Innst. S. Nr. 249 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Innst. S. nr. 249 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

St.meld. nr. 38 (2003-2004)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petrole- – Gjennomføre årlige konsesjonsrunder som omfat- umsvirksomheten ter alt modent areal på norsk kontinentalsokkel, samt arrangere konsesjonsrunder i umodne områ- der med et omfang og en hyppighet som ivaretar Til Stortinget behovet for ressurstilvekst. – Sikre rask og effektiv utforskning etter og utnyttelse av petroleumsressursene i tildelte områder SAMMENDRAG gjennom arbeidsforpliktelser og arealavgiften. Hovedutfordringer – Informere nye, kompetente aktører om mulighetene på norsk sokkel. Regjeringens mål er å legge til rette for lønnsom pro- – Sørge for at det høye ambisjonsnivået på miljøom- duksjon av olje og gass i et langt perspektiv, jf. behand- rådet opprettholdes samt sikre fortsatt god samek- lingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002), hvor det ble gitt sistens med fiskerinæringen. tilslutning til å arbeide for å realisere en langsiktig – Gjenåpne for helårig petroleumsaktivitet i Barents- utviklingsbane for petroleumsvirksomheten. Dette kre- havet Syd med unntak av de kystnære områdene og ver bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på de særlig verdifulle områdene rundt Bjørnøya, sokkelen blir produsert, og som vil gi oljeproduksjon Tromsøflaket, iskanten og polarfronten. fra norsk sokkel i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv. Sikre realisering av de store verdiene som ligger i Hovedutfordringene for å nå den langsiktige utvik- modne felt lingsbanen knytter seg til å: Modne felt på norsk kontinentalsokkel preges av fal- – øke utvinningen fra eksisterende felt lende produksjon og fortsatt høye driftskostnader, som – øke leteaktiviteten fører til at kostnadene per produsert enhet øker. Regje- – redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsok- ringen mener driftskostnadene på modne felt må redu- kel seres, utvinningen må økes og tilleggsressurser fases – videreutvikle kompetansen i den norske petro- inn. leumsklyngen Regjeringen vil:

Regjeringens tiltak for å realisere den langsiktige – Arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på utviklingsbanen modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon. En fleksibel og effektiv letepolitikk – Arbeide for at virksomheten ved basene tilpasses For å realisere målet om en langsiktig utviklingsbane de endringer som skjer på feltene de betjener. Kon- for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsok- sesjonskrav som er fastsatt må fortsatt respekteres, kel, mener Regjeringen det er av avgjørende betydning men det må åpnes opp for tilpasninger i arbeidsfor- å påvise nye ressurser, og industrien må gis tilgang til hold og funksjoner ved den enkelte base eller riktige arealer til rett tid gjennom lete- og tildelingspo- driftsorganisasjon. litikken. – Ferdigstille rammeavtalen mellom Norge og Stor- Regjeringen vil: britannia og arbeide for forenklede prosedyrer for 2 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

utvikling av mindre petroleumsforekomster som – Samarbeide med industrien og ulike kompetanse- strekker seg over sokkelgrensen mellom de to land. miljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene. Redusere det høye kostnadsnivået i petroleums- – Støtte norsk oljeindustris internasjonalisering, her- virksomheten under videreutvikle Intsok og Petrad, samt arbeide For å opprettholde norsk kontinentalsokkel som et for at industrien får likeverdige internasjonale mar- attraktivt område for nye investeringer mener Regjerin- kedsvilkår. gen det er avgjørende å få det høye kostnadsnivået under kontroll. Justeringer i petroleumsskattesystemet Regjeringen vil: Det vises til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslår noen justeringer i petroleumsskatte- – Støtte industriens bestrebelser for å få ned kostna- systemet. Dette skal gi større sikkerhet for nye aktører, dene på kontinentalsokkelen. bedre lønnsomheten av investeringer blant annet i hale- – Foreta en gjennomgang av reguleringen av petro- produksjon og i økt utvinning, og forenkle omsetnin- leumsvirksomheten. gen av andeler. Forslagene går ut på at: Mer effektiv bruk av infrastruktur For å sikre ny aktivitet gjennom utvinning av små – friinntekten forseres til 7,5 pst. over 4 år ressurser som ligger nær eksisterende infrastruktur er – staten vil utbetale skatteverdien av leteunderskudd det viktig å finne gode transportløsninger og å sikre i forbindelse med ligningen gode ordninger for tredjepartsadgang til infrastruktur. – staten vil utbetale verdien etter skatt av underskudd Regjeringen vil: ved opphør av virksomheten – forenkling av skattemessige vilkår ved overdragel- – Vurdere endringer i rammeverket for bruk av ser av lisenser eksisterende innretninger offshore. – endringer i avskrivningsreglene for investeringer i – Følge opp industriens arbeid med å sikre tilstrekke- felt med kortere levetid enn seks år lig gasstransportkapasitet gjennom Gasscos årlige – det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler transportplan, og følge opp studien som utføres for mellom oljeselskap og leverandørindustrien ved at å utvikle gasstransportkapasitet fra Halten/Nord- særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskattelo- land. ven tas bort. – Arbeide for å opprettholde konkurransedyktighe- ten til norske anlegg for behandling og eksport av Stort ressurspotensial på norsk kontinentalsokkel rikgass. Etter mer enn 30 år med olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er under 30 pst. av våre antatte Økt satsing på forskning og ny teknologi petroleumsressurser produsert. Regjeringen mener forskning og teknologutvikling De totale utvinnbare petroleumsressursene på konti- er en forutsetning for å opprettholde en konkurranse- nentalsokkelen er i dag anslått til 12,9 mrd. Sm3 o.e., dyktig olje- og gassindustri i Norge. som fordeler seg om lag likt på gass og væske (olje og Regjeringen vil: NGL). Av de estimerte totale utvinnbare ressursene er 29 pst. solgt og levert. Dette representerer om lag 45 – Bidra til styrket forskningsinnsats gjennom pro- pst. av væskeressursene og 15 pst. av gassen. Videre er grammet PETROMAKS i Norges Forskningsråd. 32 pst. av de totale utvinnbare ressursene omfattet av – Stimulere til økt samarbeid om teknologiutvikling prosjekter som er besluttet igangsatt, 7 pst. er knyttet til på tvers av utvinningstillatelser på norsk kontinen- nye prosjekter på eksisterende felt, mens 6 pst. er knyt- talsokkel. tet til funn. De siste 26 pst. er ikke påviste. – Styrke den statlige finansieringen av petroleums- Utfordringene knyttet til å realisere de uoppdagede forskningen ved å øke kapitalen i Fondet for forsk- ressursene og til å realisere ressursene i eksisterende ning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli felt er nærmere beskrevet i i meldingen. 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. Letepolitikken Modne områder Styrke petroleumsklyngen De forventede uoppdagede petroleumsressursene er For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressur- anslått til 3,4 mrd. Sm3 o.e., og de er relativt jevnt for- sene på norsk kontinentalsokkel, ønsker Regjeringen å delt mellom Nordsjøen (35 pst.), Norskehavet (36 pst.) opprettholde et sterkt kompetansemiljø innenfor norsk og Barentshavet (29 pst.). petroleumsnæring. Dette krever at industrien til enhver Regjeringen mener en av de sentrale utfordringene tid har et positivt omdømme i det norske samfunn, og for å realisere potensialet fra de gjenværende ressur- næringen må være internasjonalt konkurransedyktig. sene i modne områder er å gi industrien tilgang til Regjeringen vil: større områder slik at de ressursene som er tidskritiske, Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 3 kan bli utviklet til rett tid. Regjeringen vil også vurdere gjennom nomineringene har gitt uttrykk for er mest endringer i arealavgiften. interessante. I 2003 innførte Regjeringen ordningen med tildeling Regjeringen vil: av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne deler av kontinentalsokkelen. Videre – Arrangere konsesjonsrunder i umodne områder gjennomgikk myndighetene alle utvinningstillatelser i med et omfang og hyppighet som ivaretar behovet letefasen på norsk kontinentalsokkel for å kartlegge for leteaktivitet i umodne områder. utvinningstillatelser med liten eller ingen aktivitet. – Pålegge arbeidsforpliktelser i umodne områder Regjeringen vil i kommende år intensivere fokuset på som sikrer rask og effektiv utforskning av tildelt utvinningstillatelser hvor ressurspotensialet ikke blir areal. utnyttet på en tilfredsstillende måte, og i meldingen understrekes selskapenes ansvar for å forvalte tildelte Forutsetninger for petroleumsvirksomhet i rettigheter på en ansvarlig måte. Barentshavet Det vises til at oljeindustrien har påpekt at en fjer- Det vises i meldingen til at Barentshavet i dag er den ning av ordningen med netto overskuddsavtaler vil minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel. gjøre utvinningstillatelsene som omfattes av ordningen Sammen med områdene på dypt vann i Norskehavet og lettere omsettelige, og Olje- og energidepartementet vil områdene utenfor Lofoten, vurderes Barentshavet som vurdere ordningen. den petroleumsprovinsen der det er størst sannsynlig- Regjeringen legger vekt på at det høye ambisjonsni- het for å gjøre nye, store funn i fremtiden. vået på miljøområdet videreføres i modne områder, Potensialet for uoppdagede ressurser i den delen av som på kontinentalsokkelen for øvrig. Barentshavet som ligger utenfor omstridt område for- Regjeringen vil: ventes å være 990 mill. Sm3 o.e., tilsvarende i under- kant av 30 pst. av totale uoppdagede ressurser på norsk – Gjennomføre årlige konsesjonsrunder som omfat- kontinentalsokkel. ter alt modent areal på norsk kontinentalsokkel. I 2001 ble all petroleumsvirksomhet i Barentshavet – Sette vilkår i nye utvinningstillatelser som sikrer at innstilt inntil Regjeringen hadde gjennomført en kon- rettighetshaverne kontinuerlig arbeider aktivt med sekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i utforskning, utbygging og drift i de tildelte områ- området (ULB). Denne ble ferdigstilt høsten 2003, og dene, og at areal som ikke blir fulgt opp på denne Regjeringen fattet i desember 2003 beslutning om at måten blir tilbakelevert. petroleumsvirksomheten i Barentshavet syd kunne – Sørge for at utformingen av arealavgiften gir sel- videreføres med visse unntak. skapene insentiver til rask og effektiv utforskning Regjeringen har satt som en forutsetning for videre og utnyttelse av mulige ressurser i tildelte områder. aktivitet i Barentshavet at det ikke skal være utslipp til – Informere nye aktører om mulighetene på norsk sjø under normal drift. Dette er en vesentlig skjerping kontinentalsokkel ved aktivt å oppsøke selskaper, av kravene i forhold til det som gjelder ellers på konti- som gjennom tidligere erfaring har vist at de har nentalsokkelen. Det er i meldingen tatt inn et vedlegg evne og kapasitet til aktivt å bidra til verdiskaping. som oppsummerer ULB-arbeidet for en detaljert gjen- – Følge opp at rettighetshaverne oppfyller sin plikt nomgang av de krav som er stilt. til å bidra til at alle økonomiske ressurser i tildelte Før det er aktuelt å tildele nye utvinningstillatelser i områder blir påvist og produsert. umodne områder av Barentshavet vil Regjeringen – Sørge for at det høye ambisjonsnivået på miljøom- avvente resultatene fra boringer i flere av utvinningstil- rådet opprettholdes, og sikre fortsatt god sameksis- latelsene som ble tildelt i "Barentshavprosjektet" i tens med fiskerinæringen. 1997. På bakgrunn av resultatene vil Regjeringen vurdere behovet for at, og eventuelt på hvilke måter, blok- Umodne områder ker i umodne deler av Barentshavet bør inkluderes i en Mulighetene for å gjøre nye, store enkeltfunn i fremtidig konsesjonsrunde. umodne områder bidrar til at norsk kontinentalsokkel Regjeringen besluttet i behandlingen i 18. konse- fremdeles er konkurransedyktig i et internasjonalt per- sjonsrunde at det ikke skal åpnes for videre petro- spektiv, og områdene har fremdeles potensial til å til- leumsvirksomhet i Nordland VI, og det vises til områ- trekke seg interessen fra de største internasjonale olje- dets spesielle karakter som gyteområde for viktige selskapene. fiskeslag og til områdets betydning som fangstområde. For å møte utfordringen med manglende ressurstil- Regjeringen mener det til nå ikke er demonstrert at vekst fra umodne områder, samt å beholde interessen hensynet til fiskeriene og miljøet kan ivaretas på en til- fra de største aktørene, er det viktig at industrien gis tilfredsstillende måte ved oppstart av petroleumsvirk- gang til de områdene som de anser for å være mest pro- somhet i området. En nærmere vurdering av dette spektive. Regjeringen valgte å utlyse en omfattende 18. spørsmålet vil bli foretatt når den helhetlige forvalt- konsesjonsrunde, og industrien er gitt tilgang til meste- ningsplanen for Barentshavet foreligger. Konsesjons- parten av de lite utforskede og prospektive områdene perioden for de aktuelle tillatelsene vil da kunne bli både i Norskehavet og Nordsjøen. Med unntak av forlenget. området i Nordland VI, har industrien i denne utlysnin- Regjeringen har åpnet for videre helårig petroleums- gen fått tilgang til nesten alle de områdene som de virksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentsha- 4 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 vet syd, med visse unntak av de kystnære områdene Samiske forhold utenfor Troms og Finnmark og de særlig verdifulle Når det gjelder samiske forhold vil følgende punkter områdene polarfronten, iskanten, Bjørnøya og bli fulgt opp av myndighetene: Tromsøflaket. Snøhvit-strukturen ligger utenfor Tromsøflaket, men – Det skal utføres et flerfaglig forskningsprosjekt for Albatross og Askeladd, som også er en del av utbyggin- å kartlegge de faktiske konsekvenser av Snøhvitut- gen, ligger delvis innenfor. Regjeringen åpner for at det byggingen på samiske næringer, kultur og sam- kan letes etter tilleggsressurser av gass til Snøhvit, også funn. I etterkant av dette arbeidet vil man i dialog på Tromsøflaket. med Sametinget og reindriftens organisasjoner Når det gjelder Goliat ligger denne utvinningstillatel- vurdere avbøtende tiltak for å begrense eventuelle sen like utenfor Tromsøflaket, og Regjeringen åpner for negative konsekvenser av utbyggingen for samiske at rettighetshaverne på Goliat kan foreta de nødvendige næringer, kultur og samfunn. avgrensningsboringene for å avklare om feltet kan byg- – Konsekvenser for samiske interesser og reindrifts- ges ut. Det skal tas stilling til eventuell utbygging når interesser skal inngå i konsekvensutredningene der rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan. En dette er relevant. beslutning om videreføring av aktivitetene i Barentsha- – Det arbeides med en klassifikasjon av beiteareal vet nå er viktig for at oljeindustrien kan bore letebrøn- for rein for å synliggjøre de ulike områders viktig- ner i konsesjonsbelagt område, slik som de har fore- het, og det vil bli vurdert i hvilken utstrekning slått, i løpet av høsten 2004 og våren 2005. utredninger er nødvendige for å synliggjøre konse- Regjeringen har satt som en betingelse for viderefø- kvenser for reindriften av en generell samfunns- og ring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyt- infrastrukturutbygging i reinbeiteområdene. tet virksomheten er det beste til enhver tid, og Regjerin- gen vil påse at tilstrekkelige ressurser settes inn for å Petroleumsvirksomheten og norsk økonomi minimere risikoen knyttet til oljeselskapenes operasjo- Det vises i meldingen til at olje- og gassvirksomhe- ner. I forhold til kartlegging av sjøfugl er det nødvendig ten er Norges viktigste næring. I 2003 var om lag med nye undersøkelser, og departementet vil ta initiativ 77 000 personer direkte sysselsatt i petroleumsrettet overfor relevante myndigheter, fagmiljøer og petro- virksomhet, ringvirkningene til andre næringer er bety- leumsindustrien for å få i stand et prosjekt som kan delige, og virksomheten har bidratt med i størrelsesor- bedre kunnskapen om sjøfugl i området. den 1 700 mrd. kroner i inntekter til staten målt i Et eventuelt stort oljeutslipp fra norsk petroleums- dagens pengeverdi. Petroleumsfondet var ved utløpet virksomhet vil kunne få betydelige virkninger for fis- av 2003 på om lag 845 mrd. kroner. keri- og havbruksnæringen, og Regjeringen vil sette I 2003 stod petroleumssektoren for 19 pst. av brutto ned et utvalg for å vurdere erstatningsordninger for nasjonalproduktet i Norge, og virksomheten sto for om norsk fiskeri- og havbruksnæring. lag 46 pst. av norsk eksport. Statens netto kontantstrøm Det vises i meldingen til anbefalingene fra en fra petroleumsvirksomheten var i 2003 om lag 175 arbeidsgruppe for sameksistens mellom fiskerinærin- mrd. kroner, som utgjør om lag 25 pst. av statens inn- gen og oljevirksomheten. Regjeringen vil legge disse tekter. anbefalingene til grunn ved vurdering av vilkår og Den norske petroleumsvirksomheten står ved et vei- mulige begrensninger for petroleumsaktiviteten av skille. Mens olje- og gassnæringen gjennom de siste hensyn til fiskeriaktiviteten ved eventuelle fremtidige tiårene har fått en stadig større innflytelse på norsk tildelinger av nye utvinningstillatelser i Barentshavet. økonomi, kan en om få år se begynnelsen på en gradvis Regjeringen vil: reduksjon i aktivitetsnivået i næringen, og som vil få betydelige ringvirkninger for andre næringer og konse- – Gjenåpne for helårig petroleumsaktivitet i Barents- kvenser for norsk økonomi på makronivå. havet Syd med unntak av de kystnære områdene og Det fremtidige investeringsnivået og aktivitetene de særlig verdifulle områdene rundt Bjørnøya, knyttet til drift av utbygde felt vil være avgjørende for Tromsøflaket, iskanten og polarfronten. utviklingen i sysselsettingen i petroleumssektoren. Et – Vesentlig styrke oljevernberedskapen i området fall i investeringene vil gi en betydelig negativ etter- Lofoten-Barentshavet. spørselsimpuls rettet mot leverandørindustrien, som – Arbeide for å redusere risikoen knyttet til eksport også vil slå inn i sysselsettingen. I inneværende år og i av petroleum med skip. de aller nærmeste årene vil investeringene ligge høyt. – Igangsette programmer for å fylle kunnskapshull, Deretter forventes et fall ned mot om lag halvparten av herunder kartlegging av sjøfugl. dagens nivå, som bl.a. skyldes at det i dag finnes for få – Arbeide for at petroleumsvirksomheten innrettes og for små funn som venter på utbygging, til å opprett- på en slik måte at den bidrar til verdiskaping og holde investeringene på dagens nivå. Det er de siste sysselsetting i landbasert virksomhet i regionen. årene ikke gjort nye store funn, og det foreligger der- – Sette ned et utvalg for å vurdere erstatningsordnin- med ingen større prosjekter som kan motvirke fallet i ger for fiskeri- og havbruksnæringen ved eventu- utbyggingsaktivitet etter at utbyggingen av Snøhvit og elle store oljeutslipp fra norsk petroleumsvirksom- Ormen Lange er fullført. het. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 5

De store regionale forskjellene i olje- og gassnæ- som gjennomgår effektiviseringstiltak offshore, vil det ringens betydning for sysselsettingen innebærer at en være naturlig å vurdere tiltak i landbasert base- og nedtrapping av investerings- og utbyggingsaktivitetene driftsvirksomhet. Virksomheten ved disse enhetene raskt kan få betydelige konsekvenser i en rekke regio- skal opprettholdes, men det faglige innholdet må ner og lokalsamfunn. Det understrekes i meldingen at kunne tilpasses nye behov. For fremtidige etableringer dersom en ikke når den langsiktige utviklingsbanen, bør en søke å fastsette mer fleksible vilkår, som kan kan store verdier gå tapt, og konsekvensene for syssel- fungere godt under ulike forhold gjennom feltenes settingen i næringen kan bli dramatisk. levetid. Det er i meldingen gitt en oversikt over konkurranse- situasjonen for norsk kontinentalsokkel, og det vises til Petroleumsproduksjon kombinert med at den relative konkurransekraften er gradvis svekket i ivaretakelse av høye miljøkrav forhold til hva den var for 5-10 år siden. Regjeringen vil at Norges rolle som en stor energi- produsent skal forenes med å være et foregangsland på Høye kostnader - en trussel mot langsiktig aktivitet miljøområdet. Målsettingen om null miljøskadelige på norsk kontinentalsokkel utslipp til sjø innen 2005 ble etablert i St.meld. nr. 58 Kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten i Norge er (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig svært høyt - også sammenlignet med andre petroleums- utvikling, og målet ble endelig definert i St.meld. nr. 25 provinser med tilsvarende krevende geografiske, kli- (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets matiske og geologiske forhold. Det høye kostnadsni- miljøtilstand. Petroleumsindustrien har implementert vået har blitt etablert gjennom prosesser og avtaler en lang rekke tiltak for å redusere utslippene til sjø, og mellom aktørene innen industrien i perioder med store dersom selskapene implementerer alle tiltak som er produksjonsvolumer og gode energipriser. Deler av planlagt, vil utslippene reduseres ytterligere med rundt den offentlige reguleringen av næringen preges også av 80 pst. at petroleumsvirksomheten har hatt større evne til å Det vises til at norske selskaper kommer svært godt bære kostnader enn andre næringer. ut i internasjonale kartlegginger av olje- og gasselska- Regjeringen vil: pers miljøstandard, og kreative teknologiske miljøløs- ninger kjennetegner på mange måter virksomheten på – Arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på norsk kontinentalsokkel. modne felt for å skape merverdier gjennom mer Regjeringens mål om at norsk petroleumsvirksomhet effektiv drift, økt produksjon fra eksisterende felt skal utvikle seg langs den langsiktige utviklingsbanen og realisering av forekomster som ellers ikke vil stiller krav til ytterligere kostnadseffektivitet på alle være lønnsomme. områder. Regjeringen vil invitere industrien til å pre- – Oppfordre oljeselskapene og arbeidstakere til å sentere konkrete løsninger for hvordan relativt dyre finne konstruktive løsninger som kan sikre verdi- miljøkrav på et felt kan gjennomføres med samme mil- skaping og sysselsetting på lang sikt. jøeffekt på et annet felt, men til lavere kostnader. Myn- dighetene vil vurdere de forslag industrien kommer Videre vil Regjeringen: med fra sak til sak.

– Støtte industriens bestrebelser for å få ned kostna- Bruk av CO til økt utvinning dene på kontinentalsokkelen. 2 – Foreta en gjennomgang av regelverket for petrole- Det vises i meldingen til at bl.a. injeksjon av CO2 for umsvirksomheten for å sikre at det er tilpasset en å øke utvinningsgraden av olje, er en mulighet som hit- mer moden kontinentalsokkel. til ikke har blitt benyttet offshore. Metoden er brukt i mer enn tretti år i oljefelt på land, først og fremst i Landbasert base- og driftsvirksomhet USA. Erfaringer fra USA, samt studier som er gjort på Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene i den utvalgte felt offshore på norsk, britisk og dansk konti- politikken for landbasert base- og driftsvirksomhet på nentalsokkel, viser at CO2-injeksjon teknisk sett kan gi norsk kontinentalsokkel som til nå er ført. Det eksiste- en betydelig økt utvinning for feltene. rer pr. i dag forsynings- og helikopterbaser åtte for- Regjeringen vektlegger internasjonalt samarbeid i skjellige steder langs kysten fra Stavanger til Hammer- utviklingen av teknologier knyttet til utskilling, lagring fest. Driftsorganisasjoner for ulike felt er lokalisert på og bruk av CO2, og Norge samarbeider om disse tema- seks steder: Stavanger, Bergen, Kristiansund, Stjørdal, ene gjennom ulike internasjonale fora. Harstad og Hammerfest. Regjeringen vil: Det er fortsatt Regjeringens mål at aktiviteten på kontinentalsokkelen skal vises igjen i aktivitet på land. – Invitere industrien til et samarbeid om en mer kost- Ved en effektivisering av basevirksomheten må det der- nadseffektiv og fleksibel implementering av miljø- for legges til grunn at virksomheten ved de enkelte krav i petroleumssektoren innenfor nasjonalt og basene skal opprettholdes, om enn med faglig innhold internasjonalt rammeverk. som er tilpasset nye behov. – Arbeide for tilrettelegging for bruk av CO2 for økt Regjeringen mener aktiviteten på kontinentalsokke- oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel, bl.a. len skal vises igjen i aktivitet på land. For modne felt gjennom å ta initiativ til et samarbeidsprosjekt 6 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

mellom myndigheter og industri, og å invitere – Samarbeide med industrien og ulike kompetanse- myndighetene i Storbritannia, Danmark og Neder- miljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av land til en dialog om disse spørsmålene. petroleumsressursene. – Arbeide for at norsk kontinentalsokkel forblir et Gassressursenes vei til et lønnsomt marked attraktivt område for investeringer i FoU som styr- I 2003 produserte Norge gass for salg tilsvarende 72 ker norsk industris konkurranseevne. mrd. Sm3 tørrgass. Energimengden tilsvarer nesten 4 – Støtte INTSOK og Petrad. ganger Norges totale energiforbruk i 2003. Gasspro- – Arbeide for å styrke samarbeidet mellom INTSOK duksjonen er i sterk vekst og antas å være opp mot 120 og norske forskningsmiljø, herunder Demo 2000, mrd. Sm3 i 2010. Norges nærhet til gassmarkedene i slik at nye teknologiske løsninger kan kommersia- Europa har gjort det mulig å utvikle gassvirksomheten liseres for et globalt marked. til det den er i dag. – Styrke den internasjonale markedsadgangen for En viktig del av gassvirksomheten er infrastrukturen Norges olje- og gassnæring gjennom internasjo- for transport og behandling av gass - både til havs og på nale fora som EU/EØS, WTO og Energicharteret. land. Det er investert betydelige beløp i behandlingsan- – Arbeide for at spørsmål knyttet til samfunnsansvar, legg for gass i Norge. Naturgass føres, eller planlegges etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt både på ført, til land ﬂere steder langs hele kysten: Kårstø i myndighetsnivå og i næringen. Rogaland, Kollsnes i Hordaland, Tjeldbergodden og – Det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler Nyhamna (fra 2007) i Møre og Romsdal, samt mellom oljeselskap og leverandørindustrien Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark fra 2006. (såkalte incentivkontrakter) ved at særkrav til del- Videre pågår det utbygging og utvidelser av landanlegg takerbegrepet i petroleumsskatteloven tas bort. i Norge (eks.: Kårstø, Kollsnes, Snøhvit, Ormen Lange), som innebærer investeringer på om lag 40 mrd. Statlig eierskap i olje- og gassvirksomheten kroner. Staten har et betydelig eiermessig engasjement i Norge eksporterer gass for store verdier, som blant norsk petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte annet har sin årsak i stor betalingsvillighet i de land økonomiske engasjement (SDØE), som eier av statsak- som mottar norsk gass. Hvis en antar en europeisk sjeselskapene Petoro AS og Gassco AS, som majori- gasspris på 1 NOK/Sm3, var brutto eksportverdi av tetseier i Statoil ASA og som minoritetseier i Norsk norsk gass i 2003 rundt 70 mrd. NOK. Gassens konkur- Hydro ASA. Olje- og energidepartementet er ansvarlig ranseevne har økt i forhold til annet brensel på konti- eierdepartement for SDØE, Petoro, Gassco og Statoil. nentet og i Storbritannia, og fremover ser det ut til at Statens overordnede mål er å maksimere det samlede det særlig er i kraftproduksjonen vi vil se vekst i for- samfunnsøkonomiske resultatet fra virksomheten på bruket av naturgass. Hovedmarkedene for norsk gass er norsk kontinentalsokkel. Statens eierskap i SDØE, tett befolkede områder med en meget velutviklet infra- Petoro og Statoil er basert på prinsippet om én økono- struktur for distribusjon av gass. Naturgass har også misk enhet. I denne modellen har Statoil ansvaret for å klare miljømessige fortrinn i disse markedene, hvor markedsføre og selge statens olje og gass sammen med alternative energikilder tradisjonelt har vært - og frem- sin egen gjennom en egen avsetningsinstruks. deles i hovedsak er - kull, olje og kjernekraft. Etter restruktureringen i 2001 har staten fortsatt en Regjeringen vil arbeide for å opprettholde konkur- viktig eierrolle på norsk kontinentalsokkel. Utøvelsen ransedyktigheten til norske anlegg for behandling og av eierskapet har endret karakter i henhold til selskape- eksport av rikgass. nes form og oppgaver. Petoro og Gassco er statsaksje- selskaper, og eierskapet utøves iht. aksjelovens Den internasjonale markedsutviklingen bestemmelser. I forbindelse med børsnoteringen ble Statoil omdannet til et allmennaksjeselskap, og all- Det vises i meldingen til at norsk leverandørindustri mennaksjelovens bestemmelser gjelder. i økende grad har etableringer og virksomhet i land som er svært forskjellige fra Norge når det gjelder poli- Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) tisk system og sosiokulturelle forhold. Departementet vil i arbeidet med å støtte internasjonaliseringen av Det overordnede målet for forvaltningen av SDØE- norsk olje- og gassindustri, være en pådriver for at porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekt til staten. spørsmål knyttet til samfunnsansvar, etikk og mennes- Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten. kerettigheter blir ivaretatt både på myndighetsnivå og i Departementet vil på vegne av staten også ved frem- næringen. tidige tildelinger beholde enkelte andeler i utvinnings- Regjeringen vil: tillatelser og tillatelser til anlegg og drift som tildeles på bakgrunn av lønnsomhetspotensial og verdiska- – Arbeide for å styrke norsk leverandørindustris pingsmuligheter i den enkelte tillatelse. I tilleggstilde- konkurransekraft. linger vil SDØE-andelene som hovedregel reﬂektere – Legge forholdene til rette for at norskbasert petro- eierandeler i tilstøtende felt eller områder. leumsindustri skal bidra til nasjonal verdiskaping Samlet olje- og gassalg fra SDØE i 2003 var i over- også uavhengig av ressurspotensialet på norsk kant av 1,3 mill. fat oljeekvivalenter pr. dag. Estimerte kontinentalsokkel. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 7 ressurser (ressursklasse 1-8) er pr. 1. januar 2004 på letevirksomhet kommer i tillegg. Det høye investe- om lag 1 700 mill. Sm3 oljeekvivalenter. ringsnivået skyldes i stor grad at Ormen Lange-feltet, I forbindelse med fremtidig forvaltning av SDØE, jf. som ble godkjent av Stortinget våren 2004, starter opp St.prp. nr. 36 (2000-2001), ble det lagt til grunn at vik- investeringene for fullt. Snøhvit- og Kristin-feltet, som tige sider ved organiseringen av olje- og gassavsetnin- begge er under utbygging, er også store bidragsytere til gen skulle videreføres. Dette innebar blant annet at Sta- det høye investeringsnivået. toil fortsatt skal avsette statens petroleum sammen med sin egen, jf. rammeverket beskrevet i Avsetningsin- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- struksen gitt av Olje- og energidepartementet. Petoro er telig Folkeparti og Senterpartiet viser til at i henhold til sine vedtekter ansvarlig for å overvåke at investeringsnivået er ventet å ligge på et høyt nivå også Statoil utfører sine oppgaver i samsvar med instruksen. de nærmeste årene. I perioden 2004-2008 forventes Regjeringen vil: investeringer nær 300 mrd. kroner i olje- og gassvirksomheten. – Sikre fortsatt verdiskaping og inntektsstrøm fra Disse medlemmer peker på at dette viser at SDØE-porteføljen. næringen fremdeles gir stor verdiskaping og vil gjøre – Beholde SDØE-andeler ved tildelinger av nye det i mange år fremover. utvinningstillatelser på bakgrunn av lønnsomhet- og ressurspotensiale. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene – Sikre et godt driftsmessig grunnlag for Petoro slik fra Sosialistisk Venstreparti, viser imidlertid til at lav at selskapet kan utføre verdiskapende og verdibe- leteaktivitet de senere årene gir bekymring i forhold til varende oppgaver innenfor sitt mandat. å opprettholde petroleumsvirksomheten på dagens – Kontinuerlig følge opp utviklingen i Statoil ASA. nivå. Mange modne felt preges av fallende oljeproduk- – Vurdere statens eierandel i Statoil ASA med bak- sjon, samtidig som enhetskostnadene stiger. Få nye grunn i Stortingets fullmakt til å redusere statens funn er klare for utbygging. Det siste året har det vært eierandel til 2/3 av selskapets verdi. en nedgang i antall arbeidsplasser på om lag 5 000 i leverandørindustrien.

KOMITEENS MERKNADER Et annet flertall, medlemmene fra Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- partiet, Sylvia Brustad, Mette Gundersen tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det nå og Knut Werner Hansen, fra Høyre, har foregått petroleumsvirksomhet på norsk sokkel i Øyvind Halleraker, Leif Frode Onarheim snart 40 år. På tross av ulykker der liv har gått tapt, har og Inger Lise Aarrestad, fra Fremskritts- virksomheten høyt fokus på sikkerhet, og den har ikke partiet, Øyvind Korsberg og Øyvind gått ut over miljøet og fiskeressursene. Dette fler- Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, tallet mener vi må stå fast ved dette og fortsatt legge Ingrid Fiskaa og Ingvild Vaggen Malvik, en høy standard for helse, miljø og sikkerhet i sektoren. fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Sen- Komiteens flertall, medlemmene fra terpartiet, Inger S. Enger, viser til at olje- og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, gassvirksomheten er Norges største og viktigste Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- næring. I 2003 stod petroleumssektoren for 19 pst. av tiet, støtter en del av de tiltakene Regjeringen foreslår BNP i Norge og statens netto kontantstrøm var på om i St.meld. nr. 38 (2003-2004), men mener det på noen lag 175 mrd. kroner. 77 000 personer var sysselsatt i punkt er behov for å gjøre endringer. Tiltakene Regje- petroleumsrettet virksomhet, og ca. 220 000 i petro- ringen foreslår kan bidra til økt satsing på haleproduk- leumsklyngen inkludert leverandørindustrien. sjon, utvinning fra marginale felt og å få flere mindre Komiteen viser til at oljeproduksjonen (inkludert selskaper med i aktivitetene på sokkelen. NGL) for 2004 er anslått til om lag 3,2 millioner fat per dag. Dette er omtrent det samme som året før. Produk- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sjonen er forventet å ligge på årets nivå de nærmeste tiet og Fremskrittspartiet viser til at om vel et årene, for deretter gradvis å avta. år ventes det at situasjonen vil bli svært dramatisk i Komiteen viser videre til at gassalget i 2004 er leverandørindustrien med mange permitteringer og anslått til om lag 75 milliarder standardkubikkmeter nedgang i antall ansatte. I tillegg har det de siste årene vært lite leteaktivitet, og det er gjort få interessante (Sm3). I 2003 var salget 73,4 mrd. Sm3. Gassalget er funn og ingen større funn. forventet å øke framover til et langsiktig nivå på 120 3 Disse medlemmer mener Regjeringens forslag mrd. Sm fra 2010. Dette er en oppjustering av det til tiltak ikke er tilstrekkelig for å opprettholde petro- 3 langsiktige gassalgsvolumet med 10 mrd. Sm /år fra leumsklyngen på et høyt nivå. Disse medlemmer forrige prognose. ser derfor en fare for at vi permanent mister mange Komiteen viser til at investeringsnivået i 2004 er arbeidsplasser og kompetanse næringen har brukt flere forventet å bli om lag 71 mrd. kroner. Dette er en tiår på å bygge opp. økning fra 2003 på godt over 10 pst. Investeringer i 8 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

Komiteen viser til at utformingen av kontraktene Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- er av stor betydning for om norsk industri er konkur- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- ransedyktig. Komiteen vil derfor peke på betydnin- partiet mener Regjeringen derfor i samarbeid med gen av at selskapene har kontraktsformer som ikke dis- industrien må utarbeide en plan for hvordan norsk leve- kriminerer norsk industri. Dette er avgjørende for å randørindustri kan bli en viktig leverandør i dette mar- sikre og videreutvikle næringen og beholde kompetan- kedet. sen i Norge. Komiteen viser til den vanskelige situasjonen som Komiteen viser til at petroleumsforekomstene kan kan oppstå i leverandørindustrien siste halvår 2005. legge grunnlag for betydelig landbasert industriutvik- Det er derfor viktig at det legges til rette for tiltak som ling. Ved større utbygginger må derfor industrielle kan bidra til å lette denne situasjonen både på kort og effekter på land bli utredet og gjort kjent før godkjen- lang sikt. ning av utbygging. Komiteen er kjent med at det planlegges flere prosjekter av ulik størrelse på norsk sokkel. Slike prosjek- Komiteens flertall, medlemmene fra ter kan for eksempel være: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- – Volve tiet, vil også påpeke at fjerning av innretninger på – Tyrihans, subsea tie back Kristin/Åsgard B kontinentalsokkelen kan bidra positivt til oppdrags- – Dagny til Sleipner mengden for leverandørindustrien. Det må i tillegg leg- – Lavrans tie in Åsgard ges bedre til rette for gjenbruk av utrangert materiell – Skinfaks/Rimfaks IOR fra sokkelen. – Statfjord senfase – Klegg Et annet flertall, medlemmene fra – Ekofisk disponering Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- – Nytt boligkvarter Ekofisk tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regje- – Flyndre, ny brønnhodeplattform ringen i St.meld. nr. 38 (2001-2002) presenterte en – Ny plattform Valhall langsiktig utviklingsbane for lønnsom utnyttelse av – Skarv ressursene på norsk kontinentalsokkel. – Frigg disponering Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen foreslår: Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, viser videre til at Regjeringen fikk bred til- "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med oljesel- slutning til dette fra Stortinget i Innst. S. nr. 87 (2002- skapene og leverandørindustrien foreta en gjennom- 2003). gang av prosjektene nevnt i Innst. S. nr. 249 (2003- 2004) som planlegges på norsk sokkel, og vurdere til- Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra tak slik at de kan gjennomføres og fremskyndes." Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det er viktig å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene et langsiktig perspektiv. fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjerin- gens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk "Fra idé Komiteens flertall, medlemmene fra til verdi", der det fremholdes at offshore-rettet leveran- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- dørindustri er et av områdene Regjeringen vil satse på. tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at den Flertallet understreker betydningen av dette, og langsiktige utviklingsbanen innebærer oljeproduksjon mener området må få et særskilt fokus i Regjeringens i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda len- oppfølging av planene. Det må tilstrebes at Norsk leve- gre perspektiv. De gjenværende petroleumsressursene randørindustri gis tilnærmet samme betingelser som de omfatter både påviste ressurser og antatte uoppdagede det konkurreres med. ressurser. Den langsiktige utviklingsbanen er en perio- disering av disse ressursene. Komiteen mener at bl.a. de finansielle virkemid- Flertallet viser til at realisering av den langsiktige lene for lånegarantier, støtte til valutasikring og utviklingsbanen forutsetter at myndighetene og indus- eksportgarantier er viktige. De relevante mandater og trien evner å treffe de nødvendige tiltak mot de økende roller til Eksportfinans, GIEK og private finansinstitu- utfordringene når det gjelder modenhetsgrad og relativ sjoner bør gjennomgås slik at de er på linje med tilsva- attraktivitet på norsk kontinentalsokkel, og forutsetter rende ordninger i andre land. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen Komiteen vil vektlegge betydningen av at norsk blir produsert. Dersom en ikke når den langsiktige industri blir gitt muligheter til å utvikle teknologi og utviklingsbanen, står store verdier i fare for å bli ødet. erfaring, slik at den fullt ut kan delta ved fjerning og Mange arbeidsplasser vil forsvinne og verdifull kom- opphugging av utrangerte installasjoner på sokkelen. petanse vil gå tapt. Samtidig er potensialet stort hvis vi lykkes. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener utvikling av et norsk kon- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sept for ett-løftsteknologi kan være et slikt prosjekt. partiet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 9

38 (2001-2002) der man fikk seg forelagt to alternative Komiteen viser til at lisenssystemet, CO2-injise- utviklingsbaner; forvitringsbanen og den langsiktige ring, virkemiddelapparatet overfor petroleumsnærin- utviklingsbanen. Samtidig fikk Stortinget presentert gen og tildelingspolitikken er behandlet i St.meld. nr. fra en samlet oljebransje hva som skulle til av nødven- 38 (2003-2004), og viser til sine merknader om disse dige tiltak for å nå den langsiktige utviklingsbanen. De spørsmål under de respektive hovedkapitler. Komi- viktigste tiltak var tilgang på prospektive arealer, juste- teen viser videre til at Regjeringen har fremmet for- ring av petroleumsskattesystemet, samt større og mer slag om skatteendringer i St.meld. nr. 2 (2003-2004) forutsigbar statlig deltagelse i petroleumsforskningen. Revidert nasjonalbudsjett 2004, og viser til behandlin- Disse medlemmer konstaterte at til tross for gen av disse i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. II fagre ord både i media og i den etterfølgende stortings- (2003-2004). debatt, så ble stortingsmeldingen vedtatt vedlagt protokollen, uten at noen av de nødvendige grep ble foretatt. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Fremskrittspartiet fremmet de nødvendige forslag, Venstreparti og Senterpartiet mener at den men disse ble alle nedstemt av et flertall i Stortinget. politiske debatten om norsk olje- og gasspolitikk må Disse medlemmer advarte, i likhet med en sam- dreie seg om økonomiske og miljøfaglige realiteter, og let oljebransje, mot den utvikling man ville få, dersom ikke om de to tenkte strategiene som Regjeringen skis- de nødvendige grep ikke ble tatt. Resultatet av Stortin- serte i St.meld. nr. 38 (2001-2002), den langsiktige gets manglende vilje til å foreta seg noe, er at vi nå alle- utviklingsbanen og forvitringsbanen. Disse med- rede er inne i forvitringsbanen. lemmer mener at vår petroleumsvirksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressur- Komiteen viser til Dokument nr. 8:39 (2003- ser og må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Investe- 2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. rings- og utvinningsnivået må ta hensyn til miljøet og Langeland, Ingvild Vaggen Malvik, Øystein Djupedal, ansvaret for kommende generasjoner. Et redusert olje- Inge Ryan og Lena Jensen om en mer aktiv politikk for og gassutvinningstempo vil føre til at ringvirkningene økt utvinningsgrad og bedre ressursutnyttelse på norsk av olje- og gassvirksomheten blir spredd over en lengre sokkel, samt lavere lokale og globale miljøutslipp. tidsperiode. Følgende forslag fremmes i dokumentet: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk "Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for- Venstreparti mener at utbygging av satellitt-felt slag om en mer aktiv politikk for økt utvinningsgrad og bedre ressursutnyttelse på norsk sokkel samt lavere rundt eksisterende installasjoner og haleproduksjon må lokale og globale miljøutslipp. Dette innebærer at prioriteres før utbygging av nye frittstående felt. Regjeringen skal: 1. gjennomgå lisenssystemet og rammebetingelsene Utfordringer for operatører og deleiere, og foreslå en mer offen- Fallende leteaktivitet siv strategi for å utnytte ressursene i de feltene som Komiteen peker på at selv om olje- og gassnæ- allerede er åpnet. Dette vil blant annet kreve en strengere og mer dynamisk lisensforvaltning, inn- ringen gjennom de siste tiårene har fått en stadig større skjerping av selskapenes forvaltningsansvar i hen- innflytelse på norsk økonomi, ser vi nå begynnelsen på hold til petroleumsloven og mer aktivt bruk av sta- en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået i næringen. tens lisensmakt og eierandeler for å fremme CO2- injiseringsprosjekter så raskt som mulig på alle Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene aktuelle felt på norsk sokkel. 2. etablere et nasjonalt mål om å realisere CO -injek- fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at næringen i alle 2 år siden oppstarten har vært preget av vekst, men nå er sjon av minimum 5 millioner tonn CO2 årlig innen 2008, og det gjennomføres et felles F&U program oljeproduksjonen fallende og få funn er klare for med deltagere fra staten og olje- og gassindustrien utbygging. Mange modne felt preges av fallende olje- for CO2-injiseringsprosjekter samt offshoregass- produksjon samtidig som enhetskostnadene stiger. konvertering, -metanolproduksjon og –hydrogen- Flertallet viser til at sammenlignet med andre produksjon petroleumsprovinser er kostnadsnivået høyt. Dette går 3. sørge for at CO2-injeksjon på Gullfaksfeltet blir realisert ut over lønnsomheten. Selv om 2003 var det beste av de 4. gjennomgå GIEKs tildelingskriterier - for å styrke senere årene med hensyn til leteresultater, ble det i fokus på miljø- og utvinningsgradsfilosofien og sti- 2003 påvist mindre ressurser enn det ble produsert. mulere til større samhandling mellom teknologibedriftene og videreutvikle INTSOK, eller danne et forum som målrettes, mot eksport av miljø- og Et annet flertall, medlemmene fra utvinningsgradsteknologi Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- 5. etablere en sterkere sammenheng mellom tilde- tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at selv lingspolitikken og prestasjoner for økt utvinnings- om situasjonen i dag er rimelig god så er utsiktene for grad petroleumssektoren alvorlig. Det har vært lite leting de 6. utrede skatteendringer som eksplisitt fremmer samfunnsøkonomisk lønnsom økt utvinningsgrad senere åra og det er gjort få interessante funn. Det siste store og interessante funnet som nå er under utbygging, og CO2-injeksjon uten at det gis generelle skatteletter og slik at den totale grunnrentebeskatningen er Ormen Lange. Etter dette er det ingen store funn som blir opprettholdt." 10 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 er planlagt utbygd. I tillegg vet vi at det tar 5-7 år fra et Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene funn gjøres til utbyggingen igangsettes. fra Sosialistisk Venstreparti, mener at på samme måte som globaliseringen generelt stiller økte krav til oss Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gjennom mer internasjonal konkurranse, stiller denne tiet og Fremskrittspartiet mener behovet for å utviklingen norsk sokkel overfor økte utfordringer ved gjøre tiltak som kan bidra til å snu utviklingen derfor er at det blir økt konkurranse om de internasjonale olje- stort. Vi vil ganske raskt få permitteringer og nedbe- selskapenes oppmerksomhet. manning i leverandørindustrien. Disse medlem- Flertallet peker på at fallende interesse og aktivi- mer viser også til klare tendenser til minsket interesse tet fra de store, teknologisk avanserte oljeselskapene for norsk sokkel fra utenlandske oljeselskaper. ikke skyldes at lønnsomheten isolert sett er dårlig på norsk sokkel. Grunnen til den reduserte interessen er at Komiteens flertall, medlemmene fra andre petroleumsprovinser i verden har en til dels mye Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- høyere avkastning på investert kapital. Det kan derfor tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at leteak- føre til at disse selskaper prioriterer disse provinser tiviteten er redusert. Færre letebrønner er boret de fremfor leteaktivitet i Norge, hvor lønnsomheten etter senere år, og den gjennomsnittlige funnstørrelsen avtar. skatt fra produksjon er lavere. Flertallet er bekymret over denne utviklingen, og også over at påviste, tilgjengelige felt ikke blir utbyg- Komiteen understreker at for å sikre en langsiktig get. lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi opprettholder et sterkt Komiteens medlemmer fra Høyre og kompetansemiljø innenfor denne næringen i Norge. Kristelig Folkeparti viser til at dette blant annet Den norske petroleumsklyngen har opparbeidet seg i stor grad skyldes usikkerhet om ressurspotensialet og sterke kompetansemiljøer i både oljeselskaper, leve- kostbare eller teknologisk vanskelige utbyggingsalter- randørindustri, forskningsmiljøer og shipping, samt i nativer. bank- og finansnæringen. Komiteen peker på at Norge er en ledende nasjon innen petroleumsteknologi, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene og at det er viktig at vi vedlikeholder og utvikler denne fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjerin- kompetansen. gens vurdering av situasjonen, og mener at myndighetene og industrien må treffe nødvendige tiltak for å oppnå lønnsom produksjon av ressursene på norsk sok- Et foregangsland innen miljøvennlig petroleums- kel. virksomhet Flertallet mener at hovedutfordringen næringen Komiteen mener at Norges rolle som en stor ener- og myndighetene står overfor er: giprodusent må forenes med å være et foregangsland på miljøområdet. – økt leteaktivitet – økt utvinning fra eksisterende felt Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene – kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel fra Fremskrittspartiet, viser til at dette målet har preget – videreutvikling av kompetansen i den norske myndighetenes politikk overfor petroleumsvirksomhe- petroleumsklyngen ten i alle de årene det har vært produsert olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Det sterke miljøfokuset inne- Flertallet mener samtidig at en høy standard for bærer at man i dag kan vise til en generell positiv trend ytre miljø og HMS skal opprettholdes. når det gjelder ivaretakelse av miljøhensyn i norsk petroleumsvirksomhet. Fokuset på miljø har også Økt global konkurranse utløst en rekke miljøtiltak og gode miljøløsninger. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Flertallet viser til kravet om null miljøskadelige fra Sosialistisk Venstreparti, viser til en stadig økende utslipp til sjø innen 2005. Flertallet viser til at det globalisering hvor grenser fjernes, nye markeder har vært bred oppslutning om dette kravet og viser til åpnes, og det blir mer mangfold og konkurranse. Innst. S. nr. 161 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 12 (2001- Denne utviklingen berører også i aller høyeste grad 2002) Rent og rikt hav og Innst. S. nr. 46 (2003-2004), petroleumsnæringen. Liberalisering av mange lands jf. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljø- petroleumspolitikk har ført til at nye petroleumsprovin- vernpolitikk og rikets miljøtilstand. Flertallet har ser åpnes for internasjonale aktører. merket seg at etter etableringen av målsettingen om nullutslipp har petroleumsindustrien implementert en Et annet flertall, medlemmene fra lang rekke tiltak for å redusere utslippene til sjø. Fler- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- tallet har videre merket seg at CO2-utslippene pr. tiet og Kristelig Folkeparti, mener dette er en produsert enhet er redusert med 2 pst. fra 2001 til 2002 positiv utvikling som kan føre til økt økonomisk vekst som følge av blant annet en mer energieffektiv drift. og velstand, så vel som en mer effektiv og miljøvennlig petroleumsutvinning mange steder. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at når Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 11 begrepet "nullutslipp" stadig benyttes om petroleums- pumpes opp fra brønnen produsert vann, og gjennom et virksomheten, er det uklart definert. Dette til tross for felts økonomiske liv kan volumet produsert vann være at det er sentralt blant annet i St.meld. nr. 12 (2001- ti ganger så stort som volumet av oljen som er tatt opp. 2002) Rent og rikt hav. I denne meldingen beskrives Disse medlemmer er bekymret for konsekven- begrepet "nullutslipp" på en slik måte at det er naturlig sene av de store utslippene på det marine miljø. å oppfatte det som null fysiske utslipp til sjø. Meldin- Sammen med oljerester inneholder vannet kjemikalier gen påpeker at "Regjeringen vil sikre at målet om null- og stoffer fra reservoarene, som metaller, alkylfenoler utslipp til havs blir realisert" (kapittel 3.2.3). Disse og aromatiske hydrokarboner (inklusive PAH). I 1999 medlemmer minner om at komiteen sluttet seg til ble det sluppet ut i overkant av 15 tonn alkylfenoler på målet gjennom følgende merknad: "Komiteen er posi- norsk sokkel i forbindelse med produksjonsvannsut- tive til ambisjonene om nullutslipp til havs for denne slipp. Ulike PAH-forbindelser kan føre til kreft, nedset- sektoren". telse av immunforsvaret og påvirke reproduksjon og I innstillingen til forrige oljemelding (Innst. S. nr. 87 utvikling hos fisk. Alkylerte fenoler er mistenkt for å (2002-2003)) skriver komiteen at "Komiteen støtter kunne ha samme virkning som det kvinnelige kjønns- Regjeringens ønske om å samarbeide med industrien hormonet østrogen (hormonhermer). for å realisere Stortingets mål om nullutslipp av miljø- Disse medlemmer viser til at Havforskningsin- farlige stoffer til sjø innen 2005". stituttets prosjekt "alkylerte fenolers hormonelle inn- Disse medlemmer viser til at Statens forurens- virkning på torsk" for Oljeindustriens Landsforening ningstilsyn (SFT) i brev til Miljøverndepartementet har påvist nedsatt forplantningsevne hos torsk på grunn 8. august 2001 skriver at av alkylerte fenoler i ekstremt lave konsentrasjoner som ligger innenfor det området en kan forvente rundt "langtidseffektene av olje og kjemikalier i marint oljeinstallasjonene. miljø foreløpig ikke er tilstrekkelig dokumentert. Disse medlemmer viser til at Norge har ratifi- Eksisterende kunnskap blir nå bare brukt til å bedømme miljørisiko knyttet til hvert enkelt utbyg- sert Århuskonvensjonen om retten til miljøinforma- gingsprosjekt, og ikke for området som helhet." sjon, og at Stortinget i fjor vedtok en ny lov, miljøinfor- masjonsloven (Ot.prp. nr. 116 (2001-2002)), som Disse medlemmer mener derfor føre-var-prin- trådte i kraft f.o.m. 1. januar 2004. Denne loven setter sippet skal legges til grunn og at målet om nullutslipp etter disse medlemmers mening ufravikelige krav skal tolkes strengt. En streng tolkning hvor nullutslipp til offentlighetens innsyn i hvilke kjemikalier som fak- betyr null fysiske utslipp til sjø, er svært langt unna tisk slippes i forbindelse med petroleumsaktivitet. måten myndighetene har operasjonalisert begrepet. I St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvern- Komiteen viser til at norske selskaper kommer politikk og rikets miljøtilstand ble begrepet redusert til svært godt ut i internasjonale kartlegginger av olje- og "ingen utslipp, eller minimering av utslipp". Disse gasselskapers miljøstandarder, og kreative teknolo- medlemmer påpeker at denne uthulingen ikke gav- giske miljøløsninger kjennetegner på mange måter ner miljøet og kan bidra til gi befolkningen en feil opp- virksomheten på norsk kontinentalsokkel. fatning av konsekvensene av petroleumsaktivitet. Disse medlemmer minner også om at målet om Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene nullutslipp ikke gjelder for landanlegg i forbindelse fra Fremskrittspartiet, viser til at kombinasjonen mel- med petroleumsaktivitet, og at dette er en åpenbar lom ambisiøse miljøkrav og høy kompetanse har gjort svakhet. at norsk industri ligger langt fremme når det gjelder På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: gode miljøløsninger i petroleumsvirksomheten.

"Stortinget ber Regjeringen på egnet vis komme til- Et annet flertall, medlemmene fra bake med en redegjørelse for hvordan null fysiske mil- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk jøutslipp i forbindelse med petroleumsaktivitet til havs Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og på land skal oppnås og hvordan målet skal hånd- mener at denne strategien må ligge til grunn for petro- heves og verifiseres." leumspolitikken også i fremtiden, men understreker betydningen av at det fortsatt legges til rette for en vir- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk kemiddelbruk som gir størst mulig kostnadseffektivitet Venstreparti viser til at Samarbeidsregjeringen ved gjennomføring av miljøkrav. skal sikre at målet om 0-utslipp til havs blir realisert. Når et felt bygges ut og settes i drift, fører dette til nye Komiteens medlemmer fra Sosialistisk store utslipp til luft og vann. Utslipp av vannbaserte Venstreparti og Senterpartiet påpeker at borevæsker påvirker både sjøbunnen og vannsøylen. petroleumssektoren står for 28 pst. av de totale CO2- Disse medlemmer vil påpeke at 0-utslipp i utslippene, og at Norges mål i henhold til Kyoto-proto- Barentshavet, selv med dagens fremste teknologi, kun kollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 sikres ved å ikke åpne for petroleumsproduksjon. ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990. Utslip- Disse medlemmer viser til at norsk oljevirk- pene fra petroleumssektoren er anslått til å øke med 2,9 somhet slipper ut store mengder produsert vann. På millioner tonn CO fra 2002 og frem til 2006. Sektoren slutten av et felts levetid er opptil 98 pst. av det som 2 12 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 står overfor store utfordringer knyttet til reduksjon i Disse medlemmer viser til spørsmål i brev disse utslippene. datert 21. november 2002. Olje- og energidepartemen- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: tet skriver at ved forbrenning av alle produkter fra norsk sokkel siden produksjonsstart ville totale utslipp "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- være om lag 9 000 millioner tonn CO2. Til sammenlig- budsjettet for 2005 gi en nærmere redegjørelse for kli- ning er Norges totale CO2-utslipp per år ca. 42 millio- magassutslippene fra petroleumssektoren og foreslå ner tonn. Disse realitetene er ikke reflektert når Regje- tiltak som reduserer disse betydelig." ringen skisserer sine planer for den langsiktige utviklingsbanen på norsk sokkel. Det er dermed med Disse medlemmer mener at Norges petroleums- på å skape utviklingsperspektiver for petroleumsbran- virksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke- sjen som står i skarp motstrid til erkjennelsen om at fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig "globalt står verdenssamfunnet overfor store og svært perspektiv. Investerings- og utvinningsnivået må ta kompliserte utfordringer dersom alvorlige menneske- hensyn til miljøet og ansvaret for kommende genera- skapte klimaendringer skal forhindres", slik Regjerin- sjoner. Et redusert olje- og gassutvinningstempo vil gen selv skriver i innledningen til St.meld. nr. 15 føre til at ringvirkningene av olje- og gassvirksomheten (2001-2002), Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000- blir spredd over en lengre tidsperiode. 2001) Norsk klimapolitikk. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om Disse medlemmer mener det er derfor er tvin- hvordan petroleumsvirksomheten påvirker utslippene gende nødvendig å revurdere de framlagte utviklings- av skadelige klimagasser må være høyt fokusert både scenarier, og ta nye politiske grep for å leve opp til at fra myndighetene og selskapene selv. Det må arbeides "Norge må ta både et nasjonalt og et globalt ansvar for aktivt for å redusere CO2-utslippene fra sektoren. å motvirke globale klimaendringer", et ansvar Regje- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: ringen erkjenner i innledningen til St.meld. nr. 15 (2001-2002). "Stortinget ber Regjeringen om å pålegge oljeselska- Disse medlemmer vil derfor redusere tempoet i pene å utarbeide handlingsplaner for å redusere CO2- leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, utslippene på sokkelen." samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning bør økes betydelig. På Komiteens medlemmer fra Sosialistisk denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra Venstreparti viser til at fra 1991 og fram til 2001 en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økte utslippene i sektoren med hele 63 pst. For å redu- økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. sere norske CO2-utslipp er det nødvendig at det gjøres Disse medlemmer går imot å åpne de sårbare omfattende tiltak også i petroleumssektoren. For å nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut oppnå den nødvendige styringen med klimagassutslip- fra hensynet til fiskerinæringa, miljøsikkerheten langs pene fra norsk sokkel er en begrensning i utvinnings- norskekysten og økologien i Barentshavet. tempo nødvendig. Dette må skje parallelt med økt inn- Disse medlemmer påpeker at framtidens ener- sats for reduksjon i utslippsintensiteten. Deponering av gikilder er fornybare. Det er grunn til å gjøre oppmerk- CO2 vil være viktig for å oppnå den nødvendige som på at flere av de største oljeselskapene i verden utslippsreduksjonen i petroleumssektoren, øke ressurs- definerer seg selv som energiselskap og har utviklings- effektiviteten og lettere kunne gjennomføre vernetiltak scenarier som står i sterk kontrast til det Regjeringen med petroleumsfrie områder for å beskytte naturmiljø presenterer for olje- og gassvirksomheten. Norge bør og fiskeressurser. øke satsingen på nye, fornybare energikilder som vind- Disse medlemmer mener det er uansvarlig å kraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, og aktivt følge den langsiktige utviklingsbanen, slik Regjerin- bruke sine eierandeler i de norske olje- og gasselska- gen legger opp til. Den langsiktige utviklingsbanen vil pene til å legge om sine strategier tilsvarende. Nye, for- føre til enorme klimagassutslipp. På grunn av dette kan nybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører ikke den langsiktige utviklingsbanen ligge til grunn for til utslipp av farlige klimagasser, og innebærer mindre framtidig petroleumspolitikk. belastninger for miljøet enn andre energikilder. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig En helt sentral del av en omlegging av energipolitik- med styring av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, ken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha og at olje- og gassproduksjonsraten må reduseres av flere ben å stå på. Det er også fornuftig hensyn til nasjonens verdiskaping, rettferdig fordeling næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energi- av naturressursuttaket og miljøet. Disse medlem- teknologi vokser kraftig, og etter disse medlemmer viser til Norges Kyotoforpliktelser og peker på mers mening er det sentralt at Norge forbereder seg den åpenbare målkonflikten som det er mellom Innst. på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille S. nr. 240 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at om Norsk klimapolitikk, og om Tilleggsmelding til disse medlemmer går inn for en kraftig økning i Norsk klimapolitikk, og Regjeringens beskrivelse av bevilgningene til energiforskning, og imot satsing på og ambisjoner for petroleumsvirksomheten på norsk introduksjon av naturgass til energiformål. sokkel. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 13

Disse medlemmer finner det meget betenkelig strekkelig for å møte utfordringene næringen står over- at Samarbeidsregjeringen, som i Sem-erklæringen for. Disse medlemmer viser til merknad i denne lover "å styrke miljøforskning, deriblant øke kompe- innstillingen. tansen knyttet til utfordringer som ligger i skjærings- punktet mellom petroleumsaktivitet, fiskeri og miljø", Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ikke venter med å konkludere på åpningen av Barents- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- havet for petroleumsaktivet før kunnskapsgrunnlaget terpartiet støtter en del av de tiltakene Regjeringen om miljøkonsekvensene er godt nok. Det er et åpenbart foreslår i St.meld. nr. 38 (2003-2004), men mener det behov for miljøforskning for å ivareta føre-var-prinsip- på noen punkt er behov for å gjøre endringer. pet i forbindelse med konsekvensutredningen av hel- årig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Komiteen viser til at petroleumsnæringen, i regi Lofoten og nordover, den helhetlige forvaltningsplanen av KonKraft, har fremmet forslag til endringer i petro- for Barentshavet og for å realisere målet om 0-utslipp leumsbeskatningen. Komiteen viser videre til at til havs. Hele Sem-erklæringen settes i et grelt lys, når Stortinget dessuten har bedt Regjeringen vurdere end- de samme områdene prematurt åpnes for petroleums- ringer i de fiskale rammebetingelsene rettet mot hale- aktivitet. produksjon og økt utvinning, og at disse spørsmålene har vært til grundig vurdering i Regjeringen. Komi- Virkemidler teen viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbud- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene sjett for 2004 har vurdert forslagene fra petroleumsnæ- fra Sosialistisk Venstreparti, mener at virkemidlene for ringen, og har fremmet forslag om justeringer i å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel petroleumsbeskatningen. For en nærmere omtale av må tilpasses den endrede virkelighet petroleumsnærin- disse forslagene, viser komiteen til St.meld. nr. 2 gen står overfor, og at ikke noe enkelttiltak alene kan (2003-2004) og innstillingen om Revidert nasjonal- løse utfordringene. En bred pakke med tiltak er nød- budsjett 2004 fra finanskomiteen i Budsjett-innst. S. II vendig. Pakken må inneholde tiltak innenfor arealfor- (2003-2004). valtning, aktørbildet, rammebetingelser, kostnadsreduksjoner, effektiv regulering og forskning og Komiteens flertall, medlemmene fra utvikling. Tiltakene må ha effekt både på kort og lang Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- sikt. De må avhjelpe situasjonen for ulike deler av tiet og Kristelig Folkeparti, mener at Regje- næringen; eksisterende og nye oljeselskaper, små og ringen må vurdere situasjonen i petroleumsnæringen store leverandørbedrifter. og aktivitetsnivået på norsk sokkel løpende, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med ytterligere Komiteen har merket seg den aktivitetspakke som tiltak dersom aktivitetsnivået skulle utvikle seg nega- Regjeringen fremlegger for å opprettholde en høy akti- tivt i forhold til den utvikling som er skissert i St.meld. vitet i den norske petroleumsnæringen og bevare den nr. 38 (2003-2004). norske petroleumsklyngen. Denne aktivitetspakken består av følgende elementer: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til den aktivitetspakke Regjeringen har – En fleksibel letepolitikk fremlagt og som skal opprettholde høy aktivitet i petro- – Sikre realisering av de store verdiene som ligger i leumsnæringen. De tiltakene som er skissert i denne modne felt aktivitetspakken, er etter disse medlemmers – Redusere det høye kostnadsnivået i petroleums- mening langt fra tilstrekkelige for å nå målet om en virksomheten langsiktig utviklingsbane. Slike "kosmetiske" tiltak vil – Mer effektiv bruk av infrastruktur dessverre bare ha marginal virkning på aktivitetsnivået – Økt satsing på forskning og ny teknologi på norsk kontinentalsokkel. – Styrke petroleumsklyngen Disse medlemmer registrerer dessverre nok en – Justeringer i petroleumsskattesystemet. gang at Regjeringen og Stortingets flertall velger å se bort fra de klare advarsler som er kommet fra et samlet Tiltakene Regjeringen foreslår kan bidra til økt sat- oljecluster. Resultatet av dette blir en ytterligere svek- sing på haleproduksjon, utvinning fra marginale felt og kelse av norsk sokkels konkurransekraft, og at oljesel- å få flere mindre selskaper med i aktivitetene på sokke- skapene i større grad finner det mer fornuftig å inves- len. tere sine penger andre steder enn i Norge. En slik utvikling vil forsterke den negative trenden vi har sett Komiteens medlemmer fra Høyre og de siste år, og vil få dramatiske konsekvenser for Kristelig Folkeparti slutter seg til den aktivitets- aktivitetsnivået, verdiskapingen og sysselsettingen i pakken som Regjeringen foreslår. hele næringen. Disse medlemmer vil ta til orde for å ta de nød- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- vendige grep for å sikre aktivitetsnivået, verdiskapin- tiet støtter aktivitetspakken fra Regjeringen med unn- gen, sysselsettingen og statens inntekter. Disse tak av punktet om å redusere det høye kostnadsnivået i medlemmer foreslår derfor: petroleumsaktiviteten, men mener dette ikke er til- 14 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Komiteen viser til at Regjeringen har satt som en budsjettet for 2005 fremme forslag til nødvendige skat- forutsetning for videre aktivitet i Barentshavet at det tejusteringer på norsk kontinentalsokkel i samsvar med ikke skal være utslipp til sjø under normal drift. de innspill som er kommet fra KonKraft." Komiteens flertall, medlemmene fra Tilgang på areal Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene keparti, mener at fremtidige konsesjonsrunder bør fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at arealtildeling omfatte både områder i Norskehavet og store deler av for leting er en nøkkelfaktor for den fremtidige utvik- det åpnede arealet i Barentshavet. ling. Om lag halvparten av de hittil uoppdagete ressursene på norsk kontinentalsokkel antas å ligge i umodne Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra områder. Fremskrittspartiet, har merket seg at spørsmålet om videre petroleumsaktivitet i Nordland VI, Nordland VII Et annet flertall, medlemmene fra og Troms II vil bli vurdert når den helhetlige forvalt- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- ningsplanen for Lofoten-Barentshavet foreligger. tiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tilgang til areal for leteaktivitet derfor er nødvendig for reali- Komiteens flertall, medlemmene fra sering av den langsiktige utviklingsbanen. For å møte Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- ufordringene med manglende ressurstilvekst fra keparti, støtter dette, men vil understreke at arbeidet umodne områder, samt for å beholde interesse fra de med denne planen gjennomføres i forhold til planlagt største aktørene, er det viktig at industrien gis tilgang fremdrift. til de områdene den anser å være mest prospektive. Et annet flertall, medlemmene fra Komiteen har merket seg at Regjeringen i 18. kon- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- sesjonsrunde valgte å utlyse et meget omfattende areal. parti og Senterpartiet, viser til at beslutningene Med unntak for Nordland VI har industrien i denne ble tatt med basis i utredningen av konsekvenser av hel- utlysningen fått tilgang til nesten alle de områdene som årig petroleumsvirksomhet i området Lofoten– de gjennom nomineringen har gitt uttrykk for er mest Barentshavet (ULB). Dette flertallet viser også til interessante. at myndighetene vil sette strenge krav til miljø og sik- Komiteen viser til at industrien med 18. konse- kerhet ved petroleumsvirksomhet i nordområdene. sjonsrunde har fått tilgang til store deler av de lite Dette flertallet viser videre til at Regjeringen vil utforskede områdene i Nordsjøen og Norskehavet. styrke oljevernberedskapen i området Lofoten- Barentshavet vesentlig. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forholdene dermed er Komiteens flertall, medlemmene fra lagt til rette for utforskning av store deler av de umodne Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- områdene i disse petroleumsprovinsene. Med den keparti, har merket seg Regjeringens beslutning om omfattende utlysningen i 18. konsesjonsrunde og ord- å tillate fortsatt petroleumsaktivitet i Barentshavet sør, ningen med tildeling av utvinningstillatelser i for- med unntak av noen særlig verdifulle områder. Fler- håndsdefinerte områder i modne deler av kontinental- tallet viser til at store deler av Barentshavet sør der- sokkelen som Regjeringen innførte i 2003, har med igjen er tilgjengelig for petroleumsvirksomhet, og Regjeringen gitt industrien tilgang til mesteparten av at Regjeringen allerede har inkludert de modne områ- de prospektive områdene både i Norskehavet og Nord- dene rundt Snøhvit i utlysningen til tildelinger i for- sjøen. håndsdefinerte områder 2004 (TFO 2004). Flertallet har merket seg at Regjeringen i desember 2003 besluttet å gjenoppta helårig petroleumsakti- Komiteens medlemmer fra Høyre og vitet i Barentshavet, bortsett fra i enkelte sårbare områ- Kristelig Folkeparti merker seg at når det gjelder på Tromsøflaket, rundt Bjørnøya, langs iskanten og der de umodne områdene i Barentshavet sør har Regje- polarfronten og de kystnære områdene utenfor Troms ringen sagt at den vil avvente resultatene av de plan- og Finnmark. lagte leteboringene, hvorav 3 vil bli boret i år, før den utlyser nye områder. Myndighetene foretar i forkant av Et annet flertall, medlemmene fra alle utlysninger egne vurderinger av de ulike områder Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- som er aktuelle for utlysning. De planlagte boringene keparti, mener at disse unntakene likevel ikke vil kan gi viktig informasjon til disse vurderingene. være til hinder for utvinning av tilleggsressurser i for- Disse medlemmer viser til at Regjeringen vide- bindelse med Snøhvit-feltet og eventuell utbygging av refører politikken med tildelinger i umodne områder Goliat-feltet, såfremt det tas tilstrekkelig hensyn til annethvert år. Resultatene fra de ovennevnte boringene miljøet. Dette flertallet slutter seg til Regjerin- vil dermed være klare i god tid før utlysning av 19. gens beslutning om å gjenåpne Barentshavet for leting konsesjonsrunde i slutten av 2005. Sammen med de og utvinning av petroleumsressurser. øvrige tillatelser vil dette kunne sikre forutsigbarhet og en jevn aktivitet i Barentshavet. Disse medlem- Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 15 mer merker seg at Regjeringen også legger stor vekt er i gang, og som viser seg å få langt mer positive kon- på industriens innspill før den endelig tar stilling til sekvenser for næringslivet enn tidligere antatt. utlysning av konsesjonsrunder i umodne områder. Disse medlemmer viser til at basisnæringen i Nord-Norge, fiskerinæringen, har slitt med problemer Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- de senere år, og at petroleumsvirksomhet til en viss tiet og Fremskrittspartiet har merket seg at grad kan kompensere for noen av de tapte arbeidsplas- Regjeringen vil avvente resultatene av leteboringene de ser i fiskerinæringen. nå har åpnet for i Barentshavet, før den tar stilling til Disse medlemmer vil også understreke at Har- ytterligere petroleumsaktivitet i området. Disse stad med sitt veletablerte oljemiljø må videreutvikles medlemmer viser til at dette har skapt ny usikkerhet som et nordnorsk kompetansesenter innenfor olje og om petroleumsaktiviteten i området, og for å ivareta gass, og at forholdene legges til rette for dette. kontinuiteten mener disse medlemmer at blokker Disse medlemmer viser også til at fiskeriinte- i Barentshavet må lyses ut neste år. resser og petroleumsvirksomhet har fungert sammen i Nordsjøen i mange år, og at de problemer som er opp- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- stått mellom disse næringer i stor grad har latt seg løse. tiet viser til brev fra olje- og energiministeren av Disse medlemmer viser videre til at petro- 1. juni 2004, der han sier at Regjeringen tar sikte på å leumsvirksomhet i nord vil være underlagt verdens legge frem forvaltningsplanen for Stortinget i strengeste miljøkrav, som har vært utviklet gjennom 35 vårsesjonen 2006. En beslutning i Stortinget kan derfor års petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Det har i tillegg trolig ikke tas før på høsten 2006, noe som igjen tilsier vært gjennomført en rekke konsekvensutredninger i at en utlysning av eventuelle leteblokker i området nordområdene uten at man har funnet uløselige proble- dessverre tidligst kan gjennomføres i 2007. mer. Disse medlemmer viser til at det har vært boret Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene over 60 brønner i Barentshavet uten påviselige negative fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen har satt miljøvirkninger, og det vises også til oljeindustriens ned et sameksistensutvalg. Flertallet mener det vil egne målsettinger om ingen miljøfarlige utslipp til sjø. være fornuftig å utvide utvalget blant annet med repre- Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette mot- sentanter med miljøfaglig og juridisk kompetanse på sette seg ytterligere utsettelser av petroleumsvirksom- området. het i Lofoten-Barentshavet, og foreslår derfor: Flertallet fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen åpne for petroleumsvirk- "Stortinget ber Regjeringen utvide sameksistensut- somhet i hele Lofoten-Barentshavområdet fra og med valget med representanter med miljøfaglig og juridisk 1. juli 2004." kompetanse." Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at partiet er svært forundret over Arbeiderpartiets Regjeringen allerede har åpna for ny leteaktivitet i bekymring for at arbeidet med en helhetlig forvalt- nordområdene. Disse medlemmer hadde forventa ningsplan ikke må dra for langt ut i tid. Partiet mener i at dette spørsmålet først ville komme opp i forbindelse tillegg at Regjeringen skaper ny usikkerhet om petro- med at petroleumsmeldinga skulle behandles i Stortin- leumsvirksomheten i Barentshavet, da de vil vente med get. ytterligere virksomhet i området til man har resultater Disse medlemmer understreker at det er en reell av leteboringen der man nå har åpnet. fare for at økosystemene i Barentshavet kan bli varig Disse medlemmer finner grunn til å minne om skadd av oljeaktivitet. Alle aktiviteter som påvirker at det var nettopp Arbeiderparti-regjeringen ved olje- økosystemene, burde derfor vurderes samlet før olje- og energiminister Olav Akselsen som i 2001 fikk stop- virksomheten i området utvides og eventuelle andre pet petroleumsaktivitet i disse områder, og partiet må aktiviteter settes i gang. derfor ta hovedansvaret for den usikkerhet som er På tross av svakhetene viser konsekvensanalysen helt skapt. klart at noen områder skiller seg ut som svært sårbare. Disse medlemmer registrerer med forbauselse Lofoten "scorer" høyest på alle naturverdier og er et at Regjeringen fortsatt nekter oljerelatert aktivitet i viktig område for både sjøfugl, fisk, korallrev og sjø- Nordland VI og andre interessante områder utenfor pattedyr. SFTs uttalelse i forbindelse med forrige kon- kysten av Troms og Finnmark. Igjen skal man utsette sesjonsrunde sa at: avgjørelsen om åpning, og man skal nå avvente disse vurderinger til den helhetlige forvaltningsplanen for "området er ytterst sårbart, særlig med hensyn til Lofoten-Barentshavet foreligger. fisk, sjøfugl og marine pattedyr, med flere fiskebestan- der som er blant de viktigste i verden og flere bestander Disse medlemmer viser til at det har foregått av sjøfugl som har internasjonal verneverdi". letevirksomhet i Barentshavet siden 1980, og at dette ikke har bidratt særlig til oljerelatert virksomhet i Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall landsdelen. Et unntak er Snøhvit-utbyggingen som nå i Innst. S. nr. 161 (2002-2003) - Rent og rikt hav sa at: 16 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

"å etablere økosystembaserte forvaltningsplaner for føre-var-prinsipp og bevaring først er nøkkelprinsipper havområdene er et nødvendig tiltak for å sikre en mer for fornuftig forvaltning og bærekraftig utvikling i de koordinert forvaltning av områder og ressurser. Flertal- få land- og havområdene som fortsatt er relativt intakte. let viser til betydningen av å gå skrittvis frem og lære av erfaringene underveis. Flertallet viser til at Regje- Det er derfor svært skuffende at Regjeringen i oljemel- ringen som et første skritt vil etablere en helhetlig for- dingen ikke gir noen klare indikasjoner på hvordan valtningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, spørsmålet om petroleumsfrie områder skal behandles fiskerier, petroleumsaktivitet og sjøtransport vurderes videre, men skyver alle slike avklaringer over til den samlet." helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen 15. desember Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 2003 besluttet å åpne generelt for helårig petroleums- Venstreparti opplever dette som et knefall for virksomhet i områdene i Barentshavet syd, med unntak næringsinteressene. Det er stikk i strid med føre-var- av visse mindre områder. Dette innebærer en de facto prinsippet, når avgjørelser vedrørende beskyttelse av forhåndskonkludering på arbeidet med å etablere den verdifull og sårbar natur blir utsatt, samtidig som man økosystembaserte forvaltningsplanen for Barentsha- foretar en generell gjenåpning av dette verdifulle og vet. sårbare havområdet for olje- og gassutvinning. Disse medlemmer påpeker at når Regjeringen Disse medlemmer påpeker at mulighetene for gjenåpner for helårig petroleumsaktivitet i Barentsha- en reelt helhetlig forvaltning av Barentshavet definitivt vet syd og samtidig erkjenner at det trengs ny kunnskap blir kraftig svekket når slike enormt viktige beslutnin- før den helhetlige forvaltningsplanen kan gjøres ferdig, ger blir fattet i forkant av forvaltningsplanen. For å har man gjort et valg hvor petroleumsuttak overordnes gjenopprette noe av balansen mellom hensynet til res- miljøhensyn og bærekraftig forvalting av fiskeriressur- sursuttak og naturvern, vil disse medlemmer ha sene. Disse medlemmer minner om at utrednin- en klar og målrettet prosess for det videre arbeidet med gen som Regjeringen har gjennomført om miljøkonse- petroleumsfrie områder i Barentshavet fram mot kvenser ved olje- og gassutvinning i nordlige farvann, etableringen av en helhetlig forvaltningsplan for har fått skarp kritikk av naturvernorganisasjonene. Barentshavet i 2006. Regjeringen redegjør ikke for Disse medlemmer påpeker at Regjeringen i ste- hvordan en slik prosess skal skje. det for å ta det første skrittet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, tvert imot tar et irreversi- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk belt skritt vekk fra muligheten til å sikre en helhetlig Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at økosystembasert forvaltning av Barentshavet. Ved å det finnes en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskerideparte- åpne generelt for helårig petroleumsvirksomhet i mentet og Olje- og energidepartementet om sameksis- områdene i Barentshavet syd har Regjeringen undermi- tens mellom disse to viktige næringene, og det er gjen- nert betydningen av en helhetlig forvaltningsplan for nomført en kartlegging av "Særlig verdifulle områder" Barentshavet. (SVO) av Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet. Disse medlemmer påpeker at visse naturverdier Dette har lagt viktige føringer for Regjeringens beslut- er for viktige eller for sårbare til å utsettes for ninger om åpning/ikke åpning av arealer i Lofoten- påvirkninger eller risiko fra menneskelige aktiviteter. Barentshavet, men petroleumsmeldingen sier ikke noe Dette er et godt etablert prinsipp i norsk naturforvalt- om hvordan dette arbeidet vil bli brakt videre til den ningspraksis, hvor ressursuttak og vernehensyn skal helhetlige forvaltningsplanen. Disse medlemmer avveies, som for eksempel med verneplanene for vass- viser til at flere partier har vedtak om vurderinger av drag, skogvernet og nasjonale laksevassdrag og -fjor- petroleumsfrie områder og bør derfor ha interesse av en der. Disse medlemmer mener det er et åpenbart ryddig og inkluderende prosess, og fremmer på denne forvaltningsansvar at petroleumsvirksomheten under- bakgrunn følgende forslag: legges arealbegrensninger av hensyn til sårbare og viktige naturressurser, akkurat som andre næringer med "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- potensial for negative miljøkonsekvenser. Disse budsjettet for 2005 å redegjøre for innholdet i en ryddig medlemmer ser ingen grunner til at denne næringen og inkluderende prosess for å vurdere petroleumsfrie skulle unntas for slike begrensinger, spesielt ikke all områder og etablere den helhetlige forvaltningsplanen den tid den opererer i stadig mer sårbare og verdifulle for Lofoten-Barentshavet." områder. I denne forbindelse mener disse medlemmer at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sameksistensarbeidsgruppen bør utvides med både Venstreparti og Senterpartiet påpeker at i mandat og medlemmer. Det bør inkluderes både miljø- Barentshavet har vi fortsatt store muligheter til å styre faglig og juridisk kompetanse. Videre mener disse eksisterende og framtidige aktiviteter, slik at ikke kort- medlemmer at gruppen skal se på kriterier for områ- siktige interesser setter naturen og framtidens livs- der som skal gjøres petroleumsfrie, samt hjemmels- grunnlag i fare. Områder som er særlig sårbare for grunnlag for dette vernet. Gruppen skal også utarbeide enkelte aktiviteter må beskyttes, før de utsettes for nye en prioritert liste over hvilke områder som er aktuelle risiki eller belastninger. Disse medlemmer mener for vern på sokkelen og avklare viktige juridiske pro- blemstillinger knyttet til opprettelsen av petroleumsfrie Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 17 områder. Utvalgets arbeid må koordineres i tid med kunnskap til å styre petroleumsvirksomheten unna de arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for mest sårbare naturprosessene i nordområdene. Dette Barentshavet. medlem mener derfor at aktiviteten må holdes på et Disse medlemmer mener det vil være nødven- lavt nivå fram til forvaltningsplanen er klar. På grunn- dig å ta utgangspunkt i en verdi- og sårbarhetsvurde- lag av forvaltningsplanen skal det opprettes petrole- ring av alle miljøverdier, både kommersielle og ikke- umsfrie soner, og det kan også være aktuelt å sette kommersielle, i Lofoten-Barentshavet for å identifisere begrensninger på aktiviteten i særlig følsomme perio- potensielle petroleumsfrie områder. Disse med- der av året. lemmer påpeker at ettersom utslipp fra petroleums- Dette medlem viser til at konsekvensutredningen virksomhet vil bli fraktet av havstrømmene over bety- som foreligger har avdekka store kunnskapshull, og at delige distanser, og mange av de sårbare og verdifulle noen områder er mer sårbare enn andre. Dette med- naturressursene er høyst mobile, vil det være nødven- lem mener derfor at det i alle tilfelle må unngås ny dig å opprette buffersoner mellom ressursene og petro- aktivitet i områder der kunnskapen er liten eller der det leumsvirksomhet, f.eks. minsteavstander til fuglefjell, er spesielt store naturverdier. Det kan ikke godtas olje- gytefelt, etc. leiting i områdene som er definert som spesielt verdifulle. Dette medlem mener også at forutsetningen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk om nullutslipp til sjø må bli oppfylt før det kan tillates Venstreparti påpeker at ved å gjøre Lofoten og økt aktivitet. Vesterålen til et permanent petroleumsfritt område nå, Dette medlem mener at dersom det blir økt olje- vil noe av ubalansen i avveiingen mellom ressursuttak virksomhet i nord, er det en klar forutsetning at en og naturvern bli rettet opp, og noe av tilliten til proses- vesentlig andel av de nye arbeidsplassene kommer i sen med den helhetlige forvaltningsplanen bli gjenopp- Nord-Norge. Dette må sikres blant annet ved å stille rettet. Disse medlemmer påpeker at Lofoten og krav til drifts- og basestrukturen. Videre må det arbei- Vesterålen er "hjørnesteinsområder" i Barentshavets des for å sikre en høy andel lokale leverandører til økosystem, og er derfor åpenbare toppkandidater til anleggene. På denne måten kan landsdelen få nye kom- petroleumsfri status. Dersom man mener at visse natur- petanse- og industriarbeidsplasser. verdier er for viktige til å utsettes for påvirkninger og risiko fra petroleumsvirksomhet, er det ingen grunn til Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene å utsette beslutningen om å opprette en permanent fra Sosialistisk Venstreparti, har registrert at Regjerin- petroleumsfri sone her. En slik avgjørelse vil være full- gen i tråd med Innst. S. nr. 87 (2002-2003) har foretatt stendig i tråd med anbefalingene fra statens miljøfag- flere endringer i tildelingssystemet i modne områder lige instanser SFT, Havforskningsinstituttet og Fiskeri- den senere tid for å bidra til økt leteaktivitet og mer direktoratet. SFT skriver for eksempel: effektiv utforskning av områdene. Flertallet har merket seg at store forhåndsdefi- "I arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen er nerte områder som omfatter alt modent areal på konti- dette [Nordland VI, VII og Troms II] områder som er så nentalsokkelen er gjort tilgjengelig for industrien. verdifulle ut fra et miljø- eller næringsmessig syns- punkt at det kan være aktuelt å ikke akseptere noen Disse områdene vil utvides etter hvert som nye områ- risiko for skade (petroleumsfrie soner)." der modnes, og det legges opp til en fast årlig syklus for konsesjonsrunder i modne områder. På denne bakgrunn ber derfor komiteens med- Flertallet understreker betydningen av at tildelte lemmer fra Sosialistisk Venstreparti og lisenser på norsk sokkel resulterer i at alle økonomiske Senterpartiet Regjeringen om å opprette perma- ressurser i tildelte områder blir utforsket og utbygget, nente petroleumsfrie områder utenfor Lofoten og Vest- og at det går kort tid fra utvinningstillatelser er tildelt erålen. til det resulterer i ny aktivitet. Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- gen har satt som betingelse for videreføring av aktivi- Komiteen mener det er viktig å intensivere fokuset tetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksom- på utvinningstillatelser hvor ressurspotensialet ikke heten skal være det beste til enhver tid, og støtter dette. blir utnyttet på en tilfredsstillende måte. Mørke, kulde og is reduserer effekten av oljevernbe- Komiteen mener at en maksimal lisenstid for nye redskap. Det er derfor store utfordringer knyttet til konsesjoner bør vurderes. Dette gjelder utvinningstil- beredskapen, og selv om beredskapen skal være det latelser hvor det ikke er levert inn plan for utbygging og beste til enhver tid er ikke dette på noen måte operativt. drift (PUD) innen en viss tid, og som må leveres til- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: bake. Komiteen peker på at i USA må selskapene levere tilbake lisensene vederlagsfritt etter 5 år hvis "Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en krav- man ikke har startet produksjon. liste for hva som er tilfredsstillende beredskap i Komiteen har merket seg at Regjeringen har intro- Barentshavet." dusert arbeidsforpliktelser i modne områder av sokkelen, og at dette langt på vei vil sikre at den plikten ret- Komiteens medlem fra Senterpartiet tighetshaverne har til å påse at økonomiske ressurser i mener at først når forvaltningsplanen for Lofoten- tildelte områder blir utforsket og utbygd, blir oppfylt i Barentshavet foreligger i 2005/2006, vil det være nok nye utvinningstillatelser i modne områder. 18 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

For eksisterende utvinningstillatelser mener komi- midlene og kompetanseressursene. Selv om avkastnin- teen at myndighetene må bruke andre virkemidler for gen på investeringer i økt haleproduksjon kan være høy å sikre at enten aktivitetsplikten blir overholdt, eller at nok, blir summene det er snakk om for små relativt sett, utvinningstillatelsen blir overdratt til andre selskaper for de store selskapene. eller tilbakelevert til staten. Disse medlemmer mener at den lave omsetnin- gen i lisensmarkedet med få eierskifter av lisenser av Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene høy kvalitet, dårlig tilgang på operatørskap og små fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at arealavgiften muligheter til å kjøpe seg inn i produserende felt utgjør har som mål å gi selskapene på norsk kontinentalsok- strukturelle mangler for å rette innsatsen i oljenæringa kel insentiver til å utforske og utnytte eventuelle ressur- mot økt utvinningsgrad. Disse medlemmer mener ser i det tildelte området på en effektiv måte. Dersom at bedre tilgang på operatørskap og muligheter til å et selskap ikke finner at det tildelte arealet inneholder kjøpe seg inn i produserende felt er viktig for nye sel- tilstrekkelige interessante kommersielle muligheter, skaper på norsk sokkel, idet inntekter fra felt gir mulig- skal arealavgiften bidra til at området overdras andre heter til skattefradrag for utgifter. Nye selskaper med eller tilbakeleveres til staten. Flertallet har merket spesialkompetanse og fokus på haleproduksjon kan seg at Regjeringen vil vurdere endringer i arealavgiften være bedre egnet til å øke utvinningsgraden enn de få for å sikre at den gir insentiver til rask og effektiv store selskapene som eier og opererer store deler av utforskning og produksjon i tildelte områder. produserende felt på norsk sokkel. Flertallet mener det er viktig at det legges til rette Disse medlemmer mener at Regjeringen derfor for økt omsettelighet av utvinningstillatelser. Vurde- må vurdere hvordan lisensmarkedet kan utvikles og ring av salg eller bytte av lisenser som ikke passer inn hvordan myndighetene kan tilrettelegge for at Statoil, i SDØE-porteføljen, bør kunne vurderes i denne sam- Petoro og Norsk Hydro (og andre større selskap) kan gi menheng. Omsettelighet sikrer at utvinningstillatelser spesialistselskaper eierandeler og operatøransvar for lettere tilfaller selskaper som har interesse i å utforske felt med haleproduksjon. og utbygge et felt, gjør det lettere for nye selskaper å Disse medlemmer mener videre at Regjeringen etablere seg på norsk sokkel, og effektiviserer ressurs- må stille strengere og mer dynamiske krav til aktiv utnyttelsen på sokkelen. lisensforvaltning. Lisenser må løpende vurderes med hensyn på utvikling og ressursutnyttelse og kunne inn- Komiteen har merket seg at oljeindustrien har dras eller tvangsselges til andre aktører som har høyere påpekt at en fjerning av ordningen med netto over- ambisjoner for utvinningsgraden. skuddsavtaler vil gjøre utvinningstillatelsene som Disse medlemmer påpeker at gode argumenter omfattes av denne ordningen lettere omsettelige, og for spredt eierskap i tidlig fase og høyproduksjonsfasen registrerer at Olje- og energidepartementet derfor vil av felt er mindre tungtveiende i haleproduksjonsfasen. vurdere denne ordningen. I de tilfeller dette er til hinder for fornuftig feltutvik- ling, bør staten gå aktivt inn for å løse flokene. Tilsva- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk rende er argumentene for stor statlig eierandel også Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis for- mindre tungtveiende i forhold til haleproduksjon, og slag om en mer aktiv politikk for økt utvinningsgrad og dette bør reflekteres i strategiske grep og statlige dispo- bedre ressursutnyttelse på norsk sokkel samt lavere sisjoner på norsk sokkel. lokale og globale miljøutslipp, jf. Dokument nr. 8:39 Disse medlemmer mener det kan vurderes salg (2003-2004). Disse medlemmer mener lisens- av Petoro/SDØE-andeler i felt som er kommet til hale- strukturen i den norske petroleumsnæringa må gjen- produksjon. Den samme strategiske gjennomgangen av nomgås i lys av dette. Petoros eierandeler må også vurdere om det kan være Disse medlemmer understreker at norsk sokkel et virkemiddel for Petoro å kjøpe andeler i felt med fortsatt er attraktiv for internasjonale olje- og gassel- potensial for CO2-injeksjon, for så å bruke lisensmak- skaper, selv om det er et såkalt modent område. Res- ten til å gjennomføre slike prosjekter. Det er et premiss sursgrunnlaget er fortsatt godt, kompetansen er høy for gjennomgangen at det ikkje fører til en samlet både på teknologi, sikkerhet og miljøkrav. Dette koblet reduksjon av Petoro/SDØEs portefølje. med en etablert tradisjon for godt samarbeid med myn- På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer dighetene, gjør norsk sokkel interessant for nye aktører følgende forslag: som har haleproduksjon som forretningsidé. Imidlertid er regimet på norsk sokkel ikke optimalt for å tiltrekke "Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå lisenssys- seg denne typen selskap. Lisensmarkedet kjennetegnes temet og rammebetingelsene for operatører og delei- ved få og dominerende aktører som har erklært at de vil ere, og foreslå en mer offensiv strategi for å utnytte res- satse på haleproduksjon, men som ikke nødvendigvis sursene i de feltene som allerede er åpnet." verken prioriterer slike prosjekter høyt nok, faglig, tidsmessig eller finansielt. Budskapet fra oljeselska- Disse medlemmer viser til at dette blant annet pene er at dette for det enkelte selskap dreier seg om vil kreve en strengere og mer dynamisk lisensforvalt- relativt små verdier, særlig fordi eierskapet til de ning, innskjerping av selskapenes forvaltningsansvar i enkelte lisensene er spredt på mange aktører og der den henhold til petroleumsloven og mer aktiv bruk av sta- norske stat har en betydelig direkte andel. Internt i det tens lisensmakt og eierandeler for å fremme CO2-inji- enkelte oljeselskap er det kamp om både investerings- Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 19 seringsprosjekter så raskt som mulig på alle aktuelle nasjonalbudsjett for 2004, som ble lagt fram 11. mai felt på norsk sokkel. 2004. Regjeringen har her blant annet fremmet forslag Disse medlemmer mener det bør etableres en om en forsering av friinntekten, bedring av avskri- sterkere sammenheng mellom tildelingspolitikken og vingsreglene for mindre felt og etablering av en ord- utvinningsgrad, både overfor bransjen som helhet og ning der selskapene kan få utbetalt skatteverdien av som et vurderingselement av enkeltselskap. Myndighe- sine leteutgifter. I tillegg vil Regjeringen jobbe for en tene bør derfor gjennomgå sin tildelingspraksis og gi forenkling av de skattemessige vilkår ved kjøp og salg insentiver slik at letearealer selekteres og de mest tids- av andeler på kontinentalsokkelen. kritiske prosjektene kommer først. Videre må det utredes om krav til økt utvinningsgrad kan kobles direkte Komiteens flertall, medlemmene fra til tildelingskriterier for nye lisenser (kvalifisering og Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- tidspunkt). Disse medlemmer mener at evne og tiet og Kristelig Folkeparti, mener at dersom vilje til å oppnå høyest mulig utvinningsgrad må vur- målet om den langsiktige utviklingsbanen skal nås, er deres gjennom statlige revisjoner hvor man har lisens- man avhengig av at de store selskapene fortsatt finner spesifikke virkemidler til rådighet, hvis selskapene det attraktivt å investere på norsk sokkel. Disse selska- ikke har utredet eller investert tilstrekkelig i forhold til pene representerer en kompetanse og bærekraft som er tilgjengelig teknologi eller hentet ut mulige synergief- helt avgjørende for norsk sokkels videre utvikling. fekter med andre lisenser og selskaper. Aktuelle virkemidler i så måte kan være pålegg om investeringer, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- krav om salg av lisensen eller bøter. I lisenskravene bør partiet vil igjen påpeke behovet for justeringer av det stilles klare krav til innhold i utvinningsstrategier. skatteregimet på norsk sokkel, og minner om at dette Dagens praksis med boreforpliktelser bør gjennomgås ble etablert i en helt annen tid med store funn og vekst med hensyn på å innskjerpe for områder som er tidskri- på sokkelen. Lavere særskatt for nye felt, samt volum- tiske. fradrag, er viktige elementer for å opprettholde Disse medlemmer ønsker også at Regjeringen, i aktivitetsnivået på norsk sokkel, noe som også er syn- tråd med petroleumslovens intensjon, utreder om det er liggjort gjennom KonKrafts innspill. samfunnsøkonomisk formålstjenlig å innføre en ord- Disse medlemmer vil vise til de skattegrep som ning med letemoratorium for nye områder inntil gitte ble foretatt på britisk sektor da man der var i en tilsva- resultater er oppnådd for utvinningsgraden i Nordsjøen rende situasjon, og de positive erfaringer man der har. og Norskehavet. Dette for å oppnå at ressursene totalt Disse medlemmer er forbauset over at en sett best "forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de finansminister fra Høyre slår kategorisk fast at reduk- kommer hele det norske samfunn til gode" (petrole- sjon av særskatten ikke vil ha positiv virkning på umsloven). aktivitetsnivået på sokkelen, og at man i stedet vil få et På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: provenytap på 10 mrd. kroner. Det at skattelettelser vil stimulere til økt verdiskaping og aktivitet, overskygges "Stortinget ber Regjeringen å etablere en sterkere totalt av redselen for at man kan finne noe olje av sammenheng mellom tildelingspolitikken og prestasjo- betydning som ikke Finansdepartementet skal få sin ner for økt utvinningsgrad." andel av. Dersom man skulle finne de helt store funn, kan fellesskapets interesser eventuelt ivaretas av større Tiltak for økt leteaktivitet og økt utvinning SDØE-andeler, noe departementet åpenbart ikke har Komiteen viser til at leteaktiviteten de senere tatt med i vurderingen. årene har vært lavere enn tidligere. Siden 1997 har reserveerstatningsraten de fleste år ligget rundt 25 pst. Komiteen viser til at etter hvert som norsk konti- Den gjennomsnittlige funnstørrelsen avtar etter hvert nentalsokkel modnes og bredden i utfordringer øker, som petroleumsprovinser modnes. Likevel mener med flere mindre prosjekter og økt haleproduksjon, er komiteen at det er viktig å understreke at det frem- det naturlig at aktørbildet endres for å gjenspeile dette. deles forventes å være store uoppdagede ressurser både En konsentrasjon av aktører innebærer en risiko for i de modne og i de umodne delene av norsk kontinen- begrensninger i kreativiteten og kan virke hemmende i talsokkel. forhold til å dra nytte av lærdom fra andre petroleums- Komiteen vil særlig peke på viktigheten av å få provinser. Komiteen mener derfor at det er viktig å flere aktører inn på norsk sokkel. Nye og til dels mindre stimulere til at vi får et variert og aktivt miljø av aktører selskaper har en helt annen kostnadsstruktur og andre på norsk kontinentalsokkel. materialitetskrav enn de store selskapene, og kan få til- Komiteen peker på at en moden kontinentalsokkel strekkelig lønnsomhet ut av mindre felt og haleproduk- blant annet innebærer at eksisterende infrastruktur i sjon. En stimulering for å få flere av disse selskaper inn økende grad har ledig kapasitet. Det er derfor viktig å på sokkelen kan bidra til en større utnyttelsesgrad i fel- sørge for forutsigbare og effektive vilkår for tredjeparts tene. En økning i utvinningsgraden fra slike felt med adgang til infrastruktur. Det er også viktig å sikre at nye noen få prosentpoeng vil gi store verdier til selskapene og etablerte aktører har insentiver til å lete etter mindre og til det norske samfunn. forekomster som kan prosesseres på eksisterende Komiteen viser til at Regjeringens vurdering av installasjoner. petroleumsbeskatningen er blitt presentert i Revidert 20 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sats for økt utvinning. Norsk kontinentalsokkel kon- tiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, kurrerer med andre regioner med store petroleums- vil likevel understreke at utviklingen i petroleumssek- ressurser, og med dagens kostnadsnivå vil vi på sikt ha toren må følges nøye, og at Regjeringen fremover må problemer med å tiltrekke oss investorer. ha et særskilt fokus på utviklingen innenfor næringen. Kostnadsnivået skyldes både arbeidstidsbestemmel- Disse medlemmer vil be Regjeringen i samarbeid ser og lønnsnivå for de ansatte. Disse medlemmer med næringen se på tiltak som for eksempel volumfra- peker derfor på at partene i næringen har et hovedan- drag i petroleumsskatten i forbindelse med halepro- svar for det krevende arbeidet med å redusere det høye duksjon. kostnadsnivået. Likevel viser disse medlemmer til at meldingen peker på at det er mye myndighetene kan Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- påvirke gjennom lover, forskrifter og krav til gjennom- tiet foreslår: føring av aktivitetene. For å gjøre norsk sokkel mer konkurransedyktig er det etter disse medlemmers "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med mening nødvendig at kostnadene bringes ned på et til- næringen se på tiltak som for eksempel volumfradrag i nærmet internasjonalt nivå. petroleumsskatten i forbindelse med haleproduksjon, Disse medlemmer viser til at studier som er og melde tilbake til Stortinget senest våren 2005." omtalt i oljemeldingen konkluderer med at det er betydelige potensialer for kostnadsreduksjoner innenfor Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ulike aktiviteter på norsk kontinentalsokkel. Spesielt tiet og Fremskrittspartiet vil be Regjeringen stort er potensialet innenfor boreområdet, som blir en foreta en gjennomgang av de mindre SDØE-andelene, stadig viktigere kostnadskomponent. og se om det kan foretas endringer i disse for å få til en mer effektiv drift av enkelte felt. Komiteen peker på at myndighetene har et ansvar Disse medlemmer foreslår: for at reguleringen av virksomheten er kostnadseffektiv. Det er viktig å opprettholde våre strenge krav til "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med ytre miljø og helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS). næringen foreta en gjennomgang av de mindre SDØE- Samtidig er det blitt enda viktigere å påse at de høye andelene, og se om det kan foretas endringer i disse for kravene blir oppfylt på en kostnadseffektiv måte, dvs. å få til en mer effektiv drift av enkelte felt." at vi får mest mulig igjen for de ressursene som settes inn i tiltak knyttet til HMS og ytre miljø. Disse medlemmer viser til at av Statoils totale leteutgifter ble 50 pst. benyttet på norsk sokkel i 2003 Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene og om lag 61 pst. i 2002. For Norsk Hydro var tilsva- fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen vil rende tall 27 pst. og 26 pst. i hhv. 2003 og 2002. støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnads- Disse medlemmer er bekymret over at letingen nivået på kontinentalsokkelen, og at den vil foreta en har vært lav og fortsatt er lav på norsk sokkel, og frem- gjennomgang av regelverket for petroleumsvirksomhe- mer følgende forslag: ten for å sikre at dette er tilpasset en mer moden kontinentalsokkel. Flertallet understreker at det er viktig "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med med en bedre koordinering av beslutningsprosesser næringen foreslår insentiver for økt leting." knyttet til petroleumsvirksomheten for å sikre høyere effektivitet og forutsigbarhet, og peker på Olje- og Kostnader energidepartements ansvar for slik koordinering. Komiteens flertall, medlemmene fra Flertallet mener at tiltak for å redusere driftskost- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol- nadene må settes inn i god tid før nedstengningstids- keparti og Senterpartiet, har merket seg stor- punktet for å tilrettelegge for arbeid med prosjekter for tingsmeldingens påpekning av det høye kostnadsnivået økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser. på norsk sokkel. Sammenligninger med andre petroleumsprovinser som også har krevende geograﬁske, kli- Komiteens medlemmer fra Høyre og matiske og geologiske forhold, bekrefter dette høye Kristelig Folkeparti mener at tiltak for å redu- kostnadsnivået. Kostnadsnivået har blitt etablert gjen- sere driftskostnadene må gjennomføres både offshore nom prosesser og avtaler mellom aktørene innenfor og på land. Slike tiltak kan etter disse medlem- industrien i perioder med sterk vekst, store produk- mers mening eksempelvis innebære: sjonsvolumer og gode energipriser. Deler av den offentlige reguleringen av næringen preges også av at – Reduksjon av arbeidsoppgaver og bemanning off- petroleumsvirksomheten har hatt større evne til å bære shore gjennom konsentrasjon om de viktigste opp- kostnader enn andre næringer. gavene og fjerning av mindre viktige oppgaver. – Økte krav til den enkelte ansatte om større fleksi- Komiteens medlemmer fra Høyre og bilitet. Dette innebærer at personell offshore må Kristelig Folkeparti viser til at det høye kost- være forberedt på å utføre mer varierte arbeidsopp- nadsnivået bidrar til for lav leteaktivitet og for liten inn- gaver enn i dag. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 21

– Reduksjon av fast stasjonert vedlikeholdspersonell Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene på plattformene og innføring av kampanjebasert fra Fremskrittspartiet, viser til at letekostnadene er vedlikehold. store på norsk sokkel. Et virkemiddel for å redusere – Overføring av arbeidsoppgaver og personell til kostnadene kan være å etablere enn rigg-pool. Fler- land gjennom bruk av e-drift eller integrerte opera- tallet vil stille seg positiv til at oljeselskapene etable- sjoner. rer en rigg-pool som har norsk sokkel som sitt primære – Bedre utnyttelse av kapasiteten i forsyningsfartøy. arbeidsområde. – Bedre utnyttelse av kapasiteten ved forsynings- og helikopterbasene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg Komiteen viser til svar fra olje- og energiministe- at Regjeringen i meldingen omtaler kostnadsnivået på ren av 1. juni 2004 på spørsmål fra komiteen, der han norsk sokkel som høyt. Disse medlemmer er ikke sier: uenig i dette. En del av kostnadsnivået er knyttet opp mot lønnsnivå og arbeidstidsbestemmelser. Dette er "Regjeringen vil imidlertid understreke at endrin- forhold som i stor grad bestemmes av partene i arbeids- gene ikke skal føre til nedbemanning ved de enkelte livet, og disse medlemmer mener disse kostna- baser og driftsorganisasjoner og sentralisering av oppgaver rundt enkelte utvalgte baser. Det er likevel slik at dene er en sak mellom partene. innenfor en tidsperiode på 10 til 15 år vil produksjonen ved mange av oljefeltene i Nordsjøen ha opphørt eller Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nærme seg slutten. Denne utviklingen vil nødvendigvis partiet er selvfølgelig enig i at man hele tiden må ha også måtte få konsekvenser for aktivitets- og bemanningsnivået ved de enkelte baser og driftsorgani- fokus på kostnadsutvikling og kostnadskontroll. sasjoner." Disse medlemmer mener at oljeselskaper, rede- rier, leverandørindustri og deres eiere har stor opp- Når det gjelder basepolitikken og aktivitet på land, merksomhet og fokus på kostnadsutviklingen uten å få viser komiteens flertall, medlemmene fra påpekt dette fra Finansdepartementet eller Olje- og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, energidepartementet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- Disse medlemmer mener departementenes tiet, til at petroleumsaktiviteten må gi ringvirkninger store fokusering på dette, er et forsøk på å få oppmerk- og aktivitet på land. Flertallet vil derfor avvise somheten bort fra Regjeringens manglende vilje til å Regjeringens forslag om større fleksibilitet i konse- foreta de nødvendige skattegrep som kan sikre et fort- sjonsvilkårene. Flertallet har merket seg at Regje- satt høyt aktivitetsnivå. ringen i meldingen legger opp til at alle konsesjonskrav som er fastsatt for det enkelte felt skal respekteres, men Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- slik at det åpnes for tilpasning i arbeidsinnhold og tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- funksjoner som i dag utføres ved den enkelte base eller partiet viser til St.meld. nr. 7 (2001-2002) om Helse, driftsorganisasjon. Hvilke tilpasninger i arbeidsinn- miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som sier hold og funksjoner Regjeringen tenker på her, er uklart. om kostnader knyttet til HMS-regelverket: Flertallet vil understreke at konsesjonsvilkårene skal stå ved lag, og at det ikke legges opp til en omfat- "Det er departementets vurdering at et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten, ikke er i mot- tende nedbygging av basene langs kysten. strid til ønsket om mest mulig kostnadseffektive utbyg- gingsløsninger. (…) NORSOKs "HMS-utvalg" pekte For å realisere den langsiktige utviklingsbanen, på at strenge krav til helse, miljø og sikkerhet ikke mener komiteens medlemmer fra Høyre og medfører signifikant høyere prosjektkostnader for nye Kristelig Folkeparti at det er viktig at operatø- utbygginger og modifikasjoner, forutsatt at kravene er identifisert og blir tatt hensyn til i riktig tid under pro- rene har frihet til å organisere virksomheten på en mer sjektgjennomføringen." og videre at "det er departe- effektiv måte enn i dag. Disse medlemmer mener mentets vurdering at det ikke er noe motsetningsfor- at myndighetene ved pålegg av konsesjonsvilkår må ta hold mellom sikkerhet og økonomi eller miljøhensyn." hensyn til at aktiviteten på sokkelen må gjenspeile aktiviteten på land. Samtidig understreker disse med- Disse medlemmer er enige og kan ikke se at lemmer at konsesjonskrav som er fastsatt for det dette på noen måte skulle være endret. enkelte felt må respekteres, men slik at det åpnes for tilpasninger i arbeidsinnhold og funksjoner som i dag Komiteens medlemmer fra Sosialistisk utføres ved den enkelte base- eller driftsorganisasjon. Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 38 (2003-2004) foreslår at Komiteens medlem fra Senterpartiet Olje- og energidepartementet skal tillegges et helhetlig mener at en må beholde prinsippet om at petroleums- koordineringsansvar for vedtak og saker i petroleumsvirksomheten skal være en drivkraft i regional utvik- virksomheten, og at økonomiske hensyn legges til ling. Dette må sikres bl.a. ved å stille krav til drift- og grunn for reguleringen av HMS-nivået. Disse med- basestrukturen. Alle eksisterende oljebaser må opprett- lemmer mener dette er feil fokus på arbeidet med holdes, og det må opprettes nye baser ved utvida virk- nulltoleranse med hensyn på ulykker, hendelser og somhet. nullutslipp, og at det åpner for at HMS-nivået skal være 22 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 en forhandlingssak mellom selskapene og Olje- og Til tross for potensialet for rollekonflikt som ligger i energidepartementet. Når Regjeringen innleder sin dagens organisering av Oljedirektoratet, har dette til nå redegjørelse om HMS med overskriften "Myndighets- ikke kommet til uttrykk som noe problem i enkeltsaker direktoratet har behandlet. Prinsipielt vil det likevel regulering kan innebære unødig høye kostnader", kan være viktig å sikre etaten en uomtvistelig legitimitet og dette oppfattes som om et høyt nivå på HMS innebærer autoritet i sikkerhetsspørsmål. Regjeringen går derfor unødige kostnader. inn for å skille ut tilsynet med sikkerhet og arbeids- Disse medlemmer vil presisere at et meget høyt miljø som et eget tilsyn." HMS-nivå er et premiss for all norsk petroleumsaktivi- Disse medlemmer mener at Regjeringens for- tet, og at krav og tiltak som sikrer helse, arbeidsmiljø, slag vil gjøre Olje- og energidepartementet til et over- indre og ytre miljø og sikkerhet ikke på noen måte skal prøvende organ som undergraver Petroleumstilsynets reduseres eller settes opp mot profittmaksimerende uomtvistelige legitimitet og autoritet i sikkerhets- og argumenter. Disse medlemmer vil framheve at et arbeidsmiljøspørsmål. høyt norsk HMS-nivå er et konkurransefortrinn som er Disse medlemmer vil gjenta fra Tilsynsmeldin- spesielt viktig for eksportrettet forsyningsindustri og gen at internasjonalisering av norske oljeselskaper. Disse medlemmer påpeker at den andre mulige tolknin- "for å sikre nødvendig integritet for tilsynsorganene gen av at "myndighetsregulering kan innebære unødig har det vært viktig på HMS-området å unngå at tilsy- høye kostnader" er at Regjeringen selv mener den ikke nene er underlagt et departement som enten eier virker kompetent til å utføre effektiv myndighetsregule- somheter det skal føres tilsyn med, sitter med ansvaret for investeringene eller har det næringspolitiske ansva- ring. ret for sektoren." Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 38 (2003-2004) sier at det er Olje- og ener- På denne bakgrunn mener disse medlemmer at gidepartementet som har ansvaret for å for å oppnå Regjeringens målsetting om at det er "viktig å opprettholde våre strenge krav til ytre miljø og " … sikre at vedtak fattes slik i tid og med et slikt inn- helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS)", så må ikke hold at de vedtatte nøkkelbeslutninger i tilknytning til Olje- og energidepartementet få ansvaret for å sikre at de ulike faser av virksomheten kan iverksettes og etter- leves av rettighetshaver på en forutsigbar måte." sikre HMS-vedtak "fattes slik i tid og med et slikt innhold at de vedtatte nøkkelbeslutninger i tilknytning til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- de ulike faser av virksomheten kan iverksettes og etter- tiet og Sosialistisk Venstreparti legger til leves av rettighetshaver på en forutsigbar måte". grunn at dette ikke betyr at Olje- og energidepartemen- Disse medlemmer finner det på ingen måte tet blir overprøvende organ for vedtak i f.eks. Arbeids- godtgjort at ønsket om å påse at de høye kravene blir og administrasjonsdepartementet/Petroleumstilsynet oppfylt på en kostnadseffektiv måte ikke kan gjøres eller Miljøverndepartementet/Statens forvaltningstje- ved å videreføre prinsippet om Petroleumstilsynets neste sine forvaltningsområder. uomtvistelige legitimitet og autoritet i sikkerhets- og arbeidsmiljøspørsmål. Disse medlemmer ber der- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk for Regjeringen om å opprettholde vedtakene fra HMS Venstreparti viser til at dette ikke er i tråd med Til- og tilsynsmeldingene; hvor man klart skiller mellom synsmeldingen (St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om stat- det politiske ansvar for ressurs, eierskap, og HMS, og lige tilsyn) hvor blant annet Oljedirektoratet ble splittet hvor man baserer myndighetsregulering på at et høyt i to: Fra å gå fra et direktorat underlagt Olje- og energi- nivå for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten, ikke departementet der en enhet rapporterte til Arbeids- og er i motstrid til ønsket om mest mulig kostnadseffek- administrasjonsdepartementet om HMS, til et direkto- tive utbyggingsløsninger. rat underlagt Olje- og energidepartementet og et tilsyn underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Realisering av de store verdiene i modne felt Bakgrunnen for dette var å få klarere skiller mellom til- Komiteen peker på at modne felt preges av fal- synsoppgaver og andre oppgaver. Oljedirektoratet ble lende produksjon. De feltene som står for hoveddelen omtalt på følgende måte i Tilsynsmeldingen: av produksjonen på norsk kontinentalsokkel i dag, ble funnet på 1970- og 1980-tallet. Med fallende produk- "Oljedirektoratet utfører således andre oppgaver sjon og liten endring i driftskostnadene, øker enhets- utenom de rene HMS-tilsynsoppgaver rettet mot petro- kostnadene. Utviklingen i enhetskostnadene vil være leumsindustrien. I noen tilfeller kan de to oppgavene avgjørende for nedstengingstidspunkt og for mulighe- også sies å være til dels motstridende. På direktorats- tene for økt utvinning og tilknytning av mindre felt. nivå blir hensynet til sikkerhet og arbeidsmiljø vurdert sammen med hensynet til at Norge skal maksimere sitt Komiteen mener at det er en viktig målsetting å utbytte av ressursene på sokkelen. At det kan ligge en øke utvinningsgraden. Økt utvinning antas å kunne gi rollekonflikt i direktoratets nåværende helhetlige om lag 900 mill. Sm3 o.e., som tilsvarer ca. ett og et oppgaveportefølje er reflektert gjennom at direktoratet i dag rapporterer til to departement; Arbeids- og admi- halvt Statfjordfelt. nistrasjonsdepartementet på sikkerhets- og arbeidsmil- Komiteen viser til at siden anslagsvis i overkant av jøområdet og Olje- og energidepartementet vedrørende 50 pst. av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ressursforvaltningen og ytre miljø, kfr. ovenfor. befinner seg i modne områder, og infrastrukturen på Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 23 modne felt har en begrenset levetid, haster det med å Regjeringen vurdere ulike virkemidler for å gjøre bruk gjennomføre tiltak som kan øke utvinningsgraden og av CO2 til økt utvinning på norsk sokkel mer attraktivt. forlenge levetiden for felt i produksjon. Flertallet foreslår: Komiteen peker på at det de siste årene har vært en positiv utvikling når det gjelder å få mer ut av brøn- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hen- nene. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens siktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av revurdering av den tidligere målsettingen om 50 pst. CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. utvinningsgrad av brønnene, og mener at denne målsettingen kan gjøres mer ambisiøs. Videre ber Stortinget Regjeringen vurdere ytterligere Ett tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å investere i til- insentivordninger for økt haleproduksjon. Vurderin- tak som kan gi økt utvinningsgrad, er målrettede juste- gene bes lagt frem snarest mulig og senest i forbindelse ringer av petroleumsskatten. Komiteen viser i den med statsbudsjettet for 2006." forbindelse til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 foreslår å øke friinntekten fra å utgjøre 5 Flertallet har videre merket seg at olje- og energi- pst. hvert år i 6 år til å utgjøre 7,5 pst. hvert år i 4 år. minister Einar Steensnæs har tatt til orde for kjøp av CO2 fra EU-land til bruk ved økt oljeutvinning på sok- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene kelen, og støtter arbeidet for dette. fra Fremskrittspartiet, har med interesse merket seg Flertallet mener CO også må kunne kjøpes mulighetene som ligger i å øke utvinningsgraden på 2 innenlands. norsk sokkel ved å injisere CO2 i havbunnen. Slike prosjekter vil eventuelt kunne nytte seg av de store meng- Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra der CO2 som kan komme fra et gasskraftverk med Sosialistisk Venstreparti, er imidlertid kjent med at det CO2-håndtering. er knyttet kostnadsmessige og tekniske utfordringer til en eventuell bruk av CO2 for økt utvinning offshore i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Norge. partiet vil selvfølgelig ikke motsette seg injisering av CO2 i havbunnen for å øke utvinningsgraden på sokke- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk len, men vil understreke at de involverte selskaper selv Venstreparti ønsker et vesentlig høyere fokus på må vurdere lønnsomheten i slike prosjekt, og at man ressurseffektivitet og miljøteknologi for norsk petrole- ikke pålegger selskapene løsninger som ikke er kost- umsvirksomhet. Disse medlemmer viser til Sosi- nadseffektive. alistisk Venstrepartis forslag om en mer aktiv politikk for økt utvinningsgrad og bedre ressursutnyttelse på Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene norsk sokkel samt lavere lokale og globale miljøutslipp fra Fremskrittspartiet, mener at det bør legges til rette (jf. Dokument nr. 8:39 (2003-2004)). Disse med- for at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter for lemmer viser også til at det er bred politisk enighet bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgra- om dette, og at forrige innstilling fra energi- og miljø- den på norsk sokkel kan realiseres, og at den miljømes- komiteen om olje- og gassvirksomheten (Innst. S. nr. sige gevinsten tillegges stor vekt ved slike prosjekter. 87 (2002-2003)) sa følgende: Flertallet viser til Innst. S. nr. 181 (2003-2004) der Stortinget vedtok følgende: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- tiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets vedtak i Budsjett- "Stortinget ber Regjeringen videreføre utredningen innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbin- av CO2-injisering i olje- og gassfelt på sokkelen, og at delse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 skal den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvin- tillegges stor vekt." ningsgrad på norsk sokkel. Flertallet påpeker at å legge rammebetingelsene til rette for å gjøre det lønnsomt å Flertallet er kjent med at bruk av CO2 som trykk- øke utvinningsgraden kan være et slikt tiltak. Dette for- støtte så langt ikke er blitt benyttet offshore, men at utsetter imidlertid at det blir utviklet teknologi som metoden er benyttet i mer enn 30 år i oljefelt på land, hindrer eller renser utslippene av produsert vann og først og fremst i USA. Erfaringene herfra, samt studier som reduserer behovet for kjemikalier." som er gjort på utvalgte felt offshore, viser at CO2- Disse medlemmer mener at myndighetene ikke injeksjon teknisk sett kan gi en betydelig økt utvinning i tilstrekkelig grad har lagt rammebetingelsene til rette fra feltene. for å gjøre det lønnsomt å øke utvinningsgraden eller Flertallet har merket seg de tekniske mulighetene bidratt til å utvikle teknologi, som hindrer eller renser for økt utvinning ved hjelp av trykkstøtte fra CO2-inji- utslippene av produsert vann og som reduserer behovet sering. Flertallet ser på dette som en interessant for kjemikalier. mulighet - for eksempel på Gullfaks - for å bidra til å Disse medlemmer påpeker at CO2-injeksjon vil nå våre klimaforpliktelser, samtidig som vi får mer ut sette petroleumsnæringa i stand til å redusere de totale av eksisterende oljereservoar. Flertallet ber derfor utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten og på denne måten ta ansvar for miljøeffekten av egen 24 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 aktivitet. Dette har i seg mulighetene til et paradigme- å avgrense fra dagens vedtatte prosjekter. Dette er en skifte og en teknologiutvikling som kan gjøre norsk relevant innvending, og selskapene ønsker i utgangs- petroleumsnæring til positive bidragsytere i kampen punktet skattelettelser for enhver type aktivitet, her- mot globale klimaendringer. Hovedkilden av karbonut- under alle mulige metoder for utvinning. Samfunnsø- slipp er som kjent bruk av petroleum og ikke produk- konomien i dette er imidlertid ikke optimal, da dette er sjonen i seg selv, og hvis store mengder CO2 fra bruk lite presist med hensyn på kun å gi skatteletter til pro- av petroleum kan sendes tilbake til norsk sokkel, vil sjekter som ellers ikke ville ha blitt gjennomført. For- dette være et stort bidrag til å redusere årsaken til slaget tar heller ikke de nødvendige hensyn til kostna- klimaproblemet. I dag er separasjon og deponering av dene ved CO2-utslipp. CO2 fra gasstrømmen på Sleipner-feltet et dokumentert Disse medlemmer mener imidlertid at et eksempel på at dette er realistisk. volumfradrag for meroljeproduksjon utelukkende Disse medlemmer viser til at skatteendringer er knyttet til CO2-injeksjon ikke vil gi slike avgrensnings- et effektivt virkemiddel for å stimulere oljeselskapene. problemer, siden dette ikke er gjort tidligere på norsk Men dagens 50 pst. særskatt på oljeselskapenes over- sokkel, og man helt klart og fysisk kan skille mellom skudd i tillegg til den ordinære selskapsskatten på 28 eksisterende og økt ny aktivitet/innsats. Det at man må pst., reflekterer grunnrenteuttaket som skal tilfalle den gjøre betydelige nye tilleggsinvesteringer - både for å norske stat. Oljeselskapene får med andre ord 22 pst. av få forsynt CO2 til feltet og på feltet - medfører også at nettoverdiene, og har betydelige fradragsmuligheter slike prosjekter er transparente, sammenlignet med som reduserer deres risiko. Enhver reduksjon i særska- andre aktiviteter på eksisterende innretninger. Disse tten øker oljeselskapenes overskudd etter skatt direkte medlemmer mener et volumfradrag for merutvin- og reduserer statens inntekter. Samtidig er ning, som oppnås ved hjelp av CO2-injeksjon, kan lønnsomheten på norsk sokkel meget god, og det er reflektere at samfunnet er villig til å betale mer for ingen grunn til å øke overskuddene til oljeselskapene. CO2-injeksjon enn det vi kan vente at selskapene er vil- I kampen om investeringsmidlene i det enkelte selskap lige til. Også andre virkemidler kan reflektere dette og teller lavere skatt åpenbart i positiv retning, men det må vurderes. For eksempel kan et høyere fradrag for kan også bidra til at grunnrenten tas ut i lavere oljepri- kostnadene være et alternativ; altså høyere enn avskriv- ser eller økte avgifter på petroleum i sluttbrukerlan- ninger og friinntekt. Alternativt kan fradrag gis propor- dene. sjonalt med injisert mengde CO . Disse medlemmer mener det derfor må være et 2 premiss å kun vurdere skatteendringer som eksplisitt Disse medlemmer viser til behandlingen av fremmer økt utvinningsgrad som er samfunnsøkono- Revidert nasjonalbudsjett 2004 og ber derfor Regjerin- misk lønnsom, uten at det gis generelle skatteletter, og gen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 å foreslå slik at den totale grunnrentebeskatningen blir opprett- petroleumsskatteendringer som eksplisitt fremmer og holdt. Det er videre en utfordring å konstruere en skat- muliggjør samfunnsøkonomisk lønnsom økt utvin- telette som utelukkende treffer felt der utvinningsgra- ningsgrad og CO2-injeksjon, uten at det gis generelle den kan økes, slik at samfunnsøkonomien blir skatteletter og slik at den totale grunnrentebeskatnin- optimert, uten at selskapene på sikt tilpasser driften av gen blir opprettholdt. øvrige felt slik at mest mulig av overskuddet kan tas ut med redusert skatt. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer påpeker at et virkemiddel Venstreparti påpeker at det vil bli økt etterspørsel som har vært fremmet er såkalte volumfradrag for mer- etter deponering av CO2 fordi alternativkostnadene ved oljeproduksjon. Skal slike virkemidler vurderes brukt, CO2-avgift og kvoter er økende internasjonalt. CO2- må de knyttes opp til feltspesifikke vurderinger, fak- injeksjon vil videre substituere naturgass som i stedet tiske merinvesteringer, og kun gjelde når oljeprisen er kan selges. CO2-injeksjon har også noen fysiske for- under et gitt nivå. Dette vil redusere nedsiden i nye tek- trinn framfor gass og vann. Når et reservoar er fullt av nologiinvesteringer, og således utløse flere prosjekter vann, slutter det å produsere, selv om bare 40-60 pst. av uten at man gir skattelette til prosjekter som er meget oljen er hentet opp. CO2, derimot, er omtrent like tung lønnsomme ved høye oljepriser. som olje og skyver dermed lettere ut oljen, uten å legge seg over eller under oljen slik naturgass og vann gjør. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk CO gjør også oljen mer flytbar og kan under visse Venstreparti og Senterpartiet viser til at i 2 KonKrafts rapport "Forslag til skattemessige endringer betingelser vaske ut all olje fra porene i bergarten. for økt verdiskapning og aktivitet", lanseres volumfra- Disse medlemmer viser til at seniorforsker Erik drag på skatten for all økt utvinning utover dagens ved- Lindeberg ved SINTEF petroleumsforskning (Gemini, tatte planer. Fradraget er tenkt gitt i kroner per volu- februar 2004) på denne bakgrunn anslår at mellom 5 og menhet. 20 pst. mer av reservoarene kan tas ut ved hjelp av Dette forslaget er et alternativ til hovedanbefalingen CO2-injeksjon. Det er betydelige volumer CO2 som - redusert skatt for nye felt - da kontantstrømmer fra trengs ved CO2-injeksjon, slik at det representerer et disse ressursene i mange tilfeller kan være kompliserte stort potensial for en infrastruktur hvor CO2 fra energi- Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 25 anlegg på land tilbakeføres til en geologisk stabil lag- må bygges ut. Slike tiltak må gjøres mens eksisterende ringsform. plattformer og infrastruktur er i drift. Det haster derfor Disse medlemmer viser videre til at Oljedirek- å legge bedre til rette for dette. Et prosjekt som det har toratet anslår potensialet for økt utvinning knyttet til vært fokus på i senere tid er for eksempel CO2-injise- injeksjon av CO2 slik: ring på Gullfaksfeltet. Her bør for eksempel volumfradrag i petroleumsskatten for å realisere CO2-injisering – Norskehavet: 40-50 millioner Sm3 oljeekvivalen- også vurderes. ter – Tampenområdet: 70-100 millioner Sm3 oljeekvi- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk valenter Venstreparti og Senterpartiet minner om at – Troll-Osebergområdet: 20-30 millioner Sm3 olje- Stortinget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. ekvivalenter 35 (2001-2002) "Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit – Sørlige Nordsjø: 90-150 millioner Sm3 oljeekviva- LNG" vedtok at Regjeringen skulle sørge for at Statoil lenter og rettighetshaverne utarbeidet en tidssatt plan for å utprøve CO2-reduserende teknologier. Disse med- Oljedirektoratet oppgir videre at for å realisere dette lemmer viser til at dette er tidskritisk med hensyn til potensialet er det behov for totalt 12-16 millioner tonn utvinningsgrad og av stor miljømessig betydning. CO2 årlig de neste 25 årene. Norges totale utslipp var Disse medlemmer er derfor svært skuffet over at til sammenligning ca. 41 millioner tonn i 2001. For å dette ikke har blitt fulgt opp. gjennomføre dette må det etableres et nasjonalt mål om På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: å realisere CO2-injeksjon av 5 millioner tonn CO2 årlig innen 2008 for å bidra til å nå de norske Kyoto-forplik- "Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med telsene. statsbudsjettet for 2005 å legge fram en vurdering av Disse medlemmer foreslår derfor insentiver for Statoil og rettighetshavernes tidssatte plan for å utprøve CO -reduserende teknologier, og foreslå tiltak å realisere CO2-injeksjon på norsk sokkel. Dette vil 2 utløse prosjekter som gir økte inntekter til oljeselska- for å gjennomføre den." pene og staten og bidra til å utvikle ny teknologi som kan eksporteres. Dette vil skape en etterspørsel for CO Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 2 Venstreparti viser til at rundt en tredjedel av det som kan bidra til å stimulere kostnadseffektive løsnin- potensialet Oljedirektoratet anslår er tidskritisk. Det ger for gasskraftverk med CO -håndtering. Det er der- 2 innebærer at potensialet bør utnyttes innen fem år, før for et poeng å legge forholdene til rette for bruk av feltene stenges. Derfor haster det med å få plass ord- CO2, og styrke denne teknologien i forhold til eksiste- ninger som stimulerer til økt produksjon fra de eksisterende metoder, som for eksempel vanninjeksjon. rende oljefeltene. Disse medlemmer viser til at Petoro har utført beregninger som indikerer at det kan tas ut opp mot 250 Gullfaks-prosjektet millioner fat olje ekstra ved også å bruke CO2-injise- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ring på Gullfaks. Petoro mener det kan være mulig å få tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- ned kostnadene ved CO2-injisering i Gullfaks om flere partiet viser til at petroleumssektoren står for en stor felt bidrar med å dele på utgiftene til infrastrukturen, del av de norske utslippene av klimagasser og er en enten det er havneanlegg for skipstransport eller rør fra utfordring i forhold til de internasjonale klimaforplik- Danmark eller Mongstad. Snøhvitfeltet er også med i telsene Norge har påtatt seg. Strømforsyning fra land vurderingene av CO -kilder. Disse medlemmer slik at gasskraftverkene på de enkelte plattformene kan 2 stenges, vil være et viktig bidrag til å redusere utslip- understreker at det er tvil om dette er bedriftsøkonomisk pene av klimagasser. lønnsomt for lisensdeltakerne på Gullfaks, mens det Men disse medlemmer vil også peke på at den åpenbart er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det bør der- norske kontinentalsokkelen har et stort potensial for for gjennomføres særskilte tiltak for å gjøre Gullfaksfel- injisering og lagring av CO . Uviklingen av infrastruk- tet til et demonstrasjonsfelt for denne miljøteknologien. 2 Dette vil demonstrere CO -håndtering og -injeksjon, og tur for CO til Nordsjøen vil sette Norge bedre i stand 2 2 bidra til en CO -infrastruktur som vil senke terskelen for til å oppfylle framtidige forpliktelser i klimapolitikken. 2 Det bør utredes hvordan staten kan bidra til utbygging tilsvarende prosjekter i andre felt. Disse medlemmer viser til at olje- og energimi- av infrastruktur for CO2-transport rundt Nordsjøbas- senget, og hvordan en slik infrastruktur bør være utfor- nister Einar Steensnæs sa til Stavanger Aftenblad met. Det modne oljefeltet Gullfaks peker seg ut som 24. januar 2004: det første feltet hvor CO2 kan injiseres som trykkstøtte "Jeg er svært fornøyd med Petoros innsats i denne for meroljeutvinning. saken. Gullfaks er det foreløpig eneste feltet hvor vi Disse medlemmer støtter at det må satses mer kan få prøvd ut CO2-injisering i større skala. Derfor er på økt utvinning av eksisterende felt og at satelittfelt lisensens beslutning om å foreta nye vurderinger svært interessant." 26 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

Disse medlemmer er samtidig klar over at SFTs På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer utslippstillatelse for energianlegget på Snøhvit/ følgende forslag: Melkøya er anket til Miljøverndepartementet. Hvis SFTs utslippstillatelse opprettholdes, blir energianleg- "Stortinget ber Regjeringen omgjøre SFTs utslipps- get på Snøhvit/Melkøya et konvensjonelt, sterkt foru- tillatelse for CO2 fra energianlegget på Snøhvit, i tråd rensende gasskraftverk. Det vil brenne gass for å lage med Sem-erklæringens forutsetning om at ytterligere strøm og slippe ut 920 000 tonn CO2 hvert år. Dette til- konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraft- svarer en økning på nesten 2 pst. av de samlede klima- anlegg basert på CO2-fri teknologi." gassutslippene i 1990 (Kyoto-avtalens basisår, som sier at vi kun kan øke med 1 pst.). Det tilsvarer utslippene Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. fra i overkant av 300 000 biler. Bygges dette og de tre 9 (2003-2004), hvor "komiteen er kjent med at Petoro, andre gasskraftverkene, vil de norske klimagassutslip- i lisensarbeidet, har høyt fokus på økt utvinningsgrad. pene være på 66,32 millioner tonn pr. år til 2010. Dette Komiteen støtter en slik proﬁl". Regjeringen skal i den er mer enn 27 pst. over utslippene i 1990, og forpliktel- sammenheng i budsjettproposisjonen for 2005 bruke sen i Kyoto-protokollen er at vi ikke øker med mer enn mer plass på å beskrive Petoros arbeid og virksomhet. 1 pst. På Snøhvit skal Statoil "rense" gassen de skal Regjeringen skal også belyse om økte rammer for drif- sende nedover til kontinentet. CO2-innholdet i den er ten kan bety økte inntekter for staten. nemlig for høyt. CO2'en som fjernes skal sendes tilbake Disse medlemmer viser til at det er et faktum at til feltet, akkurat slik man gjør i forhold til CO -depo- ikke all ny, tilgjengelig teknologi blir brukt for å øke 2 ressursutnyttelsen og ta i bruk CO -injeksjon. Petoros nering fra gasskraftverk. Statoil er også pålagt å dimen- 2 sjonere røret, som sender CO 'en som fjernes fra natur- forvalterrolle må derfor revideres med hensyn til en 2 mer aktiv rolle for å kreve økt bruk av ny, tilgjengelig gassen tilbake til feltet for deponering, til å kunne ta teknologi. Disse medlemmer mener Regjeringen CO -volum fra eksosrensing. I sin tillatelse skriver 2 må sørge for å fremme CO -injiseringsprosjekter så SFT: 2 raskt som mulig på alle relevante felt på norsk sokkel gjennom en aktiv bruk av Petoros lisensmakt og et mer "De mest modne teknologiene per i dag er CO2-separering fra eksosgass (Kværner), forbrenning av natur- aktivt eierskap i Statoil og Norsk Hydro. gass med tilnærmet ren oksygen og deretter separering På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer av CO2 fra eksosgassen (Aker Maritime) og forbren- følgende forslag: ning av hydrogen ved at CO2 separeres ut før forbrenning (Norsk Hydro). For alle tre løsningene må utskilt "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Regje- CO2 deponeres. For Snøhvit skal den CO2-gassen som ringens utvidede beskrivelse av Petoro i forslaget til skilles ut fra naturgassen, deponeres i et eget reservoar. statsbudsjett for 2005 å gjennomgå endringer i Petoros På tilsvarende måte vil det være mulig å deponere forvalterrolle for en mer aktiv rolle, for å fremme CO2- utskilt CO2 fra energianlegget." injiseringsprosjekter så raskt som mulig på alle rele- Disse medlemmer har erkjent at Snøhvit bygges vante felt på norsk sokkel." og at det kommer et gasskraftverk der. Da bør man utnytte muligheten til å bygge et fullskala pilotanlegg Disse medlemmer viser til at Norge er forpliktet for CO2-håndtering. CO2'en kan enten føres tilbake til gjennom OSPAR-konvensjonen (beslutning 98/3) til å fjerne alle offshore-innretninger i henhold til nærmere feltet og deponeres som planlagt, eller inngå i en CO2- verdikjede for CO -injeksjon og økt utvinningsgrad. angitte retningslinjer. I praksis skal derfor samtlige 2 feltinnretninger fjernes etter endt bruk. Disse med- For Snøhvit vil CO2-rensing av eksosgassen potensielt lemmer mener dette må planlegges grundig for alle hindre at nesten 1 million tonn CO2 årlig slippes ut i innretninger på norsk sokkel. atmosfæren. Disse medlemmer påpeker at da mange av Disse medlemmer mener Regjeringen har et installasjonene ble bygd, ble det ikke stilt krav om at forklaringsproblem i forhold til Snøhvit hvis ikke plattformene skulle konstrueres slik at de skulle tåle utslippstillatelsen endres. 9. mars 2000 gikk regjerin- påkjenninger som heving og fjerning fra feltet kunne gen Bondevik I av på gasskraftsaken. SFT ga 23. juni innebære. Det er derfor viktig å sette i gang et arbeid 2003 utslippstillatelse til et gasskraftverk på Melkøya i med planlegging og teknologiutvikling som muliggjør forbindelse med Snøhvit uten krav om CO2-hånd- fjerning av samtlige installasjoner ved avvikling av tering. felt, på en måte som sikrer miljø, kvalitet og sikkerhet. Disse medlemmer påpeker at Sem-erklæringen På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forutsetter at ytterligere konsesjons- og utslippstillatel- følgende forslag: ser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi. Ved å sørge for at det bygges et pilotanlegg på "Stortinget ber Regjeringen iverksette et teknologiut- Snøhvit med mål om å redusere klimautslippene der viklingsprogram med mål om å muliggjøre fjerning av samtlige installasjoner på norsk sokkel ved avvikling med 1 million tonn CO2, kan reelt miljøansvar vises. Et slikt pilotanlegg vil bidra til å forvise de konvensjo- av felt, på en måte som sikrer miljø, kvalitet og sikker- nelle gasskraftverkene til teknologiens gravplass. het." Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 27

Forskning og utvikling Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene forslag gjennom de siste fire år om et petroleumsrettet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at langsiktige, forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av store og målrettede teknologisatsninger med statlig fondet skulle brukes til petroleumsrettet forskning med medvirkning har vært vesentlige og avgjørende for tek- hovedvekt på ressursutnyttelse. Til tross for at dette er nologiutviklingen. Banebrytende forsknings- og tekno- støttet både av en samlet oljebransje og forskningsmil- logiutvikling med en tidshorisont på 10-20 år har gjort jøene, så har forslaget gjentatte ganger blitt nedstemt. at vi i dag kan realisere prosjekter som Snøhvit og Gjennom budsjettforhandlingene høsten 2002 ble det Ormen Lange. enighet om å få utredet ulike former for statlig medfi- nansiering av petroleumsforskningen, herunder et Komiteen mener at forskning og utvikling er vik- petroleumsrettet forskningsfond. tig for å redusere kostnader, øke utvinningen og sikre Disse medlemmer registrerer derfor med skuf- gode miljøløsninger. Foruten å bidra til økt lønnsom felse at man etter halvannet år med utredning har fun- produksjon fra norsk kontinentalsokkel er forskning og net å opprette et forskningsfond på kun 1 mrd kroner, teknologiutvikling en forutsetning for å opprettholde noe som "styrker" forskningen med om lag 40 mill. en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. kroner. Komiteen har merket seg at for å styrke den stat- Disse medlemmer vil nok en gang uttrykke lige finansieringen av petroleumsforskningen, foreslo bekymring for den manglende vilje fra statens side til å Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 å øke bidra i større grad til denne viktige forskningen. Dette kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 1 ikke minst på bakgrunn av at staten, direkte og indi- mrd. kroner fra 1. juli 2004. rekte, er den største aktør på sokkelen og derfor vil sitte igjen med det aller meste av den økte verdiskaping Komiteens flertall, medlemmene fra denne forskningen bidrar til. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- Disse medlemmer foreslår derfor: tiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til dette. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- grunnleggende forskning rettet mot petroleumssekto- budsjettet for 2005 foreslå en økning av petroleums- ren. Statens bidrag til forskningsinnsats vil blant annet forskningsfondet til 10 mrd. kroner." skje gjennom det nye programmet PETROMAKS i Norges forskningsråd. Flertallet viser til at i tillegg Komiteens medlemmer fra Sosialistisk til å styrke Fondet for forskning og nyskapning, vil Venstreparti viser til at flertallet i Budsjett-innst. S. Regjeringen stimulere til økt samarbeid om teknologi- nr. 9 (2003-2004) sluttet seg til "resultatmålene for bru- utvikling på tvers av utvinningstillatelsene på norsk kerstyrt energiforskning, herunder etablering av aktivi- kontinentalsokkel. tet for å få fram kunnskap om 3-4 aktuelle CO2-depo- neringsløsninger innen 2004/2005." Flertallet viste da Komiteens medlem fra Senterpartiet har til merket seg at Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 1 mrd. kroner "mulige vinn-vinn-vinn-situasjoner som kan opp- fra 1. juli 2004, og at den økte avkastning på ca. 40 nåes for teknologiutvikling, økt utvinningsgrad og mil- jøet ved å forsere utviklingen av deponeringsløsninger mill. kroner skal nyttes til langsiktig og grunnleggende for CO2. Komiteen er ellers enig i at Forskningsrådet i forskning rettet mot petroleumssektoren, og støtter hovedsak prioriterer forskning i skjæringsfeltet mel- dette. lom energi og miljø og forskningsbasert nyskapning/ demonstrasjon, og at spesielt fokus rettes mot langtids- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- virkninger av utslipp til sjø." tiet og Senterpartiet mener imidlertid beløpet Disse medlemmer understreker betydningen av fra 2005 må dobles til 2 mrd. kroner. denne prioriteringen, og viser til at Regjeringen i St.meld. 38 (2003-2004) foreslår å styrke den statlige Komiteens medlem fra Senterpartiet finansieringen av petroleumsforskningen ved å øke foreslår: kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med en mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen "Fondet for forskning og nyskapning tilføres 2 mrd. skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning ret- kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastning på ca. 80 tet mot petroleumssektoren. mill. kroner, skal nyttes til langsiktig og grunnleggende På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: forskning rettet mot petroleumssektoren." "Stortinget ber Regjeringen sørge for at den økte Komiteens medlemmer fra Fremskritts- avkastningen til Fondet for forskning og nyskapning partiet viser til at en samlet oljebransje gjennom skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning ret- mange år har påpekt behovet for en kraftig styrking av tet mot petroleumssektoren, hvor det i hovedsak skal den statlige medfinansieringen av petroleumsforsknin- prioriteres til skjæringsfeltet mellom energi og miljø og gen, samt at man sørget for større grad av forutsigbar- forskningsbasert nyskapning/demonstrasjon av depo- het fra statens side. 28 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

neringsløsninger for CO2, og at spesielt fokus rettes Flere aktører på norsk sokkel er også helt i tet med hen- mot langtidsvirkninger av utslipp til sjø." syn til horisontalboring. Mange norske, små og ukjente oljeselskaper innehar kunnskap om økt feltutvinning Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- som kan gi sysselsetting og inntekter. En videre utvik- partis Dokument nr. 8:39 (2003-2004) om en mer aktiv ling av nye former for oljeproduksjon har ikke minst et politikk for økt utvinningsgrad og bedre ressursutnyt- betydelig eksportpotensial. OG 21 er Olje- og energi- telse på norsk sokkel samt lavere lokale og globale departementets (OEDs) såkalte "task force for Oil and miljøutslipp. Disse medlemmer minner om at det Gas in the 21st Century". Disse medlemmer viser er et stort ressurspotensial i små og kommersielt mar- til at i en OG 21-rapport fra Olje- og energideparte- ginale felt i nåværende produksjonsområder som ikke mentet hevdes det at en realistisk målsetting for er planlagt utbygd, og i haleproduksjon fra felt som er eksport av ny teknologi er 50 mrd. kroner innen 2010. planlagt nedstengt. En årsak til synkende lønnsomhet Økt utvinningsgrad handler om kompetanse. På for oljefelt er et stadig økende innhold naturgass i grunn av statens store eierandeler og skatteinntektene oljen, for eksempel på grunn av tidligere gassinjeksjon er det fornuftig økonomisk politikk og næringspolitikk som trykkstøtte. Denne gassen er det forbudt å fakle, å bruke offentlige penger på å stimulere til teknologiut- og i de fleste tilfeller er det ikke store nok mengder til vikling som kan øke utvinningsgraden i eksisterende å etablere rørledninger for å nyttiggjøre seg gassen. Ny oljefelt. Økt utvinningsgrad gir økte oljeinntekter fra reinjeksjon vil være for energi- og kostnadskrevende, alle felt der ny teknologi kan brukes. Det er derfor og feltet vil bli stengt. grunn til å tro at inntektene blir større enn for det Disse medlemmer mener derfor det må utvikles enkelte felt der investeringen må tas, ikke minst for sta- konsepter som utnytter gassen. Det kan tenkes flere ten. Disse medlemmer mener det derfor kan være muligheter for dette: fleksible båttransportløsninger fornuftig av staten å ta en noe større andel av teknolo- eller offshore prosessering av gassen til flytende pro- giutviklingskostnadene. Samtidig vil selskapene som dukt (LNG eller metanol) med CO2-håndtering. Kraft- sitter med kompetansen kunne tjene penger på å selge den til andre selskaper, det bør derfor kreves en stor produksjon med CO2-håndtering eller splitting av naturgass til hydrogen og CO -håndtering kan også grad av egeninnsats når det gjelder teknologiutvikling. 2 Disse medlemmer foreslår at Regjeringen må utvikles for offshoreinstallasjoner, slik at kraftbehovet etablere et nasjonalt mål om å realisere CO -injeksjon dekkes og CO kan injiseres direkte uten transportkost- 2 2 av minimum 5 millioner tonn CO årlig innen 2008, og nader fra landanlegg. Ved overskudd av hydrogen etter 2 at det lokale kraftbehovet er dekket, kan hydrogen ski- det gjennomføres et felles F&U-program med delta- pes og benyttes i transportsektoren. Disse med- gere fra staten og olje- og gassindustrien for CO2-inji- lemmer mener dette viser at en satsing på forskning seringsprosjekter, samt offshoregasskonvertering, -metanolproduksjon og -hydrogenproduksjon. og utvikling på økt utvinningsgrad og CO2-håndtering kan bidra til å etablere en lukket karbonsyklus for Disse medlemmer viser til at en del av virke- petroleumsnæringa. middelapparatet for å fremme teknologieksport er En stor del av potensialet for økt utvinning forutset- GIEK, det statlige organet for garantistillelser og kre- ter teknologiutvikling innenfor boring for å bedre dittforsikring av eksportkreditter. lønnsomheten. Disse medlemmer viser til at totalt Disse medlemmer mener at norsk sokkel mer rapporterer Oljedirektoratet at nær halvparten av aktivt må videreforedles som teknologivindu og volumpotensialet for økt olje- og gassutvinning fra fel- springbrett for internasjonalisering av norsk leveran- tene er avhengig av teknologiutvikling for å kunne rea- dørindustri. I forhold til dette eksportpotensialet må liseres, og det meste av dette vurderes som tidskritisk. også GIEKs tildelingskriterier gjennomgås - for å Disse medlemmer viser til at teknologi som kan styrke fokus på miljø- og utvinningsgradsfilosofien. realisere konsepter som offshore metanol- og hydro- Regjeringen må også stimulere til større samhandling genproduksjon er kommet langt på prosjekteringspla- mellom teknologibedriftene og videreutvikle net og er fullt ut realistisk, men det gjenstår å se den INTSOK, eller danne et forum som målrettes mot demonstrert og besluttet utbygd. En barriere for dette eksport av miljø- og utvinningsgradsteknologi. er risikoen som må tas for å oppnå det som i første På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: generasjon av teknologien kun er mindre besparelser eller like utgifter sammenlignet med CO -avgiften. "Stortinget ber Regjeringen gjennomgå GIEKs tilde- 2 lingskriterier - for å styrke fokus på miljø- og utvin- Disse medlemmer mener det er vesentlig at myn- ningsgradsfilosofien og stimulere til større samhand- dighetene bidrar til å fremme denne typen teknologiut- ling mellom teknologibedriftene og videreutvikle vikling og -investeringer. Det bør derfor gjennomføres INTSOK, eller danne et forum som målrettes, mot et felles program med deltagere fra staten og olje- og eksport av miljø- og utvinningsgradsteknologi." gassindustrien for å realisere offshore gasskonverte- ring, metanolproduksjon og hydrogenproduksjon for å redusere CO2-utslipp og bidra til økt ressursutnyttelse. Internasjonalisering Disse medlemmer viser til at Norge allerede er Komiteen har merket seg at Regjeringens petro- langt fremme innen ny produksjonsteknologi, og har en leumspolitikk har som mål å opprettholde en konkur- av verdens mest avanserte leverandører av såkalte ransedyktig, norskbasert leverandørindustri. undervannsinstallasjoner for utbygging av satellittfelt. Etter komiteens mening må dette innebære at norske myndigheter må legge forholdene til rette for at Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 29 norsk olje- og gassindustri kan utvikle internasjonal olje- og gassvirksomhet internasjonaliseres. Sentrale konkurransekraft, det vil si å være i stand til å konkur- leverandørbedrifter har de siste årene opplevd til dels rere både på hjemmemarkedet og internasjonalt. All lav lønnsomhet. Dersom denne situasjonen vedvarer, levedyktig næringsvirksomhet i Norge må i dag for- kan leverandørindustriens evne til å videreutvikle sin holde seg til internasjonal konkurranse, enten direkte virksomhet og møte økende internasjonal konkurranse, fra utenlandske bedrifter eller indirekte som følge av svekkes. endringer i de makroøkonomiske rammebetingelsene Flertallet mener at det er viktig at Innovasjon drevet frem av internasjonale forhold og forpliktelser. Norge blir komplementær med INTSOK, slik at den Komiteen viser til at når det gjelder fabrikasjons- samlede kompetansen i det norske virkemiddelappara- oppdrag, så møter norsk leverandørindustri økende tet kan utnyttes på best mulig måte for norsk leveran- konkurranse fra verft i Sør-Europa og Sørøst-Asia. dørindustri. Dette fordrer et godt samarbeid mellom de Som en konsekvens av dette, vil norske bedrifter trolig to organisasjonene. måtte rette oppmerksomheten mot å styrke konkurran- seevnen i andre deler av verdikjeden. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- For å motvirke konsekvensene av et fallende hjem- tiet og Fremskrittspartiet mener at uteappara- memarked, er det etter komiteens mening helt nød- tet i de viktigste markedene for norsk olje- og gassin- vendig at næringen kan konkurrere om oppdrag i ute- dustri i regi av INTSOK må styrkes. markedene. Internasjonalisering bidrar til at bedriftene kan spre kommersiell risiko over flere markeder. På Komiteens medlemmer fra Høyre og den måten blir de mindre sårbare for svingninger i Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 12 aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel. (2001-2002) Rent og rikt hav, hvor det var en grundig Komiteen mener at internasjonalisering av hjem- gjennomgang av oljevernberedskapen i de nordlige memarkedet er en forutsetning for vellykket interna- havområder og den økende oljetransporten fra Russ- sjonalisering av næringen. Utenlandske virksomheter land, og viser til sine merknader ved behandlingen av lokalisert i Norge med tilknytning til sokkelvirksomhe- denne i Innst. S. nr. 161 (2002-2003). Disse med- ten har vært viktig for utviklingen av norsk kontinen- lemmer mener det er viktig å styrke eksisterende talsokkel. De sikrer mangfold og konkurranse på sok- oljevernberedskap og etablere nye oljeverndepoter der kelen, samtidig som de sikrer norsk leverandørindustri dette er nødvendig, og at det er nødvendig transportka- viktige og gode muligheter til å markedsføre seg selv pasitet tilgjengelig ved utslipp og ulykker. overfor internasjonale aktører med tanke på oppdrag Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- internasjonalt. gen våren 2005 vil fremme en stortingsmelding om oljevernberedskapen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det er viktig Komiteens flertall, medlemmene fra å legge forholdene til rette for at norsk kontinentalsok- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- kel er et attraktivt område å investere i både for norske alistisk Venstreparti og Senterpartiet, mer- og utenlandske selskaper. Internasjonaliseringen gir ker seg at Regjeringen setter som krav for videreføring kompetanse og mulighet for å inngå i klynger i andre av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet er det beste interessante områder, i tillegg til virksomheten på til enhver tid, og at dette er oljeselskapenes ansvar. Selv norsk kontinentalsokkel. Internasjonal konkurranse, om myndighetenes ansvar for oljevern ligger under både gjennom utenlandsk deltagelse på norsk sokkel Fiskeridepartementet, mener flertallet at den norske og gjennom norske selskapers engasjement i andre oljevirksomheten og den økende oljetransporten fra land, er viktig for læring, innovasjon og utvikling og en Russland tilsier at oljevern burde vært breiere omtalt i forutsetning for fortsatt god vekstevne i petroleumsin- meldingen. dustrien. Komiteen viser til at det er betydelige vekselvirk- Flertallet vil derfor understreke myndighetenes ninger mellom hjemmemarkedet og det globale marke- ansvar og viktigheten av godt oljevern langs hele kys- det for petroleumsrelaterte varer og tjenester. Ved å ten, og ber Regjeringen i den varslede meldingen om internasjonalisere virksomhetene vil norske bedrifter oljevern legge opp til en styrking av oljvernberedska- tilegne seg ny erfaring og kunnskap fra andre petrole- pen. umsprovinser, som i sin tur gir grunnlag for innovasjon Flertallet viser til forrige petroleumsmelding og mer effektiv olje- og gassproduksjon på norsk kon- (Innst. S. nr. 87 (2002-2003)), hvor energi- og miljøko- tinentalsokkel. Dette vil etter komiteens mening miteen viste til flertallets forslag i Budsjett-innst. S. nr. bidra til å opprettholde produksjonen fra norsk konti- 9 (2002-2003) hvor Regjeringen skal nentalsokkel lenger enn det som ellers ville ha vært "gi en beskrivelse av situasjonen i norsk offshoreret- mulig. tet verkstedindustri og gjennomgå konkurransesitua- sjonen for denne industrien i forhold til andre EØS- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene land, og melde tilbake dette for Stortinget i Revidert fra Sosialistisk Venstreparti, mener at det er en viktig nasjonalbudsjett for 2003." forutsetning for å utnytte vekselvirkningen mellom Flertallet viser til at komiteen forutsatte at dette norsk kontinentalsokkel og det internasjonale marke- ville forsøke å gi svar på hva som ligger til grunn for de det at det er et velfungerende hjemmemarked. Samti- store prisforskjellene mellom norske verft og verft i dig må det være et mål for norske myndigheter at norsk andre EØS-land. 30 Innst. S. nr. 249 – 2003-2004

Flertallet viser til at Regjeringens konklusjon i FORSLAG FRA MINDRETALL St.prp. nr. 65 (2002-2003) var: Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: "Norsk offshorerettet verkstedsindustris konkurran- Forslag 1 seevne er blitt svekket de siste årene, blant annet på Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med grunn av dyre lønnsoppgjør, høy rente og høy krone- kurs. Store forskjeller i lønnskostnader for industriar- næringen foreta en gjennomgang av de mindre SDØE- beidere mellom norske verksteder og deres konkurren- andelene, og se om det kan foretas endringer i disse for ter innenfor EØS-området har medført at norske å få til en mer effektiv drift av enkelte felt. verksteder i mindre grad enn tidligere kan møte kon- kurransen fra land med relativt lave industri- Forslag 2 arbeiderlønninger når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon. Videre kan offentlig støtte i flere Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med konkurrentland bidra til å øke konkurranseforskjellene næringen foreslå insentiver for økt leting. ytterligere. Ulike nasjonale krav til HMS på byggeplas- ser i Europa samt klimatiske forskjeller kan i visse situasjoner også bidra til å påvirke norske offshoreret- Forslag fra Arbeiderpartiet: tede verksteders konkurransesituasjon." Forslag 3 Flertallet viser til at etter dette har EU-kommisjo- Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med nen levert underlag for å legge til et sentralt punkt på næringen se på tiltak som for eksempel volumfradrag i Regjeringens liste over konklusjoner. Den 12. mai 2004 petroleumsskatten i forbindelse med haleproduksjon, bestemte EU-kommisjonen at seks spanske skipsverft i og melde tilbake til Stortinget senest våren 2005. Izar-gruppen må betale tilbake mer enn 2,5 mrd. kroner (pluss renter) som de har mottatt i ulovlige subsidier. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og EU-kommisjonen etterforsker fire nye saker mot den Senterpartiet: spanske verftsgruppen Izar. Det kan dreie seg om bety- Forslag 4 delig større beløp enn de 308 millioner euro (2,5 mrd. Stortinget ber Regjeringen på egnet vis komme til- kroner), som Izar har mottatt i ulovlig verftsstøtte og bake med en redegjørelse for hvordan null fysiske mil- som EU-kommisjonen så langt har krevd tilbakebetalt. jøutslipp i forbindelse med petroleumsaktivitet til havs Flertallet mener på denne bakgrunn at konkur- og på land skal oppnås og hvordan målet skal hånd- ransesituasjonen for norsk offshorerettet verksted- heves og verifiseres. industri i forhold til andre EØS-land må gjennomgås på nytt, og flertallet fremmer følgende forslag: Forslag 5 "Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurran- Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- sesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedindustri budsjettet for 2005 gi en nærmere redegjørelse for kli- i forhold til andre EØS-land, med spesiell fokus på magassutslippene fra petroleumssektoren og foreslå uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land." tiltak som reduserer disse betydelig. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Forslag 6 Venstreparti mener videre at norske myndigheter Stortinget ber Regjeringen om å pålegge oljeselska- aktivt må evaluere historiske og eksisterende norske pene å utarbeide handlingsplaner for å redusere CO2- offshorekontrakter tildelt verft i andre EØS-land med utslippene på sokkelen. hensyn på ulovlig statsstøtte. Påvises det at ulovlig statsstøtte har medført tap av oppdrag til norske verft Forslag 7 og tap av arbeidsplasser, bør Regjeringen kreve erstat- Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- ning eller iverksette prosesser med sikte på å reversere budsjettet for 2005 å redegjøre for innholdet i en ryddig kontraktene og hente oppdragene hjem. og inkluderende prosess for å vurdere petroleumsfrie Disse medlemmer viser til at Spanias finansmi- områder og etablere den helhetlige forvaltningsplanen nister Pedro Solbes ifølge den spanske dagsavisen el. for Lofoten-Barentshavet. Mundo har orientert den spanske kongressens øko- nomi- og finanskommisjon om flere ulovlige statlige Forslag 8 overføringer til verftsgruppen Izar. Én av disse fire Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en krav- sakene, relatert til militær og sivil verftsdrift, har en liste for hva som er tilfredsstillende beredskap i ramme på 700 millioner euro (rundt 5,8 mrd. kroner), Barentshavet. og at resten av sakene, som Pedro Solbes ikke ønsket å konkretisere, anslås til "betydelige størrelser". Forslag 9 Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Komiteens medlemmer fra Sosialistisk statsbudsjettet for 2005 å legge fram en vurdering av Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sta- Statoil og rettighetshavernes tidssatte plan for å toil er Norges viktigste selskap. Staten bør derfor ha utprøve CO2-reduserende teknologier, og foreslå tiltak stor innflytelse over selskapets virksomhet. Disse for å gjennomføre den. medlemmer ser ingen gode grunner for at Statoil skal privatiseres ytterligere, og ser ikke behov for noen ny vurdering av statens eierandel i Statoil. Innst. S. nr. 249 – 2003-2004 31

Forslag fra Fremskrittspartiet: forskningsbasert nyskapning/demonstrasjon av depo- Forslag 10 neringsløsninger for CO2, og at spesielt fokus rettes Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- mot langtidsvirkninger av utslipp til sjø. budsjettet for 2005 fremme forslag til nødvendige skat- tejusteringer på norsk kontinentalsokkel i samsvar med Forslag 19 de innspill som er kommet fra KonKraft. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå GIEKs tildelingskriterier - for å styrke fokus på miljø- og utvin- Forslag 11 ningsgradsﬁlosoﬁen og stimulere til større samhand- Stortinget ber Regjeringen åpne for petroleumsvirk- ling mellom teknologibedriftene og videreutvikle somhet i hele Lofoten-Barentshavområdet fra og med INTSOK, eller danne et forum som målrettes, mot 1. juli 2004. eksport av miljø- og utvinningsgradsteknologi.

Forslag 12 Forslag fra Senterpartiet: Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Forslag 20 budsjettet for 2005 foreslå en økning av petroleums- Fondet for forskning og nyskapning tilføres 2 mrd. forskningsfondet til 10 mrd. kroner. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastning på ca. 80 mill. kroner, skal nyttes til langsiktig og grunnleggende Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: forskning rettet mot petroleumssektoren. Forslag 13 Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå lisenssyste- KOMITEENS TILRÅDING met og rammebetingelsene for operatører og deleiere, Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til og foreslå en mer offensiv strategi for å utnytte ressur- meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt sene i de feltene som allerede er åpnet. v edtak: Forslag 14 Stortinget ber Regjeringen å etablere en sterkere I sammenheng mellom tildelingspolitikken og prestasjo- St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksom- ner for økt utvinningsgrad. heten - vedlegges protokollen.

Forslag 15 II Stortinget ber Regjeringen omgjøre SFTs utslippstil- Stortinget ber Regjeringen utvide sameksistensutval- latelse for CO2 fra energianlegget på Snøhvit, i tråd get med representanter med miljøfaglig og juridisk med Sem-erklæringens forutsetning om at ytterligere kompetanse. konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi. III Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med oljesel- Forslag 16 skapene og leverandørindustrien foreta en gjennom- Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Regje- gang av prosjektene nevnt i Innst. S. nr. 249 (2003- ringens utvidede beskrivelse av Petoro i forslaget til 2004) som planlegges på norsk sokkel, og vurdere til- statsbudsjett for 2005 å gjennomgå endringer i Petoros tak slik at de kan gjennomføres og fremskyndes. forvalterrolle for en mer aktiv rolle, for å fremme CO2- injiseringsprosjekter så raskt som mulig på alle rele- IV vante felt på norsk sokkel. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hen- Forslag 17 siktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. Stortinget ber Regjeringen iverksette et teknologiut- 2 Videre ber Stortinget Regjeringen vurdere ytterligere viklingsprogram med mål om å muliggjøre fjerning av insentivordninger for økt haleproduksjon. Vurderin- samtlige installasjoner på norsk sokkel ved avvikling av gene bes lagt frem snarest mulig og senest i forbindelse felt, på en måte som sikrer miljø, kvalitet og sikkerhet. med statsbudsjettet for 2006. Forslag 18 V Stortinget ber Regjeringen sørge for at den økte avkastningen til Fondet for forskning og nyskapning Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurranse- skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning ret- situasjonen for norsk offshorerettet verkstedindustri i tet mot petroleumssektoren, hvor det i hovedsak skal forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på urik- prioriteres til skjæringsfeltet mellom energi og miljø og tig bruk av statsstøtte i andre EØS-land.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 10. juni 2004

Bror Yngve Rahm Leif Frode Onarheim leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS