BEDR! FTSAVIS FOR STATf=:NS -VEGVESEN HORDALAND
/ NR. 4 DESEMBER 1977 ÅRG. 2 VEG I VEST Nr. 4 1977. Årg. 2 * INNHALD: Redaktør: Redaktørens hjertesukk ...... s. Bjørn Langedal Budsjettsituasjonen i vegarbeids- drifta ved utgangen av 1977 .. . s. 2 Hytteutleige i vinterferien og i Redaksjonssekretær: påska 1978 ...... s. 6 Berit Thorsen Informasjon om arbeids- miljøloven ...... s. 8 Redaksjonsutva/: Åremålsbuketten ...... s. 16 Vegsjef Velkommen i etaten ...... s. 17 Josef Martinsen Anleggsavdelingen i Ver kstedsar beitler Hordaland har vore Norvald Breivik i Rogaland ...... s. 19 Mas'kinførar Ordet fritt ...... s. 23 Gunnar Hosøy Bruk av kran med arbeidskorg . . . s. 26 Bilsakkyndig Endra pensjonsgrunnlag for dei Arne Hilton tilsette i vegarbeidsdri fta Sekretær ved Endre Grutle ...... s. 28 Aasta Huus Myrmel Referat fra vedlikeholdsmøte høsten 1977 ...... s. 30 *
Opplag: 1800
Forsidebi/ete: Jan Olav Skogland Motiv: «Holet» på Voss
Lay OLII: 13La/13T Redaktørens hjertesukk
Så står vi igjen på terskelen til et nytt år, og på samme måte som i tidligere år funderer vi på hvordan det kommende år vil førløpe. Landets økonomiske situasjon synes langt fra lys. A.rbeids f>lasser er i fare innenfor,flere av landets næringer. For vår egen del synes ikke kommende år å skulle bety n0en nedtrapping av drif ten. Bevilgningene øker og vårt fylke hai: landets høyeste budsjett innen Statens Vegvesen. I år,et som gikk, ele Arbeidsmiljøloven gjort gjeldende. lnten sjønene i denne loven er bl.a. at vi alle skal få større innflytelse over vår egen arbeidssituasjon. Målsettingen er at vi alle skal få et f.ulh førsvarlig arbeidsmiljø, med full trygghet for psykiske og fysiske helseskader. Dette er høye mål, noe det vil ta mange år å oppnå. Kanskje mange vil synes at dette arbeidet kommer til å . gå for seint. Vi må imidlertid tenke på at for store omveltninger på kor,t tid, kan føre til større prøblemer enn vi har over,sikt over i clag. Det viktigste nå er gjennom samarbeid å finne fram til pro blemene og prioritere de tiltak som skal gjennomføres. 1978 vil gi oss en pekepinn på om intensjonene i loven blir fulgt opp. Vi i redaksjonen i «Veg i Vest)) har omsider klart å gjennom føne planen vår, nemlig å gi ut 4 nu�mer i 1977. Noe videre opp søkende virksomhet for å få stoff til avisen utenifra har vi ikke maktet å gjennomføre. Innleggene har vi stort sett fåJt fra dere. f Jeg er i den forbindelse så fri at jeg nevner noen av disse, driftsjef Olav J. Søfteland, hovedtillitsmann 1ens Tveit Aga, avd.ing. Olav Skogland og øppsynsmannsass. Sigbjørn Børsheim. I Jan � SNSielt til disse, men også til alle dere andre som har bidrat!t med. � . stoff tH av.isen, vil vi i redaksjonen sende en takk for innsatsen i året som gikk. Vi håper at mange flere vil si sin mening gjenn0m bedriftsaviseA i året som kommer. Vi ønsker dere alte: Godt nyttår.
1 Butlsj�ttsita.asjon,en i vegarbeidsdriftav ed utgangen av 19=77_ Av clriftsjef Olåv Søftiilimd
Vi har 1977 følgjande disponible midlar til vegarbeidsdrifta i Hordaland:
Løyving Pårekna Til råd- Overført frå 1977 ubrukt velde tidlegare år Mill. kr. 1977 1977 Riksveganlegg ······························ 15,8 220,6 8 236,4 Fylkesveganlegg ···························· 19,5 46,9 6 66,4
Som anlegg ································· 35,3 267,5 14 302,8
Riksvegvedlikeholdet ····················· 1,8 65,9 +0,5 67,7 Fylkesvegvedlikeholdet ··················· 62,5 +1,0 62,5
Sum vedlikehold ...... 1,8 128,4 +1,5 130,2
Anleggsdrifta Av den brukte summen på 14 mill. anleggsdrifta ser det ut til at" det kroner er det 4,5 mill. kroner som totalt for riks- og fylkesveganlegg vil stå fylket p.g.a. sin økonomiske situasjon ca. 14 mill. kroner ubrukt når året er har sperra, slik at midlane ikkje mid ute. Somme vil kanskje sei at det er for lertidig kan omdisponerast til andre gale at vi ikkje klarar å bruka opp anlegg. Det står då att 9,5 mill. kroner pengane. Men det er ingen grunn til som kunne vore brukt. Dette tilsvarar uro for dette. Ubrukte anleggs- og anleggsdrift i 7 dagar. Noko nærare er vedlikehaldsmidlar vert overførde til det vanskeleg å koma når vi ikkje skal neste år. overskrida. 2 Sjølv om vi på det næraste klarar å Vedlikehaldsdrifta bruka opp dei totale anleggsmidlane, Vi ser av tabellen ovanfor at i ved klarar vi på langt nær å bruka midlane likehaldel har vi måtta overskrida bud på dei anlegg der løyvingane er gjevne. sjettet med i alt 1,5 mill. kroner. Det er i det vesentlege manglande Likevel er det mykje i vedlikehaldet planar og grunn for nokre anlegg og som burde ha vare gjort som vi ikkje kostnadsauke på andre som er årsaka har råd til. Men vi må berre tilpassa oss til dette. Vi har difor midlertidig måtte budsjettet etter at vi har gjort hva vi omdisponera ca. 50 mill. kroner til kan for å få det så stort som nød riksveganlegg for at løyvingane ikkje vendig. Det vanskelege økonomiske skal stå ubrukte. Berre for Bergen situasjonen i vedlikehaldet er og årsaka kommune er det ca. 24 mill. kroner til drøftingane vi har hatt om beman som ikkje kunne brukast etter føre ninga i vedlikehaldet. Dette skal vi setnadene, og av dette er det berre ca. koma tilbake til seinare. 17 mill. kroner som kunne overførast til andre riksveganlegg i Bergen.
Kor får vi anleggsrnidlar i 1978? Mill. a Riksveg r kroner E68 Sogn og Fjordane grense - Voss ...... 16,0 E68 Kvanndal - Bergen grense ved Trengereid ...... 10,0 E68 Bergen grense ved Trengereid - Nygårdstangen ...... 12,0 E76 Telemark grense - Jøsendal ...... 14,1 E76 Jøsendal - Rogaland grense ...... 2,0 7 Buskerud grense - Kinsarvik ...... 5,5 13 Dale Ø - Trengereid ...... 10,0 13 Tysse - Håland ...... 4,5 14 Salhus/Flatøy bruer ...... 10,0 14 Rogaland grense - Tittelsnes ...... 8,0 14 Leirvik - Jektevik ...... 4,0 14 Halgjem - Bergen grense ...... 2,7 14 Knarvik - Ostereidet ...... 2,1 14 Ostereidet - Vikanes ...... 11,5 14 Vikanes - Dogn og Fjordane grense ...... 2,6 46 Rogaland grense - Breifonn ...... 1,0 47 Jøsendal - Kinsarvik ...... 2,2 542 Sakseid - Håvik ...... 0,5 545 Leirvik - Sandviksvåg ...... 1,0 545 Sandvikvåg - Jektevik ...... 4,3
3 546 Selbjørn bru med tilstøtende veger ...... 6,0 547 Våge - Lunde ...... 4,4 550 Odda - Utne ...... 3,0 550 Utne - Jondal ...... 2,0 551 Norheimsund - Mundheim ...... 2,0 552 Osøyri - Eikelandsosen ...... 3, 1 555 Nygårdstangen - Bergen grense ...... 1,7 555 Bergen grense - Klokkarvik ...... 12, 1 560 Vågsbotn - Indre Arna ...... 12,0 562 Kleppestø - Skråmestø ...... 2,3 564 Nyborg - Salhus ...... 1,0 572 Granvin kirke - Bruravik ...... 5, 1 Nygårdstangen - Rådalskiftet ...... 16,2 Til disposisjon ...... 4,5 Spesielle trafikksikrings- og miljøtiltak ...... 13, 1 Tillegg for auka eigedomsutgifter ...... 13,5
Sum post 30 ...... 226,0
Ekstraordinær sysselsetting ...... 2,4 Refusjon kap. 1370 ...... 5,5 Refusjon kap. 1374 ...... 1,6
Sum ...... 235,5
Mill. Fylkesvegar kroner Krokeidevegen, Bergen ...... 5,5 Sunde i Matre - Indre Matre, Kvinnherad ...... 2,6 Åsgård - Eidsheim, Lindås ...... 1,8 Mollandseid - Krossleitet, Masfjorden ...... : ...... 6,4 Dalstøvegen - Holme, Meland ...... 5,4 Storum - Sundøy, Os ...... 4,8 Tepstad - Hauge, Osterøy ...... 1,0 Utbetring fv. til Mangerøy, Radøy ...... 1,0 Veg rv. 14 ved Haga - Nyviksveg, Stord ...... 0,4 Nå - Reisæther, Ullensvang ...... 2,5 Bruravik - Ullensvang, Ulvik ...... 1,4 Evanger - Bolstad, Voss ...... 1,6
4 Voss - Gjernes, Voss ...... 1,5 Refusjoner, Voss ...... 3,0 Trafikksikring, Voss ...... 2,4 Til Rådvelde, Voss ...... 6,6 Planleggingsutgifter, Voss ...... 0,3
Sum ...... 48,2
5 Hytteutleige i vinterferien (skuleferien) og i påska 1978 Lista viser dei hyttene som hytte personar (vaksne + barn) må gjevast styret disponerer for utleige i vinter opp. ferien og i påska 1978. Påmeldingsfrist for vinterferien er 13. Vinterferien (skuleferien i barne- og januar 1978, og for påska den 20. ungdomsskolen) er i veke 12 fra 19. - januar 1978. 27. mars 1978. Søknaden skal sendast til sekr. Aasta Dei som ynskjer plass på hyttene må Huus Myrmel, Hordaland Vegkontor, sende inn skriftleg søknad. I søknaden C. Sundtsgt. 64, 5011 Bergen-Nord bør stå alternative hytteynskje, og anta! nes. Hyttestyret ved Hordaland Vegkontor: OVERSIKT OVER HYTTER SOM Tørrklosett. Vatn hentast brønn. HYTTESTYRET KAN DISPONERA Hytta er nyoppussa i 1977. FOR UTLEIGE TIL DEI TILSETTE I VEGVESENET OG BILTILSYNET. TOKAGJELET, KVAMSKOGEN GARASJEN, KVAMSKOGEN 5 enheter. 5 soverom med felles 2 enheter. Gama! veggarasje med kjøken og opphaldsrom. Kvart sove bebuelse i 1. og 2. etasje. rom 4 sengar. Innlagt vann. Innlagt 1. etasje har kjøken, oppholdsrom straum. Vannklosett. Dusj. Huset er og 1 soverom med 3 senger. Innlagt nyoppussa i 1977. vatn. Innlagt straum. 2. etasje: Eit rom med 2 senger. Vatn hentast i 1. etasje. Innlagt straum. Felles tørrklosett. FOSSENBRATTE/ØVRE EIKJEDALEN VEGVOKTERHYTIA, 1 enhet. Kjøken, opphaldsrom og KVAMSKOGEN 1 soverom med 3 sengar. Innlagt 1 enhet. Kjøken, stove, 1 soverom straum. Ikkje innlagt vatn. Tørrklo samt loft. 4 senger. Innlagt straum. sett. Hytta var nyoppussa i 1976.
6 FOSSENBRATTE/NEDRE, BØMLO-HYTTA, FINNÅS EIKJEDALEN 3 enheter. Kjøken, stove, 5 soverom. 1 enhet. Kjøken, opphaldsrom, 2 Kvart soverom har 2 sengar. Innlagt soverom med 2 sengar på kvart rom. straum. Innlagt vatn. Dusj og vann Innlagt straum. Ikkje innlagt vatn. klosett. Ligg ved sjø, har båt.
VJKAFJELLET FLATØY-HYTTA, FLATØY 2 enheter. Kjøken, spiserom, stove, 1 enhet. Kjøken, stove, 2 soverom. 4 soverom. Kvart soverom har 2 sen- · Kvart soverom har 2 sengar. lkkje inn gar. lkkje innlagt straum. lkkje innlagt lagt vatn. Tørrklosett. Innlagt straum. vatn. Tørrklosett. Oppussingsarbeid Hytta ligg ved sjøen, båt kan dispo har pågått i 1976 og 1977. Skal fort nerast. sette i 1978. Vegen over Vikafjeller vert vanlegvis BRAKKE OVÅGEN, ØYGARDEN åpna i midten av mai. 1 enhet. Kjøken, stove, 1 soverom med 2 senger. Innlagt vatn. Innlagt KROSSDALEN, straum. Tørrklosett. Brakke ligg nær HARDANGERVIDDA sjøen. Disponerar ikkje båt. Brakka er 2 enheter. Kjøken, opphaldsrom, 5 nyoppussa i 1977. soverom, kvart soverom har 2 sengar. Ikkje innlagt vatn. (Vinteren). Ikkje innlagt straum. Tørrklosett. Oppus singsarbeid har pågått i 1976 og 1977. Skal fortsetja i 1978. Vegen over Hardangervidda vert van legvis åpna i slutten av mai. NUPSHADLANE, HAUKELIFJELL 1 enhet. Kjøken, spiserom, stove. Det går rykter om at det 3 soverom. Kvart soverom har 2 sengar. snart kommer på markedet Ikkje innlagt straum. lkkje innlagt vatn. Tørrklosett. Hytta var nyopp en kontortrykkemaskin som pussa i 1976. er så enkel å betjene at selv sjefen kan bruke den. MIDTLÆGER,HAUKELIFJELL Innsender Kurth Dalen 5 enheter. Kjøken, spiserom, stove. 5 soverom. Kvart soverom har 2 sengar. Sekretæren: - Ja, det er Innlagt straum. Innlagt vatn. Dusj. jo opp til Dem, direktør, Badstu. Vannklosett. men hvis jeg ikke får lønns forhøyelse, begynner jeg å HÅRADALEN,RØLDAL 4 enheter. Kjøken, stove, 5 soverom. offentliggjøre mine erindrin Kvart soverom har 1 til 2 sengar. Inn ger i persona/avisen. lagt vatn. Innlagt straum. Vannklosett. Innsender Kurth Dalen Dusj. Tørkerom.
7 Informasjon om Arbeidsmiljøleven
Som tidligere omtalt i bedriftsavisen, Videre har vi tatt ut alle tillitsmenn fra skal vi gi informasjon til ca. 400 alle organisasjoner som organiserer tjenestemenn om, den for tiden, så personell i vegvesenet og biltilsynet, omtalte Arbeidsmiljøloven. det tekniske personell i biltilsynet, og Informasjonen blir gitt i form av en del merkantile ledere. I tillegg internatkurs. Hotellet som vi har valgt medlemmer i Samarbeidsutvalget og er Ullensvang hotell på Lofthus i Arbeidsmiljøutvalget. Hardanger. Et prøvekurs er allerede På de etterfølgende sider har vi satt avholdt og kursdeltakerne på dette opp det personell som er uttatt. Kurs kurset sa seg vel tilfreds med hotellet, deltakerne er fordelt på kurs og grup standard og service. Spesielt var svøm per med angivelse av tidspunktet kur mebassenget og badstuen flittig brukt. sene blir avholdt. Kursene og gruppene Vi nytter derfor anledningen til å minne er satt sammen etter en bestemt nøkkel, framtidige kursdeltakere om å ta med i den hensikt å få en best mulig variert badetøy. sammensetning, hvor alle grupper tjen Hvem er det så som skal gies estemenn er representert. Dersom det opplæring om Arbeidsmiljøloven? Det skulle være vektige grunner for noen å mest ideelle ville være om alle ansatte måtte bytte kurs, lar dette seg selvsagt kunne blitt kurset. Et slikt opplegg v:lle gjøre. Helst må dere da bytte med en imidlertid neppe la seg gjennomføre fra samme gruppe som dere sjøl. Vi uten å sprenge alle rammer for bevilg ser ikke bort fra at det kan være noen ninger til kurs. Det ville også skape som tilhører gruppene verneombud, atskillig problemer å følge de planer tillitsmenn, oppsyn, ingeniører, teknisk for de ordinære arbeidsoppgaver som personell biltilsyn, merkantile ledere vi også må utføre. eller andre som kan være uteglemt. Vi har derfor funnet at en del Vi ber derfor om at eventuelt uteglemte nøkkelpersonell i denne omgang må og de som må bytte kurs, melder seg gies opplæring. Disse er alle verne til ingeniør Svein Utkilen eller til ombud, vegmestre, oppsynsmenn og undertegnede. Til slutt noen ord om oppsynsmannsassistenter, alle ingen kursopplegget. Vi har valgt å starte iører som også har arbeid ute i driften. kursene mandag morgen kl. 0900.
8 Dette betinger at de aller fleste må møte søndag kveld. En del vil kanskje reagere på å måtte bruke noe av sin Kt.JRS 2: 8. - 13. jan. 1978: fritid søndag for å reise. Ettersom vi i henhold til opplegget er pålagt å Gruppe 5: gjennomføre et kurs med en varighet Atle Haugsdal på 40 timer, må en del fritid medgå til Einar Solvang reise. Vi har derfor valgt å engasjere Lars B. Bauge hotellet fra søndag ettermiddag. slik at Josef Martin;en kursdeltagerne kan få «roe seg ned» Johannes Agdestein etter reisen og gå frisk og opplagt Steinar Drøsdal igang med kurset mandag morgen. Kristine Lekve Første måltidet på hotellet søndag kveld er middag kl. 1900. Vi håper der alle ville nytte der av Gruppe 6: tilbudet om å møte søndag kveld. Vi Nils Gjern1e minner så pånytt deltagerne om å ta l ngolf Birkeland med badetøy. Likeså må dere ta med Sigmund Espelid kursmateriellet som dere får tilsendt Rasmus Rossland på forhånd, helst at dere også har lest Olav Bakke igjennom det. Anton Bergstø Til sist vil vi nevne at vi har planlagt Aasta Huus Myrmel et kurs etter at de 14 kursene på Ullensvang hotell er ferdig. Dette siste kurset skal avholdes i Bergensområdet. Gruppe 7: Dersom det er noen som av private Gunnar J. Gullbrå grunner ikke kan reise bort en hel uke, Trygve Bergo bes de melde seg slik at de kan få delta Mikal Nordvang på dette kurset. Torkjel Åse Vi ønsker dere alle, Vell møtt! Johannes Ramsdal Bjørn Langedal Audun Nese Erik Vik
Gruppe 8: Apropos skader med Knut Narum motorsa� -- Bernt Aksdal Nils Nonås Følgende skal ha vært sagt fra Tor A. Haslum Marienlyst en gang for ikke lenge siden: Helge Bottolfsen «Ved 77 sagbruk er no seksten mann Arne Hill.on sagd opp. Dei oppsagde har teke sak Gunnar Brodal førar og sakføraren seier til NRK Åle sund al det er truleg at enda fem mann ved saga vert sagde opp».
9 LIUl!l4 s aswww m . KURS 3: 15. - 20. jan. 1978: KURS 4: 15. - 20. jan. 1978: J Gruppe 9: r Gruppe 13: Sverre Amundsen Selmer Holdhus I Thorvald Hindenes Alf Istad I John Sjurseter t Rune L. Døsvik Hendrik Flakke Odd Høydalsvik Ola T. Hereid I' Jostein Urdal Eirik Vedeler Lie Torgeir Ågotnes 1 Henning Frostad Anna M. Måge
Gruppe 10: Gruppe 14: Kjell Follesø Leif Myhre 1 Inge Hystad Kåre Storli Ivar Vethe Arne Hauge fan Alfheim Magnus Leira Hans Kåstad Ragnvald Vindenes Johs. Nilsen Erik Havrevoll Oddbjørn Lunde I Roar Østerbø f Gruppe 11: Gruppe 15: Knut Vikane John Ellingsen Luis Ekse Johannes Tufteland Roald Amundsen Bjørn H. Krantz Anders Trefall Øistein Lønnebakken Arne J. l;Iaugland Torbjørn Jørdre Johan Bjelland Gunnar Guldbrandsøy Bjar.ne Sleire Kurt Dalen
Gruppe 12: Gruppe 16: Knut Høvik Eivind Høysæter Malvin Lekven Gunnar Gravdal Per Tveit Lars K. HoJtum:i Bernt Jørgensen Knut L. Nestås John Ellefsen li Ove Fanebust Odd Gjellsvik Gunnar Kråkenes Anders Humlebrekke Øystein Børdal
10 i I
KURS 5: 22. - 27. jan. 1978: KURS 6: 29. - 3. feb. 1978: Gruppe 17: Gruppe 21: Steinar Lothe Torgeir Eidsnes Svein Wiik Åge Seilevold Halvor Urang Knut Grinde Henrik Olsen 'Purid Morvik Knut J. Rødseth Nils S. Storebø Sverre Haugen Sigurd Skjellanger lrving Sæterdal Arvid Haugland
Gruppe 18: Gruppe 22: Olav Brøske Arne W. Epland Evelyn Knappskog Odd Sæverås TerjeHandeland Asbjørn Ådland Kåre Birkeli (J\e L Holme Ole Totland Albert Hauge Håkon Nonås Odd Steine Hans Chr. Hansen Alf Skage
Gruppe 19: Gruppe 23: Konrad Nylund Mons Hauge Magne f'itje Kirsten Kårbø Arne B. Lund Bjarne Mjeldstad A:rne Hagen Finn Guldbransøy 'forn Haugland Ottar A. Midtkandal Nils Røsseland Hans Kvåle Nils Aspenes Tore Nordahl
Gruppe 20: Gruppe 24: Lars K. Opheim Harald Myrmel Olai A. Tufteland Arild Holme Nils Hagesæter ArvidNordvik Peder Sælen Menry B. Henriksen 'for T. Rønhovde Torbjørn Haugen Rune Flaknes Kjell Hasselgren Inge Alsaker IEilefHatlestad
11 �-'tll-ti+ i>i"l" i KURS 7: 29. - 3. feb. 1978: KURS 8: 5. - 10. feb. 1978:
Gruppe 25: Gruppe 29: Gunvald Søreide Johannes Storhaug Frans Fransson Dagfinn Blindheim Alfred G. Hovne Jon Helle Anfinn Trellevik Alf Botnevik Svein Hoff Oliver Toft Johannes Elliassen Robert Mjøs Lasse Føli Anfinn Holstad
Gruppe 26: Gruppe 30: Karl I. Pharo Johannes A. Markhus Hans Sundvor Svale Naterstad Åge lfollevang Reidar Eikemo Søren Haveland Tor Drevsjø 'Henrik Frøysand Tore Stengårdsbakken Peder Førland Georg von Krogh Nils Årbø Birger Fenne Nils Årbø
Gruppe 27: Gruppe 31: Einar Kleppe Olav Eikemo Torbjørn Knutsen Jialvor Helldal Olav Gausereide Ingebrigt Solvang Anders Hisdal Jan B. Tufteland Jon A. Nordhus Gudrun Larsen Svein K. Roska Johan Sørensen Gunnar Gjellestad Sigrun Rogne
@ruppe 28: Gruppe 32: Nils Tvedt Nils P. Mo Mikal Skoge Einar Flø)'!iand Oddvar Bjørge Nils Medhus Henrik Langhelle Per F. Knutsen Kårsfein Kleivane Knut Viik Nils Seilevoll Arthur Eknes Odd J. Jordal Marald Magnussen
12 KURS 10, 12. - 17. l,b. K�RS 9: 12. � 17. feb�978: l ,:::i Gruppe 33: Gruppe 37: Olav Sandvik Oddmund Gilborn Ruth Furhovden Kjell Johnstad Ai;ild 0. Eggen John Børsheim !lon Søvik Finn NiHer Rolf Harkestad Lars Langhelle 1 Arne Sekse Arvid Thorvik Ole Kje�gård Alf Trætteberg
Gruppe 34: Gruppe 38: Amund Holdhus Peder Telle Einar Kleven Magnus Tvedt Ole Lande Per 0. Stavsnes Øistein Rød Berge Halleraker Leiv Haugland Kåre Hole Kåre Karlsen Alfred Lauvskar Kjell Hodneland Kjell Å. Matre iI
Gruppe 35: Gruppe 39: Magnar Horvei Ellef Kvalvågnes Lars Røsseland Lars Grindheim Styrk Ersvær Inge Systad Hermann Fosse Inge Litleskåre Rolf Johannessen Torleif Øye-Tveit Johs. Thunestveit LeifHolmedal Magnus Natås Sigurd Liøen
Gruppe 36: Gruppe 40: Alf Nilsen Rolf Arnesen Lars Taraldsen Andreas Nøttveit Magne Langeteig Olav Svenosen Hans K. Nortvedt Gunnar Lund Alf N. Tvedt Birger Eigestad Alfred Wold Svein Hansen l\-lorvald Grøttveit Arve Johannessen L 13 --- I
�
KURS 11: 19. - '.24. feb. 1978: KURS 12: '.27. - 3. man 1978:
Gruppe 41: Gruppe 45: Anders Gjøstein Ragnvald Oppheim Dagfinn Notnes Anders Nesbø Sigurd Sørtveit Egil Alsaker Svein Kulild Henning Fredriksen Olav K. Tufta Ingvald Sandnes Kjell 0. Sandvik Johannes Røen Norvald Boge Arve Rørvik
Gruppe 42: Gruppe 46: Jan Smørdal Einar S. Oppedal Olav Tveiten Olav Bøe Helge Ljones Thore Westby Steinar Solberg Kristen M. Oen Edgar Åland Ingebrigt Tufta S. ]. Stueland Kåre Olsen Magnus Nytveit Knut Bjørnvoll
Gruppe 43: Gruppe 47: 1 Einar Huse Lars Egge Roe Skavenes Jan B. Jensen Johs. 0. Lundal Rolf Østgulen Leif J. Vatle Sigve A. Matinsen Konrad Ulvatn Anders Myking Anders Aldal Sverre Valaker I. Flatekvål V. Brakvatn
Gruppe 44: Gruppe 48: Jacob Vivås Oscar Johannessen Nils Myrbd Ivar Veka Ivar Seim Bjarne 0. Lysberg Martin Sørensen Erling Lund Olav Eide Lars T. Holmefjord Gunnar Markhus Endre Olsen Alf Rognve Oddvar Arevoll
14 KURS 13: 27. - 3. mars 1978: KURS 15: 5. - 10. mars 1978:
Gruppe 49: Gruppe 53: Trygve Hjelmeland Petter Jenset Reidun Nordgulen Magnus Follevåg Arne Høisether Kåre E. Sandal Reidun de Lange Olav J. Jøsheirn Karl Borgen Johan Orheirn Svein Lie Kurt Langeland Kjell Bjørnevoll Dagnar Tveiterås
Gruppe 50: Gruppe 54: Arne Kvinnesland Paul Linga Bergt 0. Gåsdal Alf Gjerde Johannes Øyre Malvin Minde EysteinKnag lngebjørn Steen Gudmund Ase Sigurd Kleiven Gunnar Thunestveit Leif T. Holmedal "' Nils Luravik Sølvi Narum
Gruppe 51: Gruppe 55: Norvald Gullbrå Kjell Alsaker Martin Kjergård Atle Stokke Rolf Nielsen Aksel Slåke Lars Juvik Sverre Sunda! Ame I. Hereid Hermann Kjergård Einar Veseth Einar Solstrand Jostein Lien Gunnar Ohma
Gruppe 52: Gruppe 56: Per Myhren Reidar Konglevoll Erling Pettersen Arne M. Botnen Harald Hamre Magnar Teigen Haldor Langeland Kåre Hisdal Finn Røning Karl Fjærevoll Kjell Valle Ludvik Halleraker Kjell Hisdal Nils Ågatnes
15 60 år John Børsheim, 22. februar. Oskar Hammer 20. januar. Mons Røen, 23. mars. Olav Røthe, 24. mars. Johannes Utne, 1. februar. Vincents Veivåg, 9. mars.
65 år 50 år Kristian Apeland, 21. mars. Thorbjørn J. Knutsen, 10. januar. Clement Berge, 8. mars. Olav Gjerald, 17. mars. Hans Bolstad, 12. februar. John S. Slåke, 21. mars. Mons Haugland, 30. mars. Olav Skår, 10. mars. Anders Hisdal, 5. mars. Bernt Varleite, 15. januar. Gotfred Johnsen, 5. februar. Helge H. Øverland, 24. februar. Lars Urheim, 10. februar.
HUSK: Alder er ikke et visst antall år men en sinnstilstand.
16 Velkommen i etaten
Tilsatt etter 1/1 1977 skapsseksjonen, fakturaavdelingen, Ved vegkontoret: fra 11.5. 1977. Georg Bye Pedersen, ingeniør, ved Lars Augestad, tegneassistent ved plan likeholdsavdelingen fra oktober 1977. avdelingen, ansatt 15.3. 1977. Alis Skage, kontorassistent, vedlike Henry Birkeland, kontorassistent - vi holdsavdelingen fra 1. 7. 1977. kar - ved regnskapsseksjonen, løn Lisbet Sulen, tegneassistent - vikar, ningskontoret. Ansatt 28.3. 1977. planavdelingen fra 24.10. 1977. Magne Eikanger, ingeniør, planavdel Randi Stavdal. tegneassistent-vikar, ingen. Ansatt 3.10. 1977. planavdelingen fra 15.8. 1977. Leikny Fjeld, tegneassistent, grunnsek sjonen fra 17.1. 1977. Berit Thorsen, kontorassistent, inn kjøpsseksjonen fra 29.8. 1977. Gerd Flage, kontorassistent, regnskaps seksjonen, punchedame fra 1.11. Harald Ynnesdal, over.ing. anleggs avdelingen 1. 9. 1977. 1977. Øyvind Søvik kontrolling. anleggsav Arnt Fromreide. kontorassistent, vikar, delingen fra 2.5. 1977. regnskapsseksjonen. kassererkontoret Olav Bøckmann. ingeniør. vikar, mo fra 18.4. 1977. toravdelingen, fra 5.9. 1977. Randi Hopland, kontorassistent, vikar Gunnar Erstad. ingeniør, teknisk.rasj. ved anleggsavdelingen fra 5.9. 1977. anleggsavdelingen fra 8.12. 1977. Lillian Hovland. kontorassistent ved Berge Sørstrønen, ingeniør, trafikk regnskapsseksjonen, lønningskonto avdelingen fra 23.5. 1977. ret fra 12.5. 1977. Arvid Nilsen, sekretær, regnskapssek Arve Johannessen, avd. ing. planav 3.12. delingen fra 1.8. 1977. sjonen fakturaavdelingen fra 1977. Tove Kambo. tegneassistent. anleggs avdelingen fra 1.9. 1977. Britt Kirkøen. kontorassistent, regn- skapsseksjonen, fakturaavdelingen I vegarbeidsdriffen: fra 3.8. 1977. Øyvind Skaftun, spesialarbeider. Torill Smedsvik, kontorassistent. an Johs. Eikås, spesialarbeider. leggsavdelingen fra 1.3. 1977. Alf Rongved, spesialarbeider. Arve Lyngbø. jordskiftetekniker, Johs. Tveit, spesialarbeider. grunnseksjonen fra 1.8. 1977. Kurt Arnetveit, spesialarbeider. Jorunn Dahle Nilsen. kontorassistent, Ole Krisloffer Erstad, spesialarbeider. regnskapsseksjonen. fakturaavdelin Thor Birger Trellevik. spesialarbeider. gen fra 22.8. 1977. Olav Horve, spesialarbeider. Ellen Johnsen, kontorassistent. regn- Sigmund G. Sandvik, spesialarbeider.
17 Oddbjørn Lynghammer, mekaniker. Ved biltilsynet: Oddvar Øvregård, mekaniker. Mons 0. Mjelde,spesialarbeider. Svein Hamar, inspektør, tok til 18.4. 1977. Gunnar Kvamme, spesialarbeider. Hans Chr. Hansen, vektkontrollør, tok Ingmund Bjordal, spesialarbeider. til 18.7. 1977. Terje Ness, spesialarbeider. Svein Harry Hansen, inspektør, tok til Peder Totland, spesialarbeider. 15.8. 1977. Odd Haugen, spesialarbeider. Finn Havre, bilførerkontrollør, tok til Rolf Inge Bøe, spesialarbeider. 1.3. 1977. Håkon Leganger, spesialarbeider. Ole M. Jamne, bilførerkontrollør, tok Norvald Reigstad, spesialarbeider. tiul 28.3. 1977. Kjell Magne Mosevoll, spesialarbeider. Erna Johannessen, kontorassistent, tok Jan Hårvik, spesialarbeider. til 21.11. 1977. Arne J. Sæterdal, spesialarbeider. Leif A. Langedal, kontorassistent, tok Arvid Birkeland, spesialarbeider. til 17 .11. 1977. Eilif Hodneland, spesialarbeider. Eilif Hatlestad, tilsett som stasjons Ingvald Mosti, spesialarbeider. sjef. Per Grønfur, spesialarbeider. Oskar Haukeland, spesialarbeider. Bjørn Sævereid, spesialarbeider. Rasmus Veland, spesialarbeider. Knut Langeland, spesialarbeider. Ved oppsynstjenesten: Albert Turøy, spesialarbeider. Per 0. Stafsnes, oppsynsmann fra Mikal Antonsen Turøy, spesialarbeider. 24.10. 1977 anlegg tidl. oppsm.ass. Harald Hesthamar, spesialarbeider. Olav Svendsen, oppsynsmann fra 1.9. Anders Jordalen, spesialarbeider. 1977 oljegrus tidl. oppsm.ass. Sverre Nesheim, spesialarbeider. Rolf Østgulen, oppsynsmann fra 1. 7. Sigmund Tonning, spesialarbeider. 1977 anlegg, tidl. oppsm.ass. Truls Børtveit, spesialarbeider. Sverre Haugen, vegmeister fra 1.2. 1977 Svein Eliassen, spesialarbeider. R-6. Hilmar Steen, spesialarbeider. Lars Øyre, vegmeister fra 17.1. 1977 Magne Rykkje, spesialarbeider. R-10. Jakob Brekke, spesialarbeider. Steinar Lothe, oppsynsmann 28.2. 1977 Mikkel Kolltveit, spesialarbeider. anlegg. Hans Kårstad, spesialarbeider. Per Frydenbø Knutsen, oppsynsmanns Terje Rydheim, spesialarbeider. ass. 1.2. 1977 anlegg. Ragnvald Berland, spesialarbeider. Kåre Sandal, oppsynsmannsass. 20.6. Magnar Røthe, mekaniker. 1977 anlegg. Arne Inge Hope, mekaniker. Magne Langeteig, 9ppsynsmannsass. Lars J. Halven, spesialarbeider. 1.8. 1977 anlegg. Dagnar Tveiterås, mekaniker. Åge Hellevang, oppsynsmannsass. 8.8. Arvid Austrheim, mekaniker. 1977 anlegg. Trygve Eiken, mekaniker. Åge Isdal, oppsynsmannsass. 1.12. Oddvar Seljestad, maskinfører. 1977 T-7.
18 Anleggsavdelinga i Hoi-daland· har vore i Rogaland
Anleggsdrift og måter å løysa pro Rv. 13, blema i vegsektoren på, er stendig Ropeid - Svandalsfossen under utvikling og forbetring. Derfor er Dette er eit utbetrings og om!eg det trong for eit nært samarbeid med gingsanlegg med ei totallengd på 20,9 anleggsfolk over fylkesgrensene om dei km og kostnadsrekna til 50 millioner røynsler og driftsmetodar ein til ein med vegkl. IIE. Anleggsdrift var igang kvar tid er komen fram til, meiner den på parsellen llstad - Hustveit i eigen nye anleggssjefen i Hordaland, Harald regi, men med leigd bruutstyr og 6g Ynnesdal. delvis leigde planeringsmaskiner. Det I 1976 var folk frå anleggssektoren i vart her gjeve ei kort utgreiding om Rogaland å såg på drift og anlegg i anleggsdrifta og om oppsetting av Hordaland. I år var det Hordaland rekkverk (Guard rails) spesialutstyr sin tur å koma til Rogaland og trettifire montert på ein «Shaff» traktor. la i veg etter denne reiseruta: Dette utstyret hadde ført til ei langt Hydrofoil frå Bergen til Ølen der rimelegare rekkverkoppsetting, hevda Rogalendingane tok imot sine «gjestar» Rogalendingane, omlag 76 kr. meteren. med ein framifrå turbuss, og med denne bar det til Sauda for overnatting på Sauda Fjordhotell. Suldalsvegen Neste dag, ferje og buss, Ropeidet - Denne er ein vidareføring av nover Saud til Suldal og vidare over ferje ande riksveg som endar ved ferjekai i stadene: Vindsvik - Tøttingsvik og Solheimsvik. Når dette anlegget er Tau - Stavanger, med overnatting i ferdig, vert det fortfarande vegsamband Stavanger. frå Saud til Vindsvik til Røldal og Heimreisa gjekk med fly frå Sola til heilårsvegen over Haukelid. Flesland. Anleggsleidar Smeberg orienterte om Vi skal her gje ein kort omtale over drifta. dei anlegg det vart sett på og dei ut Suldalsvegen vert 22 km lang, sa greidingar anleggstypane gav på an Smedberg, av desse vert 8,5 km lagt i legga - og på møte som vart halde til tunnel. slutt. Kostnadsoverslaget er på 100 milli-
19 onar. Fra neste år står det att å bryggja Framdrifta kvar salve var fem metar. for 30 millioner. Det bør vera mogleg å bora frå to eller Statskraftverka har trong for denne fleire «stuffar» skal det ikkje bli venting vegen og det har vore eit nært sam under utlasting. Og ulempane? spør arbeid om planar og drift. Om eit år vi. Er lagdelinga i fjeller mykje på skrå må vegen vera fullført. kan det verta noko meir med overfjell Etter denne tida vil ikkje ferja på med liggarboring. I dette fjellet ville Suldalsvatner som no låg til repara det verta overfjell og store rensk sjon, verta godkjent i ferjesambandet. ningsmassar kva sprengningsmetodar Terrenget Suldalsvegen ligg i er typisk som vart brukt. vestlandsterreng, og det har vore arbeid Suldalsvegen vert dreven med 45 mykje med å finna fram til boring og mann fra Vegvesenet og 25 på kon sprengningsmetodar somn kan føra til trakt. rimelegare anleggskostnader. Metoden Rogaland er komen fram til er å ta ut fjellet med liggarboring. Rv. 13 Men denne metoden vert framføring Vindsvik - Nesvik av luft sterkt forenkla og arbeidsplassen Dette er eit anlegg på 11 km til ein for boraren vert sikrare. berekna kostnad på 50 mill. kroner. Slik terrenget er her, sa Smedberg, er 5,4 km er grovplanert og desse har til det mange stader umogeleg å nå skjer no kosta 14,5 mill. Resten, 5,5 km er ingstoppen med utstyr for pallboring. kostnadsrekna til 31 mill. Med liggarboring sparar ein også kost På dette anlegget vart nytta same bar underboring og ytterkanten vert sprengningsmetode som · på Suldals betre verna. vegen, og her fekk ein sjå hydraulisk 20 boringsutstyr i drift, av type Atlas Bybrua i Stavanger PROMEC TH 474. vil gje Buøya fast samband med Sta Utstyret var sjølvgåande, hadde ingen vanger. Brua får ei totallengd på 1100 tilførsleledningar støy og bråk frå m, med 185 m hovedspenn og ei fri maskina var minimalt. Boringskapa stigningshøgd på 26 m. sitet 5 m på 4 min. med 40 mim kruna. Det er berre eit tårn på 78 m høgd Frå utliggaren kunne ein og utføra som ber hovedspennet. Kostnaden er salvelasting og ei førebels skjærings 100 millioner kroner. Arbeidet starta l. rensk. juni 1975 og vert ferdig ved årsskftet. Sprengningsprisen 1976 var utført A/S Betong står som hovedentre for kr. 26,36 pr. m' og i 1977 for prenør for anlegget. Bruanlegget vert kr. 35,21 pr. m1. finansiert ved bompengar. Rosenberg Mek. verkstad ligg på Byøya og brua vil Dusavik få mykje å seia for denne verksemden. oljeforsyningsbase Her vart, av omsyn til tida, ikkje teke Mckjarvik ferjekai stopp, men frå bussen gav anleggs Dette vert ein ny fe1jestad på Rv. 14 sjefen ei interessant utgreiding om Skudenes - Stavanger og ei stor boring etter olje i Nordsjøen og om alt innkorting av dette ferjesambandet. utstyret og forsyningane som skal til ei Ferjestaden ligg verhardt til og det slik verksemd. Ynnesdal har som har vore naudsynt å byggja ein 550 m kjendt hatt sitt tidlegare virke i Stat ringmolo til vern. Oil. Planen for kai og haldeplassar dek ker 20 mål. Sjølve kaianlegget får to pirar, på kvar 70 m i 6 m breid. Det har meldt seg fundamenteringspro blem etter at arbeidet vart sett igang. Planane måtte omarbeidast frå fjell fundament til fundamentering på hard morene. Dei totale kostnader vert omlag 21 millionar som vert finansiert ved lån.
Avsluttande mote vart halde på Berheim vegsentral med desse emna, Sprengning og knusing av fjell til overbygging Liggarboring. Orientering om prosjektgruppa sitt arbeid vedkomande oppsynsmanns situasjonen og om produksjon og leve ranse av overbyggingsmateriale. Emna vart inngåande diskutert. Ein driftsrapport for knuseverk ved Ber heim viste ein produksjonspris på
21
___,I kr. 40,06 pr. m' laus masse. Særleg Diskusjonen konkluderte med at eit interessant var utgreidinga om trongen samarbeid over fylkesgrensene om slike for overbyggingsmaterialer i framtida knuseverk skulle utgreidast i Rogaland. og om dei naturlege ressursar Rogaland Til slutt takka anleggssjef Folgerøy kunne rekna med. I Rogaland kan dei Hordalendingane for besøket og an naturlege forekomstar av brukbart ma leggssjef Ynnesdal, Rogalendingane for teriale vara i 30 år. Men det må truleg eit framifrå og interessant opplegg. reknast med auka motstand mot å gjera Alle var samde om at eit nært slike inngrep i natura, vart det sagt. samarbeid mellom vegkontora vil vera Knusing av fast fjell vil verta meir av stor verd når det gjeld å finna fram aktuelt i framtida. Transportable knu til betre driftsmetodar i framtida. severk med små riggkostnader vil vera Johan Sørensen det vegvesenet bør satsa på i framtida.
Fra redaksjonen i «Vegen og Vi» har Hvert svar vil være viktig for verdien vi oversendt nedenforstående brev. Da av den vurdering som det innsamlede noen av våre lesere i sin tid vil få materialet må gjennom. Derfor håper tilsendt spørreslrjema fra «Vegen og redaksjonen at den enkelte setter seg Vi», ber vi om at de er påpasselig å ned med spørreskjemaet og en blyant besvare det. når han har fått brevet fra Vegen og Vi i postkassen. Det undersøkelsen skal Brev fra « og Vi» til 19SO Vegen gi redaksjonen tips om er hvordan lesere. bladet betraktes, synspunkter på stoff Vegen og Vi vil på nyåret sende brev fordelingen (alt for mye stoff fra admi til 1950 av sine lesere, fordelt på de nistrasjonen?), er bladets redaksjonelle forskjellige yrkesgrupper innen Statens linje tilfredsstillende, hvordan er lese Vegvesen. I brevet vil det ligge et vanene hos mottaker etc. spørreskjema som man ønsker at de ut valgte representantene skal svare på. Jo flere svar, jo bedre undersøkelse, Bakgrunnen for at Vegen og Vi på og dermed bredere utgangspunkt for å denne måten ber sine lesere ta pennen kunne gjøre Vegen og Vi bedre, mener fatt, er ønsket om å få et bredere over redaksjonen. Den som får tilsendt blikk over hvordan bladet oppfattes spørreskjemaet bør derfor yte sitt til innenfor de forskjellige yrkesgrupper. dette!
22 ORDET FRITT
Of ti
ARBEIDSTILHØV A område, så har det vore omtala i ymse VED VEGKONTORET utgreiingar . MYKJE LØYND MISNØYE? I «Opplæring i Statens Vegvesen - Under overskrifta «Like muligheter Innstilling fra Opplæringsutvalget, for alle» i ordet fritt i førre nummer, 1974» kan ein s. 115 under pkt. 8.409, synes eg det kjem til uttrykk noko ein Budsjett-, økonomi- og regnskaps vel må kalla løynd misnøye. Og mis personale rn.a. lese fylgjande: nøyet kan ikkje vera lite, når ein tilsett «Det må tas hensyn til dem som må ty til anonym signatur for å gje ut ønsker opplæring innen andre arbeids trykk for synspunkta sine. felt enn sine egne fordi de har spesielt Som tilsett på «plansida», skulle vel krevende rutinearbeid, med tanke på en eg ikkje vera den næraste til å korna vekselvis fungering innen det ene og det med kommentar til «En ansatt ved andre arbeidsfeltet. Det enkelte tjen regnskapsavdelingen». estested har ansvar for å iverksette slike Men eg har ei kjensle av at dei tiltak». sakene som vert teke opp i innlegget til I «Utkast til grunnlag og overordnede «En ansatt», er av den sorten som mål for Statens Vegvesen, 1976», står rammar einskildpersonar, og som den det å tesa under personalpolitikk, s. store hopen ikkje får noko kjennskap 28-29: til. Men er uretten mindre om det er «Etaten vil også drive personalut berre nokre få som vert ramma? vikling, og bl.a. ved etterutdanning, Som det vert peika på i innlegget, jobbrotasjon og andre tiltak legge for er det ikkje alltid samsvar mellom teori holdene til rette for at alle ansatte skal og praksis. Ein kan jo skjøna at det tek kunne kvalifisere seg til andre oppgaver tid å få gjennomført omfattande end og utvikle seg i arbeidet. Etaten vil ringar i eit stivbeint statsapparat, men tilstrebe en mest mulig enhetlig be er det dette saka dreier seg om? handling av lønns- og arbeidsvilkår ... ». Eg kjenner ikkje til dei konkrete Også den nye Arbeidsmiljølova har sakene som vel ligg til grunn for inn formuleringar som stør opp under det legget til «En ansatt», men når det gjeld som er referert ovanfor. jobbrotasjon eller skifte av arbeids- Nå kan ein skjøna av innlegget til
23 Ordet 'fritt forts.
i!I
«En ansatt,,, at skoen trykkjer på fleire parkeringsplassen utenfor verkstedet er plassar. heilt overgrodde av støv, so roe kan Etter min meining er det viktige sider ikkje tenka oss og ha glasrutene stå ved personalpolitikken som vert teke ande opne i solvarmen. Då er bilane opp i innlegget, og det ville vera rimeleg full i støv innvendig, så det må vel vera om vi fekk ein kommentar frå admin helsefarleg, og ikkje snakka om at det istrasjonen om kva retningsliner ein tek skade i lakken. For det fine støvet fylgjer med omsyn til jobbrotasjon, nye er ikkje godt å vaska vekk uten at roe stillingar og deltidsarbeid. lager striper i lakken. Det virker Jan Olav Skogland omtrent som ein slipemasse når det kjem vatn i lag med. Vegg i vegg med oss har me fått det nye bosspressanlegget. Det er det ein forferdeleg lukt av, det trekker seg inn over heile verkstedet, og ikkje snakka om flua som samla seg. I sumar var det heilt ufyseleg. Det var svære svermar VEGSENTRALENS ARBEIDSMILJØ over alle vindu på kontor og i verk I RÅDALEN sted. Me som er vald til verneombud, skal no sørga for at det skal bli eit Rådalen kunne ha vore ein god og triveleg og godt miljø på arbeidsplas triveleg arbeidsplass, hadde me bare sen, så spørsmålet er: Er det ikkje ikkje vore so nere med steinknuseverket mulig å gjera noko med dette, eller skal til Bergen Kommune. Me kan vel seia roe plagast med dette fortsatt? at vegsentralens verksted i Hordaland ligg ganske sentralt til, både med å Det har vore diskutert mykje om få deler fort fram over Flesland, eller og dette no, og verneleder, ledelse og koma fort fram over Halhjem med driftsleder har vore og sett på dette, så ferjene til Sunnhordland, der me har dei veit korleis det er. Men det blir bare ein stor del av maskinparken vår. ikkje gjort noko. Men det som er vårt store problem i Så har roe ein heil sverm fugler som Rådalen, det er støvet som kjem frå fyker rundt plassen, og bombarderer steinknuseverket, spesielt når me har både folk og biler. Bilane er av og til fint ver. Det er so at mange gleder seg så tilgriset av fugleskit at det ser fælt til at det skal bli fint ver om vår og ut. sumar. Men roe som arbeider i Rådalen Over parkeringsplassen ligg det kvir oss til det fine veret. Spesielt når strødd med boss. Det er boss som detter me har vind i frå sør eller sørøst, da av bilane som kjører ut i frå denne fyk det fine sandstøvet som ein sky fram svære bosspressa. Sist vinter var det ein for dørane våre. Bilane som står på dag det var snøvær som slo over i regn,
24 r-·-� t Ordet fritt forts. -Cl _J og då vart det mest som ein liten NYBYGGET I FYLLINGSDALEN - innsjø på plassen. Då flaut det i gamle FORPROSJEKTET LAGT FRAM langebrød og slakteavfall omtrent i Forprosjektet for nybygget i Fyllings porten til verkstedet, og det var ikkje dalen vart presentert av prosjekterings noko fint syn. gruppa i slutten av november månad. Så er det dei som sprenger ut fjell på Det har såleis ikkje vore råd for Bergen Kommune, no er det så at dei brukarutvalet å gje ei fullgod omtale av varslar med sirena, og dei helt vakt prosjektet til dette nummeret av avisa. rundt området både for biler og folk. Men vi kan lova brei dekning i neste Men når dei sprenger stein som står att nummer, om det er nokon trøyst. i salvene, eller hamsing som det blir kalt, da er det ingen varsko signal eller Som rimeleg er, så har det vore stor vakt. Vare-taxien som for tiden kjører interesse hjå dei fleste på kontoret om for lageret til vegsentralen sto og lesset kva som skjer i byggjesaka. Brukar varer utenfor lagerdøra, som er på utvalet har hatt fleire møter, der ein baksida av verkstedet, då kom det ein både har drøfta romprogrammet, og ganske stor stein fykande og traff korleis areala som vi har fått, kan framhjulet på varetaxien. Den spratt nyttast på beste måten. Når det gjeld oppunder bilen so det berre small. Men det siste, så har kontakten med arki heldigvis den gjorde ikkje skade verken tekten vore sers god. på bil eller folk denne gongen, men I diskusjonen om storleiken på rom hadde nokon fått den i hovudet, so er programmet, har brukarutvalet ikkje det ikkje sikkert han hadde vore i live i nådd fram med synspunkta sine. Vi dag. Steinen blei tatt vare på, og levert viser då til det som har vore skreve i inn på kontoret til verksmeister Nord· avisa tidlegare (nr. 2/1977). vang, av verneombud Sandvik. Så det er både skade og helsefare og vera i Vi vil i den lova omtalen i neste Rådalen. Det er gode merker etter nummer også få vist teikningar. stein, både på tak og oppetter vegger på alle bygninger i Rådalen. Den romplanen som nå er lagt fram, Verneombudene har vore justert fleire gonger etter at ved Rådal vegsentral avdelingane har gjeve sine kommen tarar. Ein vil likevel ikkje gjera alle til lags, og vi får vona at bygget vert så fleksibelt at veggane kan flyttast på også etter at bygget er teke i bruk.
For brukarutvalet Jan Olav Skogland
25 Bruk av kran med arbeidskorg __,,._-...... - ...... , --� .�
I vegvesenet foregår en del arbeid fra arbeidskorg. Dette kan være mobilkran og lastebilkran. Ved bruk av slikt utstyr, er der en del momenter som har stor sikkerhets. messig betydning. Disse må følges i h.h.t. verneregel m. 16 og andre retningslbtjer utarbeidet av Statens Arbeidstilsyn. Nedenfor gjengis i sin helhet disse retningslinjer for personbefordring i kran med kurv eller arbeidsplattform. Jeg oppfordrer alle som arbeider med slikt utstyr om å lese disse retningslbtjer grundig. Pål Thorsetb
PERSONBEFORDRING I KRAN MED KURV ELLER ARBEIDSPLATTFORM L Kurv eller arbeidsplattform opphengt i kran skal i minst mulig utstrekning brukes for personbefordring, og kun etter at tillatelse er innhentet fra distrikts sjefen. 2. Slik tillatelse kan gis når en samlet risikomessig vurdering tilseier at person befordring i og arbeide fra kurv eller arbeidsplattform opphengt i kran er sikrere enn bruk av andre hjelpemidler, f.eks. stiger, leidere og stillaser. Slikt arbeid kan bl.a. være rensking og sikring av fjellskjæringer, montering av takkonstruksjoner og arbeid på veggfasade, silo, skorstein og i sjakt. Det forutsettes i alminnelighet at arbeidet er av kort varighet. 3. I de tillatelser som er nevnt ovenfor, skal det angis for hvilket arbeid og hvilket tidsrom det gjelder. 4. Personbefordring og arbeid fra kurv må ikke påbegynnes før arbeidslederne har gitt ordre om det. 5. Arbeid fra kurv må bare skje når vindstyrken er lav og værforholdene for øvrig er gunstige. 6. Før kran og kurv tas i bruk, skal de samlet være sertifisert, undersøkt og godkjent av sakkyndig person. Kraner som ikke tilfredsstiller kravene i Verne regel nr. 16, tillates ikke brukt til personbefordring.
26 7. Kraner med frifall tillates ikke brukt til personbefordring. 8. Kranen skal være utstyrt med sikkerhetskrok slik at avkroking ikke kan fore· komme, eventuelt kan kurven være fast forbundet til bom. 9. Kranens tillatte løfteevne skal reduseres til 50 % . 10. Arbeidskurven eller plattformen skal ha rekkverk med minst 110 cm høyde og minst 10 cm høy fotlist, knelist og dobbelt håndlist. Den ekstra hånd· listen skal ligge minst 12 cm utenfor den ordinære hånd-listen og sikre mot klemming, jfr. figur. Veggene skal kles med plate eller netting. Store kurver bør ikke ha plater p.g.a. vindfanget. Kurven eller plattformens utside skal være slik at det ikke er risiko for at den huker seg fast. Hvor det kan være fare for gjenstander som faller ned, skal kurven eller plattformen være utstyrt med tak. - For spesielle arbeidsoperasjoner kan andre utførelser av kurv aksepteres. Kurv eller plattform skal være godkjent av sakkyndig person. 11. Kranens førerplass skal være slik plassert at den gir god oversikt over beveg· elsen av kurv eller plattform. 12. Når kurven eller plattformen beveges, skal den ansvarlige arbeidsleder overvåke operasjonen, og i fornøden utstrekning dirigere kranfører. 13. Alle heise· og fireoperasjoner med arbeidskurv - plattform, må skje for siktig med lav hastighet. 15. Kranføreren må ikke forlate sin plass når det er noen i kurven eller platt· formen. 16. Det skal foreligge klare instrukser for signalisering mellom den som befinner seg i kurv/plattform og kranfører. Det bør helst være telefonforbindelse. 17. Kranføreren skal være erfaren og ha kranførerbevis, kursbevis er ikke til· strekkelig. 18. Kran og kurv/arbeidsplattform skal hver dag før bruk, inspiseres. Det skal da foretas funksjonsprøving, og andre nødvendige prøver og undersøkelser for å påse at kranen er i tilfredsstillende stand. Kurvens bærende deler og feste til kranens bom eller krok må kontrolleres spesielt. 19. Leverandør og produsents instruksjon for bruk av kranen skal til enhver tid følges. 20. Kranen må stå på stabilt underlag. 21. Det må ikke drives elektrisk sveising fra kurv. 22. Arbeidet med knemater fra kurv tillates ikke i alminnelighet, men kan bli vurdert på grunnlag av uttalelse fra produsent/leverandør av kran. 23. Kurven må utstyres med skilt hvor det opplyses om produsentproduksjonsår, tillatt belastning.
27 • Endra pensjonsgrunnlag for ' dei tilsette i vegarbeidsdrifta V ed Endre Grulle '
Eg nemnde i eit tidlegare innlegg at dette trinn 2 på tilleggsregulativet som det var venta nye pensjonsgrunnlag for pensjonsgrunnlag. Tunnelarbeidarane i dei tilsette i vegarbeidsdrifta. Eg vil akkord får lønstrinn 21 som pensjons difor no korne attende med ei ori grunnlag fortsatt. entering om desse. Vi har nå fått Dette fører med seg at ein del av dei melding frå Vegdirektoratet om at som har gått av med pensjon etter 1. pensjonsgrunnlaga er endra med verk oktober 1974 vil få høgare pensjon. Vi nad fra 1. oktober 1974. vil her ved vegkontoret gå igjennom alle Dette fører med seg at dei fleste søknadene etter denne datoen og sende arbeidstakarane vil få ein lønsklasse dei nødvendige opplysningane til pen høgare pensjonsgrunnlag. Anleggs- og sjonskassa. Det vil difor gå ei tid før tunnelarbeidarane får det same pen den enkelte kan rekna med å få etter sjonsgrunnlaget som før. betaling av pensjon. Med verknad fra 1. mai 1975 får Etter dei nye reglane vil ein veg brakkekokker, vegvakter, vedlikeholds arbeidar på vedlikehald med 12 års arbeider, sjåførar, mekanikarar, snek tenesteansiennitet og 30 års pensjons karar, malarar, tømmermenn, lager gjevande tenestetid pr. 1. okt. 1974 få betjent med og utan fagbrev, elektrikar kr. 44.500,- pr. år. Med verknad frå med montørsertifikat, verkstadsfor 1. mai 1975 vil han få 46.463,- pr. år mann utan fagbrev, mekanikar med og frå 1. mai 1976 vil pensjonen bli serviceoppdrag og arbeidar med spesi 48.657,- pr. år. Alle desse summane aloppdrag utan elementærteknisk skole er rekna ut frå den løna som gjeld i ein lønsklasse høgare pensjonsgrunn dag. For anleggsarbeidarane vert pen lag. sjonsgrunnlaget omtrent det same etter Med verknad frå 1. mai 1976 får 1. mai 1976 som før, det vert ein auke samtlege arbeidstakarar i vegarbeids på ca. 100,- kr. pr. år. drifta, med unntak av tunnelarbeid Ein mekanikar med fagbrev hadde i arane, som pensjonsgrunnlag det løns pensjon etter dei gamle reglane med full trinn vedkomande har iflg. lønsplanen opptening kr. 44.500,- pr. år, dei som inkl. tenesteansiennitet. slutta i tida 1/10-74 - 30/4-75 får Med unntak av tunnelarbeidar i 46.463,- pr. år, dei som slutta i tida akkord, kontorassistentar og brakke 1/5-75 - 30/4-76 får 48.551,- pr. år personell, får ein i tillegg trinn 15 på og dersom ein har slutta etter 1/5-76 tilleggsregulativet som pensjonsgrunn vert pensjonen kr. 50.565,- pr. år. lag. Maskinførarane får i tillegg til Dersom ein tek den faste lønssum-
28 men (den som står øverst på løns samanhengande til no må nå ca. 67-68 slippen) og ganger med 66 % og ganger tusen timar for å få full pensjonstid. det med pensjonsår og deler på tretti vil Ca. 33.000 timar gjev 15 pensjonsår, ein koma fram til pensjonssummen pr. ca. 44.000 timar gjev 20 pensjonsår, ca. måned. Dette gjeld for dei som ikkje 56.000 timar gjev 25 pensjonsår. har 30 pensjonsår eller meir. Dei som Det er uråd i ei slik kort orientering å har det, kan berre ta summen og gange gjera full oversikt over alle pensjons med 66 % så har ein ca. pensjon pr. grunnlag og reglar. Dersom det er noko måned. Når ein fyller 67 år vert denne ein vil ha nærare forklaring på kan De summen litt større på grunn av sam ringa eller kontaka meg på annan ordninga med folketrygda. Det er ein måte. Og som eg nemnde sist, er det del som har spurt om kor mange timar viktig å vera ute i god tid med pensjons ein må ha for å få full pensjon. Dette søknadane. Dette gjeld også dei som kan variere ein del på grunn av at har utvida sjukeløn. Så snart det vert timetalet på arbeidstida har endra seg. klart ein ikkje vert frisk før eit år er Men vi kan vel seia at dei som er i gått bør ein be om å få tilsendt arbeid i dag og har vore i fast arbeid søknadsskjema for invalidepensjon.
«Botto/fsens mareritt»
Fritt etter New Cevil Eniineer
29 Referat fra vedlikeholdsmøte høsten 1977 Møtested: SKÅNEVIK HOTELL, SKÅNEVIK 26. - 27. oktober 1977 Vedlikeholdssjef E. Vedeler Lie åpnet møtet. Det ble foretatt en kort presenta sjon av deltakerne. Han overlot så ordet til vegmester F. Fransson som holdt den nå tradisjonelle hilsen fra vertsdistriktet. Han orienterte om vegnettet og nærings. livet i sitt distrikt, R-9 Etne, og avsluttet med en festlig prolog, hvor han i saga stil skildret vedlikeholdsfolkenes ankomst til Skånevik. Sprøyting, skog- På grunn av dette synes noen av veg og krattrydding langs vegene· mestrene de hadde fått lite nytte av Vegmester M. Sørensen holdt et maskinen. innlegg, der han pekte på de problemer Hekkplanting må hindres og forsøkt en har med skog og kratt langs vegene. trekkes bort fra vegene, ellers bør en «Store pengesummer blir hvert år brukt forsøke å komme til en ordning med for å holde vegetasjonen nede. Dette grunneierne som fjerning av eksister arbeid har stort sett vært utført manu ende frisiktshindrende hekker etc. elt, og krev derfor en ganske stor Angående grasetablering og gjødsling mannskapsstyrke. Vegvesenet har no ble det endel diskusjon, for å få et leid privateigde skogknusemaskiner. bedre system her ble det sagt at dette Erfaringene med disse er svært gode, og arbeid burde settes ut til entreprenør. kostnaden er betraktelig redusert», sa Dette er blitt gjort i andre fylker med Sørensen bl.a. Han kom inn på pro godt resultat. blemene med privat hekker og frukt trær, som hindrer sikten og dermed Asfalt- og oljegrusprogrammet skaper rene trafikkfeller. Han stilte sikring av veg- og ståpekanter spørsmål om en i vedlikeholdsoppsynet Bakke gikk gjennom oljegrus- og er flinke nok til å samarbeide med asfaltprogrammet for 1978, som ble grunneierne på dette punkt. utdelt og kommentert. Videre kom han inn på et nytt Han opplyste at i løpet av 1978 vil sprøytemiddel «Roundup» som er tatt i praktisk talt alle fylkesveger ha faste bruk, og virkningen av dette. dekker. Oppsynsmannsass. J. Nordhus kom På riksvegene vil ca. 90 % være så med en orientering om den gras belagt med svart dekke. etablering som foregår i fylket. Vegmester Øyre etterlyste Rv. 550 Det knyttet seg endel spørsmål og strekningen Herand - Alsvik på pro bemerkninger til disse innlegg. grammet. Det ble stilt spørsmål om Når det gjaldt skogknusemaskinen hva som skal gjøres angående for ble det hevdet at effektiviteten av arbeidet på Rv. 7 over Hardanger denne i høy grad kom an på føreren. vidda.
30 Vedlikeholdssjefen svarte at dette Epoke, demonstrasjon måtte drøftes og taes opp med Vass Overing. Prebensen fra Vegdirekto dragsvesenet. ratet orienterte om plogfester og ploger. Når det gjaldt sikring av vegkantene, Han viste endel skjematiske bilder av de ble det presisert viktigheten av snarlig forskjellige plogtyper som er på mar oppmerking etter legging av faste dek kedet og omtalte elektrohydrauliske og ker. lufthydrauliske systemer for løfting av plogene. Budsjettet 1978 ved Det ble endel diskusjon angående avd.ing. A. Hegrenæs fordeler og ulemper med disse systemer. Hegrenæs gikk gjennom forslag til Volvo Norge demonstrerte en Volvo fordeling av vedlikeholdsmidler for riks 621 med forskjellig utstyr. og fylkesveger 1978. Fa.. Grindvoll vi Andersen demon Det var ingen spørsmål eller kom strerte strøapparat. mentarer til fordelingen. Det ble en kort diskusjon om driftsplanen og om Skilting, oppmerking, nødvendigheten av denne. trafikk ved overing.· Nortvedt Nortvedt holdt et innlegg der han la spesiell vekt på viktigheten av en Miljøvern ved verneleder strengere kontroll med trafikkfarlige Langedal avkjørsler og riktig skilting. Langedal redegjorde for den nye Han ville og ha et bedre samarbeid arbeidsmiljøloven som trådte i kraft med vedlikehold/vegmestre med hensyn 1. juli 1977. Denne loven erstatter til oppsetting av enkle skilt, samt skil arbeiderverbloven av 1956. Han presi ting og merking ved anlegg/vedlike serte viktigheten av en slik lov, hvilke holdsarbeid etc. innvirkning den har på arbeidsplassen, Vedlikehold/vegmestre var· positivt som for den enkelte arbeidstaker. innstilt til dette, men da måtte en ha «Vi vet f.eks. stadig mer om hvordan flere folk og øket bevilgning. kjemiske stoffer og materialer virker på oss, øket kunnskap om den langsiktige Anlegg virkning. Stress og slitasje som skyldes Anleggsjef H. Ynnesdal holdt en kort arbeidets utførelse, arbeidsorganisa orientering om anleggsavdelingen, og la sjon, ledelsesform og styringssystemer vekt på et godt samarbeid mellom de kommer stadig mer i søkelyset. Vi må forskjellige avdelingene. alle gå effektivt inn for å praktisere Avd. ing. Jensen orienterte om an denne lov, det vil koste penger, men vi leggsdriften i 1978, og besvarte spørs vil tjene på det i det lange løp. En må mål fra de forskjellige vegmestre. forsøke å analysere miljøet, hvordan en kan gjøre en god jobb», sa verneleder Langedal tilslutt. Reidun Nordgulen etterpå Det utspant seg en tildels (ref.) heftig debatt. Spørsmålet om den de mokratiske gjennomføring av loven ble Gunnar Kråkenes bl.a. sterkt trukket fram. (ref.)
31 Arbeidsmiljø utvalget er etablert Arbeidsmiljøutvalget ved Hordaland vegvesen er etablert og har fått følgende sammensetning:
REPRESENTANTER PERSONLIGE VARAMENN Fra administrasjonen: Driftsjef Olav J. Søfteland Vegsjef Josef Martinsen Administrasjonssjefen Øk.saksb. Edgar Aaland Overing. Henrik Olsen Overing. Harald Ynnesdal
Ffi<1 organisasjonene: Hovedverneombud Sjåfør Arne Eide Jens Tveit Aga Forskalingsformann Formann Klaus Nordli Hermann Lund Oppsynsmann Nils Nonås Vegmester Johs. Haukanes
Dessuten møter verneleder Bjørn Langedal.
32 Teikningar - Vitsar Dersom det finst nokon som liker å teikne, tar vi meir enn gjerne imot teikningar. Det kan vera morosamme teikningar, vitseteikningar, situasjonsskildringar e. I.
Til dei som mottek avisa, men ikkje er tilknyttaetaten Det står fritt for alle å skriva i avisa. Særleg vil vi gjerne ha innlegg frå politikarar både på riks- og fylkesplanet, som er med å avgjera kor og kor-tid vegar skal byggjast. Vi vendar oss også til politi/lensmannsetater og kom munale etater - og ber om innlegg som kan interessera vegfolk. Når det gjeld vår helsetilstand, ville vi gjerne høyre frå våre bedriftslegar.
REDAKSJONEN: Langedal, Måge
TIDSFRIST FOR INNSENDINGA V STOFF TIL NESTE NUMMER: 20. februar
ADRESSE: «BEDRIFTSAVISEN» Hordaland Vegkontor C. Sundtsgt. 64 5011 NORDNES VEGD I REKTORATET
OSLO DEP. OSLO 1
MASSEKORSBÅND
EN GOD JUL OG ET GODT NYTT AR
Boktrykk Bergen