DOCSLIB.ORG

En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937 med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen III © Egil Andreas Slengesol Aulie 2015 En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne oppgaven sammenligner Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden mellom 1933 og 1937 med hovedvekt på de tre kontroversielle temaene antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen. Oppgaven undersøker hvilke rolle antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen spilte for partiene, og hvordan det ble formidlet til offentligheten. Partiene blir sammenlignet for finne ut hvilke likheter og forskjeller det var mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, både innholdsmessig og utviklingsmessig, mellom 1933 og 1937. I oppgaven vil det bli sett på om partiets offisielle holdning til disse tre temaene var kilder til brudd i partiene, og hvilke følger splittelsene i partiene hadde å si for antisemittismens rolle, kristendommens rolle og hvordan partiene forholdt seg til den tyske nasjonalsosialismen. Videre ser undersøkelsen på om det var noen forbindelse mellom antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen i de to partiene. V VI Forord Etter to års arbeid med denne masteroppgaven sitter jeg på datasalen i 3. etasje på Niels Treschows hus som har vært mitt andre "hjem" i lang tid. Det kommer til å bli litt rart å stå opp i morgen og ikke ta linje 4 til Forskningsparken, men likevel tror jeg det også kommer til å føles godt! Det er mange som bør takkes. Først vil jeg rette en takk til min veileder, Øystein Sørensen, for kyndig veiledning. Jeg ville takke alle ansatte på Nasjonal Biblioteket i Oslo og Det Kongelige Bibliotek i København. En stor takk til Ole Gregert for korrekturlesing, konstruktive kommentarer og diskusjon rundt oppgaven. Takk til Carl Petter for en hyggelig studietid og squashkamper, samt verdifull tilbakemelding på mine utkast. Takk til Sivert som på kort varsel kommenterte tekst for meg i sluttfasen av oppgaven. Takk til Helge for svar på alle mine spørsmål om tegnsetning. Takk til alle andre som bidro til oppgaven på en eller annen måte, og takk til pauserommet. For støtte gjennom alle år vil jeg takke min far Egil Aulie (som mest sannsynlig spiller sjakk og drikker cola nå). Til slutt vil jeg takke min kjære Elena for støtte, forståelse og oppmuntring gjennom hele masteroppgaven. Du har gitt meg inspirasjonen til å dra på Blindern hver gang jeg heller ville gjøre noe annet. I sluttfasen av masteroppgaven har din hjelp vært uunnværlig. Andreas Aulie Blindern, 7. november 2015. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema ............................................................................................................................ 1 1.2 Problemstillinger ......................................................................................................... 2 1.3 Avgrensing................................................................................................................... 3 1.4 Generelt om fascisme .................................................................................................. 4 1.5 Litteratur ...................................................................................................................... 4 1.6 Kilder ........................................................................................................................... 6 1.7 Metode ......................................................................................................................... 8 1.8 Om sitater .................................................................................................................... 9 1.9 Struktur ........................................................................................................................ 9 2 Bakgrunn .......................................................................................................................... 11 2.1 Nasjonal Samlings bakgrunn ..................................................................................... 11 2.2 Danmarks National Socialistiske Arbejderparti 1930 - 1933 .................................... 17 2.3 Oppsummering .......................................................................................................... 23 3 Antisemittisme ................................................................................................................. 25 3.1 «Den jødiske verdensrepublikk» - antisemittismen i NS .......................................... 25 3.1.1 Den latente antisemittismen i 1934 .................................................................... 26 3.1.2 Ragnarok-kretsens brudd .................................................................................... 28 3.1.3 Jødespørsmålet ................................................................................................... 29 3.1.4 En jødisk stat? .................................................................................................... 32 3.2 Jødefaren - antisemittismen i DNSAP ....................................................................... 34 3.2.1 «Jøderne er kommet på tapetet» ......................................................................... 35 3.2.2 Jødeforfølgelse? ................................................................................................. 39 3.2.3 Problem uten løsning? ........................................................................................ 41 3.3 Sammenligning .......................................................................................................... 42 3.3.1 Tidsperspektiv .................................................................................................... 42 3.3.2 Innholdet i antisemittismen ................................................................................ 47 3.4 Oppsummering .......................................................................................................... 50 4 Kristendom ....................................................................................................................... 53 4.1 «Med Gud for folk og fedreland» - NS’ forhold til kristendommen ......................... 53 4.1.1 En kristelig bevegelse? ....................................................................................... 53 IX 4.1.2 Tveters utmeldelse .............................................................................................. 56 4.1.3 Oxfordbevegelsen og den Gudsfiendtlige marxismen ....................................... 58 4.1.4 «Kampen mot jødedommen er ingen kamp mot kristendommen» .................... 61 4.2 «Hakekorset bane vej for Kristi kors» - DNSAPs forhold til Kristendommen ......... 63 4.2.1 «Et kristent, nationalsocialistisk Folk» .............................................................. 63 4.2.2 Gudløshet, kirkestrid og Oxford ......................................................................... 66 4.2.3 Kontroversen rundt Malling ............................................................................... 68 4.2.4 Kirkeveien .......................................................................................................... 70 4.3 Sammenligning .......................................................................................................... 72 4.3.1 Brudd i partiene .................................................................................................. 72 4.3.2 Kristendommen som et middel i propagandaen før bruddene ........................... 76 4.3.3 Antisemittismen og kristendommen ................................................................... 81 4.3.4 Kristendommens stilling etter bruddene ............................................................ 82 4.4 Oppsummering .......................................................................................................... 83 5 Forholdet til NSDAP ........................................................................................................ 85 5.1 Solkorset – NS’ forhold til NSDAP .......................................................................... 85 5.1.1 En nasjonal norsk bevegelse .............................................................................. 85 5.1.2 Overgangen til dagsavis ..................................................................................... 89 5.1.3 Tilbake til ukeavis .............................................................................................. 91 5.2 Kopipartiet – DNSAPs forhold
Load more

Recommended publications
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2015 25. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger KRIG OG FRED I STAVANGER 1940–1945 NR. 2-3 2015 INNHOLD Frode Fanebust Stavangers 9. april 6 Jan Magne Arntsen Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42 24 Bernhard Lund Historien om «De elleve» 38 Frode Sæland Tilintetgjørelsen av jødene i Stavanger 48 Arne Vestbø Hvem var Moritz Rabinowitz? 78 Atle Skarsten Sovjetiske krigsfanger i Stavanger 82 Erik Thoring Naturen og kulturen i krigsårene 98 Kåre Walvik Å være krigsbarn i Norge 104 Mygefamilien Anders Johansen: Krigskommunister i Hillevåg 106 Bernhard Lund: Brødrene Myges tunge skjebne 110 Anders Johansen: Kunsten å redde sitt liv 116 Kjersti Dybvig Tyskertøs – en konstruert historisk identitet 122 Frode Sæland Frigjøringen i Stavanger 136 Forsidebilde: Fredsfesten ved Torget i Stavanger mandag ettermiddag 7. mai 1945. Festkledde mennesker ved Domkirken med norske, amerikansk og britisk flagg. Foto: Statsarkivet i Stavanger 1 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2015 Jan Magne Arntsen, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet hovedoppgave om Norges Kom- munistiske Parti i Stavanger og en rekke lokalhistoriske artikler, og er p.t. lektor ved Randaberg videregående skole. Kjersti Dybvig, f. 1956 i Stavanger. Faghistoriker. Forfatter av «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelige letthet», utgitt på Pax forlag 2012. Frode Fanebust, f. 1968 i Stavanger. Forfatter, siviløko- nom NHH, bachelor historie og masterstudent i historie- didaktikk ved UiS. Anders Johansen, f. 1952 i Porsgrunn. Professor i sakprosa- studier ved Universitetet i Bergen.
    [Show full text]
  • «Å Kunne Organisere Frem En Kamporganisasjon»
    «Å kunne organisere frem en kamporganisasjon» en kartlegging av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon 1935-1945 Jonas Fostervoll Øverland Masteroppgave i historie Institutt for arkivering, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2020 Forord I forbindelse med dette prosjektet er det mange som fortjener en takk. Først og fremst vil jeg takke min veileder, Øystein Sørensen, for gode samtaler og god rettledelse. Jeg har fått mange gode tips på veien, både i form av litteratur, arkiver og forskningsteknikk. Jeg vil også takke min far, Vidar, for viktig hjelp med arkiver, korrekturlesing og støtte. Min mor, Hege, fortjener også en takk for sitt utrettelige arbeid med korrekturlesing og moralsk støtte på veien. Til slutt vil jeg også takke min samboer, Sara, for å ha holdt ut med meg, og holdt hjulene i gang på hjemmebane, mens jeg har vært opptatt med mitt prosjekt. Å skrive masteroppgave under en global pandemi har bydd på sine utfordringer. Likevel mener jeg at oppgaven står seg fint på tross av dette. Heldigvis var det bare én av oss som måtte ha hjemmekontor. I Sammendrag Denne oppgaven tar for seg utviklingen av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (KO) i perioden 1935-1945. Oppgaven vil vise hvordan KOs rolle i NS forandret seg i løpet av perioden. Til å begynne med var organisasjonen først og fremst et mål for Quisling å sikre lojalitet i en tid preget av medlemsflukt og dårlig oppslutning. I løpet av 1937 forandret imidlertid denne rollen seg, og KO utviklet seg til å bli den viktigste kilden til å sikre økonomiske midler for NS. I tillegg vokste KO i førkrigsårene i en slik grad, at ved utgangen av 1939 omfattet organisasjonen nær sagt alle NS-medlemmene.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
    Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Kreppen-Master2.Pdf
    Fr a partipolitikk til kulturkamp Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940. III © Kenneth Kreppen 2015 Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Et sentralt spørsmål i studiet av fascismens historie har vært hvilke forutsetninger som må være til stede for at en fascistisk bevegelse skal få oppslutning. Innenfor forskning på neo- fascistiske grupper etter 1945 har man vært særlig opptatt av hvorfor de mislykkes, og i en forlengelse av det hvordan dette påvirker ideologi og organisering i fascistiske miljøer. Norge var allerede mot slutten av 1930-tallet et relativt stabilt liberalt demokrati, av den typen vi kjenner fra etterkrigstiden. Jeg analyserer, med utgangspunkt i teorier hentet fra studiet av neo-fascisme, hvorfor norske nasjonalsosialister, nærmere bestemt den radikale Ragnarok - kretsen, valgte den politiske strategien de gjorde. Jeg viser hvordan kretsen i perioden fra 1933 til 1940 beveget seg fra en tradisjonell partipolitisk linje til et stadig større fokus på kulturkamp, og konkluderer med at en slik utvikling var et resultat av både ideologi og ytre omstendigheter. V VI Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Terje Emberland, som har bidratt med sin kunnskap og sitt engasjement underveis. Nasjonalsosialismen er, heldigvis, en ukjent «verden» for de fleste av oss, og som forskningstema kan det være både psykologisk og metodologisk utfordrende.
    [Show full text]
  • Hevnlyst Og Hat I Hamar Arbeiderblad? Has Dekning Av Landssvikoppgjøret Fra 1945 Til 1948
    Hevnlyst og hat i Hamar Arbeiderblad? HAs dekning av landssvikoppgjøret fra 1945 til 1948 Mikkel Torpen Hokstad Våren 2016 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Innhold Forord 4 1 Innledning 5 1.1 Hypotese og problemstillinger 5 1.2 Disposisjon 5 1.3 Avgrensning og metode 6 1.4 Kilder og litteratur 8 1.5 Etisk vurdering 9 2 Bakgrunn: Hamar Arbeiderblad og landssvikoppgjøret i Hedmark 11 2.1 Hamar Arbeiderblads historie 11 2.2 Landssvikoppgjøret i Hedmark 16 2.3 Debatten om landssvikoppgjøret: isfront og silkefront 19 3 Oversikt: Hamar Arbeiderblads dekning av landssvikoppgjøret 21 3.1 Fra frigjøring til første forhør 24 3.2 Fra første forhør til første dom 30 3.3 Landssvikoppgjørets mest hektiske måneder 38 3.4 Landssvikoppgjøret går mot slutten 47 4 Sammenlikning: avisartiklene og dommene 52 4.1 Peder Alfei 53 4.2 Kirsten Emilje Kristiansen 55 4.3 Paul Ivar Øxseth 56 4.4 Arvid Nyang 57 4.5 Sverre Viksmoen 58 4.6 Georg Johannesen 61 4.7 Julie Andresen 62 4.8 Odd Johan Skau 64 4.9 Rolf Johansen 66 ’ 4.10 Oscar Sandaker 69 1 4.11 Magnus Lang-Ree 71 4.12 Andreas Imerslund og Eilif Sandberg 73 4.13 Wollert Wilhelm Valle jr. 78 4.14 Alfred Sæhlie 80 4.15 Kåre Esbjørnsen 83 4.16 Magnus Storsween 84 4.17 Gunnar Lie 86 4.18 Ragnvald Kleven 88 4.19 Mathias Gaukerud 90 4.20 Tore Viker 94 4.21 Ragnhild Samsahl 95 4.22 Knut Baardseth 97 4.23 Odd Sofus Fokstuen 99 4.24 Arthur Troller 101 4.25 Hans Kristian Hals 103 4.26 Georg Berg 105 4.27 Wilhelm Johansen og Sigrid Røseth 106 4.28 Sigurd Borlaug 108 5 Partipolitikk
    [Show full text]
  • En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937 med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen III © Egil Andreas Slengesol Aulie 2015 En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne oppgaven sammenligner Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden mellom 1933 og 1937 med hovedvekt på de tre kontroversielle temaene antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen. Oppgaven undersøker hvilke rolle antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen spilte for partiene, og hvordan det ble formidlet til offentligheten. Partiene blir sammenlignet for finne ut hvilke likheter og forskjeller det var mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, både innholdsmessig og utviklingsmessig, mellom 1933 og 1937. I oppgaven vil det bli sett på om partiets offisielle holdning til disse tre temaene var kilder til brudd i partiene, og hvilke følger splittelsene i partiene hadde å si for antisemittismens rolle, kristendommens rolle og hvordan partiene forholdt seg til den tyske nasjonalsosialismen.
    [Show full text]
  • Ingen Hensikt Å Fremstille Nasjonal Samling Som Borgerlig
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 «Hvis rettferdigheten går under, har det ikke lenger noen verdi at det lever mennesker på jorden.» Nr. 6 ·1984·33. årgang Kant. Løssalg kr. 5,·, Ingen hensikt å Quislin;:-arkivene som fremstille forsvant Meldingen am funnet av Vid- gjemt eller ødelagt. Det ble der- spørsmål til sin klient: «Det falt kun Quislings arkiv kom timene far .overlevert daværende politi- Dem ikke inn å tilintetgjøre noen Nasjonal Samling fØr dette nummer av FOLK OG mester Heinrich Meyer på poli- ting av det som fantes der ute?» LAND gikk i trykken. Vi har tistasj.onen i MØllergaten 19, med (på Gimle). derfor ingen mulighet far å gi anmodning am at det måtte Quisling: «Nei, absolutt ikke. sikre .opplysninger om innholdet, .overlates Quislings advokat. Jeg kunne ha tilintetgjort det som borgerlig og hvor arkivet har befunnet seg Dette ble ikke gjort. meget lett, for jeg hadde spesi- i tiden hem til det dukket' .opp Under rettsaken mat Vidkun elle papirer som man har an- på en søppelhaug i Oslo. Quisling viste det seg at bare vendt mot meg i en egen mappe. Av VIDAR Gjetningene er mange, men vi en tynn mappe med papirer fra Jeg kunne bare ha kastet den i må gå ut fra at arkivet er stjålet arkivet ble lagt frem, alle til sentralvarmen. Jeg gjorde det Jeg ser av fØrstesideartikkelen Bevegelsen var en protest mot fra Maria Quislings leilighet eller skade for den tiltalte. Hoved- ikke. Det sa jeg til politiet.» SOSIALISME OG SOLIDARI- den'kapitalistiske makt utøvet av kjellerlokaler i Erling Skjalgs- tyngden av arkivets dokumenter Aktor: «Men det er ikke til­ TET i aprilnummeret av FOLK folkefremmede inntrengere og sansgate, der det var minst ta var forsvunnet, deriblant de pa- taltes mening å hevde at De ikke OG LAND at man prøver å nær- mot overnasj.onale maktfora som innbrudd før alt ble sikret etter pirer som gikk i Quisling's favør.
    [Show full text]
  • Neither Hitler Nor Quisling: the Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway
    fascism 4 (2015) 119-133 brill.com/fasc Neither Hitler nor Quisling: The Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway Terje Emberland Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities (HL-senteret), Oslo [email protected] Abstract From 1935 to 1945, Ragnarok was the most radical national socialist publication in Norway. The Ragnarok Circle regarded themselves as representatives of a genuine National Socialism, deeply rooted in Norwegian soil and intrinsically connected to spe- cific virtues inherent in the ancient Norse race. This combination of Germanic racial- ism, neo-paganism, and the cult of the ‘Norwegian tribe’, led them to criticize not only all half-hearted imitators of National Socialism within Quisling’s Nasjonal Samling, but also Hitler’s Germany when its politics were deemed to be in violation of National Socialist principles. In Germany they sought ideological allies within the Deutsche Glaubensbewegung before the war, and the ss during the war. But their peculiar version of National Socialism eventually led to open conflict with Nazi Germany, first during the Finnish Winter War and then in 1943, when several members of the Ragnarok Circle planned active resistance to Quisling and the German occupation regime. Keywords Norway – National Socialism – Ragnarok – neo-paganism The symbol of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling [ns; National Unity], founded in 1933 under the leadership of Vidkun Quisling, was the so- called Olavs-cross, representing the warrior-king Saint Olav, who unified and christianized Norway. A few years back, I was rummaging through a shed next to an old cottage in the woods southeast of Oslo, when I found an old and moth © Emberland, 2015 | doi 10.1163/22116257-00402004 This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC-BY-NC 3.0) License.
    [Show full text]
  • Neither Hitler Nor Quisling: the Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway
    fascism 4 (2015) 119-133 brill.com/fasc Neither Hitler nor Quisling: The Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway Terje Emberland Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities (HL-senteret), Oslo [email protected] Abstract From 1935 to 1945, Ragnarok was the most radical national socialist publication in Norway. The Ragnarok Circle regarded themselves as representatives of a genuine National Socialism, deeply rooted in Norwegian soil and intrinsically connected to spe- cific virtues inherent in the ancient Norse race. This combination of Germanic racial- ism, neo-paganism, and the cult of the ‘Norwegian tribe’, led them to criticize not only all half-hearted imitators of National Socialism within Quisling’s Nasjonal Samling, but also Hitler’s Germany when its politics were deemed to be in violation of National Socialist principles. In Germany they sought ideological allies within the Deutsche Glaubensbewegung before the war, and the ss during the war. But their peculiar version of National Socialism eventually led to open conflict with Nazi Germany, first during the Finnish Winter War and then in 1943, when several members of the Ragnarok Circle planned active resistance to Quisling and the German occupation regime. Keywords Norway – National Socialism – Ragnarok – neo-paganism The symbol of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling [ns; National Unity], founded in 1933 under the leadership of Vidkun Quisling, was the so- called Olavs-cross, representing the warrior-king Saint Olav, who unified and christianized Norway. A few years back, I was rummaging through a shed next to an old cottage in the woods southeast of Oslo, when I found an old and moth © Emberland, 2015 | doi 10.1163/22116257-00402004 This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC-BY-NC 3.0) License.
    [Show full text]