Representantforslag 104 S

(2019–2020) fra stortingsrepresentantene , , , og

Representantforslag fra stortingsrepresentantene bevisste på sårbarhet for terror, har covid-19 gjort oss Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe bevisste på sårbarhet i møte med en global pandemi. Navarsete, Jenny Klinge og Willfred Nordlund om Fellesnevneren for hendelsene er at den totale bered- å sette ned en totalberedskapskommisjon skapen er langt under tilfredsstillende nivå. Samfunnssikkerheten i Norge er basert på de fire prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Bedrif- ter, offentlige institusjoner og andre aktører har ansvar- Til Stortinget et for å ha oversikt over og beredskap for sårbarheten i sin egen organisasjon. Sårbarheten i samfunnet sett un- Bakgrunn der ett er imidlertid et nasjonalt ansvar som kan være omfattende selv om enkeltaktører og -sektorer har god Beredskapsutfordringene Norge står overfor, er beredskap. Derfor mener forslagsstillerne at en totalbe- mangfoldige og sammensatte og har både sivil og redskapskommisjon er nødvendig til tross for at mange militær karakter. Det sikkerhetspolitiske bildet er deler av samfunnet allerede i dag har god oversikt over preget av sterkere internasjonale spenninger. Klima- egen sårbarhet og beredskap for dette. endringene skaper også utfordringer for samfunns- Det er gått lang tid siden Norge sist hadde en grun- tryggheten. Stabil og langsiktig mat- og vanntilførsel dig gjennomgang av alle deler av landets beredskap. kan rammes av klimaendringer og mer usikre interna- Willochutvalget la fram sin utredning i 2000: NOU sjonale forhold. Avhengighet av teknologi og elektro- 2000:24 Et sårbart samfunn. Tradisjonelt har forsvars- nisk kommunikasjon gjør oss sårbare, og utviklingen på kommisjonene fungert som beredskapskommisjoner. dette feltet går svært raskt. Det nasjonale forsvaret er Norges forrige forsvarskommisjon avga sin rapport i ikke robust og utholdende nok til å takle de sikkerhets- 1992. Den ble nedsatt i forbindelse med slutten på den utfordringene som i økende grad preger nordområ- kalde krigen. Før dette har store hendelser som unions- dene. Nødetatene og Sivilforsvaret har gjennomført oppløsningen i 1905 og første og andre verdenskrig store strukturelle omorganiseringer. Fylkesmannen er samt Vietnamkrigen vært bakteppe for forsvarskommi- øverste beredskapsansvarlige i det enkelte fylket. Nye sjoner. Det norske og det internasjonale samfunnet har strukturer innenfor forsvar, nødetater og øvrig offentlig forandret seg betraktelig på de nesten tjue årene som organisering påvirker det samlede beredskapsarbeidet har gått siden siste helhetlige gjennomgang av bered- og -ansvaret. Samtidig er bosetningsmønstre i endring. skapen. Dette er bare noen av de utfordringene Norge står Samfunnsorganiseringen og trusselbildet er i end- overfor når det gjelder beredskap i dag og for framtida. ring. Koronakrisen har demonstrert store svakheter i Bevisstheten rundt sårbarhet er stor i mange deler beredskapen. Forslagsstillerne mener derfor at tiden er av samfunnet, og koronakrisen har synliggjort svakhe- inne for at myndighetene igjen nedsetter en totalbered- ter i den nasjonale beredskapen ytterligere. På samme skapskommisjon som skal gjennomgå Norges nasjona- måte som terrorangrepet 22. juli 2011 har gjort oss mer le og lokale beredskap og være tydelig framtidsrettet i 2 Representantforslag 104 S – 2019–2020 sin form. Kommisjonens overordnede oppgave skal infrastrukturen i et helt land ved hjelp av digitale an- være å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale grep, noe som var utenkelig i 1992, da forrige forsvars- ressurser best mulig for å skape god beredskap for ulike kommisjon la frem sitt arbeid. Stortinget har i liten grad krisesituasjoner. En ny totalberedskapskommisjon må drøftet eller gått igjennom om Norge har en tilstrekkelig ta for seg et bredt spekter av trusler og beredskapsutfor- plan for hvordan nasjonen skal takle en slik krise. dringer som omfatter fagfeltene nedenfor, men også andre felt som kommisjonen mener er av avgjørende Mat- og vanntilførsel betydning for innbyggernes trygghet. Norge har rikelig tilgang på rent drikkevann under normale tilstander. Samtidig er forurensning av eller Terror og destabilisering mangel på drikkevann en av faktorene som raskest kan Terrorisme fått økt oppmerksomhet i Europa og sette et samfunn ut av spill. Kommunene har ansvar for Norge på grunn av de mange angrepene som enten har mye kritisk infrastruktur, herunder vannforsyning og funnet sted eller blitt forhindret før de kunne finne sted sikkerhet knyttet til dette. Utvalget må vurdere om Nor- de senere årene. Norge har i løpet av perioden siden for- ges drikkevannsressurser er tilstrekkelig beskyttet mot rige totalberedskapskommisjon opplevd både gjen- for eksempel terrorangrep, forurensing eller hybrid nomførte og forsøk på terrorhendelser. Spektakulære krigføring, samt hva som kan gjøres for å sikre god be- og kompliserte angrep er i stor grad erstattet med an- redskap dersom landets drikkevannsressurser kommer grep med enkle midler. Dette har gjort trusselbildet under press. Den norske verdikjeden for mat kjenneteg- uoversiktlig og uforutsigbart. Den teknologiske utvik- nes av mange, spredte enheter på produsentnivå og få, lingen har gitt grupper med ekstreme ideologier mulig- store aktører som driver med distribusjon og innkjøp. het til å nå ut til mennesker over hele verden og rekrut- Norge produserer mindre og mindre av den maten tere enkeltindivider på en måte som det er vanskelig for nordmenn spiser. Andelen av maten nordmenn spiser myndigheter å skaffe seg oversikt over. Dette, sammen som er importert, er både høy og økende. Utvalget må med at moderne terrorangrep ofte blir utført med enkle vurdere om Norge er godt nok sikret til å møte en situa- midler, gjør at terrorisme er blitt mer uforutsigbart enn sjon der forsyningssikkerheten for mat er truet på grunn tidligere. I Norge er det politiets ansvar å bidra til å fore- av forstyrrelser i verdikjeden fra jord til bord. Utvalget bygge og håndtere terror. De siste årene har politiets na- bør vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å sikre sjonale beredskapsressurser fått tilført betydelige res- matforsyningen til Norge også dersom landet skulle bli surser og flytter høsten 2020 inn i det nasjonale bered- avsondret fra internasjonale eksportmarkeder, enten skapssenteret på Taraldrud. Politiets kapasitet til å be- gjennom fysisk eller politisk blokade. Utvalget bør også kjempe terror og voldelige angrep har dermed endret se på mulige konsekvenser ved ulike typer av smitte seg betydelig i nyere tid. Et utvalg må også vurdere hvor- som kan ramme dyre- og planteproduksjonen i Norge, dan disse ressursene samt politiets terrorberedskap bør samt hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre landet dimensjoneres. Utvalget må derfor vurdere hvordan mot slik smitte. samfunnet best kan sikres mot alvorlig kriminalitet, herunder terror, samtidig som en kan beholde et sam- Militære kriser funn med en høy grad av åpenhet og tilgjengelighet for Sikkerhetssituasjonen i våre nærområder er forver- allmennheten. ret, og langtidsplanen for forsvarssektoren som ble lagt fram i 2020, peker på stor sannsynlighet for at den nega- Det digitale rom tive utviklingen vil fortsette. Flere faktorer gjør at Norge Det digitale rom er i ferd med å bli en arena for krig- må ha et ekstra bevisst forhold til nasjonal sikkerhet og føring på linje med land-, sjø- og luftdomenene. De beredskap. Norge er et langstrakt land med enorme enorme teknologiske utviklingene over de siste årene havområder, en liten befolkning og en stormakt som har ført til at digitale angrep utgjør en mer sentral rolle i nabo. Norge har en av verdens lengste kystlinjer, som moderne krigføring. Både statlige aktører og kriminelle også har svært verdifulle naturressurser. I tillegg har den nettverk har vist seg i stand til å gjøre stor skade på lands norske kysten en meget sentral militær strategisk plas- infrastruktur ved hjelp av cyberangrep. Det digitale rom sering. Ressursrike og geopolitisk viktige områder er tra- gir trusselaktører, evne og mulighet til å begå datainn- disjonelt mer utsatt for konflikter. Norge må ha et na- brudd, drive spionasje og gjennomføre påvirk- sjonalt forsvar som gjør landet i stand til å takle et bredt ningskampanjer med mål om å gjøre skade på både næ- spekter av trusler. Nasjonen må være forberedt på å ringsliv, politikk og individer. Utvalget må vurdere om kunne takle militære kriser av et visst omfang uten å Norge er godt nok sikret mot slike angrep, både i militær være avhengig av assistanse fra NATO. og sivil sektor, samt komme med forslag til hvordan cy- Hybrid krigføring og sammensatt virkemiddelbruk bersikkerheten kan bedres for kritisk nasjonal infra- er i økende grad tatt i bruk av statlige aktører og er igjen struktur. I dag er det for eksempel mulig å lamme mye av blitt aktualisert i Norges nærområder blant annet gjen- Representantforslag 104 S – 2019–2020 3 nom Ukraina-krisen. Slik krigføring er en sammenblan- Klimaendringer ding av konvensjonell og ukonvensjonell bruk av volds- Mer flom, ekstremvær, skred og ras er noen av de ty- og tvangsmakt. Desinformasjon, oppkjøp av strategiske deligste konsekvensene av klimaendringene. Norge har ressurser, kontroll over energiressurser og utfordringer i utgangspunktet krevende klima og topografi, og kli- mot vår rettsorden er eksempler på ulike former for vir- maendringene vil føre til at vær og natur må ligge til kemiddelbruk som kan representere slike trusler. Dette grunn for flere av prioriteringene man gjør i nasjonal og er i seg selv ikke noe nytt. Likevel blir den økende, koor- lokal beredskap. Kommisjonen må vurdere hva et ville- dinerte bruken av militære og ikke-militære midler ut- re og våtere klima bringer med seg av konsekvenser for fordrende for Norge fordi den blant annet er blitt brukt bygging, sikring og vedlikehold av grunnleggende infra- av Russland i nyere tid, og ikke minst fordi maktbruken struktur som avløp, kraftforsyning og veier, og om det er er så tvetydig og det kan være vanskelig å enes om hva behov for endringer i plan- og bygningsloven for å sikre som er riktig type respons. at det bygges på en måte som ikke skaper unødig sårbar- Uansett om man står overfor omfattende terroran- het og risiko for folks trygghet. Kommisjonen må også grep, press mot norsk grense, infrastruktur eller sentrale vurdere konsekvenser klimaendringer får for verdikje- nasjonale institusjoner, eller i verste fall invasjon, er den for mat og for vanntilførselen. man avhengig av å ha folk over hele Norge som har evne og vilje til å beskytte landet og trygge lokalsamfunnet Migrasjon sitt. Gjennom verneplikten har Norge tradisjonelt sikret FNs høykommissær for flyktninger anslår at det er i en bred rekruttering til Forsvaret. Avtjening av militær overkant av 70 millioner mennesker i verden som er tjeneste innebærer en bevisst- og ansvarliggjøring av tvunget på flukt. Et stort antall flyktninger, tilgang på store deler av befolkningen. I dag avtjener langt færre moderne kommunikasjonsmidler og organiserte nett- verneplikten enn tidligere. Det har foreløpig ikke opp- verk av menneskesmuglere tilsier at store grupper flykt- stått en situasjon der samfunnet har fått testet hvilke ninger kan flytte seg raskt på tvers av landegrenser. konsekvenser dette kan ha for beredskapen. Utvalget Akutte flyktningkriser kan treffe Norge raskt, til tross for må vurdere disse og andre aspekter ved den militære at konfliktene som flyktningene flykter fra, foregår langt beredskapen i Norge. unna. Samtidig har Norge og en rekke andre europeiske land sentralisert ansvaret for grensekontroll til EU. Erfa- Helseberedskap ringene fra flyktningkrisen i 2015 samt den flyktning- Nordmenn reiser mer og flytter mer enn før, og har situasjonen man er vitne til i Europa i dag, tilsier at EUs større potensial til å bringe med seg sykdommer over grensekontrollsystem ikke er i stand til å håndtere dette landegrensene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og på en god måte. Kommisjonen må vurdere om Norge er beredskap pekte i 2019 på pandemi og legemiddelman- godt nok rustet til å møte en akutt flyktningkrise med gel som de to mest alvorlige hendelsene som kan ram- det presset det gir på landets grense, både mot andre me Norge. Koronaviruspandemien har synliggjort at Schengenland og mot Russland. Kommisjonen må også knapp sykehuskapasitet og usikker forsyning av smitte- vurdere om Schengensystemet ivaretar Norges nasjona- vernutstyr og testutstyr gjør helsetjenesten sårbar. Ut- le sikkerhet godt nok i pressede situasjoner, og om da- valget bør vurdere om legemiddelberedskapen i Norge gens asylsystem med avleggelse av asylsøknad på norsk er god nok når det gjelder en del vanlige og livsviktige le- grense er bærekraftig i en periode med store flykt- gemidler. Antibiotikaresistente bakterier er én av de ningstrømmer. største helsetruslene verden står overfor. Over en årrek- ke har det skjedd en samtidig sentralisering av de akutt- Finansiell sikkerhet medisinske tjenestene, som har rammet både lokal- Det er et overordnet mål for myndighetene i den sykehusene, ambulansetilbudet og legevakttjenesten. I økonomiske politikken å sikre finansiell stabilitet. In- 2019 ble befolkningen i Nord-Norge stående uten full- ternasjonal integrasjon i finansmarkedene gjør at finan- god luftambulanseberedskap i månedsvis, etter at en siell uro spres raskt fra et marked til et annet. Digitalise- anbudskonkurranse førte til operatørbytte i tjenesten. ringen av finanssektoren fører til økt sårbarhet for Bruk av IKT har gjort helsevesenet bedre, men også mer strømbrudd, dataangrep og IKT-svikt. Bortfall av beta- sårbart for hackerangrep som i verste fall kan lamme lingssystemer forårsaket av et digitalt angrep mot finan- hele sykehus. Kommisjonen må vurdere hvordan end- siell infrastruktur kan skape stor uro i befolkningen, ha ringene i helsevesenet og i samfunnet for øvrig har på- store samfunnsøkonomiske kostnader, medføre tap av virket helsevesenets evne til å behandle pasienter, og tillit til banksystemet og gi problemer med tilgang til hvor godt rustet helsevesenet er for å møte svikt i IKT- helt nødvendige varer. E-tjenesten peker i Fokus 2018 systemer. på at statlige aktører bygger opp kapasitet til å sabotere sivile og militære mål i andre stater, og at finansielle tje- nester er et mulig sivilt mål. Finanssektoren har i bety- 4 Representantforslag 104 S – 2019–2020 delig grad utkontraktert driften av IT-systemer til tjenes- vurdere nødvendigheten av en eventuell statlig finansi- televerandører, og flere av disse leverer tjenestene fra eringsordning. andre land enn Norge. Det medfører risiko for tap av na- sjonal kontroll med for eksempel betalingstjenester. Vi- Arbeidsdeling og samhandling mellom nødetatene dere kan geopolitiske forhold medføre at utenlandske Det gjennomføres for tiden store strukturendringer tjenesteleverandører blir satt ut av stand til å utføre slike i nødetatene, og det kommer stadig meldinger om at tjenester. Kommisjonen må gå inn i hvordan man kan politiet dukker opp senere enn de andre nødetatene til sikre finansiell stabilitet, en fungerende banksektor og ulike hendelser. I den nye prosedyren for nødetatenes betalingssystemer, også dersom en krise skulle oppstå samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) slås eller den finansielle infrastrukturen skulle bli utsatt for det fast at ansatte i brann- og redningstjenesten skal et angrep. vurdere om de kan gripe inn i situasjoner som potensi- elt kan være farlige, dersom de dukker opp til en hendel- Nasjonalt eierskap se før politiet. Et utvalg bør vurdere konsekvensene av PLIVO-instruksen holdt opp mot strukturendringene i Fungerende infrastruktur er avgjørende i krisesitua- politireformen og vurdere om brann- og redningstje- sjoner. Alt fra veier, havner, flyplasser og jernbane, via nesten og ambulansepersonell, på kort sikt eller på lang IKT til energi, vann og avfallshåndtering er vitale sekto- sikt, vil ende opp med å overta politiets oppgaver når rer for å holde samfunnet i gang i en krisesituasjon. I lø- politiet ikke rekker frem i tide eller ikke har mulighet for pet av de siste årene er det blitt åpnet for anbudsstyring å prioritere utrykning. av utbygging og drift av sentral infrastruktur i Norge. På samme måte har det blitt debattert eller åpnet for utsalg Beskyttelse av sivile av norske nøkkelbedrifter. Enkelte av bedriftene eier el- En viktig del av totalberedskapen er beskyttelse av ler drifter blant annet forsvarsteknologi eller infrastruk- sivile ved en sikkerhetspolitisk krise. I dag har vi tre gjel- tur som er avgjørende for å sikre et trygt Norge med like dende beskyttelsestiltak: varsling, evakuering og til- muligheter over hele landet. Norsk kompetanse innen- fluktsrom. Samtidig er det kjent at det ikke er plass til for IKT, herunder utdanning, utvikling og drift av kritisk mer enn halvparten av befolkningen i tilfluktsrom, flere IKT-infrastruktur, er noe utvalget bør ta med i sin vurde- av de eksisterende tilfluktsrommene lider av mangel- ring. Et utvalg bør også vurdere konsekvensene av mar- fullt vedlikehold, kompetansen om tilfluktsrom er bety- kedsliberalisering og økende grad av utenlandsk eier- delig redusert, og det eksisterer i dag ingen beredskaps- skap i norsk infrastruktur eller nasjonale nøkkelbedrif- styrke som kan ivareta oppgaven med å klargjøre, be- ter. manne og drifte tilfluktsrommene. En rapport fra For- svarets forskningsinstitutt slo i 2016 fast at det ikke fin- Frivillige organisasjoner i beredskapen nes andre alternativer som kan erstatte de nåværende Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspart- tiltakene og samtidig gi en tilsvarende grad av beskyttel- nere i den totale samfunnsberedskapen. Ekstremvær, se. Et utvalg bør vurdere hvordan man best kan ivareta ras, skred og flom er hendelser det er grunn til å forvente disse beskyttelsestiltakene for sivilbefolkningen i lys av stadig mer av i fremtiden. Koronapandemien har også dagens sikkerhetssituasjon, samt vurdere rollen til disse tydeliggjort at frivillige organisasjoner er viktige støtte- i sammenheng med øvrige deler av totalforsvaret. spillere, særlig i den lokale beredskapen. Myndighetene, private og de frivillige har et felles ansvar for å forberede Norge på uforutsette hendelser og krisesituasjoner. De Forslag frivillige organisasjonene i redningstjenesten har en På denne bakgrunn fremmes følgende viktig rolle i å sikre beredskapen til sjøs og på land, men forslag: samtidig har de ikke den forutsigbarheten som innsat- sen deres burde tilsi. Dette gjelder særlig tilgang til ter- 1. Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig minaler for å bruke nødnett, som er svært viktig for ar- utvalg som har som oppgave å gjennomgå Norges beidet til de frivillige organisasjonene, inkludert samar- nasjonale og lokale beredskap og vise hvordan man beidet med andre beredskapsaktører. For at nødnettet kan bruke samfunnets totale ressurser best mulig skal oppfylle sitt formål fullt ut, er det nødvendig at det for å skape god beredskap for ulike krisesituasjoner. blir nok terminaler tilgjengelig for alle relevante aktø- Utvalget skal komme med forslag til hvordan den rer. Et utvalg bør kartlegge hvordan dagens ordning for nasjonale og lokale beredskapen kan styrkes på finansiering av nødnett og terminaler slår ut for de fri- tvers av ulike sektorer. villige organisasjonene på kort og lang sikt og hvilke konsekvenser denne kan få for organisasjonenes mulig- heter til å bruke nødnettet effektivt i framtiden, samt Representantforslag 104 S – 2019–2020 5

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at sammensetningen av utvalget som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap, forankres i Stortinget.

7. mai 2020

Trygve Slagsvold Vedum Marit Arnstad Liv Signe Navarsete

Jenny Klinge Willfred Nordlund

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon