DOCSLIB.ORG

Strukturert 133.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 133.Fm Innst. S. nr. 133 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:21 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- K o m i t e e n vil peke på at dette er en relevant pro- sentantforslag fra stortingsrepresentantene May- blemstilling som vil bli gjennomgått og evaluert i den Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Line varslede gjennomgangen av energiloven. Henriette Holten Hjemdal om tydeliggjøring av for- K o m i t e e n viser til at den forestående evalueringen syningssikkerheten og gi staten rett og plikt til ny av energiloven har som mål å sikre bedre utnyttelse og kraftproduksjon bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduk- sjon. I den forbindelse vises det til brevet datert 7. februar 2007, hvor det opplyses følgende: Til Stortinget "Gjennom evalueringen av energiloven vil forsy- ningssikkerheten også bli berørt." SAMMENDRAG K o m i t e e n anmoder på denne bakgrunn Regjerin- Følgende forslag fremmes i dokumentet: gen om å vurdere forslagene i Dokument nr. 8:21 (2006-2007) ved den forestående evaluering av energi- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end- loven. ring i energiloven som tydeliggjør ansvaret for forsy- ningssikkerheten og gir staten rett og plikt til å sikre at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ny kraftproduksjon kommer i stand i tilfeller der mar- p a r t i e t mener fremtidens energisystem i Norge og kedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon." Norden må bygge på et absolutt krav om høyest mulig grad av forsyningssikkerhet og en robust balanse mel- lom strømforbruk og kraftproduksjon. Forbruksvekst KOMITEENS MERKNADER av elektrisk energi må fortløpende møtes med nødven- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- dig utbygging av ny kraftproduksjon. Kraftbalanse er partiet, Asmund Kristoffersen, Marianne viktig for å skape stabile priser og å sikre god tilgang Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nord- til nok og rimeligst mulig kraft for sluttbrukerne. tun, Torny Pedersen og Terje Aasland, D i s s e m e d l e m m e r mener forsyningssikkerhet fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Ander- og tilgang til nok og rimeligst mulig energi skal være sen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra en prioritert samfunnsoppgave, og støtter av disse Høyre, Børge Brende og Ivar Kristian- grunner intensjonen i forslaget om å gi staten og regje- sen, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar ringen rett og plikt til å sikre at ny kraftproduksjon Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, Line igangsettes dersom marked alene ikke klarerer å bygge Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpar- ut tilstrekkelig ny kapasitet. tiet, Randi Sollie Denstad og fra Ven- D i s s e m e d l e m m e r er primært av den klare opp- stre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til fatning at markedet burde få ordnet opp i utbygging av brev fra Olje- og energidepartementet datert 7. februar ny kraftproduksjon. 2007, som er vedlagt. K o m i t e e n viser til at forslags- Men d i s s e m e d l e m m e r har gang på gang kon- stillerne tar opp forholdet knyttet til at markedet i for statert med fortvilelse at politikere og byråkrater stadig liten grad utløser investeringer i ny kraftproduksjon til oftere har grepet inn og stoppet - eller begrenset - nye tross for at flere konsesjoner er gitt i de senere år. kraftutbygginger i Norge. På denne måten har ikke 2 Innst. S. nr. 133 – 2006-2007 kraftmarkedet fått fungere fritt på tilbudssiden. Når KOMITEENS TILRÅDING markedet så har fått fungere tilnærmet fritt på etter- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til spørselssiden i kraftsektoren, har det etter hvert opp- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt stått en økende ubalanse mellom forbruk og produk- sjon av kraft. vedtak: D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over resultatet av en uheldig norsk kraftpolitikk, som har resultert i at Dokument nr. 8:21 (2006-2007) - om representant- Norge i løpet av 7 av de siste 11 årene har vært netto forslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Mol- importør av elektrisk energi. vær Grimstad, Ola T. Lånke og Line Henriette Holten D i s s e m e d l e m m e r mener Norge har store forde- Hjemdal om tydeliggjøring av forsyningssikkerheten ler av å være med i det felles nordiske kraftmarkedet og gi staten rett og plikt til ny kraftproduksjon - vedleg- for utveksling av elektrisk energi, men mener Norge ges protokollen. bør ta mål av seg til å bli en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi til det nordiske og europeiske kraft- markedet i fremtiden, basert på landets store natur- ressurser. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 22. februar 2007 Gunnar Kvassheim Terje Aasland leder ordfører Innst. S. nr. 133 – 2006-2007 3 Vedlegg Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 7. februar 2007 Dokument nr 8:21 (2006-2007) - Forsyningssikker- i forbruket og fleksibiliteten i vannkraftmagasinene heten i kraftsystemet og energiloven viktige faktorer for å få til dette. En anstrengt kraftsitu- Innledning asjon vil føre til høyere kraftpriser. Dette vil igjen bidra Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse til at balansen sikres ved økt produksjon eller reduk- av Dokument nr. 8:21 (2006-2007) forslag fra stor- sjon i forbruket." tingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, I enkelte situasjoner vil det likevel kunne være tvil Ola T. Lånke og Line Henriette Holten Hjemdal. om tvangsmessig rasjonering er uunngåelig. For å Representantene fremmer følgende forslag: redusere sannsynligheten for rasjonering har det blitt utviklet tiltak for å mestre svært anstrengte situasjoner. "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end- Slike tiltak skal operere under stramme rammer i for- ring i energiloven som tydeliggjør ansvaret for forsy- hold til markedet for øvrig. For at tiltakene skal ha ningssikkerheten og gir staten rett og plikt til å sikre at effekt er det viktig at tiltakene kun settes i verk i situa- ny kraftproduksjon kommer i stand i tilfeller der mar- kedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon." sjoner der sannsynligheten for rasjonering er høy. Om slike tiltak sier stortingsmeldingen videre at "Det er i Svar: tillegg viktig at investeringsbeslutningene til aktørene i markedet påvirkes minst mulig negativt, og at en tar til- Regjeringens arbeid med forsyningssikkerhet strekkelig hensyn til at systemansvarlige skal være nøy- Hensynet til forsyningssikkerhet har vært et sentralt tral og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet. tema i både Norges og EUs energipolitikk i den senere Utformingen av virkemidlene skal derfor skje i nær tid. Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre en stabil kontakt med energimyndighetene. Forslag til tiltak skal energiforsyning med akseptable priser til husholdnin- forelegges NVE for godkjenning". ger og industri. Regjeringen arbeider aktivt med tiltak Systemansvarlig i det norske kraftsystemet er blitt for å realisere denne målsetningen, blant annet gjen- gitt ansvaret for å utvikle virkemidler til bruk i svært nom en omfattende satsing på fornybar energi og ener- anstrengte kraftsituasjoner. Statnett har så langt utvik- gieffektivisering. Videre foreligger flere planer for let og fått godkjent to virkemidler til bruk i svært bygging av gasskraftverk i Norge. Regjeringen har i anstrengte kraftsituasjoner. Disse er reservekraft og denne forbindelse lagt opp en ambisiøs politikk for ren- energiopsjoner i forbruk. Videre vil ulike informa- sing av CO2. sjonstiltak være aktuelle tiltak i en slik situasjon, koor- Forsyningssikkerhetsmeldingen, St.meld. nr. 18 dinert av energimyndighetene. (2003-2004), gir en bred gjennomgang av ansvarsfor- holdene og av ulike tiltak for å sikre forsyningsikker- EUs elmarkedsdirektiv heten i kraftsystemet. Videre har EØS-regelverk inn- Forsyningssikkerhet har høyt fokus i EU. EUs elmar- virkning på Regjeringens politikk i forhold til kedsdirektiv (Direktiv 2003/54/EF) ble vedtatt i juni forsyningssikkerheten. Soria Moria-erklæringen slår 2003. Direktivet er gjennomført i norsk rett. Direkti- også fast at Regjeringen vil arbeide for at "Vi skal ha en vets formål er å bidra til en forbedring av det indre tryggere og bedre energiforsyning…". Videre heter det kraftmarkedets funksjonsmåte. Direktivet har en rekke at Regjeringen vil "foreta en evaluering av energiloven bestemmelser som er relevant for sikre forsyningssik- der blant annet lovens betydning for kraftbalansen kerheten, blant annet omfatter det bestemmelser om <…> skal gjennomgåes". ansvaret til de systemansvarlige selskapene og landene pålegges et ansvar for å sikre forsyningssikkerheten. I Forsyningssikkerhetsmeldingen henhold til artikkel 7 skal staten sikre at det foreligger Regjeringen har det overordnede ansvaret for kraft- prosedyrer for eksempelvis å få tak i ny produksjon systemet, herunder forsyningssikkerheten. På bak- dersom markedet ikke klarer å håndtere forsyningssik- grunn av svikt i tilsiget av vann til kraftmagasinene ble kerheten; situasjonen i elektrisitetsmarkedet anstrengt vinteren 2002-2003, dette var bakgrunnen til at Bondevik II- "Member States shall ensure the possibility, in the regjeringen la fram St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om interest of security of supply, of providing for new forsyningsikkerheten for strøm mv. Stortingsmeldin- capacity or energy efficiency/demand-side manage- ment measures through a tendering procedure or any gen avklarer blant annet ansvarsforholdene i kraftsek- procedure equivalent in terms of transparency and non- toren. discrimination, on the basis of published criteria. The Stortingsmeldingen viser til at elektrisitetsmarkedet procedures can, however, only be launched if on the selv vil tilpasse seg endringer i tilgang og forbruk av basis of the authorisation procedure the generating capacity being built or the energy efficiency/demand- elektrisitet i de aller fleste situasjoner: "Tilstrekkelig side management measures being taken are not suffici- fleksibilitet i kraftsystemet er nødvendig for å kunne ent to ensure security of supply" sikre balansen mellom forbruk og tilgjengelig produk- sjons- og overføringskapasitet i alle situasjoner. I EØS land, dvs. blant annet Norge, er derfor forpliktet Norge er kraftutvekslingen med utlandet, fleksibiliteten til å ha systemer for å sikre forsyningssikkerheten, 4 Innst.
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 15411 Ot Nr. 1 Møte 1
    Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
    [Show full text]
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 99 S 2002–2003 2003 1499 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 99 2003 8. jan. – Muntlig spørretime 1499 Møte onsdag den 8. januar 2003 kl. 10 Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Finn President: I n g e L ø nning Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi- dent for inneværende ukes møter. Dagsorden (nr. 35): Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat 1. Spørretime forslag. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr.7) Karin Andersen (SV): På vegne av representanten 2. Referat Øystein Djupedal og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om økt statlig bostøtte og forslag om en kompensasjons- Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å ønske ordning til kommuner som får uforutsett store utgifter til alle et godt nytt år og vel møtt til gagns arbeid i vårsesjo- sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre nen 2003. og vanskeligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å be- Representantene Karin S. Woldseth og Torstein Rudi- tale for nødvendig oppvarming. hagen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette – fra Senterpartiets stortingsgruppe om at den innvilge- et privat forslag. de permisjon for representanten Eli Sollied Øveraas endres til sykepermisjon fra og med 8. januar og inntil Siv Jensen (FrP): På vegne av representanten Øy- videre vind Korsberg og meg selv vil jeg sette frem forslag om å – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- fjerne elavgift og moms på elektrisitet i perioden presentanten Silja Ekeland fra og med 8. januar og 01.01.03–30.04.03.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:174 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og Borghild Tenden om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • Beretning for LO I Oslo 1. Januar - 31
    1 Beretning for LO i Oslo 1. januar - 31. desember 2019 2 Innhold Innledning om virksomheten .................................................................................................................. 3 Lederens tilbakeblikk på året .................................................................................................................. 5 LO i Oslos oppbygging, medlemmer og organisasjonsstruktur. .............................................................. 8 Kontordrift ........................................................................................................................................... 8 Kontingent ........................................................................................................................................... 8 Juridisk rådgivning ................................................................................................................................... 8 Valgte representanter i styret, Kontrollkomiteen, LO i Oslos utvalg, revisor og valgkomite i 2019 ....... 9 Representasjon i LOs representantskap, YON og Anker STI .................................................................. 10 Styrets arbeid i 2019 .............................................................................................................................. 10 Arbeid med Hundreårsjubileet 2020 – Fanekomite og Jubileumsbok .................................................. 12 Representantskapsmøter og årsmøtet i 2019 ......................................................................................
    [Show full text]
  • Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 14/31 Journalpostid: 14/533 Saksbehandlerd Jan Inge Ato: Helmersen 22.01.2014
    Side 1 av 16 Arkivkode: FA-L10, TI-&13 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 14/31 JournalpostID: 14/533 SaksbehandlerD Jan Inge ato: Helmersen 22.01.2014 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 29.01.2014 006/14 Formannskapet 12.02.2014 010/14 Kommunestyret 19.02.2014 009/14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens § 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: ”Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.” Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern.
    [Show full text]
  • Strukturert 176 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 176 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG sikre at energi levert fra alternative energikilder som Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning av fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdi- elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finn- avgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i mark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdiavgifts- Finnmark, Troms og Nordland." loven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de klima- KOMITEENS MERKNADER tiske forholdene i Nord-Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Alternative energiformer som for eksempel fjern- partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omset- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, er en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi som energikilde. Forslagsstillerne vil peke på behovet Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- for likebehandling både ut fra prinsipielle betraktninger skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, så vel som ut fra det faktum at konkurransevridningen lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, gjør at fjernvarmeutbygginger som ville ha vært lønn- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein somme ved avgiftsmessig likebehandling, fortrenges til Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og fordel for elektrisk kraft - på tross av klare Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- miljømålsettinger om økt bruk av fjernvarme.
    [Show full text]