Monolog beregnet på frua i Olsengården.

God dag, og velkommen inn. Dere får gå inn i stua og sette dere.

Det var koselig å få besøk, jeg er alene hjemme nå for mannen min er… (finn en grunn som er troverdig) Forslag: - Nede på folkebadet i Elvegata. (Der fikk man en tvistdott og litt grønnsåpe i resepsjonen) - På arbeide i Uldvarefabrikken, han var så heldig å få et skift der. - På besøk til broren sin på Fåberg, de har et småbruk der. - På Falkenberg for å kjøpe noe utstyr han trenger i smia.

Hvor kommer dere fra? Hovedstaden kanskje? Kom dere med toget? Er det mye arbeidsledighet der dere bor? Ja, det er jo vanskelige tider, det har vel dere erfart også. Det har vært vanskelig her altså. Mange har gått uten arbeid i lange tider, og for dem som har hatt arbeide så har de opplevd at lønningen har gått nedover, og det skal jeg love at det har ikke prisene på det man skal kjøpe. Vi har klart oss på det som mannen min har tjent på å sko hester i smia her vi. Han har vært hovslager i alle år. Men i de siste årene så har det blitt mindre hest blant folk altså. Det kommer flere og flere slike automobiler. Ja, det er snart ikke en dag uten at vi ser automobil nede i gata her nå. Er det slik der dere kommer fra også? Det er så mye spetakkel med disse nymotens bilene, skremmer både unger og hester gjør de også.

I og med at mannen min har mindre å gjøre som hovslager er vi så glad når de ringer fra Uldvarefabrikken (Margarinfabrikken) så mannen min kan arbeide noen skift der, for da får vi det til å gå rundt allikevel. Han tjener 11 kroner og 32 øre han på et skift i fabrikken. Det er gode penger å ta med seg.

Men vi får si at vi er heldigere stilt enn mange andre for vi har dette gode huset her. Det er en gammel bygning skjønner dere, men den er godt vedlikeholdt. Huset ble flyttet inn til byen på 1860-tallet. Før det så stod det på en gård i en dal vest for Lillehammer, mellom Saksumdal og Auggedal. Jeg vet ikke hvor lenge det stod der før det ble flyttet til byen, men det er jo en tømmerbygning. Det fikk panel da det ble flyttet til byen rundt 1860. Og siden det så har det huset vært i familien til mannen min. Huset vårt er nok beder enn mange av de husene som håndverkere og fabrikksarbeidere ellers bor i.

Det har vært både streiker og lockouter de siste åra, mye konflikter og bråk. Mange har gått arbeidledige så lenge at de har ikke visst annen råd enn at de har måttet gå på fattigkassa for å overleve. Det er fryktelig leit for folk vet du, men vi har heldigvis sluppet det. Det har gått på et vis.

1 Vi har jo høner og kaniner, det gir både egg og kjøtt. Hønene er så flinke, så noen ganger har jeg egg å selge også. De pengene legger jeg til side til uforutsette utgifter. Også har vi en liten kjøkkenhage, med noen bærbusker, en rabarbra, og noen bed til grønnsaker. Kål, løk, gulrøtter og kålrot har jeg i alle fall. Poteter får vi av svogeren min som bor på et småbruk i Fåberg.

Også syr jeg litt for folk. Jeg har den gode gamle symaskina mi, så jeg syr litt blåtøyskjoler og slikt til vår og sommerbruk. Så tjener jeg litt på det også. Nå er det bare mannen min og jeg, ungene har flyttet hjemmefra, men det hender vi har barnebarnet på besøk. Men etter at datteren vår og svigersønnen flyttet ut har vi leiet bort et kammers og et kjøkken i 2.etg.

Datteren vår og familien bodde her i nesten to år. Svigersønnen vår ble plutselig arbeidsløs, så vi visste ikke annen råd enn at de fikk flytte inn her. De brukte hele 2. etg. da. Mannen min og jeg sov på en dobbel divan i kammerset her nede vi da. Men da svigersønnen vår fikk seg arbeide igjen nede på Ringsaker her, så flyttet de ut igjen. Det var da mannen min og jeg tenkte at vi ikke behøvde å bruke hele 2.etg. selv. Vi tok i bruk soverommet vårt igjen da, men så leier vi bort resten til en ung frøken som arbeider på kontor her i byen. Så alt i alt så har det gått akkurat.

Prisen går opp hele tiden, det er nesten ikke en gang jeg kommer bort til Avlangrud uten at prisene har steget igjen. Forrige dagen var jeg der borte for å kjøpe kaffe. Da hadde den steget igjen. Nå koster det 60 øre (63 øre)for en kvart kilo kaffe. Og på mandag (velg ukedag som passer for når du er der) var jeg på meieriet for å kjøpe melk. Men jeg halvblander melka altså. En liter søt melk koster altså 31 øre(26 øre) Mens skumma får du for 9 øre (8 øre). Smør kjøper jeg nesten ikke etter at margarinfabrikken kom. Margarinen får vi for nesten halve prisen. Det smaker jo ikke som smør, men det får gjøre nytten. Smøret koster 3 kroner og 60 øre (2,81) kiloen, mens margarin fikk jeg for 1krone og 74 øre (1,26) sist jeg kjøpte det. (1938-priser i kursiv, 1934-priser i parentes) Jeg holdt på med å stryke litt forkler og småting da dere kom. Jeg har fått elektrisk strykejern ser dere. Ja, jeg ville nok aldri ha kjøpt det selv, men jeg fikk det. Det var yngste datteren vår som fikk det. Hun hadde huspost i Oslo i fjor høst. Hun var hushjelp hos en familie der inne. Det var ikke så bra. Hun hadde veldig mye arbeid og dårlig betalt synes jeg. (27 kroner for hele høsten -1933-) Det var jo kost og losji da, men det var trekkfullt på rommet og maten var for en stor del sild og potet. Vi var glad for å få henne hjem til jul. Mens hun var der skulle den fine frua ha nytt strykejern, og da gav hun datteren vår sitt gamle, som hun tok med hjem til meg. Jeg er glad for strykejernet, det er mer renslig enn de gamle som jeg byttet på å ha inne på vedovnen. Det blir aldri sot på dette.

Vi fikk elektrisitet her for snart tre år siden vel. Ja, Lillehammer fikk elektrisitet tidlig. Alt i 1894, men da var det stort sett til industrien og

2 kanskje de største forretningene. Men i de siste årene har flere og flere private fått strøm også. Vi bruker den stort sett til lyset vi da. Det var deilig å få ut de gamle parafinlampene. Det var mye søl og sot med dem. Men vi har jo ikke så mye strøm, det er dyrt og det er rasjonert, så jeg må jo tenke meg litt om hvordan jeg gjør ting. Jeg må stryke mens det er dagslys ute, for hvis jeg både stryker og setter på lyset i taket så begynner det å vippe. (Lyset blunker, går av og på, fordi du bruker over kvoten) Da må jeg gå rundt å slå av til jeg kommer under det som vi har tilgang på av strøm.

Det er flere og flere som kjøper seg elektriske komfyrer også nå. Magasinkomfyrer. Den unge frøkna som leier i 2.etg arvet noen penger, og tror dere ikke hun kjøpte magasinkomfyr! Hun tjener riktignok mellom 90 og 100 kroner i måneden, (Til sammenligning tjente ei tjenestejente på en gard ca. kr. 30 i 1930) men hun har jo faste utgifter. Komfyren kostet 200 kroner. (Ei Singer symaskin kostet også omkring 200 kr. på den tiden) Hun må nå betale litt ekstra i husleie for at hun har elektrisk komfyr for strømmen er dyr. Det blir ikke elektrisk komfyr på kjøkkenet her nede i min tid. Jeg er så fornøyd med vedkomfyren min så. Der kan jeg bake både brød (kaku) og kaker, der koker jeg klesvasken og der koker jeg kål. (”Ertersuppe” kokt på salt skank) Også har komfyren min varmvannstank på siden, så når jeg fyller på vann der om morgenen når jeg fyrer opp, så har jeg snart varmt vann til oppvask og den slags.

Men det er en moderne innretning i huset som jeg har blitt veldig glad for, - og det er telefonen. Ja, det er mye takket være den at mannen min får arbeide noen skift i fabrikken inn i mellom. Han sa det for et år siden, at vi må få telefon, så får jeg sikkert mer arbeid i industrien, sa han, for da blir det lett å få tak i meg. Og det hadde han nok rett i. Så den telefonen har skaffet han mer arbeid på en måte.

Foreløpig er vi det eneste privathuset i denne enden av gata som har telefon. Så det hender jo rett som det er at noen kommer for å låne telefonen da. Hvis de skal ringe lokalt så tar jeg 5 øre for lånet jeg. Men det er jo ikke bare vi her i gata som har unger eller andre slektninger litt langt unna, så det hender folk ringer helt til Elverum eller Hamar, og da må de ringe riks. Da må de bestille den samtalen på sentralen da vet du, også går det jo ofte en halvtime og tre kvarter fra dem bestiller den til den kommer. Så da blir det en kaffekopp ved kjøkkenbordet mens de venter. Det er koselig det.

Men jeg tenker noen ganger på at jeg vet ganske mye om folk. Ja, jeg kan jo ikke unngå å høre hva folk snakker om. Jeg tror ikke det er noen som vet så mye om folk her omkring som jeg… det måtte være dama på sentralen da. Hun vet alt, og noen ganger er det veldig bra. Tenk når noen har bruk for dokteren i en fart, eller jordmora, da veit dama på sentralen hvor dem er og hvor dem skal.

3 Har dere vært her i byen på besøk før kanskje? Om vinteren? Ja, for det er fint om vinteren her også, og det er det mange som synes. Dere vet kanskje hvem Sonja Henie er? Hun vant jo Olympisk gull både i 1928 og i 1932. Og hun og faren hennes har funnet ut at den beste isen å trene på for henne, i hele Norge, er her på sportsplassen i Lillehammer. Så om vinteren, når de er her, så hender det jeg går ned dit for å se på henne når hun danser på isen. Så grasiøs, vet du, og noen ganger pynter hun seg så ekstra fint, så hun ser ut som en prinsesse. Det er ordentlig nydelig å se på.

Nei. Nå skravler jeg så mye at jeg glemmer å fyre. Jeg må holde fyr i ovnen så jeg har varm kaffe til mannen min kommer hjem, også skal jeg da lage litt mat til oss, så nå får jeg nok legge innpå mer ved.

Tillegg Slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene var også en gullalder i norsk revy, skapt av tekstforfattere som Arne Svendsen, Vilhelm Dybwad, Arild Feldborg, Bias Bernhoft, Finn Bø, m.fl. - og av folkekjære artister som Einar Rose, Lalla Carlsen, Per Kvist, Herberth og Arvid Nilsen m.fl. Det ga seg også utslag i repertoarvalget som plateselskapene tok inn i sine platekataloger. Revyvisene fra 30-tallet, utgitt på plate før lydbåndopptakeren kom i bruk, er en kulturskatt ettertiden kan takke grammofonindustrien for at vi har tilgang til.

1. Den norske krones verdi ble svekket under første verdenskrig fordi regjeringen måtte trykke opp flere pengesedler enn de hadde dekning i gull, og dermed steg prisene (inflasjon).

2. Det går dårligere med norsk og internasjonal industri fra 1920-tallet etter en kort høykonjunktur like etter krigen. Prisene falt, og det ble vanskelig å få avsetning for varene. Fabrikker måtte stenge, arbeiderne mistet jobben, og også bøndene ble rammet av prisfallet. Industrieiere og bønder som hadde tatt opp lån under de gode tidene, greide ikke å betale renter og avdrag. Bankene meldte seg konkurs og ble satt under administrasjon av staten. Halvparten av forretningsbankene måtte stenge. Sparerne mistet innskuddene sine, for det fantes ingen garantiordninger.

3. Norsk økonomi kom seg på beina igjen etter at USA ga lån til Tyskland og tysk økonomi kom på fote. Prisene steg, industriproduksjonen økte, og arbeidsledigheten gikk ned.

4. Pari kurs vil si at kronekursen skulle ha en fast verdi i forhold til gull. I Norge fører dette til at kronekursen gikk opp ved at seddelmengden som var i omløp gikk ned. Bankene ble tvunget til å stramme inn på utlånene og å heve rentene. Seddelmengden ble også mindre ved at spekulanter kjøpte opp kroner i håp om at verdien skulle stige, noe den gjorde. I 1928

4 var den i god pari kurs, dvs festet til gullet og med samme verdi som i 1914. Industriproduksjonen økte, og inntektene steg. Overproduksjon og omsetningskrise fulgte for bønder og fiskere. Mange kommuner var i ferd med å gå konkurs.

5. Vi merker for alvor krakket i USA her i Norge i 1931.

6. Krakket førte til at 40 % av de fagorganiserte gikk arbeidsledige.

7. En del nordmenn reiste til Canada i 1930-årene fordi USA begrenset antall innvandrere.

8. Fra 1933 bedret økonomien seg i Norge.

9. I begynnelsen av 1920-årene var det flere storkonflikter mellom arbeidere og arbeidskjøpere. Arbeiderne streiket i protest mot lønnsnedslag, og arbeidskjøperne svarte med lockout. Arbeiderkonfliktene ga næring til krefter som ville bekjempe arbeiderbevegelsen.

10. a) Samfundshjelpen var en organisasjon finansiert av banker, rederier og forsikringsselskaper. Den skulle hjelpe myndighetene under store arbeidskonflikter. Organisasjonen stilte med streikebrytere for å hindre arbeidsstans. b) Organisasjonen Bygdefolkets krisehjelp ble stiftet i 1931, og kampsakene var gjeldskrisen og tvangsauksjonene.

11. Den største arbeiderkonflikten i norsk historie varte i 24 uker og toppet seg i det såkalte Menstadslaget. Menstadslaget er navnet på et sammenstøt som fant sted i juni 1931 mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre. NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union & Co. noen kontraktsarbeidere utføre en del arbeid noe som medførte misnøye blant arbeiderne. 8. juni marsjerte to tusen arbeidere til Menstad lasteplass. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Regjeringen Hunseid sendte et helt gardekompani fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skiensvassdraget for å holde ro og orden. Vidkun Quisling var forøvrig forsvarsminister i denne regjeringen. I alt tjue arbeidere ble dømt til opp til ti måneders fengsel etter urolighetene. Fagforeningen ga til slutt opp.

12. Mellomkrigstida var også viktig for norsk industri fordi det mellom 1920 0g 1935 ble skapt 4000 nye bedrifter i Norge. Møbel- og konfeksjonsfabrikker vokste fram, og produksjon av sportsutstyr og sykler ga også arbeid til flere. Reallønna steg for dem som hadde arbeid, og de

5 fikk råd til å kjøpe nye varer som elektriske komfyrer og radio. Telefon ble også vanlig. Noen fikk også råd til å kjøpe bil, men for folk flest var buss og sykkel de vanligste framkomstmidlene. Tallet på bygningsarbeidere steg, og både offentlige og det private trengte funksjonærer som behersket språk, bokføring, stenografi og maskinskrivning. Kvinnenes andel av arbeidsstyrken var 27% i 1930.

Etter en serie med til dels selvskapte og internasjonale kriser, slo i 1929 verdenskrisen til. Opptil 30-40 prosent arbeidsledighet blant fagorganiserte skapte nød og dysterhet. Krisa førte også til mottiltak som nybrottsarbeid og småindustri. Krisa førte til at flertallet av befolkningen sluttet å tro på kapitalistisk demokrati. På høyresiden var grunnleggelsen av Nasjonal Samling den siste av flere antidemokratiske strømdrag, mens på venstresiden ble det tidligere revolusjonære Arbeiderpartiet valgt inn på et anti-kriseprogram og kom i regjering etter et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet, det såkalte Kriseforliket.

1927–1935 Regjeringsdeltakelse og utestengelse Til tross for at Arbeiderpartiet var blitt Stortingets største parti var partiet fortsatt for radikalt for dets politiske motstandere. De borgerlige partiene forsøkte lenge å holde Ap ute av regjeringskontorene, men i 1927 gav kongen oppdraget til Christopher Hornsrud å danne regjering. Hornsruds erklæring var utformet av partiets radikale fløy og var svært kontroversiell i sin art. Blant annet hevdet den at regjeringens oppgave var å forberede overgangen til et sosialistisk samfunn. Dette utsagnet skapte politisk usikkerhet og krise. Like etter samlet de borgerlige partiene seg og fremmet et mistillitsforslag. Hornsrud-regjeringen fikk kun knapt tre ukers levetid før den ble felt på egen erklæring.

1935–1945 Ny regjeringsepoke og krigstid I 1935 gav Bondepartiet gjennom det såkalte kriseforliket grønt lys for Arbeiderpartiet og Johan Nygaardsvold til å danne en ny regjering. Regjeringen Nygaardsvold satt i perioden 1935-1945. Under andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen oppholdt regjeringen seg i Storbritannia. Denne regjeringsepoken har fått både ros og kritikk. Kritikerne peker på regjeringens brukne geværs taktikk som en av årsakene til tyskernes okkupasjon av Norge. Rosen består i regjeringens innsats under krigen da kongen og regjeringen fortsatte sin kamp i eksil.

Christopher Andersen Hornsrud (født 15. november 1859 i Øvre Eiker, død 13. desember 1960) var en norsk politiker (Ap) og gårdbruker.

Han var stortingsrepresentant fra 1913 til 1936, og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928 .

6 Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Kong Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering. "Jeg er også kommunistenes konge", uttrykte kong Haakon VII. Selv om regjeringen ikke ble sittende lenge, markerte dens eksistens starten på en ny æra i forholdet mellom Arbeiderpartiet og kongehuset. Man kan også si at Arbeiderpartiets glansperiode i norsk politikk fikk sin spede begynnelse ved Hornsrud- regjeringen, da den var den første Arbeiderparti-regjeringen. Senere statsminister Johan Nygaardsvold var landbruksminister i Hornsruds regjering.

Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nært kretsten rundt Orientering.

Nygaardsvold, Johan, 1879—1952. Politiker. 1916—49 var han stortingsrepr. (A), lagtingspresident 1929—33 og president 1934—35. Landbruksminister i Hornsruds kortvarige regjering i 1928. 1935 ble han statsminister etter at partiet hadde inngått det såkalte Kriseforliket med Bondepartiet. Han ledet også eksilregjeringen i London fram til 1945. Undersøkelseskommisjonen kom til at han ikke helt kunne fritas for ansvar i forbindelse med begivenhetene 1940, men han ble samtidig berømmet for sin innsats i London. Fikk en æreslønn av Stortinget etter at han hadde trådt tilbake som statsminister 25.6.1945.

Johan Nygaardsvolds regjering ble utnevnt 20. mars 1935. Dette var den andre regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Den avsluttet mellomkrigstidens mindretallsregjeringer og innledet en rekke Arbeiderparti-regjeringer, som avbrutt av krigen varte fram til John Lyngs regjering i 1963.

Siden Hornsrud-regjeringens intermesso vinteren 1928 hadde Arbeiderpartiet endret linje fra revolusjonær kommunisme til sosialdemokrati. Hovedgrunnen til linjeskriftet var erkjennelsen av at regjeringsmakt kunne brukes til reformer som kunne dempe virkningene av den økonomiske krisen, som startet med krakket på New York børsen i oktober 1929. I valgkampen 1933 brukte partiet slagordene «Hele folket i arbeid» og «By og land, hand i hand». Sist gang partiet stod fram som et revolusjonært parti var ved valget i 1930, som de tapte.

Arbeiderpartiet gikk fram ved valget i 1933, men fikk ikke flertall i Stortinget. Regjeringsmakten hvilte på et kompromiss med Bondepartiet, Kriseforliket som ble inngått i 1935. Heller ikke ved valget i 1936 fikk Arbeiderpartiet flertall i Stortinget, og måtte styre med skiftende støtte fra de borgerlige partiene.

7

Haakon VII (født 3. august 1872 død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen- Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han tilhørte fyrstehuset Schleswig- Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn Olav V etter sin død.

Olav V (født 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til 1991. Olav V ble født i England, og var sønn av prins Carl av Danmark (senere Haakon VII) og prinsesse Maud (datter av Edward VII av Storbritannia).

Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.

Olav var en allsidig idrettsutøver. Han hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann, og han var en aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.

21. mars 1929 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde allerede 5. april 1954.

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge, og han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han eksamen artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Kronprins Olav var forsvarssjef fra juni 1944 og frem til juli 1945. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

Ragnhild Alexandra, offisiell titulering: prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen (født 9. juni 1930 på Det Kongelige Slott i Oslo) er eldste datter av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Prinsessen er kong Harald Vs eldste søster.

Astrid Maud Ingeborg ble født 12. februar 1932. Hun er kong Olav V og kronprinsesse Märthas andre datter, og kong Harald Vs søster. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med Johan Martin Ferner. Hennes offisielle

8 betegnelse er prinsesse Astrid, fru Ferner. Prinsessen og hennes ektemann er bosatt i Oslo.

Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var Olav IV Håkonson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien stammer fra det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein- Sonderburg-Glücksburg; Huset Glücksborg er det gjengse navn på den nåværende danske og norske kongeætt.

En kommende bølge Stadig færre eldre oppgir i undersøkelser at de har problemer med å komme seg ut av hjemmet sitt. I nesten tre av fire husholdninger der personen med hovedinntekten er over 65 år har de i dag egen bil.

Men Ellingsen er litt bekymret for dem som kommer etter dagens eldre. De er nemlig født på 20 og 30-tallet der Norge hadde små fødselskull. Men de som kommer etter er født i de barnerike og optimistiske etterkrigsårene.

Folk brukte prosentvis ca. 13- 14 % av lønna si på bo-utgifter fram til 70- åra, da det begynte å stige. (Skulle tilsi at frøkna i 2.etg på Olsengården betalte 12 – 13 kr. i husleie.??)

En varm idé Termosen ble oppfunnet i 1892 av skotten James Dewar, professor i kjemi og fysikk. Han fikk ideen da kona ga ham beskjed om å huske på å varme melken til babyen. Det resulterte i en type vakuumflaske som i prinsippet er lik termosen.

Termos er en flaske med lufttomt og lukket rom mellom dobbeltvegger. Flasken inni er forsølvet. Det tomme rommet og de blanke veggene gjør at varmetapet reduseres til et minimum. Navnet kommer av det greske ordet thermos, som betyr varmt.

Inntil termosflasken ble allemannseie i Norge på 30-tallet, ble ”fattigmannstermosen” flittig brukt. Det var en vanlig glassflaske med en raggsokk trædd utenpå.

Ideen om at staten skal ha ansvar for den enkelte var en konsekvens av industrisamfunnet. I Norge kom det på slutten av 30-tallet en rekke lover med sosialt tilsnitt: syketrygd til fiskere i 1935, syketrygd til sjøfolk i 1936, trygd til blinde- og vanføretrygd 1936 , alderstrygd for alle 1936 og arbeidsløshetstrygd i 1938. Lov om barnetrygd som ble vedtatt i 1945 innførte universialitetsprinsippet, den ga lik rettighet til alle.

9 Bruken av elektrisitet i husholdningene kan deles inn i flere faser som selvfølgelig glir over i hverandre: Inntil 1920 ble elektrisiteten benyttet til belysning, fra 1920 var det innføringen av den elektriske komfyren, kjøleskapet, oppvarming av vann og vaskemaskinen som preget utviklingen.

Totalt 75 av 100 nordmenn bodde i 1937 i bolig med innlagt elektrisitet.

Porsgrunn

Til oplysning opsettes her følgende tabell over byens innbyggerantall, strømforbruket (utenfor storindustri) og abonnementsantallet i en rekke år.

År 1913 1918 1920 1925 1930 Innbyggerantall ca. 4800 ca. 5000 ca.8531 ca 9020 Abon. antall ca. 980 ca. 1230 ca.1881 ca.3750 ca 3656 Strømforbruk ca. 170 kw. ca. 1830 kw. ca. 2500 kw. ca. 4600 kw. ca. 4000 kw.

Det har sin interesse å legge merke til, hvorledes de lavere strømpriser gir den elektriske strøm en videre anvendelse enn fra først av tenkt.

10

Fra 1938 ble statsstønaden innført for å bidra til å føre strøm fram til alle. Den ble finansiert gjennom en elavgift som til å begynne med var på 0,1 øre per kWh. I Oslo I begynnelsen ble strøm bare levert til belysning og prisen ble beregnet per lampe. Ganske snart kom strykejernet, og så den elektriske komfyren, og det ble behov for en annen beregningsmåte. Vippen kom, som på en kontant måte sørget for å begrense forbruket ved å bryte strømmen når belastningen ble større enn avtalt. Kostbar luksus for de få Oppunder jul i 1892 var 32 abonnenter tilknyttet elektrisitetsverket.

For byens forretninger var elektrisk belysning et viktig middel for å trekke til seg kunder. Steen & Strøm var en av elektrisitetsverkets store kunder og abonnerte på strøm til 69 glødelamper og 32 buelamper.

Prisen til alminnelig forbruk ble i 1892 fastsatt til 75 øre per kilowatt- time, mens prisen til teknisk bruk var 25 øre per kilowattime.

1930 Første halvår Januar – Frank Whittle tar patent på prinsippene for en jetmotor. 6. januar – Den første turen med et dieseldrevet kjøretøy blir gjennomført (fra Indianapolis til New York). 23. januar – Wilhelm Frick ble innenriksminister i Thüringen. 18. februar – Pluto blir oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh mens han studerer fotografier tatt i januar. 23. februar – NSDAP-aktivisten Horst Wessel døde av skuddskader. 28. mars – I Tyrkia bytter Konstantinopel og Angora navn til Istanbul og Ankara. 29. mars – Heinrich Brüning blir tysk rikskansler. 2. april – Haile Selassie blir keiser i Etiopia. 24. mai – Amy Johnson blir første kvinne til å fly fra England til Australia. 30. juni – Franske styrker trakk seg ut av Rhinland.

Andre halvår 2. september – Adolf Hitler utnevnte seg selv til øverste leder for SA. 14. september – Riksdagsvalg i Tyskland; NSDAP fikk med 18 % av stemmene 107 av 577 representanter. 31. desember – SS Sentralkontor for rase og omplassering ble opprettet av Richard-Walther Darré.

Norge 27. februar – Bouvetøya blir norsk biland 1. desember – Folketelling, 2.814.194 innbyggere i Norge Krisen i verdensøkonomien når Norge og skaper stor arbeidsløshet. Norsk Luftseiladsforening slås sammen med Norsk Aero Klubb

11

1931 6. januar – Thomas Edison leverer inn sin siste patent. 16. januar – NSDAP-medlem valgt til president i Bremen. 10. februar – New Delhi blir Indias hovedstad. 3. mars – USA tar offisielt i bruk «The Star-Spangled Banner» som sin nasjonalsang. 31. mars – Et jordskjelv ødelegger Managua, Nicaragua, 2 000 mennesker omkommer.

Norge 5. mars – Lagtingets vedtak om at Nidaros skal bytte navn til Trondheim 17. mars – Hurtigruteskipet D/S «Hera» grunnstøter ved Havøygavlen i Finnmark. Seks omkommer. 8. april – Stor-lockout, den til da største arbeidskonflikten i landet (avsluttes 11. september). 8. juni – En arbeidskonflikt ved Norsk Hydros anlegg på Menstad fører til Menstadslaget. 27. juni – Fem norske fangstmenn med Hallvard Devold i spissen annekterte Eirik Raudes Land 26. desember – Norges første lydfilm, Den store barnedåpen, har premiere i Oslo.

1932 Utlandet 4. januar – I India ble Nasjonalkongressen erklært ulovlig, og Mahatma Gandhi ble arrestert 12. januar – Hattie W. Caraway blir første kvinne som velges inn i Det amerikanske senatet. 27. januar – Adolf Hitler holdt Düsseldorf-talen for medlemmer av Industrieklub, en sammenslutning av tyske næringslivstopper. Talen regnes som et vendepunkt for NSDAP fordi den sikret kapital til partiet. 28. januar – Japan inntok Shanghai 18. februar – Japan anerkjente lyderiket Manzhouguo (japansk for Mandsjukuo) som «selvstendig» stat. 25. februar – Adolf Hitler ble tysk statsborger. 1. mars – Charles Lindberghs sønn kidnappet i USA 9. mars – Kinas siste keiser, Pu Yi, innsatt som hersker i Mandsjukuo 13. mars – Presidentvalg i Tyskland; Adolf Hitler fikk 13,7 millioner stemmer. Resultatet var for uklart til å erklære en vinner etter én omgang. 10. april – I andre runde av presidentvalget i Tyskland vant Paul von Hindenburg. Hitler fikk nest mest stemmer. 14. april – Tysklands rikskansler Heinrich Brüning la ned forbud mot SS og SA. 6. mai – Frankrikes president Paul Doumer myrdet 12. mai – Charles Lindberghs kidnappede sønn ble funnet død 15. mai – Japans statsminister Tsuyoshi Inikai myrdet

12 20. – 21. mai – Amelia Earhart tar av fra Newfoundland og ble første kvinne som fløy alene over Atlanterhavet. 30. mai – Heinrich Brüning gikk av som rikskansler i Tyskland. 1. juni – Franz von Papen utnevnt til rikskansler i Tyskland. 6. juni – Opprør i Chile 15. juni – En tre år lang krig mellom Bolivia og Paraguay startet. 16. juni – Tysklands rikskansler Franz von Papen hevet forbudet mot SS og SA. 31. juli – NSDAP hadde stor framgang ved riksdagsvalget i Tyskland og ble det største partiet med 230 av 608 mandater. 13. august – Hitler avslo president Hindenburgs tilbud om å bli visekansler under Franz von Papen 3. oktober – Irak ble selvstendig 6. november – I et nytt riksdagsvalg i Tyskland fikk NSDAP 196 representanter, en tilbakegang på 34 siden juli. 19. november – Hitler ble anmodet av den tyske presidenten om å danne en koalisasjonsregjering. Forsøket mislyktes. 3. desember – General Kurt von Schleicher utnevnt til rikskansler i Tyskland.

Norge 2. februar – Forsvarsminister Vidkun Quisling påsto at han hadde blitt overfalt på sitt kontor 5. april – Quisling forskanset seg på kontoret og ble latterliggjort i pressen 7. april – Quisling holdt en tale hvor han angrep pressen, og hevdet han var i besittelse av dokumenter som beviste at et kommunistisk opprør var planlagt 21. mai – Radiumhospitalet i Oslo åpnet 27. juni – NRK ble statsbedrift 12. juli – Norge okkuperte Sørøst-Grønland 7. oktober – Norheimsund sentrum brant ned. 8. november – Tjøme får fastlandsforbindelse idet Vrengen bru åpnes

1933 Første kvartal 5. januar – Konstruksjonen av Golden Gate Bridge begynner i San Francisco. 29. januar – Tysklands president Paul von Hindenburg utnevner Adolf Hitler til tysk kansler. 30. januar – Adolf Hitler blir tatt i ed som Tysklands kansler. 17. februar – Det amerikanske tidsskriftet Newsweek blir publisert for første gang. Forbudstiden i USA tar slutt. 27. februar – Riksdagsbygningen i Berlin stikkes i brann. Gjerningsmannen var en pyroman uten politisk tilknytning, men Adolf Hitler kunne senere bruke brannen som påskudd til et hardt slag mot hele den politiske opposisjonen. 2. mars – Filmen King Kong har verdenspremiere i New York. 5. mars – Nazistene får 44 % av stemmene i parlamentsvalget i Tyskland.

13 10. mars – Et jordskjelv i Long Beach, California, tar livet av 120 mennesker. 13. mars – Adolf Hitlers parti NSDAP vinner valget i Frankfurt. 21. mars – Den første tyske konsentrasjonsleiren, Dachau, blir påbegynt. 23. mars – Den tyske riksdagen gir Adolf Hitler uinnskrenket makt over Tyskland.

Andre kvartal 1. april – De nylig valgte nazistene, under ledelse av Julius Streicher, organiserer en boikott av alle jødiske butikker i Tyskland. 26. april – Det offisielle sikkerhetspolitiet Gestapo etableres i Tyskland. 2. mai – Adolf Hitler forbyr sosialistiske og uavhengige fagforeninger i Tyskland. 8. mai – Mohandas Gandhi starter en 21 dagers faste i protest mot britenes undertrykking i India. 10. mai – Nazistiske studenter arrangerer bokbrenning i tyske universitetsbyer. Over 25000 bøker blir brent under offentlige sermonier.

Tredje kvartal 12. august – Diktator Gerardo Machado avsettes og flykter fra Cuba 10. september – Stabssjef Fulgencio Batista innsetter Ramón Grau San Martín som president på Cuba.

Uten dato Fuglearten hedehøne dør ut på Martha's Vineyard i USA. Edwin Armstrong finner opp FM-radio Filmen King Kong har premiere Franklin Roosevelt, president i USA, lanserer new deal-programmet Fem millioner mennesker sulter ihjel i Ukraina Bøker av jødiske forfattere blir brent av tyske studenter i Berlin

Norge Aftenpostens Gullmedalje blir innstiftet. 24. mars – Peter 1.s øy får status som norsk biland. 25. mars – Forfatteren Arnulf Øverland blir i lagmannsretten frikjent for anklager om blasfemi 5. april – Norge taper en sak Danmark hadde reist om okkupasjonen av Øst-Grønland ved Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie 13. mai – Vidkun Quisling og Johan Bernhard Hjort stifter det nazistiske partiet Nasjonal Samling. 17. mai – Hakekors-brannen i Tønsberg 24. juli – Stortinget gir Norsk Rikskringkasting monopol på radiosendinger i Norge 4. september – Kristelig Folkeparti blir stiftet

1934 Utlandet 14. januar – Stabssjef Fulgencio Batista avsetter Ramón Grau San Martín og innsetter Carlos Hevía som president på Cuba.

14 17. februar – Kong Albert I av Belgia omkommer i en klatreulykke. 23. februar – Leopold III blir konge av Belgia. 23. mai – Bonnie & Clyde; Bonnie Parker og Clyde Barrow blir skutt og drept av Texas Rangers 9. juni – Donald Duck dukker for første gang opp i filmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen) 29. juni – De lange knivers natt 9. oktober – Alexander I konge av Jugoslavia blir drept i Marseille av en kroat.

Norge 7. april – 41 mennesker omkommer i Tafjord i Møre og Romsdal da en fjellside raser i fjorden og skaper store flodbølger

1935 Italia angriper Etiopia Første kvartal 11. januar – Amelia Earhart blir den første kvinnen som flyr alene fra Hawaii til California. 13. januar – En folkeavstemning i Saarland viser at 90.3 % av befolkningen ønsker å slutte seg til nazi-Tyskland. 28. januar – Island blir det første landet som legaliserer abort. 26. februar – Det tyske flyvåpenet Luftwaffe blir gjenopprettet. 28. februar – Nylon blir oppdaget av Wallace Carothers. 16. mars – Adolf Hitler beordrer gjenoppbyggingen av det tyske militæret, stikk i strid med Versailles-traktaten. 21. mars – Sjah Reza Pahlavi ber det internasjonale samfunnet slutte å bruke navnet Persia og istedet bruke befolkningens eget navn, Iran, på landet sitt. 23. mars – Grunnloven for Det filippinske samveldet blir signert.

Andre kvartal 24. mai – Kronprins Frederik IV av Danmark gifter seg med prinsesse Ingrid.

Norge 20. mars – Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering går av etter at dens økonomiske politikk har fått mistillit i Stortinget. Johan Nygaardsvolds AP- regjering overtar 30. mars – Hardangerbanen blir åpnet. 9. april – Hovedavtalen mellom LO og NAF undertegnes 1. juli – Det innføres en allmen omsetningsavgift på 1% 1. september – Nesttun-Osbanen nedlegges

1936 Første kvartal 18. januar – Universitetet i Oslos nye bygninger på Blindern innvies. 20. januar – Kong Georg V av Storbritannia dør. Han etterfølges av Edvard VIII

15 24. januar – Albert Sarraut blir statsminister i Frankrike. 5. februar – Filmen Modern Times av og med Charlie Chaplin har premiere i USA. 17. februar – Første Fantomet-stripe kommer på trykk i amerikanske aviser. 25. februar – Den britiske jageren HMS «Hunter» blir sjøsatt. 5. mars – Prototypen til det senere så berømte jagerflyet Supermarine Spitfire flyr for første gang. 7. mars – Tyskland rykker inn i Rhinland, og bryter dermed Versailles- traktaten Nøyaktig dato ikke kjent; Ullern VGS arrangerte Ullernrevyen for første gang

Andre kvartal 1. april – Østerrike gjeninnfører militær verneplikt. 3. april – Richard Bruno Hauptmann blir henrettet for kidnappingen og drapet av Charles Augustus Lindbergh III, sønnen til den verdensberømte piloten Charles Lindbergh. 5. april – En tornado tar livet av 233 mennesker i Tupelo, Mississippi. 6. april – En større tornado rammer Gainesville, Georgia, USA. 203 mennesker omkommer. 2. mai – Etiopias keiser Haile Selassie flykter i utlendighet 4. mai – En sjøflyrute mellom Bergen og Oslo åpnes Landlaget for Norske Jordbruksklubber, senere Norske 4H stiftes 5. mai – Italienske styrker inntar Addis Abeba og fullfører dermed okkupasjonen av Etiopia 9. mai – Italia annekterer Etiopia 16. juni – Lov om alderstrygd vedtas. Alle over 70 år mottar heretter kroner 360 pr. år 17. juni – Havørn-ulykken: Norges til da største flyulykke inntreffer idet passasjerflyet Havørn flyr inn i en fjellvegg i Sognefjorden. Ni omkommer 18. juni – IRA erklæres ulovlig i Den irske fristaten 19. juni – Lov om arbeidervern og Vanføreloven vedtas

Tredje kvartal 16. juli – Lov om folkeskole i by og land vedtas. Skolen blir 7-årig. På landet undervises det heretter inntil 30 uker i året, i byene 38 uker. Fysisk avstraffelse avskaffes 18. juli – Et offisersopprør i Marokko innleder den spanske borgerkrig 25. juli – Bolivar, kjent som hunden til Donald Duck ble «født» på denne datoen. 31. juli – Trollstigvegen åpnes av kong Haakon VII 24. august – Tyskland innfører to års militær verneplikt 26. august – Adolf Hitler framlegger en fireårsplan, som blant annet befaler at hæren innen 4 år må være «innsatsklar» 27. august – Norges Veterinærhøyskole i Oslo innvies 13. september – Et ras i Loen krever 74 liv

16 20. september – Norges Sildesalgslag dannes ved sammenslåing av Storsildlaget og Stor- og Vårsildlaget

Fjerde kvartal 19. oktober – Høyre har først framgang med 6 represententer. Bondepartiet taper fem representanter. Johan Nygaardsvolds regjering blir sittende 2. november – BBC starter daglige fjernsynssendinger 18. november – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene utroper general Francisco Franco til statsoverhode 5. november – Franklin D. Roosevelt gjenvelges som president i USA 6. november – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene innleder beleiringen av Madrid 18. november – Den spanske borgerkrig: Tyskland og Italia anerkjenner Francisco Franco og hans regjering 25. november – Anti-Komintern-pakten inngås mellom Japan og Tyskland 11. desember – Kong Edvard VIII av Storbritannia abdiserer 12. desember – Edvard VIII etterfølges av kong Georg VI 19. desember – Leo Trotskij forlater Norge etter at han ikke får fornyet oppholdstillatelse Den siste pungulven dør i fangenskap i Hobart Zoo

1937 Første halvår 8. februar – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene inntar Malaga. 16. februar – Wallace H. Carothers tar patent på nylon. 21. februar – Prins Harald blir født. Han er den første prins født i Norge på 566 år 18. mars – En naturgasseksplosjon ved en skole i New London, Texas, tar livet av 298 mennesker, flesteparten barn. 1. april – India får utvidet selvstyre Aden blir britisk kronkoloni. 26. april – Den spanske borgerkrig: Guernica bombes og ødelegges totalt av tyske bombefly 6. mai – Hindenburg-ulykken i New Jersey, Amerikas Forente Stater 12. mai – Georg VI krones til konge over Storbritannia 29. mai – Sola flyplass åpnes 3. juni – Hertugen av Windsor (tidligere kong Edvard VIII) giftet seg med Wallis Simpson i Frankrike 19. juni – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene inntar Bilbao

Andre halvår 2. juli – Amelia Earhart forsvinner i Stillehavet under forsøk på å fly kloden rundt. 5. juli – Høyeste målte minimumstemperatur i Norge: 25.8 ºC i Alstahaug i Nordland 11. juli – Japanske styrker inntar Shanghai 16. juli – I Tyskland kommer konsentrasjonsleiren Buchenwald i drift

17 28. juli – Japanske styrker inntar Beijing 21. oktober – Den spanske borgerkrig: Etter å ha inntatt Gijón behersker nasjonalistene Nord-Spania 12. desember – Taroko nasjonalpark opprettes for første gang. 13. desember – Nanjingmassakren, hvor japanske styrker kommer til å drepe inntil 300 000 sivile og fanger, starter 29. desember – Republikken Irland (Éire) opprettes

Uten dato Israel Regardie bryter sitt okkulte taushetsløfte og publiserer The Golden Dawn vol. I-IV. Trøndelag Teater åpnes Politiet blir sentralisert og tar fasces som en del av sitt symbol Overvåkningspolitiet blir opprettet Politiet starter en utrydningskampanje rettet mot kriminelle kommunister Nasjonal Samling får en klar antisemittisk profil

1938 Første halvår 4. februar – I Tyskland overtar Adolf Hitler formelt ledelsen av hæren 12. mars – Anschluss: Tyske styrker går inn iØsterrike uten å møte motstand. 13. mars – Anschluss: Østerrike forenes med Tyskland til ett rike. 10. april – Édouard Daladier blir statsminister i Frankrike. 19. mai – Tsjekkoslovakia mobiliserer etter at tyske tropper har marsjert opp langs landets grense 7. juni – Flyet og protomodellen Douglas DC-4E flyr for første gang.

Andre halvår 12. august – Tyskland mobiliserer 12. september – Hitler krever selvbestemmelsesrett for sudettyskerne i Tsjekkoslovakia, som svarer med å erklære unntakstilstand 15. september – Storbritannias statsminister Neville Chamberlain møter Hitler i Berchtesgaden 25. september – Norges og Nordens berømte santalmisjonær, Paul Olaf Bodding, dør i India/Dumka 73 år gammel. Han er berømt både som misjonær, lingvist og folklorist. 30. september – Hitler, Chamberlain, Frankrikes statsminister Edouard Daladier og Benito Mussolini undertegner Münchenavtalen, som lar Tyskland okkupere Sudetenland mot at Hitler lover å ikke angripe resten av Tsjekkoslovakia 1. - 10. oktober – Tyskland okkuperer Sudetenland 25. oktober – Libya blir formelt en del av Italia 30. oktober – Orson Welles radiohørespil etter H. G. Wells roman War of the Worlds skaper panikk i USA 9. november – Krystallnatten: I Tyskland angripes jøder og jødisk eiendom i stor skala. Omkring 7 500 forretninger, 170 boliger og 270 synagoger brennes. Mellom 25 000 og 30 000 jøder sendes i konsentrasjonsleirer, 91 myrdes

18

Uten dato Time Magazine kårer Adolf Hitler til «Årets person»

Norge 7. januar – Ny rettskrivningsreform vedtas av Stortinget og utløser heftig språkstrid 23. februar – Nansenskolen åpnes 5. april – Stortinget vedtar å utvide valgperioden fra 3 til 4 år 21. juni – Sørlandsbanen åpnes 20. november – Dronning Maud får hjerteslag og dør i London 9. desember – Dronning Maud bisettes i Oslo

1939 Første kvartal 15. januar – Deler av nåværende Dronning Maud Land i Antarktis blir norsk biland 24. januar – Jordskjelv i Chile dreper omkring 30 000 26. januar – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene erobrer Barcelona 10. februar – Japan okkuperer Hainan og flere kinesiske havnebyer. 2. mars – Kardinal Eugenio Pacelli blir valgt til pave og tar navnet Pius XII. 15. mars – Tyske styrker okkuperer den gjenværende delen av Böhmen og Mähren. Tsjekkoslovakia opphører å eksistere. 17. mars – Kong Haakon VII innstifter St. Olavsmedaljen 22. mars – Tyskland annekterer Memel, Litauen. 28. mars – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene erobrer Madrid 29. mars – Den spanske borgerkrig: De siste republikanerne kapitulerer. Francos nasjonalister går seirende ut av borgerkrigen

Andre kvartal 7. april – Italia erobrer Albania 12. mai – Lotteriloven vedtas 17. mai – Tyskland inngår en ikkeangrepsavtale med Danmark, Estland og Latvia 22. mai – Hitler og Mussolini inngår Stålpakten 1. juni – Oslo Lufthavn Fornebu åpnes

Tredje kvartal 2. august – Albert Einstein skriver til USAs president Franklin D. Roosevelt om muligheten til å utvikle en atombombe 23. august – Tyskland og Sovjetunionen inngår en ikkeangrepsavtale 25. august – Omfattende luftvern-øvelser igangsettes 25. august – Storbritannia og Polen inngår en forsvarsavtale 27. august – Total mørklegging av Oslo som del av pågående luftvernøvelser 27. august – Verdens første turbojetdrevne fly, Heinkel He 178, tar til vingene 1. september – Tyskland invaderer Polen

19 2. september – Bensinrasjonering og forbud mot privat bilkjøring innføres 3. september – Frankrike, Storbritannia, Australia og New Zealand erklærer Tyskland krig^ 3. september – St. Torfinns kirke i Hamar blir innviet 14. september – De japanske styrkene i Kina slås tilbake ved Changsha 16. september – Sovjetunionen invaderer Polen 28. september – Polen kapitulerer. Tyskland og Sovjetunionen deler landet mellom seg 30. september – En polsk eksilregjering etableres i Paris

Fjerde kvartal 3. oktober – USA erklærer seg nøytralt i forhold til konflikten i Europa 10. oktober – Sudetenland overføres til Tyskland 20. oktober – «SS City of Flint», et kapret amerikansk skip med tysk prisemannskap og britiske krigsfanger ombord ankommer Tromsø. Skipet blir utvist fra norsk territorialfarvann 30. oktober – «SS City of Flint» kommer igjen til Tromsø etter å ha vært internert, deretter frigitt til prisemannskapet, i Murmansk. Skipet får seilingstillatelse sørover under eskorte av norske krigsskip 3. november – SS City of Flint anløper uten tillatelse Haugesund. Norske myndigheter tar kontroll over skipet, frigir det og internerer det tyske prisemannskapet 15. november – Japanske styrker invaderer Sør-Kina 18. november – Fantomet utgis første gang i Norge, i Aftenpostens A- magasin 30. november – Vinterkrigen: Sovjetunionen invaderer Finland

Ukjent dato – Time Magazine kårer Joseph Stalin til «Årets person»

20