Nr. 21 • Dulen 19&7
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nr. 21 • dulen 19&7 Alfred Øhlckers & Co. Fredrikstad og Omegns Bank AfS Etablert 1866 FREDRIKSTAD «SUNPEARL» hermetisk frukt Telegramadr.: «Knut» - Tlf. 609177 SMESTAD - Oslo Magnus Larsen A.s Kåre Renø Etablert 1890 Skjervøy EKSPORT OF ALL SORTS FRESH-FISH TØNSBERG Spesialitet: Laks, Reker, Kveite, Flyndre Manufaktur - Utstyr Telegramadr. «Renø» - Telefon 19 - Priv. 16 Astrid Gulhaugen ORAS Spesialforretning: OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AlS Lærvarer og reise-effekter KLAUSENGARDEN - Telefon 4722 ø. Slottsgt. 29 - OSLO DRAMMEN Telefon 336890 UTSTYR OG ANLEGG FOR KOMFORTVENTILASJON A.s Byggteknikk Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 29620 t,4UNKEDAMSVN. 59 - TLF. 41 28 22 - OSLO 1 TRONDHEIM Reg. nr. 4930 Telefon nr. 1501* Banksjef » 1265 TERMOSTATER Kontorsjef » 1654 MALEAPPARATER REGISTRERPAPIR VADSØ SPAREBANK VADSØ Solberg & Andersen A.s Hansteensgt. 5 - OSLO - Telefon 441985 Forvaltningskapital ca. 26 mill. kr. TELEMARKSBANKEN AfS STR/NDENS SPAREBANK SKI E N Yalutabank Fondsavdel ing Søndre gt. 13 - TRONDHEIM F i I i a ler: Brevik - Bø - Kragerø - Porsgrunn - Rjukan Filial i Hommelvik Hos oss får De moderne bankservise og vi hjelper Dem gjerne med råd og veiledning Norske Døves Landsforbund SAMMENSLUTNING AV DE DØVES FORENINGER Kontor: Møllendalsveien 17. Bergen Telefon 94 996 Formann: Eilif Ohna, Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen. Erleveien 42a, Bergen Redaktør: Thorbjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen-Minde. Nestformann: John Vigrestad, Nr. 21 1967 - 48. årgang L.ilIebergveien 32, Oslo 6 Sekretær: Albert Breiteig, Møllendalsveien 17, Bergen Landsstyremedlemmer: Thor Gisholt, Skien Hilsen fra Halvor Greftegreff, Trondheim Tormod .Eopeiu; Stavanger Rolf Hansen, Drammen forbundsformannen Foreninger for døve TILSLUTTET NORSKE DØVES LANDSFORBUND Om året 1967, som nå står ved veis ende, kan vi si at det var et positivt ØSTFOLD: Østfold Døveforening. For år. Det er sant nok at vi måtte tåle noen skuffelser, men de gleder som mann: Erling Pettersen, (,Solgløtt>, Eskeviken, Idd, Halden. vi fikk, har gitt oss grunn til å være optimistiske når det gjelder vårt HAMAR: Hamar og Omegn Døveforening. arbeid for og blant døve i årene framover. Formann: Arne Olsen, Folkestads gate 22, Hamar. OSLO: Oslo Døveforening, Sven Bruns På siste landsstyremøte, som statssekretær Kåre Kristiansen fra Sosial gate 7, Oslo 1. Formann: Sverre departementet deltok i, ble kontakten mellom departementet og lands Lindquist, Waldemar Thranesgt. 15, Oslo l. forbundet ytterligere styrket. Statssekretærens nærvær på landsstyre DRAMMEN: Drammen og Omegns Døve møtet er et uttrykk for viljen til å samarbeide med døve i saker som forening. Formann: Ragnar Woll, Hågenstad, Solbergelva. angår de døve selv. Det er meget oppmuntrende og inspirerende at vi VESTFOLD: Vestfold Døveforening. For døve er akseptert til selv å lede og drive vårt arbeid med statsstøtte. mann: Helene Larsen, Aker gard, Sem. De vedtak som ble fattet og de retningslinjer som ble trukket opp for det TELEMARK: Skien-Telemark Døvefore ning, Boks 181, Skien. Form.: Trygve videre arbeidet, vil føre til at det etterlengtete gjennombruddet vil skje Hansen, 0yekastveien 15, Porsgrunn. i landsforbundets jubileumsår. AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døve forening. Formann: Aud Grut-Løm, Vippa, Arendal. Den skuffelsen som vi opplevde i Gol, forsvant som dugg for solen da vi KRISTIANSAND: Kristiansands Døve i Al fikk en flott tomt - en slik utsiktstomt som en oftest bare drømmer forening. Formann: Arne Birkenes, Setesdalsveien 45 c, Kristiansand S. om. Det har ennå ikke lykkes oss å få tilskudd eller midler til å bebygge STAVANGER: Stavanger kr. Døvefore tomten, men det er godt håp om at arbeidet på tomten kan påbegynnes ning, Saudagt. 11, Stavanger. For mann: Håkon Hoff, Robert Scottsgt. i jubileumsåret, men dette forutsetter bl. a. at også vi døve viser en 30, Stavanger. aktiv innsats. NOR D-ROGAL AND: Haugesund Døve/orening. Formann: John Egil Knutsen, Saudagt. 20b, Haugesund. Blant gledene bør også nevnes ungdomsarbeidet for døve, som synes å BERGEN/HORDALAND/SOGN OG FJORDANE: Bergen Døveforening, Vestre seile i medvind. Den ånd og den optimisme som preget ungdomsleiIen Torvgt. 20a, Bergen. Formann: Thor bjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen ved Kristiansand og kulturdagene i Oslo gir berettiget håp om økt fart -Minde. Telefon 96 157. i jubileumsåret. MØRE OG ROMSDAL: Møre og Roms dal Døveforening. Formann: Magne Lid, Boks 72, Ikornnes pr. Ålesund. Døveforeningenes iImsats i loddsalget i Volvo-lotteriet hører dessverre TRONDHEIM: De Døves Forening, EirikJarlsgt. 2, Trondheim. Formann: med blant skuffelsene. De bange anelser som det ble gitt uttrykk for på Halvor Greftegreff, Lade Alle 70f, landsmøtet i Drammen, sJo dessverre til, men det er ennå tid til å slå Trondheim. NORD-TRØNDELAG: Nord-Trøndelag om fra skuffelse til glede. Husk at året 1968 er et jubileumsår. En økt Døveforening. Formann: Jorulf Hjul innsats i avsluttingen av Volvo-lotteriet ville være en fin start av jubi stad, Stjørdal. HELGELAND: Helgeland kr. Døvefore leumsåret, og det er vårt ønske at en slik honnør blir ytet Norske Døves ning. Formann: Karoline Sørensen, Landsforbund. Fagertun, Hattfjelldal. SALTEN: Salten kr. Døveforening. For· mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd· Landsforbundet skal stå for en rekke arrangementer i tilknytting til sitt rupsvei l, Bodø. NARVIK: NarVik og Omegn Døve/orening. 50 års jubileum. De vil etter hvert bli kunngjort her i bladet og gjennom Formann: Karl Lundqvist, Hage· våre døveforeninger, og dere som har interesse, oppfordres til å følge med. bakken 4 b, Narvik. HARSTAD: Harstad kr. Døveforening. Formann: Leif Henriksen, Borggt. Før jeg avslutter, vil jeg takke alle medarbeidere og venner i døvear 81, Harstad. TROMSØ: Tromsø kr. Døveforening. beidet - både døve og hørende - for innsatsen i 1967, og vel møtt til ny Formann: Julius Lorentzen, Roytun, innsats i det nye året - jubileumsåret! Karl Hallsvei 14, Tromsø. GOD JUL! E.Ohna. 1 KULTURARBEliDET FOR DØVE J l AUST-EUROPA Inntrykk frå V. Congress of the World Federation of the Deaf, Warszawa 1967 Av skolestyrer Per Sigmund Bjørndal Korleis skal ein kunne la dei døve å bryte han på er gjennom panto skulle sitte og tykkje at dette var få del i dei kulturelle verdiane som mime. godt gjort fordi aktørane var døve, samfunnet har å gi? - Dette er eit Det blir i dag snakka så mye om men dei skulle oppleve at dette var spørsmål som blir drøfta i mange integrering av dei døve, at dei døve god kunst, utan å ta omsyn til det land, og som blei tatt opp på V. skal takast opp som ein del av dei hørseltapet skodespelarane måtte ha. Congress of the World Federation hørande sitt samfunn. Men, seier Og dette hadde Gluszczak greidd of the Deaf, Warszawa 1967. Ein Gluszczak, skal det bli ein ekte inte med pantomimeteatret sitt. I dei skal i denne artikkelen prøve å gi att grasjon, må dei to gruppene ha eit ni åra teatret hadde eksistert, hadde noe av det som kom fram under sams språk, slik at dei forstår kvar dei gitt 112 framsyningar i Olsztyn drøftingane og som kan vere repre andre. Og her er det vansken ligg. og 58 framsyningar i andre byar i sentativt for dei ulike syn på spørs Det same kor god og effektiv opp Polen. Det er blitt laga ein doku målet. læring den døve får, så vil han språk• mentarfilm om teatret - «In the leg stå tilbake, ja stundom i den grad Circel of Silence» - ein film som har Ein er samd om at av dei kultu at alt snakk om integrasjon blir bare vunne stor heder ved filmfestivalar relle verdiane er det bildekunst, talemåtar. Likevel har den døve og både i Cannes og Firenze. Ein av film, pantomime og teater som har den hørande eit sams språk, nemleg gjesteinstruktørane ved teatret var mest å gi dei døve. Men kva er så det språket pantomimen brukar. Henryk Tomazewski, eit namn som gjort for at dei døve skal få del i Det var viktig, meinte Gluszczak, er kjent her til lands med, og teatret desse verdiane? at ein skilde mellom teiknspråk og er han stor takk skuldig for den hjelp I ei forelesing av B. Gluszczak, sjef det språket ein nyttar ved panto og inspirasjon han hadde gitt deL og regissør for Olsztyn pantomime mime. Teiknspråket var, etter hans Under kongressen viste Olsztyn teater for døve, fikk ein høre kva syn, eit språk for dei få, eit eks pantomimeteater for døve fram mel som blir gjort i Polen. Gluszczak tok klusivt språk, som ville stenge dei lom anna «Prosessen», etter Kafka's utgangspunktet sitt i den allmenne døve ute frå dei hørande. Men gjen roman, sett i scene av Gluszczak, kjensla eit menneske har etter å vere nom pantomimespråket, som er all ei framsyning som blei ei stor opp noe venare og betre enn det ein er, mennmenneskleg, treng den døve leving for publikum og ein kunst dette som ein skodespelar opplever ikkje berre å få av dei kulturelle ver narleg siger for teatret. når han kan gi liv til ei rolle. Denne diane samfunnet byr på, men han Det var andre pantomimegrupper kjensla har de døve og, men pågrunn kan og vere med på å gi. Det skulle og som var med ikongressfestivalen, av sitt språklege handikap er han ikkje vere eit teater for døve av f. eks. ei pantomimegruppe frå Aust isolert og utanfor. Men denne isola døve, men eit døvt teater for alle. Berlin som viste fram «Othello» og sjonen kan brytast, og ein av måtane Målet måtte vere at publikum ikke ei pantomimegruppe frå Wroclaw som viste fram «Don Quijote». Det var og pantomimegrupper frå Tsjek koslovakia, Bulgaria, Vest-Tyskland og Ungarn som viste mindre panto mimer. Og alle aktørane var døve. Ein må og nemne barnegruppa frå døveskolen i Cracow, som viste fram historiske legender. Som ein tidlegare har nemnt,skilde Gluszczak strengt mellom teikn språk og pantomimespråk, og meinte at teiknspråket var ei hindring for den målsetting han hadde for teat ret sitt. Eit anna syn fann ein hos fru Klykova frå «Moskva studio teater for mime og teikn».