Representantforslag Nr
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Representantforslag nr. 127 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Ivar Kristiansen Dokument nr. 8:127 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene alle disse. Diskusjonen om Norge har et slikt ansvar, Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Martin og størrelsen på bestandsmålene, skapte og vedlike- Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise holder i seg selv betydelig debatt og konflikt. Denne Holmberg og Ivar Kristiansen om en evaluering debatten overskygget til dels behovet for å finne fram av rovviltforliket for å få bedre samsvar mellom til politiske virkemidler og incentiver som kan mini- storsamfunnets, lokalsamfunns og enkeltindivi- malisere konfliktnivået innenfor de rammene som er ders interesser vedtatt. Forslagsstillerne ønsker med dette forslaget å rette fokus på politikkens innhold og tilrettelegging. En ny debatt om bestandsmål og det nasjonale ansvar Til Stortinget for rovviltet er derfor ikke en del av forslaget. Allmennhetens rettigheter og ferdsel BAKGRUNN Rovvilt berører rettigheter over et bredt spekter. I Rovviltforliket som ble inngått i 2003–2004 har de områder som er særlig sterkt berørt av rovvilt, og gitt mye verdifull innsikt. Hensikten med forliket var i særdeleshet ulv og bjørn, endrer allmennheten sin å ivareta Norges internasjonale forpliktelser i Bern- adferd i utmarka. At frykten er reell, bør nå være be- konvensjonen om å ha levedyktige bestander av de hørig dokumentert fra Sverige etter episoder mellom store rovdyrene, samtidig som hensynet til mennes- bjørn og mennesker høsten 2007 og våren 2008. Den kers levevilkår og mulighetene for fortsatt å ha aktive faktiske faren er for øvrig heller ikke hovedpoenget. utmarksnæringer ble bevart. Et viktig element i Adferden endres fordi man opplever rovdyrene som St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur og truende. Det betyr at politikken berører livskvalitet rovviltforliket på Stortinget var økt lokalt selvstyre i og sentrale verdier for enkeltmennesker og lokalsam- rovviltpolitikken og en differensiert forvaltning av de funn. Når eldre mennesker ikke lenger plukker bær ulike rovviltartene basert på ulike soner. og går tur, og foreldre ikke lar barn ferdes eller leke Erfaringene i årene som er gått siden forliket ble fritt i utmarka, så er noen grunnleggende frihetsgra- inngått, viser at man ikke har klart å skape den ro der borte og livskvaliteten redusert. Forskning fra rundt rovviltproblematikken som var målet med for- Nord-Trøndelag dokumenterer dette. liket. I flere lokalsamfunn i de deler av landet som er I en evaluering av rovviltforliket bør temaer som innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene, er nødrett med hensyn til angrep på mennesker, hunder det en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet etc. få ny oppmerksomhet. Argumentene om at rov- ved at de må betale hele prisen for å ha levedyktige vilt ikke angriper uprovosert, er lagt døde. Mennes- rovviltbestander her i landet. Tiden er derfor kommet ker må ha en rett til å forsvare seg selv og sin eien- for å evaluere rovviltforliket sett i lys av de erfaringe- dom i hele Norge. ne vi har fått i årene som er gått siden forliket ble inn- gått. Rovviltpolitikken i Norge er bygget på at Norge Husdyr, beiterettigheter og gjerdeproblematikk har et ansvar for å ta vare på alle de 4 store rovdyrene, Beiteinteresser og tradisjonell bruk av utmarka til samt kongeørn. Det ble satt konkrete bestandsmål for husdyrproduksjon satt opp mot rovvilt er svært kon- 2 Representantforslag nr. 127 – 2007–2008 fliktfylt i de berørte områdene. Stortinget presiserte Sonepolitikk dette i Innst. S nr. 174 (2003–2004) Rovvilt i norsk Stortinget vedtok at ulvens utbredelse skulle be- natur: grenses til en sone langs svenskegrensen. Også de an- "Komiteen vil understreke at den todelte målset- dre rovdyrene forvaltes ut fra at visse områder skal ha ningen skal opprettholdes, og mener at det fortsatt en belastning, mens man skjermer andre. Dette er i skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i utgangspunktet en aksept av at belastningen for en landbruket i områder med rovvilt." rekke interesser er så stor at virkningen ikke kan spres overalt. Men politikken har ikke tatt hensyn til Det er åpenbart at særlig når det gjelder ulv, men at landet deles i to. Sonepolitikken blir derfor kon- også med hensyn til andre rovdyr når konsentrasjo- flikt- og avmaktsskapende. Det er nesten ukentlig nen blir for stor, er praksis på kollisjonskurs med oppslag i lokalmedia om at ulv som er observert uten- Stortingets forutsetning i rovviltforliket. Det er et faktum at rettighetene går tapt innen visse områder. for sona, må avlives umiddelbart, fordi den truer ret- Bruk av utmarksbeite har svært lange tradisjoner tigheter og næringsgrunnlag. Samtidig nevnes det og er en naturlig og viktig del av ressursgrunnlaget i sjelden hvilken urettferdighet man pålegger dem som store deler av Norge. For å forsøke å avbøte dette ta- er innenfor sona. pet er det igangsatt gjerdeprosjekter og omstillings- Svensk forskning dokumenterer at ulovlig jakt er tiltak. Gjerder er massive og tunge inngrep i naturen en betydelig utfordring. Det har vært antydninger om som åpner for helt nye konflikter og som også øde- det samme i Norge. Dette mistenkeliggjør både dis- legger mye natur som ellers ikke har tekniske inn- triktene og store grupper i vårt samfunn, og det syn- grep. Dette gjøres uten konsekvensanalyser med hen- liggjør viktigheten av å ta opp igjen rovviltpolitikken syn til andre interesser. Omstillingstiltak fører i til- til en grunnleggende debatt før konfliktene tilspisser legg til at enkelte brukere får utbetalt millionbeløp seg ytterligere. Det må en aksept til for at det ligger for å endre produksjon, mens andre som bare gir opp, en betydelig konflikt mellom både allmenne interes- ikke får noen form for erstatning. I de verste tilfellene ser som livskvalitet og næringsorienterte interesser brukes en rekke forskjellige virkemidler for å forsøke knyttet til beitebruk, husdyr, jakt og utmark, og rov- å presse enkeltutøvere bort fra deres tradisjonelle viltets behov for det samme areal og de samme byt- livsgrunnlag. Dette skaper konflikter vi ikke kan leve tedyr. Denne konflikten forsvinner ikke ved lovgiv- med og viser hvordan en "ad hoc"-tilnærming uten ning. Den kan tvinges ut i mørket, men en vil ikke få overordnet avklaring av behandlingen av rettighets- ro rundt utfordringene uten å ville ta i bruk incentiver tapet, fører galt av sted. som gjør at de som berøres, føler seg kompensert og ser en interesse i å spille på lag med storsamfunnets Jakt og utmarksinteresser generelt interesser. Jegerinteresser og næringsvirksomhet med ut- gangspunkt i jakt påvirkes i særlig grad av ulv og Grensebestander bjørn. Alle rovdyr gjør innhugg i bestand av jaktbart Flere av rovdyrbestandene er felles bestander vilt. Slik må det være, men ulv og bjørn påvirker også med våre naboland, særlig med Sverige, men også i særlig grad selve utøvelsen av jakt. Episodene fra Sverige høsten 2007 viser at nærkontakt med bjørn med Finland og Russland. Grensebestandene er holdt kan være dødelig når alt går galt. Ulv anser hunder utenfor bestandsmålene i rovviltforliket. Dette for- for å være en konkurrent, og revirhevdende ulv angri- hindrer imidlertid ikke at rovdyr fra grensebestande- per særlig jakthunder i los. Dette har medført at tra- ne utgjør en betydelig belastning for befolkningen disjonell hare- og rådyrjakt med hund i praksis ikke langs riksgrensen flere steder i landet. Ulv som har kan utøves i områder der ulv er etablert, og løshund- hoveddelen av sitt revir i Norge, må telles med slik at jakt på elg medfører betydelig risiko for at man aldri man har oversikt over stammen. Norge må bruke ser hunden igjen. Alle former for løshundjakt har samme kriterier som Sverige for hva som regnes som vært en sentral og viktig del av livskvaliteten ved å bo en del av den nasjonale stammen. Denne belastnin- i Distrikts-Norge for mange mennesker. Muligheten gen kommer på toppen av belastningen knyttet til går nå tapt, og dermed er også livskvaliteten redusert. forvaltningen av de norske bestandene. Siden det er Når nødvergeretten er så strengt definert at man ikke vanskelig å forvalte en flokk som lever på begge si- engang kan forsvare det som for mange er et familie- der av riksgrensen kun innenfor nasjonalstatens ram- medlem, hunden, utløses sterke avmaktsfølelser. mer, bør det vurderes om det er hensiktsmessig med en felles forvaltning av disse bestandene mellom re- gionale organer på tvers av riksgrensen. Et eksempel kan være en felles forvaltning av den norsk-svenske ulvestammen mellom Hedmark og Østfold fylker i Norge og Värmland län i Sverige. Representantforslag nr. 127 – 2007–2008 3 Evaluering av rovviltpolitikken konsekvensen at det utenfor rovdyrsonene må En evaluering av rovviltpolitikken må ta utgangs- åpnes for fri avskyting av rovvilt. punkt i: 6. Flere av rovviltartene er grenseoverskridende. Det er derfor utfordrende å forvalte dem kun 1. Aksept og anerkjennelse av at det å leve med rov- innenfor Norges grenser. Det bør derfor utredes vilt tett innpå seg, medfører en belastning ved at mulighetene til en felles forvaltning med tilstø- livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt. tende regioner i våre naboland. 2. Rettigheter som går tapt, må erstattes fullt ut. 3. Mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund. FORSLAG 4. Sonepolitikken er en reservatpolitikk. Dersom På denne bakgrunn fremmes følgende denne politikken skal fortsette, må Stortinget klargjøre at områdene er reservater med de erstat- forslag: ningsmessige konsekvenser dette har både over- for alle brukerinteresser og allmennheten. Ingen Stortinget ber Regjeringen senest i løpet av vårse- steder skal rovvilt ha en så særskilt beskyttelse at sjonen 2009 fremme sak om evaluering av rovviltpo- mennesker ikke skal ha rett til å beskytte seg og litikken og rovviltforliket fra 2003–2004, sett i lys av sitt. de utfordringer befolkningen innenfor rovviltsonene 5. Dersom sonepolitikken skal fortsette, blir også opplever, og forslag til tiltak i tråd med dette.