Representantforslag 104 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Willfred Nordlund Representantforslag fra stortingsrepresentantene bevisste på sårbarhet for terror, har covid-19 gjort oss Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe bevisste på sårbarhet i møte med en global pandemi. Navarsete, Jenny Klinge og Willfred Nordlund om Fellesnevneren for hendelsene er at den totale bered- å sette ned en totalberedskapskommisjon skapen er langt under tilfredsstillende nivå. Samfunnssikkerheten i Norge er basert på de fire prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Bedrif- ter, offentlige institusjoner og andre aktører har ansvar- Til Stortinget et for å ha oversikt over og beredskap for sårbarheten i sin egen organisasjon. Sårbarheten i samfunnet sett un- Bakgrunn der ett er imidlertid et nasjonalt ansvar som kan være omfattende selv om enkeltaktører og -sektorer har god Beredskapsutfordringene Norge står overfor, er beredskap. Derfor mener forslagsstillerne at en totalbe- mangfoldige og sammensatte og har både sivil og redskapskommisjon er nødvendig til tross for at mange militær karakter. Det sikkerhetspolitiske bildet er deler av samfunnet allerede i dag har god oversikt over preget av sterkere internasjonale spenninger. Klima- egen sårbarhet og beredskap for dette. endringene skaper også utfordringer for samfunns- Det er gått lang tid siden Norge sist hadde en grun- tryggheten. Stabil og langsiktig mat- og vanntilførsel dig gjennomgang av alle deler av landets beredskap. kan rammes av klimaendringer og mer usikre interna- Willochutvalget la fram sin utredning i 2000: NOU sjonale forhold. Avhengighet av teknologi og elektro- 2000:24 Et sårbart samfunn. Tradisjonelt har forsvars- nisk kommunikasjon gjør oss sårbare, og utviklingen på kommisjonene fungert som beredskapskommisjoner. dette feltet går svært raskt. Det nasjonale forsvaret er Norges forrige forsvarskommisjon avga sin rapport i ikke robust og utholdende nok til å takle de sikkerhets- 1992. Den ble nedsatt i forbindelse med slutten på den utfordringene som i økende grad preger nordområ- kalde krigen. Før dette har store hendelser som unions- dene. Nødetatene og Sivilforsvaret har gjennomført oppløsningen i 1905 og første og andre verdenskrig store strukturelle omorganiseringer. Fylkesmannen er samt Vietnamkrigen vært bakteppe for forsvarskommi- øverste beredskapsansvarlige i det enkelte fylket. Nye sjoner. Det norske og det internasjonale samfunnet har strukturer innenfor forsvar, nødetater og øvrig offentlig forandret seg betraktelig på de nesten tjue årene som organisering påvirker det samlede beredskapsarbeidet har gått siden siste helhetlige gjennomgang av bered- og -ansvaret. Samtidig er bosetningsmønstre i endring. skapen. Dette er bare noen av de utfordringene Norge står Samfunnsorganiseringen og trusselbildet er i end- overfor når det gjelder beredskap i dag og for framtida. ring. Koronakrisen har demonstrert store svakheter i Bevisstheten rundt sårbarhet er stor i mange deler beredskapen. Forslagsstillerne mener derfor at tiden er av samfunnet, og koronakrisen har synliggjort svakhe- inne for at myndighetene igjen nedsetter en totalbered- ter i den nasjonale beredskapen ytterligere. På samme skapskommisjon som skal gjennomgå Norges nasjona- måte som terrorangrepet 22. juli 2011 har gjort oss mer le og lokale beredskap og være tydelig framtidsrettet i 2 Representantforslag 104 S – 2019–2020 sin form. Kommisjonens overordnede oppgave skal infrastrukturen i et helt land ved hjelp av digitale an- være å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale grep, noe som var utenkelig i 1992, da forrige forsvars- ressurser best mulig for å skape god beredskap for ulike kommisjon la frem sitt arbeid. Stortinget har i liten grad krisesituasjoner. En ny totalberedskapskommisjon må drøftet eller gått igjennom om Norge har en tilstrekkelig ta for seg et bredt spekter av trusler og beredskapsutfor- plan for hvordan nasjonen skal takle en slik krise. dringer som omfatter fagfeltene nedenfor, men også andre felt som kommisjonen mener er av avgjørende Mat- og vanntilførsel betydning for innbyggernes trygghet. Norge har rikelig tilgang på rent drikkevann under normale tilstander. Samtidig er forurensning av eller Terror og destabilisering mangel på drikkevann en av faktorene som raskest kan Terrorisme fått økt oppmerksomhet i Europa og sette et samfunn ut av spill. Kommunene har ansvar for Norge på grunn av de mange angrepene som enten har mye kritisk infrastruktur, herunder vannforsyning og funnet sted eller blitt forhindret før de kunne finne sted sikkerhet knyttet til dette. Utvalget må vurdere om Nor- de senere årene. Norge har i løpet av perioden siden for- ges drikkevannsressurser er tilstrekkelig beskyttet mot rige totalberedskapskommisjon opplevd både gjen- for eksempel terrorangrep, forurensing eller hybrid nomførte og forsøk på terrorhendelser. Spektakulære krigføring, samt hva som kan gjøres for å sikre god be- og kompliserte angrep er i stor grad erstattet med an- redskap dersom landets drikkevannsressurser kommer grep med enkle midler. Dette har gjort trusselbildet under press. Den norske verdikjeden for mat kjenneteg- uoversiktlig og uforutsigbart. Den teknologiske utvik- nes av mange, spredte enheter på produsentnivå og få, lingen har gitt grupper med ekstreme ideologier mulig- store aktører som driver med distribusjon og innkjøp. het til å nå ut til mennesker over hele verden og rekrut- Norge produserer mindre og mindre av den maten tere enkeltindivider på en måte som det er vanskelig for nordmenn spiser. Andelen av maten nordmenn spiser myndigheter å skaffe seg oversikt over. Dette, sammen som er importert, er både høy og økende. Utvalget må med at moderne terrorangrep ofte blir utført med enkle vurdere om Norge er godt nok sikret til å møte en situa- midler, gjør at terrorisme er blitt mer uforutsigbart enn sjon der forsyningssikkerheten for mat er truet på grunn tidligere. I Norge er det politiets ansvar å bidra til å fore- av forstyrrelser i verdikjeden fra jord til bord. Utvalget bygge og håndtere terror. De siste årene har politiets na- bør vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å sikre sjonale beredskapsressurser fått tilført betydelige res- matforsyningen til Norge også dersom landet skulle bli surser og flytter høsten 2020 inn i det nasjonale bered- avsondret fra internasjonale eksportmarkeder, enten skapssenteret på Taraldrud. Politiets kapasitet til å be- gjennom fysisk eller politisk blokade. Utvalget bør også kjempe terror og voldelige angrep har dermed endret se på mulige konsekvenser ved ulike typer av smitte seg betydelig i nyere tid. Et utvalg må også vurdere hvor- som kan ramme dyre- og planteproduksjonen i Norge, dan disse ressursene samt politiets terrorberedskap bør samt hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre landet dimensjoneres. Utvalget må derfor vurdere hvordan mot slik smitte. samfunnet best kan sikres mot alvorlig kriminalitet, herunder terror, samtidig som en kan beholde et sam- Militære kriser funn med en høy grad av åpenhet og tilgjengelighet for Sikkerhetssituasjonen i våre nærområder er forver- allmennheten. ret, og langtidsplanen for forsvarssektoren som ble lagt fram i 2020, peker på stor sannsynlighet for at den nega- Det digitale rom tive utviklingen vil fortsette. Flere faktorer gjør at Norge Det digitale rom er i ferd med å bli en arena for krig- må ha et ekstra bevisst forhold til nasjonal sikkerhet og føring på linje med land-, sjø- og luftdomenene. De beredskap. Norge er et langstrakt land med enorme enorme teknologiske utviklingene over de siste årene havområder, en liten befolkning og en stormakt som har ført til at digitale angrep utgjør en mer sentral rolle i nabo. Norge har en av verdens lengste kystlinjer, som moderne krigføring. Både statlige aktører og kriminelle også har svært verdifulle naturressurser. I tillegg har den nettverk har vist seg i stand til å gjøre stor skade på lands norske kysten en meget sentral militær strategisk plas- infrastruktur ved hjelp av cyberangrep. Det digitale rom sering. Ressursrike og geopolitisk viktige områder er tra- gir trusselaktører, evne og mulighet til å begå datainn- disjonelt mer utsatt for konflikter. Norge må ha et na- brudd, drive spionasje og gjennomføre påvirk- sjonalt forsvar som gjør landet i stand til å takle et bredt ningskampanjer med mål om å gjøre skade på både næ- spekter av trusler. Nasjonen må være forberedt på å ringsliv, politikk og individer. Utvalget må vurdere om kunne takle militære kriser av et visst omfang uten å Norge er godt nok sikret mot slike angrep, både i militær være avhengig av assistanse fra NATO. og sivil sektor, samt komme med forslag til hvordan cy- Hybrid krigføring og sammensatt virkemiddelbruk bersikkerheten kan bedres for kritisk nasjonal infra- er i økende grad tatt i bruk av statlige aktører og er igjen struktur. I dag er det for eksempel mulig å lamme mye av blitt aktualisert i Norges nærområder blant annet gjen- Representantforslag 104 S – 2019–2020 3 nom Ukraina-krisen. Slik krigføring er en sammenblan- Klimaendringer ding av konvensjonell og ukonvensjonell bruk av volds- Mer flom, ekstremvær, skred og ras er noen av de ty- og tvangsmakt. Desinformasjon, oppkjøp av strategiske deligste konsekvensene av klimaendringene. Norge har ressurser, kontroll over energiressurser og utfordringer i utgangspunktet krevende klima og topografi, og kli- mot vår rettsorden er eksempler på ulike former for vir- maendringene vil føre til at vær