Program Og Opplegg Norge Rundt, Januar 2007
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Master Thesis Eirik Nymark Esperaas.Pdf (1.073Mb)
UTANFOR MASSEMEDIAS FILTER? Ein analyse av norske partileiarars facebooksider Eirik Nymark Esperås Masteroppgåve i medievitskap Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen September 2013 Forord Ganske nøyaktig eitt år har passert, og eg kan no sette det endelege punktumet for arbeidet med denne oppgåva. Året har utan tvil vore det mest hektiske, utfordrande, lærerike og ikkje minst spanande i mi tid ved universitetet. Sjølv om masteroppgåva markerer slutten på studietida og ein viktig livsfase, indikerer den samtidig byrjinga på noko nytt. Eg er overtydd om at forskingsarbeidet har gitt meg nye kunnskapar og erfaringar som eg kan ta med meg inn i tilveret som arbeidstakar. Jan Fredrik Hovden fortener ein enorm takk for alle nyttige innspel og grundige tilbakemeldingar. Ditt engasjement og oppriktige interesse for oppgåva har vore ein stor motivasjonsfaktor. Eg kunne ikkje fått ein betre rettleiar. Takk til mamma og pappa for korrekturlesing og støttande ord. Sist men ikkje minst vil eg takke min kjæraste og beste venn Hilde, både for korrekturlesing og ein ustoppeleg optimisme. No skal også eg lage middag! Takk til dei som har krydra kvardagen min utan at dei veit det: Håkan Hellström, Morrissey, John Olav Nilsen og FK Haugesund. Eirik Nymark Esperås Bergen, 29. august 2013 i Innhald Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Nærskyld arbeid .......................................................................................................... -
2015 EU-Norway IPM Press Release
STORTING EUROPEAN PARLIAMENT 32nd EU - Norway Interparliamentary Meeting 17 March 2016 European Parliament, Brussels JOINT PRESS RELEASE The 32nd EU-Norway Interparliamentary Meeting was held at the European Parliament in Brussels today. The European Parliament (EP) Delegation, led by Mr. Jørn DOHRMANN (Chairperson, ECR, Denmark) hosted the meeting with the Norwegian Delegation, led by its Chairperson Ms. Anniken HUITFELDT (Labour Party). The Delegations reviewed the current state of EU-Norway relations and shared the assessment that in general the relations are excellent and developing positively. Both delegations expressed their satisfaction that the EEA remains the main framework for EU-Norway cooperation, underlining at the same time that this cooperation goes much beyond the EEA, including such areas as foreign and security policy, the fight against terrorism or climate and energy policy. The delegations underlined the importance of this close collaboration in the current particularly challenging geopolitical situation. Moreover, the Interparliamentary Meeting focused on the following topics in particular: Relations between the EU and Norway, with addresses by: - Mr. Claude MAERTEN, Head of Western Europe Division, European External Action Service - Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the European Union Schengen/ Dublin and the migration crisis in Europe The new Europol regulation The global security situation and relations with Russia Agriculture and fisheries Energy relations and climate The next Interparliamentary Meeting is scheduled to take place in Norway in 2017. 1 Members of the EP present: Mr. Jørn DOHRMANN, ECR, Denmark (Chair of SINEEA Delegation) Ms. Anna HEDH, S&D, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Mr. Jasenko SELIMOVIC, ALDE, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Ms. -
An Innovative and Sustainable Norway
AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY SHORT VERSION OF THE WHITE PAPER, REPORT NO. 7 TO THE STORting (2008–2009) « TODAY WE ARE BUILDING THE WELFARE SOCIETY OF THE FUTURE. BUT BEFORE WE CAN DISTRIBUTE WEALTH, WE NEED TO CREATE IT. » Prime Minister Jens Stoltenberg AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY We face major challenges in a world that is constantly changing. The level of competition in industry has increased due to globalisation, and the threat of climate change and the scarcity of natural resources are increasingly more noticeable. The balance between people requiring care and those who are able to work places the welfare system under pressure. Recently we have been confronted with great challenges due to the turbulence in the financial markets. This White Paper is not about what our policy should be to deal with this turbulence, as the Government has already put forward and will continue to propose measures that are vital for Norwegian industry. During times like these, with challenges and unrest, we need to plan long- term. The Government’s innovation policy shall provide for long-term sustainable wealth creation in Norway. To meet future needs, it is the Government’s view that we need sound and predictable conditions for industry. We must actively provide for knowledge development, creative thinking, restructuring and innovation. Renewal has always been important for economic growth in Norway. We must act now so that Norway shall be among the world’s best countries to live in, not just for us, but for our children and grandchildren too. We must be successful in achieving renewal through development of new technology, new products and new solutions. -
14537 St Nr25 Møte 70-72
2008 23. apr. – Muntlig spørretime 2907 Møte onsdag den 23. april 2008 kl. 10 er dårlig sikret. I går fikk vi vite at Jernbaneverket ikke har kontroll på togsikkerheten. President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Forfallet vises på mange måter, bl.a. gjennom en dra- matisk økning i antall trafikkdrepte i mars i år og hittil i D a g s o r d e n (nr. 71): år. I årets tre første måneder mistet 64 mennesker livet i 1. Spørretime trafikken, mot 44 i samme periode i fjor. Med et veinett – muntlig spørretime som blir dårligere, er det fare for at denne utviklingen vil – ordinær spørretime fortsette. Jeg er redd for at så mange som 300 mennesker kan dø på norske veier i år. Vi kan gjøre noe med det. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen vil Denne regjeringen har tilført veisektoren noe mer pen- framsette et representantforslag. ger enn den forrige regjeringen. Det er bra. Men det er vekslende regjeringer i de siste 30 årene som må ta an- Ivar Kristiansen (H) [10:01:06]: Jeg vil på vegne svaret for det voksende etterslepet, også når Senterparti- av representantene Øyvind Halleraker, Jan Tore Sanner et tidligere har hatt samferdselsministeren. «Noe» er ikke og meg selv sette frem et forslag om strategi for økt i nærheten av å være nok. Heller ikke en antydning om opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. 20 pst. utover rammene gitt til utarbeidelsen av ny nasjo- nal transportplan vil være i nærheten av å være nok. -
(Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt. -
71954452.Pdf (1.720Mb)
Askeladden og Ministeren Tolkningsrammer og medielogikk i ”Aker-saken” 2009. Skrevet av: Jonas Fabritius Christoffersen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2010 1 Forord Denne oppgaven har på ingen måte skrevet seg selv. Det har vært en spennende og tidkrevende prosess, og det er flere som skal ha en takk for deres bidrag på forskjellige nivåer. Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Martin Eide, for nyttige innspill og tiden han har satt av til å hjelpe meg gjennom dette. Takk også til Dag Tangen, som har gitt flere gode råd. Min far, Petter A. Christoffersen skal ha en stor takk for nyttige innspill, idésparring og timene han har lagt inn til korrekturlesning. Min mor, Karen Fabritius skal takkes for den moralske støtten og inspirasjonen hun har gitt meg. Øystein Nes skal takkes for et knakende godt vinlotteri, og mye vond kaffe. Mine samboere, Marianne Tryggestad og Tore Gloppen skal takkes for oppmuntring, kritikk og forsterkning, og for at de minner meg på at det finnes viktigere ting enn denne oppgaven i livet. Denne listen kunne helt sikkert fortsatt i evigheter, men de vet forhåpentligvis hvem de er. God lesning! Jonas Fabritius Christoffersen Bergen 31.5.10 2 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................ 5 2. Teori ................................................................................................................................... 9 2.1 Kortene -
Innst. S. Nr. 77 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Innst. S. nr. 77 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag endommer i strandsonen som kan legges ut som fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Lange- "friluftsmark" i henhold til friluftslovens § 34. land, Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May 6. Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Hansen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun statsbudsjettet for 2004, å fremme forslag som Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre styrker sikringen av friluftsområder langs kysten. mot nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til 7. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag behandlingen av planlovutvalgets innstilling, fremme forslag for mer entydige og restriktive kri- terier i plan- og bygningsloven, for når det skal Til Stortinget kunne gis dispensasjon og videre hjemler for fyl- kesmannen til å frata kommuner retten til å gi dis- pensasjon. INNLEDNING 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- Følgende forslag fremmes i dokumentet: endring der friluftslovens § 13 (Sjikanøse stengsler eller uheimlete forbudsskilt), 2. ledd endres til å "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- lyde: Skilt, anvisninger, gjerder, stengsler samt endring der friluftslovens formålsparagraf endres objekter utplassert midlertidig eller varig, som kan slik at § 1 skal lyde: Formålet med denne loven er stenge for eller vanskeliggjøre ferdsel som er tillatt å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre all- etter denne lov eller lokale rettsforhold, eller gjøre mennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i skog og utøvelsen av slik ferdsel vanskelig eller ubehage- mark, på fjellet og langs sjø og vassdrag, slik at lig, er å regne som sjikanøse stengsler. -
Representantforslag 114 S
Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter. -
Representantforslag 72 S
Representantforslag 72 S (2014–2015) frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Kjersti Toppe, Trine Skei Grande, Sveinung Rotevatn, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen Dokument 8:72 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane sensusorientert og kan ikkje vise til framgang sidan Liv Signe Navarsete, Kjersti Toppe, Trine Skei 1996. Det er likeins lite som tydar på at ein vil sjå Grande, Sveinung Rotevatn, Bård Vegar Solhjell framgang i åra som kjem. Atommaktene har redusert og Karin Andersen om at Noreg skal arbeide for våpenarsenala sine, men trass denne internasjonale eit forbod mot atomvåpen avtalen har i dag ni land til saman minst 16 000 atom- våpen. USA og Russland har om lag 2 000 av sine vå- pen i høg beredskap, noko som vil seie at dei kan sky- Til Stortinget tast ut i løpet av få minutt. Det føregår i dag ei stor kjernevåpenmodernisering på begge sider av Atlan- terhavet. USA har vedtatt å bruke 84 milliardar dollar Bakgrunn på å fornye landet sitt atomvåpenprogram. I Russland er det vedtatt opprusting av atomarsenalet for hun- Det er ingen gode grunnar til at atomvåpen skal drevis av milliardar dollar. Moderniseringa, og den vere lovlege. Medan verdssamfunnet har forbode manglande vilja til å ruste ned, fører no til auka fare kjemiske og biologiske våpen, er den tredje typen for spreiing av atomvåpen til fleire statar. Samstun- masseøydeleggingsvåpen, atomvåpen, framleis ikkje des med dette veks det fram ikkje-statlege aktørar forbode. Det skjer på tross av at atomvåpen er mest med stor vilje til å bruke makt, og med ein meir rea- øydeleggjande av dei alle. -
«Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
«Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene. -
GENERAL ELECTIONS in NORWAY 9Th September 2013
GENERAL ELECTIONS IN NORWAY 9th September 2013 European Elections monitor The rightwing wins the general elections in Norway The rightwing forces won the general elections that took place in Norway on 9th September. The Corinne Deloy Conservative Party (H) chaired by former Local Affairs and Regional Development Minister (2001- Translated by Helen Levy 2005), Erna Solberg won 26.8% of the vote and 48 seats (+ 18 in comparison with the previous elections on 14th September 2009). The Progress Party (FrP) a populist party led by Siv Jensen won 16.4% of the vote and 29 seats (-12). The Christian Democratic Party (KrF), led by Knut Arild Hareide won 5.6% of the vote and 10 seats (=); the Liberal Party (V) chaired by Trine Skei Grande Results won 5% of the vote and 9 seats (+ 7). Together the rightwing won 54% of the vote and 96 of the 169 seats in the Storting the only cham- ber of parliament. The Labour Party (DNA), led by outgoing Prime Minis- ment coalition chaired by Childcare, Equality and Social ter Jens Stoltenberg who can be pleased at having Integration Minister Audun Lysbakken won 4.1% of the retained its position as the country’s leading party won vote and 7 seats (-4). 30.8% of the vote and 55 seats (-9). The Centre Party The last seat went to the Green Party (MDG) which (Sp), a member of the outgoing government coalition, won 2.8% of the vote. led by Local Affairs Minister Liv Signe Navarsete won Turnout totalled 71.4% i.e. -5 points in comparison 5.5% of the vote and 10 seats (-1) and the Socialist with the general election that took place on 14th Sep- Left Party (SV) also a member of the outgoing govern- tember 2009. -
Landbruks- Og Matminister Trygve Slagsvold Vedum Postboks 8007 Dep
Landbruks- og matdepartementet v/ landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Drammen 10. april 2013 Eventuell nedleggelse av Södra Cell Tofte - bekymring for Østlandsskogbruket Fylkesmennene i Aust-Agder, Buskerud, Oslo-Akershus, Telemark, Vestfold og Østfold arbeider sammen i nettverket ”Østlandsskogbruket”. Fylkesmennene i disse fylkene vil uttrykke en sterk bekymring for den dagsaktuelle situasjonen for skogindustrien i Norge. Et bortfall av Södra Cell Tofte vil få dramatiske følger for skognæringen og tre-basert industri i Norge. Varsel om konkurs av Vafos og Hellefoss gjør ikke situasjonen bedre. Södra Cell Tofte har et forbruk av virke på 1,9 millioner m3 tømmer ved full drift. Hvert fjerde tre som hogges i Norge, kan med bakgrunn i dette havne på Tofte. De siste årene har mye kapasitet i industri som forbruker massevirke forsvunnet. Volumet som har falt bort har i stor grad blitt kompensert ved at Tofte har hatt et bevisst valg om å øke forbruket av norsk virke. Det er viktig å presisere at Södra Cell Tofte produserer cellulose og ikke papir. Dette er et produkt med utviklingspotensial og etterspørsel, men lønnsomheten er i følge nåværende eier for lav. Som kjent arbeides det hardt i Viken Skog SA for å etablere ny tre-forbrukende industri på Follum. Hvis man lykkes med denne planlagte industrietableringen, kan forbruket av tømmer bli 3 – 5 millioner m3 pr. år. At denne etableringen lykkes vil være viktig for hele skognæringen i Norge. «Treklyngen» har imidlertid et perspektiv på noen år før ny industri vil være på plass. Fallende tømmerpris og redusert avsetning er alvorlig for hele Østlandsskogbruket, og spesielt i områdene vest for Oslo.