Arkivmagasinet 1/15
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
1/15 INFORMASJON FRÅ RIKSARKIVAREN TEMA: Domstolar Høgsterett 200 år Innhald [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er eit fagleg tidsskrift frå Arkivverket. Det rettar seg mot eit breitt historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal vere orienterande og debattskapande og spreie kunnskap om arkiva sin eigenart og viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ynskjer å stimulere til auka interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkiva og i Samisk arkiv. Redaktør CHR. KROGH: “ALBERTINE”, 1917 Margit Løyland Domstoler i Norge Høgsterett som statsmakt Landssviksaken mot Ole Wehus Marte Marie ‘Spraderen’ I redaksjonen 6 11 18 33 Kristin Brattelid, Helena Eriksson, Trond Inge Karlsen, Terje Nomeland, Leif Thingsrud Tor Weidling og Øyvind Ødegaard Redaksjonen si adresse TEMA:DOMSTOLAR Riksarkivet, se bakre omslag HØGSTERETT 200 ÅR 6 Fra bygdeting til tingrett Design 11 Høgsterett som statsmakt Agendum See Design 15 Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’ Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no 18 Landssviksaken mot Ole Wehus 22 Tannlege-saka frå 1966 Repro og trykk 07 Media – 07.no 26 Høyesteretts arkiv ISSN 0801-5449 ANDRE ARTIKLAR Bidrag til neste utgåve må vere 28 For tysk rett i redaksjonen før 27.03.2015. 30 Gapestokken som kvinnesanksjon 33 Marte Marie ‘Spraderen’ Laussal: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 36 “…alle som een og een som alle…” Offentlege institusjonar, museum o.l.: gratis 40 ny riksarkivar: Bevare, åpne og formidle Opplag: 3200 detaljl frå Høgsteretts hus. framsidebilete: FASTE SPALTER Detalj frå Høgsteretts Hus. 43 Bokomtale Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 44 Notisar indre omslag: 46 Refleksjonen Detalj frå Høgsteretts Hus. 47 Sitatet Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 40 Inga Bolstad Arkivmagasinet nr. 1 | 15 3 Frå [red] aksjonen – Så fort som råd skal det organiserast ein Høgsterett, avgjorde riksforsamlinga på Eidsvoll. All ros til nasjonsbyggarane som ivra for å skaffe oss vår øvste domstol! Sjølv om dei hadde tradisjonar og trender på si side, er det vel verdt å feire skapinga av ein heilt unik institusjon. Norsk Høgsterett er ei reell statsmakt, ulik dei fleste andre høgsterettar i Europa. I juni 2015 er landets øvste domstol 200 år. Sensur, straffenivå og sams rettsvilkår er stadig sentrale spørsmål. Også i 2015 blir politiske leiarar skulda for å setje til sides både grunnlov og rettsstat. Samtidig aukar vanlege folks tiltru til dom- stolane. Første nummer av Arkivmagasinet 2015 handlar om dom- stolar generelt og Høgsterett spesielt. Artikkelforfattarane set retten i perspektiv, men går også inn i viktige saker om ytringsfridom, dødsstraff, menneskerettar og internasjonalisering av norsk rett. Eit oversiktsbilde av heile domstolssystemet blir supplert med saker om arbeidaropprør, domstolar under krig, gapestokk og prostitusjon. Ei statsmakt treng sitt minneverk, sine arkiv. Men dei må vere opne, og kunne brukast. Det gjeld også dei digitalt skapte. Den utfordringa tar vår nye riksarkivar. – Vi risikerar at viktig informasjon går tapt, seier ho, som no legg strategien framover. Arkiva speglar levd liv. For å illustrere arkivverdas utfordrande mangfald, introduserar Arkivmagasinet to nye spalter. Begge signert erfarne arkivarar. Nina Hveem Carlsen reflekterar rundt aktuelle arkivtema. Leif Thingsrud leiter fram underfundige sitat. Agnar Mykle utga i 1956 romanen veies opp mot grunnlovens § 100 om igjen aktuell under behandlingen av Sangen om den røde rubin. trykkefrihet. saken mot import av Henry Millers Innholdet ble dømt utuktig, og boka bok Sexus i 1959 og saken mot Jens forbudt og konfiskert på grunn av Høyesterett opphevet dommen i Bjørneboes Uten en tråd i 1967. seksualskildringer. Rettssaken ble i Mykle-saken 9. mai 1958, men Manus til Sangen om den røde rubin stor grad et spørsmål om bluferdig- prinsippet om at domstolene kunne finnes i Riksarkivet (Gyldendal Norsk Forlag. hetsvern kontra trykkefrihet, gripe inn og sensurere kunsten og RA/DA-0034/E/Ea/Eac: Agnar Mykle, hvordan straffelovens § 112 om litteraturen ble stående. Høyeste- Manuskriptbunke). Foto Odd Amundsen, Detaljar frå Høgsteretts Hus. forbud mot utuktige skrifter, skulle retts avgjørelse i Mykle-saken ble Riksarkivet. Foto Helen F. Nicholson og Margit Løyland, Riksarkivet. 5 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR AV TOR WEIDLING, Fra gammelt av var rettssystemene på landet fantes det en midlertidig norsk høyesterett FØRSTEARKIVAR OG og i byene forskjellige, og slik fortsatte det å for straffesaker, Overkriminalretten. LEIF THINGSRUD, Fra bygdeting til tingrett ARKIVAR, RIKSARKIVET være gjennom hele unionstiden med Danmark. Fram til tidlig 1600-tall fantes det ikke noen fast Rettssystemet i byen instansordning. En slik ordning ble først innført Byene hadde sitt eget rettsapparat. Fra middelalde- Norske domstoler og deres arkiver i 1607. Ved siden av de ordinære rettssystemene, ren av hadde byrådet fungert som domstol, og ble fantes det et stort antall særjurisdiksjoner som da ofte kalt rådstuerett. Ved instansordningen av dekket spesielle områder eller særlige fagfelt. 1607 ble det sagt at rådstueretten skulle være den ordinære underdomstolen i byene, og at sakene Rettssystemet på landet derfra skulle kunne ankes til lagmannen. I 1662 Den viktigste rettsarenaen for de fleste som fikk byfogden i oppgave å dømme i en del mindre bodde på landsbygda var bygdetingene. Disse saker. Etter dette var rådstueretten førsteinstans i hadde lange røtter bakover i tid. I 1591 ble soren- en del saker, men andreinstans i straffesaker og skriverembetet opprettet. Sorenskriveren skulle private søksmål. Lagmannen var fortsatt ankein- være en sekretær for tinget. Men fra tidlig 1600- stans for de fleste rådstuerettene. Men i enkelte tall var det i realiteten han som var dommer, byer, og da særlig i stiftsbyene, skulle dommene og lagrettemennene var bisittere. fra rådstueretten ankes direkte til Overhoffretten. I flere byer ble rådstuerettene avskaffet på 1700- Den neste rettsinstansen var lagmannen, tallet. Det skjedde sist i stiftsbyene, i 1797. som også var en rettsinstitusjon med en lang historie. Ennå på 1500-tallet hendte det at lag- På 1700-tallet ble det opprettet politiretter i mannen avsa dom i saker som ikke hadde stiftsbyene. Dette var domstoler som skulle vært oppe på bygdetingene først. dømme i større politisaker, slik som overtredelse av handels- og håndverksprivilegier, ordens- Det tredje trinnet i denne instansordningen forskrifter og lignende. De fleste sakene som var herredagen. På 1500-tallet og fram til 1664 ble pådømt i politiretten kunne ankes direkte ble det med noen års mellomrom utnevnt et til Høyesterett. Men enkelte saker kunne ankes antall riksråder som kom til Norge og avsa til stiftamtmannen, og andre kunne overhodet dommer i kongens navn. I 1667 ble det i stedet ikke ankes. Politirettene ble nedlagt 1887. opprettet en fast høyeste rett for Norge, Over- Sorenskriver i Orkdal Anders hoffretten i Kristiania. Dommene fra Overhoff- Hovedstruktur 1797 Rambech (1767–1836). Malt av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll retten kunne ankes videre til Høyesterett i I norsk domstolshistorie er året 1797 sentralt. 1814. Hentet fra Wikimedia. København. I straffesaker kunne den dømte Som nevnt ble en rekke instanser fjernet det året, commons. deretter søke nåde hos Kongen. men det viktigste er at man da fikk den hoved- strukturen i norsk domstolsvesen som gjelder I 1797 ble både lagmannen og Overhoffretten den dag i dag. Domstolene har senere skiftet Det norske rettssystemet var ikke oversiktlig i de århundrene Lagtingsstua avskaffet. I stedet ble det opprettet stiftsoverretter navn. Fra 1890 finner man betegnelsene forhørs- på Rør i Ringsaker. Foto Hans Eyvind Næss. i hver av de fire stiftsbyene. Disse var ankeinstan- rett og meddomsrett for underrettene i straffe- vi lå under Danmark. Men også etter var systemet mangfoldig. ser både for de ordinære underrettsdomstolene saker. Mens forhørsretten stadig bare besto og for saker fra skifteretten, og kommisjons- av én dommer, hadde meddomsretten også Noen spesialdomstoler ble lagt ned, andre kom til. Hovedtrenden dommer. Politiretten var unntatt. Dommene to domsmenn, som var helt alminnelige folk, i stiftsoverrettene kunne ankes til Høyesterett. utnevnt av kommunestyrene. I 1927 ble under- er likevel at systemet har blitt enklere. I to korte perioder under Napoleonskrigene rettene til by- og herredsretter, og domsmenn 6 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 7 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR kom inn også i sivile saker. Samtidig ble over- laget for rettspleien fram til 1867. Tilsvarende var I 1812 ble bergjurisdiksjonen sterkt innskrenket. Både ner, både i viktige og uviktige enkeltsaker. Mange rettene omdøpt til lagmannsretter, de fleste med sjøkrigsartiklene av 1756 grunnlaget for rettspleien Nordafjelske bergamt og underbergretten på Kongs- kommisjoner fikk som mandat å granske en sak, navn etter middelalderens sentrale tingsteder. i sjøforsvaret. berg ble nedlagt. Overbergamtretten skulle deretter for så å prøve å forlike partene. Hvis dette ikke I 2002 skiftet by- og herredsrettene navn til ting- dømme i første instans. Den ble nedlagt i 1830. gikk, kunne kommisjonen avsi dom. Andre kom- retter. Den militære jurisdiksjonen ble ledet av gene- misjoner var rene domskommisjoner. ralauditøren. Ved garnisonene og regimentene Også innen skogvesenet ble det opprettet særord- Rettens mangfold fantes det auditører. Første instans i den militære ninger. Det første Generalforstamtet (1739–1746) Bruken av ad hoc-kommisjoner avlastet