Innst. O. Nr. 10 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Finanskomiteen

Innst. O. nr. 10 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)

Innstilling frå finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringar

Innhold

Side Side 1. Innleiing ...... 7 5.1.2.2 Individuelle livrenter ...... 16 1.1 Samandrag ...... 7 5.1.2.3 Kollektive livrenter ...... 16 1.2 Merknader frå komiteen ...... 7 5.1.3 Pensjon over drifta ...... 18 5.1.4 Avløysing av driftspensjon m.m. .... 18 2. Endringar i lovbestemte 5.1.5 Avvikling av formuesfritak for beløpsgrenser mm...... 8 livrenter ...... 19 2.1 Auka nedre grense for 5.1.5.1 Generelt ...... 19 trygdeavgift ...... 8 5.1.5.2 Livrente finansiert med erstatning 2.1.1 Samandrag ...... 8 for personskade ...... 20 2.1.2 Merknader frå komiteen ...... 8 5.1.5.3 Skattegrunnlaget ...... 21 2.2 Auke i satsane i minstefrådraget ...... 8 5.1.5.4 Frådrag for verdien av livrenter 2.2.1 Samandrag ...... 8 som gjeld ...... 22 2.2.2 Merknader frå komiteen ...... 8 5.1.5.5 Innberetning og rapportering ...... 22 2.3 Frådrag for fagforeinings- 5.1.5.6 Iverksetjing og overgangsreglar ...... 22 kontingent ...... 9 5.1.6 Økonomiske og administrative 2.3.1 Samandrag ...... 9 konsekvensar ...... 23 2.3.2 Merknader frå komiteen ...... 9 5.1.6.1 Individuelle pensjonsavtaler (IPA) . 23 2.4 Skatteavgrensingsregelen ved låg 5.1.6.2 Individuelle livrenter ...... 24 alminneleg inntekt ...... 10 2.4.1 Samandrag ...... 10 5.1.6.3 Kollektive livrenter ...... 24 2.4.2 Merknader frå komiteen ...... 10 5.1.6.4 Administrative konsekvensar ...... 25 2.5 Jordbruksfrådraget ...... 10 5.2 Merknader frå komiteen ...... 25 2.5.1 Samandrag ...... 10 2.5.2 Merknader frå komiteen ...... 10 6. Skattlegging av aksjegevinstar m.m. etter utflytting ...... 27 3. Omorganisering av skatteetaten - 6.1 Samandrag ...... 27 lovendringar ...... 10 6.1.1 Innleiing og samandrag ...... 27 3.1 Samandrag ...... 10 6.1.2 Kva for objekt skal omfattast av 3.1.1 Innleiing ...... 10 utflyttingsskatten? ...... 27 3.1.2 Likningslova ...... 11 6.1.3 Kva for subjekt skal omfattast av 3.1.3 Meirverdiavgiftslova ...... 12 utflyttingsskatten? ...... 27 3.1.4 Folkeregisterlova ...... 12 6.1.4 Skatteplikt ved utflytting ...... 28 3.1.5 Skattebetalingslova ...... 13 6.1.4.1 Tidfesting av utflyttingsskatten ...... 28 3.1.6 Arveavgiftslova ...... 13 6.1.4.2 Skattleggingstidspunktet 3.2 Merknader frå komiteen ...... 13 (tidspunktet for utflytting) ...... 28 6.1.4.3 Oppgåveplikt ved utflytting ...... 29 4. Skatteavgrensingsregelen og 6.1.5 Overføring mellom ektefolk ...... 29 skattefritak for AFP-tillegget for 6.1.6 Gevinst- og tapsrekning ved tidlegpensjonistar mellom 62 og utflytting ...... 29 64 år ...... 13 6.1.6.1 Skatteplikt for gevinstar/frådragsrett 4.1 Samandrag ...... 13 for tap over eit terskelbeløp ...... 29 4.2 Merknader frå komiteen ...... 13 6.1.6.2 Fastsetjing av inngangsverdi ...... 30 6.1.6.3 Fastsetjing av utgangsverdi ...... 30 5. Avvikling av skattefavorisering 6.1.7 Betaling og nedsetjing av utlikna for IPA og livrenter ...... 14 skatt m.m...... 30 5.1 Samandrag ...... 14 6.1.7.1 Innleiing - utsetjing med avrekninga 5.1.1 Innleiing og samandrag ...... 14 og endring av likninga ...... 30 5.1.2 Inntektsskattlegging av IPA og 6.1.7.2 Utsetjing ...... 31 livrenter ...... 14 6.1.7.3 Bortfall av utsetjing med betaling 5.1.2.1 IPA ...... 14 ved faktisk realisasjon i utlandet ..... 32 Side Side 6.1.7.4 Bortfall av utsetjing med betaling ved 9.1.3.2 Rentekostnader og valutapostar manglande informasjon ...... 32 knytt til renteberande gjeld ...... 42 6.1.7.5 Reduksjon av tapsfrådrag når tapet 9.1.3.3 Skattemessige formuesverdiar har kome til frådrag i annan stat ...... 32 tilordna sokkelen ...... 43 6.1.7.6 Reduksjon av ilikna skatt når faktisk 9.1.3.4 Renteberande gjeld ...... 44 salsverdi er lågare enn verdien 9.1.3.5 Frådragsdelen ...... 45 rekna ved utflyttinga ...... 33 9.1.3.6 Renteinntekter og andre valuta- og 6.1.7.7 Frådrag i den norske skatten for finanspostar ...... 45 gevinstskatt betalt i utlandet ...... 33 9.1.3.7 Frådrag i alminneleg inntekt i 6.1.8 Administrative og økonomiske sokkeldistriktet for underskot frå konsekvensar ...... 33 finanskostnader knytt til land ...... 45 6.1.9 Overgangsreglar og iverksetjing ...... 33 9.1.3.8 Iverksetjing m.m...... 46 6.2 Merknader frå komiteen ...... 34 9.1.3.9 Forholdet til tidlegare § 10-vedtak - overgangsregel ...... 46 7. Endringar i svalbardskattlegginga 9.1.3.10 Kompetansen til likningsstyres- for inntektsåra 2006 og 2007 ...... 34 maktene ...... 47 7.1 Samandrag ...... 34 9.1.3.11 Tilgang til pantsetjing og 7.1.1 Innleiing ...... 34 overdraging av krav på utbetaling 7.1.2 Arbeidsgruppa for revisjon av etter petroleumsskattelova § 3 c svalbardskattlegginga ...... 34 femte ledd ...... 47 7.1.3 Lette i skattlegginga ...... 35 9.1.4 Økonomiske og administrative 7.1.4 Svalbardtillegg i barnetrygda ...... 37 konsekvensar ...... 48 7.1.5 Økonomiske og administrative konsekvensar ...... 37 9.2 Merknader frå komiteen ...... 48 7.2 Merknader frå komiteen ...... 37 10. Endring i CO2-avgiftslova på kontinentalsokkelen ...... 49 8. Utrekning av friinntekt av 10.1 Samandrag ...... 49 investeringskostnader i 10.2 Merknader frå komiteen ...... 50 byggeperioden for nye og oppgraderte vasskraftverk ...... 37 11. Presisering av forskriftsheimelen i 8.1 Samandrag ...... 37 skattelova § 14-5 fjerde ledd 8.2 Merknader frå komiteen ...... 38 bokstav g andre punktum vedkomande skattemessig 9. Finansielle postar i behandling av tap på utlån i petroleumsskattlegginga ...... 38 bankar og finansieringsføretak 9.1 Samandrag ...... 38 ved bruk av nye rekneskaps- 9.1.1 Innleiing og samandrag ...... 38 reglar ...... 50 9.1.2 Vurderingar og framlegg frå 11.1 Samandrag ...... 50 departementet ...... 38 11.2 Merknader frå komiteen ...... 50 9.1.2.1 Samla provenyverknader ...... 38 9.1.2.2 Effektar for nye aktørar med ikkje 12. Frådrag for avsetjingar til anna enn leite- og utbyggings- felleseigd andelskapital i visse aktivitet ...... 39 samvirkeføretak ...... 50 9.1.2.3 Særleg om skiljet mellom rente- 12.1 Samandrag ...... 50 kostnader og valutapostar, rente- 12.2 Merknader frå komiteen ...... 51 inntekter og andre finanspostar ...... 40 9.1.2.4 Omsynet til dobbelskattlegging og 13. Utviding av gevinstfritak ved skatteavtaler ...... 41 realisasjon av landbrukseigedom 9.1.3 Nærare om departementet sitt innan familien ...... 52 framlegg ...... 41 13.1 Samandrag ...... 52 9.1.3.1 Generelt ...... 41 13.2 Merknader frå komiteen ...... 53 Side Side 14. Framlegg om endringar i ordninga 21. Politiet sin tilgang til valuta- for vilkårsbunde skattefritak ved registeret ...... 63 innløysing av festa tomt ...... 53 21.1 Samandrag ...... 63 14.1 Samandrag ...... 53 21.2 Merknader frå komiteen ...... 64 14.2 Merknader frå komiteen ...... 54 22. Utviding av avgjerda om dekning 15. Skattefridom for gevinst ved vern av sakskostnader i likningslova av skog ...... 54 §9-11 ...... 64 15.1 Samandrag ...... 54 22.1 Samandrag ...... 64 15.2 Merknader frå komiteen ...... 55 22.2 Merknader frå komiteen ...... 65

16. Endringar i skogfondsordninga ... 55 23. Endringar i skattebetalingslova 16.1 Samandrag ...... 55 2005 ...... 65 16.2 Merknader frå komiteen ...... 56 23.1 Samandrag ...... 65 23.1.1 Innleiing ...... 65 17. Formuesverdsetjing av annan fast 23.1.2 Skattebetalingslova § 1-1 ...... 65 eigedom - maksimalgrense ...... 57 23.1.3 Skattebetalingslova § 2-2 ...... 65 17.1 Samandrag ...... 57 23.1.4 Skattebetalingslova § 4-1 ...... 66 17.2 Merknader frå komiteen ...... 57 23.1.5 Skattebetalingslova § 4-7 ...... 66 23.1.6 Skattebetalingslova §§ 5-1 til 5-4 ... 66 18. Endra verdsetjing av aksjar, 23.1.7 Skattebetalingslova § 5-7 ...... 66 grunnfondsbevis og verdipapir- 23.1.8 Skattebetalingslova § 9-1 og fondsandelar ved formuesskatte- § 10-41 ...... 66 likninga ...... 58 23.1.9 Skattebetalingslova § 10-51 ...... 67 18.1 Samandrag ...... 58 23.1.10 Skattebetalingslova § 10-52 ...... 67 18.1.1 Aksjar, grunnfondsbevis og andelar i 23.1.11 Skattebetalingslova § 10-60 ...... 67 aksjefond ...... 58 23.1.12 Skattebetalingslova § 11-2 ...... 67 18.1.2 Andelar i verdipapirfond som ikkje er 23.1.13 Skattebetalingslova § 14-2 ...... 67 aksjefond ...... 58 23.1.14 Skattebetalingslova § 14-11 ...... 68 18.1.3 Økonomiske og administrative 23.1.15 Skattebetalingslova § 19-3 ...... 68 konsekvensar ...... 59 23.1.16 Iverksetjing ...... 68 18.2 Merknader frå komiteen ...... 59 23.2 Merknader frå komiteen ...... 68

19. Fritak for formuesskatt på 24. Endringar i dokumentavgifts- eingongserstatningsutbetaling til lova ...... 68 barn ved tap av forsørgjar ...... 60 24.1 Samandrag ...... 68 19.1 Samandrag ...... 60 24.1.1 Dokumentavgift ved erverv av 19.2 Merknader frå komiteen ...... 61 bygning på framand grunn ...... 68 24.1.2 Dokumentavgiftsfritak for 20. Endringar i oppgåve- og sambuarar ...... 69 betalingsfristar ...... 61 24.2 Merknader frå komiteen ...... 69 20.1 Samandrag ...... 61 20.1.1 Terminoppgåvefristar for 25. Meirverdiavgift på infrastruktur- meirverdiavgift ...... 61 tenester - hamner ...... 69 20.1.2 Årsoppgåvefristar for meirverdiavgift ...... 61 25.1 Samandrag ...... 69 20.1.3 Fristen for betaling av tilleggs- 25.2 Merknader frå komiteen ...... 70 forskot ...... 61 20.1.4 Fristen for betaling av etterskots- 26. Endring i særavgiftslova - skatt ...... 62 Urettmessig bruk av merka 20.1.5 Økonomiske og administrative mineralolje - solidaransvar for konsekvensar ...... 62 eigar og brukar av fritidsbåt ...... 70 20.1.6 Iverksetjing ...... 63 26.1 Samandrag ...... 70 20.2 Merknader frå komiteen ...... 63 26.2 Merknader frå komiteen ...... 71 Side Side 27. Endring i lov om Statens 31. Andre framlegg og merknader pensjonsfond som følgje av frå komiteen ...... 74 innføring av NOx-avgift ...... 71 31.1 Frådrag for gåver til frivillige 27.1 Samandrag ...... 71 organisasjonar ...... 74 27.2 Merknader frå komiteen ...... 71 31.2 Særfrådrag for alder og uførleik mv...... 74 28. Oppretting av lovtekst ...... 71 31.3 Særskild frådrag for sjøfolk ...... 75 28.1 Samandrag ...... 71 31.4 Særfrådrag for usedvanleg store 28.1.1 Skattelova § 2-1 åttande ledd og utan- kostnader ved sjukdom ...... 75 rikstenestelova § 20 andre ledd ...... 71 31.5 Boligsparing for ungdom (BSU) .... 75 28.1.2 Skattelova § 7-2 (2) ...... 72 31.6 Arveavgift ved generasjonsskifte ... 76 28.1.3 Skattelova § 14-1 tredje ledd ...... 72 31.7 Arbeidsgjevaren si dekning av 28.1.4 Folketrygdlova § 23-3 andre ledd behandlingsutgifter til tilsette under bokstav c, d og e ...... 72 sjukdom og av behandlings- 28.2 Merknader frå komiteen ...... 73 forsikringar ...... 77 31.8 Avskrivingssatsar ...... 77 31.9 Aksjerabatt - Medeigarskap i eiga 29. Omtale av saker om skattefritak bedrift ...... 78 på nærare vilkår etter skattelova 31.10 Skattefritak for personleg trenings- §§ 11-21 og 11-22 - departementet kort betalt av arbeidsgjevaren ...... 79 sin praksis i 2005 ...... 73 31.11 Fritak for arbeidsgjevaravgift for 29.1 Samandrag ...... 73 lønna arbeid i frivillige 29.2 Merknader frå komiteen ...... 73 organisasjonar ...... 80 31.12 Venteløn i staten ...... 80 30. Oversikt over frådragsbeløp og beløpsgrenser i skattelova ...... 73 32. Framlegg frå mindretal ...... 82 30.1 Samandrag ...... 73 30.2 Merknader frå komiteen ...... 74 33. Tilråding frå komiteen ...... 87 Innst. O. nr. 10 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)

Innstilling frå finanskomiteen om skatte- og av- – Forslag til endringer i ordningen for betinget giftsopplegget 2007 - lovendringar skattefritak ved innløsning av festet tomt – Forslag til innføring av skattefritak på gevinst ved vern av skog Til Odelstinget – Forslag til endringer i skogfondsordningen – Forslag til innføring av maksimumsgrense for ligningsverdien på annen fast eiendom 1. INNLEIING – Forslag til endret verdsettelse av aksjer, grunn- 1.1 Samandrag fondsbevis og verdipapirfondseiendeler ved for- I proposisjonen inngår: muesskatteligningen – Forslag til fritak for formuesskatt på engangser- – Forslag til endringer i lovbestemte beløpsgrenser statningsutbetaling til barn ved tap av forsørger mv. – Forslag til endringer i oppgave- og betalingsfris- – Forslag til lovendringer som følge av reorganise- ter ringen av skatteetaten (ROS) – Forslag til utvidelse av politiets tilgang til valuta- – Forslag til videreføring av særskilte skatteforde- registeret ler i AFP-ordningen frem til 1. januar 2010 – Forslag til utvidelse av ligningslovens bestem- – Forslag til avvikling av skattefavoriseringen av melser om dekning av sakskostnader IPA og livrenter – Forslag til lovendringer i skattebetalingsloven – Forslag til endring av reglene om beskatning av – Forslag til klargjøring av dokumentavgiftsplikten aksjegevinster mv. realisert etter utflytting ved erverv av bygning på fremmed grunn – Forslag til endringer i svalbardbeskatningen for – Forslag om dokumentavgiftsfritak ved overfø- inntektsårene 2006 og 2007 ring av fast eiendom mellom samboere – Forslag om adgang til beregning av friinntekt av – Forslag om endring i merverdiavgiftsloven pådratte investeringskostnader i byggeperioden – Forslag til endring i lov om særavgifter for nye og oppgraderte vannkraftverk – Forslag til endring i lov om statens pensjonsfond – Forslag til endring av skattereglene for finansiel- som følge av innføring av NOx-avgift le poster i petroleumsbeskatningen – Forslag til oppretting av lovtekst – Omtale av saker om skattefritak på nærmere vil- – Forslag til endring i CO2-avgiftsloven på kontinentalsokkelen kår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – Forslag til presisering av forskriftshjemmelen i – Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g - skatte- skatteloven messig behandling av tap på utlån i banker og finansieringsforetak 1.2 Merknader frå komiteen – Forslag til fradrag for avsetning til felleseid an- Komiteen, medlemene frå Arbeidar- delskapital i visse samvirkeforetak partiet, Marianne Aasen Agdestein, – Forslag til skattefritak ved overdragelse av land- Rolf Terje Klungland, Torgeir Micael- brukseiendom fra et familiesameie sen, Reidar Sandal, leiaren Karl Eirik 8 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin 30 000 kroner til 40 000 kroner. D i s s e m e d l e m - Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund m e r mener likevel at denne økningen ikke er til- Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Ryt- strekkelig og foreslår derfor at denne grensen gradvis man og Christian Tybring-Gjedde, frå økes ytterligere til den definerte fattigdomsgrensen Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt på i underkant av 100 000 kroner er nådd. D i s s e Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosi- m e d l e m m e r er av den oppfatning at det er dob- alistisk Venstreparti, Magnar Lund beltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg under 95 000 kroner som fattige samtidig som Regje- Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå ringen krever ca. 14 000 kroner i skatt fra en som tje- Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og ner 95 000 kroner. D i s s e m e d l e m m e r foreslår frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at Re- derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i gjeringa sine vurderingar og framlegg er nærmare 2007-budsjettet. En økning av denne grensen vil også omtala nedanfor i denne innstillinga og i Ot.prp. nr. 1 gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommer- (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lov- jobber for bl.a. studenter. endringer. Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregule- K o m i t e e n viser elles til at det generelt berre er ring vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som samandrag av Regjeringa sine vurderingar og fram- i dag har svært liten eller ingen inntekt. legg som er referert nedanfor under dei enkelte punk- Disse medlemmer viser ellers til merknader ta. Bakgrunnen for lovframlegga, gjeldande norsk i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og rett, utanlandsk rett, høyringsnotat, høyringsfråseg- fremmer følgende forslag: ner mm. knytt til dei enkelte vurderingane og fram- legga, er gjort nærmare greie for i nemnde odels- "I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- tingsproposisjon. Også nærmare vurderingar knytt til ketrygdloven) gjøres følgende endring: lovframlegga er i nokon grad berre dels gjengjeven, eventuelt berre vist til. I K o m i t e e n viser elles til sine merknader nedanfor under dei enkelte punkta og i Budsjett-innst. S. nr. § 23-3 fjerde ledd skal lyde: 1 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2006-2007), Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil som vert avgjevne samstundes med denne innstillin- 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn ga. 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

2. ENDRINGAR I LOVBESTEMTE II BELØPSGRENSER MM. Endringen under I trer i kraft straks med virkning 2.1 Auka nedre grense for trygdeavgift fra og med inntektsåret 2007." 2.1.1 Samandrag 2.2 Auke i satsane i minstefrådraget Departementet foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 29 600 kroner til 39 600 2.2.1 Samandrag kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslaget Skatte-, avgifts- og tollvedtak vedrørende forslag om tilsvarer en frikortgrense på 40 000 kroner. å øke satsen for minstefradraget i lønnsinntekt fra 34 Det vises til forslag til endring i folketrygdloven til 36 pst., og fra 24 til 26 pst. i pensjonsinntekt. § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endrin- Dette følges her opp med forslag til endring i gene trer i kraft straks med virkning fra og med inn- skatteloven § 6-32 første ledd første og annet punk- tektsåret 2007. tum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. 2.1.2 Merknader frå komiteen Det vises for øvrig til forslag om økning av de øvre F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- beløpsgrensene for minstefradraget i St.prp. nr. 1 lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. frå Regjeringa til endring i folketrygdlova § 23-3 fjerde ledd. 2.2.2 Merknader frå komiteen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- Komiteens medlemmer fra Frem- lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget s k r i t t s p a r t i e t støtter at nedre grense for å betale frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-32 første trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" blir økt fra ledd første og andre punktum. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 9

Komiteens medlemmer fra Frem- slår å fjerne fradragsreglene for fagforeningskontin- s k r i t t s p a r t i e t foreslår at pensjonister får samme gent i skatteloven. minstefradrag som ordinære lønnsmottakere. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- m e d l e m m e r foreslår derfor at prosentsatsen for slag: pensjonister heves til 36 pst. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag: inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og I inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 6-20 oppheves. I II § 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde: Endring under I trer i kraft straks og med virk- (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som ning fra og med inntektsåret 2007." svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd Komiteens medlemmer fra Høyre vil (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp gå imot den unormalt sterke økningen av skattefra- som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som om- draget for fagforeningskontingent som Regjeringen fattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt). har foreslått og hvor foreslåtte økninger i løpet av ett år etter valget i 2005 nå er på 50 pst. II D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende Endring under I trer i kraft straks og med virk- forslag: ning fra og med inntektsåret 2007." "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og 2.3 Frådrag for fagforeiningskontingent inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 2.3.1 Samandrag I Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på § 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 2 250 kroner. Aktive yrkesut- Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner øvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontin- eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når gent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19. av inntektsåret. Som et ledd i regjeringspartienes målsetting om å doble fradraget for betalt fagforeningskontingent, II foreslår departementet å øke det maksimale fradraget Endringen under I trer i kraft straks med virkning til 2 700 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. fra og med inntektsåret 2007." nr. 1 (2006-2007). Det vises til endring i skatteloven § 6-19 annet Komiteens medlem fra Kristelig ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet F o l k e p a r t i fremmer følgende forslag: punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og 2007. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

2.3.2 Merknader frå komiteen I Komiteens flertall, medlemmene fra § 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , sluttar seg til framleg- Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med get frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-19 an- en forholdsmessig del av dette beløpet når fradrags- dre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre berettiget kontingent er betalt for bare en del av inn- punktum. tektsåret.

Komiteens medlemmer fra Frem- II skrittspartiet og Venstre viser til merknader Endringen under I trer i kraft straks med virkning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fore- fra og med inntektsåret 2007." 10 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

2.4 Skatteavgrensingsregelen ved låg alminneleg punktum i § 8-1 åttende ledd. Dette gjør det også inntekt nødvendig med en justering av § 8-1 åttende ledd før- 2.4.1 Samandrag ste punktum. Økningen av jordbruksfradraget vil gi et prove- Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, av- nytap på 283 mill. kroner påløpt og bokført. Forsla- gifts- og tollvedtak. get vil ikke ha administrative konsekvenser. Regjeringen foreslår å redusere satsen i formues- tillegget i skattebegrensingsregelen fra to pst. til en 2.5.2 Merknader frå komiteen og en halv pst. Dette krever endring i skatteloven. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 17- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- 1 tredje ledd. Departementet foreslår at endringen lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts- frå Regjeringa til endring i skattelova § 8-1 femte året 2007. ledd første og tredje punktum og åttande ledd første punktum og nytt andre punktum. 2.4.2 Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- s k r i t t s p a r t i e t viser til at landbruket årlig mottar ringa til endring i skattelova § 17-1 tredje ledd. 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 2.5 Jordbruksfrådraget mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlem- m e r mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller 2.5.1 Samandrag behov for egne særskattelettelser for bøndene. D i s - Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra s e m e d l e m m e r viser også til at Fremskrittspartiet jord- og hagebruk, har produsenten i henhold til skat- i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige teloven § 8-1 femte ledd krav på et generelt jord- generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil bruksfradrag på inntil 36 000 kroner. I tillegg gis fra- komme bøndene til gode. D i s s e m e d l e m m e r vil drag med 19 pst. av den jordbruksinntekten som derfor gå imot forslaget fra Regjeringen om økt land- overstiger 36 000 kroner, opp til et samlet fradrag på bruksfradrag. 71 500 kroner. I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006, ble det varslet at jordbruksfradraget skal økes 3. OMORGANISERING AV SKATTE- med 283 mill. kroner i 2007. Departementet foreslår ETATEN - LOVENDRINGAR at det generelle fradraget øker fra 36 000 kroner med 3.1 Samandrag 9 000 kroner til 45 000 kroner og at det prosentvise fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst. Det maksimale 3.1.1 Innleiing fradraget økes dermed fra 71 500 kroner til 142 000 Regjeringen slutter seg i St.prp. nr. 1 (2006- kroner. 2007) for Finansdepartementet til hovedtrekkene i For hevningen av den øvre grensen for den gene- Skattedirektoratets forslag om å omorganisere skatte- relle del av jordbruksfradraget til 45 000 kroner, vi- etaten. Forslaget går ut på å organisere skatteetaten i ses det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det femte ledd første punktum. regionale nivå organiseres slik at hver region omfat- Det vises til forslag om endring av skatteloven ter flere av dagens fylker. Hver enkelt region får ett § 8-1 femte ledd tredje punktum når det gjelder for- organ, skattekontoret, som erstatter dagens lignings- høyelsen av det prosentvise fradraget fra 19 pst. til 32 kontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og fol- pst. og det maksimale jordbruksfradraget fra 71 500 keregister i regionen. Hver regions skattekontor vil kroner til 142 000 kroner. utgjøre én formell forvaltningsenhet. Skattekontoret Etter skatteloven § 8-1 sjette og sjuende ledd, kan vil bestå av mange kontorsteder (enheter) innen regi- det kreves særskilt inntektsfradrag ved fastsettelsen onen, og utad vil disse kontorenhetene fremstå som av inntekt fra reindrift og skiferproduksjon. Disse en del av skattekontoret. Hver slik kontorenhet skal fradragenes størrelse endres ikke. ha en førstelinjetjeneste som skal betjene alle typer Dersom skattyter driver jordbruk, reindrift og henvendelser, ta imot alle typer oppgaver, klager, skiferdrift i kombinasjon, skal fradraget etter gjel- søknader med mer på alle skatteetatens områder. De dende rett ikke overskride 71 500 kroner, jf. skattelo- skatte- og avgiftspliktige skal således kunne henven- ven § 8-1 åttende ledd. I samsvar med økt maksi- de seg til hvilken som helst kontorenhet. malgrense for jordbruksfradraget, foreslås den kom- Fordi alle disse kontorenhetene er en del av skat- binerte grensen når skattyteren driver jordbruk i tekontoret, vil hver av dem kunne ha den kompetan- kombinasjon med skiferdrift og/eller reindrift økt til sen som foreslås lagt til skattekontoret. Dette omfat- 142 000 kroner. Det vises til forslag om nytt annet ter både ligningsmyndighet, avgiftsmyndighet, inn- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 11 krevingsmyndighet og folkeregistermyndighet. I 2007). For å tilpasse lovgivningen til den nye etats- praksis vil det bli en saks- og myndighetsfordeling strukturen, foreslås det i proposisjonen endringer i basert på administrativ styring, for å sikre en fleksi- arveavgiftsloven, folkeregisterloven, ligningsloven, bel og slagkraftig organisasjon med bedre ressursut- merverdiavgiftsloven og den nye skattebetalingslo- nyttelse og høyere kvalitet. ven. Innad i regionene blir det regionledelsen som or- Omorganisering av skatteetaten til to nivåer på ganiserer arbeidet og bestemmer hvor saker som ikke samtlige områder med ett regionalt forvaltningsnivå kan løses i førstelinjetjenesten, skal behandles. Skat- (skattekontoret), krever en rekke lovendringer. Alle tedirektoratet kan gi overordnede anvisninger om henvisninger til ligningskontor, fylkesskattekontor, dette, og vil ha tilsyns- og instruksjonsmyndighet skattefogdkontor og folkeregister må endres. Ved overfor regionene. Regionledelsen vil ha tilsyns- og myndighetstildeling i de aktuelle forvaltningslovene, instruksjonsmyndighet overfor alle kontorenhetene i legges myndigheten til "skattekontoret" som formell regionen, bl.a. for å sikre budsjettstyring, likebe- enhet. Bestemmelser som gir myndighet som er sted- handling og god kvalitet på behandlingen og avgjø- bundet, foreslås endret som følge av at Skattedirekto- relsene i hver enhet. Den kontorenheten som en regi- ratet skal fordele myndighet til skattekontorene. Vi- onsledelse plasseres ved, er ellers likestilt med de øv- dere foreslås det endringer i ligningsloven for å til- rige enhetene i regionen, og har ingen formell, over- passe denne til den foreslåtte klage- og nemndsstruk- ordnet posisjon i forhold til disse. turen. De vesentligste endringene er i ligningsloven. Skattekontoret i regionen skal primært behandle Det øvrige forvaltningsregelverket på skatteområdet saker fra egen region, men Skattedirektoratet skal ha påvirkes noe mindre av forslaget til omorganisering. myndighet til å organisere oppgaver på tvers av regi- Ligningsmyndighetene for Svalbard skal fortsatt onene. forestå all utligning av skatt til Svalbard, jf. lov På ligningsområdet foreslås en ny klage- og 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Da nemndsstruktur. Forslaget innebærer at skattekonto- ligningsbehandlingen for Svalbard i betydelig grad er rene gis en generell adgang til å omgjøre egne avgjø- regulert gjennom henvisninger til ligningsloven, vil relser som er truffet under ordinær ligning og for- omorganiseringen også berøre ligningsforvaltningen håndsligning. Dette innebærer at skattyter skal rette der. Departementet vil komme tilbake til loven- klage over ligningen til skattekontoret. Hvis skatte- dringsforslag på dette området. Videre gjør omorga- kontoret ikke tar klagen til følge, foreslås det at skatt- niseringen det nødvendig med enkelte endringer i yter skal ha en generell klageadgang til en folkevalgt folketrygdloven, skatteloven og en rekke andre lover. nemnd på regionalt nivå: skatteklagenemnda. Det Departementet vil fremme disse endringsforslagene foreslås å innføre nærmere bestemte krav til nemnds- senere. medlemmenes kompetanse. I likhet med skattekontorene skal skatteklagenemndene primært behandle 3.1.2 Likningslova klager fra egen region, men Skattedirektoratet kan bestemme at for eksempel saker som overføres til an- I omorganiseringen som omtalt i St.prp. nr. 1 dre regioner i forbindelse med ligning, kan klagebe- (2006-2007) er det lagt til grunn at ligningsmyndig- handles der. Det foreslås en begrenset adgang for eta- hetene organiseres i to nivåer. Den formelle myndig- ten til å bringe de regionale skatteklagenemndenes heten som i dag er lagt til ligningskontorene og fyl- avgjørelser inn for overprøving av en landsdekkende kesskattekontorene samles, ved at skattekontorene nemnd: Riksskattenemnda. Både skatteklagenemn- gjøres til ligningsmyndighet på regionalt nivå. Olje- dene og Riksskattenemnda vil ha samme uavhengige skattemyndighetene, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om stilling som dagens nemnder. skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster På merverdiavgiftsområdet videreføres Klage- m.v., omfattes ikke av omorganiseringen av skattenemnda for merverdiavgift uendret, men det foreslås etaten. Sentralskattekontoret for utenlandssaker og visse endringer i fordelingen av myndighet mellom Sentralskattekontoret for storbedrifter foreslås vide- klagenemnda og skattekontorene. På de øvrige for- reført på den måten at de blir egne kontorenheter un- valtningsområdene foreslås det ingen vesentlige end- derlagt regionlederen i den regionen der kontorene ringer i klageordningen. ligger. Sentralskattekontorene blir dermed en del av Forslaget til omorganisering er nærmere beskre- vedkommende skattekontor. Skattedirektoratet vide- vet i en rapport av desember 2005 fra Skattedirekto- reføres som sentral ligningsmyndighet overordnet ratet kalt "Den nye skatteetaten - effektiv og imøte- skattekontorene. kommende". Rapporten ble sendt på høring ved Fi- Skattedirektoratet skal etter omorganiseringen ha nansdepartementets brev 13. mars 2006. Omtale av myndighet til å fordele oppgavene mellom skatte- forslaget til omorganisering, høringen og høringsin- kontorene. Det medfører endringer i ligningslovens stansenes syn m.m. er inntatt i St.prp. nr. 1 (2006- bestemmelser som knytter ligningskontorenes stedli- 12 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 ge myndighet til den kommunen som etter skattelo- medfører at det må foretas endringer i forskrift nr. 17 vens regler om skattestedet, skal ha skatten. som begrenser fylkesskattekontorenes stedlige myn- Skattekontorene skal ha generell myndighet til å dighet til eget fylke. treffe vedtak til gunst og ugunst i alle endringsspørs- Etter forslaget fra Skattedirektoratet skal flere mål som gjelder egne avgjørelser under ordinær lig- oppgaver overføres fra Skattedirektoratet til skatte- ning og forhåndsligning, samt myndighet til å treffe kontorene. Blant annet foreslås det at skattekontore- vedtak om sakskostnader i endringssak avgjort av nes endringsmyndighet når det gjelder etterbereg- skatteklagenemnda. ningsvedtak utvides, og at kontorene skal overta Overgangen til en toinstansforvaltning får konse- saksforberedelsen og skrive innstilling i saker om et- kvenser for behandlingen av klager hvor fylkesskat- terberegning for Klagenemnda for merverdiavgift. tekontoret i dag er klageinstans. Slike klagesaker vil Dessuten skal skattekontorene avgjøre sakskostnads- gå direkte fra skattekontoret til Skattedirektoratet. spørsmålet i etterberegningssaker i første instans. Vi- Videre vil det være en generell klage- og endringsad- dere foreslås det at Klagenemnda for merverdiavgift gang for en nemnd på regionalt nivå, skatteklage- får utvidet myndighet i klagesaker som gjelder ved- nemnda. Skatteklagenemnda skal i likhet med skatte- tak om registrering eller sletting hvor det samtidig kontorene kunne behandle saker fra hele landet og treffes et etterberegningsvedtak. som hovedregel treffe skriftlige avgjørelser i avde- Departementet foreslår i proposisjonen de nød- ling. Dessuten skal det stilles større krav til lederen vendige endringer i merverdiavgiftsloven, slik at lo- og øvrige nemndsmedlemmers fagkunnskap. Klage- ven tilpasses den nye organiseringen og myndighets- og nemndsstrukturen for saker som i dag behandles fordelingen. Det vises til nærmere omtale av de en- ved sentralskattekontorene skal tilpasses dette, men kelte forslag i proposisjonen. slik at dagens oppnevningssystem, krav til spesialist- kompetanse for nemndsmedlemmene og klagebe- 3.1.4 Folkeregisterlova handling i nemndsmøter videreføres. Folkeregisterloven er basert på at det skal føres Det skal være en begrenset adgang til å overprøve egne folkeregistre for hver kommune over de som er skatteklagenemndas avgjørelser i en landsdekkende bosatt i kommunen. Allerede i 1994 ble imidlertid de nemnd: Riksskattenemnda. I tillegg foreslås at søks- lokale registrene erstattet av ett felles register - Det mål mot staten reises ved den enkelte skattyters al- sentrale folkeregister - og ved omorganiseringen av minnelige verneting etter reglene i den nye tvistelo- ligningsforvaltningen i 2002 ble den lokale vedtaks- ven, og at partsstillingen utøves av skattekontorene. myndigheten på folkeregisterområdet lagt til landets Som følge av omorganiseringen foreslår departe- 99 ligningskontorer. mentet i proposisjonen de nødvendige endringer i lig- Fordi det lokale folkeregisteret ikke lenger er en ningsloven, slik at loven tilpasses den nye organise- organisatorisk enhet i hver kommune, og for å har- ringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nær- monisere ordlyden med de faktiske endringer som mere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen. har skjedd for folkeregistreringsordningen, foreslår departementet at det i tillegg til lovendringene som 3.1.3 Meirverdiavgiftslova følger av omorganisering av skatteetaten, også fore- Departementet arbeider med en teknisk revisjon tas enkelte andre lovendringer av mer teknisk og be- av merverdiavgiftsloven. En lovteknisk gjennom- grepsmessig karakter. Disse endringsforslagene omgang av organiseringen av avgiftsmyndighetene vil tales i proposisjonens punkt 3.4.2.2 sammen med en- foretas i forbindelse med revisjonen. I denne omgang dringsforslagene som direkte følger av omorganise- videreføres merverdiavgiftsloven § 6 som gir Kon- ringen. gen myndighet til å gi bestemmelser om avgiftsfor- I høringsnotatet foreslås det at folkeregistermyn- valtningen og kontrollen med avgiften, men det må dighetene organiseres i to nivåer. Det innebærer at gjøres endringer i bestemmelsene i forskrift nr. 17 den myndigheten som i dag er lagt til ligningskonto- om avgiftsforvaltningen. rene og fylkesskattekontorene samles ved at skatte- Merverdiavgiftsforvaltningen er i dag organisert kontorene gjøres til registermyndighet på regionalt i to forvaltningsnivåer - fylkesskattekontorene og nivå. Skattedirektoratet foreslås videreført som sen- Skattedirektoratet/Klagenemnda for merverdiavgift. tral registermyndighet, mens betegnelsen Sentral- Den nye organiseringen av skatteetaten innebærer at kontoret for folkeregistrering ikke lenger brukes i den formelle myndigheten som i dag er lagt til fylkes- lovteksten. skattekontorene, må legges til skattekontorene, som Det foreslås at skattekontorene skal ha de funk- blir avgiftsmyndighet på regionalt nivå. sjoner som i dag ivaretas av ligningskontorene og Forslaget om oppdeling i regioner som hver for fylkesskattekontorene. Saker som i dag behandles av seg skal utgjøre en formell enhet - skattekontoret - fylkesskattekontoret i første instans foreslås lagt til som skal kunne behandle saker fra alle regioner, skattekontoret, mens saker hvor fylkesskattekontoret Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 13 i dag er klageinstans, foreslås overført til Skattedi- tet fremme forslag om at Regjeringen skal gå igjen- rektoratet. nom foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse Departementet foreslår i proposisjonen de nød- med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på vendige endringer i folkeregisterloven slik at loven å sikre klagere en bedre rettssikkerhet. Dette kan gjø- tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfor- res ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og delingen. Omorganiseringen nødvendiggjør også regionnivå. endringer i folkeregisterforskriften. Det vises til nær- mere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Høyre støt- ter Regjeringens forslag om omlegging av Skatteeta- 3.1.5 Skattebetalingslova ten. Disse medlemmer vil likevel varsle at de i Omorganisering av skatteetaten innebærer at ord- Stortingets behandling av fagproposisjonen for Fi- ningen med fylkesvise skattefogdkontor opphører. nansdepartementet vil gå imot at det vedtas en ettårs- Arbeidsoppgavene vil etter omorganiseringen tillig- frist for å klage og en mer begrenset mulighet for ge skattekontorene. Skattekontorene skal primært be- skatteyterne enn skattemyndighetene til å bringe sa- handle saker fra egen region, men Skattedirektoratet ker inn for Riksskattenemda. D i s s e m e d l e m m e r skal ha myndighet til å organisere oppgaver på tvers mener begge disse endringene vil kunne svekke retts- av regionene. De kommunale skatteoppkreverne om- sikkerheten. fattes ikke av forslaget, og bestemmelsene i skattebetalingsloven som legger myndigheten til skatteoppkreverne videreføres derfor. 4. SKATTEAVGRENSINGSREGELEN OG Som følge av omorganiseringen foreslås i propo- SKATTEFRITAK FOR AFP-TILLEGGET sisjonen de nødvendige endringer i skattebetalingslo- FOR TIDLEGPENSJONISTAR MELLOM ven slik at loven tilpasses den nye organiseringen og 62 OG 64 ÅR myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale 4.1 Samandrag av de enkelte forslag i proposisjonen. I forbindelse med tariffoppgjøret i 1997 ble skat- 3.1.6 Arveavgiftslova tebegrensningsregelen for pensjonister mv. og skattefritaket for AFP-tillegget utvidet til å omfatte også Arveavgiftsmyndighetene er allerede i dag orga- tidligpensjonister mellom 62 og 64 år. Utvidelsen nisert i to forvaltningsnivåer: skattefogdkontorene skulle fases ut med virkning fra 1. januar 2007. Reg- (og tingretten) og Skattedirektoratet. Omorganiserin- lene ble derfor utformet slik at personer som fyller 62 gen av skatteetaten innebærer at den formelle myn- år i 2006, vil være den siste gruppen tidligpensjonis- digheten som i dag er lagt til skattefogdkontorene, ter som blir omfattet av skattebegrensningsregelen legges til skattekontorene som blir arveavgiftsmyn- for pensjonister mv. og skattefritaket for AFP-tilleg- dighet på regionalt nivå. get fra 62 år. I den nye organiseringen skal Skattedirektoratet fordele oppgaver og myndighet mellom skattekonto- I forbindelse med årets tariffoppgjør signaliserte rene. Dette gjør det nødvendig med endringer i arve- Regjeringen i brev av 31. mars 2006 til fellesforbun- avgiftslovens bestemmelser som knytter skattefogd- det at de særskilte skattefordeler som i dag gjelder for kontorenes stedlige myndighet til eget fylke. tidligpensjonister mellom 62 og 64 år, skal viderefø- Departementet foreslår i proposisjonen de endres frem til 1. januar 2010. ringer i arveavgiftsloven som er nødvendig for å til- Som følge av de signaler som ble gitt ved årets passe loven til den nye organiseringen og myndig- lønnsoppgjør, foreslår departementet at de særskilte hetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale av de skattefordelene for tidligpensjonister mellom 62 og enkelte forslag i proposisjonen. 64 år videreføres til og med 2009. Det vises til forslag til endring av skatteloven 3.2 Merknader frå komiteen § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum, og § 17-1 første ledd bokstav e første punktum. Depar- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- ringa om endringar i likningslova II, meirverdiav- tementet foreslår at endringen trer i kraft straks med giftslova III, folkeregisterlova, den nye skattebeta- virkning fra og med inntektsåret 2007. lingslova II og arveavgiftslova. 4.2 Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Frem- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- s k r i t t s p a r t i e t viser til forslaget fra Regjeringen lemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til om å endre klage- og nemndsstrukturen. D i s s e framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 5- m e d l e m m e r vil i forbindelse med Stortingets be- 15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum og § 17- handling av fagproposisjonen for Finansdepartemen- 1 første ledd bokstav e første punktum. 14 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Komiteens medlemmer fra Frem- trakt på samme vilkår som gjaldt tidligere, slik at en s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at i den skiller den opparbeidede skattefavoriserte ordningen stramme situasjonen på arbeidsmarkedet og med en fra nye ordninger uten skattefavorisering. Det fore- økende reduksjon i yrkesdeltagelsen av arbeidstakere slås at endringen får virkning fra og med inntektsåret over 62 år, bør det iverksettes tiltak som kan øke dis- 2007. se aldersgruppers yrkesdeltagelse. Departementet foreslår at det innføres formues- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot Regje- skatt på livrenteforsikring. Etter forslaget skal formu- ringens forslag om å forlenge særvilkårene for AFP- esskattegrunnlaget være livrentens gjenkjøpsverdi. pensjonister. Det foreslås at de nye reglene trer i kraft med virkning for inntektsåret 2007 for eksisterende livrenter, Komiteens medlemmer fra Høyre vi- der det ikke foretas nye innbetalinger på forsikringen ser til at Høyre i budsjettet fremmer flere forslag for etter 5. oktober 2006. Samtidig foreslår departemen- å få folk til å stå lenger i jobb, bl.a. innstramminger i tet at ekstrabeskatningen ved gjenkjøp av livrenter AFP-ordningen. oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det foreslås unntak for formuesskatteplikten for fripoliser som utstedes i forbindelse med avviklingen 5. AVVIKLING AV SKATTE- av IPA. FAVORISERING FOR IPA OG Som følge av at formuesskattefritaket for livren- LIVRENTER ter i større eller mindre grad kan ha ført til redusert 5.1 Samandrag erstatning for personer som har fått utmålt erstatning 5.1.1 Innleiing og samandrag for personskade etter skadeerstatningsloven kapittel 3, foreslås det en overgangsregel hvor det gis fritak Regjeringen varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) for formuesskatt for livrente som er ervervet med en innstramming i skattefavoriseringen av pensjons- midler fra tilkjent erstatning for personskade. Dette spareordninger som går utover lov om innskuddspen- omfatter likevel ikke de tilfeller hvor det er utmålt en sjon, lov om foretakspensjon, andre lovregulerte pen- standardisert erstatning etter skadeerstatningslova sjonsordninger samt offentlige pensjonsordninger i § 3-2 a, og der det dermed er tatt hensyn til fremtidig arbeidsforhold. skatteplikt for erstatningen. Etter forslaget er det et Departementet foreslår at fradragsretten for indi- vilkår at erstatningssummens størrelse er fastsatt med viduell pensjonssparing (IPA) fjernes med virkning bindende virkning før 6. oktober 2006, samt at liv- for innbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. rente er ervervet innen 30. juni 2007. Det foreslås at eksisterende IPA-kontrakter avsluttes og at forsikringstaker får en fripolise. Fripolisen vil 5.1.2 Inntektsskattlegging av IPA og livrenter bli beskattet etter dagens regler for beskatning av IPA. Samtidig gis forsikringstaker en rett til å inngå 5.1.2.1 IPA en ny kontrakt på samme vilkår. Denne kontrakten Avvikling av skattefavoriseringa av IPA vil bli skattlagt etter de ordinære reglene for livrenter. Fradragsretten fjernes også for fortsettelsesfor- Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) foreslår sikring. Denne endringen får virkning fra og med departementet å avvikle fradragsretten for innbetalin- inntektsåret 2007. Det foreslås tilsvarende over- ger til individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. gangsregler som for IPA. Forslaget innebærer at fradragsretten etter skatte- Departementet foreslår å innføre skatteplikt på loven § 6-47 bokstav c for innbetalinger til individu- arbeidsgiverens betaling av premie til kollektive liv- elle pensjonsavtaler oppheves. Det vises til forslag renter. Arbeidstakeren vil således bli skattlagt for om å oppheve skatteloven § 6-47 bokstav c. premiebeløpet som lønn. Utbetalinger fra kollektive Når særreglene om fradrag for innbetalinger til livrenter hvor premien er skattlagt som lønn, skal individuelle pensjonsavtaler i skatteloven § 6-47 skattlegges som utbetalinger på individuelle livren- bokstav c med tilhørende forskrift oppheves, vil det ter. Dette innebærer at det bare er avkastningen som ikke lenger være særskilte regler om individuelle beskattes ved utbetalinger fra kollektive livrenter. pensjonsavtaler i skatteloven. Beskatning av indivi- Avkastningen beskattes som alminnelig inntekt med duelle avtaler om pensjonssparing vil dermed bero på 28 pst. For eksisterende kollektive livrenter som vi- hvilken type avtale som er inngått. Er avtalen utfor- dereføres etter at det innføres beskatning av premien met som en livrente etter forsikringsavtaleloven hos medlemmene i ordningen, vil utbetalingen bli § 10-2 bokstav e, vil den beskattes som livrente. Er skattlagt som pensjon. For å unngå slik skattlegging avtalen utformet som en kapitalforsikring, vil den bli kan det i disse tilfellene utstedes en fripolise knyttet beskattet etter reglene for beskatning av kapitalfor- til de rettigheter som er opparbeidet ved utgangen av sikringer. Rene spareavtaler vil bli beskattet som an- 2006. Det kan om ønskelig også tegnes en ny kon- dre spareprodukter. Det vil blant annet si at avkast- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 15 ningen beskattes løpende og at innestående sparesal- til hinder for gjenkjøp eller endringer av disse kon- do er formuesskattepliktig. traktene. Det vises til forslag til overgangsregler. Når det vedtas en omlegging av beskatningen av Behandling av eksisterende kontrakter IPA, kan det være mange som relativt nylig har opp- I St.meld. nr. 2 (2005-2006) er det varslet at ek- rettet IPA-kontrakter. For disse vil verdien av inne- sisterende IPA-kontrakter videreføres etter samme stående på IPA-kontrakten være begrenset. Samtidig regler som i dag, men uten fradragsrett. Det innebæ- vil det kunne være mange år til midlene kommer til rer at eksisterende kontrakter fortsatt skal være unn- utbetaling. Midlene vil normalt være bundet frem til tatt for skatt på opptjent avkastning og formue, mens forsikringstakeren er 64 år, og skal deretter normalt utbetalinger skattlegges som pensjonsinntekt. utbetales over minst 10 år. Dette kan virke lite hen- Det er således lagt til grunn at de som har IPA- siktsmessig. For å begrense ulempene ved avviklin- kontrakter skal kunne fortsette å innbetale på ordningen av skattefavoriseringen av IPA, foreslår departe- gen, men uten fradragsrett for nye innbetalinger. mentet derfor at skattereglene endres slik at de ikke Hvis utbetalinger fra ordningen beskattes fullt ut som er til hinder for at eksisterende IPA-kontrakter med pensjonsinntekt, vil dette innebære en dobbeltbeskat- en gjenkjøpsverdi på under 2 G kan gjenkjøpes. For- ning. Dette vil som hovedregel gjøre det lite gunstig sikringstakeren vil ha fått fradrag for innbetalinger på å fortsette innbetalinger på samme kontrakt. ordningen. Det foreslås derfor at utbetalinger ved sli- Etter departementets syn er det ønskelig at de ke gjenkjøp beskattes som pensjonsinntekt. Det vises som har IPA-kontrakter skal kunne fortsette sparin- til forslag til overgangsregler. gen på samme type kontrakter som de har. Samtidig I tillegg til premie kan forsikringstakeren også ha vil dagens regler for beskatning av utbetalinger fra fått fradrag for innbetalinger til premiefond. Premie- IPA lede til dobbeltbeskatning av innbetalinger det fondet skal benyttes til hel eller delvis dekning av ikke er gitt fradrag for. En ulik beskatning av utbeta- premie. Det foreslås at premiefondet overføres til linger alt ettersom den stammer fra innbetalinger det ordningen og inngår i fripolisen. er gitt fradrag for eller ikke, vil være komplisert. Av skattetekniske grunner foreslår departementet derfor Fortsettelsesforsikring en overgangsregel der eksisterende IPA-kontrakter Etter forsikringsavtaleloven § 19-7 første ledd avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det har medlemmene rett til å fortsette forsikringsforhol- utstedes en fripolise. Samtidig gis forsikringstakerne det med individuell premieberegning uten å gi nye en rett til å tegne en ny kontrakt på samme vilkår uten helseopplysninger når et medlem av annen grunn enn at det foretas noen ny helsevurdering. I forbindelse alder trer ut av en kollektiv livsforsikring. Etter skat- med et slikt opphør av den eksisterende kontrakten teloven § 6-47 første ledd bokstav d gis det også fra- og inngåelse av en ny kontrakt, kan det påløpe kost- drag for premie til slik fortsettelsesforsikring etter nader. Departementet foreslår at kundens eventuelle foretakspensjonsloven § 4-9 og innskuddspensjons- utgift til etablering av en ny kontrakt begrenses på loven § 6-5 første ledd. samme måte som for flytting av individuell livsfor- Fradrag for innskudd til fortsettelsesforsikring er sikring eller pensjonsforsikring i forskrift til forsik- begrenset slik at fradrag for innskudd til IPA og fort- ringsloven § 11-3. Dette innebærer at kundens gebyr settelsesforsikring til sammen ikke kan utgjøre mer for inngåelse av ny kontrakt begrenses til 200 kroner. enn 40 000 kroner pr. år. Departementet foreslår at selskapene må varsle kun- Departementet foreslår at fradragsretten for inn- dene om retten til å tegne ny forsikring, og at retten skudd til slike fortsettelsesforsikringer på samme til å tegne ny forsikring må benyttes innen 31. juli måte som for tilskudd til IPA oppheves. Det vises til 2007. Det vises til forslag til overgangsregler og end- forslag til oppheving av skatteloven § 6-47 første ring av skatteloven § 12-2 bokstav c. ledd bokstav d. Kravene i skattelovforskriften § 6-47 vil bli vide- Også for eksisterende fortsettelsesforsikringer vil reført for fripolisene som utstedes i forbindelse med pensjonsbeskatning av utbetalinger fra forsikringen opphevelsen av fradragsretten for innbetalinger til innebære en dobbeltbeskatning av innbetalinger det IPA. Når det gjelder nye kontrakter som avløser ek- ikke er gitt fradrag for. Departementet foreslår derfor sisterende IPA-kontrakter, må disse inngås på samme tilsvarende overgangsregler for fortsettelsesforsik- vilkår som den IPA-kontrakten den avløser. Det vil ringer som for IPA. Det vil innebære at det utstedes imidlertid ikke være knyttet skattefavorisering til dis- en fripolise for eksisterende fortsettelsesforsikringer se kontraktene. Etter departementets vurdering tilsier og at forsikringstakeren får rett til å tegne ny forsik- dette at det ikke bør gjelde særskilte skattemessige ring på samme vilkår uten ny helsevurdering. Utbeta- vilkår for disse kontraktene etter inngåelsen. Dette linger fra de nye kontraktene vil da, som for kontrak- innebærer blant annet at skattereglene ikke vil være ter som avløser IPA-kontrakter, følge de ordinære 16 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 reglene for beskatning av livrenter. Det vises til om- samme måte som ved ordinære utbetalinger av ytel- talen av IPA ovenfor. ser i henhold til kontrakten. Departementet foreslår at de foreslåtte reglene Departementet vil følge opp med endringer av for IPA, når det gjelder mulighet for gjenkjøp, kost- skattelovforskriften § 5-41 i tråd med det som er skis- nader og tidsfrist for forsikringstaker til å inngå ny sert ovenfor. kontrakt, skal gjelde tilsvarende for fortsettelsesfor- Departementet legger til grunn at beskatning et- sikringer. Det vises til forslag til overgangsregler. ter skatteloven § 5-41 fortsatt skal gjelde livrenter som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse Reinvestering av arvet IPA til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Når det Etter skatteloven § 5-40 kan arvinger foreta rein- gjelder definisjonen av livrenter, vises det til defini- vestering av arvet IPA i egen pensjonsspareavtale. sjonen i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e der Som en konsekvens av at adgangen til å oppnå skat- livrenteforsikring er definert som forsikring hvor sel- tefradrag for egen pensjonssparing oppheves, må skapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person også adgangen for reinvestering av arvet IPA opphe- lever eller til personen når en bestemt alder. Som ves. Det vises til forslag om endring av skatteloven nevnt ovenfor, legger departementet ikke opp til at §5-40. det skal stilles særskilte produktkrav til individuelle livrenter som beskattes etter skatteloven § 5-41 i Ikrafttredelse skattelovgivningen. I St.meld. nr. 2 (2005-2006) avsnitt 3.8.3 er det Avkastning på livrenter skattlegges med garan- varslet at avvikling av fradragsretten for innbetalin- tert avkastning på utbetalingstidspunktet. Hensynet ger til IPA skal gjelde innbetalinger foretatt fra og til lik beskatning av ulike former for sparing kan tale med 12. mai 2006. Det innebærer at innskudd foretatt for at avkastningen på livrenter bør beskattes løpen- etter dette tidspunkt ikke er fradragsberettiget. Dette de. Dette kan imidlertid være vanskelig å gjennomfø- vil også si at det ikke kan opprettes nye avtaler om in- re i praksis. Departementet foreslår derfor ikke end- dividuell pensjonsavtale etter skatteloven etter dette ringer i beskatningen av avkastning på livrenter som tidspunkt. beskattes etter skatteloven § 5-41. Det vil si at av- Departementet foreslår videre at avviklingen av kastning på livrenten beskattes som alminnelig inn- fradragsretten for fortsettelsesforsikring får virkning tekt på utbetalingstidspunktet. fra og med inntektsåret 2007. Det tilsier at avkastningen beregnes på samme måte som i dag, og at reglene om beregning av av- 5.1.2.2 INDIVIDUELLE LIVRENTER kastningsdelen av utbetalinger på livrenter i skatte- I forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e er liv- lovforskriften § 5-41, videreføres. renteforsikring definert som forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever 5.1.2.3 KOLLEKTIVE LIVRENTER eller til personen når en bestemt alder. I skattelovfor- Avvikling av skattefavoriseringen av kollektive skriften § 5-41 er det oppstilt særskilte krav til livren- livrenter ter for at de skal kunne skattlegges etter skatteloven § 5-41 med tilhørende forskrift. Produktkravene i Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) foreslår forskriften må sees på bakgrunn av skattefavoriserin- departementet at det innføres beskatning av fordel gen av individuelle livrenter. Departementet foreslår ved arbeidsgivers betaling av premie til en kollektiv nå å oppheve skattefavoriseringen. Det kan da anfø- livrente. Skattefavoriseringen av pensjonssparing res at grunnlaget for å oppstille særskilte produktkrav bør forbeholdes ordninger etablert etter foretakspen- i skattelovgivningen faller bort. Dette tilsier at pro- sjonsloven, innskuddspensjonsloven og andre lovre- duktkravene, blant annet med hensyn til bindingstid, gulerte ordninger samt de offentlige pensjonsordnin- inntatt i skattelovforskriften § 5-41, oppheves. gene i arbeidsforhold. Delvis skattefavorisering av Dette gjelder først og fremst kravene til forsik- andre pensjonsordninger er egnet til å uthule de vil- ringstid og utbetalingstid når terminbeløpet skal ut- kår som er fastsatt for de generelle skattefavoriserte betales frem til en bestemt alder. I tilknytning til disse pensjonsordningene. Av hensyn til nøytralitet i for- vilkårene er det også gitt regler om skattemessig be- holdet mellom ulike spareformer bør skattefavorise- handling hvis livrenter gjenkjøpes før kravet til min- ring så langt det er mulig fjernes for øvrige sparepro- ste forsikringstid er oppfylt. Etter departementets syn dukter. bør også disse reglene oppheves. Det vil da ikke være Departementet foreslår at det blir innført skatte- noen særskilt skattemessig behandling av livrenter plikt for arbeidstakeren når arbeidsgiveren betaler som gjenkjøpes. All skattemessig bindingstid blir premie til en kollektiv livrenteordning som arbeidsta- dermed opphevet. Utbetalinger ut over innbetalt pre- keren er medlem av. Skatteplikten for det enkelte mie på utbetalingstidspunktet vil da bli beskattet på medlem avgrenses til en forholdsmessig andel av den Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 17 samlede premie som arbeidsgiveren innbetaler for splittes i en del som skattlegges som avkastning og en det enkelte medlem i pensjonsordningen. del som anses som tilbakebetaling av allerede skatt- Skatteplikten vil omfatte den fordel arbeidstake- lagt kapital. Prinsippene for beskatningen og forde- ren mottar ved at arbeidsgiveren betaler premie til en lingen bør være de samme som gjelder for individu- kollektiv livrente, men bare når livrenten ikke opp- elle livrenter etter skatteloven § 5-41 første ledd. Den fyller kravene etter foretakspensjonsloven, inn- del av utfallende beløp som anses som avkastning, skuddspensjonsloven, andre lovregulerte pensjons- bør skattlegges som kapitalinntekt. ordninger eller offentlige pensjonsordninger i ar- For kollektive livrenteordninger som videreføres beidsforhold. Det foreslås således at det bare skal etter at det innføres beskatning av premien hos med- være fritak for skatteplikt når arbeidsgiveren betaler lemmene i ordningen, vil den samlede innbetalte pre- premie til en pensjonsordning som oppfyller vilkåre- mien bestå både av premie som er skattlagt hos med- ne for fradragsrett for premiekostnadene etter skatte- lemmene i ordningen og av premie som ikke har vært loven § 6-45, jf. §§ 6-46 og 6-47. Premie til kollekti- beskattet hos medlemmene. Utbetalinger fra slike ve livrenter vil bestå av et spareelement og dekning ordninger som videreføres uendret må skattlegges for ulike risikoelementer, for eksempel uføredekning som pensjon, selv om arbeidstakerne er skattlagt for og barnepensjon. Når arbeidsgiveren betaler premie deler av premieinnbetalingene. For å unngå dette kan til en ikke skattefavorisert kollektiv livrenteordning, det i disse tilfellene utstedes en fripolise knyttet til de vil fordelen bestå i verdien av alle de elementer som rettigheter som er opparbeidet ved utgangen av 2006. premien dekker for det enkelte medlem, både spare- Det kan i tilfelle tegnes en ny kontrakt på de samme elementet og dekning for eventuelle risikoelementer. vilkårene som gjaldt tidligere. Beskatning av utfal- Fordelen bør fastsettes i forhold til den premie ar- lende beløp fra en ny kollektiv livrenteordning, hvor beidsgiveren innbetaler for hvert av medlemmene i premien er skattlagt som lønn hos medlemmene, skal den kollektive livrenteordningen. gjennomføres som annen beskatning av utbetaling Hovedregelen om tidfesting av arbeidsinntekt er fra livrenteordninger. Dette innebærer at det bare er at fordelen skal tas til inntekt det året beløpet utbeta- avkastningen som skal skattlegges, mens tidligere les eller ytelsen erlegges, jf. skatteloven § 14-3. De- skattlagt kapital i ordningen ikke skal skattlegges på partementet legger til grunn at etter kontantprinsippet nytt ved utbetaling fra ordningen. Beskatningen av vil arbeidsgivers innbetaling til en kollektiv livrente midler som utbetales fra kollektive livrenteordninger måtte tas til inntekt etter som premien betales. Depar- hvor premien er innbetalt til ordningen etter 1. januar tementet fremmer forslag om at fordelen skal tidfes- 2007, skal følge forskriften om utbetaling på livren- tes til det år arbeidsgiver innbetaler premien til for- ter fastsatt med hjemmel i skatteloven § 5-41 første sikringsselskapet/pensjonskassen. Dette innebærer at ledd. arbeidstakeren årlig skal ta til inntekt en andel av den Den skattemessige behandlingen av pensjonsord- premie som arbeidsgiver innbetaler og som er knyttet ninger for arbeidstakere som er medlem av pensjons- til det enkelte medlem i ordningen. ordning i annen EØS-stat, reiser særlige spørsmål. Forslaget forutsetter en endring av skatteloven Departementet vil arbeide videre med denne pro- § 5-41 annet ledd som bestemmer at ordinær livren- blemstillingen. tebeskatning ikke skal gjelde for utbetaling under kollektiv livrente i arbeidsforhold. Bestemmelsen Innberetning og rapportering foreslås opphevet, men må videreføres som en over- Også etter gjeldende praksis kan det forekomme gangsregel for utbetalinger fra ordninger hvor det at arbeidsgiver innbetaler premie til en kollektiv liv- ikke er foretatt beskatning av premien hos medlem- renteordning som skattemessig lønnsbeskattes på mene. Det vises til forslag til endring i skatteloven medlemmenes hånd. Skattepliktige fordeler som ar- § 5-12, § 5-41 og § 14-3. beidstaker mottar skal innberettes, jf. ligningsloven Når det innføres lønnsbeskatning av premiebeta- § 6-2. De rutiner som følges for slike tilfeller, vil nå lingen på arbeidstakerens hånd, bør arbeidsgiveren få bli gjort gjeldende for alle tilfeller hvor arbeidstaker fradrag for kostnadene på samme måte som for andre skal skattlegges for arbeidsgiverens innbetaling til en lønnskostnader. Etter tidligere ligningspraksis har ar- kollektiv livrenteordning. Det foreslås ikke endringer beidsgiver også fått fradrag for premiekostnadene i forsikringsselskapenes eller pensjonskassenes ruti- dersom medlemmene er blitt skattlagt for premien. ner for innberetning av skattepliktige pensjonsytel- Innføring av fradragsrett for arbeidsgiver som almin- ser. For ytelse som skal beskattes etter de endrede nelig prinsipp vil således ikke kreve særskilt regule- skattereglene, hvor det bare er skatteplikt på avkast- ring. ningen av sparemidlene som alminnelig inntekt, vil For kollektive livrenteordninger hvor sparemid- innberetningen måtte innrettes i samsvar med det lene i ordningen er skattlagt hos medlemmene ved som gjelder for livrenter i dag. Det skulle således innbetalingen, bør beløp som utbetales fra ordningen ikke være behov for endringer her. 18 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Ikrafttredelse sjonsytelser enn det som følger av de skattefavoriser- Departementet foreslår at de endrede reglene for te pensjonsordningene. Pensjon over driften vil i ut- beskatning av kollektive livrenter i arbeidsforhold gangspunktet ikke være sikret, og det vil dermed settes i kraft med virkning fra og med inntektsåret være kredittrisiko knyttet til ordningene. Pensjon 2007. Etablerte pensjonsordninger som ønskes om- over driften vil derfor ikke oppfylle de pensjonspoli- gjort til foretakspensjonsordning, vil kunne gjen- tiske hensyn som er med på å begrunne skattefavori- nomføre slik omdanning i løpet av 2007. Forutsatt at seringen av foretakspensjons- og innskuddspensjons- det ikke betales premie til en kollektiv livrente før ordninger og de offentlige pensjonsordningene. De- slik omgjøring av pensjonsordningen er gjennomført, partementet antar at pensjon over driften kan bli be- vil det ikke oppstå skatteplikt for en forholdsmessig nyttet for å løse eventuelle overgangsproblemer i for- andel av premien på medlemmenes hånd. En tilpas- bindelse med avvikling av tidligere kollektive livren- ningsperiode på over ett år etter at forslaget til nye teordninger. Det kan imidlertid reises de samme regler legges frem, bør være tilstrekkelig til at pen- innvendinger overfor ordninger med pensjon over sjonsordningene kan tilpasses de ordninger som her- driften som for ordninger med kollektive livrenter. etter vil være skattefavorisert. Etter departementets Også driftspensjonsordninger er egnet til å uthule de syn er det derfor ikke påkrevet med overgangsregler vilkår/produktkrav som gjelder i de skattefavoriserte i forhold til kollektive livrenter. pensjonsordningene. Betydelig økt bruk av driftspensjonsordninger vil derfor være uheldig. 5.1.3 Pensjon over drifta Departementet vil følge med på utviklingen i forhold til bruken av driftspensjoner, og vil eventuelt på For pensjonsordninger hvor arbeidsgiver selv et senere tidspunkt utrede grunnlaget for mulige end- skal stå for pensjonsutbetalingen (pensjon over drif- ringer i de skattemessige vilkår som gjelder for pen- ten), er det ikke noen offentligrettslig regulering av sjon over driften. hvilke vilkår som gjelder for ordningen. Ordningen kan således ha vilkår som avviker fra vilkårene i de 5.1.4 Avløysing av driftspensjon m.m. skattefavoriserte pensjonsordningene. Blant annet kan driftspensjonene ha lav pensjonsalder, kort opp- Den skattemessige behandlingen av engangs- og tjeningstid, høy pensjonsprosent og opptjening også avløsningsbeløp og andre kapitalytelser fra pensjons- for inntekter over 12 G. I enkelte ordninger kan det ordning, føderåd og livrente som er ledd i pensjons- være kombinasjoner av flere gunstige elementer. For ordning i arbeidsforhold, er regulert i skatteloven eksempel kan det for ledere være avtaler med lav § 5-40 annet ledd. Etter denne bestemmelsen skal en- pensjonsalder og opptjening for hele inntekten, også gangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser den delen som overstiger 12 G. anses som skattepliktig inntekt. Slik inntekt anses Pensjon over driften kan benyttes i tilfelle ar- også som personinntekt etter skatteloven § 12-2 før- beidsgiver ønsker å gi pensjon utover det som ytes et- ste ledd bokstav b. Etter folketrygdloven § 23-3 skal ter en eksisterende ordning i virksomheten, for ek- det betales trygdeavgift med lav sats så fremt avløs- sempel en foretakspensjonsordning eller en inn- ningsbeløpet ikke skattlegges som lønnsinntekt. skuddspensjonsordning. Det kan også være tale om Skjer avløsningen mens arbeidstakeren fortsatt er i pensjon kombinert med fortsatt arbeid i virksomhe- arbeid, skal avløsningsbeløpet skattlegges som lønn. ten (deltidspensjon). Pensjonen kan være tidsbegren- Skjer avløsningen etter at arbeidstakeren har gått av set frem til pensjonisten mottar andre pensjoner (før- med pensjon, skal avløsningsbeløpet skattlegges som tidspensjon). Pensjon over driften kan også være et pensjon. Det er likeledes også skatteplikt for avløs- element i det totale vederlaget ved salg av virksom- ningsbeløpet ved avløsning i forhold til etterlatte et- het. Pensjon over driften kan være et alternativ til ter en tidligere arbeidstaker. kollektive livrenter i arbeidsforhold. Etter skatteloven § 5-40 tredje ledd er det anled- Kollektive livrenter vil på bakgrunn av forslage- ning til å unngå beskatning av avløsningsbeløpet der- ne framsatt foran i fremtiden fremstå som mindre som det innen en viss frist reinvesteres i en individu- gunstige. Det kan derfor bli større interesse for å gå ell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 over til pensjonsordninger som betales over driften. bokstav c. Foretas reinvestering, vil utfallende beløp Siden det ikke er noen offentligrettslig regulering av fra den individuelle pensjonsavtalen bli skattlagt som slike pensjonsordninger, kan vilkårene knyttet til sli- annen pensjonsinntekt. ke ordninger på flere punkter avvike fra de skattefa- Etter departementets syn kan bestemmelsen om voriserte ordningene. Slike avvik er pensjonspolitisk adgang til reinvestering av avløsningsbeløp ikke uheldig, og de samme innvendinger som kan reises opprettholdes når det ikke lenger skal være adgang til mot kollektive livrenteordninger kan reises mot skattefavorisert sparing i individuelle pensjonsavta- driftspensjoner. Det er for eksempel ikke ønskelig at ler. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5- det fastsettes lavere pensjonsalder eller høyere pen- 40. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 19

5.1.5 Avvikling av formuesfritak for livrenter livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven 5.1.5.1 GENERELT § 10-2 bokstav e, dvs. forsikringer hvor selskapet skal betale terminbeløp så lenge en person lever eller Livrenteordningene kan i stor grad betraktes som personen når en bestemt alder. spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring. Det- Det foreslås at det innføres formuesskatt for liv- te har sammenheng med at det ikke oppstilles krav til renter som ifølge polisen er tegnet i selskap som har bestemt pensjonsalder, men kun et krav om en viss eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksom- varighet for avtalen (minst 12 år fra tegningstids- het her i landet. Livrente som er tegnet i selskap uten punktet, hvorav utbetaling skjer over minimum 6 av slik tillatelse, er skattepliktig i sin helhet ved utbeta- disse årene). Utbetalingene kan påbegynnes straks ling, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-41. I disse tilfellene dersom disse går over minst 12 år. Livrenter kan der- beskattes skattyter også for tilbakebetaling av innbe- for benyttes som et mer kortsiktig kapitalplasserings- talt premie. Etter departementets oppfatning tilsier alternativ. Det er ingen beløpsgrenser for innskudde- denne skjerpede skattlegging ved utbetaling at for- ne. De fleste former for individuelle livrenter gir en- muesfritaket videreføres for livrente som er tegnet i ten en sikkerhet for tilbakebetaling av innbetalt pre- selskap som ikke har tillatelse til å drive forsikrings- mie ved forsikredes død eller en livrentedekning til virksomhet i Norge. etterlatte. Dette innebærer at det er mulig å skyte inn store beløp, og på denne måten oppnå en betydelig Som nevnt anser departementet at det ikke er be- reduksjon av formuesskatten. hov for særlige produktkrav for livrenter i skattelovforskriften § 5-41 flg. når skattefavoriseringen avvik- Hensynet til likebehandling tilsier at ulike former for finansiell sparing behandles likt skattemessig. les. Det er heller ingen grunn til å knytte spesielle Formuesskattefritaket for midler plassert i livrente- produktkrav til en livrente for at den skal være skat- poliser bidrar til en skattemessig forskjellsbehand- tepliktig formue. Rene risikoforsikringer (bl.a. uføre- ling ved at livrente favoriseres i forhold til andre for- rente) inneholder likevel ikke et spareelement. Slike mer for finansiell sparing, herunder også sparing i ka- livrenteforsikringer er det derfor ikke grunnlag for å pitalforsikring. Skattefavoriseringen bidrar til at skattelegge som formue før forsikringen har forfalt til skattemessige hensyn påvirker valg av spareform, og betaling. Etter gjeldende rett følger formuesfritak for bryter dermed med nøytralitetshensynet. Dersom en slike forsikringer av skatteloven § 4-2 første ledd slik skattemessig forskjellsbehandling skal kunne bokstav a som unntar betingede rettigheter fra formu- opprettholdes, forutsetter det at særskilte hensyn kan esgrunnlaget. Departementet foreslår ingen endrin- begrunne forskjellsbehandlingen. Et slikt hensyn ger for slike forsikringer. Det innebærer at det heller kunne for eksempel være ønsket om å stimulere yr- ikke skal svares formuesskatt på grunnlag av uforfalt kesaktive til økt pensjonssparing. Innføringen av krav på uførepensjon som er under utbetaling. obligatorisk tjenestepensjon og adgangen til inn- Pensjonsforsikring defineres i forsikringsavtale- skuddsordninger for selvstendig næringsdrivende loven § 10-2 bokstav f som kapital- eller livrentefor- gjør imidlertid at dette hensynet ikke lenger kan til- sikring som går inn under de særregler som er gitt om legges særlig vekt. Dette forsterkes ytterligere av at pensjonsforsikring i lovgivningen for øvrig. Livren- individuelle livrenteordninger i stor grad må betrak- ter og pensjonsforsikring er dermed forsikringstek- tes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsik- nisk like produkter. Det innebærer at det må avklares ring. i hvilken utstrekning pensjonsforsikringer for øvrig Det er videre grunn til å anta at forskjellsbehand- bør være formuesskattepliktige. ling kan medføre en uthuling av formuesskattegrunn- De obligatoriske tjenestepensjonene etter lov om laget fordi det gir muligheter for skattemessige til- foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, er pasninger. Dette bidrar til å begrense formuesskat- skattefavorisert gjennom regler om fradragsrett for tens rolle som et effektivt skattegrunnlag som er godt arbeidsgivers premiebetaling i skatteloven § 6-45, jf. egnet til å ivareta fordelingspolititiske mål. § 6-46. Bakgrunnen for skattefavoriseringen er både Etter departementets vurdering bør formuesskat- de vilkår som er knyttet til ordningene og det pen- tesystemet i størst mulig grad utformes slik at skatte- sjonspolitiske grunnlaget for disse. Departementet messige hensyn ikke påvirker skattyterens valg av in- mener at rettigheter i disse pensjonsordningene fort- vesteringsobjekt. Dette tilsier at midler plassert i liv- satt bør være unntatt fra formuesskatt. Det samme renteordninger samt avkastningen av disse ikke bør gjelder pensjonsrettigheter som er opparbeidet i of- være fritatt fra formuesskatt, men beskattes på lik lin- fentlige pensjonsordninger som for eksempel KLP je med andre former for finansiell sparing. Dette vil eller pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i bl.a. gi bedre sammenheng i reglene for formues- medhold av lov, herunder Statens Pensjonskasse etc. beskatning av kapital- og livrenteforsikring. Det foreslås således ingen endringer for pen- Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006), foreslår sjonsrettigheter knyttet til folketrygden, de obligato- departementet derfor at formuesfritaket oppheves for riske tjenestepensjonene etter lov om foretakspen- 20 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 sjon og lov om innskuddspensjon, og heller ikke for regler om dette i skattelovforskriften oppheves. Dette pensjonsrettigheter som er opparbeidet i offentlige gjør at det vil være mulig for skattyter å frigjøre mid- tjenestepensjonsordninger eller andre pensjonsord- ler ved gjenkjøp av livrentepolisen dersom det er ninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Sli- nødvendig for å oppfylle skatteforpliktelsen. Skatte- ke pensjonsrettigheter vil fortsatt være fritatt for for- konsekvensene av gjenkjøp vil være at skattyteren muesskatt. må ta livrentens eventuelle avkastning til inntekt. For andre pensjonsforsikringer bør det avgjøren- Dette bidrar til skattemessig likebehandling mellom de for formuesskatteplikten være om disse oppfyller livrenter og andre finansielle investeringer, og gir de forsikringstekniske kravene for å være livrente. ikke grunn til særbehandling av livrenter ved formu- Dersom pensjonsforsikring materielt sett er en liv- esbeskatningen. renteforsikring etter forsikringsavtaleloven § 10-2 I de tilfeller hvor overformynderiet har foretatt bokstav e, bør den behandles på samme måte som in- investering i livrente for umyndige barn, må verge og dividuelle livrenter. Departementet begrunner dette overformynderi vurdere om det eventuelt er nødven- med sammenhengen i systemet, og at skattefavorise- dig å gjenkjøpe livrenten for å betale den formues- ringen skal være forbeholdt de lovbaserte pensjons- skatten som vil påløpe. Dette er det anledning til etter ordningene. vergemålsloven § 44. Hensynet til likebehandling mellom ulike typer Det vises til forslag til skatteloven § 4-2 annet livrenter tilsier at det også innføres formuesskatt for ledd. kollektive livrenter. Etter departementets oppfatning bør skattekonsekvensene i størst mulig grad være de 5.1.5.2 LIVRENTE FINANSIERT MED ERSTATNING samme om skattyter selv velger å investere i en liv- FOR PERSONSKADE rente eller om arbeidsgiver gjør dette for ham. Innfø- I henhold til norsk erstatningsrett skal det gis et ring av formuesskatt for kollektive livrenter reiser tillegg i erstatning for skattebelastning som vil pålø- imidlertid enkelte særlige spørsmål om bl.a. skatte- pe på erstatningen. Tillegget utmåles sjablonmessig grunnlaget for slike livrenter. Departementet vil deretter en konkret og skjønnsmessig vurdering ut fra for ikke foreslå opphevelse av formuesfritaket for skadelidtes alder og livssituasjon. I rettspraksis har kollektive livrenter nå, men vil vurdere dette nærme- man sett eksempler på at skattereglene for livrenter er re. vektlagt ved fastsettelse av tillegg for skattebelast- Rene pensjonsspareavtaler uten forsikringsele- ning. Selv om det ikke er en generell regel eller stan- ment bør være skattepliktig formue. Dette er også ho- dard etter norsk erstatningsrett at formuesfritaket for vedregelen i dag, med unntak for pensjonsspareavta- livrenter skal påvirke erstatningsutmålingen, er det ler (IPA) etter skatteloven § 6-47 med tilhørende for- klart at dette i noen tilfeller, uten at det har vært mulig skrifter, jf. skattelovforskriften § 6-47-4. Departe- å kartlegge omfanget, har ført til redusert erstatning mentet foreslår som nevnt ovenfor å avvikle IPA. I for personer som har fått utmålt erstatning for person- forbindelse med avviklingen foreslår departementet å skade. videreføre formuesskattefritaket for fripoliser som For en gruppe er det likevel klart at skattereglene utstedes ved avviklingen. Nye pensjonsspareavtaler, for livrente ikke har hatt noen innflytelse på erstat- herunder avtaler som avløser eksisterende IPA-avta- ningsutmålingen. For barn under 16 år som får erstat- ler, vil etter dette bli skattlagt i samsvar med verdien ning for tap i fremtidig erverv for livsvarig funk- av de underliggende eiendeler i spareavtalen. sjonshemning, skal erstatningen utmåles som en Etter gjeldende rett er midler i livrenter bundet standarderstatning, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 kapital for skattyter gjennom regler om bindingstid a. Det skal i disse tilfellene ikke gjøres særskilt til- (minste forsikringstid) og sanksjon i form av ekstra leggsberegning for skatteulempen som følge av skatt beskatning ved gjenkjøp, jf. skattelovforskriften § 5- på erstatningskapitalen og renteavkastningen av den. 41-1 a og § 5-41-8. Det er blitt hevdet at formuesskatt Slik skatteulempe anses i stedet inkludert i standard- på livrenter vil ha urimelige virkninger som følge av erstatningen for ervervstapet, jf. Ot.prp. nr. 81 (1986- dette for skattytere som må gjenkjøpe livrente for å 1987) side 11. For barn under 16 år innebærer dette være i stand til å betale skatten. Videre er det pekt på at det ved erstatningsutmålingen er tatt hensyn til at forslaget reiser særlige problemer for umyndige og fremtidig skatteplikt på den utmålte erstatningskapi- deres foresatte når overformynderiet har foretatt in- talen. vestering i livrenter. Etter departementets oppfatning bør ikke løsnin- Ved avviklingen av skattefavoriseringen av liv- ger i domstolskapt erstatningsrett låse skattereglene renter mener departementet at det ikke lenger er be- på et område, når endringer tilsies av andre sam- hov for særskilte skattemessige krav om bindingstid funnsmessige og skattemessige hensyn. At skattereg- og heller ikke for skattemessige sanksjoner når for- ler som regulerer fremtidig skatt for erstatningsutbe- sikringsforholdet avbrytes. Departementet foreslår at talinger kan endres, er en påregnelig mulighet for alle Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 21 parter. Det er også uklart i hvilken utstrekning erstat- skjellig ettersom erstatningen er fastsatt ved dom el- ning for personskade faktisk er påvirket av skattefri- ler forlik. I en dom vil det kunne fremgå av doms- taket for livrenter. I de tilfeller hvor det ikke er lagt grunnene hva som er vektlagt ved erstatningsutmå- vekt på dette ved erstatningsutmålingen, kan fortsatt lingen, men det er ikke sikkert at dommerens formuesfritak for livrenter gi en dobbel fordel ved at skjønnsmessige fastsettelse av tillegg for skattebe- skattyter har fått kompensasjon for en skatteulempe lastning viser alle vurderinger som er gjort. Når er- som så i neste omgang er unngått ved at skattyter in- statningen er fastsatt ved forlik, kan de underliggen- vesterer erstatningen i en livrentepolise. de skatteforutsetningene for erstatningsoppgjøret I de tilfeller hvor erstatningen er redusert under være enda mindre eksplisitt uttalt. For tilfeller som henvisning til at livrenter ikke er skattepliktig for- ligger mange år tilbake i tid, er det heller ingen auto- mue, kan det imidlertid hevdes at innføring av formu- matikk i at skadelidte fortsatt er i besittelse av et full- esskatt på livrenter til en viss grad vil være en bris- stendig underlagsmateriale som kan dokumentere de tende forutsetning for allerede foretatte erstatnings- vurderinger som er gjort omkring dette. Et krav om at oppgjør, uten at det finnes noen muligheter for senere skattereglene for livrenter har hatt en påviselig effekt korrigering av erstatningsutmålingen. Formuesskatt på erstatningsutmålingen kan gi vanskelige bevisvur- på livrenter kan i disse tilfellene få en ekstra effekt deringer, dels fordi forutsetningen kan ha kommet til som ikke er tilsiktet ut fra hensynene bak innføring direkte uttrykk i varierende grad og dels fordi de ak- av formuesskatt. Det kan derfor være grunn til å vur- tuelle erstatningsregler for utmåling av tillegg for dere midlertidige overgangsordninger som ivaretar skattebelastning, er skjønnsmessige. Dette vil kunne hensynet til denne gruppen. Dette gjelder likevel ikke føre til et forholdsvis stort merarbeid for lignings- for barn som er tilkjent skadeerstatning etter skadeer- myndighetene og kan i praksis gi en nokså tilfeldig statningsloven § 3-2 a. I disse tilfellene er det klart at regel. det ved erstatningsfastsettelsen er tatt hensyn til På denne bakgrunn er det etter departementets fremtidig skatteplikt på den utmålte erstatningen. I syn ikke grunnlag for å stille krav om dokumentasjon denne sammenheng viser departementet også til at for at skattereglene for livrenter har påvirket utmå- skatteloven § 4-22 innebærer at barn som har fått en- ling av erstatning for personskade i det enkelte tilfel- gangserstatning etter skadeerstatningsloven kapittel le. Det foreslås derfor at det i en overgangsregel for 3 fram til og med fylte 21 år, er fritatt for formues- opphevelse av formuesfritaket for livrenter gjøres et skatt på erstatningsbeløpet (uansett om beløpet står generelt unntak for skattytere som har finansiert liv- på bankkonto eller i en livrentepolise). Unntaket om- rentepolise med personskadeerstatning utmålt etter fatter barn som har fått ervervsevnen nedsatt til minst norsk erstatningsrett før 6. oktober 2006, men likevel 50 prosent. Departementet foreslår at denne regelen med unntak for erstatninger som er utmålt etter ska- også utvides til å gjelde barn som har fått erstatning deerstatningsloven § 3-2 a. Det vises til nærmere om- for tap av forsørger. Det vises til nærmere omtale av tale av forslaget nedenfor. forslaget i proposisjonens kapittel 19. Det må kunne legges til grunn at endring i regle- 5.1.5.3 SKATTEGRUNNLAGET ne for formuesskatt på livrenter vil føre til en omleg- Etter skatteloven § 4-1 første ledd er hovedrege- ging av praksis for erstatningsutmåling for framtiden. len at skattepliktig formue skal verdsettes til omset- Hensynene bak et unntak for personer som har fått er- ningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Hvor det statning for personskade, gjør seg derfor bare gjel- ikke finnes en omsetningsverdi for et formuesobjekt, dende for de tilfeller hvor erstatningsutmålingen er må verdsettelsen foretas på grunnlag av hjelpebereg- bindende fastsatt på det tidspunkt forslag om innfø- ninger. ring av formuesskatt gjøres kjent. Dette tilsier at det Etter skatteloven § 4-16 skal formuesskatteplik- kun gis en overgangsregel om fritak for formuesskatt tig livsforsikringspolise verdsettes til gjenkjøpsverdi. på livrentepoliser som retter seg mot personer som Som følge av formuesfritaket for livrenter, har denne allerede har fått utmålt erstatning for personskade et- bestemmelsen hittil kun fått anvendelse for kapital- ter norsk erstatningsrett på bindende måte før stats- forsikring. Gjenkjøpsverdien utgjør i utgangspunktet budsjettet fremlegges og som har investert i en liv- forsikringens sparedel, dvs. innbetalt premie og ak- renteforsikring eller vil gjøre det innen rimelig tid et- kumulert avkastning. Det foreslås at livrenteforsik- ter fremleggelsen. ring, i likhet med annen livsforsikring (kapitalforsik- Departementet har vurdert om en slik overgangs- ring), verdsettes til gjenkjøpsverdi. Forslaget inne- regel kan begrenses til de tilfeller hvor skattereglene bærer at livrenten skal verdsettes til gjenkjøpsverdi for livrenter påviselig har ført til en redusert erstat- selv om det foreligger avtale eller annen bestemmel- ning. se om at livrenten ikke kan gjenkjøpes. Dersom det Mulighetene for å etterprøve om skattereglene ikke finnes opplysninger om livrentens gjenkjøpsver- for livrenter har påvirket erstatningen, kan være fordi, må gjenkjøpsverdien fastsettes ved skjønn. Med 22 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 hjemmel i skatteloven § 4-16 annet ledd har departe- strabeskatningen ved gjenkjøp av livrenter oppheves mentet i skattelovforskriften § 4-16 gitt nærmere reg- fra og med inntektsåret 2007. ler om fastsettelse av livsforsikringers gjenkjøpsver- I forbindelse med oppheving av de særskilte reg- di. Departementet vil gjennomgå skattelovforskrif- lene for beskatning av gjenkjøp av livrenter vil skatt- tens § 4-16 og vurdere om det er behov for endringer ytere kunne kjøpe nye livrenter eller foreta innbeta- når forskriften også får anvendelse for verdsettelse av linger på eksisterende livrenteavtaler før årsskiftet, livrenter. som gjenkjøpes etter årsskiftet for å unngå formues- Det vises til forslag til endring av skatteloven beskatning for 2006. For å forhindre slike tilpasnin- § 4-16 første ledd. ger foreslår departementet at verdien av individuelle livrenter tegnet etter 5. oktober 2006 (fra og med dato 5.1.5.4 FRÅDRAG FOR VERDIEN AV LIVRENTER for fremleggelse av proposisjonen), samt eksisteren- SOM GJELD de livrenteavtaler hvor det foretas nye innbetalinger etter dette tidspunkt, skal være formuesskattepliktig Etter skatteloven § 4-3 bokstav c gis ikke forsik- for forsikringstakeren ved formuesbeskatningen for ringsselskap fradrag for verdien av livrenteforpliktel- 2006. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestem- ser ved fastsettelse av skattepliktig formue på selska- melse for forslag til endring i skatteloven. pets hånd. Denne bestemmelsen har kun betydning Hensynet til forutberegnelighet og lang bindings- for formuesverdsettelse av aksjer i forsikringsselskap tid for pensjonsmidlene tilsier at eksisterende IPA- som ikke er børsnotert, eller for forsikringsselskap avtaler unntas fra formuesbeskatning. Departementet som er organisert på en måte som gir selvstendig for- foreslår at det gis en overgangsregel til skatteloven muesskatteplikt. § 4-2 annet ledd om at rettigheter knyttet til fripoliser Ved innføring av formuesskatteplikt for livrenter som er utstedt ved avviklingen av eksisterende IPA- må det, for å unngå at verdien av livrenter beskattes kontrakter skal være unntatt fra formuesskatt. For- to ganger, gjøres en endring i skatteloven § 4-3 som muesskattefritaket vil dermed fortsatt gjelde for alle- gir selskapet rett til fradrag i bruttoformuen for for- rede inngåtte IPA-avtaler. Dersom skattyter inngår pliktelser som knytter seg til livrenter som er skatte- ny kontrakt på tilsvarende vilkår etter forslaget til pliktig formue for poliseeieren. Avgrensningen av overgangsregel til skatteloven § 6-47 første ledd gjeldsfradraget gis samme utforming som den korre- bokstav c, vil kun ny pensjonsforsikring være skatte- sponderende skatteplikt på poliseeierens hånd i skat- pliktig formue. teloven § 4-2 annet ledd, og verdien av fradraget fast- Det vises til forslag til overgangsregel til skatte- settes også tilsvarende til gjenkjøpsverdien. Det vises loven § 4-2 annet ledd. til forslag til skatteloven § 4-3 nytt annet ledd. Unntak for livrente finansiert med erstatning for 5.1.5.5 INNBERETNING OG RAPPORTERING personskade I ligningsloven § 6-6 bokstav a er det hjemmel Det antas at formuesskattefritaket for livrenter i for å pålegge forsikringsselskaper opplysningsplikt større eller mindre grad kan ha ført til redusert erstat- om forhold som vedrører livsforsikring. I Skattedi- ning for personer som har fått utmålt erstatning for rektoratets forskrift av 5. august 1993 nr. 799 er det personskade. Departementet foreslår derfor at det i gitt nærmere regler om oppgaveplikt for så vidt gjel- en overgangsregel gis fritak for formuesskatt for liv- der kapitalforsikring med sparing. Departementet rente som er ervervet med midler fra allerede tilkjent legger til grunn at hjemmelen i ligningsloven § 6-6 erstatning for personskade når erstatningen er utmålt også gjelder for livsforsikring i form av livrenter. Det etter norsk erstatningsrett. er derfor ikke behov for endring i ligningsloven som Hensynene bak dette unntaket gjør seg bare gjel- følge av innføring av formuesskatteplikt for livrenter. dende i de tilfeller hvor erstatningen er bindende fast- Departementet vil imidlertid sørge for at det foretas satt før denne proposisjonen er fremlagt, og hvor det nødvendige endringer i forskrift av 5. august 1993 nr. dermed ikke lenger er anledning til å få korrigert er- 799 ved innføring av formuesskatt for livrenter. statningsutmålinger som bygger på at livrenter er skattefri formue. Etter forslaget er det derfor et vilkår 5.1.5.6 IVERKSETJING OG OVERGANGSREGLAR at erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006. Selv om erstat- Generelt ningssummen er endelig fastsatt, er det ikke nødven- Departementet foreslår at livrenter skal inngå i digvis slik at skattyter har rukket å få erstatningen ut- formuesskattegrunnlaget med virkning fra og med betalt eller investert i en livrente ved fremleggelse av inntektsåret 2007. Det innebærer at innføring av for- statsbudsjettet. Det foreslås derfor at det settes en muesskatt på livrenter først får virkning for formues- frist til 30. juni 2007, der skattyter gis tid til å erverve skatt for 2007. Samtidig foreslår departementet at ek- livrente for hele eller deler av erstatningssummen. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 23

Forslaget til overgangsregel retter seg kun mot 5.1.6 Økonomiske og administrative personer som har fått erstatning for personskade. For konsekvensar slik personskadeerstatning foreslås det at regelen 5.1.6.1 INDIVIDUELLE PENSJONSAVTALER (IPA) skal gjelde uavhengig av om erstatningen dekker tapt ervervsevne, erstatning til etterlatte, menerstatning, Avvikling av ordningene ble realitetsbehandlet i oppreisning eller fremtidige sykdomsutgifter el. I et St.prp. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett. samlet erstatningsoppgjør vil det generelt kunne Avviklingen av skattefavoriseringen av IPA være inkludert elementer som ikke er påvirket av innebærer en avvikling av en kombinasjon av fritak skattefritaket for livrenter, herunder erstatning for ut- fra skatt og utsettelse av skatt. Provenyvirkningene gifter som er påløpt. Etter departementets oppfatning av forslaget har derfor både kortsiktige budsjettvirk- er det likevel lite hensiktsmessig å skille ut enkelt- ninger for 2007 og langsiktige virkninger. På kort sikt poster. vil avviklingen av fradragsretten og formuesskattefri- Som følge av at unntaket er begrunnet ut fra nor- taket innebære en innstramming fra 2007 for nye inn- ske erstatningsregler, foreslås det en begrensning til skudd i pensjonsspareordninger eller andre sparepro- tilfeller hvor erstatning er tilkjent og utmålt på grunn- dukter. På lengre sikt motvirkes imidlertid dette del- lag av skadeerstatningsloven kapittel 3. Dette uteluk- vis av redusert skatt på utbetalinger fra slik ny spa- ker tilfeller hvor erstatningen er fastsatt etter andre ring, jf. at utbetalinger fra nye pensjonsspareordnin- lands erstatningsrett, samt erstatninger som utbetales ger blir skattlagt som alminnelig inntekt (28 pst. skatt med et på forhånd fastsatt beløp på grunnlag av på avkastningsdelen) og ikke som pensjonsinntekt livs-, syke- eller uføreforsikring. I de nevnte tilfeller (minst 31 pst. på hele utbetalingen). Imidlertid vil skal ikke skattereglene for livrenter ha hatt noen inn- provenyvirkningene i forbindelse med formuesskatt virkning på erstatningens størrelse. og skatt på avkastning i hovedsak komme over tid. Skattereglene for livrente har heller ikke påvirket Innstrammingene er likevel ikke så sterke som den erstatningen for barn under 16 år. Departementet vi- kortsiktige helårsvirkningen kan gi inntrykk av. ser til at det for disse er utmålt en standardisert erstat- En avvikling av skattefavoriseringen av IPA har ning etter skadeerstatningsloven § 3-2 a, der det er en helårsvirkning på om lag 390 mill. kroner på kort tatt hensyn til fremtidig skatteplikt for erstatningen. sikt. Dette anslaget er basert på Statistisk sentralby- Begrunnelsen for unntaket for formuesskatt er ikke rås skattemodell, LOTTE. Av dette anslås det om lag til stede i disse tilfellene, og departementet foreslår 260 mill. kroner påløpt i 2006 og 130 mill. kroner på- derfor at unntaket ikke gis anvendelse for denne løpt i 2007. Bokført virkning i 2007 anslås til 180 gruppen. mill. kroner. Etter forslaget vil unntaket få anvendelse både Over tid vil helårsvirkningen reduseres som følge når erstatningen er fastsatt ved dom og forlik (ev. en- av at skatt på utbetalte beløp fra alternative spareplas- sidig erkjennelse av ansvar). seringer er lavere enn for IPA. Den samlede nåverdi- Det er et vilkår at livrenten er ervervet i sammen- en av skattefavoriseringen av IPA i 2005 er anslått til heng med utbetaling av tilkjent erstatning for person- 295 mill. kroner i avsnitt 4.5 i Nasjonalbudsjettet skade. Det er skattyter som har bevisbyrden for at liv- 2006. renten er ervervet i sammenheng med utbetaling av Beregninger viser at det meste av sparingen i IPA erstatningsmidler. For at regelen skal treffe den mål- foretas av personer med relativt høye inntekter. Ta- gruppen man tar sikte på å ivareta, må det stilles et bell 5.1 i proposisjonen viser den gjennomsnittlige krav om nokså klar sammenheng mellom erstat- skatteskjerpelsen fordelt på inntektsgrupper etter ningsutbetaling og plassering i livrente. ekvivalentinntekt. Tabellen viser at nesten 40 prosent Unntaket vil bare gjelde så langt skattyter behol- av skatteulempen (i 2007) av avvikling av IPA tilfal- der sin plassering av erstatningsmidler i en livrente. ler tidelen av befolkningen med høyest inntekt, mens Dersom midlene omplasseres til annet enn livrente, om lag 85 prosent tilfaller halvdelen av befolkningen vil formuesbeskatningen følge de alminnelige formu- med høyest inntekt. Bakgrunnen for dette er både at esskatteregler. en større andel av personer med høy inntekt har be- Ved ligningsbehandlingen må skattyter selv opp- nyttet seg av IPA, og at de med høy inntekt gjennom- lyse om og i tilfelle dokumentere at vilkårene for gående har spart høyere beløp. unntak er oppfylt, fordi dette ikke er opplysninger Sparing i IPA er imidlertid ikke skattemessig som ligningsmyndighetene rår over. gunstig for alle. Bakgrunnen for dette er at fradraget Det vises til forslag til overgangsregel til skatte- ved innskudd er 28 pst., mens utbetalinger skattleg- loven § 4-2 annet ledd. ges som pensjonsinntekt. Pensjonsinntekt skattlegges normalt med en skattesats på 31 pst. For personer med lav eller middels pensjonsinntekt er imidlertid ofte marginalskattesatsen på pensjonsinntekt høyere (42 pst.), på grunn av skattebegrensningsregelen. For 24 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 personer med svært høy pensjonsinntekt vil margi- innebærer en netto provenyøkning på 250 mill. kro- nalskattesatsen være høy på grunn av toppskatten, ner påløpt og 280 mill. kroner bokført. Av dette an- men dette vil imidlertid gjelde en liten gruppe. I 2006 slås det at arbeidsgivere får en netto skattelettelse på var det imidlertid anslått at om lag halvparten av pen- om lag 90 mill. kroner påløpt, mens arbeidstakere får sjonistene ble skattlagt etter skattebegrensningsrege- en skatteøkning på anslagsvis 340 mill. kroner påløpt len, 40 pst. med en pensjonsinntekt som medfører i 2007. høy marginalskattesats. Denne andelen antas å bli Provenyanslaget tar skjønnsmessig hensyn til at langt lavere for nye generasjoner av pensjonister. arbeidsgivere som tidligere ikke hadde adgang til Ulempen ved en høyere skattesats ved utbeta- innskuddspensjon eller foretakspensjon fordi de ikke lings- enn ved fradragstidspunktet må kompenseres var skattepliktige, fra 2006 vil ha både rett og plikt til av fordelen ved å unnslippe formuesskatt og skatt på å opprette pensjonsavtaler innen disse ordningene. avkastning på det innskutte beløpet. Med høy margi- Dette antas å føre til en viss forskyving av etterspør- nalskatt på pensjonsinntekt, skal det mye til å spare sel fra kollektive livrenter til pensjonsavtaler innen skatt ved hjelp av IPA-ordningen. De som har brukt innskuddspensjons- eller foretakspensjonsloven. IPA til å supplere en relativt lav pensjon fra andre kil- I tillegg er det lagt til grunn at en avvikling av der (folketrygden og ev. tjenestepensjon), har derfor skattefavoriseringen av kollektive livrenter neppe vil i de fleste tilfeller hatt begrenset fordel av skattefavo- redusere kompensasjonen som betales fra arbeidsgi- riseringen som nå avvikles. Selv om noen personer ver til arbeidstaker i særlig grad. Det er derfor lagt til med lave inntekter har brukt IPA, vil de altså i liten grunn at arbeidsgivers kostnader til kollektive livren- grad rammes av innstrammingen. ter, som inkluderer økt skatt fordi innskuddene ikke er fradragsberettiget, isteden går til lønn. 5.1.6.2 INDIVIDUELLE LIVRENTER En avvikling av skattefavoriseringen av disse Avviklingen av formuesskattefritaket for indivi- ordningene må antas å ha gode fordelingsvirkninger. duelle livrenter innebærer skjerpet formuesskatt. Det Dette har sammenheng med at kollektive livrenter sto 31. desember 2005 inne om lag 40 mrd. kroner i ofte har vært brukt for å omgå begrensningene i inn- individuelle livrenter. Dette beløpet er skjønnsmes- skuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, bl.a. sig fremskrevet til om lag 50 mrd. kroner som tjenestepensjonsordninger for utvalgte grupper 31. desember 2007 med gjeldende skatteregler. Med av ansatte, førtidspensjonsavtaler, pensjonsavtaler forslaget vil disse midlene bli skattbar formue. Sam- som gir pensjonsopptjening for inntekter over 12 G tidig vil midlene ikke lenger være bundet i livrente- osv. Dette er derfor ordninger som i hovedsak er ut- produktet. formet for høyinntektsgrupper. Maksimalt kunne provenyøkningen vært på over Kollektive livrenter har også vært brukt som pen- 500 mill. kroner dersom hele livrenteformuen ble sjonsavtaler for ansatte hos ikke-skattepliktige ar- skattlagt med en skattesats på 1,1 pst. (maksimal for- beidsgivere. Disse var for det første utestengt fra muesskattesats). En provenyøkning i denne størrel- foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven sesorden er imidlertid usannsynlig. Selv uten indivi- før lov om obligatorisk tjenestepensjon. For det an- duelle livrenter vil det være flere måter å tilpasse seg dre rammes ikke slike arbeidsgivere av unntaket fra slik at reell formue ikke blir ligningsformue, bl.a. ved fradragsrett knyttet til kollektive livrenter som ikke å kjøpe eiendom eller andre formuesplasseringer tilfredsstiller produktkravene i innskuddspensjons- med gunstig verdsettelse i skattemessig sammen- eller foretakspensjonsloven. Dermed har kollektive heng. Dessuten er ikke alle som har livrenter, i for- livrenter vært like gunstig for ikke-skattepliktige ar- muesskatteposisjon. På skjønnsmessig grunnlag an- beidsgivere uavhengig av om ordningene tilfredsstil- slår departementet at forslaget vil innebære en inn- ler disse produktkravene. stramming på om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 I forbindelse med lov om obligatorisk tjeneste- mill. kroner bokført i 2007. pensjon må alle arbeidsgivere opprette pensjonsord- Avviklingen av formuesskattefritaket på livren- ninger innen innskuddspensjons- eller foretakspen- ter bør også ses i sammenheng med Regjeringens øv- sjonsloven. Avviklingen av skattefavorisering av rige arbeid med å forbedre formuesskatten som for- kollektive livrenter innebærer at ikke-skattepliktige delingspolitisk virkemiddel ved å utvide grunnlage- arbeidsgivere må tilpasse seg produktkravene som ne. ligger i innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, for å få skattefavoriserte pensjonsordnin- 5.1.6.3 KOLLEKTIVE LIVRENTER ger. Avviklingen av skattefavoriseringen av kollekti- Det ble skutt inn om lag 800 mill. kroner i kollek- ve livrenter vil derfor ikke ha konsekvenser for ar- tive livrenter i 2004 og 850 mill. kroner i 2005. På beidstakere som har eksisterende kollektive livrente- usikkert grunnlag anslår departementet at avviklin- ordninger som oppfyller produktkravene i foretaks- gen av skattefavoriseringen av kollektive livrenter pensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 25

Elementer av eksisterende ordninger som går ut- trative konsekvensene av denne endringen vil være over disse kravene, må imidlertid eventuelt viderefø- begrensede. res uten skattefavorisering. Eksempler på brudd på Innføringen av formuesskatt på livrenter vil inne- produktkravene kan være at pensjonsalderen er satt bære en økt rapporteringsplikt for forsikringsselska- til lavere enn 67 år, at det gis pensjonsopptjening for pene, og vil innebære noe merarbeid for lignings- inntekter over 12 G, eller at pensjonsordningen kun myndighetene. gjelder utvalgte grupper i organisasjonen. En videreføring av eksisterende pensjonsordnin- 5.2 Merknader frå komiteen ger vil da antagelig best kunne gjennomføres ved Fleirtalet i komiteen, medlemene hjelp av en pensjonsordning som tilfredsstiller pro- frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven- duktkravene i innskuddspensjons- eller foretakspen- streparti og Senterpartiet, sluttar seg til sjonsloven, supplert med separate ordninger for de framlegget frå Regjeringa i utkastet til endringslov til deler av eksisterende ordning som går utover disse skattelova avsnitt VI og VII og tilhøyrande iverk- kravene. Eventuelt kan man tilpasse ordningen setjing og overgangsreglar unnateke overgangsreglar innenfor de relativt sjenerøse rammene gitt av inn- ved oppheving av skattelova § 6-47 første ledd skuddspensjons- og foretakspensjonslovene. For ek- bokstav c og d, jf. nedanfor. sempel kan en tjenestepensjonsordning utformes slik F l e i r t a l e t viser til at Regjeringa nyleg har lagt at den sikrer at pensjonsytelsene sammen med bereg- fram forslag til ei pensjonsreform. Under føresetnad net folketrygd utgjør inntil 100 pst. av lønn opp til av eit heilskapleg pensjonsforlik forpliktar regje- 6 G og inntil 70 pst. av den del av medlemmets lønn ringspartia seg til å etablere privat, individuell pen- som ligger mellom 6 G og 12 G. sjonssparing med skattemessig frådrag. Omfang på Innskudd eller premier i ordninger som ikke til- og tidspunkt for iverksetjing av ny ordning er ein del fredsstiller produktkravene i innskuddspensjons- og av pensjonsforhandlingane. Regjeringa vil eventuelt leggje fram forslag om slik spareordning for Stortin- foretakspensjonslovene, vil være skattepliktige som get i samband med Revidert nasjonalbudsjett for lønn. Skattleggingen ved utbetaling vil imidlertid 2007. Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle være begrenset til 28 pst. av avkastningen på spare- og kollektive livrenter blir vidareførte utan skattefor- beløpet i ordningen. Dette betyr at det vil være behov delar i 2007. for lavere innskudd for å oppnå samme netto utbetal- Med desse utsiktene til ei mogleg framtidig, indi- te pensjon sammenlignet med en kollektiv livrente viduell ordning finn f l e i r t a l e t at overgangsregla- etter dagens skatteregler. Fordi marginalskatten på ne bør utformast i lys av dette. I staden for ei lovfes- lønn vanligvis vil være høyere enn marginalskatten ting av dei overgangsreglane om poliseopphøyr, fri- på pensjon, vil flyttingen av beskatningstidspunktet polisar og gjenkjøp etc. som ligg i lovutkastet i pro- forbundet med avvikling av skattefavoriseringen li- posisjonen, foreslår f l e i r t a l e t at departementet får kevel innebære en ulempe for den enkelte arbeidsta- fullmakt til å gi slike overgangsreglar i forskrift. De- ker. partementet kan då tilpasse innhaldet i slike reglar og iverksetjinga av dei til avklaringa av ei mogleg fram- 5.1.6.4 ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR tidig spareordning. Oppheving av fradragsretten for innbetalinger til Fleirtalet fremmar derfor følgjande forslag: IPA og fortsettelsesforsikring innebærer isolert sett en administrativ forenkling. I forbindelse med end- "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og ringen er det gitt overgangsregler som pålegger sel- inntekt (skatteloven) blir det gjort følgende endring: skapene å utstede fripoliser til forsikringstakerne og tilby nye kontrakter på samme vilkår. Dette vil inne- I bære en ekstra belastning for selskapene i en over- Overgangsregel ved oppheving av skattelova § 6-47 gangsperiode. første ledd bokstav c skal lyde: For kollektive livrenter foreslås det at arbeidsgi- Departementet kan gi forskrift om opphør av in- vers innbetaling til premie til kollektive livrenteord- dividuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, og om at ninger skal lønnsbeskattes. Også etter gjeldende selskapet skal sørge for at det utstedes en fripolise praksis kan det forekomme at arbeidsgivers innbeta- som sikrer forsikringstakeren opptjente rettigheter et- ling til en kollektiv livrenteordning skal lønnsbeskat- ter avtalen. I forskriften kan forsikringstakeren gis tes på arbeidstakers hånd. Endringen vil føre til økt rett til å tegne ny avtale uten å gi nye helseopplysnin- lønnsinnberetning av arbeidsgivers innbetalinger, ger, og størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fastset- men dette følger kjente rutiner for lønnsinnberetning. tes. I forskriften kan det også gis bestemmelser om Departementet legger derfor til grunn at de adminis- gjenkjøp. 26 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Overgangsregel ved oppheving av skattelova § 6-47 stor grad av personer med lav og middels inntekt som første ledd bokstav d skal lyde: av høyinntektsgrupper. D i s s e m e d l e m m e r me- Departementet kan gi forskrift om opphør av ner det er viktig at myndighetene gir sparerne forut- fortsettelsesforsikring inngått før 1. januar 2007. I sigbarhet og ikke foretar endringer som undergraver forskriften kan det videre fastsettes bestemmelser på tilliten til at myndighetene følger opp sine forpliktel- tilsvarende områder som etter overgangsregel til ser. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor i sine re- skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c. spektive budsjettalternativer forslag om å videreføre skattestimulansen av IPA og livrente. D i s s e m e d - II l e m m e r vil legge til grunn at et forlik om en ny pensjonsreform vil bety at Regjeringen gjeninnfører Endringen under I skal tre i kraft straks." skattestimulert pensjonssparing for hele 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens medlemmer fra Frem- Kristelig Folkeparti og Venstre mener det s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag som er helt uforståelig at Regjeringen nå fjerner all premi- innebærer en dramatisk endring i muligheten til å ering av sparing til egen pensjon i IPA-ordninger og spare til alderspensjon med skattefradrag. Forslaget i livrente. 830 000 mennesker sparer til sin egen pen- vil i realiteten bety at all individuell pensjonssparing sjonstid gjennom disse ordningene, og hundretusener med skattefordel vil opphøre. I Pensjonskommisjo- er folk med helt vanlige inntekts- og formuesforhold. nens utredning (NOU 2004:1 pkt. 4.2) vises det til at Disse medlemmer vil også peke på det svært pensjonssystemets hovedstruktur er som i andre land, uheldige i at ordningen ble varslet opphevet med et med folketrygden i bunnen, med arbeidsmarkedsba- pennestrøk i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det serte pensjonsordninger over og med individuelle gir meget uheldige utslag for private sparere som har pensjonsordninger på toppen. Videre poengteres det langsiktig horisont på sine disposisjoner. Saneringen også at det er viktig at folk har tillit til pensjonssyste- av sparemulighetene i IPA og livrente er også et met, at det skal vare over lang tid, være mest mulig brudd på pensjonsforliket mellom partiene i regjerin- forutsigbart og gi trygghet flere tiår frem i tid. Dette gen Bondevik II og Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget i 2005. Disse medlemmer understre- bør da gjelde hele pensjonssystemet, ikke bare folke- ker at det er en forutsetning at individuelle spareord- trygden. Disse medlemmer mener at forslaget vil ninger er på plass i en pensjonsreform før Høyre, medføre at en av hovedpilarene i pensjonssystemet i Kristelig Folkeparti og Venstre kan stille seg bak Norge bortfaller. den. Disse medlemmer viser til at mange ledere D i s s e m e d l e m m e r viser også til det økende i norske bedrifter har bestemte pensjonsytelser sikret private forbruk, den økte private gjeldsøkning, de sti- i sine avtaler. Om lønnen er over 12 G er pensjonsy- gende boligpriser og i det siste nå også en begynnen- telsen gjerne sikret gjennom livrenteordning. Når de økning i inflasjonen. Det er et galt signal i et slikt skattefordelen ved dette på den enkeltes hånd blir makroøkonomisk bilde ikke å stimulere til sparing, borte, vil trolig resultatet bli krav om kraftig lønnsøk- men i stedet gjennomføre endringer som kan frislippe ninger for å beholde ytelsesnivået. D i s s e m e d - flere titalls milliarder ut i det norske bolig- og for- l e m m e r mener derfor i motsetning til Regjeringen bruksmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r går derfor at det er fornuftig å videreføre skattefavoriserte pen- imot Regjeringens forslag om å avvikle de skattefa- sjonsspareordninger, i tillegg til innføring av obliga- voriserte ordninger innenfor IPA og livrente. torisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næ- D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regjerings- ringsdrivende til å spare i innskuddsordninger. partiene har erkjent at et bredt forlik om pensjonssys- Disse medlemmer er svært overrasket over temet forutsetter at det skattemessig legges til rette at en utvidelse av innskuddpensjonsordning for selv- for privat pensjonssparing. For d i s s e m e d l e m - stendig næringsdrivende fører til dramatiske endrin- m e r er det en viktig forutsetning at pensjonsrefor- ger i øvrige rammevilkår for sparing. D i s s e m e d - men bygger videre på de tre pilarene; folketrygden, l e m m e r mener at IPA og livrente retter seg mot obligatorisk tjenestepensjon og private pensjonsord- mange andre grupper enn selvstendig næringsdriven- ninger. de. D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunnleg- Disse medlemmer vil understreke at Regje- gende positivt at mennesker tar ansvar for eget liv og ringens forslag innebærer at vilkårene for langsiktig sparer til egen pensjon. D i sse medlemmer vil sparing endres raskt og uten forvarsel, noe som er understreke at pensjonssparing er langsiktig. Mer enn svært uheldig. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d - 800 000 mennesker sparer i IPA og livrente. Det er l e m m e r stemme imot skatteskjerpelsen i individu- vel dokumentert at spareordningene benyttes i like ell pensjonsavtale (IPA) og livrenter. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 27

6. SKATTLEGGING AV AKSJE- utflyttingsskatt presiseres, slik at det henvises til GEVINSTAR M.M. ETTER UTFLYTTING skatteloven § 2-2 første ledd a-e i stedet for skattelo- 6.1 Samandrag ven § 2-38. Skattedirektoratet foreslår i sin høringsuttalelse 6.1.1 Innleiing og samandrag at andeler i verdipapirfond skal holdes utenfor anven- I forbindelse med budsjettet for 2006 ble det ved- delsesområdet for utflyttingsskatten. Tilsvarende tatt endringer i reglene om beskatning av aksjegevin- mener Advokatforeningen at utflyttingsskatten bør ster mv. etter utflytting, jf. skatteloven § 2-3 tredje begrenses til aksjer og andeler i selskaper med be- ledd, for å sikre en nøytral beskatning av verdistig- grenset og blandet ansvar og tilsvarende utenlandske ning på aksjer og andeler mv. mens skattyter var bo- selskaper. Departementet er ikke enig i dette. Nøytra- satt i Norge. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) varslet de- litet i skattesystemet tilsier etter departementets me- partementet at det skulle gis utfyllende bestemmelser ning at de objektene som er omtalt i høringsnotatet i forskrift. bør omfattes av utflyttingsbeskatningen. Ved å hen- Departementet sendte forslag til utfyllende be- vise til skatteloven § 2-2 første ledd a-e, omfattes ak- stemmelser, samt forslag til enkelte endringer i de sjer og andeler mv. i selskaper og sammenslutninger vedtatte reglene, på høring 13. juni 2006. hvor private aksjonærer og andelshavere kan oppar- I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår de- beide latente gevinster. Dette er også selskaps- og partementet endringer i reglene om beskatning av ak- sammenslutningsformer som er mye brukte investe- sjegevinster mv. etter utflytting, med enkelte juste- ringsobjekter. Departementet mener derfor at skattyt- ringer som følge av merknader fra høringsinstansene. ere som flytter til utlandet med latente gevinster på Forslaget innebærer at skattytere som flytter til utlan- aksjer og andeler mv. i slike selskaper og sammen- det med latente gevinster på aksjer eller andeler mv. slutninger bør omfattes av utflyttingsskatten. i norske eller utenlandske selskap, er skattepliktig Departementet foreslår videre i samsvar med hø- som om aksjene eller andelene mv. var realisert siste ringsnotatet å utvide objektbegrepet for utflyttings- dag før skattyter anses skattemessig bosatt i tilflyt- skatten. Skatteloven § 2-3 tredje ledd, slik den lød til ningslandet i henhold til skatteloven eller skatteavta- og med 2005, omfattet i tillegg til aksjer og andeler i le med tilflytningslandet. Skatteplikten omfatter alle norske selskaper også opsjoner og andre finansielle skattytere som har vært skattemessig bosatt i Norge instrumenter knyttet til aksje eller andel, tegningsret- forut for utflyttingen, men det gis en ny inngangsver- ter til aksjer og grunnfondsbevis. En tilsvarende av- di for skattytere som har bodd i Norge en kort periode grensning foreslås gjeninnført i skatteloven ny § 10- før utflyttingen og som eide aksjene eller andelene 70. I forhold til forslaget i høringsnotatet foreslår de- mv. før han eller hun ble skattemessig bosatt i Norge. partementet at tegningsrett til aksje og opsjoner nev- Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyt- nes særskilt i lovteksten. Når det gjelder opsjoner i tingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse arbeidsforhold, mener departementet at disse bør om- for gevinster som overstiger 500 000 kroner. Det gis fattes av utflyttingsskatten fordi det kan knytte seg utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten frem store latente gevinster til slike verdipapirer, og det til faktisk realisasjon når skattyter stiller betryggende derfor kan være skattemessig ønskelig å flytte til ut- sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automa- landet før opsjonen innløses eller realiseres. Den tisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor skattepliktige fordelen knyttet til opsjoner i arbeids- EØS hvor Norge i medhold av en folkerettslig over- forhold skal inngå i grunnlaget for personinntekt. enskomst kan kreve informasjon og bistand til inn- Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 an- fordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller net ledd. bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, for eksempel hvis aksjene eller andelene 6.1.3 Kva for subjekt skal omfattast av mv. realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved ut- utflyttingsskatten? flyttingen, hvis gevinsten er skattepliktig til annen Departementet foreslår å videreføre forslaget i stat, eller hvis aksjene eller andelene ikke er realisert høringsnotatet om at alle personer som har vært skat- innen fem år etter utflyttingen. Det gis fradrag for la- temessig bosatt i Norge etter reglene i skatteloven tente tap når skattyter flytter til en annen EØS-stat, i § 2-1 første ledd, skal være omfattet av reglene om samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst utflyttingsskatt. Dette bør etter departementets me- er skattepliktig. ning gjelde uavhengig av hvor lenge skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge forut for utflyttin- 6.1.2 Kva for objekt skal omfattast av gen. Departementet mener at de hensyn som er på- utflyttingsskatten? pekt av høringsinstansene er ivaretatt gjennom at det I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår de- gis en ny inngangsverdi i de tilfeller hvor skattemes- partementet at objektavgrensningen for reglene om sig bosted i Norge opphører etter bestemmelsen i 28 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 skatteloven § 2-1 tredje ledd a, og skattyter eide ak- len i skatteloven § 2-1 tredje ledd a). Når bostedet sjene eller andelene før han ble skattemessig bosatt i bringes til opphør etter denne bestemmelsen, kan bo- Norge, se nærmere nedenfor. stedet opphøre enten ved et årsskifte, eller i løpet av Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 inntektsåret, avhengig av hvilket av lovens vilkår første ledd. som oppfylles sist. I en utflyttingssituasjon vil vedkommende etter 6.1.4 Skatteplikt ved utflytting skatteavtale som regel anses bosatt i tilflyttingsstaten 6.1.4.1 TIDFESTING AV UTFLYTTINGSSKATTEN før bostedet opphører etter skatteloven. Helt unntaksvis kan dette skje samtidig, men det skattemessige Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet bostedet etter skatteavtale kan aldri opphøre etter at at den skattepliktige gevinsten skal beregnes, tidfestes og innvinnes siste dag før skatteplikten til Norge bosted er opphørt etter skatteloven, jf. OECDs møn- som bosatt i riket opphører. Tilsvarende vil gjelde for steravtale artikkel 4 nr. 1 og 2. Det fremgår av disse tap, det vil si at tapet beregnes, tidfestes og pådras bestemmelsene at man aldri kan være avtalemessig siste dag før skatteplikten til Norge som bosatt i riket bosatt i en stat uten samtidig å være internrettslig bo- opphører. satt der. Departementet foreslår imidlertid at dette skal Den vedtatte regelen i skatteloven § 2-3 tredje fremgå av en egen tidfestingsregel i skatteloven ka- ledd innebærer således i praksis at Norge ikke vil pittel 14, som påpekt av enkelte av høringsinstanse- kunne gjennomføre utflyttingsskatt for aksjegevin- ne. Det vil være mer i samsvar med skattelovens sys- ster mv. når skattyteren flytter til et skatteavtaleland, tematiske oppbygging, og departementet ser at det bortsett fra der skatteavtalen har en femårsregel. De- ikke er noen grunn til å endre på denne. Det foreslås partementet mener derfor at det er behov for å endre derfor at det tas inn en ny tidfestingsregel i underka- tidspunktet for utflyttingsbeskatningen. Dette krever pittelet om særregler om tidfesting i skatteloven en lovendring. §§ 14-20 flg. Det foreslås videre at det gjøres en hen- For at utflyttingsskatten skal kunne gjennomfø- visning til denne tidfestingsregelen i skatteloven ny res effektivt også når flytting skjer til et land som §10-70. Norge har skatteavtale med, må skjæringstidspunktet Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 fastsettes slik at skatteplikten inntrer innen det tids- første ledd og ny § 14-25. rom der skattyteren fortsatt både er omfattet av al- Skattebetalerforeningen påpeker at symmetri- minnelig skatteplikt til Norge etter skatteloven, og hensyn tilsier at det bør være fradragsrett for tap ved ikke er blitt å anse som skattemessig bosatt i tilflyt- flytting til en stat utenfor EØS-området, fordi gevinst tingslandet etter skatteavtale. er skattepliktig også når skattyter flytter til en stat Departementet foreslår i samsvar med høringsno- utenfor EØS. Departementet er ikke enig i denne tatet at tidspunktet for utflyttingsbeskatning bør set- merknaden, og opprettholder derfor forslaget i hø- tes til dagen før vedkommende anses bosatt i den an- ringsnotatet om at det kun er fradragsrett for latente dre staten. Det følger av kommentarene til OECD- tap når skattyter flytter til en annen EØS-stat. modellen artikkel 13 at det er internretten som er av- Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 gjørende i forhold til spørsmålet om realisasjon skal tredje ledd første punktum. anses skjedd. Det er ikke noe særsyn internasjonalt at opphør av skattemessig bosted anses som en slik be- 6.1.4.2 SKATTLEGGINGSTIDSPUNKTET givenhet. Departementet viser for øvrig til de neden- (TIDSPUNKTET FOR UTFLYTTING) for foreslåtte justeringene i reglene for tidfesting av Utflyttingsskatten skal som nevnt ovenfor utlig- utflyttingsskatten, som innebærer at den både beregnes, beregnes og tidfestes siste dag før skatteplikten nes, innvinnes og tidfestes på dette tidspunktet. til Norge som bosatt i riket opphører. Etter skattelo- For tilfeller der skattyter flytter til en stat som ven § 2-3 tredje ledd er tidspunktet for beregning av Norge ikke har skatteavtale med, vil tidspunktet for utflyttingsskatten satt til det tidspunktet bostedet utflyttingsbeskatning være dagen før det tidspunkt da opphører etter skatteloven. Det kan skje etter to for- bostedskatteplikten opphører etter skatteloven. skjellige regler. For personer som har vært bosatt i ri- Advokatforeningen foreslo i sin høringsuttalelse ket i minst 10 år, opphører bostedet etter utløpet av at tidspunktet for beskatningen bør settes til faktisk det tredje hele inntektsåret (det vil si fra 1. januar i utflytting. Dette er imidlertid et ukjent og nytt begrep det fjerde inntektsåret) etter at vedkommende tar fast i skattesammenheng. Dette er også et kriterium som opphold i utlandet, forutsatt at han i hele perioden er vanskelig å håndtere. Selv om det samme i en viss oppfyller bestemte vilkår som loven oppstiller, jf. grad også gjelder opphør av bostedsskatteplikten et- skatteloven § 2-1 tredje ledd b. For personer som ter skatteavtale, er dette derimot et kriterium som er ikke har vært bosatt i Norge i minst 10 år, bringes det kjent, og som ligningsmyndighetene uansett må skattemessige bostedet til opphør raskere, etter rege- håndtere. Ettersom ligningsmyndighetene må ta stil- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 29 ling til dette i enhver utflyttingssituasjon, vil et slikt ringsnotatet at reglene om utflyttingsskatt kun skal kriterium også kunne legges til grunn som avgjøren- komme til anvendelse for latente gevinster som over- de for utflyttingsskatten, uten at dette nødvendigvis stiger et fastsatt terskelbeløp. Tilsvarende vil det kun vil lede til merarbeid av betydning. være fradragsrett for latente tap som overstiger ter- Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 skelbeløpet. første ledd første punktum. Hensynet bak reglene om utflyttingsskatt på latente gevinster på aksjer og andeler mv. er å sikre en 6.1.4.3 OPPGÅVEPLIKT VED UTFLYTTING nøytral beskatning av verdistigningen mens vedkom- I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår de- mende var bosatt i Norge. En slik nøytral beskatning partementet at skattytere som flytter til utlandet med vil hindre at skattytere flytter til utlandet for å reali- latente gevinster/latente tap på aksjer og andeler mv. sere opparbeidede gevinster i et land hvor det er lav må levere en oppgave over aksjer og andeler mv., og eller ingen beskatning på gevinsten, og således unngå en gevinst-/tapsberegning for disse som vedlegg til norsk beskatning på verdistigning som er opparbei- selvangivelsen for det året skattyter påstår seg utflyt- det mens skattyter var bosatt i Norge. Enhver gevinst tet etter reglene i skatteloven eller etter skatteavtale vil imidlertid ikke lede til ønske om utflytting før re- med tilflytningslandet. Når det gjelder spørsmålet om alisasjon av verdistigningen. For å skjerme skattytere hvorvidt en slik selvangivelsesplikt kan innebære en med mindre gevinster fra beskatning, ble det derfor restriksjon i strid med EØS-avtalen, vises det til de- vedtatt et terskelbeløp på 200 000 kroner. Terskelbe- partementets vurderinger nedenfor. løpet er også begrunnet i ligningsadministrative hen- Etter departementets mening bør en slik oppga- syn. veplikt gjelde generelt, det vil si uavhengig av stør- I høringsnotatet foreslo departementet at terskel- relsen på den aksje- og andelsportefølje som skattyter beløpet skulle opprettholdes på 200 000 kroner. Flere eier ved utflyttingen. Departementet er imidlertid av høringsinstansene mener at et terskelbeløp på enig med Skattedirektoratet i at oppgaveplikten også 200 000 kroner er for lavt. Dette begrunnes i at ingen bør gjelde i de tilfeller hvor skattyter blir ansett for å vil flytte til utlandet for å unngå norsk skatt på en ge- ha flyttet skatteavtalemessig bosted på et annet tids- vinst på 200 000 kroner. De mener derfor at hensynet punkt enn den datoen skattyter har påstått. Det inne- bak reglene tilsier at terskelbeløpet burde settes ve- bærer at skattyter plikter å levere en oppgave over ak- sentlig høyere. Ønske om et høyere terskelbeløp er sjer og andeler mv., og en gevinst-/tapsberegning for også begrunnet i at det vil hindre at mange skattytere disse, som vedlegg til selvangivelsen for det året lig- vil bli omfattet av reglene, og at dette vil lette de ad- ningsmyndigheten anser skattyter som utflyttet. Det- ministrative konsekvensene for både skattyter og for te er det samme skjemaet som ble levert sammen med ligningsmyndighetene. Departementet er enig med selvangivelsen for det året skattyter påsto seg utflyt- høringsinstansene i at lave gevinster ikke vil medføre tet, og bør derfor ikke medføre for store vanskelighe- ønske om å flytte fra Norge før realisasjon av verdi- ter for skattyter. Dette er også opplysninger som stigningen. Det er mange kostnader forbundet med skattyter måtte levert årlig etter utflyttingen for fort- flytting, og det er liten grunn til å tro at man velger å satt å ha rett til utsettelse med betalingen. pådra seg disse kostnadene for å unngå norsk skatt på Departementet foreslår at oppgaveplikten fastset- en gevinst på 200 000 kroner. Et høyere terskelbeløp tes av departementet i forskrift. vil også lette de administrative kostnadene ytterligere. Departementet foreslår derfor å heve terskelbelø- 6.1.5 Overføring mellom ektefolk pet til gevinster som overstiger 500 000 kroner. I tråd med forslaget i høringsnotatet, foreslår de- For å redusere de administrative kostnadene i for- partementet å lovfeste regelen om at overføring av bindelse med gevinster som omfattes av terskelbelø- aksjer eller andeler fra en ektefelle bosatt i Norge til pet, foreslår Skattebetalerforeningen at det innføres den andre ektefellen som er bosatt i utlandet skal li- en forenklet behandling i de tilfeller hvor skattyter kestilles med utflytting, og således utløse skatteplikt anser gevinsten for å ligge innenfor terskelbeløpet. etter reglene om utflyttingsskatt. Departementet mener at det ikke bør innføres en slik Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 forenklet behandling for gevinster som angivelig er første ledd annet punktum. under terskelbeløpet. Selv om skattyter er forpliktet etter de alminnelige regler i ligningsloven til å oppgi 6.1.6 Gevinst- og tapsrekning ved utflytting riktig informasjon ved ligningen, vil en slik forenklet behandling kunne føre til økt kontrollbehov hos lig- 6.1.6.1 SKATTEPLIKT FOR GEVINSTAR/FRÅDRAGS- ningsmyndighetene for å sikre at skattyter har oppgitt RETT FOR TAP OVER EIT TERSKELBELØP riktig gevinst. Departementet mener videre at den For å skjerme skattytere med små gevinster for opplysningen som skattyter må gi i forbindelse med beskatning, foreslår departementet i tråd med hø- utflyttingen, vil lette arbeidet med gevinstberegnin- 30 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 gen i mange tilfeller, og således kompensere for det når den fastsatte inngangsverdien er høyere enn ut- til tider vanskelige og tidkrevende arbeidet med å gangsverdien ved utflytting. fastsette gevinsten, og skatteplikten. Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 Enkelte av høringsinstansene hevder videre at det sjette ledd. burde vært et bunnbeløp i stedet for et terskelbeløp. Et bunnbeløp vil komme alle som omfattes av regle- 6.1.6.3 FASTSETJING AV UTGANGSVERDI ne til gode, ved at bunnbeløpet vil komme til fradrag Departementet foreslår i samsvar med høringsno- i den skattepliktige gevinsten. Et terskelbeløp inne- tatet at utgangsverdien skal settes til markedsverdien bærer i motsetning at skatteplikten inntrer så fort ge- ved utflyttingen. Dette kan, som påpekt i høringsno- vinsten overstiger terskelbeløpet, og at hele gevin- tatet, medføre enkelte vanskeligheter når skattyter sten da er skattepliktig. Departementet mener at et flytter til utlandet med unoterte aksjer og andeler mv. terskelbeløp er bedre egnet enn et bunnbeløp. Depar- Det ble i høringsnotatet vurdert ulike metoder for tementet ser ingen grunn til at skattytere med store la- fastsettelse av markedsverdien for unoterte aksjer og tente gevinster skal få et fradrag i bunn. Terskelbelø- andeler, og departementet kom frem til at utgangs- pet er som nevnt ovenfor gitt blant annet for å skjer- verdien i de tilfeller hvor omsetningen ikke gir til- me skattytere med lave gevinster fra beskatning, og strekkelig grunnlag for å fastsette markedsverdien, det bør derfor ikke gis et fradrag til dem som bestem- måtte fastsettes på grunnlag av skjønn eller eventuelt melsen er ment å omfatte. i henhold til en særskilt regulert beregningsmetode. Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 Departementet foreslo imidlertid ingen metode for fjerde ledd. fastsettelsen av markedsverdien, og ville komme til- Ligningsutvalget påpekte i høringsuttalelsen at bake til dette etter at ligningsmyndighetene har vun- det ikke var tatt standpunkt til om gevinster på aksjer net erfaringer med verdsettelsen. Departementet og andeler mv. tilhørende mindreårige barn skal tas foreslo derfor at utgangsverdien skal fastsettes ved med ved beregningen av skattyters skattepliktige ge- skjønn. vinst. Det følger av sambeskatningsreglene i skatte- Departementet ser de ulike merknadene fra hø- loven § 2-14 at inntekt og formue for barn under 17 ringsinstansene, og er enig i at det er ønskelig med en år skal lignes sammen med foreldrenes inntekt og særlig beregningsmetode for å fastsette markedsver- formue. Departementet legger til grunn at det samme dien av unoterte aksjer og andeler mv., slik at fastset- skal gjelde ved anvendelse av reglene om utflyttings- telsen blir så rettferdig og nøytral som mulig. Depar- skatt. tementet mener imidlertid at en slik eventuell beregningsmetode ikke bør utarbeides før ligningsmyndig- 6.1.6.2 FASTSETJING AV INNGANGSVERDI hetene har opparbeidet praksis knyttet til reglene, og således foretatt en evaluering av disse. Departemen- Departementet foreslår i samsvar med forslaget i tet foreslår derfor at det i samsvar med forslaget i hø- høringsnotatet at det skal fastsettes en ny inngangs- ringsnotatet fremgår av lovteksten at utgangsverdien verdi i de tilfeller hvor skattyter har vært skattemes- skal settes til markedsverdien ved utflytting, og at sig bosatt i Norge i en kort periode før utflytting, og markedsverdien skal fastsettes ved skjønn når denne hvor skattyter eide de aktuelle aksjene eller andelene ikke er kjent. før han eller hun ble skattemessig bosatt i Norge. Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 Flere av høringsinstansene mener at det bør være femte ledd. symmetri mellom retten til ny inngangsverdi i gevinst- og tapstilfeller. Departementet er ikke enig i 6.1.7 Betaling og nedsetjing av utlikna dette. Hensynet med å gi en ny inngangsverdi er å skatt m.m. skjerme personer som eide aksjer eller andeler før de ble skattemessig bosatt i Norge, og som hadde gevin- 6.1.7.1 INNLEIING - UTSETJING MED AVREKNINGA ster knyttet til disse aksjene eller andelene ved inn- OG ENDRING AV LIKNINGA flyttingen. På denne måten er det bare verdistigning Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet som er opparbeidet mens skattyter var bosatt i Norge at utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten som kommer til beskatning, og beskatningen blir så- gjennomføres ved at den utlignede skatten ikke tas ledes nøytral. Dette hensynet gjør seg etter departe- med i avregningen for utflyttingsåret. Etterfølgende mentets mening ikke gjeldende på tilsvarende måte i begivenheter som innebærer at utflyttingsskatten skal tapssituasjoner. Metoden for fastsettelse av ny inn- settes ned eller bortfalle, vil medføre at den ilignede gangsverdi er valgfri for skattyter. Dersom det er mer skatten skal korrigeres ved endring av ligningen, jf. lønnsomt for skattyter å benytte historisk kostpris de alminnelige regler i ligningsloven kapittel 9. Hvis ved gevinstberegningen, kan han eller hun velge det- vilkårene for utsettelse ikke er oppfylt, vil etterføl- te. Departementet foreslår derfor å opprettholde for- gende begivenheter som gjør at skatten skal settes slaget i høringsnotatet, slik at det ikke gis tapsfradrag ned eller bortfalle, medføre en endring av ligningen Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 31 for utflyttingsåret, samt at det skal gjennomføres en at de danske utflyttingsskattereglene er avgrenset på ny avregning. tilsvarende måte. Det fremgår av høringsnotatet at utsettelse med For skattytere som flytter til en stat utenfor EØS- retten til tapsfradrag ved latente tap skal gjennomfø- området, mener departementet at hensynet til infor- res ved at tapet fastsettes i forbindelse med ligningen masjon og bistand til innfordring tilsier at det i slike for utflyttingsåret, men at fradraget først gis som en tilfeller må stilles betryggende sikkerhet for at skatt- endring av ligningen for utflyttingsåret når skattyter yter skal få utsettelse med betalingen av utflyttings- kan dokumentere at aksjene eller andelene ikke er skatten. Departementet foreslår derfor å opprettholde faktisk realisert innen fem år etter utflyttingen. De- forslaget i høringsnotatet om det skal stilles sikkerhet partementet foreslår å endre dette, slik at det blir som vilkår for utsettelse når skattyter flytter til en stat symmetri med utsettelsen i tapstilfeller og gevinsttil- utenfor EØS. Departementet foreslår videre å opp- feller. Det innebærer at utsettelsen skal gjennomføres rettholde forslaget om at plikten til å stille sikkerhet ved at tapet fastsettes i ligningen for utflyttingsåret, som vilkår for utsettelse skal inntre når skattyter flyt- men at avregningen utsettes frem til aksjene eller an- ter videre fra en EØS-stat der sikkerhet ikke kreves, til en stat utenfor EØS eller en EØS-stat der sikkerhet delene mv. faktisk realiseres innen fem år etter utflyt- kreves. tingen. Hvis aksjene eller andelene ikke blir realisert Når skattyter har et latent tap ved utflyttingen fra innen fem år, og retten til tapsfradrag således bortfal- Norge, og skattyter flytter til en EØS-stat der sikker- ler, må det gjennomføres en endring av ligningen for het kreves som vilkår for utsettelse, bør regelen om at utflyttingsåret. Tilsvarende må det gjennomføres en man først får tapets verdi når aksjene eller andelene endring av ligningen for utflyttingsåret når tapsfra- realiseres gjelde tilsvarende, selv om skattyter påstår draget skal korrigeres som følge av begivenheter som at han ikke ville stilt sikkerhet om han hadde hatt en har inntruffet etter utflyttingen, for eksempel når ak- skattepliktig gevinst. Dette innebærer at tapet fastset- sjene eller andelene mv. realiseres til en høyere verdi tes, beregnes og pådras i ligningen for utflyttingsåret, enn beregnet ved utflyttingen, slik at tapsfradraget men at avregningen utsettes til aksjene eller andelene skal reduseres. Forslaget samsvarer med tidfestings- mv. faktisk realiseres innen fem år etter utflyttingen. regelen, om at tapet anses pådratt siste dag før skatt- Man kan si at man i slike tilfeller stiller sikkerhet for yter anses utflyttet. tapsfradraget, men at sikkerheten er 0 ettersom man Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 ikke kan stille negativ sikkerhet. tredje ledd tredje punktum og syvende ledd tredje Skattedirektoratet påpekte i sin høringsuttalelse punktum. at det at sikkerhet først beregnes og kreves i forbindelse med ligningen for utflyttingsåret, det vil si på et tidspunkt hvor skattyter er skattemessig bosatt i til- 6.1.7.2 UTSETJING flytningslandet, vil medføre et innfordringsproblem. Departementet foreslår i samsvar med høringsno- Departementet ser at det i enkelte tilfeller kan oppstå tatet at det skal gis utsettelse med betalingen av den slike innfordringsproblemer. utlignede utflyttingsskatten frem til aksjene eller an- Skattedirektoratet bemerket videre i høringsutta- delene er faktisk realisert i utlandet. lelsen at det ikke fremgår av høringsnotatet om man Når det gjelder forholdet mellom forpliktelsene må holde seg innenfor EØS-området for fortsatt å ha rett til tapsfradrag. Departementet mener at det bør etter EØS-avtalen og kravet om sikkerhetsstillelse være symmetri mellom taps- og gevinstsituasjonene ved flytting til en EØS-stat som ikke er omfattet av en så langt det er mulig innenfor reglenes formål, og folkerettslig overenskomst om informasjon og bi- foreslår derfor at retten til tapsfradrag skal være be- stand til innfordring, viser departementet til at skatte- tinget av at skattyter ikke flytter videre til en stat kontrollens effektivitet er et av de allmenne hensyn utenfor EØS innenfor femårsfristen, på tilsvarende som ifølge EF-domstolens praksis kan rettferdiggjøre måte som skattytere som flytter til en EØS-stat der en restriksjon på utøvelsen av de fire friheter. det ikke kreves sikkerhet for skatteforpliktelsen, må Hensynet til effektiv kontroll og inndriving av ut- stilles slik sikkerhet hvis han flytter videre til en stat flyttingsskatten ivaretas kun i den grad Norge ved utenfor EØS eller en EØS-stat der sikkerhet kreves. skatte- og bistandsavtaler har etablert en gjensidig Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 sy- forpliktelse til informasjonsutveksling og bistand til vende ledd. Departementet foreslår at plikten til å innfordring. Departementet legger på bakgrunn av stille sikkerhet når skattytere som har fått automatisk ovennevnte rettspraksis til grunn at forpliktelsene et- utsettelse med betalingen flytter videre til en stat der ter EØS-avtalen ikke er til hinder for et krav om sik- sikkerhet kreves, fastsettes av departementet i for- kerhetsstillelse ved flytting til EØS-stater der slike skrift. Kravet til sikkerhetsstillelse kan også fastset- mekanismer ikke er etablert. Departementet viser til tes av departementet i forskrift. 32 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

6.1.7.3 BORTFALL AV UTSETJING MED BETALING 6.1.7.4 BORTFALL AV UTSETJING MED BETALING VED FAKTISK REALISASJON I UTLANDET VED MANGLANDE INFORMASJON Gaveoverføring Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at skattytere som har fått beregnet en utflyttingsskatt, Gaveoverføring anses generelt ikke som realisa- og som har fått utsettelse med betalingen frem til fak- sjon etter skatteloven, jf. skatteloven § 9-2 tredje tisk realisasjon, er forpliktet til å gi informasjon til ledd bokstav a. Hvis skattyter etter utflytting overfø- ligningskontoret i hvert av de påfølgende år etter ut- rer aksjene eller andelene til en annen vederlagsfritt, flyttingen om at skattyter ikke har realisert aksjene kan han således oppnå fortsatt utsettelse med betalin- eller andelene mv. og hva som er skattyters skatte- gen, ettersom man får utsettelse frem til faktisk reali- messige bosted. Departementet foreslår også at skatt- sasjon. Skattyter kan på denne måten unngå skatte- ytere som har fått utsettelse med betalingen, må gi in- plikten ved å overføre aksjene eller andelen mv. ved- formasjon til norske ligningsmyndigheter innen 2 erlagsfritt til for eksempel ektefellen eller et heleid måneder etter en betalingsutløsende hendelse. aksjeselskap før de realiseres. Gaveoverføring bør I samsvar med forslaget til Skattedirektoratet derfor, som foreslått i høringsnotatet, likestilles med foreslår imidlertid departementet at denne informa- realisasjon. sjonen skal gis innen 31. april i hvert av de påfølgen- Departementet ser likevel innvendingen fra Skat- de årene etter utflyttingen. Dette er, som direktoratet tebetalerforeningen om at gevinsten ved overføring påpeker, en innleveringsfrist som er innarbeidet hos til en person skattemessig bosatt i Norge, vil bli gjen- de fleste, og det innebærer etter departementets me- stand for dobbelbeskatning. Ettersom det er kontinu- ning ingen særlig svekket situasjon for norske myn- itet i skattemessige posisjoner ved overføring av ak- digheter at informasjonen gis tre måneder senere enn sjer og andeler mv. ved arv eller gave, jf. skatteloven etter forslaget i høringsnotatet. §§ 10-33 og 10-46, er det giverens inngangsverdi Skattedirektoratet påpekte videre i høringsutta- som skal legges til grunn ved en eventuell senere ge- lelsen at behovet for å gi slik informasjon ikke er like vinstbeskatning (enten fordi aksjene eller andelene sterkt i tapssituasjoner, ettersom skattyter må doku- realiseres eller fordi mottakeren flytter ut fra Norge). mentere at aksjene eller andelene mv. faktisk er rea- Dette medfører at samme gevinst kan bli gjenstand lisert for å få tapsfradraget. Tilsvarende vil skattyter for dobbel skatteplikt. Departementet foreslår derfor måtte dokumentere at han ikke har flyttet videre til en at gaveoverføring kun skal likestilles med realisasjon stat utenfor EØS, slik at tapsfradraget ville ha bort- når overføringen skjer til en person som ikke er skat- falt. Det er derfor etter direktoratets mening ikke temessig bosatt i Norge. nødvendig at skattytere som har latente tap ved ut- Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 åt- flyttingen, gir årlig informasjon til norske lignings- tende ledd. myndigheter. Departementet er enig med direktoratet. Den nødvendige informasjonen vil bli gitt når skattyter mener å ha krav på tapsfradraget. Skattyter Opphør av virksomhet i Norge etter utflytting har således tilstrekkelig incitament til å gi denne informasjonen når aksjene eller andelene er realisert. I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår de- Det foreslås videre i samsvar med forslaget fra Skat- partementet at opphør av virksomhet skal likestilles tedirektoratet at skattyter må gi informasjon om det med realisasjon. endelige tapet innen to måneder etter realisasjonen. Reglene om beskatning av latente gevinster ved Departementet foreslår at skattyters plikt til å gi utflytting gjelder også for skattytere som flytter til ut- informasjon etter utflytting fastsettes av departemen- landet med latente gevinster på andeler i deltakerlig- tet i forskrift. nede selskaper. Ved å likestille opphør av virksomhet med realisasjon, sikrer man at fortjeneste som er opp- 6.1.7.5 REDUKSJON AV TAPSFRÅDRAG NÅR TAPET tjent mens skattyter er bosatt i Norge blir gjenstand HAR KOME TIL FRÅDRAG I ANNAN STAT for skatteplikt til Norge. Dette innebærer at det be- Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet regnes en skattepliktig gevinst ved utflytting, som ut- at tapsfradraget skal reduseres når den delen av tapet settes (med eller uten sikkerhetsstillelse) inntil ande- som ble pådratt mens skattyter var bosatt i Norge, har len faktisk realiseres eller virksomheten opphører. kommet helt eller delvis til fradrag i tilflytningslan- Det vil bare være opphør av virksomhet i selskap som det. skattyter eier andeler i og som det er beregnet utflyt- Skattedirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse tingsskatt av som vil medføre at utflyttingsskatten at en bestemmelse som foreslått innebærer praktiske kommer til betaling. problemer i de tilfeller hvor den utenlandske lignin- Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 åt- gen ikke foreligger på det tidspunkt den utsatte av- tende ledd. regningen skal gjennomføres i Norge. Departementet Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 33 mener at man i slike tilfeller må følge hovedregelen Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 ni- om at ligningskontoret kan kreve å få dokumentasjon ende ledd bokstav a. Reglene om rett til forholdsmes- på de skattemessige konsekvensene av realisasjonen sig refusjon når skatten betales ved utflytting, defini- i tilflytningslandet for at skattyter skal ha rett til taps- sjon av lavt beskattet utbytte, og fradrag for skatt be- fradraget. Det bør imidlertid i slike tilfeller være uttalt på utbyttet i Norge og utlandet, foreslås fastsatt videt mulighet for skattyter til å klage på ligningen og av departementet i forskrift. fremlegge dokumentasjon på den skattemessige behandlingen av realisasjonen i tilflytningslandet når 6.1.7.7 FRÅDRAG I DEN NORSKE SKATTEN FOR den utenlandske ligningen foreligger. GEVINSTSKATT BETALT I UTLANDET Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 Departementet foreslår at fradrag i utflyttings- tredje ledd annet punktum. skatten for gevinstskatt betalt i utlandet lovfestes i samsvar med vurderingene som ble gjort i høringsno- 6.1.7.6 REDUKSJON AV ILIKNA SKATT NÅR FAKTISK tatet. Som det ble påpekt der, vil det i sammenheng SALSVERDI ER LÅGARE ENN VERDIEN med den pågående evalueringen av kreditreglene REKNA VED UTFLYTTINGA vurderes om det bør gjøres enkelte tilpasninger i Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet skatteloven § 16-20 til § 16-28 ut fra deres anvendel- at skattyter som har fått utsettelse med betalingen, se på utflyttingsskatten. De presiseringer som etterly- skal kunne velge å benytte den faktiske realisasjons- ses av høringsinstansene, kan mest hensiktsmessig verdien i stedet for den beregnede verdien ved utflyt- vurderes i den sammenheng. ting. Dette bør gjelde tilsvarende i de tilfeller hvor Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 ni- skattyter ikke vil eller kan stille sikkerhet som vilkår ende ledd bokstav b. for utsettelse, og dermed betaler skatten ved utflyttingen, slik at det gis en forholdsmessig refusjon hvis 6.1.8 Administrative og økonomiske aksjene eller andelene mv. realiseres til en lavere ver- konsekvensar di enn den beregnede markedsverdien. Flere av høringsinstansene mener at forslagene Flere av høringsinstansene har i høringsuttalelse- vil medføre betydelig større administrative konse- ne påpekt at symmetrihensyn tilsier at retten til å vel- kvenser for skattyterne og ligningsmyndighetene enn ge mellom faktisk realisasjonsverdi og verdien som det som departementet har antatt i høringsnotatet. beregnes ved utflytting også bør gjelde i tapssituasjo- Departementet er enig med høringsinstansene i at ner. Departementet deler ikke høringsinstansenes reglene om utflyttingsskatt innebærer administrative syn, og opprettholder derfor forslaget i høringsnota- kostnader både for ligningsmyndighetene og for tet om at skattyter som har et latent tap ved utflytting, skattyter. Verdsettelse av aksjer og andeler mv. er en ikke kan velge den faktiske realisasjonsverdien som oppgave som vil medføre økte kostnader for lig- utgangsverdi i stedet for verdien som ble beregnet i ningsmyndighetene. Dette vil imidlertid kunne lettes forbindelse med utflytting. Som det fremgikk av hø- ved at skattyter gir tilstrekkelig og riktig informasjon ringsnotatet innebærer dette at det ikke gis fradrag for om verdien på aksjene eller andelene mv. i forbindel- tap som overstiger et faktisk tap ved realisasjon, det se med utflyttingen. Dette er informasjon som skatt- vil si når aksjene eller andelene mv. har steget i verdi yter burde ha egeninteresse i å ha oversikt over. De etter utflytting, samtidig som det kun gis fradrag for økte kostnadene ved den utvidede oppgaveplikten tapet som ble beregnet ved utflyttingen hvis aksjene bør derfor heller ikke være helt urimelige. eller andelene mv. har sunket ytterligere i verdi etter De administrative kostnadene for skattyter og utflyttingen. ligningsmyndighetene vil også bli redusert som følge Departementet foreslår videre at siste fem års ut- av at terskelbeløpet foreslås hevet fra 200 000 kroner bytter skal legges til realisasjonsverdien i de tilfeller til 500 000 kroner, noe som også er påpekt av flere av hvor utbytte ikke blir beskattet eller blir beskattet lavt høringsinstansene. i utlandet, og Norge har begrenset eller ingen beskat- De foreslåtte endringene antas ikke å ha proveny- ningsrett til utbyttet, som foreslått i høringsnotatet. virkninger av betydning. Departementet foreslo i høringsnotatet at skatt betalt på utbyttet i tilflytningslandet og i Norge skal komme 6.1.9 Overgangsreglar og iverksetjing til fradrag i gevinstberegningen. Skattebetalerfore- Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet ningen påpekte i sin høringsuttalelse at fradrag i ge- at skatteloven ny § 10-70 settes i kraft straks med vinstberegningen i stedet for fradrag i utlignet skatt virkning fra og med inntektsåret 2007. Samtidig fore- på gevinsten vil føre til dobbeltbeskatning. Departe- slår departementet at skatteloven § 2-3 tredje og fjer- mentet er enig i dette, og foreslår derfor at skatt som de ledd, slik disse ble vedtatt fra og med inntektsåret er betalt på utbyttet i tilflytningslandet og i Norge 2006, oppheves med virkning fra og med inntektsåret skal komme til fradrag i skatten på gevinsten. 2006. Departementet foreslår videre at den gamle 34 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 femårsregelen i § 2-3 tredje ledd, slik den lød frem til De foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng med og med inntektsåret 2005, gjeninnføres fra og med de endringene som er gjort gjeldende i svalbardbe- 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008, med det skatningen fra og med i år. I forbindelse med skatte- tillegget at skatteloven ny § 10-70 skal gå foran skat- opplegget for 2006 vedtok Stortinget flere endringer teloven § 2-3 tredje ledd ved dobbel beskatnings- i skattesystemet for Svalbard. Endringene var en hjemmel. konsekvens av skattereformen som er gjennomført på fastlandet, blant annet med innføring av skjer- 6.2 Merknader frå komiteen mingsmetoden for næringsdrivende, aksjonærer og F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- andre selskapsdeltakere. Som en følge av disse end- lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget ringene ble skattesatsen i den særskilte bruttolønns- frå Regjeringa om å oppheve gjeldande § 2-3 tredje trekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Etter Regje- og fjerde ledd i skattelova med verknad frå og med ringens vurdering vil en slik skatteøkning kunne ha inntektsåret 2006 og framlegget til skattelova ny § 2- uheldige virkninger, og det foreslås derfor særskilte 3 tredje ledd med verknad frå 13. juni 2006 til og med mottiltak i denne proposisjonen. inntektsåret 2008, og §§ 10-70 og 14-25 med verk- Endringene i skattereglene foreslås gjort gjelden- nad frå og med inntektsåret 2007. de for de neste to inntektsårene som midlertidige lempende tiltak. Tillegget i barnetrygden foreslås Komiteens medlemmer fra Frem- gjort gjeldende med virkning fra og med 2007 som et s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen har fore- varig tiltak. Ved utformingen av forslaget er det lagt slått en rekke lovendringer for å hindre at skattytere stor vekt på å bygge opp under de overordnede måle- skal slippe unna skatt ved å flytte ut av Norge. D i s - ne for Svalbard som et robust og livskraftig familie- s e m e d l e m m e r viser til at denne problemstillin- samfunn. Det er et mål å redusere insentivene til gen oppstår fordi Norge har et svært høyt skattenivå pendling fra fastlandet og å oppfylle målsettingen om i forhold til de aller fleste andre land. D i s s e m e d - en stabil bosetning på Svalbard. Det er også lagt vekt l e m m e r har i sitt alternative statsbudsjett foreslått på å finne en løsning som er enkel og som ikke krever skatte- og avgiftslettelser for ca. 26 mrd. kroner som administrativt merarbeid av betydning. Samtidig har et første skritt for å få det norske skattenivået ned på det vært ønskelig å finne en løsning som kan gi bedre internasjonalt normalnivå. D i s s e m e d l e m m e r fordelingsegenskaper enn det lønnstrekkordningen poengterer at dersom Norge hadde hatt et vesentlig medfører i dag. lavere skattenivå, ville det trolig ikke lenger vært noe Forslagene har vært sendt på høring. Høringsut- økonomisk incitament til å flytte ut av landet, og de kastet inneholdt forslag til svalbardfradrag tilsvaren- foreslåtte lovendringene ville dermed vært unødven- de det som foreslås i proposisjonen. dige. D i s s e m e d l e m m e r vil på bakgrunn av dette gå imot Regjeringens forslag. 7.1.2 Arbeidsgruppa for revisjon av svalbardskattlegginga Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgrup- 7. ENDRINGAR I SVALBARDSKATT- pe for å vurdere mulige endringer i skattleggingen på LEGGINGA FOR INNTEKTSÅRA 2006 Svalbard. Arbeidsgruppen ble nedsatt i forbindelse OG 2007 med skatteopplegget for 2006, og gruppen antas å 7.1 Samandrag ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2007. Gruppen består av medlemmer fra Justisdepartementet og Finansde- 7.1.1 Innleiing partementet. Gruppen har et bredt mandat og skal Departementet foreslår enkelte endringer i skat- vurdere skattesystemet på Svalbard i lys av blant an- tereglene for Svalbard med virkning for inntektsåre- net utvikling i befolkning, sysselsetting, næringsliv, ne 2006 og 2007. Forslaget går ut på at skattytere hensynet til fordelingsvirkninger og ønsket om opp- som anses skattemessig bosatt på Svalbard, skal ha et rettholdelse av et familiesamfunn. For en nærmere særskilt svalbardfradrag i skatt ved avregningsopp- omtale av arbeidsgruppen og arbeidsgruppens man- gjøret for inntekt og formue (skatterefusjon). Sval- dat vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006). bardfradraget foreslås å utgjøre 7 200 kroner, noe Ved en fremtidig systemomlegging vil det bli som svarer til et fradrag i lønnsinntekt på om lag lagt vekt på å finne løsninger som kan sikre et fortsatt 60 000 kroner pr. person. lavt skattenivå for inntekt fra arbeid og virksomhet I tillegg foreslås det at forsørgere skal ha et eget utført under opphold på Svalbard, men som i større svalbardtillegg i barnetrygden, svarende til finn- grad kan motvirke mulige skatteomgåelser i en åpen markstillegget som gis til bosatte i Finnmark og deler økonomi, og som har gode fordelingsegenskaper. av Nord-Troms. Dette tillegget skal gis fra og med Regjeringen legger vekt på fortsatt å bruke lavt skat- inntektsåret 2007. tenivå som virkemiddel for å sikre bosetting og akti- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 35 vitet på Svalbard. Løsningene må støtte opp under de opphever provenyøkningen som følger av satsøknin- overordnede målsettinger for svalbardpolitikken, gen. samtidig som det er viktig at de harmonerer med Etter departementets vurdering er et svalbardfra- prinsippene som ligger til grunn for skattereformen. drag som foreslått et målrettet tiltak for å avhjelpe De midlertidige lempende tiltakene for inn- uheldige virkninger av satsøkningen i lønnstrekkord- tektsårene 2006 og 2007 som foreslås i proposisjo- ningen. Det er viktig å se effekten av fradraget i sam- nen, er utarbeidet i samråd med arbeidsgruppen. menheng med det foreslåtte tillegget i barnetrygden. Barnefamilier har blitt fremhevet som en gruppe som 7.1.3 Lette i skattlegginga har blitt skadelidende etter den nevnte skatteøknin- REVERSERING AV SATSØKNINGEN gen. Tillegg i barnetrygden er et tiltak som kan bidra til å tilrettelegge for barnefamilier på Svalbard, og i Aksjonsgruppa mot skatteøkningen, Longyear- sum vil effekten av svalbardfradrag og tillegg i bar- byen lokalstyre, Svalbard Næringsforening, Svalbard netrygden være et betydelig lempende tiltak. Reiselivsråd og Sysselmannen på Svalbard ønsker primært at skattesatsen for lønnsinntekt reverseres til For øvrig kan administrative hensyn tilsi at sval- 6 eller 8 pst. Etter departementets vurdering vil en bardfradraget ikke gis med et høyere beløp enn fore- slik reversering være svært uheldig. Innføring av en slått i høringsutkastet. Et vilkår for å få fradrag er al- modifisert skjermingsmetode og opphevelse av de- minnelig skatteplikt til Svalbard. Dersom fradrag gis lingsmodellen forutsetter forholdsvis lik beskatning med et vesentlig større beløp enn foreslått, vil det gi av lønnsinntekt og eierinntekt (aksjeutbytter og ak- et sterkt insitament i retning av å bli ansett som skat- sjegevinster mv.). Departementet viser til at kapital- temessig hjemmehørende på Svalbard. Det må da skattesatsen på Svalbard er uendret, men at innføring forventes en del tilfeller hvor skattyter påberoper seg av utbytte- og annen utdelingsbeskatning for sel- alminnelig skatteplikt til Svalbard selv om de faktis- skapsdeltakere øker den totale beskatningen av slike ke vilkårene for det ikke er til stede. For lignings- eierinntekter til 19 pst. Denne beskatningen av eier- myndighetene vil det være uheldig om en betydelig inntekter vil være lett å omgå dersom summen av del av ressursene skal brukes til slikt kontrollarbeid. lønnsskatt og trygdeavgift ikke ligger på et tilsvaren- På denne bakgrunn legger departementet til de nivå. grunn at det maksimale fradraget settes til 7 200 kro- En harmonisering av lønnsskattesatsen og eierbe- ner, noe som da vil tilsvare et fradrag i lønnsinntekt skatningen gjennom en reduksjon av kapitalskatte- på om lag 60 000 kroner per person. Til sammenlig- satsen, er etter departementets vurdering ikke ønske- ning vil summen av lønnsfradraget og personfradra- lig. Departementet viser i denne forbindelse til at ka- get på fastlandet tilsvare 67 200 kroner. pitalskattesatsen på Svalbard allerede er svært lav i På samme måte som foreslått i høringsutkastet internasjonal sammenheng, og at en reduksjon av ka- skal fradraget gis i skatt på all inntekt og formue som pitalskattesatsen vil kunne gi et betydelig press i ret- er skattepliktig til Svalbard, men ikke i trygdeavgift. ning av omgåelser i forhold til skattesystemet på fast- At fradraget ikke skal gis i trygdeavgift, må blant an- landet. Etter departementets vurdering er en økning net ses i sammenheng med at fradraget bør gis på lik av marginalskattesatsen på lønnsinntekt på Svalbard måte uansett om vedkommende er medlem av den en nødvendig konsekvens av opphevelsen av de- norske folketrygden eller ikke. lingsmodellen og innføring av en modifisert skjer- Fradraget skal kunne redusere skatten til null. mingsmetode på Svalbard. Lempende tiltak bør i ste- Fradraget vil ikke gi grunnlag for refusjon i tilfeller det gjennomføres i form av et fradrag som ikke redu- hvor skatten er lavere enn fradragsbeløpet. serer marginalskattesatsen på lønn. Departementet Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatte- vil derfor ikke foreslå noen reversering av lønnsskat- loven. tesatsen til 6 eller 8 pst. Departementet vil i denne forbindelse også vise KRETSEN AV FRADRAGSBERETTIGEDE til at det er viktig at skattereformen får virke over noe Flere av høringsinstansene har hatt merknader tid, for å få en oversikt over de økonomiske og admi- vedrørende kretsen av fradragsberettigede. Disse in- nistrative virkningene. I stedet for satsreduksjon bør stansene påpeker at det i enkelte næringer, spesielt den ønskelige skattelemping gis som et fradrag i reiselivsnæringen, er mange kortidsansatte uten al- skatt. minnelig skatteplikt til Svalbard, og som derfor ikke vil oppfylle vilkårene for svalbardfradrag. Departe- STØRRELSEN PÅ FRADRAGET mentet vil i denne forbindelse vise til at svalbardfra- Longyearbyen lokalstyre ønsker et høyere fradraget skal være rettet inn mot personer med mer va- drag i skatt enn det som er skissert i høringsutkastet. rig tilknytning til Svalbard. Denne gruppen vil på Longyearbyen lokalstyre uttaler i den sammenheng grunn av lønnstrekkordningen ikke ha anledning til å at det foreslåtte bunnfradraget ikke er så stort at det utnytte fradrag i lønnsinntekt. Når det gjelder perso- 36 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 ner som pendler mellom fastlandet og Svalbard, uten me skattyterne til gode på samme måte og til samme å anses skattemessig bosatt på Svalbard, vil situasjo- tid uansett om skatten er beregnet på lønn, annen inn- nen ofte være annerledes. Mange i denne gruppen vil tekt eller formue. Fradragsbeløpet vil bli spesifisert i ha inntekt fra fastlandet som kan samordnes med fra- melding til skattyter. Fradraget skal beregnes maski- drag for boliglånsrenter og andre fradrag. De vil der- nelt, med unntak for skattytere som ikke har fylt 17 for ikke ha samme behov for et særskilt fradrag som år innen utgangen av inntektsåret. Dette er imidlertid personer som kun har lønnsinntekt som bruttobeskat- en liten gruppe, og det antas derfor at en manuell av- tes etter lønnstrekkordningen. For personer som ikke regning for denne gruppen ikke vil medføre et bety- anses bosatt på Svalbard, er det også ligningsadmi- delig merarbeid. nistrative hensyn som taler mot rett til fradrag. Longyearbyen lokalstyre har påpekt at ordningen Departementet legger vekt på at svalbardfradra- med svalbardfradrag innebærer at man skal "forskut- get får en utforming som sikrer enkel og lite ressurs- tere skatt" frem til tilbakebetalingstidspunktet. Etter krevende gjennomføring. Det legges opp til at fradra- departementets vurdering er dette isolert sett en nega- get skal beregnes maskinelt, jf. nedenfor om gjen- tiv side ved den foreslåtte løsningen. Men fordi sval- nomføringen av fradraget. En maskinell avregning av bardfradraget er et etterfølgende lempende tiltak som fradraget vil ikke være mulig i forhold til personer først kan tre i kraft i siste halvdel av inntektsåret, må med kortidsopphold på Svalbard. For disse måtte et ordningen i praksis gjennomføres som et etterfølgen- fradrag ha vært avregnet manuelt, i tilknytning til det de refusjonsoppgjør. Tidsaspektet gjør det umulig å enkelte oppholdet på Svalbard. Det måtte gis regler innpasse fradraget i de løpende trekkene som gjøres om samordning av fradrag ved flere kortidsopphold i av arbeidsgiver. En innpassing i det løpende trekket året, og hvor vedkommende hadde flere arbeidsgive- ville også ha vært vanskelig å gjennomføre fordi re. En slik ordning ville forutsette utvidet informa- mange arbeidstakere på Svalbard har flere arbeidsgi- sjonsplikt og nye registreringsrutiner. Det er et bety- vere. delig antall personer med korttidsopphold på Sval- bard. En slik løsning ville ha blitt komplisert og res- SELVANGIVELSESPLIKT surskrevende, og er lite egnet. Departementet legger vekt på at svalbardfradra- Departementet vil for øvrig påpeke at svalbard- get skal kunne gjennomføres på enklest mulig måte, fradraget også foreslås gitt til ungdom som anses uten at ordningen medfører merarbeid for den enkelte skattemessig bosatt på Svalbard. Denne gruppen har skattyter, eller legger beslag på vesentlige ressurser i tidligere måttet svare skatt etter lønnstrekkordningen ligningsforvaltningen. Et viktig spørsmål ved gjen- fra første opptjente krone. Svalbardfradraget innebæ- nomføringen av ordningen, er om det skal kreves rer at inntekt fra deltidsarbeid mv. for denne gruppen selvangivelse for å få rett til svalbardfradrag. Flere av langt på vei blir fritatt for skatt, og kun skal ilegges høringsinstansene har gått imot å kreve selvangivel- trygdeavgift. se. Svalbard likningskontor anbefaler på den annen Departementet foreslår at svalbardfradraget skal side at svalbardfradrag gjøres betinget av at selvangi- gis til personer med alminnelig skatteplikt til Sval- velse blir levert, blant annet for å kvalitetssikre lig- bard, med de presiseringene som er lagt til grunn i ningsarbeidet. Departementet slutter seg til Svalbard høringsutkastet, jf. nærmere omtale av høringsutkas- likningkontors vurdering av at selvangivelsesplikt i tet i avsnitt 7.4. mange situasjoner vil kunne gi en kvalitativ forbed- Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatte- ring av ligningsarbeidet, i forhold til bruk av tredje- loven. personsoppgaver alene. Det må også legges vekt på at selvangivelsesplikt vil gi et forbedret grunnlag for GJENNOMFØRING AV FRADRAGET kvalitetssikring av adresser i befolkningsregisteret. Departementet viser til at svalbardfradraget vil Etter en samlet vurdering finner departementet like- inngå i en maskinell og automatisk beregning som en vel at målsettingen om et enkelt skattesystem på del av oppgjøret ved utlegging av skattelisten, høsten Svalbard må være utslagsgivende. Levering av selv- etter inntektsåret. For formue og inntekt som lignes, angivelse er ingen nødvendig forutsetning for å gjen- vil fradraget fremkomme som et refusjonsbeløp ved nomføre ordningen med svalbardfradrag. Departe- skatteavregningen. For inntekt som skattlegges etter mentet legger til grunn at de kvalitetssikringsbehove- lønnstrekkordningen, gjennomføres ingen ordinær ne som ligningskontoret påpeker, vil bli nærmere ligning med etterfølgende avregningsoppgjør. Men vurdert av arbeidsgruppen som vurderer endringer i også for slik inntekt skal det utarbeides skatteliste og skattesystemet for Svalbard, og at spørsmålet om sendes melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og selvangivelsesplikt vil bli nærmere behandlet ved en pensjonspoeng, jf. svalbardskatteloven § 4-6 tredje fremtidig revisjon av skattereglene for Svalbard. De- ledd. Fradraget i skatt på inntekt i lønnstrekkordnin- partementet vil ikke foreslå at retten til svalbardfra- gen vil bli beregnet forut for dette. Fradraget vil kom- drag skal være knyttet til levering av selvangivelse. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 37

Basert på de ovenstående premisser foreslår de- Komiteens medlemmer fra Frem- partementet et svalbardfradrag for inntektsårene skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til 2006 og 2007 som skissert i høringsnotatet. Et slikt skatteøkningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for fradrag vil gi en bedre fordelingsprofil i beskatningen 2006 - en økning av skatteprosentsatsen i lønnstrekk- av lønnstakere på Svalbard, er administrativt enkelt å ordningen på Svalbard fra 8 til 12 pst. D i s s e m e d - gjennomføre, og vil bidra til å redusere insentivene til l e m m e r merker seg Regjeringens forslag i stats- pendling fra fastlandet. Fradraget vil kunne bidra til budsjettet for 2007 om å innføre et eget svalbardfra- å oppfylle målsettingen om stabil bosetting på Sval- drag på skatten i stedet for å tilbakeføre hele skatte- bard. Fradraget antas å være et godt egnet kortsiktig økningen fra siste budsjett. D i s s e m e d l e m m e r lempende tiltak, i påvente av mer langsiktige løsnin- mener en slik fradragsordning er unødvendig byrå- ger som den igangværende arbeidsgruppen vurderer. kratisk og foreslår i stedet å senke skatteprosentsat- Det foreslås at fradraget hjemles i svalbardskatte- sen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 pro- loven kapittel 6 om ikrafttredelse og overgangsbe- sent. Dersom dette forslaget blir nedstemt, vil d i s s e stemmelser. Det vises til forslag til ny § 6-3 i sval- m e d l e m m e r subsidiært støtte forslaget fra Regje- bardskatteloven. ringen om et eget Svalbard-fradrag. D i s s e m e d - l e m m e r viser ellers til merknader i Budsjett-innst. 7.1.4 Svalbardtillegg i barnetrygda S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2. Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst. mot forslaget om å innføre et særskilt svalbardtillegg S. nr. 14 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomite- i barnetrygden. Departementet viser til at tillegget i en om svalbardbudsjettet 2007, der utenrikskomite- barnetrygd vil være et målrettet tiltak som kan bidra ens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og til å oppfylle målsettingen om Svalbard som familie- Venstre vil fremme forslag om å senke skatteprosent- samfunn. satsen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 I høringsnotatet skisseres et tillegg svarende til prosent. det såkalte finnmarkstillegget som ytes til foreldre som er bosatt i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. For 2007 utgjør dette tillegget 3 840 8. UTREKNING AV FRIINNTEKT AV kroner. Det foreslås at tillegget gjennomføres som INVESTERINGSKOSTNADER I skissert i høringsutkastet, med virkning fra og med BYGGEPERIODEN FOR NYE OG 2007. OPPGRADERTE VASSKRAFTVERK Barne- og likestillingsdepartementet fremmer 8.1 Samandrag forslag om et svalbardtillegg i barnetrygden i tråd Ved beregning av grunnrenteinntekt for vann- med det som er foreslått i høringsutkastet. Det vises kraftverk blir det gitt fradrag for friinntekt som fast- til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillings- settes til skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til departementet. kraftproduksjonen i kraftverket multiplisert med en normrente. Ved ligningsbehandlingen for tidligere år 7.1.5 Økonomiske og administrative har det oppstått uklarhet om det skal beregnes friinn- konsekvensar tekt for investeringer i kraftverk allerede i byggeperi- Det foreslås at svalbardfradraget som utgangs- oden eller først når driftsmidlene er satt i drift. punkt skal beregnes maskinelt. Gjennomføring av Det grunnleggende formål med friinntektsfradra- svalbardfradrag for inntektsårene 2006 og 2007 antas get som er å skjerme kraftverkets normalavkastning ikke å medføre særlige administrative merkostnader. fra grunnrentebeskatning, tilsier etter departementets Innføringen av fradraget anslås å innebære en skatte- syn at det kan beregnes friinntekt allerede fra inves- lettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av teringstidspunktet. Departementet finner det nødven- etterskuddsavregningen av ligningen kommer bok- dig å avklare den tolkningstvil som har oppstått, og førte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007. foreslår at det med virkning fra og med inntektsåret Tillegget i barnetrygden vil ikke medføre admi- 2006 blir lovfestet at eier av kraftverk kan beregne nistrative merkostnader. Det anslås at innføringen av friinntekt av investeringskostnader også i byggeperi- tillegget vil øke utgiftene med vel 1 mill. kroner i oden. 2007. Det vises til utkast til nytt annet punktum i skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b, som foreslås 7.2 Merknader frå komiteen gitt virkning fra og med inntektsåret 2006. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- Ettersom spørsmålet om fra hvilket tidspunkt fri- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, inntekt skal beregnes fortsatt, står under ligningsbe- sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til ny § 6-3 i handling og kan bli brakt inn for domstolene, er det i svalbardskattelova. prinsippet usikkert om forslaget vil medføre en end- 38 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 ring av gjeldende rett i forhold til tidligere år. Det Selskapets overskytende rentekostnader mv. føres til legges derfor til grunn at forslaget ikke har proveny- fradrag mot inntekt i landdistriktet sammen med ren- virkninger. teinntekter, øvrige valutaposter og andre finanspos- Forslaget innebærer en rettsavklaring og vil ikke ter, men med subsidiær rett til å føre et eventuelt ne- medføre administrative merbelastninger for skatte- gativt nettobeløp til fradrag i det alminnelige sokkel- etaten og skattyterne. grunnlaget (28 pst.). Det vises til proposisjonen for en nærmere omta- Endringsforslaget vil redusere selskapenes til- le av forslaget. pasningsmuligheter og korrigere minstekapitalregelen, samtidig som skattereglene forenkles, herunder 8.2 Merknader frå komiteen behandlingen av overdragelser etter petroleumsskatteloven § 10. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- Departementet legger til grunn at endringen er ringa til nytt andre punktum i skattelova § 18-3 tredje provenynøytral. ledd bokstav b. Forslag om endringer i reglene for finansielle poster i petroleumsbeskatningen ble sendt på høring 9. FINANSIELLE POSTAR I 2. juni 2006. Fristen for å komme med merknader var PETROLEUMSSKATTLEGGINGA 14. august 2006. 9.1 Samandrag 9.1.2 Vurderingar og framlegg frå 9.1.1 Innleiing og samandrag departementet Den samlede skattesatsen for særskattepliktig 9.1.2.1 SAMLA PROVENYVERKNADER virksomhet på sokkelen (78 pst.) er betydelig høyere Basert på selskapenes historiske balanse- og lig- enn satsen ved inntektsbeskatningen av långiver (28 ningstall la departementet i høringsnotatet til grunn at pst. for norsk långiver). Oljeselskapene kan derfor effekten av endringsforslaget for rentekostnader og oppnå en skattefordel (50 pst.) ved å finansiere virk- renteinntekter samlet for alle selskap ville gi et pro- somheten med rentebærende gjeld i stedet for egen- venytap på om lag 200 mill. kroner pr. år. Valutage- kapital (heretter omtalt som finansieringsfordel). På vinster og -tap og øvrige finansposter varierer fra år grunn av finansieringsfordelen er det egne regler i pe- til år, og det ble derfor sett bort fra disse i provenybe- troleumsskatteloven som regulerer fordelingen av fi- regningene. Departementet forutsatte at endringen nansielle poster mellom sokkel og land, jf. § 3 d, og skulle være provenynøytral, og varslet at en i stats- størrelsen på netto finansposter som kan fradragsfø- budsjettet for 2007 ville vurdere hvordan forslaget res på sokkelen (minstekapitalregelen), jf. § 3 h. eventuelt kunne tilpasses innenfor denne rammen. Etter departementets oppfatning er det svakheter I høringsrunden uttaler selskapene at høringsfor- ved dagens skatteregler for netto finansposter. For slaget for finansposter vil innebære en provenyøk- det første kan selskapene påvirke skattefradraget og ning for selskapene samlet. OLF viser til egne bereg- oppnå utilsiktede skattefordeler gjennom tilpasning ninger som viser en provenyøkning på 2 mrd. kroner av regnskapsmessige størrelser. For det andre er reg- samlet for perioden 2007-2013. Revus m.fl. har gjort lene kompliserte og krevende å praktisere både for beregninger for en gruppe på seks nykommere som selskapene og ligningsmyndighetene. For det tredje viser en provenyøkning på 610 mill. kroner for peri- har minstekapitalregelen en svakhet som gir for lav oden 2007-2013. Oljeskattekontoret skriver at det har avkorting av netto rentefradrag når selskapene har til- foretatt egne beregninger som indikerer at departe- passet seg med en egenkapitalandel under 20 pst. mentets anslåtte provenytap er undervurdert. Ved at § 3 h bygger på regnskapsmessige størrelser, Departementet har ikke tilgang til de provenymo- vil det dessuten oppstå økt finansieringsfordel ved de dellene som selskapene benytter, og kan derfor ikke fleste overdragelser av utvinningstillatelser på sokke- vurdere selskapenes anslag direkte. Når det gjelder len. Dette krever særlige skattemessige nøytralise- OLF, viser departementet til at OLFs konsulent ringsvilkår i vedtak etter petroleumsskatteloven § 10, ECON i vedlegget til høringsbrevet skriver: og kompliserer skattebehandlingen av overdragelser. For å avhjelpe disse svakhetene og forenkle skat- "Resultatene av endringen til foreslått regel er tereglene, foreslår departementet å endre skatteregle- helt avhengig av hvor store renteinntekter selskapene har, hvordan oljeprisutviklingen er, samt hvor stor ne for netto finansposter i petroleumsbeskatningen. aktivitet selskapene har knyttet til lete- og utbyg- Det foreslås at rentekostnader og valutaposter på ren- gingsvirksomhet." tebærende gjeld behandles separat, og at fradraget for rentekostnadene mv. i særskattepliktig inntekt fast- I et av ECONs alternative provenyanslag har de settes direkte ut fra forholdet mellom skattemessige tatt med alle renteinntektene som deres modell gene- formuesverdier på sokkelen og rentebærende gjeld. rerer. Dette alternativet gir en provenyreduksjon på Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 39

563 mill. kroner. For å komme fram til hovedanslaget Departementet vil påpeke at det er vanskelig å med en provenyøkning på 2 mrd. kroner, har de halv- oppnå en systemmessig omlegging uten at enkelte ert renteinntektene som fullt ut vil fordeles til land selskaper enten kommer bedre eller dårligere ut enn (28 pst. beskatning) etter forslaget i høringsnotatet. med eksisterende regler. Det nye forslaget basert på Når det gjelder anslaget fra Revus m.fl., vil de- skattemessige verdier vil innebære at finansierings- partementet vise til at de nye reglene vil gi en jevnere fordelen blir jevnere over prosjektets levetid. Dagens finansieringsfordel over levetiden til prosjektet, jf. fi- regler medfører derimot en svært høy finansierings- gur 9.1 i proposisjonen. Dagens regler gir en svært fordel de første årene, for så å gi en negativ finan- høy finansieringsfordel de første årene, og en lav el- sieringsfordel i en sen fase, jf. illustrasjonene i figur ler negativ finansieringsfordel i senere år. Dersom en 9.1 i proposisjonen, som viser finansieringsfordelen tar utgangspunkt i en kort periode for selskaper i opp- for et selskap i skatteposisjon. Virkningen av omleg- byggingsfasen, kan en dermed stå i fare for å over- gingen er avhengig av i hvilken fase i prosjektforlø- vurdere provenyeffekten av omleggingen. Som drøf- pet selskapets hovedaktivitet ligger. Det er derfor tet like nedenfor viser også departementets beregnin- viktig å ikke se på effekten for enkeltår, men vurdere ger at endringsforslaget vil medføre en mindre inn- de samlede virkningene over prosjektets levetid. stramming for nye aktører utenfor skatteposisjon, Skattemessig likebehandling mellom etablerte og fordi de med dagens regler kan oppnå en utilsiktet nye aktører var et viktig mål ved justering av petrole- skattefavorisering i forhold til etablerte aktører i skat- umsskatten både i 2002 og 2005. Hensikten har vært teposisjon. at skattevilkårene verken skal være til ulempe eller Departementet er enig med selskapene i at prove- fordel for nye aktører i forhold til etablerte aktører nyanslagene er svært avhengig av utviklingen i ren- som er i skatteposisjon. Framføring av underskudd tekostnader, renteinntekter og valutaposter. Dette er med rentekompensasjon, refusjon av skatteverdien grunnen til at departementet har basert provenyansla- av underskudd ved opphør av virksomhet, samt refu- get på historiske ligningstall. Disse viser et proveny- sjon av skatteverdien av letekostnader for selskaper tap når en tar hensyn til at betydelige renteinntekter utenfor skatteposisjon, har vært viktige tiltak for å etter forslaget vil bli fordelt fullt ut til landdistriktet oppnå skattemessig likebehandling. Skattemessig li- med 28 pst. beskatning. Det er imidlertid betydelig kebehandling vil medføre at nåverdien av et prosjekt usikkerhet om framtidig utvikling i rentekostnader, etter skatt bør være om lag den samme for en ny aktør renteinntekter, valutaposter og øvrige finansposter, og en etablert aktør i skatteposisjon. og provenyeffekten av omleggingen er derfor usik- Med dagens skatteregler for netto finansposter ker. Med den betydelige usikkerheten om framtidig har det oppstått en ikke ubetydelig skattefavorisering utvikling i finanselementene, legger departementet av nye aktører i forhold til etablerte aktører. Dette er til grunn at omleggingen til skattemessige verdier i illustrert i figur 9.2 i proposisjonen, som viser nåver- seg selv er om lag provenynøytral for selskapene di etter skatt av samme modellprosjekt for en etablert aktør i skatteposisjon og for en ny aktør utenfor skat- samlet. Det er dermed ikke aktuelt å fremme forslag teposisjon i oppbyggingsperioden. En viktig årsak til til innstramming på andre områder for å oppnå en den utilsiktede skattefavoriseringen er at selskaper provenynøytral ramme. med underskudd til framføring kan få større rom for rentebærende gjeld i den regnskapsmessige balansen. 9.1.2.2 EFFEKTAR FOR NYE AKTØRAR MED IKKJE Effekten oppstår ved at selskaper utenfor skatteposi- ANNA ENN LEITE- OG UTBYGGINGS- sjon både har lavere utsatt skattegjeld, ingen betalbar AKTIVITET skattegjeld og lav eller ingen utbyttegjeld. Det er ikke OLF, Revus m.fl. og enkeltselskaper påpeker i tatt hensyn til dette økte rommet for rentebærende høringsrunden at omleggingen vil medføre økte skat- gjeld ved tidligere skattejusteringer. Nye aktører med ter for nye aktører som driver lete- eller utbyggings- underskudd til framføring og høy belåning, kan der- aktivitet. Nye aktører som kun driver lete- og utbyg- med oppnå en utilsiktet høy finansieringsfordel med gingsaktivitet, vil ikke ha skattemessige inntekter i dagens skatteregler. Dette er bakgrunnen for at nye en tidlig fase. Slike selskaper vil måtte framføre un- aktører utenfor skatteposisjon vil få en mindre skat- derskudd med rentekompensasjon eller eventuelt få teskjerpelse ved den foreslåtte omlegging til skatte- refundert skatteverdien av letekostnader. I en tidlig messige verdier. fase vil disse aktørene ha lave skattemessige verdier, I modellprosjektet tilsvarer den økte skatten for og vil derfor få lavt rentefradrag på sokkelen med nye aktører utenfor skatteposisjon en reduksjon av forslaget i høringsnotatet. Selskapene uttaler at om- selskapenes nåverdi etter skatt på om lag tre prosent. leggingen over noen år kan medføre en reduksjon i Ved lave oljepriser eller marginal prosjektlønnsom- selskapenes nåverdier etter skatt på i størrelsesorden het vil skatteskjerpelsen være noe større fordi dagens 2-10 pst. regler gir større finansieringsfordel ved lave priser og 40 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 marginal prosjektlønnsomhet. Selv om en ikke skulle Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt gjennomføre en omlegging til skattemessige verdier, 9.6.7. ville det uansett være aktuelt å vurdere innstrammin- Departementet vil også foreslå ytterligere en lov- ger på dette området for i større grad å likestille nye endring som kan avhjelpe den innstrammingen som og etablerte aktører. nye aktører kan få ved overgang til ny regel for finan- Figur 9.2 i proposisjonen viser også at en ny regel sielle poster. Det foreslås at det blir adgang til å pant- basert på skattemessige verdier i større grad likestil- sette kravet på refusjon fra staten av skatteverdien av ler nye og etablerte aktører. Når fradragsreglene har letekostnader. Dette spørsmålet er ikke tatt opp i hø- basis i skattemessige verdier, vil påløpt finan- ringsrunden, men vil ha en positiv effekt på rente- sieringsfordel være uavhengig av aktørenes skattepo- kostnadene for nye aktører på sokkelen. En pantset- sisjon. telsesadgang kan både gi nye, små aktører større lå- Selskapene har også påpekt at omleggingen vil nemuligheter og gi lavere lånerente pga. redusert ri- medføre reduserte investeringsincentiv og svakere siko for långiver. Det vises til nærmere redegjørelse økonomi etter skatt for marginale prosjekter. Depar- for forslaget i proposisjonens punkt 9.6.11. tementet har tidligere vurdert, senest i St.meld. nr. 2 (2003-2004) jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004), at de investeringsbaserte fradragene (avskrivninger, fri- 9.1.2.3 SÆRLEG OM SKILJET MELLOM RENTE- inntekt og finansieringsfordel) i petroleumsbeskat- KOSTNADER OG VALUTAPOSTAR, ningen er for sjenerøse i forhold til et nøytralt skatte- RENTEINNTEKTER OG ANDRE system. Selv om omleggingen vil være en innstram- FINANSPOSTAR ming for enkelte selskaper, vil fortsatt de investe- I høringsnotatet ble det primært foreslått at kun ringsbaserte fradragene være sjenerøse. Eventuelle rentekostnader skulle komme til fradrag i petrole- problemer knyttet til investeringsincentiver og mar- umsbeskatningen, og at andre finansposter som valu- ginale prosjekter vil derfor fortsatt være at de inves- tagevinst og -tap og renteinntekter skulle henføres teringsbaserte fradragene er for sjenerøse. Omleggin- fullt ut til landdistriktet. Det ble blant annet vist til at gen vil også medføre en større skattemessig likestil- for valutaposter, renteinntekter og øvrige finanspos- ling mellom selskapene, slik at selskapene ikke setter ter er det ingen nødvendig direkte kobling mellom de ulik verdi på prosjektene på grunn av ulik skatteposi- enkelte postene og petroleumsvirksomheten. Dersom sjon. det skulle vise seg vanskelig å skille valutaposter fra OLF og Revus m.fl. innvender at selskap som rentekostnadene, varslet departementet at en ville utelukkende driver utvinningsvirksomhet, risikerer vurdere å ta valutaeffektene inn i sokkelbeskatnin- ikke å få fradrag overhodet for finansielle kostnader gen. som skal fordeles til landdistriktet fordi de ikke har Både OLF, Revus m.fl. og Oljeskattekontoret pe- inntekt der å føre kostnadene mot. Etter gjeldende ker på at det kan være problemer med å skille valuta- rett kan inntil en halvpart av underskudd fra landdis- poster fra rentekostnadene når sokkelfradraget bereg- triktet føres til fradrag i alminnelig inntekt (28 pst.) nes. OLF og Revus m.fl. viser til at valutaposter er en på sokkelen. Det påpekes videre at framføring av re- del av de totale kostnader ved lånefinansiering, og at sterende underskudd til fradrag i framtidige år uten en full fordeling av valutaposter til land særlig kan gi rentekompensasjon uansett medfører en verdireduk- problemer for nye aktører. Problemene knytter seg til sjon. Selskapene foreslår at finanskostnader som ikke at selskapene i stor grad har lån i valuta, samt at olje- kommer til fradrag i særskattepliktig inntekt (78 og gassalget i hovedsak skjer i USD og EUR, mens pst.), skal kunne føres til fradrag i alminnelig inntekt skattebetalingen må foretas i norske kroner. Oljeskat- (28 pst.) på sokkelen. tekontoret peker på at selskapene kan låne i en høy- Departementet er enig i at selskaper som uteluk- rentevaluta, og samtidig inngå en valutaterminkon- kende driver utvinningsvirksomhet, bør få effektivt trakt som gir en sikker valutagevinst. Med det primæ- fradrag for finanskostnadene i samme grad som sel- re forslaget i høringsnotatet kunne en andel av de skaper som også driver ordinær landvirksomhet. De- høye rentekostnadene fordeles til sokkel (78 pst.), partementet foreslår at det gis en særregel for netto fi- mens hele den sikre valutagevinsten fordeles fullt ut nanskostnader som etter forslaget skal henføres til til land (28 pst.). Dersom kun rentekostnader skal fra- land. Hvis selskapet i inntektsåret ikke har inntekt i dragsføres på sokkelen, vil det derfor være fare for landdistriktet å føre finansnetto mot, foreslås det at vesentlig provenytap over tid. selskapet skal kunne føre kostnadene til fradrag i al- Departementet er enig med Oljeskattekontoret i minnelig inntekt på sokkelen (28 pst. beskatning). at dersom alle valutaposter fordeles fullt ut til land, Dersom selskapet heller ikke har skattepliktig inntekt vil det være fare for vesentlig provenytap over tid. I på sokkelen, medtas kostnadene til framføring (28 høringsnotatet var det forutsatt at selskapene ikke har pst.) sammen med øvrig underskudd på sokkelen. klare forventninger til framtidig valutakursutvikling Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 41

for de viktigste lånevaluta. Som Oljeskattekontoret 9.1.2.4 OMSYNET TIL DOBBELSKATTLEGGING OG påpeker er det imidlertid mulig for selskapene å inn- SKATTEAVTALER gå valutaterminkontrakter, og dermed oppnå en sik- Ved tidligere vurderinger av rentefradraget i sær- ker valutaeffekt. Departementet foreslår derfor en skattepliktig inntekt er det blitt lagt vekt på at man justering i forhold til høringsutkastet ved at også va- ønsker å beholde krediterbarhet for de norske petro- lutagevinster og valutatap som er direkte knyttet til leumsskattene slik at det ikke oppstår dobbeltbeskat- rentebærende lån, inngår i sokkelfradraget. Ved lån i ning for utenlandske oljeselskaper. Det er derfor vik- utenlandsk valuta vil den utenlandske renten sammen tig at sokkelbeskatningen fortsatt anses som en inn- med forventet valutakursutvikling over tid om lag tektsskatt der alle vesentlige kostnader er fradragsbe- kunne tilsvare den norske lånerenten (udekket rente- rettigede. I skatteavtale med enkelte land er det også paritet). Ved å inkludere både rentekostnaden og va- inntatt en særbestemmelse som sikrer kredit for nor- lutagevinst og -tap på lånet vil en inkludere hele den ske petroleumsskatter, og for slike avtaler vil det ha forventede lånekostnaden i sokkelfradraget. Valuta- betydning at det ikke skjer vesentlige endringer i be- kursene vil imidlertid svinge fra år til år, og sokkel- skatningen i forhold til skattesystemet da skatteavta- fradraget vil dermed avvike fra den norske lånerenten det enkelte år. Over tid vil en imidlertid ikke forvente len ble inngått. at systematiske avvik fra renteparitet holder. Det Departementets vurdering er at endringsforslage- samlede fradraget for et valutalån vil dermed kunne ne ikke vil medføre vesentlig risiko for dobbeltbe- tilsvare fradraget ved et lån i norske kroner. skatning. Begrunnelsen for endringene er å rette opp Departementet foreslår at en bare inkluderer va- svakheter ved gjeldende regler, og gi skattevilkår lutagevinster og valutatap som er direkte knyttet til som skal være enklere å praktisere for selskapene og de rentebærende lånene. Øvrige valutaposter som myndighetene. Rentekostnader og valutaposter på f.eks. sikringsgevinster og -tap og valutaeffekter av rentebærende gjeld på sokkelen er som tidligere fra- aktivaposter, skal fordeles fullt ut til landdistriktet dragsberettiget i inntekt fra utvinningsvirksomheten, sammen med renteinntekter. Slike inntekter og utgif- og forslaget innebærer en teknisk tilpasning av hvor- ter er ikke i samme grad knyttet til selskapenes akti- dan rentekostnadene mv. tilordnes sokkeldistriktet vitet på sokkelen, og det er derfor ikke ønskelig å in- og eventuelt nedjusteres eller oppjusteres ved høy el- kludere slike valutaposter i sokkelfradraget. Selska- ler lav belåning. De nye reglene har det samme for- pene vil fortsatt ha full frihet til å inngå sikringskon- målet som dagens regler om fordeling mellom land trakter for valutalån, men må tilpasse sikringsandelen og sokkel, krav til minstekapital og oppjustering ved til de nye skattereglene. Dette tilsvarer selskapenes høy kapitalandel. Selskapene vil også oppnå om lag posisjon ved oljeprissikring der sokkelbeskatningen den samme skatteverdien av fradraget for netto fi- er basert på normpriser som skal tilsvare den løpende nansposter som ved dagens skatteregler for netto fi- markedsprisen for olje. nansposter. Endringsforslaget kan dermed ikke anses I forhold til selskapenes merknad om at salgsinn- som noen vesentlig endring av skattesystemet. tekter er i USD eller EUR, og skattebetaling i norske kroner, vil departementet bemerke at selskapene har 9.1.3 Nærare om departementet sitt framlegg gode muligheter til å tilpasse seg de nye reglene. Sel- 9.1.3.1 GENERELT skapene vil ha full mulighet til å inngå sikringskon- trakter i den grad de ønsker det, men sikringsandelen Mange av de utilsiktede skattevirkningene for bør tilpasses de nye skattereglene. Videre vil depar- netto finansposter oppstår fordi skattereglene tar ut- tementet bemerke at petroleumsskatten beregnes på gangspunkt i selskapenes regnskapsmessige balanse. basis av normpriser for olje som tar hensyn til valu- Etter departementets oppfatning oppnås en mer treff- takursen hver måned. Selskapene kan unngå valuta- sikker og enklere løsning dersom skattereglene i ste- eksponering ved løpende å kjøpe norske kroner eller det knyttes til skattemessige verdier. andre sikringsprodukter i takt med inntektene gjen- Departementet foreslår en regel der rentekostna- nom året. Selskapet vil da ha en posisjon i norske der og tilhørende valutaposter (heretter rentekostna- kroner som tilsvarer skattebetalingen, uten at det der mv.) på rentebærende gjeld behandles separat fra oppstår risiko for valutagevinst og valutatap knyttet øvrige finansposter, jf. ovenfor. Det foreslås at skat- til skatteinnbetaling. Departementet vurderer derfor tefradraget for rentekostnader mv. fastsettes for- ikke selskapenes øvrige merknader for valutaposter holdsmessig basert på skattemessige verdier av for- som så vesentlige at større deler av valutapostene bør muesobjekter tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget vil inngå i sokkelbeskatningen. fortsatt ta utgangspunkt i selskapets faktiske rentekostnader mv., men disse skal fordeles mellom sokkel- og landdistriktet og justeres, slik det også gjøres i dag, etter beregningsformelen vist i boks 9.1 i proposisjonen. 42 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Etter forslaget kan selskapet kreve fradrag i sær- fleste overdragelser. Dette vil være en forenkling for skattepliktig inntekt for faktiske rentekostnader mv. selskapene, redusere omfanget av arbeidet for myn- som svarer til 50 pst. av forholdet mellom skattemes- dighetene, og gjøre det enklere for nye aktører å vur- sige formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet og sel- dere verdien ved kjøp av utvinningstillatelser på skapets rentebærende gjeld. For rentekostnader mv. norsk sokkel. innebærer departementets forslag at gjeldende forde- Andre finansielle poster enn rentekostnader og ling mellom land og sokkel etter § 3 d, herunder sy- valutaposter knyttet til den rentebærende gjelden, vende ledd, og eventuell avkorting etter § 3 h, skjer foreslås henført direkte til land, jf. avsnitt nedenfor. under ett. Regelen fører til at det ikke lenger vil være Departementet foreslår at de nye reglene for skat- behov for å foreta en forholdsmessig fordeling av temessig behandling av finansielle poster i petrole- rentekostnadene mv. mellom sokkel og land, fordi umsbeskatningen tas inn i petroleumsskatteloven § 3 fradraget fastsettes på basis av formuesverdier tilord- d. net sokkeldistriktet. Når det gjelder en eventuell av- Det vises til lovforslaget. korting eller oppjustering av skattefradraget i sokkelinntekten ved høy eller lav gjeldsgrad, innebærer for- 9.1.3.2 RENTEKOSTNADER OG VALUTAPOSTAR slaget at beregningen skal skje på grunnlag av skatte- KNYTT TIL RENTEBERANDE GJELD messige formuesverdier i stedet for regnskapsmessi- Med rentekostnader i beregningsformelen menes ge størrelser som i dag, jf. § 3 h og § 3 d syvende renter av rentebærende gjeld, dvs. gjeld som har gitt ledd. opphav til rentekostnader som skal behandles etter Det skattemessige fradraget for rentekostnader den foreslåtte regelen. Kostnadene må for det første mv. i sokkelinntekten kan maksimalt tilsvare selska- være fradragsberettiget som rentekostnader etter pe- pets samlede rentekostnader mv. Det vises til tilsva- troleumsskattelovens og skattelovens alminnelige rende begrensning i dagens regler for oppjustering av regler, jf. skatteloven § 6-40. En forutsetning for at netto finanskostnader fordelt til sokkel. en rentekostnad skal behandles etter den foreslåtte re- Dersom selskapet tilpasser seg med høy andel gelen er dessuten at kostnadene ville inngått til forde- rentebærende gjeld, vil brøken bli mindre enn 1, og ling etter gjeldende §§ 3 d og 3 h i petroleumsskatte- skattemessig fradrag på sokkelen vil bli nedjustert på loven. Det er ikke meningen å endre virkeområdet på en mer økonomisk korrekt måte enn i dagens minste- dette punktet. Derimot vil det med den nye regelen kapitalregel. De rentekostnader mv. som ikke kan bli nødvendig å trekke en grense mellom rentekost- fradragsføres på sokkelen, vil etter de nye reglene nader og valutaposter knyttet til rentebærende gjeld, kunne fradragsføres i landdistriktet, jf. nedenfor. og andre finansielle kostnader som etter forslaget Dette er en gunstigere løsning for selskapene enn ved skal henføres til land. avkorting etter dagens regler. Regelen tar først og fremst sikte på lånekostnader Dersom selskapet også har formuesobjekter i opptatt for å finansiere sokkelinvesteringene. Rente- landdistriktet og tilpasser seg med høy egenkapi- kostnader kan imidlertid pådras i mange ulike sam- talandel, vil beregningen gi om lag samme fradrag menhenger, som for eksempel ved innrømmet kre- som for et tilsvarende selskap med en lavere egenka- ditt, forsinket betaling osv. For at en rentekostnad pitalandel, jf. dagens oppjusteringsregel. skal medtas etter den foreslåtte regelen, må den ha til- Skattefradraget på sokkelen ved dagens regler og knytning til en korresponderende rentebærende gjeld forslaget basert på skattemessig verdier er illustrert i som også inngår ved fastsettelsen av skattefradraget boks 9.3 i proposisjonen. for rentekostnader mv. på sokkelen. Det betyr at det i Denne modellen har etter departementets oppfat- utgangspunktet må være en direkte sammenheng ning flere fordeler framfor gjeldende skatteregler. mellom de faktiske rentekostnader mv. som omfat- Fradraget for rentekostnader mv. på sokkelen vil tes, og den gjennomsnittlige rentebærende gjelden samsvare bedre med selskapets finansieringsbehov som inngår ved beregningen av fradragsberettigede på sokkelen, svakhetene knyttet til avkortingsmeka- rentekostnader, jf. omtale nedenfor. En tilsvarende nismen ved lav egenkapitalandel fjernes, og mange sammenheng kreves i dag etter bestemmelsen i petro- av tilpasningsmulighetene faller bort. Samtidig blir leumsskatteloven § 3 d syvende ledd siste punktum. regelverket enklere. I tillegg til rentekostnader skal valutatap og valu- Ved at skattemessig fradrag for rentekostnader tagevinster på rentebærende gjeld medtas. Det er mv. er knyttet til skattemessige verdier, vil selskape- bare valutaposter som er direkte knyttet til den rente- ne videre ikke oppnå økt finansieringsfordel ved bærende gjelden som inngår i beregningsformelen, overdragelse av utvinningstillatelser. Kjøper vil som omfattes. Valutaposter på både kortsiktig og overta selgers skattemessige verdi på driftsmidlene langsiktig rentebærende gjeld medtas. Alle realiserte som overdras. Det er dermed mulig å ytterligere for- valutagevinster og valutatap i inntektsåret inngår. enkle og standardisere § 10-vilkårene ved de aller Urealiserte valutaposter medtas i samme grad som de Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 43 etter gjeldende regler kan fradragsføres eller inn- Det vises til vedlagte lovforslag § 3 d annet til tektsføres for skatteformål. Når det gjelder tidfestin- femte ledd, og forslag om opphevelse av gjeldende gen av valutatap og valutagevinst på fordringer og bestemmelse i § 3 h. gjeld i utenlandsk valuta, er det gitt særregler i skat- Petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd be- teloven § 14-5 femte ledd, jf. skattelovforskriften stemmer at et selskap kan velge å aktivere rentekost- § 14-5 C. Etter forskriften skal det føres en omvurde- nader som del av kostprisen for driftsmiddel som ringskonto for urealisert tap og gevinst. Departemen- nevnt i § 3 b. Rentekostnader som aktiveres, kan ikke tet foreslår i utgangspunktet ingen endringer i disse overstige netto finanskostnader som kommer til fra- tidfestingsreglene. Det betyr at også urealiserte valu- drag i sokkeldistriktet etter §§ 3 d og 3 h, jf. §§ 3 j og taposter kan føres til fradrag eller tas til inntekt etter 3 h fjerde ledd. Dersom den foreslåtte regelen innfø- beregningsformelen i den grad det følger av bestem- res, vil det skje en samlet fastsettelse av skattemessig melsene i forskriften. Når valutatap og valutagevinst rentefradrag mv. Departementet foreslår at det foretas en tilpasning av bestemmelsen i § 3 j slik at den knyttet til den rentebærende gjelden skal behandles delen som aktiveres, ikke kan overstige de skatte- separat, må imidlertid disse postene skilles ut fra den messige rentefradrag mv. som kommer til fradrag på alminnelige omvurderingskontoen. Det må settes sokkelen etter den nye regelen i § 3 d annet ledd. opp en egen omvurderingskonto for valutatap og va- Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skat- lutagevinster på den rentebærende gjelden. Denne temessig nedskrevet verdi pr. 31. desember i inn- omvurderingskontoen skal føres etter de samme prin- tektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistrik- sipper som følger av skatteloven § 14-5 femte ledd, tet etter § 3 annet ledd. Tidligere års aktiverte rente- jf. skattelovforskriften § 14-5 C. Når urealiserte valu- kostnader inngår derimot. taposter på rentebærende gjeld skilles ut og behand- Etter opphevelsen av den någjeldende bestem- les for seg, mens urealiserte valutaposter knyttet til melsen i § 3 h, blir gjeldende bestemmelse i § 3 j inn- langsiktige fordringer og eventuell øvrig gjeld føres tatt som § 3 h. Någjeldende § 3 j foreslås opphevet. på den alminnelige omvurderingskontoen, vil det li- Det vises til forslag til § 3 h og forslag om opphe- kevel påvirke samordningen av selskapets samlede velse av § 3 j. urealiserte valutaposter det enkelte inntektsår. Etter departementets oppfatning er det ingen grunn til at 9.1.3.3 SKATTEMESSIGE FORMUESVERDIAR tidfestingen som sådan av urealiserte valutaposter TILORDNA SOKKELEN skal påvirkes av at de urealiserte valutapostene knyt- I høringsnotatet foreslo departementet at fysiske tet til den rentebærende gjelden skal behandles sepa- og immaterielle driftsmidler skulle medregnes som rat fra øvrige valutaposter. Departementet vil derfor formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet etter bereg- vurdere om det er behov for å regulere dette nærmere ningsformelen. Eiendelene ble foreslått verdsatt til i forskrift. Etter petroleumsskatteloven § 8 har depar- skattemessig nedskrevet verdi pr. 31. desember i inn- tementet hjemmel til å gi nærmere regler til gjennom- tektsåret. føring og utfylling av petroleumsskatteloven. Depar- Selskapene anfører at det er gitt en for snever de- tementet legger til grunn at denne bestemmelsen gir finisjon av hvilke skattemessige verdier som inngår i hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om be- beregningsformelen, og at andre vesentlige poster handlingen av urealiserte valutaposter etter forslaget som innebærer en klar kapitalbinding i sokkelvirk- til ny bestemmelse i § 3 d. somheten, bør inkluderes. OLF viser bl.a. til et for- For tidfesting av gevinst og tap på kortsiktig (ren- slag fra ECON som går ut på at man legger inn "skat- tebærende) gjeld i utenlandsk valuta kommer be- teverdiene pr. 1. januar i inntektsåret og krav på tilba- stemmelsen i skatteloven § 14-4 annet ledd til anven- kebetaling av leteunderskudd (psktl. § 3c femte delse. ledd), samt hele årets investeringer i telleren. Årets investeringer inkluderer også utgiftsførte investerin- Valutaposter som ikke er knyttet til den rentebæ- ger (først og fremst letekostnader)". rende gjelden, tilordnes landdistriktet, jf. nedenfor. Departementet fastholder at finansieringskostna- Det gjelder også for ulike finansielle instrumenter til dene i utvinningsvirksomheten hovedsakelig går til sikring av den rentebærende gjelden. finansiering av fysiske og immaterielle driftsmidler. Hvis selskapets faktiske rentekostnader mv. Videre legger departementet til grunn at det bare er overstiger det beregnede skattefradraget i særskatte- kostnader som ikke er kommet til fradrag skattemes- pliktig inntekt etter forslaget, skal de overskytende sig (dvs. aktiverte kostnader og driftsmidler), som rentekostnadene mv. komme til fradrag i landinntekt. bør gi grunnlag for tilordning av fradragsberettigede Dersom et selskap ikke har formuesobjekter i finansieringskostnader. Letekostnader, på samme sokkelvirksomheten, skal selskapets samlede rente- måte som driftskostnader som fradragsføres løpende kostnader mv. også fullt ut henføres til land. skattemessig, bør derfor ikke inngå som formuesob- 44 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 jekt i beregningsformelen. Eiendelene som skal med- påløpt til erverv av slike driftsmidler, skal medtas. tas som formuesobjekter tilordnet sokkelen, foreslås Likeledes inngår innleid flyttbar produksjonsinnret- verdsatt til skattemessig nedskrevet verdi. ning med skattemessig nedskrevet verdi, jf. petrole- Kapitalbindingen og sammensetningen av kapi- umsskatteloven § 3 i og forskrift 18. august 1998 om talen vil variere gjennom inntektsåret. Av adminis- skattemessig behandling av leie av flyttbar produk- trative grunner foreslår departementet at en legger til sjonsinnretning på kontinentalsokkelen (eie-leie-for- grunn skattemessige formuesverdier pr. skriften). Det samme gjelder øvrige driftsmidler i ut- 31. desember i inntektsåret. En kunne også ha tatt utvinningsvirksomheten som avskrives etter de almin- gangspunkt i skattemessige formuesverdier pr. nelige reglene i skatteloven, herunder utgifter påløpt 1. januar, eller i et gjennomsnitt av 1. januar og ved utløpet av inntektsåret til erverv av slike drifts- 31. desember. ECONs forslag har etter departemen- midler. Ved overdragelser etter petroleumsskattelo- tets vurdering ikke den nødvendige økonomiske ven § 10 skal utvinningstillatelse og driftsmidler sammenheng ved at det inkluderer årets investeringer medtas med den skattemessige verdi som nedfelles i og letekostnader uten å trekke fra de tilhørende av- § 10-vedtaket (etter-skatt- og kontinuitetsvilkår). skrivninger og utgiftsføringer. I tillegg til nevnte realaktiva (og eventuell utvin- I dagens fordelingsgrunnlag etter petroleums- ningstillatelse), foreslår departementet at også imma- skatteloven § 3 d inngår også en del finanskapital i teriell kapital i utgangspunktet skal inngå i sokkel- skattemessige formuesverdier på sokkelen. Som om- grunnlaget. Det gjelder for det første ervervede im- talt ovenfor er dagens fordelingsregel komplisert, og materielle formuesobjekter i utvinningsvirksomhe- det oppstår stadig nye spørsmål om fordelingen av ten, med unntak av forretningsverdi. Videre skal balanseposter. Ettersom fradraget for rentekostnader medtas aktiverte kostnader til forskning og utvikling mv. etter forslaget frikobles fra regnskapsmessige etter skatteloven § 6-25. I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) balanseverdier, og renteinntekter ikke lenger skal er det gitt en nærmere redegjørelse og begrunnelse inngå i sokkelbeskatningen, er det mindre grunn til at for å henføre disse driftsmidlene til sokkelgrunnlaget finansposter skal inngå i skattemessige formuesver- ved fordeling etter gjeldende regel i petroleumsskat- dier ved beregning av rentefradraget. Departementet teloven § 3 d. Det vises til gjennomgangen der, som foreslår derfor en løsning der skattemessige formu- har tilsvarende relevans i forhold til spørsmålet om esverdier på sokkelen defineres som (fysiske og im- hvilke formuesobjekter som skal medtas i sokkel- materielle) driftsmidler. Selskapene vil trolig likevel grunnlaget etter departementets forslag her. ha behov for noe finanskapital knyttet til sokkelakti- Derimot foreslår departementet, i motsetning til viteten, men deler av dette vil finansieres ved ikke- det som er tilfellet etter § 3 d, at finansaktiva, her- rentebærende gjeldsposter. Det kan imidlertid ikke under ulike typer fordringer, ikke skal inngå i sokkel- utelukkes at det kan være behov for en viss rentebæ- grunnlaget. Det gjelder selv om slike formuesposter rende arbeidskapital knyttet til sokkelaktiviteten. For har en klar tilknytning til sokkelvirksomheten, jf. å ta høyde for dette, samtidig som en tar høyde for da- nærmere begrunnelse ovenfor. gens skattemessige formuesverdier i fordelingsrege- Det vises til vedlagte forslag til § 3 d tredje ledd. len, har en derfor justert prosentsatsen som benyttes ved beregningen av det skattemessige rentefradraget 9.1.3.4 RENTEBERANDE GJELD i sokkeldistriktet, jf. nedenfor. Å avgrense formues- Selskapets samlede rentebærende gjeld i brøken objektene som skal tilordnes sokkelen til fysiske og vil typisk være lån fra ekstern långiver eller eventuelt immaterielle driftsmidler, vil gi en regel som er en- beslektet selskap for å finansiere sokkelvirksomhe- klere å praktisere enn gjeldende § 3 d. ten. Lånene kan være gitt i form av prosjektlån, sel- Dersom et formuesobjekt skal medtas i sokkel- skapslån eller ulike former for kassakreditt osv. Det grunnlaget, må det være anskaffet før utløpet av inn- skal ikke tas hensyn til rentebærende formuesposter tektsåret. Videre må det ved utløpet av inntektsåret ved beregning av rentebærende gjeld. Ikke-rentebæ- ha den nødvendige tilknytning til sokkelvirksomhe- rende gjeld, som for eksempel utsatt og betalbar skatt ten. På disse punktene er vurderingene de samme eller avsetninger til framtidige utgifter, omfattes som i dag gjelder ved anvendelsen av fordelingsrege- ikke. len i § 3 d. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. Det er den gjennomsnittlige rentebærende gjel- 86 (2000-2001) punkt 4.2.5. den gjennom året som gir grunnlag for rentekostna- Departementet foreslår etter dette for det første at dene. Ved at man beregner den gjennomsnittlige ren- driftsmidler som avskrives etter petroleumsskattelo- tebærende gjelden, vil man unngå svakheten med ven § 3 b, dvs. produksjonsanlegg og rørledninger, skattemotiverte tilpasninger rundt årsskiftet som nå skal medtas i sokkelgrunnlaget. En overveiende del foreligger etter minstekapitalregelen. Gjennomsnitt- av kapitalbindingen vil knytte seg til slike driftsmid- lig rentebærende gjeld tar hensyn til bevegelser i lå- ler. Også utgifter som ved utløpet av inntektsåret er nesaldoen gjennom året. For mange lån vil saldoen Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 45 endres sjelden, for eksempel én til to ganger i året i en sats på 50 pst. gi om lag like stort fradrag for ren- forbindelse med betaling av avdrag. For andre lån tekostnader mv. som etter gjeldende regler. Prosent- kan det være hyppige endringer i lånesaldoen. End- andelen i endringsforslaget kan ikke sammenlignes ringer i rentebærende gjeld må uansett kontinuerlig direkte med en gjeldsandel på 80 pst. i dagens min- registreres for at långiver og låntaker skal være i stekapitalregel. Som omtalt over vil den regnskaps- stand til å beregne rentekostnadene for året. Det vil messige balansen inneholde en stor andel ikke-rente- derfor foreligge et grunnlag for å beregne gjennom- bærende gjeld. For de fleste selskaper vil den maksi- snittlig rentebærende gjeld. For selskaper som påbe- male rentebærende gjeldsandelen være langt lavere roper seg eie-leie-forskriften, må det fastsettes en enn de 80 pst. som dagens regler tilsynelatende kan rentebærende gjeld som inngår ved fastsettelsen av gi rom for. rentefradraget. Departementet vil regulere dette i forskrift. 9.1.3.6 RENTEINNTEKTER OG ANDRE VALUTA- OG En del av selskapets rentebærende lån vil være FINANSPOSTAR plassert i valuta, og det vil da være nødvendig å regne Departementet foreslår at andre finansielle poster disse om til norske kroner. For å få sammenheng i re- enn rentekostnader og valutaposter knyttet til den gelverket, må valutaomregning av lånesaldo skje til rentebærende gjelden, henføres direkte til land. Det samme valutakurs som er brukt ved omregning til vises til nærmere begrunnelse ovenfor. Med andre fi- norske kroner av årets rentekostnader og valutaposter nansielle poster menes de samme postene som etter knyttet til rentebærende gjeld. gjeldende regler omfattes av petroleumsskatteloven Fastsettelse av gjennomsnittlig rentebærende §§ 3 d og 3 h (unntatt rentekostnadene og valutapos- gjeld vil skje ved ligningen på grunnlag av innsendte tene som fordeles etter beregningsformelen). Det opplysninger fra selskapet. foreslås ikke endringer i hvilke poster som inngår Det kan være behov for å fastsette nærmere i for- som finansielle poster. skrift bl.a. hva som skal anses som rentebærende Det vises til forslag til § 3 d sjette ledd. gjeld og rentekostnader, samt fastsette hvordan den Hvis netto finansposter er negativ (netto finans- gjennomsnittlige rentebærende gjelden skal bereg- kostnader), og det i inntektsåret ikke er skattepliktig nes. Departementet antar at den alminnelige for- inntekt i landdistriktet å føre netto finanskostnader til skriftsbestemmelsen i petroleumsskatteloven § 8 gir fradrag mot, kan selskapet kreve å føre netto finans- hjemmel til dette. kostnadene til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, jf. like nedenfor. 9.1.3.5 FRÅDRAGSDELEN I høringsnotatet foreslo departementet at andelen 9.1.3.7 FRÅDRAG I ALMINNELEG INNTEKT I av selskapets rentekostnader som skal komme til fra- SOKKELDISTRIKTET FOR UNDERSKOT FRÅ drag på sokkelen, settes til 50 pst. av selskapets skat- FINANSKOSTNADER KNYTT TIL LAND temessige verdier tilordnet sokkeldistriktet. Departementets forslag innebærer at overskyten- Selskapene anfører i høringsrunden at prosentan- de rentekostnader mv., renteinntekter og øvrige valu- delen (50 pst.) av skattemessige verdier som gir fra- taposter og finansposter skal føres til fradrag eller tas drag på sokkelen, bør være høyere. til inntekt i landdistriktet. Etter gjeldende rett kan Størrelsen på det skattemessige rentefradraget vil inntil en halvpart av underskudd fra landdistriktet fø- bestemmes av andelen av skattemessige verdier som res til fradrag i alminnelig inntekt (28 pst.) på sokke- tillates fradragsført, jf. dagens minstekapitalkrav på len, jf. petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd. For- minst 20 pst. Forslaget innebærer at selskapet kan slaget kan dermed føre til at selskaper som uteluk- kreve fradrag i særskattepliktig inntekt for faktiske kende driver lete- og utbyggingsvirksomhet på sok- rentekostnader mv. som svarer til 50 pst. av forholdet kelen, ikke får effektivt fradrag for hele finanskost- mellom skattemessige formuesverdier tilordnet sok- naden. Etter departementets oppfatning bør selskaper keldistriktet og selskapets rentebærende gjeld. De- som utelukkende driver utvinningsvirksomhet, få ef- partementet har foretatt både modellfeltberegninger fektivt fradrag for finanskostnadene i samme grad og beregninger på basis av historiske balanseverdier, som de selskaper som også driver ordinær landvirk- jf. ovenfor. Med en andel på 50 pst. vil en oppnå om somhet. lag den samme verdien av skattefradragene for netto Departementet foreslår derfor at det gis en særre- finanskostnader for alle selskaper samlet, som ved gel for netto finanskostnader som etter forslaget skal dagens regler. Denne andelen tar også høyde for en henføres til land. Hvis selskapet i inntektsåret ikke viss andel rentebærende arbeidskapital når skatte- har inntekt i landdistriktet å føre finansnetto mot, bør messige verdier kun vil inneholde driftsmidler. Stør- selskapet kunne føre kostnadene til fradrag i almin- relsen på finansieringsfordelen underveis i feltets le- nelig inntekt på sokkelen (28 pst. beskatning). Der- vetid kan variere, men samlet over feltets levetid vil som selskapet heller ikke har skattepliktig inntekt på 46 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 sokkelen, medtas kostnadene til framføring (28 pst.) jf. blant annet petroleumsskatteforskriften Kapittel sammen med øvrig underskudd på sokkelen. Det be- IX og § 2. tyr at det også beregnes renter på finanskostnadene For å skattemessig likestille eie og leie av flyttba- som framføres. En ulempe med denne løsningen er at re produksjonsinnretninger ble det i 1998 utformet en det innføres en særlig samordningsregel for finans- egen ordning der leietaker kunne få skattemessig fra- poster. Dette lar seg etter departementets syn forsva- drag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader i re ut fra at det innføres som et samordningselement stedet for direkte fradragsføring av leiebeløpet (eie- innenfor et sett av særregler for finansposter, og der leie-forskriften). I eie-leie-forskriften er de fradrags- samordningselementet skal sikre at alle faktiske på- berettigede rentekostnader beregnet ut fra regnskaps- dratte finanskostnader effektivt kommer til fradrag, messige verdier. Ved overgang til ny regel for å fast- og derved sikrer reell likebehandling av selskapene. sette fradraget for rentekostnader mv., vil det også Hvis et selskap i landdistriktet både har under- være behov for å vurdere justeringer av eie-leie-forskudd som skriver seg fra finansielle poster, og un- skriften. derskudd som skriver seg fra landvirksomhet, jf. pe- Departementet vil komme tilbake til disse end- troleumsskatteloven § 3 c sjette ledd, skal under- ringene når forslaget om endrede lovregler er be- skuddet fra finansielle poster tas til fradrag først i al- handlet i Stortinget. minnelig inntekt på sokkelen. Det vises til forslag til § 3 d syvende ledd. 9.1.3.9 FORHOLDET TIL TIDLEGARE §10-VEDTAK - OVERGANGSREGEL 9.1.3.8 IVERKSETJING M.M. PA Resources AB påpeker i høringsuttalelsen at Departementet foreslår at lovendringene for fi- høringsforslaget medfører at nøytraliseringsvilkår i nanspostene trer i kraft med virkning fra og med inn- tidligere § 10-vedtak får ulik effekt avhengig av hvil- tektsåret 2007. Det betyr at rentekostnader, valutage- ken nøytraliseringteknikk som er brukt. Selskapet ber vinst og valutatap påløpt på rentebærende gjeld fra om at det gis en overgangsregel som likebehandler og med dette inntektsåret skal komme til fradrag på selskapene på dette punktet. sokkelen etter beregningsformelen, mens øvrige fi- Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves departe- nansposter skal henføres til land. Gjeldende bestem- mentets samtykke til de skattemessige virkningene melse i petroleumsskatteloven § 3 d og § 3 h opphe- av overdragelser av utvinningstillatelser. Et stan- ves fra samme tidspunkt. dardvilkår for samtykket går ut på å nøytralisere skat- Det vises til vedlagte forslag til ikrafttredelsesbe- tevirkningen av at kjøpers fradragsberettigede låne- stemmelse. kostnader øker med transaksjonen (regnskapsmessig Valutaposisjonene kan inneholde akkumulerte eller finansiell merverdi). Nøytralisering kan skje effekter over flere år, og departementet har derfor ved at det settes vilkår om at nærmere angitte beløp i vurdert om det er behov for spesielle overgangsregler en beregningsperiode skal holdes utenfor regnskaps- for valutaposter. Som følge av styrking av den norske messig egenkapital ved anvendelsen av § 3 h. Når kronen de siste årene har selskapene ved utgangen av retten til rentefradrag mv. knyttes til skattemessige 2005 betydelige urealiserte valutagevinster som ikke verdier, vil dette vilkåret etter sitt innhold falle bort er tatt til beskatning. En vesentlig del av valutaposi- ved ikrafttredelsen av de nye reglene, dvs. fra og med sjonene knytter seg trolig til de rentebærende lånene, inntektsåret 2007. Fradraget for rentekostnader mv. i der valutagevinster og valutatap fortsatt vil inngå i særskattepliktig virksomhet vil utelukkende bestem- sokkelbeskatningen. For disse delene vil det ikke mes av den nye regelen i § 3 d. være behov for overgangsregler da inngangsverdi og Enkelte selskaper har i stedet valgt en alternativ valutaposisjon vil overføres fra dagens skatteregime teknikk med engangsnøytralisering i transaksjonsåret til de nye reglene for skattefradrag på sokkelen. De- av regnskapsmessig merverdi i beregningsperioden. partementet vil ikke foreslå spesielle overgangsregler Avhengig av beregningsperioden for vilkåret, kan det for valutaposisjoner som ikke knytter seg til de rente- for disse selskapene ha skjedd en nøytralisering også bærende lånene. Valutaendringer som ikke er knyttet for årene etter ikrafttredelsen av den nye regelen. For til rentebærende gjeld, vil dermed fordeles til sokkel- disse selskapene vil den finansielle merverdien bli distriktet til og med inntektsåret 2006, men vil deret- nedjustert både gjennom engangsnøytraliseringen og ter fordeles fullt ut til landdistriktet. ved overgang til ny regel. PA Resources AB har i sin høringsuttalelse fore- Departementet viser til at tidligere § 10-vedtak slått at det gis en særlig overgangsregel som regule- som utgangspunkt ikke bør endres selv om etterføl- rer vilkår i tidligere vedtak etter petroleumsskattelo- gende lovendringer kan hevdes å bryte med forutset- ven § 10, jf. egen omtale nedenfor. ningene for vedtaket. For selskaper som har valgt den En lovendring som foreslått vil også føre til at det ordinære nøytraliseringsteknikken, vil det ikke være må foretas nødvendige tilpasninger i øvrig regelverk, behov for overgangsregler. Det kan virke urimelig at Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 47 selskaper som har valgt en alternativ nøytraliserings- sokkelen og inntekter til land. For å vurdere hva som teknikk, får en hardere beskatning ved innføring av skal tilordnes sokkelen, er det viktig å se finanspos- nye regler, som nettopp gjelder de forhold det tidlige- tene i en helhetlig sammenheng. Oljeskattemyndig- re er stilt nøytraliseringsvilkår for (endring i finan- hetene har i dag kompetansen til å fastsette størrelsen sieringsfordel). For å unngå slik forskjellsbehand- på finansposter for selskaper som driver utvinnings- ling, foreslår departementet at det gis en særlig over- virksomhet, og har opparbeidet betydelig kunnskap gangsregel på dette punktet som sikrer likebehand- på dette området. ling av selskaper som forut for lovendringen har be- Det vises også til at netto finanskostnader som nyttet den alternative teknikken om engangsnøytrali- ikke kommer til fradrag i landdistriktet, etter departe- sering. Overgangsregelen skal bare gjelde for vedtak mentets forslag kan føres til fradrag i alminnelig inntruffet etter at det ble fastsatt nærmere retningslinjer tekt i sokkeldistriktet, jf. ovenfor. Selv om denne fra- for praktiseringen av § 10 på dette punktet, jf. Fi- dragsretten ikke gjelder med virkning for særskatten, nansdepartementets brev 10. mai 2004 til Oljeindus- vil den likevel påvirke skattegrunnlaget på sokkelen. triens Landsforening. Regelen innebærer at selskaper For underskudd i alminnelig inntekt på sokkelen gjel- som etter retningslinjene har valgt å nøytralisere ef- der særlig gunstige regler sammenlignet med skatte- fekten av regnskapsmessig (finansiell) merverdi ved reglene for underskudd på land, jf. petroleumsskatte- å inntektsføre i transaksjonsåret nåverdien av bereg- loven § 3 c. Departementet foreslår derfor at Olje- nede rentekostnader for beregningsperioden, skal få skattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt fradragsføre et beløp som svarer til den beregnede fortsatt skal ha kompetanse til å fastsette størrelsen nåverdieffekten for årene fra og med 2007 til og med på alle finanspostene som omfattes av petroleums- utløpet av beregningsperioden. skatteloven § 3 d. Dette gjelder også finanspostene Et § 10-vedtak er i utgangspunktet bindende for som etter forslaget til § 3 d sjette ledd skal henføres begge parter i overdragelsen, dvs. både selger og kjø- til fradrag eller tas til inntekt i landdistriktet. per. Departementet antar at overgangsregelen ikke Det vises til forslag til petroleumsskatteloven § 6 vil være til ugunst for noen av partene i transaksjo- nr. 1 bokstav e første ledd. Den någjeldende bestem- nen. melsen i § 6 nr. 1 bokstav e blir nytt annet ledd. Kravet om fradrag etter overgangsregelen må ret- Departementet foreslår at bestemmelsen trer i tes til Oljeskattekontoret senest ved innlevering av kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007. selvangivelsen for inntektsåret 2007. Kravet følger direkte av overgangsbestemmelsen, og det skal der- 9.1.3.11 TILGANG TIL PANTSETJING OG med ikke foretas noen formell endring av det aktuelle OVERDRAGING AV KRAV PÅ UTBETALING § 10-vedtaket. ETTER PETROLEUMSSKATTELOVA Departementet foreslår at regelen trer i kraft med §3 C FEMTE LEDD virkning fra og med inntektsåret 2007. Petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd gir den Det vises til vedlagte forslag til overgangsregel. skattepliktige rett til å kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte kostnader (med unn- 9.1.3.10 KOMPETANSEN TIL LIKNINGSSTYRES- tak av finanskostnader) til undersøkelse etter petrole- MAKTENE umsforekomster, for så vidt beløpet ikke overstiger Etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstavene årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt i a og c har Oljeskattenemnda og Klagenemnda for pe- sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Beløpet troleumsskatt kompetanse til å fastsette skattepliktig fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for inntekt for selskaper som driver utvinning og rørled- det aktuelle inntektsår. ningstransport av petroleum. Departementet har mottatt flere henvendelser Oljeskattekontoret uttaler at oljeskattemyndighe- med spørsmål om det er adgang til å pantsette eller tene fortsatt bør ha kompetansen til ved ligningen å overdra krav på utbetalinger etter petroleumsskatte- fastsette størrelsen på alle finanspostene i oljeselska- loven § 3 c femte ledd. pene, selv om finanspostene, med unntak av rente- Departementet har i brev til et advokatfirma lagt kostnader mv., i utgangspunktet skal fordeles til til grunn at skattebetalingsloven § 32 a som forbyr landdistriktet. Det vises til at det er viktig å vurdere overdragelse og pantsettelse av skattekrav, kommer et selskaps finanstransaksjoner i sammenheng, og at til anvendelse for slike utbetalinger fordi skattebeta- kontoret har opparbeidet verdifull erfaring på dette lingsloven gjelder tilsvarende for utbetalingskrav et- området. ter petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd, jf. petro- Departementet er enig i synspunktene fra Olje- leumsskatteloven § 7 nr. 7, jf. § 8. skattekontoret. På grunn av den store forskjellen i I henvendelse til departementet ble det anført at skattesats i henholdsvis sokkel- og landdistriktet, har en pantsettelses- og overdragelsesadgang vil være i selskapene sterke incentiver til å henføre utgifter til tråd med formålet med ordningen. I Ot.prp. nr. 1 48 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

(2004-2005) kapittel 14 ble det uttalt at formålet med klargjør at kravet i slike tilfeller også kan rettes mot ordningen er å få til en større grad av likebehandling skattyter. Det vises til forslaget til § 3 c femte ledd åt- av selskaper i og utenfor skatteposisjon og øke kon- tende punktum. kurransen på sokkelen gjennom å likebehandle nye Departementet foreslår at endringen trer i kraft og eksisterende aktører. straks med virkning for inntektsåret 2007. Departementet er enig i at en adgang til pantset- Stortinget har vedtatt ny skattebetalingslov som telse og overdragelse av slike utbetalinger kan bidra ikke er trådt i kraft, jf. lov 17. juni 2005 nr. 67 om be- til å fremme formålet med ordningen i petroleums- taling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skat- skatteloven § 3 c femte ledd. En adgang til pantsettel- tebetalingsloven). Departementet foreslår at tilsva- se og overdragelse må imidlertid avveies mot de hen- rende endringer innarbeides i loven. Det vises til for- syn som ligger bak pantsettelses- og overdragelses- slag til § 1-3 nytt annet ledd og § 10-1 nytt tredje forbudet i skattebetalingsloven § 32 a. Ordningen er ledd. Når loven trer i kraft, kan bestemmelsen som er ment å bidra til å effektivisere det offentliges motreg- foreslått i petroleumsskatteloven oppheves. Det vises ningsadgang etter lovens § 32 nr. 2, jf. Ot.prp. nr. 82 til forslag til tilføyelser i ny skattebetalingslov § 19- (1980-81) kapittel 5. En generell adgang til pantset- 3 nr. 10. telse vil også kunne medføre praktiske problemer for skattemyndighetene. Dette gjelder særlig i forbindel- 9.1.4 Økonomiske og administrative se med endring og retting av ligningen, men det kre- konsekvensar ves også et system for oppfølging slik at utbetalingen Endringsforslaget vil innebære en forenkling skjer til riktig rettighetshaver. både for selskapenes arbeid med ligningen og for lig- Motregningsadgangen som følger av skattebeta- ningsmyndighetene. Dagens petroleumsskatteregler lingsloven § 32 er en enkel og effektiv måte å sikre for netto finansposter er kompliserte, og krever om- oppgjør for offentlige krav som er misligholdt. Ad- fattende vurderinger av regnskapsmessige balanse- gangen til motregning er generelt begrunnet i grunn- poster både i selskapene og hos ligningsmyndighete- leggende rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger. ne. Endringsforslaget vil også innebære at selskap og Departementet kan ikke se at det foreligger spesielle ligningsmyndigheter vil måtte vurdere skattemessig hensyn som tilsier at motregningsadgangen bør redu- verdi på formuesobjekter og rentebærende gjeld, men seres på dette området. Departementet mener derfor dette vil være færre og mer entydige poster enn i da- at en eventuell pantsettelsesadgang bør utformes slik gens regler. at retten til motregning ikke begrenses av at kravet er Forslaget vil også medføre en forenkling for sel- pantsatt eller overdratt. skapenes og myndighetenes arbeid med § 10-be- De praktiske forhold rundt en adgang til å pant- handling. Mulighetene for økt finansieringsfordel sette og overdra krav etter petroleumsskatteloven § 3 ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser c femte ledd er etter departementets vurdering ikke til vil bli borte, og § 10-vilkårene kan i stor grad stan- hinder for en slik ordning, fordi den vil gjelde et me- dardiseres. Det vil derfor ta kortere tid før overdra- get begrenset antall skattytere. Departementet fore- gelsene godkjennes. Vurderingen av etter-skatt-ver- slår derfor at slike krav kan pantsettes eller overdras, dier ved kjøp av andeler i utvinningstillatelser vil men at retten til motregning går foran rettigheter stif- også bli enklere. tet ved pantsettelse eller overdragelse. Det vises til Når det gjelder de økonomiske virkningene av forslag til § 3 c femte ledd nytt femte og sjette punk- forslaget, vises det til omtalen ovenfor under punkt tum. 9.1.2. For selskaper i oppbyggingsfasen som må Et grunnleggende prinsipp er at panthaver eller framføre underskudd, innebærer endringen en min- den som har fått overdratt en fordring, ikke kan erver- dre skatteskjerpelse. Denne skatteskjerpelsen knytter ve større rettigheter enn opprinnelig debitor for kra- seg til at slike aktører har hatt en utilsiktet skattefavo- vet. Departementet legger til grunn at dette innebærer risering i forhold til etablerte aktører, som det uansett at et eventuelt krav på tilbakebetaling av en tidligere ville vært behov for å vurdere. utbetaling som følge av endringer i skattyters ligning, Som det framgår ovenfor, vil de samlede prove- kan rettes mot panthaver eller den som har fått over- nyeffekter være svært avhengig av framtidig utvik- dratt fordring når utbetalingen er skjedd til disse. Når ling i rentekostnader, renteinntekter og valutaposter. slike krav rettes mot skattyter, bestemmer skattebeta- Med den betydelige usikkerheten legger departemen- lingsloven § 31 nr. 4 at kravet kan innfordres etter tet til grunn at endringen er om lag provenynøytral reglene for skatt. Departementet foreslår at det sam- for alle selskaper samlet. me skal gjelde når kravet kan rettes mot panthaver eller den som har fått krav overdratt til seg. Det vises 9.2 Merknader frå komiteen til forslaget til § 3 c femte ledd syvende punktum. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- Departementet foreslår også en bestemmelse som lemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 49 framlegget frå Regjeringa om endringar i petrole- nes egne beregninger ble vurdert før tiltakene settes umsskattelova og den nye skattebetalingslova §§ 1-3 ut i livet. nytt andre ledd, 10-1 nytt tredje ledd og 19-3 nr. 10. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot Regje- ringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen har fore- slått en rekke endringer i petroleumsbeskatningen 10. ENDRING I CO2-AVGIFTSLOVA PÅ som det til dels er sterk motstand mot. D i s s e m e d - KONTINENTALSOKKELEN l e m m e r frykter at den foreslåtte endring kan ha ne- 10.1 Samandrag gativ effekt for selskaper med fokus på leting uten særlige skattemessige verdier. Dermed kan lete- og Ved endring av petroleumsskatteloven 21. de- utbyggingsaktivitet bli dyrere etter skatt, og konse- sember 2001 ble det gitt særlige avskrivningsregler kvensene kan bli at Norge ikke greier å trekke til seg for investeringer i driftsmidler knyttet til utbygging nye aktører og ny aktivitet på norsk sokkel. Videre av gassfelt basert på bygging av nytt storskala ned- viser d i s s e m e d l e m m e r til uheldige konsekven- kjølingsanlegg for gass (LNG). Reglene ble ved lov- ser ved forslaget påpekt av OLF vedrørende økt risi- endring 28. juni 2002 begrenset til storskala nedkjø- ko for at landunderskudd ikke kan nyttiggjøres og at lingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kom- valutaeffekt knyttet til rentebærende gjeld ikke bør munene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænan- skilles fra renteutgifter mht. skattemessig behand- gen i Troms fylke. Særreglene gjelder for driftsmid- ling. ler når formålet i henhold til godkjent plan for utbyg- Disse medlemmer viser til at Regjeringen ging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift antar at disse endringene ikke vil gi provenymessige etter petroleumsloven er produksjon, rørlednings- utslag. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg derfor un- transport og behandling av gass som skal nedkjøles drende til hvorfor Regjeringen foreslår endringer i et til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg, regelverk som er kjent og som aktørene ønsker å be- jf. petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. Be- holde uten at dette innbringer merinntekter til staten. stemmelsen omfatter LNG-anlegget på Snøhvit, og D i s s e m e d l e m m e r viser til at forutsigbarhet og innebærer at driftsmidlene på Melkøya avskrives stabile rammevilkår er viktig for at Norge skal være med en særlig sats på 33 1/3 pst. et attraktivt land å etablere seg i. D i s s e m e d l e m - Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på ut- m e r vil på bakgrunn av dette gå imot Regjeringens slipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinental- forslag. sokkelen (CO2-avgiftsloven) bestemmer at det skal svares CO2-avgift til statskassen av petroleum som Komiteens medlemmer fra Høyre vi- brennes og naturgass (og utskilt CO2) som slippes ut ser til at de foreslåtte endringer i behandlingen av fi- til luft fra innretning som nyttes i forbindelse med ut- nansielle poster i petroleumsbeskatningen fremstilles vinning eller transport av petroleum. Loven gjelder som provenynøytrale, men at det synes å hefte bety- utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen, in- delig usikkerhet ved dette faktum. kludert sjøområdene helt inn til fastlandet. Utslipp Oljeskattekontoret har bemerket at provenybe- fra anlegg som ligger på land, er derimot ikke omfat- regningene er for lave, og den såkalte "Nykommer- tet. Det betyr at gjeldende regler i CO2-avgiftsloven gruppen" har beregnet det økte skatteprovenyet for ikke gir hjemmel for avgift på utslipp fra anlegget på denne gruppen selskaper til 610 mill. kroner. Melkøya. Disse medlemmer viser til at den forrige re- Departementet foreslår lovendring ved at hjem- gjeringen nettopp la til rette for økt adgang på norsk mel for CO -avgift på anlegget på Snøhvit, jf. forut- sokkel for små selskaper og for nye aktører, med tan- 2 setningen i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), jf. Innst. O. ke på økt utvinning ikke minst av marginale felt og i nr. 33 (2004-2005), tas inn i lov om avgift på utslipp forbindelse med såkalt haleproduksjon. Dette bidrar av CO i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokke- til å holde norsk oljeproduksjon bedre oppe, og ikke 2 minst legger det grunnlag for økt norsk teknologisk len. Det foreslås at virkeområdet for CO2-avgiftslo- kompetanse i forbindelse med komplisert utvinning ven utvides til å gjelde utslipp fra anlegg på land som av petroleum. avskrives etter særreglene i petroleumsskatteloven Disse medlemmer mener derfor det er uhel- § 3 b) tredje punktum, jf. ovenfor. I dag er det bare dig at endringer med så stor betydning for nye selska- anleggene på Snøhvit som omfattes av disse særreg- per på norsk sokkel er beheftet med så stor usikkerhet lene. Utslippene av CO2 på Melkøya vil først og i provenyberegningene. Når departementet selv er- fremst skrive seg fra energianlegget for nedkjøling av kjenner dette, mener d i s s e m e d l e m m e r at det gassen til LNG. Av praktiske grunner foreslås det at burde vært gjort nye beregninger hvor også selskape- hjemmelen for å pålegge CO2-avgift omfatter de 50 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 samme anleggene som faller innenfor særreglene i sieringsforetak til å tidfeste fradrag for tap og tapsav- petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. også setninger på utlån i samsvar med regnskapsreglene, departementets vedtak av 31. januar 2002. CO2 som jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g. Endrin- skilles ut fra brønnstrømmen og reinjiseres, er ikke gen har sammenheng med at det med virkning fra og avgiftspliktig etter CO2-avgiftsloven. med regnskapsåret 2005 er vedtatt nye regler om Avgiftsprovenyet fra CO -avgiften vil inngå som regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i 2 finansinstitusjoner, jf. forskrift 21. desember 2004 inntekt for Statens pensjonsfond-Utland, jf. lov om nr. 1740 (utlånsforskriften 2004). Statens pensjonsfond § 3 annet ledd andre strek- Ved lovendringen 9. desember 2005 fikk depar- punkt. tementet også hjemmel til å gi forskrift om utfylling Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med og gjennomføring av bestemmelsen. Departementet 1. januar 2007. foreslår at denne forskriftshjemmelen presiseres slik Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005- at det som forutsatt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) av- 2007, og det vil måtte foretas endringer i loven ved snitt 6.9, klart fremkommer at departementet kan gi utløpet av denne perioden. I den sammenhengen vil bestemmelser om at beregnede og resultatførte rente- det også være aktuelt å vurdere den foreslåtte hjem- inntekter etter utlånsforskriften, skal legges til grunn melen i CO2-avgiftsloven. ved beskatningen. Ved endringsforskrift 29. mai Departementet viser til vedlagte forslag til § 2 2006 nr. 565 er forskrift med slikt innhold allerede første ledd ny bokstav d) i CO2-avgiftsloven. fastsatt med virkning for inntektsåret 2005. Avgiftssatsen må fastsettes særskilt i Stortingets Det vises til forslag om endring i skatteloven årlige vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet § 14-5 fjerde ledd bokstav g annet punktum. Endrin- gen foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og på kontinentalsokkelen. Det vises til forslag til CO2- avgiftsvedtak for budsjetterminen 2007 i St.prp. nr. 1 med inntektsåret 2005. (2006-2007). Lovforslaget er en presisering av en eksisterende forskriftshjemmel i samsvar med forutsetningene an- 10.2 Merknader frå komiteen gitt ved vedtakelsen av denne. Forslaget medfører ingen endring av gjeldende rett og har derfor ikke pro- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- venymessige eller administrative konsekvenser. lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endring av CO2-avgiftslova. 11.2 Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- Komiteens medlemmer fra Frem- ringa til endring av skattelova § 14-5 fjerde ledd s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag til bokstav g andre punktum. endring av CO2-avgiftsloven. Forslaget må ses i sammenheng med de kommende endringer i klimakvoteloven. Bruken av CO2-avgift må reduseres, og aktu- 12. FRÅDRAG FOR AVSETJINGAR TIL elle næringer innlemmes i klimakvoteregime. Slike FELLESEIGD ANDELSKAPITAL I VISSE tiltak bør i størst mulig grad omfattes av lovgivning, SAMVIRKEFØRETAK ikke av avgifter. D i s s e m e d l e m m e r mener dessuten ingen 12.1 Samandrag deler av norsk næringsliv bør være pålagt både CO2- Fram til og med inntektsåret 2004 kunne visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte sam- avgift og kvotekjøp gjennom CO2-kvoteordningen. virket i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapi- 11. PRESISERING AV FORSKRIFTS- tal. Fradraget var begrenset oppad til 15 prosent av HEIMELEN I SKATTELOVA § 14-5 årets nettoinntekt, og kunne bare gjøres i inntekt som FJERDE LEDD BOKSTAV G ANDRE kunne henføres til omsetning med medlemmene. PUNKTUM VEDKOMANDE SKATTE- Dersom et samvirkeforetak benyttet seg av maksi- MESSIG BEHANDLING AV TAP PÅ malt fradrag, ble den effektive skattesatsen redusert UTLÅN I BANKAR OG FINANSIERINGS- fra 28 pst. til 23,8 pst. Avsetningsordningen omfattet FØRETAK VED BRUK AV NYE REKNE- ikke mer spesielle, nyere former for samvirkeforetak SKAPSREGLAR (barnehagelag, regnskapslag mv.) Ordningen med fradrag for avsetninger til felles- 11.1 Samandrag eid andelskapital i visse samvirkeforetak ble innført i Ved lov 9. desember 2005 nr. 116, jf. Ot.prp. nr. forbindelse med skattereformen 1992, samtidig med 26 (2005-2006) avsnitt 6.9, ble det vedtatt endringer at den tidligere ordningen med prosentligning av vis- i særreglene om adgangen for banker og finan- se samvirkeforetak ble avviklet. Hensikten var å vi- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 51 dereføre en skattemessig begunstigelse av samvirke- 12.2 Merknader frå komiteen foretakene, fordi de har svakere tilgang til eksterne F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- egenkapitalkilder enn det som andre foretaksformer lemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, (aksjeselskaper mv.) har. sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar Fradragsordningen ble avviklet under den forrige i skattelova § 10-50. regjeringen fra og med inntektsåret 2005, se kapittel F l e i r t a l e t viser til at bustadbyggelaga tidlega- 16 i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005). re blei prosentlikna etter særlege reglar i skattelova. Departementet foreslår å gjeninnføre ordningen Særreglane om prosentlikning blei oppheva med med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital verknad frå og med inntektsåret 2005, samtidig som i visse samvirkeforetak. Ordningen gir en skattemes- ordninga med frådrag for avsetningar til felleseigd sig begunstigelse av samvirkeforetakene, og gir dem andelskapital for visse samvirkeføretak blei avvikla. bedre rammebetingelser for egenkapital. Dette mot- F l e i r t a l e t meiner at prosentlikning av bustadbyg- virker den konkurranseulempe i egenkapitaldannel- gelag ikkje skal innførast på ny. Som for andre føre- sen som samvirkeforetak ellers har, sammenlignet tak med avgrensa ansvar bør bustadbyggelaga skatt- med aksjeselskaper mv. leggjast for overskot i rekneskapa. Derimot er det Fradragsordningen som gjaldt fram til og med f l e i r t a l e t sitt syn at ordninga med frådrag for av- 2004, omfattet bare visse samvirkeforetak innenfor setningar til felleseigd andelskapital i visse samvir- det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri, keføretak også skal omfatte bustadbyggelaga. Det vil og forbrukersektorene. Det foreslås at ordningen får føre til likestilling med dei omfattande samvirkeføre- samme anvendelsesområde som den hadde fram til taka innanfor landbruks-, fiskeri- og forbrukarsek- og med inntektsåret 2004. torane. Ordningen med fradrag for avsetninger til felles- Innføring av rett til frådrag for avsetningar til fel- eid andelskapital i visse samvirkeforetak innebærer leseigd andelskapital i bustadbyggelag reiser spørs- en reduksjon av den skatt som utlignes på de aktuelle mål om kva for inntekt frådraget skal bli gitt i. For- samvirkeforetakene, sammenlignet med andre fore- slaget frå Regjeringa til skattelova § 10-50 første tak, og reiser derfor spørsmål med hensyn til EØS- ledd andre og tredje punktum fører til at frådrag for avtalens statsstøtteregler. avsetningar til felleseigd andelskapital berre kan bli Etter EØS-statsstøttereglene skilles det mellom gitt i inntekt av omsetning med medlemene. For bu- eksisterende støtteordninger og nye støtteordninger. stadbyggelag vil størstedelen av samhandelen med Eksisterende støtteordninger er lovlige inntil ESA medlemene i praksis skje gjennom burettslag der har konkludert med det motsatte. Nye støtteordninger medlemene i bustadbyggelaga eig andelar. Ei av- (og endringer i eksisterende støtteordninger) må no- grensing av frådraget til inntekt av omsetning med tifiseres til ESA, og kan ikke gjennomføres før det er medlemene vil derfor føre til at frådragsordninga får avklart at ESA ikke har innvendinger vedrørende lite å seie for bustadbyggelaga. På denne bakgrunnen ordningens lovlighet. vil f l e i r t a l e t foreslå at bustadbyggelaga også får Ordningen med fradrag for avsetninger til felles- frådrag i inntekt av omsetning med tilknytte buretts- eid andelskapital ble avviklet med virkning fra og lag, jf. lov om bustadbyggelag § 1-3. med inntektsåret 2005. Departementet antar at en F l e i r t a l e t fremmar følgjande forslag: gjeninnføring med virkning fra og med 2007 kan reise spørsmål om forholdet til EØS-statsstøttereglene. "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og Departementet tar i utgangspunktet sikte på at inntekt (skattelova) blir det gjort følgjande endring: gjeninnføringen av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital skal ha virkning fra I og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid bli § 10-50 nytt femte ledd skal lyde: notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet Boligbyggelag som omfattes av lov om bolig- til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departe- byggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid mentet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum den tid Kongen bestemmer. Et ikraftsettelsesvedtak gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inn- et stykke ut i 2007 vil kunne gjøres gjeldende for hele tekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede 2007. borettslag. Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvir- Noverande § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd. keforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008. II Forslaget antas ikke å ha administrative konse- Endringa under I blir sett i verk frå den tid Kon- kvenser av betydning. gen bestemmer." 52 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Komiteens medlemmer fra Høyre, liesameie vil da regnes sameie der alle deltakerne er K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at beslektet i opp eller nedstigende linje, i første sidelin- endringene for avsetting til felleseid andelskapital i je eller annen sidelinje så nære som søskenbarn. Også visse samvirkeforetak ble avviklet under regjeringen overdragelse til arveberettiget slektning av en delta- Bondevik II fra og med inntektsåret 2005. Begrun- kers ektefelle vil omfattes. nelsen for endringen var å oppnå en større grad av Det bør være et vilkår at sameiet oppfyller vilkå- skattemessig likebehandling mellom ulike typer sam- ret om ti års eiertid på realisasjonstidspunktet. Gjen- virkeforetak og mellom samvirkeforetak og virksom- står det ved realisasjonen mindre enn fem år av fris- heter organisert på annen måte. Endringen bidro også ten, vil nåværende tredje punktum om delvis skatte- til et enklere og mer oversiktlig regelverk og skattefritak få tilsvarende anvendelse (blir fjerde punktum system i tråd med d i s s e m e d l e m m e r s hovedmål etter lovendringen). for skattesystemet. Det vises til forslag til § 9-3 sjette ledd nytt tredje D i s s e m e d l e m m e r mener at denne begrun- punktum. nelsen fortsatt har gyldighet og går derfor imot Re- Det bemerkes at en ikke vil foreslå at denne utvi- gjeringens forslag til endringer. delsen av gevinstfritaket også skal omfatte realisasjon fra sameier som ikke er familiesameier, det vil si sameier hvor ikke alle deltakerne er beslektet med 13. UTVIDING AV GEVINSTFRITAK VED hverandre som nevnt i arveloven kapittel I. Bakgrun- REALISASJON AV LANDBRUKS- nen er at sameie, som materielt sett er et selskap, blir EIGEDOM INNAN FAMILIEN nettolignet, slik at et gevinstskattefritak ville komme 13.1 Samandrag alle sameierne til gode, også sameiere som ikke er i Landbrukseiendommer er i en del tilfeller eid i slekt med kjøperen. Dette antas ikke å være i samsvar sameie. Det vanlige er at et slikt sameie drives for fel- med intensjonen bak regelen i skatteloven § 9-3 sjet- les regning og risiko og beskattes som et ansvarlig te ledd om gevinstfritak ved overdragelser innen fa- selskap der deltakerne nettolignes for sine andeler. milien, nemlig å forbeholde gevinstfritaket for over- Etter den tidligere tiårsregelen kunne et nettolignet drager som selger til nær familie. Dette medfører at selskap eller sameie oppfylle eierkravet i skatteloven når to naboer som ikke er i slekt med hverandre, har § 9-3 sjette ledd, og dermed realisere eiendommen startet et landbrukssameie, og landbrukseiendommen skattefritt ved 10 års eiertid. Dette gjaldt også om del- så overføres til en slektning av en av sameierne, vil et takerne hadde eid sine andeler kortere enn minstekra- slikt tilfelle ikke omfattes av skattefritaket. vet for skattefrihet. Departementet ser foreløpig ikke behov for en til- Deltakerne i sameiet kan i mange tilfeller være i svarende uttrykkelig lovregulering når det gjelder slekt med hverandre. Dersom sameiet selger hele el- overdragelse av enkeltvis sameieandel i landbruks- ler deler av eiendommen, vil dette i dag utløse skat- eiendom til slektning av overdrageren. Også i de til- teplikt for gevinst eller fradragsrett for tap for samei- fellene der sameiet behandles som et deltakerlignet et uansett eiertid, selv om salget skjer til en av delta- selskap etter skatteloven § 10-40, antar departemen- kerne eller til slektning og denne tilhører den person- tet at det gjeldende gevinstfritaket for landbrukseien- krets som omfattes av arvereglene i forhold til an- dom kan anvendes ved slik andelsoverdragelse innen delshaverne i sameiet. Bakgrunnen for dette er at be- familien. Ved andelsoverdragelse vil skattefritaket stemmelsen forutsetter at kjøperen er "arveberettiget måtte forutsette at overdrageren har hatt lang nok ei- etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 ertid for sin part i landbrukseiendommen. Ved over- eller 2". Familiemedlemmet faller dermed utenfor dragelse til underpris av andel i deltakerlignet sel- fordi ingen kan være arveberettiget til sameiet som skap gjelder kontinuitetsprinsippet for fastsetting av sådant, bare til de personlige andelshaverne i selska- skattemessig inngangsverdi for den nye andelseieren, pet. også om selskapets hovedaktivum er en landbruks- Departementet mener denne løsningen er unødig eiendom. Se skatteloven § 10-46, jf. § 10-33. streng. Det foreslås derfor at overdragelse av land- Ved så omfattende andelsoverdragelse i deltaker- brukseiendom fra et familiesameie som nevnt, til en lignet selskap at erververen blir eneeier, anses selska- av de andre sameierne eller til slektning av sameier- pet oppløst, med realisasjonsbeskatning av deltakerne, likestilles med eiendomsoverdragelse direkte fra ne til følge. På samme måte som ved salg av hele ei- sameierne til slektningen når det gjelder gevinstfrita- endommen til slektning av (noen av) sameierne, vil ket for landbrukseiendom. I forhold til avgrensning den foreslåtte lovendring medføre at gevinstskattefri- av "familiesameie" i forslaget til nytt tredje punktum taket for landbrukseiendom kan anvendes også i slike i § 9-3 sjette ledd, blir dette tilsvarende som i første tilfeller, gitt at vilkårene for øvrig er oppfylt. punktum der dette er knyttet opp til personkretsen Avgrensningen av personkretsen i skatteloven som omfattes av arveloven kapittel I og II. Som fami- § 9-3 sjette ledd har også vist seg problematisk i til- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 53 feller der en av ektefellene har særkullsbarn. Er eien- bakgrunnen ber k o m i t e e n om at Regjeringa kjem dommen eid av ektefellene sammen, vil fritaket ved tilbake til Stortinget med ei vurdering av om det er et salg til særkullsbarnet bare omfatte den ene ekte- område innanfor skatte- og avgiftsretten der sambua- fellens andel av bruket. I de tilfellene der ektefellene rar bør likestillast med ektefellar. ikke eier landbrukseiendom sammen, men den eies av den ene ektefellen alene, omfatter ikke gevinstfritaket i § 9-3 sjette ledd, salg til den andre ektefellens 14. FRAMLEGG OM ENDRINGAR I særkullsbarn eller annen slektning av denne. Etter det ORDNINGA FOR VILKÅRSBUNDE departementet er kjent med er imidlertid bestemmel- SKATTEFRITAK VED INNLØYSING AV sen i en del tilfeller praktisert slik at salg til særkulls- FESTA TOMT barn behandles likt som salg til fellesbarn. Departe- 14.1 Samandrag mentet antar at denne praksisen er i samsvar med in- tensjonene, og at den bør lovfestes. Bestemmelsen Departementet mener det er behov for å endre re- bør, i tillegg til salg til den andre ektefellens særkulls- gelverket for betinget skattefritak ved realisasjon når barn, også omfatte salg til denne ektefellens øvrige det gjelder innløsning av festetomter. slektninger. Dette kan blant annet begrunnes med at Når det gjelder kravet til ufrivillighet, var det tiden uansett vil kunne oppnådd dette resultatet ved en ligere slik at reglene om betinget skattefritak bare forutgående overføring av eiendommen mellom ek- fikk anvendelse i de tilfellene der festeren faktisk tefellene. Det vises til lovforslaget vedrørende § 9-3 hadde krevd tvungen innløsning. Fra og med inn- sjette ledd nytt annet punktum. tektsåret 2006 ble skattefritaket i § 14-70 første ledd Forslagene antas ikke å ha vesentlige administra- bokstav c endret. Det ble åpnet for betinget skattefri- tive eller provenymessige konsekvenser. tak også i de tilfellene festetomt er avhendet til fester I utgangspunktet bør en skatteendring som den som kunne krevd tvungen innløsning i henhold til foreslåtte få virkning fra kommende inntektsår, altså tomtefesteloven eller opprinnelig festeavtale, se nær- for realisasjon foretatt i 2007 og senere. Slik denne mere i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006). saken ligger an, finner departementet likevel å ville I hvilke tilfeller festeren har krav på innløsning foreslå virkning fra og med 2005. Bakgrunnen er at av tomt til bolig og fritidshus, er nærmere regulert i det til og med 2004 var et generelt skattefritak ved re- lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 32. alisasjon av landbrukseiendom eid i mer enn 10 år. Utgangspunktet er at fester av tomt til bolighus eller Med 2007 som virkningsår vil det i tilfellet bli en kor- fritidshus kan kreve innløsning når det er gått 30 år av tere periode der slike transaksjoner vil være skatte- festetiden - om ikke kortere tid er avtalt - eller når pliktige, noe man ut fra kontinuitetsbetraktninger bør festetiden er ute. Etter at det er gått 30 år av festeti- unngå. den, kan festeren også kreve å få innløse en festetomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og en fes- 13.2 Merknader frå komiteen tetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år. Fester av tomt til fritidshus som hører til landbruks- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- eiendom kan likevel ikke fremtvinge innløsning der- ringa til skattelova § 9-3 sjette ledd nytt andre og som tilfellet er omfattet av forskrift gitt i medhold av tredje punktum. tomtefesteloven § 34 tredje ledd, jf. forskrift 8. juni K o m i t e e n viser til skriv frå Noregs Bondelag 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. § 4. I disse tilfelle- om utviding av gevinstfritaket ved realisasjon av ne kan bortfesteren møte et krav om innløsning ved i landbrukseigedom til familiesameige. Det blir bede stedet å tilby festeren forlengelse av festet på samme om at fritaket også skal omfatte realisasjon til sambu- vilkår som før. Dessuten kan innløsning også kreves ar av slektning av sameigarane. av festeren på grunnlag av eventuelle bestemmelser K o m i t e e n viser til at med verknad frå om dette i festeavtalen, og da til de tidspunkter og på 1. januar 2002 er m.a. arv og gåve mellom sambuarar de vilkår som følger av avtalen. Også bortfesteren som har felles barn, friteke frå arveavgift. Ved lov- kan unntaksvis kreve at festeren innløser tomten med endring 9. desember 2005 er fritaket utvida til også å grunnlag i en bestemmelse i festeavtalen om dette, jf. gjelde sambuarar som bur saman og har budd saman lov om tomtefeste § 35. samanhengande i minst to år i eit ekteskapsliknande Departementet foreslår en endring som medfører eller partnarskapsliknande forhold. Det blir dessutan at ordningen med betinget skattefritak skal gjelde vist til forslag i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) om fritak innløsning av alle festetomter, også der fester og frå dokumentavgift ved sal av felles bustad mellom bortfester inngår en frivillig avtale om innløsning. sambuarar ved samlivsbrot. Begrunnelsen er at over tid vil svært mange bortfes- K o m i t e e n meiner at spørsmål om likestilling i tere komme i en tvangsmessig posisjon ved at man skattemessig samanheng mellom ektefellar og sam- kommer til de nødvendige antall år for at festeren kan buarar må sjåast i ein vidare samanheng. På denne kreve innløsning. Videre vil dette bidra til en raskere 54 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 og smidigere utløsning av festede tomter. For eksem- 15. SKATTEFRIDOM FOR GEVINST VED pel kan det i forbindelse med felt med flere tomter VERN AV SKOG med ulik kontraktstid, være gunstig for alle parter at 15.1 Samandrag innløsningen kan skje samlet, i stedet for at man skal vente til hver fester kommer i posisjon til å kunne Til og med 2004 gjaldt det et generelt gevinstfri- kreve innløsning ved tvang. tak ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendom- Av forenklingsgrunner bør betinget skattefritak mer eid i minst 10 år. Dette fritaket omfattet også ge- også ved frivillig realisasjon i tomtefestetilfellene vinst ved verneerstatning på den faste eiendommen. gjelde som en generell regel. Dette innebærer at det Fra og med 2005 ble dette skattefritaket innskrenket ikke har betydning hvilke tidspunkt innløsningen fin- til overdragelser innen familien, og fikk dermed ikke ner sted. Også gevinst ved innløsninger som skjer før anvendelse på gevinst ved vernetiltak. utløpet av 30-årsfristen vil dermed gi rett til betinget Blant annet for ikke å vanskeliggjøre de frivillige skattefritak. Heller ikke hvilket grunnlag tomten inn- prosessene rundt skogvernet ble det fra og med inn- løses på, f.eks. om dette bygger på en tidligere inngått tektsåret 2005 gitt regler som åpnet for betinget skat- avtale eller er noe en senere er blitt enige om, bør ha tefritak for skogvernerstatninger etter naturvernlo- betydning. Det samme gjelder frivillig innløsning for ven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 21. Be- festeforhold som i utgangspunktet er omfattet av stemmelser om dette er tatt inn i skatteloven § 14-72, landbruksunntaket. og gjelder enten vernet gjennomføres med tvang eller På bakgrunn av at innløsning i tomtefestetilfelle- ved frivillig overenskomst. Etter disse reglene kan ne også skal omfatte frivillig realisasjon, bør bestem- gevinst av vederlag for vern av skog kreves fritatt for melsen om dette tas ut av skatteloven § 14-70 Betin- beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til get skattefritak ved ufrivillig realisasjon, og plasseres blant annet å erverve nytt jord- eller skogbruksareal, i en egen paragraf i lovens delkapittel om betinget eller til å erverve eller påkoste bygg eller anlegg til skattefritak. I dette delkapitlet blir § 14-72 ledig på bruk i jord- eller skogbruksvirksomhet. Reinveste- grunn av den foreslåtte overgangen fra betinget til ring må ha funnet sted innen tre år. ubetinget skattefritak for skogvernerstatning, se ka- Gjeldende ordning med betinget skattefritak for pittel 15 i proposisjonen. Denne paragrafen kan da i verneerstatninger medfører utsatt skatteplikt idet stedet brukes til tilfellene med tomteutløsning. skatten blir knyttet til reinvesteringsobjektet. Et for- Det vises til forslag til nytt innhold i skatteloven melt skattefritak vil være endelig, og kan gi en tilfel- § 14-72 og forslag til oppheving av skatteloven § 14- dig økonomisk fordel til skogeiere som kan tilby eg- 70 første ledd bokstav c og annet ledd annet til fjerde net fredningsskog sammenlignet med skogeiere som punktum. Bestemmelsene i annet ledd annet til fjerde ikke kan det. Et slik fritak vil også medføre asymme- punktum overføres til skatteloven § 14-72. tri, ved at engangserstatning for tap av en løpende, Ved at regelverket for betinget skattefritak får an- skattepliktig driftsinntekt ikke blir skattegrunnlag på vendelse for flere tilfeller av innløsning enn i dag, vil noe tidspunkt. På den annen side kan det være van- de foreslåtte omleggingene innebære et visst merar- skelig for mange av de aktuelle skogeierne å finne et beid for ligningsmyndighetene. Normalt må det like- passende og fornuftig reinvesteringsobjekt etter den vel antas at tallet på skattytere som vil benytte seg av gjeldende ordning. Dette kan hemme det frivillige ordningen, er relativt beskjedent. Regelverket antas skogvern. heller ikke spesielt vanskelig å håndtere verken for For ytterligere å stimulere til frivillig skogvern skattytere eller likningsmyndigheter. En antar derfor etter naturvernloven legger departementet til grunn at at de administrative konsekvensene av forslaget vil det foreligger helt spesielle hensyn som tilsier at det være forholdsvis moderate. Forslaget anslås skjønns- gis et særskilt unntak fra den alminnelige skatteplikt messig å redusere provenyet med om lag 5 mill. kro- for gevinst ved slikt vern. Unntaket bør gjelde gene- ner påløpt i 2007. Forslaget har ingen bokført virk- relt og uansett om skogvernet i det enkelte tilfelle ning i 2007. omfatter hele skogeiendommen, og ikke bare en del av den (med fortsatt skogsdrift på den øvrige, ikke vernede del). Det bør heller ikke sondres i forhold til 14.2 Merknader frå komiteen om vernet har skjedd ved tvang eller om det bygger K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- på frivillighet. ringa til nytt innhald i skattelova § 14-72 og framlegg Det vises til forslag til skatteloven § 9-3 sjette til oppheving av skattelova § 14-70 første ledd ledd nytt sjuende punktum. Dagens innhold i § 14-72 bokstav c og andre ledd andre til fjerde punktum. om betinget skattefritak vil falle bort som følge av lovendringen behandlet i kapittel 14 i proposisjonen. Når det gjelder ikrafttredelse, foreslår departementet at bestemmelsen får virkning for realisasjoner allerede fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 55 for dette er at ikrafttredelse først fra 2007 ville lede nybygging, ombygging og annen opprusting av trak- til at realisasjon i 2005 og 2006 blir skattepliktig, tor- og bilvei være inkludert i området for skattefor- men med mulighet for betinget skattefritak, mens re- del. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8- alisasjon i 2004 (jf. den gamle tiårsregelen) eller i 2 annet ledd bokstav a første punktum. 2007 vil kunne skje uten beskatning. Ved ikrafttre- Videre foreslås det å utvide området for anven- den fra 2005 vil det endrede skatteregimet for skog- delse av skogfond med skattefordel til følgende til- gevinst fra samme år ikke få betydning for verneer- tak: statning som nevnt. Det kan tenkes å være en del tilfeller der skattyter – området for miljøtiltak, som i dag gjelder alterna- allerede har benyttet anledningen til å reinvestere tive avvirkningsfremmende investeringer i ver- verneerstatningen i henhold til reglene i skatteloven net skogområde, utvides til skogbrukstiltak som § 14-72. For disse tilfellene foreslås at det gis en tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk overgangsregel som innebærer at plikten etter § 14- mangfold, landskapsverdier, kulturminner og fri- 70 tredje ledd annet punktum til å fradra gevinsten luftsliv, i områder der det blir drevet skogbruk det nye objektets kostpris, bortfaller. Dette vil inne- – skogbruksplanlegging med miljøregistrering bære skattefrihet for gevinsten på verneobjektet også – forsikring mot stormskader og brann på skog der det allerede er reinvestert i nytt objekt. – kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhen- Nytt formuesobjekt må være ervervet innen tre syn, skogetablering og skogproduksjon, samt til år, jf. § 14-70 tredje ledd første punktum. Det antas verdiskaping basert på treprodukter ikke å være nødvendig å regulere nærmere de tilfel- – oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige lene der det er gitt betinget skattefri erstatning i 2005 håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte eller senere, men denne ennå ikke er reinvestert i nytt av skog objekt. Nedskrivning på kostpris i henhold til § 14-70 – sommervedlikehold av skogsbilvei (ikke traktor- tredje ledd annet punktum har da ikke funnet sted, og vei) reinvesteringsplikten vil falle bort på grunn av den tidlige ikrafttredelsen av det ubetingede skattefrita- – investeringer i bioenergitiltak (anlegg og utstyr) i ket. tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleve- Forslaget antas ikke å ha administrative konse- ranser basert på eget råstoff eller lokale skogres- kvenser av betydning. Provenymessig anslås lettel- surser sen til 10 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum. Nærmere regler 15.2 Merknader frå komiteen om anvendelsen av skogfondsmidler med skattefordel innenfor disse tiltakene bør gis i forskrift, dels i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- Finansdepartementets skatteforskrift, dels i Land- ringa til skattelova § 9-3 sjette ledd nytt sjuande bruks- og matdepartementets forskrift om skogfond. punktum med tilhøyrande overgangsregel. Generelt gjelder at kostnadene må være nøkterne og forsvarlige for å kunne aksepteres. Især for vedlike- 16. ENDRINGAR I SKOGFONDSORDNINGA hold av bilvei kan det i tillegg bli aktuelt å kreve planlegging og forhåndsgodkjenning av ikke hast- 16.1 Samandrag verkspregede arbeider, samt å sette et beløpstak per I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjerin- meter vei for akseptable kostnader som gir skattefor- gen forbedre de økonomiske støtteordningene til del. skogbruket. For å øke skogbasert verdiskapning fore- Utbetaling fra skogfond kan også dekke inngåen- slås enkelte endringer i skogfondsordningen. de merverdiavgift på godkjente investeringer. Mer- Satsen for inntektsføring av skogfondsmidler verdiavgiften er ingen kostnad når skogeieren kan med skattefordel foreslås redusert fra 40 til 15 pst. trekke den fra i sitt avgiftsoppgjør med fylkesskatte- Det medfører et skattefritak på 85 pst. av skogfonds- kontoret. Denne del av fondsutbetalingen vil derfor midler frigitt til slike formål. Det vises til forslag ved- fortsatt falle utenfor området for skattefordel, selv rørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første om investeringen som sådan faller innenfor. punktum. Skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b har en be- Tidligere var det anledning til å anvende avsatte stemmelse om at skogfondsmidler som frigis til in- skogavgiftsmidler med skattefordel til nybygging av vesteringer i avskrivbart driftsmiddel, kommer til skogsvei. Fra 2003 ble denne adgangen fjernet. De- fradrag i driftsmidlets kostpris. Det er for tiden ikke partementet foreslår at det igjen skal kunne anvendes anledning til å bruke skogfond til investeringer i av- skogfond med skattefordel til investeringer i ny skrivbart fysisk driftsmiddel, men gjennom forslaget skogsvei (både traktorvei og bilvei). Dermed vil både om å åpne for investeringer i varmeproduksjon på 56 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 bruket kan dette bli aktuelt. Det foreslås i den forbin- skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b nytt annet delse en endring av bestemmelsen, som - sett i sam- punktum. menheng med § 8-2 annet ledd, innledningen og Skogfondsmidler ble i den tidligere skogbrukslo- bokstav a - innebærer at dersom det frigis skogfonds- ven av 21. mai 1965 kalt "skogavgift". Endringen til midler til investering i avskrivbart driftsmiddel med "skogfond" skjedde i forbindelse med den nye skog- skattefordel etter bokstav a, tas den skattepliktige del bruksloven av 27. mai 2005. Bakgrunnen for at ter- av fondsutbetalingen til beskatning det aktuelle inn- minologien ble lagt om var blant annet at midlene tektsår. Hele fondsutbetalingen, eller driftsmidlets ikke er en avgift i vanlig forstand. I skatteloven § 8- kostpris, vil dermed inngå i grunnlaget for beregning 2 er begrepet "skogavgift" benyttet. Terminologien i av årets avskrivninger. Dette vil også bidra til konsis- bestemmelsen bør derfor endres. Det vises til forslag tens mellom avskrivningene og beregningen av vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd innlednin- skjermingsgrunnlaget i skjermingsmetoden. Skog- gen og bokstav a og b. fond som frigis til investering i avskrivbart driftsmid- Departementet foreslår at endringene trer i kraft del uten skattefordel etter bokstav a, foreslås inn- fra og med 2007. Systemet for utbetaling over skog- tektsført i sin helhet det året investeringen foretas. fondskonto er slik at kostnadene må pådras før det Avskrivninger foretas på vanlig måte av den fulle kan sendes søknad om godkjenning og dekning. Som kostpris. Det vises til forslag vedrørende skatteloven følge av at skogfond kan utbetales samme år som § 8-2 annet ledd bokstav b første punktum, som etter kostnadene pådras, eller året etter, oppstår det spørs- dette kan begrenses til å fastslå at utbetaling av mål om skogkultur med mer (det gjeldende investe- ringsområde for skattefordel) utført i 2006, men med fondsmidler (verken skattepliktige eller skattefrie de- utbetaling først i 2007, skal ha den nye skattefritaks- ler) ikke skal gå til fradrag i kostprisen for et avskriv- satsen på 85 pst., eller om satsen som gjelder for 2006 bart driftsmiddel. skal forlenges. Departementet mener det må være et Utgifter til utarbeiding av skogbruksplaner viktig hensyn så langt som mulig å unngå to sett med (driftsplaner i skogbruket) kan også dekkes med mid- fritakssatser for 2007 for samme type investeringer, ler fra skogfondet. Etter forslaget over vil slike nemlig ett for dekning av kostnader pådratt i 2007 og fondsutbetalinger, i motsetning til tidligere, ha skat- ett for kostnader pådratt i 2006. Den nye skattefri- tefordel. Skogbruksplaner regnes som et immaterielt takssatsen på 85 pst. bør derfor gjelde generelt for driftsmiddel, som kan avskrives lineært ved at netto- skogfond utbetalt i 2007 til de nevnte formål. Med en kostnadene fordeles til fradrag over 10 år. Det er i av- slik bestemmelse slipper en å måtte vurdere om kost- snittet over foreslått at det som hovedregel bør være nadene er pådratt i 2006 eller 2007. Denne løsningen slik at den skattepliktige del av fondsutbetalingen tas innebærer for øvrig at det ikke er behov for noen spe- til beskatning i det aktuelle inntektsår, og til gjen- siell overgangsregel, idet alle utbetalinger til skog- gjeld at ingen del av fondsutbetalingen går til fradrag kulturformål og opprusting av skogsvei over skog- i driftsmidlets kostpris (grunnlaget for beregning av fondskonto fra og med 2007 vil gå inn under den nye årets avskrivninger). Dersom denne hovedregelen satsen. også skal omfatte skogbruksplaner, vil dette innebæ- For de nye områdene for skattefordel (skog- re en innstramming når det gjelder den skattepliktige bruksplanlegging, forsikring, kompetansehevende del av fondsutbetalingen på 15 prosent, ved at denne tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser, nybygging kommer til beskatning i utbetalingsåret istedenfor å og vedlikehold av vei, samt investering i bioenergitil- redusere kostprisen. Det foreslås derfor et særskilt tak) bør skattefordelen bare omfatte tiltak utført fra unntak fra hovedregelen når det gjelder inntektsfø- 2007. Se forslag til presisering av dette i ikrafttredel- ringen av skattepliktig del av fondsutbetaling til sesbestemmelsen til lovendringen. skogbruksplan. Unntaket innebærer at øyeblikkelig Forslaget innebærer ikke administrative konse- skattlegging unnlates mot at kostprisen (avskriv- kvenser av betydning. ningsgrunnlaget) for skogbruksplanen reduseres til- De foreslåtte omleggingene er anslått å gi et pro- svarende. Løsningen blir da at i den utstrekning skog- venytap på 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. bruksplanen finansieres med fondsmidler, skal 15 pst. av midlene gå til nedskrivning av planens kost- 16.2 Merknader frå komiteen pris, mens resten av kostprisen beholdes til fradrag i Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- avskrivningssystemet. Som tidligere blir da ingen del lemen frå Venstre, sluttar seg til framlegget frå Re- av fondsutbetalingen til skogbruksplanen gjenstand gjeringa til skattelova § 8-2 andre ledd, innleiinga og for øyeblikkelig beskatning. Det nye blir at kostpris bokstav a og b. tilsvarende de skattefrie 85 pst. av fondsmidlene likevel beholdes som avskrivningsgrunnlag, for å ivareta Komiteens medlem fra Venstre viser denne skattefriheten. Det vises til forslag vedrørende til de endringene som ble gjort i Skogfondordningen Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 57 i 2003, som både var begrunnet med økonomisk for- disse formueskomponentene øke. Ved å redusere forutsigbarhet i næringen og hensynet til miljøet. Når skjeller i verdsetting av ulike formuestyper, vil moti- Regjeringen nå foreslår å gjeninnføre anvendte av- vene til skattemotiverte formuesplasseringer reduse- satte skogavgiftsmidler til nybygging av skogsvei, res. Det vil gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at tilsier det i realiteten en skattefordel til investeringer investeringene får en bedre sammensetning, samtidig i det som i mange tilfeller er betydelige inngrep i mil- som formuesskattens fordelingsegenskaper forbed- jøet. res. D e t t e m e d l e m støtter ikke en slik miljøfi- Etter departementets oppfatning bør kraftanlegg endtlig politikk og går derfor imot Regjeringens for- ikke omfattes av denne endringen. Formuesverdset- slag til endringer. telse av kraftverk skjer etter egne regler, og omfattes ikke av de årlige oppreguleringene av ligningsverdier. Innføring av sikkerhetsventil for denne typen ei- 17. FORMUESVERDSETJING AV ANNAN endom er derfor ikke nødvendig. FAST EIGEDOM - MAKSIMALGRENSE Etter skatteloven § 4-1 er hovedregelen at all for- 17.1 Samandrag mue, herunder fast eiendom, skal verdsettes til omsetningsverdi. Av skatteloven § 4-10 følger det at Departementet foreslår at det innføres en maksi- verdien av boligeiendommer, herunder fritidseien- mumsgrense for ligningsverdiens andel av markeds- dommer, kan settes lavere enn omsetningsverdi. De- verdi (sikkerhetsventil) også for annen fast eiendom partementet foreslår å utvide denne bestemmelsen til enn bolig- og fritidseiendom, det vil si med unntak å omfatte all fast eiendom. Lovendringen innebærer for kraftverk som har et eget regelverk for fastsettelse bare at loven gir adgang til å verdsette fast eiendom av formuesverdi. lavere enn omsetningsverdi, og den innebærer ingen Denne maksimumsgrensen bør imidlertid settes plikt til å fravike lovens hovedregel om formuesverd- vesentlig høyere enn for bolig og fritidsbolig. Maksi- settelse. En eventuell maksimalgrense for verdsetting mumsgrensen på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom av fast eiendom for ligningsformål vil følge av Skat- er blant annet satt på bakgrunn av at faktiske lig- tedirektoratets takseringsforskrift. Lovendringen in- ningsverdier på bolig og fritidsbolig i all hovedsak er nebærer ikke at det må innføres maksimalgrense for lavere enn 30 pst. av markedsverdi. Det finnes lite in- all fast eiendom, eller at eventuelle maksimalgrenser formasjon om forholdet mellom ligningsverdi og for ulike eiendomstyper må være lik. omsetningsverdi på annen fast eiendom, men det er Det vises til foreslåtte endringer i skatteloven grunn til å tro at ligningsverdiene for annen fast eien- § 4-10 første ledd. dom er høyere enn for bolig. En lav maksimumsgrense (30 pst.) for verdsettelse av annen fast eiendom vil Det antas at svært få bygninger vil kunne få en føre til økt forskjellsbehandling i forhold til skattleg- ligningstakst over 80 pst. av markedsverdien selv ging av andre formuesobjekter, som aksjer og bank- med den foreslåtte takstøkningen på 10 pst. i 2007. innskudd. En slik verdsettelse ville gi sterke incenti- Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil med- ver til å investere i næringseiendom framfor andre føre nevneverdig provenytap i 2007. formuesobjekter, og det ville medføre dårlig ressurs- Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft bruk. En lav maksimalgrense kan gi urimelig beskat- straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. ning og svekke fordelingsvirkningene av formuesskatten, fordi det da ikke er noen sammenheng mel- 17.2 Merknader frå komiteen lom reell størrelse på formuen og betalt formuesskatt. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- At det er gitt en særlig maksimumsgrense på 30 pst. ringa til skattelova § 4-10 første ledd. for bolig- og fritidseiendom, tilsier ikke at samme grense bør legges til grunn for annen fast eiendom. Komiteens medlemmer fra Frem- Departementet foreslår derfor å innføre en mak- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- simumsgrense for ligningsverdien for annen fast ei- p a r t i o g V e n s t r e viser til Dokument nr. 8:19 endom på 80 pst. av markedsverdi. En slik grense vil (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene over tid kunne bidra til både mer ensartet verdsettelse Svein Flåtten, Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Git- av disse eiendommene, og bedre samsvar mellom mark og Gunnar Gundersen om at det ved klager på ligningsverdi og markedsverdi. En maksimumsgren- ligningstakster for annen fast eiendom, legges til se på 80 pst. vil om lag samsvare med formuesverd- grunn den samme behandling som nå gjelder for bo- settelsen av aksjer. Det innebærer stor grad av for- liger og fritidsboliger, og registrerer at Regjeringen mell skattemessig likebehandling av annen fast eien- følger opp litt av det som ble foreslått fra Høyre, men dom og aksjer m.m. Ved økning i ligningstakstene vil at det som foreslåes ikke er tilstrekkelig for likhet i også den reelle skattemessige likebehandlingen av beskatning av forskjellig type eiendom. 58 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine Dette samsvarer godt med at direkte investeringer i merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006- aksjer og grunnfondsbevis gir verdsettelsesrabatt, 2007) pkt. 2.2.4.2. mens direkte investeringer i andre finansielle instrumenter ikke gir verdsettelsesrabatt. Forslaget inne- bærer at den såkalte aksjerabatten ved formuesskatte- 18. ENDRA VERDSETJING AV AKSJAR, ligningen konsentreres om investeringer i form av GRUNNFONDSBEVIS OG VERDIPAPIR- egenkapital til næringslivet. FONDSANDELAR VED FORMUES- For øvrig er det et særlig problem i forbindelse SKATTELIKNINGA med gjeldende regler om verdsettelsesrabatt for ver- 18.1 Samandrag dipapirfondsandeler at det gis reduksjon ved formu- 18.1.1 Aksjar, grunnfondsbevis og andelar i esverdsettelsen av andeler i pengemarkedsfond, aksjefond mens bankinnskudd verdsettes i tråd med hovedregelen i skatteloven § 4-1 til omsetningsverdi (faktisk Den såkalte verdsettelsesrabatten for aksjer mv. verdi) per 1. januar i ligningsåret. Disse to plasse- ved formuesskatteligningen ble redusert fra 35 pro- ringstypene har ellers mange likhetspunkter, og skat- sent til 20 prosent med virkning fra og med inn- tereglene gir her opphav til særlig store vridninger i tektsåret 2006. sparesammensetningen, blant annet i form av ekstra- Departementet mener det er behov for økt likebe- ordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt handling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at nyttår. verdsettelsesrabatten reduseres ytterligere. Samtidig Departementet foreslår på bakgrunn av det oven- er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebe- nevnte at rabatten ved formuesverdsettelsen av ande- skatningen før en har fått mer erfaring med de økono- ler i andre fond enn aksjefond fjernes. For å unngå til- miske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Departe- pasninger ved årsskiftet 2006/2007, blant annet i mentet foreslår derfor en moderat innstramming i form av ekstraordinær tegning av pengemarkeds- formuesbeskatningen av aksjer mv., ved å redusere fondsandeler rundt nyttår, bør endringen få virkning rabatten til 15 pst. fra og med inntektsåret 2006. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006- En endring som nevnt innebærer at det må trek- 2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. kes en grense mellom på den ene side andeler i aksje- Det vises til forslag til endringer i skatteloven fond, og på den annen side andeler i andre typer ver- §§ 4-12 og 4-13. Departementet foreslår at endringe- dipapirfond. Avgrensningen må knyttes til hvordan ne trer i kraft straks med virkning fra og med inn- verdipapirfondenes forvaltningskapital er plassert. tektsåret 2007. Som nevnt vil departementet begrense verdsettelsesrabatten ved formuesskatteligningen til investe- 18.1.2 Andelar i verdipapirfond som ikkje er ringer i form av egenkapital til næringslivet. Dette til- aksjefond sier at verdsettelsesrabatten for verdipapirfondsandeler begrenses til andeler i verdipapirfond som hoved- Etter gjeldende regler formuesverdsettes alle ty- sakelig har sin forvaltningskapital plassert i aksjer og per fondsandeler til 80 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. Verdsettelsesrabatten for grunnfondsbevis. Departementet foreslår likevel en fondsandeler ble innført med virkning fra og med forholdsvis vid definisjon av aksjefond, ved at gren- inntektsåret 2005. sen mellom aksjefond og andre fond settes slik at Departementet foreslår at verdipapirfondsandeler fond som har plassert 50 prosent eller mer av kapita- i hovedregelen skal verdsettes til 100 prosent av len i aksjer og grunnfondsbevis, skal anses som ak- verdsettelsesgrunnlaget. Forslaget er i samsvar med sjefond. en generell målsetting om større samsvar mellom Det presiseres at begrepet aksjefond, slik det bru- markedsverdier og ligningsverdier ved formuesskat- kes i denne sammenhengen, skiller seg fra begrepet teligningen, jf. St.prp. nr. 1 (2006 - 2007) Skatte-, av- aksjefond slik det brukes i inntektsskattemessig sam- gifts- og tollvedtak avsnitt 1.2. menheng, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd. Som nevnt er det imidlertid etter departementets Definisjonen av aksjefond innebærer at verdset- oppfatning ikke ønskelig med større endringer i ak- telsesrabatt bare vil gjelde for andeler i verdipapir- sjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de fond som har plassert minst 50 pst. av forvaltnings- økonomiske virkningene av skattereformen og innfø- kapitalen direkte i aksjer og/eller grunnfondsbevis. ringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Plassering av forvaltningskapital i derivater med ak- Det foreslås derfor å videreføre verdsettelsesrabatten sjer eller grunnfondsbevis som underliggende objekt for andeler i aksjefond, det vil si verdipapirfond som vil ikke gi grunnlag for verdsettelsesrabatt. Heller hovedsakelig investerer i aksjer og grunnfondsbevis. ikke plassering av forvaltningskapital i andeler i ver- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 59 dipapirfond som i sin tur eier aksjer og grunnfonds- F l e i r t a l e t viser til forslaget frå Regjeringa når bevis, vil gi grunnlag for verdsettelsesrabatt. det gjeld formuesverdsetjing av andelar i verdipapir- Det foreslås at definisjonen tar utgangspunkt i fond. Dessutan viser f l e i r t a l e t til forslaget om ei plasseringen av forvaltningskapitalen per 31. desem- vidareføring av den såkalla verdsetjingsrabatten for ber i inntektsåret. For å unngå tilpasninger i form av andelar i aksjefond. at andelen av kapitalen som er plassert i aksjer og F l e i r t a l e t meiner det er behov for ein noko vi- grunnfondsbevis økes rundt nyttår, foreslås det at de- dare definisjon enn Regjeringa har lagt opp til, av kva finisjonen i tillegg knyttes til gjennomsnittlig plasse- typar verdipapirfond som skal omfattast av ring av forvaltningskapitalen i løpet av inntektsåret, verdsetjingsrabatten. Etter forslaget frå Regjeringa regnet ved utgangen av hver måned. vil verdsetjingsrabatten berre gjelde for andelar i ver- Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4- dipapirfond som har plassert minst 50 pst. av forvalt- 12 sjette ledd. ningskapitalen direkte i aksjar og/eller grunnfondsbevis. Dette ekskluderer andelar i såkalla fond i fond, 18.1.3 Økonomiske og administrative dvs. verdipapirfond som investerer i andelar i andre konsekvensar verdipapirfond, frå verdsetjingsrabatten. Konsekven- Reduksjonen av verdsettelsesrabatten for aksjer, sen av ei slik ordning kan gi ei konkurranseulempe grunnfondsbevis og andeler i aksjefond anslås å gi en for slike verdipapirfond. provenyøkning på 280 mill. kroner påløpt og 225 F l e i r t a l e t meiner at også indirekte plasserin- mill. kroner bokført i 2007. gar i aksjar og grunnfondsbevis via andre verdipapir- Avviklingen av verdsettelsesrabatten for andeler fond skal kunne gi grunnlag for verdsetjingsrabatt i verdipapirfond som ikke er aksjefond, anslås å gi en ved formuesskattelikninga. Dette fører til at andelar i provenyøkning på 90 mill. kroner påløpt i 2006 og eit verdipapirfond skal ha verdsetjingsrabatt dersom bokført i 2007. den samla andelen av forvaltningskapitalen som er Forslaget om å redusere verdsettelsesrabatten for plassert direkte eller indirekte i aksjar og/eller grunn- aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond antas fondsbevis, er på minst 50 pst. ikke å ha administrative konsekvenser av betydning. Etter forslaget frå Regjeringa skal andelar i ver- Heller ikke forslaget om å avvikle verdsettelses- dipapirfond som blir forvalta av utanlandske selskap, rabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er ak- ikkje reknast som andelar i aksjefond med mindre sjefond, antas å ha administrative konsekvenser av skattytar kan godtgjere at dei er omfatta av aksje- betydning. For fondsandeler som kjøpes gjennom fondsdefinisjonen. Denne regelen vil, med det bruks- norske forvaltningsselskaper vil det skje en innrap- området for verdsetjingsrabatten som komiteen fore- portering fra forvaltningsselskapet eller verdipapirre- slår i denne innstillinga, gjelde tilsvarande for fond i gisteret. Det vil i utgangspunktet være opp til forvalt- fond som er forvalta av utanlandske selskap. Dersom ningsselskapet/verdipapirregisteret å klassifisere og skattytar kan godtgjere at den totale underliggjande innrapportere fondsandelene i riktig kategori. Depar- andelen av aksjar og grunnfondsbevis utgjer minst 50 tementet vil vurdere nærmere om det er behov for pst. av forvaltningskapitalen, skal det bli gitt forskriftsendringer som presiserer denne innrappor- verdsetjingsrabatt. F l e i r t a l e t meiner det skal bli teringsplikten. gitt ein forskriftsheimel for å fastsetje kva som skal Opplysninger om fondsandeler som kjøpes gjen- reknast som tilstrekkeleg for å godtgjere at vilkåra for nom utenlandske forvaltere må skattyter selv påføre verdsetjingsrabatt er oppfylt. selvangivelsen. Det bør for slike fond stilles krav om F l e i r t a l e t sluttar seg ikkje til forslaget frå Re- at skattyter kan godtgjøre at vilkårene i definisjonen gjeringa til endringar i skattelova IV § 4-12 sjette av aksjefond er oppfylt. Det antas at skatteetaten i ledd og VIII § 4-12 sjette ledd, og fremmar på grunn- praksis normalt vil kunne legge til grunn at en beskri- lag av den framstillinga som er gitt ovanfor, følgjan- velse av det aktuelle fondet i vedtekter, årsberetning de forslag: og lignende er tilstrekkelig for å godtgjøre at vilkåre- ne for verdsettelsesrabatt er oppfylt. "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og Det vises til forslag til endring av skatteloven inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 4-12 sjette ledd. I 18.2 Merknader frå komiteen § 4-12 sjette ledd skal lyde: Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- Andel i aksjefond verdsettes til 80 prosent av an- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, delsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipa- sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar pirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andels- i skattelova VIII §§ 4-12 unnateke sjette ledd og 4-13 verdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond me- første ledd første punktum. nes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvalt- 60 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 ningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i fra Norge. D i s s e m e d l e m m e r synes dette er en gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved ut- uheldig utvikling og vil derfor gå imot Regjeringens gangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller forslag til skatteskjerpelse. grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter Komiteens medlemmer fra Høyre og foregående punktum regnes indirekte plasseringer i V e n s t r e viser til at opp mot 1,5 millioner nord- aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsan- menn sparer i aksjefond og aksjer, ikke minst gjen- deler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond nom eierskap i egne, familieeide bedrifter. som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksje- Økt formuesskatt på aksjefond og aksjer er derfor fondsandel dersom skattyter krever dette og kan ikke bare nok et anslag mot den private sparingen i godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i Norge, men også negativt for det private eierskap i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi for- små og mellomstore bedrifter. Høyre og Venstre i re- skrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. gjering foreslo i forrige periode en sterk nedtrapping av den særnorske formuesskatten med sikte på avvik- II ling. Den nåværende regjering går i stikk motsatt ret- Endringen under I trer i kraft straks med virkning ning og har så langt brukt hvert budsjett til å påføre fra og med inntektsåret 2006." norsk næringsliv, eiere og sparere økte kostnader også ved formuesskatteøkninger. "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og Disse medlemmer peker spesielt på den uli- inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: ke behandlingen mellom vanlige aksjefond og verdipapirfond som igjen eier andeler i aksjer, aksjefond I og grunnfondsbevis (den såkalte "fond i fond-modellen"). § 4-12 sjette ledd skal lyde: Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte (6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av økninger i ligningsverdiene på aksjer, grunnfondsbe- andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdi- vis og aksjefondsandeler og de øvrige forslag til end- papirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til an- ringer i vurderingsprinsipper for denne type formue. delsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og 19. FRITAK FOR FORMUESSKATT PÅ i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved ut- EINGONGSERSTATNINGS- gangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller UTBETALING TIL BARN VED TAP grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direk- AV FORSØRGJAR te plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter 19.1 Samandrag foregående punktum regnes indirekte plasseringer i Formuesfritaksregelen for barn som har fått er- aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsan- statning for personskade i skatteloven § 4-22, er en deler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond lovfesting av Skattedirektoratets lempningspraksis i som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksje- tilsvarende saker. Fritaksregelen er begrunnet i at de fondsandel dersom skattyter krever dette og kan personskadde barna opplever en belastende situa- godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i sjon, og at det anses uforholdsmessig tyngende å fast- tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forholde hele skatten for denne gruppen skattytere. skrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. Lignende hensyn gjør seg gjeldende i tilfeller der barn mottar engangserstatning ved tap av forsørger. I II tillegg til å oppleve en vanskelig situasjon som følge Endringen under I trer i kraft straks med virkning av dødsfallet, vil mange også oppleve at den økono- fra og med inntektsåret 2007." miske situasjonen forverres fordi en forsørger har falt fra. Barna vil ofte ha en begrenset skatteevne som Komiteens medlemmer fra Frem- følge av at de ikke selv har arbeidsinntekt. En even- s k r i t t s p a r t i e t viser til at i forbindelse med den tuell formuesskatt må derfor dekkes av avkastningen nye skattereformen, var fjerning av formuesskatten av erstatningsutbetalingen eller av eventuell gjenle- en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. vende forelder. Ved å redusere den såkalte aksjerabatten ytterligere Departementet foreslår på denne bakgrunn at går Regjeringen motsatt vei av det som var lovt i for- gjeldende regel om fritak for formuesskatt i skattelo- bindelse med skattereformen. D i s s e m e d l e m - ven § 4-22 utvides til å omfatte engangserstatning m e r viser til at denne utviklingen medfører at det ved tap av forsørger etter reglene i skadeerstatnings- blir billigere å eie norsk næringsliv fra utlandet enn loven kapittel 3. Fritaket gjelder frem til og med det Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 61 inntektsåret barnet fyller 21 år. Fritaket omfatter er- det vil si fra 10. til 20. august. Ytterligere lettelser i statningsbeløpet, uansett plasseringsmåte, forutsatt regnskapsførernes arbeidsbyrde bør etter departe- tilstrekkelig sammenheng mellom erstatningskapita- mentets mening ikke ivaretas gjennom enkeltstående len og plasseringen, og vil derfor også kunne frita en utsettelser av oppgave- og betalingsfristene. livrenteforsikring fra formuesbeskatning så lenge Siden en utsettelse av oppgaveplikten også har barnet ikke har fylt 22 år. betydning for betalingen av avgiften, mener departe- Departementet foreslår ingen endringer i dagens mentet at en slik utsettelse fortrinnsvis bør gjelde regler om ordinær skatteplikt for avkastning av er- uavhengig av leveringsmåte. Departementet ser at statningskapitalen. Det vises i denne forbindelse til hensynet til mer effektiv saksbehandling, besparelser Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 7, avsnitt 7.3. Ved for skatteetaten med mer kan anføres som argumen- plassering i livrente vil således de vanlige regler for ter for ulike oppgave- og betalingsfrister, men har et- inntektsbeskatning av avkastning på livrente gjelde. ter en helhetsvurdering likevel ikke funnet grunnlag Departementet viser til forslag til nytt annet ledd for å ha differensierte frister avhengig av om levering i skatteloven § 4-22. Det foreslås at endringen trer i skjer elektronisk eller ikke. kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Departementet foreslår etter dette at fristen for le- 2007. vering av tomånedlig merverdiavgiftsoppgave for 3. Det legges til grunn at erstatningskapital i de re- termin, forlenges til 20. august uavhengig av leve- levante tilfeller i praksis har vært fritatt for formues- ringsmåte, jf. forslag til endring av merverdiavgifts- skatt også tidligere, gjennom formuesskattefritaket loven § 33 første ledd. Forslaget medfører at fristen for livrenter, som nå oppheves. Lovendringen har for betaling forskyves tilsvarende, jf. merverdiav- derfor isolert sett ingen provenyeffekt. Lovendringen giftsloven § 34. antas ikke å medføre administrative utfordringer av betydning. Det antas under enhver omstendighet at 20.1.2 Årsoppgåvefristar for meirverdiavgift disse kan avhjelpes gjennom en nærmere forskrifts- Departementet foreslår at årsoppgave- og beta- regulering som gjeldende lov gir hjemmel til. lingsfristen for merverdiavgift for registreringsplikti- ge næringsdrivende med liten omsetning forlenges 19.2 Merknader frå komiteen fra 10. februar til 10. mars, jf. forslag til endring av K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- merverdiavgiftsloven §§ 31a og 34. ringa til skattelova § 4-22 nytt andre ledd. Departementet kan ikke se at det lenger foreligger særlige regnskapsregler for primærnæringene som tilsier at føringen av merverdiavgiftsregnskapet 20. ENDRINGAR I OPPGÅVE- OG vil være mer komplisert for disse næringene enn det BETALINGSFRISTAR som gjelder for andre merverdiavgiftspliktige. De- 20.1 Samandrag partementet kan videre vanskelig se at det vil være urimelig å kreve at primærnæringene, i likhet med 20.1.1 Terminoppgåvefristar for meirverdiavgift andre merverdiavgiftspliktige, må føre avgiftsregn- Oppgave- og betalingsfristene for merverdiavgift skapet forut for årsoppgjøret for øvrig. Primærnærin- medfører at de avgiftspliktige gis en betydelig rente- gene har i dag en forholdsvis lang kredittid for mer- fri kreditt i perioden mellom terminslutt og fristens verdiavgiften, sammenlignet med andre næringsdri- utløp. Staten har et tilsvarende rentetap i denne peri- vende som betaler inn merverdiavgift i tomånedlige oden. En utsettelse av fristen vil innebære ytterligere terminer. Med bakgrunn i innspillene i høringsrun- rentetap for staten. Av hensyn til renteeffekten er det den mener departementet likevel at det nå ikke bør derfor lite ønskelig å utsette en eller flere av disse foreslås noen endring av årsoppgave- og betalingsfristene. Utsatt oppgave- og betalingsfrist for enkelte fristen for de primærnæringsdrivende. merverdiavgiftsterminer står også i kontrast til målet om færre og mer oversiktlige oppgave- og betalings- 20.1.3 Fristen for betaling av tilleggsforskot frister på skatte- og avgiftsområdet. For skattytere som fra og med 2004 fikk selvan- En utsettelse av en eller flere enkeltfrister bør givelsesfrist 31. mai, utløper fristen for betaling av derfor bare gjennomføres dersom det foreligger sær- tilleggsforskudd før fristen for levering av selvangi- lige grunner. På merverdiavgiftsområdet er det først velsen. Det er særlig for denne gruppen ønskelig å ut- og fremst regnskapsførernes arbeidsbyrde som er sette fristen for betaling av tilleggsforskudd fra fremholdt som begrunnelse for utsettelse. 30. april til 31. mai. Departementet finner at hensynet til regnskapsfø- For teknisk å kunne avgrense gruppen skattytere rernes arbeidsbyrde rundt avviklingen av sommerfe- foreslås forslaget om utsatt frist knyttet til det vilkår rien og kontakt med kunder i denne perioden, gjør at at de ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse fristen for 3. termin bør kunne utsettes med 10 dager, etter ligningsloven § 4-7 nr. 2 og forskrift 22. desem- 62 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 ber 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse derfor ikke se noen grunn til at endringen bør skape § 1. Forslaget innebærer at alle skattytere som ikke betalingsproblemer for de skattepliktige. får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, får utsatt Departementet kan videre ikke se at innføringen frist for betaling av tilleggsforskudd, det vil si også av fritaksmodellen eller problemer med å kalkulere de næringsdrivende som har selvangivelsesfrist effekten av ulike regnskapsposter som påvirker skat- 31. mars. For alle andre vil fristen for betaling av til- tegrunnlaget, vil skape problemer av en slik karakter leggsforskudd bli lik fristen i dag, det vil si 30. april, at endringen ikke bør gjennomføres. som også normalt vil være selvangivelsesfristen for Etter departementets oppfatning bør forslaget dem. ikke gi grunnlag for noen vesenlig større usikkerhet Departementet mener at fristen for innbetaling av omkring størrelsen på skattegrunnlaget for de etter- tilleggsforskudd ikke bør utsettes ytterligere i de til- skuddspliktige enn for forskuddspliktige næringsdri- feller hvor det gis utsettelse av selvangivelsesfristen vende som betaler inn forskudd samtidig som inntek- for enkelte eller grupper av skattytere etter lignings- ten opptjenes. For etterskuddspliktige er skattegrunn- loven § 4-7 nr. 5, 6 eller 7 slik som anført av Økono- laget allerede etablert på innbetalingstidspunktet. miforbundet. Ved for høye innbetalinger i forhold til utlignet Det foreslås på denne bakgrunn at fristen for inn- skatt, vil rentereglene kompensere for eventuell lik- betaling av tilleggsforskudd utsettes til 31. mai for viditetsbelastning også for de etterskuddspliktige. skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selv- Videre vil de etterskuddspliktige ha mulighet til angivelse, jf. forslag til endring av skattebetalingslo- å endre den utskrevne forhåndsskatten dersom det vi- ven §§ 21 og 27 nr. 4, og tilsvarende endring i lov ser seg at det er vesentlig avvik mellom utskrevet 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt. Kri- skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005) teriene for slik endring foreslås justert slik at også §§ 4-7 og 7-1 første ledd, som er vedtatt, men forelø- skattytere med mindre avvik enn 20 pst. mellom ut- pig ikke trådt i kraft. skrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet Det vil ta tid å løse de tekniske problemene ved å skatt, kan få endret forhåndsskatten. Forholdsvis små operere med to normalfrister for tilleggsforskudd. avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og forventet Lovendringen bør derfor settes i kraft fra den tid utlignet skatt, bør imidlertid fortsatt kunne avskjæres Kongen bestemmer. Det kan ikke regnes med ikraft- for å unngå administrative kostnader som følge av ny tredelse før i 2008. utskrivning. De nærmere kriteriene for endring bør etter departementets syn fastsettes i forskrift. 20.1.4 Fristen for betaling av etterskottsskatt Departementet foreslår at etterskuddsskatten skal betales i to like store terminer på våren, med forfall 20.1.5 Økonomiske og administrative henholdsvis 15. februar og 15. april, jf. forslag til konsekvensar endringer i skattebetalingsloven § 27 nr. 2, 7 og 9 og I 2007 vil staten få et rentetap på om lag 24 mill. skattebetalingsloven 2005 §§ 6-5 første ledd og 11-5. kroner som følge av forslagene om utsatte oppgave- Samtidig foreslås vilkårene for endring av ut- og betalingsfrister på merverdiavgiftsområdet. For- skrevet forhåndsskatt endret, jf. forslag til endringer slaget om å fremskynde betalingen av etterskudds- i skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd og skatte- skatten vil gi et rentetap for de etterskuddspliktige på betalingsloven 2005 § 6-5 fjerde ledd. om lag 305 mill. kroner. Videre vil forslaget om ut- Forslaget om å fremskynde betalingen av etter- satt frist for betaling av rentebefriende tilleggsfor- skuddsskatten slik at den skal betales i to like store skudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt antagelig terminer 15. februar og 15. april medfører at det blir medføre en rentegevinst for skattyterne på om lag 30 større grad av samsvar mellom opptjening av inntekt mill. kroner. Dette siste forslaget vil imidlertid tid- og betaling av skatt. Dette vil minke risikoen for at ligst tre i kraft fra 2008. skattyters betalingsevne reduseres i tiden mellom Samlet antas forslagene å øke statens renteinn- opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet. tekter med om lag 251 mill. kroner påløpt og 281 For de etterskuddspliktige innebærer en slik end- mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi ring at kredittiden for skattekravet reduseres, noe et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008. som i praksis medfører en skatteskjerpelse for denne Forslagene antas ikke å ha noen vesentlige admi- gruppen. Dagens ordning innebærer imidlertid en nistrative konsekvenser for skatteetaten. Imidlertid rentefri kreditt fra staten til de etterskuddspliktige. vil utsatte frister og forenklinger for de oppgaveplik- Det foreligger ingen god begrunnelse for en slik be- tige antagelig medføre økt kvalitet på oppgavene og gunstigelse. Videre dreier det seg om beskatning av dermed mindre arbeid med oppretting av feil for både midler som allerede er opptjent. Departementet kan skatteetaten og regnskapsførerne. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 63

20.1.6 Iverksetjing Disse medlemmer har merket seg at NHD Departementet foreslår at endringene på merver- mener forslaget om endring av betalingsfrist for et- diavgiftsområdet og forslaget om fremskyndet beta- terskuddsskatt ikke er godt nok konsekvensutredet, ling av etterskuddsskatten trer i kraft straks. Forsla- samt at flere høringsinstanser peker på at forslaget vil medføre negative administrative og likviditetsmessi- get om utsatt frist til 31. mai for betaling av rentebe- ge konsekvenser for selskapene. Disse medlem- friende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og for- m e r merker seg at flere høringsinstanser foreslår å håndsskatt for skattytere som får utskrevet forhånds- innføre en betalingstermin på datoen for selvangivel- utfylt selvangivelse, foreslås å tre i kraft fra den tid sesfristen. Forslaget til Sentralskattekontoret for stor- Kongen bestemmer, jf. omtalen foran. bedrifter, som foreslår å likestille betalingsfrist med For endringene i den nye skattebetalingsloven av selvangivelsesfristen, må innebære vesentlige for- 2005 medfører ikrafttredelsen straks at endringene enklinger for både næringslivet og det offentlige. blir en del av ny lov fra ikrafttredelsestidspunktet. Disse medlemmer legger til grunn at disse hen- Endringene i ny skattebetalingslov trer imidlertid syn er tungtveiende, og mener på denne bakgrunn at først i kraft gjennom vedtak i statsråd om ikrafttre- betalingsfristen for etterskuddsskatt bør settes lik delse av (hele eller deler av) den nye skattebetalings- selvangivelsesfristen. loven.

20.2 Merknader frå komiteen 21. POLITIET SIN TILGANG TIL K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- VALUTAREGISTERET ringa til endring av meirverdiavgiftslova §§ 31a, 33 21.1 Samandrag og 34, skattebetalingslova §§ 21 og 27 nr. 2, 3, 4, 7 og 9 og framlegget til endring i den nye skattebeta- Finansdepartementet legger fram forslag om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opp- lingslova §§ 4-7, 6-5 første og fjerde ledd, 7-1 første lysninger om valutaveksling og overføring av beta- ledd, 10-30 og 11-5. lingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven). K o m i t e e n viser til innspel under høyringa for Lovendringen går ut på at politiet kan foreta søk i va- finanskomiteen, m.a. frå Norges Autoriserte Regn- lutaregisteret uten at det er iverksatt formell etter- skapsføreres Forening når det gjeld oppgåve- og be- forskning. Forslaget har bakgrunn i en evaluerings- talingsfrist for tredje termin for meirverdiavgift. rapport fremlagt av Financial Action Task Force K o m i t e e n ber om at Regjeringa gir ei vurde- (FATF) 10. juni 2005, om Norges arbeid for å hindre ring av å utsetje oppgåve- og betalingsfristen for tred- hvitvasking og finansiering av terrorisme. je termin for meirverdiavgift i Revidert nasjonalbud- Etter valutaregisterloven § 6 første ledd er det sjett for 2007. kun adgang til søk i registeret i forbindelse med iverksatt etterforskning og kontrollvirksomhet og til- Komiteens medlemmer fra Frem- syn. For politiets del innebærer dette at opplysninge- s k r i t t s p a r t i e t slutter seg til at regnskapsførernes ne i registeret kun kan innhentes etter at det formelt behov for sommerferie og kontakt med kunder før ut- er iverksatt etterforskning, og ikke for å vurdere om løpet av oppgave- og betalingsfristen for 3. termin, etterforskning skal iverksettes. Det er denne begrens- bør resultere i en forlengelse av denne fristen. D i s s e ningen i politiets mulighet til å utføre søk i valutare- m e d l e m m e r har merket seg at Skattedirektoratet gisteret som er kritisert i FATFs rapport. har anbefalt at fristen bør forlenges med 20 dager ved Departementet antar at elektronisk tilgang til va- elektronisk levering. Flere sentrale høringsinstanser lutaregisteret vil ha særlig stor betydning når ØKO- mener en utsettelse med 10 dager ikke er tilstrekke- KRIM mottar en hvitvaskingsmelding i henhold til lig. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at det er hvitvaskingsloven § 7 annet ledd. Tilgang til registe- viktig å stimulere til elektronisk levering. For å imø- ret kan i slike tilfeller medvirke til at etterforskning tekomme regnskapsførernes behov for lengre frist og blir iverksatt, men søk i registeret kan også vise at en skatteetatens fordeler av elektronisk levering, vil mistanke om lovbrudd er uberettiget, og således for- disse medlemmer på grunnlag av de innspill hindre at det iverksettes unødvendig etterforskning. som er mottatt innstille på at fristen for 3. termin etter Forslaget går ut på at kravet om iverksatt etter- merverdiavgiftsloven § 33 første ledd forskyves med forskning i valutaregisterloven § 6 første ledd tas ut. 20 dager når levering skjer elektronisk. Dette innebærer at politiet og ØKOKRIM får samme Disse medlemmer legger til grunn at bedre tilgang til opplysningene i valutaregisteret som skat- tid til kontroll av 2. termin, reduserte administrative teetaten og toll- og avgiftsetaten har. Endringen inne- kostnader og bedre kvalitet på innholdet i terminopp- bærer imidlertid ikke, slik enkelte høringsinstanser gaver for 3. termin medfører at endringen er proveny- feilaktig har anført, at et stort antall offentlig ansatte nøytral. kan drive søk uten noe konkret formål. Politiets søk i 64 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 registeret skal bare skje i samsvar med valutaregister- gjenstand for høring og vurdering i forbindelse med lovens formål (jf. § 1), som ledd i arbeidet med å den foreslåtte utvidelsen av politiets tilgang. Depar- forebygge og bekjempe kriminalitet. I praksis vil det tementet vil ha forslaget angående skatteoppkreverne være definerte grupper innenfor politiet/ØKOKRIM til observasjon og mulig senere vurdering. som etterforsker denne type kriminalitet. Politidirek- Lovforslaget vil gi utvalgte ansatte i politiet økt toratet har opplyst at det kun er medarbeidere som tilgang til registeret, slik at det kan utføres søk i re- har tjenestelige behov for tilgang og som har fått opp- gisteret selv om formell etterforskning ikke er iverk- læring i bruken som skal kunne søke i registeret. Di- satt. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst at en slik rektoratet har presisert at det ikke er slik at enhver po- endring innebærer en mindre teknisk justering, men lititjenestemann har adgang til å søke i valutaregiste- at dette ikke vil medføre vesentlige kostnader. ret. Lovendringsforslaget vil ikke påvirke bankenes Departementet antar at den foreslåtte lovendrin- og andres rapporteringsplikt til valutaregisteret. gen vil bidra til å effektivisere arbeidet med å fore- Departementet foreslår at lovendringen trer i bygge og bekjempe kriminalitet. Departementet leg- kraft straks. ger videre vekt på uttalelsen fra Politiets sikkerhets- tjeneste om at valutaregisteret kan gi viktig informasjon for beslutningen om etterforskning skal iverk- 21.2 Merknader frå komiteen settes, og at politiet må være i forkant for å kunne K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- forebygge aktivitet som truer rikets sikkerhet. Søk i ringa om endringar i valutaregisterlova. valutaregisteret kan ifølge Politiets sikkerhetstjenes- te også gi bedre og mer presise trusselvurderinger og analyser. Uten den foreslåtte utvidelse av politiets til- Komiteens medlemmer fra Frem- gang til søk i valutaregisteret, vil sikkerhetstjenesten s k r i t t s p a r t i e t vil uttrykke en viss bekymring for ikke kunne bruke opplysningene i valutaregisteret i at den foreslåtte lovendringen kan misbrukes ut fra sin analyse- og rådgivningstjeneste. formålet om å unngå hvitvasking og terrorfinan- Etter gjeldende rett har politiet som etat, ikke siering, og vil advare mot at vi til stadighet beveger bare ØKOKRIM, elektronisk tilgang til valutaregis- oss mot et overvåkningssamfunn der det muliggjøres teret. Denne ordningen er begrunnet med at også po- at den enkeltes privatliv kan holdes under oppsikt. litiet utenom ØKOKRIM har arbeidsoppgaver som D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen kritisk gjen- medfører behov for tilgang til registeret. Enkelte av nomgå og oppfølge bruken av søkeadgangen i valu- høringsinstansene har tatt til orde for at den utvidede taregisteret som skjer uten at det er iverksatt formell tilgangen som foreslås bør begrenses til å gjelde bare etterforskning, samt utforme kontrollrutiner for å si- ØKOKRIM. I hvilken utstrekning politietaten som kre at en slik regel ikke misbrukes ut fra formålet om sådan skal ha tilgang til valutaregisteret ble vurdert i å unngå hvitvasking og terrorfinansiering, samt rap- portere til Stortinget på egnet måte om resultatet av forbindelse med innføringen av registeret, jf. Ot.prp. tiltakene. nr. 35 (2003-2004) avsnitt 7.4. Det ble lagt til grunn at det var naturlig at politiet som etat fikk tilsvarende tilgang til registeret som de øvrige etatene. Departe- mentet foreslår å videreføre dette. Effektivitetshen- 22. UTVIDING AV AVGJERDA OM syn tilsier også at den utvidede tilgangen bør gjelde DEKNING AV SAKSKOSTNADER I politiet som etat, og ikke knyttes opp til organisato- LIKNINGSLOVA § 9-11 riske forhold innad i etaten. Politiet som etat vil da få samme adgang til å søke i valutaregisteret som skat- 22.1 Samandrag teetaten og toll- og avgiftsetaten. Sivilombudsmannen har bedt Finansdepartemen- Departementet forutsetter imidlertid at tilgangen tet vurdere å utvide skattyters rett til realitetsbehand- begrenses til de medarbeidere som har tjenstlige be- ling av sakskostnadskrav etter ligningsloven § 9-11 hov for å kunne søke i valutaregisteret. Det er ikke nr. 1 til også å gjelde sakskostnader pådratt i forbin- praktisk å nedfelle en slik begrensning i selve lovtek- delse med forutgående klagebehandling i overlig- sten, men det blir et ansvar for politietaten å sørge for ningsnemnda når skattyter senere får medhold ved administrative tiltak som ivaretar begrensningen. domstolsavgjørelse. Norsk Øko-forum, NKK og Kemneren i Oslo har Departementet ser at det kan være behov for å en- tatt til orde for at også skatteoppkreverne bør gis di- dre ligningsloven, slik at en skattyter som får med- rekte tilgang til valutaregisteret. Dette ble vurdert i hold i domstolen, får dekket de sakskostnadene ved forbindelse med innføringen av valutaregisteret, jf. forutgående klagebehandling som han ville fått dek- Ot.prp. nr. 35 (2003-2004) kapittel 7. Å gi skatteopp- ket dersom klagebehandlingen hadde gitt samme re- kreverne tilgang til valutaregisteret har ikke vært sultat som dommen. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 65

Skattyter kan i en domstolsavgjørelse etter regle- 22.2 Merknader frå komiteen ne i tvistemålsloven i noen tilfeller få tilkjent erstat- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- ning for sakskostnader pådratt ved den forutgående ringa til likningslova § 9-11 nr. 1 nytt andre punktum administrative klagebehandlingen. Tvistemålslovens og endring av § 9-11 nr. 2. regler om sakskostnader har imidlertid et annet for- mål og andre vilkår enn ligningslovens regler om sakskostnader. Departementet er derfor av den opp- 23. ENDRINGAR I SKATTEBETALINGS- fatning at tvistemålslovens regler ikke kan erstatte LOVA 2005 behovet for å kunne få dekket sakskostnader etter lig- 23.1 Samandrag ningsloven. Departementet foreslår at bestemmelsen om dek- 23.1.1 Innleiing ning av sakskostnader i ligningsloven § 9-11 utvides Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre- slik at sakskostnader pådratt i forbindelse med forut- ving av skatte- og avgiftskrav er ikke satt i kraft. Lo- gående klagebehandling i overligningsnemnda, fyl- ven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og vil er- kesskattenemnda og Riksskattenemnda dekkes i de statte lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og tilfellene skattyter har fått medhold i en domstolsav- innkreving av skatt og en rekke regler om betaling og gjørelse. De øvrige vilkårene for å få dekket saks- innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regel- kostnader skal være de samme som i de sakene der en verk. høyere nemnd har endret avgjørelsen til gunst for skattyteren. Det forutsettes at det ikke gis dekning for 23.1.2 Skattebetalingslova § 1-1 sakskostnader som er pådratt ved klagebehandlingen, Gjeldende skattebetalingslov § 47 nr. 4 lyder: men som allerede er tilkjent skattyter i rettssaken. Departementet foreslår at krav om sakskostnader "Beløp som arbeidsgiver pålegges å betale ved etter lovendringen skal behandles av det ligningsor- vedtak om summarisk fellesoppgjør etter ligningslo- gan som har fått underkjent sitt vedtak av domssto- ven § 9-5 nr. 8 innkreves etter reglene i denne lov. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av len. Klageretten vil følge av § 9-11 nr. 3. innkreving, fordeling i skatteregnskapet m.v." Fristen for å levere krav om dekning av sakskostnader er tre uker etter at meldingen om nemndas ved- Forskriftshjemmelen er ikke videreført i ny skat- tak er kommet fram, jf. § 9-11 nr. 2. Det foreslås at tebetalingslov, da det ikke er behov for forskrifts- fristen for å fremme krav om dekning av sakskostna- hjemmel der i tillegg til hjemlene i ligningsloven § 9- der pådratt i forbindelse med endringssak når skatt- 5 nr. 8 og folketrygdloven § 23-2 siste ledd. yter senere har fått medhold ved domstolsavgjørelse, For å unngå tvil om at det er skatteoppkreveren skal være tre uker etter at melding om endringsved- som innkrever krav fastsatt ved summarisk felles- tak som følger av domstolsavgjørelsen er kommet oppgjør, og at innkrevingen skal skje etter reglene i frem. skattebetalingsloven, foreslår departementet at slike Det vises til forslag til endring i § 9-11 nr. 1. krav tas inn i lovens innledende bestemmelser om lo- I kapittel 3 i proposisjonen, jf. kapittel 3 i denne vens virkeområde. innstillingen er det foreslått nødvendige lovendringer Det vises til forslag til endring av § 1-1 annet som følge av forslaget til omorganisering av skatte- ledd bokstav a og d. etaten. Utvidelsen av retten til dekning av sakskost- Ved en inkurie er ikke tvangsmulkt etter merver- nader er der tilpasset etatsstrukturen etter omorgani- diavgiftsloven flyttet fra merverdiavgiftsloven til seringsforslaget. skattebetalingsloven. Det foreslås at dette rettes opp Forslaget til lovendring vil føre til merarbeid for ved at tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven tas inn ligningsmyndighetene. Det er imidlertid grunn til å i lovens anvendelsesområde i § 1-1 tredje ledd tro at omfanget vil være begrenset da lovforslaget vil bokstav c, og at forfall for disse kravene reguleres i få betydning for et lite antall saker. De sakene som § 10-51 bokstav g. Videre må merverdiavgiftsloven omfattes av lovforslaget vil innebære utbetalinger av § 52 tredje ledd oppheves. sakskostnader til skattyterne. Det antas at dette nor- Det vises til forslag til endringer i § 1-1 tredje malt vil dreie seg om mindre beløp. ledd bokstav c, § 10-51 bokstav g og § 19-3 nr. 8. Departementet legger til grunn at den foreslåtte lovendring ikke vil innebære betydelige økonomiske 23.1.3 Skattebetalingslova § 2-2 eller administrative konsekvenser for ligningsmyn- I § 2-2 første ledd er det bestemt hvem som er be- dighetene. talingsmottaker og innkrevingsmyndighet for mer- Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks verdiavgift. Arveavgift reguleres i annet ledd. I første med virkning for de saker som bringes inn for dom- punktum reguleres det hvor arveavgift skal betales, stolen etter ikrafttredelsestidspunktet. men ved en inkurie er det ikke sagt hvem som er inn- 66 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 krevingsmyndighet for kravet i de tilfellene som ikke tredje ledd som gir departementet myndighet til å gi omfattes av bestemmelsens annet punktum. Dette regler til utfylling av paragrafen. foreslås rettet opp ved at det tas inn i lovteksten at det §§ 5-2 til 5-4 har ikke forskriftshjemler. Det er er skattefogdkontoret (skattekontoret, jf. forslag i ka- behov for utfyllende bestemmelser også til disse pa- pittel 3 ovenfor) som er innkrevingsmyndighet for ragrafene. Det foreslås en forskriftshjemmel i hver av krav på arveavgift. paragrafene som gir departementet myndighet til å gi Det vises til forslag til endring av § 2-2 annet regler til utfylling av paragrafene. ledd første punktum. Det vises til forslag til endringer i § 5-1 tredje ledd, § 5-2 nytt fjerde ledd, § 5-3 nytt tredje ledd og 23.1.4 Skattebetalingslova § 4-1 § 5-4 nytt fjerde ledd. Skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav c definerer arbeidsgiver som den som selv eller ved 23.1.7 Skattebetalingslova § 5-7 fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse el- Skattebetalingsloven § 5-7 omhandler ytelser ler ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i. Be- som det ikke skal foretas forskuddstrekk i. § 5-7 før- stemmelsen er ment å tilsvare gjeldende skattebeta- ste ledd bokstav b bestemmer at det ikke skal foretas lingslov § 3 første ledd bokstav b. forskuddstrekk i "livrente, pensjon og vartpenger I gjeldende lov omfattes også den som utbetaler for desember måned". Bestemmelsen viderefører lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som "kan forskrift 14. september 1956 nr. 9866 om gjennomfø- gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg" av begre- ring av forskuddstrekk § 17 nr. 9. pet arbeidsgiver. Utleggstrekk er ved en inkurie ikke Introduksjonsstønad i henhold til lov 4. juli 2003 videreført i den nye lovteksten. Det foreslås derfor at nr. 80 er nå tatt inn den ovennevnte forskriften § 17 utleggstrekk tas inn i § 4-1 første ledd bokstav c. nr. 9 og skal behandles på linje med livrente, pensjon Som følge av den foreslåtte endringen av defini- og vartpenger. Det foreslås derfor at introduksjons- sjonen av "arbeidsgiver" i § 4-1 første ledd bokstav c, stønad tas inn i skattebetalingsloven § 5-7 første ledd er det ikke nødvendig å bruke begrepet "trekkpliktig" bokstav b. eller "trekkansvarlig" om den som utbetaler lønn el- Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad ler annen godtgjørelse som kan gjøres til gjenstand til personer med kort butid i Noreg trådte i kraft for utleggstrekk. For å unngå unødvendige forskjeller 1. januar 2006. Supplerende stønad skal skattlegges i språkbruken, foreslås det derfor at "trekkpliktige" som pensjonsinntekt. Regelen om forskuddstrekk for erstattes med "arbeidsgivere" i § 14-5, og at "den stønaden følger av § 5-6 første ledd bokstav b. Det er trekkansvarlige" erstattes med "arbeidsgiveren" i naturlig at også unntaket for trekkplikt i desember, jf. § 16-20 tredje ledd. § 5-7 første ledd bokstav b, skal gjelde på samme Det vises til forslag til endringer i § 4-1 første måte som for pensjon. Det foreslås derfor at supple- ledd bokstav c, § 14-5 annet og tredje ledd og § 16- rende stønad tas inn skattebetalingsloven § 5-7 første 20 tredje ledd. ledd bokstav b. Det vises til forslag til endring av § 5-7 første 23.1.5 Skattebetalingslova § 4-7 ledd bokstav b. Gjeldende skattebetalingslov § 21 regulerer skattyters rett til å betale tilleggsforskudd innen 23.1.8 Skattebetalingslova § 9-1 og § 10-41 30. april i det året ligningen foretas. Denne regelen er § 10-41 regulerer forfallstidspunktet for toll, forutsatt i den nye loven § 7-1 ved at slike innbetalin- merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved inn- ger skal medtas ved avregningen. Departementet er førsel. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at kommet til at regelen bør fremgå eksplisitt i en egen krav som oppstår på innførselstidspunktet skal beta- bestemmelse tilsvarende dagens § 21. Regelen fore- les ved fortolling. Det følger av omtalen av bestem- slås inntatt i § 4-7. Det vises for øvrig til avsnitt 20.5 melsen i Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) at "kravet forfal- i proposisjonen, tilsvarende kapittel 20 i denne inn- ler til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår, stillingen der det foreslås endringer i reglene om til- dvs. ved fortolling." Toll- og avgiftsplikten oppstår leggsforskudd. Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8. på innførselstidspunktet, og som hovedregel skal Det vises til forslag til endringer i § 4-7. også fortollingen skje på dette tidspunktet. Det finnes imidlertid eksempler på at tollplikten oppstår uten 23.1.6 Skattebetalingslova §§ 5-1 til 5-4 fortolling. I smuglingstilfeller skjer det for eksempel § 5-1 regulerer skattekort. § 5-1 tredje ledd be- ikke noen fortolling knyttet til innførselen. Videre stemmer at trekktabeller og skjemaer fastsettes av kan en tollekspedisjon som ikke er fortolling, utløse Skattedirektoratet. Det er behov for ytterligere for- tollplikten. Departementet foreslår derfor at ordlyden skriftsbestemmelser med utfyllende regler om skatte- presiseres slik at forfall er "samtidig med at tollplik- kort. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i § 5-1 ten oppstår". Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 67

Det vises til forslag til endring av § 10-41 første tales. Ordlyden slik den er utformet er derfor for sne- ledd. ver. Departementet foreslår å endre ordlyden fra "for- Forfallsbestemmelsene for dagsoppgjørsordnin- sinkelsesrenter" til "renter", slik at også renter etter gen fremgår ikke direkte av skattebetalingsloven, § 11-2 og § 11-5 omfattes. men departementet er i § 10-41 tredje ledd gitt hjem- Det vises til forslag til endring av § 10-60 første mel til i forskrift å gi slike bestemmelser. Departe- ledd, annet og tredje punktum. mentet finner det imidlertid ønskelig at reglene om forfall fremgår direkte av loven. Nærmere bestem- 23.1.12 Skattebetalingslova § 11-2 melser om betalingsmåte er tatt inn i § 9-1 annet ledd. Den nye skattebetalingsloven inneholder felles Det vises til forslag til § 10-41 nytt tredje ledd og renteregler for alle de skatte- og avgiftskravene loven § 9-1 nytt annet ledd. Nåværende § 9-1 annet ledd gjelder for. § 11-2 regulerer rente ved vedtak om end- blir nytt tredje ledd. ring mv. Den objektive renteregelen i § 11-2 er ment å 23.1.9 Skattebetalingslova § 10-51 gjelde også for arveavgift, og skal blant annet erstatte Bestemmelsen regulerer forfall for andre skatte- dagens regel om renteplikt i arveavgiftsloven § 22 og avgiftskrav og har i bokstav f en oppramsing av første ledd annet punktum. særskilte tilleggskrav. De ordinære hjemlene for ileg- Skattefogdkontoret mottar ikke alltid melding gelse av administrative tillegg til særavgiftene og om en avgiftspliktig overføring innen den fristen som merverdiavgift er ved en inkurie ikke innarbeidet i følger av arveavgiftsloven § 25. Dersom skattefogd- bestemmelsen. Det foreslås at dette rettes opp ved at kontoret ikke har kjennskap til overføringen, blir det henvisninger til særavgiftsloven § 3, motorvognav- ikke fattet noe foreløpig vedtak eller vedtak etter giftsloven § 3 og merverdiavgiftsloven § 64 tas inn i skjønn, jf. aal. § 30 A. Når skattefogdkontoret på et oppramsingen i § 10-51 bokstav f. senere tidspunkt får informasjon om overføringen, er Det vises til forslag til endringer i § 10-51 det således ikke et endringsvedtak som fattes, men et bokstav f. førstegangsvedtak. § 11-2 gjelder renter ved "vedtak om endring 23.1.10 Skattebetalingslova § 10-52 mv." For å klargjøre at bestemmelsen også gjelder i § 10-52 regulerer betalingsfristen for ansvars- de tilfellene der arveavgiftsvedtak fattes etter lovens krav. Ansvarskrav etter kapittel 16 skal betales to ordinære forfallsregler, foreslås at disse tilfellene re- uker etter at melding om kravet er sendt. guleres uttrykkelig i sjette ledd. Nåværende sjette Det følger av § 4-1 annet ledd at "Når arbeidsta- ledd blir nytt syvende ledd, og henvisningen i annet kere stilles til rådighet for andre, svarer både opp- ledd til unntak som følger av tredje til sjette ledd en- dragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansva- dres til unntak som følger av tredje til syvende ledd. ret etter denne lov oppfylles." Solidaransvaret etter Det vises til forslag til endringer i § 11-2 annet og § 4-1 omfatter både ansvar for forskuddstrekk og ut- nytt sjette ledd. leggstrekk og ansvar for arbeidsgiveravgift. At bestemmelsen også gjelder for arbeidsgiveravgift føl- 23.1.13 Skattebetalingslova § 14-2 ger av henvisningen i folketrygdloven § 24-3 tredje I forslaget til ny skattebetalingslov som ble sendt ledd. Ansvar for arbeidsgiveravgift er imidlertid ikke på høring var det foreslått å gi tvangsfullbyrdelseslo- regulert i kapittel 16. Det fremgår derfor ikke av loven kapittel 3 tilsvarende anvendelse så langt det pas- ven slik den lyder i dag, hva som er betalingsfristen ser ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av for den solidaransvarlige når man gjør ham ansvarlig utleggsforretninger. for arbeidsgiveravgift. Det foreslås at det tas inn en I høringsrunden ble det fremsatt motforestillinger henvisning til § 4-1 annet ledd i § 10-52 slik at beta- mot å gi kapittel 3 anvendelse, fordi kapittelet vil gi lingsfristen for ansvar for arbeidsgiveravgift blir den innkrevingsmyndighetene hjemmel til å få dekket samme som for trekkansvar. omkostninger som man ved innkreving av skatt og Det vises til forslag til endring av § 10-52. avgift hittil ikke har tatt seg betalt for. Dette gjelder omkostninger tilsvarende et beløp lik rettsgebyret for 23.1.11 Skattebetalingslova § 10-60 kostnader ved skriving av begjæringen, hjemlet i § 10-60 regulerer betalingsfristen for tilbakebeta- tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, jf. § 2 første ledd nr. ling av tilgodebeløp. Det følger av § 10-60 første 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes ledd annet og tredje punktum at tilbakebetalingen sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. også skal omfatte forsinkelsesrenter som er betalt av Med denne begrunnelsen ble tvangsfullbyrdel- refusjonsbeløpet. Forsinkelsesrenter som er påløpt, sesloven kapittel 3 ikke gitt tilsvarende anvendelse, men ikke betalt, bortfaller. Det kan også være innbe- jf. § 14-2, se Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) avsnitt 18.2. talt renter etter § 11-2 og § 11-5 som skal tilbakebe- Departementet la til grunn at kapittel 3 ikke ville ha 68 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 betydning for særnamsmyndighetenes gjennomfø- vedtak i statsråd om ikraftsetting av den nye skatte- ring av utleggsforretninger. Det ble imidlertid presi- betalingsloven. sert at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 likevel vil ha betydning "når det gjelder kre- 23.2 Merknader frå komiteen ditors rett til å få dekket sakskostnader". K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- Departementet er komme til at unntaket i praksis ringa om endringar i den nye skattebetalingslova I innebærer at innkrevingsmyndighetene ved bruk av §§ 1-1 andre ledd bokstav a og d og tredje ledd særnamskompetansen ikke vil kunne kreve dekket bokstav c, 2-2 andre ledd første punktum, 4-1 første rettsgebyr og andre faktiske kostnader på den måten ledd bokstav c, 5-1 tredje ledd, 5-2 nytt fjerde ledd, som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1. Dette 5-3 nytt tredje ledd, 5-4 nytt fjerde ledd, 5-7 første er ikke tilsiktet. Departementet mener at det er behov ledd bokstav b, 9-1 nytt andre ledd, 10-41 første ledd for at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 gis anven- og nytt tredje ledd, 10-51 bokstav f og ny bokstav g, delse også når innkrevingsmyndighetene benytter sin 10-52, 10-60 første ledd, 11-2 overskrifta og andre særnamskompetanse etter skattebetalingsloven ka- ledd og nytt sjette ledd, 14-2, 14-5 andre ledd første pittel 14. Departementet foreslår derfor at § 14-2 en- punktum og tredje ledd, 14-11 fjerde ledd andre dres slik at kapittel 3 ikke lenger unntas fra de regler punktum, 16-20 tredje ledd, 19-3 nr. 8 og 15 nytt før- som gis tilsvarende anvendelse. Departementet leg- ste og tredje avsnitt, og har slutta seg til framlegg om ger opp til å videreføre praksis med at innkrevings- den nye skattebetalingslova § 4-7 ovanfor under ka- myndighetene ikke krever dekning av saksomkost- pittel 20. ninger med hjemmel i § 2 første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898. Endringen er således ikke ment som en utvidelse av hvilke omkostninger som 24. ENDRINGAR I DOKUMENT- skal kreves dekket av skyldner. AVGIFTSLOVA Det vises til forslag til endring av § 14-2. 24.1 Samandrag 23.1.14 Skattebetalingslova § 14-11 24.1.1 Dokumentavgift ved erverv av bygning på framand grunn I skattebetalingsloven § 14-11 fjerde ledd er det henvist til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet at annet ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter ved- departementet ville vurdere endringer i dokumentav- rørende motorkjøretøyer og båter § 6 annet ledd. Dis- giftsregelverket for å klargjøre reglene om avgiftsbe- se bestemmelsene er opphevet ved ny skattebeta- regning ved kjøp av bygning på fremmed grunn, jf. lingslov og videreført i henholdsvis § 16-41 og § 16- Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) avsnitt 12.2. I slike tilfel- 40. Det foreslås at henvisningene rettes i tråd med ler erverves hjemmel til bygningen og tilhørende fes- dette. terett til tomta. Det vises til forslag til endring av § 14-11 fjerde Det er departementets utgangspunkt at avgiftsbe- ledd. regningen ved tinglysing av hjemmel til bygning på festet grunn har vært i samsvar med dokumentav- 23.1.15 Skattebetalingslova § 19-3 giftsregelverket. Innehaver av hjemmel til bygning på fremmed grunn med tilhørende festerett til tomta Folketrygdloven § 24-1 femte ledd bestemmer at får i realiteten tilnærmet lik råderett som om ved- Skattedirektoratet beregner tilskudd fra kommunen kommende også hadde eiendomsretten til tomta. Av og fylkeskommunen når ligningen er avsluttet og hensyn til reell likhet for avgiften blir disse tilfellene henviser til skattebetalingsloven § 43 nr. 3. Lovhen- derfor også avgiftsberegnet likt. I den grad en byg- visningen må endres slik at den viser til den nye skatning på festet tomt er mindre verdt enn en bygning på tebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd. selveiet tomt, vil dette gi seg utslag i eiendommens Folketrygdloven § 24-3 tredje ledd viser til skat- salgsverdi. For å få en endelig oppklaring av rettstil- tebetalingsloven § 3 annet ledd. Henvisningen må standen knyttet til avgiftsberegningen ved overføring endres til § 4-1 annet ledd. av bygning på fremmed grunn, mener departementet Det vises til forslag til endringer i § 19-3 nr. 15. likevel det er behov for presiseringer i regelverket. Inntil nå har verdien av festeretten blitt avgiftsbe- 23.1.16 Iverksetjing regnet som en integrert del av verdien av den faste ei- Endringsloven til den nye, ikke ikraftsatte, skat- endom. Av hensyn til et enklere regleverk anser tebetalingsloven foreslås satt i kraft straks. Virknin- imidlertid departementet det hensiktsmessig at feste- gen av det er at de enkelte endringer blir en del av ny retter som overdras sammen med bygning på frem- skattebetalingslov med en gang. Disse enkelte end- med grunn gjøres avgiftspliktig direkte. Tinglysin- ringene får imidlertid først virkning gjennom senere gen av de to rettighetene vil likevel fortsatt skje i ett Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 69 og samme dokument, og avgiftsberegnes under ett. bruddet, eller at paret venter, har eller har hatt felles En oppnår på denne måten den ønskede klargjøring barn. av at verdien av festeretten og eiendomsretten i reali- Det første tilleggsvilkåret er et krav om botid, teten utgjør et samlet avgiftsgrunnlag, slik det har med et spesifikt krav til dokumentasjon. Vilkåret har vært til nå. Endringen foreslås inntatt i Stortingets videre betydning for begrensningen av fritaket til kun vedtak om dokumentavgift § 1 første ledd. For å hin- å gjelde felles bolig, da det forutsettes at boligen som dre at dette medfører endringer i avgiftsberegningen, overføres ved samlivsbruddet vil samsvare med pa- foreslås dokumentavgiftsloven § 7 annet ledd opphe- rets siste felles folkeregistrerte adresse. Det andre til- vet. Dette er i realiteten en bestemmelse som ikke er leggsvilkåret, knyttet til felles barn, vil i prinsippet i bruk. Videre gjøres endringer i loven § 7 første ledd, bare få betydning dersom det første tilleggsvilkåret slik at den er i tråd med den nye ordlyden i vedtaket. ikke er oppfylt. I disse tilfellene stilles det ikke krav Det understrekes imidlertid at det med dette ikke inntil felles folkeregistrert adresse, men dette vil likevel føres generell avgiftsplikt for dokument som overfø- kunne få betydning i vurderingen av om paret faktisk rer festeretter. Tinglysing av stiftelse av festerett (før har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. tomten bebygges) vil fortsatt ikke medføre avgifts- Fritaket foreslås inntatt i dokumentavgiftsloven plikt. § 8, hvor det tilsvarende fritaket for ektefeller er Forslaget innebærer ingen realitetsendringer hjemlet. knyttet til avgiftsberegningen, og medfører derfor in- Innføringen av fritaket innebærer en viss mengde gen økonomiske eller administrative konsekvenser. merarbeid for tinglysingsmyndighetene. Videre an- Departementet foreslår at lovendringene trer i slås fritaket på usikkert grunnlag å gi et årlig prove- kraft 1. januar 2007. nytap på 100 millioner kroner. Departementet foreslår at lovendringen trer i 24.1.2 Dokumentavgiftsfritak for sambuarar kraft 1. januar 2007. I Innst. S. nr. 210 (2005-2006) ba Finanskomite- 24.2 Merknader frå komiteen en om at Regjeringen utredet mulighetene for å gi fritak for dokumentavgift ved overføring av fast eien- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- dom mellom samboere ved samlivsbrudd. ringa om endringar i dokumentavgiftslova. Av hensyn til de likheter det er mellom samboerskap og ekteskap mener departementet det er gode Komiteens medlemmer fra Frem- grunner for en viss likebehandling i forhold til doku- s k r i t t s p a r t i e t viser til at dokumentavgiften, også mentavgiften. De økonomiske belastninger ved opp- kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til løsning av et samboerskap vil langt på vei være de hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer samme som ved oppløsning av ekteskap, og en har- de som av en eller annen grunn har behov for å flytte dere beskatning av samboere i denne situasjonen på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner oppleves derfor urimelig for mange. Særlig for par og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det med barn kan et fritak fra dokumentavgiften ha stor norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst betydning, da det kan bidra til at den ene av partene unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse lettere kan beholde den felles bolig. må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for Det foreslås at fritaket avgrenses til å gjelde over- å betale avgift til staten. føring av felles bolig ved samlivsbrudd. Eiendom ut- D i s s e m e d l e m m e r har derfor i Budsjett- over deres felles bolig, for eksempel fritidseiendom, innst. S. nr. 1 (2006-2007) foreslått å redusere doku- omfattes ikke. Med samlivsbrudd menes i denne mentavgiften med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), sammenheng et endelig opphør av samboerskapet. som ledd i en nedtrapping. Også samlivsbrudd på grunn av dødsfall omfattes. Derimot regnes det ikke som samlivsbrudd dersom 25. MEIRVERDIAVGIFT PÅ INFRA- en av partene tilbringer tid utenfor hjemmet grunnet STRUKTURTENESTER - HAMNER utdannelse, arbeid, sykdom, opphold i institusjon eller lignende. 25.1 Samandrag Videre foreslås at fritaket kun gjøres gjeldende Departementet mener det er uheldig at infrastruk- for samboere i betydningen to personer som lever turtjenester knyttet til havner er utenfor merverdiav- sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslig- giftssystemet, og at slik havnevirksomhet bør gjøres nende forhold. Dette avgrenser fritaket mot andre merverdiavgiftspliktig. Havnene vil dermed unngå å samboerformer hvor likhetshensynet til ekteskapet drive delt virksomhet i forhold til merverdiavgiften, ikke gjør seg gjeldende. I tillegg til dette hovedvilkå- noe som i dag medfører ekstra arbeid og administra- ret foreslås to alternative tilleggsvilkår, enten felles tive kostnader. De administrative kostnadene ved folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivs- delt virksomhet var også en viktig grunn til at eksem- 70 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 pelvis hotellovernatting ble tatt inn i merverdiav- eller Jan Mayen § 15, som innebærer at det ikke skal giftsområdet. beregnes merverdiavgift i slike tilfeller. Som nevnt ble slik havnevirksomhet inkludert i Etter gjeldende rett framgår unntaket for de om- kompensasjonsordningen for kommuner. I en del til- handlede infrastrukturtjenester av unntaket for fast feller får imidlertid ikke havnene utbetalt kompensa- eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd. På sjonsbeløpet som deres kjøp av merverdiavgiftsplik- denne bakgrunn foreslår departementet at lovendrin- tige varer og tjenester har gitt opphav til. Noe av bak- gen gjennomføres ved at det innføres et unntak fra grunnen for dette er at havnene ikke anses som egne unntaket for fast eiendom i merverdiavgiftsloven juridiske enheter etter kommunelovgivningen. Der- § 5 a første ledd tilsvarende som for merverdiavgift med er det kommunen som sender inn kompensa- på infrastrukturtjenester knyttet til lufthavner og sjonsoppgaven for havnen, og som også får utbetalt jernbane. Departementet viser til forslag til merverdi- kompensasjon fra fylkesskattekontoret. Da det er avgiftsloven § 5 a annet ledd ny nr. 10. Kompensa- kommunene sentralt som har finansiert den delen av sjonsloven § 4 tredje ledd siste setning foreslås sam- merverdiavgiftskompensasjonen som knytter seg til tidig opphevet. havnene, fordi de er trukket i sine frie overføringer, Ved å innføre merverdiavgift på rett til å dispone- er det enkelte kommuner som ikke tilbakefører hav- re kommunale havner skal de som yter slike tjenester nens andel av den kompensasjon som kommunen har beregne merverdiavgift på vederlaget for denne bru- fått utbetalt. På grunn av disse forhold kan kommu- ken. Samtidig vil de kunne trekke fra inngående mer- nale havner fortsatt ha et avgiftsmotiv for egenpro- verdiavgift på kjøp av varer og tjenester til bruk i den duksjon, og kompensasjonsordningen virker ikke et- nye merverdiavgiftspliktige virksomheten. ter hensikten. Innføring av merverdiavgiftsplikt på infrastruk- Departementet foreslår nå at også infrastruktur- turtjenester i havnene fra 1. januar 2007 er antatt å gi tjenester knyttet til bruk av offentlige havner blir et netto provenytap for staten på om lag 70 mill. kro- merverdiavgiftspliktige fra 1. januar 2007. Havnene ner påløpt og bokført i 2007. Dette er nærmere omtalt vil fra samme tidspunkt ikke lenger være omfattet av i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og toll- kompensasjonsordningen. Forslaget vil gjelde kom- vedtak punkt 3.2.3. munale havner omfattet av lov 8. juni 1984 nr. 51 om Havnene er allerede registrert i merverdiavgifts- havner og farvann m.v. på virksomhetsområder hvor manntallet siden de driver annen merverdiavgifts- det oppkreves havneavgifter eller vederlag i samsvar pliktig virksomhet. Virksomhetene vil dermed i stor med denne lovens kapittel VI. Det vil si på de områ- grad allerede være kjent med de administrative opp- der hvor det i dag gis kompensasjon for merverdiav- gavene knyttet til merverdiavgiftsplikten. Ved at de gift etter kompensasjonsloven. kommunale havnene ikke lenger må forholde seg til Havne- og farvannsloven og forskrift 2. desem- ulike merverdiavgiftsregimer, vil forslaget innebære ber 1994 nr. 1070, kan også omfatte avgifter som be- administrative forenklinger for havnene. tales av eiere av fritidsbåter som er for betaling for båtplass i kommunale småbåthavner. Forslaget er 25.2 Merknader frå komiteen imidlertid ikke ment å innebære noen endring av re- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- gelverket for utleie av båtplasser til fritidsbåter som ringa til meirverdiavgiftslova § 5 a andre ledd ny nr. ble unntatt merverdiavgiftsplikt fra 1. januar 2003, jf. 10 og endringar i kompensasjonslova. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer. Dersom det er behov for ytterligere avgrensinger, 26. ENDRING I SÆRAVGIFTSLOVA - vil det bli vurdert en nærmere regulering i forskrift. URETTMESSIG BRUK AV MERKA Forslaget innebærer at virksomheter registrert i MINERALOLJE - SOLIDARANSVAR merverdiavgiftsmanntallet for vare- eller persontran- FOR EIGAR OG BRUKAR AV sport i Norge, vil kunne fradragsføre inngående mer- FRITIDSBÅT verdiavgift på havneavgiftene og vederlag som kommer i stedet for havneavgiftene. Utenlandske skip i 26.1 Samandrag utenriks fart vil derimot som et utgangspunkt måtte Fra 1. januar 2007 er det foreslått at fritidsbåter søke fakturert merverdiavgift refundert, jf. merverdi- skal omfattes av avgiften på mineralolje til fremdrift avgiftsloven § 26 a. På tilsvarende måte som for luft- av motorvogn (dieselavgift). Det vises til nærmere fartøy, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og av- omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og giftsopplegget 2003 - lovendringer punkt 30.1.3.2, tollvedtak punkt 3.5.8. Forslaget innebærer at det fra vurderer departementet en endring i forskrift dette tidspunktet ikke lenger vil være tillatt å benytte 23. februar 1970 nr. 1 (Nr. 24) vedrørende omsetning merket (lavavgiftsbelagt) mineralolje til fremdrift av av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard fritidsbåter. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 71

Ved urettmessig bruk av merket mineralolje til 27. ENDRING I LOV OM STATENS fremdrift av motorvogn er det i dag fastsatt standar- PENSJONSFOND SOM FØLGJE AV diserte avgiftssatser etter motorvognens tillatte total- INNFØRING AV NOX-AVGIFT vekt, jf. forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om sær- 27.1 Samandrag avgifter § 3-11-7. Registrert eier og bruker av kjøre- tøyet er solidarisk ansvarlige for avgiften, jf. lov Fra 1. januar 2007 foreslås det innført avgift på 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd. utslipp av NOx, jf. St.prp.nr. 1 (2006-2007) Skatte-, Departementet vil på samme måte som for kjøre- avgifts- og tollvedtak punkt 3.12. Avgiften vil blant tøy fastsette særskilte standardiserte avgiftssatser ved annet omfatte utslipp fra petroleumsvirksomhet på urettmessig bruk av merket mineralolje til fremdrift sokkelen. av fritidsbåter. Departementet foreslår derfor at eier Statens inntekter fra petroleumssektoren skal i og bruker av fritidsbåt tilsvarende blir solidarisk an- sin helhet inngå i Statens pensjonsfond - Utland. I lov svarlige for avgift ved urettmessig bruk av merket 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond mineralolje til fritidsbåt, jf. forslag til § 4 annet ledd er det listet opp hvilke inntekter og utgifter som ut- nytt annet punktum. gjør kontantstrømmen til fondet. For å sikre at også Departementet foreslår også at begrepet "kjøre- NOx-avgiften fra petroleumssektoren inngår i denne tøy" i særavgiftsloven § 4 annet ledd endres til "mo- kontantstrømmen, foreslås det å innta et nytt strek- torvogn" slik at det blir samsvar med avgiftsvedta- punkt i loven § 3. Det vises til forslag til endring av kets ordlyd, jf. forslag til § 4 annet ledd første punk- denne paragrafen. tum. Endringen har ingen realitetsbetydning. 27.2 Merknader frå komiteen 26.2 Merknader frå komiteen F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget keparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om frå Regjeringa om endringar i lov om særavgifter § 4 endringar i lov om Statens pensjonsfond og viser el- andre ledd første punktum. les til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006- F l e i r t a l e t sluttar seg ikkje til framlegget frå 2007). Regjeringa når det gjeld § 4 andre ledd andre punktum. Komiteens medlemmer fra Frem- F l e i r t a l e t viser elles til sine merknader i Bud- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- sjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 3.5.7.2. k e p a r t i viser til sine merknader i Innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 3.25.2 og går imot Regjeringens Komiteens medlemmer fra Frem- forslag. skrittspartiet mener bestemmelsen i lov om sær- avgifter er uheldig slik den foreligger. D i s s e m e d - 28. OPPRETTING AV LOVTEKST l e m m e r mener det er urimelig at eier av fartøy eller kjøretøy skal gjøres solidarisk ansvarlig med bruker, 28.1 Samandrag og at dette medfører et urimelig kontrollansvar for 28.1.1 Skattelova § 2-1 åttande ledd og eier ved utlån. Ettersom straffegebyret ved slike utanrikstenestelova § 20 andre ledd overtredelser estimeres til et antatt årsbruk av av- Hva som skal ansees å være skattemessig bosted giftsfri diesel er dessuten gebyret som regel meget for visse offentlig ansatte som er utsendt til utlandet høyt, og kan utsette eier for en stor økonomisk belast- reguleres i dag både av skatteloven § 2-1 åttende ledd ning dersom bruker av kjøretøyet ikke er betalings- og av utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd. Skatte- dyktig. Disse medlemmer fremmer følgende loven § 2-1 åttende ledd lyder: forslag: "Utenrikstjenestemann som oppholder seg uten- "I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres lands i norsk statstjeneste, og regulativlønnet kontor- følgende endring: funksjonær ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet."

I Utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd siste punk- § 4 annet ledd oppheves. tum lyder:

II "I skatterettslig henseende anses utsendt utenrikstjenestemann og utsendt administrativt personell Endringen under I trer i kraft straks." som bosatt i utlandet." 72 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Bestemmelsen omfatter utenrikstjenestemenn og Departementet foreslår derfor at skatteloven § 7- visse administrative ansatte som er knyttet til en 2 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir nytt utenriksstasjon. Bestemmelsen gjelder ikke for uten- annet ledd, og gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje rikstjenestemenn som er akkreditert fremmede stater, ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft men med tjenestested i Norge, eller medlemmer av straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. delegasjoner som ikke har fast tjenestested i utlandet. I forbindelse med den tekniske revisjonen av 28.1.3 Skattelova § 14-1 tredje ledd skatteloven ble det vedtatt at skattebestemmelser i en Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble regn- rekke særlover, herunder utenrikstjenesteloven av skapsloven § 1-7 første ledd endret. Slik regnskaps- 1958 § 17 annet ledd siste punktum om skattemessig loven § 1-7 første ledd annet punktum lød før endrin- bosted, skulle overføres til ny skattelov. Det vises til gen kunne Finansdepartementet gjøre unntak fra be- Ot.prp. nr. 86 (1997-98) punkt 2.3.2.3. stemmelsen om at regnskapsåret følger kalenderåret. Bestemmelsen om skattemessig bosted i den Kompetansen var delegert til Skattedirektoratet som gamle utenrikstjenesteloven av 1958 ble således opp- etter søknad kunne innvilge unntak. Direktoratets hevet ved lov 26. mars 1999 nr. 14. praksis gikk ut på at søknader ble innvilget for fore- Ved vedtagelse av ny utenrikstjenestelov i 2002 tak med sesongmessig virksomhet der regnskaps- ble imidlertid en bestemmelse om skattemessig bo- messig avslutning 31. desember ville gi vesentlig sted gjeninnført i den nye loven § 20 annet ledd. dårligere informasjon. Departementet anser det som uheldig og unød- Etter forslag fra regnskapslovutvalget ble det vendig at skattebestemmelser med samme innhold og vedtatt å lovfeste adgangen til å anvende avvikende formål er dublert i to ulike lover. Ekstra uheldig blir regnskapsår i samsvar med direktoratets praksis, jf. det når ordlyden ikke er identisk i de to lovene, slik regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum. at unødig tolkningstvil kan oppstå. Finansdeparte- Unntaksregelen om rett til avvikende regnskapsår for mentets syn er at materielle skattebestemmelser som datterselskaper av utenlandsk foretak ble vedtatt flyt- den omhandlede bør stå i skatteloven, ikke i særlov- tet fra dagjeldende forskrift til regnskapsloven § 1-7 givning for den yrkesgruppe som bestemmelsen om- første ledd nytt tredje punktum. handler, slik også endringen av utenrikstjenesteloven Skatteloven § 14-1 tredje ledd definerer inntekts- av 1958 i forbindelse med den tekniske revisjonen av perioden for regnskapspliktig skattyter som etter skatteloven i 1999 var uttrykk for. regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum benytter annet regnskapsår enn kalenderåret. Finansdepartementet har i samråd med Utenriks- Den manglende henvisningen til regnskapsloven departementet kommet til at det bør fremmes forslag § 1-7 første ledd tredje punktum i skatteloven § 14-1 om å fjerne skattebestemmelsen i utenrikstjenestelo- tredje ledd, skyldes at sistnevnte bestemmelse ikke ven § 20 annet ledd annet punktum og at ordlyden i ble endret i samsvar med de foretatte endringene i skatteloven § 2-1 åttende ledd rettes i samsvar med regnskapsloven § 1-7 første ledd. Departementet nåværende ordlyd i utenrikstjenesteloven § 20 annet foreslår derfor oppretting av lovteksten slik at regn- ledd. Forslaget medfører ingen realitetsendring. Det skapspliktige skattytere som har rett til å benytte av- vises til forslag om endring av skatteloven § 2-1 åt- vikende regnskapsår med hjemmel i regnskapsloven tende ledd og om oppheving av utenrikstjenesteloven § 1-7 første ledd tredje punktum, også omfattes av § 20 annet ledd. henvisningen i skatteloven § 14-1 tredje ledd. Regnskapsloven § 1-7 første ledd ble endret med 28.1.2 Skattelova § 7-2 (2) virkning fra 1. juli 2005. Skatteloven § 14-1 tredje Skatteloven § 7-2 annet ledd sier at dersom boli- ledd foreslås derfor endret med virkning fra samme gen leies ut mv. i større utstrekning enn det som føl- tidspunkt. Det vises til forslag til endring av skattelo- ger av første og annet ledd, er leieinntektene mv. ven § 14-1 tredje ledd. skattepliktige. Opprinnelig inneholdt skatteloven § 7-2 et annet ledd om bruk i eierens næringsvirk- 28.1.4 Folketrygdlova § 23-3 andre ledd somhet, og nåværende annet ledd var da tredje ledd. bokstav c, d og e Ved lov 9. desember 2005 nr. 113 ble skatteloven Etter innføringen av skjermingsmetoden skal det § 7-2 endret. Tidligere § 7-2 annet ledd ble opphevet, fra og med inntektsåret 2006 ikke lenger beregnes og tidligere tredje ledd ble gjeldende annet ledd. Før- personinntekt for personlige aksjonærer og personli- ste ledd i bestemmelsen angir i seg selv skatteplikt ge deltakere i deltakerlignede selskaper. Skatteloven utenfor fritaksrammene, og det kan ikke være tvil om § 12-10 som omhandler vilkårene for å få beregnet at leien i sin helhet blir skattepliktig utenfor de opp- personinntekt fra virksomhet er derfor endret, slik at stilte fritakene, uavhengig av gjeldende annet ledd. bestemmelsen nå bare omhandler eiere av enkeltper- Dette annet ledd er dermed unødvendig. sonforetak. Etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 73 skal enkelte næringsinntekter bare undergis trygde- inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1. Ved den tek- avgift etter den mellomste satsen. Bestemmelsens nr. niske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestem- 2 bokstav c, d og e viser til skatteloven § 12-10 første melsene i omdanningsloven overført til den nye skat- ledd bokstav a og b. Etter endringer i skatteloven teloven. Omtalen i proposisjonen gjelder enkeltsaker § 12-10 er slik henvisning til bokstavpunkter i § 12- som er avgjort av departementet i 2005 etter skattelo- 10 ikke lenger korrekt. Korrekt henvisning nå er til ven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 30 søknader avgjort § 12-10 i sin helhet, og bestemmelsen bør endres i i 2005, mot 40 året før. 7 av sakene gjaldt transaksjo- samsvar med dette. Det vises til forslag til endring av ner med virkning over landegrensene. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, Antallet søknader har falt ganske betydelig de se- d og e. Departementet foreslår at endringen trer i nere år. Innføring av fritaksmetoden for aksjebeskat- kraft straks med virkning fra og med inntektsåret ning i selskapssektoren antas å ha redusert behovet 2006. for skattefritak i noen av de tidligere aktuelle sakska- tegorier. Dette gjelder særlig sakene om overføring 28.2 Merknader frå komiteen av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regje- selskaper, herunder sakene om konserndannelser i ut- ringa til endring av skattelova § 2-1 åttande ledd og landet. I den utstrekning overdragende part i slike til- § 4-1 tredje ledd og oppheving av skattelova § 7-2 feller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, andre ledd og utanrikstenestelova § 20 andre ledd og er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor over- endring av folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 dragende part er personlige aksjonærer vil skattefri- bokstavc, doge. tak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre type objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaks- 29. OMTALE AV SAKER OM SKATTE- metoden, i den utstrekning transaksjonsformen ikke FRITAK PÅ NÆRARE VILKÅR ETTER omfattes av de generelle regler om skattefritak i skat- SKATTELOVA §§ 11-21 OG 11-22 - teloven kap. 11. Fortsatt vil det også være behov for DEPARTEMENTET SIN PRAKSIS I 2005 skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd ved 29.1 Samandrag realisasjon av fordringer etablert ved forutgående tre- kantfusjoner/fisjoner. I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansde- Departementet har i tidligere orienteringer til partementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av Stortinget uttalt at skattefritak for transaksjoner som fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsan- i dag krever søknadsbehandling i størst mulig grad deler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter la- bør lovfestes, og at en har som mål å foreta en bred vere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunesty- lovregulering av fritakspraksis. Som det ble redegjort rets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisa- for i Ot.prp. nr.1 (2005-2006) er grunnlaget for dette sjonen må være ledd i en omorganisering eller om- arbeid til dels vesentlig endret som følge av innføring legging av virksomhet med sikte på å gjøre denne av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for ak- mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje sjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper. ledd gir departementet hjemmel til å fatte enkeltved- Det videre arbeid vil kreve at det høstes erfaring med tak om skattefritak ved overføringer mellom selska- de nye reglene. per innenfor konsern med mer enn 90 pst. felles bak- Det vises til proposisjonens kapittel 29 for en enforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det nærmere redegjørelse. ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, 29.2 Merknader frå komiteen gis gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig K o m i t e e n tek omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2006- kontinuitet. 2007) kapittel 29 til orientering. Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak: 30. OVERSIKT OVER FRÅDRAGSBELØP "Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument OG BELØPSGRENSER I SKATTELOVA legge frem en årlig orientering om departementets 30.1 Samandrag praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven." På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995-1996) vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende: På denne bakgrunn la departementet fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-98) om praksis til og "II med 1996 etter den tidligere omdanningsloven Stortinget ber regjeringen om årlig å legge fram 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært tatt for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i 74 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne beløpsgrensene. paragraf med inntil 15 000 kroner årlig. III II Stortinget ber Regjeringen fremlegge forskrifts- fastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiav- Endringen under I trer i kraft straks med virkning giftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og fra og med inntektsåret 2007." folketrygdloven mv. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedta- ket høsten 1996." 31.2 Særfrådrag for alder og uførleik mv. Komiteens medlemmer fra Frem- I forbindelse med finanskomiteens behandling av skrittspartiet er glad for at vi i forbindelse med Ot.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatteopplegget 1997 ut- behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 fikk talte komiteen at departementet i fremtidige fremleg- gjennomslag for å heve særfradraget for alder og gelser også må ta med årstall for de siste endringene uførhet fra 18 360 kroner til 19 368 kroner. Særfra- av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst. O. nr. 13 draget for eldre har vært underregulert i mange år. (1996-1997). D i s s e m e d l e m m e r mener at de eldre fortjener å I vedlegg 1 til proposisjonen følger en oversikt "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, over fradragsbeløp i skatteloven, med årstall for og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere ikrafttredelsen av de siste endringer av beløpsgrense- 1 000 kroner fra 19 368 kroner til 20 376 kroner. ne. Disse medlemmer viser til merknader i Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortin- Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og frem- gets vedtak, da vedtakets avsnitt III ble behandlet i mer følgende forslag: skatteopplegget for 2005. "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og 30.2 Merknader frå komiteen inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: K o m i t e e n tek framstillinga til orientering. I § 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. skal lyde: 31. ANDRE FRAMLEGG OG MERKNADER FRÅ KOMITEEN (1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler: 31.1 Frådrag for gåver til frivillige Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis organisasjonar det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til Komiteens medlemmer fra Frem- samme særfradrag som en enslig. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skatt- p a r t i o g V e n s t r e vil understreke betydningen av yter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. i folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om sup- Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig plerande stønad til personar med kort butid i Noreg. verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisa- Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, sjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ekte- vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget feller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste har fungert som en katalysator for mer frivillighet. pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra at Regjeringen ikke finner råd til å øke fradraget med folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart en eneste krone. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at på hver. dette fradraget skal økes fra 12 000 kroner til 15 000 (2) Fra og med den måned skattyter mottar fore- kroner. løpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi er- forslag: vervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et sær- fradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbe- "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og gynt måned. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: (3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbe- I grenset uførestønad eller uførepensjon etter folke- § 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal ly- trygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal de: for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 75 et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at annet ledd. alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har med- (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjel- ført store problemer spesielt for diabetikere som nå der tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16. må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumenta- (5) Departementet kan gi forskrift om fordelin- sjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og gen av særfradrag etter denne paragraf. ligningskontor. D i s s e m e d l e m m e r går derfor inn for at per- II soner som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene Endringen under I trer i kraft straks og med virk- overstiger 6 120 kroner kan velge mellom et stan- ning fra og med inntektsåret 2007." dardfradrag på 9 180 kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sja- 31.3 Særskild frådrag for sjøfolk blonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabeti- Komiteens medlemmer fra Frem- kere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgifte- s k r i t t s p a r t i e t er skuffet over at Regjeringen ikke ne overstiger dette beløpet. D i s s e m e d l e m m e r har foreslått å øke sjømanns- og fiskerfradraget. Det- viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006- te fradraget har, bortsett fra en økning fra 70 000 kro- 2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag: ner til 80 000 kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og ville tilsagt et langt høyere fradrag enn dagens 80 000 inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at oppregulering av dette fradraget er viktig for å sikre I gode rammevilkår og foreslår derfor å øke dette fra- § 6-83 første ledd skal lyde: draget til 150 000 kroner. Disse medlemmer viser til merknader i (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvan- Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og frem- lig store kostnader på grunn av egen eller forsørget mer følgende forslag: persons sykdom eller annen varig svakhet, gis sær- fradrag på 9 180 kroner i alminnelig inntekt så langt "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige 6 120 inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget I barns sykdom eller annen varig svakhet. § 6-61 første ledd skal lyde: II (1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord, begrenset til 150 000 kroner. Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007." II Endringen under I trer i kraft straks og med virk- 31.5 Boligsparing for ungdom (BSU) ning fra og med inntektsåret 2007." Komiteens medlemmer fra Frem- 31.4 Særfrådrag for usedvanleg store kostnader s k r i t t s p a r t i e t er svært positive til at ungdom får ved sjukdom en ekstra stimulans til å spare til egen bolig. D i s s e Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Fram- m e d l e m m e r vil derfor foreslå at maksimal årlig stegspartiet og Høgre, viser til medieoppslag om at BSU-sparing økes fra 15 000 kroner til 20 000 kro- det skal vere ulik behandling av krav om særfrådrag ner. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å for store sjukdomsutgifter for personar med diabetes. spare opp egenkapital til sin første bolig. D i s s e F l e i r t a l e t ber om at Regjeringa følgjer opp saka m e d l e m m e r mener også at det nå er på tide å heve og at det blir sett i verk konkrete tiltak for å sikre ei taket fra 100 000 kroner til 150 000 kroner og frem- rettferdig og lik behandling av krav om særfrådrag mer forslag om at BSU blir økt til 150 000 kroner for store sjukdomsutgifter ved framtidig likning. med virkning for skatteåret 2007. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til merknader Komiteens medlemmer fra Frem- i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og s k r i t t s p a r t i e t gikk i sitt alternative budsjett mot fremmer følgende forslag: forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og statsbudsjettet 2005, medførte at kravet til utgifter inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 76 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

I videreføre og videreutvikle disse bedriftene, til beste § 16-10 tredje ledd skal lyde: for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapningen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange som en (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige belastning i denne fasen. D i s s e m e d l e m m e r me- 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- ner at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en beløp på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. periode på 10 år dersom neste generasjon velger å For ektefeller som lignes under ett for begges samle- drive den videre. Etter d i s s e m e d l e m m e r s opp- de formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette fatning er dette god næringspolitikk, som også vil ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes trygge sysselsetting og verdiskapning over hele lan- under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til det, noe som også regjeringspartiene har sagt i Soria fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Moria-erklæringen at de vil arbeide for. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme et lovforslag som II innebærer at familieeide bedrifter får utsettelse av ar- Endringen under I trer i kraft straks med virkning veavgift i inntil 10 år, og samtidig en nedsettelse av fra og med inntektsåret 2007." arveavgiften med en tidel i hvert år bedriften drives videre av neste generasjon. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer fremmer derfor følgende V e n s t r e viser til Regjeringens manglende vilje til forslag: å stimulere sparingen i Norge i årets budsjett. Sparing i og til bolig er viktig i vårt land og særlig med en "I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og sterk utvikling i boligprisene bør myndighetene bidra visse gaver gjøres følgende endringer: positivt. For å gjenreise og stimulere spareviljen særlig I blant unge mener d i s s e m e d l e m m e r at det er Ny § 4 A skal lyde: viktig å øke grensene for innbetaling til den skattefavoriserte boligsparingen for unge, den såkalte BSU- § 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av ordningen. næringsvirksomhet D i s s e m e d l e m m e r mener at det årlige spa- (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i en- rebeløp bør økes til 20 000 kroner og at det maksima- keltpersonforetak og andel eller aksje i selskap om- le sparebeløp dobles fra 100 000 kroner til 200 000 fattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kroner. skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighete- forslag: ne, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: første punktum i medhold av reglene i femte ledd. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når føl- I gende vilkår er oppfylt: § 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal ly- a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfyl- de: le kravene som stilles til små foretak etter regn- (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige skapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådig- 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- hetsåret; og beløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte el- II ler indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vil- Endringen under I trer i kraft straks med virkning kår er oppfylt, skal man også regne med andeler fra og med inntektsåret 2007." og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 31.6 Arveavgift ved generasjonsskifte til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren el- Komiteens medlemmer fra Frem- ler giveren eller dennes ektefelle eller samboer. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkelt- p a r t i o g V e n s t r e viser til at mange familieeide personforetak bare verdier som er knyttet til virksom- små og mellomstore bedrifter står foran generasjons- heten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av skifte i årene framover. D i s s e m e d l e m m e r me- børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB- ner at det er viktig at neste generasjon stimuleres til å listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 77

§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virk- § 20 A oppheves. somhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges ver- II dien etter § 11 A til grunn. Endringene under I trer i kraft straks med virk- (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også ning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgifts- mottar verdier som ikke faller inn under reglene i før- loven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2007 eller sene- ste til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne re." paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de 31.7 Arbeidsgjevaren si dekning av nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. behandlingsutgifter til tilsette under Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til sjukdom og av behandlingsforsikringar tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at ar- Komiteens medlemmer fra Frem- vingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter s k r i t t s p a r t i e t mener det bør være skattefritak for § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt ei- arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgif- endel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart ter under sykdom og av behandlingsforsikringer. knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra for- Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene slag om slikt fritak i forbindelse med Revidert nasjo- som faller inn under første til tredje ledd og brutto- nalbudsjett for 2007. verdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virk- Komiteens medlemmer fra Høyre og somheter skal den del av beregnet arveavgift som fal- V e n s t r e viser til at Regjeringen i budsjettet for ler inn under fritaksordningen etter denne paragraf 2006 fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften hvor samtidig sykefraværet er økende, fremtrer dette knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom sel- som en lite gjennomtenkt endring. skapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet D i s s e m e d l e m m e r mener denne ordningen til aksjene eller andelene. bidro positivt til å få folk raskere tilbake i jobb og vil (5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir fremme forslag om at ordningen gjeninnføres i den bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte ak- utforming den gjaldt for inntektsåret 2005. sjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i hen- forslag: hold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter I første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjen- § 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: står til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det ve- Videre kan departementet gi forskrift om skatte- sentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge fritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behand- i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen sel- lingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsik- skapsomdanning kan gjøres med skattemessig konti- ringer. nuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsak- II sjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som Endringen under I trer i kraft straks med virkning følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne pa- fra og med inntektsåret 2007." ragraf. (6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene 31.8 Avskrivingssatsar eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ek- Komiteens medlemmer fra Frem- tefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til s k r i t t s p a r t i e t viser til at etter gjeldende regler betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan ved- kan saldo for driftsmidler i saldogruppe c (vogntog, kommende ektefelle, arving eller gavemottaker over- varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy ta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Til- for transport av funksjonshemmede) avskrives med svarende gjelder ved salg til person som nevnt i arve- inntil 20 pst. D i s s e m e d l e m m e r går inn for at loven §§ 1-4. denne satsen skal økes til 25 pst. En slik økning vil 78 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 bedre rammevilkårene for en rekke næringer og bidra Disse medlemmer slutter seg subsidiært til til fornying av bilparken. D i sse medlemmer vi- forslaget nedenfor fra komiteens medlemmer fra ser også til at etter gjeldende regler kan saldo for Høyre og Venstre. driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) av- Komiteens medlemmer fra Høyre og skrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fles- V e n s t r e viser til at det nå er gode tider i norsk næ- te andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes ringsliv. I slike tider er det viktig å stimulere til nye lokaliseringsbeslutninger. D i s s e m e d l e m m e r er investeringer som kan øke konkurransekraften og opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirk- forbedre produktivitet og arbeidsmiljø slik at bedrif- somhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er tene er rustet til vanskeligere tider. D i s s e m e d - et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne l e m m e r mener at en økning av avskrivningssatsen hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer for maskiner vil være særlig viktig for små og mel- vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldo- lomstore bedrifter som bygges opp i en høykonjunk- gruppe d økes til 25 pst. Etter gjeldende regler kan tur som nå. saldo for driftsmidler i saldogruppe e (skip, fartøyer, Disse medlemmer fremmer derfor følgende rigger m.v.) avskrives med inntil 14 pst. D i s s e forslag: m e d l e m m e r fremmer forslag om at avskrivning i denne gruppen økes til 16 pst. D i s s e m e d l e m - "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og m e r mener en slik økning vil bedre rammevilkårene inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra I Norge. § 14-43 første ledd bokstav d skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- fremmer følgende forslag: menter, inventar, mv. - 25 pst.

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og II inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007." I 31.9 Aksjerabatt - Medeigarskap i eiga bedrift § 14-43 skal lyde: Komiteens medlemmer fra Frem- § 14-43. Avskrivningssatser s k r i t t s p a r t i e t viser til behandlingen av Doku- (1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14- ment nr. 8:28 (2005-2006), med forslag fra stortings- 41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: representantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik, Svein a) kontormaskiner og lignende - 30 pst. Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Git- b) ervervet forretningsverdi - 20 pst. mark om å styrke ansattes mulighet for medeierskap c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler i egen bedrift, som disse medlemmer støttet fullt ut. og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede Disse medlemmer registrerte at stortingsflertallet - 25 pst. ikke var enig i dette og stemte ned forslaget. D i s s e d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- m e d l e m m e r vil dermed ikke ta noen omkamp på menter, inventar, mv. - 25 pst. dette allerede. Disse medlemmer er imidlertid e) skip, fartøyer, rigger mv. - 16 pst. bekymret for at Regjeringen ikke stimulerer til at an- f) fly, helikopter - 12 pst. satte blir medeiere i egen bedrift, ettersom komiteen g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk tidligere har blitt gjort kjent med at internasjonale un- kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - dersøkelser og forskning har konkludert med mange 5 pst. positive erfaringer, der man har innført ordninger for å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen be- h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertnings- drift. Disse medlemmer bemerker ellers at steder mv. - 4 pst. mens dette er på fremmarsj i andre europeiske land i) forretningsbygg - 2 pst. og USA, og at andelen personer som investerer i egen bedrift og aksjer generelt øker, så er tendensen ikke II slik i Norge. D i s s e m e d l e m m e r håper derfor at Endringen under I trer i kraft straks med virkning Regjeringen i løpet av 2007 vil se nærmere på disse fra og med inntektsåret 2007." utfordringene. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 79

Komiteens medlemmer fra Høyre vi- D e t t e m e d l e m viser til at ordninger for ansat- ser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006) Forslag fra tes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Lø- EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som vik, Svein Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter for eksempel USA. D e t t e m e d l e m konstaterer at Skovholt Gitmark om å styrke ansattes mulighet for erfaringer fra de land som har ordninger for medeier- medeierskap i egen bedrift. skap, viser at det resulterer i økt produktivitet og kon- Disse medlemmer mener det er prinsipielt kurransekraft. D e t t e m e d l e m viser til at interna- viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning sjonale undersøkelser viser at slike ordninger har til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større systemer for representasjon og demokrati. Disse in- motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt stituttene for medbestemmelse har sine røtter i et po- lønnsomhet. Dette er også grunnen til at EU-kommi- litisk demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på sjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes ei- det økonomiske området. Eiermessig medbestem- erskap. D e t t e m e d l e m har grunn til å tro at både melse over egen arbeidsplass er en måte å øke mulig- arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det heten til å påvirke sin egen hverdag og ta ytterligere innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil en styrking bedrift. D e t t e m e d l e m vil understreke at betyd- av de ansattes mulighet til ikke bare å være en med- ningen av opplæringsprogrammer for å fremme en arbeider, men også medeier i bedriften, være en styr- eierkultur for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig king av det økonomiske demokrati eller selveierde- incitament å øke den skattefrie rabatten ved ansattes mokratiet. kjøp av aksjer i egen bedrift. Disse medlemmer viser til at ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over Komiteens medlemmer fra Høyre og hele EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land V e n s t r e fremmer følgende forslag: som for eksempel USA. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at erfaringer fra de land som har ordninger "I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og for medeierskap, viser at det resulterer i økt produk- inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: tivitet og konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at internasjonale I undersøkelser viser at slike ordninger har mange po- § 5-14 første ledd bokstav a skal lyde: sitive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon a. Fordelen settes til differansen mellom den verdi- blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. en som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redu- Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker sert med 20 pst., og det den ansatte betaler for ak- mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. sjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke Disse medlemmer har grunn til å tro at både overstige 4 500 kroner pr. inntektsår. arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen II bedrift. Disse medlemmer vil understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme Endringen under I trer i kraft straks med virkning eierkultur for de ansatte er viktig. Derfor er det et rik- fra og med inntektsåret 2007." tig incitament å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. 31.10 Skattefritak for personleg treningskort betalt av arbeidsgjevaren Komiteens medlem fra Venstre mener Komiteens medlemmer fra Frem- at det på prinsipielt grunnlag er viktig at alle deltage- s k r i t t s p a r t i e t viser til dagens ordning hvor ar- re i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen beidsgivers dekning av private treningskort til helse- hverdag gjennom forskjellige systemer for represen- studio og treningssentre betraktes som velferdstiltak tasjon og demokrati. Disse instituttene for medbe- i arbeidsforhold og at det derfor er skattepliktig for stemmelse har sine røtter i det politiske demokrati, den ansatte. Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske består i en naturalytelse og anses som rimelig vel- området. Eiermessig medbestemmelse over egen ar- ferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens for- beidsplass er en måte å øke muligheten til å påvirke stand er tiltak som "henvender seg innad til de perso- sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens ner som er knyttet til foretaket/bedriften og har til økonomiske liv. Slik vil en styrking av de ansattes hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeids- mulighet til ikke bare å være medarbeider, men også plassen og i tilknytning til den, oftest i form av felles- medeier i bedriften, være en styrking av det økono- arrangement". Eksempelvis vil det regnes som "rime- miske demokrati - eller selveierdemokratiet. lig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver innreder selv 80 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 eller leier eget trimrom for de ansatte. Som rimelige ne som har gått i lovens virkeperiode. For industriar- velferdstiltak regnes ikke personlige medlemskap i beidere har f.eks. lønnsveksten i snitt vært på 4,7 pst. helsestudio eller treningssenter betalt av arbeidsgi- i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på ver. 44,8 pst. i perioden. Skulle fribeløpet for å unngå ar- D i s s e m e d l e m m e r anser fysisk trening å beidsgiveravgift være justert tilsvarende, vil det bety være forebyggende i forhold til sykdom, samtidig at grensene i dag ville vært om lag 430 000 kroner for som det bidrar til et positivt miljø på arbeidsplassen. totale lønnsutgifter og for lønnsutbetalinger opp til Dagens treningsskatt er også en forskjellsbehandling 43 000 kroner pr. ansatt. mellom store og små bedrifter, all den tid større be- D e t t e m e d l e m viser for øvrig til Dokument drifter i stor utstrekning har egne treningsrom på ar- nr. 8:76 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresen- beidsplassen. Dagens regelverk kan også i stor grad tantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars anses å være spesielt gunstig for mannlige arbeidsta- Sponheim og André N. Skjelstad om å justere be- kere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt løpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet domineres av bedriftenes mannlige medarbeidere arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller (eks. bedriftsfotball), mens eksempelvis skattepliktig organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten. fysisk aktivitet som trening i treningssentre domine- D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: res av kvinner (70 pst.). D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende "I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- forslag: ketrygdloven) gjøres følgende endring:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og I inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: I Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom in- stitusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgif- § 5-15 første ledd ny bokstav n skal lyde: ter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbeta- Arbeidsgivers dekning av kostnader til personli- linger opp til 45 000 kroner pr. ansatt. ge treningskort for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle ansatte i bedriften. Dek- II ning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr om- Endringen under I trer i kraft straks med virkning fattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kost- for inntektsåret 2007." nader inntil 3 000 kroner årlig. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav. 31.12 Venteløn i staten Komiteens medlemmer fra Høyre, II Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Endringen under I trer i kraft straks med virkning tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjeneste- fra og med inntektsåret 2007." menn av 17. juni 2005 hvor ordningen med vente- lønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006. 31.11 Fritak for arbeidsgjevaravgift for lønna Disse medlemmer fremmer følgende for- arbeid i frivillige organisasjonar slag: Komiteens medlem fra Venstre viser til at den frivillige innsatsen som legges ned i velde- I dig og/eller allmennyttig arbeid i institusjoner og or- "I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn ganisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. m.m. gjøres følgende endringer: En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og § 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger § 13 nr. 6. ivaretatt av det offentlige. D e t t e m e d l e m viser videre til at det i dag er Overskriften til § 13 skal lyde: bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organi- Fortrinnsrett til ny stilling. sasjoner hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet. Disse beløpsgrensene har § 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde: vært uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett mens lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni åre- til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 81

de regler som gjelder på tidspunktet for lovend- Komiteens medlemmer fra Frem- ringen. s k r i t t s p a r t i e t foreslår å fjerne taket for hvor mye 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig den enkelte pensjonist over 67 år kan tjene før pen- lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars sjonen blir redusert. Med dagens regler kan pensjo- 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. nister over 67 år bare tjene 2 G (125 784 kroner) før 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også et- pensjonist tjener ut over dette beløpet blir pensjonen ter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om sta- avkortet med 40 øre. Dette betyr at den effektive skatt tens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. på inntekter over 125 784 kroner kan bli opp mot 80- 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i 90 pst. Det sier seg at med slike skattesatser vil man- navngitte statlige virksomheter kan tilstås vente- ge som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe lønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet på om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel grunn av at man vil ha svært lite økonomisk utbytte ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fra- av å jobbe noen år ekstra. D i s s e m e d l e m m e r tredelse senere enn ett år etter endringslovens konstaterer at Finansdepartementet anslår at det vil ikrafttredelse. koste 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd bokført å fjerne dette taket uten at det er tatt hensyn kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 til adferdsendringer på grunn av at taket blir fjernet. I nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er år 2002 da dette taket ble hevet fra 1G til 2G, medfør- oppfylt. te endringen en økning i arbeidstilbudet og at flere 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne be- dermed betalte mer skatt. Med dagens arbeidsmarked stemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift. tror d i s s e m e d l e m m e r at en fullstendig fjerning av taket på 2G vil bety at langt flere pensjonister over II 67 år ønsker å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskas- vil overstige provenytapet som oppstår på grunn av se gjøres følgende endringer: redusert trekk i pensjon. D i s s e m e d l e m m e r legger likevel inn fjerningen av taket på 2G med 0 kro- § 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende ner i kostnader/inntekter. bokstav g blir ny bokstav f. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.3 og § 24 tredje ledd oppheves. fremmer følgende forslag:

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: "I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert ketrygdloven) gjøres følgende endring: medlem. I Følgende overgangsregler gis: § 19-6 skal lyde: 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjo- Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vart- nen på grunnlag av rettigheter som vedkommende penger etter denne bestemmelsen, kan motta har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte vartpenger etter de regler som gjelder ved opphe- 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider velsen. deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskas- år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte se § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, for dem som har ventelønn etter den tidligere be- settes poengtallet for dette året lik det poengtallet stemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes fyller 70 år. opphevelse. Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt. III Departementet gir forskrifter om gjennomførin- Endringene under I og II trer i kraft straks med gen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder virkning fra 1. januar 2007." regler om fastsetting av inntekt. 82 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

II (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkelt- Endringen under I trer i kraft straks med virkning personforetak bare verdier som er knyttet til virksom- fra og med inntektsåret 2007." heten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB- listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av 32. FRAMLEGG FRÅ MINDRETAL § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virk- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig somhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av ak- Folkeparti og Venstre: sjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn. Forslag 1 (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og mottar verdier som ikke faller inn under reglene i før- inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: ste til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift I som etter en forholdsmessig fordeling faller på de § 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal ly- nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. de: Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at ar- paragraf med inntil 15 000 kroner årlig. vingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt ei- II endel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart Endringen under I trer i kraft straks med virkning knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra for- fra og med inntektsåret 2007. holdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og brutto- Forslag 2 verdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virk- I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og vis- somheter skal den del av beregnet arveavgift som fal- se gaver gjøres følgende endringer: ler inn under fritaksordningen etter denne paragraf I fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres Ny § 4 A skal lyde: aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften § 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom sel- næringsvirksomhet skapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i en- til aksjene eller andelene. keltpersonforetak og andel eller aksje i selskap om- (5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir fattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte ak- skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller sjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighete- fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i hen- ne, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tids- hold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel punktet da rådigheten anses ervervet i henhold til av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen første punktum i medhold av reglene i femte ledd. etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonfo- (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når føl- retak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter gende vilkår er oppfylt: første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjen- a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfyl- står til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet le kravene som stilles til små foretak etter regn- punktum ved død eller dersom virksomheten i det ve- skapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådig- sentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge hetsåret; og i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen sel- b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer skapsomdanning kan gjøres med skattemessig konti- må umiddelbart før overdragelsen eie direkte el- nuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ler indirekte minst 25 pst. av aksjene eller ande- ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsak- lene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vil- sjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som kår er oppfylt, skal man også regne med andeler følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne pa- og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller ragraf. samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 (6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren el- eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ek- ler giveren eller dennes ektefelle eller samboer. tefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 83 betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan ved- om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel kommende ektefelle, arving eller gavemottaker over- ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fra- ta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Til- tredelse senere enn ett år etter endringslovens svarende gjelder ved salg til person som nevnt i arve- ikrafttredelse. loven §§ 1-4. 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 § 20 A oppheves. nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt. II 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne be- Endringene under I trer i kraft straks med virk- stemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift. ning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2007 eller senere. II I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskas- Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre: se gjøres følgende endringer: Forslag 3 § 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og bokstav g blir ny bokstav f. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 24 tredje ledd oppheves. I § 6-20 oppheves. § 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: II Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem. Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. Følgende overgangsregler gis: Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved Venstre: opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vart- Forslag 4 penger etter denne bestemmelsen, kan motta I vartpenger etter de regler som gjelder ved opphe- I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn velsen. m.m. gjøres følgende endringer: 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskas- se § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde § 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny for dem som har ventelønn etter den tidligere be- § 13 nr. 6. stemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har Overskriften til § 13 skal lyde: vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes Fortrinnsrett til ny stilling. opphevelse.

§ 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde: III 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett Endringene under I og II trer i kraft straks med til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter virkning fra 1. januar 2007. de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen. Forslag fra Fremskrittspartiet: 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars Forslag 5 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse ketrygdloven) gjøres følgende endring: i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om sta- I tens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i § 23-3 fjerde ledd skal lyde: navngitte statlige virksomheter kan tilstås vente- Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil lønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 84 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 c) Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra kroner. folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver. II (2) Fra og med den måned skattyter mottar fore- Endringen under I trer i kraft straks med virkning løpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, fra og med inntektsåret 2007. tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et sær- Forslag 6 fradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbe- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og gynt måned. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: (3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbe- I grenset uførestønad eller uførepensjon etter folke- § 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde: trygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes annet ledd. av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjel- (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp der tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16. som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som om- (5) Departementet kan gi forskrift om fordelin- fattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt). gen av særfradrag etter denne paragraf. II II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. Forslag 7 Forslag 9 I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 4 annet ledd oppheves. I § 6-61 første ledd skal lyde: II (1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inn- Endringen under I trer i kraft straks. tekten ombord, begrenset til 150 000 kroner. Forslag 8 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og II inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. I § 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. skal lyde: Forslag 10 (1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og a) Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til I sammen rett til samme særfradrag som en enslig. b) Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skatt- § 6-83 første ledd skal lyde: yter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvan- § 19-6 i folketrygdloven eller mottar støtte etter lig store kostnader på grunn av egen eller forsørget lov om supplerande stønad til personar med kort persons sykdom eller annen varig svakhet, gis sær- butid i Noreg. Tar skattyteren bare ut en del av fradrag på 9 180 kroner i alminnelig inntekt så langt full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsva- kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige 6 120 rende. Tar begge ektefeller ut deler av full alders- kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå pensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjø- gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget rende for denne reduksjonen. barns sykdom eller annen varig svakhet. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 85

II Forslag 13 Endringen under I trer i kraft straks og med virk- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og ning fra og med inntektsåret 2007. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Forslag 11 I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og § 5-15 første ledd ny bokstav n skal lyde: inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort for arbeidstakere såfremt tilbudet om I slik dekning omfatter alle ansatte i bedriften. Dek- § 16-10 tredje ledd skal lyde: ning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kost- (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige nader inntil 3 000 kroner årlig. Departementet kan gi 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bok- beløp på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. stav. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette II ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til Endringen under I trer i kraft straks med virkning fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. fra og med inntektsåret 2007.

II Forslag 14 Endringen under I trer i kraft straks med virkning I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- fra og med inntektsåret 2007. ketrygdloven) gjøres følgende endring:

Forslag 12 I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og § 19-6 skal lyde: inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjo- I nen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte § 14-43 skal lyde: 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider § 14-43. Avskrivningssatser deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte (1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14- 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, 41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: settes poengtallet for dette året lik det poengtallet a) kontormaskiner og lignende - 30 pst. som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen b) ervervet forretningsverdi - 20 pst. omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede fyller 70 år. - 25 pst. Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt. menter, inventar, mv. - 25 pst. Departementet gir forskrifter om gjennomførin- e) skip, fartøyer, rigger mv. - 16 pst. gen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder f) fly, helikopter - 12 pst. regler om fastsetting av inntekt. g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - II 5 pst. Endringen under I trer i kraft straks med virkning h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertnings- fra og med inntektsåret 2007. steder mv. - 4 pst. i) forretningsbygg - 2 pst. Forslag fra Høyre og Venstre: II Forslag 15 Endringen under I trer i kraft straks med virkning I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og fra og med inntektsåret 2007. inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 86 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

I II § 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal ly- Endringen under I trer i kraft straks med virkning de: fra og med inntektsåret 2007. (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige Forslag fra Høyre: 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- beløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. Forslag 19 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og II inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. I § 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Forslag 16 Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret. I II § 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Endringen under I trer i kraft straks med virkning Videre kan departementet gi forskrift om skattefra og med inntektsåret 2007. fritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsik- Forslag fra Kristelig Folkeparti: ringer. Forslag 20 II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. I Forslag 17 § 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med inntekt (skatteloven)gjøres følgende endring: en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inn- I tektsåret. § 14-43 første ledd bokstav d skal lyde: II personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- Endringen under I trer i kraft straks med virkning menter, inventar, mv. - 25 pst. fra og med inntektsåret 2007.

II Forslag fra Venstre: Endringen under I trer i kraft straks med virkning Forslag 21 for inntektsåret 2007. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: Forslag 18 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og I inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom in- I stitusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgif- § 5-14 første ledd bokstav a skal lyde: ter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbeta- a. Fordelen settes til differansen mellom den verdi- linger opp til 45 000 kroner pr. ansatt. en som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for ak- II sjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke Endringen under I trer i kraft straks med virkning overstige 4 500 kroner pr. inntektsår. for inntektsåret 2007. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 87

33. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN § 27 nr. 7 skal lyde: K o m i t e e n viser til proposisjonen og til det 7. Resterende skatt tillegges renter etter regler som som står ovanfor, og rår Odelstinget til å gjere slike fastsettes av departementet. Rentebeløpet forfaller til betaling sammen med resterende skatt. vedtak: § 27 nr. 9 skal lyde: A. Er den innbetalte forhåndsskatt større enn utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodtgjø- Vedtak til lov relse etter regler som fastsettes av departementet. om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter II I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres § 21 skal lyde: følgende endring: 21. Forskottsskatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskotts- I skatt må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling § 4 annet ledd skal lyde: som her nevnt kan foretas også etter utløpet av inn- Registrert eier og bruker av motorvogn er solida- tektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år lignin- risk ansvarlige for avgift etter denne paragraf. gen foretas. For skattytere som får utskrevet for- håndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 II nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april. Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007. § 27 nr. 4 skal lyde: B. 4. Forhåndsskatt kan innen 31. mai innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette Vedtak til lov anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om beta- bli utliknet. ling og innkreving av skatt III I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn- Endringene under I trer i kraft straks. kreving av skatt gjøres følgende endringer: Endringene under II trer i kraft fra den tid Kon- gen bestemmer. I § 27 nr. 2 annet ledd skal lyde: Hver av terminene settes som hovedregel lik C. halvparten av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats Vedtak til lov som fastsettes for det enkelte år av vedkommende de- om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på partement. arv og visse gaver

§ 27 nr. 3 annet ledd skal lyde: I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vis- Likningssjefen kan etter krav fra den skatteplikti- se gaver gjøres følgende endringer: ge frafalle forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for ved- I kommende inntektsår. Dersom det er overveiende § 24 nytt annet ledd skal lyde: sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom ut- Skattekontoret er avgiftsmyndighet i de tilfellene skrevet forhåndsskatt og utlignet skatt, kan liknings- som ikke omfattes av første ledd. Arveavgiftsfastset- sjefen etter krav fra den skattepliktige endre utskriv- telsen foretas ved det skattekontoret departementet ningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere be- bestemmer. stemmelser om hva som i denne sammenheng vil ut- gjøre et større avvik. § 24 tredje ledd første og annet punktum oppheves. 88 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

§ 25 første ledd første punktum skal lyde: D. Når bo etter avdød eller forsvunnet person ikke er Vedtak til lov overtatt av tingretten, skal melding om arv gis til om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet el- om merverdiavgift ler etter at dødsformodningsdag er endelig fastsatt. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjø- res følgende endringer: § 25 annet ledd første punktum skal lyde: Melding om avgiftspliktig gave eller utdeling av I uskiftemidler skal gis til skattekontoret innen en må- § 31a skal lyde: ned etter at midlene er ytet, jf. § 2 tredje ledd. 31a Registreringspliktig næringsdrivende som har liten omsetning kan etter søknad levere årsoppgave. § 25 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Årsoppgaven må være kommet frem til avgiftsmyn- digheten innen 2 måneder og 10 dager etter kalen- Hvis meldingen ikke har kunnet gjøres fullsten- derårets utløp. dig, skal skattekontoret sette en frist for ny melding Departementet kan gi forskrifter om avgrensing med de manglende opplysninger. og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd.

§ 33 første ledd skal lyde: § 25 femte ledd skal lyde: Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyn- Når forholdene i særlig grad tilsier det, kan skat- digheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av tekontoret innrømme lempninger i meldeplikten. hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai og juni, er likevel 20. august. Oppgave som sendes i posten, anses § 27 fjerde ledd skal lyde: fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen Den som har fått utsatt forfall etter reglene i § 20 utløpet av fristen. A plikter innen tre måneder å melde fra til skattekontoret hvis retten til avdragsbetaling faller bort, jf. § 20 § 34 første ledd skal lyde: A femte ledd. Avgift forfaller til betaling ved utløpet av oppga- vefristen etter §§ 31, 31 a, 33 og 40.

§ 32 første og annet ledd skal lyde: II Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige § 5a annet ledd ny nr. 10 skal lyde: midler plikter tingretten å holde tilbake det nødven- dige for å dekke vedkommende avgift for så vidt for- 10. omsetning av rett til å disponere kommunal havn fallstiden ikke er utsatt i henhold til skattebetalings- mot havneavgifter eller vederlag i samsvar med loven § 10-31 tredje ledd. kapittel VI i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og Er forfallstiden utsatt eller erverves rådigheten farvann m.v. over midlene først på et senere tidspunkt enn utlod- ningen, plikter retten etter anmodning fra skattekon- III toret å holde tilbake avgiftspliktige midler som sik- § 27 første ledd første punktum skal lyde: kerhet for avgiften. Næringsdrivende som driver omsetning som går inn under denne lovs kap. IV eller den som er avgifts- § 35 første ledd nytt siste punktum skal lyde: pliktig etter § 10 annet, tredje, fjerde og femte ledd, § 11 og § 12 fjerde ledd, skal uoppfordret og uten Klage leveres skattekontoret. opphold sende skriftlig melding om virksomheten til skattekontoret.

II § 28 fjerde ledd første punktum skal lyde: Endringene under I gjelder fra den tid Kongen Registrert virksomhet skal forbli registrert i bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte be- minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter stemmelsene til forskjellig tid. at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under Departementet kan gi overgangsbestemmelser. den beløpsgrense som er nevnt i første ledd, med Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 89 mindre virksomheten er opphørt eller skattekontoret Klage til nemnda tas ikke under behandling uten av særlige grunner finner å kunne slette den. samtykke av nemndas leder dersom klagegjenstandens verdi er under 15 000 kroner, renter ikke med- § 46 tredje ledd første punktum skal lyde: regnet. Denne avgjørelsen kan ikke påklages. Der- Andre næringsdrivende enn de som er nevnt i før- som klagegjenstandens verdi er mellom 4 000 og 15 ste ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, 000 kroner, renter ikke medregnet, avgjøres klagen gi de opplysninger om virksomheten som kreves. av Skattedirektoratet. Departementet avgjør hvilket organ som skal være klageinstans for andre vedtak et- § 48 annet ledd første punktum skal lyde: ter denne lov. Skattekontoret kan foreta undersøkelser eller for- § 57 annet til femte ledd blir tredje til sjette ledd. lange opplysninger om navngitt registreringspliktig eller frivillig registrert næringsdrivendes midler som Ny § 57a skal lyde: has til forvaltning og om avkastning av disse, om inn- skudds- og gjeldskonto, deposita og andre økonomis- Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer ke mellomværende med navngitt næringsdrivende et vedtak til gunst for klageren, avgjør skattekontoret som nevnt. saker om dekning av sakskostnader etter forvalt- ningsloven § 36 første ledd. § 49a første ledd første punktum skal lyde: Skattekontorets vedtak etter første ledd kan på- klages til Klagenemnda for merverdiavgift. Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt en utenlandsk næringsdrivende et oppdrag på plass § 58 nytt tredje ledd skal lyde: for bygge- eller monteringsarbeid, skal uoppfordret gi skattekontoret opplysninger om oppdraget og en- Klage over vedtak som nevnt i § 57 første ledd tas hver oppdragstaker som i tilknytning til hovedopp- ikke under behandling uten samtykke fra klagenemn- draget utfører oppdrag. das leder dersom klagegjenstandens verdi er under 4 000 kroner, renter ikke medregnet. Denne avgjø- § 50 første ledd oppheves. relsen kan ikke påklages.

§ 50 annet til femte ledd blir første til fjerde ledd. § 58a første ledd første punktum skal lyde: Skattedirektoratet og skattekontoret kan på an- Ny § 56 skal lyde: modning fra avgiftspliktig avgi forhåndsuttalelse om Forhøyelse etter § 54 og fastsettelse etter § 55 de avgiftsmessige virkningene av en konkret planlagt kan endres av skattekontoret, Skattedirektoratet og disposisjon før den igangsettes. Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i av- § 58d første ledd skal lyde: giftsmanntallet når det samtidig er truffet vedtak et- Skattedirektoratets og skattekontorenes avgjørel- ter § 55 som har direkte sammenheng med registre- se om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan rings- eller slettingsvedtaket. Skattedirektoratets en- ikke påklages. dringskompetanse etter første og annet punktum er begrenset til vedtak hvor etterberegnet beløp er un- § 61 nytt første ledd skal lyde: der 15 000 kroner, renter ikke medregnet. Dersom det foreligger nye opplysninger som vi- Søksmål mot staten anlegges ved saksøkers al- ser at det tidligere vedtaket er uriktig, kan vedtaket minnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 endres til ugunst for den avgiftspliktige i inntil ti år nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvis- etter utløpet av vedkommende termin. teloven). Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, må varsel om endring til ugunst for den avgiftspliktige Nåværende § 61 første og annet ledd blir annet og gis innen to år etter tidspunktet for vedtaket. tredje ledd.

§ 57 første og annet ledd skal lyde: § 67 oppheves. Vedtak etter kap. XIII og § 73 kan påklages til IV Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i av- Endringene under I trer i kraft straks. giftsmanntallet når det samtidig klages over vedtak Endringen under II trer i kraft 1. januar 2007. etter første punktum som har direkte sammenheng Endringene under III gjelder fra den tid Kongen med registrerings- eller slettingsvedtaket. bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte be- 90 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 stemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 før- overgangsbestemmelser. ste ledd. Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyn- E. digheten over de personer han avgir hus eller husrom Vedtak til lov til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfø- om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 rer. om folkeregistrering Etter departementets nærmere bestemmelse kan I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering også andre opplysninger kreves gitt om forhold som gjøres følgende endringer: står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd. I Ny § 7 skal lyde: Ny § 1 skal lyde: Den som endrer bosted i Norge, plikter innen 8 Det skal være ett sentralt folkeregister for Norge. dager etter flyttingen å melde dette til Skattekontoret. I Det sentrale folkeregister registreres alle personer som: § 8 skal lyde: a) er eller har vært bosatt i Norge, b) er født i Norge, Når en person som er bosatt eller som har opp- c) har fått tildelt fødselsnummer eller D-nummer. holdt seg i Norge minst 6 måneder flytter til utlandet for å bosette seg der eller for å oppholde seg der i § 2 skal lyde: minst 6 måneder, skal han før utreisen melde fra til skattekontoret. Den som har meldt fravær, plikter Staten sørger for folkeregistreringen og bærer også å melde fra til skattekontoret når han vender til- kostnadene ved denne virksomheten. bake. Den som kommer fra utlandet for å bosette seg i Ny § 3 skal lyde: Norge, skal innen 8 dager etter ankomsten personlig Skattekontoret er folkeregistermyndighet i første melde seg for skattekontoret og vise fram pass eller instans. Departementet fordeler oppgaver mellom annet legitimasjonspapir. Det samme gjelder perso- skattekontorene. ner som kommer fra utlandet for å oppholde seg her Skattedirektoratet er sentral folkeregistermyn- i minst 6 måneder. Den meldepliktige kan pålegges å dighet. skaffe og levere inn flytteattest. Departementet kan bestemme at det helt eller delvis kan gjøres unntak § 4 tredje punktum skal lyde: fra denne meldeplikten for utlendinger (enhver som Departementet gir nærmere regler om tildeling ikke er norsk statsborger) som ved innreisen også har og endring av fødselsnummer og D-nummer. meldeplikt til annen offentlig myndighet.

§ 5 skal lyde: § 9 oppheves. Departementet kan bestemme at det skal iverk- § 10 første ledd annet punktum skal lyde: settes landsomfattende eller lokale undersøkelser med sikte på å kontrollere, revidere og supplere opp- Denne plikt faller bort når den som flytter, viser lysningene i folkeregisteret. bevitnelse fra skattekontoret for at han selv har gitt påbudt melding. § 6 skal lyde: § 11 skal lyde: Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommu- På henvendelse fra skattekontoret plikter alle ne, å gi registermyndigheten følgende opplysninger personer over 15 år som oppholder seg i Norge til en- om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, hver tid å gi de opplysninger om seg og sin husstand fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for som er nevnt i §§ 6-10. barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommu- Har en person gitt uriktige, ufullstendige, unøy- nen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken aktige eller innbyrdes motstridende meldinger eller kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerfor- opplysninger, plikter han etter oppfordring å møte hold og for personer som er tilflyttet kommunen i lø- personlig for skattekontoret for å gi nærmere forkla- pet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet ring om forholdet. Er det grunn til å tvile på riktighe- inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke ten av opplysninger som gis eller er gitt, kan register- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 91 myndigheten kreve at vedkommende på egen kostnad § 14 fjerde ledd skal lyde: skaffer de attester eller andre beviser som trengs. Det kan etter regler som fastsettes av departe- Registermyndigheten kan om nødvendig kreve mentet kreves godtgjørelse for opplysninger som re- politiets bistand til å innhente opplysninger etter den- gistermyndigheten gir. ne lov. § 14a skal lyde: § 12 første ledd skal lyde: En kommune kan innen rammen av de regler som Etter pålegg fra registermyndigheten plikter of- fastsettes av departementet, kreve at skattekontoret fentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taus- foretar undersøkelser i statistisk øyemed. Kommune- hetsplikt å gi de meldinger og opplysninger som er ne kan pålegges å dekke utgiftene ved særlige tiltak. nødvendige for registerføringen. § 15 skal lyde: § 13 første ledd første punktum skal lyde: Departementet fastsetter nærmere bestemmelser Enhver som i stillings medfør eller som i med- til utfylling og gjennomføring av denne lov. hold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har høve til å gjøre seg kjent med opp- § 16 tredje ledd skal lyde: lysninger i folkeregisteret om noens private forhold, Den skyldige plikter å erstatte de utgifter som er pliktige til å bevare taushet om det han får kjenn- hans forhold har påført skattekontoret. skap til. § 18 første og annet punktum skal lyde: § 13 første ledd tredje punktum skal lyde: Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, stats- Etter begjæring fra personer og private institusjo- sekretærer og politiske rådgivere i departementene ner kan skattekontoret bestemme at opplysning om og ved statsministerens kontor, anses bosatt i den sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige tilfelle kommune der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. kan unntas fra taushetsplikt. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. § 13 første ledd fjerde punktum skal lyde: II Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som har satt frem begjæringen. Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi § 13 annet ledd fjerde punktum skal lyde: overgangsbestemmelser. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om i hvilken utstrekning begjæring om utlevering av opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkom- F. mes. Vedtak til lov § 13 tredje ledd første punktum skal lyde: om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske Tjenestemenn som i stillings medfør har adgang petroleumsforekomster m.v. til folkeregisteret, skal ved tiltredelsen underskrive erklæring om taushetsplikt. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av un- dersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres føl- § 14 første ledd første punktum skal lyde: gende endringer: Uten hinder av taushetsplikten etter § 13 kan det i medhold av lov eller regler fastsatt av departemen- I tet gis opplysninger fra folkeregisteret til offentlige § 3 c femte ledd nytt femte til åttende punktum skal myndigheter til bruk i deres virksomhet. lyde: Skattebetalingsloven § 32 a gjelder ikke for krav § 14 tredje ledd første punktum skal lyde: etter dette ledd. Retten til motregning går likevel for- Når det finnes rimelig, og det ikke medfører ska- an rettigheter stiftet ved pantsettelse eller overdra- de for vedkommendes interesser, kan Skattedirekto- gelse. Skattebetalingsloven § 31 nr. 4 gjelder tilsva- ratet bestemme at opplysninger uten hinder av taus- rende når kravet på tilbakebetaling rettes mot pant- hetsplikten i § 13 skal gis til forskning. haver eller den som har fått seg overdratt fordringen. 92 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Krav på tilbakebetaling kan også rettes mot skattyter er inntekt å føre fradraget mot i inntektsåret, kan fø- etter de samme regler. res til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Bestemmelsene i § 3 c første til fjerde ledd gjelder til- § 3 d skal lyde: svarende for underskudd som skriver seg fra kostna- Med de begrensninger som følger av denne lov, der som etter denne bestemmelsen er tilordnet sok- blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett dis- keldistriktet. Fradraget etter første punktum i almin- trikt (sokkeldistriktet). nelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for un- Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt derskudd etter § 3 c sjette ledd. på rentebærende gjeld. I dette inngår summen av rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevin- § 3 h skal lyde: ster på gjelden. Fradraget settes til andelen av sel- Ved aktivering av rentekostnader som del av skapets netto finanskostnader som svarer til 50 pro- kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b, kan beløp sent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet som aktiveres ikke overstige netto finanskostnader verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesob- som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter § 3 d jekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medreg- rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Hvis valu- nes ikke i skattemessig nedskrevet verdi per 31. de- tagevinster overstiger summen av rentekostnader og sember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet valutatap på rentebærende gjeld, skal en tilsvarende sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd. andel av netto finansinntekter tas til inntekt. Ved anvendelsen av foregående ledd skal følgen- § 3 j oppheves. de formuesobjekter tilordnes sokkeldistriktet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller senere tatt § 6 nr. 1 bokstav e skal lyde: i bruk i virksomhet som nevnt i § 5, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik Oljeskattenemnda eller Klagenemnda avgjør hva virksomhet: som skal anses som skattepliktig inntekt og fradrags- a) Driftsmiddel som nevnt i § 3 b, berettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i b) Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 før- § 3 d annet til syvende ledd. ste ledd, og kostnader som er påløpt til erverv av Når klage etter bokstav c) er avgjort, treffes av- slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret, gjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av for- c) Leiet flyttbar produksjonsinnretning som den mue og inntekt, herunder utgifter, underskudd eller skattepliktige leietaker krever behandlet etter de tap, som ikke er tatt med ved ligningen etter bokstav særlige reglene fastsatt i medhold av § 3 i, a), jf. bokstav c), etter bestemmelsene i lov av 13. d) Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningslo- til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til ven). driftsmidler, jf. skatteloven § 6-25, e) Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn er- II vervet forretningsverdi. Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder Selskapets overskytende netto finanskostnader følgende overgangsregel: påløpt på rentebærende gjeld som ikke kommer til Selskap som i vilkår for samtykke etter petrole- fradrag i sokkeldistriktet etter bestemmelsene foran, umsskatteloven § 10 har fått nøytralisert effekten av føres til fradrag i det alminnelige skattestedet (land- regnskapsmessig merverdi ved å inntektsføre i trans- distriktet). Overskytende netto finansinntekter tas til- aksjonsåret nåverdien av beregnede rentekostnader i svarende til inntekt i landdistriktet. beregningsperioden, kan kreve fradrag ved ligningen Hvis det etter bestemmelsene foran ikke forelig- for inntektsåret 2007 for et beløp som svarer til den ger formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet, føres beregnede nåverdieffekten for årene fra og med 2007 selskapets netto finanskostnader påløpt på rentebæ- til og med utløpet av beregningsperioden. Forrige rende gjeld til fradrag i landdistriktet. Netto finans- punktum gjelder bare for vilkår som nevnt fastsatt i inntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet. vedtak etter § 10 truffet etter 10. mai 2004. Selskapet Renteinntekter og andre finansielle inntekter, øv- må framsette krav overfor Oljeskattekontoret om fra- rige valutagevinster og valutatap og finansielle ytel- drag etter denne bestemmelsen senest ved innleve- ser som ikke kan henføres til noen bestemt inntekts- ring av selvangivelsen for inntektsåret 2007. kilde, tas til inntekt eller føres til fradrag i landdistriktet. Netto finanskostnader som etter annet til sjette III ledd skal føres til fradrag i landdistriktet, men som Endringene under I og II trer i kraft straks med ikke kommer til fradrag i landdistriktet fordi det ikke virkning fra og med inntektsåret 2007. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 93

G. uker etter at meldingen om endringsvedtak som føl- ger av domstolsavgjørelse er kommet fram. Vedtak til lov om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 II om dokumentavgift Ny § 2-1 skal lyde: I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentav- § 2-1 Ligningsmyndighet i første instans gift gjøres følgende endringer: Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Landet er delt i regioner med ett skattekontor i I hver region. § 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Ny § 2-2 skal lyde: Avgift av dokument som overfører hjemmel til § 2-2 Skatteklagenemnder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta, beregnes tilsvarende. 1. Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnev- § 7 annet ledd oppheves. nes av fylkestingene i vedkommende region. 2. Departementet oppnevner særskilte skatteklage- Nåværende § 7 tredje til sjette ledd, blir nye annet til nemnder for behandling av bestemte skattyter- femte ledd. grupper. 3. Departementet gir forskrifter om oppnevning, § 8 nytt annet ledd skal lyde: sammensetning og organisering av skatteklage- Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved nemndene. overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to perso- Ny § 2-3 skal lyde: ner som har levd sammen i et ekteskapslignende eller § 2-3 Sentrale ligningsmyndigheter partnerskapslignende forhold, og hatt felles folkere- Skattedirektoratet og Riksskattenemnda er sen- gistrert adresse i minst to år forut for samlivsbrud- trale ligningsmyndigheter. Riksskattenemnda består det, eller venter, har eller har hatt felles barn. av en leder og fire andre medlemmer som oppnevnes av departementet. II Endringene under I trer i kraft 1. januar 2007. Ny § 2-4 skal lyde: § 2-4 Særskilte ligningsmyndigheter H. For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som Vedtak til lov nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekon- toret, Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petro- om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 leumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petrole- om ligningsforvaltning umsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning forskrifter til denne paragrafen. gjøres følgende endringer: § 2-5 innledningen og bokstav b og c skal lyde: I Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 er § 9-11 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde: b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres På vilkår som nevnt i første punktum, skal over- kontorer, jf. skattebetalingsloven § 2-1, ligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskat- c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skatte- tenemnda tilkjenne dekning av sakskostnader når kontorene, skattyter har fått medhold ved domstolsavgjørelse. § 2-6 nr. 1 og 2 skal lyde: § 9-11 nr. 2 skal lyde: 1. Enhver stemmeberettiget person som bor i det 2. Skattyteren må levere krav om dekning etter aktuelle fylket er valgbar og plikter å gjøre tjenes- nr. 1 første punktum innen tre uker etter at meldingen te etter valg eller oppnevning som medlem av, el- om nemndas vedtak er kommet fram. Krav om dek- ler varamedlem til, nemnd som nevnt i § 2-2 nr. ning etter nr. 1 annet punktum må leveres innen tre 1. 94 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

2. Rett til å kreve seg fritatt for valg eller oppnev- ler for saker som nevnt i annet punktum, til Olje- ning som nevnt i § 2-2 nr. 1 har skattekontoret. a. den som vil ha fylt seksti år ved funksjonsti- dens begynnelse og § 3-6 nr. 3 annet punktum skal lyde: b. den som har vært medlem av et ligningsorgan For pålegg gitt av Oljeskattekontoret treffer Skat- hele den foregående valgperiode. tedirektoratet denne avgjørelsen.

§ 2-7 skal lyde: § 3-8 nr. 1 bokstav e og f skal lyde: § 2-7 Samtidige verv e. en overordnet tjenestemann ved skattekontoret Ingen kan samtidig være medlem av, eller vara- eller Skattedirektoratet er ugild i saken, medlem til, flere enn ett ligningsorgan som nevnt i f. han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som §§ 2-2 til 2-4. medlem av skatteklagenemnda eller

§ 2-8 nr. 1 skal lyde: Ny § 3-9 skal lyde: 1. Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4, § 3-9 Saksforberedelse og varamedlemmer velges eller oppnevnes for 1. Skattekontoret forbereder sak som skal avgjøres fire år. av skatteklagenemnda. 2. Skattedirektoratet er sekretariat for Riksskatte- § 3-1 skal lyde: nemnda og fremmer saker for nemnda. § 3-1 Veiledningsplikt 3. Når skatteklagenemnda avgjør saker i møte, har Skattekontoret skal på forespørsel gi veiledning skattekontoret rett - og hvis nemnda krever det - om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. Når plikt, til å møte og gi uttalelse. Det samme gjelder arbeidssituasjonen tillater det, skal skattekontoret Skattedirektoratet ved møter i Riksskattenemnda. dessuten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plik- Ny § 3-10 skal lyde: ter vedkommende har, og om mulig peke på forhold § 3-10 Nemndsavgjørelse som særlig kan ha betydning. 1. Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling § 3-2 skal lyde: som består av tre av nemndas medlemmer. Av- gjørelsen treffes skriftlig eller i fulltallig møte. § 3-2 Muntlig henvendelse 2. Dersom det er dissens i avdelingen eller nemndas 1. Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grun- leder bestemmer det, treffes avgjørelse i møte der ner taler mot det gis anledning til å samtale om avdelingen utvides med to medlemmer, hvorav en sin ligning eller opplysningsplikt med en tjenes- er nemndas leder. temann på skattekontoret. 3. Skatteklagenemnder oppnevnt av departementet 2. Skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på etter § 2-2 nr. 2 og Riksskattenemnda treffer av- muntlige opplysninger når vedkommende pliktet gjørelse i møte hvor minst halvparten av nemn- å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han das medlemmer deltar, og hvor lederens stemme har gitt dem. gjør utslaget i tilfelle av stemmelikhet. 4. Skattedirektoratet kan godkjenne at skatteklage- § 3-4 nr. 3 og nr. 4 skal lyde: nemnder oppnevnt av departementet etter § 2-2 3. Skattekontoret eller Skattedirektoratet bestem- nr.2 treffer avgjørelse i enkeltsak etter bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehand- melsene i nr. 1. ling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne pa- § 3-11 nr. 2, 3 og 4 skal lyde: ragraf. Den som ber om det, skal få kopi eller ut- 2. Skattekontoret sender gjenpart av vedtaket til skrift av dokumentet. skattyteren med opplysning om den adgang han 4. Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan på- har til å klage på vedtaket. klages til Skattedirektoratet når avslaget er be- 3. Skattekontoret kan rette skrive- eller beregnings- grunnet i nr. 2 c og e eller kravet ble satt fram un- feil i vedtaket. der forberedelse av en sak for skatteklagenemnda 4. Der skattekontoret avgjør endringssak og skatt- eller Riksskattenemnda. Avslag som nevnt i før- yter ikke har kommet med innsigelser til varsel ste punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påkla- om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til ges til Skattedirektoratet etter de samme vilkår. følge, gjelder § 8-3 nr. 5 tilsvarende. Hvis til- Klage leveres innen tre uker til skattekontoret el- leggsskatt ilegges, følges reglene i nr. 1 til 3. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 95

§ 3-13 nr. 2 bokstav f siste punktum oppheves. § 6-8 nr. 1 annet punktum skal lyde: § 3A-1 nr. 1 første punktum skal lyde: Oppgaven skal leveres innen 31. januar til skatte- Skattedirektoratet og skattekontoret kan på an- kontoret. modning fra en skattyter avgi bindende forhåndsutta- lelse om de skattemessige virkningene av en konkret § 6-9 annet punktum skal lyde: planlagt disposisjon før den igangsettes. Oppgavene skal innen 31. januar leveres til skattekontoret. § 3A-3 nr. 1 skal lyde: 1. Skattedirektoratets og skattekontorets avgjørelse § 6-10 nr. 5 første punktum skal lyde: om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan Rederi eller arbeidsgiver som driver næringsvirk- ikke påklages. somhet om bord på fartøy, skal ukrevet gi skattekontoret opplysninger på skjema fastsatt av skattekonto- Ny § 4-6 skal lyde: ret om arbeidstaker bosatt i utlandet i tjeneste på § 4-6 Hvor selvangivelse skal leveres norsk registrert fartøy, herunder fartøy registrert i Selvangivelse som omfatter skattyterens samlede Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). formue og inntekt, og alle påbudte vedlegg, skal leveres til skattekontoret. Skattytere som nevnt i § 2-4 § 6-11 nr. 2 og 3 skal lyde: skal levere selvangivelse til Oljeskattekontoret. 2. Med mindre annet er bestemt, leveres oppgave som nevnt i nr. 1 til skattekontoret. § 4-7 nr. 3, 5, 6 og nr. 7 skal lyde: 3. Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny 3. Skattyter som nevnt i § 2-4 skal levere selvangi- oppgave over aksjonærene og deres skattekom- velse med vedlegg innen utgangen av april i året muner når verdsettingen av selskapets aksjer er etter inntektsåret. endret. 5. Godtgjør noen at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse § 7-1 nr. 2 skal lyde: med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret et- 2. Skattekontoret kan fastsette en lokal takserings- ter skriftlig søknad gi utsetting. regel når lokale forhold tilsier at en takseringsre- 6. Skattekontoret kan etter søknad fra regnskapsfø- gel fravikes for en gruppe skattytere eller når tak- rer eller revisor som bistår næringsdrivende med seringsregel for hele landet ikke er fastsatt. utfylling av selvangivelse med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av § 8-1 nr. 2 skal lyde: søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte 2. ligning av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har skattytere. Utsettelse på dette grunnlag kan ikke sendt selvangivelse, skal i alminnelighet baseres gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret. på de samme forhold som ble lagt til grunn ved 7. Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter nr. 1 forskuddsutskrivingen. og nr. 2 med inntil en måned for grupper av skattytere. § 8-4 nr. 1 skal lyde: § 4-9 nr. 5 skal lyde: 1. Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller 5. Selskapsoppgave og andre pliktige oppgaver skal forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet. leveres til skattekontoret. Selskapsoppgave som skal behandles av Oljeskattekontoret skal leveres § 8-4 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2. dit. § 8-4 nr. 2 skal lyde: § 6-2 nr. 5 annet punktum skal lyde: Dog skal oppgaver fra person bosatt i utlandet og 2. Ved den særskilte sentrale ligningsmyndighet der hjemmehørende selskaper m.v. være innsendt før som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndighe- virksomheten innen riket opphører, med mindre skatten under ligningen petroleumsskattelovens re- tekontoret har gitt tillatelse til at oppgaver leveres på gler. et senere tidspunkt. § 8-5 skal lyde: § 6-3 nr. 4 skal lyde: § 8-5 Særskilt avgjørelsesmyndighet 4. Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 før- ukrevet sende årsoppgave over medlemskontie- ste ledd bokstavene b og c og fordelingen av dem nes saldo og bevegelse til skattekontoret. mellom kommunene fastsettes av den skatteklage- 96 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 nemnda som departementet bestemmer, etter oppga- § 9-2 nr. 3 skal lyde: ve fra Norges vassdrags- og energiverk. Før Norges 3. Klage leveres til skattekontoret. Klage over ved- vassdrags- og energiverk gir sin oppgave, skal det ha tak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 gitt eieren av elektrisitetsverket og vedkommende leveres til Oljeskattekontoret. skatteklagenemnd anledning til å uttale seg. Skatte- klagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan § 9-2 nr. 6 skal lyde: ikke påklages. 6. Har skattyteren innenfor klagefristen bedt om § 8-6 skal lyde: opplysninger som han må få fra skattekontoret for å klage, kan han levere endelig klage innen tre § 8-6 Stedet for ligning uker etter at skattekontoret har sendt de nødven- Ligningen foretas ved det skattekontoret som de- dige opplysninger. partementet bestemmer. Ny § 9-2 nr. 9 skal lyde: § 8-8 nr. 2 siste ledd skal lyde: 9. Klagen kan ikke tas under behandling som klage- Departementet kan bestemme at det skal legges sak dersom det er gått mer enn ett år siden lignin- ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og gen ble lagt ut, eller vedtak i endringssak er truf- hvor slike lister skal legges ut. fet.

§ 8-8 nr. 3 første ledd første og annet punktum skal § 9-3 nr. 4 annet punktum skal lyde: lyde: Klage som nevnt i nr. 2 leveres til skattekontoret. Skattelisten legges ut på skattekontoret til alminnelig ettersyn i tre uker. Skattekontoret kan bestem- § 9-5 skal lyde: me at skattelisten også skal legges ut på annet kontor § 9-5 Endring uten klage hvor skattekontoret er representert. 1. Skattekontoret kan ta opp ethvert endringsspørs- § 8-8 nr. 3 annet ledd første punktum skal lyde: mål som gjelder a. avgjørelse under den ordinære ligning eller Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjen- forhåndsligning eller gelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på b. vedtak i endringssak når det faktiske grunn- skattekontoret. lag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig. § 8-9 nr. 1 annet punktum skal lyde: 2. Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring a. som følger av, eller forutsettes i, en domstols- Melding om fastsetting av formue og inntekt fast- avgjørelse, satt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, b. når skattelovgivningen foreskriver endring sendes selskapets styre og daglig leder. av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller § 8-9 nr. 2 skal lyde: c. som følger av avtale som nevnt i lov av 28. Enhver skattyter kan kreve at skattekontoret gir juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å opplysninger om hvordan ligningsmyndighetene er inngå overenskomst med fremmede stater til kommet fram til fastsettingene. forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. 3. Skattekontoret kan kreve at skatteklagenemnda § 8-10 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2. overprøver skattekontorets vedtak i endringssak. 4. § 8-10 nr. 2 første punktum skal lyde: 5. Skattedirektoratet kan kreve at Riksskattenemn- Den som krever forhåndsligning kan kreve at da overprøver vedtak truffet av skatteklagenemn- skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt dene. Departementet gir forskrift om når vedtak kravet. kan bringes inn for overprøving. 6. Innenfor fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndig- Ny § 9-2 nr. 1 skal lyde: hetene på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide 1. Skattyteren kan klage saken til å omfatte andre spørsmål i skattyterens a. til skattekontoret over ligning etter kapittel 8, ligning. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at b. til skatteklagenemnda over skattekontorets disse spørsmålene behandles på nytt av skattevedtak i endringssak etter kapittel 9 eller kontoret som endringssak. For disse spørsmålene c. til Skattedirektoratet over avgjørelser som gjelder varslingsreglene i § 9-7 tilsvarende. medfører at samme inntekt eller formue blir 7. Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller skattlagt til flere kommuner. nr. 3-6 skal det vurderes om det er grunn til det Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 97

under hensyn til blant annet spørsmålets betyd- om dekning av sakskostnader innen tre uker etter ning, skattyterens forhold, sakens opplysning og at melding om at saken skal behandles i Riksskat- den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering tenemnda er kommet fram. kan slik sak henlegges av den som skal treffe 3. Når skattekontoret endrer en ligningsavgjørelse vedtak. Bestemmelsene i første og annet punk- til gunst for skattyteren, som følger av eller forut- tum gjelder ikke der skattekontoret behandler en- settes i en domstolsavgjørelse, skal skattekonto- dringssak, og skattyter ikke har kommet med innret samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av sigelser til varsel om endring. statskassen for sakskostnader. Skattyteren må 8. Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufull- fremme krav om dekning av sakskostnader innen stendige oppgaver over ytelser til ansatte, og det tre uker etter at melding om at saken skal be- medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre handles av skattekontoret er kommet fram. ordinære endringssaker for den enkelte, kan skat- 4. Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnade- tekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for å ne er vesentlige, pådratt med god grunn og det foreta endring av ligning på den enkelte ansattes ville være urimelig om skattyteren måtte dekke hånd, skal foretas et summarisk oppgjør av skatt dem selv. og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd 5. Skattyteren kan påklage skattekontorets avgjø- (summarisk fellesoppgjør). Vedtaket kan påkla- relse til skatteklagenemnda innen tre uker etter at ges av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2. melding om avgjørelsen er kommet fram. Riks- Summarisk fellesoppgjør kan vedtas innen de skattenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Det frister som er gitt i § 9-6 nr. 1. samme gjelder skatteklagenemndas avgjørelse Departementet gir forskrift om beregning og av klage etter første punktum. Bestemmelsene i gjennomføring av summarisk fellesoppgjør. nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse om dekning av sakskostnader. § 9-8 skal lyde: § 9-8 Vedtaksmyndighet § 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde: 1. Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved Skattyter som leverer selvangivelse, næringsopp- klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene gave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i fristen, skal svare en forsinkelsesavgift. de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder Annet og tredje punktum oppheves. Nåværende en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen fjerde og femte punktum blir nytt annet og tredje behandling etter kapittel 8 eller 9. punktum. 2. Saker etter dette kapitlet behandles og avgjøres av det skattekontor og den skatteklagenemnd som § 10-2 nr. 2 annet og tredje punktum oppheves. departementet bestemmer. § 10-6 nr. 1 første punktum skal lyde: § 9-9 nr. 1 skal lyde: Skattedirektoratet og skattekontoret kan pålegge 1. Når skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppga- § 9-5 nr. 1 kan tillegg eller fradrag i formue eller ve eller opplysning eller adgang til kontrollundersø- inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapit- kelse m.v. etter kapittel 6 å oppfylle sin plikt under en tel 8 for et senere inntektsår i stedet for at lignin- daglig løpende tvangsmulkt. gen for vedkommende inntektsår blir endret. § 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde: Ny § 9-11 skal lyde: Skattekontoret kan pålegge oppdragsgiver som § 9-11 Dekning av sakskostnader ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 6-10 nr. 1. Når skatteklagenemnda endrer en ligningsavgjø- 1-3 ansvar for forfalt men ikke innbetalt skatt, ar- relse til gunst for skattyteren, skal skattekontoret beidsgiveravgift og forskuddstrekk fra en oppdrags- tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av taker, når den manglende betaling må antas å skyldes statskassen for sakskostnader. Skattyteren må at opplysningene ikke ble gitt i rett tid. fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at meldingen om nemndas vedtak er § 10-8 nr. 5 skal lyde: kommet fram. 5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan 2. Når Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjø- påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklage- relse til gunst for skattyteren, skal den samtidig nemnd som departementet bestemmer, er klage- tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen organ for vedtak truffet av Skattedirektoratet. for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, 98 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter II denne bestemmelsen er tre uker. Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2007. § 11-1 nr. 2 skal lyde: 2. Søksmål skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 J. om mekling og rettergang i sivile saker (tvistelo- Vedtak til lov ven). Statens partsstilling utøves av skattekontoret for dette distriktet. om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 11-2 nr. 3 første punktum skal lyde: Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen i det lig- I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Sval- ningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot le- bard gjøres følgende endring: deren av skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen. I Ny § 6-3 skal lyde: III Skattefradrag for inntektsårene 2006 og 2007 Endringene under I trer i kraft straks med virk- Personer som innen utløpet av inntektsåret har ning for saker som bringes inn for domstolen etter vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 må- ikrafttredelsestidspunktet. neder, gis et skattefradrag på 7 200 kroner ved den Endringene under II gjelder fra den tid Kongen endelige fastsettelsen av årets inntekts- og formues- bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte be- skatt. stemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn overgangsbestemmelser. summen av inntekts- og formuesskatt. Denne paragraf gjelder ikke for ansatte i virksomheter som følger særskilt praksis med forenklet I. felles oppgjør for ansattes skatt. Vedtak til lov II om endring i lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO i petroleumsvirksomhet på Endringen under I trer i kraft straks med virkning 2 for inntektsårene 2006 og 2007. kontinentalsokkelen

I lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på ut- K. slipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring: Vedtak til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 I om folketrygd § 2 første ledd skal lyde: CO -avgift beregnes av petroleum som brennes I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres 2 følgende endringer: og naturgass som slippes ut til luft samt av CO2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, på innret- I ning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e skal lyde: a) i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og c) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 på kontinentalsokkelen, jf. petroleumsloven § 1- vunnet i næring der det svares produktavgift som 6 bokstav l), nevnt i § 23-5, b) i tilstøtende havområder utenfor kontinentalsok- d) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 kelen i den utstrekning utvinning av petroleum er vunnet ved jordbruk med binæringer og skog- forbeholdt Norge etter avtale med annen stat, bruk, c) i havområder utenfor kontinentalsokkelen for så e) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vidt gjelder norsk anlegg for transport av petrole- for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år um, før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig d) i riket for så vidt gjelder anlegg som omfattes av behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. i barnepasserens hjem. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 99

II regnede og resultatførte renteinntekter etter nevnte § 23-3 fjerde ledd skal lyde: regnskapsregler, skal legges til grunn ved beskatningen. Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 39 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn III 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner. § 14-1 tredje ledd skal lyde: For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, III som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og Endringen under I trer i kraft straks med virkning tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn ka- fra og med inntektsåret 2006. lenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntek- Endringen under II trer i kraft straks med virk- ten til det beløpet den har utgjort i det siste regn- ning fra og med inntektsåret 2007. skapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.

L. IV Vedtak til lov § 2-3 tredje og fjerde ledd oppheves. om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av § 4-12 sjette ledd skal lyde: formue og inntekt Andel i aksjefond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipa- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og pirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andels- inntekt gjøres følgende endringer: verdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvalt- I ningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i § 2-1 åttende ledd skal lyde: gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved ut- (8) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder gangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt admi- grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte nistrativt personell ved utenriksstasjon, anses som plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter bosatt i utlandet. foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsan- II deler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksje- § 9-3 sjette ledd nytt annet og tredje punktum skal ly- fondsandel dersom skattyter krever dette og kan de: godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i Gevinstskattefritaket etter første punktum omfat- tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi for- ter realisasjon til arveberettiget slektning av selge- skrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. rens ektefelle. Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet i sameie mellom personer som alle er innen- § 7-2 annet ledd oppheves. for familiekretsen som nevnt i første og annet punk- Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tum, når eiendommen overdras til en av sameierne tredje ledd. eller til annet familiemedlem innenfor kretsen. Tidligere annet til fjerde punktum blir nytt fjerde § 18-3 tredje ledd bokstav b skal lyde: til sjette punktum. b. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsva- § 9-3 sjette ledd nytt sjuende punktum skal lyde: rende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i Gevinst ved vern av skog i forbindelse med eta- inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi blering eller utvidelse av verneområde etter natur- og immaterielle rettigheter knyttet til kraftpro- vernloven, er fritatt for skatteplikt. duksjonen i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. § 14-5 fjerde ledd bokstav g annet punktum skal lyde: Ved beregning av fradrag etter foregående punk- Departementet kan gi forskrift om overgangsre- tum blir kostnader som skal behandles som en del gler og om utfylling og gjennomføring av bestem- av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hen- melsen i første punktum ved anvendelse av endrede synta fra og med det inntektsår det oppstår en regnskapsregler om behandling av utlån og garantier ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kost- i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at be- naden. 100 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

V sen i § 6-45, fastsettes i forhold til det enkelte med- Ny § 2-3 tredje ledd skal lyde: lems andel av den årlige premien til ordningen. (3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 5-40 tredje ledd skal lyde: § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, (3) Bestemmelsen i annet ledd og § 5-41 gjelder er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgen- tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i de formuesobjekter innen fem år etter utløpet av det arbeidsforhold enn pensjonsforsikring og for indivi- kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt: duelle pensjonsavtaler eller fripoliser utgått fra slike a) aksje eller andel i norsk selskap, avtaler. b) opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap, § 5-40 fjerde ledd skal lyde: c) tegningsrett til aksje i norsk selskap, d) grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig (4) Dersom utbetaling fra individuell pensjons- forsikringsselskap, kredittforening eller selveien- avtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbe- de finansieringsforetak. taling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig, skal beløpet skattlegges Dersom skatteplikt samtidig følger av bestem- med den skattesats som Stortinget fastsetter, og etter melsene i § 10-70, skal skattlegging etter paragrafen nærmere regler gitt av departementet. her ikke gjennomføres. Skatteloven § 5-40 femte og sjette ledd oppheves. VI § 4-2 annet ledd skal lyde: § 5-41 annet ledd skal lyde: (2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, (2) Departementet kan gi forskrift om beskatning skal livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtale- av utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler hvor loven § 10-2 e medtas ved fastsettelse av skattepliktig sparebeløpet eller premien er innbetalt før 12. mai formue, forutsatt at forsikringen er tegnet i selskap 2006 og kollektive livrenter hvor premien er innbe- som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikrings- talt før 1. januar 2007. virksomhet her i landet. Dette omfatter likevel ikke rettigheter etter folketrygdloven, lov om foretakspen- Skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og d opphe- sjon og lov om innskuddspensjon, samt rettigheter et- ves. Nåværende e, f og g blir c, d og e. ter offentlige tjenestepensjonsordninger og andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i med- § 12-2 første ledd bokstav d skal lyde: hold av lov. Det samme gjelder kollektiv livrentefor- d. utbetaling under individuell pensjonsavtale der sikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-1 g, det er gitt fradrag for premie, innskudd eller til- samt uforfalt krav i tilknytning til uførepensjon under skudd til premiefond. Det samme gjelder utbeta- utbetaling. ling under individuell pensjonsavtale der inn- skutt beløp har vært unntatt fra beskatning på be- Annet ledd blir nytt tredje ledd. tingelse av at det er innbetalt til individuell pensjonsavtale. § 4-3 nytt annet ledd skal lyde: (2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, § 14-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde: gis det fradrag for verdien av plikt til å yte livrente Premie som nevnt i § 5-12 sjette ledd skattlegges som er skattepliktig formue etter § 4-2 annet ledd. det år arbeidsgiver foretar innbetaling av premie til den kollektive livrenteordningen. § 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde: VII § 4-16 Livsforsikringspolise mv. Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd: (1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke (1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unn- omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 tredje ledd, tas følgende eiendeler: samt livrenteforsikring som nevnt i § 4-2 annet ledd, a) rettigheter i henhold til avtale om individuell settes til gjenkjøpsverdien. pensjonsforsikring eller pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA), når avtalen er inngått før § 5-12 nytt sjette ledd skal lyde: 12. mai 2006. (6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til b) Individuell livrenteforsikring, når skattyter godt- kollektiv livrente, som ikke er omfattet av bestemmel- gjør at livrenten er ervervet i sammenheng med Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 101

utbetaling av tilkjent erstatning for personskade eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige utmålt etter skadeerstatningsloven kapittel 3, for- formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt et- utsatt at erstatningssummens størrelse er fastsatt ter pålydende. med bindende virkning før 6. oktober 2006 og er- (3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap statningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp verdsettes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi av livrente innen 30. juni 2007. Dette unntaket 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter gjelder likevel ikke livrente ervervet med midler annet ledd når skattyteren krever dette og kan sann- fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeerstat- synliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. ningsloven § 3-2 a. (4) Departementet kan (2) Det gis ikke fradrag etter skatteloven § 4-3 a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet annet ledd for verdien av plikt til å yte livrente som ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje nevnt i første ledd. ledd, b) fastsette skjema til bruk ved beregningen, Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 5-41 c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer annet ledd: som er undergitt annen kursnotering, verdsettes Bestemmelsene om beskatning av livrenter i skat- som bestemt i første ledd, teloven § 5-41 kommer ikke til anvendelse for kollek- d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av tive livrenter i arbeidsforhold etablert før 2007. verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige liknings- Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 kontorer og skattefogdkontorer. første ledd bokstav c: (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsi- Departementet kan gi forskrift om opphør av in- kringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selvei- dividuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, og om at ende finansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av selskapet skal sørge for at det utstedes en fripolise kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke som sikrer forsikringstakeren opptjente rettigheter notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den etter avtalen. I forskriften kan forsikringstakeren gis antatte salgsverdi. rett til å tegne ny avtale uten å gi nye helseopplysnin- (6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av ger, og størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fast- andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdi- settes. I forskriften kan det også gis bestemmelser om papirfond som ikke er aksjefond verdsettes til andels- gjenkjøp. verdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvalt- Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 ningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i første ledd bokstav d: gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved ut- Departementet kan gi forskrift om opphør av gangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller fortsettelsesforsikring inngått før 1. januar 2007. I grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direk- forskriften kan det videre fastsettes bestemmelser på te plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter tilsvarende områder som etter overgangsregel til foregående punktum regnes indirekte plasseringer i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c. aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond VIII som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksje- § 4-10 sin overskrift skal lyde: fondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i Fast eiendom, herunder andel i boligselskap tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. § 4-10 første ledd skal lyde: (1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn § 4-13 første ledd første punktum skal lyde: omsetningsverdien. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som § 4-12 skal lyde: er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til § 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdi- 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp papirfond og overkurs. (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Overskriften til § 4-22 skal lyde: (2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent Skattefrihet for visse engangserstatningsutbetalinger av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets til barn 102 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

§ 4-22 annet ledd skal lyde: Ny § 10-70 skal lyde: (2) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inn- § 10-70 Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler tektsåret, og som har fått engangserstatning for tap mv. ved utflytting av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven (1) Gevinst på eiendel som nevnt i annet ledd, og kapittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatnings- som skattyter eier på det tidspunkt skatteplikten til ri- beløpet. ket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat et- Nåværende § 4-22 annet ledd blir tredje ledd. ter skatteavtale, er skattepliktig som om aksjen eller andelen var realisert siste dag før dette tidspunkt, jf. § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum skal § 14-25. Tilsvarende gjelder ved overføring av eien- lyde: del som nevnt i annet ledd til ektefelle som er skattemessig bosatt i annen stat. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsva- (2) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ge- rende for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som vinst på: etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pen- a) aksje, andel og grunnfondsbevis i norsk selskap sjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommen- som nevnt i § 2-2 første ledd a-e, de departement b) andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd, § 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: c) aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap Fradrag kan enten gis med inntil 2 700 kroner el- som nevnt i bokstav a eller b, og ler med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. d) tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objekt er eiendel som nevnt i bokstav a, b eller c. § 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: (3) Tap er fradragsberettiget ved utflytting til an- Fradrag kan samlet gis med inntil 2 700 kroner nen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vil- eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når kår som gevinst er skattepliktig etter denne paragraf. fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fra- av året. drag i annen stat. Tapet fastsettes i ligningen for ut- flyttingsåret, jf. § 14-25, men avregningen utsettes til aksjen eller andelen er realisert. Departementet kan § 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde: gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag. (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som (4) Samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer og svarer til 36 prosent av summen av inntekt som om- andeler som fratrukket fradragsberettigede tap ikke fattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd overstiger 500 000 kroner omfattes ikke av skatte- (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp plikten etter denne paragraf. som svarer til 26 prosent av summen av inntekt som (5) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangs- omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt). verdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10- § 8-1 femte ledd første punktum skal lyde: 30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fast- Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige settes denne ved skjønn. Departementet kan gi for- inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter skrift om verdsettelsen. fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfra- (6) Skattyter som har bosatt seg i riket etter fød- drag på inntil 45 000 kroner per driftsenhet per år. selen og som ikke omfattes av § 2-1 tredje ledd b, kan kreve at inngangsverdien for aksjer og andeler som § 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde: vedkommende eide ved innflyttingen fastsettes til For inntekt over 45 000 kroner gis i tillegg et fra- markedsverdien på det tidspunkt skattyteren ble bo- drag på 32 prosent av inntekten opp til samlet fradrag satt i riket etter § 2-1 første ledd og skatteavtale med på 142 000 kroner. annen stat. Når den fastsatte inngangsverdien er høyere enn utgangsverdien etter femte ledd, gis det ikke fradrag for tap. § 8-1 åttende ledd skal lyde: (7) Skattyter kan gis utsettelse med innbetaling (8) Fradrag etter § 8-1 sjette og sjuende ledd kan av utlignet skatt dersom det stilles betryggende sik- til sammen ikke overskride 71 500 kroner. Fradrag kerhet for skatteforpliktelsen. Ved flytting til annen etter § 8-1 femte og sjette eller sjuende ledd kan til EØS-stat gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse når sammen ikke overskride 142 000 kroner. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 103 kreve utlevert opplysninger fra denne staten om § 14-72 skal lyde: skattyterens inntekts- og formuesforhold, samt bi- § 14-72 Betinget skattefritak ved innløsning av festet stand til innfordring. Betalingsutsettelsen gjennom- tomt føres ved at den utlignede skatt ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Departementet kan gi for- (1) Gevinst av vederlag ved innløsning av feste- skrift om vilkår for utsettelse og sikkerhetsstillelse et- tomt, kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til erverv av annen tomt som ter dette ledd. bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, (8) Retten til utsettelse med betaling av skatten bygg eller anlegg som brukes i skattyterens nærings- etter bestemmelsen i forrige ledd bortfaller ved gave- virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. overføring til person som ikke er skattemessig bosatt Dette gjelder likevel ikke bolig- og fritidseiendom. i Norge og ved opphør av virksomhet i selskap med Departementet kan i forskrift gi regler til presisering andel som nevnt i første ledd jf. andre ledd bokstav b. og avgrensning av reinvesteringsområdet etter annet Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette og tredje punktum. ledd. (2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder (9) Den beregnede skatten reduseres eller bort- tilsvarende. faller etter følgende regler: a) Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte § 17-1 første ledd bokstav e første punktum skal lyde: ledd, kan skattyteren kreve å få redusert utlignet e) er født i 1947 eller tidligere og som etter fylte 62 skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i hen- var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi. Reali- hold til vedtekter godkjent av departementet, el- sasjonsverdien kan ikke settes lavere enn inn- ler tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er gangsverdien. Lavt eller ikke beskattet utbytte de bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i ta- foregående fem år legges til realisasjonsverdien. riffavtale godkjent av departementet. Valg av realisasjonsverdien gjelder ikke ved tap eller ved gaveoverføringer som nevnt i forrige § 17-1 tredje ledd skal lyde: ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling (3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal av denne bokstav. alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av b) Dersom gevinsten er skattepliktig til annen stat, skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter re- ved statsskatteligningen, utover 200.000 kroner. Til- glene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 så langt de legget avrundes til nærmeste 100 kroner. passer. c) Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter IX at skatteplikten opphørte etter § 2-1 tredje ledd Skatteloven § 8-2 annet ledd innledningen og bok- eller skatteavtale med annen stat. stav a og b skal lyde: d) Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter § 2-1 eller skal anses bosatt i Tidligere avsatte skogfondsmidler som utbetales, Norge etter skatteavtale. er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder føl- gende særregler: a) Frigitte skogfondsmidler som brukes til skogkul- Nåværende § 10-70 blir ny § 10-80. tur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsik- Ny § 14-25 skal lyde: ring mot stormskader og brann på skog, § 14-25 Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved kompetansehevende tiltak, oppmerking av eien- utflytting domsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investe- Gevinst og tap på eiendel som nevnt i § 10-70 an- ringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og net ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før skat- som bidrar til varmeleveranser basert på eget rå- teplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2- stoff eller lokale skogressurser, tas til inntekt 1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en med 15 prosent. annen stat etter skatteavtale. b) Skogfondsmidler som utbetales til investering i avskrivbart driftsmiddel, skal ikke gå til fradrag § 14-70 første ledd bokstav c og annet ledd annet til i driftsmidlets kostpris (avskrivningsgrunnlag). fjerde punktum oppheves. Skattepliktig del av utbetaling til skogbruksplan 104 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

skal likevel gå til fradrag i planens kostpris, mot Endringen under VII skal likevel tre i kraft straks at skattlegging unnlates. for så vidt gjelder overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og d. Endringene under VIII trer i kraft straks med X virkning fra og med inntektsåret 2007. Overskriften i § 10-50 skal lyde: Endringene under IX trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringene i an- Samvirkeforetaks bonus og avsetning til andelskapi- vendelsesområder med skattefordel etter § 8-2 annet tal ledd bokstav a gjelder ikke for tiltak utført før 2007. Endringene under X trer i kraft fra den tid Kon- § 10-50 første ledd annet punktum skal lyde: gen bestemmer. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 prosent av inntek- XII ten. Overgangsbestemmelse: Nåværende § 10-50 første ledd annet punktum blir Ved ikrafttredelse av endringen under II gjelder tredje punktum. følgende overgangsregel til § 9-3 sjette ledd sjuende punktum: Nåværende § 10-50 første ledd tredje punktum blir Har skattyter brukt verneerstatning til reinveste- nytt fjerde punktum. ring i nytt objekt, bortfaller plikten etter § 14-70 tredje ledd annet punktum til å fradra gevinsten i det nye objektets kostpris. § 10-50 nytt femte ledd skal lyde: Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid M. andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inn- Vedtak til lov tekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede om endring i lov 3. mai 2002 nr. 13 borettslag. om utenrikstjenesten I lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten gjø- Nåværende § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd. res følgende endring: XI I Endringen under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virk- § 20 annet ledd oppheves. ning fra og med inntektsåret 2005. Endringen under III trer i kraft straks med virk- II ning fra og med 1. juli 2005. Endringen under I trer i kraft straks. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringen under V trer i kraft straks med virk- N. ning fra 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008. Vedtak til lov Endringene under VI og VII trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007. om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 Endringene under VI skal likevel tre i kraft straks om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner med virkning for inntektsåret 2006, for så vidt gjelder og fylkeskommuner mv. anvendelse av endring av skatteloven § 4-2 annet I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensa- ledd på ny avtale om individuell livrenteforsikring sjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskom- som inngås etter 5.oktober 2006 og for eksisterende muner mv. gjøres følgende endring: livrenteavtaler der det foretas innbetalinger etter dette tidspunkt. I Endringen under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning fra og med 12. mai 2006 for så vidt § 4 tredje ledd siste punktum oppheves. gjelder oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og endring av skatteloven § 12-2 første II ledd bokstav d. Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 105

O. 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52 og ligningsloven § 10-6 Vedtak til lov om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over § 1-3 nytt annet ledd skal lyde: opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (2) Første ledd gjelder tilsvarende når kravet rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplys- fordringen. Kravet kan også rettes mot skattyter etter ninger om valutaveksling og overføring av betalings- reglene i første ledd. midler inn og ut av Norge gjøres følgende endring:

I § 2-2 annet ledd første punktum skal lyde: § 6 første ledd skal lyde: (2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattefogdkontoret for det fylket hvor kravet er fast- Politiet, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, Ar- satt. beids- og velferdsdirektoratet og Kredittilsynet skal ha elektronisk tilgang til opplysningene i registeret. Søk i registeret skal kun skje ut fra disse etatenes be- § 4-1 første ledd bokstav c skal lyde: hov for opplysninger i forbindelse med forebygging c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytel- og tilsyn. se som det skal foretas forskuddstrekk eller utleggstrekk i. II Endringen under I trer i kraft straks. § 5-1 tredje ledd skal lyde: (3) Trekktabeller og skjema for skattekort fast- P. settes av Skattedirektoratet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne para- Vedtak til lov grafen. om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav § 5-2 nytt fjerde ledd skal lyde: I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre- (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere re- ving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endrin- gler til utfylling av denne paragrafen. ger: § 5-3 nytt tredje ledd skal lyde: I (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere re- §1-1 annet ledd bokstav a skal lyde: gler til utfylling av denne paragrafen. a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt), skatt på § 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde: formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt) og (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere re- trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, gler til utfylling av denne paragrafen. herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav § 5-7 første ledd bokstav b skal lyde: på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstø- nad og supplerende stønad til person med kort §1-1 annet ledd bokstav d skal lyde: botid i Norge for desember måned. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets ut- d) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel gang. 23, herunder krav fastsatt ved summarisk felles- oppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 § 6-5 første ledd skal lyde: § 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde: (1) For upersonlige skattytere fastsettes for- c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 skuddsskatten lik den utlignede skatt ved siste lig- om avgift på arv og visse gaver § 43, lov 19. juni ning. 106 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

§ 6-5 fjerde ledd skal lyde: motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter (4) Ligningskontoret kan etter krav fra skattyte- tolloven § 69 ren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utlignet skatt for ved- § 10-51 ny bokstav g skal lyde: kommende inntektsår. Dersom det er overveiende g) tvangsmulkt etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom ut- merverdiavgift § 52 skrevet forskuddsskatt og utlignet skatt, kan ligningskontoret etter krav fra skattyter endre utskrivningen. § 10-52 skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et § 10-52. Ansvarskrav større avvik. Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4-1 annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desem- § 9-1 nytt annet ledd skal lyde: ber 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske (2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal artister m.v. § 8 fjerde ledd skal betales senest to uker betales kontant. Tollregionen kan bestemme at opp- etter at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyr- gjøret også kan skje ved elektronisk betaling via delsesloven § 4-18. bank. § 10-60 første ledd skal lyde: Nåværende § 9-1 annet ledd blir nytt tredje ledd. (1) Når det er betalt for mye skatt eller avgift, skal beløpet og renter etter § 11-4 tilbakebetales den § 10-1 nytt tredje ledd skal lyde: skatte- eller avgiftspliktige så snart som mulig, og se- (3) Annet ledd gjelder ikke utbetalinger etter pe- nest tre uker etter at vedtaket som medførte tilbake- troleumsskatteloven § 3 bokstav c femte ledd. Retten betaling ble truffet, når ikke annet er bestemt i lov el- til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved ler forskrift. Tilbakebetalingen skal også omfatte pantsettelse eller overdragelse. renter som er betalt av refusjonsbeløpet. Renter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller. § 10-30 skal lyde: Overskriften i § 11-2 skal lyde: § 10-30. Innenlands merverdiavgift § 11-2 Renter ved vedtak om endring, arveavgift Innenlands merverdiavgift for en periode forfal- betalt etter forfall mv. ler til betaling samme dag som det skal leveres om- setningsoppgave til avgiftsmyndighetene etter lov § 11-2 annet ledd skal lyde: 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 31, 31a, 33 og 40. (2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det treffes §10-41 første ledd skal lyde: vedtak om endring mv, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd. (1) Toll og avgifter som oppstår ved innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller dagsoppgjørs- § 11-2 nytt sjette ledd skal lyde: ordningen, jf. § 14-20, forfaller til betaling samtidig med at tollplikten oppstår. (6) Dersom arveavgift i medhold av § 10-31 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som føl- ger av § 10-31 første og annet ledd, skal det betales § 10-41 nytt tredje ledd skal lyde: rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall (3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørs- og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer. ordningen forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Tollregionen kan fastsette en nærmere Nåværende § 11-2 sjette ledd blir nytt syvende ledd. frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd. § 11-5 første ledd første punktum skal lyde: § 10-51 bokstav f skal lyde: Restskatt etter § 7-1 annet ledd tillegges rentetil- f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggs- legg. avgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om § 11-5 annet ledd oppheves. avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3 og § 4 første ledd, Nåværende § 11-5 første ledd tredje punktum blir lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende nytt annet ledd. Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 107

§ 14-2 skal lyde: Nåværende § 19-3 nr. 15 første avsnitt blir annet av- § 14-2 Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven snitt. Tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende så langt den passer ved innkrevingsmyndighetenes § 19-3 nr. 15 nytt tredje avsnitt skal lyde: gjennomføring av utleggsforretninger. Dette gjelder § 24-3 tredje ledd skal lyde: likevel ikke §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-1 til 7-8. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter pa- § 14-5 annet ledd første punktum skal lyde: ragrafen her på den som har plikt til å foreta forkotts- (2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkrever- trekk. ne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skatte- trekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør Nåværende § 19-3 nr. 15 annet til sjette avsnitt blir mv. for forskuddstrekk, jf. kapittel 5. fjerde til åttende avsnitt. § 14-5 tredje ledd skal lyde: (3) Det beløpet som er trukket går ikke inn i ar- II beidsgiverens konkursbo, og er heller ikke gjenstand § 2-2 skal lyde: for utlegg eller andre tvangsforføyninger fra enkelt- forfølgende fordringshaveres side. § 2-2 Skattekontorene - merverdiavgift og arveavgift (1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves § 14-11 fjerde ledd annet punktum skal lyde: av skattekontoret. Se likevel § 2-4 første ledd om Dette gjelder likevel ikke overfor personer som merverdiavgift som oppstår ved innførsel. er ansvarlige for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41. (2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift § 16-20 tredje ledd skal lyde: som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret. (3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan ved motregning, jf. § 16-1 annet ledd, motregnes i krav som arbeidsgiveren har på hver enkelt av skat- § 2-3 skal lyde: tekreditorene. § 2-3 Skattekontorene - formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og § 19-3 nr. 8 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleums- om merverdiavgift første avsnitt skal lyde: skatt og svalbardskatt § 24 tredje ledd, § 27 annet ledd tredje punktum, (1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som §§ 34 til 38, § 52 tredje ledd, § 59 og § 59 a oppheves. ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til og innkreves av det skatte- § 19-3 nr. 10 om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 kontoret departementet bestemmer. om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore- (2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det komster m.v. første avsnitt skal lyde: skattekontoret departementet bestemmer. (3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves § 3 bokstav c nr. 5 femte til åttende punktum opphe- av det skattekontoret departementet bestemmer. ves. (4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og Nåværende § 19-3 nr. 10 første til fjerde avsnitt blir innkreves av det skattekontoret departementet be- annet til femte avsnitt. stemmer.

§ 19-3 nr. 15 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. § 2-8 annet ledd annet punktum skal lyde: 19 om folketrygd (folketrygdloven) nytt første av- Departementet kan også gi instruks om teknisk snitt skal lyde: og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver. § 24-1 femte ledd skal lyde: Når ligningen er avsluttet, beregner Skattedirek- § 3-3 nytt femte ledd skal lyde: toratet tilskott fra kommunen og fylkeskommunen, (5) Klage over skattekontorets vedtak settes fram se skattebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd. for skattekontoret. 108 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

§ 4-4 første ledd første punktum skal lyde: § 5-14 fjerde ledd skal lyde: Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi de (4) Også skattekontoret og den som har fått full- opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret makt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å skal få fastsatt og regulert forskuddstrekk og for- foreta bokettersyn etter § 5-13, kan kreve opplysnin- skuddsskatt i samsvar med bestemmelsene i denne ger etter første til tredje ledd. del av loven. § 5-16 første ledd skal lyde: § 4-4 tredje ledd skal lyde: (1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan på- (3) Skattyter som ikke etterkommer plikten til å legge den som ikke har etterkommet plikten til å gi sende melding eller pålegg om å gi opplysninger, el- opplysninger etter § 5-14, å oppfylle sin plikt under ler som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, en daglig løpende tvangsmulkt. har ikke krav på å få endret skattekontorets avgjørel- se vedrørende forskuddstrekk eller forskuddsskatt. § 6-3 fjerde ledd skal lyde: (4) Skattekontoret kan til enhver tid forhøye eller § 4-5 første til femte ledd oppheves og erstattes av sette ned forskuddsskatten når det er begått feil ved nytt første ledd. Nåværende sjette ledd blir nytt annet den opprinnelige utskrivingen. ledd. § 6-3 sjette ledd skal lyde: § 4-5 første og annet ledd skal lyde: (6) Skattekontoret kan frita skattyter fra plikten (1) Forskuddsutskrivingen foretas av skattekon- til å innbetale gjenstående terminer av forskuddsskatt toret. eller treffe bestemmelse om tilbakebetaling av for- (2) Skattedirektoratet kan uttøve de funksjoner skuddsskatt, når vilkårene i § 5-3 annet ledd forelig- som tilligger skattekontorene. ger.

§ 5-1 første og annet ledd skal lyde: § 6-4 første ledd bokstav a skal lyde: (1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekon- a) når skattyter ikke tidligere har vært tatt opp til toret skrive ut skattekort som angir forskuddstrekkets skattlegging ved skattekontoret, eller størrelse og hvordan forskuddstrekk skal gjennomfø- res, for alle skattytere som må forutsettes å få trekk- § 6-5 tredje ledd skal lyde: pliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret skrive ut nytt skatte- (3) Skattekontoret kan forhøye eller sette ned den kort når det er gjort feil ved utskrivingen, eller når an- utskrevne forskuddsskatten når det er gjort feil ved dre særlige grunner gjør det urimelig å ikke skrive ut utskrivingen. nytt skattekort. (2) Skattekontoret kan kreve at skattekort som § 6-5 fjerde ledd første punktum skal lyde: kontoret har skrevet ut, skal leveres tilbake. (4) Skattekontoret kan etter krav fra skattyteren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende § 5-3 annet ledd første og annet punktum skal lyde: sannsynlig at det ikke vil bli utlignet skatt for ved- Skattyteren skal fritas for trekk resten av året når kommende inntektsår. skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dek- § 6-6 annet ledd skal lyde: ning av den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet (2) Skattekontoret kan beslutte at beregnings- for inntektsåret. Er inntekten falt bort eller foreligger grunnlaget for forskuddskatten skal forhøyes eller re- det andre særlige forhold som gjør det overveiende duseres med et prosentvis tillegg eller fradag for be- sannsynlig at det som er innbetalt som for- stemte grupper skattytere, når det som følge av kon- skuddstrekk er vesentlig mer enn den skatt og trygde- junkturutviklingen eller av andre grunner må ventes avgift som vil bli utlignet for inntektsåret, kan skatte- en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for kontoret bestemme at det overskytende skal betales denne gruppen i forhold til inntekten ved siste lig- tilbake til skattyteren. ning.

§ 5-13 tredje punktum skal lyde: § 9-1 tredje ledd skal lyde: Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere re- foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter gler om betalingsordningen for skatte- og avgifts- som nevnt. krav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å av- Innst. O. nr. 10 – 2006-2007 109 vise betalingsoppdrag med manglende opplysninger, get. Departementet fastsetter hvilket utvalg den en- og om hvor kontant betaling kan skje. kelte kommune hører under, og kan i forskrift gi bestemmelser om den enkelte kommunes representa- § 9-3 skal lyde: sjon i skatteutvalget. For skattytere som utelukkende § 9-3 Betaling av petroleumsskatt skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre (1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring organer. av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet bestemmer. Bestemmelsene i § 17-2 første ledd skal lyde: § 9-1 gjelder ikke. (2) Betaling anses for å være skjedd når beløpet (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter er godskrevet skattekontorets bank, jf. første ledd. skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Ved overføring innen samme bank anses betaling for Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det å være skjedd når beløpet er godskrevet skattekonto- angrepne vedtak er truffet i første instans når skatte- rets konto. En fastsatt betalingsfrist anses for å være oppkrever eller tollregion er innkrevingsmyndighet. avbrutt når beløpet er godskrevet skattekontorets Søksmål i saker hvor skattekontorene er innkrevings- konto. Bestemmelsene i § 9-2 gjelder ikke. myndighet, skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om § 14-3 skal lyde: mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndighe- § 14-3 Forretning for utleggspant ten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje og sjet- (1) Skattekontorene kan holde forretning for ut- te ledd gjelder tilsvarende. leggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Skatteoppkreverne kan holde III forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og § 4-7 skal lyde: avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. (2) En skatteoppkrever kan på anmodning holde § 4-7 Tilleggsforskudd forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav Forskudd på skatt kan innbetales med høyere be- som en annen skatteoppkrever eller et skattekontor løp enn det som er utskrevet når det utskrevne for- har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte kan skudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den et skattekontor holde utleggsforretninger for skatte- skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbeta- oppkrevere. ling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i ligningsåret. For skatt- § 14-4 første ledd skal lyde: ytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse (1) Skatteoppkreverne og skattekontorene kan etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, må tilleggsforskudd nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og av- være innbetalt innen 30. april. giftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8. § 14-5 første ledd første punktum skal lyde: Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne og § 7-1 første ledd skal lyde: skattekontorene gjelder også for det organet som ut- (1) Når ligningen er gjennomført, skal for- betaler dagpenger under arbeidsløshet etter folke- skuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsfor- trygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygd- skudd innbetalt innen fristene i § 4-7 i ligningsåret gå loven kapittel 8. til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligningen § 14-6 annet ledd annet punktum skal lyde: skal skje, jf. ligningsloven § 8-6. Skattyteren kan kreve at skattekontoret beregner størrelsen på det beløpet som skal betales. IV Endringene under I trer i kraft straks. § 15-1 tredje ledd skal lyde: Endringene under II gjelder fra den tid Kongen (3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte be- ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteopp- stemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi kreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for overgangsbestemmelser. mer enn 200 000 kroner, blir likevel avgjørelsen å Endringene under III trer i kraft fra den tid Kon- treffe av departementet etter forslag fra skatteutval- gen bestemmer. 110 Innst. O. nr. 10 – 2006-2007

Q. I Vedtak til lov § 3 annet ledd nytt tredje strekpunkt skal lyde: om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123 – avgiftsinntekter ved utslipp av NOx i petroleums- om Statens pensjonsfond virksomhet på kontinentalsokkelen.

I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pen- II sjonsfond gjøres følgende endring: Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2006

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Reidar Sandal leiar ordførar