Strukturert 93.Fm

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strukturert 93.Fm Innst. S. nr. 93 2002-2003 Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:6 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at men- stortingsrepresentantene Inge Ryan, Sigbjørn neskene er et lands viktigste ressurs. For næringslivet Molvik, Geir-Ketil Hansen og Heidi Grande Røys er mennesker, kunnskap og kompetanse den viktigste om rekruttering i arbeidslivet innsatsfaktoren. For det enkelte mennesket er arbeid en viktig sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er der- for viktig både for næringslivet, den enkelte og for lan- Til Stortinget det at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. SAMMENDRAG Komiteens flertall, medlemmene fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, mener at dette ikke kan "Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om styres av markedskreftene alene. Flertallet vil sam- rekrutteringsmønstre i viktige distriktsnæringer, som tidig påpeke at årsakene til at unge menneske velger å industri, helse og omsorg, butikker, landbruket og fis- flytte fra distriktene er svært sammensatte. keryrket, med vekt på kartlegging av konkrete årsaker Flertallet vil vise til viktigheten av at hele skole- til manglende nyrekruttering. verket er i stand til å holde god kontakt med samfunnet Stortinget ber Regjeringen i den forbindelse fremme rundt seg. En skole som ikke har råd til å gi elevene forslag til politiske løsninger på hvordan rekrutterings- anledning til å komme ut av klasserommet for å bli problemer i disse næringene best kan søkes løst." kjent med næringslivet, vil ikke kunne gi ungdom den kunnskap og innsikt som skal til for å orientere seg om Forslagsstillerne viser til at lav rekruttering av unge framtidige arbeidsmuligheter. Dagens kommuneøko- folk på sikt vil føre til mindre nyskaping, utvikling og nomi muliggjør ikke dette, og barna får derfor ikke nok dynamikk i næringene. Økt forståelse for årsakene til kunnskap om yrkesmuligheter og næringsmangfold til lav rekruttering i noen næringer vil være spesielt viktig å kunne ta alle muligheter i bruk når for eksempel ret- for revitalisering av distriktene. ning på videregående skole skal velges. Næringslivet på sin side må aktivt åpne opp for å bidra til å gjøre sin virksomhet kjent og attraktiv for KOMITEENS MERKNADER rekruttering. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Flertallet vil påpeke at god informasjon om partiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Rei- yrkesmuligheter i kommune og lokalt næringsliv er dar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen viktig. Ungdom innhenter mye informasjon fra media og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, og andre informasjonskilder og har ofte god innsikt i Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise trender og yrkesmuligheter i verden rundt seg. Ung- Holmberg, fra Fremskrittspartiet, dom påvirkes selvsagt sterkt av dette, og det må sees på Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra som en mulighet og ikke som et problem. Men det blir Sosialistisk Venstreparti, Karin Ander- et problem dersom ungdom vet mer om yrkesvalg i sen og Heikki Holmås, fra Kristelig Fol- København eller New York enn i nabolaget. Yrkesmu- keparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar ligheter lokalt og nasjonalt må derfor synliggjøres og Østberg, og fra Senterpartiet lederen forsterkes. 2 Innst. S. nr. 93 – 2002-2003 Det må videre legges til rette for desentralisert utdan- Komiteens medlemmer fra Høyre, ning og satsing i næringspolitikken i distriktene. Sær- Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- skilte tiltak må rettes mot ungdom. parti mener at hovedfundamentet for rekruttering til Flertallet mener at særlig den yrkesfaglige delen de forskjellige næringer ligger i markedet. av videregående opplæring må drive i et aktivt samar- beid med bedrifter og institusjoner for å sikre lærlinge- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- plasser, og for å styrke den videregående opplæringa partiet mener at poenget er at alle bransjer i utgangs- generelt. punktet bør drive næringsvirksomhet basert på prinsip- pet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de Komiteen er av den oppfatning at kommunene må beste samfunnsmessige løsninger. For at næringer skal ha tilstrekkelige økonomiske rammer, slik at de kan greie rekrutteringen må de selvfølgelig også legge til legge til rette for et godt skoletilbud, barnehager og et rette for at deres næring fremstår som attraktiv. I denne aktivt kulturliv. Komiteen mener at det vil bidra til at sammenheng vil disse medlemmer peke på alle flere unge velger å bo i distriktene. sider i et arbeidsforhold som lønnsbetingelser, pen- Komiteen vil vise til at rekruttering til helse og sjonsbetingelser og lignende. omsorg er en stor utfordring i mange kommuner. Komiteen vil her vise til vedtak av 12. desember Komiteens medlemmer fra Høyre, 2001, jf. tilråding fra sosialkomiteen i Budsjett-innst. Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- S. nr. 11 (2001-2002). Komiteen vil påpeke at der- parti viser også til at det offentliges rolle i å bistå i som rekrutteringsarbeidet i omsorg og pleie skal ha noe rekruttering til arbeidslivet består i å legge til rette for for seg, må Regjeringen og Stortinget følge opp med allsidig og mangfoldig utdanning. ressurser nok til å ansette og bemanne sektoren i tråd Disse medlemmer ser det som meget avgjø- med befolkningens behov for tjenester. rende for den yrkesfaglige utdanningen at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er Komiteens flertall, medlemmene fra godt. Disse medlemmer innser at dette samarbei- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- det er styrket de senere årene, men mener det fortsatt parti og Senterpartiet, vil vise til at det i bud- bør fokuseres på den gjensidige nytten dette kan ha. sjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet Disse medlemmer mener næringslivet i større for 2003 er tilskudd til Fiskerinæringens kompetanse- grad bør sikre muligheter for å komme tidlig inn i senter (kap. 1050 post 73) redusert til 0 kroner. Dette utdanningsløpet for å bidra i så vel undervisningen som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidet med kompe- den praktiske delen. Dette innebærer selvfølgelig en tanseheving og rekruttering til fiskeri- og havbruksnæ- styrking av lærlingeordningene. ringen. Dette er store distriktsnæringer og en av Norges Disse medlemmer viser også til at Regjeringen største eksportnæringer. Flertallet viser også til til- medio mars 2003 skal legge frem en gjennomgang av svarende kutt og mangelen på satsing når det gjelder virkemiddelordningene for næringslivet. Disse landbruk og skogbruk og kutt i de tilretteleggende vir- medlemmer finner det naturlig at man i denne sam- kemidlene over Kommunal- og regionaldepartementet. menheng vurderer rekrutteringsmønstrene i privat og Flertallet mener det er helt nødvendig å ha en offentlig arbeidsliv. sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en arbeids- Disse medlemmer har merket seg at det over tid markedsetat som har ansvar for formidling og kvalifi- har vært en vridning i andelen sysselsatte mellom ulike sering. Aetat må bli en moderne, åpen og aktiv etat for næringer, med betydelig vekst i tjenesteytende å yte service til ledige og til det moderne arbeidslivet. næringer og en reduksjon i vareproduserende. Dette Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk, hvor den har sammenheng med rask produktivitetsvekst i vare- enkelte ledige i større grad selv skal løse sine proble- produserende sektorer og økt etterspørsel etter service- mer, og hvor Aetat ikke er et prioritert satsningsom- goder som følge av økt inntektsnivå i samfunnet. råde, vil virke særdeles negativt for de næringer hvor Videre vil disse medlemmer påpeke at utdan- det er problemer med rekrutteringen. ningsnivå og -bakgrunn betyr mye for arbeidssøkeres Lav rekruttering av unge folk i enkelte næringer vil valg i arbeidslivet. Gjennomsnittlig utdanningsnivå i på sikt føre til mindre nyskaping, utvikling og dyna- befolkningen har økt sterkt de siste par tiårene, noe mikk innenfor disse næringsområdene. Det er derfor som har ført til en vridning i etterspørselen etter spesielt viktig å få fram ulike årsaker til manglende arbeidsplasser. rekruttering i forskjellige næringer, og få frem tiltak som kan løse disse utfordringene. Komiteens medlemmer fra Høyre og Flertallet mener derfor at Virkemiddelmeldingen Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen må ta opp og analysere spesielt de problemstillingene fører en økonomisk politikk med henblikk på å redu- som er omtalt i forslaget. Meldingen må kartlegge kon- sere arbeidsledigheten og skape et mer inkluderende krete årsaker til manglende nyrekruttering og komme arbeidsliv for grupper som ellers har vanskeligheter med konkrete forslag til hvordan rekrutteringsproble- med å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse med- mer i disse næringene best kan søkes løst. lemmer vil i denne sammenheng vise til at Regjerin- gen innen kort tid vil lansere en ordning med introduk- sjonsprogram som skal gjøre det lettere for nyankomne Innst. S. nr. 93 – 2002-2003 3 flyktninger å komme i arbeid. Disse medlemmer industrien, landbruket og fiske er sysselsettingen fal- viser også til Regjeringens "Handlingsplan mot fattig- lende, og har vært det gjennom lang tid. Disse med- dom" hvor det foreslås å opprette 300 ekstra tiltaks- lemmer vil vise til at begrensningen for produksjo- plasser til arbeidsmarkedsrettet kvalifisering, også for nen i disse næringene ligger i større grad på at flere innvandrere skal komme i jobb. Videre vil etterspørselen etter produktene/markedet enn på mang- disse medlemmer vise til at det ut fra distrikts-
Recommended publications
  • 15411 Ot Nr. 1 Møte 1
    Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • 0824 Bok.Indb
    Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Shapes personlighetstest og ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS 12 evne- og ferdighetstester ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS 20. JUNI 2008 NR. 24 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 INTEGRER NYANSATTE Byrådsleder Erling Lae: MED OVERGANGSRITER BROBYGGEREN SIDE 22 SIDE 26 STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: SCANPIX Martin Andresens unike lederutfordring: Verdensbanken snur: Fra eksport til lokalt SIDE 34 Kombinerer fi re FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX ERIK FOTO: lederjobber Vålerenga har satset alt på ett kort: Martin Andresen. Han er manager, Per Arne Watle: trener og kaptein både på klubblaget Ny direktør med og landslaget. Eksperter mener Andresen er den eneste fotballspilleren i verden gammel utfordring SIDE 4 som kombinerer så mange roller. De er ikke overbevist om han makter MER ENN JOBBEN den krevende lederutfordringen. «La oss ta en liten SIDE 16-19 gjennomgang av det som karakteriserer generasjon Y.» SIDE 32 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU EN VINNERKULTUR SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
    [Show full text]
  • Hvem Skal Eie Vannkrafta?
    Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken Marit Finnland Trøite Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken III © Marit Finnland Trøite År: 2014 Tittel: Hvem skal eie vannkrafta? En organisasjonsteoretisk analyse av norske myndigheters behandling av hjemfallssaken Navn: Marit Finnland Trøite http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Vannkraft er en fundamental del av Norges energiforsyning, og som en evigvarende kilde til energi blir det ofte omtalt som vårt arvesølv. Eierskapet til norske vannkraftressurser har tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da den første lovgivningen ble utformet og hjemfallsretten innført. I 2000 startet ESA (EFTAs overvåkningsorgan) etterforskningen av ordningen med hjemfall av vannkraftressurser til staten. De mente at forskjellen i regulering for offentlig og private eiere av vannkraft utgjorde en diskriminerende restriksjon på EØS- reglene om fri etablering og kapitalflyt. Denne oppgavens siktemål har vært å forstå beslutningsprosessen hos norske myndigheter hvor man skulle tilpasse konsesjonslovgivningen for vannkraftressurser slik at det ble i samsvar med EØS-lovgivningen. Tidsperioden som har blitt studert har vært fra ESA tok den første uformelle kontakten med norske myndigheter om hjemfallsretten i 2000, og fram til 2008 da Stortinget
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum
    SOCIALIST LEFT PARTY NORWAY POLITICIANS INGE RYAN ERIK SOLHEIM KRISTIN HALVORSEN TORILD SKARD HANNA KVANMO JON HIPPE HANS OLAV LAHLUM PDF-33SLPNPIRESKHTSHKJHHOL0 | Page: 136 File Size 6,045 KB | 13 Jan, 2020 PDF File: Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard 1/3 Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum - PDF-33SLPNPIRESKHTSHKJHHOL0 TABLE OF CONTENT Introduction Brief Description Main Topic Technical Note Appendix Glossary PDF File: Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard 2/3 Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum - PDF-33SLPNPIRESKHTSHKJHHOL0 Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum e-Book Name : Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum - Read Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum PDF on your Android, iPhone, iPad or PC directly, the following PDF file is submitted in 13 Jan, 2020, Ebook ID PDF-33SLPNPIRESKHTSHKJHHOL0. Download full version PDF for Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum using the link below: Download: SOCIALIST LEFT PARTY NORWAY POLITICIANS INGE RYAN ERIK SOLHEIM KRISTIN HALVORSEN TORILD SKARD HANNA KVANMO JON HIPPE HANS OLAV LAHLUM PDF The writers of Socialist Left Party Norway Politicians Inge Ryan Erik Solheim Kristin Halvorsen Torild Skard Hanna Kvanmo Jon Hippe Hans Olav Lahlum have made all reasonable attempts to offer latest and precise information and facts for the readers of this publication.
    [Show full text]
  • Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
    POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007.
    [Show full text]
  • Strukturert 192.Fm
    Innst. S. nr. 192 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:10 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen landets interesser på en forsvarlig måte, må den besitte om grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore et minimum av autoritet overfor nasjonalforsamlingen. Sanner, Martin Engeset og André Dahl om endrin- Dersom dette minimum av autoritet ikke lenger er til ger av Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. (Oppløs- stede, kan det ha oppstått en situasjon hvor folkeviljen ningsrett) på ny bør komme til uttrykk gjennom valg. Det påpe- kes at de fremlagte forslag om oppløsningsrett således ikke innebærer at det skal bli lettere for en regjering å Til Stortinget styre på tvers av folkeviljen, men snarere at folkeviljen skal avgjøre i en situasjon der det har oppstått en ulø- selig konflikt mellom Stortinget og regjeringen. SAMMENDRAG Bakgrunn Forslag om adgang for Kongen til å utskrive nyvalg Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av før utløpet av valgperioden, etter nederlag for Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og regjeringen i Stortinget André Dahl, gjelder innføring av en begrenset oppløs- Adgang for regjeringen til å oppløse nasjonalforsam- ningsrett. lingen og utskrive nyvalg før valgperiodens utløp inne- Forslaget går ut på å gi adgang for Kongen til å bærer en styrkelse av regjeringens stilling i forhold til utskrive nyvalg, etter nederlag for regjeringen under Stortinget. Begrunnelsen for et slikt forslag ligger i en votering i Stortinget over mistillitsforslag eller kabi- engstelse for at parlamentarismen over tid har forryk- nettspørsmål. ket maktbalansen så langt i nasjonalforsamlingens favør gjennom dens adgang til å skifte regjering, at det Innledning i bestemte situasjoner har oppstått et behov for å styrke I henhold til forslagsstillerne kan man ikke utelukke regjeringens stilling.
    [Show full text]
  • 0823 Bok.Indb
    Markedets eneste DNV-sertifi serte )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT testportefølje for seleksjon og utvikling: ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS Shapes personlighetstest og ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 13. JUNI 2008 NR. 23 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Business i India: Per Arnstein Aamot, VÆR GODT Kristiansand Dyrepark: FORBEREDT FRA SOMMERJOBB TIL SJEF SIDE 38 SIDE 26 FOTO:FOTO IMD FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Per Morten Hoff: Kjemper for grønn it SIDE 36 Handelshøyskolen IMD i Sveits er blant de som bruker det norske samarbeidsverktøyet. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Jørgen Kosmo: Eksporterer verktøy Fremst blant likemenn SIDE 4 for bedre samarbeid MER ENN JOBBEN Et norsk psykologmiljø har lyktes med å eksportere et «mangfoldverktøy» «Det er fl aut å være norsk. Det er fl aut å som får folk til å snakke om hvem de er og hvorfor de jobber som de gjør. være medlem av denne Nå står også den berømte handelshøyskolen IMD i Sveits på kundelisten. SIDE 16–18 rikmannsklubben.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: SKAP EN LÆRINGSKULTUR I BEDRIFTEN SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
    [Show full text]
  • 2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For Oslo: Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten Michael Momyr. sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten Karin Andersen vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 75 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. O. nr. 75 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen respekteres". En slik kontroll fra ombudsmannens om forslag til endring i lov om Stortingets om- side krever derfor strengt tatt ingen endringer i da- budsmann for forvaltningen gens lov eller instruks for ombudsmannen. Det følger av resolusjon 1516 (2006) at nasjonal- forsamlingene i medlemsstatene bør ha et overordnet Til Odelstinget ansvar for å sikre at nasjonale myndigheter imple- menterer menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM For å bidra til at Stortinget kan imøtekomme resolu- STORTINGETS OMBUDSMANN FOR sjonens krav, bør ombudsmannen orientere Stortin- FORVALTNINGEN get om sin overvåking og kontroll med oppfølgingen av EMD-avgjørelser mot Norge. Det er ifølge om- Stortingets ombudsmann for forvaltningen har i budsmannen naturlig at en slik orientering skjer gjen- skriv av 13. mars 2007 til Stortinget oversendt for- nom de årlige meldinger til Stortinget og eventuelt, slag til endring i § 3 i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stor- om det er behov for det, gjennom å avgi særskilt mel- tingets ombudsmann for forvaltningen og § 12 annet ding til Stortinget etter ombudsmannsloven § 12 an- ledd i ombudsmannsinstruksen 19. februar 1980. net ledd. Ombudsmannen viser til at i brev 16. november Ombudsmannen viser til at hensynet til harmoni 2006 fra parlamentarikerforsamlingen i Europarådet mellom rettsreglene kan tilsi at det ved utformingen til Stortingets president, ble Stortinget bedt om å vur- av reglene sees hen til statens grunnlovsmessige for- dere oppfølging av parlamentarikerforsamlingens re- pliktelser i forhold til menneskerettighetene slik de er solusjon 1516 (2006).
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 8 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 8 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 21 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra forslag som regjeringene må ta stilling til. Nordisk Råd Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår søker å styrke de parlamentariske kontaktene i Nord- 2006 - 1. halvår 2007 Europa. Et godt samarbeid er etablert med Vestnordisk råd, Det parlamentariske østersjøsamarbeidet, Arktisk parlamentarisk komité og Baltisk forsamling. Nordisk Til Stortinget Råd var en viktig aktør på den konferansen som Euro- paparlamentet arrangerte vinteren 2007 med sikte på å etablere et parlamentarisk forum for Den nordlige SAMMENDRAG dimensjon. Nordisk Råd utfører et omfattende regionalt parla- mentarisk samarbeid i Europa. Det politiske samarbei- Den nordiske dagsordenen det bygger på felles vurderinger og en vilje til å oppnå Norden som global vinnerregion resultater som bidrar til en dynamisk utvikling og øker Hovedtemaet ved det nordiske toppmøtet under Nordens kompetanse og konkurransekraft. Samarbei- sesjonen høsten 2006, der alle de nordiske statsminis- dets mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske land trene deltok, var Norden som global vinnerregion og og deres befolkninger. Det nordiske samarbeidet har en balansen mellom velferdsstat og markedskrefter. For- sterk folkelig forankring. En meningsmåling utført i målet var å forsøke å identifisere samnordiske strate- 2006 viste at det finnes en sterk støtte for det nordiske gier for at Norden skal forbli en konkurransedyktig og samarbeidet i landenes befolkninger, og en majoritet ledende region i framtiden. Enigheten var stor om at ønsker at samarbeidet skal ytterligere forsterkes. satsing på forskning var en sentral oppgave for de nor- Målingen viste også at miljøspørsmål og bekjempelse diske landene.
    [Show full text]