«Det Glade Vanvids Følger»

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

«Det Glade Vanvids Følger» «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk. Disse kjennetegnene blir testet opp mot Vort Land, Fedrelandslaget, Frisinnede Venstre, Bondepartiet og Norges Bondelag. Oppgaven viser også at det var betydelige forskjeller mellom 1920-tallets høyreaktivisme og 1930-tallets «høyreautoritære» høyreradikalisme i synet på statens rolle i økonomien og nærheten til de etablerte borgerlige partiene. Høyreaktivistene ønsket økonomiske innstramminger og begrensning av statlig innblanding. De høyreautoritære på 1930-tallet åpnet opp for en mer aktiv krisepolitikk der staten skulle sette hjulene i gang igjen i økonomien. De høyreautoritære ønsket også mer autoritære løsninger i arbeidslivet og hadde en tydeligere inspirasjon fra Italia og Tyskland. Det høyreautoritære alternativet ble i stor grad avvist av den etablerte høyresiden og var en marginal politisk størrelse. Dette sto i kontrast til høyreaktivismen på 1920-tallet som var i maktposisjoner på høyresiden i politikken. Oppgaven konkluderer med at de fem kjennetegnene er beskrivende for organisasjonene og partiene som blir behandlet. Den konkluderer også med at høyreaktivismen først og fremst var antiparlamentarisk og ikke antidemokratisk. Samtidig hadde høyreaktivistene en autoritær tilbøyelighet som først og fremst kom til syne i hvordan de mente den «marxistiske trusselen» skulle håndteres. Konklusjonen ser også på hvorfor høyreaktivismen ikke lykkes med å dreie norsk politikk i en annen retning. Avvisningen fra Venstre og Høyre er viktig i å forklare dette. Den viktigste forklaringen er likevel svake partihierarkier og egenrådige stortingsgrupper i Frisinnede Venstre og Bondepartiet. V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning .................................................................................................................................1 Presentasjon og problemstilling .....................................................................................1 Bakgrunn ........................................................................................................................1 Avgrensning ...................................................................................................................5 Forskningsstatus og litteratur .........................................................................................6 En definisjon av høyreaktivismen ................................................................................10 Kilder og metode .........................................................................................................13 2 Vort Land .................................................................................................................................14 Bakgrunn og persongalleri ...........................................................................................14 Stiftelsen og organiseringen ........................................................................................20 Samarbeidet med Høyre ..............................................................................................20 «Nansenforsøket» og etterspillet .................................................................................21 Samarbeidet med Frisinnede Venstre ...........................................................................23 Samarbeidet med Bondepartiet ....................................................................................25 «Trandumaffæren» .......................................................................................................25 Bruddet med Bondepartiet og slutten på Vort Land .....................................................27 En høyreaktivistisk finansieringsorganisasjon .............................................................29 3 Fedrelandslaget ........................................................................................................................32 Bakgrunn ......................................................................................................................32 Stiftelsen .......................................................................................................................33 «Et vaagnende Fædrelandslag» ...................................................................................35 «Tusen dagers valgkamp» ...........................................................................................37 Fedrelandslagets råd ....................................................................................................38 Forholdet til Høyre ......................................................................................................39 Valgseier, skuffelse og tilbakegang ..............................................................................42 En hendig major? ..........................................................................................................43 Mot en høyreradikal krisepolitikk ................................................................................44 Forhandlingene om en «nasjonal blokk» og resultatet ................................................46 En ny leder i Fedrelandslaget........................................................................................47 Slutten på Fedrelandslaget ............................................................................................48 En høyreaktivistisk masseorganisasjon .......................................................................50 4 Frisinnede Venstre ..................................................................................................................53 Bakgrunn ......................................................................................................................53 Stiftelsen og startvansker ..............................................................................................54 VII En frisinnet statsminister .............................................................................................55 Ved et veiskille ............................................................................................................56 En frisinnet ideologi? ....................................................................................................57 Revitalisering ................................................................................................................59 Det tunge løsrivingsprosjektet .....................................................................................60 Frisinnede Venstre i regjering .....................................................................................62 Den samarbeidsvennlige stortingsgruppen ...................................................................63 Regjeringskrisen i 1926 og «Nansenforsøket» .............................................................64 «Bruddet inden det frisindede venstre» ........................................................................67 En overivrig samarbeidspartner ....................................................................................70 Rolf Thommessen på Stortinget ..................................................................................70 «Ny borgerlig politikk» og nye samarbeidsmuligheter ................................................71 Slutten på Frisinnede ...................................................................................................73 Bindeleddet til høyreaktivismens røtter ........................................................................74 5 Bondepartiet og Norges Bondelag .........................................................................................77 Bakgrunn ......................................................................................................................77 Bondepartiets trange fødsel .........................................................................................80 Det politiske
Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 1/15
    1/15 INFORMASJON FRÅ RIKSARKIVAREN TEMA: Domstolar Høgsterett 200 år Innhald [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er eit fagleg tidsskrift frå Arkivverket. Det rettar seg mot eit breitt historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal vere orienterande og debattskapande og spreie kunnskap om arkiva sin eigenart og viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ynskjer å stimulere til auka interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkiva og i Samisk arkiv. Redaktør CHR. KROGH: “ALBERTINE”, 1917 Margit Løyland Domstoler i Norge Høgsterett som statsmakt Landssviksaken mot Ole Wehus Marte Marie ‘Spraderen’ I redaksjonen 6 11 18 33 Kristin Brattelid, Helena Eriksson, Trond Inge Karlsen, Terje Nomeland, Leif Thingsrud Tor Weidling og Øyvind Ødegaard Redaksjonen si adresse TEMA:DOMSTOLAR Riksarkivet, se bakre omslag HØGSTERETT 200 ÅR 6 Fra bygdeting til tingrett Design 11 Høgsterett som statsmakt Agendum See Design 15 Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’ Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no 18 Landssviksaken mot Ole Wehus 22 Tannlege-saka frå 1966 Repro og trykk 07 Media – 07.no 26 Høyesteretts arkiv ISSN 0801-5449 ANDRE ARTIKLAR Bidrag til neste utgåve må vere 28 For tysk rett i redaksjonen før 27.03.2015. 30 Gapestokken som kvinnesanksjon 33 Marte Marie ‘Spraderen’ Laussal: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 36 “…alle som een og een som alle…” Offentlege institusjonar, museum o.l.: gratis 40 ny riksarkivar: Bevare, åpne og formidle Opplag: 3200 detaljl frå Høgsteretts hus. framsidebilete: FASTE SPALTER Detalj frå Høgsteretts Hus. 43 Bokomtale Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 44 Notisar indre omslag: 46 Refleksjonen Detalj frå Høgsteretts Hus. 47 Sitatet Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 40 Inga Bolstad Arkivmagasinet nr.
    [Show full text]
  • TIDSSKRIFT for ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur
    TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERDEVEGELSENS HISTORIE NR.1/1902 Arbeiderkultur LARVIK s Utgitt av Pax Forlag A.s, Oslo med støtte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Norsk Kulturråd Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum Edvard Bull Svein Damslora Odd-Bjørn Fure Knut Kjeldstadli Arne Kokkvold Einhart Lorenz (ansv.) Per Maurseth Finn Olstad Richard Trælnes Redaksjonens adresse: Gøteborggt. 8, Oslo 5 TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer to ganger i året. Abonnementspris for 1982: kr 95,- Postgiro 2 01 20 45 Abonnement tegnes ved henvendelse til Pax Forlag A.s, Gø­ teborggt. 8, Oslo 5, tlf. (02) 37 90 82. Abonnementet anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelsesdato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Ved adresseforandring, vennligst husk å oppgi gammel adresse. Forsida: Fane for Sag-, Tomt- og Høvleriarbeiderforeningen «Frem­ over» i Larvik. Fanen er fra 1911 og den har følgende tekst: «Her ræk mig o broder din barkede haand før i løgn og af sult vi forgaa». Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek. ® Copyright by the authors 1982 Sats og montasje: Johs. Grefslies trykkeri, Mysen Trykk: Tangen trykk A.s, Drammen ISSN 0-332-5539 ISBN 82-530-1188-1 Arbeiderkultur Innhold Introduksjon............................................................................... 3 Arne Kokkvoll: Hovedtrekk i arbeiderbevegelsens kultur- s tre v.......................................................................................... 5 Svend Aage Andersen: Forholdet mellem
    [Show full text]
  • The Scandinavian Currency Union, 1873-1924
    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration t15~ STOCKHOLM SCHOOL 'lJi'L-9 OF ECONOMICS ,~## HANDELSHOGSKOLAN I STOCKHOLM BFI, The Economic Research Institute EFIMission EFI, the Economic Research Institute at the Stockholm School ofEconomics, is a scientific institution which works independently ofeconomic, political and sectional interests. It conducts theoretical and empirical research in management and economic sciences, including selected related disciplines. The Institute encourages and assists in the publication and distribution ofits research fmdings and is also involved in the doctoral education at the Stockholm School ofEconomics. EFI selects its projects based on the need for theoretical or practical development ofa research domain, on methodological interests, and on the generality ofa problem. Research Organization The research activities are organized in twenty Research Centers within eight Research Areas. Center Directors are professors at the Stockholm School ofEconomics. ORGANIZATIONAND MANAGEMENT Management and Organisation; (A) ProfSven-Erik Sjostrand Center for Ethics and Economics; (CEE) Adj ProfHans de Geer Center for Entrepreneurship and Business Creation; (E) ProfCarin Holmquist Public Management; (F) ProfNils Brunsson Infonnation Management; (I) ProfMats Lundeberg Center for People and Organization; (PMO) ProfJan Lowstedt Center for Innovation and Operations Management; (T) ProfChrister Karlsson ECONOMIC PSYCHOLOGY Center for Risk Research; (CFR) ProfLennart Sjoberg
    [Show full text]
  • Ill/Il 01/28/9~~
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 115705 Zfp + 4 Origin 01/28/9~~ Ill/Il $ 00.320 ... )E Us l'OSTAGE * * * MAJLEo FROM Z/P eOOE 06484 SNO ' .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. Verdenskrig: Utenlandsfangene i Tyskland og eksempler på fangekorrespondanse Av Erik Lørdahl nder den tyske okkupa­ sjonen av Norge i årene U1940-45 ble til sammen mellom 40 000 og 50 000 nor­ ske menn og kvinner arrestert. Årsakene var forskjellige, men av de som for kortere eller len­ gre tid havnet i tysk fangenskap, ble langt de fleste arrestert som enkeltpersoner, og da for en el­ 3 ler annen form for «motstand mot den tyske besettelsesmakt», eller som gisler. Mange havnet imidlertid også bak murer eller piggtråd som følge av yrkesmes­ sig tilknytning - enten som en­ keltindivid eller som tilhørende en gruppe, og jødene som kjent pga. sitt opphav. Av de arresterte ble 7 000 - 8 000 sendt til leire, fengsler eller tukthus i Tyskland eller i andre okkuperte land. Ved krigens slutt var det 5 000 - 6 000 igjen i disse områdene. De øvrige var enten døde eller for noens vedkommende sluppet fri i løpet av krigstiden. De arresterte kan inndeles i følgende fangekategorier: 1. Krigsfangene 2. Konsentrasjonsleirfangene 3. Tukthusfangene 4. Studentene 5. Politiet 6. Jødene 7. Sivilinternerte 8. Gøteborg-farerne. Brev fra norsk offiser på Hvalsmoen stemplet 25.8.43 før reisen til Tyskland. På baksiden er påført lukkeremse etter NFT-serie Wehrmachtsensur i Oslo. I den etterfølgende NFT-serie som vil gå over flere nummer og kanskje deres eneste lyspunkt ler og fengsler, fal1gekategorier beskrives litt av historien SNOtil den og fangepost» er trykt i «Krigs­ enkelte kategori knyttet opp mot i en ellers meget vanskelig tid.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]