Terrordagen 22/7: Hadde Kunstleder Med Suksess: Gunnar B

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Terrordagen 22/7: Hadde Kunstleder Med Suksess: Gunnar B Nr. 38 — 12. oktober 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-POSTABONNEMENT FOTO: KATRINE LUNKE/ APELAND INFORMASJON EnklereEnklere å finne, å vinnefinne, vinne og beholdeEnklere kunder. å finne, vinne Jakter på tidligere og beholde Enklere kunder. åog finne, beholde vinne kunder. CRMog beholde – alt på ett kunder. sted ansatte 815 48 333 –CRM www.vegasmb.no – alt på ett sted CRM – CRM alt på – ett alt sted på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Vivi Kristensen i 815 48 815 333 48 – www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no revisjons giganten FOTO: ASTRUP FE KPMGMG SiSide 28 ARNLEY Terrordagen 22/7: Hadde Kunstleder med suksess: Gunnar B. Kvaran, Astrup norske Fearnley Museet Side 18 Hærlig ledelse offiserer Hvor sjefen bør være under militære operasjoner handleplikt? Side 30 Oberst Arne Opperud Generaladvokat Arne Willy Dahl vurderer Herske tteknikker om offiserene hadde plikt til å gripe inn. Høyre-topp – Spennende og viktig spørsmål, Julie Margrethe sier ledende politikere. B rodtkorb for- Side 11 teller hvordan du takler dem Side 21 FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN, VG/NTB SCANPIX Lederverktøy: Effektive grep for å spare tid side 24 www.assessit.no, [email protected], tele: 48 26 18 38 Jo Å t U L ho ? Fo fj t p tfo , tv kl o v l ko l t l k p t A t o t l 4 V tolt v yk l j om t ol p p o om v o læ k – o k t lv o o v k omh t ! All om t k t j om v l ok m t t t t o v l Jo Å t U L ho ? V k omh t : Alle, private og offentlige, store og små. Årets Unge Ledere 2012 / fagseminar og prisutdeling. 2 NR. 38 – FREDAG 12. OKTOBER 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] Støres systemtro signalstyring Jonas Gahr Støre har valgt å traske i vei på de stiene Anne-Grete Strøm-Erichsen tråkket opp. Han må passe seg for den typen signalstyring han drev med i UD. Da vil Aps sykehussystem rammes av enda støtte uklarhet om ansvar. et er utmerket at det en leder ønsker, fak- tisk skjer selv om lederen ikke har bedt om Ddet. For politiske ledere er ikke det alltid godt nok. Der gjelder det å eie initiativet, vise at man tar grep og skaper endring til noe bedre. Derfor er det viktig for helseminister Jonas Gahr Støre å få fram at han er initiativtaker til at syv sykehus nå får ny styreleder. Men styreleder i Helse Sør Øst, Per Andres Oksum, har ikke fått med seg at dette er noe Støre har tatt initiativet til. Han sier til Dagens Næringsliv at det er han, ikke Støre, som har tatt initiativet til å skifte ut styreledere. Æres den som æres skal. Denne saken dukket opp på dagsordenen da Leif Frode Onarheim trakk seg som nestleder i Jonas Gahr Støre har gått inn i rollen som forsvarer, ikke en reformator av regjeringens sykehuspolitikk. styret for Ahus. Han sa rett ut at det var et pro- blem at Peder Olsen både var styreleder og ansatt løse byråkrater» styre. i eierselskapet Helse Sør Øst. Han må dermed Oppdragsdokumentet for 2012 som følger Signalfri modell ivareta to roller. Hvor har han sin primære lojali- budsjettet, er mer presist og omfattende enn Den foretaksmodellen som ble innført for 10 år tet? Selvsagt til sin arbeidsgiver Helse Sør Øst. noen gang. Det er innført nye kvalitetskrav som siden, og som Ap nå er de eneste som vil beholde, Det er ikke uvanlig at en eier har «sin» repre- skal sikre økt overlevelse og helbredelse. Det er i realiteten forlatt. Meningen var at statsrå- sentant i styret. Helse Sør Øst mener det er best skal nå rapporteres om overlevelse etter en rekke den ikke skulle være så tett på som Anne-Grete slik. Det har vært praktisk og effektivt å ha sin behandlinger, brukererfaringer fra barselavde- Strøm-Erichsen har lagt opp til. Signaler hørte mann i styret for Ahus, Sørlandets sykehus og linger og somatiske avdelinger og andel som får heller ikke hjemme i den opprinnelige foretaks- Viken. Det er den måten de har utøvet styring behandling innen 20 virkedager for en rekke modellen. Poenget var å gi ansvar ned til styrene på. diagnoser. Helseforetakene må til og med rap- og holde fingrene fra fatet. Utviklingen de siste portere om de har satt i gang røykeslutt-tilbud. ti årene har gått i retning av å føre flere saker Møte med foretakene Det har endt opp med over 200 parametre oppover i systemet. Slik oppstår uklarheten. Det I forrige uke møtte Støre ledelsen sykehus skal rapportere i forhold til. toppet seg på ettersommeren da det ble kjent via i helseforetakene. Der ble denne Det handler altså et internt notat i Helse ansvar i sykehussektoren diskutert, om mer presis styring, Sør Øst at Anne-Grete men Oksum sier det ikke ble gitt ikke via signaler, men «Vi må kunne forvente litt mer Strøm-Erichsen hadde noe pålegg om endringer fra Støre. gjennom krav og rap- spenstige grep for ‘super-Jonas’ bedt om at det ikke ble Han sier han har fulgt denne saken portering. I mai sørget lyst ledig rundt 800 opp fordi det er stilt spørsmål ved Strøm-Erichsen for en enn det vi har sett til nå» stillinger ved A-hus. ordningens legitimitet. Ingen skal tro sterkere «hands on»- Dette måtte lederen for at han ikke kan «bruke hue selv». styring av sykehusene. Helse Sør-Øst, Bente Støre på sin side hevder han har gitt sig- Månedlige rapporteringsmøter med helseforeta- Mikkelsen ta ansvar for, sa Strøm-Erichsen. Det naler om at dette bør skje. Men det finnes kene ble lovfestet og det ble gjort klart at statsrå- var Mikkelsen som overstyrte alt og alle ved Ahus ikke noe i regler og ordninger for helsefor- den selv skulle ta hånd om strukturendringer. og stoppet stillingsannonsene. Hun handlet nok etakene om at de skal styres etter politiske Nå er det statsråden, ikke styreleder som skal som hun gjorde fordi hun oppfattet signaler fra signaler. I utenrikspolitikken er det slik at lede foretaksmøtene. Det skal også kunne holdes statsråden. Men så lengde det ikke forelå et refe- alle tar det minste signal fra utenriksmi- felles møter med alle fire foretakene. Videre er rat fra et foretaksmøte eller et styringsbrev som nisteren om hva som er Norges posisjon i helseforetakene pålagt å ha et eget revisjons- kunne legge ansvar på statsråden, måtte Mikkel- viktige saker. Støre kan ikke opptre som en utvalg som kan gå inn i de enkelte sykehusene sen selv ta det selv. utenriksminister i helse-Norge. og se til at alle systemer fungerer, at venteliste- Jonas Gahr Støre framstår som forsvarsadvo- Det har tidligere oppstått forvirringer garantier blir fulgt, at det ikke skjer brudd på kat, ikke bare for regjeringens sykehuspolitikk, om hvilke signaler daværende helseminister arbeidstidsbestemmelsene og at det ikke er svikt men også for det systemet den styres etter. Det er Anne-Grete Strøm-Erichsen ga om sykehu- i journalføringen. lov å håpe på at han blir mer systemkritisk etter sene i Molde og Kristiansund. Dette utvi- Det er styring i bøtter og spann av sykehu- hvert. Han har valgt å traske i vei på de stiene klet seg til en svært betent sak. Anne-Grete sene. Statsråden har sikret seg alle muligheter Anne- Grete Strøm-Erichsen tråkket opp og ikke Strøm-Erichsen forsøkte å komme seg ut av den for å gripe inn når en ønsker det. Det Oksum lagt seg på en «her kommer jeg som kan det»- signalposisjonen Støre ser ut til å være fortro- indirekte sier til Støre er at det må han selvsagt linje. Det er klokt å ikke utrope seg selv til «ver- lig med. Det siste året tok hun styringsgrep i kunne gjøre, men da må det skje via møter, densmester i helsestyring» første uka i ny jobb, to omganger. Dette kom delvis som kritikk fra oppdragsdokumenter eller styringsbrev. Signaler men vi må kunne forvente litt mer spenstige Høyre om at hun skygget banen og lot «ansikts- gjelder ikke. grep for «super-Jonas» enn det vi har sett til nå. Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Les flere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/ Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR OG KST. ADM. DIREKTØR: Terje Aurdal personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- REDAKTØR: ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste Magne Lerø som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. UTGIVER: Fora Medier AS Ukeavisen Ledelse er uavhengig Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 12. OKTOBER 2012 3 Aps Entra-røre Bård Vegar Solhjell må ta kraftig grep om han var det ingen grunn for Trond Giske til å be om samrøren, nettverksbyggingen og kompiskultu- at det ble utnevnt en settestatsråd. ren innen Ap. skal få Ap ut av Entra-gjørma. Støtt Siri Hatlens På styremøtet 26.september var ansettel- Settestatsråd Bård Vegard Solhjell har ikke sesprosessen ført opp som orienteringssak. Så mange valg. Han må sette inn et nytt styre. linje, sett inn et nytt styre, gi beskjed om maks skjer det at et flertall i styret skjærer igjennom Det er ingen grunn til å skifte ut Siri Hatlen og lønn for ny daglig leder, sett ned styrehonorarene og vedtar at Rune Olsø skal tilbys jobben. Tre av nesteleder Martin Mæland.
Recommended publications
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Orapp.No Sjekker Nettsteder Og Gratis Nyhetsbrev Hver Dag Økonominyheter Hele Dagen Følger Nyhetsbildet
    Markedets eneste DNV-sertifi serte Dokumenterer testportefølje for seleksjon og utvikling: forretningsdriften Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: LINN CATHRIN OLSEN/SCANPIX 4. MAI 2007 NR. 17 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Nyvasket Fredrikstad- Gjennombrudd TILLIT=LYKKE, ordfører Ove Haabeth: for vindkraft EGGET PÅ SEG EGG SIDE 40 SIER EU SIDE 10 SIDE 22 FOTO: SWAY A/SFOTO: SWAY En av Prestasjoner: tre blir 25% talent, 75% innsats dårligere SIDE 20 YNGVE HÅGENSEN: ledere av Bukken FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: ut av LO- sekken ris og ros SIDE 2 MER ENN JOBBEN: En av tre blir dårligere ledere av å få tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin. De blir bare mer motløse av tilbakemeldinger fra over-, under- og sideordnete. «Kjærlighet kan jeg Andre ser ikke behovet for å forbedre seg. Side 14—17 ikke skrive om. Da ville jo folk tro jeg er SIDE 28 homo.» SIDE 32 UKENS LEDERVERKTØY: Tor Berger om hvordan beholde LOJALITET OG EIERFORHOLD både kunder og medarbeidere. FOTO: KLAUS WÆRPEN Vi leser ti aviser, orapp.no sjekker nettsteder og Gratis nyhetsbrev hver dag Økonominyheter hele dagen følger nyhetsbildet hver dag – for deg! Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag 2 NR. 17 – FREDAG 4. MAI 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS nyvalgte 25 år gamle Inger ungdommen. en rekke unge mennesker profi lerer meningsmåling i Aftenposten ikke 25 år gamle Inger Lise Hansen sym- partiet og våre saker over hele lan- mindre enn 96 prosent av befolk- Lise Hansen ble boliserer begge disse palassrevo- det.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 212 S 2003–2004 2004 3171 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 212 2004 14. juni – Dagsorden 3171 Møte mandag den 14. juni kl. 10 (Innst. S. nr. 252 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:34 (2003-2004)) President: J ø r g e n K o s m o 11. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Svein Roald Dagsorden (nr.98): Hansen og Sylvia Brustad om å etablere skjærgårds- 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse park i Østfold 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om boligpolitik- (Innst. S. nr. 251 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:23 ken (2003-2004)) (Innst. S. nr. 229 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 23 12. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- (2003-2004)) tingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn 3. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøy- vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin- terom gets møte 8. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 89): (Innst. S. nr. 244 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:18 «Stortinget ber Regjeringen om straks å ta over saks- (2003-2004)) behandlingen av alle saker som nå behandles av Ut- 13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2004 lendingsdirektoratet og som kan innbefatte hensyn til (jf. Innst. O. nr. 85): rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske forhold.» «Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide ny lov 4. Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i om xenotransplantasjon, basert på Europarådets ret- Statkraft SF ningslinjer av 19. juni 2003, ut fra målsettingen om at (Innst. S. nr. 248 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 53 loven skal tre i kraft fra 1.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 4-2005
    NR. 4 • 2005 — Mye å lære av WTO Ap: Regjeringens miljøstøtte Billig lån til miljøhus Vil bygge til havs: Møller til 18 milliarder Innhold Leder Solheim går av som leder Den mangeårige lederen i Norges Naturvernforbund har takket Klodens tilstand nei til gjenvalg. Side 4 60 prosent av de økosystem- Miljøgifter blir forbudt tjenester som opprettholder livet på jorden er enten utarmet eller Regjeringen vil forby miljøgifter i produkter, og heller gi blir brukt på en ikke-bærekraf- dispensasjoner for når de kan brukes. Side 5 tig måte. Slik konkluderer Millennium Ecosystem Assess- Buddy på vei ment-rapporten som har blitt Denne gangen er det ikke en film, men en bil. Side 6 laget av 1300 forskere fra 95 land på oppdrag fra FN. Overser klimagassutslipp Rapporten advarer om økt fare Når norske regjeringer godkjenner utbygging av nye oljefelt, for brå endringer med alvorlige konsekvenser for menneskehet- tar de ikke hensyn til klimagassutslippene utvinningen medfører. At det finnes løsninger på de fle- ens velstand: nye sykdommer, Det mener stipendiat Elin Lerum Boasson. Side 8 og 9 ste av problemene er det liten plutselige omslag i vannkvali- tvil om. I denne utgaven har vi teten, døde soner langs kysten, Overbelaster økosystemene satt av ni sider til en temadel om kollaps i fiskeriene og endringer Jordas økosystemer blir kraftig forringet av menneskelig aktivitet. fornybar energi. Både vind- i lokalt klima. Miljøutfordring- En FN-rapport slår alarm. Side 10 møller og bioenergi kan skape ene er så alvorlige at de truer debatt, men dette er fremtids- tusenårsmålene for utvikling rettede løsninger vi kan og bør — Lær av WTO! som FNs generalforsamling utnytte på en fornuftig måte.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 77 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 77 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag endommer i strandsonen som kan legges ut som fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Lange- "friluftsmark" i henhold til friluftslovens § 34. land, Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May 6. Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Hansen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun statsbudsjettet for 2004, å fremme forslag som Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre styrker sikringen av friluftsområder langs kysten. mot nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til 7. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag behandlingen av planlovutvalgets innstilling, fremme forslag for mer entydige og restriktive kri- terier i plan- og bygningsloven, for når det skal Til Stortinget kunne gis dispensasjon og videre hjemler for fyl- kesmannen til å frata kommuner retten til å gi dis- pensasjon. INNLEDNING 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- Følgende forslag fremmes i dokumentet: endring der friluftslovens § 13 (Sjikanøse stengsler eller uheimlete forbudsskilt), 2. ledd endres til å "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- lyde: Skilt, anvisninger, gjerder, stengsler samt endring der friluftslovens formålsparagraf endres objekter utplassert midlertidig eller varig, som kan slik at § 1 skal lyde: Formålet med denne loven er stenge for eller vanskeliggjøre ferdsel som er tillatt å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre all- etter denne lov eller lokale rettsforhold, eller gjøre mennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i skog og utøvelsen av slik ferdsel vanskelig eller ubehage- mark, på fjellet og langs sjø og vassdrag, slik at lig, er å regne som sjikanøse stengsler.
    [Show full text]
  • 1. Innstilling Frå Kommunalkomiteen Om Lov Om End- Ringar I Lønnsgarantilova Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:02:09]: Det Er Vik- (Innst
    2004 8. des. – Endringar i lønnsgarantilova 203 Møte onsdag den 8. desember kl. 15 Det er eit stort fleirtal, alle utanom SV, som stør inn- stillinga, som eg hermed tilrår. President: Å g o t V a l l e G e i r - K e t i l H a n s e n hadde her overtatt pre- Dagsorden (nr. 11): sidentplassen. 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end- ringar i lønnsgarantilova Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:02:09]: Det er vik- (Innst. O. nr. 24 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 9 (2004- tig å ha ei lønsgarantiordning, ikkje minst fordi det vil 2005) Del II) tryggje arbeidstakarane økonomisk i ein situasjon der be- 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra drifter går konkurs. Sjølv om det har blitt ei stønadsord- stortingsrepresentantene Morten Lund og Magnhild ning, som saksordførar var inne på, så er det ein vel så Meltveit Kleppa om lov om endring i lov 29. april viktig fordel. 1988 nr. 21 om ferie (5. ferieuke) Ei endring som Regjeringa no foreslår, frå 3 G til 2 G, (Innst. O. nr. 30 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:60 kan verke dramatisk i utgangspunktet, og kanskje er det (2003-2004)) det òg. Når Arbeidarpartiet likevel vel å følgje forslaget 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end- frå Regjeringa i denne saka, er ikkje det utan ei viss be- ring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per- kymring. Ein kan sjølvsagt få uheldige utslag ved ei slik mittering endring, og det vil ikkje vere bra.
    [Show full text]
  • Inge Lønning D Agsorden
    15. mars – 1) Innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar 1760 2) Forslag fra repr. Klungland, Kristoffersen, Oppebøen Hansen og Nordtun om utarbeidelse av strategier 2005 som kan bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får tilgang på råvarer Møte tirsdag den 15. mars kl. 10 Valg av settepresidenter President: Inge Lønning Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 56) som vedtatt. Presidenten vil foreslå Finn Martin Vallersnes, Anne 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innova- Berit Andersen og Elisabeth Røbekk Nørve. – Andre for- sjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknolo- slag foreligger ikke, og Finn Martin Vallersnes, Anne Be- giar mv. rit Andersen og Elisabeth Røbekk Nørve anses enstem- (Innst. S. nr. 135 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 47 mig valgt som settepresidenter for Stortingets møte i dag. (2003-2004)) Representanten Per Erik Monsen vil fremsette et privat 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag forslag. fra stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, Asmund Kristoffersen, Sigvald Oppebøen Hansen og Per Erik Monsen (FrP) [10:01:32]: På vegne av re- Tore Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan presentantene Harald T. Nesvik, Gjermund Hagesæter og bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petro- meg selv vil jeg legge fram forslag om endringer i reglene kjemisk industri får tilgang på råvarer om innførselsmerverdiavgift. (Innst. S. nr. 134 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:9 (2003-2004)) Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag mentsmessig måte. fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Øy- Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presiden- vind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Per Sandberg og ten foreslå at sakene nr.
    [Show full text]
  • Grönlandsfrågan 1929-1933
    ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 AKADEMISK AVHANDLING som för avläggande av filosofie doktorsexamen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt försvaras i Humanisthuset hörsal E torsdagen den 11 maj 1978 kl 10.00 fm Av INGER NILSSON Fil. mag. ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDS FRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 © Inger Nilsson 1978 Umeå universitetsbibliotek, Box 718, 901 10 Umeå Sweden Tryckt hos Larsson & Co Tryckeri, Umeå ISBN 91-7174-017-1 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 Förord Ett varmt tack för den hjälp jag fått med denna avhandling riktas först och främst till mina handledare, professor Göran Rystad och professor Sven Lund­ kvist. Vidare vill jag tacka forskarassistent Jan Sundin vars goda råd och uppslag varit till stor hjälp i avhandlingsarbetet. Jag vill också tacka deltagarna i högre seminariet i historia som under arbetets gång kommit med värdefull kritik. Ett tack riktas också till professor Leiv Mjeldheim, professor Alf Kaartvedt och docent Ida Blom vid Historisk Institutt vid Universitetet i Bergen för intres­ santa och givande diskussioner. Chefer och tjänstemän vid utrikesdepartementens arkiv i Norge, Danmark och Sverige tackas för all den hjälp de gett mig vid mina besök. Jag riktar även ett tack till personalen vid biblioteket i Bro för att de stått ut med och effektuerat en mängd bokbeställningar. Jag tackar också fil. kand. Ulla Pettersson för hjälp med den språkliga granskningen och fil. mag. Anne-Marie Jonsson för hjälp med översättningen till engelska.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]