Kreppen-Master2.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fr a partipolitikk til kulturkamp Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940. III © Kenneth Kreppen 2015 Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Et sentralt spørsmål i studiet av fascismens historie har vært hvilke forutsetninger som må være til stede for at en fascistisk bevegelse skal få oppslutning. Innenfor forskning på neo- fascistiske grupper etter 1945 har man vært særlig opptatt av hvorfor de mislykkes, og i en forlengelse av det hvordan dette påvirker ideologi og organisering i fascistiske miljøer. Norge var allerede mot slutten av 1930-tallet et relativt stabilt liberalt demokrati, av den typen vi kjenner fra etterkrigstiden. Jeg analyserer, med utgangspunkt i teorier hentet fra studiet av neo-fascisme, hvorfor norske nasjonalsosialister, nærmere bestemt den radikale Ragnarok - kretsen, valgte den politiske strategien de gjorde. Jeg viser hvordan kretsen i perioden fra 1933 til 1940 beveget seg fra en tradisjonell partipolitisk linje til et stadig større fokus på kulturkamp, og konkluderer med at en slik utvikling var et resultat av både ideologi og ytre omstendigheter. V VI Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Terje Emberland, som har bidratt med sin kunnskap og sitt engasjement underveis. Nasjonalsosialismen er, heldigvis, en ukjent «verden» for de fleste av oss, og som forskningstema kan det være både psykologisk og metodologisk utfordrende. Jeg kunne ikke hatt en bedre guide i dette dystre politiske landskapet enn Terje. Takk også til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som har stilt med arbeidsplass og arkivmateriale. Eva Wold har bidratt til å gjøre oppgaven språklig bedre. Alle feil og mangler er selvfølgelig mitt eget ansvar. Jeg vil også takke Tomas, Kristine og Børre for hyggelig samvær, stimulerende samtaler og god mat, selv om innspurten har blitt noe av en eremitt-tilværelse. Sist, men ikke minst vil jeg takke min samboer Elisabeth for å ha holdt ut med meg og «mine» døde nazister. Oslo, 28. april 2015. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 2 Teori ................................................................................................................................... 8 3 Fra høyreaktivisme til nasjonalsosialisme 1920-1933 ..................................................... 17 4 En nasjonalsosialistisk verdensanskuelse ......................................................................... 29 5 Ragnarok -kretsen dannes ................................................................................................. 49 6 Kulturkamp eller partipolitikk .......................................................................................... 54 7 Norsk Sosialistisk Arbeiderreisning ................................................................................. 67 8 Tidsskriftet Ragnarok ....................................................................................................... 79 9 Frie Norske Lag ................................................................................................................ 87 10 Landnåm ........................................................................................................................... 92 11 En norsk avis .................................................................................................................... 95 12 Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) .............................................................................. 98 13 Epilog: Tysk okkupasjon 1940-1945 ............................................................................. 112 14 Avslutning ...................................................................................................................... 115 Kilder ...................................................................................................................................... 121 Litteratur ................................................................................................................................. 123 IX X 1 Innledning Et sentralt spørsmål innenfor forskningen på fascismens fremvekst i mellomkrigstidens Europa har vært hvilke forutsetninger som lå til grunn for at den kom til makten i Tyskland og Italia, mens den mislyktes i andre land, som Norge. I analyser av den «klassiske» fascismen (1918-1945) har mye av fokuset vært rettet mot Hitlers Tyskland og Mussolinis Italia, samt på kollaborasjonregimer som kom til makten ved hjelp av tysk militærmakt under Den andre verdenskrig. Mindre bevegelser, som ikke lyktes med å gripe makten, har naturlig nok havnet i skyggen av fascismens «suksess» i Italia og Tyskland. Forskning på mellomkrigstidens mislykkede fascister har ofte hentet sine analytiske perspektiver fra studiet av de tyske og italienske bevegelsene. I studiet av fascismen etter 1945 har spørsmålet om dens vilkår i liberale demokratier stått sentralt. Her har man også vært opptatt av hvordan et liberaldemokratisk system påvirker fascismen: ideologisk og organisatorisk. Spørsmålet er om vi, ved å se mot studiet av etterkrigstidens neo-fascisme, finner analytiske perspektiver som utfyller vår forståelse av mellomkrigstidens norske fascisme, som på tross av situasjonen i Europa, var nødt til operere i et relativt stabilt liberalt demokrati. Temaet for min masteroppgave er valget av politisk strategi blant de radikale og til dels Quisling-kritiske nasjonalsosialistene i Norge. Fra deres tid i Nasjonal Samling, gjennom deres brudd med partiet og senere samling rundt tidsskriftet Ragnarok . Miljøet utgjorde det man kan kalle den norske nazismens avantgarde . Ragnarok -kretsen sto, i egne øyne, for en konsekvent raseorientert og «ekte» nasjonalsosialisme, i opposisjon til den mer kristelige pregede nasjonalismen og fascismen de mente dominerte i Nasjonal Samling. Problemstillinger og avgrensing Jeg vil prøve å besvare følgende spørsmål: 1. Hvilke strategier valgte de for å nå sine politiske mål? 2. Hva lå bak disse valgene? I hvilken grad kan de forstås som et resultat av ideologi, og hvordan ble strategivalg påvirket av ytre omstendigheter, som det politiske systemet de radikale nasjonalsosialistene opererte innenfor. Alternativene som kretsen vurderte etter bruddet med Nasjonal Samling var: Etableringen av et nasjonalsosialistisk parti som et alternativ til Nasjonal Samling, aktivisme igjennom «upolitiske» organisasjoner samt kultur- og opplysningsarbeid gjennom aviser, tidsskrifter og 1 møtevirksomhet. Av aktivitetene som denne kretsen initierte var Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) og tidsskriftet Ragnarok de mest vellykkede. Forsøkene på å etablere en norsk arbeidstjeneste ble møtt med en betydelig sympati på borgerlig side. På tross av dette vil jeg argumentere for at arbeidstjenesten, slik den vokste frem i siste halvdel av 1930-tallet, best kan forstås som en strategi for å vinne A.T.-medlemmer for Ragnarok -kretsens norske nasjonalsosialisme. Flere av deltagerne i mellomkrigstidens A.T. var medlemmer av Nasjonal Samling og aktive i Ragnarok -kretsen. Miljøet besto aldri av mange personer, men de øvet en betydelig innflytelse gjennom tidsskriftet og i det høyreaktivistiske miljøet i Norge. Nye kildefunn viser at valg av strategi ble heftig diskutert. Noen ønsket å organisere et alternativt parti til Nasjonal Samling, andre fremhevet behovet for en langsiktig kulturkamp som skulle endre holdningene hos nordmenn flest. Valget sto derfor mellom to former for politisk aktivisme: Tradisjonell partipolitikk og metapolitisk kulturkamp. Partipolitikk og metapolitikk må forstås som idealtyper i tradisjonen etter den tyske sosiologen Max Weber, og i realiteten vekslet flere medlemmer av Ragnarok - kretsen mellom de to. En webersk idealtype er en analytisk abstraksjon som aldri eksisterer empirisk. Slike idealtyper må ikke sees som klart avgrensende taksonomiske kategorier, deres verdi ligger i den heuristiske nytten når de anvendes på empiri. 1 Min analyse vil vise at Ragnarok -kretsens nasjonalsosialistiske ideologi og det politiske systemet de opererte innenfor, førte til at kretsen beveget seg fra tradisjonell partipolitikk til en kulturrevolusjonær og metapolitisk strategi. Jeg har valgt å avgrense meg til perioden fra etableringen av Nasjonal Samling i 1933 og frem til den tyske okkupasjonen i april 1940. Årsaken er at jeg primært er interessert i å undersøke hvordan norske fascister, herunder nasjonalsosialister, har operert innenfor et liberalt demokrati. Hvordan reagerte de på politisk motstand og manglende oppslutning? Hvordan gikk de frem for å spre egne ideer? Det tyske angrepet på Norge omkalfatret den politiske situasjonen i landet, og vanlig politisk arbeid ble en umulighet. Det åpnet også for muligheten til å samarbeide med allierte på tysk side, som Heinrich Himmlers SS. For å forstå Ragnarok -kretsens valg av politisk strategi har jeg trengt noen analytiske verktøy, og disse har jeg i stor grad funnet i forskningen på det Nye Høyre i dagens Europa. Strategien som skulle dominere i Ragnarok -kretsen var, som vi skal se, av en utpreget metapolitisk art. I Frankrike