1/15

I N F O R M A S J O N F R Å R I K S A R K I V A R E N

TEMA HøgsterettDomstolar 200: år Innhald

[arkiv] magasinet

Arkivmagasinet er eit fagleg tidsskrift frå Arkivverket. Det rettar seg mot eit breitt historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal vere orienterande og debattskapande og spreie kunnskap om arkiva sin eigenart og viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ynskjer å stimulere til auka interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkiva og i Samisk arkiv.

Redaktør CHR. KROGH: “ALBERTINE”, 1917 Margit Løyland Domstoler i Norge Høgsterett som statsmakt Landssviksaken mot Ole Wehus Marte Marie ‘Spraderen’ I redaksjonen 6 11 18 33 Kristin Brattelid, Helena Eriksson, Trond Inge Karlsen, Terje Nomeland, Leif Thingsrud Tor Weidling og Øyvind Ødegaard

Redaksjonen si adresse TEMA:DOMSTOLAR Riksarkivet, se bakre omslag HØGSTERETT 200 ÅR 6 Fra bygdeting til tingrett Design 11 Høgsterett som statsmakt Agendum See Design 15 Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’ Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no 18 Landssviksaken mot Ole Wehus 22 Tannlege-saka frå 1966 Repro og trykk 07 Media – 07.no 26 Høyesteretts arkiv

ISSN 0801-5449 ANDRE ARTIKLAR

Bidrag til neste utgåve må vere 28 For tysk rett i redaksjonen før 27.03.2015. 30 Gapestokken som kvinnesanksjon 33 Marte Marie ‘Spraderen’ Laussal: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 36 “…alle som een og een som alle…” Offentlege institusjonar, museum o.l.: gratis 40 ny riksarkivar: Bevare, åpne og formidle Opplag: 3200 detaljl frå Høgsteretts hus. framsidebilete: FASTE SPALTER Detalj frå Høgsteretts Hus. 43 Bokomtale Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 44 Notisar

indre omslag: 46 Refleksjonen Detalj frå Høgsteretts Hus. 47 Sitatet Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 40 Inga Bolstad

Arkivmagasinet nr. 1 | 15 3 Frå [red] aksjonen

– Så fort som råd skal det organiserast ein Høgsterett, avgjorde riksforsamlinga på Eidsvoll. All ros til nasjonsbyggarane som ivra for å skaffe oss vår øvste domstol! Sjølv om dei hadde tradisjonar og trender på si side, er det vel verdt å feire skapinga av ein heilt unik institusjon. Norsk Høgsterett er ei reell statsmakt, ulik dei fleste andre høgsterettar i Europa. I juni 2015 er landets øvste domstol 200 år.

Sensur, straffenivå og sams rettsvilkår er stadig sentrale spørsmål. Også i 2015 blir politiske leiarar skulda for å setje til sides både grunnlov og rettsstat. Samtidig aukar vanlege folks tiltru til dom- stolane. Første nummer av Arkivmagasinet 2015 handlar om dom- stolar generelt og Høgsterett spesielt. Artikkelforfattarane set retten i perspektiv, men går også inn i viktige saker om ytringsfridom, dødsstraff, menneskerettar og internasjonalisering av norsk rett. Eit oversiktsbilde av heile domstolssystemet blir supplert med saker om arbeidaropprør, domstolar under krig, gapestokk og prostitusjon.

Ei statsmakt treng sitt minneverk, sine arkiv. Men dei må vere opne, og kunne brukast. Det gjeld også dei digitalt skapte. Den utfordringa tar vår nye riksarkivar. – Vi risikerar at viktig informasjon går tapt, seier ho, som no legg strategien framover.

Arkiva speglar levd liv. For å illustrere arkivverdas utfordrande mangfald, introduserar Arkivmagasinet to nye spalter. Begge signert erfarne arkivarar. Nina Hveem Carlsen reflekterar rundt aktuelle arkivtema. Leif Thingsrud leiter fram underfundige sitat.

Agnar Mykle utga i 1956 romanen veies opp mot grunnlovens § 100 om igjen aktuell under behandlingen av Sangen om den røde rubin. trykkefrihet. saken mot import av Henry Millers Innholdet ble dømt utuktig, og boka bok Sexus i 1959 og saken mot Jens forbudt og konfiskert på grunn av Høyesterett opphevet dommen i Bjørneboes Uten en tråd i 1967. seksualskildringer. Rettssaken ble i Mykle-saken 9. mai 1958, men Manus til Sangen om den røde rubin stor grad et spørsmål om bluferdig- prinsippet om at domstolene kunne finnes i Riksarkivet (Gyldendal Norsk Forlag. hetsvern kontra trykkefrihet, gripe inn og sensurere kunsten og RA/DA-0034/E/Ea/Eac: Agnar Mykle, hvordan straffelovens § 112 om litteraturen ble stående. Høyeste- Manuskriptbunke). Foto Odd Amundsen, Detaljar frå Høgsteretts Hus. forbud mot utuktige skrifter, skulle retts avgjørelse i Mykle-saken ble Riksarkivet. Foto Helen F. Nicholson og Margit Løyland, Riksarkivet.

5 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

AV TOR WEIDLING, Fra gammelt av var rettssystemene på landet fantes det en midlertidig norsk høyesterett FØRSTEARKIVAR OG og i byene forskjellige, og slik fortsatte det å for straffesaker, Overkriminalretten. LEIF THINGSRUD, Fra bygdeting til tingrett ARKIVAR, RIKSARKIVET være gjennom hele unionstiden med Danmark. Fram til tidlig 1600-tall fantes det ikke noen fast Rettssystemet i byen instansordning. En slik ordning ble først innført Byene hadde sitt eget rettsapparat. Fra middelalde- Norske domstoler og deres arkiver i 1607. Ved siden av de ordinære rettssystemene, ren av hadde byrådet fungert som domstol, og ble fantes det et stort antall særjurisdiksjoner som da ofte kalt rådstuerett. Ved instansordningen av dekket spesielle områder eller særlige fagfelt. 1607 ble det sagt at rådstueretten skulle være den ordinære underdomstolen i byene, og at sakene Rettssystemet på landet derfra skulle kunne ankes til lagmannen. I 1662 Den viktigste rettsarenaen for de fleste som fikk byfogden i oppgave å dømme i en del mindre bodde på landsbygda var bygdetingene. Disse saker. Etter dette var rådstueretten førsteinstans i hadde lange røtter bakover i tid. I 1591 ble soren- en del saker, men andreinstans i straffesaker og skriverembetet opprettet. Sorenskriveren skulle private søksmål. Lagmannen var fortsatt ankein- være en sekretær for tinget. Men fra tidlig 1600- stans for de fleste rådstuerettene. Men i enkelte tall var det i realiteten han som var dommer, byer, og da særlig i stiftsbyene, skulle dommene og lagrettemennene var bisittere. fra rådstueretten ankes direkte til Overhoffretten. I flere byer ble rådstuerettene avskaffet på 1700- Den neste rettsinstansen var lagmannen, tallet. Det skjedde sist i stiftsbyene, i 1797. som også var en rettsinstitusjon med en lang historie. Ennå på 1500-tallet hendte det at lag- På 1700-tallet ble det opprettet politiretter i mannen avsa dom i saker som ikke hadde stiftsbyene. Dette var domstoler som skulle vært oppe på bygdetingene først. dømme i større politisaker, slik som overtredelse av handels- og håndverksprivilegier, ordens- Det tredje trinnet i denne instansordningen forskrifter og lignende. De fleste sakene som var herredagen. På 1500-tallet og fram til 1664 ble pådømt i politiretten kunne ankes direkte ble det med noen års mellomrom utnevnt et til Høyesterett. Men enkelte saker kunne ankes antall riksråder som kom til Norge og avsa til stiftamtmannen, og andre kunne overhodet dommer i kongens navn. I 1667 ble det i stedet ikke ankes. Politirettene ble nedlagt 1887. opprettet en fast høyeste rett for Norge, Over- Sorenskriver i Orkdal Anders hoffretten i Kristiania. Dommene fra Overhoff- Hovedstruktur 1797 Rambech (1767–1836). Malt av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll retten kunne ankes videre til Høyesterett i I norsk domstolshistorie er året 1797 sentralt. 1814. Hentet fra Wikimedia. København. I straffesaker kunne den dømte Som nevnt ble en rekke instanser fjernet det året, commons. deretter søke nåde hos Kongen. men det viktigste er at man da fikk den hoved- strukturen i norsk domstolsvesen som gjelder I 1797 ble både lagmannen og Overhoffretten den dag i dag. Domstolene har senere skiftet Det norske rettssystemet var ikke oversiktlig i de århundrene Lagtingsstua avskaffet. I stedet ble det opprettet stiftsoverretter navn. Fra 1890 finner man betegnelsene forhørs- på Rør i Ringsaker. Foto Hans Eyvind Næss. i hver av de fire stiftsbyene. Disse var ankeinstan- rett og meddomsrett for underrettene i straffe- vi lå under Danmark. Men også etter var systemet mangfoldig. ser både for de ordinære underrettsdomstolene saker. Mens forhørsretten stadig bare besto og for saker fra skifteretten, og kommisjons- av én dommer, hadde meddomsretten også Noen spesialdomstoler ble lagt ned, andre kom til. Hovedtrenden dommer. Politiretten var unntatt. Dommene to domsmenn, som var helt alminnelige folk, i stiftsoverrettene kunne ankes til Høyesterett. utnevnt av kommunestyrene. I 1927 ble under- er likevel at systemet har blitt enklere. I to korte perioder under Napoleonskrigene rettene til by- og herredsretter, og domsmenn

6 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 7 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

kom inn også i sivile saker. Samtidig ble over- laget for rettspleien fram til 1867. Tilsvarende var I 1812 ble bergjurisdiksjonen sterkt innskrenket. Både ner, både i viktige og uviktige enkeltsaker. Mange rettene omdøpt til lagmannsretter, de fleste med sjøkrigsartiklene av 1756 grunnlaget for rettspleien Nordafjelske bergamt og underbergretten på Kongs- kommisjoner fikk som mandat å granske en sak, navn etter middelalderens sentrale tingsteder. i sjøforsvaret. berg ble nedlagt. Overbergamtretten skulle deretter for så å prøve å forlike partene. Hvis dette ikke I 2002 skiftet by- og herredsrettene navn til ting- dømme i første instans. Den ble nedlagt i 1830. gikk, kunne kommisjonen avsi dom. Andre kom- retter. Den militære jurisdiksjonen ble ledet av gene- misjoner var rene domskommisjoner. ralauditøren. Ved garnisonene og regimentene Også innen skogvesenet ble det opprettet særord- Rettens mangfold fantes det auditører. Første instans i den militære ninger. Det første Generalforstamtet (1739–1746) Bruken av ad hoc-kommisjoner avlastet de ordi- Som nevnt, fantes det i unionstiden med Danmark jurisdiksjonen var krigsretter eller standretter, hadde i oppgave å håndheve skoglovgivningen, nære domstolene. Dette var også formålet for for- et stort antall ulike særjurisdiksjoner. Antallet vari- avhengig av hvorvidt det var foretatt krigsforhør og hadde en begrenset domsmyndighet. Det andre likskommisjonene. Slike ble opprettet for byene erte over tid. Det samme gjorde deres kompetanse. på forhånd. Fram til 1771 var Overadmiralitets- Generalforstamtet (1760–1771) fikk derimot en i 1795, og landdistriktene i 1797. Dette var faste Mange bestod også etter at unionen ble opphevet. retten i København øverste instans for rettspleien utstrakt domsmyndighet. Anker på dommene kommisjoner som skulle megle i private tvistemål. innen sjøforsvaret, og Underadmiralitetsretten herfra gikk direkte til Høyesterett. De fleste private saker, inkludert ekteskapstvister, Offentlig skifteforvaltning ble opprettet på midten på Holmen var nærmeste instans under denne. måtte fra da av behandles av forlikskommisjonen av 1600-tallet. På bygdene var det sorenskriverne På samme måte var krigskollegiet i København [Prise: skip eller varer Under Napoleonskrigene ble det drevet om- før de kunne stevnes til retten. Fram til midten beslaglagt etter gjeldende som var skifteforvaltere, mens det i byene ble opp- øverste instans for de landmilitære inntil 1660. regler under krig] fattende kapertrafikk. Etter en kapring ble det fore- av 1800-tallet hadde forlikskommisjonene ingen rettet skifteretter bestående av magistrat og byfogd. tatt en rettslig vurdering av hvorvidt skip og last domsmyndighet. De skiftet navn til forliksråd i I 1869 ble det endret slik at en av byens embets- En flora av særordninger var “rett prise”. Fra 1807 til 1814 var det egne prise- 1927. menn foresto skiftevesenet alene. Fra 1927 har Grevskapene og noen store godssamlinger retter i stiftsbyene. Som andre og øverste instans by- og herredsrettene fungert som skifteretter. hadde eget rettsapparat. I grevskapene var i prisesaker var det i to perioder en egen Over- Spesialdomstoler i nyere tid det ikke vanlige bygdeting. Fra 1671 til 1821 admiralitetsrett i Kristiania. Etter 1797 forekom det fortsatt en del spesialdom- Deler av middelalderens kirkelige domsmyndig- dømte birkerettene i grevskapene både i første stoler. Brannretter fantes i de største byene et styk- het overlevde reformasjonen. Prosteretten var og andre instans. Sakene derfra ble anket direkte Et særtrekk ved forvaltningen fram til tidlig 1800- ke utover på 1800-tallet, og domstolsloven av 1915 en instans som dømte i saker mellom prest eller til Høyesterett i København. Birkeretten ved baro- tall var den utstrakte bruken av ad-hoc kommisjo- spesifiserer følgende: vergemålsretter, utskiftings- klokker og menigheten, og i saker mot tjeneste- niet Rosendal ble opprettet 1678, og bestod til menn i skolene. Sakene kunne ankes til stiftamt- midten av 1800-tallet. Av andre birk kan nevnes [Birk: jurisdiksjonsområde] mann og biskop i fellesskap. Kapitelretten skulle Svanø, Lyse kloster og Halsnøy kloster. opprinnelig dømme i saker som gjaldt ekteskap og hor. Dette var også en rettsinstans som be- Allerede fra 1500-tallet fantes det egne rettsregler stod av stiftamtmann og biskop, og som etter for bergverk og bergverksvesenet. Da embetet som hvert også kom til å dømme i saker mot geist- overberghauptmann ble opprettet i 1643, ble det lige embetsmenn. Etter hvert kom instansene tillagt landsomfattende judisiell myndighet. kapittelrett og stiftamtmann og biskop til å I løpet av 1600-tallet ble det opprettet rettsinstan- smelte sammen, og ble da kalt konsistorialrett. ser ved Overbergamtet, bergamtene sønnafjells Den kirkelige jurisdiksjonen i ekteskapssaker og nordafjells og ved de enkelte bergverkene. ble avskaffet i 1797. I årene mellom 1830 og 1870 Systemet ble endelig fastlagt på slutten av århun- opphørte konsistorialrettene. De siste levninger dret. Bergrettene ved de enkelte bergverk skulle av en særskilt kirkelig jurisdiksjon ble opphevet dømme i første instans. Underbergamtretten søn- i 1887. nafjells hadde tilsvarende posisjon ved Kongsberg sølvverk. Overbergamtet på Kongsberg og Norda- Grunnlaget for en særskilt militær jurisdiksjon fjelske bergamt i Trondheim fungerte som overrett Norske lov 1687. Riksarkivets bibliotek. for de landmilitære var et kongebrev fra 1646. for hver sine landsdeler, og begge hadde Høyeste- Foto Margit Løyland, Bestemmelsene ble nærmere fastsatt i Kristian 5.s rett som ankeinstans. Grevskapene var ikke under- Riksarkivet. krigsartikkelbrev av 1683. Dette var hovedgrunn- lagt bergjurisdiksjonen.

8 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 9 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR som retter, fiskeridomstoler, militære straffedomstoler, Barn med lovbok innleder Høgsterett konsulatdomstoler i utlandet og ikke minst riks- en av utgavene av Kristian 5.s Norske Lov 1687. retten. Vergemålsrettene, fiskeridomstolene og Riksarkivets bibliotek. de militære domstolene i fredstid ble imidlertid Foto Margit Løyland, statsmakt administrert sammen med by- og herredsrettene. Riksarkivet.

Utover på 1900-tallet ble det også opprettet kom- Norsk Høgsterett er den av dei munale husleieretter og skjønnsretter. Poenget med disse domstolene var å få en raskere avgjørel- nordiske høgsterettane som se i saker som ellers kunne ha tatt store ressurser ming er viktig, er fremdeles lagt til spesialdomsto- innen det ordinære rettsapparatet. Skjønnskommi- ler. Arbeidsretten er riksdekkende og ble opprettet klarast har stått fram som ei sjonen i Oslo, som var opprettet i 1899, ble i 1965 i 1915. Den behandler tvister i forhold til avtale- omdannet til en slik spesialdomstol, kalt Oslo verket i arbeidslivet. For jordskiftesaker ble det statsmakt på lik linje med den skjønnsrett. Men allerede i 1985 ble den avviklet i i 1859 opprettet et jordskiftevesen, siden 1951 i form av at man sluttet å ta inn nye saker. Det tok form av lokale jordskifteretter. Ankeinstans er lovgjevande og utøvande mak- imidlertid noen år før den var ferdig med alle i dag fem jordskifteoverretter, i noen tilfeller sakene. Samme sted ble en husleierett opprettet i lagmannsrettene. ta. Men norsk høgsterett sin 1939 og avviklet i 1990. Tilsvarende domstoler fantes i flere kommuner. Litteratur posisjon som statsmakt er eit Låg, Torbjørn: “Høgsteretts arkiv” i Arkivmagasinet 3/2007 Mykland, Liv: Håndbok for brukere av statsarkivene, Oslo, 2005 Noen spesielle saksområder, hvor mer spesialisert Norsk historisk leksikon, 2.utg., Oslo, 1974 resultat av historiske omstende, sakkunnskap er påkrevd eller hvor rask pådøm- Håndbok for Riksarkivet, Oslo 1992 ikkje av prinsipiell statsrettsleg

Kilder til det norske rettssystemet 1810, 1813–1815), Overadmiralitetsretten (1807–1809, tenking. Hovedregelen for arkivering av nyere domstols- 1813–1815) og Høyesterett (1815–). Her er også AV JØRN ØYREHAGEN SUNDE, PROFESSOR VED materiale er at dokumentene i saker som pådømmes materiale etter rettsvesenet som var knyttet til DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN i lagmannsrettene eller høyesterett returneres til Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt (1654–1830), førsteinstans, altså det som i dag heter tingretter. Generalforstamtene (1739–1746, 1760–1771) og I alvorlige straffesaker sendes de deretter til sonings- Arbeidsretten (1915–). Arkivsakene fra de fleste lavere Høgsterettar finn ein bare på dei britiske øyane og institusjonene. Dokumentene i mindre alvorlige rettsinstanser finnes i statsarkivene. Materialet etter i Norden. I Norden var dei òg tenkt å vera bunden straffesaker og i sivile saker havner derimot i de kommunale rettsinstansene kan søkes i kommune- av lov, og ikkje rettsskapande. Men ulike omstende tingrettenes arkiver. Her skjer en viss kassasjon. arkivene. Ofte er det vanskelig å finne materiale etter gjorde at alle dei nordiske høgsterettane i dag ope De sakene som skal bevares avleveres etter hvert domskommisjoner. Mye er tapt. Bevart materiale og legitimt utøver ein større del av statsmakta enn til statsarkivene. Alle dommer og kjennelser finnes er ofte tatt inn i arkivene etter regjeringskollegier, dei fleste andre øvste domstolar i Europa. i protokoller som domstolene er pliktige til å føre. amtmenn og stiftamtmenn. Det kan derfor finnes både Disse kasseres aldri. i Riksarkivet og i statsarkivene. Materiale etter den Alle europeiske land har ein eller fleire øvste dom- militære jurisdiksjonen finnes både i arkivet etter stolar som skal avgjera saker i siste instans på sine Arkivmaterialet etter den store floraen av rettsinstanser Generalauditøren, i Riksarkivet, og i arkivene etter saksområder. Slike domsstolar sikrar rettseinskap, finnes på ulike steder. I Riksarkivet finnes materiale militære enheter, i Riksarkivet og i statsarkivene. som i sin tur sikrar likskap for lova og ein forutbe- etter de øverste instansene: Herredagen (1539–1664), Arkivet etter Arbeidsretten er avlevert til Riksarkivet, rekneleg rett. Øvste domstolar er med andre ord Overhoffretten (1667–1797), Overkriminalretten (1807– mens jordskifterettene avleverer til statsarkivene. ein nøkkelinstitusjon i ein rettsstat. Likevel er det få europeiske land som har ein høgsterett som sin

10 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 11 Parti frå Annen avdeling, Høgsteretts Hus. Foto Margit Løyland, Riksarkivet. TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

øvste domstol. Mange land har i staden ein kassa- Rousseau sine tankar om folkesuverenitet stemte forklaring over grunnlova paragraf for paragraf i sjonsdomstol i fransk tradisjon, eller ein revisjons- i stor grad overeins med Montesquieu sin makt- 1818, at “Lovene ere deres [domstolane sin] Villie”. domstol i tysk tradisjon. I motsetnad til den fordelingsmodell for republikken, som òg om- Morgenstierne si opningshelsing i 1815 vart halden nordiske og britiske modellen, er desse organisert fatta demokratiet som statsstyreform. I følgje før prosedyren i saka mellom Christopher Evensen slik at dei skal vera bundne av lov, og sjølve ikkje Montesquieu var den dømande makt i eit demo- Hannevold, som førte sak på vegne av kona, Anne vera rettsskapande. krati ikkje ei statsmakt anna enn i namnet, fordi Henriksdotter, og Peder Cappelen. Utgangspunktet dommarane si oppgåve var å døma etter lova, slik var ein dom avsagt av dansk-norsk Høgsterett i Fundamentet den var vedteken av parlamentet. Montesquieu 1813. Konklusjonen der hadde vore at kjøpmann Med Grunnlova av 1814 vart maktfordelings- og formulerte det slik at domstolane som statsmakt Cappelen straks skulle overlate garden Skog i folkesuverenitetsprinsippet sjølve fundamentet for var ein nullitet, og at dommarane skulle vera Sande til odelsinnehavar Hannevold. I domen norsk statsrett. Maktfordelingsprinsippet, slik det munnen som uttalte lovordlyden. stod det at Cappelen “…strax skulde fravige og … vart formulert av Charles Montesquieu i De l’esprit ryddiggjøre 1 Skpd. 16 Lpd. Tunge i Gaarden Skoug des lois frå 1748, delte statsmakta i ein lovgjevande, Eidsvollsmennene viste verken til Montesquieu No. 26 i Sande Sogn, imod at erholde saadan Løs- ein utøvande og ein dømande del. Etter folkesuve- eller Rousseau då dei 11. mai 1814 samstemt ved- ningssumma som Godset af gode Mænd ansees renitetsprinsippet, slik Jean Jacques Rousseau tok at “Til at dømme i sidste Instans skal, saa snart at være værd paa den Tiid det indløses”. formulerte det i Du contrat social frå 1762, skulle mueligt, organiseres en Høiesteret, der ikke maa statsmakta ikkje bare ha folkeviljen som konstitue- bestaae af færre, end Justitiarius og 6 Tilforordnede”. Høgsteretts eigenvilje rande prinsipp, men òg som eit fundament sjølv Denne regelen uttrykte ingen fundamentale stats- Høgsterett voterte rett etter prosedyren. Det avgje- i dei daglege avgjerdene. rettslege prinsipp. Han var ei fullmakt til regjerin- rande tema var kva som i den opprinnelege domen var meint med “strax”. Det er særleg to ting å mer- ka seg med diskusjonen mellom dei norske høgste- rettsdommarane. For det fyrste at lov eigentleg ikkje spelte noko rolle. I staden diskuterte domma- rane kva som var ei funksjonell og god løysing i denne konkrete tvisten. For det andre at domma- rane ikkje var samde. Høgsterettsdommar Motz- Første sak i voterings- ga om å raskt bøta på at den tidlegare dansk- feldt var samd med Debes, høgsterettsdomar protokollen til ein eigen norske Høgsterett i København etter Kiel-freden Kiønig var samd med Mandix, høgsterettsdommar norsk høgsterett er datert 30. juni 1815. Original i hadde vorte ein rein dansk institusjon. Brockman var samd med Arntzen, noko justitiari- Riksarkivet (S-1002, us Bull i stor grad òg var. Men trass meiningsfor- Høyesterett, Voterings- Viktig odelssak skjellar kan ein seia at desse dommarane alle gav prot. 1815). Foto Margit Løyland, Riksarkivet. 30. juni 1815 vart det sett rett i Høgsterett for fyr- Hannevold rett i sitt krav mot kjøpmann Cappe- ste gong. I si opningshelsing sa høgsterettsadvokat len. På den andre sida hadde ein høgsterettsdom- Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne at mar Collett som gav Cappelen rett, og Omsen som “Norges Høiesteret (…) vil være Lovens Speil, kom i ein form for mellomposisjon. Noko “Lovens dens Udsagn Lovens Stemme, anvendt paa enkelte Speil” var Høgsterett altså ikkje i si fyrste avgjerd – Tilfælde”. Det var ein annan måte å seia at denne ikkje spegla domstolen noko lov, og ikkje var dom- domstolen, som dei andre lågare nede i domstols- marane samde om kva som var rett. hierarkiet, skulle vera munnen som uttalte lovord- lyden, som Montesquieu hadde formulert det. Og i Den øvste domstolen i Noreg var ikkje ein lovspe- Løve i vestibylen, denne tidlege fasen var Morgenstierne slett ikkje gel i seinare avgjerder heller. Og mellom dei folke- Høgsteretts Hus. Foto Helen F. Nicholson, einsam om ei slik oppfatning av Høgsterett si sam- valde var det misnøye med korleis Høgsterett Riksarkivet. funnsoppgåve. Christian Magnus Falsen hevda i si fungerte. I 1839 bad difor Odelstinget om å få utle-

12 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 13 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

vert Høgsterett sine protokollar. Protokollane vart boka, viste det seg i praksis at ho ikkje dekka nok gjennomgått av Protokollkomiteen, og det vart ret- tilfelle. Ho var heller ikkje tilstrekkeleg fleksibel, og ta kritikk mot Høgsterett for orden og tempo i vart raskt avløyst av straffelova av 1902. Men denne sakshandsamingsprosessen. Samstundes peika lova gjeld bare strafferett i snever forstand. Noko Kyrre Grepp og Ole Munch-Ræder i 1841 på at “… Høiesteret nytt forsøk på å systematisk samla all strafferett har behandlede Lovgivningen med for stor Frihed”. Med ein ikkje gjort. Dermed er Noreg i dag eit av få land andre ord, Høgsterett hadde sin eigen vilje. Årsaka, som ikkje har ei moderne sivil- og straffelovbok. meinte han, var mangelen på ny lovgjeving. ‘smuglingssaken’ Aktive domstolar med reell makt Utan moderne lovbøker Manglande lovbøker har Noreg til felles med dei Forventninga på Eidsvoll i 1814 var, som vi har andre landa i Norden og dei britiske øyane. I alle Nyttårsaften 1920 gjennomførte politiet razziaer i Folkets hus sett, at Høgsterett skulle vera munnen som uttalte desse landa er lovverket sett saman av einskild- lovordlyden. Men skulle eit slik ideal verta ein reali- lover som ikkje er så heildekkande og systematisk og Kristiania Arbeidersamfund. Fire–fem hestelass “bolsjevik- tet, måtte det finnast lov som Høgsterett kunne føl- samanhengande som lovbøker. Dette har gjort det gja. I 1814 fanst det for så vidt mykje lovmateriale. heilt nødvendig for domstolane generelt, og høg- agitasjon” ble beslaglagt og kjørt til politistasjonen i Møllergata Kristian 5.s norske lov av 1687, med sine over 1800 sterettane spesielt, i desse landa å vera meir aktiv artiklar, var framleis gjeldande norsk rett. Men den- som domstol enn dei øvste domstolane i land med 19. Redaktør Kyrre Grepp og hans assistenter, sjømann Olav ne lovboka vart alt på 1730-talet vurdert erstatta av lovbøker. Og enno viktigare – det har gjort det ei ny lovbok med høgare kvalitet. I mellomtida pro- legitimt for domstolane generelt, og høgsterettane Thorsen og student Rudolf Nilsen, ble dømt i Kristiania med- duserte den dansk-norske kongen og hans byråkrati spesielt, å vera heilt opne på at domstolen ikkje i København ei lang rekke lovvedtak for å bøta på bare er ein lovspegel, men ei reell statsmakt. domsrett for spredning av revolusjonære ideer i form av trykk- manglane i Kristian 5.s norske lov. Omlag 4500 I Noreg er dette ein lengre og sterkare tradisjon lover vart vedtatt mellom 1687 og 1814. Resultatet enn i dei andre landa i Norden. Ein tradisjon saker fra Russland. Høyesterett opphevet senere dommen. var eit lappeteppe av eit lovverk, som verken var som kan sporast tilbake til den fyrste avgjerda samanhengande eller systematisk, bare uoversiktleg. som vart avsagt av Høgsterett 30. juni 1815. Det var bakgrunnen for at det på Eidsvoll vart ved- AV BENTE HARTVIKSEN, Kyrre Grepp og hans medtiltalte ble dømt for nal blokade gjorde det vanskelig, men gjennom tatt at “En nye, almindelig civil og criminel Lovbog Kjelder FØRSTEARKIVAR, brudd på lov om midlertidig innførselsforbud, på norsk sjøfart fant de en tilnærmet åpen rute for sine Riksarkivet, S-1002 Høyesterett, Voteringsprotokoller rekke A, L0001, STATSARKIVET I OSLO skal foranstaltes udgivet paa første, eller om dette Voteringsprotokoll 1815 lov om salg og utførsel av fødevarer, samt en helt trykksaker. Det Norske Arbeiderparti hadde eta- ikke er mueligt, paa andet ordentlige Storthing”. spesiell kongelig resolusjon av 6. november 1920 blert en sentral for formidling av russisk litteratur. Det er det vedtaket Munch-Ræder refererer til Litteratur Kyrre Grepp (1879–1922). som satte forbud mot “…inn- og utførsel av trykte Arbeiderpartiet var på dette tidspunktet tilsluttet som “den forventede nye Lovgivning”. Aubert, L.M.B.: Den norske Privatrets almindelige Del, første Fotograf ukjent. Hentet skrifter mv. som kommer fra Russland”. Da avgjørel- Den kommunistiske internasjonale (Komintern), Afdeling: Den norske Retskilder og deres Anvendelse, Cristiania, 1877 fra Wikimedia.commons. Falsen, Christian Magnus: Norges Grundlov, giennemgaaet i sen ble anket til Høyesterett, hevdet de at lover og preget av revolusjonære ideer. Da venstrefløyen Ei ny lovbok fanst korkje då Høgsterett avsa si fyr- Spørgsmaal og Svar, Bergen, 1818 som skulle sikre vareforsyningen under første ver- vant flertallet i partiet i 1918, ble Kyrre Grepp valgt ste avgjerd 30. juni 1815, eller då Protokollkomite- Hallager, F.: Norges Høiesteret 1815–1915, bd. 2, 1864–1915, denskrig ikke kunne brukes til å forby inn- og til partiformann, et verv han hadde til han døde i en gjekk gjennom Høgsterett sine protokollar i Kristiania, 1915 utførsel av litteratur og trykksaker. Resolusjonen 1922. Grepp var sjef for den internasjonale propa- Juridisk Repertorium, Christiania, 1818 1839. Så trass domstolsidealet i tida, gjekk Høgste- fra 1920 var dermed uten hjemmel og stred dess- gandasentralens norske avdeling, etter hvert med Langeland, Nils Rune: Siste ord. Høgsterett i norsk historie rett fram slik dei dansk-norske domstolane hadde 1814–1905, bd. 1, Oslo, 2005 uten mot Grunnlovens § 100. Saken er senere blitt Rudolf Nilsen og Olav Thorsen som assistenter. fått for vane å gjera, særleg frå 1770-talet. Dei foku- Montesquieu, Charles: De l’esprit des lois, bd. 1, Paris, 1961 kalt “smuglingssaken” og var den eneste saken der serte på kva som var rimeleg, meir enn på kva som Much-Ræder, Ole: Den norske Statsforfatnings Historie og Væsen, ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett Trykte smuglervarer var lov. Ei lovbok for sivile saker kom heller aldri, Kbh., 1841 i mellomkrigstiden. I arkivet etter Oslo politikammer finner vi alle Riksforsamlingens forhandlinger, 1ste del: Protokoller med bilag og i realiteten vart det prosjektet gjeve opp i 1845. og tillæg, Kristiania, 1914 dokumentene i “smuglingssaken” der Kyrre Grepp Ei lovbok for straffesaker, kom derimot i 1842. Men Sunde, Jørn Øyrehagen: “Fornuft og Erfarenhed” – framveksten av Etter revolusjonen i november 1917 ville russerne med flere var siktet for “ind-og utsmugling av rus- trass i at det vart brukt store ressursar på å laga lov- metodisk medvit i dansknorsk rett på 1700-talet, Bergen, 2007 spre revolusjonens ideer til omverdenen. Internasjo- sisk bolsjeviklitteratur” samlet under politiets doms-

14 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 15 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

nr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforsk- aniapolitiets fortegnelse over den beslaglagte rus- forhold. I politiets saksmappe ligger et eksemplar ding. Lover som hadde til hensikt å sikre Norge ningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg. siske litteraturen var det, i tillegg til Den kommu- av Die kommunistische Internationale, som var materielle ressurser, kunne ikke brukes til å sensu- De første dokumentene i politiets saksmappe er nistiske Internasjonale, oppregnet 154 ulike skrifter fremlagt i Kristiania meddomsrett. Likeså et rere åndslivet, eller forby bestemte tanker og rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angåen- utgitt i Russland på tysk, fransk, engelsk, svensk og eksemplar av Den kommunistiska internationalen, meninger, argumenterte Høyesterett. Like etter at de etterforskning av smugling av russisk “bolsjevik- italiensk i et samlet antall av 21 553 eksemplarer, organ for den kommunistiske internasjonalens høyesterettsdommen ble avsagt, ble Rudolf Nilsens litteratur” med skip til England i desember 1920. en stor mengde russiske bøker og aviser, samt skriv eksekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletære dikt Apropos lovovertrædelsen trykket i vittighets- De trykte smuglervarene skal ha blitt levert på andre språk som finsk, polsk, lettisk og persisk. i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste bladet Rebell. Siste vers lød: sammen med pakker med julehefter. Smuglingen over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia. var i strid med den nye, kongelige resolusjonen av Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rap- Rudolf Nilsen (1901–1929). ”Ti hesten vilde sikkert ha gjemt 6. november 1920. Denne resolusjonen var et for- porterte at de beslaglagte brosjyrene og agitasjons- Fotograf ukjent. Hentet Da Høyesterett 20. desember 1921 opphevet dom- av sin fornuft en ganske liten rest fra Lokalhistoriewiki.no. søk fra Otto Bahr Halvorsens høyreregjering på skriftene var rettet til arbeidere og soldater i alle men fra byretten, slo de fast at resolusjonen fra og fundet ut at hester ei er bøker!” å stoppe spredning av revolusjonære ideer. land. Skriftene oppfordret til, med både legale og november året før var uten hjemmel, og i strid illegale midler, å arbeide for kommunismen, gjøre med Grunnlovens ånd. Resolusjonen ble erklært De tre tiltalte mente også at resolusjonen var i strid Regjeringen nedla forbud mot å innføre trykte opprør og “styrte de parlamentaristiske statsfor- Den kommunistiska ulovlig, og de tiltalte frifunnet. Den beslaglagte lit- med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da skrifter fra Russland. Norge skulle heller ikke valtninger”. Brosjyrene inneholdt også en mengde internationalen ligger som teraturen skulle leveres tilbake. Høyesterett grunn- Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var vedlegg til saken mot Kyrre benyttes som gjennomgangsland for å spre slik pro- “skjælsord” mot ledende statsmenn; de ble kalt bød- Grepp (Statsarkivet i Oslo, gav sin avgjørelse med at de lovparagrafene uten hjemmel, var det ikke lenger nødvendig å paganda til andre land. Transittvirksomheten ville ler, mordere, “menneskeætere”, tyver og kjeltringer. Oslo politidistrikt, domsakter, resolusjonen hadde basert seg på, gjaldt omsetnin- drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Første- skade landets anseelse i utlandet. Regjeringen for- jcab 1171, domsnr.1102-1921). gen av materielle ressurser som papir og innbin- voterende, assessor Feragen, la imidlertid ikke søkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utfør- I politiarkivet finnes også en pågripelsesordre mot skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende sel av fødevarer mv. av 18. august 1914 og lov om Rudolf Nilsen. Han ble arrestert fordi han nektet plan. midlertidig innførselsforbud av 22. mars 1918. Men å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. dette var lover som skulle sikre norsk produksjon Nilsen innrømmet å ha hjulpet til med pakking av Saken mot Kyrre Grepp og hans medhjelpere viser og varehandel mot utenlandsk konkurranse under russisk litteratur, men ville av hensyn til utenland- hvordan lover som skulle motvirke krigsårenes og rett etter første verdenskrig. Den første skulle ske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han materielle kriser ble brukt mot den ideologiske hindre hungersnød, den andre skulle regulere inn- ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Forsvarerne, utfordringen fra en radikalisert arbeiderbevegelse. førselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde Trygve Lie og Emil Stang hevdet at når Kyrre Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolu- helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, sjonen med sitt litteraturforbud opphevet av Otto man ville forhindre at luksushester fortærte fôr gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjel- Blehrs nye venstreregjering. Men “smuglingssa- som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i pere. Stang slo fast at arrestasjonen hadde vært ken” styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og lasterommene på skip og jernbaner. Men ifølge § 2 ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, kunne Kongen, eller den han bemyndiget, utvide arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring. ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. hjemmelen til også å gjelde andre varer. Venstre- Etter politiaksjonen skrev Johan Scharffenberg i siden i norsk politikk slo fast at resolusjonen av Arbeiderpartiavisen Social-Demokraten: “Al radi- Kilder Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, domsakter, Jcab 1171, 6. november 1920 manglet hjemmel, og at smugler- kal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapeli- domsnr. 1102–1921 (O.J.P. nr. 91/21) virksomheten skulle fortsette. På den måten ville ge forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute”. Oslo tingrett Gcdb 90, domsprotokoll. Dom av 8.juli 1921, de framprovosere en rettslig prøving av forbudet. saknr. 321/21 Dømt og frifunnet Norsk Retstidende 1922

Politiet til aksjon Smuglingen førte til at Kyrre Grepp 8. juli 1921 ble Litteratur Nyttårsaften 1920 foretok politiet husundersøkelse dømt i Kristiania meddomsrett til å betale 1000 Sandmo, Erling: Siste ord. Høyesterett i norsk historie 1905–1965, bd. 2, Oslo, 2006 i Folkets hus og Arbeidersamfundet. Under politi- kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen Bjørnsen, Johan Faltin: Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, aksjonen hjalp Kyrre Grepp politiet med å finne og Thorsen ble dømt til 100 kroner i bot, subsidi- hans livsverk og historie. Oslo, 1951 fram. Han nektet å avgi forklaring, men påtok seg ært ti dagers fengsel. De fikk lavere straff, blant Maurseth, Per: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, hele ansvaret og begjærte seg siktet i saken. I Kristi- annet fordi det ble tatt hensyn til deres formues- Gjennom kriser til makt, Oslo, 1987

16 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 17 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

Landssviksaken mot Ole Wehus

Høyesterett avsa 44 dødsdommer under landssvikoppgjøret

etter den andre verdenskrigen. 37 ble fullbyrdet. Ved 24 tilfeller Foto av rekonstruerte Lovverket åpnet imidlertid stadig for dødsstraff men han brøt med partiet i 1937, da han valgte torturscener er blant dokumentene i landssvik- i krigstid. Det hadde vært en utbredt oppfatning å følge Johan Bernhard Hjort i den interne makt- nedsatte Høyesterett dødsdommer fra lagmannsretten til livstids- saken mot Ole Wehus. at dødsstraff var en straffemåte som ikke hørte kampen i partiet. Original i Riksarkivet (Landssvikarkivet. hjemme i en human rettsstat. Tysklands angrep dommer eller tidsavgrenset tvangsarbeid. Men ved åtte tilfeller Kristiansand politi- og okkupasjon av Norge etter 9. april 1940 endret I februar 1940 meldte Wehus seg som frivillig til kammer, Dommer, denne oppfatningen. Ved en provisorisk anordning Finlands kamp mot Sovjetunionen, men ble syk Anr. 390/45). skjerpet Høyesterett dommer fra den lavere rettsinstansen av 3. oktober 1941 gjeninnførte den norske regje- og rakk aldri frem til fronten. Han deltok i felt- ringen i London dødsstraff i fredstid i Norge. toget i Setesdal i april 1940, men uten å være i til dødsstraff. Ole Wehus var en av de åtte som fikk sin Et rettsoppgjør så lenge krigen varte og Norge var kamp. I september 1940 meldte han seg igjen inn i okkupert, var ikke mulig. Det var bakgrunnen for Nasjonal Samling og ble også et aktivt medlem av straff skjerpet. at regjeringen ville utvide muligheten til å anvende Hirden. Fra høsten 1940 til sommeren 1941 bodde dødsstraff i fredstid. Et stort flertall i Stortinget ga han hjemme i Kristiansand “uten egentlig å bestille sin tilslutning til gjeninnføringen av dødsstraff i noe,” står det i dommen. Han meldte seg til krigs- Det siste dokumentet i landssviksaken mot Wehus legen var Lars Hansen. Han erklærte at “døden AV ESPEN ANDERSEN, juli 1945. Den første som ble henrettet etter den tjeneste sommeren 1941 i Den norske legion og har ordene “Fullbyrdelsen av Høyesterettsdom av inntraadte momentant som følge av skuddsaarene”. RÅDGIVER, RIKSARKIVET nye loven var Reidar Haaland. Han arbeidet for senere i Germanske SS Norge. Han arbeidet i 25. februar 1947 over Ole Wehus” på forsiden. Det For øvrig var to politibetjenter og fengeselspresten Gestapo i Oslo, og ble skutt i august 1945. Den legionens administrasjon ulike steder i Norge, består av seks ark som er heftet sammen. Det inne- til stede. Skjemaet hadde imidlertid ikke plass til siste dødsdommen i Norge ble fullbyrdet i 1948. deltok på ulike kurs, men var aldri i aktiv tjeneste holder blant annet selve dommen i Høyesterett, en å nevne at ytterligere ti personer var til stede: de I 1950 ble dødsstraffen på nytt avskaffet. ved fronten. I april 1942 fikk han fast jobb som avskrift av en kongelig resolusjon og et skjema fylt som fyrte av skuddene, eksekusjonspelotongen. politibetjent i Statspolitiet. Wehus jobbet for det ut av politimesteren i Kristiansand, Christian Wil- Helt til sist var det opplyst at likbrenningen var “Ole på arkivet” meste ved Statspolitiets avdeling i Kristiansand, helm Rynning-Tønnesen. Høyesterettsdommen utført samme dag i Vestre Krematorium, og at Ole Wehus var 37 år gammel da han ble henrettet. men i perioder gjorde han tjeneste ved det tyske lød på lovens strengeste straff. Wehus ble dømt til urnen kunne utleveres til familien. Han ble født i Kristiansand. Der gikk han folke- sikkerhetspolitiet samme sted. Disse etatene sam- døden. Den kongelige resolusjonen er regjeringens skolen, men fullførte ikke middelskolen. Han slut- arbeidet nært, og begge hadde sitt avdelingskontor avvisning av Wehus’ søknad om benådning. Det Norsk politi må ha laget egne skjemaer for full- tet etter to år. Han gikk en tid på Kristiansand i Kristiansand, i det såkalte Arkivet. Det var en siste skjemaet er en kunngjøring der politimeste- byrdelse av henrettelser. Det kan maksimalt ha Handelsgymnasium, men uten å ta eksamen. funkisbygning som hadde huset Statsarkivet i ren bekrefter at henrettelsen hadde funnet sted. blitt fylt ut 37 slike. 25 nordmenn ble henrettet Senere arbeidet han i foreldrenes forretning, som Kristiansand. De aller fleste av forbrytelsene som for drap, tortur og landssvik. Én danske og elleve drev salg av huder og skinn. Wehus var politisk Wehus ble tiltalt for skjedde i denne bygningen. Wehus ble henrettet ved skyting på Akershus fest- tyskere ble henrettet for krigsforbrytelser. engasjert på høyresiden allerede i ungdomstiden. “Ole på Arkivet” ble han kalt i lokalmiljøet. ning klokken halv seks om morgenen 10. mars Det året han fylte sytten meldte han seg inn i 1947. Henrettelsen fant sted under ledelse av poli- Dødsstraff i fredstid hadde blitt avskaffet i Norge i Fedrelandslaget og deltok i Leidangens militær- Saken mot Ole Wehus kom opp for Agder lag- timester Rynning-Tønnesen. Den ansvarshavende 1902, men ingen henrettelser var utført siden 1876. kurs. I 1934 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, mannsrett i november 1946. Tiltalen var svært

18 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 19 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

omfattende. Han var tiltalt, og ble dømt for, to til- talte på stangen. Samme behandling ble gjentatt mennene eller legdommerne, dømte ham til flertallet særlig vekt på at tiltalte hadde erkjent det feller av medvirkning til drap og over førti tilfeller en gang og varte begge ganger ca. 1 time. Dernest tvangsarbeid på livstid. De påpekte i skjerpende han hadde gjort og angret dypt. Rettens mindre- av grov tortur og mishandling. En av de torturerte bøyde de bena hans bakover ryggen og bandt dem retning at “tiltalte har forøvet en lang rekke forbry- tall, fagdommerne, fant derimot ingen formilden- døde på sykehus som følge av mishandlingen. stramt sammen med henderne som var lenket. Rapport om full- telser av særlig graverende natur, så vel overfor det de omstendigheter og mente at generalpreventive byrdelse av døds- Flere døde senere i tyske konsentrasjonsleire. I denne stillingen ble han lagt i flere timer foran en dommen mot Ole Wehus. norske statssamfund som overfor enkeltpersoner” hensyn tilsa at det måtte være et “spørsmål om radiator som brente blemmer på kinnet. Også denne Original i Riksarkivet og at han på “den grusomste måte har pint og plaget lovens høieste straff”. De voterte derfor for at Ole Wehus oppfattet det som sin hovedoppgave å behandling ble gjentatt en gang. For øvrig ble han (Landssvikarkivet, en rekke av sine landsmenn.” Flertallet fant også Wehus skulle dømmes til døden. avsløre motstandsgrupper på Sørlandet. Han gikk slått gjentatte ganger i ansiktet og ble lagt over en Kristiansand formildende omstendigheter. Under etterforsknin- politikammer, svært langt for å skaffe informasjon om motstands- stol og slått med gummikølle fra korsryggen og ned- Dommer, Anr. gen hadde han stort sett vært samarbeidsvillig og Wehus vedtok livstidsdommen på stedet. Men i folk. Han var ikke alene om dette på Arkivet i over, mens tiltalte trådte på håndjernene og holdt en 390/45). tilstått en rekke vesentlige punkter. Dessuten la oversendelsesdokumentet som fulgte saksdoku- Kristiansand. Både medarbeiderne ved det tyske sekk for munnen hans. Som følge av mishandlingen mentene fra statsadvokaten i Vest-Agder til riks- sikkerhetspolitiet og norske kolleger fra Statspoliti- fikk Andersen merker på bena etter jernstangen. advokaten, hadde statsadvokaten påført følgende: et deltok i forhørene. Tyskerne kalte det for “skjer- På håndleddene hadde han lenge sår og merker, “Lagmannsrettens flertall har skjøvet ansvaret fra pede forhør”. Når vanlige overtalelsesmetoder ikke og det gikk tre måneder før han fikk følelsen ordent- seg ved i denne sak å unnlate å idømme dødsstraff, ga de resultatene man ønsket, ble det åpnet for lig igjen i henderne. og jeg tør henstille at dommen blir anket”. Riks- bruk av hardere metoder. Det kan imidlertid virke advokaten anket dommen til Høyesterett. som om Ole Wehus og hans kolleger ofte brukte Dette er én av de over førti torturbeskrivelsene skjerpede forhør fra første stund. De hadde tilgjen- som finnes i dommen. I tillegg kommer to tilfeller Høyesterettsdommen var svært kort. Førstevoteren- gelig, og brukte flittig, et lite arsenal av særskilt av medvirkning til drap. Det ene drapet skjedde i de, dommer Fougner, trengte ikke mer enn en snau utviklede torturredskaper. De sparket og slo med begynnelsen av november 1944 under en større side til å argumentere for sitt standpunkt. Han fant nevene, og de slo med gummikøller, fjærkøller, politiaksjon sammen med tysk sikkerhetspoliti og det nesten ikke nødvendig å komme med egne wirekøller, batonger og lærpisk. De anvendte tyske soldater, mot en Milorg-gruppe som skjulte argumenter. Han påpekte at Wehus “på den mest håndjern, skruklemmer og bandt sine ofre fast i seg i en hytte i skogen i Åseral. Hytta fungerte som opprørende og umenneskelige måte (hadde) mishand- smertefulle posisjoner. Mange ble bundet fast og radio- og sambandssentral for Milorg i Vest-Agder. let sine landsmenn for å få presset frem opplysninger lagt foran stråleovner i lang tid. Smerteskrikene fra Det var tre motstandsmenn som skjulte seg i hytta fienden hadde bruk for”. Han ga sin tilslutning til de torturofrene kunne være så voldsomme at de spilte da norsk og tysk politi slo til. En av dem ble skutt skjerpende omstendigheter som både flertallet og høy musikk for å overdøve dem. Torturistene ville og drept da han forsøkte å flykte. De to andre over- mindretallet i lagmannsretten hadde vært enige om. ikke at skrikene skulle høres på gaten utenfor. ga seg, den ene av dem med skuddsår. Det andre Og i likhet med lagmannsrettens mindretall, fant drapet Wehus ble dømt for, skjedde i april 1945, han ingen formildende omstendigheter. Fougner Alle tilfellene av tortur som Ole Wehus ble tiltalt etter at han hadde blitt overflyttet til Statspolitiet konkluderte med at “vi her står overfor et tilfelle og dømt for, er nøkternt beskrevet i dommen. i Oslo. Der deltok han, sammen med fem andre, hvor domstolene har plikt til å anvende lovens Vi gjengir hvordan forhøret av Oluf Bakke i eksekusjonen ved skyting av Ragnvald Johansen, høyeste straff”. Alle Fougners kolleger var enige. Andersen er beskrevet i tiltalepunkt II. 34: som var dømt til døden av en særdomstol etablert Dødsdommen i Høyesterett var enstemmig. av NS-regimet. I tiden 16. til 21. november 1944 deltok han i mis- Kilde i Riksarkivet handlingen av Oluf Bakke Andersen under forhør Delt lagmannsrett – klar høyesterett Landssvikarkivet, Kristiansand politikammer: anr. 390/45 – Ole Wehus på Arkivet i Kristiansand bl.a. ved at han sammen Agder lagmannsrett fant Ole Wehus skyldig i alle Litteratur med Petersen lenket henderne med håndjern på ryg- tiltalepunktene, bortsett fra ett tilfelle av mishand- Jaklin, Asbjørn: De dødsdømte. 25 menn. 25 henrettelser. Ett oppgjør, Oslo 2011 gen, smøg dem ned over setet og surret armer og ling. De fire domsmennene fant ikke dette punktet Sandmo, Erling: Siste ord. Høyesterett i norsk historie 1905–1965, ben. Tiltalte stakk så en jernstang med skarpe kan- tilstrekkelig bevist, mens de tre juridiske dommer- bd. 2, Oslo, 2006 ter inn under håndjernet og strammet ved å vri ne stemte for domfellelse også her. Når det kom til Tveiten, Toralf (red.): Stemmer fra Arkivet, Kristiansand 2001 stangen en kvart omdreining. Mens Petersen deret- det avgjørende spørsmålet om straffeutmålingen, Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1940–1945, Oslo 2012 ter slo med gummikølle over setet og lår vrikket til- delte retten seg igjen. Rettens flertall, de fire doms- Vaale, Lars-Erik: Dommen til døden. Dødsstraffen i Norge, Oslo 2004

20 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 21 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR Tannlege-saka frå 1966

Rettssal i Den aktiv synleg statsmakt. Men dette har endra seg spørja om tannlegesaka frå 1966 må reknast som – ein ny æra for Høgsterett europeiske igjen, og Høgsterett i dag agerer meir lik seg sjølv i byrjinga på ein ny ære for Høgsterett som aktiv menneskeretts- domstolen i perioden før 1918. Det kan vera naturleg å operera og synleg statsmakt. som aktiv og synleg statsmakt? Strasbourg. med Kløfta-dommen frå 1976 som eit vasskilje i Foto Adrian denne samanhengen, sidan Høgsterett i den avgjer- Høgsterett avviser menneskerettane Grycuk, Wikimedia. da igjen sette ei ny ekspropriasjonslov til sides fordi Bakgrunnen for tannlegesaka frå 1966 var ei mel- commons. ho var i strid med Grunnlova. Men det som har lombels lov av 1956 om tannlegar si sivile teneste- gjort at Kløfta-saka fekk så store konsekvensar i plikt. Lova innebar at nyutdanna tannlegar hadde ettertid, var internasjonaliseringa av retten. For av plikt til å virke i ei stilling dei vart gjeven i to år for alle paragrafane i Grunnlova har det til no stort sett å betra tannhelsa i utkantstrok. I 1961 hevda tann- bare vore § 97 om lover si tilbakeverkande kraft, lege Iversen at den mellombels lova av 1956 streid og § 105 om erstatning ved ekspropriasjon, både mot Grunnlova og artikkel 4 om tvangs- som Høgsterett har nytta ved prøving av lover. arbeid i Den europeiske menneskerettskonvensjo- nen. Men Høgsterett avviste heile menneskeretts- Dei europeiske menneskerettane og EØS/EU- problematikken. Retten meinte at forbodet mot å retten har fått ein reell posisjon over norsk lov. pålegge nokon å utføre “tvangsarbeid eller påtvun- Dermed har Høgsterett fått eit vidt spekter av get arbeid”, ikkje kan tolkast så omfattande at den reglar og prinsipp å evaluera Stortinget si lovgje- rammer pålegget om denne type offentleg teneste- ving opp mot. Med eit slikt perspektiv, vert tann- plikt. legesaka frå 1966 skilsetjande. Den er ikkje særleg Av historiske grunnar har Høgsterett operert som ei stats- AV JØRN ØYREHAGEN SUNDE, kjent i dag, men fortener merksemd fordi den pei- Deretter vart dette sagt å vera “åpenbart”. Så enkelt PROFESSOR I RETTSHISTORIE kar fram mot det som har vorte situasjonen, særleg var det nok likevel ikkje, for i både Odels- og Lag- VED DET JURIDISKE FAKULTET, Marmorplate med makt ikkje bare i namnet, men i gagnet alt sidan det vart sett UNIVERSITETET I BERGEN menneskerettsfråsegna etter Bøhler-saka frå 2000, der heile det norske til- tinget vart det hevda at ordninga med sivil teneste- frå 1948 og menneskeretts- leggsskatt-systemet vart målt opp mot dei euro- plikt for tannlegar streid mot nettopp artikkel 4 konvensjonen av 1950 heng peiske menneskerettane. I Bøhler-saka utfordra i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. rett fyrste gong 30. juni 1815. Likevel har Høgsterett sin posisjon godt synleg i Høgsteretts Hus. Foto Helen F. Nicholson, Høgsterett fleirtalet i Stortinget med utgangspunkt Og begge stadar diskuterte ein utsiktene til at som statsmakt ikkje vore like sterk til alle tider sidan 1815. Riksarkivet. i internasjonal rett. På den bakgrunnen kan ein Høgsterett ville prøva innhaldet i lova. Det var Tannlege-saka kan markere byrjinga på ein ny æra for Høgsterett som aktiv og synleg statsmakt.

Særleg i perioden 1815 til 1918 var Høgsterett nødvendig for å hindra at Høgsterett trenerte ei aktiv og synleg statsmakt gjennom å vera ei politiske reformer av det norske samfunnet. drivande kraft i rettsutviklinga i Noreg, som ikkje kvidde seg for å utfordra Stortinget sin vilje. Internasjonalisering Ofte skjedde dette med tilvising til at dei folke- Eit avgjerande vendepunkt var den store konse- valde hadde gjeve lover som var i strid med sjonssaka i 1918, som gjaldt om heimfallsretten for Grunnlova. Men etter innføringa av parlamenta- vasskraftkonsesjonar var i strid med Grunnlova. rismen i 1884, arbeidde Venstre hardt for å under- Det vart då klart at Høgsterett ville halda fram med ordna Høgsterett Stortinget, slik konge- og å bidra til rettsutviklinga, men bøya seg for stor- regjeringsmakta hadde vorte det. Dette var heilt tingsfleirtalet. Dermed vart Høgsterett ei mindre

22 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 23 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

altså ikkje “åpenbart” for alle stortings- at norsk lovgivning er i samsvar med menneskeretts- representantar i 1956 at ordninga med konvensjonen.” sivil tenesteplikt for tannlegar ikkje var i strid med tvangsarbeidsfor- Wold hevda altså her at ein alltid må rekna at bodet i menneskerettskonven- norsk rett stemmer overeins med Dei europeiske sjonen. menneskerettane. Seinare høgsterettsjustitiarius, Carsten Smith, hevda alt i 1966 at Wold var ein Etter tap i Høgsterett, vart talsmann for at Dei europeiske menneskerettane tannlege Iversen si sak tatt hadde forrang for nasjonal rett. Smith var sjølv inn for Menneskeretts- justitiarius, men ikkje ein del av dommarpanelet, kommisjonen, det organet då Bøhler-saka vart handsama av Høgsterett i 2000. som avgjorde om saker skulle handsamast av regimet og Gulag-leirar i 1966 eit merkepunkt Menneskerettsdomstolen. Sovjet, men halden opp mot 1966 er altså eit merkepunkt når det gjeld rettsleg Spørsmålet om tvangsar- både artikkelen og Dei euro- internasjonalisering og Høgsterett, sidan retten i beid var ikkje meir peiske menneskerettane sitt tannlegesaka for fyrste gong nytta Dei europeiske “åpenbart” enn at Kom- system, mot andre folkeretts- menneskerettane på same viset som dei vart nytta misjonen avviste saka kjelder, og mot faktum. av Den europeiske menneskerettsdomstolen i med seks mot fire Men viktigast av alt – tilhøvet Strasbourg. Dette var i realiteten eit varsel om at stemmer. Internasjo- til Den europeiske menne- Dei europeiske menneskerettane ein gong i framti- nalt vart avvisinga skerettskonvensjonen vart da ville koma til å verta brukt til å setja norsk rett kritisert. handsama før andre retts- til sides. Det skjedde fyrste gong av Den europeiske kjelder, til og med Grunn- menneskerettsdomstolen i Botten-saka i 1996, som Norsk rett til sides? lova. gjaldt om tiltalte måtte få høve til å vera med i si Kritikken etter Iversen- eiga straffesak, og altså av Høgsterett sjølv i Bøhler- saka kan ha vore ei av årsa- Dommen vart ført i pen- saka i 2000. Det er dette som gjer at ein må spørja kene til at Høgsterett sin nen av høgsterettsdom- om Tannlege-saka frå 1966 er byrjinga på ein ny argumentasjon var ein mar Axel Heiberg. Men ære for Høgsterett som aktiv og synleg statsmakt. heilt annan då domstolen det var høgsterettsjusti- handsama ei ny sak tiarius Terje Wold som Parti frå Høgsteretts ke menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Wold Kjelder og litteratur om sivil tenesteplikt var retten sin formann, Annen avdeling, hadde rett nok bare vore med å avgjera ei sak, den Forhandlinger i Odelstinget nr. 48, 07.06 1956, og Forhandlinger Høgsteretts Hus. i Lagtinget nr. 17, 12.06 1956 Foto Helen F. for tannlegar i 1966. og som i eigenskap av såkalla Becker v. Belgia i 1961 og 1962. Likevel er Becker v. Belgia, avgjerd av Den europeiske menneskerettsdomstolen Nicholson, Denne gongen var det påverka votumet det grunn til å tru at den metoden Wold hadde av 27.03.1962 Riksarkivet. mykje av dommen gjennom sin inn- lært i Menneskerettsdomstolen var den same som I v. Noreg, avgjerd av Den europeiske menneskerettskommisjonen faktisk via artikkel 4 i leiande gjennom- han nytta då han leia rådslaginga i Høgsterett i av 17.12.1963 Botten v. Noreg, avgjerd av Den europeiske menneskerettsdomstolen Den europeiske menne- gang av saka. Tannlege-saka i 1966. Enno viktigare er det grunn av 19.02.1996 skerettskonvensjonen. Dette er viktig, til å tru at Wold tok med seg synet på relasjonen Rettstidende 1918, 1962, 1966, 1976 og 2000 Her vert ordlyden ikkje for høgsteretts- mellom Dei europeiske menneskerettane og nasjo- Castberg, Frede: Den europeiske konvensjon om avvist ut frå det ein kan justitiarius var på nal rett frå Strasbourg til Høgsterett. For i 1963 mennskerettighetene, Oslo/Bergen/Tromsø, 1971 gissa på var vage for- dette tidspunktet skreiv han i ein artikkel: “…med den sterke forank- Smith, Carsten: “Folkerettens stilling ved norske domstoler”, Tidsskrift for Rettsvitenskap,1964 dommar om at òg den norske ring frihetsprinsippene har i vår forfatning, og med Wold, Terje “Den européiske menneskerettskonvensjonen og Norge”, tvangsarbeid refe- dommaren i det strenge krav til legalitet som er gjennomført i vår Legal Essays – a Tribute to Frede Castberg on the Occasion rerte seg til nazi- Den europeis- forvaltning, må det være helt ubetenkelig å bygge på of his 70th Birthday 4 July 1963, Oslo, 1963

24 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 25 TEMA: DOMSTOLAR TEMA: DOMSTOLAR HØGSTERETT 200 ÅR HØGSTERETT 200 ÅR

De fleste henvendelser til Riksarkivet vedrørende høyesterettsmateriale dreier Høyesteretts arkiv seg i stor grad om forespørsler vedrørende selve dommene. Henvendelsene resulterer der- – en kilde til rettsforvaltningshistorie i 200 år for ofte i at brukerne blir hen- vist til arkivmateriale fra lavere rettsinstanser, og disse arkivene befinner seg i statsarkivene. Arkivmaterialet etter Høyesteretts 200-årige virksomhet AV HELENA INGEGERD Andre som bruker materialet er ERIKSSON, RÅDGIVER, jurister. De ønsker ofte å se på RIKSARKIVET utgjør et stort antall hyllemeter i Riksarkivets magasiner. arbeidsdokumentene som ligger til grunn for dommen. For den som har interesse for rettshistorie, er det et omfattende, Høyesteretts Forskningsbehov? voteringsprotokoller men spennende arkiv å sette seg inn i. Det gir innblikk i hvordan 1870–1871. Original Etter to hundre år kan det være på i Riksarkivet (S-1002 sin plass å spørre om arkivet endrer Høyesterett Eb bind 117 karakter over tid, og om Høyesteretts dommerne arbeidet, Høyesteretts behandling av saker og og 118). Foto Brita Nyquist, Riksarkivet. forvaltningspraksis setter sitt preg på forvaltningspraksis. Likevel er det ikke i Høyesteretts arkiv Detalj i glassvindu, arkivet? De muntlige forhandlingene Høyesteretts Hus. kjennetegner arbeidet og flere av de Foto Helen F. vi finner eldre tiders skjellsettende dommer, det må man Nicholson, lengste seriene inneholder nokså likartet Riksarkivet. materiale, med tanke på at det er blitt dannet i et til andre arkiv for å finne. ulike adresser i Oslo for gjennomsyn. Det viser langt tidsspenn. Noen av seriene øker i omfang at det ble oppfattet som viktig med rask informa- når vi nærmer oss vår tid, slik som serien Utdrag sjon, selv om det i dag er innlysende at dette må av saker behandlet av Høyesterett. Andre serier er Lange protokollrekker kjennetegner den eldste beredende arbeidene med tilhørende dokumenta- ha forsinket saksgangen betraktelig. Den muntlige mer statiske, som for eksempel seriene med møte- delen av Høyesteretts arkiv, hele 19 ulike proto- sjon befinner seg i arkivet etter Høyesterett. Det er forhandlingsformen har også resultert i spesielt og kopibøker. Likevel er det klart at det har skjedd kollserier ble ført fra 1815. Trolig ble det slik fordi også verdt å merke seg at fra 1836 finner vi de interessant kildemateriale. I den sammenheng kan endringer i materialet, men vi mangler kompa- det ble besluttet at forhandlinger i Høyesterett fleste høyesterettsdommene publisert i Norsk de tidligere hemmelige voteringsprotokollene nev- rative undersøkelser på arkivet over tid og gode skulle foregå muntlig. Denne måten å føre for- Rettstidende. nes. De er særlig interessante for å se hvilke ulike beskrivelser av den nyere delen av arkivet. Dette handlinger på resulterte i utstrakt protokollføring. argumenter dommerne la til grunn ved votering i blir en viktig oppgave å få på plass før Høyesterett Både for å holde rede på saksflyten og merke seg Smakebiter fra arkivet sakene. Protokollene ble ført av to skrivere under skal avlevere sitt elektroniske arkivmateriale til hva som ble sagt og bestemt, måtte man nedtegne Siden Høyesteretts arkiv ikke inneholder den de lukkede forhandlingene, slik at det i dag finnes Riksarkivet. saksgangen. Det er også flere sakarkivserier i avsluttende utskriften av dommen og saksdoku- to eksemplarer som dekker de samme sakene. Høyesteretts arkiv. De lengste av disse strekker mentene, så er det isteden den interne saksgangen, Det ble ikke diktert hva som skulle føres i proto- Kilder i Riksarkivet Høyesteretts arkiv, RA/S-1002 seg over hundre år, og noen er avlevert frem til drøftingene og uenighetene som vekker interesse kollene, så det var rom for hva den enkelte skriver 1985. Her finnes saksomslag og saksutdrag, korre- ved arkivet. Ett eksempel som med våre øyne mente var viktig å få med. Oversiktene over den Litteratur spondanse vedrørende sakene, ankeerklæringer, utgjør et upraktisk og umoderne trekk ved saks- dokumentasjon som ble lagt frem i rettsbehandlin- Kolsrud, Ole: Høyesterett 1815–, Håndbok for Riksarkivet, 1992 Langeland, Nils Rune: Siste ord. Høgsterett i norsk historie tilsvar og prosedyreskriv. Riktignok må vi til lavere gangen dokumenteres ved sirkulasjonsprotokollene. gen og de viktigste poengene fra bevisførselen har 1815–1905, bd. 1, Oslo, 2005 rettsinstanser eller til de lokale politikamrene for Disse inneholder oversikter over hvordan retts- derimot ikke vært hemmelige. Om dette kan man Låg, Torbjørn: Høgsteretts arkiv: Saksutdrag og mange å finne selve høyesterettsdommene, men de for- dokumenter ble sendt med bud til dommernes finne informasjon flere steder i arkivet. protokollrekkjer, Arkivmagasinet, 03/7

26 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 27 archiv i Gotha. Når det gjelder dokumenter i enkel- Hvordan gikk det så med Emil Andersen te saker mot norsk SS-personell, så kan disse finnes og de andre involverte i helerisaken i Vennesla? i landssvikarkivet. Dessverre er materialet mangel- I domsarkivet etter SS- und Polizeigericht fullt, da betydelige deler av arkivene etter disse Nord/IX ligger 46 dokumenter pent heftet For domstolene ble brent rett før frigjøringen i 1945. inn i en mappe med sirlig tysk sütterlinskrift på omslaget. Enkelte fikk noen uker i fengsel, Tyske myndigheter opprettet også flere andre andre fikk bøter, subsidiært fengsel tilsvarende ti domstoler i Norge, og i Riksarkivet finnes en kroner dagen. Emil var blant de som slapp lettest tysk rett del materiale fra flere interne militærdomstoler. fra det. Han betalte en bot på 200 kroner i to rater, Men heller ikke disse arkivene er komplette, de er og i slutten av november 1944 var saken oppgjort mer å anse som rester. Etter Reichskriegsgericht, for hans del. De tyske myndighetene i Norge i okkupasjons- som dømte mange norske motstandsmenn til døden de to første okkupasjonsårene, er det Kilde Riksarkivet: SS- und Polizeigericht Nord/IX tiden opprettet en rekke nye domstoler. Noen fikk Emil Andersen betalte siste derimot ikke bevart noe som helst. Det samme er del av boten 10. oktober. Litteratur Og der slutter hans sak i SS- situasjonen for standrettene som ble brukt under Lode, Asgeir: Englandsfarerne, Oslo 2012 und Polizeigericht Nord. unntakstilstandene i Oslo og omegn i september stor betydning, og dømte et større antall nordmenn til Original i Riksarkivet Paulsen, Helge: “Tyske domstoler i Norge” i Norsk Arkivforum (SS- und Polizeigericht 1941, i Trondheim og Trøndelag i oktober 1942 nr. 3, Oslo 1981 døden eller tukthus. Andre spilte liten rolle, eller hadde sitt Nord/IX: Domsakt 474/44). og i Oslo våren 1945. virkeområde begrenset til de tyske styrkene som var her i landet. Bare en liten del av arkivene de skapte, er bevart.

AV LEIF THINGSRUD, ARKIVAR, RIKSARKIVET

Den 11. juli 1944 sendte feldwebel Carsten Höft I utgangspunktet skulle domstolen, under navn av ved Feldgendarmeriet i Kristiansand en rapport SS- und Polizeigericht IX, bare behandle saker mot om syv personer til SS- und Polizeigericht Nord tysk SS- og politipersonale. Men fra september i Oslo. Saken gjaldt heleri av tjuvgods fra Wehr- 1941 fikk den en dobbeltrolle, ved også å behandle machts forsyningslager i nærheten av Vennesla. saker mot nordmenn og sivile tyskere for brudd En av de rapporterte var fabrikkarbeider Emil på forskjellige forordninger, særlig tyverier og ska- Andersen. Han innrømmet å ha byttet til seg to deverk mot tyske virksomheter. De fleste sakene bokser stjålen kjøtthermetikk, mot tre flasker hørte til i denne katergorien. I slike saker ble brennevin. domstolen kalt SS- und Polizeigericht Nord.

Domstolen som behandlet saken, SS- und Polizei- Riksarkivet oppbevarer et kartotek og et domsarkiv gericht Nord, var den viktigste tyske domstolen fra domstolen. Men de viktigste sakene mangler. i det okkuperte Norge. Hovedsetet var i Oslo. Særlig gjelder dette for saker som endte med døds- Allerede 13. mai 1940 var den i virksomhet. dom. I de sakene ble dokumentene sendt til Tysk- Først hadde den kontor i Stortingsbygningen, land, og en del ble lenge oppbevart i det tyske senere i Abbedisvingen 15, der den leide et hus Bundesarchivs Zentralnachweisstelle i Korneli- av direktør, og senere NS-statsråd, Alf L. Whist. münster ved Aachen. Denne institusjonen er nå Den siste tiden holdt den til i Kristinelundveien lagt ned, og materialet overført til Bundesarchiv i 22. Etter hvert ble domstolen utvidet med filialer Berlin. Dessuten finnes det domspapirer vedrøren- kalt Aussenstelle eller Zweiggericht, først i Vadsø de mer enn femti nordmenn som ble dømt til og Kirkenes, senere i Trondheim. døden i krigens første del i Thüringischer Staats-

28 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 29 Anne Bottelsdatter ble dømt til å “lide Gapestokken som kvinne- paa kroppen udi Halsjern” i 1692. Original i Riksarkivet (Rentekammeret inntil sanksjon på 1600-tallet 1814, Reviderte regn- skaper, Fogderegnskap – RA/EA-4092/R48/2973). Foto Margit Løyland, I 1692 ble Anne Bottelsdatter innstevnet av fogden i Riksarkivet.

Gapestokk, Valdres Museum, Sunnhordland. Hun var tiltalt for leiermål med soldaten Fagernes. Foto John Erling Blad, Wikimedia.commons Hans Anders Nordbusta. Han hadde lovet henne ekteskap, gapestokk ikke tap av ære. Årsaken til dette kan Flere årsaker kan forklare hvorfor det nettopp var ligge i at piskingen ble utført av en bøddel, altså en kvinnene som ble hardest rammet av gapestokken: men ombestemte seg. Nå måtte Anne møte alene på tinget æreløs person. Dette var ikke tilfellet med gapestok- Kvinner hadde færre økonomiske midler enn menn, ken, hvor det var bygdelensmennene som satte den og var dermed dårligere stilt til å betale leiermåls- og svare for sin straffbare handling. Sorenskriveren dømte dømte i halsjernet. Dersom gapestokken ble kom- bøter der dette var primærstraff. På tinget gikk det plementert med en annen straff, som forvisning, ved flere tilfeller fram av tingsvitner at de ugifte henne i henhold til loven til leiermålsbot på seks riksdaler. kunne imidlertid den straffedømte miste æren. mødrene var svært fattige og gikk omkring i byg- den og betlet. Allmuen ga i enkelte tilfeller mer Hadde hun ikke penger til å betale denne boten, måtte hun Straff med gapestokk hadde ikke formelt hjem- fyldige beskrivelser av tilstanden til de tiltalte melsgrunnlag i leiermålssaker før en forordning i mødrene, som i en sak fra 1704: “Almuen ofver alt i gapestokken. Samme år gikk det fram av fogdens regnskaper 1724 om endring av subsidiærstraff. Den ble like- her paa Tinget forklarede at hun ej det aller Ringeste vel tatt i bruk flere tiår før for å straffe leiermåls- till bøders betalling er Eiende, og ej hafver meere at Anne ikke hadde klart å skrape sammen til boten. dømte, og var en del av domsavsigelser på tinget end de gamble Kleder hun staar udj.” langt tilbake på 1600-tallet. Da rammet den først Hun hadde lidd sin straff i gapestokken. og fremst kvinner. Den økonomiske stillingen de var i kan forklare hvorfor kvinner var mer utsatt for subsidiærstraff AV CATHRINE THINN En kvinnesanksjon på kroppen etter loven. Hva dette innebar i praksis Mine studier av kilder fra fogderier på Vestlandet varierte og ser ut til å ha vært et tolkningsspørsmål Denne saken var langt fra enestående. Leiermål Offentlig skamstraff viser store kjønnsforskjeller når det gjelder straff for den enkelte sorenskriver og fogd. I flere doms- var en av de vanligste forbrytelsene på 1600- og Straff med gapestokk var en skamstraff som med gapestokk. Ved hjelp av transkriberte tingbøker avsigelser går det fram at den tiltalte skal straffes 1700-tallet. Både menn og kvinner møtte på byg- skulle sones offentlig, på torget eller på kirke- på Digitalarkivet og fogderegnskaper tilgjengelige på kroppen, uten videre presisering av hva dette detingene tiltalt for å ha fått barn utenfor ekteskap. bakken, til skrekk og advarsel for andre. Dette både på Riksarkivet og Digitalarkivet, kunne jeg faktisk innebar. Først i fogdens regnskaper, sikt- Straffen innbebar både en geistlig og en verdslig gjorde gapestokken høyst effektiv som ydmykende avdekke mønstre i bruken av gapestokk i perioden og sakfallslistene, kan man lese hvorvidt straffen reaksjon. I tillegg til offentlig skriftemål i kirken, straff. Den dansk-norske gapestokken bestod av 1650–1750. Særlig på 1600-tallet rammet denne ble realisert samt hvilken type kroppsstraff som ble man primært straffet med høye bøter som få et halsjern festet til en påle. Halsjernet ble festet straffen hovedsakelig kvinner–som regel ugifte mød- ble iverksatt. hadde økonomisk evne til å betale. Alternativet rundt halsen til den dømte, som fikk stå til spott re i leiermålssaker. I Sunnmøre fogderi i årene 1680– var en subsidiærstraff den dømte skulle kjenne og spe noen timer før og etter preken. Enkelte 1701 ble totalt 43 personer straffet med gapestokken Når en ugift mor først var så ille ute at hun ble smertefullt på kroppen. Dette kunne innebære alt steder var det skikk å helle noen bøtter vann over – kun fire var menn. Dette var utelukkende i leier- dømt, hadde gapestokken, på tross av ydmykelsen fra fengsel på brød og vann, pisking, straffarbeid den dømte før frigivelsen. I motsetning til kak- målssaker. Samme tendens kunne også avdekkes den innebar, en klar fordel: Sammenlignet med eller straff med gapestokk. stryking, offentlig pisking, innebar straff med i fogderiene i Hordaland. andre former for kroppsstraff, som for eksempel

30 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 31 fengsel på vann og brød, var den unnagjort på få inn, da kun soldatenes første gangs leiermål ble timer slik at den nybakte moren raskt kunne vende fritatt for straff. Noen rømte amtet før fogden tilbake til sitt barn. Barnets ve og vel ble trolig tatt i fikk stevnet dem inn for tinget, andre døde Marte Marie ‘Spraderen’ betraktning når morens straff skulle avgjøres på før de kom så langt. De mennene som møtte tinget. Det var også en fordel for lokalbefolkningen på tinget tiltalt for leiermål ble i få tilfeller som slapp eventuelle byrder med å underholde dømt til straff med gapestokk. Men det – fra Hønefoss til Akerselva barnet mens moren sonet sin straff. betyr ikke at de ikke ble straffet på krop- pen. I flere saker der mann og kvinne var Ifølge historiker Lisabet Risa, ble ikke gape- tiltalt for leiermål, ble straffeutmålingen stokken tatt i bruk i Stavanger amt før på 1730- ulik. Kvinnen ble dømt til gapestokken, Marte Marie Syversen fra Hønefoss flyttet i 1860-årene til Vater- tallet. Da møtte den stor motstand fra bygdelens- mannen til straffarbeid. Sistnevnte ble regnet mennene, som nektet å straffe leiermålsdømte som en fysisk langt verre straff. Det var likevel land i Kristiania, og valgte en levevei som i alle tider er blitt sett på denne måten – det var en altfor hard straff. kvinnen som måtte bære videre på skammen, Hun peker på straffedømte som gjorde alt de og stå til skrekk og advarsel for likesinnede på ned på. Likevel har hun etterlatt omfattende spor i arkivene. kunne for å unngå den skamfulle straffen i gape- kirkebakken. stokken, og som ved hjelp av andre fikk samlet sammen nok penger til å dekke den primære Det er ingen tvil om at gapestokken hovedsakelig AV TOM LARSEN, Marte Marie ble født 28. septem­ber 1845, som dat- bøtesummen. Det var likevel ikke alle som kunne ble brukt som straff mot kvinner i fogderiene på SEKRETÆR I RINGERIKE ter av Syver Hal­vorsen og Tol­line Gul­brands­dat­ter. SLEKTSHISTORIELAG belage seg på slik støtte fra medmenneskene Vestlandet på 1600-tallet. Dette bildet endret seg De bodde da som innerster på plassen Søndre rundt, spesielt ikke et “løsaktig qvindfolck” etter forordningen av 1724. Da ble flere menn, på Hønefoss i Norderhov. I folketellingen 1865 finner som gikk rundt på gårdene og betlet for seg lik linje med kvinner, dømt til gapestokken. Selv vi foreldrene og tre døt­re i Hønefoss, mens Marte og sitt barn. om kjønnsforskjellen jevnet seg ut, var det likevel Marie hadde flyttet til Vaterland i Kristia­nia. et flertall av kvinner som måtte sone sin straff i Der bodde hun i Rød­fyldgaten 5, like ved Akersel- Mennene slapp unna? gapestokken. Hvordan det forholdt seg i resten va. Tellings­skjema­ et­ levner ingen tvil om hvordan I fogderiene på Vestlandet var det mange menn av landet gjenstår å forske på. hun tjente til livets opphold: “Marie Syvers., loge- som slapp unna straff i gapestokken på 1600-tallet rende sy­pige, ugift, 20 aar, Fødested Hønefos, Skjøge”. Litteratur – de fleste fordi de aldri møtte på tinget. De var i Thinn, Cathrine: Gapestokken som sanksjonsmiddel – En retts- flere tilfeller soldater og slapp med det straff for historisk studie om bruk av gapestokk i Hordaland i perioden Hovedstaden hadde på denne tiden et stort an­tall leiermål etter et kongelig benådningsbrev i 1671 1650–1750, Universitetet i Oslo 2013 kvinner som solgte kroppen sin. Ved sede­lig­hets- Risa, Lisabet: Geistlege og verdslege sanksjonar mot ugifte mødre som fritok soldater både for leiermålsstraff og det – Ei gransking av lov og rettspraksis i sedelegheitsakar, bygd på avdelingen på byens politi­kammer ble det ført offentlig skriftemålet. I 1696 ble dette strammet rettsmateriale frå Stavanger amt 1721–1741, Oslo 1974 Fortegnelse over prostituerte, og her fin­ner vi Mar­te Marie første gang inn­­ført 20. juni 1866. Vi kan føl- ge henne via nota­ter om slags­mål og mistanke om kri­minelle hand­lin­ger. Hun ble kalt Spra­de­ren eller Sprale­ren, av og til Syver Sprader. Å spra­­de eller spra­le betyr å gå og vise seg fram. Med god inn- tektstilgang kunne hun da også kjø­pe seg dyre og fasjonable klær, som hun kunne spra­de rundt i byen med. Det var nok litt av en overgang fra Marte Marie Syversdatter fattig­strøke­ne i Hønefoss. ble fotografert til Kristiania politikammers fortegnelse over prostituerte. Original i I visi­ta­­­sjonsprotokollene er hun notert for første Norsk Rettsmuseum, Trondheim. gang 18. juli, og siden hver tredje eller fjer­de dag. Håndkolorert av forfatteren.

32 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 33 Det er også notert de dagene hun ikke møtte. idet det var oppstått uenighet om tyveriet var grovt betale for å ligge med henne. Dermed sto påstand elsen: kan Katekismen nogen­­lunde, lidet oplyst. På “BS”, det vil si byens sykehus, var hun to–tre eller simpelt. Høyesterett anså tyveriet som grovt, mot påstand, og hun ble frikjent. Det skulle derimot Nogenlunde flittig og op­mærk­som.” ganger i året, så det er tyde­lig at myn­dig­hetene og dommen ble “Strafarbeide i 2 Aar samt udrede ikke skje da hun i oktober 1887 kom for byretten had­de streng kon­troll på offent­lige fruentimmer. Omkostninger overensstem­ men­ de­­ med Byrettens enda en gang. Hun hadde stjålet et sort kjole­skjørt Den siste kilden som omhandler Marte Marie er I de samme proto­kollene nev­­nes også stedene Dom og i salær til Actor 8 Spd.”. fra værel­set til “pigen” Lovise Olsen i Mellemgaten kirkeboka for Jakobs menighet. I lista over døde hun oppholdt seg: i 1866 bordellet Napoleons Slot 1. Ettersom hun hadde tre tid­lige­ re­ tyveridommer, står det at hun ble funnet druknet i Akerselva i Vika, i 1870 Reb­slager­gan­gen 11 på Vaterland, “… rev hans Uhr af hans vestlomme …” ble hun satt på “stigende straff”, det vil si at hun under Schweigaards bru morgenen 9. oktober og i mars 1872 i Mangels­gården. I 1872 ble Marte Marie dømt for forbrytel­se mot måtte sitte inne lenger enn den alminnelige straffe- 1891. Kirkeboka opplyser i merknadsrubrikken kriminallovens kapittel 18, § 26 til ti dager på vann rammen. To år og elle­ve måneder sonet hun på at hun et par dager tidligere var kommet ut fra I arkivet etter Oslo Helseråd finner vi politi­lege og brød. Lovteksten lød: “Kvindfolk, som holder sit tukt­­huset, fra oktober 1887 til sep­tem­ber 1890. distriktsfengselet. Boecks beskrivelse av prostitusjons­vese­net i Chris- Legeme tilfals til Utugt, eller sig i Horehus opholder tiania. Boeck forteller at pikene som livnærte seg til Utugt at be­drive, straf­fes med Fængsel, og om Endte i Akerselva Kilder utelukkende ved “utugt” ble ført inn i registeret hun paa­ny befindes i sam­me Forbrydelse, med Straf­ De prostituerte i Christiania levde et hardt liv, og Statsarkivet i Oslo: Kristiania tukthus: domsakter nr.5386 og 6507, fangeprotokoller over offentlige fruentimmer og henvist til å bo i arbeide i femte Grad.” Marte Marie var i dette miljøet i mer enn tjue år. rekke IV, nr 4. (1872–1880), legens sykejournal nr. 2 og 3 (1872–1880) bestemte gårder. Disse går­de­ne lå i Pipervika og på Det satte selv­sagt kla­re spor, både fysisk og men- Landsfengslet for kvinner: fangeprotokoll I-1 (1888–1900) Vaterland. Til bor­del­­le­ne var det knyttet skjenke- I september 1874 ble Marte Marie igjen dømt i byret- Marte Marie var også talt. Alko­hol­mis­bruket var høyt blant dem som Kristiania Byrett: domsprotokoller 1874, 1884 og 1887 bevilling. ten for tyveri.­ Hun fikk nå to års straffarbeid på tukt- innblandet i saker som levde på siden av loven, noe vi ser klare spor av Kristiania stiftsoverrett, 1.avd.: domsprotokoll, rekke V. nr.21. ble anket til Høyesterett. (1865–1866) huset, og da hun tre år senere ble dømt for tredje gang, Domsutskrift fra Høyesterett i retts­refe­ratene der Marte Marie sto til­talt. Kristiania politikammer: Sedelighetsavdelingen, Fortegnelser over Simpelt tyveri til Høyesterett fikk hun tre år og seks måne­der samme sted. I den 25. januar 1868 i Riksarkivet prostituerte, Visitasjonsprotokoll for prostituerte I-5 og II-6 Prostituerte kvinner ble De bevarte domsaktene om Marte Marie er på over siste saken var 42 år gamle Isak Svendsen offeret. (Landsfengselet for kvinner Christiania tukthus hadde egen menighet, og RA/S-3164/G/Ga/L0011, henvist til å bo i bestemte Riksarkivet: 270 sider. I til­legg kommer innførsler i forskjellige Rettsboka gjengir forklaringen hans med at han “… domsakt 6507). bygårder, bl.a. her i Pipervika. presten førte sjeleregister over fangene der han Høyesterett: Protokoll for foregående retters dommer nr 53 Fotografert mellom 1870 og protokol­ler. Man kunne skrive en hel bok om hen- den 28de juli, omtrent kl. 10 på kvelden i noe be­skjen- be­skrev deres egenskaper, ofte i en for­døm­men­­de Norsk Retstidende 1866, 1868 ne, kanskje en Alber­tine 2, men vi får nøye oss med ket tilstand var i bor­dellet i Mellemgaden No 4 og drakk 1890 av Johannes Holmsen. form. Hans inntrykk av Marte Marie var imidler- Foto hos Riksantikvaren, Oslo byarkiv: å se på straffesakene som ble reist mot henne. øl sam­men med de daværende piker. Da han skulle gå hentet fra wikimedia. tid ikke det verste: “Læseferdighed ved Indtrædel­ Kristiania/Oslo helseråds arkiv: “Den tolererede prostitusjon”, savnet han sin portmonnet som var sort med mes­ commons. sen: læser nogenlunde, li­det oplyst. Ved Ud­træd- www.byarkivet.oslo.kommune.no Marte Marie ble 12. september 1865 dømt av under- singlås og hadde ligget i hans høyre bukse­lomme. …” retten i Christiania til ti dagers vann og brød for et simpelt tyveri. Saken ble anket til Chris­tia­nia stifts- Nye straffesaker fulgte i 1884 og 1887, og retts- overrett, som 2. oktober opp­rett­holdt dommen, og bøkene gjør detaljert rede for hendelsesforløpet ved så videre til Høyesterett. Vi kan i ettertid undre oss opplesing av rapporten etter politiforhørene. I den over at så mange bagateller i disse årene endte opp første saken leser vi om en mann som “... havde i Høyesterett. For Marte Marie hjalp det heller ikke nævnte aften legemlig om­gang med omhandlede pige stort, Høyesterett stadfestet de tidligere dom­mene. og havde derfor paa for­haand betalt hende nogle pen­ I tillegg måtte hun be­tale salær til aktor, høye­ste­­ ge, hvor­om de var ble­ven forligte.” Rett før han skulle retts­advokat Rolfsen,­ med hele åtte spesidaler. gå, mens han fortsatt lå i sengen, skjedde det at “... Marie Syversen, der laa ved siden af ham i sengen, Høsten 1867 hadde Marte Marie på nytt tatt seg til rev hans uhr ud af hans vestlomme og der­efter sprang rette på annen manns eiendom. Hun hadde forsøkt op af sengen, ...” Han måtte vedgå at han “... var ved seg med lommetyveri av en “Tegnebog”, det vil si an­ledningen temmelig be­skjæn­ket,” og at “Ogsaa lommebok, men ble oppdaget. Hun og eieren dro i Marie Syversen var [...] temmelig beruset. ...” hver sin ende, og boken revnet, “… saa at tyven beholdt et stykke, hvori der laa to tidalersedler, …”. Marte Marie nektet skyld og hevdet at hun tok uret Saken hav­net også denne gangen i Høyesterett, som pant for de åtte kronene som mannen skulle

34 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 35 ‘...alle som een og een som alle’ Arbeideroppløpet på Kongsberg 1795

Seks år etter utbruddet av den franske revolusjon var det uår i Europa. Dyrtid og hungersnød rammet store deler av kontinentet. Sommeren 1795 kom det til kornopptøyer i

Amtshuset på Kongsberg Christiania og Skien, og 5. september gikk om lag 400 berg- AV GINA JOHANSEN, ca. 1811. Original i Riksarkivet. LEKTOR, POLARSIRKELEN Foto Margit Løyland, arbeidere på Kongsberg til aksjon for å kreve høyere lønn. VIDEREGÅENDE SKOLE Riksarkivet. Utsnitt.

Lørdag 25. juli 1795 samlet det seg en stor mengde Et par medlemmer av Overbergamtet gikk da ut bergarbeidere utenfor amtshuset i Kongsberg. for å berolige folkemengden, men allmuen ville Overbergamtet holdt sine sedvanlige lørdagssesjo- ikke forlate stedet før de fikk en endelig resolusjon ner der. Den støyende folkemengden ville inn for der “Berg-Arbejderne skulle nyde Tillæg med å legge frem sine klager, men ble bestemt avvist. viidere”. Straks Sølvverkets embetsmenn var inne Overbergamtet fryktet at denne fremgangsmåten i sesjonssalen igjen, så de bergfolk som viftet mot ville føre til et “utilladelig og strafværdigt opløb kirketårnet med tørklær og luer. Ikke lenge etter der kunde have særdeles onde følger”. Sølvverkets kunne man høre stormklokkene ringe. Sølvverkets embetsmenn bestemte derfor at fire arbeidere betjenter ble straks beordret ut for å få tak i de skulle levere inn en skriftlig klage på vegne av alle. ansvarlige og få en slutt på ringingen. Den første Med hjelp fra Overbergamtets supplikkskriver betjenten som kom fram til tårndøren, prøvde å kom den skriftlige klagen i stand. I kommisjons- spre folkemengden ved å slå rundt seg med hak- rapporter og private personarkiv får vi vite mer ken. Dette førte til at flere bergfolk angrep han om hendelsen. Kommisjonsavhørene gir et mens de ropte “Alle som een”. tydelig og fargerikt bilde av hva som skjedde i bergstaden denne skjebnesvangre lørdagen i Arbeiderne vinner frem september 1795. Inne i Overbergamthuset hamret arbeidere på dørene til sesjonssalen. Da justisråd Essendrup Oppløpet bryter ut åpnet døren, tok arbeideren Ole Andersen Eger et Da det hadde gått seks uker uten at arbeiderne skritt frem, svingte luen i været og sa: “Vi ere alle hadde fått noe svar, bredte misnøyen seg blant som een, og een som alle”. Essendrup lukket straks bergstadens mange arbeidere. Representanter for døren, men da steg larmen til ukjente høyder og arbeiderne ba embetsmennene om tilbakemelding ikke lenge etter brøt folkemengden opp døren. på klagen, men fikk bare høre at de skulle gå ut og De første som kom inn i sesjonssalen gikk rett berolige allmuen med at de skulle få svar med det til vinduene og fjernet dem, slik at de som stod første. Da beskjeden ble overbrakt folkemengden utenfor kunne krype inn, mens de ropte “alle som utenfor, brøt det ut et forferdelig leven. Flere i for- een”. En kvinne løftet parykken av vaktmesteren, samlingen begynte å rope: “Vi vil gaae alle og faae kastet den under sine ben og ropte “kom nu som en Svar endnu i Dag”. mand, nu vil de slaae”, mens en annen oppfordret Kongsberg 1808. Tegnet av I. Aschehoug. Riksarkivets kart- og tegningsamling (RA/EA-5930/T/T063/T063a/0011, RK 10).

36 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 37 “Folket at være færm” og skrek “vær nu alle som en kildene finner vi også fire protokoller etter de tre Dokumenter fra kommisjons- Brünnich. Brünnich, som tidligere var utnevnt til sjon av oppløpet, enn han gjorde andre steder. I til- Mand”. En tredje kvinne stakk hodet inn av vindu- kommisjonene som ble nedsatt i etterkant av opp- rapportene etter oppløpet professor i naturhistorie og økonomi, var en ivrig legg brukte Brünnich notisen til å komme med en på Kongsberg 1795. et, slo hånden i vinduskarmen og ropte: “Det er løpet. To av dem bar preg av å være rene undersø- Til v.: Underskrifter til vitenskapsmann som etterlot seg mange dokumen- rekke opplysninger der han søkte å vise hvordan Tiid at Vi vogner”. kelseskommisjoner, mens den tredje var mer en medlemer i Overbergamtet ter. I tillegg til å skrive en beretning om oppløpet arbeiderne ved verket ble behandlet godt. domskommisjon. I løpet av rettsprosessen foretok Brünnich, Essendrop, Knoph samlet Brünnich inn en rekke dokumenter som og Henckel. Mengden trengte seg inn. Vaktmesteren, som nå kommissærene avhør av minst 130 personer. Flere omhandlet saken. Sølvverket legges ned I midten:Kongebrevet om var uten parykk og med blottet hode, ble presset av disse ble avhørt opptil tre ganger. nedsettelse av kommisjon. Oppløpet i 1795 ble begynnelsen på slutten for fremover. En av arbeiderne gikk frem der sølvver- Til h.:Søknad fra Marte Maria Mest kuriøst er en notis som ble trykket i Norske Sølvverket. Verket gikk med tap, og siden 1770 kets ledende embetsmann satt, løftet han opp etter Kommisjonsprotokollene er et resultat av at myn- Gregers Jørgensen om å få Intelligenssedler et par måneder etter begivenhete- hadde arbeiderantallet allerede blitt redusert med kjolen og trakk han til seg, mens han skrek “skaf dighetene etterforsket oppløpet som hadde funnet tilbake enkepensjonen. ne, skrevet av Brünnich selv. Her viser Brünnich til 1500 mann. Parallelt med innskrenkningene opp- os Ret”. Mange i salen ropte “tag ham hid”, “ grib sted. Helt til siste slutt forbeholdt sentralmyndig- Riksarkivet (Rentekammeret at Hamborger Correspondent og Fyendske Avertis- levde byen en stadig voksende skare av arbeidsløse inntil 1814, Realistisk ordnet han, grib han”. Ifølge en av betjentene ved verket, hetene i København seg retten til å arrestere avdeling RA/EA-4070/G/ sement, som begge hadde skrevet om opprøret, og nødlidende mennesker. Sammen med dyrtid og var det flere arbeidere som sa “at deres fortjeneste hovedmenn bak oppløpet. Ulike aktører kan ha Gb/Gba/L0018). hadde kommet med “adskillige Urigtigheder”. hungersnød, samt nyheter om opptøyer i inn- og og Løn bliver nu saa indskrænket og fra dem taget, utelatt hendelser som satte dem i et dårlig lys, der- utland, var det kanskje ikke så rart at arbeidernes at de omsider af Hunger maae crepere”. Til slutt for er det grunn til å sette spørsmålstegn ved kilde- I notisen avkreftet Brünnich at oppløpet hadde tålmodighet tok slutt. Dessverre hjalp opprøret så ikke justisråd Essendrup noen annen utvei nes troverdighet. Men troverdigheten blir styrket vart ved til militæret ankom. Det var heller ikke arbeiderne lite, for i 1805 ble Sølvverket nedlagt enn å love arbeiderne at lønnen skulle økes. ved at de tallrike beskrivelsene av hva som skjedde riktig at han selv hadde måttet rømme fra verket, med påfølgende massearbeidsløshet som resultat. på oppløpsdagen kom fra personer på ulikt nivå og at arbeiderne hadde fått høyere lønn som følge Rettslig etterspill og med svært ulike stillinger innenfor Sølvverket. av hendelsen. Notisen er interessant, både fordi Kilder i Riksarkivet Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling Det rettslige etterspillet av oppløpet etterlot seg en den viser hvordan utenlandske aviser dekket nyhe- RA/EA-4070/G/Gb/Gba/L0018/0001 mengde dokumenter, deriblant kongelige resolu- Brünnichs privatarkiv ter om opprør i Norge, og fordi den viser hvordan PA–0171 Brünnichs samling, 1493–1826. Foliobind 73b sjoner, klagebrev fra arbeiderne og korrespondan- Et annet arkiv som også kaster lys over opprøret er øvrigheten var nødt til å forholde seg til de stadig Litteratur se mellom Overbergamtet – Sølvverkets øverste privatarkivet til Sølvverkets ledende embetsmann mektigere avisene. Dette inntrykket forsterkes også Johansen, Gina: Det er Tiid at Vi Vogner: Arbeideroppløpet på Kongsberg administrative enhet – og Rentekammeret. Blant på det aktuelle tidspunktet, Morten Thrane ved at Brünnich i notisen ga en langt mildere ver- 1795. Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo, våren 2013

38 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 39 Ny riksarkivar om samfunnsoppdraget: Bevare, åpne opp og formidle

– Arkiv er en felleskomponent i samfunnet, sier riksarkivar

Inga Bolstad. Hun ønsker at Arkivverket skal ha en høyere FOTO: HELEN F. NICHOLSON offentlig profil enn etaten har i dag. Ber om hjelp I det perspektivet formulerer Inga Bolstad et fore- Hvordan ser fremtiden ut for Arkivverket? løpig samfunnsoppdrag på vegne av institusjonen AV FREDERIK LARSEN LUND, RÅDGIVER, RIKSARKIVET – Det skjer en rivende utvikling i offentlig sektor, hun nå leder: ALLE FOTO HELEN F. NICHOLSON, RIKSARKIVET og det er ekstremt viktig at offentlig sektor opple- – Hvis jeg skal si det litt enkelt: Vi skal samle, ver oss som relevante og at vi ligger i forkant av bevare, åpne opp og formidle. Men vi må jobbe utviklingen. At ikke vi er en organisasjon oppe i med dette i prosessen vi nå går inn i. Inga Bolstad begynte som riksarkivar 1. oktober skogen her som ikke betyr noe for dem. Det er lov- i fjor. Hun skiller seg fra sine forgjengere. Ikke hjemlet at offentlig sektor skal avlevere arkiver til I arbeidet overfor forvaltningen er det særlig ett bare er hun første kvinne til å lede Arkivverket, oss, men kan vi gjøre det på en enklere måte? prosjekt riksarkivaren peker på som spennende: hun er heller ikke utdannet historiker. Bolstad eArkiv, en løsning som åpner for løpende over- har i stedet lang erfaring fra Skatteetaten, der hun Bolstad sier at flere statlige virksomheter gir føring av arkivmateriale fra fagsystem til digitalt har hatt ulike lederstillinger. uttrykk for at avlevering av digitalt materiale til mellomarkiv, med umiddelbar kvalitetssikring Arkivverket er for tidkrevende og omstendelig slik av dataene. De første månedene i den nye jobben har vært det foregår i dag. Den nye riksarkivaren har fått en – Resultatene av pilotprosjektene har vært lovende, hektiske, og hun har møtt kolleger og arkivfolk i klar bestilling fra arkivskaperne: Vi sliter med å sier Bolstad. inn- og utland. Bolstad er slått av stoltheten og avlevere data – hjelp oss med å gjøre det lettere! engasjementet hos sine ansatte, men medgir sam- Arkiv inn i folks bevissthet tidig at Arkivverket trenger å gå i en tydeligere Hvorfor er det viktig? Er det tilstrekkelig forståelse i samfunnet for felles retning. En sentral oppgave for henne som – Vi kan risikere at viktig informasjon går tapt. betydningen av arkiver? riksarkivar blir nettopp å legge en ny strategi for Om 10, 15 eller 100 år vil det være noen som tren- – Nei, det er ikke det. Innenfor arkivene er det stor Arkivverket i årene som kommer. ger informasjon om sine rettigheter. Det er også forståelse. Men i samfunnet tror jeg vi har noe å gå viktig at arkivskaperne tar sitt ansvar for arkiv. på. Vi er veldig små når det gjelder å være synlige -De viktigste utfordringene er knyttet til det digi- Gjør man ikke en god jobb når arkivene dannes, i det offentlige rom. talt skapte materialet. Både det som er skapt og det i daglig forvaltning av en virksomhet, blir det dår- som vil bli skapt. Og så er det selvfølgelig viktig å lige arkiver i fremtiden. Og gjør man ikke en god Likevel svarte 93 prosent av de spurte i en under- tilgjengeliggjøre. Jo mer vi kan tilgjengeliggjøre på jobb i depotene med å sikre at digitalt arkivmateri- søkelse i fjor høst at det er ganske viktig eller vel- en god måte, jo mer levende blir arkivene og folk ale er mulig å lese i fremtiden, blir arkivene døde dig viktig at vi har et arkivverk som tar vare på kan betjene seg selv i større grad. og utilgjengelige. offentlige dokumenter.

40 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 41 [Bokomtale]

– Det var overraskende høyt. Den underliggende organisasjonen sin, og de sier at “lesesalen er forståelsen er mye større enn jeg trodde. blivet meget stille”. Men samtidig må vi tenke på hvordan vi skal skape møteplasser. Eli Fure og Knut Johannessen: måter i Arkivverket, deriblant med der i 1814. I arkivene har Knut Riksarkivaren trekker en parallell til Datatilsynet Folk, fe og flagg flere utgivelser. Sist i rekken av Johannessen funnet at det må og deres tydelige stemme knyttet til personvern. Ett fremtidsgrep kan bli tettere samvirke med på Eidsvoll i 1814. disse er denne artikkelsamlingen. ha vært et annet flagg som ble Nasjonalbiblioteket, som sammen med Arkiv- Riksarkivaren. Skriftserie 43, Riksforsamlingen utgjør rammene brukt da Christian Frederik den – Alle har en forståelse av at Datatilsynet jobber verket så å si utgjør de to hjernehalvdelene i Oslo 2014 for temaene, men det er det som 19. mai tok imot kongeverdig- med personvern. Mange har sagt til meg: Kan ikke “nasjonens hukommelse”. Der har Inga Bolstad foregikk utenfor Rikssalen som er heten. vi være en aktør à la dem og skape et positivt fokus hatt møter med en annen nyansatt etatssjef: i fokus. på arkiv? Aslak Sira Myhre. Riksforsamlingen var et stort Johan Buschmann var huslærer arrangement. Hvem organiserte Digitalt førstevalg –Vi er blitt enige om at ledergruppene skal i Nord-Aurdal i Valdres. Han fikk hendelsen, hvordan reiste Bolstads forrige arbeidsgiver var et lokomotiv innen IT møtes for å bli kjent. Vi snakker om samarbeid i oppdrag å føre grunnloven i Christian Frederik til Eidsvoll og i offentlig forvaltning. Tenk bare på digitaliseringen av om konkret oppgaveløsning. Det kan godt pennen. Knut Johannessen hvor ble representantene innkvar- selvangivelsen og skatteoppgjøret. Hvilke muligheter ser hende at de kan gjøre jobb for oss og motsatt. har undersøkt hans livsløp tert? Slike praktiske forhold har hun for IT i Arkivverket? Langtidslagring er et viktig og utfordrende og skrivervirksomhet i 1814. Eli Fure undersøkt. Hun viser at – Digitalisering er en stor utfordring, og det er jeg felt både for oss og for dem, og der kan vi sam- Samme forfatter skriver også for bøndene i Eidsvoll prestegjeld spent på. Vi har over 250 000 hyllemeter papirarki- arbeide. om løveflagget på Eidsvoll. var dette en kraftanstrengelse. ver i Arkivverket. Det er fryktelig mye, og så har Tradisjonen sier at et gammelt De måtte stille med varer og vi digitalisert to prosent. Det er viktig for oss å Åpen og modig Året 2014 var det store jubileums- flagg som finnes i samlingene på tjenester. Men det ser ut til at tilgjengeliggjøre, og da må man bruke IT som Et arkiv som skal tas vare på i lang tid, er Lands- året. Det ble markert på mange Eidsvoll, vaiet foran bygningen det lønte seg. verktøy. Er det mulig å tenke nytt her, gjøre det svikarkivet i Riksarkivet. Fra 1. januar i år er arki- raskere? Er det andre måter vi kan utvikle bruker- vet fritt tilgjengelig for innsyn. Åpningen har vennlige tjenester? bidratt til å gi Arkivverket nettopp den økte synligheten Bolstad ønsker. Arkivstandard mot korrupsjon Går vi mot en arkivinstitusjon der alt i en eller annen form er tilgjengelig elektronisk? Du har også sagt at Arkivverket skal være en modig – Ei standardisert elektronisk endring, sletting og manipulering – Vi har mange gamle og spennende arkiver som og åpen etat. Varsler åpningen av Landssvikarkivet en arkivdanning er med på å redusere av dokumentasjon. ikke er digitale, men faktum er at lesesalsbruken ny linje med tanke på innsyn i klausulert materiale? og forhindre korrupsjon, seier går veldig ned. Vi skal være en levende kulturinsti- – Jeg synes i hvert fall at det vi kan være åpne på, Olav Hagen Sataslåtten. Han er Sataslåtten har deltatt i prosjekt- tusjon, bruke sosiale medier og digital formidling bør vi være åpne på. Samfunnet forandrer seg, seniorrådgjevar ved Seksjon arbeid i Jemen, Tanzania og Kenya sammen med stedlige aktiviteter. Jeg vet ikke hva og det er krav om åpenhet. Vi skal ikke sitte og for digitalt depot i Riksarkivet, i regi av “The International som vil skje med lesesalene. Rigsarkivet i Danmark skjule ting. Slik sett kan det hende åpningen og publiserte nyleg essayet Records Management Trust”. ligger litt foran oss når det gjelder å jobbe med av landssvikarkivet representerer noe nytt. “The Prerequisites for Electronic Det er erfaringane frå dette Records Management in the arbeidet han no publiserar i den Developing World: lessons from engelskspråklege essaysamlinga “Integrity in Government through Inga Bolstad Yemen and Kenya”. Records management, Essays Født 1966. Riksarkivar og leder av Arkivverket fra 1. oktober 2014. Sataslåtten understrekar kor viktig in Honour of Anne Thurston”. Før det var hun direktør for Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS). arkivstandard er, og konkluderar Boka er gitt ut på det engelske Diplomøkonom og master i strategi og ledelse fra Handelshøyskolen BI. med at i land utan arkivstandard, forlaget Ashgate, og handlar om Kommer fra Heggenes i Øystre Slidre i Valdres. Nå bosatt på Ekeberg i Oslo. er det nærast uråd å hindre arkivforvaltning i utviklingsland. Samboer med Håkon. Sammen har de to døtre – Sara og Selma.

42 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 43 [Notisar] [Notisar]

Fem nye innføringer i Norges dokumentarv Strilekrigen Folketellingen 1815 transkriberes Arkivverket fikk i fjor høst fem nye loven ca. 1260, arkivet etter I år er det 250 år siden den såkalte Nye samtaler om fortiden bidrag med i Norges dokument- Trondheim priserett 1807–1814 Strilekrigen, som var et opprør Nye navnelister fra folketellingen Riksarkivet er en naturlig møteplass og arena for historie- arv – listen over uerstatte- og minnematerialet med bakgrunn i bøndenes 1815 blir nå transkribert og interesserte, og våren 2015 blir det fire kvelder med “I en sofa på arkivet”. Disse populære gratisarrangementene med samtaler om lig kulturarv. De fem er: etter 22. juli 2011. misnøye med utskrivelse av publisert for å markere at det er fortiden går nå inn i sitt fjerde år. Opp til to hundre mennesker finner Pave Clemens 3.s brev til Sistnevnte inne- ekstraskatten i 1762. “Krigen” 200 år siden vi fikk vår første veien opp i skogkanten for å høre historikere, forfattere og kulturper- alle geistlige i Norge 28. holder materiale nådde sitt klimaks 18. april 1765, svensk-norske folketelling. sonligheter snakke om ulike spørsmål knyttet til historie og historie- januar 1189, Kong som er samlet inn da ca. 2500 bønder fra områdene Tellingen var numerisk, men for skrivning. 10. februar inviterte Riksarkivet til årets første “I en sofa Filippus Simonssons fra Oslo domkirke, rundt Bergen inntok stiftamt- noen byer og prestegjeld eksiste- på arkivet”. Tema var da historiefaget og dets utvikling. Utover våren kommer det også diskusjoner om strikking, kongelige arkiver og vernebrev for Utvika, kommuner mannsgården i byen. Statsarkivet rer navnelister som Riksarkivet frigjøringen i 1945. Hovedøya kloster og norske utenriks- i Bergen vil, i samarbeid med og Digitalarkivet nå vil publisere. ca. 1207–1217, stasjoner. Samlingen Avdeling for Spesialsamlinger ved En godbit er tellingen for Kristiania. VÅRENS PROGRAM: fragmenter av består av minst 20 000 Universitetsbiblioteket i Bergen, Noen navnelister er alt transkri- Tirsdag 10. mars kl. 18.00: TO RETTE OG ÉN VRANG Frostatings- enkeltdokumenter markere jubileet i form av en bert og ligger på Digitalarkivet, Strikkebølgen skyller inn over landet. Folk tar frem strikketøyet nær og 5000 gjenstander. nettutstilling og et nummer av eksempelvis Bergen, Porsgrunn, sagt over alt, de blogger om det og utveksler strikketips på tvers av kontinenter. Men hvor mye vet vi egentlig om vår egen strikkehistorie? Sett under ett utgjør Bergensposten, som i sin helhet Støren og Lier. På Vestlandet Norsk tekstil- og kleshistorie står i fokus denne kvelden. dette materiale et unikt kollek- vil være viet opprøret. I tillegg vil dukket nylig opp to tellinger fra tivt fingeravtrykk av folks listen over opprørerne bli presen- 1815 som ikke er med i oversikten • Ingun Grimstad Klepp, etnolog ved Statens institutt for forbruks- forskning. reaksjoner på tragedien som tert på Digitalarkivet, både i Norsk lokalhistorisk institutt • Anne Britt Ylvisåker, førstekonservator ved KODE i Bergen. rammet oss 22. juli 2011. skannet og søkbar form. tidligere har laget, nemlig Ytre • Kristian Elster, journalist og ivrig strikker (leder samtalen). Du kan lese mer om Norges Holmedal, nåværende Fjaler, dokumentarv og de nye innførin- prestegjeld i Sunnfjord og Tirsdag 14. april kl. 18.00: JAKTEN PÅ KONGELIGE ARKIVER gene på www.arkivverket.no. Strandebarm prestegjeld i Biografer må ofte søke høyt og lavt for å finne stoff om sine hovedper- Høyesterettsjubileet soner, og gjerne i arkiver som er i privat eie. Tor Bomann-Larsen er nå i Hardanger. I skrivende stund er i Riksarkivbygningen avslutningsfasen av arbeidet med sjuende bind i biografien om Haakon ca. 17 av de 40 tellingene fra 1815 VII og dronning Maud, og han deler sine erfaringer fra jakten på Arkivverket feirer også at det er transkribert. Med frivillig innsats Høgsterettsjubileet kongelige arkiver i inn- og utland. 200 år siden Norge fikk sin egen er det mulig å transkribere resten • Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner. Høgsterett i Oslo og Universitetet Universitetet i Bergen har markert Høyesterett. 1. juni åpner Stats- i løpet av 2015. Digitalarkivet • Eva Bratholm, tidligere journalist i NRK og Dagbladet i Bergen feirar 200-årsjubileet for 200-årsdagen i lang tid allereide. arkivet i Oslo og Riksarkivet oppfordrer frivillige til å delta i (leder samtalen). Norsk Høgsterett med mange Dei starta med seminar og opne utstillingen “I siste instans. dugnaden. Mer informasjon finner arrangement i år. Mykje av feringa foredrag alt i fjor haust, og vil Høyesterettssaker gjennom 200 du på nettsidene til Statistisk Tirsdag 5. mai kl. 18.00: FREDSDAGEN 8. MAI 1945 Dette var dagen da hele landet var farget i rødt, hvitt og blått. Men alle i Oslo er lagt til juni. På sjølve halde fram med opne forelesingar, år”. Her vises et utvalg saker som sentralbyrå: www.ssb.no/a/ var ikke seierherrer denne forventningsfulle frihetsdagen. Hvordan gikk jubileumsdagen 30. juni, lanserer konferansar, ulike utstillingar, skapte debatt og oppsikt i sin follketellinger og www.arkivverket. det med “taperne” midt oppe i fredsrusen? Kveldens samtale blir et Høgsterett eit jubileumsskrift og bøker, byvandring m.m. gjennom samtid. Husker du Mykle-saken, no/digitalarkivet. kritisk blikk på frigjøringen for 70 år siden. held seremoni med kongen til heile året. Tredje band i Høgste- Bratterud-saken eller Kløfta- • Egil Ulateig, journalist og forfatter. stades. Dagen etter er høgste- retts historie lanserast i sjølve saken? Gjennom avisutklipp, foto, Fortegnelse over bevarte lister • Hans Fredrik Dahl, professor emeritus i historie. rettsbygningen open for alle jubileumsmånaden. Programmet gjenstander og rettsdokumenter finnes i Folk og fant. Navnelister i • Ulf Andenæs, journalist, jobbet bl.a. i Aftenposten (leder samtalen). interesserte. Alle som ynskjer, elles er å finne på www.uib.no/ presenterer vi saker som blant folketellingsmaterialet 1815–1855. får tilbod om både omvisningar hoyesterettsjubileet2015. annet omhandler trykke- og Red. Anna Tranberg. 3. utg. 1994, Alle arrangementer er gratis. Det er salg av enkle forfriskninger. Velkommen! og foredrag. Sjå meir på ytringsfrihet og eiendomsrett. Småskrifter fra NLI;7. • Les mer på www.arkivverket.no/sofa. www.domstol.no. Kjente straffesaker blir også levendegjort i utstillingen. 44 Arkivmagasinet nr. 1 | 15 45 [Refleksjonen] [Sitatet] Velkomen!

Riksarkivet Sognsveien 221, Kringsjå, Oslo postadresse: Pb 4013 Ullevål stadion, 0806 Oslo tlf: 22 02 26 00 Leif Thingsrud har vært ansatt i e-post: [email protected]

ulike arkivinstitusjoner siden 1985. Statsarkivet i Oslo Nina Hveem Carlsen har vært ansatt i Arkivverket i mer enn tretti år. I denne spalten presenterer han Sognsveien 221, Kringsjå, Oslo I denne spalten reflekterer hun over aktuelle temaer knyttet til arkiv. oss for utvalgte arkivsitater. postadresse: Pb 4015 Ullevål stadion, 0806 Oslo tlf: 22 02 26 00 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Hamar Lille Strandgate 3, 2317 Hamar Alt til sin tid tlf: 62 55 54 40 e-post: [email protected] Ytringsfrihet, demokrati, likhet og Og selv om mye er regulert i lov, og lagt lokk på viktig felleseid Arkivstudier staar vel for de fleste som noget gabende åpenhet – diskusjoner og analyser er et visst monn av skjønn ofte til informasjon? Noen har etterlyst kjedsommelig; for mig er det det morsomste paa denne Jord. Statsarkivet i Kongsberg Frogs vei 44, 3611 Kongsberg fyller mediene. Hva er det lov å stede når avgjørelser om innsyn større åpenhet fra Arkivverkets Jeg er naturligvis glad, naar man siger mig, at jeg har skabt et tlf: 32 86 99 00 si – eller tegne, og hva bør være skal tas. Det meste er tilgjengelig, side. Andre har prist seg lykkelige smukt Digt, men jeg er endnu gladere, naar jeg har fundet et e-post: [email protected] forbudt? Ja, skal noe være for- men noe blir noen ganger holdt – for å slippe å bli hengt ut, sjældent Dokument. Vi har vel allesammen noget, som vi søger Statsarkivet i Kristiansand igjen: Ja, det er viktig at vedtak og kanskje for å slippe å vite. Rus og Forglemmelse i, naar Livets Hverdag bliver os tung og budt? Er det lover og straff som Märthas vei 1, 4633 Kristiansand skal diktere våre ytringer, eller premisser blir åpne og offentlige, graa. Een hidser Nerverne ved Viin og Opium, en anden ved tlf: 38 14 55 00 er det den enkeltes etikk og men nei, det er ikke nødvendigvis Åpenhet er grunnleggende for Børsspil og Dampskibsaktier, en tredie ved Kapsejllads eller e-post: [email protected] samvittighet? Hvis noe sårer eller viktig at Hansens eller Olsens et demokrati, og alt som ligger Tigerjagt – min fornemste Lidenskab er Arkivstudier. Der er en Statsarkivet i Stavanger krenker meg, skal jeg ta kampen alkoholisme blir offentlig kjent. i arkivene bør være tilgjengelig. sær Fortryllelse i dette: gjennem et gulnet Dokument som ved Bergelandsgate 30, 4012 Stavanger opp og forsøke å få det fjernet, Ja, det er viktig å få kjennskap til Men alt til sin tid, selv de mest et Tryllevaand at hensættes til svundne Tider, saa forlængst tlf: 51 50 12 60 eller skal jeg snu meg vekk, la egen herkomst, men nei, det er hemmelige og belastende hensovede Mænd taler til os med deres ru og barske Røst. e-post: [email protected] være å se og unngå konfronta- ikke nødvendig at naboer og dokumentene i arkivene skal Det som spiritisterne forgjæves prøver at opnaa ad Mystikkens Statsarkivet i Bergen sjon? Vi blir alle berørt. Kampen kjente også skal få lese om gjøres tilgjengelige for allmenn- Vej, det opnaar den arkivsøgende daglig ad den naturligste Vej Årstadveien 22, 5009 Bergen for og imot ytringsfrihet, volden adopsjonssaken i arkivet. heten – i tidens fylde. Men når det af Verden. Med det rette Dokument i min Haand er jeg i Stue tlf: 55 96 58 00 e-post: [email protected] og fanatismen trenger seg inn i er, kan variere, for tiden kan også sammen med hvem jeg vil, med Bonden som med Kurfyrsten, våre relativt fredlige samfunn. Nylig ble landssviksakene offentlig endre vårt syn på en hendelse med Kjæltringen som med ærlig Folk; gjennem den historiske Statsarkivet i Trondheim tilgjengelige. I alle år har det vært eller et fenomen. Og den proses- Forskning har jeg det i min Magt at gjøre mig til samtidig med Maskinistgata 1, 7042 Trondheim Men hva har dette med arkiv vurdert som viktig å skåne sen – eller modningen, tar ikke enhver Begivenhed, enhver Katastrofe i Samfundets som den tlf: 73 88 45 00 e-post: [email protected] å gjøre? Ganske mye, faktisk. aktørene og deres nærmeste for nødvendigvis 30 år eller 60, men enkeltes Liv; gjennem en saadan Tilbageskuen udstrækkes I Riksarkivet og statsarkivene offentlig og alminnelig innsyn etter kanskje fem eller 95. Det vi vet, et fattig Menneskeliv til mer end tusind Aar. Statsarkivet i Tromsø oppbevares statens (les: maktens) at dom er avsagt og straff er sonet. er at Riktig Tidspunkt for å åpne Huginbakken 18, Breivika, Tromsø postadresse: Pb 6315, 9293 Tromsø arkiver, og med dem hukommel- Sviket og forbrytelsene, skammen arkiver er vanskelig å fastslå og Er det da underlig, at det historiske Studium for den indviede tlf: 77 64 72 00 sen og kunnskapen om makt- og nederlaget har vært for stort. umulig å forutsi. Loven baserer virker saa lokkende, at det knytter os til seg mer fast end en e-post: [email protected] og myndighetsutøvelse på godt Men nå, sytti år etter krigens slutt, seg heldigvis lite på skjønn. Elskerindes Arme? Samisk arkiv / Sámi Arkiiva og vondt. I prinsippet er disse er tiden kommet. Det har vært en Tidspunktet blir sjelden helt riktig, Hánnoluohkká 45, Guovdageaidnu/Kautokeino arkivene åpne og tilgjengelige, lang vei å gå før beslutningen om men også sjelden helt galt. Og Sitatet er hentet fra Jeppe Aakjær: postadresse: Diehtosiida, 9520 Kautokeino men får alle se alt de vil? full åpenhet ble fattet, og med på nærmere kommer vi nok ikke En Skarns Præst og andre Syndere, 1917. tlf: 78 44 85 60 laget har tiden utvilsomt spilt en tidens fylde i Arkivverket. e-post: [email protected]

Daglig blir vi arkivarer utfordret viktig rolle. For først nå blir de Finn oss på www.arkivverket.no med krav om innsyn i dokumenter positive følgene av åpenhet som inneholder sensitiv informa- vurdert som større enn de sjon eller betente påstander. negative. Har vi bedrevet sensur

46 Returadresse: Riksarkivet, Postboks 4013, Ullevål stadion, 0806 Oslo tema i neste nummer: Frigjering

Da freden kom var ei populær stiloppgåve i 1946. Original i Riksarkivet (Det Norske Totalavholdsselskap RA/PA-0419/E/Eb/L0603).