhandlinger i NAVO Helse pensjonssystem. Endringen ble varslet i et drøftingsmøte med Akademikerne Helse og NAVO ble ikke enige om organisasjonene 23.06.04. Forskerforbundet regulering av de sosiale bestemmelsene i A1-de- Brosjyre med tips til søknadsskriving og de øvrige tjenestemannsorganisasjonene i len av overenskomsten. Partene ble likevel før jul En ny brosjyre utgitt av Forskningsrådets EU- sektoren er uenige i departementets tolkning enige om å starte lønnsforhandlingene i foreta- kontor tar for seg hvordan man kan skrive bedre av retningslinjenes status, og vil bringe saken kene (B). For å unngå at spørsmålet om regule- prosjektsøknader. En god idé er ikke ensbety- inn for Arbeidsretten. Organisasjonene mener ring av de sosiale bestemmelsene kommer helt dende med et godt prosjekt, og det må legges retningslinjene er en integrert del av særavtalen i veien for muligheten til å komme i gang med mye arbeide i utformingen av prosjektforslaget. fra 1992 og at departementets ensidige avvikling lønnsforhandlingene, har Akademikerne med Kunsten med å utarbeide en søknad er et eget er tariffstridig. oppslutning fra alle medlemsforeningene, kom- fag, og brosjyren tar for seg en del av de vik- met til at man vil benytte seg av muligheten i Ho- tigste knepene. Brosjyren heter “Råd og vink UFD fjerner sikringsbestemmelse vedavtalen til å la dette bli et utestående tema. for prosjektsøknader” og kan lastes ned som Utdannings- og forskningsdepartementet vil fjer- NAVO har imøtekommet dette. Akademikernes en pdf-fil fra Forskningsrådets internettsider: ne sikringsbestemmelsen om garanterte lønnstil- standpunkt knyttet til de sosiale bestemmelsene www.forskningsradet.no legg ved kvalifikasjonsopprykk til førstestilling. innebærer at tilbud om B-overenskomster som Departementet mener at det skal være opp til in- eventuelt omfatter disse bestemmelsene må av- Forbundet støtter hjelpearbeidet stitusjonene selv å bestemme om man gjennom vises, og at det skrives uenighetsprotokoll. Forskerforbundet har støttet nødhjelpsarbeidet de lokale forhandlingene skal sikre vitenskapelig etter flodbølgekatastrofen i Asia ved å gi ca ansatte som har fått kvalifikasjonsopprykk et Krever pensjonspoeng for utdanning en krone per medlem, totalt kr 15.000, til Fel- lønnstillegg, og har i brev av 05.09.04 sagt opp Regjeringen la i desember frem Stortingsmelding lesaksjonen i regi av Flyktningerådet, Kirkens avtalen om den sentrale sikringsbestemmelsen. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Det Forskerforbundet og de andre organisasjonene pensjonene. Meldingen bygger på hovedprin- er også gitt 1000 euro til solidaritetsfondet i Edu- i sektoren mener at sikringsbestemmelsen er sippene i rapporten fra Pensjonskommisjonen. cation International.

INNSPILL Av Forskerforbundets leder Forstår vi betydningen av kunnskap? Kolbjørn Hagen

Norge vil gjerne være en moderne kunn- viktig denne kunnskapen blir i framtiden. må. For forskning er en lang- skapsnasjon. Men fortjener vi en slik honnør- Skal vi kunne kalle oss kunnskapsnasjon, siktig investering. betegnelse? Vet vi å verdsette kunnskap? bør vi også satse mer på forskning. Vi bruker Det har vært sagt at “ren Den lønn vi tilbyr forskere i Norge tyder nå ca 1,7 prosent av BNP på dette viktige om- grunnforskning er den eneste ikke på det. Hadde vi skjønt hvor viktig kunn- rådet. Gjennomsnittet i OECD er 2,2 prosent. type forskning som av og til gir oss virkelig skap er, hadde de som formidler og skaper Våre nordiske naboer ligger enda noen hakk nyttige resultater”. Det er mye riktig i det. Det kunnskap blitt mer sjenerøst belønnet og hatt høyere. EU har planer om å nå opp til tre pro- er ofte de uventede og ikke-planlagte oppda- høyere status i samfunnet. Vi kan like det el- sent innen 2010. gelsene som viser seg å være viktigst. Men ler ikke, men lønn er en viktig indikator på Kanskje har vi det for godt? Hva gjorde ikke noe er så vanskelig som å argumentere hvordan samfunnet verdsetter kompetanse . Finland da krisen rammet ekstremt hardt for ren grunnforskning. Ofte går det flere tiår Søkningen til høyere utdanning tyder like- etter Sovjetunionenes oppløsning? Kuttet før verdien av et forskningsresultat blir syn- vel på at interessen for å tilegne seg kunnskap de i bevilgningene til forskning, som mange lig. er stor blant de unge. Flere søker seg til høy- mener er unyttig luksus, for å beholde de få Forskning alene kan ikke løse alle samfun- ere utdanning i Norge enn i nesten noe annet pengene de hadde igjen til “viktigere” ting nets behov. Men driver vi ikke god og allsidig land. Utdanningsnivået i Norge er, i følge en som omsorg, forsvar, sykehus osv. Nei, tvert forskning får vi heller ikke tilgang på viktige OECD-rapport, det høyeste i verden for de om. De økte satsingen på forskning og høy- forskningsresultater fra utlandet. Dette skjøn- mellom 25 og 34 år. ere utdanning kraftig. Det ga resultater og ner norske forskere, men vi har ikke godt nok Men det er ikke likegyldig hva slags utdan- snudde en ekstremt negativ trend. formidlet dette viktige poenget til resten av ning de tar. Den lave - også i internasjonal sam- I Norge har vi gode tider. Men vet vi at det samfunnet. Gjør vi ikke noe med det, er jeg menheng - interessen for realfag og matema- vil vare? Vi burde være kloke nok til å forstå at redd forskningen vil tape. Vi må sørge for at tikk tyder på at mange unge ikke forstår hvor det er bedre å satse når vi har råd, enn når vi det ikke skjer. 38 Forbundssider www.forskerforbundet.no Forskerforum 2/2005

Bruk Medlemsrådgiveren Lønnsundersøkelse Kurstilbud i mars Sammen med dette nummeret av Forskerforum Forskerforbundet gjennomfører nå den år- Forskerforbundet arrangerer følgende sentrale får alle medlemmer et bilag fra Forskerforbundet lige spørreundersøkelsen om lønnsnivået blant kurs i mars 2005. Invitasjon til kursene sendes til og DnB NOR, med informasjon om samarbeids- medlemmene, og alle yrkesaktive medlemmer lokallagene, og påmelding skal skje gjennom ditt avtalen om banktjenester til Forskerforbundets av Forskerforbundet har fått tilsendt elektronisk lokallag. Medlemmer som ikke har lokallag på sin medlemmer. Vi oppfordrer alle medlemmer til å spørreskjema per e-post. For medlemmene i arbeidsplass kan henvende seg til sekretariatet for sette seg inn i vilkårene i avtalen. Her kan det være statlig sektor er dette første gang Forskerfor- mer informasjon om kursene. Påmeldingsfrist er ca penger å spare! Dersom du allerede er kunde i DnB bundet utarbeider egen lønnsstatistikk. Vi tar tre uker før kursstart. NOR eller Postbanken er det viktig at du tar kontakt sikte på at dette i likhet med privat og kommunal med Medlemsrådgiveren og får registrert med- sektor skal bli en årlig lønnsstatistikk. Lønnssta- 10-11. mars: Seniorpolitikk, for tillitsvalgte og lemsfordelene gjennom Forskerforbundets avtale. tistikkene vil bli publisert i Forskerforbundets andre interesserte skriftserie og på forbundets internettsider. 14.-16. mars: Grunnopplæring, trinn 2, for nye Vinner av vervekonkurransen tillitsvalgte i kommunal og privat sektor, som har Forskerforbundet har kåret vinneren av høstens Avtaler om gjestemedlemskap gjennomført trinn 1 (tilsvarende kurs for statlig vervekonkurranse. Forsker Jørgen Carling ved PRIO Det er inngått en gjensidig avtale om gjestemed- sektor i juni) stakk av med en overlegen seier etter å ha vervet lemskap mellom Forskerforbundet og søsteror- 30-31. mars: Kommunikasjon, for tillitsvalgte og fem nye medlemmer, og han får en håndholdt pc ganisasjonen American Association of University medlemmer med lederfunksjon (pda) i premie. Forskerforbundet fikk i alt 260 nye Professors (AAUP) i USA. Forskerforbundet har medlemmer i perioden vervekonkurransen varte tidligere inngått tilsvarende avtaler med de Endringer i sekretariatet (15. oktober - 15. desember). Forskerforbundets nordiske søsterorganisasjonene (Sveriges Uni- Elisabeth Tindeland er ansatt som rådgiver i orga- rekrutteringskampanje i ABM-sektoren er også av- versitetslärarförbund, Dansk Magisterforening nisasjonsavdelingen etter Jorunn Dahl Norgård, sluttet. Tre lokallag – Forskerforbundet ved Nord- og Forskarförbundet i Finland), med Association som slutter i Forskerforbundets sekretariat 1. Jarlsbergmuseene, Norsk industriarbeidermuseum of University Teachers (AUT) i England og med februar. Mariann Helen Olsen er ansatt som juri- og Jærmuseet – fikk alle en medlemsøkning på 33 Canadian Association of University Teachers disk rådgiver i forhandlingsavdelingen etter Tove prosent i perioden og deler dermed den utlyste (CAUT). Avtalene sikrer medlemmer i Forsker- Svensli, som har hatt permisjon i 2004 og nå har premiepotten. Forskerforbundet gratulerer! forbundet som blir ansatt innen høyere utdan- sagt opp sin stilling. Eirik Utstumo vil vikariere for ning og forskning i et av disse landene gratis juridisk rådgiver Brita Alsos i hennes permisjonstid gjestemedlemskap som gir rett til rådgivning (18.10.04-31.12.05). Juridisk rådgiver Lars Petter om arbeidskontrakter og lønnsvilkår og til andre Eriksen skal ha permisjon i perioden 1.2-1.6 2005, tjenester som ordinære medlemmer får. Avtalene og Randi Halveg Iversby og Kristian Mollestad skal finner du på www.forskerforbundet.no dele vikariatet for Eriksen.

Informasjon på engelsk Solid medlemsvekst i 2004 Forskerforbundet har utgitt et hefte med in- Forskerforbundet fikk 800 flere medlemmer i løpet formasjon på engelsk om forbundet og om av 2004, noe som utgjør en medlemsvekst på 5,9 forskning og høyere utdanning i Norge. Heftet prosent. Ved årsskiftet hadde Forskerforbundet er trykket i Forskerforbundets skriftserie, og vil 14 429 medlemmer. 1331 personer meldte seg bli sendt ut til alle lokallag og foreninger. Flere inn i forbundet i 2004, mens 531 meldte seg ut. I Jørgen Carling ble hedret av generalsekretær eksemplarer kan bestilles fra sekretariatet, e-post 2003 var medlemsveksten til sammenligning 3,7 Kari Kjenndalen. (Foto: Forskerforum) [email protected] prosent.

INNSPILL Av styremedlem i Forskerforbundet Astri Ottesen Angriper staten egne ansatte med viten og vilje?

Statsansattes arbeids- og ansettelsesforhold er flere arbeidsoppgaver som prosjekt og hyrer langsiktige forskningen som gjenstand for revurdering på bred front i disse inn personer midlertidig selv om oppgavene skal foregå, som skal sikre tider. Forskerforbundet er særlig opptatt av er av fast karakter og er knyttet rett opp til den kompetanseoppbyggingen som skal legge de foreslåtte bestemmelsene knyttet til tilset- institusjonens formål og funksjon. fundamentet for videre utvikling og som skal tingsforholdene. Forslaget til ny universitets- Før noen kan tiltre i undervisnings- og for- gi trygghet for uavhengig og kritisk forskning og høgskolelov vil inneholde bestemmelser skerstillinger vil de allerede ha vært igjennom og utredning. om tilsettinger. Vi synes det er meget uheldig en stipendiatperiode, eventuelt også en post Staten var tidligere en garantist for uavhen- at slike regler står i en særlov og ikke inngår i doc-periode. Disse ansettelsene er alle av mid- gig og kritisk forskning. Retten og plikten til og ikke er i tråd med de lover som skal omfatte lertidig art. Staten legger derfor opp til at en forskning var knyttet til individet som selv alle personer i arbeid – Arbeidslivsloven. stor del av ansatte i UH-sektoren må påregne bestemte tema og metode for sin forskning og Det foreslås at midlertidig ansettelse kan midlertidig ansettelse i mer enn 12 år. Disse rett til å publisere sine resultater. Også dette forekomme i inntil 12 år i undervisnings- og arbeidsforholdene virker ikke rekrutterende står for fall. forskerstillinger når vedkommende skal til sektoren. Det kan se ut til at staten vil legge Staten ga strengere regler for sine ansatte delta i prosjekt. Definisjonen av prosjekt vil hindringer i veien for nye rekrutter til sekto- gjennom Tjenestemannsloven enn de ga alle bli tolket i forskrifter som kommer fra depar- ren og skape usikkerhet hos de som allerede andre gjennom Arbeidsmiljøloven. Disse tementet. Forskrifter vil nå ikke bli gjenstand har valgt sektoren som sitt arbeidssted. strenge reglene skal nå skjerpes. Hvorfor? for høringsbehandling. De vil fremkomme Regler og ordninger rundt ansettelser skal Staten grunngir ikke sin holdning. Ønsker som departementets egen tolkning av lov- i utgangspunktet skape gode rammer for den ikke staten vanlige anstendige arbeidsforhold i teksten og fremstå som diktat. Tegn tyder på ansatte. I UH-sektoren skal de gi rammer og UH-sektoren og velprøvde rammer for kunn- at institusjonene i sektoren definerer flere og ordninger for de som skal skape/utføre den skapsdannelsen? Forskerforum 2/2005 www.forskerforbundet.no Forbundssider 39

NORSK FORSKERFORBUND Hvileskjær og langspurt Telefon: 21 02 34 00

Kristin Clemet fastholder i et innlegg i Dag- tak. Når budsjettbegrensninger gjør at under Leder: professor Kolbjørn Hagen, NTNU bladet den 19. januar at norsk forskning er i ti prosent av søknadene til frie prosjekter kan fremgang og viser til de budsjettøkningene gis støtte sier det noe om rammebetingelser SEKRETARIATET som er kommet siden 1999 og særlig i hennes som må endres. For n’te gang vil vi under- periode. All ære for det, men det kan ikke streke behovet for rekruttering som en helt Generalsekretær: Kari Kjenndalen skjule det faktum at regjeringen ikke har mak- avgjørende forutsetning for å lykkes. Årets Sekretær: Gerd Sandvik tet å følge opp sin egen og Stortingets målset- reduksjon i antall nye stipendiater var en stor Organisasjonssekretær: Turid Cordtsen ning om samlet forskningsinnsats innen 2005. overraskelse og en feil som ikke må gjentas. Sekretær: Kristine Brox På kontaktkonferansen for universiteter og Forskning dreier seg også om tid. Kvali- Ass. generalsekretær: Sigrid Lem høgskoler omtalte en høflig representant fra tetsreformen, som er en studiereform, har Rådgiver: Bjørn T. Berg sektoren årets budsjett som et hvileskjær, noe gått ut over forskningen, noe også statsråden Informasjonsrådgiver: Unn Rognmo statsråden måtte si seg enig i. innrømmer i et intervju med Univers, bladet Forhandlingssjef: Frank Anthun Nå samler forventningene seg om Fors- til det nye universitetet i Stavanger. Som oss Advokat: Ann Turid Opstad kningsmeldingen som skal komme før påske. er hun opptatt av at det ikke må bli en varig Spesialrådgiver: Randi Stensaker Denne må inneholde konkrete og forplik- tilstand og viser til at dette vil bli tatt opp i Juridisk rådgiver: Lars Petter Eriksen tende mål og tiltak for de neste årene dersom Forskningsmeldingen. Vel og bra. Men det Jur. rådgiver: Mariann H. Olsen sektoren skal få tilbake troen på at det er må ikke bli som i rekrutteringsmeldingen for Juridisk rådgiver: Brita Alsos (perm) politisk vilje til å satse på forskning. Norges noen år siden: En rekke velformulerte målset- Juridisk rådgiver: Eirik Utstumo (vikar) forskningsråd har levert inn sitt innspill til tinger som alle ble overlatt til institusjonene Rådgiver: Eirik Rikardsen statsbudsjettet for 2006, et forslag Forsker- selv å realisere. Departementets holdning til Org. sjef: Joar Flynn Jensen forbundet i det alt vesentlige kan gi sin fulle delegering av alle sentrale bestemmelser og Rådgiver: Elisabeth Tindeland støtte. Om vi skyver OECD-målet fem år frem avtaler kan tyde på at de også i fortsettelsen Kontorsjef: Aina Nilsen i tid, til 2010, vil det ifølge Forskningsrådet vil fraskrive seg ansvaret for konkrete tiltak. Sekretær: Lisa Wilhelmsen kreve en økning i offentlige midler på 11 mil- Sektoren synes å ha akseptert at politiske Sekretær: Lena Holum liarder kroner. Det er en målsetninger ikke er som andre lovnader. Jubi- Sekretær: Hans Askildsen langsiktig investering vi leumsåret 2005 gav oss ikke det løftet vi kunne Kasserer: Marit Brendengen bør ta oss råd til. Vi støt- trodd i et år da Norge som kultur- og kunn- Sekretær: Seija Hjelteig ter også prioriteringene skapsnasjon skal markeres. Nå er det på tide å Sekretær: Linda Pettersson som er foreslått og vil starte spurten. Kanskje nås målet i 2010? understreke betydningen av midler til fri grunnforskning og langsiktige Kari Kjenndalen er generalsekretær i kvalitetsfremmende til- Forskerforbundet

LeivNordplus Eiriksson Nabomobilitetsprogram 2005-2006 Søknadsfrist: 1. mars 2005 Støtte til nettverkssamarbeid innen utdanning og forskning mellom Norden, Baltikum Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) lanserte i Inngående mobilitet (fra USA og Canada til Norge) oktoberog Nordvest-Russland 2004 ”Strategi for norsk forsknings- og teknologisam- Det gis støtte til merkostnader ved forskningsopphold på arbeid med Nord-Amerika”. Hensikten med denne strategien minimum tre (3) maksimum ti (10) måneder i Norge. Støtte Internasjonale erSøknadsfrist å få til et økt forforsknings- 2005-06: og teknologisamarbeid1. februar 2005, med USA bevilgesorganisasjoner, i form av et vil reisetilskudd bli prioritert på 7under 000 kroner, ellers etlike driftstilskudd vilkår. stipend (IS) ogprosjekter Canada. Norges som forskningsrådløper fra 01.8.05 har fått - et31.7.06 særlig ansvar for påÅrlig 5 000 tildeles kroner omper månedlag NOK pluss 10 etmillioner, månedlig og tilskudd maksimalt på 41 000 Internasjonale stipend (IS) åNordplus sette strategien Nabo omfatterut i livet og Danmark, lanserer mobilitetsprogrammetFinland, Island, Norge, kronerstøttebeløp for de toper første år er månedene,300.000. Utlyste deretter midler 21 000 går kroner til både per administrerer stipend- LeivSverige, Eiriksson Estland, - med Latvia, det formål Litauen å øke og transatlantisk Nordvest-Russland. mobilitet og månedforlengelse for påfølgende og oppstart måneder. av nettverkssamarbeid. programmer for forskere, forskningssamarbeid. Norges forskningsråd ved Gruppen for internasjonale studenter og kunstnere Nordplus Nabo er ett av Nordisk ministerråds fem mobilitets- Norske institusjoner og miljøer kan søke støtte til dekning av og nettverksprogrammer. Målsettingen er å utvikle nettverks- stipend er ansvarlig for administrasjonen av Nordplus som ønsker et faglig Det kan søkes stipend i følgende to kategorier: merutgifterNabo. For for fullstendig forskere og utlysningstekst stipendiater ved og opphold retningslinjer fra minimum se opphold i utlandet. samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitu- tre til maksimum ti måneder i USA eller Canada, eller til dekning av www.rcn.no/nordplus. Søknadsskjemaet fylles ut på nettet Våre aktiviteter omfatter Utgåendesjoner og mobilitet frivillige (fra organisasjoner Norge til USA ogmed Canada) opplæring/livslang merutgifter ved opphold i Norge for gjesteforskere og post doc.- og sendes per e-post som et vedlegg til [email protected] både individuelle stipender Detlæring gis som støtte formål. til merkostnader Institusjoner vedi Norden, forskningsopphold Baltikum og på stipendiater, evt. også doktorgradsstudenter fra institusjoner i innen 1. februar 2005. og virkemidler til støtte minimumNordvest-Russland tre (3) maksimum kan søke ti om (10) støtte måneder til etablering ved anerkjente av, USA og Canada. for forskermobilitet og institusjonertilslutning til i eller USA forlengelse og Canada. av Støtte nettverk; bevilges primært i form i avform et I tillegg skal ett eksemplar av søknaden skrives ut, undertegnes nettverksbygging mellom reisetilskuddav dekning avpå reise-7 000 ogkroner, oppholdskostnader. et driftstilskudd på 5 000 kroner Deog oppholdene postlegges detsammen søkes med støtte påkrevde til, må starte vedlegg før til: 31. desember per måned pluss et månedlig tilskudd på 10 500 kroner for 2005. Støtten utbetales som tilskudd til de aktuelle institusjonene Norge og andre land. Nettverkene må bestå av minst to (2) nordiske institusjoner Norges forskningsråd, Internasjonale stipend (IS), enkeltpersoner eller 21 000 for familier. Det skal legges ved i Norge.Pb. 2700 Søknad St. Hanshaugen,fremmes på engelsk N-0131 via Oslo.Forskningsrådets eSøknad uttalelsei hvert sittfra hjemmeinstitusjonnordiske land og ogto invitasjon (2) institusjoner fra vertsinstitusjon. i hvert sitt innen 1. mars 2005. Svar på søknaden vil bli gitt innen tre måneder. PhD-studenternærområdeland. må Nettverk dessuten leggesom vedomfatter en uttalelse flest mulig fra veileder land Kontaktpersoner i IS er Martin Ewan Jæver ([email protected]) somog/eller viser regulæreat oppholdet utdanningsinstitusjoner er en integrert del av doktorgradsstudiet. og frivillige Forog fullstendig Elisabeth Johnsenutlysningstekst ([email protected]). se www.forskningsradet.no/is