Lederfokus: Toppledergruppen – Mellomledere – Individuell lederutvikling – Tele-coach HMS Senteret Starum AS Teamfokus: Unngå å bli en uforanderlig bedrift ienforanderlig verden! din bedrifts kompetansepartner innen helse, Kulturfokus: Sammenspleising og revitalisering. miljø og sikkerhet. Bedriftskonferanse: Endring uten motstand! www.hms.no E-post: [email protected] – www.ostad.no – telefon 55 29 97 92 A-BLAD

NR. 5 7. FEBRUAR 2003 16. ÅRGANG LØSSALG KR. 25

(Foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix) Nå skal Norges kompetanse Gjedrem vil lytte til 1000 1000 mennesker fordelt på syv regioner skal gi sentral- banksjef Svein Gjedrem (bildet) i Norges Bank sty- ringssignaler og bidra til at man når målene for rente- kartlegges politikken. SIDE 6 Advokater vil rydde opp En arbeidsgruppe i Utdanningsdepartementet arbeider med å lage en norsk kompetanse- Både i BA-HR og andre advokatselskaper er man i ferd beretning. En av hensiktene er å skape en debatt om hvordan vi bruker kompetanse. med å skjerpe inn praksisen med styreverv og advokat- Danmark er allerede godt i gang med å lage et nasjonalt regnskap, hvor de gir seg selv karakterer oppdrag i samme selskap. SIDE 10 Fra venstre Charles Chirah på sentrale kompetanseområder. SIDE 4- 5 Abboh, Mona Skaret (prosjektleder), Annette tema: KOMPETANSE Fra kart til kunder Skalde og ■ Danmark først med nasjonalt Annbjørg Statens kartverk er blitt en kunderettet it-virksomhet kompetanseregnskap Rime- SIDE 22-23 slåtten. Side 4-5 ■ Ta vare på mennesker under nedbemanning Side 8-9 Lederspeilet ■ Matz Sandman: Mennesker, ikke struktur og teori avgjør Side 10 Fjerde ■ Vanskelige samtaler generasjons krever kompetanse Side 26-27 tapperisjef ■ Lederfokus på kompetanse (Foto:Dag Håkon Hellevik) ved rasjonalisering Terje Aass Side 28 SIDE 20-21

Motiverte og engasjerte medarbeidere?

Frokostmøte med profesjonelle skuespillere og teatersport. Smakebiter fra vårt miniseminar om motivasjon og arbeidsglede.

Når? 6. februar kl. 8.30 i Akersveien 24c Påmelding [email protected] eller tlf 928 08 731

Teknologisk institutt, p.b. 2608 St. Hanshaugen, 0131 Oslo, tlf 22 86 50 00, faks 22 20 18 01 www.teknologisk.no Lederplass Ukeavisen er for ledere og ressurs- personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi har fokus på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Tvilsom potensiell Ukeavisen er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. finanskjempe BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo olitikerne er blitt drevet fra skanse Bjørn Kristoffersen gjør alt han kan for UTGIVER: til skanse når det gjelder struktur å innynde seg hos Svein Aaser i DnB Næringslivets Forlag AS Pog maktforhold i finansnæringen. nær sagt hver eneste uke. Vi har i dag langt færre aktører innen Men Svein Aaser snakker med alle. PRIS: 955 kr. pr. år (45 utg.) bank og forsikring enn det politikerne Gjensidige Nor var ikke tørr bak ørene TRYKKERI: Orkla-Trykk ville akseptere for få år siden. Men på som aksjeselskap før de startet fusjons- OPPLAG: 13 000 dette området ser det ut til å være «spis forhandlinger med DnB. Hvis DnB og eller bli spist» som gjelder for tiden. Gjensidige Nor slår seg sammen, får vi www.ukeavisenledelse.no Det er knapt noen bransje hvor det er en norsk finanskjempe som også vil så mye fusjonskåtnet som ruve i skandinavisk innen bank og finans. målestokk. Noen mener REDAKSJON: Strukturendringen er en slik storfusjon er Telefon: 22 31 02 10 ennå ikke over. «Vil politikerne nødvendig for å sikre Telefaks: 22 31 02 15 Nordlandsbanken ble hindre en utvikling, norsk eierskap i landets E-post: [email protected] slukt av DnB. Det nyttet dominerende bank. Det ikke om taleføre og peng- må de gjøre det på er sannsynligvis i aksjo- ABONNEMENT KL. 9-15: esterke aktører i nord nærens interesser å Telefon: 23 33 91 80 argumenterte for at en håndfast måte fusjonere DnB og Gjen- Telefaks: 23 33 91 51 Nordlandsbanken burde sidige Nor. En vil klare E-post: [email protected] slik at det faktisk ha eiere med røtter i regulerer seg med nærmere 2000 ANNONSE: nordnorsk næringsliv. På færre ansatte og få 40 Telefon: 22 31 02 10 samme måten argumen- markedslogikken og prosents markedsandel Telefaks: 22 31 02 15 terte noen da svenske på landsbasis. På Østlan- E-post: [email protected] Nordea overtok Kreditkas- kapitaleiernes det blir konsentrasjonen sen og da finske Sampo enda større og konkur- POSTADRESSE: ville kapre Storebrand. interesser.» ransen tilsvarende svek- Postboks 1180 Sentrum Parolen «norske banker ket. Dette får Konkurran- 0107 Oslo for norske bedrifter» er setilsynet til å rygge et ikke et særnorsk fenomen. I alle land skritt tilbake. Men det er nok politi- kjemper politikere og næringslivsinte- kerne som vil ha størst betenkeligheter resser mot at en for stor del av bank- og med å godkjenne en slik fusjonen. Det ANSVARLIG REDAKTØR/DAGLIG LEDER: forsikringsaktørene skal havne på har vært politisk omstridt å la Gjensi- Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] utenlandske hender. Ofte er det kapital- dige Nor bli omdannet til aksjeselskap. makten uten nasjonale grenser som Staten vil få redusert sin eierandel til REDAKSJONSSJEF: Ronny Ruud 22 31 02 20 vinner fram. under 33 prosent i et DnB/Gjensidige [email protected] Med henvisning til hva som tjener Nor-selskap. Dermed mister staten DESK: norske interesser, maktet DnB, hvor grepet på rattet i Norges største finansi- Jørn Støylen 22 31 02 06, [email protected] staten er hovedaksjonær, å hindre at eringsinstitusjon. Og selvsagt frykter Storebrand havnet hos Sampo. DnB la politikerne at det blir for liten konkur- SEKRETÆR: Konsernsjef Olav Hytta i Gjensidige Nor drømmer om Anne Lise Økland 22 31 02 10 ikke skjul på at de selv ønsket å slå kloa ranse om kundene. [email protected] i Storebrand. Det fikk de etter hvert Det var uklokt av Gjensidige Nor å gå JOURNALISTER: muligheten til, men DnB valgte å i fusjonsforhandlinger med DnB såpass ningsbank ikke var aktuelt. Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 droppe fusjonen med henvisning til at raskt etter at de fikk godkjent å endre Nå må politikerne lære. Forsikringer [email protected] Anita Myklemyr 22 31 02 19 økonomien i selskapet var dårligere enn sin selskapsform. SVs Øystein Djupedal i form av uttalelser på møter eller i [email protected] først antatt. Dermed ble Storebrand sier til Aftenposten at fusjonsforsøket er brevs form er null verd når det kommer Espen Zachariassen 22 31 02 16 [email protected] henvist til å klare seg som best på egen steindødt og henviser til at SV har gjort til stykket. Det er avkastning på kapita- Einar Ravndal 22 31 02 21 kjøl, inntil neste oppkjøper måtte dukke en avtale med regjeringspartiene om at len som teller for de som har aksjer i et [email protected] opp. Det spørs om utlendinger er fristet statens eierandel i DnB ikke skal redu- selskap. Når det er millioner å tjene på

KONSULENT/REDAKSJONSSJEF WEB: til å gjøre et nytt framstøt mot Store- seres til under 33 prosent i denne en fusjon, hjelper det ikke å henvise til Marianne Reinskou Granerud brand. perioden. Venstres finanspolitiske at man har snakket med eller skrevet til 22 31 02 17 Kommunal Landspensjonskasse talsmann, Terje Johansen, anklager en politiker. Det er markedets og kapita- [email protected] (KLP) vil bli aksjeselskap og kjøpt opp. Gjensidige Nor for å ha drevet et spill lens logikk som gjelder i det private SALGSSJEF OPPLAG: Henrik Hammarstrøm 22 31 02 50 Da DnB ville gifte seg med Storebrand, med politikerne. Han hevder å ha fått eierskap. Og slik må det være. Vil sa KLP-sjef Bjørn Kristoffersen at DnB forsikringer fra konsernsjef Olav Hytta politikerne hindre en utvikling, må en ANNONSER: Hilde Leitring 22 31 02 12 hadde valgt feil brud. Alt tyder på at om at en fusjon med en stor forret- gjøre det på en håndfast måte slik at det [email protected] Mona Solberg 22 31 02 13 [email protected]

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Folkeflukt fra børsen Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasonene og fra allmenheten, i er i ferd med å legge børsen som 110 000 aksjonærer. Så sprakk børsbal- For enkelte bedrifter kan det være en behandler klager mot pressen i presseetiske folkeprosjekt bak oss. For få år longene. Den ene etter den andre. styrke å ha en bredt sammensatt eier- spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Vsiden ble man nesten regnet som Kursene raste og både små og store struktur. For de fleste spiller det ingen nettpublikasjoner) en pingle om en hadde noen kroner aksjonærer tapte. rolle. Adresse: Rådhusgt. 17 Pb. 46 sentr. 0101 Oslo ekstra og ikke plasserte dem i aksjer. Nå går det lang tid mellom hver gang Ut fra et samfunnsmessig perspektiv Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 Aksjefond var minimumskravet. Bank vi hører om den lykkelige aksjonær. Selv er det viktig at folk har en identitet som E-post: [email protected] var for pensjonister. Da Telenor og garvede investorer sier seg fornøyd med borger. Det får være den enkeltes valg Statoil skulle privatiseres, bruke staten 6-7 prosents rente i bank. I 2001 var om en vil prøve lykken som aksjonær. millioner på en annonsekampanje for at 480 000 nordmenn regisitert som Den tid er heldigvis over hvor staten folk flest skulle kunne bli eiere av de aksjonærer. I fjor sank tallet til 440 000. kjører kampanjer for at folk skal kjøpe ■ ■ Ukeavisen Ledelse og Næringsliv forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale nasjonale stoltheter Telenor og Statoil. Nedgangen vil nok fortsette. Dette har aksjer. i elektronisk form. Det endte med at de to selskapene fikk vært trenden i mange år. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 3

Andres mening Clemet slo til ristin Clemet valgte å gjøre kort Skammelig prosess med lærerne og overførte Klønnsforhandlingene fra staten til av NRK kommunene som faktisk er lærernes REDAKTØR TRYGVE HEGNAR I arbeidsgiver. Hun kunne valgt dialog og FINANSAVISEN: – Journalistisk var det skapt inntrykk av at hun åpnet for en prosess og var interessert i å høre hva skammelig hva NRK og pompøse Jon lærerne mente. Det hadde neppe blitt Gelius viste lørdag kveld. Etter all mindre bråk om hun hadde valgt den den presseomtale de siktede framgangsmåten. Stensrud og Kristin Clemet mener denne beslut- UKEAVISENS MENING: ningen er overmoden. Det har vært TYPISK Kristoffersen har politisk flertall for den i årevis. Da er vært igjennom det like greit å skjære igjennom. Det er mens de var fengslet, har vi intet å holde folk for narr å late som om man lytter hvis man faktisk har bestemt seg. imot at de kommer til orde. Slik opptrer ikke nåværende utdan- Dagbladet laget også en rørende ningsminister. Diplomati et heller ikke fortelling om Torgeir Stensrud, men hennes sterke side. Men hun forsøker å slapp ikke hovedsaken av syne. Jon være «menneskelig» og sender både blomster og personlige mailer til Helga Gelius bør holde seg til konge- Hjetland som gråter i sinne og fortvil- reportasjer og ufarlig journalistikk. else over det Clemet finner på. Den Noen journalister blir forsøkt fjernet slags vennskapelighet gjør bare vondt verre i stridens hete. fordi de er kunnskapsrike og farlige, Utdanningsgruppenes Hovedorgani- og andre blir brukt som mikrofon- sasjon (UHO) har gått til politisk streik stativ fordi de ikke skjønner bedre. og har trukket seg fra det inntektspoli- Men det er noe som heter redaktør- tiske samarbeidet. Det får så være. Staten og lærerne vil snart innse at de ansvar i NRK også. Jon Gelius tåke- er tjent med å pense seg inn å samar- legger ikke alene. beidssporet igjen. UHO er alene om å bryte. LO og YS er uenig med beslut- ningen, men tar den til etterretning. Akademikerne støtter Clemet. Vi tror dessverre en del av Clemets Menneskelige reformer kan føre til en svekkelse av enhetsskolen. Vi kan fort tape mer enn hensyn vi vinner på å slippe private for sterkt LEDER I JOURNALISTEN: – Pressefolk inn på undervisningsmarkedet. Det kan ikke alene bestemme hvor handler om tempo og å ta seg tid til å evaluere før en foretar for store grensen mellom kritikk og mobbing endringer som er ideologisk begrunnet går. Mobberen kan ikke avgjøre om og ikke forankret i erfaringer om at det offeret er UKEAVISENS MENING: fører til en bedre skole. mobbet. Det vi Å overføre forhandlingsansvaret fra ENIG staten til kommunene bidrar imidlertid journalister og å bli stor sammen med DnB (Foto: Erlend Aas/Scanpix) til å styrke den offentlige skolen. Foran- redaktører må reflektere mer over, dringer og prioriteringer må foretas når vi føler den søte prikkingen i lokalt. Det vil bli større forskjeller faktisk regulerer markedslogikken og Hytta innstille seg på stå på egne bein. lærerne imellom. Det er til å leve med, selvbevisstheten over å nagle en kapitaleiernes interesser. I DnB er man sulten på å legge for behovene er forskjellige. toppolitiker eller direktør, er Vi er sterkt spørrende til om en under seg mer bank og forsikring. Det Sverige flyttet forhandlingsansvaret hvordan vi da opptrer som med- fusjon mellom DnB og Gjensidige Nor er en god idé å legge KLP under DnB. over til kommunene for 12 år siden. I mennesker. er en god idé for andre enn eierne. At Det åpner seg nok muligheter for at dag er det ikke mer enn syv prosents en slik fusjon medfører tap av arbeids- DnB også kan plukke opp andre min- forskjell mellom de kommunene som Vi blir ikke dårligere journalister av å plasser i en tid hvor arbeidsløsheten er dre banker og finansieringsinstitusjo- har de høyeste lønnsnivået for lærere og ta menneskelige hensyn og følge på vei opp, kan ikke være avgjørende. ner i Norden. Alle broer er heller ikke de som har det laveste. Lærerne kan budet om ikke å gjøre mot andre noe Det er svekket konkurranse i markedet brutt for all tid mellom DnB og Store- ikke leve som en beskyttet gruppe. Det og at statens eierandel kommer under brand. skjer en omstilling og effektivisering vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss. 33 prosent, som er argumentene mot. overalt i samfunnet. Lønnsforskjeller Det blir DnB eller ingen, sier kon- AV MAGNE LERØ er en virkelighet lærernes tillistmenn sernsjef Olav Hytta. Da bør nok Olav [email protected] må forholde seg til jo før jo heller.

Høyskolestudier innen ledelse

Via NKS Fjernundervisning kan du ta høyskolestudier på en fleksibel • Prosjektledelse måte, tilpasset din livssituasjon. Du kan ta hele studier, eller nøye deg med de moduler du er mest interessert i. NKS samarbeider nært med • Personalutvikling og ledelse flere høyskoler, og har lang erfaring med studier via Internett og brev. • Ledelsestudiet Kontakt oss for å få studiekatalog eller mer informasjon. Her er noen av modulene i studiene: Arbeidsrett, Prosjektledelse og -styring, Endringsledelse, Serviceledelse, Kompetanseutvikling, Personalledelse, 815 44 999 • www.nks.no Arbeidspsykologi , Organisasjon og endring 4 NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Danmark først med nas I 1998 startet Danmark som som sanger og underholder. Det er også en kompetanse, og det tema: KOMPETANSE det første land i verden er en kompetanse som både be- arbeidet med å sette opp et driften og omgivelsene kan ha nytte av. Men ingen får nytte av nasjonalt kompetanseregn- folks skjulte evner så lenge de skap. forblir skjulte. – Kompetanseregnskapet AV DAG HÅKON HELLEVIK kan måle hva vi dansker er gode [email protected] på, og hva vi må bli bedre på. Ikke minst må vi finne kompe- – Ideen er å synliggjøre kompe- tansen hos dem som aldri har tansen. Når det er gjort, er det tatt noen utdannelse, og hvor lettere å vite hvordan kompetan- kanskje både samfunnet og den sen i befolkningen kan økes og enkelte tror at ingen kompetan- utvikles, sier sjefredaktør Erik se finnes. Men det er feil. Alle Rasmussen i Ukebrevet Man- mennesker har sine kompetan- dag Morgen i København. Man- seområder, og samfunnet taper dag Morgen var initiativtaker til stort hvis vi ikke finner frem til både kompetanseregnskapet, dem. og til det danske Kompetanserå- det, som arbeider med flere pro- MANGE SEKTORER sjekter enn det nasjonale regn- Dansk kompetanseråd er et skapet. nettverk på omlag ett hundre personer som jobber med flere MOTSTYKKE TIL ØKONOMIEN prosjekter enn kompetanse- – Kompetanseregnskapet skal regnskapet. Her er hensikten å Samfunn være et motstykke til det tradi- involvere mennesker fra flest sjonelle nasjonalregnskapet, mulig av samfunnets sektorer hvor bare de økonomiske verdi- og funksjoner, for å danne ka- ene er med, sier Rasmussen. naler som kan få kompetanse til – Vi skal fokusere på de men- å vandre på kryss og tvers i sam- neskelige ressursene som lan- funnet. Høyskolemiljøene og de det er så avhengige av. Særlig kreative kunnskapsbedriftene små land som Danmark – og er med, samt de unge kompet- Norge – er ekstra avhengige av å anseutviklerne som er på vei utnytte alle de ressursene som inn i de sentrale funksjonene. Ytringsfrihet befolkningen kan by på for å Men ikke minst de som skal kunne hevde seg blant de store i forankre de nye ideene i hverda- for Helskog verden. gen, representantene for de – Toppidrettssjef Bjørge – Kompetanse er mye mer virksomhetene som skal omset- Stensbøl er ifølge Aften- enn det man utdanner seg til, te kompetansen i de produk- forkynner Erik Rasmussen. tene og tjenestene som samfun- posten irritert på TV 2s – Dessuten har de fleste net trenger; finansfolk, Gerhard Helskog for mennesker mye mer kompe- industrifolk, byråkrater og orga- Turister på sightseeing i Nyhavn.– Vi må vite hvordan kompetansen er i dag ytringer han har kommet tanse enn hva de fleste i omgi- nisasjonsledere. for å kunne gjøre den bedre i morgen, sier Erik Rasmussen (innfelt). velsene kjenner til. Ta en truck- – Kompetanseregnskapet er (Foto: Dag Håkon Hellevik og Paul Kleiven/Scanpix) med om idretten i et inter- fører på et lager. Alt kollegene likevel vårt første store mål. For vju med bladet Kapital. vet, er at vedkommende kan å få til dette måtte vi først er- felles forståelse for hva vi ville ikke minst en garantist for at Stensbøl bør jekke seg ned kjøre truck og bidrar til produk- kjenne et behov, og deretter oppnå. Mandag Morgen har dette arbeidet kan drives uav- mange hakk. Den grunnlov- sjonen. Så, på firmafesten, viser måtte vi legge ned mye arbeid i først og fremst vært en katalysa- hengig av politiske særinteres- det seg at han har et stort talent å utarbeide et felles språk og en tor for å få arbeidet i gang, og ser. festede ytringsfriheten gjelder ikke bare for topp- idrettsledere. Men også for De lager en norsk kompetanseberetning journalister. Og Gerhard andre kan ha direkte nytte av Helskog. En arbeidsgruppe i Utdannings- Fire av fem i pro- departementet gikk i fjor høst i sjektgruppen for materialet. Men da må bedrif- LEDER I DAGSAVISEN den norske kom- tene bli flinkere til selv å rap- gang med kompetanseberet- petanseberetning- portere hva som fungerer godt ningen, som er det norske en. Fra venstre og hva som fungerer dårlig. motstykket til det danske kom- Charles Chirah – Hvis kompetanseberet- Abboh, Mona Skar- ningen ikke kan brukes til noe Journalister petanseregnskapet. et (prosjektleder), konkret, er det ikke noen vits i å – Forskjellen ligger i mer enn Annette Skalde og lage den, fastslår Mona Skaret. til salgs ordet. Vi syntes «regnskap» ble Annbjørg Rime- Selv om den norske gruppen – I et samfunn der alt er til litt for snevert. Ved å lage en slåtten. har valgt ikke å kopiere den dan- salgs, tror jeg vi vil få se «beretning» vil vi vise at vi an- ske tilnærmingsmåten, under- griper temaet litt bredere, sier streker Mona Skaret at det dan- mer av at journalister blir prosjektleder Mona Skaret. (Foto:Dag Håkon ske arbeidet er veldig nyttig for forsøkt kjøpt. Og noen vil – Erfaringene fra kompetan- Hellevik) det som nå gjøres i Norge. bite på. seregnskaper som en del bedrif- lang læring i praksis», og tar for synes vi gir et galt bilde, og der- – Danskene var først ute, vi ter i Norge har laget viser at seg humanistiske mål. for har vi valgt å beskrive disse samarbeider mye med dem og GENERALSEKRETÆR man får vite mye om hva slags Den andre er «kompetanse to bruksområdene for kompe- forsøker å lære av deres erfa- I NORSK PRESSEFORBUND kompetanse den enkelte har, som driver for innovasjon og tanse hver for seg, sier Skaret. ringer, understreker hun. PER EDGAR KOKKVOLD men ikke om hva bedriften to- økonomisk verdiskaping», hvor En av tilnærmingsmåtene i Prosjektgruppen skal lage TIL DAGBLADET talt får til. Vi ønsker en sam- fokuset er mer rettet mot virk- kompetanseberetningen vil ferdig et førsteutkast av kompet- funnsdebatt omkring hvordan somheter som skaper økono- være å vise hva ulike virksom- anseberetningen før sommerfe- vi bruker kompetansen vår i miske verdier. heter gjør for å øke sin egen rien. Utkastet skal ut til en del Norge, og ikke nødvendigvis om – Det er ikke alltid samsvar kompetanse, og hvordan denne brukere til en form for praktisk hvor mye kompetanse vi har. mellom disse to målsettingene, kompetansen tjener virksomhe- utprøving. Etter en slik «syre- Kompetanseberetningen tar og i noen sammenhenger blir ten helt konkret. Da er hensik- test» skal kompetansebereg- for seg to hovedutfordringer. kompetanse beskrevet som om ten naturlig nok å spre de gode ningen tilflyte offentligheten til Den ene er «realisering av livs- motsettingene ikke finnes. Det og de dårlige erfaringene slik at høsten. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Samfunn 5 jonalt kompetanseregnskap

«Alle mennesker Nøkkelkompetansen som måles: har sine 1. SOSIAL KOMPETANSE 6. DEMOKRATISK KOMPETANSE løsninger som tydelig skiller seg kompetanse- Enkelt sagt om å ha evnen til å Den enkeltes evner til å delta i, ut fra det som er kjent fra før. inngå relasjoner med andre og bidra til å utvikle, samfun- KILDE: WWW.NKR.DK områder, og mennesker, alt fra empati til nets demokratiske liv. Dette samfunnet taper praktisk samarbeid. Har stor uttrykkes blant annet gjennom betydning i forhandlings- og evnen til å forstå andre mennes- stort hvis vi ikke konfliktløsningssituasjoner. kers grunnleggende rettigheter finner frem og evnen til å løse konflikter 2. LITERACY uten bruk av vold. Trenger du til dem.» «Språkkompetanse», evnen til å kvalifisert arbeidskraft ? ERIK RASMUSSEN lese, skrive, lytte og forstå. Her 7. MILJØ- OG NATURKOMPETANSE SJEFREDAKTØR betyr det også evnen til å for- En viten-, holdnings- og hand- døye komplisert informasjon lingsorientert dimensjon både mer allment. på det individuelle og det kollek- tive plan. Individuelt handler det 3. LÆRINGSKOMPETANSE blant annet om å kunne inte- Bevissthet om egne læringspro- grere miljøansvarlighet i hold- sesser, for eksempel om hand- ninger og handlinger i sin egen linger man utfører gjennom arbeidsfunksjon. rutine og evnen til å planlegge og vurdere egen læring. 8. KULTURELL KOMPETANSE Evne til kulturell utfoldelse, 4. KOMMUNIKASJONSKOMPETANSE kulturell viten, estetikk, kreati- Anvendelse av språket, både vitet og interkulturell forståelse. morsmål og fremmedspråk, for blant annet å formidle egne 9. HELSE OG FYSISK KOMPETANSE holdninger eller argumentere «Helse» handler om å kunne ta for egne oppfatninger. hensyn til egen kropp og helse, og «fysisk kompetanse» er 5. SELVLEDELSESKOMPETANSE evnen til å utfolde seg fysisk. Evnen til selvstendighet. I Som en helhet dreier dette seg arbeidslivet betyr dette særlig om evnen til å skape seg en evnen til å tilrettelegge og identitet gjennom en balanse gjennomføre egne arbeidsopp- mellom fysiske og mentale gaver på en slik måte at tradi- evner. sjonell ledelse i form av instruk- sjon blir overflødig. 10. KREATIV OG INNOVATIV Qmann AS er et spesialistselskap innen Ledelseskompetanse, evnen til KOMPETANSE industribemanning, og vi leverer alt fra å lede andre, ses på som en del Dette er evnen til å frembringe CNC operatører, sveisere, elektrikere, mekanikere, smeder, overflatebehandlere av evnen til selvledelse. nye produkter, ideer, tanker og med flere.

Vår kompetanse er industri og vi tilbyr systemet, hvor 13 er beste karakter. Dan- trukket ned av dårlige språkkunnskaper. komplette løsninger innen utleie og Gode på nettverk, skenes kompetanse som helhet, fikk åtte. Karakteren for ansvar er preget av et vel- rekruttering av norsk og utenlandsk Danskene ligger i verdenstoppen i å ferdssamfunn hvor staten løser problemer. personell til industri, skip og offshore svake på innovasjon være medlemmer av organisasjoner. Der- Men verst av alt var karakteren seks i relatert virksomhet over hele Norge. Danskene er gode til å bygge nettverk, for fikk nasjonen 10 i nettverksbygging. I innovasjon og entreprenørskap. men svake på innovasjon og entreprenør- evne til læring, ble karakteren åtte, så vidt Etter at disse konklusjonene ble trukket, skap. Det er et par av konklusjonene fra de over middels. Det samme ble karakteren i er konseptet lagt noe om. Nå skal kompet- Er svaret ja, så gjør som første utgavene av kompetanseregnskapet. kommunikasjon og i evne til ansvar. anseregnskapet måle ti såkalte nøkkel- flere av våre kunder: Regnskapet benyttet det danske karakter- – Karakteren for læring ble blant annet kompetanser (Se sak over på denne siden.) Legg alt eller deler av rekruttering og bemanningsarbeidet over til oss. Våre kunder har gjort det fordi:

De får tilgang til høyt kvalifiserte kandidater Har tidspress i egen organisasjon De har vansker med å rekruttere INTERNATIONAL MBA THIS FALL relevant kompetanse De får tilgang til et bemannings- nettverk i 26 land De får nytte vår fleksibilitet til både å MBA Selection Criteria rekruttere og leie inn kvalifisert • 11-month general management MBA • University degree or equivalent kompetanse with a focus on strategy, leadership and professional qualification Kontakt oss uforpliktende på 55 38 95 80 corporate finance • Three or more years work eller innhent mer informasjon om oss på: • International class experience www.qmann.no • Average age 32 with 7 years work • Good GMAT score experience • 3 Letters of recommendation • “Hands on” consultancy project • An Interview

BI Norwegian School of Management industribemanning Karlsborgvn. 4, Oslo. Telephone 06600 e-mail: [email protected] www.bi.no/mba

- En del av Techconsult og Petromarin 6 Samfunn NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Nye lyttestasjoner skal gi Norges Bank styringssignaler Seks forskningsinstitutter utnyttelsen, investeringsutvik- lingen og investeringsplanene; skal ta pulsen på norsk for det tredje sysselsettingsut- økonomi. Norges Bank viklingen og tilgangen på kvali- fisert arbeidskraft; og for det håper at dette vil gjøre fjerde kostnads- og prisutvik- rentesettingen mer treff- lingen, inkludert lønn og margi- ner. sikker. I tillegg kommer spesielle te- AV EINAR RAVNDAL maer. Akkurat nå er effekten av [email protected] høye strømpriser et eksempel på dette. Et sammendrag av «Vårt regionale nettverk fanget i intervjuene skal publiseres, fjor høst opp tendensene til lavere men foreløpig er det uvisst hvor aktivitet i deler av industrien og detaljert sammendraget vil bli. lav vekst i industriproduksjonen En del av informasjonen fra for hjemmemarkedet. (...) Bedrif- intervjuene, for eksempel om tene rapporterer om lavere syssel- margin- og resultatutvikling, er setting i industrien.» konfidensiell. Slik forklarer sentralbanksjef Svein Gjedrem noe av bakgrun- SJU REGIONER nen for rentekuttet før jul. Det Ideen om det regionale nettver- regionale nettverket han sikter ket kommer fra lignende ord- til ble etablert i fjor høst, og be- ninger i andre land. USA har står av bedrifter, organisasjoner sin Beige Book, som åtte ganger og kommuner i hele landet. i året følges nøye av verdens ak- Seks ganger i året skal 200 le- sjemarkeder. England, Canada, dere fra nærings- og samfunns- Australia og New Zealand har livet intervjues om den økono- også regionale nettverk som miske utviklingen i deres kartlegger ledernes inntrykk av bedrifter og næringer. utviklingen i økonomien. Norges Bank har delt landet «Vi får et bilde av RASKERE OG HYPPIGERE inn i sju regioner. Seks forsk- hvordan økonomien Assisterende direktør Jan-Rei- ningsinstitutter har fått hver sin nert Kallum i Norges Bank er region å kartlegge, mens sen- er akkurat nå.» ansvarlig for nettverket. Han tralbanken selv tar for seg Regi- tror at intervjuene vil gi sentral- on Øst, som består av Oslo, banken raskere og hyppigere in- Akershus, Østfold og Buskerud. formasjon om utviklingen i Rundt 1 000 personer skal være norsk økonomi. med i nettverket, og de skal kon- – Vi får et bilde av hvordan taktes 1-2 ganger i året. Kallum økonomien er akkurat nå. Når regner med at hvert av institut- vi får mer erfaring med nettver- tene bruker litt mer enn et halvt ket, håper vi at det vil gi oss årsverk på arbeidet, og at arbei- noen ledende indikatorer på ut- det vil koste sentralbanken om viklingen. Dette vil være spesielt lag 5 millioner kroner i året. nyttig når vi står foran omslag i Professor Arild Hervik ved økonomien, sier han. Møreforskning Molde er an- Offentlig statistikk ligger ofte svarlig for å intervjue ledere i flere måneder etter virkelighe- Møre og Romsdal og Sogn og ten. Blant annet Inflasjonsrap- Fjordane. Hittil har Herviks porten, som kommer ut tre gruppe, som teller to personer i ganger i året og danner grunn- tillegg til ham selv, vært i kon- laget for rentesettingen, vil bli takt med rundt 120 bedrifter. forsterket av ny informasjon fra Gjennom intervjuene forteller nettverket. bedriftene hvordan de vurderer risiko og hvordan dette påvirker SPØRSMÅL beslutninger. Norges Bank har ikke utformet – Vi har møtt stor velvilje noen ferdige spørreskjemaer, blant bedriftslederne. Mange av men det finnes fire faste poster. dem, spesielt i konkurranseut- For det første kartlegges etter- satt sektor, kjenner jo dagens si- spørsels- og produksjonsutvik- tuasjon på pulsen, og er opptatt lingen; for det andre kapasitets- av å formidle dette, sier Hervik. Det regionale nettverket Telemark, Vestfold) REGION NORD: REGION MIDT-NORGE: (Nordland, Troms, (Nord- og Sør-Trøndelag) Agderforskning Finnmark) Allforsk i Trondheim REGION INNLAND: Kunnskapsparken i (Hedmark, Oppland) Bodø REGION SØRVEST: Østlandsforskning (Hordaland, Rogaland) REGION NORDVEST: REGION ØST: (Møre og Romsdal, Sogn Rogalandsforskning (Buskerud, Akershus, og Fjordane) REGION SØR: Oslo, Østfold) Sentralbanksjef Svein Gjedrem vil lytte til bedrifter, organisasjoner og kommuner i hele landet. Ideen om det regio- Møreforskning, Molde (Aust- og Vest-Agder, Norges Bank nale nettverket kommer fra lignende ordninger i andre land. (Foto: Tom A. Kolstad,Scanpix) 18-20 februar 2003

Har du tanker om etablering og eksport til utlandet?

Norges Eksportråd loser deg trygt frem til nye markeder

Det finnes mange muligheter, og mange utfordringer for den som vil etablere seg i utlandet. Har du planer om en utenlandssatsning kan Norges Eksportråd hjelpe deg både til å utnytte mulighetene, og å styre unna skjærene i sjøen.Vår kunnskap og erfaring gjør din satsning tryggere, og veien til suksess kortere. På Eksportdagene kan du delta på kurs og seminarer med et bredt faglig innhold, Du vil også få sjansen til å drøfte dine ideer med våre representanter fra forskjellige markeder. Ta turen innom Eksportdagene og få vind i seilene.

Meld deg på Eksportdagene i Oslo, 18. - 20. februar. Påmelding og informasjon: www.eksport.no/eksportdagene Tlf: 22 92 63 00. Vi gjør verden mindre 8 NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

tema: KOMPETANSE

Arne Johan Johnsen måtte kutte 2200 stillinger i Braathens.

– Nedbemanningen skal skje slik at de som er tilbake fortsatt kan være stolt av bedriften sin, sier Arne Johan Johnsen. (Foto: Dag Håkon Hellevik) –Nedbemanning Næringsliv handler om å ta vare på mennesker

I to omganger i 2001 og 2002 våre overtallige var interesserte. fontilbudet ble mye brukt. fikk fra tre til 15 måneders lønn, måtte flyselskapet Braathens NSB jaktet på aspiranter til sine – Jeg ser likevel ikke bort fra alt etter alder og ansiennitet. redusere staben med tilsammen lokførerkurs, forteller Johnsen. at noen lot være å ringe fordi de Ingen hadde arbeidsplikt i opp- Dette utviklet seg til en idé visste de kunne. Det ligger sigelsestiden, og den som fant over førti prosent. 2200 men- om å holde jobbmesser hvor be- trygghet i å vite om et tilbud selv jobb raskt, kunne i praksis gå ut nesker måtte ut av en bedrift drifter kunne møte Braathens om man ikke benytter det. avtaletiden med dobbel inntekt. som i femti år hadde vært et overtallige ansikt til ansikt. 600 – Jobbmessene ble gjentatt, av de 800 møtte frem på tre MÅTTE BRUKE ØKS og fordelt på åtte steder denne Hva forstår bilde på trygghet og stabilitet. jobbmesser. Det samme gjorde Det nye året kom, og nedskaler- gangen. I stedet for klasserom AV DAG HÅKON HELLEVIK 34 bedrifter, som hoteller, han- ingen ble gjennomført. Da kom med pc-er fikk vi saksbehand- BA-HR? [email protected] delsbedrifter, vaktselskaper, vi- det store sjokket. SAS ville sam- lere fra Aetat og Manpower ut – BA-HRs faktura som karbyråer og transportbedrifter. ordne funksjoner, utnytte syner- på fem jobbskiftesentra. Noen skjulte Tore Tønnes Da Braathens ble kjøpt av SAS – Jobbbmessene var svært gien ved å eie store flyselskaper. av tiltakene fra julen, som sam- høsten 2001, var selskapet nær vellykkede. Ikke bare fordi en Det gikk greit på enkelte av virk- lingssteder og ringetjenester, arbeidsforhold er jo en konkurs. Braathens ble formelt del av de oppsagte fikk jobb på somhetsområdene, men ikke ble ikke gjentatt. forfalskning. Dette er da en del av SAS-gruppen 21. de- stedet, men også fordi interes- da det ble snakk om bakkesta- også noe enhver oppegå- sember 2001. Nedskjæringene sen fra næringslivet ga folk en sjonene. Her skulle plutselig GIKK TIL SAK som fulgte kjøpet ble satt i verk følelse av å være ettertraktet, 1400 mennesker vekk. Drøyt 1000 av de 1400 sa ja til ende advokat skulle ha i november. 800 av over 5000 understreker Johnsen. De ansatte forventet at nedska- sluttpakkene. De som ikke slut- holdt seg for god til å bistå ansatte måtte vekk i løpet av de leringen skulle skje parallelt i tet frivillig ble overført til en med. BA-HR skulle her to siste månedene i 2001. SNART JUL både SAS og Braathens. Men i jobb-bank hvor de kan stå ut veilede begge parter – – Vi skjønte at dette handlet Oppsigelsene ble satt i gang stedet ble omleggingen organi- 2003. De er sikret lønn i peri- om mer enn oppsigelsesbrev og kort tid før jul. Johnsen så for sert som en outsourching. Bak- oden, men de må være villige til både utbetaler og motta- oppsigelsestider. Dette handlet seg oppsagte mennesker i svar- kestasjonene skulle overtas av å bli leid ut til andre arbeids- ker av beløpet, men har om å ta vare på mennesker. Det te tanker på røde kalenderdager. Scandinavian Ground Services givere. Til gjengjeld står de i kø i stedet medvirket til fastslår organisasjonssjef Arne – Derfor startet vi «et sted å (SGS), bemannet av SAS-ansatte. for å få tildelt ledige jobber i lovbrudd. Jeg må si at Johan Johnsen, som fikk jobben være» og «et sted å ringe». Vi Avgjørelsen ble tatt av Braathens SGS. LO har imidlertid gått til med å administrere nedbeman- fikk lokaler hvor frivillige tillit- nye styre, hvor SAS nå dominer- sak mot SAS og Braathens på Økokrims reaksjon på dette ningstiltakene. svalgte holdt åpent hus fem te.Som naturlig kunne være, ble vegne av denne gruppen, og er mild. Og at BA-HR selv timer om dagen gjennom feri- reaksjonene mange og sterke, og også folk som har fått jobber i finner den forkastelig, DEN KLASSISKE MÅTEN en. «Et sted å ringe» besto i at Braathens’ bakkeansatte følte seg SGS-systemet, er med på dette Braathens nedbemannet på den de overtallige fikk beskjed om at dolket i ryggen. søksmålet. tyder jo på at de ikke klassiske måten og skar over de kunne ringe sine overordne- – Vi mener vi har gjort det vi forstår godt nok at dette hele fjøla etter ansiennitet. de når som helst i ferien. Folk RUNDE TO har kunnet for å gi flest mulig et var aktivt lureri. Johnsen og hans medarbeidere kunne også ringe sine tillit- Dermed måtte Arne Johan akseptabelt tilbud, sier Arne prioriterte informasjon fra før- svalgte eller verneombudet, Johnsen begynne på runde to. Johan Johnsen. TED HANISCH ste stund. Det ble laget nettsider men ikke minst mente Johnsen Den fant sted fra april til juni – Samtidig har vi forsøkt å ta TIL KAPITAL og papiravis, og det var nær og gruppen hans at det var vik- 2002, og nå røk ikke bare de ny- vare på menneskene, og ikke kontakt med de tillitsvalgte. Det tig å synliggjøre lederne i ned- ansatte med kort ansiennitet, bare tenke snevert på hvilke ble opprettet ti klasserom med bemanningsprosessen. men også jobbene også til 50- juridiske plikter bedriften har. pc-er hvor de oppsagte kunne få – Disse kunne rådføre seg åringer med 30 år i selskapet, Vi har villet gi de som sluttet et praktisk hjelp til både å lete etter med et psykolognettverk hvis de mange bosatt i mindre byer best mulig sisteinntrykk av jobber og til å skrive søknader. fikk telefoner de fant særlig hvor alternativene ikke sto i kø. Braathens, samtidig som en – Så begynte andre virksom- problematiske, sier Johnsen. – Det viktigste var å legge for- god behandling av de som må heter å ringe. Postverket trengte I ettertid fastslår Johnsen at holdene til rette for at flest ut også gjør godt for de gjen- sjåfører, og lurte på om noen av verken «julekafeene» eller tele- mulig skulle gå frivillig. Folk værende ansatte. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Næringsliv 9 Braathens får betinget ros fra tillitsvalgte Selv om 300 tidligere ansatte igjen. Det virket som om selska- har gått til sak etter oppsigel- pet ble grepet av panikk. Alt skulle skje så raskt, og det er litt sene, gir de tillitsvalgte ros til typisk Braathens slik jeg ser det. Braathens for å ha gjort mye for at selve nedbemanningen skulle IKKE SÅ TRYGGE Terje Nilsen mener likevel at skje på en ryddig måte. den praktiske oppfølgingen av Saksøkerne er de som ikke slut- den enkelte i oppsigelsesfasen tet på forsommeren i 2002 fungerte bra. For eksempel ble – Vi bestrider lovligheten av den hele styret i kabinforeningen outsourchingen som førte til at frigjort fra flyging i to måneder, SGS erstattet de bakkeansatte, de fikk bruke all sin tid på sta- sier leder for det LO-tilknyttede sjonene til å ta seg av sine med- Braathens Funksjonærklubb, lemmer. Peggy Hessen Følsvik. – Det vi i kabinforeningen re- agerte mest på var at opp- DOLKET I RYGGEN sigelsene ikke skjedde i forhold De ansatte følte seg dolket i ryg- til ansiennitet i hele gruppen. gen, særlig fordi de mente å ha I stedet regnet man ansiennitet blitt lovet at folk fra SAS og på hvert av de tre tjenesteste- Braathens skulle likebehandles dene, Oslo, Stavanger og Trond- i den nye organisasjonen. Det var ikke naturlig å samarbeide med ledelsen om kuttene i runde to, fordi vi da var uenige i grunnlaget for opp- heim. Braathens ville vel spare Mange som tok sluttpakken og sigelsene, sier leder i Braathens’ funksjonærklubb, Peggy Hessen Følsvik. (Foto: Vidar Tangerud/Scanpix)a penger ved å slippe å forflytte sluttet frivillig, gjorde det med folk mellom disse stasjonene en svært vond smak i munnen. opplevd som nødvendig. Også Nils Petter Rønningen i om at de måtte jobbe til april og dersom resultatet hadde blitt en – Også de som har fått jobb i – Derfor valgte de tillitsvalgte Braathens’ personalforening gir noen i et helt år, frem til novem- annen fordeling enn det man SGS har mistet mye, sier Hes- å samarbeide med bedriften i bedriften ros. ber 2002. ønsket. sen Følsvik. – Mange har bare 2001. Vi opplevde at Braathens – Det er positivt at bedriften – Vi likte ikke at folk fikk – Preger oppsigelsene de kabi- fått deltidsjobber, de kan ha hav- oppriktig forsøkte å være en arbeidet aktiv for å gi den enkel- oppsigelse med opptil ett års nansatte i dag? net i andre stillinger enn de støtte for de oppsagte. I andre te hjelp til å komme videre. varsel. Det førte til et sterkt – Selv om våre medlemmer hadde før, og de har mistet både runde var vi så uenige om ut- Det er Terje Nilsen, leder i press på den enkelte over lang kom godt ut av det til slutt, er vi bedriftsansiennitet og opptjente gangspunktet at det ikke var na- Braathens’ kabinforening, enig i. tid. Enda merkeligere ble situa- ikke så trygge på jobbene våre pensjonsrettigheter. turlig å samarbeide på samme Hans medlemmer ble bare be- sjonen ettersom resultatet ble at som vi var. Dessuten savner vi Den første oppsigelsesrun- måte. Men jeg skal gi adminis- rørt i første runde, da 160 av alle som ville, fikk bli likevel, på- den tryggheten som lå i å treffe den hadde imidlertid et helt trasjonen pluss i margen for at kabinforeningens medlemmer peker Nilsen. kjente mennesker på stasjonen annet utgangspunkt. Også de de også da la ned en innsats for ble sagt opp høsten 2001. Noen – De siste oppsigelsene ble og vite hvem alle var. Nå er det tillitsvalgte er enige i at nedbe- å gjøre minst mulig skade, sier fikk beskjed om at sluttdatoen trukket tilbake, og flere av dem fremmede fjes overalt, konsta- manningen senhøstes 2001 ble Hessen Følsvik. skulle være 1. november, andre som hadde sluttet, fikk begynne terer Terje Nilsen.

Lederne Organisasjonen har i dag over 13 000 medlemmer på landsbasis og er i vekst. er en bransje- Lederne ble etablert så tidlig som i 1910 og organiserer ledere og teknikere i en rekke bransjer, bl.a. olje og gass, luftfart, tradisjonell landbasert industri, og partipolitisk handel og service, IT, hotell og restaurant, arbeidsmarkedsbedrifter, barne- uavhengig hager, offentlig virksomhet og franchisetagere. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Oslo, med regionkontorer i Stavanger og Trondheim. Vi har i arbeidstaker- tillegg 130 lokalavdelinger over hele landet.

organisasjon for Lederne har leder-, hovedavtaler og overenskomster med en rekke arbeids- ansatte med giverorganisasjoner og enkeltbedrifter, og arbeider aktivt for å forhandle frem nye avtaler slik at nye kategorier arbeidstakere kan innlemmes i forbundet. lederansvar og Som medlem i Lederne har du også tilgang til mange gunstige medlems- lederoppgaver, fordeler, som juridisk bistand, forsikringsordninger, diverse kurser mv. samt arbeidstakere Lederne er medlem i Confederation Europeennes des Cadres (CEC), en av Europas største internasjonale lederorganisasjoner med hovedkontor i i tekniske stillinger. Brussel.

Du kan melde deg inn i Lederne ved å bruke elektronisk innmeldingsblankett på våre nettsider www.lederne.no, sende en mail til [email protected] eller sende en faks til 22 55 65 48. Du kan også ringe 22 54 51 50, så får du tilsendt mer informasjon. 10 Næringsliv NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Opprydding i advokatenes rolleblanding Mye tyder på at advokat- samtidig advokatoppdrag for – Hovedregelen er at vi prio- tid for tidlig å si noe om. Kværner, og ifølge Dagbladet er riterer advokatarbeid og at vi – Er det skadelig for advokatfir- standen er i ferd med å det sannsynlig at Eckhoff ikke skal være varsomme med å gå maet at det stilles spørsmål ved skjerpe inn praksisen med stiller til gjenvalg. Else Bugge inn som styremedlemmer i kobling mellom styrearbeid og ad- Fougner er på sin side styrefor- børsnoterte og offentlig eide sel- vokatarbeid? styreverv og advokat- mann i Norsk Lotteridrift samti- skaper hvor vi også utfører ad- – Det er sjelden det er noen oppdrag i samme selskap. dig som hun og ektemannen vokatarbeid. I løpet av de to siste saklig grunn til kritikk, men opptrer som advokater for sel- årene har BA-HR-partnere trådt hvis det er tilstrekkelig grunn- AV ANITA MYKLEMYR skapet. ut av en rekke styreverv, og nå lag for at det blir diskusjoner, så [email protected] Det er slike rollekombinasjo- sitter vi kun igjen med styreverv er det uheldig i seg selv, inn- ner lederen i Advokatforening- i et begrenset antall selskaper, rømmer Ringdal. Partnere i BA-HR har trådt ut av ens etikkutvalg, Håkon I. Ha- sier Ringdal, som anslår at BA- en rekke styreverv i børsnoterte raldsen, sikter til når uttaler HR har trukket seg ut av styrene DETALJERT INSTRUKS selskaper, og styreformann Rolf følgende til Dagens Næringsliv: i mellom ti og femten børsno- Også advokatselskapet Wik- Anders Eckhoff går trolig ut av Kværner- Johan Ringdal sier at også BA- «Enten må man vurdere om terte og offentlig eide selskaper. borg, Rein & Co. har en intern styret. (Foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix) HR må ta den siste tidens de- man skal være medlem av sty- – Kan en advokat hos BA-HR policy for hvordan de skal hånd- batt inn over seg. Advokatsel- ret, eller så må man vurdere om som har oppdrag for et selskap tere advokatoppdrag og styre- skapet Wikborg, Rein & Co. har man skal påta seg juridiske opp- også sitte i dette selskapets styre? verv i samme selskap. – Er dette uproblematisk? foretatt en ny gjennomgang av drag. Man kan ikke fullt ut gjøre – Vi vurderer alle tilfellene – Vi har en temmelig detal- – Vi ser slike situasjoner an de interne rutinene for styre- og begge deler.» der vi har både advokatoppdrag jert instruks, og ingen styreverv fra virksomhet til virksomhet, advokatarbeid. Advokat Fabian Stang er også og styreoppdrag, og vi er særlig aksepteres uten godkjenning av og i dette tilfellet vurderer vi det Det var minst to grunner til kritisk til sin egen stand. Han forsiktige i tilfeller der det er styreformann eller managing som uproblematisk. at advokater ønsket å sitte i sty- har selv vært både advokat og personsammenfall. partner. Vi fører en restriktiv – Hvilke faktorer vurderer rer. For det første ble de bedre styremedlem i selskaper, og har – I Kværner har dere både ad- linje for styreverv, og vi ønsker dere? kjent med bransjen og for det uttalt at det er en vanskelig vokat- og styreoppdrag. Hvilken ikke at en person skal være både – Vi vurderer selskapets stør- andre skaffet de seg nyttige nett- kombinasjon. I et intervju med vurdering ligger bak dette? advokat og styremedlem i et sel- relse og tilknytningen mellom verk. Den internasjonale opp- Aftenposten forteller han om – Selv om vi har som hoved- skap, sier managing partner i advokatoppdraget og styret. Jo, rydningen i virksomhetsstyring, kolleger som har forlangt å få regel at vi ikke skal sitte i klien- Wikborg, Rein & Co., Tom Hau- fjernere advokatarbeidet ligger eller corporate governance, har alle advokatoppdragene for et tenes styrer, så har vi gått inn i gård Evensen. fra styret, desto lettere er det å imidlertid satt begge motivene selskap hvis de skal bli med i noen enkelttilfelle etter en vur- – Kan en advokat som sitter akseptere. I et stort børsnotert under press. Samfunn og mar- styret. Stang etterlyser nå regler dering i samråd med selskap og som styremedlem selv jobbe som selskap er det som regel liten keder forlanger nå åpenhet og som forhindrer at advokater eiere. Vi vil gjøre en ny vurde- advokat for selskapet? nærhet mellom styret og valg av uavhengige styrer. som sitter i et selskaps styre kan ring i Kværner, sier Ringdal, – Nei, det forekommer ikke. advokat. ta oppdrag for det samme sel- som ikke vil forskuttere utfallet – Vil dere endre rutinene som ETTERLYSER REGLER skapet. av denne vurderingen. HAR GJENOMGÅTT RUTINENE en følge av debatten rundt advoka- Anders Eckhoff fra advokatfir- – Betyr det at dere skjerper – Hva med tilfeller der en advokat ter og styreverv? maet BA-HR sitter i Kværner- BA-HRSINTERNE POLICY praksisen? sitter i styret mens øvrige deler av – Vi har hatt, har og vil fort- styret. BA-HR utfører imidlertid Styreformann i BA-HR, Rolf – Vi har vurdert disse situa- advokatfirmaet tar oppdrag for sette å ha en policy på dette. Vi Johan Ringdal, forteller at advo- sjonene løpende i flere år, men virksomheten? har gjennomgått rutinene våre katfirmaet i to år har hatt en det er klart at vi også må ta inn – Det skjer. Lars Christensen på nytt, men vi fant ingenting intern policy som berører kom- over oss den siste tidens debatt. sitter for eksempel i styret til som tilsier at det er behov for å Unge har dårligst binasjonen advokatoppdrag og Hvordan det vil slå ut i de en- Bergesen ASA og her utfører vi endre rutinene, sier Tom Hau- betalingsmoral styreverv. kelte selskapene, er det imidler- også advokatoppdrag. gård Evensen. Antall nye rettslige inkasso- saker økte med 37 prosent de første ni månedene i velg en fleksibel fjor sammenlignet med studieform! samme periode året før. Tenk karriere Økningen er klart størst mange kurs på ulike nivåer blant unge. Ekspertene hos kredittopplysningsbyrået Master i CRM og MBA CreditInform frykter at be- Hjelpepleierutdanning talingsmoralen til unge er Informasjonsmøte så dårlig at mange av dem risikerer å havne i varig Onsdag 19. februar Omsorgsarbeider- økonomiske uføre. Onsdag 19. mars utdanning Statistikken viser at det Pilestredet 46, kl. 17:00 var en økning på hele 56 (Høyskolesenteret i Oslo) prosent i saker som gikk til rettslig inkasso for grup- Ta et nettkurs! pen mellom 18 og 24 år i Ring 815 33 773 Be om vår de ni første månedene i www.omh.no kurskatalog fritt tilsendt! fjor sammenlignet med året før. Denne økningen Ring 22 39 60 00 eller se var litt mindre enn fra våre nettsider: 2000 til 2001, men likevel www.fb.no veldig kraftig, sier sjefan- alytiker Tore Widding i Cre- ditInform. (NEWSWIRE) UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Næringsliv 11

Rolf Johan Ringdal har tatt debatten inn Else Bugge Fougner er styreleder og advokat Fabian Stang er kritisk til egen stand og etter- Tom Haugård Evensen har en temmelig detal- over seg.(Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix) for samme firma.(Foto. Jan T. Espedal/Scanpix) lyser regler. (Foto: Nejad/Bjørnflaten/Scanpix) jert instruks. (Foto: Sverre Chr. Jarild/Scanpix)

I 2003 KOMMER REGNSKAPETS TIME

Bedrifter som vil vite mer om endringene i likestillingsloven, kan kontakte Likestillingsombudet

www.likestillingsombudet.no OddBusiness.no

7UHQJHUGXKMHOS"

&OLKEUNIVERSITETETERKOMPETANSEPARTNERFORBEDRIFTER OGOFFENTLIGSEKTOROVERHELELANDET6ITILBYRKURS PËARBEIDSPLASSEN HJEMMEFRAVIA)NTERNETTOGIEGNE KLASSEROM

%NTENDETGJELDER)+4 SPRËK ADMINISTRASJONOGLEDELSE ELLER’VRIGYRKESOPPLRING$UERHJERTELIGVELKOMMEN TILËDISKUTEREDINEANSATTESOPPLRINGSBEHOVMEDOSS 2INGELLERSEWWWFUNO Ukeforum NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Utvalgte skribenter kommenterer og analyserer aktuelle Monica Arild Steinar Arne Jon Siri trender og begivenheter innen samfunn, økonomi og næringsliv. Salthella Hervik Holden Isachsen Bjerke E-POST: [email protected] viseadm. direktør professor professor professor direktør, NHO Hva virker i organisasjoner?

Matz Sandman mener spilleregler er LØFT. Konsulent Gro Langslet fortalte levende og engasjert om metoden. Et viktigere enn organisasjonskart og hovedgrep er å få fram ønskede framtids- praksis viktigere enn prinsipper. Alt bilder heller enn problemer, tiltak og handlingsplaner. Vi må tenke det beste. kommer an på menneskene. Hun ba oss rett og slett «pakke opp» våre For litt siden deltok jeg på den såkalte drømmer. Agenda-konferansen i Oslo. Arrangør var Akkurat der og da var jeg glad vi ikke konsulentselskapet med samme navn. De gjorde det. Da ville vi sannsynligvis ikke har spesialisert seg på organisasjonsutvik- vært på konferansen. ling og har mange Deretter fortalte den kunder i offentlig sektor. finske psykolog og TV- Årets tema var «Hva kjendis Ben Furmann virker i organisasjoner?» tema: om metoden Reteaming. Først ut var Ph. D. Det ble en morsom Scott D. Miller fra KOMPETANSE forestilling. Metoden tar Chicago. utgangspunkt i tredje Scott gjennomgikk de generasjon av såkalte siste tiårs ledelsesprin- «storming»-prosesser. sipper og organisatoriske Det begynte med «brain- grep slik vi kjenner dem storming». Så kom fra teori og praksis: «Selvsikkerheten «painstorming». Fur- Learning Organizations, overgår stundom man satser på «blame- Management by Objecti- storming». ves, Total Quality Mana- forstanden både «Alla problem kan gement, Matrix Manage- konverteras til et mål", sa ment, ISO 9000, hos oss ledere og han. «Problem er prosjek- Re-engineering, Conti- hos konsulenter.» ter som inte har startad nius Quality Improve- ennu». ment og så videre. Av Så vet vi det. I salen satt hundrevis Det var ingen dårlig av mennesker som Matz Sandman konferanse. Mange Fylkesrådmann i Buskerud. hadde brukt atskillige E-post: noterte flittig. Kanskje millioner på å innføre de [email protected] lærte vi å være litt mer samme prinsipper. kritisk overfor moter og Deretter fortalte han at trender og alle metode- hans institutt hadde gjennomgått all selgerne. Men kanskje ikke mer enn at tenkelig dokumentasjon om virkningen Agenda får god omsetning på sitt nye av de ulike metoder. Konklusjonen var LØFT-konsept. deprimerende: «Most approaches have no empirical support». LÆRER DET VI ØNSKER Å LÆRE Det ble stilt i salen. Men hvor lærevillig er vi egentlig? Hans foredrag minnet meg om boken Svært ofte tror jeg vi lærer det vi ønsker «In Search of Excellence». Den inneholdt å lære. Vi noterer det vi ønsker å høre, som kjent en oversikt over de mest suk- nikker til det vi liker og ser i taket, rister Det kan være nyttig å bruke konsulenter til forbedring av virksomheten. Anstrengelser virker. sessrike bedrifter og ledere, og ble i sin tid megetsigende på hodet, leser avisen eller behandlet som en bibel. snakker med sidemannen når det formid- Etter noen år hadde svært mange av les noe vi ikke liker. Svaret er: Det gjør vi också!» Norge, mens vi har sverget til at små disse virksomhetene enten gått rett i dass, Kunnskap som medfører kritikk eller Finnene liker ikke store ord. Det ska- klasser er avgjørende for et godt lærings- for å si det folkelig, eller de slet med ny erkjennelse i forhold til hva vi selv har per ideologiske konflikter, noe finnene miljø. alvorlige problemer. trodd, ment eller sagt er tung å svelge. har hatt mer enn nok av. At de ikke driver integrering slik vi gjør Men selvfølgelig hadde Scott noen Som alle vet er selvkritikkens bok fylt av Men de har fått det til og vi lærte mye det, men tillater at sterkt funksjonshem- trøstens ord. Dersom vi blir mer opptatt blanke sider. om hvordan de gjorde det. mede kan få et eget tilbud. av resultater og mindre av prosesser, så Mange ledere og skolefolk har det siste Under oppsummeringen etter turen Det ble til og med hvisket om at den kunne det gå bra. Og dessuten, og da året besøkt Finland. Årsaken er at finnene trakk de fleste fram det vi hadde hørt som finske skolen har ligget i møllposen og er kunne jeg se et lettelsens smil hos direk- gikk til topps i den verdensomspennende vi ønsket å høre. At lærerne var høyt den minst reformerte i hele Norden. tøren i Agenda: Det kan være nyttig å PISA-undersøkelsen som blant annet verdsatt i Finland. At skolen hadde høy bruke konsulenter til forbedring av virk- rangerer de ulike lands elever etter mate- status. Slike gode og ufarlige lærdommer YDMYKHET somheten. Anstrengelser virker. Man vet matikkunnskaper og deres evner til å ble omfavnet. Den som leser dette, har kanskje kommet bare ikke hvilke. forstå og lese sitt morsmål. Men det vi hadde hørt, som vi ikke likte på den tanke at dette innlegg skal for- Også jeg var med en delegasjon til å høre, snakket få om. midle at de siste 10-års metoder for orga- ØNSKEDE FRAMTIDSBILDER Finland. Vi ble møtt av en representant At finnene driver tradisjonell stykkpris- nisasjonsutvikling og ledelsesprinsipper Stemningen steg atskillige hakk under som med vanlig finsk understatement finansiering av sine skoler. I Norge et er bare tant og fjas. neste foredrag. I motgangens stund har startet sitt foredrag slik: fyord fordi det er knyttet til et bestemt Så langt derifra. nemlig konsulentselskapet Agenda utvik- «Ni har kommit hit derför at ni undrar parti. Nye ideer, erkjennelser og forvent- let en egen metode som virker, nemlig varför vi har så goda resultat? At de har flere elever i klassen enn i ninger bringer oss stadig videre. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 13

Janne H. Kirsti Torger Terje Terje Hans Henrik Knut Matz Siri P. Matlary Methi Reve Mikalsen Osmundsen Ramm Røed Sandman Strandenes professor direktør, NHO rektor ved BI adm. direktør fremtidsforsker konsulent forsker fylkesrådmann professor Fra arbeid til trygd 3. desember i fjor fremmet Regje- god forståelse på forklaring av vek- av arbeidslivet lenger enn et halvt år, ringen Stortingsmelding nr. 14 om sten og hva slags tiltak som vil ha har økt risiko for uførepensjonering. treffsikkerhet på kilden til problemet. Dette betyr at dersom den nye organi- SATS-reformen (Samordning av Når eldrebølgen gjør sitt inntog, må seringen kan bli bedre i stand til å Aetat,Trygdeetat og Sosialtjenestene), bare en større andel av yngre arbeids- bruke sammensatte paneler tidlig i som et viktig ledd i arbeidet for takere ut i arbeidsstyrken for å opp- fasen for å skille dem som raskt kan modernisering av offentlig forvaltning. rettholde velferdssamfunnet. gå til uførepensjon eller til midlerti- dig uførepensjon fra dem som skal Professor Arild Hervik vurderer konse- NYE STATLIGE ETATER tilbake til arbeid, så kan det gi resulta- kvensene av forslaget. SATS-reformen er en organisatorisk ter. reform. Regjeringen går inn for en ny SATS-reformen tar for seg tiltak for å etat for arbeid og relaterte ytelser og SAMFUNNSØKONOMISK GEVINST stoppe den sterke veksten i støna- en ny etat for pensjoner og familiey- Det er gjennomført noen regneek- der.Tallet på personer i alderen 18-67 telser, fordi denne organisasjonsløs- sempler som illustrerer dimensjonen år som mottok inntektssikring fra ningen vil være best egnet til å reali- av det problemet disse nye etatene folketrygden steg fra 346 000 i 1980 sere målene om en mer brukerrettet skal stri med. Dersom man lykkes til 650 000 i 2001 (alle trygder og effektiv forvaltning som kan lede med bare å få ett prosentpoeng flere utenom AFP og flere mot arbeid og av de yrkeshemmede som man på sosialhjelp). Veksten færre mot trygd. ethvert tidspunkt arbeider med over i på 300 000 på 20 år Aetat og deler av arbeidsstyrken i stedet for stønad, vil er spesielt sterk for Trygd Trygdeetaten slås da samlet akkumulert samfunnsøkono- gruppen uførepen- sammen. Den misk gevinst over 10 år være cirka sju sjonister, personer regelstyrte delen av milliarder kroner. En reduksjon i på attføring og «Dersom man Trygdeetaten sentra- ventetiden i kø på bare én måned rehabilitering samt lykkes med bare å liseres til en nasjo- raskere ut i arbeidsstyrken, vil over 10 på sykepenger fra nal enhet hvor man år gi akkumulert samfunnsøkono- midt på 90-tallet få ett prosent- kan ta ut stordrifts- misk gevinst på tre milliarder kroner. frem til i dag. Bare fordeler uten å Besparelsene på budsjettet ved å de siste fire årene poeng flere over i forringe rettsikker- samle den regelstyrte delen til en har antall uførepen- arbeidsstyrken, vil het og likebehand- pensjonsetat vil med god margin sjonister økt med ling i systemet. I oppveie for hva man forventer vil bli 40 000 til i dag samlet gevinst tillegg foreslås det selve reformkostnadene. 290 000. over 10 år være opprettet en ny førstelinjetjeneste, et INSENTIVER TIL Å VELGE ARBEID MANGE FORKLARINGER cirka sju milliarder brukerrettet service- Det er lite trolig at denne organisato- Det er mange kontor i hver kom- riske reformen alene vil være nok til å forklaringer på at så kroner.» mune. Organisering møte dette voksende problemet. mange faller ut av Av av førstelinjetjenes- Regjeringen sier selv at det er viktig å arbeidsstyrken. Sterk Arild Hervik ten på statlig hold gjennomgå de ulike stønadsordning- økning i yrkesdelta- Professor og betyr at fokus rettes ene for «å bedre den enkeltes insenti- kelse for kvinner, 55 forskningssjef, mot arbeid, men ver for å komme i arbeid og sikre Høgskolen i Molde prosent i 1980 og 69 E-post: man skal også utføre tjenester som effektivt bidrar til prosent i dag, med- [email protected] tjenester for den nye kvalifisering for arbeidslivet og en fører potensielt flere pensjonsetaten. I aktiv tilværelse». Ethvert forsøk på å på trygd. Sysselset- hovedsak berøres endre dagens ordninger for å sikre tingen øker med hele 18 prosent, ikke sosialkontorene av reformen bedre insentiver til å velge arbeid, vil men timeverkene bare med 7 prosent foruten en samlokalisering til første- møte stor motstand akkurat som vi på grunn av lengre ferier, kortere linjetjenesten. har sett det for Sandman-utvalgets arbeidstid med mer. En aldrende forslag til endring i sykelønnsord- befolkning gir flere på trygd. Kon- KAN GI RESULTATER ningen. Denne organisatoriske junkturutvikling og omstilling med En etat for arbeid som forvalter alle reformen må ikke bli en sovepute for Man vet bare ikke hvilke. tilbøyelighet til utstøting i arbeidsli- virkemidler fra sykepenger, medi- å la være å gjøre noe med de ordning- (Foto: Stockmarket/Scanpix) vet, gir flere på trygd. En del av sinsk attføring, yrkesmessig attføring ene som i dag synes å skape insenti- økningen skyldes også at ordningene samt ordinær arbeidsformidling og ver for sterk vekst i stønadsgruppen. Men vi har ikke vondt av å ta inn over oss er blitt bedre og gir flere rettigheter. dagpenger, vil kunne koordinere og Det er også en fare for at reformen en viss ydmykhet når det gjelder hva som Det er også grunn til å tro at den økte målorientere sin virksomhet mer mot skaper en regionaldebatt når den virker. Selvsikkerheten overgår stundom uføretilgangen skyldes endrede flere i arbeid og færre på stønad. Det behandles i Stortinget til våren. forstanden både hos oss ledere og hos konsu- holdninger og endringer i praktise- vil bli lettere tilgang til spesialkompe- Oppretting av en ny statlig institusjon lenter. ringen av regelverket. Det kan være at tanse, og brukere med sammensatte i hver kommune, førstelinjetjenesten, Erfaringer som er høstet gjennom genera- de sosiale kostnader ved såkalte behov skal ha en kontaktperson i kan vokse til å bli en stor ny etat uten sjoner må ikke tas av plakaten selv om nye lavstatusjobber har økt, og de sosiale oppfølgingen. I dagens rettighetsba- at man greier å ta ut stordriftsgevin- guruer inntar scenen eller noen har tatt på seg kostnader ved å være ufør er redusert. serte system vil den som starter i stene på den delen som blir sentrali- keiserens berømte klær . . . Dette kan være en del av årsaken til systemet som sykemeldt kunne være sert. Trygdeetaten og Aetat har i dag Det vi har erfart, er at spilleregler er vikti- veksten i antall unge uføre. Lite tyder det i ett år, dernest nok ett år på 11 000 sysselsatte, seks milliarder gere enn organisasjonskart og praksis vikti- på at det fysiske arbeidsmiljøet er blitt medisinsk attføring og så tilslutt kroner som administrative kostnader gere enn prinsipper. dårligere i perioden, eller at helsetil- yrkesrettet attføring siste året. Siden og med stønadsutbetalinger på 200 Uansett metoder, prosesser og strukturer, standen generelt er blitt dårligere, man har rettigheter tilsvarende tre år milliarder kroner. Vi bør være var- så ender vi alltid opp med kjernen i organisa- eller at den nye familiesituasjonen blir det lett til at man tilpasser seg somme med å tillate vekst i sysselset- sjonen: menneskene. med to utearbeidende i småbarns- det. En grunn til å fokusere på dette tingen i denne typen offentlige etater Når menneskene får virke, så virker organi- fasen gir stor forklaringskraft på den aspektet, er at undersøkelser tyder på til tross for at de skal bekjempe et av sasjonene, nær sagt uansett hvordan de er sterke veksten. Vi mangler fortsatt at stønadsmottakere som har vært ute våre største problemer. konstruert. Heldigvis. Siste uke

Totalt arbeider 8.500 Flere januar- personer ved Norske Skogs 14 fabrikker over hele verden. konkurser Først 5. mars skal den Til sammen 349 norske endelige avgjørelsen på selskaper gikk konkurs i kuttene tas. januar. Det er en økning på 19 prosent sammenlignet EU-VINDEN med samme måned i fjor. Krever ett års Det er enkeltmannsforeta- kene som er blitt hardest fengsel rammet. Her har det vært en Aktor la denne uken ned økning på 62 prosent. påstand om ett år fengsel for Euro Det viser nye tall fra kredit- Einar Chr. Nagell-Erichsen. topplysningsbyrået CreditIn- Schibsted-arvingen har stått form, forteller Newswire. tiltalt for innsidehandel. Ni av månedene bør være betinget, et farlig mener aktor, begrunnet med forsett, grovheten og de almenpreventive hensyn i det som kan bli Norges første ja-argument dom i en sak om innsidehan- del. – Clemet ofrer enhetsskolen Tidligere utdanningsminister Trond Giske (Ap) sier til Dagbladet at det kan se ut som om Kristin Clemet, den nåværende utdanningsminis- ter, har startet en kamp mellom lærerne og politi- kerne. En utdanningsminister – Enhetsskolen ofres på veien, bør drive skolepolitikk sam- mener Trond Giske. men med lærerne, sier Giske, (Foto: Katrine Nordli/Scanpix) som mener at dette er en sparereform, ikke en kvali- tetsreform. – Mer privatise- ring og større frihet er målet, Nordmenn da må enhetsskolen ofres på jobber minst veien, sier han. Nordmenn jobber 150 timer mindre enn svenskene per år. Schibsted vil Finnene og danskene jobber henholdsvis 90 og 70 timer ha dansk TV 2 mer, melder NTB. Schibsted går sammen med Amerikanerne jobber i den danske mediegiganten illigere sprit og røyk er de BESTEMME OVER RENTEN Handelshøyskole med nye ad- gjennomsnitt om lag 300 Egmont og avisene Politiken dårligste argumentene for I oktober sa administrerende di- varsler mot å innføre euro i timer mer enn den jevne og Jyllandsposten om å kjøpe Bnorsk EU-medlemskap, rektør Svein Longva i Statistisk Norge. Europeisk rentenivå i nordmann, skriver Dags- dansk TV 2. Schibsted og sier ja-leder Wenche Fossen på sentralbyrå at innføring av euro Norge i dag ville krevd atskillig avisen. Egmont er i dag to domine- side 19 i ukens avis. Flere norske ville løst en del av de prob- strammere statsbudsjetter og Tallene er basert på tall fra rende eiere i norsk TV 2. De økonomer – tørste og røyksugne lemene vi nå sliter med i penge- svært moderate lønnsoppgjør, OECD for 2001 og sammen- får konkurranse av Orkla, eller ei – er uenige med Fossen. og budsjettpolitikken. Han tror Thøgersen. Så store inn- stilt av avisa Svenska Dagbla- som ønsker å kjøpe kanalen De mener at folks ønske om å mente at den sterke krone- stramminger ville kunne fjerne det. Av de 12 OECD-landene gjennom sitt eierskap i det bytte ut kronen med euro, for kursen ville medføre en altfor viktige velferdstilbud. Uten inn- plasserer Norge seg på en danske mediehuset Det slik å få lavere lånerenter, er et rask nedbygging av norsk in- stramming ville vi fått 1980- åttende plass, til tross for lav Berlingske Officin. Danske langt dårligere ja-argument. dustri. Bak Longvas argumenta- tallet om igjen, med prisgalopp arbeidsledighet og svært politikere, som aller helst Det norske folk har merket sjon lå ideen om at dyre lønns- i eiendomsmarkedet, etterfulgt mange yrkesaktive kvinner. ønsker en dansk eier, håper å seg at europeiske renter er bety- oppgjør er en mildere gift for av en stygg periode med ar- – Årsaken til at Norge få én milliard kroner for tv- delig lavere enn hva Norges industrien enn det den sterke beidsledighet, sier han til Ber- ligger lavere enn mange kanalen, skriver Dagens Bank tilbyr. De siste to årene kronekursen representerte. gens Tidende. andre land, er nok at så Næringsliv. har norske renter i gjennom- Longva møtte straks mot- Her er vi ved sakens kjerne. mange jobber deltid her. snitt vært 3,29 prosentpoeng stand fra andre samfunnsøko- Sentralbanksjef Wim Duisen- Dessuten er nok terskelen for høyere enn europeiske, målt nomer. Euro i Norge vil nær- berg i Den europeiske sentral- å jobbe overtid høyere her Frykter verfts- ved tre måneders pengemar- mest være det samme som et banken har siden 2001 satt ned enn i mange andre land, sier kedsrente. Årlige renter av et fastkursregime, sa professor renten med to prosentpoeng til forskningsleder Hege Torp nedleggelse boliglån på 1 500 000 kroner Erling Steigum ved Handelshøy- 2,75 prosent. Dette er blitt gjort ved Institutt for samfunns- Aker Kværner fikk ikke milli- ville i denne perioden vært skolen BI. Og fastkurs fungerer for å øke etterspørselen i euro- forskning til Dagsavisen. ardkontrakten for prosessan- 50 000 kroner lavere dersom dårlig så lenge norsk økonomi land. I det samme tidsrommet legget til Statoils Snøhvit- lånet var i euro. Slikt blir det ikke beveger seg i takt med euro- har Norges Bank forsøkt å plattform. Tapet av opinionsbevegelser av. peisk økonomi. En viktig årsak dempe etterspørselen i norsk 550 må gå kontrakten, som gikk til Men forskjellen stopper ikke er at vi ikke selv kan bestemme økonomi ved å holde høy rente spanske Dragados, kan føre her: Siden begynnelsen av 2001 renten. Dermed risikerer vi høye – mellom 7 og 6,5 prosent, før i Norske Skog til dramatiske konsekvenser har norske kroner styrket seg ni renter når vi skulle hatt lave. Og den i januar ble satt ned til Hver femte arbeider i Norske for Kværner Rosenberg. 3,2 prosent, målt i euro. Sterkere motsatt, sa Steigum. I dag er 6 prosent. Skog mister trolig jobben. millioner arbeidstimer går til krone gir lavere marginer i kon- rentesettingen ett av tre virke- Dermed får man følgende Selskapet skal spare inn to Spania, sier konserntillit- kurranseutsatt sektor, og lavere midler for å justere aktiviteten i paradoks: Årsaken til vanlige milliarder kroner på to år. svalgt Eldar Myhre i Aker marginer truer arbeidsplassene. norsk økonomi. Dersom vi ikke folks ønske om euro – lavere Trolig skal 1.500 stillinger Kværner til Dagens Nærings- I fjor gikk en drøy tredel av eks- selv setter renten, faller et langt rente i dagens situasjon – er fjernes i Norske Skog, 550 av liv. En spansk verftsarbeider porten av tradisjonelle varer til tyngre ansvar på finans- og inn- økonomenes kronargument for disse ved selskapets norske koster 10,9 dollar per arbeids- euroland. Innføring av euro ville tektspolitikken. at euro vil være skadelig for fabrikker, skriver Dagens time, mens Myhres kamera- fjernet valutaproblematikken. norsk økonomi. Næringsliv. ter koster 22,1 dollar. Sannsynligvis har frykten for ar- TRUER VELFERDSTILBUD beidsplassene gjort nordmenn Denne uken kom Steigum-elev AV EINAR RAVNDAL mer EU-vennlige det siste året. Øystein Thøgersen ved Norges [email protected] UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 15

NØKKELTALL Pengepolitikken virker

RENTE: I fjor høst var det OLJE: 40 prosent av ver- mange som ga Norges Bank dens olje kommer fra Midt- ansvaret for at industri- Østen, og det har vært fryktet arbeidsplasser står i fare. Høy at en Irak-krig vil redusere norsk rente ga sterk krone- eksporten fra Golfen. Denne kurs. 12. desember satte sen- uken skrev engelske aviser at tralbanken ned renten med Kuwait planlegger å stoppe et halvt prosentpoeng, fra sin produksjon dersom det 7 prosent til 6,5 prosent. Og blir krig, fordi oljefeltene lig- flere rentekutt var i vente, an- ger innenfor rekkevidden av tydet sentralbanksjef Svein irakske raketter. Forsikrings- Gjedrem. selskapene vil på sin side de- Lavere rentedifferanse finere Golfen som «no go mot euro skulle svekke kro- area» for tankskip dersom nen. Slik gikk det ikke til å det blir krig. begynne med; frem til 8. ja- Den amerikanske uten- nuar styrket norske kroner riksminister Colin Powells Uansett omstilling vil potetbøndene alltid ha en venn i landbruksminister seg mot euro (se figur). Den redegjørelse for FNs sikker- Lars Sponheim. (Foto: Aasmund Willersrud/Scanpix) spente Irak-situasjonen var hetsråd onsdag lot ikke til å forklaringen på at kronen bevege oljemarkedet. Økt WTO-FORHANDLINGENE styrket seg; Norge var et produksjon i streikeramme- trygt sted som skulle forsyne de Venezuela ser heller ikke verden med olje. ut til å ha drevet ned prisen. VALUTA: Nå ser det ut til De siste to ukene har prisen at sammenhengen mellom på Nordsjøolje beveget seg Tollmuren rentedifferanse og valuta- mellom 30 og 32 dollar per kurs er kommet tilbake, selv fat, og onsdag sluttet prisen om situasjonen i Irak fortsatt på 31,34 dollar. er minst like spent og Norge BØRS: Januar ble en tung råtner på rot minst like trygt. Fra rekord- måned for verdens børser. noteringen 8. januar, da en Europa gjorde det verre enn euro kostet 7,22 kroner, har USA, og Oslo var intet unn- orge kan ikke lenger be- – Halvering av antall gårder. kronen svekket seg med 4,5 tak. USA falt 2,7 prosent, skytte landbruksproduk- De minste gårdene i distriktene prosent. Onsdag denne uke Europa 7,1 prosent og Oslo Ntene sine med så høye toll- rammes først, konkretiserer la- kostet euroen 7,56 kroner. 4,8 prosent. Fallende dollar- satser som nå, sa gets generalsekretær Harald Dyrere har ikke euro vært kurs gjør imidlertid bilde landbruksminister Lars Spon- Milli. siden tidlig i mai i fjor. noe mer nyansert, og målt i heim da han mandag orienterte OVER: Økonomer mener at folks Fallende norske penge- euro falt USA 5,9 prosent. Stortinget om status i forhand- OECD-RAPPORT ønske om å bytte ut kronen med markedsrenter har nok bi- Dette har vært en rolig lingene med Verdens handels- Fredag 17. januar la OECD frem euro, for dermed å få lavere dratt til kronesvekkelsen. 23. men fallende uke i Oslo. organisasjon (WTO). en ny rapport om landbruks- lånerenter, er et langt dårligere ja- januar kuttet sentralbanken Høy oljepris ser ikke ut til å Tiden er løpt fra tidligere ti- subsidier. Rapporten er neppe argument. renten til 6 prosent, også hjelpe verken Statoil eller ders særnorske forhandlingspo- lystig lesing for bøndenes frem- (Foto: Sipa/Scanpix) denne gang med indikasjo- Norsk Hydro, som begge sisjon: tollfri eksport av norsk ste lobbyister: ner på at det kommer flere hatt fallende aksjekurser fisk, men samtidig høye tollmu- Årlig bruker OECD-landene kutt. Tre måneders penge- denne uken. Norske Skog er rer mot importerte landbruks- 2100 milliarder kroner på land- markedsrente var onsdag et unntak. Selskapet leverte produkter. Det realistiske målet bruksstøtte. For et beløp som ut- denne uke 5,78 prosent, bedre resultater enn ventet er blitt å hindre at de ivrigste li- gjør mer enn tre norske stats- som er lavere enn sentral- for fjerde kvartal. Markedet beraliseringstilhengerne USA, budsjett, holder landene UNDER: Forskjellen på norske og europeiske pengemarkedsrenter bankens rente. Med andre responderte med å sende ak- Australia og New Zealand får fremdeles liv i et ineffektivt sys- varierer i takt med kronekursen. ord forventer markedet at sjen opp 5 prosent. gjennomslag i WTO. tem som forkludrer internasjo- Når norske renter er høye sammen- Norges Bank kutter minst et – Deres forslag er «meget nal handel og er lite egnet til å lignet med europeiske renter, styr- kvart prosentpoeng på rente- AV EINAR RAVNDAL dramatiske». EUs posisjon er i heve bøndenes inntekter. kes den norske kronen fordi den blir møtet 5. mars. [email protected] ytterkanten av hva vi kan leve En viktig forklaring til dette et mer attraktivt investeringsobjekt. med for norsk jordbruk, sa er at mesteparten av støtten er Sponheim og mente det var re- produksjonsbasert. Dermed 0,14 4,5 alistisk å håpe at resultatet av ender mesteparten av støtten forhandlingene vil havne rundt hos større, ofte mer velstående, 0,138 EUs posisjon. gårdsbruk, skriver OECD-ek- 4 spertene. HALVERING Det er én av grunnene til at 0,136 Helt konkret betyr dette et EU nå vurderer å fjerne de tette gjennomsnittlig kutt i tollsat- båndene mellom subsidier og 3,5 0,134 sene på 36 prosent. Kuttene landbruksproduksjon, og i ste- skal ikke være lavere enn 15 pro- det kanalisere pengene direkte sent for noen varer. I tillegg skal til utvikling på landsbygda. 0,132 Kronekurs 3 det kuttes i prisstøtte og ek- Kanskje blir det distriktspoli-

Rentedifferanse sportstøtte. tikken, og ikke landbrukspoli- 0,13 Ikke helt uventet er Norges tikken, som skal berge distrik- Bondelag mer enn skeptiske: tene i Norge også? Og med 2,5 – Forslaget vil redusere inn- mer målrettede overføringer 0,128 tektene i jordbruket med kan resultatet bli billigere mat, 40 000 kroner, sier bondelag- en rettferdigere verdenshandel 0,126 2 sleder Bjarne Undheim og – og kanskje mer fornøyde etterlyser kompensasjon for (eks?)bønder. inntektsreduksjonen: – Hvis 30-01-02 27-02-02 27-03-02 24-04-02 22-05-02 19-06-02 17-07-02 14-08-02 11-09-02 09-10-02 06-11-02 04-12-02 31-12-02 29-01-03 ikke kveles utviklingsmulighe- BENT OVE AULID Kronekurs, målt i euro Rentedifferanse, 3 mndr pengemarkedsrente tene i norsk landbruk, sier han. [email protected] Siste uke

EU OG NORDEN Veteraner vil ha nordisk union

vis de fem nordiske lan- dene slår seg sammen, Hvil de få større innfly- telse i EU's ministerråd enn land som Tyskland, Frank- rike og Storbritannia, skriver tidligere statsminister i Sveri- ge, Carl Bildt, og tidligere utenriksminister i Danmark, Uffe Ellemann-Jensen, i en kronikk som denne uken ble offentliggjort i flere skandi- naviske medier. De maner til et betydelig sterkere samar- beid mellom de nordiske lan- dene – Norge, Sverige, Dan- mark, Finland og Island. De to tidligere ministrene Carl Bildt, tidligere statsminister er bekymret for at den histo- i Sverige. riske forandringsprosessen (Foto: Gunnar Seijbold/Scanpix) Torsdag mottok finansminister Per-Kristian Foss (t.v.) innstillngen fra skatteutvalget som er ledet av Arne Skauge. som finner sted i EU nå, vil I innstillingen er det forslag om en samlet skattelette på 10 milliarder. (Foto: Knut Falch/Scanpix) ende med et enda mer split- tet Norden, med begrenset SKATTEUTVALGET mulighet for innflytelse. «Vi ønsker ikke at vårt Norden skal stå splittet og be- grense sine egne muligheter i det nye Europa. Derfor vil vi Ønskeliste for et rettferdig sette dette på dagsorden i alle våre land», skriver de to. FRYKTER SPLITTELSE og forutsigbart system Bildt og Ellemann-Jensen mener at hvis ikke de nordis- ke landene samordner sin ed rutinert munterhet overrakte Arne Utvalget mener det er galt å bruke skattesy- politikk overfor EU – det vil Skauge Skatteutvalgets innstilling til fi- stemet til å tiltrekke seg utvalgte næringer. Det blant annet si; droppe alle Mnansminister Per-Kristian Foss i regje- kunne gi rederinæringen et støkk, men her vel- forbehold og unntak – så vil ringskvartalet torsdag. Nå skulle spenningen ger Skauge & co. å stille seg avventende. det føre til større økonomiske Uffe Ellemann-Jensen, tidligere blitt utløst; her kom jo en hel pakke av et nytt forskjeller mellom landene, utenriksminister i Danmark. skattesystem. De styrte lekkasjene har imidlertid ARBEID flere konflikter og større (Foto: Polfoto/Scanpix) vært så mange at det ikke er snakk om store Et sentralt poeng er at arbeid skal lønne seg. splittelse mellom land som i overraskelser. Derfor økes bunnfradraget, toppskatten reduse- utgangspunktet alltid har politikerne oppfordrer folk res og den ekstra arbeidsgiveravgiften for de høy- vært broderfolk. og ledere i de nordiske lan- JEVNERE este inntektene skal bort. Bort skal også moms- De to mener det er en be- dene til å ta et oppgjør med Hovedmålet er å skape et jevnere skattesystem fritak for bøker og aviser, et forslag bransjene tydelig fare for at Norden får det de kaller «historiske som samtidig er forutsigbart for skatteyterne. Et ikke har sansen for. Et tegn på skjevheten i da- mindre og mindre innfly- hemninger», som de mener virkemiddel i den retning er å gens ordning er at løssalgsavisene telse på beslutningene i er med på å bremse utvik- fjerne store forskjeller i beskat- VG og Dagbladet forsyner seg Brussel. lingen i Norden, såvel som i ning av kapital og arbeidsinntekt. med 40 prosent av denne indi- «Vi ser faren for et vok- Europa. For bedrifter er hovedsaken at de- «For bedrifter er rekte statlige støtten. sende innflytelsesunder- lingsmodellen fjernes til fordel skudd hvis ikke alle er fullt ETNATURLIG SKRITT for en aksjonærmodell. Den inne- hovedsaken at FORMUE og helt med i diskusjonene Både Bildt og Ellemann- bærer at bedriftene kan ta ut et ut- Formueskatten skal bort på sikt, som føres om Europas sik- Jensen er gamle kjemper i bytte opp til en viss grense og slip- delingsmodellen og inntektssvikten i statsbudsjet- kerhet», skriver de. EU-saken. De er begge an- pe unna med skatt for alminnelig fjernes til fordel tet dekkes opp med økt eien- svarlige for å ha ført sine re- inntekt, 28 prosent. Vokser utbyt- domsskatt. Hensikten er å øke til- FEM ØNSKER spektive land inn i unionen. tet, økes beskatningen. Hensik- for en aksjonær- gangen på kapital for Bildt og Ellemann-Jensen Når de slår sine pjalter ten er å stimulere til å bruke næringslivet. Her er allerede den nevner fem ønsker de håper sammen i et forsøk på å verve pengene i virksomheten og ikke modell.» første drakampen i gang. Da blir en realitet i år 2003: hele Norden, er det et natur- la dem strømme ut til aksjonær- Skauge la frem rapporten, la han ■ At Sverige i september sier lig skritt for dem på deres po- enes egne lommebøker. Formålet vekt på at de politiske interessene ja til å innføre Euro. litiske vei. Både Sverige og er også å unngå at man bruker utbytte til å skaf- må ta hensyn til helheten i forslaget. Et skattesy- ■ At Danmark beslutter å Danmark har dessuten et fe seg lavt beskattet lønnsinntekt. Dermed er det stem med for mange unntak vil ikke fungere, gjøre det samme, og samti- sterkt behov for allierte innad grunnlag for å fjerne delingsmodellen. De som påpekte han. Finansminister Foss understreket dig opphever sine unntak i EU. At oppfordringen kom- tror at dette kan omgås ved å låne penger til ak- selv dette poenget, men fulgte opp med å si at blant annet i forsvarspolitik- mer akkurat nå har sammen- sjeselskapet og ta ut utbyttet som renter i stedet, det er uaktuelt for den sittende regjeringen å ken. heng med den urolige situa- tar feil. Nettopp for å tette et slikt smutthull, fore- satse på økt beskatning av fast eiendom. Det er ■ At Finland og Sverige blir sjonen i verden for øvrig. slår utvalget at slike renteinntekter, over et visst langt i fra utenkelig at det kommer flere slike medlemmer av NATO. Med en langvarig krig mot nivå, skattlegges som utbytte. tilbakemeldinger i det politiske landskapet. Les ■ At Norge igjen bestemmer terrorisme på trappene, er mer om grunnlaget for den kommende politiske seg for å søke medlemskap i det større behov enn noens- SVAKHET tautrekkingen på side 18. Nå skal Skaugeutval- EU. inne for enighet blant nord- Det svake punktet i forslaget er beskatning av gets forslag ut på høring. Den endelige stor- ■ At Island blir en del av de boerne. personlig eide selskaper. Her har ikke utvalget tingsdebatten om nytt skattesystem kommer nordiske felleskap innenfor kommet i mål, men gir uttrykk for at de ønsker neste vår. rammene av EU. AV FRODE HAUKENES seg et system som er like rettferdig som aksjo- AV ESPEN ZACHARIASSEN De to drevne europa- [email protected] nærmodellen skal bli for aksjeselskapene. [email protected]

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 17 Foto: Espen Sjølingstad Hoen/Scanpix Sjølingstad Espen Foto: Prinsippfast vestlending Det er muligens et slag under beltestedet å minne Helga Hjet- land om at en av hennes innven- Ukens navn dinger mot Jon Lilletun – utdan- AV DAG HÅKON HELLEVIK ningsminister i Kjell Magne Bondeviks forrige regjering – var NAVN: Helga Kjellaug Hjetland at han aldri tok sjansen på «å bli ALDER: 54 år uvenner med folk». Det burde en STILLING: Leder i Utdannings- statsråd ta tørre, mente hun den forbundet gang. AKTUELL: Har denne uken vært Den sjansen har Kristin Clemet lettere enervert ved tanken på at tatt, uten at vi kan registrere at kommunene skal få overta lederen i Utdanningsforbundet er lønnsansvaret for lærerne. blitt mer vennlig stemt av den grunn. Da regjeringen i forrige uke som forhandlingsmot- forkynte sitt vedtak om å overføre part fordi de mener forhandlingsansvaret for landets lærere det best sikrer enhets- fra staten til kommunene, ble Hjetland skolen og en nasjonal etter eget utsagn så rasende at hun styring med skolever- gråt. Blomsterbuketten fra statsråden ket. Regjeringen og senere på dagen gjorde lite inntrykk. statsråd Kristin Cle- Etter rapportene å dømme ble buketten met har aldri hatt noe neppe brukt til å pynte foreningslede- varmt forhold til rens skrivebord. Det er større mulighe- enhetsskolen, og undervisningsminis- og resten av regjeringen på ubestemt familiens boksamling. Da hun var 16 ter for at blomstene ble stedt til hvile på teren mente saken var godt nok rede- tid. hadde hun slitt ut hele skolebiblioteket, et av de mindre og mer private rom- gjort for lenge før vedtaket ble gjort. Helga Hjetland ble toppleder i Norsk og i Aftenposten har hun utpekt John mene i foreningens lokaler. Vi vet det – Dette er et viktig virkemiddel for å Lærerlag i 1994, og fikk fortsatte i Steinbecks Øst for Eden som den beste ikke sikkert, for her har ikke presseom- ansvarliggjøre og gi kommunene og toppjobben da Lærerforbundet og boken hun har lest. talen gått i de nødvendige detaljer. fylkeskommunene bedre muligheter til lærerlaget dannet Undervisningsfor- Men heldigvis har lærernes fremste Helga Hjetland er – også det etter å styre og utvikle skolen, mente minis- bundet i 2002. Hun regner seg fortsatt talskvinne også sunne interesser. I et sitt eget utsagn – «ikke så tett i pap- teren. som bosatt i Kyrkjebø ved Høyanger, og annet intervju har hun blottlagt sin pen» at hun ikke hadde skjønt at Men hva hadde statsråden igjen for bare som ukependler til jobben i hoved- kjærlighet til det engelske fotballaget undervisningsministeren lenge hadde det? Kritikk og ergrelser. Torsdag staden. I Kyrkjebø hadde hun sin forelø- Aston Villa. Det tyder på vilje til origina- ønsket å foreta den omstridte flyt- gjennomførte lærerne en politisk streik pig siste skolejobb, nærmere bestemt litet og selvstendig tenkning i en verden tingen. Men hun ble mildt sagt rasende i protest, og hadde spanskrøret fortsatt som rektor. Da hadde hun en rekke som kveles under trykket av tyggegum- da det gikk opp for henne at regje- vært et godkjent pedagogisk virkemid- lærerlagsverv bak seg både lokalt og på mityggende fjortiser iført tomme blikk ringen hadde gjort vedtaket uten del i kongeriket ville det høyst sannsyn- fylkesplan, i tillegg til fire år som leder i og Manchester United-skjorter. 40 års engang å informere lærerne på for- lig blitt brukt neste gang Utdannings- Bjørgvin bispedømmeråd. trofasthet mot Aston Villa signaliserer hånd. forbundet skulle komme til å møte Det fremgår av opptil flere intervjuer styrke og prinsippfasthet. Kristin – Svik og fullstendig tillitsbrudd, var departementets politiske ledelse. Men at damen er litteraturinteressert. Når Clemet vet åpenbart ikke hvem det er hennes første reaksjon. det kan bli en stund til, for lærerne hun har vært på sydenferie ligger det hun har lagt seg ut med. Lærerne har ønsket å beholde staten truer nå med å boikotte departementet strandsand mellom sidene på deler av

sonderingene» førte ikke fram, og ballen på at det er tilfelle, sa han. Hellström sa er lagt død inntil videre. Sigbjørn at finansbransjens negative holdning til Ledere i farten Ericsson fører til at kundene ikke tør å Johnsen, investere i nye mobilsystemer. På under Tarald Brøvig, fylkesmann og tidli- to år har bemanningen gått fra 107 000 Victor Norman, investor og milliardær, gere finansminister, til 64 000. Nå skal nye 4 000 bort. arbeidsminister, er har fått melding om at advarer mot mektige Torsdag ble det klart at én av disse blir bekymret over at det han vil bli tvangsflyttet skattelobbyister i ham selv. nå er over 96 000 fra hytta i Sigdal til Stortinget. Til Aften- arbeidsledige i Norge. familiens bolig på Huk posten sier han at det Ifølge Dagsavisen i Oslo. Dermed mis- er få områder der Agnar Aas, varsler han nå nye tert Sigdal kommune i lobbyistene arbeider så intenst som når vassdrags- og energidirektør, det vil si tiltak og styrking av Buskerud en av sine det gjelder å få skattefordeler. sjef i NVE, har denne uken satt i gang en Aetat, blant annet største private skatte- massiv informasjonskampanje for å få 1000 nye tiltaksplas- betalere. Brøvik har nordmenn til å spare strøm. Over doble ser og to hundre nye betaler mellom fem og Per Haram, helsider kan vi lese «TENK» og «SPAR ansatte i Aetat. Ikke sju millioner skatte- administrerende direktør i Simon Møk- STRØM». Slagordene skrives med lyset siden januar 1997 har kroner årlig, skriver Dagens Næringsliv. ster Shipping i Stavanger, mener at det fra vinduene i et kontorbygg. Ser man det vært så mange arbeidsledige i Norge. ikke er levelige vilkår i Norge. Rederiet, nøye etter, oppdager man at dette ikke er som har 300 sjøfolk, skal i første et hvilket som helst kontorbygg, men Trygve omgang flagge ut to av sine 22 supply- høyblokken i regjeringskvartalet. Aas har Sæmund Fiskvik, skip til Færøyene. Denne uken fikk han ikke redegjort for hvorfor de to øverste leder i det internasjonele plateselskaps- Hegnar, støtte fra ti kystordførere. etasjene i høyblokken, som rommer forbundet IFPI, blir gransket av Konkur- redaktør i Finansavisen, slakter NRK statsminister Bondeviks kontorer, er ransetilsynet. Det er Konkurransetilsynet Lørdagsrevyens intervju med bedrageri- manipulert bort fra bildet. som har reagert, etter at Fiskvik uttalte til siktede Torgeir Stensrud. Kurt Hellström, Dagsavisen at plateselskapene har en – NRK er vårt konsernsjef i Ericsson «gentlemans agreement» om ikke å viktigste etermedium, har hatt en tung uke. Tom Bolstad, konkurrere på rettigheter til plateinnspil- men i dette intervjuet Tapene i fjerde kvartal, administrerende direktør i Bedriftsfor- linger etter 50 år. har Dagsrevyen glemt som ble presentert bundet, mener Skaugeutvalgets forslag all aktsomhet, sier mandag, sendte om innstramninger i delingsmodellen er Hegnar som langt på Ericsson-aksjen kraftig uakseptabelt. Bjørn Sund, vei får følge av lederen ned på Stockholm- – Dette er et skikkelig slag i ansiktet til styreformann i Gjensidige Nor, forteller i Norsk Journalistlag, børsen. – Jeg skulle alle som ønsker å satse inæringslivet. til Dagens Næringsliv at det har vært Olav Njaastad, og gjerne si at situasjo- Skattesystemet må være slik at folk har kontakt mellom DnB og Gjensidige Nor professor Rune Otto- nen har snudd, men lyst til å investereog lyst til å drive og en mulig fusjon. De «veldig enkle sen i sin kritikk. det finnes ingen tegn næringsvirksomhet, sier Bolstad. Siste uke

Debatten om et nytt skatte- system blir ikke enkel. Medie- Lavere D ANMARK ne kan lett dreie diskusjonen over på temaet om hvem som lønnsvekst får mest skattelette. Fri arbeidsinnvandring fra (Foto: Per Fronth øst kan holde lønnsnivået Nygaard/Scanpix) nede i flere bransjer. Arvesølv Lønnsnivået i de nye EU- landene er opptil tyve ganger lavere enn i Norge, skriver VG. Rektor ved selges ut Handelshøyskolen BI, Torger Reve, mener arbeidsinnvandringen kan tenlandske investorer er i dempe lønnsveksten, ferd med å kjøpe opp de spesielt innen tjeneste- Udanske hjørnesteins- ytende næringer, som for bedriftene. Nye tall viser at 27 eksempel restaurant- og prosent av alle aksjene på handelsnæringen. Københavns Fondsbørs nå er eiet av utenlandske investorer. Utenlandsandelen har vært LO forsvarer voksende de siste 10-15 år, men de siste par årene har tenden- kraftmarkedet sen forsterket seg betydelig, LOs samfunnsøkonomiske skriver Berlingske Tidende. POLITISK ANALYSE avdeling har gått igjennom Det er spesielt de store dan- hele energipolitikken og ske hjørnesteinsbedriftene ut- mener at det frie markedet landet ønsker å kjøpe. Interes- fungerer som det skal, sen for de små- og melder Dagsavisen. mellomstore bedriftene er Symbolene hindrer Tomme vannmagasiner, langt fra den samme. skyhøye priser og fortsatt fare for rasjonering har SELGER EIERANDELER ikke skremt LO. En annen tendens som skattereform forsterker utviklingen, er at danske pensjonsfond i stadig kattepolitikken er sentral når politikerne råder at velgerne vil forlange endring. større grad selger sine eieran- skal vise forskjellene på høyre- og venstre- De har fått med seg medieoppslag over mange deler i danske selskaper. Ssiden. Det er en avgjørende grunn til at år om at «de rikeste» faktisk ikke betaler den skat- Blant annet for å spre risiko, Skauge-utvalgets forslag til skattereform går en ten systemet la opp til. De har skjønt at formue- plasserer de heller pengene uviss skjebne i møte. skatten ikke kan være spesielt høy, fordi formuen sine i utlandet. Skauge-utvalget, som la frem sine forslag så lett kan flyttes til utlandet. De forstår at skatte- Disse forholdene er hoved- torsdag, kommer med brannfakler både til inntektene da må hentes fra et annet sted. forklaringen på at tradisjonsri- venstre- og høyresiden. En halvering av topp- ke danske bedrifter som ISS og skatten går stikk i mot Aps, SVs og Sps tenk- TØR NOEN AV PARTIENE Å PRØVE? TDC nå har en utenlandsk eie- ning. Gjeninnføring av utbytteskatten er mildt Det er derfor ikke utenkelig at mange velgere vil randel på henholdsvis 70 og 75 sagt vanskelig for en regjering som brukte første premiere de partiene som skaffer oss et enkelt prosent. og beste anledning til å fjerne den samme skat- og oversiktlig skattesystem med mindre rettfer- De fleste aktørene i det dan- ten. I absolutt alle partier er det stor frykt for å dighet og mindre utjevning, men med langt mer ske aksjemarkedet anser det øke boligskatten. realistiske ambisjoner. Spørsmålet er bare om økende utenlandske eierskapet Sannsynligheten for at partiene skal tørre å noen av partiene tør å prøve. som en naturlig utvikling – en revurdere sine standpunkter er Et annet moment som tilsier at Kraftprisene har slått alle konsekvens av globaliseringen. liten – mindre enn på andre poli- politikerne kanskje kan overraske rekorder denne vinteren. tikkområder. Hovedsaklig av to denne gangen, og følge opp inten- (Foto: Tor Richardsen/Scanpix) «Det er ikke ENORM ØKNING grunner: Den ene er at skatter er sjonene i Skauge-utvalget, er at de – Investeringene på tvers av ubehagelig konkret. Nesten en- utenkelig at mange har oljepenger. Ansetter landegrensene har eksplodert hver skatteendring fører til at Da politikerne bestemte seg for de siste ti årene, sier økono- noen må betale mer og andre må velgere vil premiere å bruke avkastningen av oljefon- seniorer misk konsulent for Dansk betale mindre til statskassen. I de partiene som det, åpnet de for store skattelet- Annenhver bedriftsleder Industri, Søren Bjerregaard. dagens mediesamfunn blir det telser. Bondevik-regjeringen har ser ingen problemer med å Han viser til at danske invester- nesten bare oppmerksomhet skaffer oss et lovet 31 milliarder kroner, og ansette godt voksne med- inger i utlandet er omtrent like rundt de som må betale mer. omlag halvparten er innfridd. arbeidere. Det viser en store som utlendingenes inves- Momsreformen for to år siden enkelt og oversiktlig Men også Ap mener at det er rom undersøkelse foretatt blant teringer i Danmark – rundt innebar en total avgiftslettelse på skattesystem.» for en del skattelette i årene frem- Bedriftsforbundets 3500 550 milliarder kroner. en milliard, men det var ikke det over – omtrent halvparten av det medlemmer. Likevel er Ulempen med internasjona- som ble vektlagt i mediene. regjeringen lover. mange skeptiske til å le investorer er at de som regel Den andre forklaringen er at de skattepolitis- ansette folk over 50 år – av tenker kortsiktig gevinst. Dette ke holdninger gjør det mulig å plassere partiene MEDIESAMFUNNETS MEKANISME hensynet til bedriftens fører igjen til at aksjer kan bli på en akse fra høyre til venstre. Denne aksen er Det burde derfor være enkelt for de fleste partier profil, skriver Aftenposten. utsatt for et voldsomt salgs- igjen av politikerne gjort til den viktigste – det er å bruke penger på å gjøre en skattereform så at- eller kjøpspress fra en dag til plasseringen i høyre-venstre-dimensjonen som traktiv at velgerne vil kjøpe den. En av skissene en annen. gir grunnlaget for regjeringsdannelser. fra Skauge-utvalget innebærer en total skatte- Farligere lette på ti milliarder kroner. Det kan kanskje føre VANSKELIGERE FOR SMÅ OG SYMBOLPOLITIKK til at man unngår mediesamfunnets meka- på jobben MELLOMSTORE Når høyre-venstre delingen blir så viktig, blir det nisme med at det negative alltid blir trukket En femtedel av alle ansatte Dessuten er utlendingene ute- også vanskeligere å gi avkall på symbolpolitikken frem til fordel for det positive. i tjenesteytende yrker har lukkende interessert i de ti på dette området – eller for å si det omvendt: I Men sikker kan man ikke være. Mediene kan opplevd et dårlig forhold til største selskapene. saker som bidrar til å skille partiene «på den rik- lett dreie diskusjonen over på temaet om hvem publikum. Seks prosent De øvrige 150 bedriftene er tige måten» blir det ekstra fristende å drive sym- som får mest skattelette. Om høytlønnsgrup- har opplevd vold eller uinteressante for de utenland- bolpolitikk. Det var det som skjedde etter at den pene får større lettelser enn lavtlønnsgruppene, trusler, viser tall fra leve- ske investorene. Dette legger forrige skattereformen ble vedtatt i 1991. Ap be- – og slik må det nødvendigvis bli – er man kårsundersøkelsen i 2000. blant annet en demper på ut- gynte etter kort tid å «ta fra de rikeste og gi til de kanskje like langt. Forsker Bjørg Aase Søren- viklingen i aksjekursen i disse fattige». Høyre, Frp og sentrumspartiene valgte Politikk er vanskelig. sen ved Arbeidsforsknings- selskapene, og det gjør det van- etter like kort tid å «stå opp» for enhver aktiv eier AV ASLAK BONDE instituttet sier til Aftenpos- skelig for små- og mellomstore eller frie næringsutøver som hadde fått mer skatt [email protected] ten at hun ikke er i tvil om bedrifter å hente frisk kapital som følge av reformen. At partiene ikke fullt og at dette tallet vil stige. på børsen. helt nådde sine mål i virkelighetens verden, fikk heller være. Symbolene var viktigere. Les mer om politikk: AV FRODE HAUKENES Så kan det innvendes at dagens skattesystem [email protected] er så uoversiktlig og så lite logisk på endel om- www.politiskanalyse.no Absolutt sist i uken

(Foto: Reuters/Scanpix) Støttebrev til Bondevik «I eit støttebrev til stats- minister Kjell Magne Bondevik underteikna av (Foto: Rolf M. Aagaard/Scanpix) fleire hundre tusen irakarar heiter det: «Våre tankar er hos deg og ditt folk desse tunge dagane og vekene. Våre hjerte bankar for deg og ditt WENCHE FOSSEN (56) er fersk folk. Ikkje bry deg om leder av Europabevegelsen og fikk desse som kritiserer deg hyggelige meningsmålinger i nytt- og plagar deg med årsgave. Gir dessuten et ansikt til spørsmål og krig og FN i de mange SV-erne som sier ja til stunder som desse. Du norsk EU-medlemskap. har då nok som det er. Vi tok til oss dine ord om mobbing i nyttårstalen e-post til... som blei overført på storskjerm her. Så ikkje [email protected] bry deg om mobbarane. Du har nok å tenke på. Siste tids ja-vind kommer fra Så kan andre tenke på mange retninger. Hva er de dette med krig og FN. Vi beste argumentene? les norske aviser her nede, vi ser norsk TV, vi – Demokrati, sikkerhet og sam- veit kva som er viktigast arbeid. Norge er en del av Euro- for dykk akkurat no. Hald pa og må delta og påvirke utfor- ut! Og hels Einar Steens- mingen av det nye all-Europa. næs og fortel han at han EU er et samarbeid mellom sta- sikkert gjer sitt beste.» ter for å løse felles problemer. ARE KALVØ EU balanserer supermakten I DAGSAVISEN USA. EU er en miljøpådriver. Og de dårligste? – Billigere sprit og røyk. Ukens sutring Hvor stor andel ønsker EU- medlemskap om ett år? – Jeg sper på lønnen – Tendensen vi ser nå, er et stemningsskifte i folks hold- for å få endene til å ninger til norsk medlemskap – møtes. i alle grupper av befolkningen og på ulike kanter av landet. DAGSREVY-ANKERMANN Det er ikke usannsynlig at godt Tomra-aksjonærene må finne andre løsninger etter at EINAR LUNDE TIL DAGENS NÆRINGSLIV over 60 prosent vil at Norge skal søke om medlemskap. selskapet mistet kontrakten i Tyskland. Folk har skjønt poenget med å delta i stedet for å isolere seg. Hva kan Norge bidra med i EU? Annonsens – Norge har solide demokratiske tradisjoner, gode kjøreregler i arbeidslivet, god likestillingspoli- tikk og er respektert som brobyg- ger og megler i konflikter inter- nasjonalt. BADELAND & SVADA Med lav eurorente kan vi

vente oss boom i boligprisene. ■ ■ I mangel av varamedlemmer kan man Jarild/Scanpix) Tor (Foto: Eier du egen bolig? innkalle varemedlemmene. Og frykter man at

– Boligprisene i Norge er altfor er om det møtet skal bli blodfattig og kjedelig kan man Har du sett høye. Selv tåler jeg lånet på en s forsøke å få tak i varanmedlemmene eller treroms leilighet på Grünerløkka vargmedlemmene, begge såpass blodtørstige en journalist i Oslo. dyrearter at de skulle klare å sette litt fart i de Rett faste medlemmene. du har lyst på? Hvilken nei-leder vil være Alle bedrifter har et verst for ja-siden? ■ ■ 50 pluss 70 – Kristin Halvorsen, men heldig- prosent blir 120, omdømme. Det kan være vis er det ingenting som tyder med andre ord får positivt eller negativt, tydelig eller utydelig, sterkt eller svakt, på at hun vil satse på å bli den du penger igjen men det er der uansett. nye nei-dronningen. hvis du handler i denne butikken på Det er viktig for bedriften at du selv tar kontroll og bestemmer deg Hvilke nei-argumenter synes Hamar. Da er det for hvordan du ønsker omdømmet skal være. Hvis ikke, blir det styrt du det er vanskeligst å gi vel ikke så farlig at plakaten ikke sier av tilfeldigheter og episoder som ikke nødvendigvis er positivt for populære svar på? noe om hva du selskapet. Bygging av ønsket omdømme er langsiktig. – At medlemskap i EU sannsyn- egentlig kan få ligvis vil forsterke den sentrali- kjøpe. Vi gir deg det du har lyst på. seringen vi allerede ser i norsk landbruk. (Foto: På plakaten [email protected] Dag Håkon Hellevik) 20 NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

Foto: Anita Myklemyr edelse L

Samvittighet – Det som har holdt meg oppe siden 20. november, er vissheten om at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har fulgt min samvittighet. Men det er trist at ærlighet koster så mye. KARI E. BREIREM TIL DAGBLADET

– Begrenset etikk? – Jeg vil ikke være med i et mobbekor mot Bondevik eller Valgerd Svarstad Haugland. Jeg syns det er fint at de er oppatt av etikk. Men jeg skjønner ikke at de kan begrense sitt etiske engasjement slik at det ikke omfatter det viktigste spørsmålet av alle: Faren for en storkrig Terje Aass (60), deleier, administrerende direktør ved Aass Bryggeri. Familie: Gift med Wenche, tre barn. etter et angrep mot Irak. Oppvokst: I Aass Bryggeri i Drammen Bor: I Drammen Utdannelse: Siviløkonom fra Mannheim, MBA fra PAUL LEER-SALVESEN TIL DAGBLADET Insead i Frankrike. Karriereglimt: Økonomikonsulent i Myrens Verksted, administrerende direktør ved Aass Bryggerier siden 1979, flere tillitsverv i bank, forsikring, reiseliv, skole og ulike bransjefora. Har hatt verv i Norges Industriforbund og sitter i utvalget for familiebedrifter i NHO. Er for tiden styreleder i Drammens Teater og Kultur- hus og styremedlem ved Sykehuset Buskerud. Fritid: Vandrer i fjellet (én gang gikk han fra Drammen til Bergen), spiller piano og har lyst til å begynne å spille afrikanske trommer igjen. For øvrig er han opptatt av alt som har med ølkultur å gjøre. Motto: Å være underveis hele tiden. Engasjerer mest akkurat nå: – Å videreutvikle denne bedriften gjennom lønnsom vekst og nettverksbygging. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 21 Leder i fjerde generasjon For to år siden mistet Aass Bryggeri tappingen av Coca Cola. Det innebar at halve produksjonen gikk tapt. – Jeg er ikke ansatt her for å gjøre en jobb. Det stikker dypere enn som så. Jeg er jo født og oppvokst her, sier Terje Aass, som nå har snudd underskudd til overskudd.

fire generasjoner har familien Aass med advokater. Det var ikke spesielt hyg- utviklingmuligheter, om de er motiverte ten. Det der kommer jeg aldri helt til å drevet Aass Bryggeri i Drammen, og gelig, og det gjaldt å finne en driftsform og om det er harmoni mellom bedriften tilgi Coca Cola. Isiste familiemann ut så langt er admi- som sikret stabile eier- og familieforhold. og jobbsøkeren. Ærlighet varer lengst i nistrerende direktør Terje Aass. Det klarte vi gjennom å lage vår egen «fa- alle forhold. SKJØRE FORHOLD Mildt smilende forteller han om en miliebørs» for kjøp og salg av aksjer. En annen plutselig forandring var bran- spennende barndom der familien bodde Samtidig ligger det også en fare i å bli for SØKER ENSOMHETEN nen i Drammens Teater i 1993. Terje i bryggeriet og lekeplassen var mørke nostalgisk. Skulle jeg bli det, håper jeg at Han snakker rolig. Han er opptatt av Aass, som satt i teatrets styre, kunne bare loft, spennende avkroker og store arealer. lederne jeg har rundt meg sier i fra. mangt og mye, og omgir seg gjerne med stå og se det gamle teatret forsvinne. Samt et saftrom der små gutter kunne mennesker og rytmer. Han har spilt – Da gråt jeg, sier Terje Aass. lage sin egen brus og få til små eksplo- – SNAKK MED FOLK piano i et jazzorkester, og drømmer om å – Men mens det fremdeles røk fra ru- sjoner med kullsyre. I stallen stod det 21 Han har ledet bryggerimedarbeidere begynne å spille afrikanske trommer inene bestemte vi i at vi skulle bygge tea- hester. siden 1979, og han har sittet i en rekke igjen. Kanskje ikke så rart at det kan bli tret opp igjen slik det var. Det var spon- styrer. Ifølge Aass er fellesnevneren de nok lyd og mennesker av og til? tant og følelsesstyrt, og kanskje litt ARBEIDERNE VAR STORE VENNER mellommenneskelige relasjonene. I hvert fall rømmer direktøren rett nostalgisk, men jeg tror det var en riktig – Jeg opplevde at dette var et godt sted å – Ledelse handler mye om mellom- som det er til fjells. Langt vekk fra folk, beslutning. være for meg. Mange av dem som jobbet menneskelige relasjoner og kulturar- mobiltelefoner og annen lyd. Han er aktiv på ulike arenaer og for- her var mine store venner, og da jeg selv beid, sier brygge- – Det jeg er søker å se maktens mange ansikter. Han ble leder og den første bølgen med al- ridirektøren. redd for, er at vi er imidlertid klar over at også han selv derspensjonister kom, syntes jeg det var – Alle men- skal være så til- har makt. vemodig å ta farvel. Disse menneskene nesker er like gjengelige hele – Vi skal ikke glemme at vi har med var mer enn ansatte. Det var folk jeg gode, og det er Lederspeilet tiden. Vi er nesten mennesker å gjøre, og mennesker er hadde et nært forhold til. Jeg husker for vår generasjons aldri alene mer, og skjøre, sier han og forteller om den gang- eksempel godt at vi var her med mat til feil at vi fokuse- det tror jeg på sikt en han måtte avskjedige ansatte som dem som jobbet på julaften. Og portne- rer så mye på for- kan forårsake psy- hadde forsynt seg fra lageret. ren, han kom alltid og vekket med tidlig skjeller fremfor «Det jeg er redd for, kiske problemer. – Det var ikke hyggelig. Det var men- om morgenen 17.mai, slik at jeg fikk sammenhenger. er at vi skal være så Du trenger å nesker jeg var glad i, og plutselig hadde være med ut for å se på russen som slåss Vi snakker om puste ut for å ha jeg fått en aktorrolle. Dette var ikke dårli- oppe i Åsen. forskjellige fag og tilgjengelige hele tiden. god kontakt med ge mennesker. Det var mennesker som – Var det en selvfølge at du skulle overta mennesker iste- følelseslivet ditt. var i en vanskelig situasjon, og du skal bedriften? denfor å se på Du trenger å puste ut – Når jeg går ikke tråkke på dem som ligger nede. Jeg – Far snakket bedrift bestandig, og jeg hvor fagene og for å ha god kontakt bruker jeg krop- ikke var i tvil om hva jeg måtte gjøre, lærte tidlig å få et forhold til industri, menneskene tan- pen, og for meg er men det var et dilemma. Sinnet er fin- men far presset aldri på for å få meg inn gerer hverandre. med følelseslivet ditt.» dette den beste stemt og omstendigheter kan gjøre at i bryggeriet. I ungdommen var jeg ikke Vi burde binde formen for hvile livet snur. Det gjelder oss alle. så fokusert på familiebedriften. Det kom sammen isteden- og fornyelse. Jeg senere. for å skille. Det opplever at jeg har ANSVAR – OG MYNDIGHET finnes mange flere forbindelser enn skil- det godt. Jeg tenker ikke så mye, men Å lede en familiebedrift betyr ikke lenger RESPEKT FOR FORFEDRENE ler i livet. underbevisstheten er i gang. Livet for- at man er en eneveldig patriark. Terje Aass Bryggeri ble etablert i 1834. Dette er Lett filosoferende sier han at sinnela- enkles. Aass har, som de fleste andre ledere, en landets eldste bryggeri, og for Terje Aass get til mennesker i ledende posisjoner Så får det heller være at kona Wenche ledergruppe. Den er ganske selvgående, har det vært viktig å drive bryggeriet vi- ofte er avgjørende for om en prosess lyk- synes det «tar litt av» med all stillheten men sjefen er siste godkjenningsinstans dere som en familiebedrift. kes. Man må snakke med de ansatte om av og til. for investeringer og større spørsmål, og i – Jeg har respekt for det forfedrene hva omstilling innebærer, på en real – Hva synes familien om at du har til- noen kundeforhandlinger deltar han selv. har skapt her. Vi har hatt forskjellige le- måte. Dette gjelder ved en snuprosess brakt så mye tid på bryggeriet? – Jeg vil ikke ta autoriteten fra den derstiler, og tidligere var det en patrialsk som ved alle andre høve. – Kona har nok ikke vært helt fornøyd som forhandler, men jeg vil lære mot- lederstil her. Men forgjengerne gjorde – Hva slags sinnelag må til? med at dagene har vært så hektiske, og i parten bedre å kjenne og skaffe meg mye riktig. De konsentrerte seg om over- – Du må være åpen, løsningsorien- perioder var jeg også mye borte fra ung- kunnskap nok til å være sparringspart- skudd, teknisk fornyelse, kunnskap om tert, prøve å fjerne frykt og våge å tenke ene. Men Wenche har vært raus med meg. ner for medarbeiderne mine. produktene og nærkontakt med kunder annerledes. – Du utlyser stillinger internt? og lokalmiljø. Det er en glede å lede DAVID MOT GOLIAT – Ja, jeg ønsker at organisasjonen skal dette. Vi har et morsomt produkt, og for INNUNDER OVERFLATEN I 2000 kjempet Terje Aass en intens utvikle seg, og det gleder meg hvis vi meg smelter jobb og hobby sammen. Jeg En gang deltok unge Terje Aass på et kamp for bryggeriet. Likevel ble det tap- finner en intern kandidat. Jeg ser ofte at har sagt, og det mener jeg virkelig, at sensitivitetskurs, som blant annet inne- pet for halve produksjonen. Det var mennesker som jeg ikke trodde ønsket hvis utenforstående skulle overta denne bar et 12 dager langt interaksjonsopp- David mot Goliat; lille Aass Bryggeri mot utvikling søker. Det er et sunnhetstegn. bedriften, så ville jeg ha problemer med hold på et internat. store Coca Cola. Og Aass tapte Lederstilen har endret seg med årene. å bo i landet. Jeg hadde heller ikke klart å – Vi gikk i samtaler to og to, og du var – Det er en trist historie. Vi hadde I begynnelsen ledet han det meste selv. se på en eventuell nedleggelse. helt nødt til å forholde deg til folk på et Coca Cola fra 1957 til 2000, og vi visste – Nå leder jeg mer gjennom andre, og dypere plan enn det rent overfladiske. at vi ikke hadde gjort noe galt. Vi hadde det gleder meg når andre skaper noe. TRYKK-KOKER Jeg tror at vi har alle behov for noe mer tvert i mot bidratt til å bygge opp en sterk Min rolle er å få andre til å vokse samt å – Du kan tenke på en bedrift som en enn overflater. Det grunnleggende i livet merkevare i Norge. sikre lønnsom vekst og fornyelse. Jeg vil pott penger. Det er et materialistisk syn. er de nære verdier. Det blir tydeligere jo Coca Cola bygde sitt eget anlegg, og gi folk mest mulig frihet, men jeg vet at Men det finnes også andre verdier, som å eldre man blir, sier Aass, som trives i de dermed var det slutt for lokale tapperier. jeg må passe meg, for jeg blir lett enga- videreutvikle denne bedriften for fremti- mellommenneskelige samtalene både i – Det var en rar følelse å se bedriften sjert. Men den som har ansvar, må også den. sosiale sammenhenger og under jobbin- minke, og det var ikke hyggelig å si opp få myndighet. Det tror jeg er bra for den – Hva er ulempene med å lede en fami- tervjuer. mennesker jeg er glad i. Vi hadde et godt enkelte og for bedriften. All utvikling liebedrift? – Da man ansatte mennesker tidli- samarbeid med klubben og vi brukte tid, skyldes enkeltmennesker. – Over tid kan du lett få en trykk-koker gere, hadde man ofte en ovenfra-og-ned- men det var en spesiell situasjon. Det tok effekt, og for en del år tilbake hadde vi holdning. Slik er det ikke lenger. Nå gjel- 43 år å bygge opp produksjonen, og så AV ANITA MYKLEMYR møter hvor familiemedlemmer stilte der det å finne ut om mennesker får ble 50 prosent av volumet borte over nat- [email protected] 22 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

STATENS KARTVERK . . . skal ivareta Norges behov for landsdekkende geodata, kartserier og eiendomsinformasjon. De er Modernisert en forvaltningsbedrift under Miljøverndepartement- et og driver både oppdragsvirksomhet og salg. Ansvarsområder er Norges land-, kyst- og havområder, samt kysten rundt Svalbard. I 2002 fikk Kartverket også ansvaret for tinglysing av eiendom. Statens kartverks hovedkontor er på Hønefoss, og ledelsesgrep i tillegg har de 18 regionale kontorer. Omsetning i 2002 var på rundt 600 millioner kroner, og 680 i nytt digitalt landskap ansatte utførte 612 årsverk. Norges geografiske det greit nok, men det var ikke fleksibilitet i personalforvalt- verket har spart dem for noe fokus på business og rekla- ningen. mellom 500 000 og 600 000 oppmåling (NGO) samlet me. Inntektene fra kartsalget Statens kartverk nærmet seg kroner. først og fremst inn kartdata gikk rett i statskassa, sier Had- med andre ord styringsformene – Har dere nedbemannet i for- ler. Etter 1986 ble kravene fra i private virksomheter, og i se- bindelse med effektiviseringen? for offentligheten. En myndighetene større, og Kart- nere tid har flere offentlige in- – Ja, i 1999 og 2000 forsvant fusjon, en flytting og adskil- verket omorgani- stitusjoner beve- det 70 stillinger. Og det har vi lige ledelsesgrep senere er serte, gang på get seg i samme gjort for å være føre var, sier gang. «Kravene til oss ble retning, der- Hadler. Statens kartverk blitt en Ansvaret for it, iblant sykehu- De har fått kritikk for at de kunderettet it-virksomhet. personal og mar- større, men det ble sene. ikke setter ut flere oppgaver til ked ble eksempel- Der Statens de private, men i 2002 kjøpte AV ANITA MYKLEMYR vis flyttet fra en også friheten, og kartverk før fikk Statens kartverk tjenester for [email protected] sentral avdeling det ble enklere for tildelt et visst an- 210 millioner kroner. Begrun- og ut til divisjone- tall offentlige nelsen er et ønske om større Det er lett å forbinde dem med ne, men divisjo- oss å håndtere stillingshjemler, fleksibilitet og en organisasjon store papirkart på rull, men Sta- nene manglet med en tilhø- som er robust nok til å møte ut- tens kartverk er ikke helt hva det blant annet kom- forretnings— rende pengepott, fordringene som kommer. var. Kart ligger digitale og søk- petanse på perso- virksomheten.» beregner og bud- bare på Internett, digitale kart er nalområdet og sjetterer de nå FLERE TØFFE TAK blitt bilinventar og kart på små sentrale støtte- lønnskostnader Statens kartverk har fått kuttet GPS-mottakere kan vise vei funksjoner ble derfor flyttet til- som andre bedrifter. De får bevilgningene over statsbudsjet- under høstjakta. Veien dit har bake igjen til administrasjonen. dessuten styre all rekruttering tet med 40 millioner kroner de imidlertid vært lang. I 1980 flyt- av medarbeidere og ledere, med to siste årene, og omstillingene tet NGO fra Oslo til Hønefoss. FRIHET OG KRAV unntak av Kartverksjefen. er langt fra over. Det ligger blant Seks år senere ble NGO slått Ledernes omgang med økono- Den relativt nyvunne frihe- annet an til forandringer i mar- sammen med Sjøkartverket og miske styringsverktøy er også ten ga også personalavdelingen kedsdivisjonen. Konkurrenter 18 fylkeskontorer, noe som forandret. I «gamle dager» fikk- anledning til å opprette et avløn- spør seg om Kartverkets mar- markerte inngangen til en ny de penger over statsbudsjettet, ningssystem der ansattes inn- kedsdivisjon har fordeler fram- tid. og ingen spurte hva millionene sats innen ledelse, fag og pro- for private konkurrenter. Kart- – Moderniseringsvisjonen het var brukt til. De nye kravene har sjekt påvirker størrelsen på verket opplyser på sin side at Kart 2000, og den beskrev veien kommet trinnvis de siste 15 lønningsposen. markedsavdelingen betaler den fra analoge til digitale kart. Alt årene, og mange av dem ble for- samme prisen for grunndata skulle inn i enorme databaser, malisert da Statens kartverk ble KAMPEN OM TIMELISTENE som konkurrentene, men de er som igjen skulle kobles med forvaltningsbedrift i 1994. Tidlig på 90-tallet innførte Kart- under politisk press, og det dis- annen informasjon, forteller Åge – Hvordan endret alle kravene verket timelister for å kunne be- kuteres nå om deler av mar- Hadler, som har fulgt forand- ledelsen av Kartverket? regne kostnader på de ulike kedsdivisjonen vil bli skilt ut ringene, først som leder i organi- – I motsetning til tidligere oppdragene. Dette grep rett inn som aksjeselskap. sasjonsdivisjonen og siden som skulle staten betale for å få ut- i de ansattes hverdag, som strit- Statens kartverk er for tiden informasjonssjef. ført et bestemt oppdrag hos oss. tet imot. fredet for omorganiseringer, Kravene ble større, men det ble – Vi hadde en kamp med fag- men til våren kommer det en KRAVOMÅTJENE PENGER også friheten, og det ble enklere foreningene, som mente at stortingsmelding om kart og Det var en stor teknisk jobb, og for oss å håndtere forretnings- dette minnet om overvåking, og geodata og da er fredningen i tillegg skulle bedriften ledes virksomheten. Nå hadde vi selv det første året beregnet vi kun over. Dette gjelder Kartverkets etter andre prinsipper. ansvar for å få resultater. Vi inn- timer ut fra koder. Identiteten organisering og fremtid, og en – For femten år siden var vi førte bedriftsøkonomisk regn- på personene som hadde jobbet intern arbeidsgruppe i Kartver- stort sett opptatt av å lage kart. skapsføring og beregnet et re- på oppdragene, var skjult, sier ket er derfor i gang med å vur- Hvis noen kjøpte kartene, var sultat. Vi fikk også økt frihet og Hadler. dere bemanning, kompetanse- – Men etter det første året var behov og organisasjon ut fra brodden borte. Medarbeiderne myndighetenes ønske om å hadde vært usikre på hvordan «skarpstille» Kartverket. dette ville bli fulgt opp, og mot- – Vi står overfor noen kjem- standen skyldtes nok først og peoppgaver og vi har flere økser fremst en frykt for det ukjente, over hodet. En av dem er Victor Uansett konsulentbehov legger han til. Norman, sier Åge Hadler. - vi har kompetansen FÆRRE ANSATTE Listen over effektiviseringstiltak BILDET: I 15 år har Statens kart- verk vært en aktiv del av moderni- og kulturforandringer er lang. seringen av offentlig sektor. Her Statens kartverk har blant annet representert ved personalsjef Geir Vårt nettverk av konsulenter kan bistå med salgstrening, tatt i bruk videokonferanser, Ole Hjulstad (t.v), Erland Røed som markedsanalyser, ledelse/ledertrening, teamutvikling, fleksible arbeidsordninger, utvikler infrastruktur (bakerst), hjemmekontor, høyhastighets- informasjonsstrategi. informasjonssjef Åge Hadler og nett, e-læring, prosjektorganise- Anne Strand, som er prosjektleder ring og tidsbesparende it-syste- for et nytt og tidsbesparende time- www.foxmanagement.no - Enkelt, effektivt, mer. Siste nyanskaffelse er et registreringssystem. [email protected] internettbasert timeregistre- Tlf: 63 91 20 60 fleksibelt, helhetlig ringssystem, som ifølge Kart- (Foto: Anita Myklemyr) UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 23 Fra data– innsamling til kunde– behandling – I et kvart århundre har oppga- ven vår vært å samle inn data. Nå er fokuset dreid mot å gjøre dataene tilgjengelige for andre, sier Erland Røed, ansatt ved Statens kartverk. Erland Røed har jobbet med infrastruktur i Kartverket siden 1992, og jobber nå i en helt Det er kanskje ikke noen grunn til å spekulere på hvorfor norske forretningsrei- annen type offentlig bedrift enn sende foretrekker Barcelona. Bildet er fra Mercat, regnet som Europas vakreste den han begynte i. matmarked. (Foto: Rolf M. Aagaard/Scanpix) – Den største forandringen er måten datasystemene hånd- terer kartdata, nettverk og Middelhavet lokker norske servere på. Da vi ble digitale, ble vi også tilgjengelige over Inter- forretningsreisende nett, og dermed ble dataene tilgjengelige for alle og enhver. AV MARIANNE R. GRANERUD Sverige viser tydelige forskjel- – Har dette påvirket hverdagen [email protected] ler. Mens norske forretnings- i organisasjonen? reisende oftest reiser til Stock- – Folk utenfra har tilgang på Stockholm troner som alltid holm, så reiser svenske data på en effektiv måte, og det på toppen når norske forret- forretningsreisende helst til faktumet begynner også å sige ningsfolk skal ut og reise. Men København, med Oslo på tre- inn over organisasjonen. Det blant de mange gjengangerne dje plass. digitale formatet gjør kartdata er det dukket opp en nykom- – De sydeuropeiske destina- tilgjengelig, og da kommer også mer, Aberdeen, som for første sjonene Barcelona og Nice er forventningene fra kundene. Vi gang på flere år er inne på også langt mer populære for er ikke lenger et miljø som topp 10-listen. norske forretningsreisende samler inn data til databaser, Statistikken presenteres av enn for de svenske, som heller sier Røed og viser fram et GPS- Bennett BTI Nordic, som sel- prioriterer Frankfurt og Düs- kart på en håndholdt mottaker. ger én av fem forretningsrei- seldorf. Hvorfor det er slik kan – Jeg mener kartene først har ser i Norge. Dersom Bennetts man jo bare spekulere i, men en verdi når de er i bruk, og nå tall er representative, reiser enhver som fikk velge selv, har vi fokuset der det skal være: ikke nordmenn særlig langt i ville vel valgt Barcelona frem- Vi skal lage og distribuere kart. forretningsøyemed. Men de for Frankfurt, undrer Johan- Anne Strand, som har jobbet har nå fått et nytt reisemål: nessen. med administrative oppgaver i Aberdeen. Kan det være oljen? Kartverket siden 1979, forteller – Det er overraskende at om en «ny» organisasjon: Aberdeen er så høyt oppe på TOPP TI DESTINASJONER – Da jeg begynte, skrev vi på listen, men det skyldes nok at UTENFOR NORGE maskin og gjorde de oppgavene noen få av våre storkunder nå 1. Stockholm de overordnede ga beskjed om. flyr mye på denne destinasjo- 2. København Utover det hadde vi ganske god nen. Generelt er det ellers van- 3. London tid. Administrasjonen er inn- skelig å finne grunner for at 4. Amsterdam skrenket og behovet for kompe- Aberdeen plutselig skulle bli 5. Brussel tanse er et annet enn før, men så populær og viktig, sier mar- 6. Aberdeen samtidig er også oppgavene keds- og kommunikasjonssjef 7. Helsinki blitt mer spennende. Det har Simen Johannessen i Bennett 8. Paris vært en voldsom forandring og BTI. 9. Barcelona kravene er blitt større. Sammenlignbare tall fra 10. Nice

HMS Senteret Starum AS din bedrifts kompetansepartner innen helse, miljø og sikkerhet. Vi lover din bedrift at den innen 3 år er selvgående i forebygging av skader og helsesvikt. Kontakt oss gjerne for nærmere dialog om dette konseptet.

Kontaktadresse: HMS Senteret Starum AS www.hms.no E-post: [email protected] Telefon 61 16 87 00 24 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Omstillingssjef i motvind Omstillingsminister Victor få med seg folk på laget, sier Lederutfordringen Selvik. Han peker også på at Norman møter mange hin- Norman møter en veletablert dre på veien mot en mer ■ Victor Norman skal spare 170 millioner kroner på effektivisering av offentlig sektor. kultur i sitt departement, etter ■ Halvparten av dette skal arbeidslivsreformen «Et inkluderende arbeidsliv» alene sørge for (se selv å ha oppholdt seg i én forsk- effektiv offentlig sektor. reportasje på side 26-27). ningskultur i hele sin 35 år Årsaken kan være at han ■ Offentlige tjenester skal effektiviseres ved at flere oppgaver utføres av private aktører. lange karrière. Så kommer han ■ Overtallige offentlig ansatte skal fristes til å søke jobb i konkurranseutsatt sektor. Arbeidskraf- og utfordrer en annen sterk kul- rekrutterer eksperter som ten skal benyttes bedre enn i dag ved at de beste offentlig ansatte får en belønning i form av tur med klare regler for sam- er for lik ham selv. høyere lønn. spill mellom politikere og byrå- ■ Flere offentlige tilsyn skal flyttes ut i distriktene. krater. AV ESPEN ZACHARIASSEN – Det kommer til å bli van- [email protected] skelig å få konkrete resultater ut av moderniseringsprosessen, Arbeids- og administrasjonsmi- mener ledereksperten. nister Victor D. Norman beve- ger seg i urolig sjø for tiden. FEIL REKRUTTERING Han står i spissen for en pro- Norman sier selv at han satser sess som skal munne ut i en på å rekruttere de beste. Proble- omfattende effektivisering av met blir da at han rekrutterer offentlig sektor. Det mest om- medarbeidere som er like sterke stridte forslaget er å flytte en som ham selv. rekke offentlige tilsyn ut av ho- – Han trenger å se på det vedstaden. Ikke overraskende som vi kaller komplimentaritet. har det kommet krasse reaksjo- Norman er en leder med sterke ner fra de ansatte i de berørte til- visjoner. Da trenger han medar- synene, men også innad i hans beidere som er sterke på iverk- egen administrasjon er det uro. settelse, men han har valgt ek- sperter med de samme FORBRUK egenskapene som han selv. Da Ikke mindre enn tre departe- blir det for mange ambisjoner mentsråder har arbeids- og ad- og for få til å sette i verk det han ministrasjonsminister Norman har bestemt, mener Arne Sel- brukt opp i løpet av halvannet vik. år. Samarbeidsproblemene er – Løsningen er å finne noen først og fremst knyttet til depar- som har helt andre egenskaper; tementsråd Karin Moe Røis- mennesker som kan sette sam- land. Formelt har hun permi- men team, megle og begeistre sjon for å lære mer om medarbeiderne, lyder hans råd. internasjonale forhold, men Norman kommer med ut- OPPREIST talelser til Dagens Næringsliv – Når Norman nå har bestemt som viser at de to ikke var i seg for å flytte ut tilsynene, må stand til å jobbe sammen om de han i større grad legge vekt på store endringene som er på samarbeidet med de ansatte og gang: deres organisasjoner, mener – I en forandringsprosess må Kjell S. Kristensen, rådgiver i le- man regne med at det er noen derskapsutvikling hos Stats- som har egenskaper som passer konsult, et uavhengig direktorat bedre i løpende drift enn i for- under Normans eget departe- andring, sier Norman om situa- ment. sjonen. – Alle omstillinger har sine omkostninger og vil som regel SAGT OPP føre til motstand fra parter som Omstillingsmester Thorbjørn ikke ser hensikten med en- Overholdt ble hentet inn for å Victor Normanleder arbeidet med å flytte på tilsynsbyråkratene. Hans utfordring er å skape mer begeistring for dringene, sier Kristensen. Han styre den enorme effektivi- omstillingene og skaffe medarbeidere som kan sette hans planer ut i livet. (Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix) legger også vekt på at en slik seringen av statsforvaltningen. prosess må holde et visst tempo Mannen regnes som en tung- rundt om i landet. Reaksjonene ut? sen på et stort antall toppledere. hvis den ikke skal dø ut. For å få vekter i sitt fag, men fant seg fra de ansatte er sterke, mens – Han må finne medarbei- – Vanskelighetene til Nor- sanket mer støtte i de berørte ikke til rette med arbeidet. Nå fagfolk på området karakterise- dere som ikke har de samme man ligger i hans sterke per- etater, mener Kristensen at har han sagt opp. Både Over- rer Normans tiltak som gam- egenskapene som han selv be- sonlighet. Han er en flink gutt statsråden med fordel kan trek- holdt og Norman avviser imid- meldags distriktspolitikk. sitter, er rådet fra toppleder- som er vant til å få viljen sin og ke mer veksler på de ansatte. lertid at det var snakk om sam- trener Arne Selvik ved Norges har derfor en sterk vilje til å få – Han bør nok rekke ut en arbeidsproblemer mellom de NØKKELPERSONER Handelshøyskoles Administra- gjennomslag for de reformene hånd, noe jeg oppfatter at han to. Hvordan skal statsråden møte tivt forskningsfond (AFF). Han han har bestemt seg for å har gjort noen steder. Dette er En rekke tilsyn skal flyttes ut denne utfordringen – med mas- er programdirektør for Sol- gjennomføre. Normans styrke en prosess hvor han ikke kan av Oslo og lokaliseres på mer siv motstand på grasrota og strandprogrammet for Senior ligger i logisk argumentasjon, kjøre løpet fullt ut i ensom ma- eller mindre sentrale steder nøkkelpersoner som trekker seg Executives. Hver år tar han pul- men det er ikke tilstrekkelig til å jestet, sier rådgiveren.

tips om ledelse . . . kunne forme en tydelig og . . . ha gode ferdigheter i å bygge kunne vite hva det er viktig å priori- 2inspirerende endringsvisjon og 4positive prosjektteam og etablere og tere/forsømme i riktig rekkefølge. 7 under omstilling defi-nere og kommunisere klare og vedlikeholde nettverk. realistiske mål for endringen. . . . stå fram som en god rollemo- Som endringsleder må du ...... ha toleranse for usikre og 7dell og kunne utvikle positive . . . ha en entusiastisk tro på viktig- . . . ha innsikt i hva slags tilslut- 5kaotiske situasjoner og kunne styre mellommenneskelige relasjoner 1heten og nødvendigheten av 3ning fra sentrale personer som er prosjektet sikkert mot vedtatte mål. endringstiltakene i egen virksomhet og nødvendig for å lykkes med endrings- demonstrere personlig energi og prosjektet. . . . ha et velutviklet «helikopter- Kilde: «Endringsledelse – eksempler og handlekraft. 6syn» på endringen ved blant annet å modeller», Statskonsult 2000 Kompetansefabrikken

Bli dyktigere til å overbevise medarbeidere og samarbeidspartnere Tale- og presentasjons- teknikk for ledere

Alle kan holde et foredrag eller en saksfremstilling, Kursleder Øystein H. S. Moen men er nødvendigvis jobben gjort når du er ferdig? Vil du ikke oppnå mer enn bare å gjennomføre Kommunikasjonsrådgiver med solid erfaring fra selve presentasjonene? Selvsagt vil du det! Du vil politikk, organisasjon og ha gjennomslag for dine argumenter, og du vil at næringsliv. Han har utgitt ditt budskap skal bli husket – eller hva? håndbok i kommunikasjon, og kan gi deg gode tips til hvordan du blir bedre til å Da er det en ubetinget fordel at du klarer å engasjere overbevise. Moen er til- ditt publikum. Kunsten å overbevise andre er en knyttet kommunikasjons- tilfredsstillende og ikke minst en svært nyttig egen- byrået Helland & Partnere. skap. Her kan alle bli bedre – og ingen blir utlært! 6. - 7. mai. Oslo Kongressenter Meld deg på dette kurset i dag!

Din dyktige kursleder Øystein H. S. Moen vil gi tips og råd om:

• Hvordan du bygger et overbevisende resonnement • Forstå ditt publikum - bli en bedre kommunikator • Slik bruker du hjelpemidler riktig • Oppnå mer ved å være bevisst ditt kroppsspråk og din stemmebruk • Individuelle øvelser – få konstruktive tilbakemeldinger fra kursleder og deltakere

Delta på dette kurset – og bli en bedre og engasjerende kommunikator! Antallet deltakere er begrenset til 12. Dette for å sikre kurset høy kvalitet for den enkelte deltaker. Interessen for kurset er stor, og du bør derfor melde deg på i dag! Bruk slippen under og faks påmeldingen til 23 06 12 49. Du kan også laste ned programmet og registrere din påmelding på web: www.Kompetansefabrikken.no Ønsker du dette kurset som et internt bedriftstilpasset kurs, eller har øvrige spørsmål, ta kontakt med programansvarlig Fredrik Mellem på tlf 23 06 12 42.

Kompetansefabrikken Storgata 33C, 0184 Oslo. Tlf. 23 06 12 41

Påmelding til: Tale- og presentasjonsteknikk, 6. - 7. mai 03. Ta en kopi og faks din påmelding til 23 06 12 49. Vel møtt!

Navn ...... Tittel:...... e-post:......

Navn ...... Tittel:...... e-post:......

Pris pr deltaker: 7.990,- + mva Firma ...... Avd...... Prisen inkluderer servering i pauser, lunsj og dokumentasjon.

Avbestilling Adresse...... Påmeldingen er bindende og avbestilling må være skriftlig. Ved avbestilling belastes et gebyr på kr. 750,- Skjer avbestillingen mindre enn ti dager før arrangementet må Postnr. og sted...... Tlf...... full pris betales, og dokumentasjonen vil bli tilsendt. Du står selvsagt fritt til å overlate din plass til en kollega, men husk å gi oss beskjed om endringen. Dato...... Sign...... 26 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV –Den vanskelige samta – Den konkrete oppfølg- fritt sykehusvalg eller mulighe- ter for omskolering. Her er det tema: KOMPETANSE ingen av en syk medarbei- lagt vekt på gode rutiner for der er en vanskelig oppgave oppfølging, inkludert en indivi- og krever ny kompetanse, duell oppfølgingsplan med oversikt over hva som konkret sier personalsjef Jan Lille- skal skje fremover. vik ved Hospitalet Betanien Underveis i arbeidet med et i Bergen. Bedriftens ledelse inkluderende arbeidsliv hentes Lederne må skoleres i de vanskelige mye kompetanse hos det regio- trekker også med seg de samtalene. Mange er utrygge når de nale Arbeidslivssenteret hos nærmer seg grensen mellom arbeidsliv ansatte i arbeidet med Trygdeetaten. Lederne på syke- og privatliv. huset prøver også å lære av (Foto: Katrine Nordli/Scanpix) prosjektet Inkluderende hverandre gjennom interne er- Arbeidsliv. faringskonferanser.

AV ESPEN ZACHARIASSEN SKEPSIS TIL «DYNELØFTING» ez@ukeavisen Da arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv skulle begynne, var det Det private hospitalets utgangs- en del skepsis blant de ansatte. punkt for å delta i prosjektet var – De tillitsvalgte var opptatt et sykefravær på mer enn 12 av om ledelsen skulle begynne prosent og en oppfatning av at med dyneløfting for å kontrol- sykemeldte medarbeidere ble lere om de syke virkelig var fulgt opp på forsvarlig vis i form syke. Eller var vi på jakt etter nye av besøk og blomster. metoder for å tjene mer penger? – Den vanskelige samtalen Vi satset på grundig toveiskom- en avdelingsleder må ta med en munikasjon og fikk dempet syk medar- mistenksomheten. Heller ikke beider, har avdelingslederne var lette å kanskje vært overbevise. De hadde mye å den største holde styr på fra før, og det var utfordringen vrient å få aksept for å putte i dette arbei- enda mer nytt inn i en hektisk det, mener arbeidsdag. Ikke minst var de personalsjef engstelige for at et slikt prosjekt Jan Lillevik skulle ta oppmerksomheten (bildet). Som vekk fra pasientene, sier Lille- personalsjef vik. Løsningen var å hente frem ved det private sykehjemmet og argumenter om at dette handler sykehuset i Bergen har han fått om forebygging. «Hvis du øn- erfaring med mange av de pro- sker god tjenesteproduksjon og blemstillinger en slik satsing å nå dine resultatmål, er du medfører. Stikkordene for arbei- nødt til å satse på forebygging det er ledelse og kompetanse. og trivsel», nådde gjennom. – I tillegg ser alle at god triv- TRYGGERE LEDERE sel og godt arbeidsmiljø for de Etter at Betanien startet med pro- ansatte også er til det beste for sjektet «Inkluderende Arbeids- pasientene, sier han. liv», er dialogen mellom ledelse – Hvordan det har gått med og ansatte blitt bedre og de ansat- det høye fraværet ved Betanien? te trekkes mer med i arbeidet. – Det har ikke endret seg to- – Avdelingslederne er blitt talt sett, mens det for enkelte tryggere i sine roller, blant grupper er redusert med 1,9 annet fordi vi har laget rutiner prosent. Dette arbeidet tar tid, for kommunikasjon med og og vi har kommet i gang med oppfølging av sykemeldte. År- en prosess, ikke minst ved å sakene til sykefravær er også kunne kartlegge årsaker til fra- kartlagt og det har gjort det let- vær i de ulike yrkesgrupper. tere for mellomledere å enga- Dette vil gi resultater på sikt, sjere seg. Tidligere var mange sier personalsjef Jan Lillevik. mellomledere utrygge når de nærmet seg grensen mellom ALLMENNE ERFARINGER arbeidsliv og privatliv. Erfaringene fra Betanien er en allmenn erfaring i prosjektet, SKOLERING OG ERFARINGER ifølge direktør Tone Mørk ved – Å skolere lederne i deres nye Prosjekt for Inkluderende Ar- oppgaver har vært helt nødven- beidsliv i Rikstrygdeverket. dig, understreker Lillevik. Sam- – Dette kan være starten på talene har gått på hva slags hjelp en ny utvikling der lederne i og oppfølging arbeidsgiver kan større grad enn før drar med seg bidra med, som bistand med de ansatte, tror Mørk.

Patent Teknisk og juridisk Varemerke rådgivning innenfor

Design immaterielle rettigheter

Domenenavn BRYN AARFLOT AS Kongensgt. 15, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo tlf: 22 00 31 00 • faks: 22 00 31 31 Lisensiering www.baa.no • e-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 27 len krever kompetanse Størst misnøye blant INKLUDERENDE ARBEIDSLIV statsansatte Partene i arbeidslivet inngikk i oktober 2001 en avtale med myndighetene som kalles Inkluderende Arbeidsliv Misnøyen med avtalen «Inklude- (IA). Dette er målene: rende Arbeidsliv» er størst blant statsforetakene, fordi de har fått – Redusere sykefraværet med 20 prosent innen 2005. slike avtaler mer eller mindre trædd ned over hodet. – Få arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilbake på jobb med det de kan prestere. Den formelle evalueringen av Inkluderende Arbeidsliv (IA) – Legge til rette for at de eldre arbeidstakerne blir skal gjøres etter andre kvartal i år, men noen erfaringer har lengre i jobben. kommet ut: Det er inngått avtale om In- Trygdeetaten har opprettet arbeidslivssentre i alle kluderende Arbeidsliv med fylker for private bedrifter og offentlige virksomheter 2400 bedrifter, som omfatter mer enn 555 000 arbeidstakere som tegner avtale om et mer inkluderende arbeidsliv. – eller 29 prosent av de syssel- satte her i landet. 42 prosent av disse virksom- hetene er kommunale, 31 pro- sent private og 23 prosent statli- ge, mens fire prosent er Fakta om foretak fylkeskommunale virksomhe- ter.

PÅLEGG OM Å DELTA Det er først og fremst deltaker- – norsk og europeisk ne fra privat sektor som føler at avtalen er nyttig, mens hold- foretaksinformasjon ningen hos de statlige mer er preget av misnøye. Det viser en www.brreg.no/ebr.html brukerundersøkelse gjennom- er næringslivets Internett- ført av ECON, Senter for økono- misk analyse, som sammen adresse dersom du trenger med forskningsstiftelsen Fafo informasjon om norske og kvalitetssikrer IA-prosjektet europeiske foretak. fortløpende. Gjennom vår tjeneste – Årsaken til at de statlige European Business Register deltakerne er mindre engasjert, finner du blant annet: kan være at disse virksomhe- tene mer eller mindre har fått et pålegg om å delta i Inklude- •foretaksopplysninger om rende Arbeidsliv, sier direktør norske foretak Tone Mørk hos Prosjekt for In- kluderende Arbeidsliv i Riks- • offisiell foretaks- trygdeverket. informasjon fra Belgia, Brukerundersøkelsen, som Danmark, Finland, ble foretatt blant 450 bedrifter i Frankrike, Hellas, Italia, fjor høst, tyder på stor og bred oppslutning, der både ledere, Latvia, Norge, Spania, tillitsvalgte og øvrige ansatte er Sverige,Tyskland og aktivt med i prosessen som skal Østerrike gjøre arbeidslivet bedre. Du må registrere deg som EVALUERES HØSTEN 2003 kunde for å benytte Undersøkelsen avdekker at det tjenestene via European er mye oppmerksomhet rundt sykefraværet, men deltakerne er Business Register. ikke like flinke til å sette seg Tjenestene er gebyrbelagte. konkrete mål for arbeidet. Spe- sielt var det liten oppmerksom- het om de eldre og de med re- dusert funksjonsevne. Første evaluering skal foregå www.brreg.no

andre halvår i år. Sykefraværet GRAF as for landet som helhet har ikke gått ned siden IA ble satt i gang for et drøyt år siden, men enkel- te fylker kan dokumentere en reduksjon. Enkelte aktører i ar- Hvis du er opptatt av beidslivet mener fremdriften er for svak og krever avtalen sagt opp og ønsker heller å satse på mennesker karensdager som et virkemiddel us på det viktigste for redusert fravær. Fok 28 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV Jus & ledelse Ledelsesfokus på kompetanse ved rasjonalisering forbindelse med en bedrifts nødvendige rasjona- behov for, og hvilke stillinger som i fremtiden vil arbeidskraft arbeidstakerne kan tilby. Den kompe- lisering/driftsinnskrenkning, vil arbeidsgiver være overflødige. tanse som arbeidstakere kunne tilby tidligere var Ived avgjørelsen av hvilke arbeidstakere som må På bakgrunn av bedriftens nye organisasjons- mer homogen, i motsetning til i dag hvor kompe- forlate sine stillinger, foreta en totalvurdering. kart fremkommer det nødvendige grunnlag og tansen er svært differensiert. En følge av dette er at Innholdet i denne totalvurderingen utgjør ulike utgangspunkt for å fatte de viktige avgjørelsene av arbeidsgivere i større grad enn tidligere etterspør momenter som ansiennitet, kvalifikasjon/kompe- hvem som er overtallige og som arbeidsgiver det man kan kalle unik eller kritisk kompetanse tanse, personlig egnethet, sosiale forhold og så dermed må si opp. hos arbeidstaker. videre. Denne avvei- Når arbeidskraften som etterspørres er mer ningen av momenter vil DET TRADISJONELLE UTGANGSPUNKTET unik, vil dette naturligvis også få betydning i den «Ansiennitets- nødvendigvis arbeidsgi- Tidligere har man ved rasjonalisering hatt som det situasjon hvor en bedrift står overfor rasjonalise- ver måtte ta stilling til sentrale utgangspunkt at den enkelte arbeidsta- ring. Arbeidstakerne vil i mindre grad enn tidli- prinsippet også i fremtiden. kers ansiennitet skal vektlegges i vesentlig grad gere være «i konkurranse» med hverandre fordi er stadig på Den tendens man når arbeidsgiver skal foreta utvelgelsen. Prinsippet de innehar forskjellig kompetanse. Dette innebæ- har sett og som man vil om ansiennitet går for øvrig frem av Hovedavtalen rer blant annet at utvelgelsesprosessen i større vikende front.» se ytterligere forsterket mellom LO og NHO. grad vil kunne gå i disfavør av de arbeidstakere i fremtiden, er den hvor Ved tilnærmet likhet mellom arbeidstakerne, som har lang ansiennitet i bedriften. Den lange kompetanse/kvalifika- jamfør momenter som blant annet kvalifikasjon, ansienniteten kan med andre ord ikke erstatte de sjon blir utslagsgivende når arbeidsgiver skal ta personlig egnethet og sosiale forhold, har ansien- stadig flere spesialiserte arbeidsoppgaver som stilling til hvilke arbeidstakere som beholder sitt nitet vært utslagsgivende. Gradvis har fokus ved arbeidsgiver er avhengig av å utføre. arbeid og hvilke arbeidstakere som må gå. utvelgelsen endret seg fra dette tradisjonelle I dag og i fremtiden vil det vi upresist kan kalle utgangspunktet til et utgangspunkt hvor det «overlappende kompetanse» spille mindre rolle DET RETTSLIGE UTGANGSPUNKT legges større vekt på kompetanse/kvalifikasjon. enn tidligere. Med «overlappende kompetanse» Det rettslige utgangspunkt for rasjonalisering/ Sistnevnte innebærer at i den totalvurdering forstår vi at arbeidstaker kan fylle/utføre flere driftsinnskrenkning går frem av arbeidsmiljø- arbeidsgiver må foreta, forekommer det en for- ulike roller/arbeidsoppgaver i bedriften, fordi lovens paragraf 60 nr. 1, jfr; «Arbeidstakeren kan skyvning hvor momentet «kompetanse/kvalifika- forskjellen i kompetanse mellom de ulike typer ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksom- sjon» forsterkes på bekostning av momentet arbeid er mindre. Når vi i fremtiden går mot en hetens forhold». «ansiennitet». stadig mer teknologibasert hverdag, vil spillerom- Forutsatt at bedriften befinner seg i en kritisk I Hovedavtalen er det lagt til grunn at ansienni- met for slik overlappende kompetanse i stor grad økonomisk situasjon, hvor utsiktene til bedring tetsprinsippet kan fravikes ved «saklig grunn». Et falle bort. Dette går utover de som har lang fartstid ikke er overskuelige, og hvor bedriften heller ikke eksempel på slik saklig grunn vil nettopp være at i bedriften, og som i mange tilfeller innehar har annet passende arbeid å tilby arbeidstaker, er arbeidsgiver legger større vekt på arbeidstakers «gårsdagens kompetanse». det ikke tvilsomt at bedriften vil ha et rettslig grunn- kompetanse/kvalifikasjon i utvelgelsesprosessen. På bakgrunn av ovenstående kan det sluttes at lag for å gå til det skritt å si opp arbeidstakere. ansiennitetprinsippet stadig er på vikende front, I den følgende fremstilling vil fokus være rettet HVORFOR SVEKKES DET TRADISJONELLE UTGANGSPUNKT? og at den teknologiske utvikling og andre forhold mot den prosess bedriften står overfor med hen- Man kan spørre seg hva som er årsaken til oven- må antas å svekke prinsippet ytterligere. syn til hvilke arbeidstakere nedbemanningen vil nevnte forskyvning, herunder hvorfor skifte av fokus Arbeidsgivers faktiske forskyvning av fokus ramme. Prosessen hvor arbeidsgiver vurderer mot kompetanse i stadig større grad har vunnet mot kompetanse synes legitim, og må på bak- arbeidstakerne opp mot hverandre blir gjerne frem/fått aksept blant de ansattes representanter? grunn av dette antas å vinne større rettslig legiti- karakterisert som utvelgelsesprosessen. Den helt sentrale årsaken til dette skyldes i stor mitet i fremtiden. grad den «nye hverdagen» vi står overfor. De PLANLEGGING AV FREMTIDIG RESSURSBEHOV omfattende teknologiske endringer og den spesia- Forut for avgjørelsen av hvilke arbeidstakere som lisering som har skjedd i samfunnet, har hatt vil rammes av rasjonalisering, vil bedriften måtte vesentlig betydning på flere områder. Blant annet AVADVOKATFULLMEKTIG utarbeide et nytt organisasjonskart. Hensikten vil har endringene hatt stor betydning for den PETTER A. KJØRSTAD være å kartlegge hvilke stillinger bedriften har arbeidskraft som arbeidsgiverne etterspør, og den ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE DA

Lavt jobbengasjement Vis at du tror på usikre medarbeidere Mange sjefer vil helst delegere Ikke bland deg i gjennomfør- sammen setter opp et skjema 26 prosent av oss ønsker ikke å bli værende i sin nåværende en oppgave til en person som ingen eller overstyr, selv om du for avrapportering. Om medar- jobb, og vil heller ikke anbefale bedriften sin til andre, leser vi i allerede har lykkes med lik- er usikker på om medarbeide- beideren skulle støte på hin- en ny undersøkelse. nende oppgaver tidligere. Det ren virkelig har kapasiteten til å dringer eller får problemer, får Den verdenomspennende undersøkelsen, som er gjennom- finnes allikevel mye å tjene på å ro i land oppgaven. Har du først du tidlig greie på det og dere ført av International Survey Research, viste at 30 prosent av delegere til en mer uerfaren delegert en oppgave bør medar- kan i fellesskap diskutere hvor- svenskene og 24 prosent av de danske arbeidstakerne heller medarbeider. Det er nemlig en beideren selv bestemme hvor- dan medarbeideren skal løse ikke vil bli i jobben sin eller anbefale den til andre. tydelig måte å vise at man tror dan jobben skal utføres. Der- problemet. MRG på personens evner og mulighe- imot kan du forsikre deg om at MRG (KILDE: CHEF) ter for å utvikles. alt fungerer gjennom at dere

cUHWVP—WHRJLQQNM—SVPHVVH IRUQ–ULQJVOLYHWL1RUJH 1\HUHODVMRQHU1\WWIRUUHWQLQJVQHWWYHUNNWLQQRYDVMRQRJYHUGLVNDSQLQJ

0LGW1RUJHRJDSULO2VOR $NHUVKXVRJRNWREHU+RUGDODQGRJRNWREHU :::=(1,7+0(66(512

6DPDUEHLGVSDUWQHUHL0LGW1RUJH UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 29 Kurs • seminarer • konferanser • reiser

Priser i midtuke: Per person per døgn i dobbeltrom Kr 790,- Sør-Afrika eller Malta Per person per døgn Gozo Reiser skreddersyr konferanser, incentivreiser, gruppereiser i enkeltrom Kr 990,- og julebord – fra langweekends og midtuke til lengre opphold. Eksempler på aktiviteter vi kan tilby er: Prisene inkluderer: Besøk på vingårder, fisking, golf, dykkekurs, safari, kulturkvelder og Full pensjon lokale foredragsholdere innen politikk og næringsliv. Fri adgang til svømmehall, Gozo Reiser har mulighetene – dere har valget. trimrom og sauna Fri benyttelse av vår Ta kontakt for mer informasjon konferanseavdeling Gozo Reiser as Gratis parkering tlf. 23 38 64 50 - [email protected] www.gozoreiser.no DR. HOLMS HOTEL AS – 3580 G EILO • TLF. 32 09 57 00 • [email protected] www.drholms.com

HAUGESUND KONFERANSEN Active Choice NLP as Haugesund- gir deg kompetanse om kompetanse konferansen 2003:

6x4-dager sertifisert NLP-Practitioner utdanning «Skipsfart, sjøsikkerhet og SPENNENDE starter 4. - 7. mars. Kompetansen gir deg praktisk KURSKONSEPTER innsikt i forutsetningene for å lykkes med ledelse, ‘security’ i en sårbar verden» selvledelse, løsningsorientert kommunikasjon, Rica Maritim Hotel i Haugesund 18. - 19. februar Pris fra kr 740,- relasjoner, innflytelse, konfliktløsning, m.m. Den norske, maritime næringen er med sin sterke inter- Pr. pers. inkl. helpensjon nasjonale forankring svært sårbar for politiske, økonomiske, Ring 31 28 87 11 www.acnlp.no militære og miljømessige endringer og beslutninger. Hvordan kan sjøfartsnæringen og myndighetene navigere Hotellet har en unik atmosfære i hotellets Bryggerikjeller fra 1854 sikkert i et urolig farvann? – stort utvalg av spennende Innledere: Fiskeriminister Svein Ludvigsen, statssekretær Oluf Ulseth temamiddager og aktiviteter. DNV Consulting Norge – NHD, sjøfartsdirektør Rune Teisrud,kystdirektør Øyvind Stene, administrerende direktør Marianne Lie og direktør Terje Gløersen Tlf: 32127200 • Fax: 32127205 KURS – Norges Rederiforbund, operativ leder Kjetil Nilsen – Politiets www.hotelringerike.no Det Norske Veritas har lang erfaring innen rådgivning og opplæring sikkerhetstjeneste, Leif A. Lier – Leif A. Lier & Co.AS. knyttet til Risiko, Kvalitet og HMS. Våre kursinstruktører arbeider til daglig som konsulenter i tillegg til kursvirksomheten. Dermed er du For mer informasjon og påmelding: www.haugesundkonferansen.no sikret instruktører med praktisk erfaring fra næringsliv og organ- isasjoner. Alle kurs kan skreddersys ditt behov og arrangeres Tlf. 52 73 75 90 Telefax: 52 72 40 08 E-mail:[email protected] bedriftsinternt. Kurs/Dato Pris Sted Kvalitetsledelse 5.–7. mars 9.900,- Høvik 23.–25. april 9.900,- Høvik À©““i`>}ʓi`Ê i˜ÊÕÀ“>˜ Kvalitetsrevisjon 12.–14. mars 9.900,- Høvik 28.–30. april 9.900,- Høvik "EN&URMANERENKREATIV]Ê Õ“œÀˆÃ̈ÎÊw˜ÃŽÊ«Ãގˆ>ÌiÀ°Ê Systematisk Forbedring >˜ÊiÀʎi˜ÌÊvÀ>Êw˜ÃŽÊ/6Ê ÛœÀÊ >˜Ê >ÀÊiÌÊՎi˜Ìˆ}Ê»«Ãގœ‡ 17.–19. mars 9.900,– Høvik Din œ}ˆÃŽÊÌ>ŽÃ œÜ»°Ê i˜Ê >Àʜ}ÃFÊÎÀiÛiÌÊi˜ÊÀiŽŽiÊL©ŽiÀ]ÊL>˜ÌÊ Prosesskartlegging og ledelsessystem >˜˜iÌ\Ê» iÌÊiÀÊ>`ÀˆÊvœÀÊÃi˜ÌÊFÊvFÊi˜Ê}œ`ÊL>À˜`œ“»]Ê»©Ã‡ 10.–11. februar 7.200,– Høvik ˜ˆ˜}ÃØ>VŽ»Êœ}Ê»-Ž>«Ê`i}Êi˜ÊLi`ÀiÊ>ÀLiˆ`ë>Ãû°Ê>˜ÊÛ>ÀÊ Måling, analyse og forbedring av prosesser 27.–28. mars 7.200,– Høvik i˜Ê>ÛÊÛFÀiÊÃ̜ÀiÊÃՎÃiÃÃiÀÊ«FÊ
ÀLiˆ`ӈ©Žœ˜}ÀiÃÃi˜ÊˆÊ iÀ‡ annonse Prosjektledelse }i˜ÊˆÊvœÀÊ ©ÃÌ°Ê 24.–26. mars 9.900,– Høvik i˜˜iÊ}>˜}i˜ÊvFÀÊ`ÕÊ}i`i˜Ê>ÛÊFÊ ©ÀiÊ i˜ÃÊÌ>˜ŽiÀʜ“Ê Risikostyring av prosjekter, gr. kurs ۜÀ`>˜Ê“>˜ÊŽ>˜ÊœLLiʓi`ʏ©Ã˜ˆ˜}iÀʜ}Ê}Àˆ«iÊv>ÌÌʈÊ`i˜Ê«œ‡ 3.–4. april 7.200,– Høvik her? È̈ÛiÊi˜iÀ}ˆi˜ÊܓÊw˜˜iÃÊ«FÊi˜ ÛiÀÊ>ÀLiˆ`ë>ÃÃÊqʜ}ÃFÊ`iÀÊ Risikostyring av prosjekter, vidr.g. 12.–14. mai 9.900,– Høvik vœÀ œ`i˜iÊۈÀŽiÀÊv>Ã̏FÃÌiʜ}ÊÛ>˜ÃŽiˆ}i° HMS-ledelse i˜ÃˆŽÌi˜ÊiÀÊFʜ««˜FÊ«ÃގˆÃŽÊÛiÛCÀi]Ê̈vÀi`Ã̈i˜`iÊ>À‡ 17.–21. mars 13.500,– Høvik Liˆ`ӈ©Êœ}Êӈ`ˆ}ʎœ““Õ˜ˆŽ>͜˜°Ê À°Ê i˜Ê}ˆÀʜÃÃʓi`ˆ‡ Miljøstyring ȘʓœÌÊÕÌLÀi˜Ì iÌ° 11.–12. februar 7.200,– Høvik Ê FÀ\Ê Î£°“>ÀÃÊ£ä°ä䇣Ȱää Ring Miljørevisjon 3.–5. mars 9.900,– Høvik Ê ,i}ˆÃÌÀiÀˆ˜}\Ê À>Ê䙰ää Innføring i System & Software Safety Ê-Ìi`\Ê"ϜÊ*>â> 26. mars Høvik Ê*ÀˆÃ\ÊÀʣʙÇx]‡ 22 310 213 Risikoanalyse Ê*F“i`ˆ˜}\Ê
ÀLiˆ`ӈ©Ãi˜ÌiÀiÌÊ 11.–12. mars 7.200,– Trondheim Ê/iivœ˜\ÊÊ n£xÊx™ÊÇxä og snakk For mer informasjon om våre kurs m/kurskatalog Ê ‡«œÃÌÊ\Ê ŽÕÀÃJ>ÀLiˆ`ӈœÃi˜ÌiÀiÌ°˜œ eller vår rådgivningsvirksomhet, ta kontakt med: med Mona. Risiko/Kvalitet: Unni P. Einerkjær, tlf: 67 57 98 68, HMS: Anne Lise Hasle, tlf: 67 57 78 16
ÀLiˆ`ӈ©Ãi˜ÌiÀiÌÊ E-mail: [email protected] Fax: 67 57 99 11. 30 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

KNUT ISACHSEN:

Tredje og siste artikkel i en serie om angst. Første artikkel om «Angstens tre hoved- områder» stod fredag 24. januar. Andre artikkel om « … en følelse av å bli an- grepet» stod på trykk fredag 31. januar. Et forsvar mot an Se også www.ukeavisenledelse.no.

ngstelige mennesker har det adferdstrekk til felles Sosiobehovet blir et intellektuelt og følelsesmessig Eat de søker noe å holde seg fast i. Det kan være en forsvar mot ubehag og angst. Vi søker strukturer fordi kvalifisert hjelper eller det kan være trygghetsgiv- de gir oss større trygghet enn vi har i oss selv. Trygg- ende gruppeterapi, eller det kan også være manisk heten er nemlig sosialt betinget, ingen er trygg nok arbeidsaktivitet, så intens og altoppslukende at det bare i seg selv, ser det ut til. ikke blir tid til overs for følelsesmessige reaksjoner. Erfaring viser at Motstykket til sosiogruppen er psykogruppen. Her Medisinsk behandling i form av beroligende midler er mennesker sammen i grupper uten struktur og eller også innleggelse på psykiatrisk sykehus under anspenthet og angst uten presise mål. Samværet har til hensikt å klar- permanent overvåkning og behandling, represente- fremmer læring, noe gjøre egne følelser. Den tilhørende gruppeprosessen rer i siste instans fastpunkter som gjør det mulig å kalles for en psykoprosess. leve med den dype uro. allerede Kierkegaard Erfaringsgrupper blant venner eller kolleger i I vanlige arbeids- og samarbeidsforhold finnes det lederteam er eksempler på psykogrupper, men jeg også sinnrike løsninger for å holde angsten på påpekte. Gjennom tillit tenker her fortrinnsvis på terapigrupper. Situasjonen ledelse avstand. Dette ligger innebygget i selve den organise- lar anspenthet og minner om et «laboratorium» der prosessene er ring og organisasjonsløsning vi er en del av. Hierar- produktet og de uløste spørsmål konklusjonene, kisk struktur og vår plassering der gir god trygghetsfølelse, angst seg forene altså den totale ustruktur i en organisasjonsmessig likeledes tittel og eget kontor. Og for ikke å & sammenheng. forglemme egen sjef, som i varierende grad bidrar til med læring. Særlig læringsfremmende for deltakerne i slike å hjelpe oss, hva enten han forstår det selv eller ikke. grupper er nettopp den uklare situasjonen medlem- mene er i – identitetsstresset, «hvem er jeg her?» Den STRESSREAKSJONER enkelte kommer ikke utenom å investere temmelig Eksisterer det ikke en harmonisk sammenheng mye av seg selv i situasjonen, å være seg selv fullt ut.

mellom egen følelse av mestring og strukturene Liv rundt oss, kan det oppstå grobunn for engstelse. Da FREMMER LÆRING vekkes de slitsomme reaksjonene, reaksjoner vi med gjerne enda mer tid for å fjernes. Urealistisk iver må Og så, aller viktigst i vår sammenheng: De lærings- en fellesbetegnelse kaller stress. Begrepet stress ikke gjøre at vi står i veien for oss selv, tiden må fremmende faktorer i psykogruppen fremmer og benyttes ofte upresist. La oss se nærmere på reaksjo- gjøres til en venn, ikke være en fiende. Vi vinner ikke tydeliggjør angsten i oss, de er truende mot vår trygg- ner som stressspregede belastninger, som ofte over naturen, uansett mas og motmas. hetsfølelse. Psykogruppen inviterer således til en tydeliggjøres i arbeidslivet, fører til. Det er også fornuftig å følge godt med hvordan vi læringsfremmende såvel som en angstfremmende situa- Stressreaksjonene er tredelte, nemlig de psykolo- selv føler og tenker, og være tilstrekkelig positivt sjon. Dette kan oppleves som motsetninger. Men giske, de rent kroppslige og de mer adferdsmessige. selvopptatt og realistisk med hva vi kan oppnå av erfaring viser at anspenthet og angst fremmer læring, Psykologiske reaksjoner gir seg utslag i at man blir forandring og forbedring. noe allerede Kierkegaard påpekte. Gjennom tillit lar oppskaket, irritabel eller regelrett dypt bekymret og Behandlingen av stressrelaterte problemer går anspenthet og angst seg forene med læring. engstelig. Konsentrasjonsevnen reduseres kraftig, og langs en annen skala, fra støtteterapi til rene sosiale Psykogruppen forutsetter også, om det jobbes derved også vår normale belastningsevne. Vi blir tiltak. Sovemedisiner og andre beroligende medika- godt, at vi videreutvikler den tilliten vi bærer i oss, til psykisk fraværende og risikerer etter hvert å miste en menter inngår også ofte som nødvendige midler mot oss selv og i oss selv. Også tilliten til de andre i god selvfølelse og selvtillit. tyngre tilfeller av angst og depresjoner. Her råder gruppen, den medmenneskelige tilliten, vil etter De kroppslige reaksjonene kjenner vi alle, ban- legene grunnen, ikke vi selv eller andre kloke hoder. hvert blomstre i en psykogruppe med god fremdrift. kende hjerte, anspente muskler, kortpustethet og svetting. Vi er ikke oss selv lenger og kjemper for å STRUKTUREN FUNDAMENTAL TILLIT opptre kontrollert, selv om kroppen signaliserer uro. Men, så til strukturen som angstforsvar, det ramme- Den aller viktigste bestanddel i en sunn personlighet Adferdsmessige stressreaksjoner tydeliggjøres først verket som skal forhindre stress og sikre trygg utfol- er følelsen av fundamental tillit. Tillit har med gjensi- og fremst ved nedsatt prestasjonsevne, gjerne kom- delse. Få ting er vanskeligere enn å endre strukturer, dighet å gjøre, ikke begrenset til en bestemt periode binert med øket behov for kompenserende stimu- en organisasjonsmodell for eksempel. Ved slike eller fase, men som en vedvarende prosess, etablert i lans som alkohol og tobakk. Andre vil kanskje også anledninger er alle imot som føler seg truet, med tidlig barndom. Tillitsetableringen den gang kan vise registrere ulike nervøse manerer hos oss, som kløing mer eller mindre gode grunner for en slik følelse. seg å være det som bærer best i voksenlivet. Troen på og neglebiting. Og kanskje aller verst, vi sover ikke Følelsene hviler vanligvis ikke på gode grunner. Da tillit kaller vi håp, håpet om tillit som bærer. For vi lenger så godt som vi tidligere gjorde. hadde det ikke vært følelser. Folk flest er motstan- oppnår jo ikke løpende tillit i den forstand at vi for dere av forandringer som pålegges dem, naturlig evig og alltid kvitter oss med all mistillit. Tro skifter ÅRSAKSSAMMENHENGEN nok. Men svært mange er med på forandringspro- med tvil underveis, men håpet kan vi alltid beholde. Stressbelastningene er kjente, ingen går varig fri. De sesser når de selv gjøres delaktige og ansvarlige. Den De som er kronisk utrygge og angstfylte i dagliglivet, kan ha sine årsaker i mer overfladiske og forbigå- leder som oppdager denne hemmeligheten, har løper etter desto mer sikkerhet i de nære omgi- ende belastningsperioder, men de kan også ha allerede fått et forsprang. velsene. De vil også tåle og tolerere minst angst i en eksistensielle årsaker og således tendere til perma- Selve begrepet struktur er sentralt i enhver psykogruppe, men heller søke sikkerheten i et struk- nens. Da er de farlige og leder så altfor lett til det vi gruppe, fra den på tre til den store organisasjonen. turert miljø. De har et klart sosiobehov, behov for kaller «stressykdommer», som gjerne slår ut i blant Struktur betyr å sette mål, ta ansvar og fordele opp- tilhørighet. Angstfornemmelsene og angsten som annet mavesmerter og hudsykdommer, som kan gaver. Det betyr også innføring av makt, normer og nærværende realitet ble den utløsende faktor for komme og gå gjennom lange perioder i livet. status mellom mennesker. Jo flere retningslinjer, valget de tok. De oppdaget at personligheten i seg For å møte, bekjempe og etter hvert mestre stress- desto tydeligere struktur. Professor Paul Moxness selv ikke uten videre var noe de hadde, men noe de reaksjonene er det en forutsetning at vi finner noe har innført begrepet sosiogruppen. Det er grupper skjønte at de trengte, og som det var behov for å mer ut av årsakssammenhengen. De nærmeste kan som arbeider mot felles mål og hvor alle innspill og utvikle innen trygge rammer. ofte hjelpe oss, de som kjenner oss best leser oss idéer fra medlemmene rettes mot beslutninger som Andre mennesker, som trives under mer eksperi- noen ganger tydeligere enn vi leser oss selv. Proble- skal sikre at målet nås. Behovet for tilhørighet i en mentelle forhold, typiske igangsettere for eksempel, mene må altså deles med noen for å løses, hvilket sosiogruppe ligger latent hos alle. søker sin trygghet i friheten, i situasjoner med fravær inviterer til erkjennelse og åpen dialog, med legfolk av struktur og organisering. De har et klart psykobe- og fagfolk. Vi må utvise stor tålmodighet, det som TRYGGHET ER SOSIALT BETINGET hov. Uro og angst blir for dem mer fremtredende når har tatt lang tid å bli slik det dessverre er, trenger Det gjør også behovet for en leder som tar ansvar. alt er stabilt og fast og mulighetene for forandring UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 31 Halvert deltakelse på Kompetanseforum Oppmøtet på årets Kompetanse- fatte hva som helst som ser forum var halvparten av det tema: KOMPETANSE morsomt ut? – Vi har helt sikkert utvidet arrangementet har samlet Hovedorganisasjon (HSH), den måten, tilføyer Kåsa. begrepet. Da vi startet i 1998 tidligere. Konferansen hadde Handelshøyskolen BI og Kom- – Vi var nylig i Finland, hvor dreide det meste seg om basis- rundt regnet 600 deltakere både petansepartner. Arrangørene bedriftene investerer i kompe- utdanning og kompetanse- i 2001 og 2002, men fikk bare hadde i år satset enda større og tanseutvikling nettopp når ti- utviklingsmetoder. Etter hvert bredere enn noen gang. Pro- dene blir vanskeligere. Slik har vi tatt lederperspektivet mer 300 navn på lista i år. grammet var utvidet til tre burde også norske ledere tenke. og mer inn. Hva bør en leder ha dager, og i tillegg til plenums- For å sitere en av våre foredrags- av kunnskap og kompetanse for AV DAG HÅKON HELLEVIK foredrag var det tre parallelle se- holdere: Bedriftene bør si til seg å gjøre en best mulig jobb? Vi [email protected] sjoner alle dagene. Hele 65 fore- selv at dette er en endringstid, skal være en arena for kompe- gst dragsholdere var hyret inn. ikke en nedgangstid. tanseutvikling i arbeidslivet, og – Det er tydelig at norsk næ- lederens kompetanse påvirker ringsliv er forsiktigere med hva I STØRSTE LAGET BREDT BEGREP bunnlinjen. Da hører det for ek- de bruker tid og penger på med – Kvalitetsmessig og teknisk Blant stikkordene på årets sempel hjemme å fortelle hva en gang de ser mener vi arrangementet var vel- forum var utvikling av kompe- store bedrifter med omstillinger avtar. at tidene blir lykket, men det er mulig at om- tansemiljøer, eksempler på vel- og nedbemanninger bak seg De fleste av oss lever imidler- mer usikre. fanget ble i største laget, sier lykket kompetanseutvikling, har av gode og dårlige erfar- tid i en strukturert tilværelse, Det gjelder Kåsa. fordeler ved kombinasjons- inger. der vår oppgave blir å gi av vårt også bransjer – Det lange programmet kan læring og dokumentasjon av – Kanskje er hjerneforskeren beste innen rammer satt av og virksom- ha ført til at mange ikke var med realkompetanse. Sjefredaktør litt på siden av det naturlige andre, rammer vi eventuelt kan heter som selv alle dagene. Videre kan det være Erik Rasmussens presentasjon kompetansebegrepet innrøm- påvirke selv. Ulike hendelser ikke er berørt enkelte som lar være å komme av det danske kompetanseregn- mer Kåsa, men han tror ikke det gjennom dagen gir oss tilfreds- av tilbakegang- rett og slett fordi det blir van- skapet, beskrevet et annet sted i er noe problem. stillelse og bekreftelse, eller en i økonomi- skelig å prioritere. Vi ser helt avisen, sto på programmet. – Det som blir viktig for motsatt. Hendelsene er ikke en. Det blir en slags psykose tydelig at mange ledere nå bare – Men hva har en svensk Kompetanseforum i årene som forenlige med hva vi selv ville dette, sier daglig leder for Kom- reiser på kurs og konferanser hjerneforskers mening om kommer er ikke nødvendigvis å valgt, og vi blir utilpass, ja petanseforum, Arvid Kåsa (bil- hvis temaene er konkret spisset kjønnsforskjeller, foredrag om innskrenke kompetansebegre- endog aggressive noen ganger. det over). mot behovene i egen organisa- humor og «whistleblowing» pet, men å sørge for at de tema- Slik ubalanse kjenner vi alle, Kompetanseforum ble i år sjon. Dette er en trend vi må ta eller nedbemanningene i Braa- ene vi tar opp treffer de kon- situasjonene kaller på tole- arrangert for sjette gang. Konfe- hensyn til i fortsettelsen. thens og NRK å gjøre i en slik krete behovene til hver enkelt ranse, der vi må tilpasse oss ransen er et samarbeid mellom Men det er synd at nærings- sammenheng? Har dere utvidet deltaker, understreker han. fellesskapet, eller vi reagerer så Handels- og Servicenæringens livet sparer penger på akkurat kompetansebegrepet til å om- kraftig og vedvarende at et skifte av arbeidsmessig arena blir den eneste løsningen – om en alternativ arena finnes. Sympatier veksles ut med antipatier, etter at vår innlevel- Kurs • seminarer • konferanser • reiser sesevne, empatien, er strukket langt nok.

FØLELSESMESSIG INTELLIGENS SIMONSEN FØYEN er et av Norges største advokatfirmaer, med sine I de senere år har et nytt begrep 90 advokater og advokatfullmektiger, og representerer et av de sterkeste Begynn dagen med blitt introdusert, nemlig det vi juridiske rådgivningsmiljøer. Fundamentet for vår juridiske spisskompetanse kaller den emosjonelle, eller fø- og de råd og løsninger vi gir, skal være firmaets unike bransjekunnskap og lelsesmessige intelligens. Begrepet industrielle forståelse. involverer fire forhold. For det litt faglig påfyll! første må vi kjenne våre egne fø- lelser og hvordan vi skal mestre dem. Det inkluderer vår evne til Skattereformen - hva nå? å kontrollere impulser og til å lære å leve med livets opp- og Skauge-utvalget fremmer sitt forslag til ny skattereform nedturer. For det andre må vi bli torsdag 6. februar. Advokat, dr. juris, Jan Syversen har vært medlem av utvalget. Han vil sammen med advokatene i stand til å gjenkjenne følelser hos Trond-Erik Andersen og Petter Hartz-Hanssen redegjøre andre, respondere følelsesmes- for hvilke regler som kan bli innført og konsekvenser dette sig og ikke intellektuelt, når Våre foredragsholdere kan få for: dette kreves og vi inviteres til ak- kan gi deg en kurat det. For det tredje må vi kunnskapsrik start > din bedrift lære å håndtere relasjonene med på dagen. > dine personlige formuesforhold andre på en positiv og konstruk- > dine forretningsforbindelser tiv måte, og for det fjerde må vi bli i stand til å motivere oss selv Jan Syversen har også vært medlem av tilleggsskatteutvalget på en optimistisk måte og bli som leverer sitt forslag til nye regler 11. februar. Forslaget vil bli trygge på egne følelser, i vår van- kommentert, likeledes Rattsø-utvalgets forslag til nye regler for dring blant andre mennesker kommuner og fylkers rett til mva-kompensasjon på kjøp av gjennom livet. varer og tjenester.

Tid: To r sdag 13. februar kl. 08.00 og avsluttes kl. 10.00 Foto: Getty Images Sted: Simonsen Føyen Advokatfirma DA C.J. Hambros plass 2D, Oslo.

For ytterligere informasjon og påmelding: www.simonsenfoyen.no eller til Linn Marie Hammernes, telefon 21 95 55 64

Fremtidige frokostseminarer for 2003

19. februar Styret - ledelsens oppgaver og erstatningsrettslige ansvar 11. mars Salg av egen virksomhet 13. mars Reklame/markedsføring på Internett 18. mars Avtaler om lønn, opsjoner og etterlønn - statiske eller dynamiske? 27. mars Immaterielle verdier - er de riktig sikret og verdsatt i din bedrift? Simonsen Føyen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs plass, 0129 Oslo 2. april Underleveranser og kontraktsstruktur Telefon 21 95 55 00 Telefaks 21 95 55 01 Besøksadresse: C. J. Hambros plass 2 D, 0164 Oslo 10. april Selskapsrettslige omorganiseringer og skattemessige virkninger Knut Isachsen er siviløkonom e-post: [email protected] 8. mai Administrasjon av kontrakter i praksis og atferdsviter. www.simonsenfoyen.no E-post: [email protected] 32 NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

Nye bøker Hvilke dager teller med i Skap deg en bedre arbeidsgiverperioden? Når en arbeidstaker har fravær på grunn av sykdom, må jo arbeidsgiver betale en periode med lønn i starten av sykefraværet. Skal dette omfatte bare virkeda- arbeidsplass! ger? DISPONENT Denne boken viser hvordan en løsningsfokusert tilnærming SVAR: Nei, alle dager teller med i arbeidsgiverperioden, både lørdager, sønda- (LØFT) kan brukes til å utforme ger og også bevegelige helligdager. Arbeidsgiverperioden ved sykefravær et arbeidsmiljø preget av trivsel starter imidlertid først å løpe på første fraværsdag, og det må jo være en virke- og samarbeid. Det er både nyttig dag. Perioden under ett tar med alle dager, enten man skulle arbeide eller og hyggelig å utvikle trivselen på ikke. arbeidsplassen, og forfatterne mener de er i stand til å vise en metode som hjelper bedrifter til Meddommer i oppsigelsessaker å oppnå akkurat dette. Jeg har forstått det slik at meddommerne i oppsigelsessaker for domstolene Det er identifisert fire faktorer blir hentet fra særskilte utvalg. Hvordan oppnevnes disse utvalgene og av som gir positive følelser i arbei- hvem? det, og fire problemer som truer NYSGJERRIG trivselen på arbeidsplassen Ben Furman og Tapani Ahola dersom man ikke vet å møte Skap deg en bedre SVAR: Det er riktig at meddommerne i oppsigelsessaker i tingretten og lag- dem på en konstruktiv måte. arbeidsplass! mannsretten hentes fra slike utvalg. Utvalgene oppnevnes av fylkesmannen.

De positive faktorene er: En løsningsfokusert tilnærming Arbeids rett Oppnevningene skjer på bakgrunn av forslag fra de store organisasjonene • verdsetting samt fra fylkesmannsadministrasjonen. De oppnevnes for en periode på fire G • mestring yldendal Akademisk Forlag år av gangen. Periodene følger gjerne kommunevalgsperiodene, litt grovt sagt. • omsorg og omtanke • moro og humor Feriepengekrav Faktorer som truer trivselen er: Ideene kan studeres av en Jeg var inntil sensommeren 2002 ansatt i en virksomhet. Jeg sluttet da etter • problemdiskusjoner hvilken som helst leser, men egen oppsigelse etter å ha vært ansatt i virksomheten i hele tre år. Da jeg • å gi og ta imot kritikk mest nytte får man av den når sluttet ble jeg enig med tidligere arbeidsgiver om at feriepengene kunne utstå • å såre og bli såret alle på arbeidsplassen gjennom- til etter årsskiftet, fordi jeg da ville få dem utbetalt uten skattetrekk. Da jeg • forskjellige former for fiasko går den i grupper. henvendte meg nå etter årsskiftet, viste det seg at virksom-heten hadde skiftet • annen motgang MRG eier og var kjøpt av et større selskap. Det nye selskapet tok intet ansvar for feriepengekrav, all den stund jeg ikke var ansatt da overdragelsen fant sted. De viste til arbeids--miljølovens kapittel XII A. Da jeg henvendte meg til tidligere eier, mente vedkommende at dette måtte den nye arbeidsgiver ta ansvaret for. Hva er korrekt her? Jeg føler at jeg er blitt lurt. Nyttige nettsteder ARBEIDSTAKER

SVAR: En bestemmelse som regulerer dette er ferielovens paragraf 12. Her heter det: «Skifter virksomheten innehaver (eier eller leier), trer den nye Statens forurensingstilsyn innehaver inn i den tidligere innehavers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger etter loven her. Krav på feriepenger som er opptjent hos den www.sft.no/nyheter tidligere innehaver, kan fortsatt gjøres gjeldende overfor denne.» En noen- lunde – men ikke helt – parallell finnes i arbeidsmiljølovens pargagraf 73 B nr. 1 første ledd. Her heter det at «Erverver av virksomhet trer inn i de forplik- telser som følger av de arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overfø- ringen finner sted.» Tilsynelatende faller De altså utenfor rekkevidden av arbeidsmiljølovens bestemmelse, fordi ansettelsesforholdet ikke forelå på overdragelsestids-punktet. Ferielovens paragraf 12 løser imidlertid dette helt klart: De kan rette kravet både mot selger av bedriften og kjøper av denne. Gjør begge oppmerksom på bestemmelsen, og overlat til selger og kjøper å gjøre opp forholdet seg imellom med hensyn til endelig ansvarsfordeling. Språkbruk i rettssalen Jeg var nylig vitne i en oppsigelsessak. Den ene av advokatene i saken var temmelig pågående under eksaminasjon av flere vitner, herunder meg, i retten. Jeg opplevde både spydige bemerkninger og insinuasjoner. Et par av kommentarene opplevde jeg faktisk som så belastende at jeg vurderer sterkt om jeg skal stille advokaten til ansvar for de utfallene han foretok. Hele for- målet med ordbruken var tydeligvis å sverte min troverdighet. Jeg må tilføye at dommeren lot det passere uten å gripe inn, noe jeg oppfatter som kritikk- Veileder til bedriftenes egenrapportering verdig alene. Hva gjør jeg? En rekke bedrifter må rappor- et hjelpemiddel for virksom- VITNE SOM ER STØTT tere utslippstall og status for hetene. beredskapsutviklingen til for- Les mer: www.sft.no/nyheter/ SVAR: Det er nok få muligheter for å nå frem med ansvar på det forhold De urensningsmyndighetene innen dbafile8686.html beskriver. I en Høyesterettsdom fra 1986 er det fastslått at en advokat i egen- 1. mars hvert år. SFTs veileder er skap av prosessfullmektig i en rettssal har en temmelig stor frihet når det gjelder både de spørsmålene han kan stille og hva slags formuleringer han gjør seg bruk av. Selvsagt har dette sine grenser, men dette ivaretas først og Kjemikalie-forskrifter på papir og nett fremst av administrators (dvs. dommerens) adgang til å stoppe utidig ord- Send ditt spørsmål til Forskrifter om klassifisering og revidert i juli 2002. Nå finnes de bruk ved påtale og eventuelt bruke rettergangsbøter. Er ikke det gjort, er nok merking av farlige kjemikalier, også i trykt utgave. sjansen til å forfølge det senere med f.eks. æreskrenkel- inkludert stofflisten, har vært Les mer: www.sft.no/nyheter/ sessøksmål, begrenset. Rådet er derfor at De avfinner tilgjengelige på nett siden de ble dbafile8739.html Dem med situasjonen. Selvsagt kan det fortone seg leit. Samtidig synes undertegnede på standens vegne at det er leit å høre om kolleger som går for langt. For gammel Lund I vår reportasje Toppsjefen i forrige utgave ble konsernsjef VED ARVID R. ØDEGÅRD

Helge Lund i Aker Kværner ASA oppgitt med fødselsår 1955, Har du spørsmål om arbeidsrett? Ukeavisen Ledelse og Næringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected] Advokat i Advokatene Haavind Vislie DA mens det korrekte er 1962. Ukeavisen beklager feilen. 'HVW¡UVWHQ\KHWHQH0XOWLIXQNVMRQ6PDUW%DVH03&3KRWR 6PDUW%DVH03&3KRWRHUHQIXOOWXWVW\UWPXOWLIXQNVMRQVPDVNLQVRPVNULYHU XWVNDQQHURJNRSLHUHUPHGIRWRNYDOLWHW0XOLJKHWIRUGLUHNWHXWVNULIWIUDHWEUHGW VSHNWHUPLQQHNRUWW\SHUIUDGLJLWDOHNDPHUDHUKHOWXWHQEUXNDY3&

0HG&DQRQ6PDUWEDVH03&3KRWRInUGXHQVNULYHUPHGIRWRNYDOLWHW NRSLPDVNLQRJVNDQQHU±DOWLHWW'HQWDUEDUH[FPSODVVSn VNULYHERUGHWeQHQNHOWPDVNLQEHW\URJVnHQNHOLQVWDOODVMRQPHGpQNDEHORJ pQGULYHU

&DQRQ6PDUW%DVH03&3KRWRJLUGHJVWUnOHQGHVNDUSH[GSL XWVNULIWHUPHGIRWRNYDOLWHWRJVNDUSVRUWWHNVW'XNDQVHWWHGLJLWDONDPHUDHWV PLQQHNRUWUHWWLQQLPDVNLQHQRJVNULYHXWELOGHQHGLUHNWHIUDNRUWHWXWHQnJnYLD HQGDWDPDVNLQ9HGKMHOSDYGHQDYDQVHUWH0LFUR)LQH'URSOHW7HFKQRORJ\ŒInU GXSURIHVMRQHOOHIRWRJUD¿HUXWHQKYLWHNDQWHUL$RJ[FPIRUPDWRJGX HUDOOWLGVLNUHWNODUHVNDUSHELOGHUPHGK¡\NRQWUDVWRJEUHGWIDUJHVSHNWHU±Sn YDQOLJSDSLUHOOHUSnVSHVLDOPHGLHU 1n 6SHVL¿NDVMRQHU )ODWEHGVNDQQHUIDUJHVNULYHURJIDUJHNRSL 2SSWLO[GSLXWVNULIWVRSSO¡VQLQJ 8WVNULIWVKDVWLJKHWVRUWVLGHUPLQ 8WVNULIWVKDVWLJKHWIDUJHUVLGHUPLQ 2SWLVNVNDQQHURSSO¡VQLQJSn[GSL   PPYD XPYD 9LVNUHGGHUV\UGLQ3&2IÀFH6KRSKDUIXVMRQHUWPHG7HFK&RPSXWHUV (QNHOGLJLWDOIRWRXWVNULIW /H[PDUN=S%OHNNVNULYHUPHGNRUWOHVHU /H[PDUN=SHUO¡VQLQJHQIRUGHQSURIHVMRQHOOHEUXNHUVRPNUHYHUEHVWPXOLJIRWRNYDOLWHW6NULYHUHQJLUXWVNULIWHU LK¡\KDVWLJKHWVXYHUHQWHNVWNYDOLWHWJUD¿NNRJIRWRNYDOLWHW'HQLQQHE\JJGHPLQQHNRUWOHVHUHQKnQGWHUHU VW¡UVWHSDUWHQDYWLOJMHQJHOLJHNDPHUDNRUWSnPDUNHGHW0XOWL0HGLD&DUG0HPRU\6WLFN6HFXUH'LJLWDO6PDUW 1n 1\KHW 0HGLD&RPSDFW)ODVK7\SH, ,,,%00LFURGULYH 6SHVL¿NDVMRQHU +¡\XWVNULIWVNYDOLWHW[GSL 2SSWLOVRUWHWHNVWVLGHURJIDUJHVLGHULPLQ /HYHUHVPHGWRDUNPDWHUHIRUWRWDOWDUN 9DULDEHOGUnSHVW¡UUHOVHIUDEDUHS/RJS/ 0LQQHNRUWOHVHUIRUGLYHUVHNRUWW\SHUDNVHSWHUHUW\SHU  $&')RWR6ODWHSURJUDPYDUHLQNOXGHUW XPYD  PPYD 7HFK0XOWLPHGLD ´/&')ODWVNHUP (NVWHUQODJULQJ )DUJHODVHUWLOXWUROLJSULV

7HFK0XOWLPHGLD ¶¶/&')ODWVNMHUP (NVWHUQKDUGGLVN0D[WRU (SVRQ)DUJHODVHU$FX/DVHU& &HOHURQ*+]0%*% +LWDFKL6;: $FX/DVHU&HUHQUDVNIDUJHODVHUPHGK¡\ /(86%*% NYDOLWHWWLOHQIRUQXIWLJSULVSDVVHUEHVWIRU 0HG&0/6;:HUGXVLNUHWHQVWRUELOGHÀDWH &'5::LQ;3+RPH ,GHHOIRUK¡\KDVWLJKHWVDSSOLNDVMRQHUVRP VPnEHGULIWHUHOOHUKMHPPHNRQWRUHU(3621V 7HFK0XOWLPHGLDHUHQVRUWVW¡\VYDN PHGK¡\NYDOLWHWWLOHQIRUQXIWLJSULV YLGHRUHGLJHULQJVSLOOPXVLNNHOOHUNXQIRUn IDUJHXWVNULIWVWHNQRORJLHUJLUHQHVWnHQGHQLYnHU RJSODVVEHVSDUHQGH3&VRPHUWLOSDVVHW 6SHVL¿NDVMRQHU InPHUODJULQVSODVVSnPDVNLQHQ DYÀHNVLELOLWHWRJ\WHOVHNRPSDNWHPnORJHQNHOW DUEHLGVRSSJDYHQHLKMHPPHWHOOHUSnNRQWRUHW 'RW3LWFKPP YHGOLNHKROGJM¡UGHQSUDNWLVNRJEUXNHUYHQQOLJ 7HFK0XOWLPHGLDIXQJHUHUOLNHEUDVRPHQ .RQWUDVW 6SHVL¿NDVMRQHU HQNHOWVWnHQGH3&HOOHUVRPPDVNLQLEHGULIWHQV 9LGHR5*%$QDORJLQQJDQJ ,QWHUIDFH86% 6SHVL¿NDVMRQHU QHWWYHUN3ULVXWHQVNMHUP 7LONREOLQJHU3LQ'6XERJ'9, 2SSWLOJDQJHUUDVNHUHHQQ86% VPLQIDUYHURJVPLQVKGSL5,7 2SSO¡VQLQJ[ 530 6WDQGDUG0%6'5$0 9HNW.JPHGIRW ,QNOXGHUWLSULVHQ .RPSDNWGHVLJQ  PD[0%6'5$0 *RGNMHQQLQJ7&2 3&RJ0DFNRPSWDLEHO 6WDQGDUGDUNVNXIIRJDUNVPDWHU nUVJDUDQWL *DUDQWLnU 2SSWLO0EVHFGDWDWUDQVIHUUDWH 7LONREOLQJ3DUDOOHOORJ86% 1n 1n 1n 1n     XPYD XPYD XPYD XPYD  PPYD  PPYD  PPYD  PPYD

5,1*,11',125'5(3c7/):(%6+23:::2)),&(6+2312 34 Ledelse NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 – UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV

Bedriftsforbundet: NÆRINGSHENSYN MÅ PRIORITERES

Bedriftsforbundet ber om at hensynet til næringslivet gis høyeste prioritet i kommende budsjetter. I dette ligger en stram finanspolitikk som kan dempe presset på renten og kronekursen, og at regjeringen på alle måter legger forholdene til rette for næringsutvikling, fremgår det i brev til finansministeren.

Forbundet ber om at regjeringen priorite- utsigbare rammevilkår, slik at de ikke plut- Nærings- og handelsdepartementet, slik at Offentlige rer verdiskapning foran fordeling og nye selig blir pålagt nye krav eller endrede for- politikk og virkemidler ses i sammenheng. byggeplaner velferdsgoder, og at staten og partene i utsetninger for lønnsomhet uten nødvendig Forbundet arbeidslivet følger opp overenskomsten om tid til å omstille seg. FoU og kapital anmoder et moderat lønnsoppgjør til våren, også i Næringslivets vekstpotensial avhenger i om igang- offentlig sektor. Bedriftsforbundet ber regjeringen om å for- økende grad av evnen til å produsere, spre setting sterke arbeidet med regelverks- og skjema- og nyttiggjøre seg kunnskap, påpeker for- av - Vi ser med stor bekymring på den dra- forenkling, slik at bedriftene får frigjort bundet. Det ber om opptrapping av den plan- matiske nedgangen i konkurranseevne og mer tid til verdiskapning - Vårt kompliser- offentlige innsatsen knyttet til næringsrettet lagte lønnsomhet i store deler av næringslivet. te offentlige system virker belastende på forskning for å komme opp på gjennom- Høyt lønnsnivå, høy rente og kronekurs mange næringsdrivende og hemmer snittlig OECD-nivå, om stimulanser til gjør det umulig for konkurranseutsatte næringsutviklingen, skriver forbundet. kommersialisering av forskningsresultater bedrifter å overleve over tid. Dette får i og videreføring av ordningen med skatte- neste omgang konsekvenser for bedrifter i Virkemiddelapparatet fradrag for FoU-utgifter i bedriftene. skjermet sektor og for hele sysselsettingen Bedriftsforbundet støtter regjeringens bruk og verdiskapningen i samfunnet, og for- av generelle virkemidler som lavere skatter Lavkonjunkturen har forsterket kapitaltør- sterker effektene av den internasjonale og avgifter fremfor selektive virkemidler i ken i det private kapitalmarkedet, samtidig konjunkturnedgangen, skriver forbundet. næringspolitikken, og ber om at denne lin- som statens kapitalsituasjonen er meget offentlige byggepro- jen videreføres. sterk. Forbundet mener at offentlige midler sjekter. Dette kan bidra til å hindre ned- Forutsigbarhet og enkelhet og kompetanse bør stilles til disposisjon for bygging av byggenæringen, som opplever Bedriftsforbundet påpeker at medlemsbe- Forbundet mener at næringspolitikken og nyetableringer og videreutvikling av eksis- sviktende marked og økende arbeidsledig- drifters fremste krav er langsiktige og for- tilhørende virkemidler bør samles i terende bedrifter. het i deler av landet. Kraver bedre energitilførsel Bedriftsforbundet mener at det er myn- avhengig av naturens luner. På denne Skatteseminar - Oslo dighetenes oppgave å legge til rette for å bakgrunn mener vi at myndighetene må dekke næringslivets og befolkningens stimulere til å utnytte mulighetene som Bedriftsforbundet Oslo/Akershus inviterer til behov for en nødvendighetsvare som ligger i å oppruste eksisterende kraftverk, seminar om Skattekommisjonens forslag til energi til en akseptabel pris og tilse at ny kraftutbygging og utbygging av ener- ny næringsbeskatning torsdag 20. februar kl. energimarkedet fungerer tilfredsstillende. giproduksjon basert på gass, biobrensel, 19-21 på Clarion Royal Christiania Hotell. varmepumper m.v., og at overføringsnet- Innleder: Adm.dir. Tom Bolstad, - Det vi konstaterer, er at markedet ikke tet mellom landsdeler og til utlandet byg- ivaretar kundenes behov på en tilfredsstil- ges ut, skriver forbundet. Bedriftsforbundet. lende måte i en knapphetssituasjon, og at energiselskapene til og med kan skape SMB mellom to stoler Ellers på dagsorden: knapphetssituasjoner. De har tilnærmet - I en situasjon hvor strømprisene fyker Miljøfyrtårn - hvordan spare penger og monopol i markedet, idet de rår over opp og ned, ønsker mange mindre bedrif- samtidig tenke miljø? vannlager, produksjon, overføringsnett og ter å basere seg på alternativ energitilfør- import-/eksport av strøm, skriver sel i tillegg til elektrisk kraft. Mindre Middag kl. 21. Bedriftsforbundet i brev til regjeringen. bedrifter havner i en kløft mellom private husholdninger og større anlegg når det Påmelding innen fredag 7. februar 2003 på - Dessuten mener vi det er uheldig at så gjelder tilskudd til alternativ energiutbyg- tlf. 23 35 70 10 eller e-post: stor del av vår energiproduksjon er ging, eksempelvis varmepumpe. [email protected].

- Vi mener at dette hullet må tettes igjen. Små og mellom- store bedrifter bør få samme Hva er viktig for næringslivet i rett til tilskudd som større enkelt- eller fellesanlegg. Nord-Trøndelag? Dagens praksis gir mindre bedrifter en konkurranseulem- Bedriftsforbundet Nord-Trøndelag inviterer pe i forhold til større bedrifter, til åpent møte hvor stortingsrepresentant noe vi finner helt uaksep- Inge Ryan (SV) orienterer om næringskomi- tabelt, skriver forbundet. teens arbeid på Stortinget og hva som er vik- tig for næringslivet i Nord-Trøndelag frem- over. Rabatt på strøm og fyringsolje Møtet holdes mandag 17.februar kl. 17.30 Bedriftsforbundet er i sluttforhandlinger om medlemsavtaler for kjøp av strøm på Hotell Vertshuset Grong i Grong. og fyringsolje til rabattert pris. Medlemmer vil få nærmere informasjon med Påmelding innen 10. februar på tlf. det aller første. 73509200, fax 73509199 eller e-post [email protected]. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV – NR. 5 – FREDAG 7. FEBRUAR 2003 Ledelse 35

Faglig innspill: Makt og demokrati Av Anne-Lise Bakken Partipolitikk som lederutfordring

et er laber interesse for partipoli- tikk og liten tillit til de politiske par- Dtiene. Regjeringen vil ha større sat- sing på verdispørsmål og Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen slår et slag for en rausere politisk debatt. Har det politiske forsvunnet ut av politikken, og hva må til for at partipolitikken skal gjenvinne folkets tillit? I følge Maktutredningens måling av borgernes tillit til utvalgte institusjoner, har folk minst tillit til de politiske parti- ene. Vi har mer tillit til både domstoler, politi, regjering, Storting og den offentli- ge forvaltning enn vi har til våre partier. Dette faktum har så langt ikke tatt natte- søvnen fra partilederne. Ikke har det opptatt så veldig mange andre heller. Media har for sin del fokus på menings- målinger og velgervandringer. De for- uroligende og underliggende strømning- er flertallet av partiene sliter med, er lite påaktet. Derfor hører vi sjelden om at stadig flere borgere vender partiene ryg- gen, at medlemsmassene skrumper inn eller at et fåtall partipersoner bestemmer både politikk og personvalg. Den labre interessen for partipolitikken gjenspeiles ved valgene. Antall hjemmesittere øker både ved kommune- og ved stortings- valg. I enkelte kommuner er deltakelsen under 50 prosent, og lysten til å stemme ser ut til å avta for hvert valg som går. Denne trusselen mot det partipolitisk re- presentative styringssystem har ingen ennå tatt inn over seg. Ingen partileder har heller sett det som sin store lederut- fordring å gjenreise den tapte tilliten.

DET POLITISKE UT AV POLITIKKEN Professor Siri Meyer i Makt- og demo- kratiutredningen presenterte sine be- I følge Maktutredningens måling av borgernes tillit til utvalgte institusjoner, har folk minst tillit til de politiske partiene. kymringer for det representantive demo- (Foto: Knut Falch / SCANPIX) kratiet under utredningens siste partipreferanse eller hvilke partier man Staten struper pengesekken og legger sjekt? I sammenligning med nasjoner rådsmøte i fjor. Hun la til grunn at det re- hadde større eller mindre mistillit til. alle føringene. Byrådslederkandidat for der folk ennå mangler de mest grunn- presentative demokrati hviler på en Men legger en meningsmålinger og Arbeiderpartiet i Oslo, Rune Gerhard- leggende rettighetene, kan slikt noe kan- grunnleggende forutsetning: At politi- medlemstall til grunn er det grunn til å sen, har tatt til orde for en rausere poli- skje virke absurd. Men tar vi utgangs- kerne representerer oss, at de forstår og tro at det er hos de «gamle» politiske par- tisk debatt. Han vil ha slutt på all smålig punkt i at folkestyret i Norge fungerer handler ut fra våre erfaringer og virkelig- tiene tilliten svikter mest. mistenkeliggjøring av po- dårligere i dag enn det gjorde for en ge- hetsbilder. Hun stilte spørsmålstegn ved Oppkomlingen Frem- litiske motstanderes mo- nerasjon eller to tilbake, stiller saken seg om de fremdeles var representative og skrittspartiet holder seg «Den store tiver, og tror folk er fed up annerledes. Når en mindre del av befolk- om de hadde legitimitet hos dem de fortsatt høyt på måling- med toppolitikere som ningen tar del i styringen av landet enn skulle representere. Mange av dagens ene og melder om stor lederutfordringen i bruker sin politiske kraft før, ikke engasjerer seg politisk eller bru- velgere føler i følge Siri Meyer at de ikke medlemstilstrømming. politikken er å få folk på å argumentere mot, ker stemmeretten, bør noe gjøres. Situa- er representert i politikken. Politikken Einar Førde, eks-politiker plassere skyld eller rett- sjonen gir absolutt grunn til å etterlyse følger ikke med, den tar ikke opp i seg og tidligere kringkas- tilbake til de politiske ferdiggjøre seg selv. I lederansvaret hos våre partiledere og be endringer og er av-ideologisert. Selv ver- tingssjef, har sin forkla- følge Statsministeren skal dem utvide sitt mandat. For mens leder- dipolitikken blir kraftløs og grå når den ring på dette fenomenet. I partiene, og det Regjeringen på sin side rollen tidligere har begrenset seg til å ikke fylles av verdier det står strid om. en fjernsynsdebatt i fjor representative legge mer vekt på politis- bringe politikken ut til folket, bør den nå Meyer hevdet at det politiske ser ut til å høst dristet han seg til å ke verdispørsmål i det nye utvides til oppgaven å bringe folket tilba- ha forsvunnet ut av politikken. Med det mene at Carl I. Hagen er demokratiet til å året. Større handlings- ke til politikken. Med andre ord bør par- mente hun at mens politikken tidligere den som best har greidd å fungere.» rom, raushet og verdier er tienes ledere ta konsekvensen av sin po- var symbolprodusent med soleklare poli- ta den politiske pulsen på alle viktige elementer i sisjon som organisasjonsledere for tiske identitetsmerker, søker politikken folk og lykkes i å framstå politikken og de politiske grunnpilarene i vårt representative de- nå til dags legitimitet ved å være politisk som et slags trygghetssymbol i vår tids debattene blir sikkert ikke dårligere av mokrati. Gjør de ikke det, kan verken de nøytral. Kunnskapssamfunnet nøytrali- usikre og innfløkte samfunn. Folk føler slikt. Spørsmålet blir om disse omleg- selv, partiene eller vårt demokrati regne serer politikken. Politikken blir irrele- det tryggest å støtte seg til Hagen der gingene er tilstrekkelige til å bygge ned med å få et langt liv. vant og makten overlates til ekspertene. andre politikere ser ut til å svikte deres den krise som truer forholdet mellom Politikerne klager på at folket ikke er genuine interesser, sa Førde. Holdt opp velgerne og de politiske partiene. Eller interessert i politikk, men det er ikke mot Makt- og demokratiutredningens om tillitskrisen egentlig er en lederutfor- sant i følge Meyer. Hun sier det er stor undersøkelser, ser det ut til at FrP er det dring som kun kan ha håp om løsning avstand mellom et betydelige potensiale partiet folk for tiden har minst mistillit dersom partilederne kommer på banen. Anne Lise Bakken er tidligere statsråd og for politisk interesse i folket og hva som til. arbeider nå som kon- kanaliseres gjennom partiene. Enten må FOLKET TIL POLITIKKEN sulent. partiene forandre seg eller så blir politik- RAUSHET OG VERDIER I følge media kan ingen politisk leder ken kanalisert utenom partiene. Partiene Mange lokalpolitikere er gått lei og tak- overleve uten et politisk prosjekt. Uavla- E-post: står i fare for å råtne på rot, mente hun. ker nei til gjenvalg foran årets kommu- telig etterlyses de og ofte meldes det om anne.lise.bakken@c2i. Denne undersøkelsen fra Makt- og ne- og fylkestingsvalg. De sier det ikke at de ikke finnes. Så hva med å lansere net demokratiutredningen spurte ikke etter finnes handlingsrom for å drive politikk. «demokrati i Norge» som politisk pro- RETURADRESSE: Ukeavisen Ledelse og Næringsliv, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon: 22 31 02 10 Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 22 31 02 15 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Se & hør meg

TORGEIR STENSRUD, MIDLERTIDIG PERMITTERT BEDRIFTSLEDER (Foto: Scanpix) – Jeg er ikke min skyld

PETTER NOME, HYGGELIG FREDSELSKER SOM LAGER BRÅK I NRK: – Hvis jeg ikke får være programleder, må jeg i det minste kunne få sende mailer.

KJELL MAGNE BONDEVIK, STATSMINISTER MED HØYT PRESISERINGSNIVÅ: – Hør etter. Jeg sa, dersom, hvis, såfremt, i fall

TROND HELLAND, FOLKEVALGT BEUNDRER AV KRIGSSPILL: – Jeg er i mot krig altså. Stor mann med mye selvinnsikt Krigsspill i Stortinget Finance Credit-heltene Det er klart det kan være kjede- Trond Kristoffersen og Petter Nome – stengt ute med brannmur. (Foto: Ørn Borgen/Scanpix) lig å sitte time etter time i Stor- Torgeir Stensrud har den tinget å høre på politikere som siste uke gjennomført sine snakker og snakker. Høyres første intervjuer etter at de NRK setter opp Nome-brannmur Trond Helland forsøkte å få ble siktet for å ha tusket til Petter Nome er en snill og grei Men nå har John G. Bernan- tiden til å gå med å prøve ut et seg halvannen milliard kar til vanlig. Men når det gjel- der sagt stopp. IT- avdelingen i krigsspill på sin nye lomme-pc. kroner. Ukeavisens pris for der å kjempe mot krig i Irak, NRK har fått laget en egen Det skjedde mens statsminis- best evne til analyse og steller han i stand mye bråk. brannmur mot Nome og hans ter Kjell Magne Bondevik for- selvinnsikt går i den NRK har droppet ham som fredsaktivister. Brannmurer svarte regjeringens håndtering sammenhengen til Stens- programleder for dette. Nome konstrueres slik at de ikke slip- av Irak-krisen. Marit Nybakk Mens andre representanter faller i rud, som gir bankene skylda synes da at det ikke kan være per igjennom mailer til motta- sier til VG, som avslørte Hel- egne tanker, tar Trond Helland for at Økokrim ser på ham noe i veien for at han og hans geren med definerte navn. lands spillegalskap, at det er fram krigsspillet sitt. som norgeshistoriens medsammensvorne sender I dette tilfelle går vi ut i fra at makabert å sitte på plassen sin (Foto: Kolstad Tom A./Aftenposten) største bedrager. mailer rundt omkring i det det er opprettet følgende og spille krigsspill. Hadde bankene sjekket store NRK-nettverket med brannmur: «not nome, bush, Hun oppdager nå alt mulig toret med leketøyet sitt. hvordan det egentlig sto til oppfordring om å slutte seg til hitler, hussein or osama bin også, denne Nybakk. Hun Var det en idé at Marit Ny- med Finance Credit, i stedet oppropet mot krig i Irak. laden». mener imidlertid at hvis en bakk og Gerhard Helskog gikk for å tro på de manipulerte stortingsrepresentant på død sammen om å finne ut om regnskapene som Stensrud og liv må spille dataspill, så er dette spillet er noe Helleand selv la som vedlegg til Morgenbladet mot et rikere liv det helt ok at han sitter på kon- har fått tak i via Jan Simonsen? lånesøknadene, så kunne Redaktør og tidligere eier av hele historien vært unngått, Morgenbladet, Truls Lie, har er hans konklusjon. nesten slitt livet av seg i 10 år Bondeviks krigspresisering Vi ser ikke helt bort fra at for å holde avisen gående. Nå Statsminister Kjell Magne Bon- å gi støtte til USA hvis USA dette er et syn som kan har stiftelsen Fritt Ord åpnet devik presiserer at han ikke kan utelukker at Saddam Husseins vinne en viss støtte i Bodø, pengesekken. Under Lies regi- utelukke at Norge ikke vil mot- innen rimelig tid vil komme til hvor det sitter folk og me har mange slags folk gitt sette seg å vurdere å gi støtte til å fjerne ulovlige våpen i tilfellet banner over at Nordlands- sitt bidrag for at avisen skulle få en krig i Irak dersom FN ikke det blir bevist at han har det. banken ikke lenger eies av inn nok penger til å dekke kost- utelukker at de kan komme til nordlendinger. nadene. Truls Lie forteller at Vi ser frem til fortset- man en gang hadde ansatt en telsen. Hvis saken kommer annonseselger som var temme- Pyttsan, det er bare for retten vil nok Stensrud lig tøff med kundene for å få benekte at han er tiltalt for dem til å annonsere mest Økokrim som kommer noe som helst. Han vil mulig. Det viste seg at han tid- – Pyttsan, det var bare Øko- selskapet tok dette alvorlig. Vi antakelig hevde at det er et ligere hadde vært pengeinnkre- krim som dukket opp på kon- reagerer på at de bagatelliserer sammentreff at den stolen ver. Om han het Espen og var i Truls Lie fikk også hjelp av tidligere torene våre for å sjekke opp razziaen, sier Olsen til Dagens han akkurat da kom til å slekt med redaktøren, aner vi pengeinnkrevere. noen ting som de selvsagt Næringsliv. sette seg ned i sto plassert i ikke. (Foto:Bjørn Sigurdsøn/Scanpix) kunne spart seg for. Omtrent Utlendingen Andrew Miller en rettssal, og dersom slik skal Tandberg-sjef Andrew bør forstå at vi vil ha en viss stil Stensrud etter rettssaken få Miller ha kommentert Øko- her i landet. Alle skal være lyst til å bo et år eller tre for Kuler fra avisbudet krim-razziaen på Tandbergs redde Økokrim. Ingen skal seg selv og slippe maset fra En abonnent på Asker og gjennomhullet, og det fulgte kontorer i Oslo da han møtte smile når Økokrim kommer, familien, er det selvsagt en Bærum Budstikke klaget på at med tre prosjektiler. utenlandske investorer. Dette og den som skal uttale seg på tilfeldighet hvis det skulle avisen i to-tre uker hadde kom- En bør tenke seg godt om før synes ikke pressetalsmannen selskapets vegne, skal være vise seg at hotellrommet met uregelmessig. Dagen etter en våger å komme på kant med ved Oslo børs, Tor Arne Olsen, trist, alvorlig og bekymret. han velger seg har ståldør fikk han avisen – og endatil til avisbudene nå for tiden. noen ting om. og gitter for vinduene. rett tid. Men avisen var – Vi fikk forsikringer om at ML DHH

HERMON FORLAG GIR DEG MYE MER FOR PENGENE

John C. Maxwell John C. Maxwell John C. Maxwell John C. De 21 De 21 De 17 Maxwell uomtvistelige uunnværlige ubestridelige Feiltrinn lovene om egenskapene lovene om fremover ledelse hos en leder teamwork Forskjellen mellom Hva drømmer du om? I din John C. Maxwell forteller vanlige mennesker Oppdag hvorfor villeste fantasi; hva ser du om de avgjørende og de som oppnår H Loven om taket er deg selv gjøre? Og hva prinsippene for store ting er hvordan det viktigste prinsippet står imellom deg og den teambygging, som er de forstår og for ledelse du noen drømmen? Svaret er nødvendige for å bringe reagerer på gang vil lære. Alle disse ledelse. «Alt står og faller suksess i forretnings- nederlag og feiltrinn. emnene og mange på ledelse,» sier Dr. John livet, familien, I SALG FRA 1. APRIL andre blir forklart i De C. Maxwell. menigheten eller 21 uomtvistelige lovene organisasjonen din. om ledelse.

Kr. 298,- Innb. Kr. 198,- Innb. Kr. 298,- Innb. Kr. 249,- Innb. HERMON FORLAG AS - POSTBOKS 83, 2026 SKJETTEN ¤ 6380 3099 - Fax: 6381 6922 E-mail: [email protected] Åpningstider 09.30-12.00 og 12.30-16.00 (mandag-fredag)