DOCSLIB.ORG

Hevnlyst Og Hat I Hamar Arbeiderblad? Has Dekning Av Landssvikoppgjøret Fra 1945 Til 1948

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hevnlyst Og Hat I Hamar Arbeiderblad? Has Dekning Av Landssvikoppgjøret Fra 1945 Til 1948 Hevnlyst og hat i Hamar Arbeiderblad? HAs dekning av landssvikoppgjøret fra 1945 til 1948 Mikkel Torpen Hokstad Våren 2016 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Innhold Forord 4 1 Innledning 5 1.1 Hypotese og problemstillinger 5 1.2 Disposisjon 5 1.3 Avgrensning og metode 6 1.4 Kilder og litteratur 8 1.5 Etisk vurdering 9 2 Bakgrunn: Hamar Arbeiderblad og landssvikoppgjøret i Hedmark 11 2.1 Hamar Arbeiderblads historie 11 2.2 Landssvikoppgjøret i Hedmark 16 2.3 Debatten om landssvikoppgjøret: isfront og silkefront 19 3 Oversikt: Hamar Arbeiderblads dekning av landssvikoppgjøret 21 3.1 Fra frigjøring til første forhør 24 3.2 Fra første forhør til første dom 30 3.3 Landssvikoppgjørets mest hektiske måneder 38 3.4 Landssvikoppgjøret går mot slutten 47 4 Sammenlikning: avisartiklene og dommene 52 4.1 Peder Alfei 53 4.2 Kirsten Emilje Kristiansen 55 4.3 Paul Ivar Øxseth 56 4.4 Arvid Nyang 57 4.5 Sverre Viksmoen 58 4.6 Georg Johannesen 61 4.7 Julie Andresen 62 4.8 Odd Johan Skau 64 4.9 Rolf Johansen 66 ’ 4.10 Oscar Sandaker 69 1 4.11 Magnus Lang-Ree 71 4.12 Andreas Imerslund og Eilif Sandberg 73 4.13 Wollert Wilhelm Valle jr. 78 4.14 Alfred Sæhlie 80 4.15 Kåre Esbjørnsen 83 4.16 Magnus Storsween 84 4.17 Gunnar Lie 86 4.18 Ragnvald Kleven 88 4.19 Mathias Gaukerud 90 4.20 Tore Viker 94 4.21 Ragnhild Samsahl 95 4.22 Knut Baardseth 97 4.23 Odd Sofus Fokstuen 99 4.24 Arthur Troller 101 4.25 Hans Kristian Hals 103 4.26 Georg Berg 105 4.27 Wilhelm Johansen og Sigrid Røseth 106 4.28 Sigurd Borlaug 108 5 Partipolitikk styrende For dekningen? 110 5.1 Var landssvikoppgjøret politisk motivert? 110 5.2 Hamar Stiftstidende etter frigjøringen 112 5.3 Hamar Stiftstidendes dekning av landssviksakene 117 5.3.1 Peder Alfei 117 5.3.2 Julie Andresen 119 5.3.3 Andreas Imerslund og Eilif Sandberg 121 5.3.4 Magnus Storsween 123 5.3.5 Mathias Gaukerud 124 5.3.6 Tore Viker 126 5.3.7 Arthur Troller 127 5.3.8 Oppsummering 128 2 6 Konklusjon 130 6.1 HA etter frigjøringen 130 6.2 HAs dekning av landssviksakene 132 6.3 Videre forskning 135 Vedlegg 137 Vedlegg 1: HAs forside fra 6. mars 1946 137 Vedlegg 2: HAs midtside fra 11. mars 1946 138 Vedlegg 3: HAs bakside fra 20. juni 1945 139 Litteraturliste 140 3 Forord Å skrive masteroppgave har vært en lærerik, spennende, morsom og meget stor utfordring. Som kommende lektor i historie har arbeidet gitt meg et nyttig innblikk i hvordan historikere angriper problemstillinger og dykker ned i kildemateriell. I dag er jeg stolt over hva ett års dedikert arbeid har resultert i, og jeg er takknemlig overfor alle som har gitt meg hjelp og gode råd underveis i den tidvis krevende prosessen. En stor takk rettes til historiker, tidligere statsarkivar og biveileder Per-Øivind Sandberg. I arbeidets startfase visste jeg ikke nøyaktig hva jeg ville forske på; jeg visste bare at jeg ville skrive om et lokalhistorisk tema fra Hedmarken, og at det helst burde være relatert til annen verdenskrig. Litt rådvill oppsøkte jeg Sandberg i håp om en god idé, og på stående fot ga han meg både tema og hypotese for masteroppgaven. Starthjelpen fra Sandberg, som faktisk bor i mitt barndomshjems nabohus på Hamar, var uvurderlig. Forslagene hans er høyst synlige i det endelige resultatet. En stor takk rettes også til hovedveileder Guri Hjeltnes. Den travle direktøren ved Holocaust-senteret på Bygdøy kjenner både norsk okkupasjonshistorie og norsk pressehistorie bedre enn noen, og hun var den ultimate veilederen for min oppgave. Jeg er svært takknemlig for at hun tok seg tid til å gi meg nyttig bistand under arbeidet med masteroppgaven. Flere institusjoner har samtidig gjort masteroppgaven mulig, og jeg takker både Statsarkivet i Hamar, Universitetsbiblioteket i Oslo og Nasjonalbiblioteket i Oslo for nyttig bistand underveis i prosessen. 4 1 Innledning Emnet for masteroppgaven er Hamar Arbeiderblads dekning av landssvikoppgjøret generelt og landssviksakene på Hedmarken spesielt i årene fra 1945 til 1948. Oppgaven vil kartlegge og gi oversikt over avisas dekning av oppgjøret, og den vil undersøke hvilke holdninger som preget redaksjonens omtale av oppgjøret og de landssvikdømte hedmarkingene. Oppgaven vil videre undersøke om Hamar Arbeiderblads holdninger til landssvikoppgjøret hadde sammenheng med at avisa, som var et organ for Det norske arbeiderparti, tilhørte landets politiske venstreside. 1.1 Hypotese og problemstillinger Bak arbeidet ligger en hovedhypotese om at landssviktiltalte og –dømte hedmarkinger møtte en viss forståelse og mottok rettferdige dommer i Hamar byrett og Sør- og Nord- Hedmark herredsrett, mens de ble latterliggjort, fordømt og hengt ut av redaksjonen i Hamar Arbeiderblad (HA). Hypotesen går ut på at hevnlyst eller hat overfor NS- medlemmer og andre landssvikdømte hedmarkinger preget redaksjonen i HA. Ifølge hypotesen skrev avisa seg inn på den såkalte isfrontens side ved å argumentere for strenge straffer og et mest mulig omfattende og effektivt landssvikoppgjør. Hypotesen vil i løpet av de neste kapitlene bli problematisert og drøftet på ulike måter, før den avslutningsvis blir bekreftet eller avkreftet. For at hypotesen skal kunne bekreftes eller avkreftes, vil flere delproblemstillinger bli drøftet underveis i oppgaven. Oppgaven vil blant annet undersøke hvordan HA så ut før krigen, hvordan okkupasjonen preget avisa, og hvem som utgjorde redaksjonen i årene etter frigjøringen. Den vil videre gi svar på hvordan HAs dekning av landssvikoppgjøret endret seg etter som tiden gikk og rettsapparatets dommer ble stadig mildere. Oppgaven vil i tillegg drøfte om partipolitikk og HAs posisjon som Arbeiderpartiets organ i Hedmark preget avisas dekning av rettssakene. 1.2 Disposisjon Innledningsvis vil oppgaven gi et overblikk over de ulike delene av historien som knyttes sammen i masteroppgaven: Hamar Arbeiderblad, landssvikoppgjøret og 5 debatten omkring dette. Her vil Hamar Arbeiderblads historie før og under krigen i relativt korte trekk bli fortalt, før en oversikt over landssvikoppgjøret i Hedmark og isfrontens og silkefrontens ulike syn på rettsoppgjøret blir gitt. Videre vil oppgaven gi en bred oversikt over Hamar Arbeiderblads helhetlige dekning av landssvikoppgjøret. I kapittel tre vil avisas fulle dekning av rettsoppgjøret etter annen verdenskrig bli sett på i lys av oppgavens hypotese og problemstillinger. Lederartikler, faste spalter og leserinnlegg vil stå i kapittelets fokus, men også de mange hundre avisartiklene som omtalte forhør av og domsavsigelser mot landssvikere, vil bli undersøkt. Disse avisartiklene vil imidlertid bli mer grundig analysert i det neste kapittelet, der artiklene om forhør og domsavsigelser sammenliknes med de aktuelle domspapirene fra Hamar byrett og Nord- og Sør-Hedmark herredsrett. Dette kapittelet vil vise hvordan HA framstilte rettssakene mot 30 landssviktiltalte hedmarkinger, og det vil være helt sentralt i av- eller bekreftelsen av oppgavens hovedhypotese. Det siste kapittelet før oppgavens konklusjon omhandler det politiske aspektet. For å finne ut om HAs tilknytning til Arbeiderpartiet preget avisas holdninger til de landssviktiltalte og rettsoppgjøret, vil HAs dekning av landssviksakene bli sammenliknet med Høyre-avisa Hamar Stiftstidendes dekning. 1.3 Avgrensning og metode For at temaet skal kunne håndteres på en ryddig måte i masteroppgavens format, er det nødvendig å avgrense materialet og å tilnærme seg kildene på en metodisk gjennomtenkt måte. Tiden som masteroppgaven i all hovedsak skal fokusere på, avgrenser seg naturlig til de første årene etter annen verdenskrig – årene fra frigjøringen i mai 1945 og ut 1948. I løpet av 1948 var de aller fleste by- og herredsrettssakene i landssvikretten på Hedmarken avgjort, og oppgjøret ble tettest fulgt av HA i de aller første årene etter frigjøringen. Selv om noen få landssviksaker i by- og herredsretten også ble avgjort i årene fra 1949 til 1951 (jamfør kapittel to), er det derfor funksjonelt å sette oppgavens sluttstrek 31. desember 1948. Sammenlikningen av HAs dekning av og rettens konklusjoner i landssviksakene på Hedmarken, som gjøres i kapittel fire, avgrenses på flere måter. Kapittelet vil 6 fokusere på 30 landssviksaker. Utvalget vil bestå av landssvikdømte personer fra Hedmarken-kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker som ble dømt i Hamar byrett og Nord- og Sør-Hedmark herredsrett. Sammenlikningen av HAs og Hamar Stiftstidendes dekning av landssviksakene på Hedmarken, som finner sted i kapittel fem, avgrenses ytterligere. Her vil åtte av landssvikartiklene fra HA som allerede er beskrevet i kapittel fire, bli sett på og sammenliknet med de tilsvarende artiklene i Hamar Stiftstidende (Stikka). Metodisk vil avisartiklene bli brukt i en både kvalitativ og kvantitativ analyse. Kvalitativt vil jeg studere hver enkelt tekst, og jeg vil belyse spesifikke sider ved denne. Avisartiklene vil bli sammenliknet med både rettsprotokoller og med tilsvarende artikler i Hamar Stiftstidende. Kvantitativt vil det brede kildematerialet sette oppgaven i stand til å gi begrunnede svar på problemstillingene og hypotesen. Hvor mange av de 30 avisartiklene som var uforholdsmessig kritiske mot de landssvikdømte hedmarkingene, kan tegne et tydelig bilde av gjennomgående tendenser i HAs omtale av rettsoppgjøret. I kapittel fem, der HAs dekning sammenliknes med Stikkas, vil utvalget på åtte landssviksaker være tilstrekkelig til å fortelle om eventuelle forskjeller i de to avisenes publikasjoner og holdninger. Avgrensningen til tross: Antallet avisartikler som skal undersøkes i løpet av oppgaven, er fremdeles meget høyt. Mer enn 30 artikler om domsavsigelser fra Hamar Arbeiderblad vil bli undersøkt i kapittel fire. Mange av de 30 aktuelle landssviksakene var omtalt tidligere i HA, etter forhør eller i andre forbindelser, og også disse avisartiklene vil bli undersøkt. Åtte Hamar Stiftstidende-artikler om domsavsigelser vil bli sett på, og også her fantes i flere tilfeller tilhørende forhørsartikler. I tillegg vil en lang rekke lederartikler, spalter og segmenter av andre tekster fra landssvikretten bli sett på i kapittel tre. Totalt vil mellom 150 og 200 artikler bli undersøkt.
Load more

Recommended publications
  • En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors
    En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937 med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen III © Egil Andreas Slengesol Aulie 2015 En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne oppgaven sammenligner Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden mellom 1933 og 1937 med hovedvekt på de tre kontroversielle temaene antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen. Oppgaven undersøker hvilke rolle antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen spilte for partiene, og hvordan det ble formidlet til offentligheten. Partiene blir sammenlignet for finne ut hvilke likheter og forskjeller det var mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2015 25. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger KRIG OG FRED I STAVANGER 1940–1945 NR. 2-3 2015 INNHOLD Frode Fanebust Stavangers 9. april 6 Jan Magne Arntsen Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42 24 Bernhard Lund Historien om «De elleve» 38 Frode Sæland Tilintetgjørelsen av jødene i Stavanger 48 Arne Vestbø Hvem var Moritz Rabinowitz? 78 Atle Skarsten Sovjetiske krigsfanger i Stavanger 82 Erik Thoring Naturen og kulturen i krigsårene 98 Kåre Walvik Å være krigsbarn i Norge 104 Mygefamilien Anders Johansen: Krigskommunister i Hillevåg 106 Bernhard Lund: Brødrene Myges tunge skjebne 110 Anders Johansen: Kunsten å redde sitt liv 116 Kjersti Dybvig Tyskertøs – en konstruert historisk identitet 122 Frode Sæland Frigjøringen i Stavanger 136 Forsidebilde: Fredsfesten ved Torget i Stavanger mandag ettermiddag 7. mai 1945. Festkledde mennesker ved Domkirken med norske, amerikansk og britisk flagg. Foto: Statsarkivet i Stavanger 1 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2015 Jan Magne Arntsen, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet hovedoppgave om Norges Kom- munistiske Parti i Stavanger og en rekke lokalhistoriske artikler, og er p.t. lektor ved Randaberg videregående skole. Kjersti Dybvig, f. 1956 i Stavanger. Faghistoriker. Forfatter av «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelige letthet», utgitt på Pax forlag 2012. Frode Fanebust, f. 1968 i Stavanger. Forfatter, siviløko- nom NHH, bachelor historie og masterstudent i historie- didaktikk ved UiS. Anders Johansen, f. 1952 i Porsgrunn. Professor i sakprosa- studier ved Universitetet i Bergen.
    [Show full text]
  • «Å Kunne Organisere Frem En Kamporganisasjon»
    «Å kunne organisere frem en kamporganisasjon» en kartlegging av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon 1935-1945 Jonas Fostervoll Øverland Masteroppgave i historie Institutt for arkivering, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2020 Forord I forbindelse med dette prosjektet er det mange som fortjener en takk. Først og fremst vil jeg takke min veileder, Øystein Sørensen, for gode samtaler og god rettledelse. Jeg har fått mange gode tips på veien, både i form av litteratur, arkiver og forskningsteknikk. Jeg vil også takke min far, Vidar, for viktig hjelp med arkiver, korrekturlesing og støtte. Min mor, Hege, fortjener også en takk for sitt utrettelige arbeid med korrekturlesing og moralsk støtte på veien. Til slutt vil jeg også takke min samboer, Sara, for å ha holdt ut med meg, og holdt hjulene i gang på hjemmebane, mens jeg har vært opptatt med mitt prosjekt. Å skrive masteroppgave under en global pandemi har bydd på sine utfordringer. Likevel mener jeg at oppgaven står seg fint på tross av dette. Heldigvis var det bare én av oss som måtte ha hjemmekontor. I Sammendrag Denne oppgaven tar for seg utviklingen av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (KO) i perioden 1935-1945. Oppgaven vil vise hvordan KOs rolle i NS forandret seg i løpet av perioden. Til å begynne med var organisasjonen først og fremst et mål for Quisling å sikre lojalitet i en tid preget av medlemsflukt og dårlig oppslutning. I løpet av 1937 forandret imidlertid denne rollen seg, og KO utviklet seg til å bli den viktigste kilden til å sikre økonomiske midler for NS. I tillegg vokste KO i førkrigsårene i en slik grad, at ved utgangen av 1939 omfattet organisasjonen nær sagt alle NS-medlemmene.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
    Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Kreppen-Master2.Pdf
    Fr a partipolitikk til kulturkamp Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015 II Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940. III © Kenneth Kreppen 2015 Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940 Kenneth Kreppen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Et sentralt spørsmål i studiet av fascismens historie har vært hvilke forutsetninger som må være til stede for at en fascistisk bevegelse skal få oppslutning. Innenfor forskning på neo- fascistiske grupper etter 1945 har man vært særlig opptatt av hvorfor de mislykkes, og i en forlengelse av det hvordan dette påvirker ideologi og organisering i fascistiske miljøer. Norge var allerede mot slutten av 1930-tallet et relativt stabilt liberalt demokrati, av den typen vi kjenner fra etterkrigstiden. Jeg analyserer, med utgangspunkt i teorier hentet fra studiet av neo-fascisme, hvorfor norske nasjonalsosialister, nærmere bestemt den radikale Ragnarok - kretsen, valgte den politiske strategien de gjorde. Jeg viser hvordan kretsen i perioden fra 1933 til 1940 beveget seg fra en tradisjonell partipolitisk linje til et stadig større fokus på kulturkamp, og konkluderer med at en slik utvikling var et resultat av både ideologi og ytre omstendigheter. V VI Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Terje Emberland, som har bidratt med sin kunnskap og sitt engasjement underveis. Nasjonalsosialismen er, heldigvis, en ukjent «verden» for de fleste av oss, og som forskningstema kan det være både psykologisk og metodologisk utfordrende.
    [Show full text]
  • En Norsk Hilsen Og Et Dansk Hakekors
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937 med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen III © Egil Andreas Slengesol Aulie 2015 En norsk hilsen og et dansk hakekors En sammenligning mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden 1933-1937, med hovedvekt på antisemittisme, kristendom og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen Egil Andreas Slengesol Aulie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne oppgaven sammenligner Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti i perioden mellom 1933 og 1937 med hovedvekt på de tre kontroversielle temaene antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen. Oppgaven undersøker hvilke rolle antisemittismen, kristendommen og forholdet til den tyske nasjonalsosialismen spilte for partiene, og hvordan det ble formidlet til offentligheten. Partiene blir sammenlignet for finne ut hvilke likheter og forskjeller det var mellom Nasjonal Samling og Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, både innholdsmessig og utviklingsmessig, mellom 1933 og 1937. I oppgaven vil det bli sett på om partiets offisielle holdning til disse tre temaene var kilder til brudd i partiene, og hvilke følger splittelsene i partiene hadde å si for antisemittismens rolle, kristendommens rolle og hvordan partiene forholdt seg til den tyske nasjonalsosialismen.
    [Show full text]
  • Ingen Hensikt Å Fremstille Nasjonal Samling Som Borgerlig
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 «Hvis rettferdigheten går under, har det ikke lenger noen verdi at det lever mennesker på jorden.» Nr. 6 ·1984·33. årgang Kant. Løssalg kr. 5,·, Ingen hensikt å Quislin;:-arkivene som fremstille forsvant Meldingen am funnet av Vid- gjemt eller ødelagt. Det ble der- spørsmål til sin klient: «Det falt kun Quislings arkiv kom timene far .overlevert daværende politi- Dem ikke inn å tilintetgjøre noen Nasjonal Samling fØr dette nummer av FOLK OG mester Heinrich Meyer på poli- ting av det som fantes der ute?» LAND gikk i trykken. Vi har tistasj.onen i MØllergaten 19, med (på Gimle). derfor ingen mulighet far å gi anmodning am at det måtte Quisling: «Nei, absolutt ikke. sikre .opplysninger om innholdet, .overlates Quislings advokat. Jeg kunne ha tilintetgjort det som borgerlig og hvor arkivet har befunnet seg Dette ble ikke gjort. meget lett, for jeg hadde spesi- i tiden hem til det dukket' .opp Under rettsaken mat Vidkun elle papirer som man har an- på en søppelhaug i Oslo. Quisling viste det seg at bare vendt mot meg i en egen mappe. Av VIDAR Gjetningene er mange, men vi en tynn mappe med papirer fra Jeg kunne bare ha kastet den i må gå ut fra at arkivet er stjålet arkivet ble lagt frem, alle til sentralvarmen. Jeg gjorde det Jeg ser av fØrstesideartikkelen Bevegelsen var en protest mot fra Maria Quislings leilighet eller skade for den tiltalte. Hoved- ikke. Det sa jeg til politiet.» SOSIALISME OG SOLIDARI- den'kapitalistiske makt utøvet av kjellerlokaler i Erling Skjalgs- tyngden av arkivets dokumenter Aktor: «Men det er ikke til­ TET i aprilnummeret av FOLK folkefremmede inntrengere og sansgate, der det var minst ta var forsvunnet, deriblant de pa- taltes mening å hevde at De ikke OG LAND at man prøver å nær- mot overnasj.onale maktfora som innbrudd før alt ble sikret etter pirer som gikk i Quisling's favør.
    [Show full text]
  • Neither Hitler Nor Quisling: the Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway
    fascism 4 (2015) 119-133 brill.com/fasc Neither Hitler nor Quisling: The Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway Terje Emberland Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities (HL-senteret), Oslo [email protected] Abstract From 1935 to 1945, Ragnarok was the most radical national socialist publication in Norway. The Ragnarok Circle regarded themselves as representatives of a genuine National Socialism, deeply rooted in Norwegian soil and intrinsically connected to spe- cific virtues inherent in the ancient Norse race. This combination of Germanic racial- ism, neo-paganism, and the cult of the ‘Norwegian tribe’, led them to criticize not only all half-hearted imitators of National Socialism within Quisling’s Nasjonal Samling, but also Hitler’s Germany when its politics were deemed to be in violation of National Socialist principles. In Germany they sought ideological allies within the Deutsche Glaubensbewegung before the war, and the ss during the war. But their peculiar version of National Socialism eventually led to open conflict with Nazi Germany, first during the Finnish Winter War and then in 1943, when several members of the Ragnarok Circle planned active resistance to Quisling and the German occupation regime. Keywords Norway – National Socialism – Ragnarok – neo-paganism The symbol of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling [ns; National Unity], founded in 1933 under the leadership of Vidkun Quisling, was the so- called Olavs-cross, representing the warrior-king Saint Olav, who unified and christianized Norway. A few years back, I was rummaging through a shed next to an old cottage in the woods southeast of Oslo, when I found an old and moth © Emberland, 2015 | doi 10.1163/22116257-00402004 This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC-BY-NC 3.0) License.
    [Show full text]
  • Neither Hitler Nor Quisling: the Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway
    fascism 4 (2015) 119-133 brill.com/fasc Neither Hitler nor Quisling: The Ragnarok Circle and Oppositional National Socialism in Norway Terje Emberland Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities (HL-senteret), Oslo [email protected] Abstract From 1935 to 1945, Ragnarok was the most radical national socialist publication in Norway. The Ragnarok Circle regarded themselves as representatives of a genuine National Socialism, deeply rooted in Norwegian soil and intrinsically connected to spe- cific virtues inherent in the ancient Norse race. This combination of Germanic racial- ism, neo-paganism, and the cult of the ‘Norwegian tribe’, led them to criticize not only all half-hearted imitators of National Socialism within Quisling’s Nasjonal Samling, but also Hitler’s Germany when its politics were deemed to be in violation of National Socialist principles. In Germany they sought ideological allies within the Deutsche Glaubensbewegung before the war, and the ss during the war. But their peculiar version of National Socialism eventually led to open conflict with Nazi Germany, first during the Finnish Winter War and then in 1943, when several members of the Ragnarok Circle planned active resistance to Quisling and the German occupation regime. Keywords Norway – National Socialism – Ragnarok – neo-paganism The symbol of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling [ns; National Unity], founded in 1933 under the leadership of Vidkun Quisling, was the so- called Olavs-cross, representing the warrior-king Saint Olav, who unified and christianized Norway. A few years back, I was rummaging through a shed next to an old cottage in the woods southeast of Oslo, when I found an old and moth © Emberland, 2015 | doi 10.1163/22116257-00402004 This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC-BY-NC 3.0) License.
    [Show full text]