Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 115705
Zfp + 4 Origin
01/28/9~~ Ill/Il $ 00.320 ... )E Us l'OSTAGE * * * MAJLEo FROM Z/P eOOE 06484 SNO
' .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
2. Verdenskrig: Utenlandsfangene i Tyskland og eksempler på fangekorrespondanse Av Erik Lørdahl
nder den tyske okkupa sjonen av Norge i årene U1940-45 ble til sammen mellom 40 000 og 50 000 nor ske menn og kvinner arrestert.
Årsakene var forskjellige, men av de som for kortere eller len gre tid havnet i tysk fangenskap, ble langt de fleste arrestert som enkeltpersoner, og da for en el 3 ler annen form for «motstand mot den tyske besettelsesmakt», eller som gisler. Mange havnet imidlertid også bak murer eller piggtråd som følge av yrkesmes sig tilknytning - enten som en keltindivid eller som tilhørende en gruppe, og jødene som kjent pga. sitt opphav. Av de arresterte ble 7 000 - 8 000 sendt til leire, fengsler eller tukthus i Tyskland eller i andre okkuperte land. Ved krigens slutt var det 5 000 - 6 000 igjen i disse områdene. De øvrige var enten døde eller for noens vedkommende sluppet fri i løpet av krigstiden. De arresterte kan inndeles i følgende fangekategorier: 1. Krigsfangene 2. Konsentrasjonsleirfangene 3. Tukthusfangene 4. Studentene 5. Politiet 6. Jødene 7. Sivilinternerte 8. Gøteborg-farerne. Brev fra norsk offiser på Hvalsmoen stemplet 25.8.43 før reisen til Tyskland. På baksiden er påført lukkeremse etter NFT-serie Wehrmachtsensur i Oslo. I den etterfølgende NFT-serie som vil gå over flere nummer og kanskje deres eneste lyspunkt ler og fengsler, fal1gekategorier beskrives litt av historien SNOtil den og fangepost» er trykt i «Krigs enkelte kategori knyttet opp mot i en ellers meget vanskelig tid. Posten ble sensurert og innhol posten», organ for «Arbeids eksempler på fangekorres gruppe for krigs- og feltpost i pondanse. Man skal huske at det måtte derfor begrenses, men brev var allikevel et livstegn. Norge» 1997-1998. brev og postkort som regel var Forkortelser benyttet i den et utenlandsfangenes eneste kom Vanligvis måtte det skrives på tysk. terfølgende serie og/eller i rele munikasjon med sine pårørende van t li tteratur: (besøk var som regel forbudt), Mer generelt om «Tyskefengs- 34 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
spesialpoliti og -tropper under RSHA) Stalag = StammIager (krigs fangeleir for allierte menige og und~eroffiserer) ~ ~ ZAL = Zwangsarbeitslager (tvangsarbeidsl;ir). ~
1. Krigsfangene Kampene i Norge våren 1940 varte ca. 3 måneder, og de I I tyske okkupasjonsstyrkene tok naturlig en del norske me nige og offiserer som krigsfan ger. De menige mobiliserte sol datene ble raskt satt fri, mens Gebiihrenlreil ca. 600 offiserer ble internert på Grini. Også for disse ble imidlertid fengslingen kort, og i begynnel sen av juli 1940 satt bare øverst kommanderende for de norske styrkene, general Otto Ruge, (au6owallvl PUOlttJSI.n~a igjen som krigsfange. General j lXX imtJ9~u:,~q'!~::~-':~~l Ruge ble i oktober 1940 flyttet .c, .. " .~ 'J3unu~tro~""~UUPD til Tyskland hvor han først satt i Konigstein (Oflag IVB) og der ._--'~~~~~---'--~~ :an:rea'nz {mn' -.loA etter i Thorn (Stalag XXA/ Sonderlager) før han kom '·OJapuasqv sammen med de senere arres terte norske offiserene i Schildberg. Sjefen for general staben i 1940, oberst Halvor Hansson, ble arrestert i januar 1941. l juni samme år ble han flyttet til Bad Johannisbrunn (Oflag VIIIE) før han kom til Schokken (Oflag XXIC) i april 1942. Major Lindbiick-Larsen Portofritt krigsfangebrev fra norsk offiser i Oflag XXIC i var stabssjef ved 6. divisjon i Schokken i november 1942, dvs. før flyttingen til Schildberg. Nord-Norge under krigs Med lite firkantet sensurstempel på forsiden. operasjonene i 1940, bl.a. ved Narvik. Han ble arrestert i no ABP = Auslandsbriefpriifstelle Milag = Handelsmarinelager vember 1940, og satt på (kontrollkontor for utenlands (fangeleir for allierte sjøfolk fra Møllergt. 19 som Terbovens per post) handelsskip) sonlige fange i 17 måneder, ALO = Auszug aus der NN = Nacht und Nebel (Natt og hvoretter han ble flyttet til Grini. Lagerordnung (utdrag av leir Tåke) I oktober 1943 ble han sendt til reglene) Oflag = Offizierlager konsentrasjonsleiren Sachens Dulag = Durchgangslager (krigsfangeleir for allierte offi hausen hvor han satt som poli (gjennomgansleir for krigsfan serer), tisk fange resten av krigen. ger) OT = Organisation Todt (en or IKL = lnspektion der ganisasjon som bl.a. sto for Igjen arrestert Konzentrationslager (adminis byggearbeider for det tyske for For å begrense motstanden mot trasjon for KZene) svaret). okkupasjonen og støtte ved mu Ilag =lnternierungslager (interSNOPOW =Prisoner-of- War (krigs lig invasjon fra de allierte, ble neringsleir). fanger) ledende norske offiserer igjen Julag = Judenlager Uødeleir) RSHA = arrestert. Først en mindre gruppe KZ = Konzentrationslager (kon Reichs sicherhei thau pts amt i januar 1942 som følge av sentrasjons lei r). (Rikssikkerhetshovedkontoret - Måløy-raidet, og så ca. 1500 i Marlag = Kriegsmarinelager Himmlers hovedkvarter) august/september 1943. Av den (fangeleir for allierte marinesol SS = Schutzstaffel (Oppr. første gruppen ble 85 sendt til dater) beskyt.avd. for Hitler - senere Tyskland i februar 1942, hvor de 35 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
innledningsvis ble plassert i krigsfangeleiren Schokken (Otlag XXIC). De arresterte fra sensommeren 19-1-3 ble først samlet på HvalsJ1loen ved Ho nefoss. Der ble 500 raskt satt fri. mens de øvrige ble sendt til Tyskland i to puljer i september 19-1-3. Den første av disse hav net i Sc1/ildbcrg (Otlag XXIC) og den andre til Gmne bei Lissa (Otlag XXICz). Alle ble imid t#$;:;:;4-f/ lertid etter hvert flyttet til Schildberg, og i desember 1943 var det ca. 1100 norske offiserer i denne leiren. Av disse var noen få blitt overført fra fengsler og KZ og gitt POW-status. De ~~/l.~ ovennevnte leirene lå alle i det nåværende Polen. Portofritt krigsfangebrev i nøytral konvolutt sendt fra Of/ag XXIC i Schokken i mai 1942. Avsenderen tilhørte den gruppe Pakker i overflod offiserer som ble arrestert i januar 1942 som følge av Måløy• I Schildberg var fangene inter raidet. Lite firkantet sensurstempel fra leiren nede til venstre. nert i forskjellige kvarterer med Oppe til venstre en N som angir at selve brevet er skrevet på betegnelsene Seminm; Schule, norsk. Gymnas, Richterhaus og Lazarett. Tiden i leiren falt lang r.-== ... :..... :. selv om offiserene materielt hadde det bra. Pakker fra pårø• rende i Norge og fra hjelpeorga nisasjoner kom i perioder i over tlod. I henhold til internasjonale ...... "...... ';'. .; ry"-' overenskomster kunne krigsfan ger ikke settes til annet enn in ternt leirarbeid. For å få tiden til å gå ble det imidlertid på eget ~~~~~v11 initiativ satt i gang forskjellige aktiviteter og undervisning av offiserene, og noen avla eksame uzt73J2~l ner som ble offentlig godkjent etter hjemkomsten.
Evakuering Oppholdet i Schildberg varte ~ ~~... J fram til januar 1945. Da evaku Portofritt krigsfangebrev til norsk offiser i fangeleiren i Grune erte tyskerne leiren pga. fram bei Lissa. Leiren hadde betegnelsen Of/ag XXIC/Z, hvor Z sto rykkende sovjetiske tropper. Til for det tyske "Zweig» som betyr «gren», og var således en fots, og delvis med tog, dro nord gren - el/er sideleir til hovedleiren Oflag XXIC iSchildberg. mennene vestover til Luckenwalde (Stalag lIIA/ evakueringen døde tilsammen 6 det også noen som led denNe Teillag Onag) i nærheten av Ber av offiserene, noe som må sies å skjebnen i utlandet. Ved forskjel lin hvor de ankom etter 10 da være et lavt tall. lige anledninger tok tyskerne til ger. Her oppholdt de seg til lei Offiserene sto under hele Tysk fange 20-30 sjøfolk fra handels ren ble frigjort av den Røde landsoppholdet i brevkontakt flåten og marinen. Dette var of Arme 22. april 1945. Etter en med sine pårørende, og skrev på fiserer ~g mannskaper fra nor masse viderverdigheter ble de portofrie krigsfangeformularer. ske motortorpedobåter og plukket opp av de norske fra Det foreligger fortsatt endel slik bevoktningsfartøyer, og også SNOkorrespondanse fra alle de oven sjøfolk tatt av tyske ogjapanske GrossKreuz (se senere under Sivilinternerte) utenfor Berlin, nenvnte leirene. raidere. Disse ble plassert i og transportert med busser/biler Murlag lind Mi/ag Nord ved til Danmark. De kom deretter Tatt i utlandet Tramstedt 35 km nordøst for hjem til Norge i begynnelsen av I tillegg til de som ble tatt til Bremen. Der havnet også de 31 juni 1945. Under oppholdet og fange eller arrestert i Norge var norske sjøfolkene av vaktstyken 36 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Brev fra Røde Kors i Geneve i Sveits til norsk krigsfange i ,', Of/ag xXlca i Grune bei Lissa. MatpaKker fra denne og andre hjelpeorganisa sjoner gjorde at de norske offiserene sjelden sultet. :\' An d~n Krlegsgefangenen" "
INTER -'RM" O~RjT"'S COMIH INTERNATIONAL LOKER KaST DE LA No 1492 Z CROII·HOUGE - . onag XXI 0/2 på Svalbard som ble tatt av sol GENEVE datene fra Tirpit~ og Scharn Gl'une.~/LiBsa horst under aksjonen mot Long fig.nce central• .' DEUTSCHLAND I yearbyen i september 1943. des j.>rlsonnier~ de i;;u.rr~' , ----,--~'-'-' ~-,~--~ Disse ble senere også sendt til Schildberg.
Krigsflygere Ca. 15 norske krigsflygere ble skutt ned under krigen og hav net for de flestes vedkommende i flygeleiren Stalag Luft III ved ~ Sagan. Fire av disse var med på \\1:- det berømte fluktforsøket gjen ; Tr?t- -.Il rtide nom underjordiske tunneler fra I' Gebfihrenlrcil denne leiren, og to lyktes. De to Ab,endm andre ble tatt igjen og ble skutt I sammen med 45 andre allierte flygere. De andre norske i leiren \.. G __--. /0 ble mot slutten av krigen evaku ert til Marlag und Milag Nord \ Latw~~ntJf4tt~ hvor de senere ble satt på marsj \ W'U~lr- ~rlA,~ mot LUbeck. Underveis ble de ~ JtIr,"fr!fJ'~i~~t~ frigjort av britiske soldater. Portofritt krigsfangekort med blindstempel sendt fra leiren i Litteratur: Luckenwalde utenfor Berlin i februar 1945. Denne leiren, Matiello & Vogt: «Deutsche Kriegsge Stalag lIIa, var en av de største krigsfangeleirene i Tyskland fangenen- lind Internierteneinrichtungen under krigen, og hadde både menige soldater og offiserer fra 1939-1945» mange nasjoner som fanger. De norske var plassert i den del Bakken/Munthe/Paus: «I tysk krigsfan genskap». av leiren som var bestemt for offiserer, dvs. Teillager-Oflag. Gunnar Iuel: De norske offiseres skole Kortet har oppe til venstre et leirsensurstempel. iSchildberg 1943-1945". Herman Willock: «Norske krigsfange tegninger 1942-1945». Paul Brickhill: «Flukten fra Stabg Luft Ill» .
Portofritt krigsfangebrev med «blindstempel» fra norske offiserer i leiren SNOSchildberg i august 1944. På kortet er angitt Lager Bezeichnung Oflag XX/C Sem. «Sem» angir her at offiseren var innkvartert i det av de fire kvarterene som het Seminar. 37 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
",' .~.' ~A_ >.~.~_ "~_ ,
2. Verdenskrig og utenlandsfangene - Il: Konsentrasjonsleirfangene i Tyskland Av Erik Lørdahl kvinnene døde 5-10 i leiren el ler før krigens slutt som følge av oppholdert. Noen av kvinnene ble transportert til Auschwitz og døde der, mens andre av disse overlevde og ble senere sendt .. . r ea·g·~rorfnlung: tilbake til Ravensbrtick. De "::; ._ ~.~~~~ ~~:f~b~9~r:~{\~"!t~~~~t;n:~ skandinaviske kvinnelige fan . >~'. tm;!f
ste i Sa og for øvrig også i de andre konsentrasjonsleirene. Fra da av fikk imidlertid Den Nor ske Sjømannskirke i Hamburg lov til å sende matpakker til lei rene -e). Fra februar 1943 kom også pakkesendinger i gang fra Røde Kors og andre humanitære organisasjoner. Nordmenn var klart priviligerte når det gjaldt mottak av pakker, men også ned erlendere og tsjekkiske studen ter var i samme heldige situa sjon.
NN-fangene En egen kategori norske fanger i konsentrasjonsleirene var NN fangene (< i·~··~i~!~P&'f;[~~; i,' .', , (.( .... '", .. ,lo" " , ,..! Kortbrev fra norsk fange nr. 73843 Nils Lang helle (senere stortingspresident) i under leiren HeinkeI (Hei) i KZ-Sachsen-hausen - poststemplet «Oranienburg 31.8.44». Brevet De fleste norske fangene i Tyskland våren har utvendig leirsensur-stempel og lukke 1945 ble før kapitulasjonen samlet i KZ remse fra kontrollkontoret for utenlandspost Neuengamme utenfor Hamburg. Dette etter (A BP), samt ankomst-stempel i Bergen med at det var inngått avtale mellom Himmler og dato 8. september 1944. Innvendig er brevet, den svenske Folke Bernadotte om frigjøring i form aven blå strek, kontrollert med av alle skandinaviske fanger. Dette kjemisk sensur for evt. hemmelig skrift. kortbrevet er skrevet 25. mars og poststemplet 16.4.45 i Hamburg. Frankeringen er med maskinavtrykk, og ikke frimerke. Den 20. april ble fangene transportert ut av Tyskland til Danmark og kategorier ble evakuert til Dan Sverige. Brevet har firkantet stempel med mark i denne aksjonen. Postzensur K.L.Ng./zensiert fra leiren, og har utgående av Tyskland også passert Søndag som skrivedag kontrollen for utenlandspost i Hamburg hvor i Søndag var skrivedag i KZene, lukkeremse og stempel er påført. Først et . og nordmennene fikk normalt halvt år senere er brevet stemplet ved sende et «Zugangsbrief» (an postkontrollkontoret i Oslo. Hvor har dette komstbrev) rimelig kort tid et vært i mellomtiden? ter å ha kommet til en leir. El lers gjaldt de vanlige reglene for bruke, sto det bl.a. at penge Gode råd brevskrivning med normalt ett sendinger var tillatt bare ved brev eller kort hver fjortende dag Om brevskrivning sier Didrik SNOArup Seip i sin bok «Hjemme postanvisning, og at alt kunne mottatt og avsendt. Tidvis kunne og i fiendeland» (s.365) føl bli kjØpt i leiren. I fØrste brev denne bestemmelse bli sett me kunne vi skrive at vi hadde lov gende: get liberalt på med t1ere eller til å kjøpe for 15 mark om uken, ubegrensete antall brev i tidspe «En reformert tysk prest gav meg råd om hvordan jeg skulle men vi måtte ikke be om penger. rioden. Det var vanlig med spe Den tyske presten rådde meg til sielle brev- og postkortformu skrive brev hjem. Det gjaldt åfå penger hjemmefra, men vi hadde å gi denne opplysningen sist i larer fra KZene. På disse var som r fØrste brev jeg fikk sende, og så regel leirnavn og reglene for ikke lov å be om det. Men påfø - ste side av de brevark vi skulle skulle jeg i neste brev gjøre opp- brevskrivning forhåndstrykt. 57 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ------~----.------'-----~---~- ~C-;-~"'C"~=;::C~C--_~~-' lIIerksom på det jeg hadde skre '. • .... ~ ... :"" . '. ,r .': ~_" o,', ~ I'et sist forrige gang, Da ril1e :.• ~_on.hentra,tto-ii>1Ia~g'er.' ,', min kOlle forstå at hUll skul1e :'/:~!:. e a g)IC~lfJ ~u ffri :,'._ ':.;-' :-- 'l)ranienburg be~ '!lerliIt,:, ' r sende penge!: Vi hadde ikke 101' l-: ... ~ll.-~3 tlg a u i· .~€~-·.'i;a.~·c ~~ ~.bJl~.'I~'·g ;:', til åfortelle noe 0111 oss selv uten i:'· :1dm' :ud:l!u!) "harf fm '}r.lll1ol 2 'l\dtft ~~(f 2 ~l*' (l[ ri I'arfriske, Presten sa at vi 'I' 'J~~.~:~ :;i~:\;!:.~~~~l~;~l~b 6~~l~:tl~C~15 i\J;~lr~t~~~:~~;~~~~~- .; ~il:I~1l u~~rf[,1)r.idl unh ;Jur (~"~'lr f~.ill. 'i"'('[~f~I 2. Verdenskrig og utenlandsfangene - Ill: A: Fengsels- og tukthusfangene B: Politifangene Av Erik Lørdahl dre byer i Norge. Derfra ble mange senere overført til otukt hus eller KZ i Tyskland. Arsa ken til at noen havnet i tukthus og andre i KZ synes tilfeldig, men hovedtrekket er at de som var blitt stilt for retten og fått dom havnet i tukthus for f.eks. 5 år, 10 år eller for livstid. De øvrige ble sendt til KZene. Flyt ting av fanger mellom tukthus ene var ikke uvanlig, og etter sonet dom hendte det at fanger ble overført til en KZ i stedet for å bli satt fri. Brev og pakker Brev og pakker var normalt til latt i alle fengsler og leire i Norge. I Tyskjand var dette for tukthusfangenes vedkommende meget varierende. Mens det fra enkelte slike institusjoner var til latt å skrive en gang fra hver 6. uke til4. måned, var slikt andre steder totalt forbudt. Alle brev og .. · pakker var selvfølgelig sensu ~einc ~ci"lttlditGllnf~ic'ca rert. Personlige pakker ble til en . ~eftl1lgellefettbe)t!;, viss grad og noen steder aksep 9!adj '1Wl'Bf. J927 15. 2in f8etiit;b~ng mitbi~i~ti~~;cf"cr",ii~ting tert, men mens KZ-fangene fra JM 9/'.281 bom 10. 91ot>emDCt 1933. ",etben ®eitliung,n .... ,;~ BeDe.nil' .' 1942/1943 fikk anledning til å Ul!b @enuBmittdn flir ll~\t!.'.r[uc9l1ngs,,@}efa~gene ~~~t. f1~~g·e~~m~cn. - motta pakker fra Røde Kors og $!lnG nilt nud) fur \IDtI~lIlldjt~pnfcte.: .. andre humanitære institusjoner, ~iJtgd)Cllbc ~cnbllllgCll lOerbm auf _5eojten ~~r"@eJmigenen on ben 52(bicnocr 3uriicfn~fcf)icit! '." / ... ..:' -' ,_.- ble tukthusfangene aldri gitt Slit 'Beid)o jjuns bon 3uja~,91o!)tullBiln1itt,hi "Ilb ®,nuflrriittdn bu'dJ dette privilegiet. Hungeren var bi, 11nitalt .fOunen ®db6ettiise 6si.tbet ®.,effiusm.·'f.. nf.i'.' .".~nge3.cit).(t.lbetb.en. derfor et større problem for '!)rc~bcll 1m 9"llluc.'mlll't 1!J~ ,o,' '. -:''':'':;'' ';"_',: :;' .• '._ :~ •• ,'." _. . .' !l>cr 18"rftallbllc~l.Uc!~~g.n~li~li{tidi ...;:;,· nordmenn i tukthus enn de i L .' '-,,\;';, ",;';y ..• :~,;)" KZene. Tukthusfangenes engel Brev til norsk tukthusfange nr. 629/43 Sigurd Jakobsen i Etter gamle tukthusregler var det Dreibergen - Biitzow, med ABP lukkeremse og stempel F-9 og tillatt å motta besøk av pårø• F-51 og rød blyantpåskrift: "Geschaftsbrief - mit der Bitte um rende. Norske fanger hadde av Riickantwort. geografiske årsaker ikke mulig het for dette (pårørende fikk hel SNOler ikke reisetillatelse til Tysk rik Lørdahls serie om A: Fengsels- og land), men det ble i stedet god utenlandsfangene i tukthusfangene tatt at sjømannsprestene Arne ETyskland og eksempler Tilnærmet alle norske politiske Berge og Conrad Vogt-Svendsen på fangekorrespondanse be fanger stiftet for kortere eller i Hamburg kom på besøk. Sist gynte i NFT 2/98. For generelle lengre tid bekjentskap med et nevnte, sammen med sin forkortelser brukt i artikkel Gestapofengsel som f.eks. Vic Gestapoansatte hjelper Hildgunt serien vises det til forklaringen toria Terrasse, Grini og Møllergt. Zassenhaus, besøkte ut fra dette i artikkelseriens del I. 19 i Oslo eller tilsvarende i an- mange norske tukthusfanger, og 41 ~~----~._------J. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Brev fra norsk fange i -~--r /5'-'/* --=~----.'-~cll tukthuset i Hamburg - .. /' A/7 "! ." Z) j Illbienber: - ?tL~ ~ __ etQti.on;~ ~BUdjtgdUØ a. l Fuhlsb(ittel, datert 9. august r//d - 9 Aug 1941 \)ambutg.5'ul!lsbiiitd 1941. Brevet passerte ikke ph~ . --' ~-- iIm §aftn6crge 26 I sensuren (stort rødt kryss på 6 ~onQten bdommt ~e'( U ~r(lU!1' e:n e e nu n ub emue:" bi: , uu.n...:: r c I' en. unb cm flln nt. baksiden), og er kommet til ar n er cge nut mtt en ndd)fh!.n 'l1ng~9orlgen geful)tt ItIcrben unl;! mua Ita, auf 'nrloat_," ffamillen. unb <:nu\1clcgen!)eiten be~ l):liiteren gortfllmmenil beicbranten. 'l1nfid:ltt'fo:den wtrben ,qrunb. rette etter krigen. Brevarket Id~[\d) ,;uriidgel)aUen. . e ben bo Uen Um Il I . M • ~n I.Bdefen !Ylclb, 'En ar en u. et un au>} TIl e 1Il 1.1 \ en,1 un Il Il r, e' er Il w r n\ har som vanlig et hode med 'l'He Bufenb;'g 'Don ~bcnE'" unb &enuflmlttdn ift «(lueg fUr ffefltagt) nidjl gt-flattet. t.>l: 'l'ie lBefud)å3ctt tft mttttuo~!J uul;! bonnerlUGgB bon 111-16 Ul)r. utdrag av reglene for Illnbert 'l3erfon.en als "lln.gt.!)orlge ttlerben nut in bt-ionheren 9luEna~mtfii((en 3ugda\Ten. SHutler unte:, brevskriving og besøk. ~tr~~~~~ b~:b~~f~~.~~eb~f~~~~~tb<1:~We~~~e;O,~~~[b, ~~u~U~:re~:n~~,~:~:~~;i u~;t>~t:n;~!~~~\~~· bgt~i~ loiortlgt lintfermtng bes 'Belud;lers unb 'Befud)iI"erbot 3ur ij'1)(ge. _ liå ",trb b.i.nge.nb gt-wamt, 'lUlttdlulIgtn (ntIo.tli~e\" CSefauoener Done mlld)priilung ~I<1uben 3U Id;lenfenl ... '. '. Litteratur: Peter Anker: «Frihetens gisler». Kristian Ottesen: «Bak lås og slå», HildguntZassenhaus: «Stå vakt i mørket». Conrad Vogt~Svendsen: «Med Guds ord i fiendeland», Olav Brunvand, «Smil og tårer i tukthus», Gunnar Hellesen: «Benådet». Lange/Schreiner: «Grini boka», B: Politifangene Tilsvarende offiserene, som ble arrestert i januar 1942 og aug.! sept. 1943, ble også høyere polititjenestemenn sett på som viktige personer ved et eventu elt alliert invasjonsforsøk eller annen organisert motstand i Norge. Natten til 16. august 1943 ble derfor ca. 470 politi folk over hele landet arrestert. Bortsett fra de fra Trøndelag, Møre og Nordland, ca. 50 mann som ble samlet på Falstad, ble de øvrige fra resten av landet sendt til Grini. Disse kom da fra Sydspissen ved Tromsø, Espe land ved Bergen og Arkivet i Kristiansand. Både Falstad-fan gene og de som var samlet på smuglet også i stor utstrekning i Fiihlsbiittel i Hamburg hvor det Grini - til sammen 254 - ble den mat og andre nødvendighets var ca. 1100 til sammen, og opp 8. desember 1943 stuet ombord artikler til fangene. Hildgunt til 400 norske samtidig. Deret i transportskipet Donau og sendt Zassenhaus hadde studert i Dan ter kommer Kiel, Rendsburg og til KZ-Stutthof utenfor Danzig mark og forsto og snakket dansk. Dreibergen. Tukthus for øvrig (nå Gdansk i Polen). Dit kom de Fanger i tukthus fikk skrive på hvor det antagelig har sittet nord 14. desember. Innledningsvis ble eget språk, og hun var pga. dette menn er: Amberg, Bautzen, de anbragt i blokk 19 i selve KZ blitt ansatt som brevsensor hos Brandenburg-Gorden, Brieg, leiren, og den 16. desember fikk Gestapo. Hun skulle også for Coswig, Cottbus, Dresden, de derfra skrive et melt være deres kontrollør ved Graudenz, Griebo, Gbrlitz, «Zugangsbrief» (ankomstbrev) besØkene, men hjalp i stedet de Halle, Jauer, Kaisheim, Luckau, hjem med beskjed om at de var innsatte på en måte som gav Mecklenburg, N eubrandenburg, kommet vel frem og med enjule henne betegnelsen «Tukthus Sonnenburg, Vechta, Waldheim hilsen. fangenes engel». Hun mottok og antagelig en god del flere. etter krigen æresbevisningSNO fra Nordmenn var også innom Dansk 55-offiser kong Haakon for denne sin inn fengslene Alexanderplatz, Alt I leiren ble de mottatt aven sats for norske fanger. Moabit, Prinz Albrecht Str. og dansk SS-Unterscharfiihrer ved Tegel i Berlin, og myrleiren navn Pedersen som senere også Flest i Hamburg Schlup ved Nordorf i Holstein. ble deres brevsensor slik at de Nærmere 1500 nordmenn var kunne skrive på norsk. Denne innom fengslerltukthus i Tysk Pedersen ga nordmennene en land under krigen. Flest var det forholdsvis bra behandling, og 42 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 .... 1 Brev fra politifange Kristian \.' østensvig i Sonderlager Stutthof ved Danzig stemplet 10.2.44. Konvolutten har på for- og baksiden striper med blå kjemisk sensur for å \ oppdage eventuell hemmelig skrift, og på baksiden . , leirsensurstempel og ; sensors signatur "p" for I i Pedersen, samt lukkeremse l og stempel fra kontrollkontoret for 'J!. utenlandspost (ABP) i Berlin. ved pakke- og brevsensuren «var han ingen vanlig SS-mann». Al lerede etter noen uker, dvs., i begynnelsen av januar 1944, ble _----,----.. - _._. . ----.-- ..,-.r-----.,~-O" .. = de norske politifolkene flyttet ut av selve KZ-Stutthof til en egen >, f}""1.'51~'t;n. Qs!e.>7S V ,'9 I. . relativt nybygget leir 1-2 km. fra , SD ..~,.(4ie;.. 5.1~#/.,,/ hovedleiren. Denne ble betegnet , b.JJ~;'h9:.!l~,;i-S~h!Q~,,;. Sonderlager Stutthof, og lå i nærheten aven bondegård og en arbeidsleir for jenter (Reichs arbeitsdienstlager flir Madchen). Senere ankom ytterligere noen slike norske politifolk slik at det til sammen under den vesentlig ste av tiden for oppholdet var 271 slike fanger i KZ-Stutthof. -. .: ':~/t;f~:"· . Før Polen-invasjonen Grunnlaget for denne konsentra _P0=~L_l: sjonsleiren ble lagt allerede før Tysklands invasjon av Polen i september 1939. I planene for invasjonen var det bl.a. også in 38 000 pakker! kludert arrestasjoner og interne var velkomne, men de måtte ikke skrive noe om krig og piggtråd Disse 271 nordmennene hadde ring aven rekke sentrale perso en meget god forbindelse med ner i den polske statsadministra og slikt. Brevarkene som skulle hjemlandet og med hjelpeorga sjonen. Disse ble først plassert i benyttes var vanlige nøytrale ark, og i begynnelsen var det nisasjonene, og mottok i løpet av flere småleire og fengsler i og året 1944 over 38 000 pakker og omkring Danzig. Leiren hadde bare tillatt å skrive på den ene siden. Brevene - også de inngåe• 32000 brev! Dette ga dem også vesentlig polsk fangebelegg, og i stor grad anledning til å hjelpe i desember 1944 var det ca. 26 nede - ble som sagt sensurert av andre fanger i leiren med mat og 000 fanger i hovedleiren. Det var Pedersen som signerte med en «P» (se ill.). Etter hvert fikk effekter. I «Sonderlager» befant for øvrig 70-80 underleire med det seg også litauiske «æres• ca. 30 000 fanger underlagt KZ nordmennene også motta foto, fanger», og etter Finlands kapi Stutthof. Hovedleiren lå ved noe som var meget uvanlig i KZ leirene. Som «Germanere» ble tulasjon ankom det 86 finske landsbyen Stutthof i det sumpige menn og 12 kvinner til denne området nord for Danzig-buk de bedre behandlet enn andre underleiren. Den 14. august ten, og ikke langt fra 0stersjøSNOfanger, og leiren ble også kalt 1944 kom det forørvig til selve kysten. Germanenlager. Disse norske politifolkene var imidlertid ikke KZ-Stutthof 40 norske menn og 26 kvinner som alle ble plassert Fikk motta fotografier underlagt Genfer-konvensjonens Den 16. januar 1944 var første bestemmelser om krigsfanger, i hovedleiren. ordentlige skrivedag for nord og ble derfor satt til eksternt ar mennene, og Pedersen forklarte beide på bondegårder og i skogs Evakueringen I januar startet evakueringen av da at de kunne skrive at pakker arbeide under oppholdet. 43 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 KZ-Stutthof. Framrykkende sol dater fra de.n Røde Arme hadde imidlertid latt Vest-Preussen Og Danzig blitt liggende igje~ uokkupert, men omringet, til for del for en framrykning mot Ber lin. Evakueringen av fangene fra KZ-Stutthof skjedde i t1ere grup per. Den første startet 25. januar 1945, marsjerte vestover og ble frigjort av russerne dcn 10. mars etter mange viderverdigheter og etter å ha fort1yttet seg fram og tilbake mellom forskjellige små• leire. Andre startet senere, og noen kom sågar tilbake til Stutt hof etter uke'r på marsj. Hoved gruppen på over 200 politimenn ble fraktet over Danziger Bucht til halvøya Hela og derfra videre vestover med kanallektere sammen med KZ-fanger fra lei ren - deriblant også jøder. Til Neustadt ved Lubeck ankom de i begynnelsen av mai, og ble der frigjort av britiske soldater. Denne evakueringen fra KZ Stutthof, marsjene og transpor ten vestover, og også ankomsten til Neustadt var en av de mest dramatiske hendelser under fri Leirkontoark for politifange nr. 140 Leif Reusch Berg i gjøringen av nordmenn i Tysk Sonderlager KZ-Stutthof. Fangene kunne få penger tilsendt land våren 1945. Av de 271 hjemmefra og bruke disse i leirens kantine. Kontoen er gjort politifolkene som ble sendt til opp 25.8.44 fordi Berg ble satt fri denne dagen. Stutthof omkom 13 av dem. Litteratur: Olaf R. Walle. «Norsk politi bak pigg tråd», 1946. Birger Kolstads dagbok: "Politifange i Tyskland», 1991. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Gi • ~7d.ifs~~~it • • • /~4?!;S7~ • bort • /' • //tn/~~~ • n...... -;;m ...... ___ m...... fri • So-C~ /. • ~:··Ha.;;~~:·G.;~;.detdl;·~~i··~~·p~~~ merker: SNO • • • Postkort fra po/itifange Kristian østensvig i Sonderlager til • Stutthof skrevet 17.12.43 like etter ankomsten til leiren. • Kortet har på forsiden leirsensurstempel Lager Stutthof med • dato og signaturen "p" fra den danske SS-soldaten barnl • Pedersen, som var brevsensor for nordmennene. Kortet har • også stemplet "Ab» i en sirkel. Dette er fra kontrollkontoret • for utenlandspost (ABP) i Berlin. • •••••••••••••• 44 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. verdenskrig og utenlandsfangene - IV: Jødene Av Erik Lørdahl Abraham Bernstein, født 1882, ble arrestert 26. oktober 1942 og satt på Berg fram til BREVKORT deportasjonen med «Donau» den 26. november s.å. Post Avsender ...... kortet er skrevet fra Berg Interneringsleir hjem til Fredrikstad i denne perioden, og han ber om å få tilsendt vinterklær. Bernstein var blant de jødene som ble drept umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942, og for hans vedkom mende sikkert p.g.a. den høye alder (60 år). Øst-Europa - ble tatt i bruk. Egne «SS-Einsatzgruppen» (< SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 og andre steder i landet med Do nau en uke senere. dvs. den 26. november: Etter 3 døgn i sjøen og 2 med tog kom disse fram til tilintetgjørelse sle iren Ausch witz-Birkenau. Her ble umid 3b~ ~~dd;Jt1ib91 l. 'Dtr UmklufdJ 0011 i!dbøiifdjt, .St'ltlbutlg.ftil Ikke skrive Jøder i tyske konsentrasjonsleire ~~;·;~~:;~&3/.. t;.e::;; .. ~;_. ::tr~~~1tffA~::~~ .. '. fikk normalt ikke lov å skrive - y~~~~ ~~.~ .~ brev eller motta pakker. Det fin Brev fra Politifengsel i Dresden. nes imidlertid en del korrespon danse og annen dokumentasjon som viser at slikt allikevel fore kom - med og uten tyskernes godkjennelse. Dette gjelder også for Auschwitz. Som en del av trakasseringen av jødene ble det allerede før krigens begyn nelse bestemt at kvinner som mellomnavn offisielt måtte bru ke «Sara», og tilsvarende men nene «Israel». En del brev fra fanger viser dette. fjfR8/V .;;-.....V' ... Kristian Ottosen viser i sin bok «I slik en natt», side 95, et ]A/{QB 51fPA./( brev fra Herman Smith i Ar SNObeitslager Birkenau. Annen kor respondanse fra norske jøder er CJ~e H \1'{ A Lf.TI TL ikke kjent. rOCh ~ Brevaksjoner ,,,ios T li~(;!J1)/ Ale. Gestapo iverksatte fra våren e< 35'," 1943 brevaksjoner (< mb\,nber; ~~4"' Rekommandert kortbrev fra jødisk fange i Politifengsel Dresden stemplet 28.4.44. Uvanlig fordi Dresden på dette tidspunkt skulle være «jødefritt». Fangen bruker Israel som mellomnavn slik som påbudt for mannlige jøder. der i Auschwitz (og andre leire) ble tvunget til å skrive postkort til ennå ikke arresterte pårøren• de. Kortenes avsenderadresse var Arbeitslager Birkenau, og av den påtvungne teksten skulle det framgå at vedkommende var kommet vel fram til en arbeids leir og hadde det bra. Familien skulle på denne måten beroli ges. Kortene hadde imidlertid også et annet formål: Av et stempel på kortet framgikk det at svar måtte sendes på tysk via kontoret til den Jødiske Fore ning i Tyskland. Bak denne or ganisasjonen skjulte imidlertid Gestapo seg, og alle adresser og svar ble registrert slik at også disse gjenværende i frihet kunne arresteres og sendes til tilintet gjørelsesleirene. SNO Et meget sjeldent brev skrevet av den norske jøde Herman Litteratur: Smith fra Arbeitslager Birkenau, dvs. KZ Auschwitz Il. Arket er Herman Sachnowitz: «Det angår også deg». udatert, men er sannsynligvis skrevet i desember 1942 eller Simon Wiesenthal: «Solsikken» og januar 1943. Det er spor av kjemisk sensur slik som benyttes «Morderne iblant oss'> av kontrollkontorene for utenlandspost i Tyskland. Smith Kristian Ottosen: «I slik en natt» omkom i Auschwitz kort etter ankomsten. Otto Mendelsohn: dødenes historie i Norge» (Fra Kristian Ottosens bok: I slik en natt). 44 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. verdenskrig og utenlandsfangene - v.. Sivilinternerte og Gøteborg-farerne Av Erik Lørdahl Die Kontrollkarte ~ t iihertragbar. Bci Einlieferung des Bndes . zusammen mit PersonaIausweJs am Schalter vetlegen. Sorgf1l1tig auf.. bewahren. da hei VerlUst kein Ersatz. Ausue11uUQ' einer neu-en Kane nur Hontrollkarte hei VorIegung der "alten Karte. ,..• filr den Auslandsbriefverkehr Kontrolkortet lli ikke overføre; til aUdrc. Fremvises ved. Indlevering af Drevet aUlllmeo med Legitbnationllbevb ved Ekspeditionen. Maa opbevares omhyggeligt:, da det ikke erstattes ved Bortkomst. NYt Kort ud stedes, kun mod Fremvisning a! det l(8lD1e.- Le carnet de contr61e u'est' pas uansferable. En deJ.ivram une lettte au guichet il doit ~tre presente avec la carte d'idcntite. Gardez-le loigneuse ment, car en ens de pette il ne sera p3$ rcmplace. Le cam~t de controle ne sera pu renouveIe si??n presentant le precedent. La catta di controllo non c trasferibile (e per,:5onale). D~ in consegrut la Jettera alla s.ponello, mostrare la carta insieme alla tessera d'ideJ).t1tå. :.....-Stare attenti di non petdere qu~ta cana. in nessun "caso ne viene'nla :sciata una nuova! --;- La cana si nnnova ,ol~io a preSent.anone dells yecchia. De controlekaart mag met gebruikt worden'door een ander per8Q,on. Bij af1evering "van den brie! samen met het bewi;s van identitcl~ aan het loket toonen. Zorgvuldlg hewaren, bij v"erlies wordt geen nieuwe kaart afgegeven. Een nieuwe kAatt alleen verkri}gbaar tegen aflevering van de oude kaart. \ Kontrollkortet kan ikke overdras. Ved innlevering av bre~ ~å postkontoret framvises det sammen med.legitimasjonsbeviset. Opphevar kontroU konet omhyggelig, da det ved tap ikke entattell. Nytt kort utstedes kun ved framvisnin~ av det gamle .. Nlcht Ubortragbar!. La tarje"ta de control es intra~sferible. AI entregar la Cana en la taquilIa, hay que presentarla juntamente con la tarieta de id~ntidad. Guårdese cwdadosame,ntc3 puesto que no sera sustitwda en caso de perdida. La entreg.1 de una tarjeta nueva se bad s610 contra pr~entaf:i6n de'la tarjeta antigua. De sivilinternertes post til utlandet var både «rasjonert» og underlagt kontroll. Slike brev måtte innleveres i skranken på et postkontor (ikke legges i postkas se) samtidig som det måtte forevises et kort som vist på illustrasjonen. Dette kortet ble benyttet av familien Hjort i Gross-Kreutz i 1944. f:, Sivilinternerte ette var personer eller gjerne hele familier som fikk sin bevegelsesfrihet begrenset enten ved internering i spesielleSNO leire eller innenfor et geografisk område. Det var også ofte sentrale Dpersoner som administrativt eller moralsk kunne bidra til motstanden mot okkupasjonen, og som derfor ble isolert. Prominente personer som kongelige, adelige, regjeringsmedlemmer eller andre fra intelligentsiaen i et land er eksempler på slike. Interneringen fant sted enten i hjem landet eller i Tyskland, og de fleste av disse hadde antagelig også gode skrivemuligheter med vari erende grad av sensur. 40 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Sivi/internerte hadde i likhet In ternierten post med krigsfangene portofrihet, og benyttet·tiIsvarende post ,\\\I~sl.ge, 81/." Postkarte formularer. Engelske borgere .~/?-----::;<;'i'~ på Kanaløyene ble evakuert og Gr';::!'"f'I:" 1._-(: '. • To'·:": J~ internert i Tyskland av sikker hetsgrunner. Her et postkort fra interneringsleiren Bibe rach-Riss fra september 1943. Gebiihrenfreil hle de flyttet til Berlin, og tok der etter en tid selv initiativet til å flytte sammen med familien '1 li: 1.,,":. Jnlernlertf"nnummer:~. j; -~T'''t'*' Hjort i Gross-Kreuz. Her bodde La~er·Bez.icb"UDf:: de til frigjøringen i mai 1945. InterniL"'rUn2!' l:l~" r Rih"r:I(~h I Ri>~ Welhaven O~llhcbl.Dd (AJlemaltoe) Kristian Welhaven med frue og En annen gruppe sivilinternerte fikk familien slå seg ned. Dette datter Gerda ble sent til Tysk var befolkninger i okkuperte stedet skulle etterhvert utvikle land i begynnelsen av 1943 og områder som av militære grun seg til et senter for informasjon måtte bosette seg i Landesberg ner ble forflyttet. Dette var f.eks. om nordmenn i fangenskap i am Lech. Der befant de seg fram britene på Kanal-Øyene, som ble Tyskland i denne tiden. Sam til mars 1945 da ble de hentet til satt i lnternierunglager eller ln men med sjømannsprestene Gross-Kreuz av Hjorts. For øv terniertenlager (Ilag). (Korre Arne Berge og Conrad Vogt rig ble samtidig skuespilleren spondansen for disse var som for Svendsen utførte de et meget Harald Schwendsen flyttet fra POW, men på egne formularer). betydningsfullt etterretnings- og Bayern til Gross-Kreuz. Andre i Slike norske internerte kunne hjelpearbeid som ikke minst Gross-Kreuz på slutten av kri også omfatte sjøfolk fra han kom til nytte våren 1945. Nord gen var forretningsmennene Ca delsflåten, konene deres og an menn og andre skandinaver som millo Holm og Thorvald Heyer dre som aven eller annen grunn var sendt til Tyskland i løpet av dahl, journalistene Bøstrup, Fin var havnet i Tyskland. Antallet krigen skulle da oppspores og dal og Kronika, og medisinstu var beskjedent, og de mest kjen samles i KZ-Neuengamme, eller dent Bjørn Heger. Sistnevnte var te av disse er høyesterettsadv. sendes direkte til Sverige eller aJTestert i Norge for fluktforsøk Johan B. Hjort, universitetslek Danmark. Informasjoner fra fra landet. Etter opphold på Vol tor Didrik A. Seip, og Oslos po Gross-Kreuz gjorde det mulig å lan i Trondheim og Møllergt. 19 i litimester Kr. Welhaven. Alle hente fangene ut av de forskjel Oslo havnet han i Sachsenhausen med familier. lige fengsler, tukthus og konsen og i fengsel i Berlin. Etter inn trasjonsleire for så å transporte virkning fra en onkel som var Hjort re disse vekk fra tyskernes kon NS-statsråd hjemme i Norge ble Johan Bernhard Hjort hadde troll. Meldinger fra Gross han satt fri mot å arbeide som høsten 1941 svart på en artikkel Kreuz til de internasjonale hjel lege i Leipzig. Da denne byen ble i Norsk Rettstidene skrevet av peorganisasjonene gjorde det utbombet tok også han opphold i en tysk jurist. Svaret var sterkt også mulig å sende matpakker Gross-Kreuz, og ble senere gift patriotisk og falt ikke i okkupa til fangene i de siste krigsårene. med 1. B. I-ljorts datter Wanda. sjonsmaktens smak. Han ble Det arbeidet som ble utført i Gross-Kreuz ble således også et derfor arrestert den 21. oktober Gross-Kreuz reddet utvilsomt oppsamlingssted for nordmenn i og ført til Viktoria Terrasse. Et mange norske fangers liv. Tyskland fram mot freden. ter opphold på Grini og Akers Andre norske sivil internerte hus Festning ble han sendt til Seip var 6 kvinner og en ung jente av Tyskland i februar 1942 hvor Didrik Arup Seip ble arrestert i de tilfangetatte fra Gøteborgbå• han ble satt i fengsel i Berlin. september 1941 og etter opp tene. Disse ble overført fra Mar Hjort hadde slektninger i Tysk hold i fengsler i Oslo og på Gri laR und Milag Nord til Ilag Bi land, og etter en tid fikk han sta ni ble han sendt til KZ-Sachsen berach-Riss i Wurtemberg hvor tus som sivilinternert. Han måtte hausen. Herfra ble han etter på• de oppholdt seg til krigens slutt. bo i Tyskland, og familien i NorSNOtrykk fra svenske og finske un i ge måtte flytte til ham. Etter for versitetskretser satt fri sent 1942 Litteratur: gjeves forsøk på å slippe dette med en beklagelse fra selveste Wanda Heger, «Hver fredag fo dro familien nedover i oktober Himmler. Etter korte opphold i ran porten» 1942. Hjort hadde en tysk fetter fengsler i Berlin ble han sivilin D. A. Seip: «Hjemme og i fien ved navn Bodo von der Marwitz ternert i Munchen fra desember deland» som eide et slott i Gross-Kreuz 1942. Hans kone kom da også C. Vogt-Svendsen: «Med Guds ca 50 km utenfor Berlin. Her nedover fra Norge. I april/mai ord i fiendeland» 41 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Flyktninger i nøytrale land som Sverige og Sveits ble ofte plassert i interneringsIei re. Illustrasjonen viser et ek spressbrev fra Warszawa til Camp d'lnternment i Baden/ Aargau i Sveits i januar 1944. Brevet er sensurert av kon trollkontoret for utenlands post (ABP) og påført lukke remse, samt sensorenes nummerstempler. Det er ogs5 kontrollert for hemmelig skrift ved hjelp aven blå diagonal . ~ . strek med kjemisk væske . . - JÆl@ Gøteborg-farerne (Kvarstad-båtene) Postkort fra matros Ingvald Kriegsgefan~enenpost Bruu på Kvarstadbåten «Bue eaneer». Sendt fra fange leiren Marlag u. Mi/ag Nord i november 1942, dvs. før retts saken og overføringen til tukthuset i Sonnenburg. Fangene hadde på dette tids punkt krigsfangestatus med Ab,cad .... skriverett og portofrihet. Vor· und Zua.met JtI...t:il!A.l.~UJ-,- OefUl!L\:llennUuulur- /L89. sammen var det ca 450 personer .. La.e ... B ...lohn .... a. ombord, hvorav 350 var norske . . ~arlq ~if.g Nord Tyskerne hadde mønstret til Doatoehlah~ (OormaaYI sammen ca 40 marinefartøyer samt flystøtte fra Danmark og Norge for å hindre båtene i å komme gjennom Skagerrak og en 9. april 1940 lå det ca 30 norske skip i svenske havner. ut i Nordsjøen. Der ville de kun Tyskerne krevde disse utlevert til Norge, og noen redere ne få støtte fra britiske skip og Dbøyde også av og tok båtene hjem. I midten av mai 1940 fly. Deler av Skagerrak var dess rekvirerte så regjeringen alle norske skip over 500 tonn, og opp uten minelagt, og i tillegg måtte rettet Nortraship. Fem båter gikk til England i januar 1941, og båtene seile direkte ut i interna deu 1. juli 1941 ble det inngått avtale mellom den britiske og sjonalt farvann. De fikk av sven norske regjering om leie av de resterende 10 skipene som lå i ske myndigheter ikke ankre opp Gøteborg. I juni var det imidlertid da fra tyske side tatt ut sak eller seile innenfor svensk terri for svensk rett for å holde båtene tilbake. Mens saken pågikk ble torialgrense. For å lykkes var det tatt arrest i båtene - «stanna kvar» eller «kvarstad». Den 17. båtene derfor helt avhengig av mars 1942 faIt dommen i selve Hogsta Domstolen. Denne gikk i dårlig vær, dvs. tåke og/eller norsklbritisk favør, og båteneSNO kunne seile. snøbyger. Senket Den 31. mars om kvelden gikk mannskaper, men det sto britis Avgangen fra Gøteborg skjedde båtene fra Gøteborg. Det var da ke kapteiner ombord sammen noe forsinket i forhold til sei allerede blitt lysere kvelder, og med den respektive norske. Det lingsplanen, og været var skif utenfor kysten lå tyske marine var også påmønstret en del eks tende. Straks utenfor svensk ter fartøyer og ventet. Båtene var tramannskaper av personer som ritorialfarvann ble så skipene vesentlig bemannet med norske ønsket seg over til England. Til møtt av tyske armerte trålere og 42 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Georg Angelsen var matros på det gamle hvalkokeriet "Skytteren» som også var en Postkarte av Kvarstadbåtene. Krigs .. ~~ fangepostkortet med "blind . 'us stempel» dato 14.11.44 fra I ______Marlag u. Mi/ag Nord angir at ~!&n~~~ ~~~~~~~~~~~ denne fangen ikke kan ha GebGhrenfrell blitt sendt til tukthuset i Son nenburg. På dette tidspunktet var fangene i Sonnenburg på vei til Sachsenhausen. Lafer-Bezclchnun" MarIa, und Mila, Nord (Mila,) forpurret imidlertid dette, og i Dnl.chl&llå (AII.m.a•• ) januar 1945 fikk de samme sta tus som de andre norske i leiren. patruljebåter. Fire av skipene bygning utenfor selve leirområ• I februar 1945 ble 1000 fanger i (Buccaneer, Charente, Gudvang det, og ble deretter i november Sachsenhausen overført til Ber og Skytteren) ble senket av eget 1942 flyttet til Ilag Biberach gen-BeIsen. Blant disse var 32 mannskap etter å ha blitt angre Riss i Wiirtemberg hvor de kom nordmenn, hvorav igjen 9 var pet. En femte (Storsten) gikk på sammen med britiske sivilinter Kvarstad-folk. Av disse var bare en mine og den sjette (Rigmor) nerte fra Channel Islands. I ja 10 i live da Røde Kors hentet ble truffet av torpedoer fra tyske nuar/februar 1943 ble de gjen dem ut av denne leiren i april fly og senere senket av et britisk værende 159 mennene i MuM 1945. De gjenlevende fra Gøte marinefartøy da det ikke kunne overført til et Gestapo-fengsel i borg-konvoien kom hjem til reddes. Mannskapene fra de Rendsburg i Schleswig-Hol Norge sammen med de øvrige førstnevnte fire gikk i livbåtene, stein. Der ble de stilt for retten KZ-fangene etter først å ha blitt ble tatt til fange umiddelbart og og dømt for «brudd på blokade» samlet opp i KZ-Neuengamme. brakt inn til Frederikshavn i og «landsforræderisk fiende be De 13 i Wolfenbiittel ble i febru Danmark. 32 av mannskapet fra gunstning». De var således ikke ar/mars 1945 ført videre til Storsten kom i land i Norge lenger krigsfanger, men ble be fengsler i Magdeburg og Bran hvorav 9 kom seg unna. 8 av traktet som politiske fanger. De denburg-Gorden, og bare 9 var i disse kom seg igjen over til Sve fikk fra 5-9 års fengselsstraff, live da sistnevnte ble frigjort av rige. En livbåt forsvant fra dette og de fleste ble overført til tukt den Røde Arme i april 1945. skipet og ble ikke funnet. De øv huset Sonnenburg ved Frank Av mannskapene fra Gøte rige 23 tilfangetatte ble også furt/Oder. Her ble de gitt NN borg-konvoien døde nærmere en sendt til Frederikshavn etter et status med brev og pakkeforbud, tredel av de tilfangetatte. I til opphold på Akershus i Oslo. To og 40 av nordmennene døde un legg kommer de av mannskapet av båtene som gikk ut (Dicto og der oppholdet der. på Storsten som forsvant i den Lione!) snudde og gikk tilbake ene livbåten under forsøk på å til Gøteborg. De to siste (New Tegel nå England. ton og Lind) kom fram til Eng En mindre gruppe av fangene land. fra Rendsburg havnet i fengslet Litteratur: Tegel i Berlin for så å bli flyttet Pahlow Andersen og Stray Jo 175 norske til Bautzen i Sachsen, så til Kiel hansen: «Kvarstadbåtene» Til sammen 175 nordmenn og videre til Sachsenhausen. Peter Anker: «Frihetens gisler» hvorav 6 kvinner og ei lita jente Natzweiler og Dachau. Etter ett Ralph Barker: «Blokadehryter ble tatt til fange fra skipene. I år ble 13 mann flyttet fra Son ne» tillegg kom ca 50 briter, 2 neder nenburg til Wolfenbiittel. De lendere og en polakk. Disse ble SNOresterende i Sonnenburg ble i alle først samlet i Lager Hinden dette tukthuset fram til novem burg i Frederikshavn, men reiste ber 1944 da til sammen 800 av Oi så Påskeaften 1942 derfra til fangene der ble overført til KZ POW-Ieiren Mi/ag und Marlag Sachsenhausen. De gjenværen• bort Nord (MuM) ved Tarmstadt ca de i Sonnenburg ble myrdet av 35 nordøst for Bremen. En av SS kort tid etter dette. Kvarstad frimerker fangene rømte under togtrans folkene i Sachsenhausen hadde porten gjennom Danmark, og i fortsatt NN-status, og planen var til MuM ble de plassert i «Isola å overføre disse videre til KZ sjonsbrakka» i leiren. Kvinnene Mauthausen. Bernadottes ak barn! var innledningsvis installert i en sjon for å få frigitt skandinavene 43 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. verdenskrig og utenlandsfangene - VI: Studentene Av Erik Lørdahl ed Universitetet i Oslo tilspisset situasjonen seg utover KZ-fanger. 120 av Buchenwald høsten 1943 etter at det helt siden «Aulakjellerslaget» i studentene ble så i juli 1944 Vseptember 1940 hadde vært uro og motstand mot den flyttet til Sennheim, mens andre nazi-innsatte ledelsen. av disse havnet i Bitschweiler i Elsass og i Heidelberg. I oktober Den 15. oktober 1943 ble de før heim i Elsass i Tyskland, hvor 1944 ble imidlertid også disse ste studentene og lærere arres det var en skole for SS-soldater. sendt til Sennheim hvor så alle tert og sendt til Berg Arbeidsleir Her var tanken at nordmennene igjen var samlet. ved Tønsberg, og 30. november skulle gjennomgå en omskole kom den store aksjonen hvor ca ring til verdige borgere av Det Vesentlig verre 1100 studenter ble arrestert. Ut Tyske Riket, noe de helt fra an Etter invasjonen i Normandie i løsende faktor for disse arresta komsten motsatte seg. juni 1944 og de Alliertes frem sjonene var den påsatte brannen rykning østover ble leiren i i Universitetets Aula natten til Buchenwald Sennheim evakuert. Noen syke 28. november. De mannlige ar I begynnelsen av januar 1944 studenter ble hjemsendt, men de resterte ble samlet i Universite fulgte de resterende ca 350 stu aller fleste måtte på en ny trans tets Aula, og de kvinnelige i Py dentene i Stavern etter til Tysk port til Buchenwald hvor de an skologisk Auditorium. De sist land. Disse ble imidlertid sendt kom 14. desember 1944. Denne nevnte ble raskt satt fri igjen. til KZ-Buchenwald i Tiihringen leiren var nå overfylt pga. alle Dagen etter, den 1. desember, hvor de ankom den 13. januar, de ankomne evakueringstrans ble så ca 1000 av mennene sendt og ble registrert inn i det vanlige porter østfra, og oppholdet der med tog til Larvik hvorfra de fangeregisteret. Etter noen dager fram til mars 1945 ble vesentlig marsjerte til militærleiren ved kom imidlertid leirkommandan verre enn det første. Som fØlge Stavern. Her ble mange etter ten personlig og meddelte at de av Grev Folke Bernadottes avta hvert sluppet fri igjen, men 7.-8. skulle «skulle styre seg selv et le med Himmler om hjemsen desember ankom 225-250 nye ter dette», og at de skulle få SS delse av de skandinaviske fang til leiren. Dette var resten av de mat, dvs. soldatkost, i stedet for ene ble også studentene på dette fra Aulaen og de som tidligere fangekost. I begynnelsen av fe tidspunkt samlet opp og først var sendt til Berg. Samtidig var bruar fikk de så skrive et to si sendt til KZ-Neuengamme og ca. 250 av de først ankomne ders første brev på tysk, og fra derfra videre hjem sammen med sendt videre til Tyskland med slutten av mars kom det hyppige de andre nordmennene. Til Oslo transportskipet Donau. Etter en matpakker. I likhet med tsjek kom de 25. mai 1945. Til sam 10-12 dagers reise, og et kort kiske studenter i Buchenwald men 628 studenter hadde vært opphold i en mindre leir utenfor fikk nordmennene særbehand• internert i Tyskland hvorav 17 Stettin, ankom studentene Senn- ling sammenlignet med vanlige døde under oppholdet eller se nere som følge av dette. SS-Freiwillige Disse studentene hadde hele ti den hatt en meget spesiell og til dels udefinert status som inter nerte. Tyskerne ønsket å omsko lere dem til SS-soldater, og ville kalle dem «SS-Freiwillige» eller «SS-Angehoriger», noe de nek tet. De fikk utlevert SS-unifor mer som de da sprettet distink sjonene av. Selv ønsket de å kal le seg «Zivilinternierte», men SNOdette ble ikke akseptert av tys kerne. Studentene fikk rimelig god behandling, bra med pak ker, og anledning til å skrive hjem. I Sennheim hadde de feltpostadresse FP48524H, Brev til en av de internerte norske studentene i Tyskland 1944. FP48524D og FP05434E. I Uten frimerker, dette var feltpost. Merk adressen. Forts. s. 61 53 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 «Røraas» ga frimerkesjokk! an kan like det eller ikke, men suksesshis Mtorier om at folk har tjent masse penger på frimer ker skaffer fortsatt plass i dagsavisene. Det er etter vår mening langt bedre enn intet, selv om purister, og dem er det mange av, helst ikke vil ha for mye vektlegging av priser og penger og frimer ker. Men når de nye katalogene kommer, ...... Nok om det. Sist ute med en historie om glede er Rogalands Avis som her i sommer brukte nesten en helside til å fortelle om hobbysamleren Olle Hem dorff fra Danmark, nå bosatt i Stavanger, som hadde vært på besøk i England. Der kjøpte han ni eksemplarer av Norge nr. 1 til en samlet pris på 2500 kroner. To dager etter at han kom hjem sendte han frimerkene videre til Her er oppslaget om Olle Hemdorff i Rogalands Avis. et auksjonsfirma i Danmark, og - Jeg trodde stemplet kanskje ødela frimerket, sier han der, der tok det ene frimerket, stem men i stedet tjente han 27500 kroner! plet Røraas, virkelig av. Utropet var satt til 300 kroner, men klub beslaget falt til slutt på 27 500 Stemplet ødela - Let i skuffer og skap, kan kroner etter at tre norske samle - Jeg trodde at stemplet kanskje skje finner du penger til neste re hadde slått hverandre i hodet i ødela verdien av frimerket, sier sydentur der, sier den glade kampen om objektet. den glade hobbysamler til Roga Hemdorff og pranger over en lands Avis, som også kan fortelle halvside med sitt herlige funn. at resten av merkene i gjennom Det er da gøy å samle frimer snitt gikk for 2500 kroner pr. stk. ker, og litt gøy med pen ..... også! All verdens ... forts. fra s.14 2. verdenskrig og utenlands/angene - Studentene forts. fra s. 14 Instruktiv tekst Katalogen, som inneholder mye instruktiv tekst om hver utgave Buchenwald hadde en egen imidlertid dette innvilget de som på engelsk og tysk, og fyldige postboksadresse «Schliessfach fortsatt oppholdt seg der. lister over de 358 truede dyrear 209», og de brukte begge steder tene (også med latinske navn) nøytralt skrivepapir og konvo Litteratur: som hittil er vist på frimerker, er lutter. Dette viser også deres SarslTranøy: «Tysklandsstuden å få kjøptlbestilt gjennom din spesielle status under interne tene» frimerkehandler. Eller den kan ringen. Under oppholdet i Senn Nils M. Apeland: «Fra Aulaen bestilles direkte fra forlaget. SNOheim hadde de som tilhørende til Buchenwald» Ø.R. en SS-Ieir portofrihet (feltpost), Knut Eidem: «Aulaen brenner» WWF mens de fra Buchenwald måtte Stamp-Catalogue frankere brevene med frimerker GrothAG, slik som de øvrige KZ-fangene POBox 167, der. Under oppholdet i Stavern i CH-6314 Unteriigeri, desember 1943 fikk den første Sveits. gruppen ikke sende eller motta US $16,50. brev. Etter 10. desember ble 61 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I Post under okkupasjonen og Den Europeiske Postforening I LØrdahls artikkel er av bildet et brev fra Norge som er frankert med 20 Øre (EP U-porto til Tysk land), mens de to avbil de te brev og postkort fra Tyskland viser at de tys ke konsentrasjonsleire opprettholdt UPU-porto en fra norske fanger i Tyskland til Norge - hhv. 2S Rpf for brev og 15 Rpf for postkort. Av de småbelØp som fangene ble kreditert tok altså tys kerne full porto fra fang ene ! Et eksempel på brev fra Sachsenhausen viser det samme: 25 Rpf. 1945. Annen innstilling På kreditsiden må imid lertid anføres at i Norge var ikke innstillingen helt den samme. Post fra Gri ni (i Bærum kommune) som offisielt hadde adresse «Det tyske sik kerhetspoliti, Hjelpe fengsel Grini, Viktoria te (05:::0\ ~ ~ :=::;== /;-5:" o rasse 7, Oslo» ble befor K dret til mottakere i Oslo J t ).! p. t"MPER I 2710.43.12-16 \ FRO N T K P E (27.10.43.12-15 tillokalporto 10 Øre pga. \ 'V) FRIMERKE~ at offisiell avsendera KET '--- Br. / .' -."----- Sf'. dresse var innen Oslos lokalpostområde. Man kan jo da gjøre ~-tk-/;J~iL ~ seg visse refleksjoner over forhold som ennå femti år senere gjør at en kelte her i landet fortsatt ikke har vennet seg til at al'~f /dIll Tyskland er blitt en venn SNOligsinnet nasjon, selv om det har skjedd mye i disse femti [u·ene. Men vi får vel bare registrere at Full porto fra Tysk/and under krigen - loka/porto i Norge. menneskeheten som et var interessant å lese i NFT 4/98 to artikler - sett i portomes vanlig - har skredet lang sig sammenheng: Keld Sørensens artikkel om de reduserete somt fremover. portosatser i Europa fra 1942 (Norge-Tyskland) og samtidig Paul H. Jensen. D 0204 Oslo. Erik Lørdahls artikkel om Tysklandsfangene. 30