Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Shapes personlighetstest og ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS 12 evne- og ferdighetstester ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS

20. JUNI 2008 NR. 24 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 INTEGRER NYANSATTE Byrådsleder Erling Lae: MED OVERGANGSRITER BROBYGGEREN

SIDE 22 SIDE 26 STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: SCANPIX Martin Andresens unike lederutfordring: Verdensbanken snur: Fra eksport til lokalt SIDE 34 Kombinerer fi re

FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX ERIK FOTO: lederjobber Vålerenga har satset alt på ett kort: Martin Andresen. Han er manager, Per Arne Watle: trener og kaptein både på klubblaget Ny direktør med og landslaget. Eksperter mener Andresen gammel utfordring er den eneste fotballspilleren i verden SIDE 4 som kombinerer så mange roller. De er ikke overbevist om han makter MER ENN JOBBEN den krevende lederutfordringen. «La oss ta en liten SIDE 16-19 gjennomgang av det som karakteriserer generasjon Y.» SIDE 32 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU EN VINNERKULTUR SIDE 28

På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift.

Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of , markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no.

Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat. 2 NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: TONE LANGBAKKEN/KIRKENS NØDHJELP

Atle Sommerfeldt vil selvsagt få sterk kritikk i en granskingsrapport. Men vil granskingen bli brukt for å presse ham ut av jobben? Gransking av Sommerfeldt I Kirkens Nødhjelp vet de at de har problemer. En problemløser og en samarbeidsekspert er det de trenger, ikke gransking med mer offentlig bråk om fortiden.

rbeidsforskningsinstituttet skal granske i og gi personkarakteristikker av Leila Raustøl kontoret, i forhold til alle medarbeidere. Her kan arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp (KN) som har gått av? Vet man ikke nok for å kunne det ha glippet for Atle Sommerfeldt. Aetter at generalsekretær Atle Sommerfeldt treffe tiltak? Tror man utenforstående i en orga- Sannsynligvis må han omprioritere og bruke har fått sterk kritikk for sin måte å lede organi- nisasjon med så mange ansatte ser noe som de mer tid på hjemmeplan for å løse de arbeidsmil- sasjonen på, skriver Dagbladet. Hva er poenget ansatte ikke ser? Vet de ikke i KN hva slags tiltak jømessige utfordringene. med en slik gransking? man skal iverksette for å bedre arbeidsmiljøet og KN vet nok om sine problemer. En gransking For vel en måned siden brettet Dagbladet ut samarbeidet? kan brukes i en maktkamp som tilspisser situa- kkonfl ikter i arbeids- Eller aner vi en maktkamp her? Er agendaen sjonen. Eller den kan brukes som et grunnlag mmiljøet i Kirkens Nød- for noen at en slik gransking skal ende opp med for å ta fatt på å løse problemene. «Der det er mye vilje og mye hhjelp. Flere hevdet at en knusende kritikk av Atle Sommerfeldt slik at Det KN åpenbart trenger, er folk som er gode engasjement, kan det lett bli dde var blitt trakassert det nærmest blir umulig for ham å fortsette? KN til å løse problemer og få folk til å samarbeide. aav lederen for kommu- kan i alle fall belage seg på fl ere saftige oppslag KN hadde hatt best av en konsulent som er opp- bråk.» nnikasjons- og innsam- i pressen når rapporten er klar. Her blir det nok tatt av å se fremover, som tar fatt med en gang, llingsavdelingen, Leila lekkasjer. og ikke er så opptatt av fortiden som granskere RRaustøl. Det endte Atle Sommerfeldt vil selvsagt få sterk kritikk gjerne er. mmed at hun trakk seg. i en granskingsrapport. Han har allerede tatt Faren for KN er nå at blikket rettes bakover, Ved redaktør Magne Lerø FFolk som hadde slut- selvkritikk. I ettertid ser alle ledere at man burde mot problemer og misnøye, og ikke fremover. [email protected] ttet i organisasjonen sagt noe annet, gjort noe mer, tenkt annerledes, En gransking kan selvsagt bidra til økt forstå- fforlangte generalsekre- snakket med fl ere og brukt mer tid når saker else for problemene. En grunn kan være at ledel- ttær Atle Sommerfeldts tilspisser seg. Utenforstående ser det som regel sen er for opptatt av resultater og kjører for hardt hode på et fat, fordi han ikke hadde tatt på alvor enda klarere. i forhold til medarbeidere som de mener ikke er anklagene mot Leila Raustøl. Saken har ikke I konfl ikter og spente situasjoner gjøres det dyktige nok. Eller det utøves et for dårlig leder- roet seg. Nå skal det gjennomføres individuelle feil på begge sider. Hvor godt eller dårlig Atle skap på fl ere nivå. Eller så er det medarbeidere samtaler med nåværende og tidligere ansatte. Sommerfeldt har taklet konfl iktene, aner vi ikke. som har surnet og ikke vil være med på den lin- Det skal munne ut i en rapport med en situa- En del ansatte mener tydeligvis at han har taklet jen ledelsen trekker opp. KN er ikke det eneste sjonsbeskrivelse og forslag til tiltak. Ledelsen problemene elendig. Om tiden er inne for ham stedet der kompetente, engasjerte og idealistisk og tillitsvalgte er enige om å gjøre det på denne til å gjøre noe annet, vet vi heller ikke. Det får orienterte medarbeidere ender i konfl ikter. Der måten. Styreleder Inger Johanne Wremer sier at han drøfte med styreleder i første omgang. det er mye vilje og mye engasjement, kan det lett styret har tillit til Atle Sommerfeldt. Utad er det ingen tvil om at Atle Sommerfeldt bli bråk. Det er da inderlig godt at de ikke har fun- og Leila Raustøl fremstår som meget dyktige Det er åpenbart nødvendig for KN å jobbe med net på å engasjere et knippe advokater med Jan når det gjelder å skape vekst og fremgang. Mye arbeidsmiljøet. Det kan forbedres. Men det skjer Fougner i spissen for å fi nne ut om arbeidsmil- peker oppover i KN. Og Atle Sommerfeldt har en ikke via en oppskrift og tiltak alene. Det har både jøloven er brutt eller ikke. De nøyer seg med betydelig posisjon i det norske bistandsmiljøet. med personer, holdninger og kultur å gjøre. en gransking. Men har man ikke kunnskaper Han profi lerer KN sterkt og tydelig i mediene. Da Jonas Gahr Støre tiltrådte som utenriks- nok om misnøye og konfl ikter? Det må da være Modig er han også. Han har ertet på seg bøn- minister, samlet han de ansatte og sa at arbeids- nærmere ti personer som har uttalt seg offentlig dene med kritikk av norsk landbrukspolitikk. miljøet i UD nå skulle bli så bra at folk begynte om saken. Og de tillitsvalgte har laget notater og Men ledere som er faglig sterke, som markerer å synge på vei til jobb. Mye er sikkert blitt bedre, hatt møter med ledelsen fl ere ganger. Og nå vil seg i offentligheten og farter rundt både nasjo- men i den siste undersøkelsen var antallet som de grave enda mer? Skal man nå igjen virvle opp nalt og internasjonalt, er ikke alltid like gode på føler seg mobbet økt. Et tankekors. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Haga måtte gi seg FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX – Punkt én, jeg går av som statsråd. Punkt to, jeg går av som partileder. Dette er ikke en politisk beslutning, men en personlig beslutning styrt av hensynet til min egen helse, sa Haga som begrunnelse for sin avskjed. et er ingen grunn til å tvile på at hun snak- teknisk etat. Hva i alle dager har politikerne på –Dker sant. Hun ble sykemeldt i fjor fordi stabburet å gjøre? Dette er et eksempel på at det belastningen ble for stor da de rødgrønne hadde ikke bare er pressen, men andre politikere som harde runder for å bli enige om budsjettet. driver frem saker i det absurde. Vi tviler ikke Hun vurderte det slik at hun ville klare å stå på at Solberg kan oppgi en grunn. Men han har oppreist, selv etter å ha innrømmet feil og bekla- mistet gangsynet. get. Hun hadde bestemt seg for å «stå han av». Og når VG torsdag trykket tegninger som Så blir hun innhentet av helsen. Og hun fi kk viser hvordan stabburet er møblert, har vi havnet ikke noen ro selv om hun ble sykemeldt. Gårsda- i parodien. gens opplysninger om at hun har holdt utleie av Mediene kunne selvsagt ikke la være å skrive stabburet i 1998–2000 skjult, ble en ytterligere om Haga fordi hun ble sykemeldt. Oppslaget i belastning. Hun har nøkternt måtte konstatere VG tirsdag om at Haga har leid ut stabburet også Åslaug Haga selv bærer det meste av skylden for at aat hun ikke hadde krefter til i 1998, 99 og 2000, var relevant. Dette hadde det gikk som det gikk. å forsøke å reise seg igjen. hun ikke opplyst om til kommunen. Det ble et «Hvorfor i alle dager HHun måtte bite i seg neder- nytt eksempel på at hun ikke er etterrettelig i det Hvis hun skulle ha overlevd den, måtte hun llaget og kaste kortene. Hun hun sier når hun er presset. Hun legger ikke alt ha fått med seg på å statuere et skal politikere inspisere vvarsler at hun kan bli syke- på bordet. Derfor ble hun drevet fra skanse til eksempel på at en toppolitiker ikke lar seg presse møblementet i Hagas mmeldt mer enn fi re uker skanse. til å gå av fordi man har foretatt seg noe kritikk- Politikerne våre har Åslaug Haga sier at hun skal svare på alle verdig på privatlivets område. I så fall er dette et stabbur?» aakseptert at mediene skal spørsmål som er stilt. Det blir neppe før hun er motangrep på pressen: Skriv hva dere vil. Men vi oovervåke politikere og sørge frisk. godtar ikke at dere blander sammen politikk og ffor at det er fullt samsvar Det som gjorde situasjonen ytterst alvorlig privatliv. mellom det de mener politisk og gjør i praksis for Haga, var at hun ikke kunne gi skikkelige Det var denne linjen Haga slo inn på i forrige i det private. Per-Kristian Foss gikk lengst i å opplysninger om hvorvidt hun hadde betalt uke. Men hun hadde ikke helse til å kjøre videre kreve at Åslaug Haga måtte opplyse om hun har skatt av leieinntektene eller ikke. Mye tyder på langs dette sporet. Den som skal kjempe for sin betalt skatt av leieinntektene på stabburet eller at hun ikke har sin sti helt ren på dette området. ære i motvind fra mediene må være i knallform. ikke selv om hun er sykemeldt. Lokalpolitiker Å føre opp ei brygge og å leie ut et stabbur uten Åslaug Haga selv bærer det meste av skylden Joar Solberg (A) løp linen helt ut i VG da han tillatelse, er ikke av de groveste syndene. Det er for at det gikk som det gikk. Men også denne opplyste om at fl ere lokalpolitikere i Ås nå vil se langt verre om det nå viser seg at hun også har gangen var det elementer av heksejakt i tabloide- Hagas stabbur. De vil ha befaring sammen med snytt på skatten. nes dekning. Det så vi klarest i VG torsdag.

15 studiepoeng i Arbeidsrett Ta videreutdannelse på HR akademiet samtidig som du er i jobb! • Er du ny som HR medarbeider • Er du leder med personalansvar • Eller ønsker du å utvide din kunnskap innen HR

HR Norge tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Advokatselskapet Storeng, Beck & Due-Lund en praktisk anvendbar utdannelse innen arbeidsrett. Studiet gir deg innsikt i rammebetingelser for personaladministrasjon i privat, kommunal og statlig sektor slik de er utformet i lover, forskrifter og kollektive avtaler. Du får god oversikt over sentrale bestemmelser som er viktige ved planlegging, anskaffelse, anvendelse, ivaretakelse, utvikling og avvikling av virksomhetens kompetanse. Oppstart høsten 2008. Søknadsfrist 15. august 2008.

Mer informasjon finner du på utvikling av mennesker og organisasjoner HR Norge, Vollsveien 13h, Lysaker tlf. 22 11 11 22, www.hrnorge.no e-post: [email protected] 4 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX ERIK FOTO:

Per Arne Watle har vendt fl yet ryggen og mønstrer på Hurtigruten som ny styreleder i neste uke. Ny direktør – gammel utfordring a Per Arne Watle gikk av som admin. unntatt den gang i en fjern fortid han var i Sintef burde denne lektor og bedriftsø- dir. I Widerøes Flyveselskap AS i april Navn i uken lærer – og nedlag forbud mot papirfl y, som konom fra Handelshøyskolen BI også ha Di år, mente han å ha oppnådd alle en elev av ham forteller oss – men de poli- orden på overtalelsesteknikkene – selv om målene han hadde satt seg da han begynte Per Arne Watle (60) tiske kontaktene skulle være i den skjøn- det er tredve år siden. i selskapet elleve år tidligere, unntatt ett: neste orden i forhold til dagens rød-grønne Lavere pris på fl ybillettene. Som påtrop- ■ Ansatte i Hurtigruten bør vite at regjering: Han var personlig sekretær for Krigeren pende styreleder i Hurtigruten ASA har deres nye styreleder liker krigsteoretike- daværende samferdselsminister Johan J. Og de to har snakket sammen tidligere, han på sett og vis et motsatt problem – å få ren Clausewitz. Jakobsen (Sp) på begynnelsen av 1980-tal- også. Han sikret Widerøe fortsatte kon- opp inntektene. Kutt i billettpris står neppe let. Om partiapparatet er skiftet ut siden den trakter på kortbanenettet i Finnmark for på målkartet hans nå. En måned før ha gikk gang, så pleier partiets låvedører å stå åpne et par år siden. Og skulle heller ikke det av, fylte han 60 år, og blir ren ungdommen «Årsaken er et godt og voksende marked, for gamle venner, like som de helt nye. hjelpe, kan han plukke fram de to bøkene i styrelederstolen etter Ole Lund (74). Det et vellykket omstillingsarbeid som fortsatt om ledelse han har skrevet, spesielt den gjør de ikke heller for resten av de aksjonær- pågår og gode markedstilpasninger», skrev Direktøren andre, «Oppdrift i motvind», om hvordan valgte i styret, med ett unntak. Det blir så Stavanger Aftenblad i den anledning. Med Med fartstid som direktør med ansvar det var å være sjef i Widerøe. Her skisserer godt som helt nytt mannskap som mønster ønske fra administrasjonen om salg av det for salg og markedsføring i landbruks- han blant annet bruk av taktikk og strate- på Hurtigruten om en ukes tid. meste utenom kjernefunksjonen – drift av samvirkets konsern Norske Meierier på gier basert på den tyske krigsteoretikeren de 11 hurtigrutene – kan man si det alle- begynnelsen av 90-tallet og direktør i land- Karl von Clausewitz – han med utsagnet Omstilleren rede foreligger tanker om markedstilpas- brukssamvirket konsern Gilde på slutten om krig som politikk med andre midler – til Oppgaven begynner derimot å bli gammel: ningen av 90-tallet, tilhører han både partiet og bruk i næringslivet. Det kan jo også tenkes Å få overskudd på driften. Det er kanskje dets opphav, landbrukets organisasjoner, det blir regjeringsskifte på den lange veien her valgkomiteen har sett en lysning i Politikeren og burde kunne hviske samferdselsminis- fra underskudd til overskudd for Hurtig- Watle. I fjor vår kunne han presentere et Verre kan det bli å få snudd staten, som blar ter og partikamerat Liv-Signe Navarsete ett ruten. rekordresultat for Widerøe for første kvar- opp noen milliarder for at fartøyene skal ord eller to i øret om hvordan man kan løse tal, med nesten 35 millioner kroner av en gå den ukeslange ruten fram og tilbake. litt på statens strenge krav til Hurtigrute- AV BJØRN R. JENSEN omsetning på 660 millioner Statlige stillinger har han ikke vært inne i, milliardene. Som tidligere informasjonssjef [email protected]

UKENS partyløve

X Øystein Stray Spetalen lingen før samlingen var ferdig. sorten, reageres det på nykom- – Det ligger i deres har sammen med sine høy- Årsak: 51-årsdagen til investor lingens oppførsel. karakter at de oppfører seg røstede makkere i «Unionen», Ola Mæle var viktigere. – Jeg er for å si det pent på denne måten, sier han. Petter Stordalen og Ove Gusevik, Mæles fest fant sted i glamo- overrasket over prioriteringene Neste gang Øystein Strayay kjempet med nebb og klør for en røse St. Tropez i Sør-Frankrike, hans, sier hovedtillitsvalgt og Spetalen har planer om forlatelate styreplass i Norske Skog. Trioen og Spetalen dro nedover med styremedlem Stein-Roar Erik- et styremøte i Norske Skogg til klarte til slutt å overbevise de privatfl y for å rekke begivenhe- sen i Norske Skog til Dagens fordel for et party, vil det taa sesegg FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX øvrige eierne om at Spetalen ten. Til Dagens Næringsliv sier Næringsliv. bedre ut om han dropper å si burde inn som nestleder i styret, Spetalen at han hadde sagt ja til Storaksjonær Emil Aubert i noe om eventuelle privatfl y og men kjendisinvestoren har takket invitasjonen fra en av sine beste Norske Skog er imidlertid ikke jet-set-destinasjoner i utlan-n- for tilliten på heller spesielt vis. venner, Ola Mæle, allerede ved overrasket. Han har tidligere kalt det. Kanskje faller det i bedrere Da han troppet opp på sitt juletider, og at det var årsaken til Spetalen og Stordalen for klov- jord om han dikter opp en aller første styremøtet i selskapet at han «måtte gå». ner, og sier til den rosa nærings- avtale om en tur i skogen? som Spetalen selv har omtalt I Norske Skog, som tradi- livsavisen at disse karene gjør Fortrinnsvis da i en norsksk som «vanskjøttet», valgte han sjonelt har hatt eiere av den akkurat det de har lyst til når de skog. rett og slett å forlate forsam- tradisjonelle, trauste, skogeiende har lyst til det. amam VOLVO V70 2.4D SUMMUM EDITION

VOLVO V70 2.4D, 5-SYL,163HK, 340NM BASE FRA KR 453 750,-**

Summum Edition }4[YdbcTaX]VPeUÝaTabTcT\\X]]T Inneholder bl.a. }4[X]]UT[[QPaTbXSTb_TX[\QPZZT[hb }BZX]]X]cTaXÝa?aTbcXVT }APX[bXbÝ[e }1XGT]^]W^eTS[hb }2I8?2[TP]I^]T8]cTaX^a?PRZPVT }0[Pa\ }80@B8]cTaX^a0Xa@dP[XchBhbcT\ }BZX]]cadZZTcaPcc^VVXab_PZW^ST }0[dUT[VTa &| }5YTa]Z^]ca^[[U^abcTaT^XaPccTc 0]QTUP[cPeSTcBeT]bZT0bc\P^V0[[TaVXU^aQd]STc }:a^\STcP[YTa VERDI KR 45 000,- }ATV]bT]b^a }AhVVTbT]b^a KUN KR 15 000,-

WWW.VOLVOCARS.NO V70 2.4D GJ.SN. FORBRUK 6,5 – 7,4 L/100 KM. CO -UTSLIPP 172G – 195G/KM. ILLUSTRASJONS FOTO. V70 2.0D VEIL. FRA PRIS KR 399.900** 2 GJ.SN. FORBRUK 5,9L/100 KM. CO -UTSLIPP 157G/KM. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. 2 TILBUDET GJELDER HELT NYE 2009 MODELLER UT SEPTEMBER 2008 ** VEIL. PRIS LEVERT OSLO INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER 6 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Går fra borde i Hurtigruten FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Saken: Snart ti års arbeid med å utvikle Hurtigruten har mest vært mislykket. Nå innstilles det på mannefall blant de siste som ikke greide å få skuta på rett kjøl. Aktørene: Bankene, som i praksis eier Hurtigruten, fylkespolitikere som ønsker å beholde det gamle Styreleder Ole Lund i Hurtigru- ten ASA går fra borde neste uke, seilingsmønsteret, og en ledelse sammen med resten av de eier- som ønsker et cruiserederi. valgte styrerepresentantene.

Perspektivene: Med de stadige plass i det nye styret. Bare økonomidirektør i Harstad og tidligere vært direktør i Norges Røde Kors og adm. dir. endringene i eiersammensetningen Tidende Gruppen, Marit Skog, er innstilt til gjenvalg. i Telenor Mobil. Hun er opprinnelig fra Narvik. Valgkomiteen sier dermed adjø til styreleder Ole Lund i Hurtigruten løsnes etter hvert og hele gruppen rundt ham som ikke greide å rette opp Støtte fra staten de siste trossene som har bundet skuta og tette den økonomiske lekkasjen som har gjort Som den siste, nye til styret har valgkomiteen foreslått at investeringer i 100-millioner kronersklassen gjennom Siv Sandvik. Hun er advokat og partner i Finance and selskapet til Nord-Norge. de siste årene har vært bortimot bortkastet. Fra emi- Projects i DLA Piper Norway. Hun har tidligere jobbet i sjonen i 2004 har aksjekursen bare sunket. De ferger, PricewaterhouseCoopers og vært partner i Rime & Co. ordnorsk næringsliv og fylkeskommuner har kas- hurtigbåter – og busselskap fylkeskommunene la inn i Førstkommende tirsdag skal Bedriftsforsamlingen i tet bort for mange penger på å opprettholde Hur- selskapet med fusjonen mellom de to gamle hurtigrute- Hurtigruten velge det nye styret. Børsnoterte Hurtig- Ntigruten som et nordnorsk selskap. Gradvis har selskapene Troms Fylkes Dampskibsselskab og Ofotens ruten AS er til salgs hver dag, og hver gang eiersam- eierskapet gått fra de opprinnelige dampskipsselskapene og Vesteraalens Dampskibsselskab i 2006, skal selges mensetningen endres, er det mot fl ere aktører uten langs kysten til banker og fylkeskommuner og kraftsel- for å banke ned gjelda. spesielle bindinger til Nord-Norge. Med de siste tros- skap. Etter den store emisjonen i 2007 er de tre bankene sene til nordnorsk land løsnet, er det bare 2 milliarder Nordlandsbanken, Sparebanken Nord-Norge og Spare- Helt nytt styre kroners-trossen som binder selskapet til staten og at « (...) banken Narvik, sammen med Skagen Vekst. Samtidig Med emisjonen i fjor ble det offentlige eierskapet ytter- en tilfredsstillende transportstandard på kyststreknin- har amerikanske Heidenreich Enterprise Partnership ligere redusert og bankene styrket sin stilling. Den nye gen Bergen – Kirkenes er en transportstandard omtrent – et shippingselskap – kjøpt seg opp og blitt større enn eierkonstellasjonen satser på avgått konsernsjef i Widerøe, som i dag», som står igjen. Som en del av arbeidet med både Troms Kraft Invest – som kom med i 2004 – og og tidligere direktør i SAS, Tine og Gilde, Per Arne Watle, å skape overskudd i selskapet, blir det å få staten til å Troms fylkeskommune. De nevnte investorene har godt som ny styreleder. Med seg kan han få Berit Kjøll, som lempe på kravene for støtte også være en viktig oppgave over halvparten av aksjene i selskapet i dag. har vært divisjonsdirektør i Telenor ASA og styremedlem for det nye styret. iblant annet DnB NOR ASA og SAS Norge. Dessuten Olaf Gjelda må ned Larsen, adm. dir. i Narvik Energi AS, og Ingvild Myhre, AV BJØRN R. JENSEN Investoren og norskamerikaner Per Heidenreich får som er konsernsjef i Network Norway AS/ID Gruppen, [email protected]

LO har saksøkt Norske Skog etter oppsigelsen av mannen Røffe forhold på «gølvet» med kosten, skriver Dagens Næringsliv. X Det er ikke bare i styrerommet og blant eierne av Norske Skog det er harde tak nå for tiden. Også på»gølvet» går det hett for seg, med ståltenger til å klype Droppet styremøte FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX med koster til å slå med. En ansatt ved Norske Skog Follum har fått sparken – dro på fest etter at han slo en kollega over armen så hardt med en X Da han kom inn i styret i Norske Skog etter å ha kost, at kosteskaftet brakk. Før det hadde den som ble kritisert selskapet over lengre tid prioriterte Øystein Stray slått med kost kløpet den andre i nakken med en stål- Spetalen å dra på fest i St. Tropez fremfor å delta på tang. Tangklyperen fi kk bare en advarsel, skriver Dagens styremøte. Næringsliv. 4. og 5. juni hadde styret i Norske Skog sitt første møte – Arbeidsmiljøet på de tradisjonelle industriarbeids- med investor Øystein Stray Spetalen som nestleder. Ifølge plassene er litt røffe. Det er vesentlig forskjell på kulturen Dagens Næringsliv ble fl ere styremedlemmer forundret der og på en typisk kontorarbeidsplass, sier distriktssekre- da Spetalen valgte å forlate styremøtet i løpet av den tær Tore Bråthen i LO-forbundet Fellesforbundet. første dagen, for å rekke 51-årsdagen til investor Ola Mæle Han mener episoden ikke kan betegnes som vold og i St. Tropez. – Jeg er for å si det pent overrasket over prioriteringene hans, sier hovedtillitsvalgt og styremedlem i Norske Skog, NØKKELTALL Stein Roar Eriksen til Dagens Næringsliv. Selv forklarer dXo

Steinar J. Olsen. Mytebryter og daglig leder, Stormberg

Flere fordomsfrie bedrifter søkes!

Er du en av de lederne som ser muligheter der andre ser problemer? Vi vet om mange som ønsker muligheter. Mange arbeidsgivere er skeptiske til personer som har hatt psykiske problemer. All kunnskap tilsier at dette er folk som kan karakteriseres som god og stabil arbeidskraft – skepsisen skyldes myter. Det er mangel på arbeidskraft i Norge, samtidig får ikke alle som ønsker å jobbe muligheten. Vi tror at mange arbeidsgivere ønsker å være fordomsfrie og motbevise mytene. Derfor har vi startet kampanjen ”Arbeid gir merverdi” - for å øke bevisstheten til deg som leder om de skjulte ressursene i samfunnet.

Bli en mytebryter du også! Gå inn på www.mytebryter.no for mer informasjon.

www.psykiskhelse.no

www.mytebryter.no 8 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Regjeringen vil kjøpe Telia Sonera for en håndfull oljemilliarder, men den langt billigere og mer passende en sovjetstat – Den siste Absolut Vodka – bød de aldri på. sovjetstaten

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Saken: Telenor kan være staten har fortsatt noen aksjer i SAS. På svenskenes salgsplakat står også børssel- interessert i å kjøpe Telia- skapet OMX og fi nanskonsernet Nordea. Uønsket av Sonera om prisen er rett. Men det var nedsalget i det svensk-fi nske teleselskapet Telia-Sonera som fi kk 15 mil- hele folket Det synes regjeringen er helt liarder til å fl yte inn i den forholdsvis slun- X Kulturminister Trond Giskes (Ap) kne, svenske statskassen. I fjor gikk noen nye, «snille» spilleautomater møter stor greit, selv om det betyr et prosent av eierandelen ut. Resten – litt over motstand i alle partier, i alle inntektsgrup- svekket, statlig eierskap. 37 prosent – skal selges nå. per, i alle utdanningslag og i alle aldre – unntatt blant de yngste. Aktørene: Telia-Sonera Nordisk pragmatisme – Det viser at dette er automater ingen vil Koalisjonsregjeringen Reinfeldt har som ha, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad og beilere som Telenor og mål å selge for om lag 50 milliarder kroner i rusfeltets samarbeidsorgan Actis. Siden i andre som kan komme i året – til sammen rundt 200 milliarder i fjor har motstanden mot spillemaskinene til hele regjeringsperioden. Statsgjelden skal å beholde sine eierandeler i norske virksom- Norsk Tipping økt fra 62 til 72 prosent, viser til, nordiske regjeringer, bankes ytterligere ned. Den fi nske sentrum- heter, og heller øke det statlige engasjemen- en undersøkelse MMI Synovate har gjort politikere, og næringsliv, og sosialdemokratiske koalisjonsregjeringen tet enn å redusere det. Det står i Soria Moria- Actis, skriver VG. Koivisto har ingen spesielle føringer knyt- plattformen for Ap, SV og Sp. Det gjentas i Organisasjonene til spilleavhengige her norske fundamentalister. tet til statlig eierskap. Det har heller ikke regjeringserklæringen. Men så viser det seg i landet, Norsk forening for Pengespillpro- opposisjonen. Både energiselskapet Fortum, at statsbudsjettet for 2008 holder en dør på blematikk, Pårørende til Spilleavhengige, Perspektivene: Søkkrike kjemikonsernet Kemira og fi nanskonsernet gløtt for mindre statlig eiermakt i Telenor Landsorganisasjonen mot Spilleavhengighet regjeringen Stoltenberg har Sampo er solgt ut. Den fi nske staten har og oppdrettskonsernet Cermaq. og Game-Over, mener maksimalgrensene fortsatt noen aksjer i Telia-Sonera fra den med daglige og månedlige tap på spilleau- ikke bare kjøpt de svenske gangen Sonera var eget selskap – nesten Et utvidet handlingsrom tomatene bare er et salgstriks for å få dem 14 prosent. Finnene selger seg ned og ut av Aftenposten kunne denne uken fortelle utplassert, og at grensene må tøyes om sossarnes slagord, men statsselskap når det er økonomisk gunstig at denne passasjen, som de fl este hadde staten skal få inn så mange penger som de også deres sans for å kjøpe for dem å gjøre det. oversett, åpnet for en utvanning av statens regner med. eierandel fra dagens 54 prosent, til 34. Tele- utenlandske statsselskap. Norsk fundamentalisme nor-sjef Jon Fredrik Baksaas har med andre en borgerlige, svenske regjeringen Danskene hører man lite til, for den danske ord et handlingsrom for å kjøpe svensk i gikk til valg på blant annet å selge stat eier lite eller ingen næringsvirksom- år. France Telecom har allerede prøvd seg Dseg ned og ut av en rekke selskaper het – og bare SAS og fl yplassen Kastrup er på Telia-Sonera, med et bud som har priset hvor staten har aksjer. Det tidligere nordiske børsnoterte. Med danskene i praksis uten- selskapet til rundt 200 milliarder kroner, samarbeidsprosjektet SAS var det første det for, står fi nsk og svensk pragmatikk mot skriver Dagens Næringsliv. Det kunne gitt ble snakket om – her i landet i forhold til at norsk fundamentalisme i forhold til statlig den svenske statskassen et påfyll på nesten FOTO: KJELL HERSKEDAL/SCANPIX den rød-grønne regjeringens ønske om å eierskap. For her i landet er den rød-grønne 80 milliarder. Men budet må opp, og med beholde statsselskapene i offentlig eie. Og koalisjonsregjeringen Stoltenberg innstilt på statlige oljemilliarder i baklomma kan Baks-

er blant andre VG, Adresseavisen, Trønder- het av tørkeperioder sommerstid. Det vil Avisa og Vi Menn. Det skriver Miljøjour- absolutt øke brannfaren, sier klimaforsker nalen. Opplysningsrådets direktør Øyvind Helge Drange(bildet) fra Nansensenteret til Solberg Thorsen bekrefter at disse har betalt Aftenposten. Milevis unna Kyoto medlemsavgiften på 6400 kroner. Brannen som nå rammer Froland i Aust- X Selv om utslippene går ned, er EU Mens VG-redaktør ikke kan gi noe sikkert Agder, er den største på 50 år. Ifølge brann- FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX langt unna å oppfylle forpliktelsene i Kyoto- svar på om avisa har betalt medlemsavgif- sjef i Bergen, Helge Eidsnes, er virkningene avtalen. ten, blir påstandene blankt avvist i Adres- av klimaendringene allerede merkbare. Det viser ferske tall fra det anerkjente seavisen. – Vi opplever endringer i klimatiske European Environment Agency (EEA). Ifølge – Adresseavisen er medlem hos oss. Hvis forhold, sånn at det tørre blir tørrere og det Kyoto-avtalen skal «det gamle EU» kutte de påstår noe annet, er det feil, sier Solberg våte blir våtere. Effekten er at vi har erfart sine utslipp med 8 prosent innen 2012. Thorsen til Klassekampen. større skogbranner enn vi har hatt de foregå- Sammenlagt har EU-landene nå kuttet sine ende tiårene, sier han. utslipp med bare 2,2 prosent. Leder i Natur- I Brannvernforeningen spør man seg nå vernforbundet, Lars Haltbrekken, frykter at om kapasiteten for å håndtere skogbran- de dystre tallene kan få konsekvenser for ner bør økes for å møte utfordringene som produserer luftleverte klasevåpen, skriver fremtidige klimaavtaler. klimaendringene fører med seg. Dagens Næringsliv. Kontrakten har en verdi – Vi kan nesten si at Kyoto blir en vits på 672.000 dollar, eller knapt tre og en halv

dersom EU ikke når de allerede svake mål- FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX million kroner. settingene. Det vil gå ut over forhandlingene Forbød klasevåpen – Dette er forferdelig fl aut. Nei, dette var i København i 2009, sier Haltbrekken. virkelig ikke bra, sier generalsekretær Petter Mens Spania, Hellas, Østerrike og Dan- – handlet med Eide (bildet) i Norsk Folkehjelp til DN. Han mark ikke har klart å oppfylle sine forpliktel- påpeker at Forsvarsdepartementet ikke har ser, kutter land som Storbritannia, Tyskland klasevåpenprodusent gjort noe ulovlig, men mener autoriteten til og Sverige langt mer enn de er forpliktet til. X Norge ledet an i arbeidet for å forby oljefondets etiske retningslinder undergra- bruk av klasevåpen, som kulminerte i et ves når Norge handler med selskaper som forbud mot disse våpnene for to uker siden. er svartelistet. VG medlem i vei- Like før avtalen ble underskrevet handlet Statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Flere skogbranner Forsvaret hos en produsent av slike våpen. Forsvarsdepartementet mener handelen er lobbyorganisasjon Avtalen som forbyr klasevåpen har til- uproblematisk. X Flere norske mediebedrifter har i over med klimaendringene slutning fra 111 land og skal underskrives – Det er forskjell på å være eier gjennom 30 år vært medlemmer av Opplysningskon- X Skogbranner av den typen som nå i Oslo 3. desember i år. Få dager før den oljefondet og kjøper i et marked. I dette toret for Veitrafi kken (OFV), en lobbyorga- rammer Aust-Agder og Østfold, har sam- avgjørende konferansen i Dublin ble avslut- markedet er det en ganske viktig presisering. nisasjon som jobber for mer veibygging i menheng med de klimatiske endringene tet 30. mai i år, utvidet norske forsvarsmyn- Vi er stolte av å ha et strengt etisk regelverk Norge. som følge av den globale oppvarmingen. digheter en millionkontrakt med selskapet for pensjonsfondet, men vi har aldri sagt Blant mediebedriftene det dreier seg om – Det er grunn til å forvente økt hyppig- Alliant Techsystems – som blant annet at vi ikke kan handle med selskaper som er NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO: SCANPIX – Irlands nei er et tilbakeslag 12. juni sa irene nei til Lisboa- traktaten, som det eneste av 27 land med folkeavstemning. EU-kommisjonens ambassadør Percy Westerlund innrømmer at det er krise, men nekter å gi opp.

– Skal vi gratulere eller kondolere deg med det irske nei? – Jeg føler ikke at en gratulasjon er på sin plass, nei. Irlands nei er et tilbakeslag. Det er ikke første gang, men det er nå snakk om nok en krise. Og det er ikke velkomment med tanke på de viktige endringer som EU står overfor. – Men kan det ikke forstås som en demo- kratisk fordel at irene fi kk si sin mening, og at aas trolig by den drøye tiere mer pr. aksje Norge, den siste sovjetstat det ligger i demokratiets natur at folk også sier mange analytikere mener må til, for å få Telenor og Telias aktiviteter går i mange nei, ikke bare ja? FOTO: OLE BERG RUSTEN/SCANPIX tilslag. Telenor pluss Telia-Sonera blir i så sammenhenger inn i hverandre, og Norge – Den prosessen har vært som demokra- Irene stemte nei til traktaten fordi de ville si nei fall verdens tredje største mobiloperatør. og Sverige forhandlet om sammenslåing tisk som den kan bli. Jeg er tilhenger av et til dødshjelp, fri abort eller hæren, forteller EU- to ganger. Den hele strandet på den norske representativt demokrati. Folkeavstemning kommisjonens ambassadør Percy Westerlund. Politikere i handlemodus fundamentalismen – eller på at Norge er er bra ved enkle ja/nei-spørsmål, ikke når Næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) den siste sovjetstaten, som den svenske det er snakk om å ta stilling til innholdet i en skal ha gitt grønt lys for oppkjøp, og både næringsministeren, sosialdemokraten 300 sider lang traktat. Det så vi også i Ned- Lisboa-traktaten SV og Sp er med på tanken, skriver Aften- og fagforeningsbossen Björn Rosengren erland og Frankrike tidligere: Folk sa nei ■ posten. ”Et slikt initiativ må komme fra formulerte det da forhandlingen falt til i avstemningene på grunn av saker som 12. juni sa 53,4 prosent av irene Telenor, men det er en spennende tanke, sammen for annen gang i 1999. Nå er ikke har noe med traktaten å gjøre. Det blir nei til å ratifi sere Lisboa-traktaten sier (Sp). Han leder Stor- denne sovjetstaten stinn av penger og i populisme, der man egentlig vel så gjerne (også kalt EUs «reform-traktat»), tingets næringskomité. For SVs parlamen- kjøpemodus. Det mest passende byttet stemmer mot den nasjonale regjeringens ved at de stemte mot et tillegg til tariske leder, Inge Ryan, er en redusert for en sovjetstat burde ha vært det statlige politikk. Undersøkelser viser jo at irer har grunnloven som ville vært nød- statlig eierandel vanskeligere å kjøpe. Og Vin & Sprit, som gikk for lusne 50 milli- stemt nei fordi de ville si nei til dødshjelp, fri vendig. 18 land har nå godkjent regjeringens støttespillere i LO er enda arder kroner til Frankrike. Men om sven- abort eller hæren. En tredjedel sier de ikke traktaten. ■ mindre fornøyd. De krever at staten i så skene nå legger Vattenfall til Telia-Sonera, skjønte hva traktaten handlet om. Lisboa-traktaten, som erstatter fall opprettholder sin eierandel også i det kan statsgjelden deres bli banket ned fra – Ja vel. Men kan ikke dette vel så gjerne blant annet Maastricht-avtalen, ble nye selskapet, skriver VG. ”Vi frykter en ny 1 000 milliarder kroner til null før jul. ses som en kritikk av dere i EU-kommisjonen? etter seks års arbeid undertegnet runde med oppsigelser, og at et nytt, stort At dere ikke har klart å forklare hva dere leg- av de 27 EU-landene 13. desember selskap heller vil satse utenlands enn her ger fram? 2007. Den skal etter planen iverkset- hjemme, sier leder av El- og It-forbundet, AV BJØRN R. JENSEN – I tilfelle er det de nasjonale lederne som tes fra 1. januar 2007, eller når alle Hans Felix. [email protected] trenger å forklare dette og andre EU-saker medlemsstater har ratifi sert den. ■ bedre til folket. Og dette gjelder ikke bare Lisboa-traktaten skal gjøre at det for EU-området, men også for EØS, som blir fl ertallsavstemning i EU-rådet, Norge er med i. Jeg kan Lisboa-traktaten og at antall kommisjonærer kut- ekskludert fra fondet. Dersom vi hadde hatt bedre enn de fl este, og ja, den er krevende. tes fra 27 til 18. EU skal også få en en slik regel tror jeg det ville blitt vanskelig å Man må forstå systemet for å forstå den. tilnærmet «utenriksminister» (High agere i forsvarsmarkedet i det hele tatt, sier Det blir som å legge ut pensjonsreformen Representative for Foreign Affairs). ■ han. i Norge på avstemning, folk vil ikke forstå Sveriges tidligere ambassadør den. Percy Westerlund er EU-kommisjo- – Så problemet er at folk fl est er for dumme? nens representant i Norge og på Fortsatt – Nei, men jeg mener at dette bare viser Island. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: at folkeavstemninger bør brukes når noe er velstandsøkning enkelt og forståelig. X Kortere arbeidstid vil ikke gå ut over – Men EU-kommisjonen sier vel aldri slik – Jeg vil ikke sette meg til dommer. Men velstandsveksten. Det viser en ny rapport fra når folkeavstemninger går slik dere vil? Proble- nei-et i Irland viser hvorfor denne Lisboa- Statistisk sentralbyrå. met nå er altså at Irland har vært for demokra- traktaten trengs, slik at vi kan fungere mer Den samlede verdiskapningen vil fort- tiske og har lyttet til folket, noe de ikke skulle effektivt, noe som blant annet trengs for å sette å øke selv om arbeidstiden reduseres ha gjort likevel? redde klimaet. med 10 prosent i årene fram mot 2050. Det – Nei, årsaken til avstemningen var at – Hvorfor er det så mye uro og motstand er konklusjonen i rapporten som tar for seg Irland var det eneste landet med en klausul rundt det å kunne samle de 27 EU-landene de makroøkonomiske konsekvensene ved om noe slikt i grunnloven på demokratisk vis sammenlignet med andre redusert arbeidstid. – Men nå presser opposisjonen på i andre sammenslutninger. Som de 28 delstatene i det De siste 45 årene har vi nordmenn fått land, som i Storbritannia og Tsjekkia, for demokratiske og føderale India, med tre ganger vesentlig redusert arbeidstid. Siden 1962 har Til kamp mot å få avstemning om Lisboa-traktaten. Hva så mange innbyggere og språk som EU? gjennomsnittlig avtalt arbeidsuke gått ned gjør dere nå etter irenes nei? – Jeg vet ikke. – Jo, men EU er helt unikt. Det er ikke en fra 48 til 39 timer. SSB har beregnet hvordan skattelistene Det er for tidlig å si. Først må vi orientere stat, ikke en føderasjon. Det er mer kompli- utviklingen vil se ut fremover dersom man X Høyre og Fremskrittspartiet setter seg oss og fi nne ut årsakene til nei-et. Men det sert. Og det er ikke slik i eksempelvis USA reduserer arbeidsti- kraftig imot offentliggjøringen av skattelis- er klart at vi har fått et tempotap. Vi har et at en liten delstat som Rhode Island, med en den ytterligere. tene. problem. Det er beklagelig, spesielt fordi prosent av innbyggerne, kan stanse resten – Med 10 prosent I revidert nasjonalbudsjett har Høyre det kan komplisere og forsinke utvidelsen. av landet, som Irland i teorien kan. EU er mindre arbeidstid fra fremmet et forslag om at regjeringen bør Vi har sett det tidligere, hvordan store land i en prosess som aldri blir sluttført. 2010 til 2050 vil verdi- gjennomgå reglene for offentliggjøring av Vest-Europa har vært skeptiske til ytterligere – Etter alt dette bråket gjennom så mange skapningen øke med skattelister. Ifølge Finansavisen har fl ere utvidelser, fordi de har fryktet globalisering år: Dere vil ikke bare gi opp hele denne proses- FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX 118 prosent, mens aktører påpekt av offentliggjøringen kan og innvandring. Uten Lisboa-traktaten blir sen, da? Gravlegge de store EU-ideene? den øker med 124 være i strid med den europeiske menneske- det enda vanskeligere å inkludere nye land, – Nei. Virkeligheten tvinger oss til å ta på prosent uten reduk- rettighetskonvensjonen. Nylig tok Høyres slik som på Balkan, hvor de har EU-med- oss nye og viktige oppgaver selv om vi har sjon i arbeidstiden, Svein Flåthen temaet opp i Stortingets lemskap som sitt store håp. en krise. EU har blitt pålagt fl ere oppgaver forteller forsker Roger spørretime. Der ble forslaget om å stramme – Tar du og dere selvkritikk på den lite åpne de senere årene, som klimapolitikken. Jeg Bjørnstad i SSB til inn på offentliggjøringen avvist av fi nansmi- prosessen dere har hatt de siste sju årene på tror vi forserer dette, men at veien framover Klassekampen. nisteren. denne traktaten? kompliseres. 10 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Vil la Stortinget Administrerende direktør Bente Mikkelsen (t.v.) og vise bestemme administrerende direktør Mari Trommald i Helse Sør-Øst la X Flertallet av partiene vil la Stortinget denne uken frem rapporten om overta utnevnelsen av barneombud i Norge. den såkalte hovedstadsprosessen. Tidligere i uken trakk to nye søkere seg fra Osloprosessen Høringsfristen er 20. oktober. stillingen som barneombud. Stortinget har Saken: Helse Sør-Øst Dobbeltkjøring nå fått nok. De fl este partiene på tinget med Samordning av sykehusene i hovedstaden unntak av Arbeiderpartiet vil frata regjerin- omorganiserer, og vil slå har vært en helsepolitisk hodepine helt gen ansvaret for å utnevne barneombudet. sammen Rikshospitalet og siden sykehusreformen ble innført i 2002. Inntegning av naturstridige grenser med Ullevål universitetssykehus. linjal er sjelden av det gode, men politikerne – Perverterer debatten Nye Akershus universitetshus ville ved reformens begynnelse ikke lage én X Stortingsrepresentant Jan Bøhler stor helseregion på øst- og sørlandet. reagerer kraftig på at partikollega og styre- kan bli lokalsykehus For å få balanse mellom landets helsere- leder i helse Bergen, Ranveig Frøiland, ber for deler av Oslo. gioner, ble helseriket delt inn i fem regio- ham tie om Helse Sørs hovedstadsplaner. ner. Sykehusene i Oslo ble så fordelt på to – Frøiland perverterer debatten, sier Aktørene: Styret og ledelsen forskjellige helseregioner, og Rikshospitalet Bøhler. og Ullevål sykehus havnet i hvert sitt hel- Det var i Dagens Næringsliv denne i Helse Sør-Øst. Lokale serike. uken at Frøiland ba Bøhler om å holde seg Noe av hensikten med å opprette helsere- unna debatten om omlegging av sykehus- politikere. Stortinget. gioner og helseforetak var at enhetene selv strukturen i Oslo. Hun mener det er utidig Helseministeren. skulle få myndighet til å styre. Resultatet var av stortingspolitikerne å blande seg inn i imidlertid at det ble bygget opp samme typer debatten når de har delegert myndighet til Perspektiv: Da helsetjenester ved ulike sykehus i samme by. helseforetakene. Det som var hensiktsmessig for henholdsvis – Hvis Rannveig Frøiland mener at jeg sykehusreformen kom i 2002 region Helse Sør og Helse Øst, var imidler- ikke skal kunne uttale meg om de største ble sykehusene i Oslo lagt tid ikke den beste løsningen totalt. Verken endringene i helsevesenet på kanskje 100 år for Oslo by eller for landets helsebudsjett – at vi skal overlate dette til Helse Sør-Øst – i to forskjellige regioner, som sådan. I fjor ble regionene Helse Øst og da har hun en pervertert oppfatning av hel- hvorpå det ble bygget opp Helse Sør slått sammen, og samtidig star- sereformen. Hun ødelegger reformen, folk tet den såkalte «hovedstadsprosessen», hvor vil ikke fi nne seg i dette. Det er helt utrolig at samme type ekspertise i målet var å effektivisere og sikre kvaliteten er noe av det mest betente man kan holde hun mener dette. Hun misforstår totalt, sier begge leirer. I den vanskelige på helsetjenestene i regionen. på med av politikk i fredelige Norge. Bøhler til Dagens Næringsliv. Da det tidligere i vår ble så mye bråk om På prinsipielt grunnlag er det få som «hovedstadsprosessen» det påbegynte sykehotellet ved Radiumhos- er uenige i at det er klokt å samle spe- pitalet, handlet det for styret og ledelsen i sialistekspertisen på færre sykehus. Pro- Lover omkamp skal styret og ledelsen i Helse Sør-Øst vel så mye om hovedstadspro- blemene starter når prinsippene skal X Regjeringsskifte i 2009 vil stoppe regionen forsøke å rette sessen som brudd på formelle prosedyrer. omsettes i praktisk politikk. Både direktør fl yttingen av Forsvarets fellesoperative Det passet ledelsen i regionen særdeles dår- ved Rikshospitalet, Morten Reymert, og hovedkvarter til Bodø. opp denne typen «feil». lig å måtte godta ferdigstillelse av et påbe- direktør ved Ullevål universitetssykehus, – Vi mener fl yttingen er med på å presse else Sør-Øst la denne uken frem et gynt sykehotell når de på bakrommet jobbet , mener en sammenslåing kan Norges forhold til Nato ytterligere, sier Frp- forslag om hvordan sykehusene i regi- intenst med skissene og prioriteringene for bedre kvaliteten og effektiviteten. Strand formann . Honen skal omorganiseres. Målet er at det som skulle bli de nye sykehusløsninger vil ifølge Dagens Næringsliv imidlertid ha I dag stemmer det rød-grønne fl ertallet i vanlige sykdommer skal behandles så nær for hele Oslo. en fusjon så fort som mulig, mens Riks- Stortinget for å fl ytte Forsvarets fellesoperative hjemmet som mulig. Spesialistfunksjoner hospitalet ser for seg at fusjonen først skal hovedkvarter fra Jåttå utenfor Stavanger, til skal samles på færre sykehus. Betent lokalisering fi nne sted etter at regionsfunksjonene er Bodø. Stortingets forsvarskomité var delt på I praksis kan dette innebære at Rikshos- Det som i ettertid er blitt kalt «Osloproses- omorganisert og lokalsykehusene er skilt midten under behandlingen av forslaget, som pitalet og Ullevål universitetssykehus omor- sen» førte på nittitallet til et gjennombrudd ut. Også når det gjelder lokalisering, er skal samlokalisere det fellesoperative hoved- ganiseres til ett sykehus, mens Aker syke- i fredsforhandlingene mellom Palestina og det duket for heftige diskusjoner. Reymert kvarteret og landsdelskommando Nord-Norge hus, Diakonhjemmet og Lovisenberg blir Israel. Det som nå er blitt døpt «hovedstads- ser for seg en større utbygging av Rikshos- på Reitan utenfor Bodø, skriver VG. lokalsykehus. Splitter nye Akershus univer- prosessen» har lite annet til felles med Midt- pitalet, mens Strand har uttalt til Aften- sitetssykehus på Lørenskog skal overta fl ere østen-forhandlingene enn navnelikheten, posten at et eventuelt gigantsykehus ikke pasienter fra de østlige delene av Oslo. men sykehus og lokaliseringsdiskusjoner nødvendigvis må ligge på Gaustad, hvor

– Vi har spisskompetanse på utålmodig- ringen har gjort for å sikre industrien kraft. ett sykehus, skriver Aftenposten. Planene

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX het og vil videre. Men vi har en jobb å gjøre De har lovet å opprettholde industri i Norge, styrebehandles på torsdag før de sendes ut overfor velgerne med å forklare at SV i regje- og de har lovet et nytt kraftregime. Så langt på høring. ring faktisk utgjør en forskjell. Nå skal det bli har ingenting skjedd. Det er nesten så jeg mer trøkk, sa nestleder og kunnskapsminis- mistenker Senterpartiet for å drive EU-kamp. ter Bård Vegar Solhjell. Det er kanskje ikke så dumt å få demon- Kan utsette krangel Fram mot valget er strategien å avkle strert at EU er noe dritt. Ap begikk en tabbe Fremskrittspartiet de fete milliardløftene da de overlot olje- og energidepartementet om tjenestedirektivet SV lover mer trøkk som kastes inn i den politiske debatten, til Senterpartiet, sier leder i Industri Energi X Beslutningen om Norge skal si ja eller X SV-leder mener en en økonomisk overbudspolitikk som ikke (IE) til Dagbladet. nei til EUs tjenestedirektiv kan bli utsatt til valgseier i 2009 er innenfor rekkevidde. Nå engang Høyre vil ta i. (©NTB) etter valget neste år. skal partiet gå hardere ut mot Høyre og Frp, Mens Stoltenberg og Arbeiderpartiets samtidig som regjeringens seire skal forkla- Gult kort til EU-tilhengere mener tjenestedirektivet er res bedre for velgerne. – Svikter uproblematisk, vil SV, Senterpartiet og EU- Tirsdag oppsummerte SVs ledelse det X Lederen for Industri Energi, Leif Andersen motstanderne i Ap bruke reservasjonsretten. politiske året, som vanlig med jordbær og Sande, er skuffet over manglende krafttak X At næringsminister Dag Terje Splittelsen er så sterk at mange frykter saken fl øte i bakgården til Restaurant Gamle Raad- fra regjeringen. Andersen (Ap) godtar nedsalg av Telenor kan sprenge regjeringen. Nå vurderer de hus i Oslo. – Jeg er vektig misfornøyd med hva regje- om Telia-Sonera kjøpes, skremmer El&IT- rødgrønne å utsette hele problemet til etter forbundet. valget. Det skriver Dagsavisen. – Dette er et svik mot essensen i Soria metelefon, men oppfordrer folk til å bruke Moria, sier forbundssekretær Henning Raser over bruk av det. Både politikere og andre trenger en Solhaug. Ber Senterpartiet privat sfære. Å ødelegge den, gjør det telefonnummer vanskelig å være politiker, sa kultur- og om lovendring X Kultur- og kirkeminister kirkeminister Trond Giske på et kort møte Vil slå sammen X Høyre utfordrer Senterpartiet til (Ap) er rasende over at byggevarebransjen med pressen søndag ettermiddag. å fjerne loven som nektet Caroline Marie har offentliggjort hans private, hemmelige Nå undersøker han om offentliggjørin- sykehusene Hagen å kjøpe Øvre Vilberg gård. telefonnummer og oppfordret folk til å gen kan være et brudd på straffelovens X Helse Sør-Øst vil slå sammen Ullevål Flere toppolitikere i Senterpartiet har ringe ham. paragraf 390 og vurderer å anmelde universitetssykehus og Rikshospitalet. forsvart Caroline Marie Hagens rett til å – Jeg reagerer sterkt på at aksjonistene byggevarekjedene som har offentliggjort I går la Helse Sør-Øst fram omorganise- kjøpe Øvre Vilberg gård. Hagen ble nektet ikke bare offentliggjør mitt hemmelige telefonnummeret hans på de ansattes ringsplanene som blant annet innebærer å kjøpe gården fordi prisen på 27 millioner telefonnummer, som også er min hjem- T-skjorter. (©NTB) at Rikshospitalet og Ullevål universitetssy- kroner var for høy. Statens landbruksfor- kehus vil slås sammen og organiseres som valtning mente nemlig at budet var over NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX Hagas avgang et rød-grønne regjeringsprosjektet samarbeidet, dersom hun og den øvrige blir på kort sikt svekket av Åslaug ledelsen trodde det var riktig for Senterpar- DHagas avgang, men i valgkampen tiet. Dermed blir vel en spekulasjon om et neste år kan det som skjer nå vise seg å revitalisert sentrum/høyre ikke mer enn være en fordel både for Senterpartiet og en ganske grunnløs spekulasjon. det rød-grønne prosjektet. Så sies det at Jens Stoltenberg er svek- Forrige uke ble det på denne plass ket på grunn av det som nå skjer. Det er skrevet at Åslaug Haga gjorde en historisk andre gang dette året at en statsråd har innsats ved å by pressen opp til kamp, og gått av på grunn av saker som ikke har hennes muligheter for å vinne ble sett på med politikk å gjøre. Spesielt i Ramin som store. Etter den tid Osmundsen-saken,Os men har det kommet frem at ogsåog nå, er det blitt innvendt hun har så høyt blodtrykk «På kort sikt motm Stoltenberg at han har at en fortsatt politisk værtvæ for passiv, og at han lar kamp bokstavelig talt er Stoltenberg skandalenesk utvikle seg altfor kunne bli livsfarlig. Dess- ikke svekket, lengelen før han tar grep. Også uten er det blitt kjent at dennede påstanden sammen- hun leide ut stabburet sitt etter min fallerfal med en mer substan- på et tidligere tidspunkt siellsie politisk kritikk, som enn det hun opplyste i mening.» dreierdr seg om at Stoltenberg forrige uke. I seg selv er er for lite fl ink til å skjære det kanskje ikke en stor igjennomig i de sakene der de sak, men det er alvorlig når man stiller rød-grønne strides internt. seg slik at det med god grunn kan bli stilt Den politiske kritikken har noe for seg, spørsmål om ens troverdighet. men sett fra denne analytikers ståsted er Rikshospitalet i dag holder hus. distansen Grorud til Lørenskog. For pasi- Så skal det ikke skrives mer om Haga. det vanskelig å se at Stoltenberg har hånd- entene i Oslo vil det viktigste være at de Hun er nå en privatperson – stabburs- tert Hagas sak dårlig. Tvert imot fremstår Politikerstyrt? får den hjelpen de trenger når de trenger utleie og bryggebygging blir en sak bare han som sympatisk og medmenneskelig Også Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, den, ikke om sykehuset ligger innenfor eller mellom hennes familie og de lokale når han forteller at han i mange dager har har kastet seg inn i lokaliseringsdebatten. utenfor kommunegrensen. myndigheter. samtalt med Haga som situasjonen og at Et premiss i hovedstadsprosessen er at nye Når Bøhler protesterer angriper han Det politisk interessante er om støyen han lot henne og rådgiverne få halvannet Akershus universitetssykehus på Lørenskog imidlertid også om helsereformen som rundt Haga, og hennes avgang, er så nega- døgn på å regissere sin egen avgang. Det skal ta noe av lokalsykehusfunksjonen for system. Tidligere arbeiderpartistatsråd, nå tivt for Senterpartiet og regjeringen som som ble kalt Haga-saken ble ikke drivende Oslo. Bøhler er imidlertid imot en løsning styreleder for Helse Bergen, Ranveig Frøi- det fremstilles akkurat denne uken. Det inn i sommerferien. Den nye statsråden der befolkningen i Oslo ikke får dekket land, sier til Dagens Næringsliv at det er er slett ikke sikkert. kommer også på plass nesten umiddelbart. sine lokalsykehusbehov innenfor kommu- utidig og uholdbart at Bøhler mobiliserer På kort sikt er det ingen tvil om at det På kort sikt er derfor Stoltenberg ikke negrensen, og har ifølge Dagens Næringsliv mot Helse Sør-Østs planer. Hun viser til at rød-grønne prosjektet halter. Haga, Halv- svekket, etter min mening. På lang sikt er varslet at han vil bruke tiden fremover til politikerne har delegert myndighet til styret orsen og Stoltenberg har morsretten til hans utsikter til å bli styrket kanskje noe å påvirke prosessen gjennom tverrpolitisk i helseregionen, og at politikerne derfor må dagens regjering, og når en av de tre trek- mindre enn Senterpartiets. Dersom Sp mobilisering og allianser med ansatte og la styret få lov til å gjøre jobben. ker seg midt i regjeringsperioden, kan det skulle styrke seg frem til valget, kan det brukergrupper. Politisk detaljstyring har vært et pro- stilles spørsmål ved prosjektets bærekraft. kanskje skje påpg bekostning av Arbeiderpar- p Det er imidlertid lite sannsynlig at Bøh- blem for regioner og helseforetak i hele I tillegg har Haga vært en sterk politiker, tiet og SV. I tilleggillegg er detdet ler får bred støtte. Folk i Nord-Norge og på sykehusreformens levetid. Om det blir og hun fremsto frem til i vinter som et av sannsynlig att Senter- Vestlandet som tilbakelegger lange avstan- annerledes denne gangen, gjenstår å se. regjeringens beste kort. Meningsmålin- partiets rigginging avav der med bil, båt eller fl y for å komme til gene viser dessuten at regjeringspartiene mannskapet frem momott nærmeste sykehus vil ha liten forståelse AV ANITA MYKLEMYR har mindre støtte enn noen gang, og neste høsts valgalg kankan for at det skal være vanskelig å tilbakelegge [email protected] det er ofte slik at den ene negative saken føre til at Sp fremstårfremstår forsterker den andre – altså at Hagas som mindre samarsamar-- avgang forsterker inntrykket som er skapt beidsvillig ennnn før.før. av meningsmålingene: Nemlig at de rød- Stoltenbergrg kkanan grønne allerede har tapt neste høsts valg. neste år risikerekere Slik virker det på kort sikt, men i at han blir sit-t- politikken kan selv en uke være lang tid, tende som og i den lange tiden frem til valget neste leder for en høst kan mye endre seg. Senterpartiet får koalisjon av nå en naturlig anledning til å omgruppere tre partier i forhold til neste års valgkamp. Akkurat som kjører hvordan partiet gjør det, er ikke klart i ganske ulikee skrivende stund, men Liv Signe Navarsete valgkamper, og kommer ganske sikkert til å fremstå som som i praksiss en enda klarere lederfi gur i partiet enn blir delt i to – eenn hun har gjort frem til nå. I tillegg blir det liten fraksjonn plass til en ny person som kan profi lere som driver partiet i valgkampen – enten det blir regjeringsar-- den nye statsråden eller den nye grup- beidet, og enn pelederen i Stortinget. Det er avhengig av stor valgkamp-mp- hvordan Senterpartiet velger å bruke sin 1. organisasjonn nestleder og nåværende gruppeleder Lars som på mangege samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ting og høy reallønnsvekst, sier Reegård til Peder Brekk. måter vil for-- for landbrukseiendom. Nå vil Høyre fjerne Klassekampen. Det spekuleres også i at Senterpartiet søke å frikobleble loven og utfordrer Senterpartiet til å bli med uten Haga vil være mer tilbøyelig til å sam- seg fra regjerin-rin- på lovendringen. arbeide mot høyre i den neste stortingspe- gen. Umulig å «selge» rioden – altså at den nåværende statsråds- Dersom det avgangen gjør det lettere for Senterpartiet skjer, er det ttroligrolig – Ansvarlighet viktig økte skatter igjen å bytte side. De som kjenner Åslaug sjefen som vilil X Det er utenkelig at Arbeiderpartiet Haga vil hevde at hun er så jordnær og få den hardesteste for LOs makt går inn for et økt skattenivå fra 2009 på pragmatisk at heller ikke hun ville ha hatt medfarten avv X LOs sjeføkonom Stein Reegård slår partilandsmøtet neste år, mener Aps skatte- problemer med å vrake det rød-grønne velgerne. tilbake mot kritikerne av solidaritetsalterna- talskvinne Agdestein. Bare tivet. en av fem vil ha skattene økt. – Det å ta et større samfunnsansvar er – Mitt inntrykk er at 60 prosent er imot å liksom vår linje i LO. Det er det som gir LO øke skattenivået, 20 prosent vet ikke og 20 Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. vår unike makt, og det er det som har gitt prosent kan vurdere tanken, sier Agdestein Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. gode resultater i form av rekordlav sysselset- til Dagens Næringsliv. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Åslaug Haga fi kk blomster og støtteerklæringer da hun trakk seg fra regjeringen og partiledelsen torsdag. Hennes partifeller er imidlertid ikke Mediekjøret mot Åslaug Haga: de eneste som mener at hun har blitt altfor hardt behandlet av norsk presse. Ingen oppdragende virkning Når pressen tar fatt i overtramp fra naturlig at vedkommende gran- andre, nå krever pressen at de skal gende effekt, er når Aftenposten sker sin sjel og spør seg selv hvor- være de likeste blant de like, sier reiser til Marbella og fotograferer samfunnets maktpersoner, ligger mye av vidt han eller hun har forhold i sin professor Tian Sørhaug. luksushusene til folk som sitter berettigelsen i at omtalen skal skremme fortid som vil kunne skape pro- Han tror saken til slutt tok en fengslet for innsidehandel. Her blemer. Noen sier nok også nei til vending som gjør at Haga kan har mediene laget saker som kan andre fra å gjøre det samme. I Åslaug Haga- oppdrag på en slik bakgrunn. Der bruke behandlingen hun har fått skremme andre som tenker på å har nok medienes fokus på leder- som et våpen mot pressen selv. foreta seg tilsvarende ting. Det saken har pressen imidlertid gått så langt nes livsførsel en effekt, mener – Det er ingen tvil om at hun har samme skjedde da ordføreren at denne oppdragende effekten uteblir. Engelstad. gjortgjo noe dumt og i Oslo måtte gå på grunn av en – Det er ett at hun burde hatt bankkonto i Sveits. Da så vi til AV DAG HÅKON HELLEVIK ning til det faktum at vi alle må krav ingen kan «Hva ‘vet’ en sinesin byggetillatel- og med at andre norske borgere [email protected] ta ansvar for våre handlinger, komme rundt, og leder? Hvor går serser i orden, men meldte fra om egne konti til skat- understreker han. det er kravet til herhe har medi- temyndighetene i etterkant. Det mener fl ere eksperter på – Men bør ikke maktpersoner tillit. En statsråd grensen mellom eneen truffet alt- makt som Ukeavisen har snakket være ekstra aktsomme? må eksempelvis noe du har fått forfor hardt. Det er Kappløp mot bunnen med. – Det bør de være, og det er de ha statsministe- endaen et eksempel Men forutsetningen er at det er – Vi må ikke legge kravene da også. Når du sitter i posisjon rens tillit. Hvis med deg i farten, på hvor lett det et fornuftig forhold mellom medi- til perfeksjon så høyt at vi bare må du være særlig på vakt. Men den mangler, kan er for ledere som eomtalen og de beskyldningene får psykopater i politikken, sier grensene er ikke alltid klare. Hva ikke vedkom- og konkret blirbli truffet av en som settes frem, påpeker Borgen. maktforsker og professor Fredrik «vet» for eksempel en leder? Hvor mende fungere i informasjon spesiellsp form for Det synes han ikke har vært til- Engelstad. Han tror ikke medi- går grensen mellom «hørensa- stillingen uansett mediekontrollm felle i omtalen av Åslaug Hagas ekjøret mot Åslaug Haga har hatt gen» som du har fått med deg i hva den baken- som du har fått å miste kontrol- brygge og stabbur. noen oppdragende virkning på farten, og konkret informasjon forliggende grun- bekreftet?» len over sin egen – Noen gang virker det som om den norske offentligheten. som du har fått utvetydig bekref- nen måtte være. situasjon,sit påpe- mediene har et internt kappløp mot – Det er neppe et menneske tet? Selv en leder som har gode Men når medi- kerke han. bunnen, en konkurranse seg imel- noe sted som vi ikke kan fi nne intensjoner og som vet at omgi- ene setter spørs- lom som gir dårligere og dårligere feil ved. Skulle vi være helt ulas- velsene følger godt med på hva målstegn ved noens integritet, må Snørr og barter funderte saker. Leserne blir gitt inn- telig perfekte, ville vi knapt klare han gjør, kan gjøre en feilvurde- dimensjonene være riktige. Hvis Generalsekretær Jan Borgen i trykk av at noe er viktigere enn det å puste. Jeg er selv oppdratt i et ring på et slikt punkt. Ser vi da på lista for hva som er uakseptabelt Transparency International har faktisk er. Det betyr ikke at Åslaug hjem hvor syndserkjennelse var forglemmelsene til Åslaug Haga, legges altfor lavt, risikerer vi at som jobb å forholde seg til hvor- Haga nødvendigvis er feilfri, og viktig, og det mener jeg fortsatt er så har det vært snakk om forhold ingen vil ta jobber i det offentlige dan samfunnets mektigste bryter hvis hun har holdt tilbake opplys- en avgjørende innsikt. Vi har alle som skjedde mens hun ikke var i liv, sier Fredrik Engelstad. samfunnets regler. Da er pressen ninger om kritikkverdige disposi- mangler som mennesker. Ingen regjering og som visstnok har blitt ofte en uunnværlig medspiller. sjoner er det faktisk ille. Men den «oppdragende» medieoppslag vil styrt av hennes mann. Likest av de like Han mener imidlertid at Haga- tabloidiserte utbrettingen av både endre dette i dramatisk grad. Omtalen av Haga er enda et bevis saken er et eksempel på at medi- det vesentlige og det uvesentlige byr Bør granske sin sjel på at ledere må passe noe innmari ene ikke har klart å skille mellom meg faktisk imot. Det er en utvik- Er allerede aktsomme Når en person blir bedt om å ta en godt på sitt privatliv. Før var det snørr og barter. ling som samfunnet ikke har noe å Dette står ikke i noen motset- fremstående stilling, er det likevel akseptert at ledere var ulike oss – Det som har en oppdra- vinne på, mener Jan Borgen.

EFFEKTIV MARKEDSFØRING

Canreck Media tilbyr deg som annonsør en enkel løsning for reklamevisning på skjerm.

Med vårt ONLINE baserte system kan dere enkelt gå inn på vår server å endre deres reklamebudskap når det måtte passe, også i forbindelse med kampanjer etc.

Vi har ONLINE skjermreklame i flere store byer, i taxi og dagligvarebutikker.

Vi skreddersyr en løsning etter ønske for ditt firma.

Vi kombinerer reklame med nyheter Påvirk dine kunder i kjøpsøyeblikket

www.canreck.no

E post: [email protected] Tlf: 928 34 281 14 SISTE UKE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Per Morten Hoff mener det er et alvorlig tankekors at selv norske ministere og politikere kaster seg med i hylekoret rundt Telenor. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected] Etikk med bismak FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX ediene har kastet seg på arbeidsforholdene til Tele- Mnors underleverandører i Bangladesh. Det har vært svært mange kommentarer fra jour- nalister, synsere og politikere. Ved noen raske søk på nettet fant jeg over 800 artikler siden TV-innslaget. På et tilsvarende søk på Ericcson i Sverige, som var berørt av det samme TV- innslaget, fant jeg 20 artikler. Er det Norge, eller er det Sverige det er noe galt med? Saken er selvsagt tragisk, og Telenor og konserndirektør Baksaas har lagt seg helt fl ate, beklaget og tar saken på aller største alvor. Tiltak er i iverksatt. Men hvorfor har denne saken eskalert så enormt i Norge i motsetning til i Sverige. Telenor har lagt lista høyt når det gjelder samfunnsansvar, og dermed stilt seg lagelig til for hogg. Men det samme er tilfelle hos Ericcson, så jeg kan vanskelig trekke den Jon Fredrik Bakaas og arbeidsforholdene hos Telenors underleverandører i Bangladesh er behørig omtalt om dagen. Selskapet kritiseres av Dag Terje Andersen. konklusjonen at Telenor har Næringsministeren kan være sjeleglad for at Telenor ikke vil behandle saken slik den norske stat behandlet pionerdykkerne, skriver Per Morten Hoff. vært et lettere mål enn svenske Ericcson. Forskjellen mellom ønsket det. For selvsagt ønsker standard når de opererer utenfor vurdering antar Lovavdelingen forlangt at selskapet må betale over 800 oppslag og 20 er så både Telenor og de mange sven- landets grenser. Men hadde at staten ikke er ansvarlig på de etterlatte. Jeg tviler ikke på at slående at det er svært fristende ske multinasjonale selskapene man satt et tilsvarende søkelys ulovfestet objektivt grunnlag. Telenor har tenkt å gjøre det, når å begi seg ut på leting etter svar. at det ikke skal forekomme på andre norske næringer og Det legges særlig vekt på at sta- de nå er blitt klar over situasjo- Kanskje skyldes forskjellen at ulykker, eller uverdige arbeids- selskaper er jeg dessverre redd ten ikke er eier eller innehaver nen. Og jeg tror heller ikke Tele- Norge har svært få internasjo- forhold. Verken i egne eller i for at bildet ikke hadde sett like av virksomheten som ligger til nor hadde trengt en påminner nale selskaper. Når først et stort leverandørenes rekker. pent ut. Hvor mange utenland- grunn for skadene, at skadelidte fra Dag Terje Andersen om norsk selskap går i «baret», ja ske borgere har f.eks. dødd i har andre mulige ansvarssubjek- å sørge for erstatning. Men i da kaster vi oss på alle som en. Hylekor forbindelse med norsk skipsfart? ter å forholde seg til, og at en slik media er det et godt politisk Kanskje er janteloven sterkere I Norge har vi i denne saken Ulykker med lassing og lossing, ansvarsplassering stemmer poeng som skal vise handlekraft i Norge enn i Sverige? Svensk hatt et hopetall med synsere uten nødvendig sikkerhetsutstyr, best med regelverket for petrole- og ansvar. Men Næringsminis- næringsliv er vesentlig mer og etikere som endelig fi kk og ikke minst dødsfall i forbin- umssektoren.» Tenk om Telenor teren kan være sjeleglad for at internasjonalisert enn norsk muligheten til å kommentere en delse med rengjøring av tanker hadde svart på kritikken av Telenor ikke vil behandle denne næringsliv, og har hatt en inter- slik sak. De har stått i kø for å få har fl orert. Norske skip blir arbeidsforholdene hos underleve- saken på samme måte som den nasjonal satsing i mange årtier. slippe til i spaltene. For Norge hogget på strender i India, fulle randører i Bangladesh på samme norske stat gjorde det med pio- Tenk bare på merkenavn som har jo heldigvis vært forskånet av miljøgifter og under meget måte som den norske stat har nerdykkerne. Den initielle kritik- IKEA, Volvo, Scania, Saab, SKF for de store skandaler ute. I alle uverdige arbeidsforhold. Hvor gjort i forhold til dykkerne? Jeg ken mot Telenor var på sin plass mfl . Selvsagt har det funnet sted fall skandaler som har kommet var kritikken fra Næringsminis- kan med en gang da slå fast at fordi de ikke har hatt gode nok uheldige og tragiske episoder frem i lyset, og hvor ansvaret har teren da? Norske politikere har i det ville ha rullet hoder hos Tele- rutiner for å sjekke sine under- på byggeplasser blittbl forsøkt plas- årevis kjørt beintøft mot norske nor. Merkelig nok har politikere leverandører. Men min påstand både i Sverige og sertse her hjemme. og utenlandske pionerdykkere og byråkrater plassert seg selv er at kritikken etter hvert er blitt på deres fabrik- «Når først et JegJe prøver ikke å som bokstavelig talt satset liv og som uangripelige i denne saken. brakt fullstendig ut av fatning. ker og anlegg i si at dette er en helse under uforsvarlige arbeids- Norsk næringsliv skal gå foran utlandet. Kan- stort norsk bagatell.ba Saken forhold, for at vi som nasjon Politisk ansvar og ha en høy etisk standard skje er svenskene selskap går i er høyst alvor- skulle få fatt i det sorte gullet. I fl ere tiår har pionerdykkerne i både ute og hjemme. Telenor blitt vant til at lig og det har Skammelig nok har både pio- Nordsjøen kjempet for oppreis- har vært en foregangsbedrift i tragiske ulykker ‘baret’, ja da ogsåog Telenors nerdykkernes innsats og deres ning. Mange har dessverre dødd så måte, men hos en underleve- kan skje? IKEA kaster vi oss på reaksjonerre til krav blitt ignorert i årtier. På på veien frem mot en avgjørelse. randør i Bangladesh gikk noe har hatt sine kri- fullefu vist. Men regjeringens hjemmeside kan vi Men de samme politikerne galt. Det har de innrømmet, de ser og skandaler, alle som en.» detde er et alvorlig så sent som i januar i 2008 lese som har sittet med ansvar for å har lagt seg fl ate og ikke minst men har lært og tankekorsta at selv følgende: «Staten har tatt ansvar kunne rydde opp i pionerdyk- satt i verk tiltak for å forhindre har i dag trolig norskeno ministere for pionerdykkerne på moralsk kersaken har løpt fra sitt etiske at slike episoder skal skje igjen. verdens mest omfattende system og politikere så til de grader har og politisk grunnlag, men har og politiske ansvar. Samtidig er Da er kanskje nok – nok, selv i for å sjekke underleverandører. kastet seg med i hylekoret, at de ikke erkjent et juridisk ansvar de nå ute og kritiserer Telenor i Norge. Nå trenger vi ikke fl ere En av kommentarene i Sverige nærmest forlangte Baksaas sitt for de skader pionerdykkerne sterke ordelag. Dobbeltmoral er kronikker med fordømmelse slo fast at det som hadde skjedd hode på et fat. Heldigvis hadde ble påført. Hvis man ønsker dårlig moral. Noen ganger er det fra politikere, fredsprisvinnere, var tragisk, men ikke uventet, og styret i Telenor nok is i magen til fastslått et juridisk erstatnings- langt lettere å kritisere noe som journalister, forskere, konsulen- at det ville være helt umulig for ikke å handle overilet. Selvsagt rettslig ansvar, hører det naturlig er fjernt, enn å rydde opp uten- ter og hva det måtte være hvor Ericcson å ha full kontroll med skal man få lov å si ifra at norske hjemme i domstolene» for sin egen stuedør. Nærings- hensikten tilsynelatende først og alle ledd i et land som Bangla- bedrifter skal oppføre seg i hen- I 2005 skrev Lovavdelin- ministeren, som største eier i fremst har vært å markedsføre desh. Selv om man aldri så mye hold til den best tenkelige etiske gen i Justis: «Etter en samlet Telenor, har til og med gått ut og seg selv. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

RITUELL KOMPETANSE: Integrer ny- LIV & ansatte med overgangsriter LEDELSE Side 22 FOTO: BJØRN R. JENSEN

MARTIN ANDRESEN: En sentral spiller Koordinering og kommunikasjon vil være nøkkelelementene hvis Martin Andresen skal få sin dristige ledelsesmodell i Vålerenga til å fungere. Supporterne vil gi ham tid til å oppnå resultater, og tabellen til fotballferien kan tyde på at det er tid han kan komme til å trenge. Bla om! FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX 16 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE PROFESSOREN: TRENEREN:T LEDERUTFORDRINGEN «Han har ikke har «Når du tar deg selv IInovemberifjortok november i fjor tok Martin Andresen på seg den største levert de forventede ut på laget sitter du i samlingen roller noen toppspiller i norsk fotball har hatt. Han varene.» glasshus.» skulle være manager i Vålerenga med lederansvar for en Arild Hervik Egil Olsen åtte mann stor trenerstab, samtidig som han skulle være sin Høgskolen i Molde fotballautoritet egen lagkaptein og attpåtil landslagskaptein «på fritida».

Martin Andresen: Multirolleinnehaveren

larer han alle disse hvilken som helst norsk klubb bør forsøke seg påpå,, skyldes. Marginene er så små, og der er vel en av understreker hanhan.. grunnenegrg unnene til at så manmangege er så fascinert av fotball. -Koppgavene over tid EEn modelld ll medd spillendeill d trener er ikikkek vanligli i Rett i rompa Norge,N og for den saks skyld heller ikke andre ste- vil det være direkte impo- 10 serierunder inn i den nye jobben har mannen med «Jeg er der.de To som har forsøkt seg er Kjetil Rekdal og Åge nerende. Ikke minst har han de mange rollene fortsatt til gode å overbevise. Fire skeptisk Hareide.H Rekdal hadde den samme kombinasjons- seire og 14 poeng på ti kamper er ikke dekkende for jobbenjo nettopp i Vålerenga, og han ledet klubben til en stor kommunikasjons- og klubbens ambisjoner. Hans eget straffespark mot Lyn, fordi en bådebå opprykk, cuptriumf og seriemesterskap. som gikk i stolpen og derfra i rompa på en glisende og trenerjobb – Men etter hvert som laget ble sterkere var han koordinerings utfordring foran seg takknemlig keeper, er blitt stående som symbolet på jo mindre og mindre spiller selv. På den annen side i klubben sin, fastslår Lars Tore en middelmådig vårsesong hvor mye har gått galt. på tippeli- varva vel klubbens erfaringer med Rekdals dobbelt- Ronglan, ekspert på lagidrett – Det betyr at han ikke har levert de forventede ganivå betyr rollero relativt gode, og det var vel derfor de valgte varene. Og i den grad lagkapteinen har en rolle å en svært detde samme en gang til. Rekdal er som type ikke ved Norges idrettshøgskole. spille når det gjelder landslagets prestasjoner, så så ulik Andresen. Begge kom til klubben med en har han ikke levert der heller. Svarene er enkle å stor arbeids- personlighetpe og en spillerkarriere som ga dem en gi i fotball, det er bare å lese resultatene, sier Arild sterkst autoritet, sier Hervik. AV DAG HÅKON HELLEVIK Hervik, professor ved Høgskolen i Molde. mengde.» [email protected] – Reservasjonen er at stemningen snur straks DrilloD fortsatt skeptisk resultatene snur. Kommer laget i fl ytsonen etter Egil Olsen TidligereTi landslagstrener Egil Olsen var blant dem – Jeg skal i alle fall gi Vålerenga kreditt for at de ferien kan han bli genierklært i løpet av noen uker, og somso var offentlig skeptisk da Martin Andresen fi kk tør satse dristig. Dette er ikke en modell som en det uten at noen vet hva den eventuelle «fl yten»måtte dende tunge kombijobben. De åtte månedene som har NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 LAGEKSPERTEN: TILHENGEREN: ANALYSE: Martin Andresen «Han«Hanharenstor har en stor «Martin aksepterer utfordring i koordinering at han selv ikke er STERKEERKE SSIDERIDER MULIGHETER + ■ Er en svært god ? ■ Er leder i en ressurssterk og kommunikasjon.» best på alt.» spiller klubb ■ Er refl ektert og ■ Har entusiastiske Lars Tore Ronglan Espen Knutsen ambisiøs supportere idrettshøyskolen Klanen ■ Er svært ■ Suksess betyr stor temperamentsfull popularitet

FOTO: BJØRN S. DELEBEKK/SCANPIX SVAKHETER TRUSLER ■ Er en uerfaren trener ■ Er leder i en kravstor ■ Har valgt en klubb komplisert ! ■ Har kritiske supportere organisasjonsform ■ Fiasko betyr sparken i ■ Er svært vanære temperamentsfull

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Klanen vil gi Martin tid m ekspertene fortsatt er fra den gang Rekdal styrte. For skeptiske, så er Vålerenga- det andre liker jeg grepet med å Otilhengerne innstilt på å legge ansette en bred gruppe spesialtre- seg med smørsida opp. Klanen har nere. Det er veldig unorsk, og det akseptert at Martin-modellen ikke viser at Martin aksepterer at han kommer med innebygget garanti selv ikke er best på alt. om umiddelbar suksess. – Men det er Tor Ole Skullerud – Det var han klar på da han som møter pressen etter kamp. Er ble ansatt, sier talsmann Espen ikke det noe toppsjefen burde gjøre Knutsen. selv? – Det vil ta tid å bygge laget, – Det ser jeg ikke noen grunn til. og det er ikke i år vi regner med å Det virker fornuftig at han skaper vinne serien. Klanen håper selvsagt seg arbeidsro ved ikke alltid å la alltid på medalje, men om det blir seg spise opp av pressen. Jeg har en femteplass i år betyr ikke det at selv erfaring med sportsjournalis- folk vil kreve sjefens hode på et fat. ter, det er folk som er på konstant I så fall ferierer ikke laget mer leting etter et negativt fokus. Det enn et poeng bak skjema. Fem- han derimot er i ferd med å starte teplassen er ikke lengre unna opp, er en serie månedlige møter enn laget kanskje hadde vært der med oss supportere. Vi er også Martin Andresen (31) dersom Vålerenga-spilleren Martin kritiske så det holder, men vi er ■ Stilling: Spillende manager i Vålerenga Andresen anno våren 2008 hadde samtidig støttende. Jeg kjenner Fotball vært på høyde med Brann-spilleren ikke til at noen annen norsk klubb ■ Karrière: Martin Andresen har nærmere Martin Andresen anno høsten har invitert til en slik regelmessig gått har ikke fått ham til å forandreforan mening. 40 A-landskamper for Norge. Som klubbspil- 2007. I så fall hadde kanskje til og dialog, og vi opplever det selvfølge- – JegJeg er skeptiskskeptisk fordi en trenerjobbtrene på tippeliga- ler startet han toppkarrieren da han gikk til med straffesparket mot Lyn gått lig som et veldig positivt tiltak. nivåiå betyrb en svært stor arbeidsmengde.b id Det å være Moss i 1995. Han dro videre til Viking i 1997, inn. – Ville Vålerenga gjort det bedre spiller ved siden av vil redusere mulighetene for å men fl yttet etter bare ett år til bærumslaget – Du har rett i at han ikke har med Martin Andresen som enten gjøre denne trenerjobben ordentlig, mener han. Stabæk. Her ble han norgesmester i 1998. Fra spilt så veldig bra, men det kom- bare trener eller bare spiller? Treneren skal ikke bare sørge for at spillerne hol- Stabæk ble han i 1999 hentet til Drillos Wim- mer, tror Knutsen, som mener det – Jeg tror kombinasjonen er der seg i fysisk form og fortelle dem hvordan de skal bledon i den engelske toppserien. Wimbledon taler til managerens fordel at han optimal. I form er han Norges løpe på banen. En vesentlig del av treneroppgaven rykket ned, og Andresen dro tilbake til Norge omgir seg med et spekter av under- beste midtbanespiller, og han har er også å følge opp hver enkelt, snakke med dem, og hvor han først havnet på et kort låneopphold i ordnede trenere i ulike roller. allerede trent Brann til seriegull. veilede dem på deres sterke og svake sider. Molde. Ved utgangen av 2000 var han tilbake – For det første har vi jo en Forskjellen fra i fjor er at da var det – Dette er blant de mange tidkrevende oppgavene, i Stabæk. Her ble han til 2005, avbrutt av et hovedtrener i Tor Ole Skullerud, Mons Ivar Mjelde som fi kk æren samtidig som det er et område hvor faren er stor for kort låneopphold i engelske Blackburn Rovers. det er i seg selv en forandring for jobben, sier Espen Knutsen. rollekollisjoner. Du kan få et troverdighetsproblem Fra 2005 fulgte tre sesonger i Brann i Bergen, når du skal fortelle folk hva de gjør godt og dårlig, et opphold som endte med seriegull i 2007. samtidig som du er på banen hver uke og kanskje I november samme år ble han ansatt som motivert nok. Jeg tror nok Martin vil kunne bli en god gjør mange av de samme feilene selv. Og når du tar spillende manager i Vålerenga. I «det sivile» trener, men jeg er ikke sikker på om han vil kunne deg selv ut på laget, og kanskje bare er på grensen til er Martin Andresen medeier i møbelkjeden være en god spiller og en god trener samtidig. å være god nok, da sitter du virkelig i glasshus. Skeidar. Pressen har oppgitt formuen hans til å – Hvem ville du valgt hvis du hadde myndighet i være på mer enn ett hundre millioner kroner. Mange nye kokker Vålerenga – spilleren eller treneren Martin Andresen? Men Vålerenga har åpenbart forstått at arbeidspres- – Spilleren uten tvil, så lenge han er god nok og er set kan bli en av den spillende managerens største 18 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Multirolleinnehaveren

fi ender. Derfor har de prøvd å organisere seg bort – Den er blitt vanligere, så Vålerenga gjør ting brannlaget som vant serien, var imidlertid en fra problemet gjennom å hyre inn et sett med som andre har erfaring med. Men samtidig går de svært erfaren spiller. Den Martin som nå skal trene spesialtrenere. Det er slik vi må se gruppen av mot strømmen ved å ansette spillende manager. Vålerenga, er en svært uerfaren trener. spesialister på felter som angrepstrening, defensiv Det ser vi veldig lite av i profesjonell idrett noe sted. – Vi ser at gode trenere som regel er erfarne trening, fysisk trening og mental trening, mener Jeg tror heller ikke dette var Vålerengas eget valg. trenere. Slik sett har spillende trenere per defi - Lars Tore Ronglan. Han viser til den organisa- Det de ønsket seg var spilleren Martin Andresen, nisjon et handikap, de må nødvendigvis være så sjonsformen med hele åtte underordnede trenere men han hadde ambisjoner om å være trener og ununge at de bare er i starten av trenerkarrieren. Så på hver sine felter som ble presentert ikke lenge så ble det sånn. Det er i så fall også klassisk. De skskulle Martin Andresen lykkes med sin modell i etter at Andresen hadde blitt utnevnt til manager klubbene som har gått inn på en slik løsning, har «Vi ser at VåVålerenga, er det bare å si at da har vi all grunn i november. gjort det fordi den gode og erfarne spilleren har gode trenere titill å la oss imponerte. I så fall utfører han en pre- – Det er et grep jeg tolker dit hen at Vålerenga vært hovedønsket. I mindre pengesterke idretter, ststasjon som det vil stå solid respekt av, og da har ønsker å være i forkant av et mulig problem, de som håndball, er ikke kombinasjonen spiller og som regel hanha virkelig dokumentert lederegenskaper på ønsker å avlaste Martin. De har derimot skaffet trener uvanlig, men den er det i høyeste grad i er erfarne megetm høyt nivå, fastslår Lars seg en annen utfordring i stedet, nemlig koordi- ressurssterke profesjonelle fotballklubber. ToreTo Ronglan.nglan. nering og kommunikasjon. Det er en stor jobb i – Har Martin Andresen lyktes i å få trenergruppa trenere.» seg selv å sørge for at alle spesialistene trekker i til å jobbe sammen? samme retning, og da er intern kommunikasjon – Det er vanskelig å si fra utsiden, men vi får ta Lars Tore et nøkkelord. Alle må vite hva sjefen ønsker og alle det som et godt tegn at ingen åpenbare konfl ikter Ronglan må vite nøyaktig hva deres egen rolle er, ellers går har nådd media. Samtidig er imidlertid spilleren ikke dette bra i det hele tatt. All erfaring viser at jo Martin et godt stykke unna toppnivå. Det behøver fl ere eksperter du henter inn til et team, jo sterkere imidlertid ikke å være noe krisetegn, for det så vi ledelse trenger teamet for at det skal fungere. også i fjor på disse tider. I Brann i 2007 var han svak på våren og veldig god på høsten. Det kan Ønsket seg spilleren utmerket godt skje i år også. – Er denne spesialiseringen vanlig andre steder? Den Martin som var samlingspunktet på

du er, og ikke fordi du skremmer folk, så ødelegger ikke med hans tenning temperamentet ditt gode navn og rykte. Bare se på folk fremstår som sværtt Pøbel eller rollemodell? som Gro Harlem Brundtland og Kjell Inge Røkke, bemer- positiv. Der viser hanan en ker Arild Hervik. helhjertet vinnerviljeje og et olk som spiller bridge med Martin Andresen Heller ikke Klanens Espen Knutsen tror at Martin engasjement som moti- betegner ham som rolig og høfl ig og grensende til Andresens temperament vil gjøre ham uspiselig for det verer, og som ikke levnelevnerr Fbeskjeden. Folk som har spilt fotball med ham – brede publikum. tvil om at han er villigllig til å eller i alle fall mot ham – har kalt ham mye annet rart. – Også her har pressen et ensidig fokus. Jeg har truffet gå gjennom ild og vann for Glosene kan ha variert fra ubehøvlet til manipulerende. ham noen ganger, og han er en rolig og avbalansert fyr. resultatet. Men dett slårslår nnokok Det fi kk eksempelvis mye oppmerksomhet da han Den oppførselen som skaper overskrifter er knyttet til en også over i dummee ting. I forhold nylig kalte moldetrener Kjell Jonevret «din jævla kuk», spesifi kk situasjon, til selve kampen. Her sies det ting som til unger og andre som liker å se fordi svensken angivelig hadde pirket borti en ball som ikke egner seg på andre arenaer i livet. Jeg er selv et annet fotball kan en sterktkt engasjert spil- Andresen var i ferd med å hente ved motstanderens menneske på tribunen enn jeg er på jobben dagen etter. ler tråkke over strekenken i både ord oogg laglederbenk. Temperamentet har dessuten ulik funksjon i ulike handlinger, og dettee må ogogsåså de – Jeg tror ikke temperamentet gjør ham til noen sammenhenger, påpeker Lars Tore Ronglan. høyt profi lerte væree klar over. dårligere rollemodell. Hvis du har autoritet i kraft av den – Internt i en prestasjonsgruppe tror jeg en person

I SALG NÅ Bestill abonnement: nytid.kundesenter.comm NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på KONFERANSER våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Gjør deg klar for JUNI 23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008 nye utfordringer Konferansen Helsefremmende arbeids- 1–30 plasser arrangeres for niende gang Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse og setter fokus på de myke sidene av Ledelse s Coaching s Opplæring E-læringskurs, klasseromskurs og arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær sertifi sering. Alle nivåer. fremfor sykefravær. For oppstart, se www.metier.no/ Oslo – www.bi.no/helsefremmende Hev kompetansen og ta studiepoengene hos oss: academy eller ring Metier Academy v/ Vigdis Lamberg tlf. 92265641 23–24 Evnetester: Raven & Evaluering av s Bedriftspedagogikk/læring på Kritisk Tenkning arbeidsplassen (15 + 15 + 30 stp) Kurs i evnetestene Raven og EKT i s Karriereveiledning (2 emner á 15 stp) AUGUST Oslo. www.assessio.no s Coaching og relasjonsledelse 24 oppfølgingsdag (2 emner á 15stp) 27–28 Flerprosjektledelse profi l- og evnetester i praksis (1 dag). Trondheim, Prosjektforum AS s Ledelse og organisering av frivillige Etter modul 2 er alle deltakere velkom- v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 men tilbake til oppfølgingsdag. organisasjoner (15 stp) www.cut-e.no 27–28 Forkurs til DNV eksamen: Avansert s Kreativ kommunikasjon (30 stp) testbruk DNV godkjent forkurs som leder opp til sertifi seringseksamen som avansert OKTOBER bruker av arbeidspsykologiske profi l- verktøy. I Oslo. Oppfølgingsdag 22. 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse september. www.assessio.no E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer. For oppstart, se www.metier.no/ academy eller ring Metier Academy v/ SEPTEMBER Vigdis Lamberg tlf. 92265641 10 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse 6–7 Flerprosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og Oslo, Prosjektforum AS UT PÅ KURS? sertifi sering. Alle nivåer. v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 For oppstart, se www.metier.no/ 8–10 academy eller ring Metier Academy v/ Prosjektledelse Vigdis Lamberg tlf. 92265641 1 oppstart og avsluttes i desember, 15 Evne- og ferdighetstester studiepoeng, Sarpsborg, grunnleggende testbruk med autorisa- Prosjektforum AS sjon på evne- og ferdighetstester v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 www.cut-e.no 13–15 Personlighetssuiten HAS 2 oppstart av GL 54 Kurs i Hogan Assessment Systems i Velger du Hurdalsjøen Hotell, Garuda Lederskole er et lederutvi- Oslo. Oppfølgingsdag 6. november. kan du kombinere en unik klingsprogram som går over 13 mnd/5 www.assessio.no samlinger + nettverksmøter på Sol- 16 styre2008dagen naturopplevelse med moderne strand Hotel og Bad, Os/Bergen. Den nasjonale styredagen arrangeres kursfasiliteter, god mat og et www.garuda.no for niende gang og er en møteplass for 2–4 Cattell 16PF® alle som er opptatt av godt styrearbeid. stort aktivitetsprogram! Kurs i personlighetstesten 16PF i Oslo. Oslo – www.styredagen.no Du kan lese mer om oss på: Oppfølgingsdag 7. oktober. 16–17 Forkurs til DNV eksamen: Avansert www.assessio.no testbruk www.hurdalsj.no 2–4 Praktisk prosjektledelse DNV godkjent forkurs som leder opp Oslo, Prosjektforum AS til sertifi seringseksamen som avansert v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 bruker av arbeidspsykologiske profi l- verktøy. I Bergen. Oppfølgingsdag 13. HURDALSJØEN 3–4 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk november. www.assessio.no HOTELL OG KONFERANSESENTER Utdanningen er til for deg som aktivt 20 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no skal jobbe med å legge til rette for Evne- og ferdighetstester langtidsfriske arbeidsplasser. grunnleggende testbruk med autorisa- Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting 21 grunnleggende testbruk (3 dager). Morgendagens reiseliv 2008 Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Konferansen er norsk reiselivnærings fokuserer på profi ltester. nasjonalarena for ny kunnskap, nye www.cut-e.no ideer, ny inspirasjon og konstruktiv debatt. Konferansen skal bidra til styr- 8–11 Myers-Briggs Type Indicator® ket konkurransekraft og økt lønnsom- Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp- het for næringen. følgingsdag 8. oktober. www.bi.no/morgendagensreiseliv www.assessio.no 21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av 16–18 Personlighetssuiten HAS Kritisk Tenkning Vil du annonsere her? Kurs i Hogan Assessment Systems i Kurs i evnetestene Raven og EKT i Oslo. Oppfølgingsdag 9. oktober. Bergen. www.assessio.no Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 www.assessio.no 27–29 Personlighets- og motivasjonstesting E-post: [email protected] 17–19 Prosjektledelse trinn 2 grunnleggende testbruk (3 dager). oppstart og avsluttes i desember, 15 Modul 2 bygger direkte på modul 1, og studiepoeng,Oslo, Prosjektforum AS fokuserer på profi ltester. v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 www.cut-e.no 20 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Hva leser du, hvem er du? LITTERATUR Jeg har tiltro til Bill. Han vet hva som er spennende. OG LEDELSE en kvinnelige vakten hadde grønn battle- Da fl yene rammet de to tårnene i World Trade Eva Bratholm dress, kampstøvler og barsk militærlue, Center 11. september 2001, satt Bush med en Informasjonsdirektør i Norad, tidligere Dhun hysjet på oss med svært bestemt mine. gruppe skoleelever i Florida. De leste høyt og journalist i NRK og Kultur redaktør i Her inne skulle det være helt stille. Vi var i Che presidenten fulgte med. Boka var «The Pet Goat» Dagbladet Guevaras gravkammer i Santa Clara på Cuba. og lesestunden fortsatte også etter at en rådgiver E-post: [email protected] Det hersket en andektig stemning, – som i et hadde hvisket de dramatiske nyhetene inn i presi- kirkerom ved en kongelig begravelse. dentens øre. Han ville ikke uroe barna. Vi beveget oss rundt til de forskjellige Nå hadde det neppe gjort noen forskjell, montrene med bilder fra hans liv, eiendeler og men scenen med barneboka ble symbolsk og bøker. Mannen som var en revolusjonsromanti- den heftet ved den noe nølende reaksjonen på ker og senere ble et ikon i populærkulturen var angrepene. Senere gikk et annet barnebokbilde åpenbart en stor leser. Bok på bok var utstilt. av Bush verden rundt. Han deltar i en leseaksjon Camus, Lenin, Sartre, Kafka og Gide. Men det sammen med noen skolebarn og sammen ser som gjorde mest inntrykk på meg var den slitte de på bildeboka «America». Det er bare det at diktsamlingen som lå sammen med alpelua presidenten holder boka opp ned. Finn Bergesen jr. og jungelkniven. Pablo Nerudas samlede. Med De to som nettopp har utkjempet et durabelt Administrerende direktør i NHO. jordfl ekker og eselører, tydeligvis vel brukt. Ved og langtekkelig oppgjør om å bli demokratenes E-post: [email protected] siden av den forklarte et lite skilt at diktsamlin- presidentkandidat har naturligvis offentliggjort gen alltid var med geriljakrigeren Che i felten. sine favorittbøker. Begge er like kvalmende Mer skulle det ikke til for å imponere meg. politisk korrekte. Barack Obamas yndlingsbok En kriger som leser Neruda mens maskinge- er naturligvis selvbiografi en til borgerrettighets- værild og macheter farer rundt ørene. Nå vet jeg forkjemperen Malcolm X. Han liker også Moby naturligvis at Che var langt mer enn kriger. Han Dick av Herman Melville. Bibelen kommer høyt var kulturelt interessert, utdannet lege og var opp på listen. Det gjør også Lincolns samlede en periode også fi nansminister på Cuba. Han verk og Toni Morrisons bøker. hadde selv produsert de etter hvert så berømte Hillary Clinton er like forutsigbar. Hun motorsykkeldagbøkene. Sist lørdag ville han nevner «The Color Purple» av Alice Walker, Valgerd Svarstad Haugland fylt 80. Sannelig bra at han ikke ble gammel, «Hulebjørnens klan» av Jean Auel og «Ville Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og men fortsatte å leve som evig ung i Kordas fl otte svaner» av Jung Chang. Alt helt patent og riktig Kirkeminister og leder for KrF. kontrafei iført beret med rød stjerne. med tanke på kjønn, rase, helter og skurker. Rik- E-post: valgerd.svarstad.haugland@ Det er uansett noe fjetrende ved kombinasjo- tignok en overvekt av kvinneskjebner, men hun oslo.kirken.no nen gerilja og dikt. har da også appellert mest til kvinnelige velgere Derfor kastet jeg meg nylig over nyheten med og listen ble sikkert snekret deretter. følgende tittel: «Tøff bokorm i Colombias jun- En som ikke har brydd seg med mye snek- gel», om den boklærde kommunisten Alfonso ring, er republikanernes kandidat John McCain. Cano som nå har overtatt kommandoen i FARC- På spørsmålet om favorittbok svarer han kort geriljaen. Opprinnelig het han Guillermo Senz og godt: «Klokkene ringer for deg» av Ernest Vargas og var en bedrestilt antropologistudent Hemingway. Det passer godt. Ikke bare var i Bogota. I følge The Washington Post har han Hemingway en tøffi ng, det er også hovedperso- en sterk tro på væpnet revolusjonær kamp og er nen i boka – amerikaneren Robert Jordan som drevet av et brennende ønske om å styrte landets kjemper på republikkens side i den spanske Jens Frydenlund sittende regime. Avisen beskriver han som en borgerkrigen. Tøffi ng er også John McCain med Direktør for forretningsutvikling i skarp intellektuell og en dogmatisk stabeis. Men sine fem år i krigsfangenskap under Vietnam- Vensafe AS. Debuterte med romanen ikke ett ord om hva han leser. Hva betyr det at krigen. «Adresse Oslo Vest» han bokorm og boklærd? Jeg ville gjerne ha titler Bokorm eller boklærd er ikke nødvendigvis E-post: [email protected] og forfatternavn på bøker som får plass i lom- noe positivt, hvis det ikke nevnes i en motset- mene på Canos feltuniform. ningsfylt sammenheng som geriljakriger eller Det er interessant å få vite hva politikere, også revolusjonær. Det fi nnes da også eksempler av betydelig mindre krigersk karakter leser. En på ledere som kanskje burde ha brukt mindre viktig del av identiteten ligger i hva man velger å tid på bøker og kanskje mer på kritisk debatt lese. Bill Clinton har for eksempel ofte en krim- og medmennesker. Zimbabwes leder Robert bok for hånden. Da han var i Norge på slutten av Mugabe, – som har ført sitt eget land til kanten 90-tallet ble han stadig sett med en Sue Crafton av stupet – var en storleser i sin ungdom. Han bok, det er krimforfatteren som skriver romaner ble oppdratt romersk-katolsk, gikk på jesuittskole etter alfabetet og akkurat da hadde hun kommet og studerte ved religiøse universitet i Zimbabwe Erik Grønner til «O is for Outlaw». og i Sør-Afrika. Mugabe var ikke sosialt populær Bedriftsleder og forfatter. Debuterte Jeg har tiltro til Bill. Han vet hva som er blant jevnaldrende og drev ikke med idrett, men med thrillerromanen «Brent B» spennende. I bokhandelen forleden kikket jeg tilbrakte timevis i skolens bibliotek og var mest E-post: [email protected] på boka «Exile» av Richard North Patterson, en sammen med en prest og sin mor. Han lekte murstein om internasjonal politikk, drama og aldri med andre barn og trivdes best i eget sel- kjærlighet. På baksiden ble den anbefalt av Bill skap. Det blir et hypotetisk spørsmål om dagens Clinton. Det avgjorde saken. situasjon i Zimbabwe hadde vært bedre dersom Hans etterfølger George W. Bush er ikke Mugabe ikke hadde brukt ungdomsåra nedstø- kjent verken som bokorm eller boklærd. Presi- vet i religiøse bøker, men tanken kan tenkes. dentfruen Laura Bush er bibliotekar og hun sier Det er også godt mulig Che Guevara aldri ironisk. – Tro det eller ei, første gangen jeg traff orket å slepe med seg en diktsamling ut i krigen. George, – var det på et bibliotek. Han leser, men Det kan være Cubas propagandaapparat plas- helst historiebøker fra Texas og biografi er over serte den slitte Nerudaboka i monteren i Santa store presidenter som George Washington og Clara, – uten at den hadde noen gang vært i nær- Abraham Lincoln. heten av Che. Det spiller ingen rolle. Det virket. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Offentlig privat partnerskap: Gjør at politikerne abdiserer

FOTO: FINN OLSEN, HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Partnerskap og nettverksavtaler har mange steder erstattet politiske avgjørelser innenfor regional planlegging og utvikling. Selv om resultatene kan være gode, må politikerne være klar over at de gir fra seg styringen over prosesser de faktisk er valgt for å ta seg av, mener forsker.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

– Dette skaper et demokratisk underskudd og kan gi private og andre ikke-folkevalgte aktører mer innfl ytelse enn hva velgerne synes er greit, sier forsker Ulla Higdem ved Høgskolen i Lillehammer. Hun har skrevet en doktoravhand- ling om regionale partnerskap basert på eksempler fra Hedmark, Oppland og Østfold.

Vanlig på fylkesnivå Dette er partnerskap som i regelen har sitt utspring på fylkesnivå, ved Politikere som abdiserer fra sine folkevalgte oppgaver må være klar over hva de faktisk gjør, sier Ulla Higdem. at fylkestinget delegerer myndig- het til andre aktører gjennom en blemet ligger mer i for eksempel arbeidet tas ut av de folkevalgtes har «oversatt til norsk». Hoved- skal være avgjørende når det ende- avtale, forklarer hun. fristilling av offentlige virksom- hender. I dette tilfellet består part- aktørene er gjerne forsknings- og lige valget blir tatt. Det kan dreie seg om avtaler heter til selskaper – noe som i sin nerskapet av et selskap drevet av utdanningssektoren, privat sek- – Politikerne må være kri- mellom offentlige og private aktø- tur gjør at offentlige virksomheter private, men med driftstilskudd tor og det offentlige. tiske og vurdere alle forhold, rer eller mellom fl ere offentlige kommer i en posisjon hvor de ser fra det offentlige. Fylket har lagt – Særlig oppmuntres det til også muligheten for at velgerne aktører. Avtalene gir partnerska- seg tjent med å inngå partner- disposisjonsretten over disse pen- partnerskap hvor alle disse er reagerer ved å spørre seg selv om pet en tidsbestemt beslutnings- skapsavtaler med hverandre for å gene i hendene på partnerskapet. representert. Arbeidsformen har de folkevalgte har særlig innfl y- myndighet, og slik løftes forvalt- løse komplekse oppgaver. Partnerskapet styres av en lukket mange fordeler. Man får inn fl ere telse på beslutningene knyttet ningen av de aktuelle oppgavene gruppe som de folkevalgte har aktører og et bredere spekter av til regional utvikling. Det kan ut av de folkevalgte styringsorga- Privat selskap, vært med på å utpeke, men som kompetanse og ogsåog komme nene og over til andre. offentlige penger de ikke har noen styringsrett over. synspunkter, og negativene reak- – De folkevalgte abdiserer fra – Et eksempel på et konkret pro- Disse har vært inne i planleggin- i mange tilfeller «Politikerne må sjonersjo dersom oppgaven for den tiden avtalen sjekt innenfor regionalt utviklings- gen på et tidlig stadium, og har får man også inn være kritiske og partnerskapetpa varer. Da oppstår det en fare for at samarbeid jeg sikter til her, kan hatt stor innfl ytelse på utformin- en bedre fi nansi- tarta beslutnin- partnerskapet på sikt kan svekke være omgjøringen av en nedlagt gen av noe som fremstår som et ering. Det er nok vurdere mulig- gerge som blir det regionale møbelfabrikkm i tilbud fra det offentlige. av eksempler på omstridte,om styringsnivåets LillehammerLi til Partnerskapene behøver imid- tiltak som ikke heten for at ellerell hvor part- legitimitet blant «De folkevalgte et utleieselskap lertid ikke være mellom offentlige ville ha vært gjen- velgerne reage- nerskapetne ikke velgerne, sier somso gir husrom og private. Det er også mange nomførbare hvis skapersk resulta- hun. abdiserer fra tiltil en rekke krea- eksempler på slike partnerskap man ikke hadde rer ved å spørre ter.te Dessuten En type oppgaven for den tivetiv bedrifter. inngått mellom bare offentlige benyttet en slik seg selv om de kanka vi få den offentlig-privat HerH fi nner vi aktører, understreker Higdem. arbeidsform. situasjonensit samarbeid består tiden avtalen fi lm,l media, bil- – Det kan eksempelvis dreie Resultatene, i folkevalgte har at folkevalgte i at private utfø- varer.» dekunst,de design seg om utarbeidelse og drift av et form av arbeids- særlig innfl ytelse blirbl sittende rer en oppgave og andre min- utdanningstilbud opprettet som plasser, utdan- tilbaketil med på vegne av det dredr opplevelses- et samarbeid mellom fl ere fylker, ningstilbud eller på beslutningene bareba nedskjæ- offentlige, for bedrifter,be for å eller mellom både fylkeskom- inkubatorer for knyttet til regio- ringsoppga-rin eksempel at de bygger, og i en nevne noen eksempler. Her har munale, kommunale og statlige oppstartsbedrif- verve i en stram periode driver, en veistrekning en regional partnerskapsavtale medspillere. Selv om ingen pri- ter for eksempel, nal utvikling.» kommuneø-ko eller en institusjon. Dette mener bidratt til driftstilskudd fra regio- vate aktører er med, er resultatet bringer mye bra konomi,ko mens hun er relativt uproblematisk. nen, nærmere bestemt kommu- like fullt at de folkevalgte overlater med seg, presise- de interessante – I slike tilfeller er det en klar nene Lillehammer, Øyer og Gaus- styringsretten til andre i løpet av rer Higdem. og spennende jobbene med å for- avtale mellom en bestiller og en dal, samt fylket, for en begrenset avtaleperioden. valte midler som faktisk fi nnes, utfører, og dette representerer få periode. Må være kritiske overlates til en elite gjennom en direkte utfordringer for demo- – Hva er galt med det? Modell fra EU Hennes hovedpoeng er at folke- serie partnerskapsavtaler. Det kratiet, med unntak av krav om – Ingen ting, og enkeltprosjek- I Norge er denne formen for valgte organer som inngår slike kan i neste instans gå ut over økt bestillerkompetanse og gode tene fremstår som svært gode. regionale partnerskap et relativt avtaler må være klar over med- lokalpolitikernes motivasjon, kontrollmekanismer for de fol- Det demokratiske problemet lig- nytt fenomen. Utgangspunktet aljens bakside. Hun mener ikke noe som også vil være svært kevalgte. Det demokratiske pro- ger i at rammene for det totale er en modell fra EU som man nødvendigvis at denne «baksiden» uheldig, sier Ulla Higdem. 22 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Lederne må aktivisere sin rituelle kompetanse: Integrer nyansatte med over- gangsriter – Tenk overgangsriter dualiteten tones ned til fordel for det kollektive i den nye organisasjonen. som et verktøy til å Kollektivet, i denne sammenheng en gruppe opprettet for integrering, strukturere prosesser tar imot den nyansatte delvis hori- for integrering av sontalt, av kollegene, som om det var et nytt søsken, og vertikalt som ny ansatte i din om den nyansatte fi kk nye foreldre gjennom en leder og en mentor. I organisa sjon, opp- denne fasen kan kompetanse deles fordrer professor mellom deltakerne. Målet er læring Jone Salo monsen ved for ny vekst. Gruppe og mentor Alle vet hvordan de skal lage fester og arrangementer som markerer overganger, men få refl ekterer over at de har en slik teologisk fakultet ved – Den nyansatte skal bli sett og hørt Universi tetet i Oslo. og kunne slappe av og være den han det kan være en leder, som også kan pel knyttet til kristendommen ved pet, «vekst». Det vil si å utvikle seg eller hun er, og ikke bli forstyrret kalles en initiator, en iscenesetter, fødsel (dåpsritualet), pubertet videre. Det er målet med overgangs- AV BJØRN R. JENSEN av de «voksne», som er leder eller som har et personlig forhold til oss (konfi rmasjonsritualet), voksen ritene. Veien frem dit skjer gjen- [email protected] mentor, men bli ledet mot vekst, gjennom at vi er bundet sammen på (vigselssritualet) og død (begravel- nom tre faser: En separasjonsfase individualitet og samhørighet av tid og sted i en organisasjon, fortset- sesritualet). Dessuten kalenderri- og en reintegrasjonsfase, med en Hun underviser i ritualer, kjønn og dem. Å bli tatt imot i en gruppe og ter Salomonsen. tualer som årstidsfestene, spesielt mellomliggende transformasjons- teologi, og innledet om overgangsri- få en mentor er den viktigste enkelt- rundt midtsommer (St. Hans) og fase. Separasjonsfasen vil si at en ter og deres betydning på BI Kom- faktoren i en rituell tilnærming til Det rituelle rom midtvinter (Jul, vårt største ritual) person undertrykker det individu- petanseforums temadag om intro- integrering av nyansatte. Å gi og få – Vi er i denne sammenheng en her i landet. Men det fi nnes også elle og knytter seg til det kollek- duksjon og integrering av nyansatte kunnskap i en gruppe, og samtidig liten gruppe. Læringen her skjer innvielsesriter, som er for å skille tive, mens reintegrasjonsfasen er medarbeidere og ledere. være glad for å bli plassert i den og at gjennom ritualer. Det vil si gruppen de som er innenfor og de som er når overgangsritene er overstått og noen tar et overordnet ansvar, som er samlet i et rom som er fylt med utenfor – som utdanning i forhold personen tar tilbake sin nye indivi- Riter som verktøy leder og mentor, er symbolery – et til arbeidsmarkedet. De skal igjen dualitet, forklarer hun. – Tenk hva det innebærer for en en forutsetning for fysiskfys rom, eller gi status, sier Salomonsen. nyansatt å forplikte seg i en over- en vellykket integra- «Å bli tatt imot ute i skogen eller Søsken og foreldre gang fra en bedriftskultur til en sjon, sier hun. på en plass som Fra hus til vekst De tre fasene gjenspeiler søskenre- ny ut fra dynamikken som ligger i en gruppe og harha symbolsk Kalenderriten er vår interaksjon lasjoner, som fi nnes igjen i venn- i overgangsriter. Ikke bare ledere Individuell vekst betydning.be Der med verden, fortsetter hun. Disse skapsrelasjoner og videre i part- i forhold til nyansatte, men også Å tenke at indivi- få en mentor er utføresutf det ritua- ritene viser vår måte å forstå natur nerrelasjoner. De gjenspeiler også kollegene. Bruk av riter som verk- det skal vokse som den viktigste ler som skiller seg på. Til sammen blir dette et sett riter foreldre-barn-relasjonen. For å nå tøy gjelder heller ikke bare for nye menneske, og at det ut fra hva man som veksler med fysisk vekst, med frem til en vekstfase, må man altså medarbeidere, men også nye ledere. knytter seg til kunn- enkeltfaktoren.» gjørgjø til daglig, for utdanning, med stillinger eller posi- være villig til å inngå i et kollektiv Og alle har den kompetansen. Det skap gjennom innvi- eksempelek knele, sjoner, og med det å tilhøre et sted, hvor individualiteten bygges ned. går ikke an å vokse opp i en kultur else, mener hun er spisesp og drikke en kultur. Forståelsen av disse over- Det skal gi en nyansatt den nødven- uten å få denne kompetansen. Alle hemmeligheten med å lykkes. spesiell mat, bevege seg på en spe- gangsritenes struktur kan beskrives dige trygghet i gruppen til å ta del i vet hvordan de skal lage fester og – Vi kan tenke oss – og har vel siell måte, og så videre, samt si ting med begrepene «hus», «terskel», dens skikker og føle dens kraft. arrangementer som markerer over- også erfart – at kunnskapsformid- – det vi si bruke hele kroppen. Disse «transport» og «vekst». Med «hus» – Det spiller ikke noen stor rolle ganger, men få refl ekterer over at de ling kan foregå på to helt ulike måter: ritualene initialiserer en overgang menes noe som viser en retninger, om du er kritisk til hva gruppen har en slik rituell kompetanse, sier Først med en lærer, som også kan for personene som er samlet. Det er med innganger, hva som er høyt og holder på med, eller hva du mener Salomonsen. være en prest eller guru, som ikke ikke hvem som helst som kan lede lavt, innerst og ytterst, etc., mens og tror. Det som spiller noen rolle har noen relasjon til oss utenom det noen inn til en slik overgang. Perso- «terskel» viser i første rekke til den er din villighet til å være der, til å Læring og vekst å skulle lære oss noe. Vi kan være nen må ha en viss posisjon, en viss første bevegelsen – utenfra og inni. gi seg hen til gruppeprosessen, sier Ut fra teoriene hun presenterte, en stor gruppe mennesker og kunn- tillit, påpeker hun. Salomonsen. skal den nyansatte la seg separere skapsoverføringen skjer gjennom Ny individualitet fra sin individualitet, som fra sine monolog, hvis vi kan stille spørs- Tre typer riter – «Transport» kan også kalles Fra kultur til kultur tidligere kollegaer og ledere, og gå mål til slutt. Bøker vil være sentrale – Overgangsritualer er mest kjent transformasjon. Det betyr at noen – Alle andre må tre tilbake – de villig inn i en prosess hvor indivi- i denne typen kommunikasjon. Eller i forhold til livsløpsriter, for eksem- ledes eller føres mot det siste begre- man er separert fra – mens trans- NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23

FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: BJØRN R. JENSEN

Nyansatte skal ikke bare tilpasse seg organisasjonen, men også tilføre den noe, sier førsteamanuensis Cathrine Filstad. Kollektivet som læringsarena Kollektivet som en fremførte, på to vesentlige områder: setter interessante arbeidsoppgaver, Verdien av kollektivet ved integre- personlig utvikling og kompetan- organisasjons arena for ring av nyansatte, og viktigheten av seutvikling øverst. Videre følger læring og kunnskapsdeling kunnskapsdeling mellom kollegene sosialt arbeidsmiljø og god perso- er viktig for å kunne i en gruppe eller avdeling. nalpolitikk. – Nyansatte skal ikke bare til- – Tradisjonell, individuell læring integrere nyansatte. passe seg organisasjonen, men også betyr kurs, men læring er mye mer Det mener førsteamanuensis Cathrine tilføre den noe. Her er vi inne på enn kurs. Læring er også relasjo- Filstad ved Handelshøyskolen BI. behovet for kunnskapsdeling mel- nell, sosial og kulturell praksis. Det lom nyansatte og organisasjonen. er snakk om å få tak i den tause Tilpasse og tilføre Det må ligge en fordel for en ansatt kunnskapen, og den får den nyan- Uten å ha benyttet en rituell tilnær- i å dele kunnskap med en nyansatt, satte gjennom sosiale relasjoner ming til integrering av nyansatte påpeker Filstad, med kollegaer, i tillit og innenfor i en organisasjon, har førsteama- den kulturen og de normer og ver- nuensis Cahtrine Filstad ved Han- Personlig utvikling dier som er representert i virksom- delshøyskolen BI kommet til tilsva- Ut fra sin egen forskning kan hun heten, understreker førsteamanu- rende resultater som Salomonsen si at studenter som skal ut i jobb ensis Cathrine Filstad. rituell kompetanse, sier professor Jone Salomonsen. formasjonen skjer og målet med det hele blir oppnådd: At man skal Domstoladministrasjonen (DA) komme ut igjen som et helt individ har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolane i og bli integrert på nytt i samfun- Noreg, og har både ein styrings- net. Spesielt ungdomstiden er en og støttefunksjon. DA skal bidra kritisk transformasjonsfase, hvor med å gjere dei alminnelige domstolane og jordskiftedomstolane man skal komme ut som voksen. DA er organisert med følgende åtte fagenheter: IKT, juridisk, økonomi og eiendom, best mogeleg i stand til å møte Den har med det en parallell til personal- og organisasjonsutvikling, service, informasjon og samfunnskontakt, utfordringane sine. Det er ca 1900 jordskifte, samt enhet for kompetanseutvikling. nyansatte i en organisasjon: Å gå tilsette i 76 alminnelige domstolar fra en bedriftskultur til en helt Kvalitet er en av de grunnleggende verdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag. og 38 jordskiftedomstolar. DA har 82 annen. Om vi trekker sammen de Kompetanseutvikling er et av fl ere sentrale virkemidler for å sikre at kvaliteten tilsette og er lokalisert i Trondheim. ulike begrepene i forhold til å inte- opprettholdes, og satsningen på dette området har over tid vært betydelig. For å grere nyansatte – medarbeidere videreutvikle og forsterke denne satsningen er det besluttet å ta et mer helhetlig og eller ledere – inn i en bedriftskul- samlet grep om kompetanseutviklingen i domstolene og DA, blant annet gjennom å tur, så ser vi at vi kan benytte ulike endre organiseringen av arbeidet. Som et ledd i dette er det besluttet å opprette en egen enhet for kompetanse- utvikling. Den skal være etablert senest 01.01.09. kunnskapsformer. Vi legger vekt på overgangsriter og små grup- per opprettet for å integrere, sier hun. DA søker Et nytt individ Leder til nyopprettet enhet – Den nyansatte blir tildelt et rom i et «hus» hvor han eller hun kan ta for kompetanseutvikling imot og dele kunnskap med andre Lederen skal ha et overordnet ansvar for at domstolene og DA har den kompetanse som er nødvendig – eller konkurrere med dem – men for å utføre sine oppgaver. Dette innebærer å sikre at det utformes langsiktige strategier og konkrete likevel være villig til å gi seg hen til planer for kompetanseutviklingen. Arbeidet i enheten forutsetter omfattende dialog med domstolene gruppeprosessen og la deler av sin og med ulike råd og utvalg for å sikre god brukermedvirkning. Kompetanseutviklingstiltakene er rettet individualitet tones ned til fordel både mot ledere, dommere, saksbehandlere, ingeniører og dommerfullmektiger i domstolene, samt for kollektivet – de nye «søsken». medarbeiderne i DA. Høyere oppe i «huset» fi nnes det en leder og en mentor – den nyan- Det vil ligge spennende utfordringer i å etablere ny enhet og ny organisering av fagmiljøet. sattes nye «foreldre»- som veileder DA søker en initiativrik person som kan bli en engasjert pådriver og kulturskaper, både i egen enhet gjennom denne «transformasjons- og i virksomheten for øvrig. fasen» frem til den nyansatte vokser seg ut av den og kan «reintegreres» Fullstendig utlysningstekst for stillingen m/kontaktpersoner i DA, samt elektronisk søknadsskjema som individ, sier professor Jone fi nner du på www.jobbnorge.no. Søknadsfrist 23.08.08. CICERO ab CICERO Salomonsen. 24 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKaririr Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND tillb å begrense ansettelsenl til l varigheten h Arbeidstidid tid av det enkelte arbeidsoppdrag vil derfor MNA ANS Spørsmål: Jeg jobber i kiosk drevet måtte vurderes med utgangspunkt i Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen av franchisetaker. Arbeidsgiver har siste vilkårene for midlertidig ansettelser jf. måned kuttet timer for meg. Jeg har arbeidsmiljøloven § 14-9 (1). Ved denne Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler kontrakt på at jeg skal jobbe 100 pro- vurderingen må realiteten mellom Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no sent med 37,5 timers uke. Kan arbeids- partene kombinert med formålet bak giver bare kutte en time her og en arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler, time der uten at jeg varsles om dette? herunder begrensingen i adgangen til midlertidig ansettelse, tillegges Arntzen de Besche Svar: Etter aml § 10-1 er arbeidstid vekt. Generelt kan vi si at de forskjel- – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. defi nert som «den tid arbeidstaker lige arbeidsoppdrag en tilkallingshjelp står til disposisjon for arbeidsgiver». utfører, må vurderes på bakgrunn av Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, Høyesterettspraksis fastslår at «til dis- omfang, hyppighet og stabilitet, slik pensjonsforhold m.v. posisjon» vil si den tiden arbeidstaker at det legges vekt på det reelle tilknyt- s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. står «til arbeidsgivers disposisjon for ningsforhold mellom partene som de s bistand ved prosessoppdrag. å utføre arbeidsoppgaver i henhold til forskjellige arbeidsoppdrag sett i sam- arbeidsavtalen». Dersom arbeidsgiver menheng har etablert mellom partene. Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger ikke kan tilby arbeid for timeantal- Dersom en klar kontinuitet forelig- Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no let dere har avtalt i arbeidsavtalen, ger i løpende oppdrag mellom par- så er dette et mislighold av avtalen. tene, foreligger ikke grunnlag for mid- Arbeidsgiver kan imidlertid ikke på lertidig ansettelse. Tilkallingshjelpen denne måten fri seg fra sine forplik- vil da kunne anses som fast ansatt. telser iht. arbeidsavtalen. Følgelig vil En praktisk viktig konsekvens av dette du likevel ha krav på lønn så lenge du er at arbeidsmiljølovens regler om SPØR OSS OM LOV har stilt din arbeidskraft til «disposi- oppsigelsesvern kommer til anven- 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som sjon» jf. aml § 10-1. delse. Forutsatt at dette er tilfelle for er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske Nedjustering av arbeidstid vil din kamerat, skulle arbeidsgiver ha og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- som hovedregel være å anse som en sagt opp ansettelsesforholdet, i tillegg for arbeidslivsområdet. vesentlig endring av arbeidsforholdet til at arbeidsgiver skal ha en gyldig og således falle utenfor hva arbeids- oppsigelsesgrunn. I motsatt tilfelle vil giver ensidig kan gjøre i kraft av sin avsluttingen av arbeidsforholdet være styringsrett. Arbeidsgiver må følgelig urettmessig. www.haavind.no gå veien om oppsigelse kombinert Ditt andre spørsmål reiser spørs- Tlf. 22 43 30 00 med tilbud om ny justert stilling. Opp- mål om hvordan din kamerat bør for- sigelse som gis i kombinasjon av med holde seg når arbeidsgiver ikke utbeta- tilbud om en annen arbeidsavtale, ler rettmessig lønn. Arbeidsmiljøloven omtales som endringsoppsigelse. § 14-15 (2) angir klart at arbeidsgiver Med arbeidsrett som En slik oppsigelse skal være saklig ikke har rett til å foreta trekk i arbeids- begrunnet, jf. aml § 15-7 første ledd. takers lønn eller feriepenger, med unntak av følgende situasjoner: verktøy for gode løsninger «a) når det er hjemlet i lov, Arbeidsforhold b) for reglementerte innskudd i Spørsmål: En bekjent jobbet som pensjons- eller sykekasser, ringehjelp ved en hotellkjede. Så fi kk c) når det på forhånd er fastsatt Tlf: +47 67 56 53 00 han spørsmål om han kunne være ved skriftlig avtale, Mobil: +47 905 42 770 vikar for kjøkkenlederen ved ett av d) når det ved tariffavtale er fast- www.norseng.no hotellene. Han takket ja og skrev satt regler om lønnstrekk for fagfore- E-post: [email protected] under på en kontrakt med tiltredelses- ningskontingent, herunder premie til dato 1. mai 2008 og sluttdato 6. juni kollektiv forsikring som er knyttet til 2008. Og med regulert lønn for denne medlemskap i fagforening eller avgift perioden. Den 9. juni 2008 fi kk han til opplysnings- og utviklingsfond, telefon fra kjøkkenlederen om at han eller til lavtlønnsfond, Den mest effektive måten å løse rettslige skulle ha vært på jobb. Noe som ikke e) når det gjelder erstatning for var avtalt. Direktøren sa at han ikke vil skade eller tap som arbeidstaker i problemer på, er å unngå dem. bli tilbudt noe mer arbeid på noen av forbindelse med arbeidet forsettlig hotellene og at han anser arbeidsfor- eller ved grov uaktsomhet har påført holdet som avsluttet. Dagen etter kom virksomheten, og arbeidstaker skriftlig

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no lønnen og den var mye lavere enn det erkjenner erstatningsansvar, eller dette Kontaktpersoner: som var avtalt. Kan direktøren ta fra er fastslått ved dom, eller arbeidstaker Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, ham muligheten til å være ringehjelp rettsstridig fratrer sin stilling, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, for det andre hotellet? Og har han krav f) når det på grunn av gjeldende Kristine M. Madsen - IPR/IT på å få tilbakebetalt det de har utelatt å rutiner for beregning og utbetaling av betale han? lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeids- Svar: Ditt første spørsmål reiser et nedleggelse eller arbeidsstengning i spørsmål om din kamerats arbeidsfor- avregningsperioden.» hold kan avsluttes uten oppsigelse. Dersom ingen av ovennevnte Virksomheter som har behov for situasjoner gjelder i din kamerats Vil du annonsere her? arbeidskraft i kortvarige perioder har tilfelle, har han muligheten til å kreve ofte lister over personer som kan pengene via domstolene. Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 kontaktes for å utføre arbeid når det er Jeg anbefaler at din kamerat tar en behov for det. Arbeidsmiljøloven gir ikke kort prat med en advokat så snart som E-post: [email protected] spesielle bestemmelser for slike arbeids- mulig dersom han vil kreve fast stilling forhold, og spørsmålet om adgangen eller utbetaling av utestående lønn.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Norske bedrifter må tenke nytt 2004 lanserte Bondevik- tenke nytt. regjeringen «Innovasjon INNLEGG Hvordan kan så norske I2010», en storstilt satsning bedriftsledere hente inn for- som skulle gjøre Norge bedre på ■ Av Kathrine Kværnæs, sprangetsp til bedrifter i Europa og innovasjon og nyskapning. I dag, Christoffer Hernæs og Truls restenre av verden? Vi har forslag fi re år etter, har norsk næringsliv Unholt, seniorrådgiver. tilti tre konkrete tiltak. sakket akterut og er på bunn i Norden når det gjelder å tenke «Resultatene er MerM enn produktutvikling nytt og innovativt. alarmerende for RådR én er å tenke nytt i forhold «Økt innovasjon er en forut- tilti bedriftens forretningsmodell. setning for å klare de utfordrin- norske politikere, ForF innovasjon er mer enn pro- gene landet vårt møter fremover. bedriftsledere duktutvikling.du Det er endringer i Skal vi sikre verdiskaping og forretningsmodellenfo som gir de opprettholde vårt velferdsnivå, og andre som er storest effektene. må vi samarbeide om dette – fra opptatt av å skape Et eksempel er kaffebarkje- Lindesnes til Nordkapp.» dend Starbucks. De forsto tidlig Slik lanserte daværende et næringsgrunnlag at det er lite penger å tjene på nærings- og handelsminister for fremtiden.» kaffe,k men store penger å tjene Starbucks forsto tidlig at det er lite penger å tjene på kaffe, men store pen- Ansgar Danielsen «Innovasjon påp å være et møtested tilpasset ger å tjene på å være et møtested tilpasset moderne menneskers behov. 2010» i 2004. Regjeringen modernem menneskers behov. fulgte opp med å øke bevilgnin- StarbucksS er et sted venner ledelsen eller FoU-avdelingen, med spisskompetanse på andre gene til forskning og utvikling Resultatene er alarmerende samles for en prat, et sted for spesielt ikke når alle andre sitter kulturer og politiske systemer. med 650 millioner kroner. Også for norske politikere, bedrifts- et lunsjmøte eller et sted å sitte tettere på markedet og kundenes Stoltenberg-regjeringen har økt ledere og andre som er opptatt i fred å ro for å studere. Selve behov. Google er et eksempel på Må ta grep bevilgningene. Men hva har av å skape et næringsgrunnlag produktet, kaffe og kaker, er det en bedrift som har uttalt at de Det er to år igjen av «Innova- skjedd? for fremtiden. Norske bedrifter samme som andre kaffebarer ikke lenger jobber innenfor et sjon 2010». Vi kan ikke skyve taper i den globale konkurran- selger. Men Starbucks tilbyr noe lukket innovasjonssystem, men ansvaret for at norsk næringsliv På bunn i Norden sen. mer, som gjør at totalopplevel- i et åpent innovasjonsøkosystem sakker akterut over på regje- Nylig offentliggjorde EU-organet sen av produktet skiller seg fra der kunder og partnere oppfor- ringen, eller klage over for lite European Innovation Scoreboard Må endre holdninger konkurrentene. dres til å involvere seg i Google’s penger til forskning og utvik- en analyse av innovasjonsevnen Selv om staten kan gjøre forbe- Råd nummer to er at norske innovasjonsarbeid gjennom hele ling. Norsk næringsliv må selv ta til en rekke europeiske land. dringer i virkemiddelapparatet, bedriftsledere må bli fl inkere til verdikjeden. ansvaret for sin egen fremtid. Vi Dette er trist lesing, som står i har bedriftene selv en stor del å lytte til medarbeidere, kunder Vårt tredje råd er å bli bedre må tørre å tenke nytt og lære av sterk kontrast til regjeringens av ansvaret for at Norge mislyk- og partnere med gode idéer. Vi kjent med globale markeder og suksesshistorier fra næringslivet ambisjoner. Norge faller fi re kes. Utfordringen for norske tenker vi spesielt på medarbei- konkurrenter. I praksis kan det i andre land. Skal vi kunne måle plasser ned på listen fra i fjor. bedriftsledere er ikke bare de dere og partnere som sitter uten- innebære å ansette sosiologer, oss med våre nordiske naboer Fra å ligge på en 11. plass i 2001, ytre rammebetingelsene, men for hovedkontoret, kanskje ved et sosialantropologer, personer når det gjelder innovasjon, må ligger vi i dag på en 20. plass. egne holdninger, kunnskap og lokalkontor i en annen verdens- med politisk erfaring eller med norsk næringsliv ta et tydeligere Vi er langt bak våre nordiske kreativitet. For å kunne konkur- del. For i et internasjonalt kon- tilknytning til de landene hvor grep for å tilpasse seg det globale naboer, som rangeres blant rere i fremtidens markeder må sern kan man ikke regne med at bedriften vil satse. Et alternativ markedet, og de nye rammebe- verdens beste innovatører. norske bedrifter bli fl inkere til å alle de gode idèene kommer fra er å søke bistand hos fagmiljøer tingelser som følger av dette.

Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode*

Økonomidirektør Sogn og Fjordane Energi AS Gloppen 3161

Kraftdirektør Sogn og Fjordane Energi AS Gloppen 3160

Seksjonssjef Fylkesmannen i Hedmark Hamar 3155

Kontorsjef Høgskolen i Bodø Bodø 3145

Daglig leder PLAST-sveis AS Sømna 3144

Leder Tysvær Stiftelsen Kirkens Bymisjon Stavanger 3152 frivillighetssentral Rogaland Business Development Ambio Rekruttering AS Stavanger 3226 Managers Personal- og Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand 3129 organisasjonssjef

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no. Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 26 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Hva skal til for å lykkes søkelse fra konsulentselska- Fremtidssjef? som sjef i år 2035? Får ikke pet Booz & Company, som har Hva skal til for å lykkes som sjef i år 3. Entreprenørånd. Å kunne ta ideer studert omløpshastigheten på 2035? Forsikringsselskapet If presente- og gjøre noe med dem, istedenfor å la sparken toppsjefer for det siste tiåret. rer i rapporten «Fem utmaningar inför dem renne ut i sand. Stikkord: skikkelig Dårlige toppsjefer får sjelden Og sjefene sitter trygt også framtiden» fem sjefsegenskaper som planlegging, organisering, handling og sparken. De må nesten aldri i de svakeste selskapene, World Future Society og forfatter Ric- utholdenhet. gå på grunn av dårlige resul- skriver Management Today. hard W. Samson mener skal gjøre susen: 4. Innfl ytelseskraft.Å være en skikkelig tater. Ser man på de 10 prosentene 1. Oppdagelseskraft. Å fi nne ut hvorfor kommunikator og relasjonsbygger. I de 2500 største bedrif- av selskapene som gjør det noe er som det er, og hvordan det even- 5. Bevissthet. Å være seg bevisst hvor- tene i verden er det årlig bare dårligst resultatmessig, er det tuelt kan endres. dan man jobber og samspiller med 2,1 prosent av sjefene som får mindre enn 6 prosent sjanse 2. Kreativitet. Å kunne skape nye bilder saker, mennesker og kroppen. sparken på grunn av dårlige for at de skal få sparken fordi og ideer i andre menneskers hoder. Kilde: www.chef.se resultater. Det viser en under- de ikke leverer varene. Brobyggeren

fjor mottok Lae både ærespris av LLH og regnbu- eprisen fra Tysklands hovedstad Berlin. Blir han Erling Lae (61) Isittende perioden ut, har han vært byrådsleder og «regjeringssjef» for Oslo i totalt ti år. Første gang han Stilling:Stilli BådldiOlkByrådsleder i Oslo kommune ble valgt var i 2000. I tillegg ble han også gjenvalgt enstemmig til 2. nestleder i partiet Høyre. Et parti Sivilstand: Partner han har levd for og med i snart en mannsalder. Fødested og bosted: Oslo Engasjert byrådsleder Utdannelse: Cand. philol m/ – Skal Oslo hevde seg internasjonalt, må vi ha noen ikoner som lyser der ute, mener Erling Lae og tenker historie hovedfag ved UiO i første omgang på vår Karriere: Journalist og politisk verdenskjenteverdenskje kunstma- ler EdvardEdvard Munch og det sekretær i Høyres pressebyrå, LEDERSPEILET nye Munch-museetMunc som politisk rådgiver i Forbruker- og skal oppføresoppfø i Bjørvika om nnoenoen år. Derfor er administrasjonsdepartementet, IItredjeperiodetroner tredje periode troner han svært svær glad for det Informasjonssjef i Norges Industri- kulturløftet som byrå- byrådsleder Erling Lae på det presenterte samtidig forbund, i Norsk Hjelpepleierforbund med regjeringens fl yt- og Sparebanken NOR, redaktør toppen av makttoppen ting av nasjonalmuseet i Oslo kommune. En i slutten av mai. Ellers i Norsk Helse- og sosialforbund, brenner han for mange byråd for eldre og bydelene, toppleder som betegnes saker hvor han også har et sterkt engasjement. byrådsleder i Oslo kommune. ByrådslederenBy i landets største kommune, Erling Lae, er både som uredd, offensiv, Plikt og spenning Fritid: Friluftsliv, reiser, historie DetD er lov å gjøre feil, bare en lærer av det. Det er åpen og litt beskjeden. Byrådslederen har det og som musikk – opera. viktigvi for å skape tillit og respekt, mener nå jeg. En politiske ansvaret for lederled er ikke leder uten dyktige medarbeidere. alle kommunens virk- Brenner mest for: Flere ting, Selv har han som leder opplevd at enkelte ledere Klaus somheter med 42.000 men akkurat nå mest for det store noenno ganger frykter andre personer fordi de innehar Wærpen medarbeidere. Men til merm kunnskap enn dem selv. [email protected] daglig leder han et byråd kulturløftet for Oslo by som ble – Det tror jeg er livsfarlig for organisasjonen og som består av seks byrå- annonsert i slutten av mai i år. ikkeik minst miljøet. Min fi losofi er at en dyktig leder i der og ni byrådssekretærer, i tillegg til byrådsleders stedetste søker nettopp etter folk som kan det vedkom- avdeling. Kontoret hans er stort og har utsikt over mendem selv ikke har kompetanse på, sier Lae. Rådhusplassen og innerste del av Oslofjorden. – Du skal ikke være redd for at noen skinner mer – Du får unnskylde rotet på skivebordet mitt, fokusert i det hele tatt, men samtidig er jeg bevisst enn deg selv, for de vil også opplyse deg. Det sier men det er så mye som skjer i Oslo om dagen, sier på at jeg må være både synlig og tydelig, og derfor det meste. Erling Lae og tar smilende imot. må jeg vise fjeset mitt ganske ofte. Det er en del av – Første gang jeg sa ja til å bli byrådsleder var jobben og lederoppgaven min. Positiv til mediene det rett og slett ut fra en blanding av pliktfølelse og – En politisk leder må ha et bevisst og tett forhold spenning, og jeg tenkte at det ikke skulle vare så Fugleperspektiv til mediene. Mediene er der hele tiden enten du vil lenge. Men, som du ser så er jeg her ennå. Han hevder at han ikke er detaljorientert, men deri- eller ikke. Selv om jeg tidligere har uttalt at jeg er – I dag føler jeg at jeg er privilegert som har en mot helt avhengig av å ha et fugleperspektiv på hva beskjeden av natur, er jeg også så edruelig at der- slik jobb, og til og med har blitt gjenvalgt. Dette er som skjer og hva som rører seg i kommunen hans. som jeg ikke tillot mediene å møte meg, så ville jeg en fantastisk jobb som selvfølgelig krever mye av – Det er riktig. Jeg må ha oversikt over helheten være mislykket. Men denne fokuseringen kan noen meg, men den gir så uendelig meget, mye moro også og se hvor kursen går. Når jeg sier det, så innrøm- ganger også være en belastning. faktisk, mener byrådslederen og byr på nytrukket mer jeg også at jeg er helt avhengig av å ha medar- Men det har ikke alltid vært like enkelt, spesielt kaffe. – Det er viktig å ha det moro og trives. beidere som ser detaljene. En politisk leder skal vite ikke da Lae første gang ble valgt til byrådsleder. «hva», men er samtidig hjelpeløs uten medarbeidere – Akkurat da, i en periode, følte jeg at enkelte var Må tåle litt juling som vet hvordan. For å beskrive dette, så pleier jeg på jakt etter meg for å ta meg som person i tillegg – Men for å ha det moro, må du også ha det litt fælt å si at noen ser blomstene – andre engen. Men det til at de stilte spørsmål ved min integritet og at jeg innimellom. Det er ikke noe godt å leve i en skjermet er et faktum at uten blomster, så fi nnes jo ingen nærmest ble mistenkeliggjort. Det var en belastning tilværelse. I politikkens verden blir vi veid og målt blomstereng. Skjønner du? jeg håper at jeg aldri får oppleve igjen. hele tiden, og slik skal det jo være også. – For øvrig synes jeg journalister, stort sett, er både Erling Lae forteller at han faktisk har et personlig Lederoppgaven hyggelige og gjør jobben sin. Som mediefokusert anlegg for å være beskjeden, til tross for at han er Lae mener at en leder bør være raus, men også klar person representerer jeg aldri bare meg selv, vet du. mye i mediene. og tydelig. – Ja, men raus slik at en har et raust per- – Det er jo verre å bli oversett enn å bli kritisert. – Ja, jeg er en person som har blitt oppfattet som spektiv på ting, og for eksempel ikke oppfatter og Men den dagen jeg trekker meg tilbake så kommer «han borte i kroken» noen ganger. Jeg er ikke egen- behandler andre som om de skulle være ufeilbarlige. jeg ikke til å savne rampelyset, heller. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

■ Gruppemedlemmene ■ En arbeidsleder eller Fra lagånd til lukket revir mener de er dyktigere uformell leder avgjør Når de ansatte får for Å være sjef for en slik enn andre. hvilken informasjon sterk lagånd og stenger gruppe er en utakknemlig ■ Man identifi serer seg som skal slippes videre omverdenen ute er det oppgave, skriver svenske sterkt med gruppen og til gruppen. sjefen som taper. Chef. Når de ansatte opp- vegrer seg for å lufte ■ Belønning og straff. Lagånd er bra, men retter et revir skjermer de nye ideer eller tale mot ■ Individer som ikke noen ganger kan fl okkdyr- seg fra resten av organi- konsensus. følger spillereglene kan mentaliteten ta overhånd, sasjonen og jobber for å ■ Ingenting får ødelegge sperres ute av grup- og en gruppe på arbeids- ikke miste makten de tror gruppens virkelighets- pen. Slik avstraffi ng kan plassen oppretter et revir de har. Tegn på at medar- oppfatning, så informa- foregå bak ryggen på og beskytter seg selv beiderne har opprettet et sjon utenfra siles eller organisasjonens ledelse. Individer kan bli sperret ute av mot inntrengere utenfra. lukket revir: tolkes negativt. Kilde: Chef gruppen om de gjør motstand.

FOTO: KLAUS WÆRPEN

en aktiv og engasjert byrådsleder som har nok å henge fi ngrende i, noe skriverbordet hans også vitner om.

– Er det mulig? Ellers er stua, samtale med partneren og klassisk Mange likheter – Ja visst. Jeg har da også levd store deler av livet musikk en fi n måte å koble av på. Men jobben tar – En politisk styrt organisasjon eller bedrift, om du som anonym person og trivdes godt med det. Men han aldri med seg hjem. – Nei, i hvert fall ikke slik vil, er ikke så ulik tilsvarende i næringslivet vil jeg jeg ser faren for at en leder som er mediefokusert at den går ut over privatlivet vårt. tro, men i en politisk sammenheng må en kanskje over lengre tid – noe som gjelder politikere også Verken samboeren, som for øvrig er prest, eller Lae, passe mer på slik at det ikke skapes et internt kon- – blir for vant til rampelyset og å være der. Du får snakker om hverandres jobb når de er sammen. kurranseforhold som lett kan skade. litt kick av det også, så en må både være bevisst og – Blir du leder i rikspolitikken også? – Selv foretrekker jeg en organisasjonsform hvor forberedt på at en igjen blir alene. Jeg vet at enkelte – Nei, ikke nå lenger. Jeg har jo blitt godt voksen det er en fornuftig kjønnsblanding. Mitt inntrykk er politikerkollegaer har fått alvorlige personlige pro- «Jeg føler ettere hvert, og vi må slippe til nye krefter i tide. Men at dersom en organisasjon blir for mannsdominert, så blemer etter at de har trådt ut av rampelyset. at enkelte hovedgrunnenh til at jeg vil være i kommunepolitik- blir det fort for mye egenfokusering. Er den derimot kenk og en lederrolle der, er at nærheten til mennes- for kvinnedominert, er resultatet at organisasjonen Frihet og fritid politiske kerk betyr mye for meg. I tillegg er jeg løsningsori- blir for fokusert på andre. Vi er jo forskjellige. Jenter – Selv går jeg helt fritt omkring både i byen eller i ledere er enterte og vil se resultater av det jeg går inn for. Det er nok fl inkere til å skape et praktisk lag. I Oslo kom- marka uten at det har bydd på problemer. Jeg har kank jeg som leder i Oslo kommune. mune har vi mange dyktige ledere av begge kjønn, ingen livvakter som passer på meg slik mange poli- opptatt av men når det er sagt så vil jeg også si at noen av de tikere har i andre storbyer. Ikke vil jeg ha det heller. å skape et BrobyggerenB Lae ypperste topplederne jeg vet om er kvinner. Det kan Og folk er stort sett greie frem til den tredje ølen på MangeM sier at Oslos byrådsleder er en dyktig brobyg- nok virke som disse er noe fl inkere til å se medarbei- puben. Men den dagen jeg ikke lenger kan gå fritt prektighets- gerg både politisk og menneskelig. derne sine og ikke er fullt så egenfokuserte. omkring som jeg selv vil, da slutter jeg tvert som bilde av seg – Er du det, Erling Lae? – Er byrådslederen en snill leder? byrådsleder. Jeg vandret for øvrig innom London – Jeg forsøker i hvert fall å være det, og jeg er opp- – Ja, noen sier at jeg både er og ser snill ut – også pub en ettermiddag. Det virket som om stemningen selv.» tattta av det. Det er viktig at en kan snakke sammen som leder. Er det noe galt med det da? Men jeg opp- la seg et par hakk da jeg kom inn og steg tilsva- selvs om ståstedet er forskjellig. Jeg liker ikke fi en- fatter meg ikke som dumsnill eller naiv, og jeg har rende da jeg gikk. Jeg håper ikke jeg oppleves som debilderd og at noen velger å dyrke konfl iktlinjene hørt noen påstå at jeg er en ulv i fåreklær. Uansett en festdemper. fremforf løsningene. De politiske diskusjonene må, så er jeg en leder som er opptatt av at lederen må Når den politiske topplederen i Oslo kommune for all del, ikke bare være skuespill, men være reelle. ville andre vel. Som jeg har sagt, så foretrekker jeg vil ha helt fri, drar han utenlands og bor med sam- Jeg føler at enkelte politiske ledere er opptatt av å brobygging og samarbeid fremfor konfl ikter. boeren på et rimelig hotell. skape et prektighetsbilde av seg selv og fremstille Byrådsleder Erling Lae innrømmer at det både – Ja, det er en kjempefi n lederavkobling. Vi tar motstanderen som både udyktig og dum. Noe av er en utfordring og litt slitsomt å hele tiden måtte en tur eller to hvert år. Ingen kjenner meg, og jeg dette er nok årsaken til at mange yngre folk ikke omstille seg. – Jeg skal delta på og involvere meg i får mange nye inntrykk. melder seg inn i et politisk parti. mye, og det krever sitt. Jeg stortrives, men samtidig Et råd Lae vil gi er å ikke bo på dyre hotell når en – Det må aldri handle om bare å vinne eller tape. er jo Erling ikke lenger noen ungsau og alderen ferierer. – De er jo prikk like over alt, og da får du Skal vi komme frem til viktige løsninger, er vi alltid krever jo sitt etter hvert, enten en vil eller ikke selv. ikke de inntrykkene av stedet du besøker som du avhengig av samarbeid, og da må alle føle at de sitter Ellers føler jeg meg i fi n form, men det er viktig, også ellers får. Bruk tiden og pengene på å være raus med igjen med en gevinst. Derimot må det alltid handle for en politisk toppleder, å sette av nok tid til å lade deg selv på andre nyttige og hyggelige ting isteden. om å gi og ta og å ha respekt for hverandre. batteriene – og det gjør jeg, avslutter Erling Lae. 28 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

hvis noe skjer på jobben. Dette trenger ikke bare Vær ansettelsesbar gjelde oppsigelser. Det kan også handle om Seniorene samler styreverv Sørg at du hele tiden kan skaffe deg en annen, omorganiseringer og endring av arbeidsoppga- 5 000 norske pensjonister har til sammen 5 679 styreverv. De ti som har fl este likeverdig jobb hvis nødvendig. Da får du det ver. slike verv i bedrifter med over ti millioner i omsetning, har til sammen 135. Flest bedre på jobben. Det viser ny forskning fra Erik Selvtillit skal ikke være av avgjørende betyd- styreverv har Olav Thon, med 33. Det viser tall fra Dun & Bradstreet. Berntson ved Stockolms universitet. ning for følelsen av å kunne skaffe seg en ny Tallene viser også at antallet over 67 år som har styreverv har økt med 2,2 – Tror man at man kan få en ny jobb, så føler jobb. For å holde seg ansettelsesbar er det mer prosent det siste året. Etter Olav Thon (med verv iblant annet Olav Thon Eien- man at man har bedre kontroll over arbeidslivet viktig at man får utvikle seg i nåværende jobb. dom, Unger fabrikker, Semb) på toppen av listen, kommer Knut Hartvig Johans- sitt og klarer å møte forandringer, sier Berntson Berntson mener at arbeidsgivere som sørger for son (NorgesGruppen, Bama, Joh. Johansson), Ivar Jørgensen (Elektro Bodø, Nil- til magasinet Du & Jobbet. dette har mye å vinne. Det er riktignok en risiko son), Magnus Stangeland (selskaper i Bergen Gruppen) og Cato Andreas Holmsen Forskeren mener at siden arbeidslivet stadig for at de ansatte bytter jobb, men satser man på (Eiendomsspar, Grieg Shipping, NorgesGruppen), skriver Finansavisen. blir mer usikkert og utsatt for endringer, så er de ansatte gir man dem større trygghet og bedre Eneste kvinnelige senior med styreverv blant de 100 med fl est slike verv, er det viktig å oppleve at man er ansettelsesbar helse. Det får man igjen for i organisasjonen. Gerd Ingeborg Romen (Intersport/G-sport-kjeden) på 28. plass.

Messias-syndromet rir ledelsen i offentlig og privat sektor: Skap vinnerkulturer

Alle trakter etter den ene, perfekte lederen som har den rette løsning på alle utfor- AV BJØRN R. JENSEN med ulike kompetanser møtes [email protected] og jobber sammen, at den alltid dringer. Men slike fi nnes ikke. Sett heller sammen et lederteam av komplementære nødvendige nyskapingen skjer, mennesker og gi dem rom for samspill. Det er da det skapes vinnerkulturer. For det er der ulike mennesker sa markedsdirektør i Entra Eien-

Ledere må tørre å gi seg selv stor fallhøyde i arbeidet med å skape en vinnerkultur i sin organisasjon, mener markedssjef Anne Kathrine Slungård i Entra Eiendom. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

Han viser til en undersøkelse som avdekker at et inter- Rekrutteringstabber vju kun gir to prosent høyere sikkerhet ved utvelgelse Claus Hellmann, erfaren ledelseskonsulent og blogger enn om man velger tilfeldig. (John & Rhonda Hunter, i det danske Erhvervsbladet ramser i bloggen sin opp «Validity and Utility of Alternative Predictors of Job en lang rekke vanlige, kostbare, rekrutteringstabber. Performance», Psychological Bulletin, July 1984). Dette er noen av tabbene han mener kan føre til at din Ikke lukk dørene: Vis søkerne rundt og introduser neste medarbeider blir en fi asko: dem overfor virksomheten og medarbeiderne, råder Lederen vet ikke hvilken adferd som trengs: Det er den danske konsulenten. Din oppgave underveis er å folk man ansetter, og det er adferden deres som teller. observere søkeren i de ulike situasjonene som oppstår. Du som leder bør være bevisst hvilken adferd som Ikke overvurderer personlighet: Undersøk om kandi- Vis heller jobb- trengs for at resultater skal kunne oppnås. daten har de ferdigheter som vil styrke virksomheten. søkeren rundt i Olav Thon har fl est Intervjuet; ikke alt: De fl este har ikke trening i å Mange ledere skremmes av folk som er forskjellige, lokalene enn å styreverv, med 33. intervjue, men stoler likevel altfor mye på intervjuet. men som regel er det en styrke, skriver Hellmann. bare sitte på et FOTO: KNUT FALCH/SCANPIXFALC kontor.

dom AS, Anne Kathrine Slungård, disse milliardene krever kontinuer- måter å opptre på for aktørene i dette på forrige ukes Confex-konferansen lig omstilling og innovasjon. Nor- miljøet. Når vi ser på en organisa- om effektive ledergrupper ske bedrifter er mindre innovative sjon, er det summen av detaljene LEDERVERKTØY enn utenlandske, og de investerer vi ser. Det som skiller en god leder Ingen er perfekt mindre i forskning og utvikling. fra en dårlig er at han eller hun vet – Hvor ofte er det ikke slik, at når en Andelen av omsetningen som kom- hva som må gjøres på detaljplan for virksomhet søker etter en ny leder, mer fra nye produkter er relativt lav, at atferd og holdninger skal føre til Suksesskriterier og kravene settes opp, så viser det forteller Slungård den ensartetheten som er ønskelig, Hva skal til for at et lederteam De kommer ikke «rekende seg at det er en Messias-fi gur det kan realiseres. Dessuten hvordan skal kunne settes sammen på ei fjøl». Viktigst er det å skal søkes etter. Det blir helt feil. For Helhet og samspill dette skal gjøres og når det skal slik at det blir en suksess i oppmuntre teamet til å tenke det første fi nnes ikke den perfekte – Men samtidig gjøgjøres. Det gjelder å forhold til å skape en vin- motsetninger og aldri stoppe leder. For det andre er det samspil- er Norge et av ver- se hele mennesker, nerkultur i en organisasjon? en umoden idé. let mellom ulike mennesker med dens mest nyska- og få dem til å stole på «Se hele Med utgangspunkt i at det ulike personligheter og kompetan- pende land – for egneeg ferdigheter. En er toppleder som er ansvar- 6 Selvtillit: Selvtillit hos leder- ser som kan gjøre en virksomhet det handler ikke mennesker, sliksli offensiv holdning lig for virksomhetens daglige gruppen utvikles i hver enkelt innovativ nok til å møte dagens og bare om tekniske betyrbe også at kulturen og fremelske verdiskaping, må i hvert fall gjennom samspill med andre, fremtidens utfordringer. Offentlig duppeditter og pro- innrettesinn slik at man følgende punkter oppfylles: og oppleves som trygghet i sektor disponerer en meget stor duktutvikling på kvinner av helehe tiden skal bevege forhold til egen kapasitet og andel av landets verdiskaping. Å slike områder, men seg mot noe, ikke fra begge kjønn.» 1 Nøyaktighet i detaljer: Vi ser ydmykhet overfor oppgaven. sikre mest mulig effektiv bruk av også prosess, orga- noe.no Fokuset skal være mest summen av detaljer i en nisasjon og tjenes- på hva man ønsker, organisasjon. Det som skiller 7 Kommunikasjon: Informa- teproduksjon. Det ikkeikk på å fi nne synde- en god leder fra en dårlig er sjon sildrer hele tiden inn i er Norge gode på. Suksessfaktorene bukker, understreker Slungård. at han eller hun vet hva som organisasjonen, fra mange heter «å tenke helhet», «samspill» må gjøres, hvordan det skal kilder. Lederen må ha en klar og «lokal identitet gjennom brede Løsningstenkning

FOTO: BJØRN R. JENSEN gjøres og når det skal gjøres. «hvem, hva, hvor»-strategi, og involverende prosesser». Ledelse – Det skal altså tenkes løsninger? og sikre at organisasjonen får handler nettopp om verdiskaping – – Løsningstenkning skaper selv- 2 Offensive holdninger: En tydelige budskap. for eiere og kunder- om velferd – for tillit, fordi løsninger skaper mest- god leder skaper offensive deg og meg og for AS Norge – og det ring. Et team som føler de mestrer, holdninger ved å alltid ha 8 Lojalitet: Dette handler handler om samfunnsansvar: Hele opparbeider selvtillit. Selvtillit er kontroll over situasjonen om å sikre at ledergruppen vår virksomhet i det offentlige rom, ikke noe medfødt, men er situa- gjennom å lede etter oppda- forsvarer og gjennomfører fortsetter hun. sjonsspesifi kk og utvikles i hver terte data, samt å få medar- beslutninger, og gjør dem Å få til dette er en oppgave for enkelt i ledergruppen gjennom beiderne til å stole på egne til en suksess, men også å et lederteam, ikke noe enkeltmen- samspill med andre. Selvtillit og ferdigheter. kunne diskutere innad, og neske. Hun mener det krever at rom for å tenke motsetninger er sende felles signaler utad. virksomhetens ledelse som team en forutsetning for å få frem gode 3 Løsningstenkning: Beveg skal samsvare med organisasjonens ideer i en organisasjon. Trygghet i deg mot noe, ikke fra noe. 9 Tilhørighet: Tilhørighet strategiske og forretningsmessige forhold til egen kapasitet og ydmyk- Fokuser på hva du ønsker, skapes blant annet ved at satsinger og utfordringer for å lyk- het overfor oppgaven, like så. Det er eller ønsker i stedet, ikke på å individuelle behov og sær- kes. en hel prosess å få fram nye ideer. fi nne syndebukker. Løsnings- preg blir ivaretatt, gjennom å Nyskaping kommer ikke «rekende tenkning skaper selvtillit fordi ha medbestemmelse og delta Fremelsk kvinner på ei fjøl» hos noen. Selv umodne løsninger skaper mestring. i et fellesskap, og gjennom Lederteamet skal dessuten besitte ideer skal ikke stoppes. Om leder- eierandeler i virksomheten. kunnskap og innsikt i markedet, gruppen settes sammen slik at den 4 Visjon og målsetting: Det forståelse og kunnskap om sam- inneholder ulike mennesker med er ledergruppens plikt og rett 10 Menneskesyn: Virksom- funn og politikk, og ha rom for ulike personligheter og kompetan- å operasjonalisere styrets heten må gjennomsyres av faglighet som HR og helse-, miljø ser, så ligger også grunnlaget der visjoner og mål. De skal peke et helhetlig menneskesyn. og sikkerhet. for at den skal kunne fungere krea- ut veien. Typisk brukes det Se ikke bare på kunnskap og – Men det er samtidig viktig å tivt, påpeker hun. mye tid på målene og lite erfaring, men ta i bruk hele ikke bare tenke fag her, men også med visjonene rundt leder- spekteret av muligheter til å bruke hele spekteret av muligheter Beslutningskraft bordene. se hele mennesker. til å se hele mennesker, og fremel- – En ledergruppe skal også beslutte, ske kvinner av begge kjønn. Dette gjennomføre, informere og kommu- 5 Kreativitet: Det er en hel Kilde: A.K. Slungård/Mangfold betyr å ta i bruk seg selv, noe som nisere og mer til i en organisasjon. Å i lederskap – hvordan skape en prosess å få frem gode ideer. kvinner er spesielt fl inke til, påpe- sikre en god håndtering her, hører også vinnerkultur ker Slungård. Men straks en leder- med til å bygge en vinnerkultur? gruppe er satt ned, må det gjøres – Bak hele ønsket om å bygge en løpende vurdering om gruppen vinnerkulturer ligger styrets visjo- har den rette sammensetningen i ner og mål for virksomheten. Det er dem innad, bare det sikres at de hvor og når. Siktemålet må være å forhold til endringer som vil skje i ledergruppens plikt og rett å opera- sender et felles signaler utad, fort- sikre at organisasjonen får et tyde- forhold til virksomhetens visjoner sjonalisere disse. Det ssetter Slungård. lig budskap. Den tilhørighet teamet og mål, strategiske satsinger og er de som skal peke må føle med virksomheten for at markedsmessige utfordringer. ut den veien virksom- «God ledelse MaktM er å tørre en slik lojalitet skal være mulig, – Altfor få virksomheter har heten skal bevege handler om – Informasjon sil- må det også arbeides med. Den rutiner på å vurdere ledergruppens seg for at visjoner og drerd hele tiden inn skapes blant annet ved at indivi- sammensetning – i hvert fall ikke mål skal oppfylles. åpenhet, raus- i og gjennom orga- duelle behov og særpreg i teamet før det er for sent, mener hun. I tillegg til hva som nisasjonen,n like blir respektert og ivaretatt, ved at alt er nevnt, så må het og profe- myem fra formelle de blir gitt medbestemmelse og får Se hele mennesket virksomheten bygge sjonalitet.» møterm som fra en delta i et fellesskap, for eksempel – Hva skal til for å etablere en vin- en kultur hvor eierne uformellu prat over gjennom eierandeler i virksomhe- nerkultur på et slikt grunnlag i en er sikret at ledergrup- kaffekoppen.k Her ten. Kort sagt handler god ledelse virksomhet? pen forsvarer og gjen- kommerk informa- handler om åpenhet, raushet og – Med kultur mener vi vanligvis nomfører de beslutninger som bli sjons- og kommunikasjonsstrate- profesjonalitet. Det hander altså om holdninger og atferd som gjennom- fattet, og gjøre dem til en suksess. gien inn. Den må være klar i forhold å tørre, sier Anne Kathrine Slun- syrer et miljø, og som gir ensartete Samtidig må de kunne diskutere til hvem som informerer om hva, gård i Entra Eiendom. 30 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLKF I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Fordelen med å ta utgangspunkt i det som er tilpasset hver enkelt individ, er at vi skaper bedre økonomiske resultater for bedriften, skriver Marianne Nordli.

Lærestiler KonkretKonkretErfaring–gruppenlærer Erfaring – gruppen lærer Individuelle lærestiler skaper best gjennom aktiviteter der: ■ de får lov til å jobbe sammen med andre oksne mennesker lærer på ulik måte. Noen med brainstorming, løse utfordringer som et liker teori, og andre vil være aktive når de team Vlærer. Atter andre liker best å observere ■ de kan delta i korte aktiviteter som spill, oog gruble i læresituasjonen. Det betyr at skal teamarbeid, konkurranse, rollespill og øvelser mman utvikle en kultur basert på læring, må vi ta ■ det er litt dramatikk til stede, ting hoper seg uutgangspunkt i hvordan hver enkelt foretrekker å opp og de har en lang rekke med aktiviteter llære. Disse ulike måtene å lære på kalles lærestiler som de skal lære seg å takle oog heter: Pragmatikere, teoretikere, de refl ekte- ■ de får en ny erfaring, problemløsning, eller rrende og de aktive. mulighet til å lære Studier av David Kolb og lærestilsanalysen til ■ de får lov til å leke med og utvikle ideer PPeter Honey & Alan Mumford gir oss teori og uten for mange regler eller begrensninger vverktøy for å analysere lærestilene. Uansett hva ■ de er nysgjerrige og ivrige etter å komme i mman skal lære seg, kommer vår foretrukne måte gang. Deres kommentarer er alltid i den retnin- å lære på til uttrykk. Det er generelt tre ting som gen i starten. Å komme i gang er for dem en mmå gjøres: prioritet ■ Kartlegge lærestilene til deltakerne før kurs- sstart. Refl ekterende Observasjon -gruppen ■ Deretter velge læremetoder ut fra det domine- lærer best gjennom aktiviteter der ... render resultatet i hver gruppe. ■ de får anledning til å lese litt bakgrunnsin- ■ Tilpasse læremetodene underveis i program- formasjon før de setter i gang met.m ■ de får anledning til å grave frem ytterligere Fordelen med å ta utgangspunkt i det som bakgrunnsinformasjon og gjøre undersøkelser ere tilpasset hver enkelt individ, er at vi skaper ■ de blir motiverte av en idéutveksling hvis bedreb økonomiske resultater for bedriften. det foreligger meget klare rammer og en struk- SentraltS i dette står en mer effektiv læring. Den turert måte å gjennomføre dette på enkeltee lærer raskere og bedre. Medarbeiderne ■ de fungerer best når de ikke har et tidspress kank raskere øke sin effektivitet på jobben. Dette på seg og kan på egen fremdrift komme frem sparers bedriften tid på, og øker i det lange løp sine Voksne mennesker lærer på ulik måte. til et resultat eller en konklusjon inntekter.i ■ de får anledning til å tenke før de skal gjør, og vil gjerne også høre hva de har tenkt og handle. De får noe tid til å forberede seg og LærestilerL og ledere hvordan de kom frem til resultatet. ikke kaste seg rett ut i noe OfteO reagerer ledere positivt på et læreprogram ellere kursopplegg som medarbeidere skal gå på. Teoretikeren lærer best DetD hender sågar at de nærmest markedsfører De fi re lærestilene gjennom aktiviteter der: ete opplegg for sine ansatte fordi de selv var så Konkret erfaring ■ de kan få lese om teorier og konsepter som fornøydef med opplegget. – Det var meget dyktige Gruppen er ivrige etter å prøve ut nye ideer, teo- fremhever rasjonell tenkning og de virker velta- foredragsholdere,f kan være et typisk eksempel rier og teknikker for å se om de fungerer i praksis. lende og sikker i sin argumentasjon påp denne tilbakemeldingen. Utfordringen kan De er på en stadig leting etter nye ideer, og benyt- ■ de kan få analyser og deretter generalisere værev den at for medarbeideren, så passer ikke ter enhver anledning til å eksperimentere med årsaker til suksess eller fi asko forelesningerf i det hele tatt. De kan eksempelvis tilpasninger. Dette er den type mennesker som ■ det de blir presentert for er presentert på hah en meget sterk preferanse for å være aktiv i kommer hjem fra lederkurs og renner over av nye en strukturell måte, gjerne som en modell, læresituasjonen.l Pliktoppfyllende og lydige går de ideer som de ønsker å prøve ut i praksis. De liker teori eller et konsept påp kurset, synes det var greit, kanskje til og med å være i aktivitet og reagerer raskt og effektivt ved ■ de får tid til en metodisk tilnærming på alt morsomm kursholder – men de sitter igjen med en «Vi må ta nye ideer som appellerer til dem. De tenderer til å som handler om ideer, handlinger og situasjo- sterks følelse av å ikke ha lært noe som helst. være utålmodige med diskusjoner som ikke ser ut ner Svaret er enkelt. Det var ikke noe i veien med utgangs- til å ha noen ende. Ny læring skal aller helst opp- ■ de motiveres og skjerper sin konsentrasjon verkenv leder, foredragsholder eller programmet – leves som å være relevant for å motivere til læring. ved alle spørsmål som: «Hva vil skje hvis vi …» utfordringenu ligger i at ingen av dem tok utgangs- punkt i De er i bunn og grunn jordnære mennesker som punktp i medarbeiderens prefererte måte å lære på. deltakernes liker å ta enkle avgjørelser og løse problemer. De Pragmatikeren lærer best ser på problemer og muligheter som en utfor- gjennom aktiviteter der: LæringsperspektivetL og et foretrukne dring. Deres fi losofi er: Det fi nnes alltid en bedre ■ de får lære av de beste for å spare tid. De tradisjoneltt læringsmiljø måte å lære måte og dersom det fungerer er det bra. stoler gjerne lett på autoriteter innenfor et felt DetD fi nnes 16 læremetoder til vår disposisjon. ■ de blir vist en modell de kan starte med å E-læringE og forelesning er to av dem. E-læring er på.» Refl ekterende observasjon tilpasse. Det kan være en leder, en demonstra- dessutend kombinert med caseoppgaver / tester De refl ekterende liker å ta et skritt tilbake. De sjon fra noen som har oppnådd resultater manm gjør på weben. Aktivitetsbasert læring bru- liker å tenke over en erfaring og observere den innenfor et felt, masse eksempler og anekdo- kesk mye i teamøvelser og øvelser utendørs. fra en rekke ulike perspektiver. De samler inn ter egne og andres faktaopplysninger og foretrekker å ■ det er en klar og åpenbar link mellom det OppsummertO tenke grundig gjennom disse før de trekker noen aktuelle og et problem eller tema på jobben ForF å oppnå et best mulig resultat av læringen konklusjoner. Den grundige innsamlingen og ■ de vises teknikker med åpenbare praktiske ogo sikre en effektiv bruk av midler for bedriften, analysen er det viktigste for dem, og de utsetter resultat, som hvordan håndtere vanskelige skals verken e-læring, tradisjonelt klasserom eller gjerne endelige beslutninger så lenge som over- kunder, hvordan gjøre et godt førstegangsinn- aktivitetsbaserta læring være utgangspunktet for hodet mulig. Deres fi losofi er å være varsom. De trykk, hvordan spare tid ete kurs. Vi må ta utgangspunkt i deltakernes er tankefulle mennesker som liker å vurdere alle ■ de blir stilt ovenfor øvelser som virker helt foretruknef måte å lære på. En teoretiker og refl ek- mulige vinklinger og implikasjoner før de foretar reelle og reelle simuleringer av her og nå situa- tterende person kan ha lett for å jobbe på egen seg noe. De foretrekker å sitte bakerst på møter sjoner de selv befi nner seg i hhånd med e-læring, mens en med den aktive og og diskusjoner. De nyter å se andre mennesker i ppragmatiske lærestilen foretrekker mer interak- aksjon. De lytter til andres synspunkter før de selv ssjon med andre deltakere og kursholderen. Dess- deltar i en diskusjon med egne synspunkter. De uten foretrekker de refl ekterende å se hva andre tenderer til å innta en lav profi l og har en anelse NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

kningscenter for Velfærd. Nyttige bekjente Bedrifter som har ansatt folk på Hvis du søker jobb og kjenner denne måten er for øvrig de som er noen i bedriften som kan gå god for mest fornøyde med sine nyansatte, deg, er jobben så godt som din. både når det gjelder faglige og Uformelle sosiale kontakter har menneskelige kvalifi kasjoner. Dette stor betydning for søkeres mulig- til tross for at medarbeiderne ikke heter til å få jobb. Mange ansatte alltid lever opp til de faglige kravene rekrutteres via uformelle kanaler, bedriftene hadde satt på forhånd. og mange ansatte er blitt anbefalt Undersøkelsen viser imidlertid av folk som er ansatt i bedriften fra at det legges stor vekt på ansat- En referanse fra en som før. Det viser en dansk undersø- tes evne og vilje til å lære nye ting, jobber i bedriften du søker kelse fra SFI - Det Nationale Fors- melder Ritzau. jobb i er gull verdt. resultater

distansert, tolerant og ubestemmelig atmosfære Når antall sykemeldinger rundt seg. Teoretikeren – den abstrakte går opp, kan inntektene og konseptualiserende De oppfatter og integrerer observasjon til kom- plekse, men logiske teorier. De tenker gjennom gå ned problemer på en logisk og steg for steg metode. De kan dra sammen uavhengige faktaopplysninger til å bli gjennomtenkte teorier. De har en tendens Få de ansatte raskere tilbake på jobb. til å bli perfeksjonister som ikke hviler før ting er tilpasset en ren, ordentlig og rasjonell ramme. De Med If helseforsikring dekkes behandling som gjør at liker å analysere og se sammenhenger. De trives fraværstiden kan reduseres til et minimum. med grunnleggende antakelser, prinsipper, teo- rier, modeller og systemtenkning. Deres fi losofi Les mer på www.if.no/helse setter pris på rasjonalitet og logikk: «Dersom det er logisk, så er det fi nt». De har en tendens til å virke fjerne, analytiske og målbevisst rasjonelle og objektive.

Pragmatikeren – den eksperimenterende Pragmatikeren involverer seg fullt og helt og uten forbehold i nye erfaringer. De setter pris på «her og nå» og setter pris på å bli overveldet av erfaringer som skjer i nuet. De er åpne, og har en

7039_0 Inhouse NO tendens til å virke veldig entusiastiske for enhver ny ting. Deres fi losofi er: «Jeg vil prøve alt minst én gang». De har en tendens til å handle først og ta konsekvensene etterpå. Deres dager er fylt med aktiviteter. De takler problemer ved hjelp av brainstorming. Så snart energien fra den forrige opplevelsen dør ut, er de i gang med å se etter den neste. De har en tendens til å leve for nye opplevel- ser, men kjeder seg fort med implementering og langsiktig konsolidering.

Marianne Nordli er Diplomøkonom fra BI og boken «Kunsten å lære bort, er hennes første bok. Marianne jobber til daglig som Seniorrådgiver i MPS Norge AS. E-post: [email protected] 32 LIV & LEDELSE NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ellen Kjos-Kendall

Morten Müller-Nilssen

Berit Cappelen

Generasjon Y: Født med et eget teknologi-gen, og alltid med iPod-en på øret. Vant til å komme til dekket bord, og at ledere tilrettelegger så de kan prestere, skriver Lisa Wade.

Jan Spurkeland Vi oppdro dem – lykke til

Gry Espedal med å lede dem or førsførste gang i vår historie planlegger nemlig alle å bli stjer- ritritet i kraft av posisjon er ikke er fi re generasjoner aktive ner. Mens de venter på det, fordri- «‘What’s in nonoen selvfølge, det er personen Fi arbeidsstyrkenarbei samtidig. ver de tiden med å være forbrukere mmed de beste argumentene som Det betyrbetyr at du kan risikere å par excellence. De færreste kan it for me?’ vinvinner diskusjonen. Dyktighet må MER ENN fi nne representanterrepre fra fi re ramse opp Norges fylker, men spør regnes som et til enhver tid bevises, men blir til generasjonergenerasjone på samme kontor, om de beste strendene i Thailand gjegjengjeld respektert. i samme landskap,lan rundt eller foretrukne fl yselskap, og du helt plausibelt Forventninger til ledelse: samme lunsjbord.lun De har vokst har en venn. DeDenne generasjonen tar det som oppopp i ulike verdener, er preget av Slik ble de formet: Denne gjen- spørsmål.» en selvfølge at de skal bli sett JOBBEN forskjelligeforskjellige historiske hendelser gen er født med et eget teknologi- og hørt. Det innebærer jevnlige og helter, og har ulikt syn på gen og fatter ikke hvorfor foreldre titilbakelb meldinger fra ledelsen og et Av LISA autoritet, arbeidar og avlønning. er opphengt i trykte bruksanvisninger. De konstant fokus på egen utvikling. «What’s in it for WADE Dette er ikke uproblematisk. kjenner ikke til en hverdag uten PC og et tosifret me?» regnes som et helt plausibelt spørsmål og Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter Akkurat nå er det mange ledere antall TV-kanaler og har tilbrakt store deler av tenkes, om det ikke alltid stilles. Videre forventes og rådgiver i The Performance Group.p. E-post: [email protected] som,som, i likhelikhet med Sokrates for livet sitt foran en skjerm; på internett, kino/TV det at rammebetingelsene og struktur er i orden, et parpar tusen år siden, irriterer eller over ulike video/dataspill. Som barn var de så de kan få utført sin jobb best mulig. «Curling- seg over de unge. La oss derfor vant til å si sin mening og bli hørt, dyrket frem generasjonen» er vant til å komme til dekket bord ta en liten gjennomgang av det som karakterise- av foreldre som så barna som et viktig prosjekt og regner med at ledere tilrettelegger og ordner rer generasjon Y, mennesker født i tidsrommet – også statusmessig. Oppveksten ga derfor lite opp så de kan seile inn og prestere. Det betyr 1977–2000, i håp om å forstå dem litt bedre. behov for opposisjon til mor og far. Ikke rart fl eksible ordninger tilpasset den enkelte. Hvem er de egentlig, disse sosiale multitas- de er oppgradert til vennestatus, sammen med Slik får du det beste ut av dem: Gi dem klare kerne? stemor, stefar og andre voksenpersoner som var rammer og spilleregler, men også rom for å Slik gjenkjenner du dem: Om de jobber, studerer i livet deres kortere eller lengre tid og lærte dem prøve og feile og gjøre ting på sin måte. Hiv dem eller shopper spiller ingen rolle: De har alltid en litt om tilpasningsevne og fl eksibilitet. Uansett ut på dypt vann, men sørg for at du, en mentor iPod på øret. Det siste i mobiltelefoni gjør dem var forholdene vanligvis godt tilrettelagt, sports- eller mer erfarne kolleger står i bakgrunnen og i stand til å kontinuerlig holde seg oppdatert på utstyret imponerende og alle hadde eget rom. støtter opp. Inviter dem inn til der det skjer og Facebook, fotografere pikante festsituasjoner og Heltene: Det hjelper å ha vært på TV og i klassen lytt til deres oppfatninger og synspunkter. Det sms-e med venner. Og hva er dette tøvet med å til David Beckham, Al Gore, Angeline Jolie, Sarah går an å gjøre dette samtidig som det er klart at bare gjøre en ting av gangen? Vi snakker her om Jessica Parker, Daniel Franck samt Lara Croft. avgjørelsen tas av lederen. Gi dem fl eksibiliteten et stjernelag av multitaskere. Utpreget sosiale, Forhold til autoritet: De er vant til å stole på de ønsker seg, så langt det er mulig, men vær men opptatt av å uttrykke sin individualitet. De seg selv og diskutere med alle autoriteter. Auto- tydelig på mål og resultater som skal oppnås. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33

ETIKK & ØKOLOGISK MOTE: Grønn Luksus SAMFUNN Side 36 FOTO: BJØRN R. JENSEN

VERDENSBANKEN SNUR: Fra eksport til nasjonalt landbruk Når matvareprisene går til himmels må fattige land dyrke sin egen mat. Det er bedre enn å satse på import av det de trenger og eksport av det de er best på. Bla om! FOTO: ROMEO GACAD/SCANPIX 34 ETIKK & SAMFUNN NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ny internasjonal landbrukspolitikk: Satser igjen på lokalt landbruk

Verdensbanken endrer og tjenester som kastet mer av seg. Journal imidlertid at banken i For å få bukt med matvarekri- Slik skulle de kunne kjøpe maten «Investeringer i perioden 1991 til 2006 kanaliserte sen skal det lokale landbruket nå kurs. Investeringer i istedenfor å dyrke den selv. kun 9 prosent av utlånene sine til gjenoppbygges i fattige land, men landbruket skaper lokalt landbruk er den Teorien holdt stikk i mange år. afrikanske land sør for Sahara til det kan ta lang tid. Land som har De fl este fattige land kunne impor- en vekst som er landbruket. På et frokostmøte med fulgt Verdensbankens råd om ikke nye «motgiften» mot tere mat som var billigere enn om afrikanske ledere for noen måneder å prioritere jordbruk har mye å ta de hadde dyrket den selv. Matva- tre, fi re ganger tilbake lovet imidlertid Zoellick at igjen, blant annet innen forskning, fattigdom og sult. rekrisen verden nå står overfor har Verdensbanken ville endre kurs, utdanning og strukturelle forhold. imidlertid fått både givere og mot- mer effektiv skriver avisen. – Det har vært en underinveste- AV ANITA MYKLEMYR takere av utviklingshjelp til å tenke for fattigdoms- ring i ressursgrunnlaget i landbru- [email protected] nytt om landbruk, fastslår avisen Mye å ta igjen ket i fattige land i svært mange år, the Wall Street Journal i en analyse bekjempelse enn Siden tidlig på åttitallet har Ver- og Norge og andre bistandsland har Bør fattige nasjoner dyrke sin egen av den globale landbrukspolitikk. vekst skapt av densbanken og Det internasjonale investert en enda lavere andel av sine mat, eller er det best at de importe- pengefondet predikert at store avlin- midler i landbruket enn det Verdens- rer matvarer fra rike land som pro- Effektivt mot fattigdom investeringer i ger i rike land ville holde matvare- banken har gjort, sier Holden. duserer mer effektivt, til en lavere På en FN-konferanse den fjerde andre sektorer.» prisene lave. Dermed var det ikke En rekke lokale myndigheter er pris? juni proklamerte Verdensbankens nødvendig for fattige land å bruke imidlertid i gang med sin nye land- I fl ere tiår har fattige land blitt sjef, Robert Zoellick, at banken penger på å få opp produktiviteten brukssatsing. Malawi er et av de frarådet å investere for mye i eget nå prioriterer økt produktivitet i i eget landbruk. landene som ved hjelp av økt satsing landbruk. Økonomenes argumen- landbruket og bekjempelse av sult- Verdensbanken viser at investering Produksjon av biodrivstoff, kli- og landbrukssubsidier har klart å tasjon har vært tuftet på klassisk problemet. Bakgrunnen for dette i landbruk skaper en vekst som er maendringer, global befolknings- øke matvareproduksjonen sin kraf- økonomisk teori som grovt sett sier er blant annet en rapport fra egen tre, fi re ganger mer effektiv for vekst og økt etterspørsel etter mat tig. Myndighetene på Haiti tilbyr at man bør satse der man har sine organisasjon som heter «World fattigdomsbekjempelse enn vekst fra nasjoner som Kina og India, gjødselsubsidier til lokale bønder. I naturlige fortrinn, og la fri handel Developement Report 2008». Den skapt av investeringer i andre sek- hvor levestandarden har økt, og Mexico har myndighetene besluttet besørge resten. For de fattige lande- konkluderer med at økonomisk torer, sier Stein Holden, professor fl ere andre faktorer har imidler- å fjerne importskatt på gjødsel og nes del, innebar dette gjerne at de vekst i landbruket er mer effektivt ved Institutt for økonomi og res- tid ført til en kraftig prisstigning kjemikalier som brukes til å pro- fi kk råd om å satse på andre ting for å redusere fattigdom enn vekst sursforvaltning ved Universitetet på matvarer. Situasjonen blir ikke dusere gjødsel. enn ris og kornproduksjon, som i noen annen sektor. for miljø- og biovitenskap i Ås og bedre av at enkelte land, som Filip- ble dyrket billigere i rike land. De – En stor andel av verdens fat- en av bidragsyterne til rapporten. pinene og Thailand, har innført Tror på fri handel fattige ble isteden rådet til å satse tige er tilknyttet landbrukssekto- En annen rapport fra Verdens- eksportrestriksjoner på ris fordi de Har økonomenes grunnleggende på annen type produksjon, turisme ren. Nye analyser i rapporten fra banken viser ifølge the Wall Street vil sikre egne forsyninger. teorier om komparative fortrinn NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 35

FOTO: BAZUKI MUHAMMAD/SCANPIX

drived landbruk faktisk skal gjøre – I øyeblikket er det krise, og det Matvarekrisenn det.d Også Holden konstaterer at tar tid å bygge opp landbrukssekto- frihandelfrf vil være et viktig prin- ren. På sikt tror jeg friere markeder ■ 854 millioner men- sippsis i landbrukspolitikken også i vil få virke, og at verdensprisene i nesker går sultne til fremtiden.frf større grad vil refl ektere den vir- sengs hver dag, sam- – Verdensbanken går ikke inn kelige verdien til produktene, sier tidig øker omfanget forfof restriksjoner i handel, men for å Haaland, som mener at det er viktig Derfor stiger av såkalt «ny sult» investerei i mer produksjon i fattige at man snart kommer i mål med (new hunger). Samfunn matvareprisene landl på grunn av endringer i de en gjennomarbeidet, internasjonal som aldri har hatt et relativerer matvareprisene, sier han. handelspolitikk i WTO. sultproblem, har fått dett ■ Økt etterspørsel etter etter Professoren i Holden poengte- på grunn av høye matvarepriser. ■ kjøtt og meieriprodukter Fra midten av 2007 har ver- utviklingsøkonomiu rerre at også bistands- ■ Den globale matvareproduk- fra land som Kina og India, dens matvarepriser økt med 40 konstatererk at det er «Verdens- politikkenpo kan sjonen er lavere enn forbruket. hvor levestandarden har prosent. Fra 2006 til 2007 var ete paradoks at vest- kommeko til å handle Matvarelagrene er små. økningen 22 prosent. samfunnet har økt. Produksjon av kjøtt- og ligel land i stor grad merm om mat enn melkeprodukter krever større beholdtb sine subsi- tatt på alvor at dende har gjort tidli- landbruksareal enn produk- dierd da Verdens- folk ikke skal gere.ge sjon av ris. (det beste for alle, er at den parten gevinstene ved fri handel. Proble- banken gikk inn – Bistandsmi- ■ Global befolkningsvekst. som relativt sett kan produsere met har vært at vestlige land i sin for å fjerne subsi- sulte i hjel.» nisterni ■ Produksjon av biodrivstoff mest effektivt, gjør det) og frihan- politikk i stor grad har beskyttet dier i landbruket i varva nylig i Roma og gjør at drivstoffproduksjon og delens fortreffelighet blitt vraket i sin landbrukssektor gjennom sub- fattige land. Der- talteta for at man må matproduksjon konkurrerer den internasjonale landbrukspoli- sidier og andre handelshindringer. med fi kk man overproduksjondkj i deledl ut mer gratisi mat i byområder om landbruksarealer. tikken? Er dette det endelige beviset Dermed har de ødelagt de fattige vestlige land, som kunne dumpe i fattige land. Dette er det som på ■ Prisøkning på olje og energi. på at teoriene ikke fungerer? Verken landenes muligheter til å utnytte matvarer i fattige land, og dermed fagspråket kalles konsumentsubsi- ■ Klimaendringer og fl ere professor i utviklings- og ressursø- sine komparative fortrinn. Når undergravet mulighetene de fat- dier. Verdenssamfunnet har tatt på naturkatastrofer fører til at konomi, Stein Holden, eller profes- matvareprisene nå stiger, er det tige landene hadde til profi tt. alvor at folk ikke skal sulte i hjel. Vi avlinger ødelegges og mat- sor i samfunnsøkonomi ved Norges fordi det er behov for større pro- har et moralsk ansvar, og må i en forsyninger svekkes. Handelshøyskole, Jan I. Haaland, duksjon, sier Haaland, som tolker Nødvendige subsidier krisesituasjon i tillegg til å starte tror at så er tilfelle. Verdensbankens utspill dit hen at – Er det god frihandelstankegang når oppbygning av mer matproduk- Kilde: Verdens – Det er ingen motsetning mel- de nå legger opp til at land som lokale myndigheter i fattige land nå sjon, gå inn med subsidier. Ellers Matvareprogram (FN) lom å drive eget jordbruk og å ta ut har naturlige forutsetninger for å subsidierer lokalt landbruk? dør folk foran øynene på oss. 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Eivind Pytte Ødegård i Fin Fashion og Per Reinboth ved Innovasjon Norges Indiakontor er enige om at India er et interessant land også for norske bedrifter. ’Lohas‘ – Avstanden mellom de som syr klærne til Fin Fashion og de som kjøper dem, er enorm. Vi tenker hele tiden på hvordan vi skal greie å forkorte denne avstanden, sier Eivind Pytte Ødegård. Han og de øvrige partnerne reiste til India nærmest som backpackere for å etablere en leverandørkjede for selskapet sitt.

Inn i luksusmarkedet – Vi visste lite om tekstilproduk- sjon, og veldig lite om India, da vi startet. Vi visste heller ikke så mye om fashion. Likevel har vi kommet oss inn i det mange betegner som det grønne luksusmarkedet. Ame- rikanerne kaller dette markedet «Lohas» – Lifestyles of Health and Sustainability – og omfatter økolo- gisk mat, hybride- eller elektriske kjøretøy, biodrivstoff, enøktiltak eller spesielt energibesparende boliger og investeringer ut fra etiske prinsipper. Kravene til mote er de samme: Økologisk og etisk bære- kraftig, sier Ødegård.

CSR fra grunnen av Fin Fashion har fått støtte fra Inn- ovasjon Norge, og kolleksjonene selges i små, uavhengige motefor- retninger, hovedsaklig i USA og Nord-Europa. Det meste av produk- sjonen skjer i India. – I stedet for å implementere CSR i en eksisterende virksomhet, er Fin etablert på et slikt grunnlag. Vi bruker Fait Trades jordbruksstan- dard og SA (Social Accountability) 8000, som er en frivillig standard for samfunnsansvar utviklet på fra sentrale FN- og ILO-konvensjoner. Første oppgaven går ut på å fi nne leverandører, fra ISO-standarder for tekstilindustrien til statlige, indiske sertifi kater, fortsetter han.

Outsourcer tjenester – De som har slike sertifi kater handler med Hennes & Mauritz og Marks & Spencers og slike alle- rede. For andre fabrikker forsøkte vi å fi nne ut hva som manglet for at de kunne oppfylle våre krav. Før- ste tur til India var for å etablere en leverandørkjede. Vi har lagt vekt på å bruke så lite mellommenn som mulig. Vi arbeider direkte med alle produsenter og outsourcer alle tje- nester. Vi har en lokal representant som tar seg av kvalitetsbedømning og at produksjonen foregår etter våre spesifi kasjoner, sier Eivind Fin-partnerne Eivind Pytte Ødegård og Nikolai Chr. Perminow, og seniordesigner Per Åge Sivertsen, i selskapets lille systue, med en del av sommerkolleksjonen Pytte Ødegård i Fin Fashion. mellom seg. NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37 Et godt marked for kostbar kvinnemote med økologisk og etisk vri: Grønn Luksus Med Fair Trade- og etisk motemerke. Den forskjel- slik høykvalitetsvare. De måtte ha len er vesentlig. Å lage økologiske en bekreftelse fra et laboratorium produserte klær av og etiske merker er forsøkt mange om at det faktisk var bomull, før økologisk bomull og ganger, men samtlige som har gjort den fi kk slippe inn i landet, forteller det, har glemt hvor viktig det er med konseptutvikler Nikolai Perminow. baby-alpakka-ull og mote og design for at klærne skal Han har studert ved Grenoble Ecole være salgbare til vanlige forbrukere, de Management og Handelshøysko- håndspunnet villsilke som er opptatt av mote og kvalitet, len BI og jobbet med mye forskjellig på den ene siden, og ser det som et pluss at økologi innen markedsføring før han ble og etikk blir ivaretatt. Vi tilbyr kun- partner i Fin. og kjøpesterke, dene en økologisk og etisk dimen- amerikanske sjon til moteklær av høy kvalitet. Vi Baby-alpakka-ull tror dette også vil være fremtiden Baby-alpakka-ullen kommer også middelklassekvinner for alle som tilbyr kvalitetsklær, sier fra Peru. Der gresser alpakkaen på på den andre, har partner og etik- naturligen enger kansvarlig i Fin i 4 000 meters gründerbedriften Fin Fashion, Eivind «Avstanden høyde,h og ullen Fashion AS i Oslo Pytte Ødegård. mellom de som håndteresh videre Over hele ver- utenu kjemikalier fått en fot innenfor den syr klærne og de tilti en silkeaktig ull på markedet for Han er sosiolog som kjøper dem somso både er lettere fra London School ogo varmere enn grønn luksus. of Economics and er enorm.» Kashmere-ull.K Til Political Science nesten års høst- og Seniordesigner Per Åge Sivertsen legger siste hånd på en lys og lett bomullskjole AV BJØRN R. JENSEN (LSE), og ved vinterkolleksjonvi fra neste års sommerkolleksjon, mens resten av kolleksjonen er hemmelig. [email protected] siden av å være partner i Fin Fas- har Fin hentet inn villsilke. Silken hion arbeider han med bedrifters er plukket og spunnet for hånd. De tre herrene Eivind Pytte Øde- samfunnsansvar og daglig drift i – Til forskjell fra vanlig silkepro- gård, Nikolai Christian Perminow EtikkTakk. På Innovasjon Norge og duksjon, hvor silkesommerfugllar- og Per Åge Sivertsen styrer en rådgivningsselskapet Vipes konfe- ven blir drept, får den her utvikle verdensomspennende aktivitet fra ranse om næringsvirksomhet og seg til, og leve som, sommerfugl. inkubatoren i Sagveien ved Akers- korrupsjon i India nylig, fortalte Håndspunnet villsilke gir en fyldig elva i Oslo. Ødegård om Fin Fashions vei til og myk silke, sier senior designer forskjellige delstater for å gjøre seg Per Åge Sivertsen, som har det Bare kvinneklær nytte av deres avanserte tekstilin- endelige ansvaret for utformingen Med å satse på Grønn luksus, eller dustri i produksjonen av klær til av kolleksjonene. Eco Lux som det gjerne kalles, er luksusmarkedet. Hovedproduksjo- Fin Fashion AS så langt fra mar- nen ligger i India, men selskapet «Code of conduct» kedet for hippieklær i naturfarger har 14 underleverandører i 11 land. Fin Fashions klær er dessuten Fair man kan komme. Det satses på I tillegg kommer 50 forhandlere i Trade-merkede. Det betyr blant råstoffer av høyeste kvalitet, som 10 land, hvorav USA er det viktigste annet at de som har arbeidet med Pima-bomull, baby-alpakka-ull og markedet. råvarene og stoffene frem til ferdig Fin-partnerne Eivind Pytte Ødegård og Nikolai Chr. Perminow, og seniordesig- villsilke, til klær for kunder som vare, får en rimelig del av verdiska- ner Per Åge Sivertsen, i selskapets lille systue, med en del av sommerkolleksjo- ikke vil gå på akkord med kvali- Organisk bomull pingen, og får arbeide under trygge nen mellom seg. teten, selv om plaggene skal være Fin Fashion bruker organisk bomull forhold. økologiske og retteferdige på alle – Pima-bomull – fra Peru. Den er – Vi krever at alle som samarbei- sier Ødegård, som også er etikkan- et FN-godkjent prosjekt, for å veie måter. Og det satses utelukkende usprøytet, mens vanlig bomulls- der med oss skal ha fokus på lønn, svarlig i Fin. opp for de utslippene verdikjeden på klær til kvinner. Årets vår- og produksjon står for 25 prosent av arbeidstid, menneskerettigheter og deres har. Det er miljøstiftelsen Grip sommerkolleksjon er designet av all bruk av sprøytemidler i verden. sosiale forhold. Alle vi samarbeider Karbonnøytralt (Grønt i praksis) som har beregnet Arne & Carlos. Supermodeller ble Denne bomullen veves, farges og med må underskrive vår «Code of Og for å fullende det økologiske og klimautslippene i Fins verdikjede, kledd opp i denne kolleksjonen og ferdiggjøres etter økologiske stan- conduct». Den er basert på Initiativ etiske regnestykket, skal Fin Fas- etter en spesiell metode, helt frem fotografert for Vogue og Elle. darder. for etisk handels grunnavtale – ETI hion, som det første motemerket i til kolleksjonen er hos kunden. – Denne bomullen har en helt Base Code. Den omfatter også fri verden, være karbonnøytralt både i Hvert plagg har med dette fått iden- Økologi og etikk spesiell kvalitet. Faktisk er kva- organisasjonsrett og forhandlings- forhold til de varene de produserer, tifi sert sine utslipp. Årets kolleksjon – Med Fin Fashion vil vi skape et liteten så fi n, at indiske tollere rett, forbud mot barnearbeid og og i egen drift. Selskapet kjøper ble først vist på Oslo Fashion Weeks motemerke som i tillegg er både har nektet å godkjenne den som mot diskriminering av rase, kaste, derfor klimakvoter gjennom Clean grønne dag, og har blitt vist både i økologisk og etisk, ikke et økologisk bomull. De hadde neppe sett en nasjonalitet, religion, og så videre, Development Mechanism (CDM), New York og Paris.

Oppdr.nr.: 33070151 Bta: Ca. 60 kvm Tomt: Ca. 6900 kvm Tufsingdal Byggeår: 1970

FRITIDSEIENDOM Tufsingdal - ca. 5 mil sør fra Røros.

Eiendom beliggende flott til i naturskjønne omgivelser Molia ved Siksjøen i Tufsingdal i Os kommune. Beliggende usjenert til med gode solforhold. Et glimrende Bud ønskes! utgangspunkt for fritidsaktiviteter som jakt - og fiske med bla. Siksjøen lett tilgjengelig. Ca. 2 timer og 30 minutters kjøretur fra Trondheim. Innlagt strøm. Inneholder: Vindfang, 3 soverom, vaskerom, kjøkken og stue. Eiendomstomt på ca. 6,9 mål. Velkommen til visning!

Visning: Etter avtale Ansv. megler: Stian Søreng Telefon: 41662071 UTGAVE 01/2008 PRIS KR 56,– VINTER 2007 UTGAVE 03/2008 PRIS KR 56,– PRIS KR 56,– Abonner på FLAIR business!

HØST 2007 HODEJAKT meded Skjem OM Med kapital som PRIS KR 56,– 5 bedriftskulturur deg bort DAGEN = levebrød som åte i vinter Gullnøkkel til 3 gründere med Oppskriften på det bedre HELSE penger i sikte Gründere I Flair finner du alt du ønsker deg innen lederskap, SOMMER 2007 PEGründereRFEKTE TEAM PRIS KR 56,– med respekt FEMALE INVEST for anandresdres HØST- Investeringsselskap pengerMAGISKE “Vi åpner når vi for kvinner PORTUGAL: penger kommer og stengerer Tyrkia positive forbilder, nye muligheter og balanse mellom – TUNIS 6, MOTENnår vi går” – les oomm Ta ferien VÅR 2007 ROMA Fra carvingski PRIS KR 56 FÅ – Fargerik og stilfull AN FÅ på Alvor nMALTA KORTSHOPOP til vannski – en weekendromanseHVORDANeknin gründernes suksesskses Ann-Elisabeth Tunli Moe or jobb og privatliv. Du får 6 nummer med luksus, pressedekningNye lederutfordringer INSEAD ti – Du må sette i følelsenesBUSINESSMOTE tidsalderEliteskolen ”TRAVELAVEL LIGHLIGHT”T” k FOR HETE DAGER r knek En boost for karrieren MED VÅRENSÅRENSS NYE E OG Kvinner knekkerOD PRODUKPRODUKTERdegTER i respekt N REK INTERPRESS NORGE HILDE C. SOLHEIMSO velvære og innhold av høy kvalitet. Akkurat NÅ får du OMMER RTID 4 KVINN SOMMER OG STYREKODEN0

8 IRLAND 9

T JORDBÆRTIDJORDBÆ ORGE 0 – en livsnytervssnyter

6 N

K LINDAN JØRGENSEN ISSN 0333-2969 9 LINDA JØRGENSEN

AKTA ORGE 2 Ring of Kerry, storslått natur 01 BYGDEKVINNERBYGDE INTERPRESS N DR INTERPRESS NORGE 3

3 4

3 3 1

0 ø

1

0 Drømmer blir til virkelighet 9 770333 296098 8 NY 8 Drømmer blir tilog virkelighet fantastiske mennesker

7 -

ISSN 0333-2969 ISSN

9

INYDRI 9 7 også eksklusiv veske fra VIPS uten ekstra kostnad

med9 ambisjonermbisjoner

0 0 INTERPRESS NORGE

9 ISSN 0333-2969 6

6 9 .

9

9 s 2

2 SIRENS DRAKE 03

3 3 KARRIEREMAGASINETET FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING 3

3 M NEN 3

te 3 – MarthaM Mettlig “En smak av noe bedre”

0 0 KARRIEREMAGASINETKARRIEREMAGASIN FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING 9 7703

KARRIEREMAGASINET FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING33 296 098 7 7 7 7 INTERPRESS NORGE

INTERPRESS NORGE 9

9 AIRAI BUSBUB ISSN 0333-2969 ISSN

g 2 R MED DEGFL SELV!

i 5 TF 0 ET FL

0 SINSINETNENET FLFL JON - EGENUTVIKLING

0 KRISTINKRK GAGASINETASASINET ENGVIG FLAIRFL BUS 6 (verdi kr 1299,–). Bestill på fl[email protected] eller: MA

9 O EMAGASINETEMA IINN FLAIR BUS

VårVår og sommermosommermoten: 2 JOJ B -

3 KARRIEREMAGASINETKARRIEREMAGAJOBBJ FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING

3 –JOBB– 3

0 IINESSINNENESS - JOBB - INNOVAS

UngdommeligUngdommeli og feminin7 UUS 7 BBUS

AIIRIRR ISSN 0333-2960 ISSN

9 FLALA ET FLA SIINE ITT EREMAGAS ENE RRI SSS - JOBBJO GITGIG VE KARRIEREMAGASINEKA IININE T FLAIR EV US IRIR KEEVEEEVENE BUBUS BIRGITBIRGBBIBIRYKKYKKK LØITEGAARD SMYKKEEVENTYRET PÅ EGGE MEIERI

KARRIEREMAGASINET FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING 6 nummer Send SMS til 2401 + eksklusiv veske kode: FLAIR A + navn og adr. (kr 3,– pr. melding) Spar 999,– + =300,– Abonner nå! – motta en eksklusiv veske uten ekstra kostnad

Tilbudet gjelder så langt beholdningen rekker

UTGAVE 01/2008 PRIS KR 56,– UTGAVE 03/2008 VINTER 2007 PRIS KR 56,– PRIS KR 56,– Abonner på FLAIR business!

– Med kapital som HØST 2007 HODEJAKT meded Skjem OM PRIS KR 56, 5 bedriftskulturur deg bort DAGEN = levebrød som åte Gullnøkkel til 3 gründere med TEAM i vinter penger i sikte Oppskriften på det bedre HELSE Gründere I Flair finner du alt du ønsker deg innen lederskap, SOMMER 2007 PEGründereRFEKTE PRIS KR 56,– med respekt FEMALE INVEST Investeringsselskap for anandresdres HØST- pengerMAGISKE “Vi åpner når vi for kvinner PORTUGAL: penger kommer og stengerer Tyrkia positive forbilder, nye muligheter og balanse mellom – TUNIS 6, MOTENnår vi går” – les oomm Ta ferien ROMA Fra carvingski PRIS KR 56 FÅ – Fargerik og stilfull AN FÅ på Alvor nMALTA KORTSHOPOP til vannski – en weekendromanseHVORDANeknin FÅ gründernes suksesskses Ann-Elisabeth Tunli Moe or jobb og privatliv. Du får 6 nummer med luksus, pressedekningNye lederutfordringer INSEAD ti – Du må sette i følelsenesBUSINESSMOTE tidsalderEliteskolen ”TRAVELAVEL LIGHLIGHT”T” k FOR HETE DAGER r knek En boost for karrieren MED VÅRENSÅRENSdegS NYE i respekt E OG Kvinner knekkerOD PRODUKTERPRODUKTER N REK INTERPRESS NORGE HILDE C. SOLHEIMSO velvære og innhold av høy kvalitet. Akkurat NÅ får du OMMER 4

KVINN SOMMER OG STYREKODEN0 IRLAND

8 9

T JORDBÆRTID ORGE 0 – en livsnytervssnyter

6 N

K LINDAN JØRGENSEN ISSN 0333-2969 9 LINDA JØRGENSEN

E Ring of Kerry, storslått natur AKTA ORG 2 01 BYGDEKVINNERBYGDE INTERPRESS N DR INTERPRESS NORGE 3

3 4

3 3 1 og fantastiske mennesker

0 ø

1

0 Drømmer blir til virkelighet 770333 296098 9 8 NY 8 Drømmer blir til virkelighet

7 -

ISSN 0333-2969 ISSN

9

INYDRI 9 7 også eksklusiv veske fra VIPS uten ekstra kostnad

med9 ambisjonermbbisjoner ISSN 0333-296 0

0 9 INTERPRESS NORGE 9 6

6 9 .

9

9 s 03 2

2 SIRENS DRAKE

3 3 KARRIEREMAGASINETET FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING

3 3 NE

M 9 3

te 3 – MarthaM Mettlig “En smak av noe bedre”KARRIEREMAGASINET FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING770333 296098

0 0 KARRIEREMAGASINETKARRIEREMAGASIN FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING 7

7 INTERPRESS NORGE

7 7

INTERPRESS NORGE 9

9 AIRAI BUSBU ISSN 0333-2969 ISSN

g 2 R MED DEGFL SELV!

i 5 ommermo 0 ET FL

0 SINETNET FLFL

0 KRISTINKRK GASINETASINET ENGVIG FL

6 MEIERI (verdi kr 1499,–). Bestill på fl[email protected] eller:

9 O EMAGASINETEMA IINNN FLAIR BUS

VårVår og ssommermoten: 2 JOJ B -

3 KARRIEREMAGASINETKARRIEREMAGAJOBBJ FLAIR BUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING

3 –JOBB– 3

0 IINNENESS -

UngdommeligUngdommeli og feminin7 UUS 7 BBUSINESS - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING

AIIRIR ISSN 0333-2960 ISSN

9 FLALA ET FLAFLAIRFLA SIINE ITT EREMAGAS ENE RRI SSS - JOBBJO GIGITG VEV KARRIEREMAGASINEKA IININESSINE - JOBB - INNOVASJON - EGENUTVIKLING EVEVEE US IRIR KEEVEEEVENE BUBUS BIRGITBIRGBBIBIRYKKYKKK LØITEGAARD SMYKKEEVENTYRET PÅ EGGE

KARRIEREMAGASINET FLAIR BUS 6 nummer Send SMS til 2401 + eksklusiv veske kode: FLAIR B + navn og adr. (kr 3,– pr. melding) Spar 1199,– + =300,– NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39

– Vi forventer at offentlige arbeidsgivere som i Sandvikensaken forsikrer oss, via de rettslige runder, om at prosessene som foregår i organisasjonene deres er ryddige- juridisk, moralsk og etisk fundert på sunne prinsipper som åpenhet, skriftlighet og bevisst omsorgsansvar for sine ansatte, skriver Kaaresen og Matthiesen.

FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIX HALLGEIR FOTO: Varsler-saker for retten midten av mai falt det dom tilsynsmyndighetens inngripen er rettslige avklaringer både i Vi forventer at offentlige i en påstått varsler-sak i INNLEGG ogo rolle ses nærmere på i varsler- lærersaken og i sandvikensaken arbeidsgivere forsikrer oss, via IBergen. Bergen tingrett har saker,s og tydeliggjøres for både viktige og nødvendige, ut fra et de rettslige runder, om at proses- nå sagt sitt om hvordan den ansattea og arbeidsgivere. Ifølge helsefremmende perspektiv. For- sene som foregår i organisasjo- såkalte lærersaken skal vurderes dend reviderte arbeidsmiljøloven arbeidene sier nemlig ingenting nene deres er ryddige- juridisk, og forstås rettslig, en interessant vilv det alltid være forsvarlig om hva som ligger i begrepet moralsk og etisk fundert på dom fordi den er avsagt under varslingv å gi beskjed til tilsyns- helsefremmende, av frykt for å sunne prinsipper som åpenhet, dissens- og hvor arbeidsgiver, myndighetene,m for øvrig. Dette låse rettsutviklingen- som det skriftlighet og bevisst omsorgs- Hordaland fylkeskommune, går ere en erkjennelse som bedriftene så fi nt heter. Det er et krav til at ansvar for sine ansatte. Den fri. Det er viet atskillig større måm ta inn over seg. Arbeidstilsy- arbeidsmiljøet skal være fullt for- videre utvikling i de to omtalte oppmerksomhet knyttet til ■ Av jurist Jan Gunnar netn har en rolle med å bistå og svarlig for den enkelte arbeids- sakene avventes. De to sakene en annen påstått varslersak – veiledev arbeidstaker i varsler- taker, ut ifra en enkeltvis eller vil i praksis kunne være viktige Sandvikensaken – Kaaresen og psykolog Stig konfl ikten Berge Matthiesen saker,s men hva kan ansatte og samlet vurdering av psykiske innspill i samfunnsutviklingen i knyttet til arbeidsmiljøforhol- arbeidsgivera forvente av myndig- og fysiske arbeidsmiljøfaktorer. forhold til ansvar og ledelse, om dene ved Sandviken sykehus i «Vi er kritisk til at heteneh når de som i lærersaken Forarbeidene påpeker at dette òg vektingen av sentrale faktorer i Bergen. Felles for begge disse varslere fører sin blanderb seg i interne anliggender er et etisk spørsmål. en aktiv og sunn HR-politikk. sakene, er at Arbeidstilsynet ogo gjerne bidrar til å forverre en G har vært meget involvert i begge egen sak for dom- håndteringh av en personalsak? sakene. I Sandvikensaken har EllerE hvordan var håndterin- Arbeidstilsynet ilagt virksom- stolen.» geng av saken fra arbeidsgivers heten en historisk stor tvangs- side?s Mangel på skriftlighet og mulkt, for å legge press på ryddigr prosess er påfallende i arbeidsgiver til å rette opp i de blitt påklaget av arbeidsgiver til lærersaken, og dissensen i retten uforsvarlige arbeidsmiljøforhol- direktoratet for Arbeidstilsynet, understreker nettopp dette. Vi er dene. Dagbøtene var på et tids- og denne klagen var ikke avgjort med andre ord ytterst i tvil om at Jubileumsur punkt 10 000 kroner per dag og da retten var samlet. Minst to et juridisk og moralsk ansvar er passerte over 600 000 før vedtak viktige faktorer er derfor med på godt ivaretatt av denne offentlige om tvangsmulkt ble opphevet. å frata oss en nødvendig avkla- arbeidsgiveren. Gullur til medarbeiderne i bedriften har Kaaresen og Matthiesen har ring når det gjelder hva som er Det er arbeidsgiver som er alltid vært en kjærkommen gave. tidligere i Ukeavisen Ledelse forsvarlig arbeidsgiverpolitikk. ansvarlig for arbeidsmiljøet. omtalt lærersaken, fordi det Hvordan skal andre arbeidsgi- Derfor er det i arbeidsgivers er av allmennhetens interesse vere kunne ta lærdom av en slik interesse å motivere og tilret- hvordan større offentlige aktører sak, hva forventes med hensyn telegge for lojal varsling, og sikre RAYMOND WEIL er et håndterer sine arbeidsmiljøut- til ledelse og hva ligger det av organisasjonslæring og bedre av de mest eksklusive fordringer som knytter seg til juridisk ansvar i en slik sak? kontroll over egen virksom- sveitsiske urmerker. ledelse og jus. Det er òg av all- Vi som fagpersoner er opptatt het - hvis det er det lærersaken mennhetens interesse hvordan av å klargjøre og dra ut essensen og sandvikensaken dreier seg Jubileumsmodellen domstolene vurderer det faktum i slike saker for arbeidsgivere, om. Tradisjonell arbeidsrett har i 18 karat gull & stål som rettslig blir prøvd, og som for å tydeliggjøre hva som er ikke tatt inn over seg de nye kommer i både herre og dame størrelse. skal være retningsgivende for viktig og riktig for en arbeids- utfordringer som personalarbeid forsvarlig arbeidsgiverpolitikk giver å prioritere. Hvor langt gir knyttet til varsling, men òg i norske virksomheter. For en går arbeidsgivers ansvar og knyttet til mobbing og konfl ikt- arbeidsgiver kan det være en hvilke handlinger må arbeids- håndtering. Den nye arbeids- utfordring, som i lærersaken, at giver iverksette for å ivareta sitt miljølovens formålsparagraf For informasjon om kampen begynner på forsidene juridiske og moralske ansvar. påpeker at arbeidsmiljøet skal din nærmeste av Dagbladet – en forpostfekt- I denne saken, som er påklagd være helsefremmende, hvor- forhandler ta kontakt ning av en kommende rettssak. I videre i rettssystemet, er vi nødt dan påvirker dette tradisjonell med nortime.no lærersaken prosederte varsleren til å få større klarhet i hvordan arbeidsrettstankegang, og hvor- tlf 99 123 000 selv sin egen sak for domstolen domstolene vurderer jus og dan infl uerer dette vurderingen og det påvirket trolig den retts- ledelse. Vi er kritisk til at varslere av jus og ledelse? Forarbeidene lige prosessen. I tillegg er det fører sin egen sak for domstolen. til arbeidsmiljøloven understre- lokale Arbeidstilsynets håndte- I Sandvikensaken skjer heldigvis ker proaktiv ledelse for å sikre de ring og inngripen i lærersaken ikke det. Videre er det viktig at ansattes helse og velferd, derfor 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE VERDIFORUM

DENNE UKEN: Kari Breirem kommenterer situasjonen i Vardø, som en gang i tiden var landets største fi skerikommune, men som nå sliter med store sosiale problemer grunnet manglende aktivitet ved Aker Seafoods anlegg.

Kari Breirem er advokat og direktør i Borgarting lagmannsrett. E-post: [email protected] FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Tette bånd og næringslivets rammebetingelser et er stor uro i Vardø. Arbeidsløs- ter for fi skerinæringen og som derfor skal det er skjedd en uhørt maktkonsentrasjon Hvorfor og hvordan har dette skjedd? heten er høy og det er store sosiale overholdes som et avtalefestet forhold. i norsk fi skeriindustri. Konkurranse- Fagbevegelsen i Vardø treffer spikeren Dproblemer som følge av manglende I den næringspolitiske debatten har elementet settes ut av kraft. på hodet, men det er oppsiktsvekkende aktivitet ved Aker Seafoods anlegg. Det næringslivsorganisasjonene stadig og Reaksjonene fra de stedene som at «tette bånd» brukes som argument. produseres ikke en eneste fi sk i byen til gjennom mange år etterlyst behovet for rammes uteblir da heller ikke: «La oss Er det virkelig slik at så tette bånd tross for fagre løfter da Westfi shs anlegg rammebetingelser. Ifølge synspunktene ta kysten tilbake!» Fylkesordfører Kirsti eksisterer at Vardøs og andre 8 kyst- ble overtatt for 3 år siden. All fi sk som er dette regjeringens og Stortingets Saxi (SV) sier til NRK 29. august 2007: samfunns vanskelige situasjon kan landes i Vardø går videre i transitt. Det hovedoppgave i næringspolitikken. «Systemet er sånn i dag at Røkke sitter og løses ved hjelp av disse båndene? Og hevdes med stor styrke at vilkårene for Utover fastsetting av rammebetingelser har hånd om 9 av lokalsamfunnene langs gjør dette seg gjeldende som et generelt trålerkonsesjonene ikke er overholdt. Det bør det være «hands off» fra myndig- kysten […] Og når vi ser at Vardø – som trekk i norsk næringspolitikk? Er det avholdes solidaritetskonsert i Vardø kirke. hetenes side. Så lenge varva den største fi skeri- innført et nytt næringspolitisk element Ifølge Aftenposten er det sendt et ramme betingel sene var kommunenko i landet for der et uklart og betenkelig samrøre mel- skarpt brev til statsministeren og LO- klare skulle markedet «Jeg tviler på om noenno år siden – ikke har lom politikk og næringsliv er det nye ledelsen. Det blir spurt om myndig hetene og næringslivet greie tattta imot en eneste fi sk, virkemiddelet? ønsker en styrt avvikling av byen. resten. I tillegg ble et bakrom med da handler dette om Vi så det tydelig i statens oppkjøp av Det skulle bare mangle at ikke fag- behovet for spesielle dis- en politikk som ikke er Aker Kværner i fjor (nå Aker Solutions) bevegelsen i Vardø skriver brev. Et slikt triktspolitiske virkemid- tette bånd er det styrtst fra regionalt nivå, der staten la 4,8 milliarder kroner på utspill er både be time lig og tvingende ler i kombinasjon med rette forumet for menm som er en sentral bordet uten noen som helst form for nødvendig når det oppstår så alvorlige for eksempel fi skeri- og tung villapolitikk. undersøkelser (due diligence) av selska- problemer. Det dreier seg om en bys politiske tiltak erkjent av å løse problemet.» OgO det er en av våre pet på forhånd. Man var riktignok ifølge eksistens. Men det helt spesielle – for ikke de fl este, selv om det var størstestø utfordringer å Nærings- og handelsdepartementet en å si oppsiktsvekkende – med denne hen- noe mer diskusjon om ta ressursene tilbake til tur innom selskapets hjemmesider, og vendelsen er at man minner om «de tette akkurat denne biten. Men i store trekk var lokalsamfunnene.» der fi kk man tilstrekkelig informasjon. båndene» mellom staten, LO og Røkke. M dette et logisk og riktig system som seg De av oss som husker noen år tilbake Så uforsvarlig bør man ikke bruke offent- ed henvisning til de tette båndene mener hør og bør i en kapitalistisk økonomi. erindrer stor oppmerksomhet rundt lige midler. Det var da også Høyre, KrF tydeligvis den lokale fagbevegelse at det I de seinere år synes det som om fi skerinæringen i Finnmark i april 2005. og Venstre tydelige på i Stortinget. Men må være en enkel sak å ordne opp. debatten om «rammebetingelser» helt Da skulle problemene løses, og det var forklaringen på oppkjøpet er jo frappe- Statsminister Stoltenberg på sin side har forstummet sammen med fokuset oppkjøp gjennom statens salg av SND rende enkel: tette bånd mellom politikk sier at regjeringen forventer at Aker på distriktspolitiske virkemidler. Kan det Invest som la grunnlaget. Endelig skulle og næringsliv. Og det er neppe samfun- kommer i gang med virksomhet. Fiskeri- være kommet noe nytt inn i nærings- det skje noe. Det var ikke små ord som net som tjener på det. ministeren er i gang med dialog med politikken – og i så fall hva? Med hensyn ble brukt. Det var snakk om en sam- Jeg tviler på om et bakrom med tette Aker for å fi nne en løsning. Og med til norsk fi skeripolitikk i sin alminnelighet funnskontrakt som Aker nå reduserer til bånd er det rette forumet for å løse pro- «tette bånd» må vi vel forvente at det går og Finnmark i særdeleshet, mener jeg å samfunnsansvar. Anlegget i Vardø skulle blemet. Men når denne fremgangsmåten bra. Drangeid i Aker sier at Aker tar sam- kunne slå fast at har skjedd en klar mono- gjenåpnes og alle pustet lettet ut. Dagens påberopes så åpenlyst fra den lokale funnsansvar, men de har ikke lovet annet polisering eller i beste fall en oligopoldan- Næringsliv kommenterte tørt den gang: fagbevegelsen i Vardø må det jo være en enn å forsøke å få til virksomhet. nelse. Et fåtall interessenter får hånd om «Folket jubler før jobben er gjort.» næringspolitisk og kanskje en akseptert Jeg kjenner ikke til på hvilke vilkår trålerkonsesjonene. Kysten privatiseres. Og Tre år seinere er det jo betimelig å realitet at det er slik det skal gjøres i dag. trålerkonsesjonene er gitt, men mye kan det er verre enn som så, fordi det er snakk stille spørsmålet om «jobben» virkelig Det ser ut som vi nærmer oss tilstander tyde på at vilkårene ikke er overholdt når om «evige rettigheter». Fangsten landes er gjort. Tilstandene i Vardø synes ikke å som vi trodde man bare fant i de store fi sken sendes videre i transitt. I utgangs- ikke lenger ut fra konsesjonenes betingel- tyde på det. Og er det slik at konsesjons- utland og ikke i vår lille andedam. Men punktet er trålerkonsesjoner en konkreti- ser, men dirigeres av trålereierne til det vilkårene er brutt, er det selvsagt en verden forandrer seg jo – likevel kanskje sering av rammebetingelsene staten set- anlegget som passer best. Mange mener alvorlig sak. ikke til det bedre. I SALG NÅ Abonnement: lmd.kundesenter.com – kun kr 440,- for ett år 42 NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 21. juni Søndag 22. juni Mandag 23. juni Fredag 20. juni 12.10 TV 2: Alt for Norge. Hva er egentlig

12.10 TV 2: Alt for Norge. FOTO: TV2

De kongelige står FOTO: NRK en nordmann? Dagens «Alt for Norge»- i fokus i dagens repriseepisode i jubileums- program ser på hvordan de som ikke passet serien fra 2005. Gjennom de 100 årene som inn i den norske normalen ble behandlet. Et er gått siden unionsoppløsningen har de høyst betimelig spørsmål i denne dokumen- kongelige gradvis smeltet sammen med sitt tarserien, som ellers hyller Norge nesten folk. Mads Ousdal leser kommentarene. uhemmet.

15.35 NRK1: Norske fi lmminner: Bare et liv – 20.10 NRK2: 1917 - Lenins revolusjon. Den Historien om Fridtjof Nansen. Nordpolekspe- russiske revolusjonen i 1917 er utgangs- disjonen, diplomatiske aktiviteter i Nasjo- punktet for en fransk domumentarminiserie nenes Forbund og hjelpearbeidet under 13.00 NRK1: Bollywood-fi lm: Mohabbatein. 18.00 TV 2: Jannes valg. Janne Våje Nielsen som starter i kveld. Journalist Paul Jenkins hungersnøden i Ukraina er de tre viktigste Indiske «Bollywood» produserer utrolig er fjerde generasjon i Frelsesarmeen. Hun er har saumfart arkiver i St. Petersburg og i aspektene ved Fridtjof Nansens liv. I dette mange fi lmer, men det er sjelden vi ser dem soldat og studerer litteratur. Snart må hun Moskva. Der fant han nytt materiale som norsk-sovjetiske dramaet fra 1968 får du på norske skjermer. I dag kan du se fi lmen velge hva hun skal bli. Brynjar Melling er Jan- dokumenterer at omveltningene i Russland historien om den gamle helten. om Shankar, som er rektor på Gurukul, et av nes onkel. Hun ber ham om råd. foregikk med aktiv hjelp fra de militære og Indias beste universiteter. Han er en tilhen- med store deler av aristokratiets stilltiende ger av streng disiplin og kjemper hardt mot 19.35 NRK2: Orkanen. Etter at orkanen samtykke. alle forsøk på forandringer. Han lykkes med Katrina hadde rast over New Orleans, FOTO: NRK dette helt til en mystisk lærer dukker opp begynte en gruppe vitenskapsmenn å se 22.35 SVT1: Guds barn. Da Noah Thompson med helt andre ideer. etter muligheter for å temme en orkan. Lær var 20 år lyktes han i å forlate «Children of mer i denne dramadokumentaren fra BBC. God», en amerikansk sekt som blander reli- 19.15 NRK2: Å leve med aids. På et sykehus gion og sex. Nå oppsøker han andre avhop- i Zambia er over halvparten av pasientene 20.05 NRK1: Med lisens til å sende: Historiske pere og intervjuer dem om deres barndom i hiv-positive. For å oppleve kampen mot aids øyeblikk. NRK-arkivene er fulle av øyeblikk sekten, som vokste fram i California i 1968. innenfra tok den liberianske journalisten som er verdt gjenhør og gjensyn. Ønske- Sorious Samura seg jobb på sykehuset. Etter konserten og Barnetimen var radioprogram- en måned i jobben innser han at skal krigen mer som samlet hele landet fra 1930-tallet. mot hiv vinnes, må man ta tak i problemene Senere har NRK både brakt lokale, nasjonale omkring fattigdom, uvitenhet og de afrikan- og internasjonale begivenheter til folket. I ske holdninger til sex. kveld ser du første utgave av en serie med klipp fra NRKs mangfoldige arkiver. 21.10 NRK2: Dokumentar: Velkommen hjem. FOTO: ASGER CARLSEN/SCANPIX «En fi lm om negre og seminegre», sa pro- 20.35 NRK1: Millionær i forkledning. Debat- dusenten da fi lmen gikk på norske kinoer, og ten om fi lantropene – de (antakelig altfor få) provoserte mange. Her får du mangfoldig rikingene som gir bort deler av sin formue portrett av innvandrere og innvandrermiljøer til gode formål – har heldigvis kommet på 19.55 NRK1: Ville og vakre Kina. Kina er en i Norge. En fi lm hvor det utelukkende er dagsordene igjen i det siste. av de eldste sivilisasjonene i verden, fylt innvandrere som medvirker. De forteller om I denne britiske dokuemntarserien møter med historie og stort mangfold. I kveldens kvinnesyn, gjenger, mafi a og kulturell intole- du fem millionærer som gir av sin formue til BBC-dokumentar-episode kan du bli med til ranse, men med humor og menneskelighet. dem som har vært mindre heldige. Ben Way Tibetplatået, som utgjør en fi redel av Kina. er en ung entreprenør som gir seg ut for å være sosialarbeider i Hackney. 22.30 NRK2: Brennpunkt spesial: Mitt skip er lastet med. I mai i fjor eksploderte et tank- anlegg i Sløvåg på Vestlandet. Ett år etter er folk fremdeles alvorlig syke. I kveldens Brennpunkt får du vite hva som egentlig 00.05 NRK2: Clement intervjuer Tom Tan- foregikk i vestlandsbygda. credo. Den danske utenriksreporteren Cle- ment Kjersgaard intervjuer en rekke av USAs mest markante meningsdannere – i kveld Tom Tancredo. Han deltok i fjor i kappløpet om å bli republikanernes presidentkandidat. FOTO: SCANPIX

■ Oslo: AFP/SCANPIX FOTO: ■ Globalt: Internasjonal dag til ære for ■ Norge: Sankthansaften feires med bål og Homofi le musikken. Startet i Frankrike i 1982. Hen- fest. I hele Nord-Europa fi nnes det liknende feirer den ny sikten er å gjøre musikk tilgjengelig for alle tradisjoner på denne tiden, knyttet til som- ekteskaps- gjennom gratiskonserter og gateopptrede- mersolverv. loven med ner av både amatører og profesjonelle. ■ Oslo: Åpent møte om barn i væpnet kon- ■ stor fest kl. Harstad: Festspillene i Nord-Norge med ■ Kristiansand: Dyreparkfestivalen starter. fl ikt. Radhika Coomaraswamy, FNs visege- 19 på opera- blant annet Mysterier av Hamsun i moderne Gå på sirkusskole, lær å trylle, meld deg på neralsekretær og spesialutsending for barn ens tak. scenedrakt og musikk av Bugge Wesseltoft danseverksted, tegneverksted, fotoverksted og væpnet konfl ikt, innleder. Litteraturhuset ■ Globalt: og Concha Buika. eller dyrepasserskolen. Dyreparken, til 27. juni. kl. 13-15. ■ Verdens fl yktningdag i regi av FN. ■ Russland: Tyskland overrasker Joseph Globalt: Farsdag i Polen, Nicaragua og DETTE SKJER DETTE Arrangeres hvert år av FNs høykom- Stalin og invaderer Sovjetunionen på denne Uganda missær for fl yktninger (UNHCR). dagen i 1941.

20. juni 21. juni 22. juni 23. juni Salve, Sølve og Sølvi har navnedag Agnar og Annar har navnedag Håkon og Maud har navnedag Elfrid og Eldrid har navnedag ■ i 1891 innskrenker en ny lov ■ i 1927 falt Trysilmeteoritten, en steinme- ■ i 1633 avsverget Galileo Galilei sin lære ■ i 1848 tok Adolphe Sax ut patent på sin foreldres rett til bruk av legemlig teoritt på ca. 640 gram, ned i Trysil om at Jorden beveger seg, etter at inkvisisjo- oppfi nnelse: saksofonen refselse, men loven tillot fremdeles ■ i 1937 ble det vist tv fra Wimbledon for nen hadde ført prosess mot ham i et halvt år ■ i 1948 ble forfatteren Knut Hamsun dømt måteholden bruk av dette. Loven første gang ■ i 1815 abdiserte Napoleon 1 til å betale erstatning for sin støtte til tys- ble opphevet i 1972 ■ i 1945 inntok amerikanerne den japanske ■ i 1854 avskaffet det britiske parlamentet kerne under andre verdenskrig ■ i 1985 ble Arne Treholt idømt øya Okinawa føydalismen og det føydale maktsystemet i ■ i 1967 la Sonja Henie ned grunnsteinen til lovens strengeste straff, 20 års i ■ i 1979 ankom en kortesje på 10 store Britisk Nord-Amerika Henie-Onstad-museet på Høvikodden fengsel, for spionasje limousiner København. Det var Saudi-Ara- ■ i 1906 ble prins Carl av Danmark og ■ i 1985 omkom 329 mennesker da en ■ i 2001 ble Pervez Musharraf pre- bias oljeminister som skulle belære dan- prinsesse Maud av England kronet i Nidar- indisk jumbojet styrtet i Atlanterhavet 200 DETTE SKJEDDE DETTE sident i Pakistan etter statskupp skene om å spare på den dyrebare oljen osdomen, han under navnet Haakon 7 km sydvest for Irland NR. 24 – FREDAG 20. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 24. juni www.ukeavisenledelse.no FOTO: NRK 10.50 NRK1: Kjærlighet: Herr og fru Nilsson. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og Natasja fl yttet fra Ukraina til Sverige for å ressurspersoner som er opptatt av verdi- være sammen med sin Bosse. Han er det skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. eneste hun har i et fremmed land. Du møter Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen henne i denne svenske dokumentaren i ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. formiddag. Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. 20.10 NRK2: Dokumentar: Ni-stjerners hotell. En rekke unge, palestinske bygningsarbei- REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 dere jobber illegalt i Israel. Natt og dag, på E-post: [email protected] fl ukt, i jobb og i et tett kameratskap, følger ABONNEMENT KL. 8-16: denne dokumentaren livet til disse ungdom- Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 mene. Filmen viser en absurd virkelighet E-post: [email protected] som også er en del av konfl ikten i Midtøsten. ANNONSE: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 21.30 NRK1: Krigen: En helvetes krig. Krigens E-post: [email protected] hverdag rammer amerikanerne med full POSTADRESSE: styrke i 1941, når Japan går til angrep på Pearl Onsdag 25. juni Torsdag 26. juni Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Harbor. Krigen merkes ikke bare på slagmar- BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo ken, men også hjemme i USA. Raseopptøyer 21.25 NRK2: Edle dråper: Øl. Ølet har fått 19.30 NRK1: Sannheten om mat. Hvordan UTGIVER: Mentor Medier AS preger mange av de store byene. Se kveldens æren for at mennesket slo seg ned og ble påvirker maten oss? Begrenser man risikoen PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) episode av denne amerikanske dokumentar- bofast for 8000 år siden mellom Eufrat og for sykdommer ved å endre kostholdet noe, TRYKKERI: Nr1Trykk AS serien om andre verdenskrig. Tigris. En død egypter kunne ikke se lyst på og er det sant at hvitløk kan hjelpe mot

livet etter døden uten minst tre typer øl i impotens? Denne britiske dokumentarserien ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: graven. I 1842 bommet en brygger i Pilzen avdekker mytene knyttet til mat. Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] på oppskriften – mange takker ham for det. REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: FOTO: NRK Historien om ølet får du av Torkjell Berulfsen 21.25 NRK2: Norge slår gnister. Norges Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] i kveldens reprise. industrihistorie er en fortelling om slit, JOURNALISTER: suksess, tragedie og velstand. I denne serien Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] 21.30 FEM: Ondskapens hjem. I 24 år voldtok treffer du dem som var med på å bygge Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] Joseph Fritzl sin datter Elizabeth og holdt landet – gutta på gølvet, damene på herme- Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] henne fanget i et hvelv i kjelleren i Amstet- tikken, geniale ingeniører, dristige gründere DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ten i Østerrike. For nær 40 år siden – den 4. og visjonære industrieiere. [email protected] november 1970 – kunne nyhetene på CBS WEB: rapportere om en lignende sak. 13 år gamle Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected]

Katie ble funnet i en liten leilighet der hun FOTO: NRK Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 var holdt fanget av sine foreldre i 10 år. Hun [email protected] brukte fortsatt bleier, kunne nesten ikke gå ANNONSER: og hadde ikke noe språk. Her får du histo- Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 rien. [email protected] Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 23.35 NRK2: Spekter: Familien - i gode og 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] onde dager. Hva har skjedd med samværs- Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] og bostedsløsninger i oppløste familier de Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 siste tretti årene? Barn og voksne i familiene 22.05 NRK2: India i dag med Sanjeev Bhas- [email protected] 21.30 NRK2: Kollektivet i Köping. Linda, Glenne/Lund og Leikvam/Bonnevie, som var kar. Mumbai er Indias fi nanshovedstad og Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] Mats, Tobbe og Micke bor i et svensk kol- med i skilsmisse-dokumentaren «Til beste underholdningssenter. Byen huser både OPPLAG: lektiv for funksjonshemmede. Her deler de for barnet» i 1979, ser tilbake på gode og landets mest velstående borgere, og de fat- Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 drømmer, gleder og bekymringer i hverdags- dårlige erfaringer med å bevare foreldreska- tigste av de fattige i Asias største slumområ- [email protected] livet. Møt dem i denne svenske dokumen- pet etter en skilsmisse. der. Sanjev Bhaskar fra BBC legger ut på en Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 tarserien. reise i India som er full av overraskelser. [email protected]

23.45 NRK1: Kvinner i uniform. Israelske kvin- ner har verneplikt, og stilles overfor valg og PFU er et klage organ opp nevnt av handlinger de må leve med resten av livet. Norsk Presse forbund. Organet, som har I denne dokumentaren møter du kvinner medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager som ser tilbake og våger å fortelle. mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). FOTO: SCANPIX Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 ■ Venezuela: Mar- ■ Volda/Ørsta: De nynorske festspillene går ■ Globalt: Internasjonal dag mot misbruk Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] kerer slutten på av stabelen. Festspillene er en årlig feiring av av og handel med narkotika. Markerer ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. kampene i Carabobo den nynorske skriftkulturen, og varer fram ti Lin Zeux avvikling av opiumshandelen i i 1821, vunnet av søndag 29. juni. Humen, Guangdong i Kina rett før Opi- ■ Símon Bolívar og Kroatia: Fridag som markerer landets umskrigen mellom Kina og Storbritannia SUDOKU nr. 0824 hans frigjøringshær. selvstendighet fra Jugoslavia i 1991. Det 1839-1842. © www.djape.net Seieren over den kroatiske parlamentet erklærte selvstendig- ■ Globalt: Internasjonal dag til støtte for spanske kongens het etter folkeavstemningen 19. mai 1991, da torturofre i regi av FN. 74 91 hær førte til Venezuelas selvstendighet 94 prosent stemte for suverenitet. ■ Tyskland: USAs president John F. Ken- 698 ■ Arendal: Hovefestivalen på Tromøya går nedy holder talen med de berømte ordene av stabelen med artister og band som Beck, «Ich bin ein Berliner» i 1963. 24 Jay-Z og The Raconteurs. 415 62 24. juni 25. juni 26. juni 157 Johannes, Jon og Hans har navnedag Jørund og Jorunn har navnedag Jenny og Jonny har navnedag ■ i 1903 begynte Dunderlandsstreiken. ■ i 1855 ble Marcus Thrane idømt fi re års ■ i 1284 bortførte «Rottefangeren i 96 Hæren ble satt inn mot arbeiderne straffearbeid av høyesterett for oppvigleri Hameln» 130 barn ■ i 1922 ble Tysklands utenriksminister ■ i 1918 la Roald Amundsen ut med polar- ■ i 1621 ble Danmarks eneste adelige 826 Walther Rathenau, av jødisk herkomst, myr- skipet «Maud» på nordpolsferden trollkvinne, Kristence Kruckow, henrettet 62 73 det i Berlin av en høyreradikal organisasjon ■ i 1928 ble Norges Venstrekvinnelag stiftet med sverd ■ ■ ■ Vanskegrad: Lett 173 4628 95 i 1948 innførte Sovjetunionen en blokade i 1950 brøt Koreakrigen, mellom FN og i 1884 ble Johan Sverdrup statsminister 96851 3274 av Vest-Berlin, noe som ledet til luftbroen Nord-Koreanske styrker, ut ■ i 1963 avsluttet den amerikanske pre- Sudoku spilles slik: 5 427 9 8 136 ■ i 1975 styrtet et amerikansk fl y med 124 ■ i 1996 drepte Khobar-tår-bombingen 19 sidenten John F. Kennedy en tale i Berlin Fyll rutene med tallene 297356481 fra 1 til 9 slik at hver 8 3 614752 9 ombord på en motorvei nær Kennedy-fl y- amerikanske soldater i Saudi-Arabia med:«Ich bin ein Berliner» 415289367 rad, kolonne og boks plassen. 16 nordmenn og 2 dansker omkom. ■ i 2000 åpnet Slottet dørene for publikum ■ i 1977 holdt Elvis Presley sin siste konsert 6 598 2 4 713 (3x3 ruter) har kun én 78463 1952 forekomst av hvert tall. 321 9756 48 Løsning på nr. 0823: Løsning på nr. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] PIX T/SCAN FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: FOTO: DENIS CHARLET/SCANPIX DENIS FOTO: DENIS CHARLE

En av de besøkende i Åslaug Hagas stabbur har hatt på seg en sko av denne typen, en sko som Haga har vært klar over at vedkommende ikke har betalt full pris for, avslører VG denne uken.

det var på grunn av høyt blodtrykk. Og UKENS FESTARRANGØR så kan man selvsagt lure på hva som Få festarrangører har skapt valgte denne kampen til å bevise at Syke politikere var grunnen til at blodtrykket steg. større problemer for sine venner ogsåhankanheadeetinnleggimåogså han kan heade et innlegg i måll Da den første meldinmeldingen ble Arbeids- og sosialminister Bjarne enn hva Ola Mæle gjorde, da han når det kniper. Årsaken var visstnok sendt ut om at Åslaug HaHaga var Haakon Hanssen har også vært syke- fl øy halve Kjendis-Norge til St. Tro- en dypfølt frustrasjon fra målvak- sykemeldt,sykemeldt, ble det ikke ooppgitt noen meldt i det siste. Men her ble det ikke pez for å feire sin 51-årsdag. tens side over at manageren satt på grunn. Hadde hun ramlramlet og slått lagt skjul på årsaken. Nestleder Øystein Stray Spetalen en barkrakk i St. Tropez og ikke på seg,seg, fått prproblemeroblemer med bihulene, – Han har mellomørebetennelse, i Norske Skog forlot sitt aller før- laglederbenken. hadde ryggen slått seg vrang opplyser kommunikasjonsrådgiver ste styremøte i det kriserammede Vi har aldri forstått hvorfor det eller var hun blitt syk av Martin Fredheim til Aftenposten. selskapet for å rekke begivenheten. er de rikeste blant oss, de som har avavisskriverieneisskriver om stab- Og det er ingen grunn til å lure på Spetalens prioriteringer har skapt best råd til å betale fl ybilletten og buret, en ulovlig opp- hva grunnen til det er. Bjarne Håkon sterke reaksjoner hos ansatte og champagnen selv, som alltid får den satt brybrygge og hva Hanssen har selvsagt fått betennelse aksjonærer. gratis. Men nå har de vel lært, svina, hun hhadde sagt og i øret fordi han har måttet høre på for – Jeg bare måtte gå, sier han til at juksen viser seg. Mæles 52-årsdag ikke sagt om OL mye politisk tull, syting, klaging og Dagens Næringsliv, et ordvalg vi regner vi med at ingen tør dra på, ogo Eli Arnstad? protester. Noen får politikken i halsen. ikke har hørt siden en av våre klas- den får han sitte i Dubai og feire på Dagen etter Noen går den til hodet på. Bjarne sekamerater i barneskolen løp på egen hånd. fi kk vi vite at Håkon Hanssen har fått den rett i øret. do midt i timen uten å spørre om Hvis han da ikke inviterer oss. tillatelse fra Frøken. Ingen vil savne oss verken på FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Tidligere har ulykken rammet Lil- krisemøtene i Norske Skog eller på utdanningslag og i alle aldre – lestrøm-manager Jan Åge Fjørtoft. de dårlige LSK-kampene, for vi er Nedtur for Giske unntatt blant de yngste. Også han hadde prioritert Mæles Rosenborgfan. Mæle kan fi nne vår Det har vært en nedtur – Det viser at dette er auto- fest fremfor å gå på jobb. Lillestrøm e-postadresse i kolofonen. for Trond Giske siste uke. Fire mater ingen vil ha, sier general- tapte for miniputtene fra Eidsvold dhh ganger forsøke forværelset sekretær Anne-Karin Kolstad i Turn, og eliteserielagets keeper hans å få tak i fribilletter til fes- rusfeltets samarbeidsorgan Actis. tivalen Norwegian Wood. Men Siden i fjor har motstanden mot det nyttet ikke. spillemaskinene til Norsk Tipping – Han er bare en vanlig kon- økt fra 62 til 72 prosent, viser en UKENS MUSLIMVENN sertgjenger for oss, sa festival- undersøkelse MMI Synovate har FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX ledelsen til VG. Slik kan det gå gjort Actis, skriver VG. nement på veien. De spanderer Man tar hva man har. Det gjelder også når når man ikke gir statsstøtte. Det er ikke noen vei tilbake. sikkert gratisbilletter på ham. det dreier seg om argumenter. Det manglet ikke Dette kommer nok Giske Giske må reise land og strand Regjeringen har vedtatt at på argumenter da Stortinget diskuterte den nye greit over. Det er verre at Giskes rundt, spille på de få automa- det skal være utplasserings- ekteskapsloven. Det var latter å høre i salen da nye, «snille» spilleautomater tene som er utplassert og skape tvang på de nye automatene. Frps brukte hensynet til mus- møter stor motstand i alle par- begeistring. Han får stikke innom Ennå er det frivillig om man vil limenes følelser som begrunnelse for å si nei til tier, i alle inntektsgrupper, i alle en del konserter og kulturabon- spille eller ikke. homofi le ekteskap. FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX

AGENDA Utredning & Utvikling AS er et tverrfaglig rådgivningsmiljø med utvikling av mennesker, organisasjoner og samfunn som arbeidsfelt. AGENDA retter sin virksomhet inn mot offentlig forvaltning og tjenesteyting, samt større organisasjoner i næringslivet. Vi er et tverrfaglig miljø som arbeider med analyser og utviklingsprosesser. Vi flytter til Høvik Etter 14 år i Sandvika flytter vi til Fjordveien 1 på Høvik. Fra 23. juni er vi på plass i nye, moderne lokaler. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen!

Les mer om oss på www.agenda.no Fjordveien 1, 1363 Høvik, Tlf 67 57 57 00, Fax 67 57 57 01, fi[email protected]