OSLO TIDSSKRIFT FOR

PRAKTISK

TEOLOGI

1–2017 LUTHER FORLAG

Sturla J. Stålsett: Flukten som teologisk stede Stephanie Dietrich ”Use your talents” Annette Leis-Peters: ”Røst” eller ”service” Hans Morten Haugen: Kristne konvertitter og asylvurderinger Robert Lilleaasen: Likedanning i det norske kirkelandskap Tor B. Jørgensen ”Jeg var fremmed …” Kari Karsrud Korslien: Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn Finn Wagle: TEMA: Dette er dagen som Herren har gjort Aud Valborg Tønnesen og KIRKEN OG Kjetil Fretheim i samtale med Inge Westly: MENNESKER Når kirken tar ordet

Ex Libris PÅ FLUKT Invitasjon til essaykonkurranse

I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 1/2017 – 34. ÅRGANG 1 Leder 4 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Sturla J. Stålsett: Flukten som teologisk sted Om prekær migrasjonserfaring, diakoni og teologisk produksjon 13 Stephanie Dietrich: ”Use your talents” Refleksjoner over en diakonal bistandsmetodes mulige relevans i norsk kontekst 25 Annette Leis-Peters: ”Røst” eller ”service”? Refleksjoner rundt kirkenes rolle som sivilsamfunnsaktør i ”flyktningkrisen” 35 Hans Morten Haugen: Kristne konvertitter og asylvurderinger Tro, troverdighet og trospraksis 48 Robert Lilleaasen: Likedanning i det norske kirkelandskap TPT – Aktuelt: 58 Tor B. Jørgensen: ”Jeg var fremmed …” Kan kirken si noe i møte med dagens innvandrings- og flyktningpolitikk? 65 Kari Karsrud Korslien: Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn 71 Finn Wagle: Dette er dagen som Herren har gjort Signingsgudstjenesten 23. juni 1991 i et 25-årsperspektiv Intervju: 81 Når kirken tar ordet Aud Valborg Tønnesen og Kjetil Fretheim i samtale med Inge Westly, EVU-leder kirke, MF, om religion og politikk i et reformasjonsår 86 Ex Libris Invitasjon til essaykonkurranse: 89 Luther som utfordring og ressurs i dagens folkekirke

Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S

REDAKSJON Tron Fagermoen (ansv. red. dette nummer), Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad bonden, Einar E. Edland, Tone Stangeland Kaufman, Hallvard Olavson Mosdøll.

REDAKSJONENS ADRESSE Det teologiske Menighetsfakultet, P.b. 5144 Majorstua, NO-0302 OSLO. E-post: [email protected] INTERNETT http://lutherskkirketidende.no/index.cfm?id=282833 REDAKSJONSSEKRETÆR Eyolf Berg BOKMELDINGSANSVARLIG Einar E. Edland ABONNEMENT Bestilles over internett eller fra [email protected]. Pris: NOK 325,- pr. år Merk: Abonnenter på Luthersk Kirketidende får TPT inkludert i prisen.

ENKELTHEFTER F.o.m. nr. 1/2011 kan kjøpes i pdf-format fra https://praktiskteologi.buyandread.com/wl/index.htm

FORFATTERINSTRUKS Manuskripter som ønskes antatt til trykking, bes innsendt til [email protected]. Lengden bør ikke overskride 15 sider. Tidsskriftet praktiserer en referee-ordning, der alle forskningsartikler blir vurdert av én eller flere eksterne fagfeller før publisering. Dette g jelder ikke bokmeldinger eller artikler under vignettene ”Aktuelt” og ”Fra praksisfeltet”. leder 1

Leder

Kirken og mennesker på flukt migrasjonserfaringen blir gjort til et eget teolo - Ikke siden andre verdenskrig har flere mennes - gisk sted. Han gir tre grunner for dette. 1) Erfa - ker vært på flukt. De fleste av dem blir værende i ringer av å være på flukt gir hermeneutiske res - nærområdene, i land med til dels svært begren - surser i tolkning av kirkens normative tekster, sede ressurser. Men noen kommer også hit – til siden disse i stor grad er formet av slike erfarin- Europa, til Norge. ger. 2) Ved å gjøre migrasjonserfaringen til et Mennesker på flukt angår kirken. For det førs - teo logisk sted har kirken mulighet til å aner - te blir kirken lokalt utfordret til å samarbeide kjenne flyktningenes egen religiøsitet – som en med andre krefter av god vilje om å finne gode motvekt til den sekulariserende skepsis de blir måter å møte de nyankomne på. Med sin kunn - møtt med. 3) Dette er nødvendig for at kirkens skap om troens betydning i krisesituasjoner og diakonale migrasjonsarbeid skal kunne oriente - sitt nettverk av motiverte medlemmer har kir - res og korrigeres ut fra migrasjonserfaringen ken mye å bidra med på dette feltet. Samtidig er selv. det nødvendig at kirkens innsats på flyktningfel - I den neste artikkelen diskuterer Stephanie tet ledsages av et (selv)kritisk blikk som spør om Dietrich hvordan bistandsprosjektet ”Use Your diakonale verdier som gjensidighet, medbe - Talents ” (UYT) leverer relevante perspektiver stemmelse og myndiggjøring blir ivaretatt. også for en norsk kontekst. Utgangspunktet i Flyktningsituasjonen utfordrer videre kirken UYT er at alle mennesker har evner og mulighe - til å finne sin stemme i den flyktningpolitiske ter som venter på å utfolde seg, om det gis an - samtalen. I flere runder har kirkelederes enga - ledning til det. I møte med mennesker på flukt sjement for flyktningenes kår ført til opphetede er det derfor viktig å verdsette og synliggjøre dis - diskusjoner om kirkens deltagelse i det politiske se ressursene, og bidra til at de blir tatt i bruk. I ordskiftet. Selv om det synes å være bred enig - dette arbeidet har en i norsk kontekst mye å lære het i kirken om at det fra tid til annen er nødven - av den kunnskaps- og erfaringsutvekslingen dig å uttale seg i spørsmål av politisk karakter, er som skjer mellom kirker i sør. det en viss uenighet om hvordan dette bør skje. Annette Leis-Peters skriver om hva hjemmesi - Der noen vil gå langt i å gi konkrete innspill i dene til Svenska Kyrkan og Den evangeliske kir - politiske debatter, mener andre kirken bør holde ke i Tyskland forteller om hvordan de to kirkene seg til mer prinsipielle overveielser. forholder seg til den økte flyktningstrømmen. Mennesker på flukt utfordrer for det tredje kir - Med utgangspunkt i en debatt om hvor vidt aktø - ken til å gå en runde med egen teologi. Flykt - rer i sivilsamfunnet har gått fra å være kritiske ningene har erfaringer kirken trenger å ta inn stemmer ( ”røst ”) til å bli tjeneste ytere, argumen - over seg for å forkynne et troverdig evangelium. terer hun for at kirkene ønsker å framstå som Spørsmålet er bare hvordan dette best kan skje. begge deler. På den ene siden viser hjemmeside - Kanskje trengs det et diakoni- og teologifaglig ne at kirkene tar sin rolle som stemme i offent - arbeid som gjør nettopp flukterfaringene til ut - ligheten på alvor. Samtidig viser henvisningene gangspunkt for en kritisk refleksjon over kir - til kirkens lokale flyktningarbeid at rollen som kens praksis? tjenesteyter også anses som viktig. I den første artikkelen i dette nummeret av Spørsmålet om hvordan kirken skal forholde TPT argumenterer Sturla Stålsett for at nettopp seg til asylsøkere som ønsker å konvertere til 2 leder kristendommen, har lenge vært en problemstil - hva som bør være kirkens rolle i samfunnsde - ling kirkelig tilsatte må forholde seg til. Hans batten. På den ene siden understreker de begge, Morten Haugen ser i sin artikkel nærmere på om enn på litt ulike måter, at det fra tid til annen hva som avgjør om en person som anfører kon - er både riktig og viktig at kirken på ulike nivåer vertering som grunn får medhold i retten på sin tar ordet i den pågående politiske samtalen. anke på asylavslag. Gjennomgangen av kjen - Sam tidig peker de begge på noen av de utford- nelser fra rettsvesenet viser at presters og even - ringene dette stiller kirken overfor. tuelt andres bekreftelse på klagernes troshisto - I tillegg til disse bidragene, trykker vi to artik - rier, har lite å si for utfallet. Generell troverdig - ler som ikke forholder seg til flyktningetematik - het og tidspunktet for både konvertering og dåp ken. Robert Lilleåsen spør i sin artikkel om hvor - spiller en større rolle. Haugen viser også at dan endringer i Den norske kirke påvirker selv - nyere dommer fra Menneskerettsdomstolen og forståelsen i bedehusbevegelsen. Han argumen - EU-domstolen utfordrer norsk asylpraksis på terer for at det skjer en likedanning i det norske dette området. kirkelandskapet, som innebærer at den såkalte I aktuelt-delen av nummeret reflekterer tidli - ellipsestrukturen er i oppløsning. Sammen med gere biskop Tor B. Jørgensen over kirkens rolle i andre endringsprosesser fører dette til at et nytt den pågående flyktningpolitiske samtalen. Med norsk kirkelandskap er i ferd med å ta form, pre - utgangspunkt i den diskusjonen som utspant get av at forbindelseslinjene mellom kirkeorga - seg i sentrale medier høsten 2015 og våren nisasjonene går på kryss og tvers. 2016, spør Jørgensen om en bred folkekirke I den siste artikkelen ser tidligere biskop Finn også kan være en tydelig politisk aktør. Han sva - Wagle nærmere på prosessen som førte fram til rer selv ja på dette spørsmålet. Samtidig peker signingsgudstjenesten i 1991. Han går også inn han på at et slikt ja stiller prester og andre for - på den kritikken som ble rettet mot signingen i kynnere overfor vanskelige dilemmaer på pre - forbindelse med signingsjubileet i 2016. Han kestolen, dilemmaer det krever godt pastoralt reflekterer også over at tilbakemeldinger gitt i skjønn å håndtere. etterkant av signingsgudstjenesten tyder på at Kari Korslien skriver i den neste artikkelen om guds tjenesten klarte å kombinere enkelhet med betydningen av å fremme felles møteplasser for dybde, og klarhet med mysterium. å skape tillit og tilhørighet i mangfoldige lokal - Til slutt: Dette nummeret av TPT er et resultat samfunn. Med utgangspunkt i det som har av det forsknings- og fagutviklingssamarbeidet skjedd i ”Forum for dialog og samarbeid ” i bydel som foregår mellom VID vitenskapelige høysko - Søndre Nordstrand, Oslo, reflekterer hun over le og Det teologiske menighetsfakultet i forbin - hvordan møteplasser som dette kan bidra til delse med at de to institusjonene samarbeider gode og trygge lokalsamfunn. Korslien er opp - om en mastergrad i diakoni. Redaksjonen vil tatt av både politiets og tros- og livssynsorganisa - takke de faglig tilsatte tilknyttet studieprogram - sjoners rolle i det det lokale samarbeids- og dia - met for å ha bidratt med stoff, og for å ha kom - logarbeidet. met med kritiske og konstruktive innspill i ar - Inge Westly har intervjuet Aud Valborg Tønne - beidet med nummeret. sen og Kjetil Fretheim om hvordan kirken bør forholde seg til politiske spørsmål. Begge har TRON FAGERMOEN jobbet inngående med forholdet mellom reli - FØRSTELEKTOR I PRAKTISK TEOLOG, MF gion og politikk. I intervjuet reflekterer de over [email protected] ad fontes 3

AD FONTES

Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne lands - menn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud. (3 Mos 19,33–34) 4 flukten som teologisk sted

VITENSKAPELIG Flukten som teologisk sted Om prekær migrasjonserfaring, diakoni og teologisk produksjon

STURLA J. STÅLSETT PROFESSOR, MF – DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET [email protected]

Sammendrag (abstract): Økt tilstrømning av flyktninger til Norge utfordrer kirken diakonalt, etisk og praktisk. Disse utford - ringene utløser også behov for fornyet teologisk refleksjon. Denne artikkelen argumenterer for at migrasjonserfaring gjøres til et aktuelt teologisk ”sted”, i betydningen et bevisst valgt hermeneutisk perspektiv og sikte i det konstruktive teologiske arbeidet. Globalisering øker menneskers utsatthet. Flyktningenes situasjon er særlig utsatt. Guy Standing (2014) ser migranter som en sentral gruppe av dem han kaller ”prekariatet”. Slik tydeliggjør han kritiske sider ved migrasjonsøkningen i da - gens verden. Religion og religiøsitet har fått økt eller fornyet oppmerksomhet under globaliserin - gen. Norris og Inglehart (2004, 2011) hevder at religion er viktigere for mennesker i prekære livssi - tuasjoner. Forskning viser også at religiøs tilhørighet og praksis er viktigere for flyktninger som kom - mer til Norge enn for den bofaste majoritetsbefolkningen. Artikkelen gir på denne bakgrunnen tre grunner til å gjøre flukterfaringene til teologisk sted: 1) Vesentlige deler av kirkens historiske og normerende kilder (Skrift, tradisjon) er formet av opp - brudd, flukt og eksil. Nåtidige erfaringer av slik karakter gir derfor hermeneutiske ressurser i for - tolkningen av dette normative grunnlaget for kirkens selvforståelse og praksis. 2) Kirken har grunn og mulighet til å imøtekomme, anerkjenne og styrke flyktningens egen religiøsitet som motvekt mot den sekulariserende skepsis flyktninger og innvandrere møtes med. 3) Kirken har et særlig di - akonalt oppdrag i møte med flyktninger og innvandrere. Dette oppdraget bør orienteres, kritiseres og korrigeres ut fra migrasjonserfaringen selv.

Innledning: utrygghet på praktisk, politisk, kroppslig og ek - Migrasjon og teologisk refleksjon sistensielt nivå. Vår tid, globaliseringens tidsal - Hvilken betydning kan migrasjonserfaring ha der, er en tid preget av økt migrasjon og økende for det teologiske arbeidet? Den såkalte flykt - grad av opplevd sårbarhet (Bauman, 1998; Erik - ning krisen i 2015/16 var knapt noen krise for sen, 2008; Stålsett, 2017). Situasjonen erfares Norge. Men flukt og eksil er alltid kritisk for den som prekær for mange grupper og enkeltmen - det angår. Migranter erfarer omskiftelighet og nesker. Denne utviklingen i retning av stadig flukten som teologisk sted 5 mer usikre levekår og arbeidsforhold for flere og som internasjonalt. 1 I denne diakonale praksi - større befolkningsgrupper har i senere tid særlig sen er troskildenes egne refleksjoner over mig - blitt diskutert i tilknytning til uttrykkene ”pre- rasjon verdifulle for å skape gjenkjennelse, an - karisering” og ”prekariatet” (Standing, 2014a, erkjennelse og motivere til solidaritet. Samtidig 2014b). Blant de gruppene som i særlig grad le - kaster den aktuelle praksisen for å utholde og ver i en slik prekær situasjon, er nettopp flykt - overvinne prekære erfaringer av flukt og eksil ninger og migranter (Bymisjon, 2013, 2016; nytt lys over troens kilder og forståelsen av kir - Schie rup, Ålund, & Likic-Brboric, 2015). kens identitet og oppdrag. Flukt har derfor med Denne migranterfaringen øker betydningen god grunn ført til fornyet teologisk refleksjon av religiøsitet. Forskning viser at religiøsitet er internasjonalt. Dette peker på behovet for at for - nært forbundet med menneskelig utsatthet og holdene også i en norsk kontekst kan legges sårbarhet (Hempelmann, 2001; Norris & Ingle - bedre til rette for at flyktningers implisitte hver - hart, 2011), og at religiøs tro og tilhørighet er vik - dagsteologier (Astley & Francis, 2013; West, tigere for flyktninger og innvandrere enn andre 1999) kan komme til uttrykk som teologi som (Friberg, 2016). Religiøsitet i bruk handler blant kan veilede, inspirere og kritisere aktuell kirke - annet om orientering, forandring og legitime - lig og diakonal praksis. ring (Henriksen, 2016). Dette blir spesielt viktig i fluktens oppbrudd og endring, som reiser Religiøsitet, sekularisering og sårbarhet spørsmål om identitet og tilhørighet. I Europa Hvilke forhold spiller inn på menneskers religi - og i Norge møter flyktningene, med deres reli- øsitet? Den klassiske sekulariseringstesen fram - giøsitet, en mer sekulær kontekst. Dette skaper holdt temmelig skråsikkert at mennesker og spenninger. sam funn ville bli mindre religiøse jo mer mo - I den kontekstuelle teologien generelt og i fri - derne samfunnet ble. I kjølvannet av slutten av gjøringsteologi spesielt har vekten på det teolo - den kalde krigen og framveksten av et nytt, giske ”sted” sentral betydning (Bevans, 1992; uoversiktlig internasjonalt konfliktbilde kom Sobrino, 1986; Stålsett, 1995). Teologiens sted te sen i vanry. Nå var religionen ”tilbake” og ver - er ikke bare en tilfeldig ramme for teologisk re - den som helhet mer preget av desekularisering, fleksjon. Det innebærer en bevisst kritisk hold - eller til og med resakralisering, enn sekularise - ning til hvordan kontekst, posisjonering og in - ring, ble det hevdet. På ulike måter pekte både teresse påvirker det teologiske arbeidet og de re - Samuel P. Huntington (1997) og Peter Berger sultatene dette arbeidet kommer fram til. En - (1999) i denne retningen. Den første med nega - hver teologi er kontekstuell i betydningen av at tivt fortegn: Religiøsiteten globale gjenoppliving den uunngåelig preges av de forholdene den blir økte faren for konflikt og graden av voldelighet i til under. Men kun teologisk refleksjon som er disse konfliktene. Den andre fulgte en mer posi - seg kritisk bevisst hvordan sammenhengen er tiv fortolkningslinje: Nye religiøse bevegelser mellom teologiens ”produksjonsforhold” (hvem, ville fremme demokrati og frie markeder. Ikke hvor?), faktiske ”produksjon” (hvordan?) og ”pro - minst ble pinsevennvekst i Latin-Amerika tolket dukt” (hva?), har et kritisk bevisst forhold til teo - i en slik retning. logiens sted og er kontekstuell teologi i egentlig Religionsforskerne Pippa Norris og Ronald mening. Ing lehart presenterer en mer nyansert mellom - I denne artikkelen vil jeg argumentere for at vei (Norris & Inglehart, 2011): Nei, sekularise - fluktens prekære erfaringer representerer et ringen er ikke over. Men jo, verden som helhet fruktbart teologisk sted, i flere henseender. Det blir mer religiøs. Deres begrunnelse for denne finnes mange spor av migrasjonserfaring i de doble påstanden er bred og solid kvantitativ em - kristne kildene. Flukt, eksil og hjemkomst har piri. De analyserer religiøsitetens stilling i ulike med andre ord vist seg teologisk produktiv i den land ut fra de omfattende verdiundersøkelsene kristne tradisjonen. Kirkene er i dag sterkt enga - World Values Survey, gjennomført i 80 samfunn sjert i flyktningpolitikk og solidarisk praksis mellom 1981 og 2001. De kommer fram til at se - med og for flyktninger og migranter, nasjonalt kulariseringen ikke følger moderniseringen i 6 flukten som teologisk sted seg selv, men følger med folks erfaring av økt ikke på – det er ikke deres intensjon – hvorfor menneskelig sikkerhet. Når land og regioner det er slik religiøsitet og sårbarhet henger sam - rangeres etter deres plassering på Human Deve - men. De svarer ikke på hva religiøsiteten betyr lopment Index 2, et mål på velferd som ser på for folk når sårbarheten erfares som mer på - brede indikatorer langt utover det rent økono - trengende. De svarer heller ikke på spørsmål om miske, finner de at land som skårer høyere på på hvilke måter ulike religioner eller religiøsitets - velferd, skårer tilsvarende lavere på religiøsitet, former svarer på denne erfarte sårbarheten. 3 målt på tradisjonell måte. Menneskers religiø - Ing lehart og Norris vil heller ikke – stor sett – ha sitet er altså forbundet med deres erfaring av noen formening om hvorvidt denne sammen - manglende menneskelig sikkerhet og velferd. hengen mellom religiøsitet og sårbarhet er god Religiøsiteten øker med erfaringen av sårbarhet: eller dårlig. Men de påpeker at denne forskjellen ”The most vulnerable populations in the world – i vurderingen av religiøsitet mellom rikere og those who lack the basic necessities of life such fattigere deler av verden kan utnyttes av ”fanati - as food, running water, and electricity – are far kere og demagoger” til å skape mer splid, kon - more likely than others to feel that religion is flikt og vold mellom disse gruppene (Norris & important in their lives and to participate more Inglehart, 2011, s. 217). Dette er relevant når vi often in religious practices” (Norris & Inglehart, reflekterer over betydningen av flyktningers reli - 2011, s 263–4). giøsitet. Når dette holdes sammen med det faktum at befolkningsveksten er større i de delene av ver - ”Flyktningkrise”? den der den menneskelige sikkerheten er lavere, Flyktningers og migranters livssituasjon er defi - blir resultatet Norris og Ingleharts dobbelte tese: nitivt preget av erfaringer av å være utsatt og sår - Sekulariseringen er ikke over, men fortsetter der bar. Dagens verdensbilde preges av globalise - nivået av menneskelig velferd er sikret og øken- rende krefter som skaper økt sosial, økonomisk de. Men der religiøsiteten er viktig og velferden og politisk ulikhet, og naturkatastrofer som føl - er lav, vokser befolkningen mer, slik at verden i ger av menneskeskapte klimaendringer. Det har sum blir mer religiøs: ”Rich societies are becoming aldri før vært så mange flyktninger og asylsøkere more secular but the world as a whole is becoming i verden som i dag. Ifølge FNs høykommissær more religious” (Norris & Inglehart, 2011, s 217, for flyktninger ble 65,3 millioner mennesker kursiv i original). tvunget til å migrere i 2015. 21,3 millioner av dis - Norris og Ingleharts empirisk testede påstand se regnes som flyktninger. 4 Den såkalte flykt - er umiddelbart gjenkjennelig fra alminnelig ningkrisen 2015–2016 nådde særlig Norge i lø - levd liv, kirkelig praksis og kritiske hendelser og pet av høstmånedene i 2015. Tall fra UDI viser at episoder i samfunnet. Den økte kirkesøkningen 31.145 mennesker søkte om asyl i 2015. Det var i Norge under annen verdenskrig er ett eksem - en tredobling i forhold til 2014. 10.267 hadde pel. De hyppigere besøkte kirkerommene etter flyktet fra borgerkrigen i Syria. 6.625 var fra Af - 22. juli 2011 er et annet (Aagedal, Botvar, & ghanistan. Over en million mennesker krysset Høeg, 2013). ”Det finnes ingen ateister i en Middelhavet for å søke en bedre framtid i Euro - slum,” sier man gjerne i Latin-Amerika. I livets pa. 5 I tillegg kom mange langs andre fluktruter. grensesituasjoner synes det religiøse å bli vikti - Norges andel av den samlede flyktningstrøm - gere for noen hver. men til Europa var likevel lav. Til sammenlig - Denne observasjonen kan leses som en reduk - ning mottok Tyskland 343.610 flyktninger det sjonistisk deprivasjonstese: Religion er de ulyk - samme året, altså over ti ganger så mange. Ser keliges trøst, og egentlig bare det. Når livet ”ord - vi imidlertid på antall flyktninger målt per inn - ner” seg, er det liten grunn til å ty til troen. Et bygger, var Norge nummer fire på listen i euro - trygt og godt menneskeliv er et sekulært men - peisk målestokk, etter Ungarn, Sverige og Øs - neskeliv. Slike slutninger bygger på ofte impli - terrike. 6 sitte normative forståelser av hva et godt men - Var dette en ”flyktningkrise”? For flyktningene neskeliv ”egentlig” er. Norris og Inglehart svarer var det utvilsomt det. Flukt er en krise for en - flukten som teologisk sted 7 hver som tvinges ut i den. Når mange opplever sårbart, eller i ferd med å bryte sammen. Det er i dette samtidig, er det en krise for hele samfun - denne betydningen at begrepet er blitt brukt om net. Selve begrepet ”flyktningkrisen” syntes framveksten av en ny global klasse, det såkalte imid lertid å skifte mening i løpet av høsten ”prekariatet” (Standing, 2014b). Ordet er en 2015. Fra å referere til flyktningenes nød og slik sam menstilling av ”prekær” og ”proletariat”. Da indirekte appellere til empati og solidaritet, ble det først ble tatt i bruk av franske sosiologer på begrepet mer en referanse til en vanskelig situa - 1980-tallet, betegnet det midlertidig ansatte og sjon for mottakerlandene i Europa, inkludert sesongarbeidere. Professor i utviklingsstudier Nor ge. På omtrent samme tid gikk språkbruken ved School of Oriental and African Studies til politikere og i mediene over til i økende grad (SOAS) ved universitetet i London, Guy Stan - å skjelne mellom ”flyktninger” og ”migranter”, ding, har satt ordet på den faglige og politiske kanskje i den hensikt å påpeke forskjell på ”ver - dagsorden på en ny måte gjennom flere bøker dige trengende” og økonomiske ”lykkejege re” (Standing 2014; 2014b). Han utvider bruken av (Østby, 2015) – eller til og med potensielle terro - ordet og gjør det til et nøkkelbegrep for å forstå rister. negative utviklingstrekk i samtiden – og foreslå Er det berettiget å se den økte flyktningstrøm - politiske mottrekk. men til Norge i 2015 som en krise for landet? Standing knytter framveksten av prekariatet til Norge er blant de rikeste landene i verden og globaliseringen og de intensiverte erfaringene rangert helt på verdenstoppen når det gjelder av risiko og sårbarhet som følger i dens kjøl - menneskelig sikkerhet ifølge UNDPs Human vann. Stadig flere mennesker presses ut av det Development Report 2015. 7 Av landets 5,1 mil - organiserte arbeidslivet. Løsarbeiderkontrakter, lioner innbyggere hadde per 1. januar 2016 i midlertidig arbeid eller arbeid uten kontrakt er underkant av 200.000 flyktningbakgrunn. Det - for mange eneste alternativ til arbeidsledighet. te utgjorde 3,8 % av totalbefolkningen og 29 % Minst en fjerdedel av den voksne befolkningen i av innvandrerbefolkningen. Tall fra SSB viser mange land kan regnes som del av prekariatet, også at per 1. januar 2017 var 884.000 av Nor - mener Standing (2014b, s 63). Det er en sam- ges innbyggere innvandrere eller født i Norge mensatt gruppe, eldre og yngre, menn og kvin - med foreldre som begge selv hadde innvandret. ner, migranter og bofaste, som ”lever liv domi - Samlet sett utgjør dette 16 % av befolkningen. nert av usikkerhet, uvisshet, gjeld og ydmykel - Dette ligger noe over gjennomsnittet i OECD- se” (2014b, s 12). Felles for dem er ”… en følelse landene. Innvandringsraten, som regner antall av at deres arbeid er instrumentelt (noe de gjør innvand rere per innbygger, er imidlertid blant for å leve), opportunistisk (noe de må ta som det de høyeste i OECD (Brochmann, 2017, s 170). kommer) og prekært (utrygt)” (2014b, s 44). Det økte antallet flyktningankomster til Norge Flyktninger og migranter er ifølge Standing en høsten 2015, kombinert med en uoversiktlig si - sentral del av det framvoksende prekariatet tuasjon ved grensen i Storskog i nord i en kor - (Standing 2014b, 190–237; jfr 2014, 49–53;197– tere periode, representerte utvilsomt en logistisk 212). De er en viktig årsak til at denne gruppen og politisk utfordring. Men det er vanskelig å se øker i omfang. ”Disse menneskene står i fare for at disse utfordringene representerte en så stor å bli prekariatets primære ofre, demonisert og belastning for myndighetene eller befolkningen gjort til syndebukker for problemer de ikke har at det rettmessig kunne beskrives som krise. skapt” (2014b, s 190). Standing peker på sju ve - senstrekk ved dagens migrasjon, som får preka - Migranter og flyktninger riatet til å vokse (2014b, s 192–197): 1) En histo - som en del av ”prekariatet” risk høy andel av papirløse migranter: Disse ut - For flyktningene selv er imidlertid situasjonen gjør en ”reservearmé i økonomiens mørke” (s åpenbart en kontinuerlig krise. Deres situasjon 193), som tvinges til å ta usikkert arbeid til lav kan beskrives som prekær i betydningen akutt, betaling og med høy personlig risiko. 2) Dagens påtrengende, risikofylt. Det engelske ordet pre - migrasjon er sirkulær: Mennesker reiser fram og carious brukes også om noe som er skjørt eller tilbake, hit og dit, i stadig jakt på muligheter for 8 flukten som teologisk sted

å bedre livssituasjonen og tjene til livets opphold prisgitt usikker og midlertidig inntekt fra ofte kortvarig, ubeskyttet, underbetalt og utbyt - seg og sine, og for å sende penger hjem. 3) Femi - tende arbeid. I den grad de er innlemmet i ar - niseringen av migrasjon: En økende andel av beidslivet, dreier det seg om en innlemmelse mig rantene er kvinner som reiser alene. De er som ofte skaper nye problemer og forsterker oftere utsatt for menneskehandel og prostitu - marginaliseringsprosessene (Bymisjon, 2016, s 1). sjon. Også ”omsorgseksporten” fra fattige til rike land er preget av stor maktskjevhet og usik - kerhet, slik samfunnsforskerne Barbara Ehren - Flukterfaring og religiøsitet reich og Arlie Russell Hochschild viste med ar - Situasjonen for flyktninger og migranter preges tikkelsamlingen Global Woman. Nannies, Maids altså av risiko og sårbarhet; den er prekær. I lys and Sex Workers in the New Economy (Ehrenreich av Ingleharts og Norris’ tese kan dette bidra til å & Hochschild, 2003). 4) Stadig flere studenter forklare flyktningers bruk for og bruk av religiø - migrerer. De er også ofte lett utbyttbare i ar - sitet. Religiøsitet ”i bruk” handler blant annet, beidslivet. 5) Multinasjonale selskaper driver med foreslår Jan-Olav Henriksen, om orientering, mer systematisk forflytning av investeringer og for andring og legitimering (Henriksen, 2016). I produksjon i jakten på økonomisk gevinst. Dette en situasjon preget av stor usikkerhet og mye medfører at arbeidskraften må flytte etter, og at forandring er forankring og kilder til legitimitet land og regioner involveres i et ”kappløp mot og identitet uvurderlige. Det er derfor ikke over - bunnen”, som øker andelen av mennesker som raskende at religion og religiøsitet er viktigere blir en del av prekariatet. 6) Det faktum at det for flyktninger og innvandrere enn for befolk - ald ri har vært så mange flyktninger og asylsøkere i ningen for øvrig (Friberg, 2016, s 52ff). Dette verden, fører til at stadig flere ”glir inn i en kro - stemmer, som vi ser, godt med Ingleharts og nisk tilstand av sosial og økonomisk utrygghet” Norris’ tese om at sekulariseringen forsterkes (2014b, s 195). Til sist peker Standing på 7) en med økt velferd og menneskelig sikkerhet. ny gruppe flyktninger, ”miljøflyktninger”. Miljø - Flyktninger og innvandreres religiøse identitet ødeleggelser som følger klimaforandringene, synes ofte å bli betraktet med en viss skepsis, kan innen 2050 gjøre 200 millioner mennesker om ikke regelrett frykt, av den stedlige majori - hjemløse ifølge tall fra Environmental Justice tetsbefolkningen. Tros- og livssynspolitikkens Foundation (2009). I sum: Denne økende mig- mest kontroversielle spørsmål dreier seg ofte rasjonen og dens nye karaktertrekk ”forsterker om minoriteters synlige og ”avvikende” reli - utrygghet og setter stadig flere mennesker i pre - giøse symboler og uttrykk, sett med majorite - kære situasjoner”, påpeker Standing (2014b, s tens blikk. 8 Det har ført til en tendens til at den 196). tros- og livssynpolitiske debatten innordnes eller At dette bildet er relevant også i en norsk kon - underordnes asyl- og innvandringspolitiske, ja, tekst, bekrefter og konkretiserer Kirkens Bymi - til og med sikkerhetspolitiske hensyn. 9 Dette er sjon i erfaringsrapporten Utsatte migranter og uheldig, sett fra flere synsvinkler. Tros- og livs - pre kære arbeids- og leveforhold i Oslo (Bymisjon, synspolitikk bør rimeligvis først og fremst hand - 2016). Den beskriver de endringene organisa - le om retten for alle til tros- og livssynsutøvelse, sjonen erfarer i sitt gatenære arbeid for fattige ikke om andre politiske hensyn. Men utover det - tilreisende, papirløse, asylsøkere og andre mig - te ligger det også i denne ofte negativt ladete for - ranter. Kirkens Bymisjon ser nye typer proble - skjellen på majoritetens sekulariserende ten - mer og utfordringer. Mennesker på flukt eller i dens og flyktningenes religiøsitet en fare for at periodisk migrasjon ”lever under uakseptabelt vesentlige ressurser overses. Dette er ressurser prekære levekår etter norsk målestokk, med stor som kan vise seg viktige for flyktninger og inn - fattigdom og manglende sikkerhet for selv vandreres evne til å håndtere og overvinne situa - grunnleggende behov som mat og husly,” skri - sjoner preget av risiko og utsatthet, og som kan ver Kirkens Bymisjon: gi dem økt trygghet og evne til integrering i nye samfunn. Det er mennesker som har få rettigheter og svak tilgang til bistand, og som i stor grad er Flyktningenes erfaringer fra tvunget opp - flukten som teologisk sted 9 brudd, via utrygge reiser til fremmedgjort eksil set.” Slik innledes de ti bud (5 Mos 5,6; jfr. har gjennom menneskehetens historie vist seg å 6,12;7,8; 7,19 et passim. Se også 2 Mos 13,9; være særdeles produktive erfaringer for forståel- 20,2; 2 Sam 5,2; 1 Krøn 11,2; Dan 9,15; Mi 6,4). sen av hva det vil si å være menneske, og hvor - Går vi til Esekielsboken og i Deuterojesaja dan gode samfunn oppstår og vedlikeholdes. Sli - (kap 40–55 i Jesajaboken) og i mange salmer, ke erfaringer kan med fordel anerkjennes som finner vi eksilerfaringen som hovedtema. Den verdifulle kontrasterfaringer også for majoritets - kjente Salme 137 handler om folket som sitter samfunnet. For kirkene er det flere grunner til å ved Babylons elvebredder. De gråter av hjem - gi oppmerksomhet til flyktningerfaringens kri - lengsel ved tanken på Sion: ”Hvordan kan vi tiske og konstruktive lys. Migrasjonserfaring synge Herrens sanger på fremmed jord?” (Sal kan i dag ses som et sentralt teologisk ”sted”; det 137,4). I Ruts bok møter vi Elimelek som sam - vil si et bevisst valgt og praksisnært hermeneu - men med sin kone Noomi flykter fra Betlehem i tisk perspektiv i det teologiske arbeidet; se f.eks. Juda til Moab på grunn av hungersnød (Rut 1,1). Bergmann, 1997. Jeg vil i resten av artikkelen Elimelek dør; sønnene gifter seg med moabittis - kort utdype tre viktige grunner til dette. ke kvinner. Den ene av dem, Rut, blir heltinnen For det første er kirkens autoritative kilder i i en fortelling som utspiller seg i spenningen skrift og tradisjon i rikt monn refleksjoner over mellom eksil, gudstro og identitet: ”Men Rut nettopp oppbrudd, flukt og eksil. Nåtidige erfa - svarte: ’Ikke tving meg til å forlate deg og vende ringer av slik karakter gir derfor hermeneutiske tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, ressurser i fortolkningen av dette normative vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er grunnlaget for kirkens selvforståelse og praksis. min Gud’” (1,16). De vante rollene byttes, og For det andre gir flyktningens egen religiø - eksilet blir identitetskonstituerende når inn- sitet, enten den er kristen eller av annen art, kir - vandrerkvinnen Rut gjennom fortellingen blir ken spesielle muligheter til å komme den i stam mor til David (4,17). møte, anerkjenne og styrke den som verdifull i Også i Det nye testamentet står erfaringer av seg selv – stikk i strid med den sekulariserende migrasjon, flukt, eksil og livet i diasporaen sen - skepsis flyktninger og innvandrere ikke sjelden tralt. I Matteusevangeliets beretning om Jesu møtes med. barndom leser vi om hvordan Jesus selv ble Og sist, men ikke minst har kirken et eget dia - flyktning. Josef står opp i nattens mørke og tar konalt oppdrag: Å ta vel imot flyktninger og inn - med seg Maria og Jesus-barnet til Egypt for å vandrere, forsvare deres rett og imøtekomme unnslippe Herodes’ voldelige vrede (Matt 2,13). deres behov. Dette oppdraget må stadig oriente - De første kristne levde en minoritetstilværelse, res, kritiseres og korrigeres ut fra migrasjonser - ofte som i et indre eksil, spredt utover Romerri - faringens innside. Flyktningen og den som mø - ket. Peters første brev er adressert til ”de utvalg - ter henne, må selv få komme til orde i teologien. te som lever som fremmede, spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia” (1 Prekær migrasjonserfaring Pet 1,1). Brevets forfatter vil trøste og formane som teologisk sted disse kristne grupperingene i en tid preget av Sentrale deler av jødisk-kristen tro springer ut av uroligheter og forfølgelser. Brevet er skrevet ”i erfaringer av oppbrudd, migrasjon og eksil. Babylon” (5,13). I datidens apokalyptisk pregede Noen eksempler: Helt i den historiske opprin - språkbruk var dette et vanlig kodenavn for Rom, nelsen av Jahve-troen finner vi et minne om is - maktens sentrum. En slik språkbruk er enda raelsfolkets flukt fra en situasjon av undertryk - mer framtredende i Johannes åpenbaring. Her kelse i fremmed land – i Egypt. Flukt og ut - finner vi kanskje den tydeligste teologiske bear - frielse nedfelles som et refreng og en grunnleg - beidelsen av migranters og marginaliserte mi - gende trosbekjennelse i de hebraiske helligskrif - noriteters prekære erfaringer; jfr. menighetenes tene. Erfaringen er så sentral at den definerer ”strev og utholdenhet” (Åp 2,2), ”trengsler og li - hvem Gud selv er for folket: ”Jeg er Herren din delser” (2,9 et passim) i det mektige romerske Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehu - imperiet. 10 flukten som teologisk sted

Fra begynnelse til slutt i Bibelen finner vi med Disse eksemplene viser at midt i flukten, i ek - andre ord migrasjonserfaringers uttrykk og re - silet og på hjemreisen kan religiøse ressurser få fleksjoner. Selve flukten, jakten på asyl, det nye stor betydning. Det er ressurser som kan gi livet i eksil og drømmene om å vende hjem er orien tering i en forandringstid, og som kan styr - erfaringer som har gitt opphav til teologisk ar - ke fellesskapet og gi mennesker håp under pre - beid. De dypeste spørsmålene som stilles av de kære livsforhold. som har måttet flykte, som lever i eksil og håper Når flyktningers religiøsitet møter en over - på å vende hjem, er knyttet til Guds fravær/nær - veiende sekulær opinion i det landet de kommer vær og deres egen identitet. til, kan det gi opphav til skepsis, spenninger, om Nåtidige erfaringer av flukt, migrasjon og eksil ikke direkte utestengning og diskriminering. kan derfor gi viktige hermeneutiske ressurser i Den økende bekymringen for, eller frykten for, fortolkningen av det normative grunnlaget for ”de andres” religiøsitet som et hinder for integ - kirkens selvforståelse og praksis. Eksemplene rering, er et tegn på dette. Her har kirken en på resepsjon, reaktualisering og applisering av oppgave. Ved å gjenkjenne og nyfortolke hvor - flyktningerfaringen fra skriftene i nye situasjo - dan kirkens eget trosgrunnlag på avgjørende ner er mange. De er gjerne fulle av minner om måter er preget nettopp av flukterfaringens pre - lidelse, men handler også om standhaftig håp: kære situasjon, kan kirken bedre forstå og aner - Salme 137 fikk ny mening knyttet til en annen kjenne flyktningenes trospraksis, enten den er historisk situasjon av tvungen migrasjon og kristen eller av annen religiøs tilhørighet. Og grov undertrykkelse gjennom spiritualsklassike - vice versa, gjennom å gi flyktningenes erfarin - ren By the Rivers of Babylon. Beretningen om Je - ger og vitnesbyrd prioritet i kirkens egen reflek - sus-barnet som flyktning i Egypt har stor sym - sjon over troens grunnlag i skrift og tradisjon, bolverdi for mange flyktninger i dag. I en over - kan nye meninger og perspektiver tre fram, til fylt flyktningleir i et borgerkrigsherjet land feiret styrke for hele det kristne fellesskapet. Teologisk flyktningene tredje juledag vel så storslått som refleksjon med utgangspunkt i migrasjonens er - selveste julaften. For på julaften hørte flyktnin- faringer av prekære livssituasjoner kan slik gi gene at Gud ble menneske i Jesus fra Nasaret. ressurser til virkningsfull politisk og personlig Men denne dagen feiret de at Jesus ble flykt - anerkjennelse av flyktninger og asylsøkeres ”an - ning, som dem. Flyktninger fra El Salvador had - nerledes”-tro. de i årevis hadde bodd i trange flyktningleire i Samtidig representerer dette møtet et frukt - Honduras rett på andres sida av grenseelva Rio bart hermeneutisk sted for teologisk arbeid. In- Sumpul. De var overlevende etter massakren ter nasjonalt ser vi i dag stadig nye systematisk- som fant sted mot flyktninger som krysset elven teologiske og praktisk-teologiske utkast til slik den 14. mai 1980. På den ene siden av elven sto migrasjonsteologi. 10 Det er gode grunner til at den salvadoranske regjeringshæren. De skjøt også kirkenes diakonale møte med og erfaringer mot hundrevis av sivile som forsøkte å ta seg fra den såkalte flyktningkrisen i Norge kan av - over elven. På den andre siden sto honduranske stedkomme en slik fornyet teologisk refleksjon. styrker. Også de skjøt mot flyktningene. Minst Kirken har et eget diakonalt oppdrag overfor tre hundre mennesker, av dem mange kvinner flyktninger. En stor bredde av kirkesamfunn i og barn, ble drept under flukten, ifølge FN (Uni - Norge, med Den norske kirke i spissen, enga - ted Nations, 1993, s 121–125). Da Rio Sumpul sjerte seg praktisk og politisk for flyktningene i skulle krysses på nytt, denne gangen på vei møte med den økte tilstrømningen i 2015. Med hjem fra eksil, tolket mange av flyktningene det - et viktig unntak av de kristne aktørene som te i lys av det som det fortelles om i Josva, kapit - hvert annet år samles til Oslo symposium, 11 re - tel 3, der israelittene krysser elva Jordan og går presenterer dette engasjementet en tydelig soli - inn i det lovede land. Et av kravene disse flykt - darisk og kritisk røst i den økende flyktning- og ningene stilte ved returen til hjemlandet, var å innvandrerskepsisen i opinionen. Denne praksi - få feire messe i katedralen umiddelbart etter an - sen har stadig behov for å næres av og gi næring komsten. til ny fortolkning av det trosgrunnlaget den flukten som teologisk sted 11

Heimburger, R. W. (2015). Fear and Faith in the Kin dom: springer ut av. Med et slikt siktemål kan den dia - New Explorations in the Theology of Migration. Modern konale praksisen sammen med og i møte med Theology, 31 (2) 338–344. - flyktninger og asylsøkere med fordel gjøres til et Hempelmann, R. (2001). Panorama der neuen Religiösität : Sinnsuche und Heilsversprechen zu Beginn des 21. Jahrhun - teologisk sted. Den prekære situasjonen for derts . Gütersloh: Gütersloher Verlagshaus. mig ranter og flyktninger i og utenfor Norge i Henriksen, J.-O. (2016). Everyday religion as orientation and transformation: A challenge to theology Nordic Journal of kjølvannet av flyktningkrisen kan gi fornyet mo - Society and Religion, 29 (1), 36–51. tivasjon for og materiale til en kontekstuell mig - Huntington, S. P. (1997). The Clash of Civilizations and the rasjonsteologi som konkret og praktisk gjør Remaking of World Order New Dehli: Viking. Norris, P., & Inglehart, R. (2011). Sacred and Secular. Religion flukt erfaringen til teologisk sted. Dette vil i seg and Politics Worldwide (2. utg). New York: Cambridge selv være en diakonal handling i møte med flykt - University Press. Padilla, E., & Phan, P. C. (2013). Contemporary issues of mig - ninger: Å la deres erfaringer og tro anerkjennes ra tion and theology. New York, N.Y: Palgrave. som ressurs til beste for hele det troende felles - Phan, P. C. (2016). Deus Migrator – God the Migrant: Mig- ra tion of Theology and Theology of Migration. Theologi - skaps gudserfaring og virkelighetsorientering. cal Studies, 77 (4), 845–868. Schierup, C.-U., Ålund, A., & Likic-Brboric, B. (2015). Migra - Litteratur tion, Precarization and the Democratic Deficit in Global Aagedal, O., Botvar, P. K., & Høeg, I. M. (2013). Den Offent - Governance. International migration (Geneva. Print), lige sorgen: Markeringer, ritualer og religion etter 22. juli. 53 (3), 50–63. Oslo: Universitetsforlaget. Snyder, S. (2012). Asylum-Seeking, Migration and Church. Astley, J., & Francis, L. J. (2013). Exploring ordinary theology: Farnham: Ashgate Publishing Ltd. Everyday christian believing and the Church. Farnham: Sobrino, J. (1986). Resurrección de la verdadera Iglesia: Los po - Ashgate. bres, lugar teológico de la eclesiología. San Salvador: UCA Bauman, Z. (1998). Globaliseringen og dens menneskelige kon - Editores. sekvenser. Oslo: Vidarforlagets Kulturbibliotek. Standing, G. (2014a). A precariat charter: From denizens to ci - Berger, P. L. (1999). The Desecularization of the World: Resur - tizens. London ; New York: Bloomsbury Academic. gent Religion and World Politics. Washington D.C.: Ethics Standing, G. (2014b). Prekariatet: Den nye farlige klassen. and Public Policy Center. Oslo: Res publica. Bergmann, S. (1997). Gud i funktion. En orientering i den kon - Stålsett, S.J. (1995). Hvor finner teologien sted? Norsk tids - textuella teologin. Stockholm: Verbum. skrift for misjon (2), 83–100. Bevans, S. B. (1992). Models of Contextual Theology. Mary- Stålsett, S.J. (2016a, 07.04.). Flyktningene, regjeringen og knoll (NY): Orbis Books. kirken, Dagbladet. Hentet fra http://www.dagbladet.no/ Brochmann, G. (2017). Integrasjon og tillit: Langsiktige konse - kultur/flyktningene-regjeringen-og-kirken/60155412. kvenser av høy innvandring. Utredning fra utvalg opp - Stålsett, S.J. (2016b, 26.03.). Flyktningenes Gud, Dagbladet. nevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015, avgitt Hentet fra http://www.dagbladet.no/2016/03/26/ til Justis- og beredskapsdepartementet 1. februar 2017 kultur/meninger/flyktninger/kirka/religion/43645555/. (NOU 2017:2; ”Brochmann II-rapporten”). Oslo: Depar - Stålsett, S.J. (2017). Religion i urolige tider. Globalisering, religi - tementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informa - øsitet og sårbarhet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. sjonsforvaltning. Stålsett, S.J. (under utgivelse). Fear of the faith of others? On Bymisjon, K. (2013). Undocumented Migration, Human Traf - government, religion and integration – the case of Nor - ficking and the Roma. Manifestations of Irregular Migration way. I U. Schmiedel & G. Smith (red.), Religion in the Eu - and Exclusion in Norway, Shortcomings in Governance, and ropean Refugee Crisis. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Implications for Health, Well-Being and Dignity. A Report United Nations. (1993). From Madness to Hope. The 12-year Prepared by the Church City Mission Oslo, in Collabora - war in El Salvador (Report of the Commission on the tion with the Lancet – University of Oslo Commission on Truth for El Salvador to the UN Security Council). New Global Governance for Health . Oslo: The Oslo Church York: United Nations. City Mission. West, G. (1999). The Academy of the Poor. Towards a Dialogi - Bymisjon, K. (2016). Utsatte migranter og prekære arbeids- cal Reading of the Bible. Sheffield: Sheffield Academic og levekår i Oslo. En erfaringsrapport fra Kirkens Bymi - Press. sjons arbeid med nye brukergrupper. Oslo: Stiftelsen Kir - Østby, L. (2015). Flyktninger i Norge. Statistisk Sentralbyrå. kens Bymisjon Oslo. Cruz, G. (2010). An Intercultural Theology of Migration: Pil - grims in the Wilderness. Leiden: Brill. Noter Cruz, G. T. (2014). Toward a theology of migration: Social justi - 1 For kirkelig engasjement i den såkalte flyktningkrisen ce and religious experience. New York: Palgrave Macmillan. 2015, se for eksempel https://kirken.no/nn-NO/om- Ehrenreich, B., & Hochschild, A. R. (red). (2003). Global Wo - kirken/aktuelt/ny-dugnad-for-syriske-flyktninger/ (sett man. Nannies, Maids and Sex Workers in the New Economy. 28.02.17); jfr. Stålsett, 2016a, 2016b. London: Granta Books. 2 Se http://hdr.undp.org/en/content/human-development Eriksen, T. H. (2008). Globalisering: Åtte nøkkelbegreper. Oslo: -index-hdi. Universitetsforlaget. 3 Dette tematiserer jeg i Stålsett, 2017, s 167–212. Friberg, J. H. (2016). Assimilering på norsk: Sosial mobilitet og 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå, se http://www.ssb.no/. kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn 5 Se: ”Norge og EUs håndtering av flyktningkrisen”. Inn - (2016:43). Oslo: Fafo. legg av statssekretær i Utenriksdepartementet, Elsbeth Groody, D. G. (2009). Crossing the Divide: Foundations of a Tronstad, 07.03.2016, https://www.regjeringen.no/no/ Theology of Migration and Refugees. Theological Studies, aktuelt/tronstad-elsa-bergen/id2478561/, sett 21.03.17. 70 (3), 638–667. 12 flukten som teologisk sted

6 Se for eksempel http://www.aftenposten.no/norge/ 10 Se f eks. Cruz, 2009; 2010; Heimburger, 2015; Padilla & politikk/Her-er-grafene-som-forklarer-asylaret-2015- Phan, 2013; Phan, 2016 og Snyder, 2012. 60256b.html. 11 Da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug 7 Se http://hdr.undp.org/en/countries/profiles/NOR, sett talte på Oslo Symposium 2017, argumenterte hun mot 21.03.17. ”godhetsapostlene” og for en ”streng politikk” for å ”hjel - 8 Jfr. særlig temperaturen og frekvensen i debattene om pe flest mulig som er på flukt fra krig og konflikt”. Der kvinners hodeplagg, som for eksempel hijab eller niqab. ble hun introdusert med ordene: ”Kjære Sylvi, vi er list - 9 Dette drøfter jeg i “Fear of the faith of others?”; se Stål - haugianere,” av møtearrangøren, se http://bit.ly/ sett, (under utgivelse). 2oSybuL.

Sturla J. Stålsett, professor, MF – Det teologiske menighetsfakultet MF, Postboks 5144 Majorstuen, 0302 OSLO [email protected] ”use your talents” 13

”Use your talents” Refleksjoner over en diakonal bistandsmetodes mulige relevans i norsk kontekst

STEPHANIE DIETRICH PROFESSOR, FAKULTET FOR TEOLOGI, DIAKONI OG LEDELSESFAG, VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE, OSLO [email protected]

Sammendrag (abstract): Artikkelen drøfter hovedaspekter ved bistandsprosjektet ”Use Your Talents ”, et kompetansebyg - gingsprosjekt i flere afrikanske land med fokus på menigheten som lokalsamfunnsaktør. Kjernean - liggendet er myndiggjøring av mennesker lokalt til ta i bruk egne ressurser og fremme eierskap og innovasjon gjennom grasrotengasjement. Forfatteren argumenterer for at menigheter har noen spesifikke særtrekk ( ”diakonale assets ”) som kan spille en viktig rolle i lokalsamfunnsutviklingen i det globale Sør. Med bakgrunn i en kritisk lesning av sentrale dokumenter som berører lokalsam - funnsutvikling i Norge, drøftes det om det kan være behov for en tilsvarende innfallsvinkel også i norsk kontekst. Det argumenteres for at livssynsaktører kan være viktige bidragsytere i byggingen av gode lokalsamfunn, blant annet på grunn av et verdigrunnlag som fremhever hvert menneskets verdi, gjensidighet og fellesskap.

Innledning UYT er ikke en ferdigutviklet bistandsmetode Dette bidraget tar utgangspunkt i bistandspro - eller et tradisjonelt bistandsprosjekt, men heller sjektet ”Use your talents” (UYT). 1 UYT-prosjek - et perspektiv på utvikling, basert på et menneske - tet har hittil hatt sin hovedvekt i forskjellige kir - syn som vektlegger menneskets autonomi, kesamfunn i Etiopia, Madagaskar, Zimbabwe og hand lekraft og iboende ressurser. Dette bidraget Kenya, med involvering av forskjellige norske ønsker først og fremst å presentere og å gjøre mi sjons- og bistandsaktører. Hovedpoenget med kritisk rede for UYT-tilnærmingen og med ut - UYT er ifølge dens protagonister å synliggjøre at gangspunkt i det reflektere over hvordan tros - mye kompetanse og ressurser til lokal utvikling samfunn i forskjellige kontekster, også i Norge, allerede finnes i lokalsamfunnene, og at det er kan spille en viktig rolle i sine respektive sivil - viktig å stimulere til at disse ressursene tas i samfunn som aktører som fremmer vektleg - bruk. 2 Med andre ord settes det fokus på at mye gingen av alle menneskers iboende evner og res - utvikling kan og bør skje lokalt, også uten eks - surser. tern økonomisk støtte. Tradisjonell bistand kan føre til en uheldig av - 14 ”use your talents” hengighet av donorer og en underminering av blant annet ved å tilby inkluderende fellesskap, lokale ressurser, det såkalte ”dependency-syn- og gjennom å praktisere gjestfrihet. De konkrete dromet”. (De Sardan 2005; Escobar 1995). Gjen- spørsmålene som danner bakteppet for denne nom en Sør-Sør-utveksling og et kompetanse - refleksjonen, er: Hvordan kan vi best ta imot byggingsprogram arbeider UYT for at menighe - flyktninger i Norge? Hvordan kan kirken, den ter/livssynsbaserte aktører blir aktive i sine lo - lokale menigheten, bidra til dette? Hva kan me - kalsamfunn ved at medlemmene får brukt sin nigheter bidra med, slik at flyktninger som sitter egen kompetanse og sine interesser, evner og på asylmottak eller er i bosettingsprosessen, får ”talenter”. Den nytestamentlige liknelsen om ta - en bedre tilværelse? lenter fungerer som en rammefortelling, som Nyere forskning viser at en av hovedutford rin - oppfordring til å ta i bruk kirkemedlemmenes gene for mange flyktninger ved ankomst til mot - egne ”talenter” for å bidra til å skape bedre og taksland er passiviteten, uvissheten og ventin - mer bærekraftige lokalsamfunn. Den grunnleg - gen. Flyktninger som kan være traumatiserte og gende tilnærmingen i UYT er at alle mennesker ha store helsemessige utfordringer, i tillegg til har iboende evner og ressurser som de kan og bekymringer av mangfoldig art, opplever ofte bør ta i bruk. I de afrikanske landene der UYT- oppholdet ved flyktningmottak som et slags ”va - prosjektet er blitt utviklet, 3 innebærer det at lo - kuum” (Waltzer 2014). Forskning fra blant an - kalmiljøene, i dette tilfellet menigheter, utford- net helse- og sosialfaglig sammenheng viser føl - res til å kartlegge og å ta i bruk det som finnes av gene av henholdsvis pasifisering og aktivisering lokale ressurser. Ressursene kan være både syn - av flyktninger i forhold til deres potensielle in - lige, materielle ressurser slik som tilgang til teg rering i mottaksland. Det synliggjør at en til - land, vann, råvarer, etc., og det kan være imma - rettelegging for at flyktninger blir aktive og del - terielle ressurser slik som kompetanse og fer - aktige i utformingen av sin hverdag, også fører digheter (Nordstokke 2015). I en engelskspråk - med seg klare fordeler for en vellykket integre - lig kontekst omtales disse ressursene gjerne ringsprosess som er positiv for alle parter. 4 som ”assets”. I lys av dette ønsker jeg i dette bidraget å gi en UYT-metodens potensial ligger i fokuset på kritisk vurdering av to aktuelle dokumenter kunnskaps- og erfaringsdeling og i vektleggin - knyt tet til spørsmål om en vellykket tilretteleg - gen av kompetansen som finnes hos trosbaserte ging for flyktningers integrering i det norske aktører. I en samtale med en av aktørene i et lo - samfunn: NOU 2017:2: Integrasjon og tillit. Lang - kalt UYT prosjekt i Etiopia høsten 2016 sa en av siktige konsekvenser av høy innvandring er et viktig deltakerne til meg: ”Now we are not beggars any offentlig dokument som synliggjør det offentli - more.” UYT prosjektene bidro til bedrede leve - ges holdninger på et mer overordnet plan; rap - kår både for vedkommendes familie og for hele porten fra satsningen i Groruddalen (Lund lokalsamfunnet. Den grunnleggende opplevel - 2014) viser holdningene som preger den kon - sen av å ha både eierskapet og kompetansen til å krete tilretteleggingen på lokalplan. Begge doku - møte utfordringene lokalt bidro til verdighet og mentene kommenteres her i lys av spørsmålet virket som katalysator for kreativitet og innova - om hvorvidt det offentlige ser på livssynsaktører sjonsiver lokalt. Prosjektene har ideelt sett som som relevante bidragsytere i forhold til integre - mål å komme den enkelte og fellesskapet til ring, og spørsmålet om hvilken holdning som gode, ut over menighetens egne grenser, og der - preger disse rapportene i forhold til verdsetting med på sikt ha en positiv samfunnsmessig ef - av de berørtes egne ressurser. fekt. Et av formålene ved dette bidraget er å peke på I dette bidraget ønsker jeg blant annet å reflek - viktigheten av å verdsette, synliggjøre og bidra tere over om og eventuelt hvorfor UYT-tilnær - til å ta i bruk flyktningers egne ressurser og ”ta - mingen også kan ha relevans for en norsk kon - lenter” når de tas imot i Norge, og å vise hvor - tekst, og da spesielt i møte med flyktninger. Ut - dan den diakoni/bistandsfaglige metoden som gangspunktet er forståelsen av at kirken har et brukes i UYT-prosjektet, kan nyttiggjøres i arbei - spesielt ansvar for å bidra til gode lokalsamfunn, det med flyktninger i Norge, spesielt når det ”use your talents” 15 gjelder kirkelig innsats for å skape gode lokal - er aktører i eget liv. Innenfor diakonifaget legges miljøer. Bidraget har et tverrfaglig utgangspunkt det også vekt på nødvendigheten av en grunn - og viser til både diakoni-, bistands- og sosialfag - leggende anerkjennelse av kirkens ansvar og rol - lig forskning, samt til nyere offentlige utred - le som samfunnsaktør, samt behovet for kirkens ninger som omhandler spørsmål om integre - tilstedeværelse for mennesker i nød. ring. I til dels mindre velfungerende helse- og vel - ferdssystemer i mange land i det globale Sør er UYT- metodens ”nedenfra-perspektiv” det nærliggende å drøfte hvordan kirker som re - UYT gjenspeiler et pågående perspektivskifte lativt stabile sivilsamfunnsaktører kan bli enda innenfor diakoni og bistand. Utgangspunktet er mer delaktige i engasjementet for menneskenes ikke bare behovene eller rettighetene hos folk i velferd. Utgangspunktet for UYT er at kirkene det globale Sør, som eventuelt blir møtt gjen- er til stede i nesten alle lokalsamfunn. De omfat - nom tiltak finansiert av organisasjoner fra det ter store deler av befolkningen og forsvinner globale Nord. 5 I bistandsfaglig sammenheng vanligvis ikke, som bistandsaktører kan og skal om tales det som ”needs-based” (behovsbasert) gjøre når prosjektperioden tar slutt. Midlene og ”rights-based” (rettighetsbasert) bistand. Det knyttet til bistandsprosjekter kommer og går – er utvilsomt viktig å tilby nødhjelp og å arbeide mens kirkene og menighetene har en forholds - for at menneskers grunnleggende menneskeret - vis stabil grad av tilstedeværelse, med stor lokal - tigheter blir ivaretatt, også på et strukturelt og kompetanse og lokalt eierskap. Kirkens lokale samfunnsmessig plan. ledere nyter i tillegg ofte en stor grad av tillit i lo - Prosjekter som UYT, og tilsvarende arbeid kalbefolkningen. innenfor samfunnsutvikling i land i det globale UYT-prosjektet handler om å finne tilbake til Sør, bør vurderes som et viktig supplement til og oppmuntre til at menneskene tar i bruk sine tradisjonell bistands- og prosjektarbeid. Ut - egne og lokalsamfunnets evner og ressurser for gangs punktet er ressursene som allerede finnes å forbedre livssituasjonen lokalt. UYT har der - hos menneskene. Ikke minst innenfor sosialfag - med et utpreget ”nedenfra-perspektiv” fordi lig sammenheng er det utviklet en rekke meto - man mener at menneskene lokalt sitter på av - der som knytter an til disse ressursene, både gjørende ressurser og kompetanse til å forbedre materielle og immaterielle, såkalte ”assets”. Ut - egen livssituasjon. Det er også de lokale menig - gangspunktet er at alle mennesker har evner og hetene som kan utvikle egnete strukturer for å muligheter, ”talenter”, som venter på å utfolde lede frivilligarbeidet, ofte i samarbeid med and- seg bare de får mulighet og anledning til det. re aktører i lokalsamfunnet (Snow 2014). En slik Paradigmeskiftet i internasjonal bistand er i vektlegging av et ”nedenfra-perspektiv” finner vi samsvar med det paradigmeskiftet som har fun - igjen i mye av den nyere internasjonale diakoni - net sted i diakoniforståelsen de siste to decen - faglige diskursen 6, og den har sine røtter i en nier. Mens diakoni i kjølvannet av den diakonale frigjøringsteologisk tilnærming. bevegelsen på 1800-tallet først og fremst ble for - UYT er derfor ikke et vanlig bistandsprosjekt, stått som barmhjertighetshandlinger der hjelpe - men heller en metode og et perspektiv som kan ren, eller den profesjonelle omsorgsutøveren, tas i bruk på veldig mange ulike måter og i ulike med et kristent sinnelag skulle hjelpe den hjel - sammenhenger. Der metoden er tatt i bruk, i peløse, syke, fattige eller trengende, (”needs-ba - land som Zimbabwe, Etiopia, Madagaskar og sed”), innebærer det nye diakoniparadigmet at Kenya, ser man gode resultater som ikke bare den diakonale handlingen skjer i partnerskap, i bidrar til kirkens arbeid og forbedring av enkelt - anerkjennelsen av at giver og mottaker ”sitter i menneskers livsvilkår, men også påvirker sivil - samme båt”, og uten å objektivere mottakeren samfunn og dermed fremmer håpet om en bed - av den diakonale handlingen (Dietrich 2016). re fremtid. UYT legger stor vekt på at nøkkelen Diakoni i samsvar med denne forståelsen er pre - til å løse problemene finnes lokalt. De involverte get av gjensidighet, partnerskap og en grunnleg - aktørene fra det globale Nord har derfor ingen gende anerkjennelse av at målet må være at alle fremtredende rolle i prosjektet og bidrar hoved - 16 ”use your talents” sakelig med hjelp til koordinering, erfaringsut - avgjørende for at metoden kan tas i bruk på en veksling og kapasitetsbygging, men i svært liten effektiv og tjenlig måte, som også ivaretar beho - grad til selve arbeidet lokalt. vet for langsiktig arbeid, og de kultur- og kon - Det betyr ikke slutten på tradisjonelt bistands - tekstsensitive aspektene ved utviklingsarbeidet arbeid og helse- og velferdstilbud til mennesker lokalt. Ved en videreutvikling av metoden vil det som trenger det. Et godt prosjektarbeid gjen - blant annet være nødvendig å sette et kritisk sø - nom bistandsaktørene er også helt nødvendig, kelys på forholdet mellom utviklingen på lokal - og det trengs profesjonell spisskompetanse på plan og utviklingen på et samfunnsplan. Spørs - mange områder, som de store bistands- og nød - målet er om og eventuelt hvordan de positive ef - hjelpsaktørene bidrar med. UYT og den tradisjo - fektene på lokalplan også får betydning i en mer nelle måten å drive bistand på er derfor komple - overordnet sammenheng og på et samfunns - mentære metoder. plan. Det gjenstår også å utvikle gode modeller På tross av de tilsynelatende overbevisende ar - for opplæring og deling av kompetansen som gumenter for UYT-metoden og prosjektet, og oppnås lokalt. Forbedringen av levekårene til en - ikke minst de positive erfaringene og begeist - keltmennesker i lokalsamfunn på grunn av de - ringen den har ført til mange steder der prosjek - res egen innsats må ses i sammenheng med be - tet har fått utvikle seg, bør UYT belyses kritisk, hovet for å skape mer rettferdige forhold på et ut fra både empirisk forskning og en mer strukturelt og samfunnsmessig plan. grunnleggende analyse av dens normative bak - Det gjenstår å forske på de mer samfunns - teppe. I dette bidraget kan et slikt kritisk per - messige og strukturelle konsekvensene en lokal - spek tiv kun antydes, samt behovet for empirisk samfunnsbasert utvikling i samsvar med UYT- forskning understrekes. I en tid der bistands - tenkningen har. Ut fra et diakonifaglig perspek - budsjetter stadig strammes inn, er det lett å ten - tiv der behovet for kirkens profetiske diakoni ke at UYT blir en slags ”enkel løsning” for part - vektlegges, bør man også spørre kritisk om kir - nerne i det globale Nord. I stedet for å hjelpe og kens ansvar for å påpeke urettferdighet og mot - bidra ber man nå de lokale partnerne om å finne arbeide undertrykkende strukturer på et mer løsningen selv. UYT og tilsvarende bistandsmo - overordnet plan i tilstrekkelig grad blir ivaretatt deller kan av noen bli oppfattet som en slags bil - ved en for sterk vektlegging av utviklingen som lig erstatning og hvilepute for partnerne i det skjer lokalt på grunn av menneskers bruk av globale Nord når man ikke lenger kan eller vil ”egne talenter”. bidra like mye økonomisk til tradisjonell bi - stand. Diakonale ”assets” Utfordringen om å dele verdens rikdom på en På tross av at det foreløpig mangler vitenskape - mer rettferdig måte er stadig like aktuell. Det vil lig tilstrekkelig empirisk dokumentasjon på pro - fortsatt være behov for nødhjelp til mennesker i sjektets resultater, mener jeg at det er sider ved land som er rammet av krig eller naturkatastro - UYT-metoden og tilnærmingen, og ikke minst fer, og det vil fortsatt være behov for bistands - dens normative verdigrunnlag når det gjelder prosjekter der profesjonelle aktører står side om menneskesyn, som er verdt å reflektere videre side med lokalbefolkningen. UYT-prosjektets på. UYT tar utgangspunkt i at menigheten/den siktemål ligger i å peke på at det, ved siden av en lokale kirken potensielt kan være en viktig aktør behovs- og rettighetsbasert bistand, bør utvikles i oppbyggingen av lokalsamfunn. UYT er ikke modeller for bistand som bygger opp under de alene om å ta utgangspunkt i ressursene som lokale sivilsamfunnsaktørers egne muligheter til finnes hos menneskene og i lokalsamfunnet, i å skape et bedre liv for seg selv og sine lokalsam - stedet for et utgangspunkt i en behovsanalyse. funn. Innenfor bistandstenkning finnes det allerede UYT-metoden ser ut til å ha gode resultater på tilsvarende modeller, for eksempel ABCD (asset- lokalsamfunns- og menighetsnivå. Foreløpig er based community development) og andre lik - det liten substansiell empirisk forskning på ef - nende metoder (Kretzmann 1993). Innenfor so - fekten. Slik forskning vil i fremtiden være helt sialt arbeid er det utviklet såkalte ”strength- ”use your talents” 17

based methods” som har noe av den samme den av eksplisitt tilknytning og engasjement i innfallsvinkelen (Poulin 2000). Erfaringen fra trossamfunnet, forskjeller som for øvrig også UYT-prosjekter er at kirkelige aktører kan lære finnes mellom de forskjellige afrikanske kirke - mye av alle disse metodene, for eksempel når samfunn som er involvert i UYT-prosjektet, det gjelder kartlegging av ”assets”, eller talenter men ikke minst forskjeller mellom landene i det (Snow 2014). UYT, som all annen diakonal me - globale Sør og det forholdsvis sekulære Norge. tode, må videreutvikles i en tverrfaglig kontekst, I UYT-sammenhengen vektlegges det at me - med en sterk lokal forankring og med respekt nighetens diakonale ”assets” ligger i det at de for forskjeller i kontekst og kultur. som oftest er forholdsvis stabile samfunnsaktø - I praktisk-teologisk sammenheng er det nød - rer med en viss infrastruktur og har ansatte som vendig å reflektere over hva som kan være kir - har profesjonell kompetanse og utdannelse. Me - kens spesifikke bidrag når det gjelder utviklin - nigheter representerer strukturer i sivilsamfun - gen i lokalsamfunn. Kirken er ikke enestående net, som ikke tilhører det offisielle, statsstyrte som aktør i lokalsamfunn. Likevel er det noen systemet, og de nyter ofte en forholdsvis stor aspekter ved trossamfunn, som tyder på at de grad av frihet til på bestemme over egen virk - har en annen rolle i utviklingen av lokalsam - somhet og prioriteringer. De representerer et funn enn for eksempel NGO-er har. Kirkens slags ”mellomrom” mellom det private og den spesielle diakonale ”assets” kan ligge på flere nærmeste familien, og de offisielle samfunns - plan. Kirkens medlemmer er ikke først og messige strukturene som måtte finnes i for - fremst brukere eller frivillige, men fullverdige skjellige land. medlemmer i fellesskapet. Med utgangspunkt i Det gjenstår å se nærmere på forholdet mel - en teologisk forståelse av menigheten og dens lom en slik lokalt basert utviklingsmetode og be - normative referanseramme konstitueres kirken hovet for utvikling og forandring på et struktu - gjennom et fellesskap av mennesker som er kir - relt og samfunnsmessig plan. ken. Kirkens medlemmer er ikke først og fremst ”potensielle frivillige” selv om de ut fra en ren Trossamfunns rolle i forhold til inn- empirisk analyse også kan forstås som nettopp vandring og integrasjon i lys av ut valgte det. Medlemmer i en menighet er per se menig - offentlige dokumenter i Norge heten. Mange medlemmer vil føle en moralsk I en norsk kontekst der medlemskapet i folke - forpliktelse til å bidra inn i fellesskapet, der kirken og deltakelsen i organisert trosvirksom - troen spiller en avgjørende rolle som motiva - het ser ut til å være på vikende front, er det inte- sjonsfaktor. Trosdimensjonen kan innebære en res sant å følge den offentlige diskursen rundt egen drivkraft til å hjelpe andre, samt bidra til religionens rolle i samfunnet. I de senere år har større motstandskraft (resiliens) i krisesituasjo - det vært en viss interesse for rollen religiøse ak - ner (Man cini/Bonanno 2009). Kirkens med - tører har i forhold til innvandring og integra - lemmer har ofte et eierskap til menigheten og sjon. En rekke studier peker på at staten har en dens virksomhet, og et slikt eierskap kan poten - økt interesse i at sivilsamfunnsaktører, slik kir - sielt bidra til positivt engasjement. Troen gir til - kesamfunn i økende grad oppfattes som, kan og hørighet til fellesskap og kan motvirke ensom - bør bidra til ”gode lokalsamfunn” (NOU het og individualisering. Menighetens felles - 2011:14; NOU 2011:7). skap vil i mange tilfelle også fungere som ufor - En analyse av offentlige rapporter og studier melle nettverk som er viktig for samhandlingen viser at de kan være preget av en viss instrumen - i sivilsamfunnet. talisering av religion, om religion nevnes i det Det ligger utenfor dette bidraget å sammenlik - hele tatt. Innfallsvinkel er at livssynsaktørenes ne forskjellene i kirketilhørighet og menighe - rolle er å bidra til og til dels overta roller som tens eierskap og engasjement i henholdsvis de man tidligere mente at det offentlige hadde an - landene jeg refererer til fra afrikansk kontekst, svar for. Rapportene bærer i liten grad preg av at og i norsk kontekst. Det ville blant annet også man tilkjenner tros- og livssynet egenverdi. De forutsette at man tar høyde for forskjellene i gra - offentlige utredningene tematiserer ikke at tro 18 ”use your talents” og religion i seg selv er en ressurs for den det har fokus på at både enkeltmennesker og orga - gjelder, utover det at den kan brukes som bidrag nisasjoner/nettverk ”kan få ressurser gjennom til å fremme bedre integrering eller større frivil - relasjoner til offentlige aktører” (Groruddalssat - lig innsats hos dem som måtte kjenne seg hjem - singen, 78/79). Denne modellen knytter med me i en bestemt trostradisjon. and re ord sammen det offentlige og velferdstil - Når det gjelder mottak av flyktninger og mig - budet med det lokale organisasjonslivet. Rap - ranter fra det globale Sør, ser det ut til å være porten er skrevet ut fra et perspektiv der det er forholdsvis liten interesse for at deres livssyn det offentlige/bydelen som legger til rette for blir eksplisitt regnet med som ressurs eller hin - samhandling. Beboerinnflytelse handler med der for en vellykket integrering. I de offentlige and re ord om at det offentlige tilrettelegger for utredningene vektlegges det i svært liten grad at og tilkjenner organisasjonene og sivilsamfunns - det trengs både grunnkompetanse og spisskom - aktørene en rolle i å skape gode lokalsamfunn. petanse i mottaksapparatet i Norge for å kunne Det offentlige definerer dermed hva som oppfat - håndtere spørsmål om tro og religion, i tillegg til tes som sosialt kapital, og hvem som forstås kultursensitivitet. som aktuell bidragsyter. Det finnes en rekke verdifulle rapporter om ar - Det er muligens her en av de grunnleggende beidet med å skape gode lokalsamfunn i Norge. forskjellene mellom et UYT perspektiv og meto - I utredningen Innsatser i utsatte byområder – er - der innenfor offentlig omsorg og velferd i Norge faringer fra Groruddalssatsingen (Lund 2014) om - ligger. Utgangspunktet i UYT er at kompetan - handler kapittel 4 ”Beboerinnvolvering”. Argu - sen ligger hos folket, hos medlemmene i menig - mentasjonen her har mange likhetstrekk med hetene. Utgangspunktet i offentlige utredninger det som trekkes frem i prosjekter som UYT. omkring sivilsamfunnets rolle forutsetter at Man understreker nødvendigheten av beboerin - kompetansen først og fremst ligger hos det of - volvering for å gi ”innsatsen legitimitet og lokal fentlige, i det profesjonelle mens sivilsamfunn - forankring og bidra til at beboere føler eierskap saktørene dog tilkjennes en viss rolle. UYT har til det som gjennomføres” (ibid, 57). Medvirk - er et utpreget nedenfraperspektiv som minner ning er et offentlig middel for å skape bedre lo - om en frigjøringsteologisk tilnærming, og som kalsamfunn og begrunnes ikke ut fra tanken om har gjenklang i for eksempel pedagogiske mo - beboernes eierskap og ressurser som utgangs - deller hos Paolo Freire. Offentlige utredninger, punkt, men ut fra det offentliges behov for slik som også Groruddalsrapporten, har et oven - trygge lokalsamfunn. Fremstillingen inneholder fra-og-ned-perspektiv der det forblir i kommu - man ge gode eksempler på lokal medvirkning nens og det offentliges kompetanseområde å de - som kan være eksempel til etterfølgelse. Det er finere utviklingen av lokalsamfunn. Det er kom - likevel slående at rapportens grunnleggende munen som fremstår som lokalsamfunnsutvik - perspektiv er at det offentlige, kommunen eller ler i samarbeid med ”beboerne”, ikke medbor - bydelen, er aktøren som utvikler strukturer for gere som er utviklere i jevnbyrdig partnerskap. medvirkning og anerkjenner det som bør anses Det skal dog nevnes at man i rapporten fra Gro - som gode lokale arenaer. Med utgangspunkt i ruddalssatsingen reflekterer eksplisitt over ut - Robert Putnams skjelning mellom bonding social fordringer knyttet til myndighet og involvering, capital og bridging social capital anerkjenner man og at man har forsøkt å ta i bruk en rekke invol - sivilsamfunnsaktørenes viktige rolle for gode lo - veringstiltak for å fremme medvirkningsproses - kalsamfunn (Putnam 2000). Livssynsaktører ser (Ibid., 122). Rapporten fra Groruddalssat - blir ikke nevnt eksplisitt i denne analysen, men singen viser hvilke tiltak man konkret setter inn omfattes antakeligvis av den generelle katego - for å fremme gode lokalsamfunn med en høy rien ”nettverk og forbindelser”. For å skape et grad av integrering. Rapporten viser frem man - mer nyansert bilde av frivillig sektors rolle, knyt - ge gode eksempler på slike tiltak i en konkret ter rapporten seg opp mot Michael Woolcocks kontekst, Groruddalen. tredje form for sosial kapital, kalt linking social Religiøse aktører er bare i liten grad nevnt som capital (Woolcock 1998). Denne tilnærmingen viktige aktører i Groruddalen, selv om de utvil - ”use your talents” 19 somt er tilstede i lokalsamfunnene. I fremtiden kan ha dype kulturelle, mer enn religiøse røtter bør man reflektere over hvordan livssynsaktører, (ibid. 174). som en slags ”mellominstans” mellom det of - NOU 2017:2 konkluderer med å skissere tre fentlige og kommunale apparatet og sivilsam - stiliserte hovedtilnærminger til integrering: Ret - funnet på alle dens forskjellige nivåer, kan være tighetsbasert universalisme, markedsrettet til - viktige bidragsytere når det gjelder å skape tryg - pasning og sosial investering. Det er den siste ge fellesskap, for eksempel for mennesker med modellen, sosial investering, som i økende grad en migrasjonsbakgrunn. Menigheter i for ek - trekkes frem i sosialpolitikken i mange euro - sempel Den norske kirke har en offentlig struk - peiske land. ”Det sentrale i tankegangen bak so - tur og et transparent verdigrunnlag; de har pro - sial investering er at velferdspolitikken i større fesjonelle ansatte og medlemmer med eierskap i grad bør innrettes mot oppbygging av kompe - institusjonen samtidig som de ikke er en del av tanse, ferdigheter og forutsetninger for delta - det offentlige maktapparatet og ikke eier defini - kelse som kan jevne ut forskjeller i livssjanser – sjonsmakten. spesielt for sårbare grupper og deres barn” (ibid. Et annet aktuelt dokument som er interessant 223). Det er mange likhetstrekk mellom tanke - når man drøfter perspektiver på sivilsamfunnets gangen som skisseres i modellen ”Sosial inves - bidrag til integrering, er NOU 2017:2: Integra - tering” og UYT modellen, ved at utgangspunk - sjon og tillit. NOU 2017:2 har et omfattende ka - tet er en grunnleggende tiltro til menneskers pittel om religion og dens rolle for integrerin - ressurser og evner, og ønsket om å utfolde dem. gen. I kapittelet skisseres nyere utvikling innen - Forskjellen ligger blant annet i at anerkjennel - for religionssosiologien samt at man drøfter sen av menneskers kompetanse som ressurs spørsmål om religionsfrihet og integrering. ifølge NOU 2017:2 først og fremst er et middel Man konstaterer: ”Religion er tilbake, både i den til å oppnå ”vellykket integrering” for ”å fremme akademiske diskusjonen og i den offentlige de - sosialisering til bosettingslandets kultur og vir - batten, og hypotesen om at religionens betyd - kemåte og slik fremme kulturell og politisk inte - ning ville forvitre i moderne samfunn, har ve - grasjon” (ibid. 224). NOU tematiserer samtidig sentlig mindre oppslutning” (ibid. 170). NOU at for strenge krav kan bidra til å skape et dob - konkluderer med at religion og religiøs plura - belt utenforskap, når ”de som ikke oppfyller kra - lisme kan være en utfordring for den ”inklude - vene og dermed er mindre integrert i samfun - rende velferdsstaten og den samfunnssolidarite - net, i tillegg blir ekskludert fra muligheten til å ten denne modellen er basert på” (ibid.). Bildet bedre kompetansen og yrkesmulighetene sine” er dog, ifølge NOU 2017:2, ikke entydig. Det er (ibid. 225). I NOU 2017:2 er økt yrkesdeltakelse interessant at man i denne sammenhengen ikke ansett som en nøkkelfaktor for integreringen i tematiserer livssynssamfunnenes potensielle fremtiden, og ”nye samfunnsmedlemmer bør i rol le for integreringen. Det ser ut som at man størst mulig grad bli gitt anledning til å yte” referer til religion først og fremst som en utford - (ibid. 226). ring for det norske samfunn, et fenomen som Det er interessant å analysere den velferds - skaper problemer for å fremme integrasjonen, tenk ningen som skisseres i denne NOU-en i lys og på ingen måte en ressurs i integreringen. av den pågående debatten om innvandrings- og Verken migranters egen religion eller norske flyktningpolitikk i Norge. I vår sammenheng livssynsaktørers mulige rolle i å bidra til en slik her kan man merke seg at det bare i svært liten integrering er reflektert som en eksplisitt faktor. grad er tatt hensyn til sivilsamfunnsaktørenes Når utredningen legger stor vekt på behovet for bidrag til ”integrasjon og tillit”, og at diskusjo - å bygge opp under tillit som en avgjørende di - nen i stor grad omhandler arbeidsmarkedstil - mensjon for integreringen, er troens og livssy - knytning og velferdsytelser ut fra samfunnsøko - nets rolle ikke nevnt. Religion beskrives først og nomiske hensyn. Å fremme integrasjon og øke fremst som en trussel forbundet med praksiser tillit er i all hovedsak en oppgave for staten og som er i strid med et norsk verdigrunnlag, selv det offentlige, selv om man henviser til at sosial om det understrekes at mange av disse praksiser og kulturell integrering gjennom deltakelse i po - 20 ”use your talents” litikk og sivilsamfunn ser ut til å bidra til økt yr - av veldedighet og ekstern støtte i stedet for å in - kesdeltakelse (ibid. 134). volvere seg i og bidra til en varig forandring av Analysen av et lokalt dokument om Grorud - egen livssituasjon. dalssatsingen og en nasjonal politisk utredning, I denne sammenhengen er det nærliggende å NOU 2017:2 Integrasjon og tillit, har vist at livs - trekke paralleller mellom avhengighetssyndro - synsaktører ikke nevnes som relevante aktører met i internasjonal bistand og vår egen avheng - for arbeidet med å skape gode lokalsamfunn ighet av støtteordninger innenfor velferdssyste - som fremmer integrering. Selv om det i offentli - met i for eksempel Norge. En slik parallellise - ge utredninger er mange refleksjoner rundt be - ring er ikke uten videre sakstjenlig og kan med - hovet for deltakelse og involvering av migranter føre negative konsekvenser for mennesker som i sivilsamfunn og arbeidsliv, bærer diskusjonen ønsker å bidra, men av ulike årsaker ikke vil preg av at det til syvende og sist er det offentlige være i stand til det. Ikke alle har ressurser til å som styrer og fremmer en slik involvering. Dis - forandre egen livssituasjon. De nordiske vel - se offentlige utredninger er preget av en instru - ferdsmodellenes store styrke har vært å sørge mentalisering av menneskers evner og ”talen - for likebehandling og gode støtteordninger for ter” til å fremme integrering, ikke minst ut fra mennesker uansett deres utgangspunkt. Når po - markedsøkonomiske hensyn. litikere kritiserer støtteordningene og oppford- Nyere forskning viser at det ikke er et entydig rer til at brukerne av velferdsordningene i større svar på spørsmålet om minoriteters deltakelse i grad må yte noe for å få lov til å motta støtteord - trossamfunn hemmer eller fremmer integre - ningene, spiller markedsøkonomiske hensyn en ring (Loga 2012). Svaret avhenger blant annet av tiltagende rolle. Bakenfor kan det også ligge en trossamfunnenes profil og organisasjonsform, tankegang om at folk ”er sin egen lykkes smed” religionens rolle i det respektive trossamfunn, og må ta ansvar for egen lykke, velferd og helse. forskjellen mellom forskjellige religioner og Slik kritikk ser ut til å være preget av en indivi - kon fesjoner, og hvilket nivå man snakker om – dualistisk tilnærming, fjernt fra tanken om at de individnivå, lokalsamfunn, kommune, nasjon. som yter hjelp, og de som trenger hjelp, sam - Religion kan fungere som sosial kapital, men men utgjør fellesskapet av mennesker som bor i den kan også bidra til å fremme segregering i Norge, og som sammen vil bygge et godt norsk stedet for integrering. Forskningen omhandler i samfunn. Nyere undersøkelser viser for øvrig en all hovedsak migranters deltakelse i trossam - nær sammenheng mellom en lav grad av sosio - funn etablert av migranter, ikke deres deltakelse økonomisk ulikhet, som følger med gode sosial - i trossamfunn som allerede finnes i Norge fra systemer, slik vi kjenner dem fra de nordiske før, slik som Den norske kirke eller andre kirke - land, og en høy grad av sosial tillit, som er avgjø - samfunn. rende for gode sivilsamfunn. Dermed er det noen dilemmaer knyttet til å Diakonifaglige refleksjoner: fremheve en tilnærming slik vi kjenner den fra ”avhengighetssyndromet” UYT-sammenhengen, i en norsk kontekst, fordi Innenfor den bistandsfaglige debatten refereres den lett vil kunne misbrukes til fordel for kutt i det ofte til det såkalte ”dependency-syndrom”, helse- og velferdssystemet eller kan oppfattes eller ”avhengighetssyndromet” (Maathai 2009). som en nedvurdering av behovet for ”profesjo - Erfaringene viser at mange års avhengighet av nalitet”. Det kreves derfor en høy grad av evne til bistand og nødhjelp kan bidra til å pasifisere å nyansere og holde sammen parallelle modeller mottakerne. og håndtere dilemmaer. Som beskrevet ovenfor I en norsk kontekst har man understreket at når det gjelder internasjonal bistand og nød - avhengighet av velferds- og trygdesystemet kan hjelp, trengs det profesjonelle aktører som yter ha negative sider hvis det skaper avhengighet i bistand og bidrar til en varig forbedring av leve - stedet for at det bygger opp under hvert men - kårene til mennesker som lever på et eksistens - neskes egen kapasitet til å ta i bruk egne evner minimum eller er i stor krise, på samme måte og ferdigheter. Menneskene blir til mottakerne som vi trenger et velfungerende velferdssystem i ”use your talents” 21

Norge. Dette bør likevel ikke være til hinder for ter” som kan og bør tas i bruk i fellesskap at lokale aktører ”bruker sine talenter”, tar i bruk mellom befolkningen i mottakerland og flytnin - egne evner og ressurser i lokalsamfunnene for å ge ne. forbedre livsvilkårene lokalt. Tilsvarende er det En slik tenkning er ikke enestående for kir - nødvendig og riktig å holde fast ved og å bygge ken. Forskjellige aktører innenfor helse- og vel - opp under et velfungerende profesjonelt helse- ferdssektoren legger vekt på at velferdssystemet og velferdssystem slik vi kjenner det i de nordis - ikke bør bidra til en klientifisering av mottaker - ke land, og samtidig oppfordre mennesker lo - ne (Paulsen m.fl., 2014). Forskjellen er likevel at kalt til å bidra til å skape gode lokalsamfunn ut profesjonelle velferdsaktører har en tendens til å fra egne ressurser og lokal kompetanse. definere hvor makten og kompetansen ligger, i Jeg mener at det er nødvendig å løfte frem as - samsvar med offentlige retningslinjer. Maktfor - pekter ved UYT-tilnærmingen også i en norsk delingen er også skjev fordi de materielle ressur - kontekst, både fordi den tydeliggjør aspekter ved sene gjerne ligger hos de profesjonelle velferds - et kristent og diakonalt menneskesyn som vekt - aktørene, og dermed dem som yter hjelp. legger alle menneskers verdi og ressurser, og Kirken og lokalmenighetene er som oftest ikke fordi den synliggjør mulighetene trosbaserte ak - en del av det offisielle mottaksapparatet og har tører, slik som menigheter i Den norske kirke, ikke definisjonsmakten, ei heller de økonomis - har for å spille en aktiv rolle i arbeidet for sosial ke ressursene eller maktmidlene til å innta rol - koherens og bærekraftige lokalsamfunn der len som offisiell aktør overfor mennesker som ”gamle og nye landsmenn og -kvinner” kan leve skal bli en del av norske lokalsamfunn. gode liv sammen. Trossamfunn har derimot andre kvaliteter som kan være avgjørende når det gjelder verdig Menigheter som mulig aktør mottak av flyktninger i Norge. Siden Den norske i norske lokalsamfunn kirke er en territorial – dvs. landsdekkende kirke I diakonifaget vektlegges det at grunnlaget for og folkekirke – er den representert over hele diakoni er gjensidighet. Diakonien skal være landet. Menighetsstrukturen gjennomsyrer hele preget av gjensidighet og likeverd mellom part - lan det, og dermed finnes det kirker og kirkelige nere, ikke ensidige ”barmhjertighetsgjernin - lokaler, prester og andre ansatte overalt. Selv om ger”. Både innenfor bistand og innenfor diakoni medlemstallene er synkende, står Den norske og misjon har man de senere år lagt stadig mer kirke fortsatt forholdsvis sterkt i befolkningen vekt på at menneskene i det ”globale Sør” og det med ca. 70 % av befolkningen som døpte med - ”globale Nord” står i et fellesskap. Samarbeidet lemmer og dermed en prinsipiell tilhørighet til handler ikke om veldedighet, men om partner - Den norske kirke. Det innebærer også at det po - skap, gjensidighet og likeverd. Vekten legges på tensielt er mange medlemmer i Den norske kir - at vi alle er mennesker som er avhengige av ke, som selv om de ikke nødvendigvis deltar ak - hverandre. Noen ganger trenger man hjelp; tivt i det tradisjonelle menighetsarbeid, likevel noen ganger gir man hjelp. Ingen eier løsnin - har en grunnleggende tilknytning til kirken gen på den andres problemer – men sammen gjen nom sitt medlemskap. kan man gå et stykke på veien for å lete etter løs - En kritisk refleksjon over hvorvidt menighets - ninger. UYT bygger på et menneskesyn der man medlemmer i Norge faktisk engasjerer seg eller tar utgangspunkt i ressursene og ferdighetene er villig til å engasjere seg i frivillig arbeid i me - som finnes lokalt. Basis er et kristent og diako - nigheten, ligger utenfor dette bidraget. Selv om nalt menneskesyn som vektlegger at hvert men - det finnes noe nyere forskning på frivillighet i neske har verdi og ressurser. trossamfunn, dekker denne i liten grad det som Spørsmålet må stilles om modellen kan ha re - er fokus i dette bidraget: Menighetens mulighe - levans for arbeidet med flyktninger i Norge i ter til å bidra til bærekraftige lokalsamfunn gjen - den forstand at de ikke først og fremst er objek - nom innsats for mennesker med migrasjons - ter for profesjonell handling og skal ”tas imot”, bakgrunn som tar utgangspunkt i ressursene – men mennesker med ressurser, evner og ”talen - både hos menighetens medlemmer og hos 22 ”use your talents” men nesker som ønsker å bli integrert i lokal - der fremheves det: ”Samhandlingsreformen og samfunn. Omsorgsreformen utfordrer sivilsamfunnet og Undersøkelser i Tyskland i forbindelse med derigjennom også menigheter og diakonale in - flyktningestrømmene som kom i 2015, viste at stitusjoner til ny innsats. Kirken utfordres til å de tradisjonelle folkekirkemenighetene ble sent- være på banen og ta på seg nye oppgaver.” rale aktører i koordineringen av frivillig arbeid Mange menigheter i Den norske kirke bidrar i mange steder (Ahrens 2016). Undersøkelsene rammen av sin diakonale virksomhet til å skape viste også at mange mennesker engasjerte seg ”hverdagsmøtepunkter” i sine lokalsamfunn. for flyktninger gjennom arbeidet som ble orga - Det bidrar til å bygge gode fellesskap, muliggjør nisert lokalt i menighetene, og fikk dermed en gjensidig læring, nedbryting av fordommer og mulighet til å være med i menighetsfellesskap nettverksbygging. Et mål må være at kirken i sitt som de vanligvis ikke anså som et sted det var diakonale arbeid har en tydelig bevissthet rundt naturlig å involvere seg. Direktøren i Diakonie verdien av å tilby slike rammer for gode lokalfel - Deutschland, Ulrich Lilje, uttalte i denne sam - lesskap. Et eksempel er arbeidet med såkalte menhengen: ”Kirken blir målt etter om den gjør ”daghøyskoler” i tilknytning til flyktningmottak, på onsdag det den forkynner på søndag.” Me - som i Tinn og i Strømsø menigheter. 9 Slike nigheter har lokaler, ansatte og mange medlem - ”daghøyskoler” kombinerer sosialt fellesskap og mer. Kirken har lokalkompetanse og ansatte livsmestring og har synliggjort at kirken kan med forskjellige typer profesjonell utdannelse være en viktig og god arena for samhandling og og erfaring i å møte mennesker i krise. Kirken integrering. burde dermed være spesielt godt skikket til å Menighetens rolle lokalt er svært forskjellig fra bid ra overfor mennesker som er i nød. Den tys - sted til sted, og nyere forskning viser at trossam - ke avisen Die Welt offentliggjorde september funnenes rolle som møteplass i lokalsamfunn 2015 en artikkel under tittelen ”Flyktningkrisen varierer sterkt (Botvar og Schmidt 2010). Mulig - hjelper kirken ut av krisen”. 7 Undersøkelser i hetsrommet for menigheter i Den norske kirke tysk sammenheng har vist at det særlig er kir - til å være en synlig aktør i lokalsamfunnene som kens sosiale og diakonale engasjement som blir tilbyr gode og åpne møteplasser, er tilstede, men ansett som en troverdighetsfaktor der kirkens er neppe blitt brukt i tilstrekkelig grad hittil. For tradisjonelle budskap bare i liten grad ser ut til å å kunne være enda mer aktivt tilstede som tros - nå frem lenger. samfunn i lokalmiljøene, kreves det en bevisst - I en undersøkelse utført august 2016 i Tysk - het, kompetanse og skolering hos de ansatte i land, uttalte 69 % av kirkemedlemmene at kir - kirken på at det er en del av kirkens og menighe - ken og dens medlemmer skulle engasjere seg tens identitet og vesen å engasjere seg i lokal - spesielt for flyktninger. I den samme undersø - samfunnet gjennom samhandling med andre kelsen ble det fremhevet at menigheter bør spil - aktører. I tillegg vil det være viktig at kirkens le - le en viktig rolle i det å skape ”hverdagsmøte - derskap gir tydelige signaler om at kirken øns - punkt” i lokalsamfunn, bygge ned fremmedhat ker å være tilstede i samfunn og verden, og til å og arbeide for tillit til statens handlekraft i en gjøre en forskjell for mennesker i sine respekti - krevende situasjon. 8 ve lokalsamfunn – også for flyktninger og mig - Også i en norsk kontekst er det en økende be - ranter. vissthet rundt kirkens samfunnsansvar selv om vi tradisjonelt sett, på grunn av de svært velut - UYT-metodens potensial for byggete velferdsstrukturene i Norden, ikke nød - arbeidet med flyktninger i Norge vendigvis har sett samme behov for involvering Livssynsaktører, deriblant menigheter i Den av kirken i ivaretakelsen av velferdsbehovene nors ke kirke, kan yte et viktig bidrag til gode lo - hos befolkningen. Den norske kirke har i de se - kalsamfunn ved å være fellesarenaer som verds - nere år fått fornyet fokus på kirkens ansvar i for - etter enkeltmenneskers verdi for fellesskapet. hold til for eksempel helse (Kirkerådet: Kirke og Ved å motvirke instrumentaliseringen av men - Helse 2016). I sammendraget til saksfremlegget neskers evner og muligheter kan det skapes rom ”use your talents” 23

conal Assets”, i: Dietrich, S., Jørgensen, K., Korslien, K. for at mennesker, som aktører i eget liv, kan bi - og Nordstokke, K. 2014: Diakonia as Christian Social dra til å skape bedre liv for både seg selv og sine Practice. An Introduction. Oxford: Regnum, 214–225. familier og lokale fellesskap. NOU 2011:14: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak. NOU 2011:7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens frem - Menigheter lokalt kan bidra til at diakonale tid. idealer som ”fellesskapsbyggende arbeid” og NOU 2017:2: Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. ”gjensidighet” kan virkeliggjøres i møtet mel - Olivier de Sardan, J-P. 2005: Anthropology and development: lom mennesker med flyktningebakgrunn og lo - Understanding Contemporary Social Change. London and kale menigheter. Ved at både kirkens medlem - New York: Zed Books. Maathai, Wangar 2009: The challenge for Africa. Pantheon mer og flyktninger utfordres til å ”bruke sine ta - Books: New Yoĭrk. lenter” sammen, kan det bygges fellesskap på en Paulsen, Veronika, Thorshaug, Kristin og Berg, Berit 2014: Møter mellom innvandrere og barnevernet: Kunnskapsstatus, måte som transformerer alle som har del i dem. Mangfold og Inkludering/NTNU Samfunnsforskning, Utfordringen og oppgaven fremover må være Trondheim. Poulin, John, 2000: Collaborative Social Work: Strengths-Ba - å utdanne og skolere mennesker som allerede sed Generalist Practice, Cengage Learning. arbeider i menigheter eller er i ferd med å ut - Putnam, Robert, 2000: Bowling Alone: The Collapse and Re - danne seg, så de kan bli katalysatorer for en slik vival of American Community, New York: Simon and Schuster. tenkning i sine lokale sammenhenger. Det lig - Snow, Luther K. 2014: The power of asset mapping: how your ger et enormt potensial i bevisstgjøringen av kir - congregation can act on its gifts, Plymouth: Rowman and Littlefield. kelige medarbeidere til å ta ansvar for å inspi - Waltzer, L. 2014: “Negotiating Identity: How religion Mat - rere og lede menighetenes medlemmer til å ters After All for Migrants and Refugees in Luxem - ”bruke sine talenter” sammen med mennesker bourg.” In: Maria Caterina La Barbera (ed.), Identity and Migration in Europe: Multidisciplinary Perspectives, Inter - med migrasjonsbakgrunn. national Perspectives on Migration Vol. 13 2015, Madrid: Centre for Political and Constitutional Studies/Springer Switzerland, 209–225. Litteratur WCC 2012: Theological Perspectives on Diakonia in 21st Centu - Ahrens, Petra Angela 2016: Skepsis oder Zuversicht? Erwar - ry. From the Conference jointly organized by Justice and tungen der Bevölkerung zur Aufnahme von Flüchtlingen Diakonia, Just and Inclusive Communities, and Mission zwischen November 2015 und August 2016, Sozialwissen - and Evangelism programmes of the World Council of schaftliches Institut der EKD 2016, Hannover (http:// Churches in Colombo, Sri Lanka, June 2–6, 2012 www.ekd.de/themen/fluechtlinge/index.html; sist sett (http://www.oikoumene.org/en/resources/documents/ 24.3.3017). wcc-programmes/unity-mission-evangelism-and- Botvar, Pål; Schmidt, Ulla 2010: Religion i dagens Norge. spirituality/just-and-inclusive-communities/theological- Mellom sekularisering og sakralisering, Oslo: Universitets - perspectives-on-diakonia-in-21st-century, lastet ned forlaget. 30.4.2017). Dietrich, Stephanie 2014: ”Reflections on Core Aspects of Woolcock, Michael, 1998: “Social Capital and Economic De - Diaconal Theory”, i: Dietrich, S., Jørgensen, K., Korslien, velopment: Toward a Theoretical Synthesis and Policy K. og Nordstokke, K. 2014: Diakonia as Christian Social Framework”, Theory and Society 27(2): 151–208. Practice. An Introduction. Oxford: Regnum, 13–27. Escobar, A. 1995: Encountering Developing: The Making and Unmaking of the Third World. Princeton, New Jersey: Prin - ceton University Press. Noter Haus, Sigurd 2016: Use Your Talents. The Congregation as Pri - 1 Haus 2016. http://www.sik.no/uploads/sik_rapport_ mary development Agent, SIK Rapport 2016:3: Stavanger useyourtalents_002.pdf (sist sett 10.3.2017). (http://www.sik.no/uploads/sik_rapport_useyourtalents 2 Dette bidraget viderefører en populærvitenskapelig artik - _002.pdf). kel som presenterer UYT-prosjektet i et diakonivitenska - Kirkerådet/Den norske kirke 2015: Kirke og helse, https:// pelig perspektiv, og som publiseres i anledning Det nors - kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/ ke Misjonsselskaps jubileumsmarkering sommeren 2017. samfunnsansvar/diakoni/helse_kirke_hefte_2015.pdf 3 Madagaskar, Etiopia, Zimbabwe og Kenya. Flere kirker i (sist sett 13.3.2017). forskjellige, i hovedsak afrikanske, land er i ferd med å ta Kretzmann, John P.; McKnight, John L. 1993: Building Com - i bruk metoden. munities from the Inside Out: A Path Toward Finding and 4 Sml. NOU 2017:2: Integrasjon og tillit. Langsiktige konse - Mobilizing a Community's Assets. Acta Publications, Chi - kvenser av høy innvandring. cago. 5 I dette bidraget anvendes betegnelsene ”det global Sør” Loga, Chill 2012: Trossamfunn, innvandring og integrasjon. og ”det globale Nord” i stedet for å anvende tidligere ter - En kunnskapsoversikt. Vergen/Oslo: Senter for Forsk - minologi som kun refererer til fattigdom og rikdom som ning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2012:3. grunnlag for å definere land som utviklede og mindre ut - Lund, Per Øystein 2014: Innsatser i utsatte byområder – erfa - viklede land. Siden rikdom og utvikling ikke nødvendig - ringer fra Groruddalssatsingen. Oslo kommune 2014. vis er sammenfallende, og begrepet utviklingsland kan Mancini, A. D., & Bonanno, G. A. 2009: “Predictors and ha en stigmatiserende effekt, foretrekker man i dag be - parameters of resilience to loss: toward an individual dif - grepet ”det globale Sør” i omtalen av det som tidligere ble ferences model”. Journal of Personality, 77, 1805–1832. betegnet som utviklingsland. Nordstokke, Kjell 2014: “Mapping Out and Mobilising Dia - 6 Se for eksempel Theological Perspectives on Diakonia in 24 ”use your talents”

21st Century: “It attempted to re-imagine diakonia from article146059734/Fluechtlingskrise-fuehrt-Kirche-aus- the vantage point of those who are, in many cases, traditi - der-Krise.html (sist sett 24.3.2017). onally considered as recipients or objects of churches’ di - 8 Ahrens, Petra Angela 2016: Skepsis oder Zuversicht? Er - akonia – the vulnerable and marginalized communities. wartungen der Bevölkerung zur Aufnahme von Flüchtlingen Besides the theological reasons, this option was taken to zwischen November 2015 und August 2016, Sosialwissens - search for more people-based and less resource-intensive chaftliches Institut der EKD 2016, Hannover (http://www. forms of diakonia, arising out of their aspirations, and in ekd.de/themen/fluechtlinge/index.html, (sist sett doing so to ensure their agency in redefining diakonia in 24.3.3017). today’s world. It was also to suggest a possible shift from 9 http://www.kirken.tinn.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/ patronizing interventions to catalytic accompaniment.” 6062/Frivillighetsfest-1; http://www.drammen.kirken. 7 https://www.welt.de/politik/deutschland/ no/1276/504/803-62689.html (sist sett 28.3.2017).

Stephanie Dietrich, professor, Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag VID vitenskapelige høgskole, Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO [email protected] ”røst” eller ”service”? 25

”Røst” eller ”service”? Refleksjoner rundt kirkenes rolle som sivilsamfunnsaktør i ”flyktningkrisen”

ANNETTE LEIS-PETERS, PRODEKAN FØRSTEAMANUENSIS, FAKULTET FOR TEOLOGI, DIAKONI OG LEDELSESFAG, VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE, OSLO [email protected]

Sammendrag (abstract): Artikkelen spør hva vi kan lære om majoritetskirkenes rolle som sivilsamfunnsaktører når vi analy - serer hvordan de agerer i den såkalte ”flyktningkrisen ”. Har denne situasjonen ført til forandringer i relasjonen mellom den offentlige sektoren og kirkene? Ser kirkene seg mest som kritisk ”røst ”, el - ler ønsker de å tilby velferdstjenester for flyktninger? For å svare på dette spørsmålet studerer artik - kelen hvordan Svenska Kyrkan og Den evangeliske kirke i Tyskland (EKD) presenterer temaet flykt - ninger på sine sentrale hjemmesider. Studien tar utgangspunkt i de svenske samfunnsforskerne Tommy Lundströms og Fredrik Wijkströms tese om at sivilsamfunnsaktørene holder på å gjennom - gå en utvikling fra å være ”røst ” til å tilby ”service ”. En studie av flyktningsportalene på de to kir - kenes sentrale hjemmesider kan ikke påvise en tydelig utvikling fra ”røst ” til ”service ”. Likevel er Lundström og Wijkströms tese til hjelp for å analysere kirkenes rolleforståelse i den såkalte ”flykt - ningkrisen ”.

”Flyktningkrisen 1 utfordrer kirken til å posisjo - Verken de velutviklede og omfattende velferds - nere seg i relasjon til samfunnsengasjementet systemene i Europas nordlige og vestlige deler sitt. Det blir så åpenbart at det ikke går an kun å eller de mer rudimentære velferdsordninger i ta den bestående, egne virksomheten som ut - Øst- og Sør-Europa har vært forberedt på en slik gangspunkt for fremtidens aktiviteter.” Omtrent situasjon. Selv om det rent formelt er myndighe - på denne måten formulerer en norsk diakon seg tene som har ansvar for å finne løsninger, har i en uformell samtale med meg. Ikke bare kir - det raskt vist seg at det trengs mange flere kref - kene, men alle samfunnene i Europa blir utford - ter i samfunnet for å håndtere mangfoldet av ut - ret av at en stadig og synlig strøm av mennesker fordringer som har kommet opp underveis. Når kommer på farlige og forbudte veier til Europa det er snakk om gode krefter i samfunnet ved si - på flukt fra krig, nød og mangel på framtidsut - den av det offentlige, tenkes det gjerne på sivil - sikter i hjemlandene. Siden sommeren 2015 har samfunnsaktørene. En type sivilsamfunnsaktø - vi nesten daglig lest om dette i avisene rundt om rer som mange europeere tror kan spille en vik - i Europa. tig rolle, er kirkene. Det er lett å vite hvor (majo - 26 ”røst” eller ”service”? ritets)kirkene står. Flukt og flyktninger er et også velferdssystemene som må tilpasse seg den sent ralt tema i Bibelen og teologien (Se for ek - nye situasjonen. Slike forandringsprosesser har sempel Bruggemann 1991). Derfor er det natur - et potensial i å påvirke også sivilsamfunnsaktø - lig å forvente at mange kristne individer og me - renes rolle (inkludert kirkene). nigheter stiller opp for å hjelpe mennesker som Artikkelen gir først en oversikt over den nåvæ - har måttet forlate alt for å finne en bedre frem - rende diskusjonen om endringene i sivilsam - tid et annet sted. funnsaktørenes rolle i (velferds)samfunnet i Utfordrende situasjoner kan si noe om aktø - beg ge landene med utgangspunkt i den svenske rers rolle i samfunnet, og de kan bidra til at rol - samfunnsvitenskapelige debatten om ”røst” el - len endres. I håndteringen av en situasjon der ler ”service”. Så skisseres utviklingen av den så mange flyktninger kommer samtidig til de euro - kalte ”flyktningkrisen” i Sverige og Tyskland. peiske landene, har kapasiteten til de offentlige Dernest følger en analyse av Svenska Kyrkans og velferdssystemene vært nær ved sprenges på et EKDs sentrale hjemmesider. Artikkelen slutter felt hvor kirkene har en sterk teologisk motiva - med en konkluderende refleksjon. sjon til å hjelpe. Derfor er det nærliggende å se på hva vi kan lære om majoritetskirkenes rolle i Fra ”røst” til ”service”? samfunnet når vi bruker den så kalte ”flyktning - Som teoretisk tilnærming bruker artikkelen krisen” som perspektiv. Har denne situasjonen først og fremst de svenske samfunnsforskerne ført til forandringer i relasjonen mellom den of - Tommy Lundström og Fredrik Wijkströms bid - fentlige sektoren og sivilsamfunnsaktørene ge - rag til debatten om sivilsamfunns rolle. I følge nerelt, og særlig mellom den offentlige sektoren Lundström og Wijkströms (1995 & 2012) gjen - og kirkene? Det som kreves for å besvare disse nomgår sivilsamfunnsaktørene en utvikling fra spørsmålene på en tilfredsstillende måte, er en å være ”røst” til å tilby service”. I artikkelen bru - lengre, retrospektiv undersøkelse og omfattende kes begrepene ”røst” og ”service” selv om det vil - empiriske studier. Siden det ikke har gått lang le være mer naturlig å bruke begrep som ”stem - tid siden flyktningkrisen inntraff, og jeg heller me” eller ”tjenesteyter” på norsk. Målet med ikke har tilgang til en empirisk studie om hvor - denne begrepsbruken er å tydeliggjøre koblin - dan kirkene eventuelt støtter staten når det gjel - gen til Lundström og Wijkströms tese. Først skal der å ta imot flyktninger, prøver jeg å svare på imidlertid denne tesen plasseres i en historisk spørsmålet med utgangspunkt i et mye enklere og akademisk kontekst. og mer begrenset materiale. Artikkelen analyse - Artikkelens innledning er skrevet som om det rer de sentrale hjemmesidene til to majoritets - skulle være en selvfølge at kirker kan regnes kirker i Europa, Svenska Kyrkan og Den evange - som sivilsamfunnsaktører. Historisk sett var (og liske kirken i Tyskland (EKD). Hva sier sidene delvis er) de nordiske statskirkene så tett sam - om hvordan disse to kirkene agerer når mange menkoblet med staten at det er vanskelig å for - flyktninger kommer til Sverige, respektive Tysk - stå dem som en del av det sivile samfunnet, som land? Hva får de som besøker sidene, vite om per definisjon er en sfære i samfunnet, som skil - kirkenes egen rolleforståelse i denne situasjo - ler seg fra stat, familie og marked. I Sverige ble nen? Begge land er interessante eksempler for spørsmålet om Svenska Kyrkans rolle i sivilsam - de spørsmålene som stilles i artikkelen. Sverige funnet først tatt opp etter at kirken og staten og Tyskland er blant de landene i Europa som hadde regulert sine relasjoner på en ny og mer tok imot mange flyktninger da antallet flykt - uavhengig måte i år 2000. På dette tidspunktet ninger til Europa økte dramatisk sommeren var omtrent 80 % av alle svensker medlemmer i 2015. Derfor ble både flyktningene og de politis - Svenska Kyrkan. Denne konteksten forklarer ke beslutningene som førte til at de fikk komme, hvor for religion og religiøse organisasjoner synlige og påtagelige i mange menneskers hver - lenge ikke har fått mye oppmerksomhet i dag. Samtidig er Sverige og Tyskland to land svensk sivilsamfunnsforskning. Dette endres med sterke velferdssystemer. Derfor berører imidlertid etter at Svenska Kyrkan har sluttet å hånd teringen av den såkalte ”flyktningkrisen” være statskirke og er blitt en fri folkekirke (Ek - ”røst” eller ”service”? 27 strand 2000, Bäckström 2001). kerne i løp av de siste to tiårene. Således kunne Begrepet ”sivilsamfunn” kommer fra statsvi - svenske velferdspolitikere for eksempel på ten skap og sosiologi og brukes til å forstå hvor - 1960- og 1970-tallet tenke seg at religiøse orga - dan mennesker i samfunnet organiserer seg, og nisasjoner tilbyr sjelesorg som et tillegg til de hvordan slike organiseringer kobler seg til det mer håndfaste velferdstjenester som var forbe - overgripende samfunnet. Fokuset er balansen holdt å komme fra offentlige aktører som staten mellom individ og samfunn (Zimmer & Simsa eller kommunene (Myrdal 1971). Casestudier vi - 2014). Denne balansen gir seg forskjellige ut - ser imidlertid at sivilsamfunnsaktører som dia - trykk i ulike kontekster. Historikeren Lars Trä - konale institusjoner ikke ble tenkt inn i velferds - gårdh hevder at den svenske diskursen om sivil - systemets profesjonaliserte tjenester da den samfunnet har endret seg ganske raskt og om - svens ke velferdsstaten hadde sin storhetstid fattende siden begrepet ”sivilsamfunn” ble in - (Chris tiansson 2006; Leis-Peters 2014). trodusert i den offentlige debatten på 1990-tal - I andre velferdsmodeller får sivilsamfunnsor - let. Tidligere refererte politikere og forskere ganisasjonene større plass. I den liberale model - mest til folkebevegelser som arbeiderbevegel - len (som bl.a. Storbritannia kan være eksempel sen, avholdsbevegelsen, kvinnebevegelsen og på,) må individet for eksempel ta mye mer an - også frikirkebevegelsen. Disse har hatt stor be - svar for velferden sin. Sivilsamfunnsorganisa - tydning for etableringen av den svenske vel - sjonenes rolle blir da å støtte menneskene i opp - ferds staten, som også er blitt kalt for det svenske gaven med å sørge for egen velferd. Et av de ut - ”folkhemmet”. Gjennom å være med i folkebe - talte mål for den korporativkonservative velferds - vegelsene kunne menneskene lære seg hva de - modellen (som Tyskland er et eksempel på,) er å mokrati er, og hvordan demokratiet kan utvik - unngå en sterk stat som tar et overgripende an - les. Trägårdh argumenterer for at de svenske svar for menneskenes velferdsbehov. Der er det forskningsdiskursene rundt folkebevegelsene ofte sivilsamfunnsaktører som går inn i en mel - har mange likhetstrekk med de diskursene som lomposisjon mellom staten og individet fordi de er blitt ført rundt begrepet ”sivilsamfunn” i and - anses for å være nærmere de sosiale behovene re land (Trägårdh 2007). som mennesker har. Dermed kan du også fun - Statsvitere pleier å klassifisere velferdssyste - gere som en beskyttelse mot totalitært maktmis - mer som forskjellige modeller eller systemer. bruk fra statens side (For en nærmere diskusjon Den svenske velferdsstaten er ofte blitt karakte - av disse modellene se den klassiske fremstillin- risert som en sosialdemokratisk modell og har gen hos Esping-Andersen 1990). 2 Det er viktig å som mål å tilby omfattende og like velferds ytel - kjenne til denne bakgrunnen fordi den forklarer ser til alle mennesker som bor i landet. Dette hvorfor velferdsfeltet er blitt en så viktig arena kan kun bli ivaretatt om staten (Dvs. kommune - for den nyere svenske sivilsamfunnsdebatten ne, regionene og staten) tar ansvaret for både fi - (Lundström & Wijkström 2014). nansiering, utførelse og kontroll av alle velferds - I 1990-årene vokser de svenske velferdspoliti - ytelsene (Esping Andersen 1990). Den nordiske kernes interesse for sivilsamfunnsorganisasjo - velferdsmodellen kjennetegnes av en tydelig ner som produsenter av helse- og velferdstjenes - opp gavefordeling mellom det offentlige og sivil - ter (Se for eksempel SOU 2003:23). Det er den - samfunnet. Mens det offentlige må sikre velfer - ne utvikling som Lundström og Wijkström ten - den, kan sivilsamfunnsaktørenes bidrag forstås ker på når de allerede i 1995 finner at sivilsam - som å gjøre velferdstjenestene bedre og mer funnsaktørenes rolle endres fra ”røst” til ”ser - mangfoldige. Dette gjør de gjennom å være kri - vice”. Med det mener de at sivilsamfunnets or - tiske observatører av velferdssystemet, gjennom ganisasjoner mer og mer inngår avtaler med det å tilby tjenester med tydelig verdibasert forank - offentlige og tilbyr tjenester på oppdrag og med ring (komplementære tjenester) eller gjennom å finansiering fra det offentlige. Disse aktivitetene tilby tjenester for å styrke det samlede tjeneste - går på bekostning av en kritisk granskning av of - tilbudet (supplementære tjenester). De to sist - fentlige tjenester og en mulig kritikk av dem. nevnte rollene er først blitt etterspurt av politi - Lundström og Wijkströms tese har påvirket den 28 ”røst” eller ”service”? svenske forståelsen av sivilsamfunnet og brukes klarer å løse utfordringene. Dette teologiske og fortsatt av representanter for sivilsamfunnet for filosofiske prinsippet er blitt gjort retningsgi - å beskrive en utvikling i sivilsamfunnet, som de vende for tysk sosialpolitisk praksis etter andre ønsker å unngå (Prentell 2014). I 2012 tok Lund - verdenskrig. Helt konkret betyr det at sivilsam - ström og Wijkström tesen sin opp igjen og hev - funnsaktører er blitt prioritert når ansvaret for det at trenden som de har forutsagt, er blitt for - velferdstjenester er blitt delegert fra det offentli - sterket i løp av de siste tiårene. ge. Derfor har sivilsamfunnsaktørene en sterk Denne trenden som ble heftig diskutert i Sve - posisjon som produsenter av velferdstjenester rige, er vanskelig å synliggjøre i statistikken. Si - frem til i dag (Leis-Peters 2014). Siden 1994 da vesind (2013) viser at andelen ansatte i sivilsam - loven om langtidspleieforsikring ble introdu - funnsorganisasjoner på velferdsområdet i Sveri - sert, har sivilsamfunnsaktører imidlertid ikke ge har vokst med kun 4 % mellom 2000 og lengre samme privilegerte stilling i velferden 2009, mens andelen ansatte hos private kom - (Theobald 2012). Fra 1990-tallet må de konkur - mersielle aktører har økt med 94 %. Sivesinds rere med privatkommersielle og offentlige aktø - tall gjelder for den perioden som Lundström og rer på flere og flere områder. Den tyske, historis - Wijkström hevder er preget av at sivilsamfunns - ke utviklingen har ført til at de tyske sivilsam - aktører produserer mer og mer tjenester på opp - funnsaktørene på velferdsområdet er blitt tje - drag av det offentlige. Religiøse organisasjoner nesteytere mye tidligere enn i Sverige. For dem inngår som sivilsamfunnsaktører i den svenske er det imidlertid ingen motsetning mellom å til - statistikken. Det betyr at andelen religiøse sivil - by ”service” og være ”røst” på en og samme tid. samfunnsaktører nesten heller ikke har vokst. Tvert imot: Ledere for diakonale institusjoner Dette er verdt å merke seg, fordi forventningene anser at innsidekunnskapen som de får gjen - har vært store til at Svenska Kyrkan blir mer ak - nom å være tjenesteytere, gir ”røsten” deres rele - tiv i velferden etter Svenska Kyrkan og den svens - vans og tyngde (Leis-Peters 2012). ke staten ble skilt i år 2000 (Bäckström 2001). Frem til 1990-årene vokste de ulike sivilsam - Det finnes fortsatt positive forventninger til funnsaktørene til store og profesjonelle velferds-, Svenska Kyrkan, men det er ingen tall som tyder pleie- og helseinstitusjoner i Tyskland. Blant de på at aktivitetene begynner å vokse (Hollmer & trosbaserte organisasjonene var det mest diako - Bäckström 2014). Kan en samfunnsutfordring niinstitusjoner som gikk inn i delegerte vel - som det å ta imot mange flyktninger på én gang ferdstjenester og fikk nesten full finansiering fra bidra til å endre denne trenden? det offentlige. Selv om disse organisasjonene I Tyskland har trosbaserte sivilsamfunnsaktø - ofte ser på seg selv som kirkelige, skiller de seg rer tradisjon for å være en viktig del av velferds - tydelig ut fra de organisasjonene som er en del systemet. På visse områder, som for eksempel i av kirkenes struktur (som for eksempel bispe - eldreomsorgen, står de for omtrent 30 % av alle dømmer, regionale kirker eller menigheter). Det velferdstjenester. Det er ikke kirkene, men pro - fantes og finnes også velferds- og omsorgstje - fesjonaliserte diakonale institusjoner som tilbyr nester som blir drevet av tyske prostier eller me - storparten av disse tjenestene (Eurich & Maaser nigheter, men mange av disse tjenestene klarte 2013). Bakgrunnen er Tysklands historiske erfa - ikke å tilpasse seg de økende kravene til profe - ringer med totalitære systemer. Staten er ikke en sjonalisering og effektivisering. Det førte til at venn som i de nordiske landene, men en poten - velferdstjenester som ble drevet av kirken lokalt, siell overgriper som menneskene må beskyttes ofte måtte gi opp. På denne bakgrunn er det ri - fra. Den tyske velferdsmodellen bygger på ka - melig å hevde at det ved siden av alle forskjeller tolsk sosiallære, særlig det såkalte subsidiaritets - også finnes noen likheter mellom utgangssitua - prinsippet som definerer statens rolle i relasjon sjonen for den tyske og den svenske majoritets - til individet, familie og sivilsamfunnsaktører. kirken, nemlig at begge kirker ikke står for man - Prinsippet går ut på at staten kun skal gripe inn ge profesjonaliserte velferdstjenester. Derfor har når verken individet, familien eller de sivilsam - de en lignende posisjon i (sivil)samfunnet når funnsorganisasjonene som står individet nært, mange flyktninger begynner å komme til de to ”røst” eller ”service”? 29 landene. Hvordan har de to kirkene reagert på annet rett til permanent opphold og familiegjen - de utfordringer som kom med flyktningene? Ut - foreninger, samt bruk av alderstester på enslige, fordrer situasjonen dem først og fremst til en mindreårige flyktninger. For å få ned antallet kritisk granskning av de offentlige tilbud; dvs. til flykt ninger inngår den Europeiske Unionen å være ”røst”? Eller tilbyr kirkene egne tjenester des suten en avtale med Tyrkia i februar 2016. for å hjelpe mennesker i nød og avlaste staten; Med Tyskland i spissen forhandler EU frem det dvs. satser kirkene primært på ”service”? omstridde samarbeidet som går ut på å få ned antallet flyktninger som begir seg ut på Middel - Hva skjer i Sverige og Tyskland havet for å komme fra Tyrkia til EU; dvs. til Hel - fra 2015 til nå? las. Tyrkia lover å forbedre grensebevoktningen På våren og sommeren 2015 flykter så mange sin og å ta tilbake de flyktningene fra Hellas, mennesker over Middelhavet til Europa at den som ikke har fått rett til opphold i Europa. Tyr - tradisjonelle håndteringen av flyktninger og kia har tatt imot 2 millioner flyktninger fra Syria asyl søkere blir stadig mer uholdbar. Krigen i Sy - siden krigen begynte. For å avlaste Tyrkia i for - ria, som det internasjonale diplomatiet ikke kan hold til flyktninger fra Syria lover EU å ta imot få slutt på, er en av de fremste grunnene til at én slik flyktning for hver av de flyktningene som mennesker tør å satse på den farlige reisen over sendes tilbake fra EU til Tyrkia på grunn av havet for å redde livene sine. Sverige og Tysk - manglende oppholdstillatelse. Dessuten får Tyr - land er blant de europeiske landene som signali - kia økonomisk støtte for grensebevoktningen serer at krigsflyktninger er velkomne hos dem. sin. Stemmingen i de to landene kjennetegnes først For kirkene blir det en radikal endring av rol - og fremst av en slags velkomstkultur. Mennes - len i den pågående samfunnsdiskursen. Fra å kene har sett bilder av krigen og nøden og øns- seile på bølgen av velkomstkulturen utfordres ker å hjelpe. Media, kirker og andre sivilsam - de nå til å finne en posisjon som både er i sam - funnsaktører hjelper for å få det til. Mengden svar med de teologiske prinsippene sine og sam - flyktninger vokser utover sommeren, og med tidig ikke kutter samtalen med alle dem i befolk - det vokser også problemene. Kommunene mak - ningen som redde. Hvordan definerer Svenska ter ikke å skaffe nok gode overnattingsplasser Kyrkan og EKD rollen sin i denne situasjonen? for de mange som kommer. Det er ikke lett å av - gjøre hvem av dem som kommer, som har gode Hjemmesidene som speil for grunner og intensjoner. Andre land i Europa kirkenes rolleforståelse signaliserer at de ikke er forberedt på å ta sam - Alle svar på dette spørsmålet i en situasjon der me beslutning som Sverige og Tyskland, og kon - krisen på ingen måte er løst, må nødvendigvis fronterer dem med de problemene som de to være foreløpige. Artikkelen ser ikke på alle de landenes politikk skaper for de andre fordi ver - mange lokale initiativ som også kunne blitt stu - ken Sverige eller Tyskland kan bli nådd direkte dert får å få svar på spørsmålet. I stedet tar den på veien fra Middelhavet. for seg å analysere Svenska Kyrkans og EKDs I løpet av 2015 viser det seg at det blir større og sentrale hjemmesider. Den spør hvordan disse større utfordringer i sammenheng med de man - to kirkene presenterer sitt eget bidrag til å løse ge flyktningene som kommer til Sverige og utfordringene i sammenheng med flyktningkri - Tysk land. Den politiske stemningen svinger. sen. Begge kirkene har etablert en egen portal Større deler av befolkningen gjør politikerne an - med fokus på temaet flyktninger, som en del av svarlige for en situasjon som åpenbart er kao - hjemmesiden sin. Som alle hjemmesider gir tisk. Høyrepopulistiske partier får voksende støt - også disse to portalene et øyeblikksbilde. Samti - te blant menneskene. Politikerne settes under dig dokumenterer de en prosess som kirkene press. De må vise at de får kontroll på proble - har gått gjennom frem til nå. Begge portalene mene. Konsekvensen er en rekke innstramning - har samlet på materiale om temaet siden våren/ er i begge lands flyktningpolitikk som tidligere sommeren 2015. 3 har vært mye mer sjenerøs. Dette gjelder blant Forskning om media og religion viser at ulike 30 ”røst” eller ”service”? typer media er for de fleste mennesker den vik - undersidene tiltaler flyktninger og migranter di - tigste kunnskapskilden for religion (Hjavard rekte. Overskriftene finnes både i toppteksten 2008, Hoover 2010). På denne bakgrunn kan og når man går nedover. Som på startsiden er hjemmesiden tolkes som en organisasjons an - det også bildene som fanger oppmerksomheten sikt mot verden i dagens mediesamfunn. Om vi på undersidene. Alle bildene er store og viser ønsker å vite mer om en organisasjon, søker vi scener der mennesker med ulik alder, kjønn og informasjon på internett. Hvordan en organisa - bakgrunn samhandler. De utstråler harmoni og sjon presenterer seg på hjemmesiden sin, sier fred. De underordnete sidenes innehold er over - følgelig mye om hvordan denne organisasjon siktlig og ikke for omfattende. Iblant lenkes det ser på seg selv og sin rolle i samfunnet. Det går til pdf-filer eller til andre nettsider. Generelt får an å trekke konklusjoner om hvordan Svenska besøkeren inntrykk av at hun lett kan få oversikt Kyrkan og EKD forstår sin rolle i den så kalte over all informasjonen som formidles. ”flyktningkrisen” gjennom å studere hvordan de Til sammenligning er EKDs side mye mer in - presenterer temaet flyktninger på hjemmeside- formasjonstung; se http://www.ekd.de/themen/ ne sine. Rolleforståelsen i denne spesielle situa - fluechtlinge/index.html, senest sett 20.04.2017). 4 sjonen kan i sin tur gi en indikasjon på hvordan Selv om det der også er et bilde som først tiltrek - de to kirkene ser på sin rolle i samfunnet. ker seg oppmerksomhet, blir besøkende raskt trukket inn i lange lister med overskrifter og Det visuelle inntrykket klikkbare lenker. Overskriftene heter i rekke- Hvilke bilder og hvilket design velger Svenska følge: ”Hjelp flyktninger”, ”Informasjon og Kyrkan og EKD for å kommunisere sin posisjon service”, ”EKD”, ”Nyheter”, ”Pressemeldinger”, i en situasjon der begge landene utfordres av at ”Hjelp med”, en side som lenker til Diakoni mange flyktninger kommer? Den svenske porta - Tyskland, som er paraplyorganisasjonen for alt len heter ”Flykting och migration” (Se: https:// diakonalt arbeid og representerer særlig de pro - www.svenskakyrkan.se/migration, senest sett fesjonaliserte, eksternt finansierte diakonale tje - 20.04.2017) og domineres av et bilde av to kvin- nester, ”Religionsfrihet”, ”Interreligiøs dialog”, ner og en mann som samhandler. Koblingen av ”Editorials” og ”Fra de regionale kirkene”. Alle de to ordene ”flyktning” og ”migrasjon” virker overskriftene har minst to klikkbare lenker som som en avdramatisering. Den formidler at flykt - ligger under dem. Noen, som de underliggende ningene er en del av en større migrasjonsbeve - sidene ”Editorials” eller ”News”, samler opptil gelse som er mindre akutt enn den aktuelle ”kri - 80 lenker. sen”. Personene på bildet samsvarer ikke med EKDs hovedside heter ”Temaportal Flyktnin - mediale klisjeer om hvordan flyktninger ser ut. ger” og fokuserer med tittelen mye tydeligere på De personene vi ser, kunne like gjerne ha kom - den aktuelle situasjonen der mange flyktninger met fra Sverige som fra andre land. En av de to kommer, enn Svenska Kyrkans side. Den bruker kvinnene på bildet bærer diakonskjorte og har et både mindre og færre bilder enn den svenske si - diakonalt kors rundt halsen. Hun blir dermed den. Det dominerende bildet viser unge jenter identifiserbar som representant for Svenska med nordeuropeisk utseende, som leker med Kyr kan. Det finnes de to andre personene på bil - barn som har et utseende som tilsvarer visuelle det, som samhandler med hverandre. Diakonen forventninger til barn som kommer fra Syria. ser ut til å være glad for å være vitne til denne Barna og jentene ser glade ut. Det virker som samhandlingen. om bildene vil si: ”Vi hjelper flyktningbarn.” Nettsiden er tydelig strukturert og har store Omfanget av den klikkbare informasjonen og si - overskrifter. Fra startsiden kommer leseren vide - dens struktur gir inntrykk av kompetanse. EKD re til fire undersider. Disse har overskriftene fremstiller seg som en ekspert på feltet, som ”Svenska Kyrkans arbete för människor på både er aktiv selv (for eksempel gjennom posi - flykt”, ”Kyrkans åsikter i flyktningsfrågan”, ”Du sjonspapirer eller gjennom aktiviteter i de regio - som er ny i Sverige” og en side på engelsk med nale kirkene), og som kan henvise til relevante tittelen ”A new start in Sweden”. De siste to eksperter, eksempelvis profesjonelle diakonale ”røst” eller ”service”? 31 organisasjonene (For en oversikt over aktiviteter Det er særlig når det gjelder dokumentasjon innen rammen for profesjonelle diakonale orga - over tid at kirkenes beslutning om å opprette nisasjoner se Stamm 2016) egne portaler om tematikken, får betydning. Basert på disse inntrykkene viser Svenska Kyr - Med tanke på at det finnes en uoversiktlig stor kans og EKDs flyktningportaler at de to kirkene mengde stoff om flyktninger på internett, som har forskjellige strategier når det gjelder å pre - man lett kan drukne i når man søker informa - sentere bidraget sitt på feltet. Svenska Kyrkan sjon, oppleves det som en tjeneste til dem som formidler på sin side ro, avdramatisering og –i søker slik informasjon, at det finnes organisa - sin oversiktlighet – kontroll over situasjonen. Et sjoner som tilbyr en oversikt. Denne ryddige ytterligere særtrekk ved denne siden er at den måten setter informasjonen i en sammenheng. tiltaler flyktninger direkte på svensk og på en- Selv om kirkene ikke gir et generelt hendelses - gelsk. Derimot signaliserer EKD på sin side forløp, men presenterer den ut fra sitt eget per - oversikt og kompetanse på feltet. Siden har len - spektiv, er denne fremstillingsmåten et bidrag ker til så mange innlegg, posisjonspapirer og til mer informasjonsoversikt i en situasjon som nyheter at besøkeren kan være sikker på at EKD ellers kan oppleves som kaotisk. vet hva den holder på med. Informasjonen er ikke minst rettet til alle som vil bidra og gjøre en Offentlige uttalelser innsats for flyktninger, men tiltaler ikke flykt - Et ytterligere fellestrekk ved begge hjemmeside - ningene selv. ne er at de brukes for å dokumentere de to kir - kenes uttalelser og offentlige innlegg i den ut - Dokumentasjon over tid fordrende situasjonen siden våren 2015. På beg - Begge sider har en nyhetsseksjon som har len - ge sidene finner besøkeren lett den underliggen - ker til opptil 40 innlegg på den svenske siden og de siden som samler alle offentlige uttalelser. opptil 80 innlegg på den tyske siden. Nyhetene Som nyhetene er også siden med uttalelser or - er datert og starter på både den svenske og den ganisert på kronologisk måte. Ved å gjøre de tyske siden våren 2015. Den første tyske nyheten egne uttalelsene tilgjengelige, dokumenterer er fra mars 2015 og den første svenske fra juni Svenska Kyrkan og EKD at de hele tiden følger 2015. Nyhetsarkivet på flyktningportalene kan med på hvordan samfunnet og staten håndterer leses som en dagbok eller en beskrivelse av hen - flyktningene og endringer som oppstår i sam - delsesforløpet ut fra kirkenes perspektiv. Ny - funnet, og at de er rede til å heve røsten for flykt - hetssidene består av bidrag som beskriver flykt - ningene om situasjonen krever det. ningenes situasjon i hjemlandene sine og i Sve - Svenska Kyrkan bruker siden ”Svenska Kyr - rige/Tyskland; de har mange uttalelser fra kirke - kans åsikter i flyktningsfrågan” til å gi en gene - lige representanter og beskrivelser av konkrete rell fremstilling av sin egen posisjon til dem hjelpeprosjekter. Også positiv oppmerksomhet som besøker siden. Under en tekst som gir den - rettet mot kirkenes aktiviteter på feltet blir doku - ne generell introduksjon i det som Svenska Kyr - mentert som nyhet. kan tenker rundt flyktninger, blir de offentlige I tillegg til nyhetsarkivet har den tyske siden to innleggene listet opp. Det kan dreie seg både hø - andre kategorier arkiv som dokumenterer utvik - ringssvar eller offentlige innlegg fra bispemøtet lingen og hendelsesforløpet. Den ene er en over - i aviser. Denne delen av flyktningportalen doku - sikt over alle pressemeldingene og den andre de menterer hvordan alle offentlige uttalelser som ukentlige ”Editorials” til temaet. I kategorien Svenska Kyrkan gjør, er direkte relatert til end - ”Editorials” dominerer kirkens representanter ringer i flyktningpolitikken. Når politikerne ser ikke så mye som i de andre kategoriene. Her får seg tvunget til å introdusere innstramninger i også flyktninger selv eller mennesker som enga - flyktningenes rettigheter i Sverige for å få kon - sjerer seg, ordet. Her er det plass for personlige troll over situasjonen, sier kirken imot. Den fortellinger som gir helt andre perspektiver enn frem hever grunntankene med den opprinnelige alle forsøk fra de offisielle representantene på å flyktninglovgivingen og minner politikerne om håndtere krisen. dem i et åpent brev i pressen før avstemningen 32 ”røst” eller ”service”? over innstramninger i Riksdagen. Svenska Kyrkan og EKD presenterer på hjem - Også EKD har en underliggende side som mesidene sine, og som gjelder flyktninger, kan sam ler offentlige uttalelser. Som Svenska Kyr - tolkes både som en rolleforståelse som først og kan setter EKD flyktningenes verdighet og ret - fremst ønsker være ”røst”, og som en rolleforstå - tigheter i fokus i sine sammenlagt seks offentli - else av en organisasjon som fortrinnsvis yter tje - ge innlegg. I motsetning til Svenska Kyrkans ut - nester; dvs. som ”service”. Ved første øyekast do - talelser svarer EKDs uttalelser mer på endringer minerer røstfunksjonen på hjemmesidene fordi i det generelle diskusjonsklimaet i samfunnet de samler mange uttalelser og posisjoneringer enn på konkrete forslag til lovendringer. De fra kirkenes side. Men det kan lett forklares med speiler en kontroversiell diskurs i det offentlige at hjemmesidene speiler virksomheten ut fra rommet og i media. Et godt eksempel er den se - paraplyorganisasjonenes perspektiv. Det er ikke neste uttalelsen sammen med Den romersk-ka - først og fremst på dette nivået man kan forvente tolske Kirke i Tyskland fra juli 2016. Det er et seg tjenester som kan karakteriseres som ”ser - åpent brev fra ledende representanter for begge vice”. Disse tjenestene finnes på lokalt nivå. Det kirkene, som er et svar på en mediedebatt om er begge hjemmesidene bevisst på, og de lenker undertrykking og plaging av religiøse minorite - til informasjon om alle de lokale aktivitetene ter (ikke minst kristne) i fellesboliger for flykt - selv om det ikke er fokuset paraplyorganisasjo - ninger. Brevet neglisjerer ikke problemet, men ner har. setter det inn i en annen sammenheng. Her kan Likevel er begge hjemmesidene veldig opptatt kirkene bruke sin kompetanse som profesjonel - av at kirkene gjør noe for flyktningene og ikke le aktører på feltet. Kirkenes representanter vet bare snakker på deres vegne. Lenkene til det hvordan situasjonen er, fordi de har informa - som gjøres på lokalt nivå eller av diakonale orga - sjon fra diakonale organisasjoner som selv dri - nisasjoner, er plassert godt synlig på hjemmesi - ver hjem for flyktninger. Dette gir tyngde til for - dene. Svenska Kyrkan tiltaler i tillegg flyktnin - slagene deres om hvordan forbedre samspillet gene direkte og gir dem en oversikt over hva kir - mellom forskjellige grupper og mennesker. ken kan gjøre for dem. EKD vender seg først og Generelt framgår det av Svenska Kyrkans og fremst til dem som ønsker å engasjere seg for EKDs dokumentasjon av sine egne uttalelser på flyktningene, og viser til mulighetene i kirken hjemmesidene at begge kirkene følger nøye for å gjøre en innsats for denne gruppen. Disse med på hva som skjer med flyktningene i sam - aspektene på hjemmesidene understreker kir - funnet. De tar tydelig stilling for flyktningene og kenes ”service”-funksjon. velger strategisk når det er lurt å delta i den of - Ser seg Svenska Kyrkan og EKD altså mest fentlige debatten. som ”røst”, men ønsker samtidig å tilby ”ser - vice”? Hjemmesidene gir ikke et tydelig svar på Konkluderende refleksjon: dette spørsmål. Analysen kommer heller frem Mer ”røst” eller mer ”service”? til at de to kirkene er mest opptatt av både å være Spørsmålet som artikkelen prøver å svare på er ”røst” og å tilby ”service”. Utover det viser analy - hvordan Svenska Kyrkan og EKD reagerer på at sen at hjemmesidene selv blir en egen røst i en mange flyktninger kommer til Sverige og Tysk - situasjon som setter systemene ut av spill fordi land, og at velferdssystemene utfordres på sine så mange flyktninger kommer på en gang. For ytelsesgrenser. Finnes det tegn på at den sam - mange mennesker er det også en utfordring at funnsmessige rollen er i ferd med å endre seg? det finnes altfor mye informasjon som det er Bakgrunnen for spørsmålet er Lundström og vanskelig å orientere seg i og evaluere. På denne Wijkström sin tese at sivilsamfunnsaktører ut - bakgrunnen gir kirkenes beslutning om å skape vikler seg fra å være ”røst” til å yte ”service” egne portaler om temaet, og måten Svenska Kyr - (Lundström og Wijkström 2012). Kan en reflek - kan og EKD organiserer og presenterer informa - sjon rundt majoritetskirkenes hjemmeside og sjonen på, et tydelig signal. Budskapet er at her hvordan disse behandler temaet flyktninger, bi - finnes oversikt, avdramatisering, ro og kompe - dra til et svar på spørsmålet? Analysen av det tanse midt i det store informasjonskaoset. Dette ”røst” eller ”service”? 33

Hjavard, Stig (2008). En verden af medier. Medialiserigen av budskapet er kanskje like viktig som alle aktivi - politik, sprog, religion og leg. Frederiksberg: Samfundslitte - teter og uttalelser som det rapporteres på hjem - ratur. mesidene. Det interessante er imidlertid at det Hollmer, Miriam & Bäckström, Anders (2014). Svenska Kyr - kan och välfärden. I Bäckström, Anders (red.), Välfärdsin - ikke finnes mange organisasjoner som dekker satser på religiös grund. Förväntningar och problem. Skellef - hele landet, og som har anledning til å presen - teå: Artos & Norma, s 31–62. Hoover, Stewart, M. (2010). Religion in the Media Age. Lon - tere temaet på en helt egen måte. At kirkene don/New York Routledge. presenterer seg både som ”røst” og som ”ser - Kersbergen, Kees van & Manow, Philip (2009). Religion, vice” samtidig, og at de velger ro, avdramatise - Class Coalitions, and Welfare States. Cambridge: Cambrid - ge University Press. ring og kompetanse som sin profil, gjør at deres Leis-Peters, Annette (2014). Hidden by civil society and reli - røst høres annerledes ut enn andre røster på gion? Diaconal institutions as welfare providers in the growing Swedish welfare state. I Markkola, Pirjo & Nau - internettet og i media. Denne måten å fremstille mann, Ingela (red.), Religion and the Welfare State, Special temaet flyktninger på kan i seg selv tolkes som Issue of the Journal of Church and State, Årgång 56 (2014) s 105–127. en ”røst”, men den kan også tolkes som ”ser - Leis-Peters, Annette (2012). Ledare med kritiska röster? Ut - vice”, nemlig ”servicen” å være en nøktern røst i maningar i ledarskap av diakoniinstitutioner med ut - en opphetet samfunnsdebatt. gångspunkt i en jämförande svensk-tysk fallstudie. I Aadland, Einar (red.), Ledelse i diakonale virksomheter. Har Svenska Kyrkan og EKD altså endret rol - Akademika: Trondheim, s 247–263. len sin over tid? Hvordan de to kirkene utformer Lundström, Tommy & Wijkström. Filip (1995). Från röst till service? Den svenska ideella sektorn i förändring. Stock - hjemmesidene sine i relasjon til flyktninger, gir holm: Ersta Sköndal högskola. ingen tydelig indikasjon på om disse kirkene ut - Lundström, Tommy & Wijkström, Filip (2012). Från röst till vikler seg fra å være ”røst” til å tilby ”service” i service: Vad hände sedan? I Wijkström, Filip (red.), Civil - samhället i samhällskontraktet: En Antologi om vad som står velferdssamfunnet. Lundström og Wijkströms på spel. Stockholm: European Civil Society Press, s 245– tese hjelper likevel til å få en bedre forståelse av 287. Medias, Lars Martin (2016), Vi har sviktet og vi har løyet om hvordan disse kirkene ser på seg selv, og hva de flyktingkrisen. I: Vårt Land, ##, viewed 20 April 2017 bidrar med. Denne lille casestudien peker på at from http://www.verdidebatt.no/innlegg/11659155-vi- det ikke bare er viktig at kirkene hever røsten har-sviktet-og-vi-har-loyet-om-flyktningkrisen?side= 1#svar-11659284. sin, men også på hvilken måte de hever røsten. Myrdal, Alva (1972). Samhälle–samfund–individ. I Svenska Om de hever røsten på en måte som gir ro og av - Kyrkans Diakoninämnd (red.), Diakoni i 70-talet, Stock - holm: Verbum, s 99–115. dramatisering, kan dette være like mye ”røst” Prentell, Rebecka (2014). Det nya civilsamhället. Stockholm: som ”service”. I den forstand viser casestudien Forum Idéburna Organisationer med social inriktning. Simsa, Ruth & Zimmer, Annette E. (2014). Quo vadis. I An - også begrensningen i Lundström og Wijkströms nette E. Zimmer & Ruth Simsa (red.), Forschung zur Zi - modell som utgår fra at ”røst” og ”service” er vilgesellschaft, NPOs und Engagement. Quo vadis. Wiesba - helt forskjellige saker. Dette er tydeligvis ikke til - den: Springer, s 11–37. SOU 2003:23. Vårda vården. Samverkan, mångfald och rättvi - fellet. sa. Slutbetänkande från Vårdens ägarformer – vinst och de - mokrati, Stockholm: Fritzes. Stamm, Katharina (2016). Protect People, Not Borders – Eu - Litteratur rope in a Reception Crisis, I Diaconia. Journal for the Stu - Bruggemann, Walter (1991). Integration and obedience. Min - dy of Christian Social Practice 7 (2016), s 81–89. neapolis: Augsburg Fortress. Theobald, Hildegard (2012). Combining welfare mix and Bäckström, Anders (2001). Svenska Kyrkan som välfärdsaktör New Public Management. The case of long-term care in - i en global kultur. En studie av religion och omsorg. Stock - surance in Germany. I: Journal of Social Welfare 21, s 61– holm: Verbum. 74. Bäckström, Anders (red.) (2014). Välfärdsinsatser på religiös Trägårdh, Lars (2007). The “Civil Society” Debate in Swe - grund – förväntningar och problem. Skellefteå: Artos. den. The Welfare State Challenged. I Lars Trägårdh Christiansson, Elisabeth (2006). Kyrklig och social reform. (red.), State and civil society in Northern Europe. The Swe - Motiveringar till diakoni 1845–1965. Skellefteå: Artos. dish model reconsidered. New York, NY: Berghahn Books, s Ekstrand, Thomas (2002). Folkkyrkans gränser. En teologisk 9–36. analys av övergången från statskyrka till fri folkkyrka. Stock - Wijkström, Filip (red.) (2012). Civilsamhället i samhällskon - holm: Verbum. traktet: En antologi om vad som står på spel. Stockholm: Esping-Andersen, Gøsta (1990). The Three Worlds of Welfare European Civil Society Press. Capitalism. Cambridge: Polity Press. Wijkström, Filip (2012). Mellan omvandling och omför - Eurich, Johannes & Maaser, Wolfgang (2013). Diakonie in der handling: Civilsamhället, i samhällskontraktet. I Wijk - Sozialökonomie. Studien zu Folgen der neuen Wohlfahrtspo - ström, Filip (red.), Civilsamhället i samhällskontraktet: En litik, Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt. antologi om vad som står på spel. Stockholm: European Ci - Ferrera, Maurizio (1996). The Southern model of welfare in vil Society Press, s 1–34. Social Europe. I Journal of European Social Policy. 6 Wijkström, Filip (2014). Svenska Kyrkan i ett omförhandlat (1996), s 17–37. 34 ”røst” eller ”service”?

samhällskontrakt. I Anders Bäckström (red.), Välfärdsin - ger og ikke på utfordringene som de menneskene har satser på religiös grund. Förväntningar och problem. Skellef - som flykter fra krig og nød, se for eksempel Mediaas teå: Artos, s 221–257. (2016). 2 Forskere fra Sør Europa argumenterer med at det finnes en egen søreuropeisk velferdsmodell, se eksempelvis Websites Fer rara (1996). For sammenhengen mellom religiøse Svenska Kyrkan: Flykting och migration: https://www. tra disjoner og forskjellige velferdsmodeller, se Kersber - svenskakyrkan.se/migration (2017-04-20). gen & Manow 2009. Den evangeliske kirken i Tyskland (EKD): Flüchtlingsportal: 3 Prosessen rundt denne artikkelen viser at hjemmesidene www.ekd.de/fluechtlinge (2017-04-20; denne siden var kun gir et øyeblikksbilde. Kun noen få dager etter artik - tilgjengelig til 29. april 2017. I begynnelsen av mai 2017 kelen er ferdigskrevet, introduserer EKD en hel ny hjem - lanserte EKD en ny hjemmeside. På den nye siden fin - meside som også har restrukturert det som frem til slut - nes det også en portal med fokus på flyktninger. Portalen ten av april 2017 het flyktningportalen. Artikkelen base - har i prinsipp samme innehold, men er blitt endret i rer seg på den gamle hjemmesiden og den gamle flyk - strukturen og designen. Analysen utgår fra portalen som tingportalen som var i funksjon frem til 29. april 2017. var tilgjengelig til 29. april 2017. Artikkelforfatteren har Jeg har bilder som dokumenterer den gamle hjemmesi - samlet bilder og kopier fra denne portalen.) den og den gamle portalen. 4 På den nye hjemmesiden heter portalen heter ”Flukt og integrasjon“ og bruker mer bilder og mindre lenker til Noter tekster enn den portalen som analyseres i artikkelen. Ho - 1 Bruken av begrepet ”flyktningkrisen” har fått mye kri - vedbildet på den nye portalsiden viser en ung mann med tikk. Kritikken går ut på at begrepet fokuserer mest på ut - europeisk utseende, som ser ut til å hjelpe mennesker på fordringene som finnes i de land som tar imot flyktnin- en båt, som ser ut som til å komme fra et afrikansk land.

Annette Leis-Peters, prodekan, førsteamanuensis, Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag VID vitenskapelige høgskole, Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO [email protected] kristne konvertitter og asylvurderinger 35

Kristne konvertitter og asylvurderinger Tro, troverdighet og trospraksis

HANS MORTEN HAUGEN (DR.JUR.), PROFESSOR I INTERNASJONAL DIAKONI, VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE, STUDIESTED DIAKONHJEMMET [email protected]

Sammendrag (abstract): Hva bestemmer hvorvidt en person som anfører konvertering som grunn i sin anke på asylavslag får medhold i rettsvesenet? Artikkelen vurderer 28 kjennelser fra Oslo tingrett og Borgarting lag - mannsrett og sju vedtak fra Høyesteretts ankeutvalg i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2016. I tillegg gjennomgår artikkelen tidligere analyser av norsk asylpraksis der konvertering er anført, prinsipp - dokumenter og rapporter fra utlendingsforvaltningen og kirkelige vedtak om hvordan prester og pastorer skal forholde seg til konvertitter som ønsker dåp. I den aktuelle perioden ble det funnet fire omgjøringer av tidligere vedtak, og ingen av klagene til Høyesterett ble tatt til følge av Høyesteretts ankeutvalg. Det faktum at prester og andre personer med inngående innsikt til klagernes kristne trosliv bekreftet klagernes historier, spilte en relativt li - ten rolle i vurderingene. Generell troverdighet, samt tidspunkt for både konvertering og dåp spilte en større rolle. Et vedtak fra sivilombudsmannen fastslår at en persons trosutvikling etter dåpen må tas med i betraktningen. Nyere dommer fra Menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen ut - ford rer også norsk asylpraksis i møte med konvertitter.

Sammenlignet med situasjonen for 20 år siden Fortsatt skaper asylsaker der konvertering er er det i 2017 en langt høyere bevissthet i utlen - anført som grunn for å få opphold i Norge, stor dingsforvaltningen og domstolene om religions - mistillit mellom organisasjoner og kirkesam - forfølgelse. Da jeg startet å arbeide i Mellomkir - funn på den ene siden og utlendingsforvaltnin - kelig råd for Den norske kirke (MKR) i 1996, gen på den andre siden. Der kirkene søker å vise var det ikke innvilget asyl på grunnlag av frykt omsorg for den enkelte og fremme inkluderen - for religiøs forfølgelse på seks år. Arbeidet med de fellesskap, møter utlendingsforvaltningen de å få økt bevisstheten om forfølgelse på religiøst samme personene med skepsis til om den på - grunnlag skjedde blant annet i samarbeid mel - ståtte konverteringen er reell, og påstått mang - lom MKR, Amnesty, Helsingforskomiteen, Noas lende troverdighet rundt det øvrige asylgrunnla - og daværende Norsk Misjon i Øst (nå Stefanus - get overføres direkte til vurderinger av om kon - alliansen). verteringen er reell. 36 kristne konvertitter og asylvurderinger

Et ettårig prøveprosjekt fra januar 2017, der NOAS-rapporten presenterer hovedbudskapet Utlendingsnemnda (UNE) skal invitere perso - til norske utlendingsmyndigheter – særlig UNE ner som kan uttale seg om en konvertering til – i fem punkter: 1) For liten vurdering av be - nemndmøter – merk at mange saker behandles grensninger i trosutøvelse; 2) vesentlig informa - av UNE uten nemndmøte – er et svar på denne sjon fra Landinfo utelates; 3) undervurdering av situasjonen (Justis- og beredskapsdepartemen - risiko for tortur i fengsel; 4) andre vurderings - tet 2016a; 2016b). Tiltakene omfatter også kur - kriterier for dem som er åpne om sin tro, sam- sing for både UNE og Utlendingsdirektoratet men lignet med politiske aktivister og homofile (UDI), kontakt- og dialogmøter med Den norske asylsøkere; og 5) for liten vekt på uttalelser fra kirke og andre kirke- og religionssamfunn, og menigheter, prester, biskoper og andre. oppbygging av en ressursbase med kompetente Schjatvets anbefalinger sammenfaller i stor personer. grad med de siste to anbefalingene fra NOAS, Problemstillingen lyder: Med utgangspunkt i og peker i tillegg på at ingen av UNEs spørsmål nyere politiske retningslinjer og rettspraksis fra pe - angår den emosjonelle siden av konvertering, rio den 2014–2016, i hvilken grad får konvertitter men utelukkende den intellektuelle siden. Hun medhold i norske domstoler, og hvilken rolle spiller peker også på at den ”trinn-prosessen” som uttalelser fra kristne ledere i rettssystemet? Høyesterett la til grunn for asylsøknader fra Merk at jeg ikke går inn i en bred juridisk homofile, må gjelde for konvertitter, nemlig at gjen nomgang av religionsforfølgelse som grunn - personer ikke kan forutsettes bare å ville leve ut lag for beskyttelse; de som er interessert i dette, sin tro privat. 4 Anvendt på homofile skal homo - har flere relevante kilder. 1 Tre viktige forhold må file som enten må antas å leve ut sin legning – imidlertid nevnes. eller eventuelt ikke tør å leve ut sin legning i For det første er religionsfriheten anerkjent hjemlandet på grunn av frykt – få beskyttelse. ulikt i menneskerettighetene og i flyktningret - Annerledes er det med homofile som ikke vil ten, der den siste identifiserer når religionsover - leve ut sin legning fordi dette strider mot deres bevisningen eller religionsutøvelsen kan føre til religiøse overbevisning eller andre forhold som forfølgelse. For det andre spesifiserer flyktning - ikke knytter seg til frykt for andres reaksjoner. retten at beskyttelse kan måtte gis som følge av Vi kommer tilbake til UNEs vurdering av om handlinger gjort etter at personen forlot hjem - denne framgangsmåten også kan gjelde konver - landet (såkalt sur place), som ytterligere presisert titter. av FNs Høykommissær for flyktninger. 2 For det I perioden for Schjatvets vurdering av UNEs tredje fastslår FNs konvensjon om sivile og poli - praksis i asylsaker der klageren frykter for forføl - tiske rettigheter (SP) artikkel 4(2) at staten skal gelse på grunnlag av religion og seksuell leg - verne om retten til religionsfrihet også i en of - ning, gjaldt et praksisnotat fra 2009. Dette prak - fentlig kunngjort nødstilstand. Dette viser at re - sisnotatet ble revidert av UNE i 2013 for ”å klar - ligionsfriheten har et sterkt vern. Likevel kan gjøre at de ikke pålegger et diskresjonskrav”. 5 At visse enkeltuttrykk for religionsfriheten begren - UNE ikke pålegger et slikt ”diskresjonskrav”, ses for å ivareta hensynet til allmennheten og altså unngå å praktisere sin tro offentlig, blant andres menneskerettigheter, forutsatt at slike annet ved å misjonere, bestrides av Schjatvet. be grensninger er foreskrevet i lov og er nødven - UNE publiserte et nytt Praksisnotat i 2016. 6 dige; jfr. SP artikkel 18(3). Her asylsøkere fra Iran omtalt i et eget avsnitt, og asylsøkere fra Afghanistan, Eritrea, Irak og Hva handler uenigheten om Mauretania omtalt i et annet avsnitt. For asylsø - – og hvordan responderer myndighetene? kere fra Afghanistan er det tilstrekkelig at UNE Asylavslag og rettssaker der personer som opp - anser konverteringen som reell. 7 Dette innebæ - gir kristen konvertering som grunn til at de ikke rer at for konvertitter fra Afghanistan er det ho - kan returneres til hjemlandet, er drøftet og kri - vedsakelig et spørsmål om troverdighet. tisert i tre ulike rapporter: NOAS-rapporten, For asylsøkere fra Iran er det derimot ikke til - Schjat vet-rapporten og Hellerslia-rapporten. 3 strekkelig at det har skjedd en konvertering, for kristne konvertitter og asylvurderinger 37

å få beskyttelse i Norge, og i mange saker har katene kan føre vitner; og 3) dersom UNEs prak - både UNE og domstolene lagt til grunn at kon - sis i perioden 2012–2014 har vært utilstrekkelig, verteringen er reell – uten at dette har resultert i kan dette korrigeres av senere domstolspraksis. beskyttelse i Norge. Snarere er det snakk om Jeg begrenser meg i denne artikkelen til å se hvordan den kristne aktiviteten etter en even - på rettspraksis, og jeg begrenser meg til perio - tuell retur vi arte seg, og om denne for en stor den etter Schjatvets datainnsamling: 1. juli 2014 del av misjonerende. For Iran gis beskyttelse til til 1. juli 2016. Fra UNE har jeg vurdert Praksis - dem som ”UNE tror” det er risiko for ”forføl - notatet og svaret fra UNE på Schjatvet-rappor - gelse på grunn av sin fremtidige aktivitet, f.eks. ten. 14 I tillegg vil jeg vise til en beslutning fra Si - misjonering …” 8 Dette innebærer at det for kon - vilombudsmannen og rettspraksis fra Den euro - vertitter fra Iran er hovedsakelig et spørsmål om peiske menneskerettighetsdomstol og fra EU- trospraksis. dom stolen. Konvertittsaker fra Iran og Afghanistan gir et Før vi går inn på det asylrettslige, er det nød - dekkende bilde av forståelsen til norske utlen - vendig å drøfte dåpen som en handling som be - dingsmyndigheter og domstoler. Praksisnotatet krefter at man regner seg som kristen, og dåps - fra januar 2016 sier at de fleste konvertittsaker undervisning i forkant av dåpen. er fra 2013–2015 og gjelder kristne konvertitter fra Iran (300) og Afghanistan (50). 9 Hvordan forstås dåpen Det store antallet omgjøringsbegjæringer til som trosbekreftelse? UNE i den perioden Schjatvet-rapporten dekker Som leder av det daværende Norsk økumenisk (2012–medio 2014) – 187 klagesaker handlet forum for innvandringsspørsmål (NØFI; nå Fler - om konvertering, og 360 av omgjøringsbegjæ - kulturelt kirkelig nettverk) under Norges Krist - ringer ble meldt 10 – indikerer generell mistillit ne Råd (NKR) var jeg ansvarlig for en konsulta - til vedtakene i konvertittsaker. 11 UNE oppgir selv sjon om dåp av asylsøkere i november 2000. En at de ”har omgjort 25–33 prosent av sakene der pastor fra Pinsekirken i Sandvika, en pastor fra det er anført konvertering til kristendommen. I De Frie Evangeliske Forsamlinger i Egersund og saker der det har vært anført andre asylgrunn - en prest fra Den norske kirke i Oslo deltok. I lag, blir bare 5–10 prosent av sakene omgjort av etterkant formulerte NØFI ”anbefalinger”, pub - UNE.” 12 Schjatvet fant at UDI i samme periode lisert i 2001 og revidert i 2007. 15 bare fattet vedtak i 40 konvertittsaker, der åtte Grunnen til revideringen var hovedsakelig at fikk opphold og 32 avslag. 13 disse ble oppfattet av UDI og UNE som ”ret - Artikkelen tar ikke sikte på å tallfeste antall ningslinjer” der prester og pastorer ble anbefalt konverteringer de senere årene. Snarere vil ar - ikke å døpe asylsøkere. Jeg hadde kronikker i tikkelen undersøke hvordan domstolene, kon - fire aviser i juli 2007, der jeg tok avstand fra en kret Oslo tingrett (”tingretten”) og Borgarting lag - slik lesing av anbefalingen. 16 NKR-sekretariatet mannsrett (”lagmannsretten”), vurderer konver - tillot seg å ”tolke” anbefalingene da disse ble re - tittsaker. Jeg har gått inn på Lovdata Pro og gjen - vidert i 2007, med følgende innledende setning: nomgått alle sakene under ”Utlendingsrett”. Jeg ”Kirkene bør ikke døpe personer som ikke har har også lett systematisk etter saker behandlet fått svar på søknad om opphold, eller som har av Høyesteretts ankeutvalg; alle sakene er av - fått avslag på søknad om opphold i Norge …” 17 slått. I tre tilfeller fant jeg ikke tingrettsdommer Jeg mener at denne spesifiseringen er uheldig. som andre kjennelser viste til; disse fikk jeg Budskapet i både de opprinnelige og de revi - oversendt som skannede dokumenter fra ting - derte anbefalingene var snarere at de som valgte retten. Grunnen til at jeg velger kjennelser fra å døpe asylsøkere, må være bevisst på nødvendig ting- og lagmannsretten, er tre: 1) Kjennelsene forberedelse og oppfølging. Ordet dåpsopplæ - er stort sett tilgjengelige via Lovdata Pro – mens ring ble ikke brukt i den opprinnelige anbefa - UNE-vedtak ikke er allment tilgjengelig; 2) be - lingen, men den opprinnelige anbefalingen la handlingen i ting- og lagmannsretten er mer vekt på at asylsøkerne må ”inviteres med i alle omfattende enn i UNE, blant annet fordi advo - former for kristent fellesskap, og pastor/prest el - 38 kristne konvertitter og asylvurderinger ler kateket må bistå med relevant litteratur og biskopen, få mulighet til å få stemmerett og bli regelmessig oppfølging”. De reviderte retnings - valgbar til kirkelige valg.” 24 linjene har en ”bør”-formulering som potensielt Norske utlendingsmyndigheter og domstoler kan misforstås: ”Opplæringen i den kristne tro bestrider i mange saker at den enkelte asylsø - bør begynne før dåpen, og videreføres etter då - kers konvertering er reell. De mener snarere at pen.” 18 Dette ”bør” kunne erstattes med ”må” noen som lar seg døpe, gjør dette for lettere å få slik at det er ingen tvil om at de som tar imot opphold, med bruk av begrepet ”bekvemmelig - dåp, er kjent med hovedinnholdet i den kristne hetskonvertitt”, som vi skal se under. Veilederen tro. fra Bispemøtet viser alvoret i dåpshandlingen En slik ”må”-tilnærming ble uttrykt av Møre både for den som døper, og for den som ber om biskop i forbindelse med en dåp av en hel iransk dåp. familie i 2013 – seks dager før familien hadde Bispemøtet uttalte i 2014 at ”i den grad det går fått frist med å forlate Norge: ”Det er ingen pres - an å fastslå en konvertitts oppriktighet, er det ter i Den norske kirke som vil ta mot noen til kirken som har kompetanse til dette. Bispemø - dåp uten en forutgående opplæring, og uten at tet ber derfor om at en slik forståelse legges til asylsøkerne er en del av et kristens [sic!] felles - grunn ved vurdering av tro.” 25 Videre uttalte Bis- skap.” 19 Det er ingen nyere rapporter om at me - pe møtet: ”Feilvurderinger av en konvertitts tro - nigheter foretar dåp uten inngående å vurdere verdighet og oppriktighet kan aldri utelukkes. den enkeltes kristne overbevisning. Dette er Muligheten for å avdekke slik misbruk av tillit er ulikt situasjonen på begynnelsen av 2000-tallet, imidlertid rimelig stor i prosessene som går for - der særlig menigheten Kilden i Ål i Hallingdal ut for dåp.” 26 Justisministeren sier i svarbrevet var svært aktiv og oppsøkende overfor asylsø - at det legges ”vekt på uttalelser fra kristne lede- kere. 20 re, men ikke avgjørende vekt”. 27 I 2016 vedtok Bispemøtet i Den norske kirke Enda krassere var uttalelsen til biskop i Sta - en ”veiledning” for dåp av asylsøkere. Denne er van ger, Erling Pettersen, i etterkant av en dom i meget lesverdig og informativ, og bør i det min - tingretten: 28 ”Vi kan ikke godta en rettstilstand ste være kjent for alle som arbeider i Den norske der kirken ikke blir hørt …” 29 Også et påføl - kirke. Den stiller relativt strenge krav til forbere - gende brev fra Bispemøtets preses til statsminis - delse til dåpen, blant annet at det ”forutsettes” at teren brukte ord som ”manglende forståelse” og det går noe tid fra dåpsopplæringen til selve då - ”underkjennelse”. 30 Dette illustrerer en mistillit pen. 21 Videre heter det: ”Sjelesorg, bønn og ån - fra Den norske kirkes biskoper til norske myn - delig veiledning bør være en del av forbere - digheter i konvertittsaker. Vi ser kirkelederne ut - delsen til dåpen.” 22 Vi ser at dette er en ”bør”- trykker en klar forventning om at kristne ledere setning, men den viser at dåpsforberedelser må blir lyttet til av både utlendingsmyndighetene og ta tid. domstolene. Videre bekreftes mange av momentene fra den opprinnelige anbefalingen i 2001, som hva Troverdighet som bør skje dersom den døpte asylsøkeren blir I perioden 1. juli 2014 – 1. juli 2016 har jeg fun - returnert, eksempelvis punkt 6 i 2001-anbefa - net i alt 13 kjennelser der konvertering er angitt lingene, som er dekket i 2016-veiledningen: som beskyttelsesgrunn og der vurderingstemaet ”Hvis asylsøkeren får endelig avslag på søknad er troverdighet; alle sakene omhandler afghans - om asyl, kan menigheten hjelpe vedkommende ke asylsøkere, 31 derav én som har konvertert til med å opprette kontakt med lokal menighet i Jehovas Vitner, og én som først konverterte til det landet han/hun drar til. Mellomkirkelig råd bahái’ismen. I tillegg inkluderes to saker (tre kan bidra i en slik prosess.” 23 kjennelser) der klager hadde forlatt islam, der Videre inneholder 2016-veiledningen en viktig én hadde protestert mot islam gjennom Koran- presisering – etter at det er presisert at en asyl - brenning, men ikke hadde antatt en annen reli - søker ikke kan bli medlem i Den norske kirke: gion. 32 I tre av lagmannsrettssakene fikk søker - ”Han/hun kan allikevel, etter dispensasjon fra ne medhold, inklusive der klageren hadde kon - kristne konvertitter og asylvurderinger 39 vertert til Jehovas Vitner, og der klager hadde [U]tlendingsmyndighetene har behandlet i alt ca. 300 saker hvor afghanere har påberopt brent Koranen. kon vertering til kristendommen, og opp - I flere av kjennelsene brukes begrepet ”be - holds tillatelse har vært innvilget i ca. 100 sa - kvem melighetskonvertitt”, altså at ”konverte - ker. UNE behandlet de første 17 sakene om ringen ikke er reell, men motivert av et ønske konvertering ved årsskiftet 2005/2006. I ni av disse sakene ble det gitt oppholdstillatelse. 33 om å få opphold …”. I denne kjennelsen fra Da disse sakene var behandlet, kom det i løpet 2016 ble det også anført av flertallet – etter at de av kort tid ytterligere 105 saker der det ble an - anførte at ”[o]mfanget av aktiviteten til A taler ført konvertering. Etter at det ble lettere for afghans ke statsborgere å oppnå oppholdstilla - for at konverteringen er reell” – at ”… A har kon - telse på annet grunnlag i perioden fra 2007 vertert kort tid etter at han kom i kontakt med og frem mot 2010, var det nesten ingen saker kristendommen”. 34 Kort tid fra kontakt med der det ble anført konvertering. Etter dette kristendom til kristen dåp blir for flertallet altså tidspunktet har praksis igjen vært strengere, og i ca. 200 saker er det nå igjen anført kon - det sentrale argumentet for at konverteringen li - vertering til kristendommen. […] [D]ette er en kevel ikke er reell, i tillegg til at forklaringen ”på omstendighet som etter lagmannsrettens vesentlige punkter har endret seg over tid”, noe oppfatning må tas i betraktning ved vurde - som går ut over klagerens troverdighet. ringen av de konkrete omstendighetene som A gjør gjeldende. 38 Også for asylsøkere fra Iran er troverdighet viktig – selv om vi skal se under at det er tros - Å bruke statistikk som argument for at en angi - praksis, også i Norge, som tillegges vekt. I en velig konvertering ikke er reell, strider med klage reist av et iransk ektepar framholder lag - prin sippet om å vurdere hver enkelt sak indivi - mannsretten det som ”klart sannsynlig [at] det duelt. var det endelige avslaget på asylsøknadene som I en annen sak aksepterer ikke lagmannsret - motiverte dem til å la seg døpe 1. juli 2012”. 35 ten dette statistikkargumentet. I behandlingen Selv om begge ble vurdert å ha ”en genuin kris - av en klage fra et ektepar fra Afghanistan skriver ten overbevisning”, avviser lagmannsretten kla - lagmannsretten: gen siden mannen ”med stor sannsynlighet 36 UNEs tallmateriale som staten anfører at viser handler og forklarer seg strategisk ...”. hvordan antallet asylsøkere som påberoper I konvertittsaker fra Afghanistan brukes statis - seg konvertering som asylgrunnlag varierer tisk materiale for å sannsynliggjøre at det ikke er avhengig av hvor restriktive myndighetene er sannsynlig at så stor andel virkelig har konver - med å innvilge asyl på annet grunnlag, gir ikke noe sikkert og entydig bilde. 39 tert: Formuleringen ”ikke noe sikkert og entydig bil - Materialet viser at antallet konverteringssaker fra afghanske asylsøkere har variert med ut - de” må forstås som å så tvil om argumentasjo - lendingsmyndighetens praksis om mulighe - nen til UNE/staten om at konverteringer ser ut ten for opphold på annet grunnlag. En pro - til å følge et visst tidsmønster. sentandel av konvertittanførsler på minst 8 % I den saken der asylsøkeren ikke ble trodd på fra afghanske asylsøkere i perioden 2010– 2014 må anses påfallende høyt, sett i lys av at at konverteringen var reell – og som vil må om - konvertering fra islam til kristendommen el - tale mer under – ble det faktum at det hadde lers så godt som ikke forekommer i den af - gått kort tid, trukket fram som et argument for ghanske diaspora. 37 at konverteringen ikke er reell. Redusert trover - Det er fullt mulig å si seg enig i at det er overras - dighet som følge av tidligere forklaringer og det kende at 1 av 12 afghanere velger å konvertere. faktum at han hadde kontakt med familie og Forhold i Norge, som erfaring fra asylmarsjen i venner, med andre ord at disse ikke hadde tatt 2007, der mange afghanere kom i kontakt med avstand fra ham, ble anført som grunner til at menigheter, og generell åpenhet i menigheter er konverteringen ikke var reell. Statistikkargu - mulige forklaringer. mentet og likhetstrekk med forklaringene til En annen kjennelse gir enda mer detaljert in - and re asylsøkere framstår som sentrale innven - formasjon: dinger mot at lagmannsretten forstår konverte - ringen som reell. Til dette kan anføres at det å 40 kristne konvertitter og asylvurderinger blir positiv til kristendommen gjennom både genuin kristen overbevisning og et strategisk handlingsmønster for å oppnå asyl. 43 omsorg og evangelieformidling – før man aktivt oppsøker en prest – må sies å være en normal Dette må leses som en indirekte kritikk av sog - prosess. nepresten som døpte. Skal resonnementet til Vi ser at troverdigheten til denne klageren lag mannsretten følges, betyr det at prester og oppfattes som lav av lagmannsretten. Det fak - pastorer som velger å døpe, lar seg misbruke i tum at en rekke kristne ledere støttet klageren asylsøkeres strategi for å oppnå asyl. Denne vur - og mente at konverteringen var reell, ble ikke til - deringen angis sammen med følgende individu - lagt vekt, som vi straks skal se. elle forhold: Han var praktiserende muslim mens han bodde på de to første asylmottakene, Betydning av uttalelser fra kristne ledere og han hadde begrenset refleksjonsnivå om kris - Denne saken er interessant av to grunner. For tendommen ”både på tidspunktet for dåpen og det første presenteres i selve kjennelsen inn- på vedtakstidspunktet”. 44 Det antas at det er gåen de hvordan kontakten med både Den nors- tidspunktet for vedtaket i UNE det vises til. Der - ke kirke og Baptistkirken har foregått, der sog - som regelmessig bibelopplæring gjennom fem nepresten som døpte, gjengis på at han har hatt måneder ikke anses for tilstrekkelig, legger lag - ukentlige samtaler med klageren i fem måneder mannsretten en høy terskel for når en person før dåpen. Kjennelsen viser også til at klageren, kan sies å ha en klar nok kristen overbevisning. sammen med en annen afghansk asylsøker, Denne saken illustrerer den høye terskelen for had de vært i en samtalegruppe i menigheten, å bli vurdert som at konverteringen er ekte. Kla - som ”trofaste og interesserte deltakere”. 40 For geren omtales mot slutten av kjennelsen som det andre er det en rekke uttalelser fra en rekke ”bekvemmelighetskonvertitt”. kristne ledere, som er gjort kjent for tingretten. Kjennelsen i saken til ekteparet fra Afghanis - Eksempelvis viser kjennelsen til en epost fra tan – som ble omtalt over som eksempel på kri - sognepresten sendt ca. 1,5 år etter dåpen, der det tikk av statistikkargumentet – ender med føl - heter at asylsøkeren har ”en dyp åndelig forståel- gende avsnitt: se av og identifikasjon med den kristne troen 41 Vitneforklaringene fra personer i det kristne ...”. Videre viser kjennelsen til at Distriktsleder miljøet i Hemsedal tilsier at ektefellene har en i Baptistkirken bekrefter hans kristentro og akti - reell kristen tro. Ektefellenes deltakelse i krist - ve kristenliv i Baptistsamfunnet. Til sist er det ne aktiviteter trekker i samme retning. Lag - vist til en bekreftelse om leirdeltakelse fra Nor - mannsretten legger vekt på disse momen - tene, men tillegger dem ikke avgjørende be - ges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, re - tydning når de vurderes opp mot de momen - gion Nord. Også med Normisjon og pinseme - tene som tilsier at det er ektefellenes ønske nigheten Betel har asylsøkeren hatt kontakt. Ti - om å skaffe seg et grunnlag for opphold i Nor - den fra første kontakt med sognepresten til dåp ge, som er årsaken til at de hevder å ha kon - vertert. Etter en samlet vurdering blir derfor synes likevel å være det sentrale argumentet for lagmannsrettens konklusjon at det ikke er at lagmannsretten hevder at konverteringen ”nogenlunde sannsynlig” at A og B var eller ikke var reell. Spesielt oppsiktsvekkende er dette ble reelle kristne da de ble døpt. 45 når lagmannsretten viser til ”erfarne ledere, som ikke har vært i tvil om at konverteringen er Her innrømmes altså at det har oppstått en ”re - reell”. 42 Deretter anføres at det: ell kristen tro”, men at denne ikke var til stede på det tidspunktet dåpen fant sted. Kjennelsen svært høye aktivitetsnivå i ulike kristne felles - skap må etter lagmannsrettens oppfatning avviker fra andre dommer i ikke å vurdere hvor - derfor vurderes i lys av UDIs avslag på søkna - dan et liv i Afghanistan kan tilpasses det å leve den om oppholdstillatelse, og at han ikke har som kristen. I andre saker blir personer som fått medhold av UNE i forbindelse med klage vurderes å ha gjennomgått en reell konverte - og begjæringer om omgjøring. Også for erfar - ne prester og ledere i kristne fellesskap kan ring, innvilget opphold, og dette premisset blir det etter lagmannsrettens oppfatning i enkel - også benyttet av lagmannsretten selv: ”Partene te tilfeller være vanskelig å skille mellom en er enige om at dersom konverteringen til kris - kristne konvertitter og asylvurderinger 41 tendommen er reell, har A og B samt deres to til dåpen skjedde, oppnås et visst kunnskaps- og barn en 'velbegrunnet frykt for forfølgelse på refleksjonsnivå om kristendom og konvertering grunn av ... religion'.” 46 Partene betyr her kla - – men i saken som fikk mest omtale over, så vi gerne og staten v/ UNE. Det er her verdt å mer - at sognepresten hadde hatt ukentlige samtaler i ke seg at UNE skriver generelt om konvertitter fem-seks måneder, noe som også er betydelig. fra Afghanistan: ”I nær halvparten av sakene ble Klageren som fikk medhold, opplevde at trover - konverteringen ansett å være reell, og det ble digheten ble vurdert som større, og der lag - derfor gitt beskyttelse …” 47 manns retten også gjengir hvilke emosjonelle Det kan ha vært en feil fra advokaten at beskyt - reak sjoner som fulgte med det å besøke en kir - telse etter utl. §28, 1.ledd (b) ikke ble angitt som ke; han ”fikk ro i hjertet”; ”engstelse forsvant”; subsidiær beskyttelsesgrunn (”… reell fare for å ”han ble fylt av godhet og kjærlighet.” 51 bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen Vi ser fra disse sakene at generell troverdighet umenneskelig eller nedverdigende behandling og tilstrekkelig periode fra kontakt til dåp er av - eller straff …”) dersom beskyttelse ikke kunne gjørende for at beskyttelse gis. Det er også sent - gis etter utl. §28, 1.ledd (a) (”velbegrunnet frykt ralt om dåpen har skjedd på et relativt sett sent for forfølgelse …”). tidspunkt i asylprosessen, og at omvendelsen gir I en siste sak som løftes fram for å illustrere at emosjonelle reaksjoner. Derimot er det ikke mu - uttalelser fra kristne ledere i liten grad er tillagt lig å se at uttalelser fra kristne ledere spiller vekt, hadde klager bekreftelser både fra sogne - noen avgjørende rolle i rettssystemet. I klagesa - prest, prostiprest og prost i Den norske kirke, og ken fra det kristne ekteparet får disse uttalelsene fra hovedpastor og andre i to pinsemenigheter. ”ikke avgjørende betydning …” 52 siden konverte - Statens advokat la til grunn at ”det ikke er et ringen forstås av lagmannsretten å være et mid - skjerpet beviskrav for påstander om konverte - del til å få opphold. ring til kristendommen …”. 48 Denne asylsøke - rens omfattende interesse for kristendommen Trospraksis ble vurdert på følgende måte av lagmannsretten: Felles for alle dommene vi har gjennomgått ”[I] lys av hans sterke interesse i å etablere et over, er at domstolene legger mindre vekt på asylgrunnlag er det denne opptreden som er eg - hvordan kristenlivet har utviklet seg i tiden etter net til å få betegnelsen 'stategisk [sic!] tenk - dåpen. Videre synes det å være svake vurderin- ning'.” 49 Det er grunn til å stille spørsmål ved ger av hvordan kristen tro kan praktiseres etter premisset fra lagmannsretten om at det er ”stra - en retur til Afghanistan; snarere er det vurde - tegisk” når asylsøkeren oppgir konvertering som ringer av at ”ikke … noen av disse bekvemmelig - grunn til at retur til Afghanistan ikke kan skje. hetskonvertittene er blitt utsatt for forfølgelse i I en siste sak for å illustrere betydningen av ut - hjemlandet etter retur”. 53 Implisitt legges det da talelser av kristne ledere – som er den eneste sa - til grunn at de som har fått avslag, ikke vil prak - ken fra 1. juli 2014 til 1. juli 2016, der lagmanns - tisere kristen tro i Afghanistan. retten trodde på en afghaners konvertering til Trospraksis er et langt mer avgjørende krite - kristendommen – skjedde dåpen i en pinseme - rium for om beskyttelse skal gis (utl. §28, 1.ledd nighet. Han fikk trosopplæring i seks–sju måne - (a)) eller opphold innvilges (utl. §28, 1.ledd (b)) der, og dåpen skjedde ett år etter at han første for asylsøkere fra Iran. I perioden 1. juli 2014–1. gang oppsøkte kirken. Klageren har vært enga - juli 2016 har jeg funnet alt 15 kjennelser der sjert i samme menighet. Det er altså langt færre konvertering er angitt som beskyttelsesgrunn, kristne som bekrefter at denne personens kon - der vurderingstemaet er framtidig trospraksis. vertering er reell, enn i sakene omtalt over. Lag - Alle kjennelsene omfatter iranske asylsøkere, 54 mannsretten er uenige med UNE i spørsmål om derav 10 kjennelser fra lagmannsretten. Alle klagerens ”troverdighet og betydningen av hans oppgir å ha konvertert til kristendommen, derav refleksjonsnivå …”, 50 og er dermed enig med én som har konvertert til Jehovas Vitner. Én av tingretten som også ga klager medhold. disse har fått medhold. I denne kjennelsen anfø - Siden det gikk ett år fra kontakten ble etablert, res det at tingretten ”har også feilbedømt faren 42 kristne konvertitter og asylvurderinger ved retur av A til hans hjemland Iran”. 55 Det er kristen aktivitet som tematiseres i de aktuelle relevant å peke på at dåpen skjedde i 2006 i kjennelsene. Aten, og at han der praktiserte kristendommen. I Iransaker er følgende uttalelse fra et UNE-av - I motsetning til Afghanistan vurderes det som slag illustrerende, der et flertall på to at kristent gudstjenestefellesskap kan utøves i Bemerker at det er straffbart i Iran å forlate is - Iran; det sentrale for domstolene er hvilken øvrig lam. Det er også straffbart å danne hjemme - trospraksis som utøves. kirkenettverk. Den som gjør det, risikerer av - Vi må gå til UNE for å finne den overordnede hør, arrestasjon, trakassering, trusler og i begrunnelsen for at iranske asylsøkere som utø - noen tilfeller straffesak. Men det er bare et lite mindretall som blir tiltalt. Det er tillatt å være ver ekstraordinær kristen aktivitet i Iran, likevel medlem av en lovlig konvertittkirke, og det er ikke vurderes å sette seg i en situasjon der de gjerne pastorer/ledere av hjemmekirkenett - kan risikere forfølgelse (utl. §28, 1. ledd (a)) eller verk – særlig med tilknytning til aktivt evan - dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig el - geliserende utenlandske miljø – som kan være gjenstand for myndighetenes oppmerk - ler nedverdigende behandling eller straff (utl. somhet. Selv om apostasi er straffbart, er kon - §28, 1. ledd (b)) – slik at de ikke kan sendes tilba - vertering i seg selv ikke så farlig såfremt man ke til Iran. I responsen fra UNE på Schjatvet- opptrer diskret. I den grad mindre profilerte rapporten heter det at ”trinn-prosessen” som konvertitter uten lederposisjoner har blitt ar - restert, har de blitt løslatt etter kort tid. 58 skal anvendes på homofile, ikke bør anvendes på konvertitter fra land der frafall fra islam kan Vi ser at begrepet ”arrestasjon” brukes, ikke innebære straff i henhold til sharia. UNE be - ”fengsling”. Informasjon fra Landinfo er gjen - merker at gitt av lagmannsretten: ”I 2014 skal 69 kristne ha vært arrestert og holdt fengslet i minst 24 ti - en innføring av metoden i andre asylsaker i prinsippet vil innebære en betydelig endring mer. Noen er dømt på ulike grunnlag og har fått 59 av flyktningretten. Asylsøkere vil kunne ha lange fengselsstraffer fra 1–6 år.” Det sies der - rett til flyktningstatus på grunnlag av oppfat - etter at i tillegg til ledere av hjemmekirker og ninger som de aldri har gitt uttrykk for, eller misjonerende, finnes blant de domfelte også kommer til å gi uttrykk for ved retur. Det kre - ves ingen aktivitet, ingen handling eller kon - personer uten ”noen fremtredende eller synlig kret fare. 56 rolle i et hjemmekirkemiljø”. 60 Det kan derfor ikke legges til grunn at det bare er ledere og mi - Påstanden ”Det kreves ingen aktivitet, ingen sjonerende som risikerer arrestasjon, tiltale og handling …” må sies å være en spesiell formule - dom. Dette erkjennes også av lagmannsretten i ring av den trinn-prosessen Høyesterett og Jus - en kjennelse i en sak innklaget av en iransk asyl - tisdepartementet beskriver. 57 Det sentrale er søker – som også ble anket til Høyesterett: 61 hvor sannsynlig det er at ”søkeren vil leve åpent” UNE har bygget sitt vedtak på feil faktum når etter retur. Å leve åpent for en kristen vil nød - nemnda har lagt til grunn at det bare er kon - vendigvis innebære aktivitet og handling, i tråd vertitter som driver utadrettet virksomhet el - med Jesu mange formaninger. ler ledende personer i hjemmekirker, som Vi trenger en klarere forståelse av hvilke typer kan være utsatt for forfølgelse. Også vanlige medlemmer i hjemmekirker er utsatt for for - kristen aktivitet som er relevant. følgelse. 62 Det er en forståelse av at de tradisjonelle kir - kene, som den armenske og syriske kirken, i li - Kjennelsen fra lagmannsretten – med et flertall ten grad er misjonerende og har gudstjenester på to dommere – var likevel at retten ”ikke på egne språk. Derimot er protestantiske menig - finner at det er reell risiko for andre reaksjoner heter som driver misjonering på persisk, og som fra myndighetene enn kortvarig fengsling og si - har bånd til vestlige kristne, vurdert på en helt vilrettslige reaksjoner …”. 63 Retten sier at slik annen måte av iranske myndigheter. I tillegg er fengsling kan medføre at ”de vil kunne risikere etablering og lederansvar i husmenigheter sett på å måtte erklære at de frasier seg sin kristne tro med stor mistenksomhet av iranske myndighe - før de løslates. De vil også kunne bli utsatt for et ter. Det er hovedsakelig disse to formene for betydelig psykisk press i forbindelse med fengs - kristne konvertitter og asylvurderinger 43 lingen. Faren for slike reaksjoner kan ikke anses rer forfølgelse …”. 71 Begrunnelsen til lagmanns - for å utgjøre alvorlige overgrep som er vernet et - retten er at det ikke er noe i deres ”utøvelse av ter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav kristendommen i Norge [som] skulle tilsi at de a.” 64 Heller ikke vilkårene etter bokstav b vurde - vil misjonere i offentlighet i Iran”. 72 Å vurdere res som oppfylt. sannsynligheten for utadrettet kristen aktivitet Denne kjennelsen må ses i lys av det som ge - etter retur i lys av formen på og omfanget av den nerelt er kjent om iranske hjemmekirker. I 2011 kristne aktiviteten i Norge er forståelig. Det spe - bekjentgjorde UNE: ”Aktuell landinformasjon sielle i denne saken er at trospraksisen familien tyder på at situasjonen for iranske konvertitter har hatt i Tyrkia, ikke vurderes som uttrykk for har forverret seg … særlig [for] de som har vært et ”misjonskall” siden ”aktiviteten må … sees i tilhørende de såkalte hjemme kirkene …” 65 lys av den omfattende hjelp og støtte de ankende Den ne informasjonen er fortsatt gjeldende parter mottar fra pastor F og hans pinsemenig - UNE-informasjon. Den siste relevante Landin - het”. 73 Pinsemenighetens oppfølging av fami - fo-rapporten er fra 2013, skrevet sammen med lien brukes altså som et argument for at det mi - danske Udlændingestyrelsen og Dansk flykt - sjonsarbeidet hele familien er engasjert i, likevel ningehjælp, som omtaler fengsling over flere år ikke er tilstrekkelig omfattende for konvertitter – med høy sannsynlighet for tor - Det er typisk for domstolenes vurdering i pe - tur – og at kristne betraktes som ”spioner”. 66 rio den 1. juli 2014 til 1. juli 2016 av iranske asyl - Hjemmekirkene, som er forbudt, er generelt søkere som har konvertert til kristendommen at skeptiske til å motta personer som de ikke kjen - deres konvertering ikke blir bestridt. Det er hvor - ner, og kontakten med slike hjemmekirker for dan trosutøvelsen vil skje etter retur, som er det en returnert konvertitt skjer via andre kristne sentrale. Alle som vurderer konvertittsaker fra som kan gå god for den returnerte konvertitten. Iran, enten det er i UDI, UNE eller domstolene, Den saken som er gjengitt med et langt UNE- er kjent med at både konvertering fra islam til sitat over handler om en familie på fire som ble kristendom og virksomheten til hjemmekirkene returnert i januar 2014. I brev fra advokaten i ja - offisielt er forbudt, og at lovbrudd kan medføre nuar 2016 framkommer at UNHCR anerkjen - straff. Likevel er det primært lederfunksjoner el - ner familien som kvoteflyktninger – uten at ler utadrettet aktivitet som blir vurdert som det grunnlaget for innvilgelse av denne statusen er som kan kvalifisere for opphold etter utl. § 28, 1. kjent. Selv om UNE får kritikk av lagmannsret - ledd, selv om langvarig fengsling erkjennes å ten – siden ”UNE ikke i tilstrekkelig grad har også ramme andre. 74 Dommene gir i liten grad hensyntatt hvordan situasjonen for konvertitter en inngående vurdering av sanksjoner ved at er i Iran” 67 – ble familien ikke tilkjent beskyt - man ikke går regelmessig i moskeen, men dette telse. Lagmannsretten legger til grunn at hele er mer framtredende i Afghanistan-sakene enn i familien – som nå bor i Tyrkia og har kontakt Iran-sakene. 75 med den norske pinsepastoren som døpte dem i 2011 – er reelle konvertitter. Likevel: Manglende Sosial inkludering troverdighet som følge av uklarheter rundt utrei - Begrepet ”bekvemmelighetskonvertitt” brukes sen i 2009 og returen i 2014 må ifølge lag - ofte på afghanske asylsøkere, slik vi ser over, mannsretten ”få betydning ved den konkrete be - men brukes i liten grad på iranske asylsøkere visvurderingen”. 68 som oppgir å ha konvertert. En av kjennelsene Fire uttalelser fra denne kjennelsen er illustre - som skapte reaksjoner – der tingretten mente at rende for vurderinger av Iran-konvertitter gene - ”han vil holde seg innenfor de sosiokulturelle relt. I tillegg til at ”arrest … ikke er å anse som rammene som gjelder på lik linje med de fleste 'forfølgelse' i lovens forstand” 69 og at deltagelse andre kristne i Iran og praktiseres sin tro i den i hjemmekirker ”medfører heller ikke straffefor - private sfære” 76 – fortsetter: følgelse”, 70 er to forhold knyttet til misjonering. For personer som har møtt en asylsøker i Lagmannsretten legger til grunn at foreldrene kristne sammenhenger kan det videre være ”ikke … vil misjonere … i Iran … slik at de risike - vanskelig å skille personer med en genuin og 44 kristne konvertitter og asylvurderinger

personlig kristen overbevisning fra dem som finner ingen grunn til å bestride lovanvendelsen opptrer strategisk for oppnå asyl. Deltakelse i kristne miljøer kan for mange gi positive sosi - til lagmannsretten. Det er vanskelig å gi en god ale opplevelser og etablering av vennskaps - vurdering av hva som vil være avgjørende krite - bånd. Etablering av vennskap og nære person - rier for at en konvertittsak skal komme gjennom lige relasjoner, kombinert men [sic!] imøte - Høyesteretts ankeutvalg. kommende og personlig overbevisning om at vedkommende er troende kristen person, kan En annen strategi er å ta saken til Sivilom - også gjøre det vanskelig å komme med rele - budsmannen, ikke til domstolene. Sivilombuds - vante motforestillinger og kritiske spørsmål. 77 mannens overprøvde i 2015 UNEs vedtak på kla - gen til konvertitt fra Afghanistan. Klageren had - Det er tre forhold i denne kjennelsen, som er re - de etter omgjøringsbegjæring fått innvilget hu- levant, og to av dem er allerede drøftet: Dåp som ma nitært opphold, selv om UNE hadde anvendt strategisk middel og manglende tillit til uttalel - utl. § 28, 4. ledd som åpner for en asylvurdering ser fra kristne ledere. Til det siste er det relevant der det er ”mest sannsynlig at det hovedsakelige at tingretten uttalte at ”prester i den norske kir - formålet med handlingen har vært å oppnå opp - ke han [sic!] en særlig kompetanse ved vurderin - holdstillatelse”. I korrespondansen med Sivil - gen og vektleggingen av slike spørsmål, særlig ombudsmannen skrev UNE blant annet at ”mo - ved langvarig og godt kjennskap til vedkommen - tivasjonen for å gjøre seg kjent med kristendom - de gjennom samtaler og deltakelse i menighe - men opprinnelig var å få bli i Norge, og ikke ut - ten”. 78 Det å ha et ”langvarig og godt kjennskap” trykk for en åndelig søken”. 81 gir altså ikke grunnlag, slik tingretten ser det, til En slik forståelse ble imøtegått av Sivilombuds - godt nok å kunne ”skille personer med en ge - mannen: ”En reell konvertering kan i seg selv nuin og personlig kristen overbevisning fra dem neppe ansees for å være strategisk motivert. Ind- som opptrer strategisk for oppnå asyl …”, 79 slik re religiøs overbevisning og omvendelse er nep - dommeren i tingretten ser det. pe mulig å påtvinge seg selv i den hensikt å få Vi ser at det sosiale aspektet ved menighetsli - oppholdstillatelse.” 82 I vurderingen uttaler Sivil - vet vektlegges i større grad enn i andre kjen - ombudsmannen: ”As opprinnelige motivasjonen nelser. Kjennelsen må forstås slik at det impli - for dåp og kontakt med kirken ikke kan begrun - sitt gis inntrykk av at man velger å framstå som ne et unntak fra den retten til flyktningstatus kristen fordi man da forventer sosial inklude - som følger av hans senere reelle religiøse kon - ring. Videre, ved å bli sosialt inkludert antas at vertering.” 83 det kristne miljøet i mindre grad evner å avsløre Sivilombudsmannen gikk altså imot UNEs prak - personens egentlige motiver. sis om at det er den kristne overbevisningen ved tidspunktet for dåpen som er avgjørende. En se - Alternative strategier: nere ”reell” konvertering kan gi grunnlag for Høyesterett, Sivilombudsmannen opphold. Sivilombudsmannen kritiserte også at og europeisk rettspraksis den andre omgjøringsanmodningen ble vurdert Tre mulige strategier er mulige for å utfordre av UNE uten full nemnd med personlig fram - retts praksis – og UDIs og UNEs praksis – i kon - møte. Klageren fikk senere i 2015 medhold hos vertittsaker. Disse skal kort gjennomgås. UNE. Ingen av forsøkene på å anke lagmannsrettens Retur av asylsøkere kan falle inn under Den kjennelser i konvertittsaker har nådd fram til europeiske menneskerettighetskonvensjonen (Kon- Høyesterett. I minst sju tilfeller de siste årene vensjonen) og kan klages inn for Den europeis - har Høyesteretts ankeutvalg avvist ankesaker si - ke menneskerettighetsdomstol (Domstolen), for - den ”verken avgjørelsens betydning utenfor den utsatt at alle nasjonale rettsmidler er uttømt. foreliggende sak eller andre forhold tilsier at sa - Dersom en sak blir avvist av Høyesteretts anke - ken blir fremmet for Høyesterett”. 80 Høyeste - utvalg, er alle nasjonale rettsmidler uttømt. rett har med andre ord vurdert det slik at ingen En kjennelse fra Storkammeret i Domstolen av rettssakene som er brakt inn for rettssystemet fra 2016 finner at Sverige har brutt artikkel 2 av kristne konvertitter, er prinsipielle nok, eller (retten til liv) og artikkel 3 (frihet fra tortur) i kristne konvertitter og asylvurderinger 45

Konvensjonen. 84 Fellesrapporten fra Udlændin - Avslutning ge styrelsen, Landinfo og Dansk flyktningehjælp Vi ser at domstolene i relativt liten grad omgjør blir omtalt i kjennelsen. 85 Det interessante med vedtak fra UNE i konvertittsaker, og at Høyeste - denne kjennelsen er at klageren opprinnelig ”did rett ikke har vært villig til å prøve rettsanven - not wish to rely on his religious affiliation as a delsen i de sakene som har vært anket. Derimot ground for asylum, since he felt that it was a pri - har både Sivilombudsmannen, Den europeiske vate matter”. 86 Etter norsk asylpraksis vil en menneskerettighetsdomstolen og EU-domsto - iransk konvertitt som anfører at religiøs tilhørig - len overprøvd vedtak. Gjennomgang av de nors - het er et privat anliggende, og som offentliggjør ke kjennelsene viser at troverdighetstvil rundt sin konvertering på et sent tidspunkt i asylpro - tidligere forklaringer overføres til tvil om kon - sessen, mest sannsynlig ikke vinne fram overfor verteringen er reell. Videre er tidspunktet for då - norske utlendingsmyndigheter. Konvertering på pen svært viktig, og det virker som om et halvt år et for ”sent” tidspunkt forstås som en utvidelse med dåpsopplæring vurderes som for lite. Satt av asylgrunnlaget. på spissen ville dåpspraksisen til de første krist - Hovedbegrunnelsen for at Sverige ble påstått ne (Apg 2,41; Apg 8,36–38) ikke blitt funnet god av klageren å ha brutt Konvensjonen var at myn - nok av norske utlendingsmyndigheter og dom - dighetene ”had failed to give adequate regard to stoler. Vi ser også at vurderinger fra prester, pas - the risks facing him as a result of his conversi - torer og andre er ikke blitt vektlagt i større grad i on”. 87 Et enstemmig Storkammer på 16 dom - de seneste kjennelsene. Det gjenstår å se hva mere ga klageren medhold i at en slik risikovur - den nye instruksen til UDI og UNE (Justis- og dering ikke var gjort, og det var utelukkende kon - beredskapsdepartementet 2016a; 2016b) vil føre verteringen, ikke den politiske aktiviteten i Iran, til. som lå til grunn for denne kjennelsen. Også Storkammeret i EU-domstolen har i en Litteratur sak reist mot Tyskland vurdert religionsforfølgel - Adresseavisen (2015). ”Biskopene provosert av dom i Oslo tingrett” (12. april). se, og funnet at utlendingsmyndighetene ikke Bispemøtet (2016). BM 14/16. Dåp av asylsøkere – en veiled - kan kreve at en asylsøker etter retur kan forven - ning. Bispemøtet (2015). Anmodning om møte vedr. situasjonen for tes å avstå fra visse typer religiøse handlinger, troskonvertitter, brev til Erna Solberg fra Bispemøtets preses uansett om 1) handlingene er grunnleggende (15. april). for søkerens identitet eller ikke, 2) handlingene Bispemøtet (2014b). BM 5/14 Om trosfrihet og behandling av konvertitter i asylsaker. tilhører religionsfrihetens kjerneområder eller Bispemøtet (2014a). BM 12/14, pkt. 6: Brev fra justisministeren ikke, og 3) handlingene utøves privat eller of - – Bispemøtets uttalelse om troskonvertitter. 88 Borgarting lagmannsrett (2016a). Sak LB-2015-103771 (27. fentlig. Konkret sier EU-domstolen at en vur - april). dering av om asylsøkeren vil delta i offentlig reli - Borgarting lagmannsrett (2016b). Sak LB-2015-111063 (2. mars). gionsutøvelse som kan medføre forfølgelse etter Borgarting lagmannsrett (2016c). Sak LB-2015-126451 (18. ja - eventuell retur, må skje ”in the light of the appli - nuar). cant’s personal circumstances …”, og der utlen - Borgarting lagmannsrett (2016d). Sak LB-2014-166433 (13. juni). dingsmyndighetene ”cannot reasonably expect Borgarting lagmannsrett (2016e). Sak LB-2015-98101 (18. the applicant to abstain from those religious april). 89 Borgarting lagmannsrett (2015a). Sak LB-2015-68567 (16. de - practices”. Dette står i kontrast til premisset sember). som tingretten la til grunn i en kjennelse i 2015, Borgarting lagmannsrett (2015b). Sak LB-2014-34531 (19. fe - der retten ”antar han vil holde seg innenfor de bruar). Borgarting lagmannsrett (2015c). Sak LB-2014-97419 (6. sosiokulturelle rammene … og praktiseres sin mai). tro i den private sfære”. 90 Generelt må det sies å Borgarting lagmannsrett (2015d). Sak LB-2015-119163 (16. ok - tober). være vanskelig å kunne anta noe om den framti - Borgarting lagmannsrett (2015e). Sak LB-2014-206175 (25. dige trospraksisen til en person man ikke kjen - juni). ner. Borgarting lagmannsrett (2015f). Sak LB-2014-66966 (23. feb ruar). Borgarting lagmannsrett (2015g). Sak LB-2014-75959 (9. feb - ruar). 46 kristne konvertitter og asylvurderinger

Borgarting lagmannsrett (2014). Sak LB-2013-149889 (1. juli). NRK (2013). ”Iranere døpt rett før utsendelse” (1. februar), Dagen (2015). ”Mener UNE er dårlig til å ta kritikk” (4. https://www.nrk.no/mr/iranere-dopt-rett-for-utsendelse- mars). 1.10894063. Danish Refugee Council, Landinfo og Danish Immigration NRK (2007). ”Har døpt 550 asylsøkere” (26. juni), https:// Service (2013). Iran. On Conversion to Christianity, Issues www.nrk.no/buskerud/har-dopt-550-asylsokere- concerning Kurds and Post-2009 Election Protestors as well 1.2806815. as Legal Issues and Exit Procedures, www.landinfo.no/asset Oslo tingrett (2015a). Sak TOSLO-2015-2103 (12. mars). /2313/1/2313_1.pdf. Oslo tingrett (2015b). Sak TOSLO-2014-96469 (29. juni). Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (2016). F.G. Oslo tingrett (2015c). Sak TOSLO-2014-116944 (8. april). v. Sweden, 43611/11 (23. mars). Rønnevig, Georg M. (2014). ”UNE gir beskyttelse til konver - Den norske kirke (2015). Ber om konvertittmøte med statsmi - titter fra Afghanistan”, Dagen (14. oktober). www.une.no/ nisteren (22. april), https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/ no/Aktuelt/Kronikker/UNE-gir-beskyttelse-til-konvertitter aktuelt/ber-om-konvertittmote. -fra-Afghanistan. EU-domstolen (2012). C-71/11 & C-99/11, Bundesrepublik De - Schjatvet, Cecilie (2015). Forfølgelse basert på religion og med - utschland v Y and Z (5. september). lemskap i en spesiell sosial gruppe (seksuell legning) – praksis FNs Høykommissær for flyktninger (2004). Guidelines on i UDI og UNE etter Høyesteretts dom av 29. mars 2012, til - International Protection: Religion – Based Refugee Claims gjengelig via: https://www.udi.no/en/statistics-and-analysis/ under Article 1A(2) of the 1951 Convention and/or the 1967 research-and-development-reports/forfolgelse-basert- Protocol relating to the Status of Refugees, http://www. pa-religion-og-medlemskap-i-en-spesiell-sosial-gruppe. unhcr.org/publ/PUBL/40d8427a4.pdf. Sivilombudsmannen (2015). Utlendingsnemndas avgjørelse i sak Haugen, Hans Morten (2007). ”De som døper må ta an - om beskyttelse - konvertitt fra Afghanistan (sak 2013/1852), svar”, Vårt Land (20. juli). vedtak av 26. mai 2015. https://www.sivilombudsmannen. Hellerslia, Thom Arne (2009). I god tro. Retten til beskyttelse no/utlendingssaker/utlendingsnemndas-avgjorelse-i- for personer som flykter på grunn av sin religion eller tro, sak-om-beskyttelse-konvertitt-fra-afghanistan- Oslo: Norsk Misjon i Øst, Mellomkirkelig råd, Norges article3744-208.html. Kristne Råd og NOAS. UNE (2016a). Praksisnotat – Forfølgelse på grunnlag av religion, Høyesterett (2012). Høyesterettsdom fra 29. mars 2012, HR- www.une.no/Global/Praksisnotat%20om%20religion.pdf. 2012-667-A; Rettstidende 2012–494. UNE (2016b). Afghanistan 2015, www.une.no/no/Praksis2/ Høyesteretts ankeutvalg (2016a). HR-2016-156-U, iransk Praksisrapporter/Asia/Asia-siste/Afghanistan. asylsøker (21. januar; tidligere kjennelser: TOSLO-2014- UNE (2015). Utlendingsnemndas kommentarer til FoU-rapport: 136553; LB-2015-68567). Forfølgelse basert på religion og tilhørighet til sosial gruppe Høyesteretts ankeutvalg (2016b). HR-2016-1398-U, afghansk (seksuell legning) – praksis i UDI og UNE etter Høyesteretts asylsøker (27. juni; tidligere kjennelser: TOSLO-2015- dom av 29. mars 2012, www.une.no/Global/ 2103; LB-2015-98101). Utlendingsnemndas%20kommentarer%20til%20 Høyesteretts ankeutvalg (2015a). HR-2015-2109-U, somalisk FoU-rapport.pdf. asylsøker (21. oktober; tidligere kjennelser: TOSLO-2013- UNE (2011). Konvertitter fra Iran, www.une.no/Aktuelt/Re - 193070; LB-2014-163199). degjorelser/Konvertitter-fra-Iran. Høyesteretts ankeutvalg (2015b). HR-2015-1217-U, afghansk asylsøker (9. juni; tidligere kjennelser: TOSLO-2015- 2103). Noter Høyesteretts ankeutvalg (2015c). HR-2015-1317-U, iransk 1 Hellerslia 2009; Noas 2014. asylsøker (22. juni); tidligere kjennelser: LB-2014-81162 2 FNs Høykommissær for flyktninger 2004, avsnitt 34–36. og LB-2014-81155). 3 Schjatvet, 2015; Noas, 2014; Hellerslia, 2009. Høyesteretts ankeutvalg (2015d). HR-2015-1704-U, iransk 4 Høyesterett 2012; for ny instruks som følge av kjennel - asylsøker (17. august; tidligere kjennelser: TOSLO-2014- sen, se Justis- og beredskapsdepartementet 2012. 74325; LB-2014-206175). 5 Schjatvet 2015, s 16. Høyesteretts ankeutvalg (2014). HR-2014-2510-U, iransk asyl - 6 UNE 2016a. søker (23. desember; tidligere kjennelser: LB-2013-112800). 7 Rønnevig 2014. Justisministeren (2014). Bispemøtets uttalelse om troskonvertit - 8 UNE 2016a, s 7. ters situasjon i Norge (9. april). 9 UNE 2016a, s 1. Justis- og beredskapsdepartementet (2016a). GI-16/2016 Om 10 Schjatvet 2015, s 6. adgangen til å møte i nemndmøte og avgi uttalelse i asylsak 11 Se Bispemøtet 2015; 2014a; 2014b; Den norske kirke som omhandler troverdighet av konvertering (konvertittsa - 2015; se også Dagen 2015. ker). Rundskriv. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. 12 Borgarting lagmannsrett 2015b. Justis- og beredskapsdepartementet (2016b). Styrking av saks - 13 Schjatvet 2015, s 5. behandlingen i konvertittsaker. https://www.regjeringen 14 UNE 2015. .no/no/aktuelt/styrking-av-saksbehandlingen-i- 15 Norges Kristne Råd 2007a. konvertittsaker/id2523364. 16 Haugen 2007; i tillegg var tilsvarende kronikk på trykk i Justis- og beredskapsdepartementet (2012). Rundskriv GI- Dagen 6 juli, Dagbladet 8. juli og Stavanger Aftenblad 07/2012 Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første 10. juli. ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering 17 Norges Kristne Råd 2007b. og kjønnsidentitet. 18 Norges Kristne Råd 2007a, strekpunkt 4 (utdrag). Noas (2014). Tro, håp og forfølgelse. NOAS’ rapport om kristne 19 NRK 2013. konvertitter fra Iran, Oslo: Norsk Organisasjon for Asylsø - 20 NRK 2007. kere. 21 Bispemøtet 2016, s 2. Norges Kristne Råd (2007a). Dåp av asylsøkere, www. 22 Bispemøtet 2016, s 3. norgeskristnerad.no/index.cfm?id=142309. 23 Bispemøtet 2016, s 5. Norges Kristne Råd (2007b). Anbefaler tilbakeholdenhet med 24 Bispemøtet 2016, s 2. dåp av asylsøkere, www.norgeskristnerad.no/index.cfm?id 25 Bispemøtet 2014a; avsnitt 7. =142305. 26 Bispemøtet 2014a; avsnitt 14. kristne konvertitter og asylvurderinger 47

27 Justisministeren 2014. retts ankeutvalg 2015c); LB-2014-169786, 11.03.15; LB- 28 Se også Borgarting lagmannsrett 2015a; Høyesteretts an - 2014-66966, 23.02.15; LB-2014-50021, 08.01.15; LB- keutvalg 2016a. 2013-179688, 02.01.2015; LB-2013-112800, 06.10.14; LB- 29 Adresseavisen 2015. 2013-149889 (anket; se Høyesteretts ankeutvalg 2014), 30 Bispemøtet 2015. 01.07.14; TOSLO-2014-96469, 29.06.15; TOSLO-2014- 31 Jeg lister de nyeste sakene først, og lagmannsrett før ting - 136553, 24.03.15 (ikke tilgjengelig i Lovdata Pro, funnet rett: LB-2015-103771 27.04.16; LB-2015-98101, 18.04.16; via lagmannsretten 16.12.15, se over); TOSLO-2014- LB-2015-111063, 02.03.16; LB-2015-126451, 18.01.16; LB- 74325, 13.10.14 (også Borgarting lagmannsrett 2015e; av - 2015-119163, 16.10.15; LB-2014-97419, 06.05.15; LB- vist i Høyesterett; se Høyesteretts ankeutvalg 2015d); 2014-91252, 30.04.15; LB-2014-85888 - LB-2014-85900 TOSLO-2014-32244, 15.09.14 (også lagmannsretten (samme person), 07.04.15; LB-2014-34531, 19.02.15; 11.03.15; se over); TOSLO-2014-27665 (ikke tilgjengelig i TOSLO-2014-141454 (ikke tilgjengelig i Lovdata Pro; fun - Lovdata Pro; funnet via sak Borgarting lagmannsrett net via sak Borgarting lagmannsrett 2016a), 13.04.15; 2016d), 30.08.14. TOSLO-2014-116944 (også lagmannsretten 2016b), 55 Borgarting lagmannsrett 2015f. 08.04.15; TOSLO-2015-2103, 12.03.15 (også lagmannsret - 56 UNE 2015, s 19. ten 18.04.16; se over; to ganger avvist i Høyesterett; se 57 Høyesterett 2012; Justis- og beredskapsdepartementet Høyesteretts ankeutvalg 2016b; 2015b); TOSLO-2014- 2012. 131160 27.02.15. 58 UNEs vedtak gjengitt i Borgarting lagmannsrett 2016d. 32 Borgarting lagmannsrett 2015g. For den andre saken, der 59 Borgarting lagmannsrett 2015e. klagen ble avvist, se Oslo tingrett 2015a; Borgarting lag - 60 Borgarting lagmannsrett 2015e. mannsrett 2016e; det mest interessante er tingrettens 61 Høyesteretts ankeutvalg 2016a. begrep ”apostatisk livssyn” (”ikke har en religiøs tro”), 62 Borgarting lagmannsrett 2015a. der det rette nok skulle være ”ateistisk livssyn”. Apostasi 63 Borgarting lagmannsrett 2015a. betyr mer enn bare frafall, og kan antakelig best summe - 64 Borgarting lagmannsrett 2015a. res opp med ordet ”forræderi”. Vi ser at religiøse begre - 65 UNE 2011. per ikke er lett tilgjengelige for sekulære domstoler. 66 Danish Refugee Council, Landinfo og Danish Immigra - 33 Borgarting lagmannsrett 2016a. tion Service 2013, s 23–31. 34 Borgarting lagmannsrett 2016a. 67 Borgarting lagmannsrett 2016d. 35 Borgarting lagmannsrett 2014. 68 Borgarting lagmannsrett 2016d. 36 Borgarting lagmannsrett 2014. 69 Borgarting lagmannsrett 2016d. 37 Borgarting lagmannsrett 2016b. Oslo tingrett la ”til 70 Borgarting lagmannsrett 2016d. grunn at konverteringsprosessen startet etter avslag fra 71 Borgarting lagmannsrett 2016d. UDI i juli 2010”; se også Oslo tingrett 2015c. 72 Borgarting lagmannsrett 2016d. 38 Borgarting lagmannsrett 2015b. 73 Borgarting lagmannsrett 2016d. 39 Borgarting lagmannsrett 2016c. 74 Danish Refugee Council, Landinfo og Danish Immigra - 40 Borgarting lagmannsrett 2015b. tion Service 2013, s 23-31; se også UNE 2011. 41 Borgarting lagmannsrett 2015b. 75 For et eksempel, se Oslo Tingrett 2015a. 42 Borgarting lagmannsrett 2015b. 76 Oslo tingrett 2015b. 43 Borgarting lagmannsrett 2015b. 77 Oslo tingrett 2015b; se også Oslo tingrett 2015c. 44 Borgarting lagmannsrett 2015b. 78 Oslo tingrett 2015b. 45 Borgarting lagmannsrett 2016c. 79 Oslo tingrett 2015b. 46 Borgarting lagmannsrett 2016c. 80 Høyesteretts ankeutvalg 2016a; 2016b; 2015a; 2015b; 2015c; 47 UNE 2016b. 2015d; 2014. 48 Borgarting lagmannsrett 2015d. 81 Sivilombudsmannen 2015. 49 Borgarting lagmannsrett 2015b. 82 Sivilombudsmannen 2015. 50 Borgarting lagmannsrett 2015c. 83 Sivilombudsmannen 2015. 51 Borgarting lagmannsrett 2015c. 84 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 2016. 52 Borgarting lagmannsrett 2016c. 85 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 2016, s 25. 53 Borgarting lagmannsrett 2015b. 86 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 2016, s 31. 54 Jeg lister de nyeste sakene først, og lagmannsrett før ting - 87 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 2016, s 33. rett: LB-2014-166433, 13.06.16; LB-2015-068567, 16.12.15 88 EU-domstolen 2012. (anket; se Høyesteretts ankeutvalg 2016a); LB-2014- 89 EU-domstolen 2012, avsnitt 80. 206175, 25.06.15; LB-2014-81162 - LB-2014-81155 (sam - 90 Oslo tingrett 2015b. me person), 17.04.15 (avvist i Høyesterett; se Høyeste -

Hans Morten Haugen, cand. polit., dr. juris., Professor i internasjonal diakoni ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID Vitenskapelige høgskole, studiested Diakonhjemmet VID Vitenskapelige høgskole, Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO [email protected] 48 likedanning i det norske kirkelandskap

Likedanning i det norske kirkelandskap

ROBERT LILLEAASEN FØRSTEAMANUENSIS VED FJELLHAUG INTERNASJONALE HØGSKOLE [email protected]

Sammendrag (abstract): Artikkelen spør hvordan endringer i Den norske kirke påvirker selvforståelsen i den lavkirkelige be - dehusbevegelsen. Det argumenteres for at det skjer en likedanning i det norske kirkelandskapet, som innebærer at den karakteristiske ellipsestrukturen er i oppløsning. Innledningsvis introduse - res tre par aktuelle endringer i DnK og det lavkirkelige. Deretter undersøkes kirkelandskapet i et markedsperspektiv; artikkelen peker både på noen historiske linjer i det norske religiøse markedet, og det argumenteres for at de senere endringer påvirker dette markedet. Videre argumenteres det for at det lavkirkelige nå appellerer til det samme segmentet av det religiøse markedet som DnK og det frikirkelige; bedehusbevegelsen er i ferd med å miste sin privilegerte posisjon. Det argumente - res også for at bedehusorganisasjonene, i et forsøk på å beskytte sine kjerneverdier, ikke lenger er bedehus. Til sammen har endringene i DnK og det lavkirkelige ført til et nytt kirkelandskapet. Dette landskapet kan illustreres ved et nettverk av kirkeorganisasjoner der forbindelseslinjene går på kryss og tvers.

Innledning husbevegelsen vil ha betydning for den norske Hvordan påvirker endringer i Den norske kirke frikirkeligheten. 2 (DnK) selvforståelsen i den lavkirkelige bedehusbe - Forholdet mellom DnK og det lavkirkelige er vegelsen? 1 Bakgrunnen for dette spørsmålet er at tradisjonelt blitt forstått som både et spennings - kirkelandskapet i Norge er i endring. Det mest forhold og en arbeidsfordeling. Spenningsforhol - karakteristiske ved kirkelandskapet i Norge har det er gjerne blitt forstått å være mellom den li - historisk vært forholdet mellom en statskirke berale folkekirken og det konservative vennefel - (DnK) og en lavkirkelig bedehusbevegelse. Jeg lesskapet på bedehuset. Harald Hegstad (1999, vil i denne artikkelen argumentere for at end rin - 75) har illustrert forholdet mellom de to med en ger i DnK og i bedehusbevegelsen endrer forhol - ”ellipsemodell”; det vil si en helhet med to det mellom de to og fører til et nytt kirkeland - brennpunkt. Omkring ti år etter at Hegstad pre - skap. Dette innebærer også at endringene i for - senterte sin ellipsemodell, drøftet Birgitte Ler - holdet mellom DnK og den lavkirkelige bede - heim (2010) modellen i lys av endringene i de likedanning i det norske kirkelandskap 49 lavkirkelige lekmannsorganisasjonene og da stått mer eller mindre nær DnK (organisatorisk spe sielt fremveksten av lekmannsforsamlinger. og teologisk). Det norske misjonsselskap (NMS) Uten å forkaste ellipsemodellen og liberal/kon - har tradisjonelt stått nær DnK og i all hovedsak servativ-dikotomien argumenterer Lerheim for vært en ytremisjonsorganisasjon. Indremisjons - en videre og mer sammensatt forståelse av for - forbundet (ImF) har sammen med Misjonssam - holdet. Lerheim mener en forståelse av forhol - bandet (NLM) stått lengst fra DnK; disse har det DnK og det lavkirkelige også må ta hensyn drevet omfattende menighetslignende arbeid i til kontekst, historie, makt og endret forståelse Norge. Normisjon har sammenlignet med de tilhørighet og lojalitet. I denne artikkelen vil jeg nevnte organisasjoner vært i en slags mellompo - drøfte endringer i det norske kirkelandskapet i sisjon. tilknytning til Hegstad og Lerheim. Forholdet mellom DnK og lavkirkeligheten har Jeg vil argumentere for at endringene i det variert fra spenning og mistenksomhet til supp - norske kirkelandskapet innebærer at den karak - lerende samarbeid. I et liturgisk perspektiv re - teristiske ellipsestrukturen er i oppløsning. En presenterer de to ulike tradisjoner. Gudstjenes - slik oppløsning av ellipsestrukturen kan være et ten i DnK er karakterisert ved faste liturgier, resultat av både større forskjeller og flere likhe - pres testyrt og forvaltning av sakramentene. Be - ter. Med utgangspunkt i dikotomien liberal/kon - dehustradisjonen kjennetegnes ved lek leder - servativ kan endringen i forholdet mellom DnK skap, frie vitnesbyrd, frivillighet og vekkelse. På og bedehusorganisasjonene forklares med økte det lokale plan har samarbeidet mellom DnK og forskjeller. Endringen i forholdet kan også for - bedehuset kommet til uttrykk ved at man har klares i tilknytning til den tradisjonelle arbeids - unngått konkurrerende arrangement og sam - fordelingen mellom de to; det vil si at det er li - linger; i praksis har dette gjerne kommet til ut - kere praksis i DnK og bedehusbevegelsen, som trykk gjennom gudstjeneste i DnK søndag for - bidrar til å løse opp ellipsestrukturen. Det er ri - middag mens bedehuset har hatt sine samlinger melig å anta at begge endringer gjør seg gjel - søndag ettermiddag eller på ukedager. Når det dende, men jeg vil i denne artikkelen argumen - gjelder aktiviteter, har DnK tradisjonelt forvaltet tere for at de viktigste endringene i forholdet dåp og konfirmasjon mens de frivillige organi - skjer gjennom en likedanning. I tilknytning til sasjonene har hatt hånd om mye av den øvrige Lorentzen og Mogstad (2008, 45) forstår jeg like - trosopplæringen. DnK har hatt et spesielt ansvar danning som ”prosesser som bidrar til å trekke for lokal diakoni mens DnK har regnet de lavkir - menighetene mot felles forståelsesmåter og prak- kelige organisasjonenes ytremisjonsvirksomhet sis”. Disse antagelsene, eller arbeidshypotesene, som en del av sin virksomhet. om det norske kirkelandskapet vil jeg undersøke DnK og bedehusbevegelsen kan også karakte - i tilknytning til et markedsperspektiv. 3 riseres som to ulike tradisjoner i et teologisk og åndelig/spirituelt perspektiv. Olaf Aagedal (2014, Det norske kirkelandskapet 13) mener DnK karakteriseres av en sakramental Mens vekkelsene siste halvdel av 1800-tallet i spiritualitet og oppdragelseskristendom. Dåpen Sverige førte til dannelse av frimenigheter, var er inngangsporten til fellesskapet i DnK, og del - hovedtendensen i Norge at vekkelsesbevegel se - tagelse knyttes til medlemskap og livs- og døds - ne etablerte seg innenfor rammen av DnK (Heg - ritualer. Bedehusbevegelsen karakteriseres av en stad 1999, 74). De lavkirkelige organisasjonene, subjektiv og individuell kristendomsform som som vi gjerne omtaler som bedehusbevegelsen, tradisjonelt har fokusert på omvendelse og opp - har befunnet seg i et spenningsforhold mellom byggelse. Inngangsporten til fellesskapet har å være en del av DnK og å være selvstendig. tradisjonelt vært personlig omvendelse, og slik Kompleksiteten i dette spenningsforholdet for - har fellesskapet vektlagt forskjellen mellom om - sterkes ytterligere ved at de som har opplevd en vendte og ikke-omvendte, frelste og ikke-frelste. særlig tilknytning til en organisasjon, også har Disse forskjellene mellom religiøsitet i DnK og i vært medlemmer i DnK, 4 og ved at de ulike lav - bedehusbevegelsen har ført til at noen i bede - kirkelige organisasjonene i varierende grad har husbevegelsen har relativisert og nedvurdert 50 likedanning i det norske kirkelandskap

DnK, en forståelse av DnKs religiøsitet som Aage- det lavkirkelige forsto seg som en vekkelsesbe - dal (ibid.) knytter til begrepet lavkirkelig. På lig - vegelse innenfor DnK, hvor DnK både ga de lav - nende måte har representanter for DnK ment at kirkelige en inngang til, og legitimitet hos, store bedehusreligiøsiteten er sentimental og subjek - deler av det norske folk. Samtidig bidro DnK tiv (Seland og Aagedal 2008, 66). med en kjennskap til kristentro, som det lavkir - kelige hadde som utgangspunkt i sin virksom - Aktuelle endringer i Den norske het. En mulig tolkning er at nedgangen i opp - kirke og det lavkirkelige slutning om kirkens praksiser spesielt endrer I arbeidet med denne artikkelen har jeg identifi - betingelsene for den tradisjonelle lavkirkelige sert tre endringer i DnK og tre i bedehusbeve - vekkelsesforkynnelsen. Den generelle religiøse gelsen; disse endringene kan organiseres i tre kapitalen i det norske folk svarer ikke lenger til paralleller. For det første har DnK opphørt å vekkelsesforkynnelsens appell, samtidig som være statskirke og beskrives nå som folkekirke. DnK ikke lenger gir bedehusreligiøsiteten legiti - Samtidig etablerer flere av de større, lavkirkelige mitet. En slik endring kommer også til uttrykk organisasjonene trossamfunn innenfor rammen ved at den pietistiske forståelsen av omvendel- av sin virksomhet (ImF i 2009, NLM i 2015). sen som porten til frelse ikke lenger har den he - Endringene innebærer at DnK har en mindre gemoniske status den hadde i Norge fra slutten privilegert posisjon i det norske kirkelandskapet. av 1800-tallet (Seland og Aagedal 2008, 9). Samtidig etablerer deler av det lavkirkelige seg Den tredje aktuelle endringen jeg ønsker å som en aktør i det samme landskapet. Dermed trekke frem, er utviklingen i praksiser og akti - blir det mindre naturlig å beskrive størrelsene viteter. Denne endringen forstår jeg på en særlig som brennpunkt innenfor samme helhet. måte i forbindelse med etableringen av arbeids - For det andre er både DnK og det lavkirkelige i kirker i etterkrigstiden og reformarbeidet på 2000- tilbakegang. De har mindre oppslutning om egen tallet. Ifølge Hegstad (2001, 262–63) represen - virksomhet, og både DnK og det lavkirkelige har terte arbeidskirkene og ”den nye kirkelige aktivi - mindre kontaktflate med samfunnet. 5 Statistisk tet en konkurrent på et område organisasjonene sentralbyrås tall for DnK, som ble publisert 4. tradisjonelt hadde dominert”. Mens etableringen mai 2016, viser en generell nedgang. DnK har av arbeidskirker gjaldt noen menigheter i noen færre medlemmer, nedgang i antall døpte, kon - deler av landet, har trosopplæringsreformen og firmerte, gravferder, vigsler, gudstjenester og gudstjenestereformen gjort seg gjeldende i hele del takere per gudstjeneste. Riktignok er fortsatt DnK. Trosopplæringsreformen som ble vedtatt over 70 prosent av befolkningen medlemmer av av Stortinget i 2003, innebar en omfattende sat - DnK, men utviklingen med nedgang i oppslut - sing på barne- og ungdomsarbeid. Historisk har ning om DnK praksiser tolker jeg som en svek - frivillige kristne organisasjoner ivaretatt mye av ket kontaktflate mellom DnK og det norske folk. dette arbeidet innenfor DnK (Aagedal, Haake - I bedehusbevegelsen kommer tilsvarende til ut - dal, og Kinserdal 2014, 7). Gudstjenesterefor - trykk blant annet ved at antall foreninger og lag men ble implementert i 2012 etter noen års hø - synker; 6 videre synliggjøres nedgangen i ISSPs ring og prøving. Reformens kjernebegrep var religionsundersøkelse fra 2008, der man har stedegengjøring, involvering, og fleksibilitet. Dette forsøkt å fange opp assosiert tilknytning ved å er nye ideal for gudstjenestene i DnK, ideal som spørre etter opplevd tilknytning til ulike former tidligere i større grad har gjort seg gjeldende i for religiøs virksomhet. Her viser tallene for ”fri - bedehustradisjonen. 7 Det kan videre argumen - villige organisasjoner i statskirken” en nedgang teres for at reformene, og spesielt gudstjeneste - fra 6,6 prosent i 1991 til 4,6 prosent i 2008. reformen, innebærer en styrking av det vi kan Denne nedgangen i oppslutning kan, på lig - kalle menighetskjernen, 8 den delen av menig - nende måte som i DnK, forstås som mindre heten som er mest involvert i menighetslivet. kontaktflate til det norske folk. I tillegg til dette På lignende måte er det også i det lavkirkelige svekkes trolig bedehusets kontaktflate indirekte endringer i praksis og aktiviteter. I Hegstads gjennom dens endrede forhold til DnK. Deler av (1999, 98–100) Kirke i Forandring fra 1999 skis - likedanning i det norske kirkelandskap 51 serer han to alternativ for utviklingen av organi - nen var et konkurranseforhold, selv om de lav - sasjonene i fremtidens kirkebilde, enten ”mer kirkelige kunne søke samarbeid og det Seland menighet” eller ”mindre menighet”. Mindre (2006, 427) kaller kartellbygging, der man kom - me nighet betyr her at organisasjonene blir binerte konkurranse med for eksempel en felles underleverandører til DnK og kan stå for menig - front mot det man mente var uttrykk for liberal - hetens ytremisjonsvirksomhet eller deler av teologi. Seland (2006, 443–44) peker også på at trosopplæringen. Mer menighet betyr at forsam - selv om det var en konkurranse mellom religiø - linger og foreninger med tilknytning til de lav - se og verdslige organisasjoner, var det altså ”kon - kirkelige organisasjonene utvikler klare menig - kurransen de kristelige organisasjonene imel - hetspraksiser med en mer liturgisk form for lom som ga de sterkeste tildriv til misjonsbeve - gudstjeneste, sakramentsforvaltning, formalise - gelsens utvikling og omstilling”. I tilknytning til ring av lederansvar. Snart tjue år etter Hegstads konkurransen mellom organisasjonene anven - skisse er det helt tydelig en utvikling i retning av der Seland markedsperspektivet for å belyse end - mer menighet blant bedehusorganisasjonene. ring i praksis og ideologi. I et marked der vek - Misjonsselskapet har utviklet menigheter i nært kelsen var den viktigste kilde til økt markedsan - samarbeid med DnK, mens Normisjon, Mi - del, peker Seland på evnen til markedstilpas - sjonssambandet og Indremisjonsforbundet etab - ning som en vesentlig suksessfaktor. Markeds - lerer egne menigheter uten formelle avtaler tilpasning av ideologi og praksis i bedehuskultu - med DnK. Det kan også legges til at disse nye ren knytter Seland (2006, 415) på en særlig menighetsdannelsene ved sin arkitektur og måte til introduksjonen av ”nyevangelismen” 10 . prak sis har likhetstrekk med arbeidskirkene. Denne ”representerer en markedstilpasset og mer De tre identifiserte parene med endringer kan ’salgbar’ ideologi enn den gammelpietistiske forstås som en utvikling der DnK og det lavkir - ’saliggjørelsens orden’”; ifølge Seland ga nyevan - kelige i større grad er konkurrenter innenfor det gelismen et fortrinn ved at den var trygt forank - samme religiøse markedet. Den første endrin - ret i ”den gamle felleskulturens kirkelige forkyn - gen kan vi kanskje kalle juridisk; DnK og deler nelse” samtidig som den var attraktiv ved å tilby av det lavkirkelige kan, på tross av store forskjel - ”frelse her og nå”. Nyevangelismen sto blant an - ler i omfang, beskrives som like typer. De er net sterkt i Kinamisjonsforbundet (senere NLM), begge trossamfunn på det samme religiøse mar - og Seland (2006, 441) argumenterer for at da or - kedet. Den andre endringen omhandler mar - ganisasjonen ”entret arenaen med en uvant på - kedsandel. Både DnK og det lavkirkelige opple - gående forkynnerform, ble konkurransen om an- ver nedgang i oppslutning; de har lavere mar - deler på det religiøse markedet kraftig skjerpet”. kedsandel på det religiøse markedet. Den tredje Markedsperspektivet gjør seg også gjeldende i endringen fremhever at DnK og det lavkirkelige en noe videre sammenheng. Breistein (2003, har beveget seg fra supplerende praksiser og en 422) forklarer i sin studie at det frikirkelige i samarbeidende tilnærming til konkurrerende Norge etter dissenterloven av 1845 er konkur - praksiser innenfor det samme segmentet av det renter til statskirken. Breistein argumenterer vi - religiøse markedet. Med utgangspunkt i denne dere for at statskirkeorganisasjonene startet sin forståelsen av endringene i DnK og det lavkirke - virksomhet nettopp for å demme opp for det fri - lige vil jeg fortsette undersøkelsen av påvirk - kirkelige; at både frikirkelige og lavkirkelige tok ningsforholdet med et markedsperspektiv. 9 i bruk ”vekkelsesmøter, fengende sanger og mu - sikk, prekener som appellerte mer til hjerte enn Det religiøse markedet hode, viser at de var konkurrenter på samme I bedehusforskningen har historikeren Bjørg Se - marked”. Det var derfor først og fremst de lav - land benyttet et markedsperspektiv i sin studie kirkelige organisasjonene som de frikirkelige av folkelig pietisme og bedehuskultur. Seland var i konkurranse med. I dette konkurransefor - argumenterer for at markedsperspektivet er nyt - holdet mener Breistein de lavkirkelige hadde et tig i forståelsen av forholdet mellom de ulike or - betydelig fortrinn ved at kostnaden ved en ”over - ganisasjonene. Hovedtendensen i denne relasjo - gang” til det frikirkelige var langt høyere enn 52 likedanning i det norske kirkelandskap fortsatt statskirkemedlemskap og deltagelse i intern konkurranseånd” (ibid.). I Selands studie det lavkirkelige. Breistein viser også at konkur - var det snakk om samarbeid mellom de statskir - ranseforholdet mellom det frikirkelige og det kelige organisasjoner; i det nye kirkelandskapet lavkirkelige ”kan være en forklaring på at disse ser vi eksempler på slike samarbeidstiltak for ek - ikke samarbeidet på tross av likhet både i teologi sempel i ”Evangelisk-luthersk nettverk” som be - og omvendelsespraksis”. står av både lavkirkelige organisasjoner og lut - Seland og Breistein har ved å anvende et mar - herske frikirker. Et annet eksempel er NLA som kedsperspektiv vist hvordan ulike aktører i det også det er et luthersk samarbeid mellom lavkirke - norske kirkelandskapet har vært i konkurranse lige og frikirkelig organisasjoner. Til slutt kan vi om markedsandeler. Historisk har dette pri - nevne ”Dawn Norge” som er et tverrkirkelig og mært vært en konkurranse mellom ulike lavkir - økumenisk kirkeplantingsnettverk. Dette markeds - kelige organisasjoner (Seland) og mellom ulike samarbeidet viser sammen med den ovenfor vekkelsesbevegelser (Breistein). I tilknytning til nevnte markedstilpasningen og konkurransen de identifiserte endringene både i det lavkirkeli - om markedsandeler at markedsperspektivet har ge og i DnK har vi nå et kirkelandskap i Norge, forklaringskraft i det nye kirkelandskapet. I til - der det frikirkelige, lavkirkelige og folkekirkelige knytning til dette markedsperspektivet vil jeg i (DnK) kjemper om markedsandeler i det sam - de neste avsnittene undersøke endringene i kirke- me markedet. For DnKs del gjelder dette særlig landskapet i lys av Roger Finkes teori om organi - reformarbeidet som retter seg mot det vi kan sasjonsvitalitet og kjerneverdier, og Roy Rappaports kalle kjernemenigheten. Det er konkurransen teori om tilpasningsevne og overlevelsesevne. om markedsandeler i det vi kanskje kan kalle kjernemenighetsmarkedet, som nå gir det ster - Kjerneverdier og organisasjonsvitalitet keste tildriv til utvikling og omstilling. Religionssosiologen Roger Finke (2004) har i en I tilknytning til konkurransen mellom de lav - artikkel om religiøse organisasjoners vitalitet ar - kirkelige organisasjonene viste Seland hvordan gumentert for at de som lykkes kjennetegnes evnen til markedstilpasning ga fortrinn i kam - ved evnen til å ivareta ”kjerneverdiene” og intro - pen om markedsandeler. På lignende måte ser dusere tilpassede nyvinninger. Tesen til Finke det ut til at aktørene i det nye kirkelandskapet (2004, 31) er at de religiøse organisasjoner som justerer eller endrer praksis og ideologi for å vinner markedsandeler, klarer å knytte innova - oppnå fortrinn. Fra midten av 1800-tallet var det sjon til egen tradisjon. Kjerneverdiene ivaretar nyevangelismen og ”frelse her og nå” som svar - den tro og de praksiser organisasjonen holder te til markedets etterspørsel; i det nye kirkeland - for å være tidløse og hellige; innovasjonen fin - skapet ser det ut til å være ”mer menighet”, eller ner uttrykksmåter for disse kjerneverdiene i nye kjernemenighetsarbeid og ”alt på ett sted” (Ler - kulturer og sammenhenger. Finke tar i sin artik - heim 2010, 185; Vigilius 2005, 354–55), som er kel utgangspunkt i en amerikansk religiøs kon - det markedstilpassede virkemidlet. tekst, men Selands beskrivelse av nyevangelis - Et tredje moment i tilknytning til Selands mar - mens inntreden i det religiøse markedet i Norge kedsanalyse av det lavkirkelige er samarbeid og kan tyde på at de samme mekanismene gjør seg kartelldannelse. I tilknytning til Peter Bergers gjeldende også her. Nyevangelismen var en inn - sosiologiske markedsteori argumenterer Seland ovasjon som var trygt forankret i ”den gamle fel - for at organisasjonene, gjennom kartelldannelse leskulturens kirkelige forkynnelse”. I lys av de og samarbeid, sikret ”seg mot de krasseste føl - identifiserte endringene i det nye kirkelandska - gene av fri konkurranse. Det kristelige kartellet pet generelt og det lavkirkelige spesielt blir spørs - åpnet for samordning av ideologiske begrunne - målet om disse ivaretar kjerneverdiene i det lav - de tiltak. Fellesgevinsten lå i bedre muligheter for kirkelige. samfunnsmessig gjennomslag”, forklarer Seland Videreføring av en organisasjons kjerneverdier (2006, 427). ”Vellykket kartellbygging krever danner, ifølge Finke (2004, 31), grunnlaget for altså samarbeid for å sikre synergieffekter, sam - organisasjonens vitalitet. Med utgangspunkt i tidig som det anses som gunstig å bevare en viss forskning på religiøse organisasjoner argumen - likedanning i det norske kirkelandskap 53 terer Finke for at videreføring av kjerneverdier kelige og DnK. Det er ikke lenger like tydelig øker medlemmenes engasjement og forpliktel se, hva som er det lavkirkeliges unike kvaliteter. bevarer religiøs kapital, beskytter religionens uni- ke kvaliteter, appellerer til et spesifikt segment Tilpasningsevne og overlevelsesevne av det religiøse markedet og underbygger forven - Antropologen Roy Rappaport har i en studie om tingen om guddommelig kontakt. I tilknytning ritual og religion anlagt et evolusjonsperspektiv til utviklingen i det lavkirkelige har endringene for å forstå og forklare utvikling i religiøse orga - for det første siktet mot å øke eller ivareta med - nisasjoner. Det sentrale begrepet i Rappaports lemmenes engasjement og forpliktelse. Ved å gå (1999, 6) evolusjonsperspektiv er ”tilpasning”, for en ”alt under ett tak”-løsning legges det til dette forstår han som ”the process through rette for at medlemmene kan ha hele sitt religiøse which living systems of all sorts (…) maintain engasjement og forpliktelse i én sammenheng. themselves in the face of perturbation continu - For det andre har den religiøse kapitalen i det ously threatening them with disruption, death lavkirkelige vært nært knyttet til vekkelsene og or extinction.” Rappaport forklarer videre at sli - dikotomien frelst og ikke-frelst. Selv om jeg har ke tilpasninger kan være både midlertidige til - antydet at det også i det lavkirkelige er en beve - pasninger og grunnleggende og endelige endrin - gelse fra en religiøsitet som fokuserer på vek - ger. Tilpasning er i Rappaports teori knyttet til et kelse, mot en form for oppdragelseskristendom, verdihierarki. På toppen finner vi de mest ab - så lever frelst/ikke-frelst-dikotomien videre. End - strakte, og nedover de mer konkrete verdier. Det ring fra en vekkelseskristendom mot en oppdra - er de konkrete verdier nedover i hierarkiet, som gelseskristendom vil kunne bidra til en form for er enklest å endre. Denne forståelsen av tilpas - fremmedgjøring blant noen lavkirkelige, og den ning knytter Rappaport til det han kaller ”the vil kunne påvirke forventingen om guddomme - evolutionary cybernetic principle”, som innebæ - lig kontakt. Når det er sagt, er ikke bevegelsen rer at strukturelle endringer i et undersystem mot ”mer menighet” i seg selv et brudd med gjør det mulig å ivareta mer grunnleggende ver - denne kristendomsformen. I frikirkeligheten har dier lengre oppe i hierarkiet. For å forklare prin - nettopp en form for vekkelsesreligiøsitet eksis - sippet låner Rappaport zoologen Alfred S. Ro - tert i en mer kirkelige utforming (Jfr. Breistein mers eksempel med kjøttfinnefisken som tilpas - 2003, 422). set seg tørke ved å utvikle bein slik at den kunne Den kanskje viktigste endringen for det lavkir - komme seg til våtere områder. Kjøttfinnefisken kelige er, som vist over, konkurransen om mar - omdannet finnene til bein for å overleve; den ut - kedsandeler. De lavkirkelige organisasjonene had - viklet seg fra fisk til et amfibium for å overleve de tradisjonelt et spesifikt segment av det reli - som fisk. Det sentrale spørsmålet i Rappaports giøse markedet, som ble fordelt mellom de ulike teori er derfor: Hva er det endringene bevarer? organisasjonene. Endringene, både i det lavkir - Teorien viser videre at undersystem kan ha spe - kelige og i DnK, har ført til at det lavkirkelige sifikke hensikter, mens det primære mål for or - ikke lenger kan sies å appellere til et spesifikt ganisasjonen som helhet er å forbli uendret. Et segment av det religiøse markedet. Dette gjelder siste moment fra Rappaports perspektiv er for - for eksempel den fordelen de lavkirkelige, ifølge delen eller fortrinnet i tilpasningsevne. Med til - Breistein (se over), har hatt av å være en vekkel - knytning til biologisk evolusjonsteoris idé om sesbevegelse innenfor DnK. Denne fordelen er i ”survival of the fittest” argumenterer Rappaport ferd med å bli borte ved at både de lavkirkelige (1999, 7) for at det er de mest tilpasningsdyktige og DnK endrer praksis. På den ene side er det organisasjoner som overlever og har et fortrinn i ikke lenger rom for en lavkirkelig bedehusbeve - ”the existential game” (Rappaport 1999, 423). For gelse innenfor rammen av DnK. På den andre å forklare endringsevnen til organismer skiller side driver ikke lenger bedehusorganisasjonene Rappaport mellom dem som hovedsakelig har bare supplerende virksomhet til DnK. Det vil si: sine verdier i genene, og dem som har dem i Det lavkirkelige appellerer nå til det samme seg - sine konvensjoner eller praksiser. Mens verdier i mentet av det religiøse markedet, som det frikir - gener trenger generasjoner på å endres, kan ver - 54 likedanning i det norske kirkelandskap dier i konvensjoner endres nærmest over natten. DnK, bedehusbevegelsen og det frikirkelige nå Med andre ord: Hvis alt er like viktig, vil det ikke operer i det samme religiøse markedet. Dette være mulig å gjøre mindre tilpasninger, enhver korresponderer med Lorentzen og Mogstad (Haug - endring vil fremstå som et større evolusjonært lin, Lorentzen, og Mogstad 2008, 45 og 210) som steg. 11 forklarer at ”likedanning” innebærer at ”virk - På lignende måte som i Rappaports evolusjons- somheter som danner et felt, vil utsettes for ster - perspektiv på religion er endringer i det lavkir - ke likedannende krefter”. Det vil si at menighe - kelige i Norge en respons på ytre faktorer, det vi ter innen folkekirkelighet, lavkirkelighet og fri - kan kalle rammebetingelsene for de lavkirkelige kirkelighet trekkes mot felles forståelsesmåter organisasjonene. Slik jeg forstår det norske kir - og praksis. De likedannende kreftene kan for ek - kelandskapet, gjelder dette først og fremst end- sempel være lik forståelse av og forventing til ringer i DnK, men også den generelle nedgan- suksess; bevegelse mellom aktørene i feltene gen i oppslutning og endret religiøs kapital i kan bidra til likere forventning til praksis og lik samfunnet har vært viktig for de endringer vi bakgrunn eller påvirkning på ledelsesplan (MF, ser i det lavkirkelige. Når nå de lavkirkelige or - NLA, eller Saddleback, Dawn Norge o.l.). Denne ganisasjonene endrer sine praksiser, kan dette likedanningen i praksis vil kunne ha implikasjo - forstås som endring i undersystemer; fastere li - ner på teologi. Nedenfor vil jeg trekke frem turgier, tydeligere menighetsledelse, full sakra - noen eksempler på at likedanning av praksis mentsforvaltning og hovedsamlinger søndag for - også innebærer en likedanning i teologi. middag er endringer i konkrete praksiser, som Det er særlig bedehusbevegelsens ekklesiologi skal bevare organisasjonene som helhet og de - og spiritualitet som endres i takt med utviklin - res mer abstrakte verdier. Hvis Rappaports per- gen i praksis. Med etableringen av praksiser som spektiv på religion også gjør seg gjeldende i det bidrar til en bevegelse i retning av ”mer menig - norske kirkelandskapet, kan dette tyde på at de het”, aktualiseres også spørsmålet om hva det vil lavkirkelige organisasjoner som er mest tilpas - si å være menighet. Tydeligst er kanskje utvik - ningsdyktige, har størst mulighet til å overleve. lingen i de deler av bedehusbevegelsen som his - Et eksempel på at en slik evne til tilpasning tidli - torisk har forfektet et spiritualistisk kirkesyn; et gere har visst seg viktig i Norge var introduksjo - slikt kirkesyn kommer under press med etable - nen av nyevangelismen og veksten i Kinami - ring av formelt lederskap, full sakramentsforvalt - sjonsforbundet på bekostning av NMS (Jfr. Se - ning, og fastere liturgier. 12 I tilknytning til Ler - land 2006, 441). Rappaports perspektiv antyder heim (Lerheim 2010, 178 og 185) ser det også ut videre at de mest tilpasningsdyktige organisasjo - til at etableringen av nye praksiser og en utvik - nene foretar endringer som ligner kjøttfinnefis - ling av ekklesiologien kan forstås som en natur - kens utvikling fra fisk til amfibium for å overle - lig utvikling av de eksisterende praksiser. Det vil ve som fisk. I vårt tilfelle kan det se ut til at de si at når man på bedehuset likevel kommer sam - lavkirkeliges utvikling for å overleve medfører men om forkynnelse og nattverd, vil dette av endringer som strengt tatt gjør dem til frikirker. møtedeltagerne oppleves som en fullverdig me - En mulig hypotese i tilknytning til dette vil være nighetspraksis hvor de også forventer å få døpe at de lavkirkelige organisasjoner som mangler sine barn. Det er altså en menighetsforståelse tilpasningsevne, vil dø ut, mens de som tilpasser eller en menighetsforventing blant deltagerne, seg de nye rammebetingelsene, vil utvikle seg til som bidrar til nye praksiser og med det en end - å bli frikirker. I begge tilfeller vil det lavkirkelige ret ekklesiologi. 13 slik det har fungert i Norge i mer enn hundre år, Etableringen av nye praksiser bidrar også til forsvinne. en utvikling av spiritualiteten. Jeg har ovenfor pekt på bevegelsen fra vekkelseskristendom mot Teologi og praksis oppdragelseskristendom i det lavkirkelige. Den - Jeg har så langt argumentert for at endringene i ne utviklingen kan delvis forklares i tilknytning det norske kirkelandskapet handler om en like - til endringene i den religiøse kapital, kunnska - danning i praksis. Jeg har argumentert for at pen om kristentro, i Norge. Videre kan utvik - likedanning i det norske kirkelandskap 55 lingen mot oppdragelseskristendom forstås som tomien (som vedtaket om ny vigselsliturgi i en nødvendig konsekvens av de nye praksisene i DnK) fungere som en katalysator som frem - bedehusbevegelsen. Introduksjonen av dåp på skynder ajourføringen. bedehuset utfordrer den gamle forståelsen av omvendelsen som inngangsport til fellesskapet, Fra ellipse til nettverk samtidig som dåpen innebærer et mer formelt Utgangspunktet i denne artikkelen har vært spørs - ansvar for trosopplæring. Mens vektleggingen målet om hvordan endringer i DnK påvirker det av en personlig omvendelse i deler av bedehus - lavkirkeliges selvforståelse. Jeg har argumentert bevegelsen medførte en relativisering av dåpen, for at den karakteristiske ellipsestrukturen der vil etableringen av dåpspraksis og trosopplæring DnK og bedehusbevegelsen har utgjort brenn - på bedehuset kunne bidra til en forståelse av at punkt innenfor samme helhet, er i oppløsning. kristen tro og identitet vokser gradvis frem (Lil - Innledningsvis i artikkelen presenterte jeg to leaasen 2016, 277). forklaringsmodeller til bevegelsen i kirkeland - Til forholdet mellom praksis og teologi hører skapet, større forskjeller eller flere likheter. Stør - også spenningen mellom liberal og konservativ; re forskjeller referer til dikotomien liberal folke - det vil si den andre forklaringsmodellen til ut - kirke og konservativ bedehusbevegelse. Den økte viklingen i relasjonen folkekirkelighet og lavkir - avstanden kan forstås som et resultat av at folke - kelighet. Da NLM på sin generalforsamling 2015 kirken liberaliseres, eller at bedehusbevegelsens vedtok å etablere et trossamfunn, ble det i saks - kristendomsform er kommet i utakt med det dokumentene referert til ”utviklingen i DnK” og norske folk og majoriteten av medlemmene i at ”hovedstyret ser med stort alvor på liberalise - DnK. Jeg tror en slik forklaringsmodell har noe ringen i DnK”, i lys av dette kan etableringen av for seg, og sannsynligvis er utviklingen et resul - eget trossamfunn forstås som en protest mot el - tat av både flere likheter og større forskjeller. ler en konsekvens av en bevegelse i dikotomien Den modellen jeg likevel har ønsket å belyse, og liberal/konservativ. 14 Samtidig hadde NLM (og som jeg forstår som de viktigste endringene i de andre bedehusorganisasjonene) på dette tids - det norske kirkelandskapet, er en likedannings - punkt allerede en omfattende satsning på egne bevegelse mellom DnK og bedehusbevegelsen – menigheter, slik at selv om vedtaket peker på di - og trolig også frikirkeligheten. kotomien, eksisterte det allerede en praksis som De identifiserte endringene i DnK, som påvir - ikke nødvendigvis må forstås som uttrykk for be - ker den lavkirkelige bedehusbevegelsen, er for vegelse i forholdet liberal/konservativ. En slik det første overgangen fra statskirke til folkekirke forståelse av dikotomien som underordnet and - og etablering av menigheter og trossamfunn i re faktorer finner vi også hos Lerheim (2010, det lavkirkelige. For det andre er det en generell 184–85) som også peker på at det er en viss nedgang i oppslutning og mindre kontaktflate spenning mellom grasrot og ledelsesnivå i den - mot samfunnet. For det tredje er det en beve - ne sammenheng. Hun trekker frem etablerin - gelse fra supplerende til konkurrerende praksi - gen av dåpspraksis i bedehusforsamlingene og ser. I forlengelsen av identifiseringen av end rin - viser hvordan begrunnelsen på lokalplan ikke ger anla jeg et markedsperspektiv på utviklin - handler om konservativ/liberal, men om en ny gen. I tilknytning til Seland og Breistein trakk selvforståelse. Man døper i bedehusforsamlin - jeg frem noen historiske linjer i det norske reli - gene, ikke i protest mot en liberal folkekirke, giøse markedet, og jeg viste hvordan de senere men fordi man forstår eller opplever dette bede - endringene i kirkelandskapet påvirket dette mar - husfellesskapet som sin menighetstilknytning, kedet. Endringene i bedehusbevegelsen ble vide - og man har et ønske om å få ”alt under ett tak”. I re undersøkt i tilknytning til religionssosiologen tilknytning til dette kan det også argumenteres Roger Finke og antropologen Roy Rappaport. I for at en eventuell medlemsbevegelse fra DnK tilknytning til Finke argumenterte jeg for at det til NLM eller ImF kan tolkes som en kirkeretts - lavkirkelige nå appellerer til det samme segmen - lig ajourføring av en allerede eksisterende prak - tet av det religiøse markedet som DnK og det fri - sis. I en slik tolkning kan en tilspisning av diko - kirkelige; bedehusbevegelsen er i ferd med å 56 likedanning i det norske kirkelandskap miste sin privilegerte posisjon. Med utgangs - net utviklingstrekk 15 som også det gjorde seg punkt i Rappaports evolusjonsperspektiv på reli - gjeldende i min studie, var en vektlegging av kir - gion og vektlegging av tilpasning til ekstern på - ken som lokal og global, men ikke nasjonal eller virkning antydet jeg at utviklingen i bedehusor - regional (Lilleaasen 2016, 311). Hvis funnene i ganisasjonene innebærer at de blir noe annet min studie gjelder for flere menigheter, er det (frikirke) for å beskytte sine kjerneverdier. Slike ikke bare en relativisering av konfesjon, men kjerneverdier kan være en bestemt type teologi, også av organisasjon. Forståelsen av forsamlin- bibelsyn, ytremisjon etc. Til sammen har end - ge ne primært som lokale uttrykk for den globale ringene i DnK og det lavkirkelige ført til det jeg kirke kan åpne konkurransen om andeler på det har kalt det nye kirkelandskapet. Dette landska - religiøse markedet. Til slutt vil endringene i kir - pet kan illustreres ved et nettverk av kirkeorga - kelandskapet danne grunnlag for nye allianser. nisasjoner der forbindelseslinjene går på kryss Breistein argumenterte, som vist over, for at og tvers; noen av kirkene har konfesjonelle for - etab leringen av de statskirkelige organisasjone - bindelseslinjer; andre er knyttet sammen gjen- ne var et mottrekk mot den frikirkelige vekkel - nom felles fokus på ytremisjonsvirksomhet eller sesbevegelsen. I deler av det lavkirkelige vil man menighetsplanting i Norge. nok i dag forstå seg som nærmere de tradisjo - Det nye kirkelandskapet som jeg i all hovedsak nelle frikirkene enn folkekirken. Dette kan dan - har undersøkt i tilknytning til endringer i DnK ne grunnlag for nye allianser og kontaktpunkt i og det lavkirkelige, har også implikasjoner for nettverket av kirkeorganisasjoner. det frikirkelige. Dette er indirekte berørt tidli - gere; jeg vil nå forsøke å peke på noen mulige Litteratur konsekvenser det nye kirkelandskapet har for Breistein, Ingunn Folkestad. 2003. Har staten bedre borgere? KIFO Perspektiv 14. Trondheim: Tapir akademisk forlag. det frikirkelige. Først og fremst vil også de frikir - Cray, Graham. 2009. Mission-shaped Church: Church Plan - kelige kunne utfordres av folkekirkens satsing ting and Fresh Expressions of Church in a Changing Con - text. Church House Publishing. på kjernemenigheten, men også av det lavkirke - Ellingson, Stephen. 2007. The Megachurch and the Mainline: liges etablering av menighetsfellesskap. Brei - Remaking Religious Tradition in the Twenty-first Century. stein (2003, 422) har forklart at det frikirkelige Chicago and London: University Of Chicago Press. Finke, Roger. 2004. ”Innovative returns to tradition: using har vært i en konkurransesituasjon til DnK si - core teachings as the foundation for innovative accom - den dissenterloven i 1845 samtidig som de fri - modation”. Journal for the Scientific Study of Religion 43 (1): 19–34. kirkelige har vært i en vekkelseskonkurranse Hauglin, Otto, Håkon Lorentzen, og Sverre Dag Mogstad, med de lavkirkelige. Utviklingen i folkekirken red. 2008. Kunnskap, opplevelse og tilhørighet. Oslo: Fag - bokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. og blant de lavkirkelige organisasjonene kan po - Hegstad, Harald. 1996. Folkekirke og trosfellesskap: et kirkeso - tensielt skjerpe konkurransevilkårene for frikir - siologisk og ekklesiologisk grunnproblem belyst gjennom en kene. På den andre siden vil endringene i kirke - undersøkelse av tre norske lokalmenigheter. Trondheim: Ta - pir forlag. landskapet kunne åpne konkurransen noe. De ———. 1999. Kirke i forandring: fellesskap, tilhørighet og lavkirkelige står ikke lenger i en like privilegert mangfold i Den norske kirke. Oslo: Luther. ———. 2001. ”Den lavkirkelige vekkelsesbevegelse i Nor - rolle i sitt forhold til DnK. De som av ulike grun - ge”. I Nordiske Folkekirker i opbrud, 258–68. Århus: Aar - ner forlater DnK og ønsker seg en annen menig - hus Universitetsforlag. hetstilknytning, kan ”like gjerne” velge en av de ———. 2013. The real church: an ecclesiology of the visible. Eu - gene, Oregon: Pickwick Publications. historiske frikirkene. Et slikt utviklingstrekk Holberg, Sunniva E., Bjarke S. Mortensen, og Pål Ketil Bot - støttes av en post-konfesjonell trend. Det kan se var. 2016. ”Polarisering og kontinuitet”. KIFO Rapport. Oslo: KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssyns - ut til at det konfesjonelle blir underordnet andre forskning. faktorer i valg av menighet; en slik utvikling vil Lerheim, Birgitte. 2010. ”Lekmannsforsamlingar i endring”. muligens styrke de historiske frikirkenes mulig - I Norsk bruksteologi i endring, redigert av Pål Repstad, 171– 87. KIFO Perspektiv. Trondheim: Tapir akademisk forlag. het til å vinne markedsandeler. En slik post-kon - Lilleaasen, Robert. 2016. ”Old Paths and New Ways”. PhD, fesjonalitet er blant annet identifisert i Church Oslo: MF Norwegian School of Theology. Rappaport, Roy A. 1999. Ritual and religion in the making of of Englands ”Mission-shaped church”-prosjekt humanity. Cambridge: Cambridge University Press. (Cray 2009, 43); jeg har funnet det samme i Redse, Arne. 2015. ”Lærekrisa i Den norske kyrkja – og NLM trossamfunn”. Innsyn 1–2 (52): 47–69. mine to casemenigheter (DnK og NLM). Et an - Sandvik, Bjørn. 1998. Det store nattverdfallet: en undersøkelse likedanning i det norske kirkelandskap 57

av avsperring og tilhørighet i norsk kirkeliv. Trondheim: Ta - lyse og rapport knytter økningen til den store offentlige pir forlag. interessen valget fikk. ”Mange oppfattet at kirkevalget Seland, Bjørg. 2006. Religion på det frie marked: folkelig pie - kunne bli avgjørende for Kirkemøtets behandling av tisme og bedehuskultur. Kristiansand: Høyskoleforl. spørsmålet om vielse av homofile” (Holberg, Mortensen, Seland, Bjørg, og Olaf Aagedal. 2008. Vekkelsesvind: den nors - og Botvar 2016, 11). Hvorvidt valgdeltagelse vil fortsette å ke vekkingskristendomen. Oslo: Samlaget. stige eller holde seg høy, uten saker som tiltrekker seg Vigilius, Mikkel. 2005. Kirke i kirken: luthersk vækkelseskristen- bred offentlig oppmerksomhet, er uvisst. Valgdeltagelse dom: fra kirkelig bevægelse over organisation til kirkeligt op - vil uansett ikke være naturlig å regne med blant kirkens brud. Hillerød: LogosMedia. kjernepraksiser; der det altså er en generell nedgang. Volf, Miroslav. 1998. After Our Likeness: The Church as the 6 Normisjon, nedgang fra 1242 foreninger og fellesskap i Image of the Trinity. Grand Rapids, Michigan: William B. 2012 til 1015 i 2014; NMS, netto nedgang på 267 fore - Eerdmans Publishing Company. ninger og misjonsgrupper for perioden 2011–2013; NLM Aagedal, Olaf, Elisabet Haakedal, og Frode Kinserdal. 2014. netto nedgang på 133 misjonsfellesskap for perioden ”Profesjonalisering og Frivillighet”. KIFO Rapport 2014:1 . 2012–2014. Tallene er hentet fra organisasjonenes tre - Oslo: KIFO Stifelsen Kirkeforskning. årsmeldinger ved siste generalforsamlinger. Det Norske Misjonsselskap. Treårsmelding 2011–2014. 7 I et noe lenger historisk perspektiv kan vi eventuelt spør - Normisjon. Treårsmelding 2012 –2015. re om de nye kjernebegrepene for gudstjeneste i DnK Norsk Luthersk Misjonssamband. Treårsmelding 2012–2015. kan tolkes som en retur til den gamle salmemessen (Sandvik 1998, 136). 8 Harald Hegstad (1996, 250) bruker begrepet ”kjerneme - Noter nighet” i sin studie av Folkekirke og trosfellesskap, her viser 1 Artikkelen er skrevet i forbindelse med en forsknings - det til en mindre gruppe blant kirkemedlemmene, en konferanse ved Ansgar Teologiske Høgskole 16.–17. juni ”kjerne”, som har vist et engasjement, og en aktivitet 2016. Den opprinnelige bestillingen var: Hvordan påvir - som har atskilt seg fra det ordinære”. ker endringer i de skandinaviske stats- eller folkekirker 9 Markedsperspektivet i denne artikkelen sikter primært den lavkirkelige og frikirkelige selvforståelse og oppfat - mot system, ikke individ. ninger av forsamlingens oppgaver og samfunnsansvar? 10 Introduksjonen av ”nyevangelismen” var i Norge en be - Jeg har valgt å begrense artikkelen til den norske kirke - vegelse fra en haugiansk til en roseniansk vekkelseskri - virkeligheten, og jeg har tatt utgangspunkt i forholdet stendom. mellom DnK og det lavkirkelige. Det opprinnelige spørs - 11 Et lignende argument finnes i Roger Finkes perspektiv målet ville være for omfattende for én artikkel; den ende - på religiøs organisasjonsvitalitet og kjerneverdier. Ifølge lige problemstillingen svarer også bedre til hva jeg selv Finke (2004, 23) er nedgangen og etter hvert undergan- har jobbet med i min PhD. gen i mange religiøse organisasjoner ikke at de mislyk - 2 I tilknytning til den opprinnelige bestillingen operer jeg i kes i å støtte opp om sine kjerneverdier, men at de forstår denne artikkelen med en tredeling av kirkelandskapet, og behandler alle deler av sin organisasjon og sin virk - statskirkelig, lavkirkelig, og frikirkelig. Statskirkelig refe - somhet som kjerneverdier som ikke kan endres. rerer til DnK, som i det nye lovverket omtales som folke - 12 Arne Redse drøfter det han kaller ”lærekrisa” i DnK og kirken. Lavkirkelig svarer til bedehusbevegelsen; i denne opprettelse av NLM-trossamfunn i Innsyn. Redse (2015, artikkelen har jeg konsentrert meg om de fire organisa - 67) kritiserer opprettelsen av et trossamfunn, som i ved - sjonene Normisjon, NMS, NLM, IMF. Frikirkelig referer taket presenteres som en ”formalitet – som ikke vil få til norske frikirker med ulik konfesjonell tilknytning. reel le konsekvenser”. Redse mener en slik formalisme 3 Mikkel Vigilius har i ”Kirke i kirken” med et tydeligere fremstår underlig i en lavkirkelig organisasjon. Det er teologisk perspektiv undersøkt oppløsningen av ellipse - mulig å tolke vedtaket som uttrykk for et annet kirkesyn strukturen og endringene i dansk, svensk og norsk kirke - enn det spiritualistiske som tradisjonelt har stått sterkt i lighet. NLM. 4 I den norske delen av International Social Survey Prog - 13 Også Vigilius (2005, 354–55) har identifisert en slik for - ramme (ISSP) har man forsøkt å ta hensyn til dette spen - venting som ett av flere momenter som bidrar til ellipse - ningsforholdet mellom offisielt medlemskap i DnK og strukturens oppløsning. assosierte tilknytning til en virksomhet. I ISSP har man 14 50 000 personer anslås å ha en tilknytning til NLM (uof - spurt om man opplever en særlig tilknytning til for ek - fisielle tall på bakgrunn av antall lag, foreninger, forsam - sempel menighetsliv i statskirken, en frimenighet eller linger og annen virksomhet). NLM-Trossamfunn hadde en frivillig organisasjon i statskirken. Tallene for 2008 vi - per 1. juni 2016 450 medlemmer i alle aldre. Generalfor - ser at 7,5 prosent av de spurte opplever en særlig tilknyt - samlingens vedtak 2015, med 2/3 flertall kan tolkes som ning til menighetsliv i statskirken, mens 4,6 prosent en innrømmelse av at kirkesituasjonen i Norge oppleves opplever en tilknytning til frivillige organisasjoner i stats - krevende for NLMere; samtidig kan det relativt lave antall kirken. Til sammenligning oppgir 3,9 prosent av de spur - innmeldelser i trossamfunnet tyde på at den enkelte like - te en særlig tilknytning til et frikirkesamfunn, mens 73,8 vel ikke ønsker en slik tilknytning for sin egen del. Dette prosent oppgir ”ingen særlig tilknytning” (Aagedal, Haa - kan forklares med (et spiritualistisk) kirkesyn, eller det kedal, og Kinserdal 2014, 11). kan forstås i lys av lokale forhold. Det vil si at man ikke 5 Et mulig unntak fra nedgangen i oppslutning om kir - opplever situasjonen i sin lokale DnK-menighet som like kens virksomhet er valgdeltagelsen; denne gikk opp fra utfordrende som vedtaket legger til grunn. 13,5 % i 2011 til 16,7 % ved kirkelaget i 2015. KIFOs ana - 15 Se for eksempel Ellingson (2007, 184), Cray (2009, 43), Hegstad (2013, 210), Volf (1998, 274).

Robert Lilleaasen, førsteamanuensis Fjellhaug Internasjonale Høgskole Sinsenveien 15, 0572 OSLO [email protected] 58 ” jeg var fremmed … ”

AKTUELT ”Jeg var fremmed …” Kan kirken si noe i møte med dagens innvandrings- og flyktningpolitikk?

BISKOP EMERITUS TOR B. JØRGENSEN [email protected]

”Jeg var fremmed og dere tok imot meg ” Hva betyr denne provoserende erkjennelsen ”Jeg var fremmed og dere tok imot meg ” er for Den norske kirke i dag? ”I dag ” har en ak - kjente ord fra domscenen i Matteus 25. Gjestfri - tuell side. Denne artikkelen dreier seg om da - het overfor fremmede har siden den første krist - gens innvandrings- og flyktningpolitikk. Den er ne tid vært et av de viktige kjennetegnene ved et slags case-studie av en diskusjon som utspant det å tilhøre ”vegen ”. De ”utenfor ” og de ”uten - seg høsten 2015 og våren 2016 i forbindelse fra ” har alltid vært velkomne inn – til trygghet med høringen til regjeringens dokument ”Inn - og fellesskap. I et kristent verdiunivers kjenner stramminger II ”. Norges første innvandrings- omsorg og medmenneskelighet ingen grenser. og inkluderingsminister irettesatte kirkens bis - Her gjøres ikke forskjell på folk. Gjestfriheten koper for deres kritiske kommentarer til flere av begrenses ikke til egen familie, kultur eller reli - høringens konkrete forslag. Jeg var selv på veg gion. ”Hvem er min neste? ” eller kanskje tettere ut av bispegjerningen i Sør-Hålogaland og del - på det greske plesion (nære): ”Hvem er min tok ikke i høringsrunden. Men jeg har både før nabo? ” spurte en lovkyndig, og Jesus svarte med og etter vært engasjert i flyktning- og innvand - den oppsiktsvekkende lignelsen om den barm - ringssaker. hjertige samaritan (Luk 10). Kombinasjonen av Tidsskrift for Praktisk Teologi har bedt meg re - de to ordene barmhjertig og samaritan er i sin flektere over mine erfaringer og min forståelse opprinnelige kontekst svært provoserende. Vi av kirkas rolle i det politiske landskapet med fo - hører det ikke slik i dag. Men det er altså den kus nettopp på innvandrings- og flyktningpoli - fremmede, urene og vantro som Jesus framstil - tikken. Disse refleksjonene drar med seg både ler som den ideelle naboen og dermed et sant historiske perspektiver og teologiske posisjoner, medmenneske. Det er den kristne grunnfortel - ikke minst når det gjelder synet på Den norske lingen om nestekjærlighet og medmenneskelig - kirke som folkekirke. Kan en kirke som ønsker å het. Det handler både om å se og om å gjøre. være en kirke ”for alt folket ”, være en tydelig og Som det uttrykkes så vakkert i et nytt liturgisk aktiv aktør i et vanskelig politisk felt som net - ledd: ”Hjelp oss å høre det rop du har hørt, og se topp innvandrings- og flyktningspørsmål? Mitt den nød du har sett, og å elske vår neste som oss svar er, antakeligvis ikke oppsiktsvekkende, et selv! ” ja. Men hvordan er egentlig den indre sammen - ” jeg var fremmed … ” 59 hengen mellom høringsuttalelser og offentlige ningarbeid, og innenfor det etablerte juridiske markeringer på den ene siden, og kirkens for - rammeverket. kynnelse på den andre? Avslutningsvis vil vi si noe mer om akkurat denne utfordringen. En statsråd om toregimentslære og sinnelags- og konsekvensetikk En høring, en statsråd og landets biskoper Er vi nå midt inne i en vanskelig politisk disku - Innstramminger II og bispedømmene sjon hvor kirkelige instanser ikke bør mene som høringsinstans noe? Det ser ut som statsråden har en slik for - Landets første innvandrings- og integreringsmi - ståelse i et eget innlegg i Vårt Land samme dag nister, Sylvi Listhaug, utnevnt 16. desember som oppslaget. Hun viser blant annet til den lut - 2015, tilhører Fremskrittspartiet som ofte blir herske ”toregimentslæren ” og påpeker, for så betegnet som det mest innvandringsskeptiske vidt riktig nok, at denne læren gir kirken en an - partiet i Norge. 2015 var et viktig innvandrings - nen rolle og et annet ansvar enn det politikerne politisk år. Da ble Europa og Norge rammet av har. Hun anser seg selv som et ansvarlig, kris - den største innvandringsbølgen siden 2. verdens- tent menneske, et medlem i folkekirka og ten - krig, ikke minst på grunn av krigen i Syria. Det ker ut fra det. Men hun har i tillegg ansvaret for ble vedtatt en innstrammingspakke på høsten, å vurdere de politiske konsekvensene av de ved - og den ferske innvandringsministeren sendte tak som blir fattet til enhver tid. Og her slipper 29. desember 2015 ut høringsnotatet ”Endrin - kirka for billig unna. Hun mener at kirka bare ger i utlendingslovgivningen (Innstramninger tenker sinnelagsetisk, mens hun som politiker II) ” med høringsfrist 9. februar 2016. Bispe - er tvunget til å tenke konsekvensetisk. Hun må dømmene, ”11 stykker ” som det sto, var hørings - ta hensyn til ”velferd, arbeidsmarked og ressurs instanser. Det ble avgitt ni høringssvar fra bisko - til integrering ”. Det behøver ikke kirka. Derfor pene, noen sammen med bispedømmerådet. har kirka, etter hennes mening, heller egentlig Svarene var entydige og i noen grad samordnet i ikke rett til å kritisere regjeringens innvand- sin kritikk av enkelte endringsforslag. ringspolitikk. Skal den gjøre det, må den samti - dig si noe om de politiske konsekvensene. ”Høringsrefs ” fra egen biskop Det spennende og historisk interessant var at ”Verdens strengeste innvandringspolitikk ”? statsråden tok til gjenmæle i media, og da spe - Det er ikke vanskelig å se at en statsråd har et sielt mot ”sin egen ” biskop i Møre, Ingeborg spesielt ansvar. Ukontrollert innvandring til ”ver - Midttømme. Foranledningen var at VG hadde dens lykkeligste land ”, som Norge nylig er blitt presentert Midttømmes høringssvar som en kåret til, vil kunne få uante konsekvenser. Men ”høringsrefs ”. Listhaug tok til motmæle, blant er det riktig, som Sylvi Listhaugs partifelle og annet i VG og så i Vårt Land den 6. februar, altså innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshva - til og med før høringsfristen var ute! Listhaug ri sa ifølge NRK i november 2016, at det er ”helt spør om biskopene virkelig mener at alle skal få nødvendig at [Norges innvandringspolitikk] fram- asyl – også de som kommer for å søke ”velferd ”, står som verdens strengeste ”. Er det virkelig altså et bedre og tryggere liv enn det de har og slik? FrP-politikere kan selvsagt mene at det er kan få i eget hjemland? Etter min kjennskap til en nødvendig konsekvens av den økonomiske feltet gjennom mange år har ingen kirkelige in - fordelings- og forvaltningspolitikken, inklusive stanser og talspersoner noen gang talt for en slik skatte- og finanspolitikken som FrP fram holder åpen asylpolitikk. Men kirka, og biskopene i sine som den beste. Men det finnes andre politiske høringssvar, har konsekvent vært opptatt av at modeller som vil kunne møte sosiale utfordrin - Norge skal oppfylle sine anerkjente forpliktelser ger, inklusiv flere ”fremmede ”, på andre måter. og følge gjeldende internasjonalt regelverk. I Slike grunnleggende økonomiske og sosialpoli - flere av de biskoppelige høringssvarene ble det tiske løsningsmodeller kan kirkas folk ha syns - pekt på at Norge bør bevare sitt omdømme som punkter på, slik undertegnede gjorde det i et en pådriver og et forbilde i internasjonalt flykt - BM-foredrag i januar 2015, men i forhold til re - 60 ” jeg var fremmed … ” gjeringens innvandringspolitiske tiltakspakke var dom. Noen kjenner mennesker som ikke har det ikke det høringsnotatet spurte om. Det er det noe land å returnere til, enten fordi Norge ikke tross alt politikernes ansvar å finne ut av, med har returavtale med deres hjemland, eller fordi utgangspunkt i eget politisk grunnsyn. Mens de ikke kan få gyldige papirer. Mange bare for - kirka kan og må peke på vårt medmenneskelige svinner under radaren i et liv uten rettigheter og ansvar, inklusiv de konsekvensene forslagene muligheter her i verdens beste land, uten per - ville kunne få for sårbare enkeltmennesker og sonnummer, uten arbeid og uten adresse. Jeg grupper av medmennesker – og Norges moralsk kjenner personlig mange slike skjebner etter at og etiske omdømme og innflytelse. jeg som pensjonist er blitt involvert i en liten or - ganisasjon som kaller seg ”Mennesker i Limbo ”. Spenningen mellom hensyn, de humanitære og de innvandringspolitiske Konvertitter Her spiller spesielt en formulering i utlendings - I mange menigheter er det konvertitter, gjerne loven en viktig rolle, nemlig paragraf 38: ”Det muslimer som blir kristne mens de er her i lan - kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vil - det – ofte etter at de har fått avslag på sin asyl - kårene i loven ikke er oppfylt, dersom det fore - søknad av UDI(Utlendingsdirektoratet), og nå ligger sterke menneskelige hensyn eller utlen - håper på velvillig behandling i UNE(Utlendings - dingen har særlig tilknytning til riket. ” Denne nemnda). De fleste av dem viser seg å komme prinsipielle innrømmelsen av at det kan gis opp - fra Iran eller Afghanistan. Når de får endelig av - hold på ”humanitært grunnlag ”, er et viktig nes - slag, skyldes det som regel enten at de ikke blir tekjærlighetens og medmenneskelighetens sig - ansett som troverdige troende, eller at våre myn - nal. Ut fra kjennskap til et etter hvert betydelig digheter anser det som lite sannsynlig at de vil antall asylsøkersaker har det slått meg at ikke bli utsatt for forfølgelse når de returnerer. minst engasjerte idealister i våre menigheter og Troverdighetsvurderingen går ikke bare på om organisasjoner har regnet med at nettopp ”den en faktisk er blitt en troende kristen, men også fremmede ” de kjenner og kjemper for i sin loka - om det hefter andre forhold ved vedkommendes le sammenheng, må få opphold på dette grunn - forklaringshistorie overfor norske myndigheter, laget. Men avgjørelser i appellinstansen, Utlen - som kirkelige medarbeidere og støttegrupper ofte dingsnemnda (UNE) og også i domstolene, viser ikke kjenner til. Mens risikovurderingen gjerne at dette nåløyet etter hvert er blitt mindre og bygger på den forutsetning at det går an å leve mindre. Det heter da også i lovens tekst: ”Ved med kristen tro i et muslimsk land hvis en bare vurdering av om tillatelse skal gis, kan det leg - tar nødvendige hensyn til den religiøse, kulturel - ges vekt på innvandringsregulerende hensyn, … ” le og politiske konteksten i landet asylsøkeren Utfordringen i dagens situasjon er at disse hen - kommer hjem til. Her droppes lett alle hensyn syn synes å tillegges stadig større vekt. til religionsfrihet og ytringsfrihet, som ellers er store ord i vårt verdiunivers. Det ubehagelige Hva ser vi, og hva gjør vi? ved mange av de sakene lokale menigheter kan Kirkemøtet i april 2015 så den humanitære kata - bli involvert i, og som kirkeledere ofte står opp strofen som flyktningene over Middelhavet og for, er følelsen av at det egentlig er de ”innvand - spesielt fra Syria representerte, og ba norske ringsregulerende hensyn ” som trumfer mange myndigheter om å ta i mot 10.000 syriske flykt - andre forhold. ninger over to år i uttalelsen ”Styrk den humani - tære innsatsen for syriske flyktninger ”. Menig - Likegyldighetens fare heten i Kirkenes så høsten 2015 at norske myn - Kan og skal kirka tie? Jeg får av og til en følelse digheter ikke ville gi de syklende asylsøkerne at vi står overfor noe av den samme utfordrin - som kom over grensa fra Russland, skikkelig be - gen som den kjente, tyske motstandspresten, Mar - handling, og sto opp for deres rettigheter. Media tin Niemöller (1892–1984) som selv ble sendt i minner oss stadig om personlige tragedier ved fengsel allerede i 1937 fordi han talte mot en ut - oppsplitting av familier og hjemsendelse av ung - vikling i sitt samfunn, som svært få så, har satt ” jeg var fremmed … ” 61 ord på i sitt kjente dikt ”Likegyldighet ”, etter si - ningspolitikk tuftet på solidaritet, medmennes - gende formulert etter et gjenbesøk i konsentra - kelighet og nestekjærlighet. sjonsleiren i Dachau i 1946: Frykten for islam Først tok de kommunistene / men jeg brydde meg ikke / for jeg var ikke kommunist. En annen dimensjon i framtidsfrykten er en kon- Så tok de sosialdemokratene / men jeg brydde sekvens av nye fremmedes ankomst til Norge, meg ikke / for jeg var ikke sosialdemokrat. mange fra land og kulturer hvor islam står Deretter tok de fagforeningsfolkene / men jeg sterkt. Der er verdigrunnlaget et annet enn de brydde meg ikke / for jeg var ikke fagfore - ningsmann. verdiene vi i dag forstår som ”vår kristne og hu - Til slutt tok de meg. Men da var det ingen manistiske arv ”. Norge er et åpent og demokra - igjen til å bry seg. tisk samfunn som bygger på likeverd og men - neskerettigheter som ytringsfrihet og religions - Selvsagt er vi ikke noe sted i nærheten av nazifi - frihet. I et muslimsk samfunnsetos slik dette seringen av vårt samfunn, slik Tyskland opplev - praktiseres i mange muslimske majoritetsland, de i 30-åra. Men det politiske kravet om at kirka er respekten for menneskerettighetene svakt ut - ikke skal uttale seg og ikke blande seg inn i det viklet. Det gjelder nettopp kjerneverdier som li - politikerne driver med, har en strukturell likhet keverd mellom kjønnene, ytringsfrihet og reli - med det Niemöller opplevde. Hadde en samlet gionsfrihet. tysk kirkelighet talt og handlet mot nasjonalso - Det vet kirken mye om gjennom utstrakt mi - sialistenes behandling av ”de fremmede ” allere - sjonsarbeid og internasjonalt, økumenisk kirke - de fra første stund, ville kanskje utviklingen i lig fellesskap. Vi vet mye om undertrykkelse og Tyskland blitt en annen. De som så og talte, ble marginalisering av gamle kirkesamfunn i Midt - tvunget til taushet. Hos oss dreier det seg ikke østen. Vi vet mye om intens kamp mot konverte - om trusler og tvang. Men i Niemöllers erfaring ring og om forfølgelse av kristne, og om mot - ligger det en mer generell erkjennelse av at kir - stand mot andre religiøse uttrykk i det offentlige ka har plikt til å være en kritisk røst i samfunnet, rom enn det som er landets utgave av muslimsk en stemme for dem som ikke har noen stemme, tradisjon. en røst for dem som ikke blir hørt, for dem som kommer utenfra, en røst for ”de fremmede ”. Trosfrihet Da jeg var generalsekretær i NMS (1992–1999), Frykten for framtida og frykten for islam opplevde jeg disse utfordringene på nært hold, Statsråd Listhaug ga ved flere anledninger i dis - både i muslimske majoritetsland og i land hvor kusjonene høsten 2015 og våren 2016 uttrykk muslimer er en aktiv minoritet. Senere har kon - for at hun var alvorlig bekymret for sine barns fliktene og krigene i gamle islamske områder, framtid. Det dreier seg først og fremst om de vil - framveksten av organisasjoner og islamistiske le kunne nyte godt av de samme velferdsgodene hegemoni- og terrorbevegelser, næret av apoka - som vi i dag har. Jo flere eldre og støtteberettige - lyptisk forestillinger som i IS, nørt opp under de vi får i samfunnet, desto mer stress blir det frykten for islam. Det er ingen grunn til å være mot våre rause velferdsordninger. Framtidsfryk - naiv. For min egen del er ett hovedspørsmål blitt tens logikk er ikke ukjent. Dommedagsforestil - viktig når jeg møter muslimer i debatter og ven - linger i en eller annen form har preget mange nelag: Om de anerkjenner at muslimer som blir epoker og mange slektsledd. Jeg er vokst opp i kristne, fritt kan forlate islam – ikke bare i Nor - den kalde krigens dager, med frykten for atom - ge hvor en gjerne refererer til den islamske dyd krigens ragnarokk. Men mye historie forteller at å vise respekt for lovene i det landet en befinner det kan gå annerledes enn en frykter. Sosiale seg, men også i islamske majoritetsland. Svare - spenninger og økonomiske motsetninger har i ne har dessverre ikke alltid vært like avklarte og vårt lands historie vært løst der vi har hatt politi - entydige som jeg skulle ønske. Muslimer står kere som har innsett at vi i fellesskap kan og må åpenbart overfor utfordringer i å tilpasse seg finne løsninger på vår fordelings- og forvalt - våre samfunnsidealer! 62 ” jeg var fremmed … ”

Endringskrafta i vårt samfunn hindrer islam i tiår herjet av stadige ”korstog ” mellom fyrster å bli den 11. landeplage. Men jeg er ikke i tvil. som tilhørte forskjellige konfesjoner som så på Slik tilpasning vil skje. Det er langt mer sann - seg selv som forsvarere av den ene og avgjø - synlig enn en islamisering av det norske sam - rende guddommelige sannheten. funnet. Jeg har stor tro på de verdiene, institu - Vegen til et liberalt demokrati slik vi har det i sjonene og det velferdssamfunnet vi har utvik - dag, har vært lang, og kirka har på ingen måte let. Kraften i det menneskesynet og det åpne, de - vært en entydig pådriver i de demokratiserende, mokratiske samfunnet som vi i dag er en del av, liberaliserende prosessene. Motstanden mot så vil vise seg å være bærekraftig. Jeg har stor tro på vel parlamentarismen i 1883/84 og kvinne- påvirknings- og endringskraften fra vårt samfunn emansipasjon rundt århundreskiftet hadde tunge overfor den muslimske andelen av den norske kirkelige aktører med tunge teologiske argumen - befolkning – over tid. Når vi nå ser en ny, ung, ter. I dag ser vi på dette med undring. Samtidig norskfødt generasjon av muslimer gjøre seg er det fullt mulig å se denne utviklingen som ut - gjel dende i den offentlige debatten, ser vi spor av trykk for idealer og verdier knyttet nettopp til et denn e utviklingen. Vi ser et stort mangfold, men kristent verdiunivers. Ville det ha vært mulig å også samling om de grunnleggende verdiene vi utvikle et moderne menneskeverds- og mennes - bygger på. Hege Storhaugs islamfortelling i opp - kerettighetssyn uten en kristen verdilinje? Det lagssuksessen ”Islam – den ellevte landeplage ” kan nok gis forskjellige svar på dette spørsmålet, er langt fra den eneste fortellingen om moderne men jeg ser i alle fall en slik sammenheng. På islam i en norsk og europeisk kontekst. Min tese samme måte ser vi moderate og progressive er heller at brorparten av muslimer vil tilhøre muslimer finne grunnlag for anerkjennelse av moderate og integrerte muslimer som også vil og aktiv støtte til våre liberale menneskerettig - bli en viktig ressurs for å bevare våre samfunns - hetsverdier i sitt eget religiøse verdiunivers. Våre idealer og delta som aktive samfunnsborgere. erfaringer åpner porten for deres deltakelse i et felles prosjekt for medmenneskelighet. Kirkelig endringserfaring Vi må heller ikke glemme vår egen historie. Vår En kritisk folkekirke for alle generelle kristne arv, men også vår spesifikke Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for bekymring for lutherske del av den, er interessant ikke minst Den norske kirke som folkekirke – fordi den er nå i dette reformasjonsjubileumsåret. Luther var blitt så ”politisert ” og ”venstrevridd ”. Hun me - ingen tilhenger av religionsfrihet i vår moderne ner at det å være folkekirke betyr at Den norske forstand av ordet. Han så etter hvert på paven kirke skal være en kirke hvor alle kan kjenne seg som Anti-Krist, ikke bare som en billedlig meta - hjemme. Det siste er jeg enig i. Men betyr det at for for alvoret i pavens motstand mot evangeliet, Den norske kirke nettopp som folkekirke må men som en personbeskrivende virkelighet. Jø - være en moralsk minste multiplums røst i sam - der, ”tyrkere ” (les: muslimer) og etter hvert også funnsdebatten? Jeg liker begrepet folkekirke, hans protestantiske, teologiske motstandere ble både politisk og teologisk. Men for meg betyr satt inn i det store apokalyptiske endetidsdrama - det å holde fast på kirka som en kritisk røst i et som Djevelens motkrefter mot evangeliet. Det samfunnet. Å være folkekirke er et ambisiøst dansk-norske riket var på 1600- og 1700-tallet et kirkeprosjekt hvor vi i åpenhet erkjenner at vi stramt konfesjoneltreligiøst rike som ikke sto kan forstå virkeligheten forskjellig og la me - langt tilbake for islamsk statstenkning. Lovene ninger om verdier og konkretiseringer brytes, reflekterte et gammeltestamentlig strafferegime. men hvor en opplevelse av identiteten holder Religiøs kontroll, inkludert strenge regler for re - det hele sammen. Og den identiteten dreier seg ligionsutøvelse, var ikke bare akseptert av kirka, om kirkas sentrum: Jesus Kristus. Han er kirkas men kirka var selv en aktiv aktør. Prestene var blikkfeste som ”troens opphavsmann og fullen - kongens embetsmenn og fanebærere for den der ” (Hebr 12). Kirka har derfor en klar erkjen - lutherske monokulturen. Og det ble religions - nelse av retning: Vi er på veg mot en ny tid da kriger av det. Europa fram til ca. 1650 var i flere Kristus skal komme igjen og ”gjøre alle ting ” jeg var fremmed … ” 63 nye ” (Åp 21). Da han skal bli ”alt i alle ” (Ef 1), og annen gjenganger. Vi har allerede nevnt synet hele skaperverket skal forløses (Rom 8). Kirkas på styreformer og demokrati, og på kvinners budskap og dens nærvær i verden angår derfor plass i samfunn og kirke. Dette har vært store, alle. Kirka er der for alle. konkrete samfunnsmessige spørsmål hvor poli - Det handler om en skjult virkningskraft som tisk uenighet har spilt seg ut i kirka og truet fel - ofte vil framtre i tvetydighet og i mangfold. Det lesskapet i kirka, men hvor nettopp felles tro er en kirke som er som sennepsfrøet som blir et også har skapt grunnlag for anerkjennelse av uoversiktlig, tett og grenseløst buskas, som kan uenighet. I et slikt fellesskap åpnes det også for skjule de truede og sårbare småfuglene så de nye løsninger og endringer av holdninger. kan bygge sine reder i trygghet – eller som sur - I disse prosessene har det vært forskjellige deigen som oppløser seg i brøddeigen og får den kirkelige involveringsstrategier hvor noen har til å ese for så å kunne brukes igjen i stadig nye talt for tilbakeholdenhet mens andre har ønsket bakverk. I disse lignelsene fra Matteusevangeliet mer direkte involvering. Hvilke saker som skal (kap 13) ligger en ekklesiologisk hemmelig skatt reflekteres i det indrekirkelige rommet, i pro - skjult om hvordan Guds rike er innvevd i den grammer og uttalelser og i forkynnelsen, eller alminnelige historie. I dette ligger det både en hvor grensen går for å bli ”for konkret ”, vil alltid håpsdimensjon: En gang skal sannheten, rett - være gjenstand for vurdering og debatt. Her vil ferdigheten og livet seire i all sin fullhet – og en omstendigheter, roller og personligheter kunne handlingsdimensjon: Dette budskapet skal for - vise betydelige variasjonsmønstre. Omstendig - kynnes og operasjonaliseres i historien uten at hetene har gjort meg til en aktivist, tror jeg. Poli - det alltid er like lett å skille, slik ugresset får vok - tikere med og uten kirkelig tilknytning må selv - se sammen med hveten, for å bruke det tredje sagt kunne kommentere ”utspill ” fra kirkelig bildet fra Matt 13. Dette henger igjen sammen hold og mene at de er utidige eller uberettigede. med en grunnsannhet som Paulus viser til i den Men det må ikke føre til taushet, snarere til mer kjente kjærlighetshymnen i 1 Kor 13: Vi erkjen - kritisk åpenhet. Derfor er det viktig at Sylvi List - ner og forstår stykkevis fordi vår innsikt fortsatt haug ikke vil melde seg ut av Den norske kirke. ikke er fullkommen, heller ikke vår kjærlighet. Det er jeg oppriktig glad for. Hun er et likever - dig og meningsberettiget medlem i den norske Kritisk og skapende spenning folkekirka! Kirka må tåle hennes utfordringer og Men troen, kjærligheten og håpet binder ting tilbakemeldinger. Og hun gir legitimitet til and - sammen. Tilværelsen kan ikke deles opp i en re som tenker som henne. Jeg har ofte tenkt på innenfor, åndelig og kirkelig sfære og en uten - apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15) de siste årene. for, sekulær sfære som drives av politikere og Der ble det et heftig ordskifte. Men de ble til lovgivere og de sosiale og økonomiske kreftenes slutt enige i et utrolig ømtålig og vanskelig tema spill. Det er nettopp den kritiske spenningen om hvorvidt de kristne uten jødisk bakgrunn mellom kirkens åndelige innside og dens berø - måtte holde alle jødiske renhetsforskrifter. Det ringsflate med den virkelige verden, som er sel - er kanskje vanskelig for oss å sette oss inn i tryk - ve grunndynamikken i kirkens rolle i verden. ket i denne saken. Dette var store ting. Peters Det siste betyr også en anerkjennelse av spen - innlegg ble avgjørende da han konstaterte at alle ninger i politiske grunnsyn og i forståelsen av var de avhengige av Guds nåde! Det bandt sam - konkrete saker på samfunnets politiske dagsor - men og åpnet for respekt for forskjellige me - den, som åpent eller skjult vil spilles ut i det kir - ninger og anerkjennelse av forskjellige hand - kelige fellesskap. Åpenhet, frihet og respekt an - lingsmønstre. ser jeg for å være blant de viktigste pådriverne i et ekte, mangfoldighetens folkekirkefellesskap. Ikke mange rødmalte prekestoler Det vil samtidig bety anerkjennelse av spen - Når Listhaug sier at hun kjenner seg hjemme i ninger innad i kirken. Det har for eksempel vært sin lokale menighet fordi den ikke er påtren - strid om militærtjeneste fra de første kristenge - gende politisk, vil hun kjenne seg hjemme i nerasjoners tid. Slavehold og slavehandel er en mange menigheter i Den norske kirke. Jeg tror 64 ” jeg var fremmed … ” ikke det er mange ”rødmalte prekestoler ” i vår autoritet og myndighet som Jesus. Men Jesus kirke, for å spille på tittelen til Pål Repstads bok forblir et forbilde, også når det gjelder visjonen ”Raud preikestol? ” fra 1973. Uten at jeg kan be - om å ta på alvor den nød Gud ser, og å høre det legge det med undersøkelser, er det mitt klare rop Gud hører fra mennesker i nød. Kanskje har inntrykk at den viktigste plattform for kommu - vi trukket oss for langt unna denne virkelighe - nikasjon av kirkens budskap, nemlig gudstje - ten også på prekestolen? Slik har jeg begynt å nesten og spesielt prekenen, ikke er spesielt spørre meg selv etter at jeg nå har gått ut av aktiv ”politisert ”. Jeg merker det på meg selv. Det er tjeneste. Kanskje har jeg lett etter et konkretise - ikke ofte jeg har vært særlig konkret når det gjel - ringens prekenformat der jeg hadde våget å ut - der verken miljøspørsmål, oljepolitikk eller skat - fordre tydeligere? – men samtidig latt forsam - tepolitikk, på en vanlig søndagsgudstjeneste. Jeg lingen forstå at mine konkretiseringer ikke er har kanskje vært noe tydeligere når det gjelder absolutte og direkte ord fra Gud, at alt jeg sier, ”de fremmede ”, altså innvandrere og flyktnin - er innenfor rammen av ”det stykkevise ” som ger. Uansett er berøring av slike spørsmål av - Paulus omtaler så vakkert i 1 Kor 13. Dette er - hengig av dagens tekster og søndagens preg. kjennelsesmessige forbeholdet åpner for aner - Har jeg talt mer ”politiserende ”, har det gjerne kjennelsen og respekten for mangfold på så man- vært ved egne temagudstjenester. I den almin- ge plan. Og det styrker og underbygger det felle - nelige gudstjenesten kjenner jeg ansvaret for skapet som troen på Jesus Kristus etablerer. I den ”autoritære ” monologsituasjonen en preken det prekenmessige totalregnskapet gjennom året utfolder seg i, og den manglende muligheten til vil de politisk relaterte temaene antakeligvis være å gå i dialog med en menighet hvor jeg vet det få, men i dette regnskapet, også når teksten gir kan være delte meninger, eller hvor det er stoff til refleksjon rundt kirkas engasjement i mange jeg ikke kjenner. Jeg tror mange prester samfunnet, vil prekenen sette dette inn i en større kjenner på en slik ”prekestolsforlegenhet ”, eller budskapsmessig sammenheng der fokuset net - kanskje bedre: ”forsamlingsrespekt ”. Det er en topp vil være troens opphavsmann og fullender. viktig side ved det å være ansvarlig prest. Jeg tror en slik evne til å inkludere de sam - funnsmessige utfordringene inn i et reflektert Mot, mangfold og fellesskap prekenformat faktisk vil være til hjelp for folke - Men kanskje er det feil å være for forsiktig? Je - kirkas troverdighet, også når den beveger seg ut sus kunne være svært utfordrende både i ord og på den samfunnsmessige arenaen. Hadde en i handling. Han talte med ukjente kvinner, til og hørt refleksjoner fra prekestolen om både miljø - med en fremmed, samaritansk kvinne. Selv disip- spørsmål og innvandringsutfordringer, som vå - lene reagerte (Joh 4). Han ble kalt for ”tolleres get å bevege seg ned mot den konkrete virkelig - og synderes venn ”. Han utfordret den etablerte het, ville det kunne åpne for en bredere og mer måten å forstå skriftene på. Han ble oppfattet mangfoldig folkekirkelig offentlighet, på en slik som en religiøs provokatør og en politisk opprø - måte at det ble bro mellom en reflektert forkyn - rer. Jesus sto i en lang profetisk tradisjon hvor nelse og det offentlige engasjement både for kir - Guds vilje på en spesiell måte ble synliggjort i kas ledere og for mer og mindre kirkerelaterte måten en forholdt seg til dem som var falt uten - politikere. Hvordan vi forholder oss til ”de frem - for, ”de fremmede ”, der ord som rettferdighet mede ”, er uansett et sentralt kirkelig tema, og og frihet ikke bare ble forstått som åndelige be - en statsråd må tåle kritiske vurderinger av hen - greper, men sosial virkelighet. nes innstramningsforslag, også fra kirkelige hø - Ingen i kirka kan tale og handle med samme ringsinstanser som hennes egen biskop.

Tor B. Jørgensen, biskop emeritus Frogneralléen 9 C, 2016 FROGNER [email protected] felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn 65

Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn

KARI KARSRUD KORSLIEN HØGSKOLELEKTOR, VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE [email protected]

Innledning Det knytter seg ulike forventninger til forumets Denne artikkelen løfter fram betydningen av fel - praksis. På den ene sidén skal de arbeide for å les møteplasser i arbeidet med å skape tillit og skape et trygt lokalsamfunn, og på den andre tilhørighet i mangfoldige lokalsamfunn. Jeg bru - skal de virke kriminalitetsforebyggende. Artik - ker erfaringene fra bydel Søndre Nordstrand i kelen er opptatt av politiets rolle i det lokale Oslo og samarbeidsforumet ”Forum for dialog samarbeids- og dialogarbeidet, men også betyd - og samarbeid”. Bydelen Søndre Nordstrand har ningen av tros- og livssynsorganisasjoners delta - gjennom Oslo Sør-satsningen jobbet aktivt for å gelse og i den forbindelse betydningen av diako - støtte opp om ulike tiltak for å styrke lokalt fel - nal medvirkning. lesskap. Det ble også framhevet i intensjonsavta - I arbeidet med forskningsprosjektet ”Youth at len om Oslo Sør-satsningen, som ble inngått i the Margins” var Søndre Nordstrand bydel en av 2008 mellom staten og Oslo kommune: ”Ho - studiens caser. ”Youth at the Margins”, eller vedformålet er å forsterke integrering og inklu - YOMA som det forkortes til, er en sammenlik - dering, samt å bedre folkehelsen og løse bomil - nende kvalitativ studie av utsatt ungdoms for - jøutfordringer i bydelen” (Søndre Nordstrand hold til religiøse organisasjoner i Norge, Finland 2015: 28). I denne artikkelen gir jeg først en kort - og Sør-Afrika (Swart 2013). Det ble i den forbin - fattet redegjørelse for hva Forum for dialog og delse foretatt intervjuer av politi og representan - samarbeid er og hva de arbeider med. Deretter ter fra trossamfunn som deltok i Forum for dia - drøfter jeg forumets tillits- og tilhørighetspoten - log og samarbeid. Denne artikkelen baserer seg sial. Her benytter jeg distinksjonen mellom per - på utdrag av intervjuer foretatt i forbindelse sonlig tillit og systemtillit (Grimen 2009). Artik - med YOMA-studien. I tillegg til en kort presen - kelen tar utgangspunkt i Yrkesetiske retnings - tasjonsbrosjyre om forumet (Bydel Søndre Nord - linjer for diakoner, som oppfordrer til samar - strand, udatert) benytter artikkelen seg også av beid. Diakoner skal ifølge retningslinjene søke ”Aktivitetsrapport for Oslo Sør – Satsningen” sammen med andre samfunnsaktører og kjem - (Søndre Nordstrand 2015), og ”Handlingspro - pe for å endre strukturer i kirke og samfunn i gram 2016-2019: Kriminalitets- og rusforebyg - den hensikt å fremme likeverd, menneskelivets ging blant barn og unge” (Oslo kommune og ukrenkelighet, rettferd og fellesskap der disse Oslo Politidistrikt 2016) som omtaler forumets verdier trues (Det Norske Diakonforbund 2014:17). virksomhet. 66 felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn

Forum for dialog og samarbeid lokaler. Bydel, politi og trossamfunn viste at de i Søndre Nordstrand kunne samarbeide om felles utfordringer i nær - Forum for dialog og samarbeid ble opprettet i miljøet. Men hendelsen hadde synliggjort beho - 2011. Formålet var å skape rom for forståelse i et vet for tettere kommunikasjon, og idéen om et mangfoldig samfunn og bidra til et trygt og godt forum med representanter fra bydelsutvalg, by - nærmiljø for alle. I en presentasjonsbrosjyre fra delsadministrasjonen, bydelens ulike religiøse bydelen vektlegges at forumet skal styrke bered - miljøer, fra IMDi og organisasjoner som jobber skapen slik at ressurser forenes, og man lettere på mangfoldsfeltet, tok form. Forumsdeltakerne kan nå frem til hverandre. Forum for dialog og kom sammen på initiativ av politiet. samarbeid ledes av politiet og bydelens SaLTo- I Handlingsprogram 2016–2019 om Krimina - koordinator. SaLTo er en samarbeidsmodell mel - litets- og rusforebygging blant barn og unge i lom Oslo kommune og Oslo politidistrikts kri - Oslo finner vi en presentasjon av Forum for dia - minalforebyggende arbeid blant barn og unge. log og samarbeid under innsatsområdet ”Fore - Forkortelsen står for Sammen Lager vi et Trygt bygging, beredskap og oppfølging – hatkrimina - Oslo (SaLTo). Andre faste medlemmer i Forum litet og voldelig ekstremisme”. I tiltak 28 nevnes for dialog og samarbeid er representanter fra by - Samarbeidsforum mellom politi, bydel, trossam - delsutvalget, bydelsadministrasjonen og bydelens funn og organisasjoner. Oslo har tre ulike sam - religiøse miljøer. Integrerings- og mangfoldsdi - arbeidsfora, og ett av disse er Forum for dialog rektoratet (IMDi) er representert, og and re orga - og samarbeid i Søndre Nordstrand. I beskrivel - nisasjoner som jobber på mangfoldsfeltet. I for - sen går det fram at det i regi av de ulike samar - umet får deltagerne muligheter til å møtes på beidsfora har vært arrangert seminarer, work- tvers av ulike virksomheter. Utfordringer kan drøf- shops, konferanser med mer (Oslo kommune tes og erfaringer deles. Representantene får mu - og Oslo politidistrikt 2016: 17). Under punkt 6 i ligheten til å lære hverandre å kjenne. En delta - handlingsprogrammet, som omhandler informa- ker på forumet uttalte i intervju i forbindelse sjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverfø - med YOMA -studien: ”Forumet starter alltid ring, sorterer dialogmøter, seminarer og kurs. med at man tar en runde ’hva skjer hos dere’; så På møtene i Forum for dialog og samarbeid i sier vi litt om hva som skjer hos oss.” Det å mø - Søndre Nordstrand var temaene i 2015 blant an - tes regelmessig gir en anledning til å spre viktig net terrorangrepet i Paris, Pegida-marsjene og informasjon. ”… vi får møte politiet og bydel og spesielle utfordringer i lokale ungdomsmiljø sånne ting og får høre litt hva som rører seg, (Søndre Nordstrand 2015). som ikke vi ser så godt, og det er jo en del utford - ring i forhold til ungdom og ungdomsmiljø,” Andre samarbeidsmodeller sier deltageren videre. Representantene som ble Flere ser på samarbeid som en ressurs for lokal - intervjuet i YOMA-studien, erfarte at det var be - samfunnet. Hvem som inngår i samarbeidet tydningsfullt å vite om hverandre og få kunn - kan variere, og arbeidet kan initieres og utfor - skap om hva de ulike aktørene holdt på med, og mes på ulike måter. I Romerike politidistrikt har det bidro til å synliggjøre flere samarbeidsmu - man formalisert samarbeid med aktører fra tros - ligheter. samfunn, frivillige organisasjoner og kommu - Det som var utgangspunktet for opprettelsen nene gjennom et ”Beredskapsforum” (Politiet av forumet i 2011, var en tragisk hendelse i nær - 2015). ”Politiråd” er et annet tiltak som etableres miljøet høsten 2010. I ulike intervjuer i YOMA- flere steder i landet, og som inngår i kriminal - studien ble det stadig referert til den tragiske forebyggende arbeid. Politiet er tydelige rådgi - hendelsen. En familiefar tok livet av seg og sin vere for kommunene når det gjelder forebyg - familie (NTB-tekst 24.09. 2010). I håndteringen ging. I samtlige kommuner i Vestfold politidist - av situasjonen lokalt erfarte de involverte at ima - rikt er det etablert politiråd. Det presenteres mer og prester hadde mye til felles og kunne som et samarbeid på flere nivå mellom kommu - være til hjelp for hverandre. Kirken åpnet døre - ne og lokalt politi, forankret hos den enkelte ne, og andre trossamfunn kunne benytte deres ordfører og lensmann/stasjonssjef samt politi - felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn 67 mester. Politiråd – med SLT (samordnende loka - Politiet som initiativtaker le kriminalitetsforebyggende tiltak) eller TLS På konferanser der forskningsresultater fra YOMA- (trygge lokalsamfunn) som grunnmur – skal bi - studien er blitt delt, har Forum for dialog og dra til at riktige tiltak raskt settes inn overfor samarbeid vært sett på med stor interesse. Det ungdom i risikosonen (Politiet 2007). at politiet nyter så stor tillit, har vakt oppsikt. Trossamfunn kan ta initiativ til økt samarbeid. Det har blitt hevdet at i sørafrikanske storbyer Kirkemøtet behandlet ”Religionsmøte og dialog” ville en slik etablering knapt kunne funnet sted i sak 15/16. Kirkemøtet understreker at satsin - på grunn av tillitssvikt. Forskning gjort av Nadi - gen på dialog bør finne sted i alle bispedømmer ne Bowers du Toit nyanserer bildet. Når lokal - og forankres i menigheter over hele landet. Det samfunnet er utsatt og utrygt, må menighetene er ønskelig med en offensiv satsing på kompe - vurdere om de har kapasitet til å gå inn i ukjent tansebygging om religionsdialog. Derfor bør det terreng. I midlertid vil et større samarbeid med være kirkelige sentre for tros- og livssynsdialog i frivillige organisasjoner ruste menigheten til inn- alle bispedømmer. I de bispedømmer der det i sats (Bowers du Toit 2017). Det virker som om dag ikke finnes et slikt senter, bør det ifølge Kir - politiet i Søndre Nordstrand har vært godt inte - kemøtes vedtak etableres. Etablering kan gjøres grert og har hatt god lokalkunnskap. Den tragis - gradvis gjennom midler til stillinger som er de - ke hendelsen som forskere i YOMA-studien ofte dikert til arbeidet med dialog, nettverksbygging fikk referert i sine feltbesøk i bydelen Søndre og kompetanseheving innen dette utviklingsfel - Nordstrand, kan se ut til å ha vært en vesentlig tet. Kirken er gjennom satsningen opptatt av å drivkraft til utviklingen av forumet og en vesent - være samfunnsrelevant og i takt med utviklin - lig årsak til at frivillige organisasjoner og tros - gen, og hevder at en igangsettelse av dette arbei - samfunn takket ja til invitasjon fra politiet. Lo - det haster for om mulig å etablere landsdekken - kalsamfunnet, som hadde opplevd en kritisk si - de strukturer og kompetanse (Kirkemøte 2016). tuasjon, trengte å samarbeide, og derfra valgte Den norske kirke er med i Samarbeidsrådet de involverte å opprettholde kontakten og vi de - for tros- og livssynssamfunn. Det er et multilate - re utvikle samarbeidet. Med dette utgangspunk - ralt samarbeidsforum mellom de 14 største tros- tet kan det nå se ut til at de arbeider proaktivt og og livssynssamfunn i Norge og disse har lokale forebyggende med stor grad av involvering og livssynsråd i Norges største byer (Den norske legitimitet. Dialogmøter avholdes på ulike steder kirke 2017). Samarbeidsrådet for tro og livssyn i i bydelen i samarbeid med trossamfunn og ulike Groruddalen er et eksempel på denne typen ar - lokale organisasjoner. Arbeidsformen er dyna - beid og hadde i 2015 samlet ungdom og ledere misk og fleksibel. Ett møte kan være lagt til mos - fra tre ulike trossamfunn. De har arrangert fel - kéen, ett til kirken, ett annet til bydelsadminis t - les dialogkonferanse, i det som har vist seg å rasjonen. Forumets virksomhet får dermed flere være et viktig tverreligiøst samarbeid lokalt. Dia - forankringspunkter geografisk og organisatorisk, logkonferansen i Groruddalen speiler et bredt mens kunnskap deles og tilhørighet, fellesskap samarbeid der trossamfunn, politiet og politike - og tillit bygges. re inngår (Aktiv i Grorud 2015). Utgangspunktet for initiativet på Søndre Nord - Samarbeid i sammensatte områder strand var en tragisk hendelse som lokalsam - Søndre Nordstrand er en bydel med stort mang - funnet sto overfor, der etablerte virksomheter fold. Omlag 51 % av de 37.100 innbyggerne had - ble utfordret til å samarbeide lokalt. Politiet had - de i 2014 innvandrerbakgrunn. De kom fra 147 de en legitim rolle som koordinator i en vanske - ulike land (Wiggen mfl. 2015: 113). Det er dette lig situasjon. Det var behov for at alle bidro. I po - som utgjør konteksten til Forum for dialog og litiet var det vilje til handling, og politiet hadde samarbeid. Jeg har reflektert rundt hva som spil - også tilstrekkelig tillit i miljøet til at forumet ler inn i utviklingen av Forum for dialog og sam - kunne bli realisert. arbeid i tillegg til det emosjonelle utgangspunk - tet, erfart tillit og fellesskap. Det at forumet ble etablert i kjølvann av en krise i lokalsamfunnet, 68 felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn kan ha hatt en avgjørende betydning. Sårbarhe - atmosfære, tar han utgangspunkt i den følelsen ten utfordret de etablerte oppfatningene av tillit som griper tak i oss i møte med objekter rundt og det Luhmann kaller ”en fortrolig verden” oss (Zumthor 2006). Materialene som brukes, (Grimen 2009: 99). Men det er rimelig å anta at lyssettingen, lydene, stedets puls og samspillet den mangfoldige konteksten også spiller inn i mellom disse, påvirker atmosfæren. forhold til det relasjonelle og tillitsskapende sam - Til forskjell fra diakonien som tradisjonelt vekt - arbeidet. Luhmann definerer tillit som tiltro til legger den mellommenneskelige relasjonen i om- egne forventninger (Grimen 2009: 93). Tilliten sorg for nesten, lar arkitekten oss fokusere på hjelper mennesker til å handle i situasjoner som det som omgir oss. I hans beskrivelser møter vi er preget av utilstrekkelig informasjon og usik - bygninger, lyder og lukt fra gjenstander rundt kerhet og risiko knyttet til konsekvensene av hand - oss, som skaper en atmosfære vi ikke hadde lingene (Luhmann 2005). Ifølge Grimen gir til - vært i stand til å framskaffe uten gjenstandenes lit, slik Luhmann ser det, en form for indre sik - nærvær. Gatekrysset, trafikken, hushjørnene, alt kerhet, noe som øker toleransen for ytre usik - er med. Arkitekten betegner atmosfæren som kerhet (Grimen 2009). Tillit er dermed med på ”Magic of the Real” (Zumthor 2006: 19). Det å redusere kompleksiteten. Det er rimelig å anta ”magiske ved det virkelige” i Søndre Nordstrand at en tragisk hendelse som det emosjonelle ut - enten det gjelder kirkene, moskéene eller byde - gangspunktet kan ha bidratt til en positiv inn - len, vil jeg hevde, er det sammensatte og uferdi - stilling og atmosfære for samarbeid i en mang - ge. Det uferdige og sammensatte kan signalisere foldige og sammensatt kontekst. en mangel ved konteksten, men den kan også Det er noe flertydig ved bydelen som kontekst. skape en åpning for tillit, en åpenhet for med - Bydelen er en administrativ enhet, men geogra - virkning og deltagelse. En atmosfære lages ikke fisk sammensatt. Bydelen består av delbydelene av mennesker alene, men vil påvirkes av de ma - Mortensrud, Bjørndal, Hauketo/Prinsdal og Holm - terielle betingelsene som omgir dem. Det under- lia (Aguilar 2011). Bydelen som er en av Oslos streker at i møtet mellom mennesker spiller kon - mest hurtigvoksende, danner ikke et naturlig teksten de inngår i, en vesentlig rolle. Objektene sentrum sett utenfra. Det er delbydelene til sam - vi omgir oss med, bygninger og gjenstander vir - men, som utgjør Søndre Nordstrand. Det er der - ker inn på atmosfæren for tillit og tilhørighet. I for et interessant grep når dialogmøtene arran - tilfellet Søndre Nordstrand er atmosfæren som geres på ulike steder i bydelen Søndre Nord - det sammensatte og uferdige på sett og vis både strand. Utviklingsarbeidet knyttet til dialog og kontekstavhengig og uavhengig når det gjelder samarbeid vokser ut fra ulike geografiske områ - dialogmøter. Stedene de møtes, omgivelsene de der og kontekster innenfor den administrative møtes i, skifter, men menneskene blir kjent med og geografiske enheten som bydelen utgjør. At - hverandre innenfor ulike rammer og kontekster. mosfæren for samarbeid oppstår og utvikles med I bydelen er ikke det lokale klart definert, og utgangspunkt i flere ulike miljøer i bydelen. bygningsmassen klarer heller ikke helt å hjelpe til med å definere området som en enhet. En - Atmosfære og handlingsrom keltbygg som skole og kirke og nye moskéer kan Trossamfunnene har ulike betingelser i bydelen. bidra til å definere, men ikke nødvendigvis sam - Kirketomter kan være regulert inn i området, le slik som tilfellet er ved større planlagte og ar - mens moskéer og andre hellige hus er det i mind- kitekttegnede bygg og områdeutbygginger. Man re grad tatt høyde for. Det er en tydelig forskjells - kan spørre seg hva som skulle bidratt til en stør - behandling. En regulert kirketomt skiller seg fra re grad av helhet, men i dette området er heller øvrig bebyggelse, mens en moské eller frimenig- ikke det entydig. Behovet for å samle og klassifi - het i en vanlig boligblokk gir andre signaler. Det sere skjer snarere i etterkant enn i forkant. For forsterker det sammensatte og uferdige ved bo - hvem hadde sett for seg at bydelen skulle vokse området når NAV, moskéen og frimenigheten er seg så stor og ha den sammensetningen som i samme bygg som puben på hjørnet. Når den den har fått? Hva den vil bli, vil kun framtiden sveitsiske arkitekten Peter Zumthor beskriver vise. Men det viser seg også at i disse omgivelser felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn 69 klarer forumet gjennom dialogmøter å skape et funnet, kan stå i fare for å reduseres ved større fleksibelt handlingsrom for samarbeid. Slik sett innslag av kontroll. kan man påstå at stedet har en nerve med en at - Det er også verdt å merke seg at ved omstruk - mosfære selv om den ikke viser tilbake til klare turering av politiet i større distrikt kan den tillit definerte punker i omgivelser som støtter opp som bygger på lokalkunnskap i nærmiljøet, re - om et sentrum. I forhold til tillit bygges person - duseres og individualiseres. En politikontakt lo - lig tillit gjennom å bli kjent og den gjestfrie og kalt vil kunne få et mye større ansvar på sine åpne invitasjonen til trossamfunn og organisa - skuldre enn et politi som samlet kjenner områ - sjoner i bydelen, den flate organiseringen og det de opererer innenfor. Det samme gjelder kontaktflaten som dannes, gjør at det også utvik - menighetene. Diakonalt arbeid baserer seg på les en form for systemtillit til bydelen. Det bi - lokalkunnskap. Ved organisering i større enhe - drar til robuste lokalsamfunn og det er grunn til ter kan arbeid med tillit og tilhørighet får vans - å hevde at atmosfæren for samarbeid utvikles keligere kår. Det ligger et stort potensial i arbeid også på systemnivå. med tillit og tilhørighet lokalt i samarbeidsrela - tert arbeid. Når den personlige tilliten utvikles Utfordringer knyttet til samarbeidet gjennom gjensidig dialog og samarbeid etable - Fortellingen som ligger til grunn for opprettel - res flere samarbeidsmuligheter med rom for ak - sen av forumet kan endres på sikt. Utfordringer tivitet og innsats. Lokalsamfunnsarbeidet bid rar knyttet til radikalisering og ekstremisme kan lett til at mennesker kan stole på andre ut fra et få større fokus. Forståelsen av forumets bidrag bredt sammensatt erfaringsgrunnlag. Retnings - lokalt kan dermed bli mer omdiskutert. Fortel - linjene for diakoner er klare på at relasjonelt ar - linger basert på behovet for kriminalitetsfore - beid er viktig. Diakonen skal søke samarbeid med bygging kan være vanskeligere å gi tilslutning til andre samfunnsaktører. Målsettingen kan knyt - enn fortellingen basert på en personlig tragedie. tes til både det kriminalitetsforebyggende og den Det kan oppstå en ubalanse mellom vektleggin - trygghetsskapende virksomheten lokalt. Trossam- gen av samordnende lokale kriminalitetsforebyg - funn kan bidra til å fylle mellomrommene mel- gende tiltak og tiltak for trygge lokalsamfunn. lom ytterpunktene. Hva slags samarbeidsklima Det kan skje en målforskyvning. Med et fokus og atmosfære det blir med mindre grad av så vel på det som eventuelt måtte true fellesskapet, personlig som systemtillit, er et åpent spørsmål. kan det skapes en ny atmosfære og andre be - De ”robuste” miljøene som oppstår, vil ha klare tingelser for dialog og samarbeid. En negativ svakheter dersom de ikke tar hensyn til konteks- konsekvens kan være et overdrevent fokus på ten arbeidet skal foregå i. det som truer lokalsamfunnet, mer enn det som I flere av trossamfunnenes lokale arbeid er sam - åpner opp for samarbeid. Erfaringene fra Sør- arbeid en bærebjelke, men YOMA-studien viste Afrika viste også at usikkerheten fører til at me - at enkelte trossamfunn har etablert seg uten en nigheter vegret seg mot felles innsats lokalt når vektlegging av den lokale konteksten. Den nors - problemene tårnet seg opp. Det blir vanskeli - ke kirke er lokalt organisert. Den arbeider ut fra gere å orientere seg og vite hvor man kan begyn - en holdning om at religionsdialog har en stor ne (Bowers du Toit 2017). Fortellinger knyttet til egenverdi. I tillegg er religionsdialogen et verktøy radikalisering og ekstremisme har allerede i dag for å forebygge konflikter, utdype kulturforståel - flere fortolkninger. Lite kunnskap om hva som se, vennskap og respekt for tro og livssynsmang - egentlig foregår, skaper fordommer. En ensidig fold. Etterspørselen etter slik kompetanse er mind - vektlegging av det kriminalforebyggende arbei - re ettertraktet dersom livssynsnøytralitet er må - det kan bidra til å avgrense et felles ansvar for let, men i et livssynsåpent samfunn vil dette lag - trygge lokalsamfunn basert på tillit og tilhørig - spillet være avgjørende for å bygge tillit og tilhø - het. Forumet kan ved en målforskyvning få en righet. Derfor blir det avgjørende om Forum for utilsiktet avgrensning og kontrollfunksjon. Det dialog og samarbeid fortsetter å sette dialogen i som var politiets legitimitet, nemlig omsorgen sentrum, i den hensikt å skape tillit og relasjon for beboerne og tryggheten for alle i lokalsam - som åpner et felles handlingsrom. Det forebyg - 70 felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn gende arbeidet mot radikalisering og terrorisme Litteraturliste vil tjene på et bredt anlagt sosialt arbeid der Aktiv i Grorud (2015). ”Dialogkonferanse for ungdom i bydel Grorud”, http://nyheter.aktivigrorud.com/ handlingsrommet for fellesskapet lokalt får større dialogkonferanse-for-ungdom-i-bydel-grorud/. Hentet betydning enn kontrolldimensjonen. Det inne- 20.03.2017. Aguilar, Inger (2011). ”Jeg er med- om frivillighet og delta - bæ rer ikke en naiv holdning, men en vektleg - gelse i bydel Søndre Nordstrand”. Oslo: Mangfoldsutval - ging av at tillit bygges lokalt gjennom relasjoner get Bydel Søndre Nordstrand. på mange plan der alle av gode krefter forener Bowers du Toit, N.F., 2017, ‘Meeting the challenge of pover - ty and inequality? ‘Hindrances and helps’ with regard to sin innsats for kommende generasjoner. Møte - congregational mobilisation in South Africa’, HTS Teolo - plasser for dialog og samarbeid og fortellingene giese Studies/ Theological Studies 73(2), a3836. https:// doi.org/10.4102/hts.v73i2.3836. de baseres på, må derfor ha et ”vi” som åpner Det Norske Diakonforbund (2014). Yrkesetiske retnings - dører snarere enn å lukke dem. linjer for diakoner. Oslo: Det Norske Diakonforbund. Den norske kirke (2017) Intensjonsavtale mellom Den nors- ke og utlendingsdirektoratet. Avslutning https://kirken.no/nb-NO/sokesidé-kirken.no/?q= I denne artikkelen har jeg tegnet et bilde av virk - intensjonsavtale+mellom+den+norske+kirke+og+ utlendingsenheten. Hentet 22.03. 2017 somheten til Forum for dialog og samarbeid i Grimen, Harald (2009). Hva er tillit? Oslo: Universitetsfor - Søndre Nordstrand. Jeg har pekt på noen utford - laget. Guldbrandsen, Trygve (1999). ”Makt som generalisert kom - ringer knyttet til tillit. Det er interessant at de re - munikasjonsmedium - Niklas Luhmann om makt” I ligiøse aktørene bidrar aktivt. De har betydelige Engelstad, Fredrik (red.). Om makt Teori og kritikk. Oslo: nettverk og kan utveksle viktig informasjon. Kjenn - Ad Notam Gyldendal. Kirkemøtet (2016) Sak 15/16 Religionsmøte og dialog. skap til hverandre og praktisk samarbeid kan Luhmann, Niklas (2005). Förtroende- en mekanism för reduk - øke tilliten lokalt. Det er en viktig rolle politiet tion av social komplexitet, Göteborg: Daidalos. NTB tekst (2010). ”Ingen psykiatrisk historie forklarer fami - har i arbeidet, og de har valgt en bredt anlagt liedrap” NTB 24.09.2010. profil for sitt bidrag til dialog og samarbeid, men Politiet (2015). ”Beredskapsforum et med trossamfunn, poli - trossamfunn kan også bidra i arbeidet for stabi - ti og kommune”. https://www.politi.no/romerike/om_ oss/Tema_377.xhtml. Hentet 22.03.2017. litet og balanse i mellomrommet mellom ytter - Politiet (2007). ”Politiråd bidrar til tryggere lokalsamfunn”. punktene. Slik jeg ser det, må gjensidig tillit https://www.politi.no/vestfold/aktuelt/nyhetsarkiv/2007 _11/Nyhet_4019.xhtml. Hentet 23.03.2017. bygges lokalt og utvikles som personlig tillit og Swart, Ignatius (2013). “Youth at the margins: Introducing a systemtillit. Det krever derfor en balanse mel- new research initiative in an ongoing South-North colla - boration in the context of international diaconia.” Diaco - lom kontroll- og trygghetsdimensjonen ved ar - nia 4(1): 2-26. doi:10.13109/diac.2013.4.1.2. beidet. Også det forebyggende arbeidet vil på sikt Søndre Nordstrand (2015). ”Oslo Sør-Satsningen 2015 Akti - tjene på et bredt anlagt sosialt arbeid. Forumets vitetsrapport”. Oslo: Bydel Søndre Nordstrand. Søndre Nordstrand (udatert) ”Forum for dialog og samar - grunnfortelling har betydning. Det er et potensi - beid Et forum for bydelens beboere”. Oslo: Bydel Søndre al i den sammensatte og uferdige bydelen Søn - Nordstrand. Wiggen, Kjersti Stabell, Dzamarija, Minja Tea, Thorsdalen, dre Nordstrand. Den har sin egen nerve som gir Bjørn og Østby, Lars (2015). Innvandreres demografi og rom og muligheter for dialog og samarbeid på levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo tvers. Felles innsats for områdeløftet i Oslo Sør og Grünerløkka Rapport 2015/43. Oslo–Kongsvinger: Sta- tistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/en/befolkning/ kan gi resultater om også bygg for de ulike tros - artikler-og-publikasjoner /innvandreres-demografi-og- samfunn tegnes inn og inngår i planer. For også levekar-i-groruddalen- sondre-nordstrand-gamle-oslo- og-grunerlokka. Hentet 23.03.2017. bygg og helhet i omgivelsene kan skape tillit, til - Zumthor, Peter (2006). Atmospheres, Basel: Birkhäuser. hørighet og atmosfære for samarbeid. Alle tros - samfunn er viktige å få på banen. Den norske kirke og menighetene bør fortsette å prioritere ar- beidet, og diakoner bør kjenne seg kalt til å bidra.

Kari Karsrud Korslien, høgskolelektor, VID Vitenskapelige høgskole Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO [email protected] dette er dagen som herren har gjort 71

Dette er dagen som Herren har gjort Signingsgudstjenesten 23. juni 1991 i et 25-årsperspektiv 1

BISKOP EM. FINN WAGLE [email protected]

Sammendrag (abstract): 23.06. 2016 var det 25 år siden kongeparet ble signet til sin gjerning i Nidarosdomen. Begivenheten ble feiret med jubileumsgudstjeneste i katedralen. Olavsfestdagene senere på sommeren ønsket å markere jubileet med et foredrag som jeg ble bedt om å holde. Artikkelen her er en bearbeidet og noe utvidet utgave av fjorårets foredrag. Artikkelen gir for det første innsikt i den dialogiske prosessen som førte frem til signingsgudstje - nesten. For det andre drøfter jeg den kritikk som i forbindelse med jubileumsgudstjenesten ble ret - tet mot signingens berettigelse, i en tid med endrede relasjoner mellom konge og kirke og stat og kirke. Avslutningsvis lar jeg den avdøde NRK- og Dagblad-journalist Ingolf Håkon Teigene komme til orde med sin pregnante tilbakemelding i Dagbladet dagen etter signingen. Teigene bidrar i virke - ligheten med et helt program for kirkens gudstjenesteliv: Å kombinere enkelhet med dybde og klar - het med mysterium, i et språk som ikke er platt og pratende, men som har liturgisk og poetisk bæ - rekraft.

Hva er du rik på? de som den siste, slår Haanes fast. Det er umusi - Dette var selve gjennomgangsspørsmålet under kalsk om man har en tilsvarende signing ved neste fjorårets Olavsfestdager. Var spørsmålet blitt stilt tronskifte. etter signingsgudstjenesten 23. juni 1991, tror Avisen har samme dag intervjuet flere som er jeg ikke bare kongeparet, men mange av oss sterkt uenig med Haanes. Abid Raja, muslim og hadde kunnet svare: Vi er rike på velsignelse. stortingsrepresentant for Venstre sier: Jeg er sik - 25 år har gått. At det mentalitetsmessig kan opp - ker på at nasjonen har godt av både en signings - leves som å handle om mer enn et kvart århund - gudstjeneste og en jubileumsgudstjeneste. Og på re, lar jeg kirkehistorikeren Vidar Haanes stå som spørsmålet om kongen er mindre konge for eksponent for. Dagen etter jubileumsgudstjenes - dere muslimer fordi han bekjenner seg til den ten i fjor hevdet han i Vårt Land at kongesigning kristne tro og er signet, svarer Raja: Nei, kong er gått ut på dato. 2 Signingen i 1991 må bli ståen - Harald representerer alle, uavhengig av tro, politisk 72 dette er dagen som herren har gjort ståsted og hudfarge. Jeg kan forstå dem som har pig - er det som å stige inn i en annen verden. La meg gene ute mot kristen kongesigning, men det er det sitere tre av landets ledende kulturjournalister i nok helst humanetikere som har, ikke muslimer og deres respektive aviser 24. juni. Aftenpostens andre troende. For øvrig mener jeg at det ikke er Vetle Lied Larsens skriver om ”da tiden sto stille mulig å lage en slik høytidelighet som den fantastis - i Nidarosdomen”: Det er en myte at tiden går. Ti - ke nasjonale begivenheten vi har vært med på i dag, den den står stille. I et moderne land. I en moderne i et kultur- eller konserthus. Kirken er best på sånt, stat, med moderne mennesker som mener moderne slår Abid Raja fast. ting, er hjertene fortsatt sånn som menneskehjertene alltid har vært. Vi vet det jo, skriver journalisten og Debatten er i gang! fortsetter: Man må gjerne tale med patos om dette. Debatten om signingens berettigelse er altså i Norge trenger mer patos. En beveget domkirke var gang! Dette er imidlertid bare for krusninger å vidne til at Kongen og Dronningen inntok sine plasser regne, sammenliknet med debatten etter kronin - efter biskopens velsignelse. Et helt land var vidne til gen i 1906, den siste kroningen ikke bare i Nor - det. Kanskje gjorde man seg tanker av nasjonal ka - ge, men i Norden. Kroningen ble oppfattet som rakter, om viktigheten av bindeledd til fortid og frem - pompøs og foreldet. I 1908 ble kroningsparagra - tid, om betydningen av også å være glad i sitt eget. 7 fen 3 i Grunnloven med stort flertall strøket av Og VGs Olav Versto følger opp: Det var mektig Stortinget. Noen tilsvarende kritikk ble ikke mål - høytid og prakt i Nidarosdomen. Det var en histo - båret da kong Olav lot seg signe i 1958, og slett risk begivenhet. Det var bare å gi seg over. Symbole - ikke da kong Harald og dronning Sonja ble sig - ne og mystikken har et utrolig preg på menneskene net i 1991. Men 25 år senere kommer altså de - også i vår tid. … Det er ikke mulig å finne noen følge - batten, målbåret av et mindretall riktignok, men riktig, snusfornuftig logikk bak den storslagne høyti - med tydelige standpunkter på begge sider. Aller deligheten vi var vitne til i Nidarosdomen. Men den mest markert i sin motstand er Dagens Næ - griper alle med forunderlig styrke. Den gir menneske - ringsliv som på lederplass etter jubileumsguds - ne noe å holde fast ved. Noe uforklarlig oppstår i skjæ- tjenesten skriver: Signingsseremonien er i konflikt ringspunktet mellom begrepene nasjon og religion. 8 med både folkestyrets prinsipper om at makten kom - Kanskje var det likevel Dagbladets Ingolf Hå - mer fra folket, og med stat/kirkereformen som laget kon Teigenes kommentar jeg satte aller mest et tydeligere skille mellom tro og styring. 4 pris på, fordi Teigene gir en slags tilbakemel - For øvrig er det interessant å legge merke til ding på at fire måneders gudstjenesteforbere - hvor liten vekt pressen legger på selve signingen delser hadde endt der vi håpet de skulle ende. i sine kommentarer et kvart århundre senere. Under overskriften ”Omsluttet av ni århundrer” Nå handler det – naturlig nok - om hvordan kon - skriver Teigene: Det var en opplevelse så å si uten geparet i 25 år har røktet sin kongsgjerning. lyte: Storslått, men ikke pompøs; inderlig, men ikke Adresseavisen skriver på lederplass 24.06.2016 sentimental; vakker uten å virke utvendig … Ikke at et ”populært kongepar tåler debatt”. 5 For Af - engang den mest flegmatiske sosialdemokrat kunne tenposten er det dagen for Kong Haralds tiltre - unngå å bli grepet av det han opplevde … Og hjer - delse som konge som står i fokus. Derfor er det tene som ikke hadde smeltet før, måtte gjøre det 17.01.2016 Aftenposten vier kongeparet opp - under Egil Hovlands utrolig bevegende utgangsmu - merksomhet. På lederplass den dagen skriver sikk – en liten musikalsk genistrek av modernitet, avisen under overskriften ”Et kongepar som går tradisjon og enkelhet. 9 inn i sin tid” bl.a. følgende: Monarkiet står og fal - ler med dets personer … Kongeparet møtes i dag med Ja, tiden er en stadig strøm … varme hilsener fra et samlet folk, fordi de fyller funk - 25 år etter den minnerike signingsdagen er det sjonen som nasjonalt samlingsmerke. 6 ikke vanskelig å erkjenne at det bare var der og da at tiden sto stille. Fra det øyeblikk dørene Da tiden sto stille i Nidarosdomen lengst vest i katedralen ble åpnet, og kongeparet Sammenholder vi dagens debatt med det som gikk ut i dagen, sto ikke tiden lenger stille. For - sto å lese i avisene dagen etter signingen i 1991, svarsmusikken på Vestfrontplassen hentet kon - dette er dagen som herren har gjort 73 gen og dronningen og oss alle nærmest brutalt sterke følelsesmessige uttrykk etter tapet av vår tilbake til tiden som går. Et historisk, ja, et hellig folkekjære konge. Tidlig i februar begynte imid - øyeblikk var forbi – ikke slik at alt var ved det lertid avisene å spekulere omkring en eventuelt gamle. Kongen og dronningen gikk ut i dagen forestående signing. Og biskopenes råd var en - som ventet som velsignede mennesker. Ja, ikke tydig: ”La deg signe, Konge!” 11 bare kongen og dronningen. Guds velsignelse var Selv var jeg rimelig sikker på at kong Harald denne dagen en forenende kraft for et helt folk. ville gå i sin fars fotspor og la seg signe til sin Hva er du rik på? Der og da hadde vi kunnet gjerning i Nidarosdomen, og at han ville benytte svare: Vi er rike på velsignelse. anledningen 27. februar til å samtale om sig - Det finnes altså øyeblikk hvor tiden står stille. ningsgudstjenesten. Slik ble det også. Audien - Men like sant er det at ”Tiden er en stadig strøm: sen hadde ikke vart lenge før kongen tok opp sa - Den tar oss alle med”, slik salmedikteren uttryk - ken og presenterte sine tanker for oss. Særlig ker det. 10 Et kvart århundre er gått siden tiden viktig var det for kongen å inkludere dronnin- sto stille i Nidarosdomen. I løpet av disse 25 gen i signingshandlingen og for øvrig se den årene er utrolig mye blitt forandret. Det gjelder i forestående signingsgudstjenesten i sammen - livet til hver enkelt av oss, noe kongen muntert heng med den tilsvarende handling i 1958. minnet om flere ganger under jubileumsreisen Det var nok en dobbel grunn til dette: For det med kongeskipet fra Tromsø og sørover langs første ønsket kongen å videreføre den eneståen - kysten. Men det gjelder også samfunnsutvik - de tradisjon som var skapt med signingsgudstje - lingen i landet vårt. Når jeg derfor skal sette sig - nesten for kong Olav i 1958. Men like viktig: Det ningsgudstjenesten i 1991 inn i et 25-årspers - handler om en tradisjon som bærer vår kongefa - pek tiv, må det handle om noe mer enn å dvele milies personlige stempel. Eller for å være enda ved det som skjedde den gangen. Vi må også se mer presis: Daværende kronprins Olav var skuf - på noen av de endringer som tydelig viser at ti - fet over de tanker Bispemøtet opprinnelig hadde den i dag er annerledes enn den var i 1991. Vik - tenkt om denne saken, nedfelt som en konfiden - tigst er det her å se på de grunnlovsendringer siell sak i 1952 i Bispemøtets protokoll. Biskope - som handler om forholdet mellom stat og kirke ne hadde nok sett for seg et langt enklere litur - og konge og kirke. Har Vidar Haanes rett i at gisk uttrykk enn det kronprinsen ønsket. Bispe - kongesigning er utgått på dato fordi tros- og livs - møtet beskrev gudstjenesten med begreper som synsmangfoldet i Norge er langt større i dag enn ”kirkehøytid” og ”festgudstjeneste”, ”enten i i 1991, og fordi kongen ikke lenger har noen for - Oslo Domkirke eller Nidaros Domkirke”. mell lederrolle i Den norske kirke? Og hva med Kronprinsens skuffelse kom frem under en Dagens Næringsliv som hevder at signingssere - samtale med biskop Arne Fjellbu. Særlig skuffet monien er i konflikt med folkestyrets prinsipper var kronprinsen over biskopenes forslag om at om at makten kommer fra folket? Slike spørs - den nye kongen ikke skulle få knele ned og bes mål vil jeg vende tilbake til senere. Men det er for under håndspåleggelse. Kronprinsens inter - naturlig at jeg starter et helt annet sted, nemlig vensjon gjorde det nødvendig for biskopene å ta med opptakten til signingsgudstjenesten i 1991. opp saken opp på nytt under høstmøtet 1953. Biskop Fjellbu gir i sine memoarer uttrykk for at Underveis mot signingsgudstjenesten Bispemøtet mottok meddelelsen fra kronprin - i 1991 sen ”med takk og glede”. Mulig det. Men reflek - 27. februar 1991 var jeg sammen med Bispemø - sjonene i Bispemøtets protokoll befinner seg i et tets daværende preses, biskop Andreas Aarflot, i annet stemningsleie. Her heter det at ”det ville audiens på Slottet. Jeg var kommet for å takke være vanskelig – for ikke å si umulig – for kir - for utnevnelsen til biskop i Nidaros. På dette ken ikke å imøtekomme ønsker av denne art fra tidspunkt var spørsmålet om signing for vår nye den vordende Konge.” Det er vanskelig å spore konge fremdeles et uavklart spørsmål. Kongefa - noen uttalt begeistring fra Bispemøtets side i miliens liv var preget av hoffsorgen etter kong formuleringer som disse. Desto sterkere grunn Olavs bortgang, og et helt folk bar fremdeles på er det til å understreke: Det var kronprins Olav 74 dette er dagen som herren har gjort selv som tok regien da ”kirkehøytiden” skulle til- nesten, med førstnevnte som predikant og med rettelegges som en signingsgudstjeneste – ikke i biskopen i Nidaros som forrettende liturg, med Oslo domkirke, men i Nidarosdomen. Og den ansvar bl.a. for selve signingshandlingen. Sent- handling som vi i dag forstår som selve sig - ralt i forberedelsene sto tre audienser på Slottet. ningshandlingen – forbønnen under håndspå - Her hadde vi gleden av å drøfte fremdriften i ar - leggelse, knelende ved alteret – var et direkte re - beidet med kongeparet og slik motta viktige inn - sultat av daværende kronprins Olavs personlige spill underveis. engasjement. Det var dette engasjementet kong Skal arbeidet med liturgien nærmere omtales, Harald videreførte gjennom vår samtale på Slot - må presten og salmedikteren Eyvind Skeie nev - tet denne februardagen i 1991. Etter at kongen nes spesielt. Han og jeg hadde samarbeidet nært selv hadde gitt klarsignalet, ble saken bekreftet om utviklingen av bærekraftige liturgiske teks ter noen dager senere fra statsministerens kontor. 12 ved flere anledninger, sist i forbindelse med den TV-sendte minnegudstjenesten i Nidarosdomen Signingsgudstjenesten tar form 20. januar 1991 etter kong Olavs bortgang. Mindre enn fire måneder hadde vi til disposi - sjon fra audiensen i slutten av februar og til sig - Den dialogiske prosessen ningsgudstjenesten 23. juni. Ved forrige konge - Hvordan skal arbeidet med signingsgudstjenes - skifte var liturgien klar flere år på forhånd. Denne ten ellers beskrives? Kanskje med følgende ord: gangen var ingen forberedelser gjort! Dessuten Gudstjenesten vokste frem i en dialogisk prosess. var det den gangen 9 måneder til rådighet til for - Vi tok vårt utgangspunkt i signingsgudstjenes - beredelser, fra kong Haakon døde i september ten i 1958. Men vi endte ikke der. Det skjedde 1957 og til kong Olav ble signet i juni året etter. mye med liturgien underveis, også mye som vi I begynnelsen av mars ble det etablert en egen ikke hadde planlagt. kirkelig signingskomité i Trondheim under min Vi måtte ta hensyn til at signingsgudstjenes - ledelse, med fungerende domprost Tor Singsaas ten skulle speile dagens, og ikke gårsdagens høy - som nestleder, og med daværende sokneprest messeordning, samtidig som det var viktig å be - Steinar Bjerkestrand som sekretær i hel stilling. vare kontinuiteten med signingsgudstjenesten I komitéen satt også domorganistene og andre fra 1958, ikke minst i den grunnleggende for - representanter for Nidaros domkirke menighet, ståe lse av signingsgudstjenestens karakter. Den samt NDR (Nidaros Domkirkes Restaurerings - dialogiske prosessen overbeviste oss for øvrig arbeider). om ønskeligheten av å gjøre flere endringer i Under Bispemøtet på Modum fra 18.–21. mars forhold til 1958. La meg nevne noen: ble signingsgudstjenesten behandlet som egen 1. I 1991 fikk kongens og dronningens krone sak, med utgangspunkt i et fyldig notat som jeg en langt mer fremtredende plassering, nemlig hadde skrevet. Samtalen la et godt grunnlag for på to kleberstenssøyler, hogget for anledning av den videre fremdriften i arbeidet. I protokollatet NDRs steinhoggere og plassert fremme ved Dom - heter det bl.a.: Bispemøtet finner at mønsteret for kirkens høyalter, der selve signingen foregikk. en slik gudstjeneste ble lagt på en god måte i 1958, og Det finnes en begrunnelse for dette valget: Om ser det som tjenlig at handlingen også denne gang signingsgudstjenesten er en ren kirkelig hand - gjennomføres på liknende måte, med de endringer som ling uten statsrettslige konsekvenser, fører den faller naturlig ut fra dagens liturgiske situasjon. 13 likevel viktige elementer i de gamle norske kon - Signingskomitéen i Trondheim hadde ukentli - getradisjoner videre, rett og slett fordi den kristne ge møter gjennom 3.5 måneder med intense for - tro alltid har gitt mening og innhold til disse tra - beredelser. Dermed er det også sagt at forbere - disjoner. Det er den kristne livstolkning som fø - delsene i det store og hele ble ledet fra Nidaros. res videre: Å la seg innvie til kongsgjerningen, Men i hele prosessen var det et nært og fortrolig med Jesu tjenerideal som rettesnor, slik dette ut - samarbeid med Bispemøtets preses. Som i 1958 trykkes med korset på kongens og dronningens var det preses og Nidaros biskop som hadde an - krone. Derfor fikk også olsokdagens evangelie - svaret for å forberede og gjennomføre gudstje - tekst en sentral plass i signingsgudstjenesten som dette er dagen som herren har gjort 75 lesetekst: Den som vil være stor blant dere, skal være som selve motivet fra signingsgudstjenesten: de andres tjener, og den som vil være den fremste kongen knelende i bønn under håndspåleg - blant dere skal være de andre trell. Slik er heller ikke gelse, med dronningen stående ved hans side. 16 Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. 14 Signingskomponisten Egil Hovland 2. Arbeidet med selve signingsdelen førte også I en omtale av forberedelsene til signingsguds - til en ny erkjennelse i forhold til 1958: Etter sig - tjenesten, må nødvendigvis signingskomponis - ningsbønnen og Kongesangen burde det lyses ten Egil Hovland vies særlig oppmerksomhet. en egen velsignelse over kongen og dronningen Hovland var et naturlig valg som komponist for før de reiste seg fra alterringen og gikk tilbake til inngangsmusikk og utgangsmusikk, og han var sine plasser. ikke vanskelig å be, til tross for de knappe tids - 3. Den dialogiske prosessen var for øvrig båret frister. I slutten av april hadde han inngangsmu - av dette grunnleggende engasjement: Vi måtte sikken klar: ”Prosesjonsmusikk ved signingsguds - søke et gudstjenesteuttrykk for denne unike an - tjenesten i Nidarosdomen 23.06.91 for tre kor, ledning som kunne løfte gudstjenesten og sam - 11 messingblåsere, pauker og orgel.” Noen dager tidig være i god korrespondanse med vår egen senere fulgte korpartituret til denne nyskrevne samtid. Dette hensyn førte til at signingsguds - komposisjonen: Op.138: ”Herre, du omgir meg”. tjenesten i 1991 fikk det som nok kan kalles et Komitéen var meget fornøyd, og det var også mer løftet og storslått uttrykk enn i 1958. hele det kirkemusikalske miljøet ved Nidarosdo - 4. Sterkere enn i 1958 ble det i 1991 viktig å ut - men: Dette var prosesjonsmusikk, triumferende trykke signingsgudstjenesten som et anliggende og gledesstrålende, velegnet for en så spesiell og for hele Den norske kirke. Derfor deltok alle kir - høystemt anledning som en kongesigning! Her kens biskoper i fullt ornat. Noe tilsvarende had - skulle trompetene gjalle og hornene og paukene de ikke skjedd siden det store Olavsjubileet i falle inn, som oppspill til en av de vakreste teks - 1930. Og derfor var det helt naturlig å synliggjø - ter i Bibelens salmebok: re Den norske kirkes rådsstruktur, ved at både Herre, du omgir meg på alle sider. Kirkerådets leder, leder i Nidaros bispedømme - Du holder din hånd over meg. råd og leder i Domkirken menighetsråd deltok i Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd? prosesjonen. Hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 5. En viktig utfordring under forberedelsene i Tar jeg morgenrødens vinger på og vil jeg bo ved havets ytterste grense, 1991 var å gjennomtenke hvilke konsekvenser så fører du meg også der, det måtte få at det denne gangen både var en din høyre hånd holder meg fast. konge og en dronning som skulle signes til sin (Fra Salme 139) gjerning. Dette fikk, naturlig nok, betydning for utformingen av selve signingsbønnen. Men også Utgangsmusikken lot imidlertid vente på seg. Det tilretteleggingen av signingshandlingen måtte varte og det rakk uten at vi hørte noe mer fra gjennomtenkes ut fra dette perspektiv. Vi hadde Fredrikstad. Tiden nærmet seg raskt, da hele opprinnelig tenkt – nokså ureflektert, det skal programmet måtte være klart. Meldingen vi fikk innrømmes – at kongen og dronningen skulle på komitémøtet 22. mai var bekymringsfull, knele samtidig under signingshandlingen. Et ikke bare med tanke på utgangsmusikken, men brev fra den pensjonerte førsteantikvaren Bernt også med tanke på Egils helse: I referatet fra C. Lange overbeviste oss imidlertid om at det møtet står det: Hovland arbeider nå, tross et hjerte - måtte tenkes annerledes om dette: Under sig - onde, med postludium. Han regner med at det skal ningshandlingen måtte det tydeliggjøres at kong være ferdig til 1. juni. Vi kunne ikke gjøre noe an - Harald er den regjerende monark. 15 Signings - net enn å håpe at han ville lykkes, og vi regnet handlingen burde uttrykke dette ved at kongen med at det ville bli en komposisjon som avtalt. først knelte alene, og at dronningen deretter Noen dager senere sprang bomben: Hovland knelte ved hans side. Dette var faktisk den siste var nok blitt ferdig innen den avtalte fristen, brikken som falt på plass, bevart for ettertiden men resultatet var blitt et helt annet enn både 76 dette er dagen som herren har gjort han og vi alle hadde trodd. I brevet til domor- sjon under de nattlige møter friskt in mente, les - ganist Bonsaksen av 28. mai skriver Egil: ”Ut - te jeg om hvor tungt det hadde vært for Egil å gangsmusikken ble en slags Passacaglia 17 med komme i gang med utgangsmusikken. Jeg leste menighetsomkved!” 18 om netter på sykehuset med angina og dødsfor - Kanskje er det også slik det må være, om vi nemmelse. Jeg leste om bønnen til Vårherre om tror at gudstjenestearbeid ikke bare handler om et par dagers utsettelse slik at utgangsmusikken vårt arbeid med gudstjenesten, men også om kunne gjøres ferdig. Og jeg leste om basunenge - Guds arbeid med oss. Og egentlig er det dette len – eller åpenbaringen – som kom med note - som er klangbunnen i den beskrivelse jeg i det linjene i et nattlig syn, ”fullt ferdig, med G-nøk - foregående har beskrevet som den dialogiske kel og toneart som et usynlig slør i luften”. Alt prosessen i arbeidet med signingsgudstjenesten. dette leste jeg – og fikk frysninger med tanke på Det handler om den grunnleggende åpenhet hva vi hadde vært i ferd med å stelle i stand 14 som må høre alt gudstjenestearbeid til, om vi dager tidligere. tror at det også handler om Guds arbeid med oss. Da Egil fikk sitt nattlige syn, spratt han opp av Forberedelsene til signingsgudstjenesten var det sengen og skrev det hele ned på noen små mi - derfor ingen av oss som til fulle ”behersket” og nutter, sier han i intervjuet i Aftenposten. Og så styrte. Men da den store dagen endelig kom, var fortsetter han: ”Da morgenen kom, så jeg at det vi nokså sikre på at vi hadde endt der vi skulle. holdt. Jeg visste at jeg var i mål.” 19 Men foreløpig var vi altså ikke der. Foreløpig hadde vi mer enn nok med å ta inn over oss re - Musikken som rørte våre hjerter sultatet av Egil Hovlands arbeid med utgangs - Kongen har senere sagt at det som berørte ham musikken. Ikke minst gjaldt det de musikk - aller sterkest, nettopp var utgangsmusikken. Han ansvarlige ved katedralen, fordi resultatet på så var ikke alene om det. Når vi alle til de grader ga grunnleggende vis brøt med de premisser som oss hen i sangen, handlet det om Hovlands mu - var lagt for gudstjenestens musikalske helhet. sikalske genistrek, preget av ”modernitet, tradi - På stabsmøtet i Domkirken var meldingen helt sjon og enkelhet”, for igjen å sitere Ingolf Hå - klar: Dette er velklingende musikk til familie - kon Teigene. Men genistreken handlet også om gudstjeneste, men som utgangsmusikk til noe at Hovland gjennom menighetsomkvedet ga oss så høystemt som en kongesigning, blir det altfor alle muligheten til å gi vårt gjensvar til alt det vi enkelt. Og dessuten: Hvordan skal vi få en så hadde opplevd gjennom en signingsgudstjenes - sammensatt menighet med i et helt ukjent me - te som berørte oss så sterkt. For en signingsdag nighetsomkved? var alle norske, snusfornuftige livssynsdebatter plassert på sidelinjen. Var det én ting som krist - Kappløpet med tiden ne og humanetikere var enige om, syngende på Etter at vi altså hadde arbeidet intenst med for - vei ut av Nidarosdomen, så tror jeg det må ha beredelser til signingsgudstjenesten i mer enn 3 vært dette: Dette er dagen som Herren har gjort, måneder og nesten var i mål med arbeidet, ble gitt oss av nåde, til glede og fred. det en av de første dagene i juni nødvendig å Det Hovlands utgangsmusikk først og fremst innkalle til nattlig krisemøte hjemme hos oss i skal måles på, er om den forløste noe der og da, Hans Hagerups gate. Gode råd var dyre: Hvis og om den talte sant om den kongesigning vi sto det var riktig at Hovlands komposisjon ble for ved avslutningen av. Var det ikke nettopp det vi enkel som utgangsmusikk, hva skulle vi da gjø - opplevde at den gjorde? Den talte sant om vårt re? Etter et nytt nattlig møte, var det likevel bare kongepar og deres forhold til sin gjerning, men en mulig konklusjon: Å gi grønt lys for Hov - den talte også sant om hvordan det er å vende lands komposisjon. tilbake til hverdagen etter å ha stått for Guds an - I et intervju med Egil i Aftenposten 21. juni, sikt. Dette var rett og slett ikke tid og sted for dvs. to dager før signingsgudstjenesten, gikk det den pompøse utgangsmusikk. ”Kongelig ydmyk - endelig opp for oss hvor spennende dette kapp - het” snakket Egil om i intervjuet i Aftenposten. løpet egentlig hadde vært. Med hele vår disku - For den som kommer fra Guds ansikt, signet til dette er dagen som herren har gjort 77 sin kongsgjerning, finnes det vel bare et ærlig nesker. Be for konger og alle som har en høy stil - og samtidig frigjørende svar: Kongelig ydmyk - ling. 21 Brevet til Timoteus ble skrevet på en tid het. da den kristne kirke var en liten, til dels forfulgt La det til slutt være nevnt at Egil Hovland som minoritet i det mektige Romerriket. Likevel ly - den eneste kronings- og signingskomponist der oppfordringen: Be for konger og alle som har gjennom tidene har opplevd at utgangsmusik - en høy stilling. Dette er en del av kirkens kall, ken som kom til ham i en nattlig åpenbaring, nå uavhengig av kirkeordning. Og det er en del av lever videre i vårt gudstjenesteliv. 20 Med sin kom- kirkens kall, uavhengig av stand: Jeg formaner binasjon av modernitet, tradisjon og enkelhet, dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, lever signingskomponistens musikalske geni strek forbønner og takk for alle mennesker. videre ved familiegudstjenester, kirkejubileer og For øvrig er det interessant, ja tankevekkende andre mer løftede anledninger. at verken kong Olav eller kong Harald holdt frem det spesielle ved kongsgjerningen da de skulle Mellom det spesielle og det alminnelige begrunne sitt ønske om å bli bedt for under Signingsgudstjenesten i 1991 var en spesiell håndspåleggelse. Biskop Arne Fjellbu refererer gudstjeneste. Men det var altså en gudstjeneste. daværende kronprins Olavs anliggende i forhold Alt som skjedde, måtte underlegge seg dette til det han opplevde som vegring fra biskopene overordnede perspektiv: Signingsgudstjeneste på følgende måte: Når man skal gifte seg og stifte er gudstjeneste. Utgangspunktet var kongens et hjem, er det en alvorlig sak. Da vil man gjerne ønske om forbønn og velsigne for sitt liv og sin knele ved Herrens alter og bli velsignet ved håndspå - gjerning, et ønske som igjen hviler i noe ganske leggelse og bønn. Når man blir konge, er det også en alminnelig: At vi som kristne ønsker Guds vel - alvorlig sak. Da vil jeg gjerne knele ved Herrens alter signelse og kirkens forbønn for våre liv. og bli velsignet ved håndspåleggelse og bønn. 22 Kron - prins Olav sammenlikner altså signingsakten Alle kan be om forbønn og velsignelse med noe høyst alminnelig etter kristen livstolk - Velsignelse og forbønn er altså ikke noe som ning, nemlig det at et ektepar kneler ned og alene er forbeholdt kongelige. Det er noe alle mottar velsignelse og forbønn for sitt samliv. kan be om. Da vi forberedte signingsgudstjenes - Vi har flere slike alminnelige liturgiske hand - ten, skrev jeg flere ganger i pressen om forhol - linger i kirken, bl.a. konfirmasjonen og i nyere det mellom det spesielle og det høyst alminneli - tid den individuelle forbønnen med håndspåleg - ge, ja, folkelige i signingsgudstjenesten. Dette gelse, som har vokst frem innenfor rammen av forhold er det nødvendig å minne om i en tid da den såkalte pilegrimsmessen. Det går faktisk an selve saken bringes helt ut av proporsjoner, med å se på daværende kronprins Olavs kamp mot synspunktene til både Vidar Haanes og Dagens biskopene som en kamp hvor det var kronprin - Næringsliv. Skulle vår neste konge ønske å bli sen og ikke biskopene som representerte fremti - signet, trenger han ingen rolle som kirkens den, nemlig en større åpenhet for å gi troen et fremste leder for å bære frem et slikt ønske. Det kroppslig uttrykk, nemlig forbønn og signing er kongens personlige ønske som er avgjørende under kneling og håndspåleggelse. Poenget er i for om det blir signingsgudstjeneste eller ikke. alle fall: Da kronprins Olav skulle argumentere Slik var det i 1958, og slik var det i 1991. Og kir - for signingsgudstjeneste, sammenliknet han sitt kens oppdrag om å be for kongen og hans hus behov og ønske med det som er enhver troendes finner ikke sin begrunnelse i det statlige kirke - behov og ønske i møte med selve livsalvoret. styre og er derfor heller ikke opphevet nå som Det var dette alminnelige han grep fatt i, jour - grunnloven er endret. nalist Dag Kullerud i Dagbladet, da han noen Før selve signingshandlingen i 1991, med kong uker før signingsgudstjenesten i 1991 stilte meg Harald og dronning Sonja stående foran alter - følgende spørsmål: ”Er det for lite signing i vår ringen, ble det lest fra 1. Timoteus brev der det tid?” Først ble jeg nokså overrasket. Men det var heter: Jeg formaner dere framfor alt å bære fram et klokt og betimelig spørsmål. Svaret kunne bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle men - bare bli: ”Ja, det er altfor lite signing i vår tid!” I 78 dette er dagen som herren har gjort disse ukene da alle var opptatt av kongeparets tung og vanskelig. Vår konge kneler for Den Høyes - signing, ble det for meg stadig viktigere å frem - te. I dette taler Gud til ham om sitt løfte og sitt krav. holde at velsignelse og forbønn er noe som hø - Miskunn og troskap skal gå foran oss og være vår rer selve menneskelivet til. veiviser og ledsager gjennom livet. 23 Etter kollokviet med kongeparet om kallet had - Kallet – kongens og vårt de jeg for øvrig fått oppspillet jeg trengte til pre - Så til et annet viktig punkt: Som enhver kristen kenen 15 år senere da vi i 2006 skulle feire hund - gudstjeneste handlet også signingsgudstjenesten reårsjubileet for kroningen i 1906. Det måtte om synet på livet som et kall: Noen eller noe roper nødvendigvis bli en preken om kallet – kongens på deg og venter på ditt svar. Livet er altså et rela - kall og vårt. Senere har jeg lagt merke til at kong sjonelt prosjekt. Det handler om alle de forhold Harald når han omtaler sitt eget kall, bruker den vi med våre liv er vevet inn i: Til hverandre, til samme metode som sin far den gang han skulle oss selv, til skaperverket, til kommende genera - begrunne ønsket å forbønn og velsignelse. Også sjoner, til de fattige – til Gud. La meg enda en kong Harald uttrykker parallelliteten mellom gang vende tilbake til Olavsfestdagenes spørs - sitt kall som konge og vårt alminnelige kall som mål i fjor: Hva er du rik på? Tenk om vi, i en tid mennesker. I sin tale i Stiftsgårdsparken etter hvor forståelsen av livet som et relasjonelt pro - jubileumsgudstjenesten i 2016 løftet kongen sjekt ser ut til å være under et betydelig press, frem kallet, både sitt eget kall som konge og livs - kunne svare: Vi er rike på relasjoner! kallet som gjelder hver enkelt av oss. Og så siter - La meg i den sammenheng bringe et glimt fra te han fra biskopens preken i 2006: Det ligger en en av samtalene biskop Aarflot og jeg hadde med veldig styrke i å tenke om livsgjerningen at den er et kongeparet, som et ledd i forberedelsene til sig - kall. Kallet handler om langsiktighet. Du løper ikke ningsgudstjenesten. Vi hadde foreslått å bruke fra kallet. Du blir stående i det, som i et skjebnefel - ordet ”oppdrag” i signingsbønnen. Kongeparet lesskap. 24 Ja nettopp: I 25 år har kongeparet blitt stanset ved dette ordet. Vi samtalte litt frem og stående i kallet, som i et skjebnefellesskap. Så tilbake om selve saken. Jeg fremholdt at det var fortsatte kongen i Stiftsgårdsparken: Noen synes den kristne kallstanken det handlet om, og i denne kanskje det er litt vel store ord å bruke om sitt eget sammenheng: kongsgjerningen som et kall. Kon- liv. Men jeg synes det er noe fint ved det å vite at klusjonen ga seg selv. Det var ordet ”kall” som hver og en av oss har en mulighet til å se på livet burde brukes. Slik ble det da også bedt under både som en gave og en oppgave. 25 signingsbønnen: Vi ber deg, gi kong Harald å for - valte sitt høye kall med visdom og rettsinn … Kristen konge – konge for alle Her handler det for det første om kallet fra fol - Når kongen løfter frem kallet, ikke bare sitt eget, ket, noe som burde berolige Dagens Næringsliv. men det som forener oss som mennesker, for - Men det handler om noe mer enn folkets kall. nemmer vi at han taler til oss som kristen kon - Det handler også om historiens kall. Vår konge - ge. Etter som årene har gått, er det blitt stadig ty - rekke er utstyrt med nummer som fører oss mer deligere at det engasjementet kongen målbar enn tusen år tilbake i tid og minner oss om his - under audiensen i slutten av februar 1991 var toriens kall. Vår nåværende kong Harald er den forankret i kongens personlige overbevisning. I femte i rekken. Men for kongeparet handler det 2009 sa kongen: Jeg synes kongen i Norge, med også om et tredje kall: Hverdagens kall, livets vår tradisjon, skal være kristen. 26 For egen del vil eget kall, Guds kall: Noen roper på deg og venter jeg si meg helt enig med kongen. Det går en på ditt svar ... ubrutt linje med kristne konger i landet vårt, tu - Kallet var for øvrig et viktig poeng i biskop sen år tilbake i tid, frem til kong Harald V. 27 Og Aarflots innholdsrike preken under signings - øksen som tok livet av kong Olav Haraldsson på gudstjenesten: Det er en kongsgjerning som ligger Stiklestad i 1030 inngår fremdeles i vårt riksvå - og venter på vårt nye kongepar. Det er et kall til å pen som helgenkongens symbol, ikke et tegn på tjene Gud og folket og søke det beste for alle. De sø - vold og makt, men på tjenersinn: Hvis ikke hvete - ker signing og kraft til en gjerning som kan bli både kornet legges i jorden og dør, blir det bare det ene dette er dagen som herren har gjort 79 korn, men om det dør, bærer det rik frukt. 28 historien og i livet selv – det kall som til syvende Når kong Harald taler som han gjør og henvi - og sist er Guds kall. ser til vår tradisjon, så minner han oss om noe Dette betyr ikke at ikke kongen som kristen viktig: Kristendommen eksisterer i landet vårt konge også er konge for alle. Abid Rajas tilbake - ikke bare som tro og lære, men også som arv, melding etter jubileumsgudstjenesten i Nidaros - som sivilisatoriske kulturuttrykk. I vårt land er domen kunne ikke vært tydeligere: Kong Harald disse kulturuttrykk knyttet til kristendommen, i representerer alle, uavhengig av tro, politisk ståsted andre deler av verden knyttet til andre religio - og hudfarge. Ervin Krohn i Det mosaiske trossam - ner. 29 Også Grunnloven henviser med sin nåvæ - funn svarer slik på spørsmålet om en kristen rende ordlyd til denne arv: Verdigrunnlaget forblir konge kan være alles konge: Ja, for både kongen vår kristne og humanistiske arv. 30 Mange har ytret og dronningen … er trygge nok i sin identitet til å seg kritisk til dette første leddet i Grunnlovens være nysgjerrige på andres. 34 Slike tilbakemeldin - verdiparagraf, flere ut fra det som synes å være ger tyder på at kongeparet lykkes godt med sin en manglende forståelse for at kristendommen kongsgjerning, i spenningen mellom tradisjon er til stede i vårt samfunn som noe mer enn tro og fornyelse. og lære, nemlig som sivilisatorisk arv. 31 Det kan sies å gå en linje fra Grunnlovens Epilog paragraf 2 til paragraf 4 som slår fast: Kongen Hva så med Vidar Haanes som mener at konge - skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske signing er gått ut på dato, og at signingen i 1991 religion. Mange har ytret seg kritisk til at kongen bør bli stående som den siste? For egen del opp - personlig engasjerte seg for å få denne paragra - lever jeg utspillet fra Haanes som både overras - fen på plass. At Stortinget lyttet til kongen, be - kende og ”umusikalsk”, for å bruke hans eget skriver Kjetil Alstadheim som et pinlig øyeblikk ord. Ønsker vår kommende monark signings - for det norske folkestyre. 32 Men kongens enga - gudstjeneste, så blir det signingsgudstjeneste. sjement burde ikke overraske noen, når vi vet Samtidig er det viktig for meg å understreke det hva han står for: Jeg synes kongen i Norge, med vår som vi var opptatt av da vi la signingsgudstje - tradisjon, skal være kristen. 33 nesten i 1991 til rette: Den må korrespondere For egen del ser jeg det som viktig at Grunnlo - med bærende tendenser i samtiden. ven så tydelig understreker kristendommens rolle I 1991 representerte signingsgudstjenesten i som sivilisatorisk arv. Samtidig er det viktig å se 1958 arven. Signingsgudstjenesten i 1991 ble begrepet arv i sammenheng med et annet be - langt fra noen kopi av 1958-gudstjenesten, men grep, nemlig begrepet endring. Vi trenger en dy - ivaretok arven fra denne. Gudstjenestearbeidet i namisk forståelse av begrepet arv. Vår kristne og 1991 vokste frem i en dialogisk prosess mellom humanistiske arv er blitt til gjennom en ska - arv og endring. Nå er det signingsgudstjenes - pende prosess, preget av tradisjon og fornyelse tene fra 1958 og 1991, som til sammen repre - gjennom mer enn tusen år. Vi snakker om en senterer arven. En eventuell kommende sig - arv som har blitt tolket, fornyet, levendegjort og ningsgudstjeneste må på nytt vokse frem i en aktualisert like frem til dagen i dag. Nå er det tid dia logisk prosess, i nær kontakt med samtiden. for å føre denne skapende prosessen videre. Nett - Det betyr bl.a. at gudstjenesten må speile at det opp i en slik situasjon er det viktig med forank - norske VI er blitt mer mangfoldig, også religiøst ring i tradisjonen, kombinert med åpenhet for og livssynsmessig. Igjen handler det om å finne det som er nytt. balansepunktet mellom arv og endring. Nettopp denne kombinasjonen opplever jeg at Viktigst er det likevel at signingsgudstjenesten kongen bekjenner seg til. Ingen ting tyder på at også neste gang etterlater et stempel i sinnet, kontakten mellom konge og kirke vil svekkes som gjør at Dagbladet kunne ha skrevet: Storslått, ved at statens kirkestyre avvikles. Slik kongen men ikke pompøs; inderlig, men ikke sentimental; ordlegger seg og slik vi opplever ham, er hans vakker, uten å virke utvendig. Her uttrykker Ingolf bærende ønske å leve ut sitt kall som kristen Håkon Teigene i virkeligheten et helt program konge, et kall som altså er forankret i folket, i for kirkens gudstjenesteliv: Det handler om å kom - 80 dette er dagen som herren har gjort

13 Fra Bispemøtets protokoll, sak BM 10/91: Signingsguds - binere enkelhet med dybde og klarhet med mys - tjeneste. terium, i et språk som ikke er platt og pratende, 14 Matt 20,25–28. men som har liturgisk og poetisk bærekraft. 15 Dette har selvsagt ingen ting med manglende likestilling å gjøre. Vår tankegang innebærer at om vi får en kvinne - La meg avslutte med å vende tilbake til 1991. lig regjerende monark, er det hun som skal knele først, Forfatteren Dag Solstad sier han frykter alvoret i om hun ønsker å signes til sin gjerning. 16 Se f.eks. Ida Lorentzens signingsmaleri som henger på tilværelsen vil forsvinne etter hvert som kristen - Det Kongelige Slott. Se også frimerket som Postverket dommen taper terreng. 35 Signingsgudstjenesten utga i 2016 i forbindelse med 25-årsjubileet. var i eminent forstand et møte med livsalvoret. 17 Musikalsk uttrykk som ofte angir langsom musikk, gjer - ne av alvorlig og mollpreget karakter. Livet er en alvorlig sak, ikke gravalvor, men skin - 18 Utropstegnet er Hovlands. Han har vel brukt det for å nende, hellig alvor. Dette alvor var utgangspunktet signalisere at hvis vi var overrasket, så var han det ikke 36 mindre! Og så fortsetter han: ”Dette var jo ikke menin - for kong Olavs ønske om signingsgudstjeneste. gen fra først av, men slik ble det altså.” Det samme alvor sto å lese i ansiktene til vårt nye 19 Se Rie Bistrups intervju med Egil Hovland i Aftenposten 21.06.1991. kongepar på terskelen til deres livslange gjer - 20 Norsk salmebok 2013, nr. 967. ning for land og folk i 1991. 21 1 Tim 2,1–4, jfr. programheftet for signingsgudstjenesten Ved første øyekast ser vår tid ut til å nære en i Nidaros Domkirke 23. juni 1991. 37 22 Arne Fjellbu: En biskop ser tilbake, Oslo 1960, side 365. utpreget redsel for alvor. Men hungrer vi ikke 12 Se Andreas Aarflot: ”Guds trones grunnvoll”, i ”En tro samtidig etter alvoret, fordi livet for oss alle, når som bærer. Taler ved høytidsdager i nasjon og kirke”, Oslo 1998, side 71ff. alt kommer til alt, er en alvorlig sak? Det er til 24 Se prekenen ”Kallet” i ”Ingen lever for seg selv. Festskrift dette livet vi trenger Guds nåde og velsignelse. til biskop Finn Wagle, Oslo 2008, side 77ff. Det handler om våre sårbare liv, den korte tid 25 Se Hjemmesiden til Det Kongelige Slott, fra kongens tale i Stiftsgårdsparken i Trondheim 23.06. 2016. som er vår her på jorden. Var det ikke derfor sig - 26 Se artikkelen Tronarvingen i Vårt Land 16.01. 2016. ningsgudstjenesten tok oss så sterkt, berørte 27 Se også biskop Aarflots preken under signingsgudstje - nesten: ”I mer enn tusen år har mennesker blitt døpt til oss, og etterlot oss som velsignede mennesker? fellesskap med Kristus i vårt land. Fra de første kristne kongene til vår nåværende kongefamilie har denne helli - Noter ge handling knyttet båndet mellom mennesker og Gud.” 28 Joh 12,24. 1 Opprinnelig holdt som foredrag i Bakke kirke, Trond - 29 Se Knut A. Jacobsen (red): Verdensreligioner i Norge, heim, 30. juli 2016 som en del av programmet under Oslo 2011, side 16. Olavsfestdagene og Kirke 2016. 30 Grunnlovens paragraf 2, første ledd, vedtatt av Stortinget 2 Vårt Land 24.06.2016. 21.05. 2012. 3 Grunnlovens § 10: ”Kongens Kroning og Salving skeer, 31 Se bl.a. NOU 2013:1: ”Det livssynsåpne samfunn. En hel - efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke, hetlig tros- og livssynspolitikk” der Grunnlovens paragraf på den Tid og med de Ceremonier, Han selv fastsætter.” 2, første ledd med klart flertall foreslås strøket, uten at Opphevet av Stortinget 14.03.1908 mot 2 stemmer. saken på noen måte kan sies å være tilstrekkelig belyst 4 Sitert fra Vårt Lands gjengivelse 29.06.2016 av lederen i i utredningen. Jeg har i ulike sammenhenger imøte- Dagens Næringsliv. gått utvalgets konklusjon, bl.a. i en kronikk i Vårt Land 5 Adresseavisen på lederplass 24.06.2016. 11.03.2013: Finn Wagle: ”Religion er mer enn tro og livs - 6 Aftenposten på lederplass 17.01.2016. syn”. 7 Aftenposten 24.06.1991. 32 Kjetil Alstadheim i boken: Republikken Norge, Oslo 8 VG 24.06.1991. 2014, side 80. 9 Dagbladet 24.06.1991. 33 Se note 25 ovenfor. 10 Norsk Salmebok 2013, nr. 835, vers 5 (Isac Watts 1719, 34 Vårt Land 16.01.2016. oversatt av Per Lønning 1968). 35 Dag Solstad i intervju med Alf von der Hagen i bladet 11 Dagbladet 8. februar 1991. Plot, juni 2016. 12 Brev til Oslo biskop av 11.03. 1991 hvor det legges til 36 Se note 22. grunn at ”det vil være bispemøtets preses som sammen 37 Se den svenske filmregissøren Roy Anderssons bok: Vår med biskopen i Nidaros forbereder og gjennomfører høy - tids redsel for alvor, Oslo 2003. messen”.

Finn Wagle, biskop i Nidaros 1991–2008, forrettet signingsgudstjenesten 23.06. 1991. Munkengveien 4, 0376 OSLO [email protected] når kirken tar ordet 81

INTERVJU Når kirken tar ordet PROFESSOR, DR. THEOL. AUD VALBORG TØNNESEN OG PROFESSOR, CAND. THEOL PHD. KJETIL FRETHEIM I SAMTALE MED INGE WESTLY, EVU-LEDER KIRKE, MF, OM RELIGION OG POLITIKK I ET REFORMASJONSÅR

Paven gjør det; biskopene i Church of England mentarer til smått og stort i nyhetsbildet – alltid gjør det; norske biskoper, Mellomkirkelig råd, formulert med en kvass sosialetisk penn. en rekke kirkeledere i innland og utland gjør Planen var å føre den typen samtale som skjer det: Leverer uttalelser med utfordrende politisk i samme rom til samme tid. Det sto ikke på innhold. Er dette en avsporing for kirkene, eller noens velvilje. Men da planen etter gjentatte for - det motsatte? søk måtte skrinlegges, fullførte vi intervjupro - Vi er snart halvveis i året der vi markerer 500 sjektet med spørsmål til hver især, spisset mot år siden reformasjonen, og vi gjør det under so - synspunkter de har ytret tidligere. Og selv om de lemerker som ”nåden alene” og ”skriften alene”. har fagprofiler med flere felles emner, har de i I tråd med luthersk barnelærdom har mange av utgangspunktet ikke et helt likt syn på sakene. oss oppfattet at teologien skal beskjeftige seg Tønnesen har gjort studier i alt fra norsk an - med det Bibelen sier noe om, og ikke så mye an - vendelse av toregimentslæren til internasjonal net. I forlengelsen av dette har vi lært å skille bistand og diakoni. I 2011 skrev hun en artikkel evangelium fra lov, teologi fra erfaring og det ån - om ”Kirken og Samfunnet” 1, som noen hundre - delige fra det verdslige regimente. Men så har li - talls prester nå møter på nytt i antologien ”Re - vet og teologihistorien lært oss at disse skillene formasjon nå”. Her kan man så definitivt finne ikke alltid er så soleklare i praksis, at teologien, motforestillinger mot en politisering av kirken. enten vi liker det eller ikke, alltid vil være kon - Hun avrunder med påstanden om at ”kirken tekstuelt preget, at evangeliet må ha et kropps - noen ganger er mest relevant for samfunn og språk, og at det i en hel del tilfeller vil være politikk når den er på sitt tydeligste i forkyn - umulig å skille nestekjærlighet fra politikk. Når nelsen av Guds frelse og kristenmenneskes fri - vi i tillegg kan riste støvet av Luther-tekster hvor het”. reformatoren selv synes å bli temmelig konkret i Vil du si at kirken står i fare for å undergrave sitt sin ”økonomiske politikk”, ”Hva skal vi da si?” – folkekirkelige oppdrag når den opptrer som aktør i for å sitere en enda eldre læremester. kontroversielle politiske saker? Til å veilede oss, har vi fått med to betrodde Tønnesen: Da Kristelig Folkeparti ble etablert teologer: Aud Valborg Tønnesen, professor i kir - på 1930-tallet, advarte enkelte prester mot å gjø - kehistorie på TF, for tiden dekan og innvalgt re kristendom til partisak. Det har historisk vært blant våre fremste akademikere i Norsk Viten - svak tradisjon for å gjøre kristendom til politikk skapsakademi i 2016 – men likevel ikke lengre i norsk sammenheng, og enda mindre for Den unna enn at hun lett kvitterer på Facebook-siden norske kirke qua kirke til å uttale seg med én til en som har hatt en hverdagslig glede å dele. stemme i saker som griper inn i partipolitiske Kjetil Fretheim, professor i etikk og diakoni, om mønstre. Likevel skjer det, og det kan være gode ikke lenge prorektor på MF. Og, for å fortsette grunner for det. Samtidig mener jeg nok at det Facebook-sporet: Følger du ham her, kan du er klokskap i den lutherske påminnelsen om jevn lig more deg over hans kritiskmuntre kom - kristenmenneskets frihet som gjør den kristne 82 når kirken tar ordet til en borger i samfunnet med det som følger av sjon fra de tre politisk profilerte Kairos-doku - forpliktelser, inkludert politisk ansvar. I den for - mentene fra 80-, 90- og 2000-tallet og har som bindelse har jeg sans for at kirkens oppgave er å klart premiss at kirkene bør engasjere seg i sam - innby til fellesskap rundt ord og sakrament, og funnet. Selv om boka har en klar økumenisk ho - slik gi den enkelte kristne mot og oppmuntring risont, må det i reformasjonsåret være på sin til å utøve sitt ansvar som borger i samfunnet. plass å etterspørre den lutherske toregimentslæ - I nevnte artikkel redegjør du selv for endringer i ren. Den vies nemlig ikke særlig stor oppmerk - oppfatning og anvendelse av toregimentslæren, men somhet i boka. du tenker samtidig at den gir et viktig bidrag til kir - Er ikke et markert skille mellom religion og poli - kens selvforståelse. Hva slags veiledning mener du tikk, eller mellom kirkelig og sekulær makt viktig den bør gi for samfunnsengasjerte kirkeledere i dag? nettopp i en tid hvor religion inngår i så mange far - Tønnesen: Som så mye i luthersk teologi, har lige konflikter i verden? toregimentslæren en sammensatt historie. Ut - Fretheim: Jeg vil nok ikke beskrive de konflik - viklet som en lære der verdslig og åndelig øvrig - tene vi ser i verden i dag, som religionskriger el - het fortolkes som selvstendige og uavhengige ler primært religiøse konflikter. Når det likevel områder underlagt egne lover, har toregiments - er religiøse dimensjoner ved flere av dem, ser læren blitt brukt som argument for at enhver øv - jeg det mer som et uttrykk for at religion spiller righet er innsatt av Gud. Av dette følger at kir - en samfunnsmessig rolle og kan brukes eller kens myndighetsområde er det åndelige, og at misbrukes til politiske formål. Det tenker jeg er kirken verken kan eller skal kritisere den verds - et uttrykk for at religion er viktig i mange men - lige makt. Mange lutherske teologer og prester neskers liv. Religion bidrar til tilhørighet, iden - har derfor gjennom historien fortolket luthersk titet, engasjement osv. Folk bruker religiøse res - teologi dit hen at man skal støtte opp under et - surser når de ser seg rundt, fortolker det de ser, hvert regime som gitt av Gud, og luthersk teolo - og gjør seg opp en mening om hva som er bra, gi er med god grunn blitt forstått som sam - dårlig, og som eventuelt bør forandres. funnskonservativ og sterkt reaksjonær. Under Derfor mener jeg også at det er fører galt av den tyske okkupasjonen av Norge tok prester og sted å insistere på et klart og absolutt skille teologer i landet et oppgjør med en slik stram mellom religion og politikk. Politikk handler om fortolkning av toregimentslæren. Gjennom pro - rettigheter, plikter og fordeling av goder. Alle testskrivet og bekjennelsesdokumentet Kirkens som blir berørt av dette, bør få være med på å be - Grunn hevdet man at det var rettsstaten og ikke stemme. Det er grunnleggende i en demokra - en hvilken som helst stat man skulle adlyde. Når tisk og liberal politisk tenkning. Da kan folk hel - staten brøt med retten, måtte kirken tale den til ler ikke nektes å bruke disse religiøse ressur - rette og eventuelt bryte med den, om nødvendig. sene. Og dette kan formuleres positivt: Når Det gjorde norske kirkeledere og ble slik en av mennesker benytter seg av religion for å forstå bærebjelkene i den sivile motstandskampen. Un - og forandre verden, så er det et gode om dette der krigen var det viktig at Den norske kirke blir uttrykt som bidrag i en bred og offentlig opptrådte med en samlet stemme i det prinsipi - samtale om aktuelle samfunnsutfordringer. elt viktige spørsmål om statlig inngripen overfor Derfor trenger vi en samfunnsorientert teologi … enkeltmennesker, barn og ungdom. I en demo - Fretheim: Ja, samfunnsteologi handler for meg kratisk situasjon som vår i dag er det nok like om å delta i denne samfunnsdebatten og å re - viktig at Den norske kirke bidrar til å legitimere flektere over hvordan en slik deltakelse kan og meningsmangfold, som at den selv taler med én bør finne sted. Det handler om hvordan kristne, stemme i politiske spørsmål. kirker og andre kan bidra for å løse utfordringer Westly: Blant Fretheims ferske bidrag til tema - som gjelder oss alle, ikke kun kristne eller ”de tikken er en fagbok fra 2016 under overskriften religiøse”, men alle. Det betyr ikke at religion og ”public theology” som han oversetter med ”sam - politikk eller kirkelig og sekulær makt sauses funnsteologi”. 2 Her trekker han lange linjer til sammen, men at religiøse og kirkelige stemmer tematikken religion og teologi, henter inspira - kan og bør delta i det offentlige ordskiftet om når kirken tar ordet 83 politiske spørsmål. Det står for meg på ingen Fretheim: Ja. Men det er også forskjell på be - måte i motsetning til den lutherske toregi - slutningspåvirkning og beslutningstaking. Kir - mentslæren, men viderefører heller viktige sider kens rolle ligger primært i det første. Nære bånd ved den. mellom kirke og statsmakt gir i noen grad poli - Men det må da være en forskjell på om enkeltper - tisk innflytelse, men også en fare for å bli kon - soner med basis i ytringsfriheten argumenterer poli - trollert eller begrenset. Men man trenger ikke å tisk ut fra troen, og på at kirkeledere agerer politisk være del av det statlige maktapparatet for å bidra på vegne av kirkeinstitusjonen som helhet? i samfunnsdebatten. Det betyr at vi diskuterer Fretheim: Det er en forskjell, men for meg politiske, økonomiske og sosiale spørsmål, og handler dette om den funksjonen kristne stem - forsøker å bidra konstruktivt til å finne gode mer og kirkelige innlegg spiller i den politiske svar. Det er forskjell på den form for innspill og samtalen. Ikke bare enkeltpersoner, men også politiske avgjørelser. grupper, kirker og andre trossamfunn bør bidra Mange politikere vil vel si at de klarer seg ganske i denne. I praksis betyr det at noen blir tals - utmerket uten kirkens innblanding. Er det av hen - menn for andre. For den norske kirkes del syn til sin egen rolle eller av hensyn til samfunnet at tenker jeg at det er teologisk og organisatorisk kirken skal engasjere seg politisk? uproblematisk i den forstand at den er et felles - Fretheim: For meg er det korte svaret på dette skap og har ordninger for å utnevne talsmenn enkelt: Av hensyn til samfunnet. Kristen tro er og -kvinner, biskoper, rådsmedlemmer og and - universell, utadvendt og uselvisk. Kirkene er ut - re. Talspersonen må forvalte den rollen med fordret til å virkeliggjøre dette på best mulig både tydelighet og klokskap, men det bekymrer måte. Men da blir det også tydelig hvordan det meg lite om kirkelige stemmer fremmer ulike er en kobling mellom spørsmålets to alternati - perspektiver eller politiske konklusjoner. Kirken ver. Kirken må engasjere seg for andre og alle. vedtar normalt ikke ett entydig og forpliktende Hvis ikke mister den seg selv og sin sjel. politisk program, og biskopers uttalelser binder Hva slags kompetanse og mandat er det så kirken ikke individet. Det er den aktive, politiske delta - skal stille opp med i møte med politiske og økono - kelsen jeg er opptatt av. miske problemstillinger? Maktutredningen påstår at det er en sammenheng Fretheim: Bibelen og teologien gir perspektiv, mellom kirkens politiske tydelighet og dens mang - tolkningsnøkler og et kritisk blikk på den verden lende politisk innflytelse. Er den politiske aktivismen vi lever i, på oss selv og på andre. Men Bibelen uttrykk for en kirke som ikke lengre må kjempe for og det teologiske arbeidet gir ingen entydige svar sin frihet, men for sin relevans? på politiske spørsmål. Kirkenes og teologenes Fretheim: Selvfølgelig skal kirken kjempe for kompetanse ligger ikke der. Det vi kan bidra sin relevans – eller bedre: For å være relevant. med, er Bibelens fortellinger og teologiske be - Men det er urimelig å redusere samfunnsenga - greper. Det kan vi bruke til å forstå hva aktuelle sjement til en kamp om egeninteresse. Den po - politiske og økonomiske problemstillinger inne - litiske aktivismen vi ser fra kirkelig hold i dag, er bærer. Vi kan fortolke klimakrisen med fortel - nettopp et praktisk uttrykk for det jeg kaller linger om skapelse og flom, og økonomiske spørs - samfunnsteologi. Det handler om at kirkelige mål med begreper som synd og ondskap. instanser og representanter engasjerer seg i sa - Jeg tenker det er urimelig å avvise et kirkelig ker som angår flere enn kirken selv. Klimaspørs - samfunnsengasjement med at kirken ikke har mål, den såkalte flyktningkrisen og utfordringer kom petanse på politikk og økonomi. Det vil være knyttet til fattigdom og menneskehandel er vik - å begrense den demokratiske, brede samtalen. tig for kirken, men ikke bare kirken. Det er Det ville bety å si nei til perspektiver som kan gi spørsmål som gjelder alle, felles goder og vårt ny kunnskap og forståelse – også om politikk og felles beste. økonomi. Og da må det være åpenbart for alle at det er ved Det finnes jo politikere og økonomer som også vil ”ordets” og ikke ”sverdets” makt kirken øver sin inn - være enig i dette. Den kjente økonomen Thomas flytelse … Picketty advarer mot en liberalisme hvor man ut fra 84 når kirken tar ordet en tro på økonomiens egenlovmessighet vil gjøre øko - fag. Det er ikke noe galt i det, men det må være nomien uangripelig for etisk kritikk fra andre fag - lov å mene at ikke alt som sies om religion og tradisjoner og miljø i samfunnet. Tønnesen, er det teologi, er like informert. Jeg tenker derfor at en ikke en fare for at kirken inntar en litt for bekvem - viss ydmykhet hører med når man engasjerer melig posisjon hvis den bare overlater presserende seg i tverrfaglighet, at man har syn for komplek - samfunnsspørsmål til økonomer og politikere? siteten i problemstillingene. Tønnesen: Læren om samfunnsområders egen- Pave Frans er på kort tid blitt en sterk moralsk lovmessighet spilte en rolle innen konservativ stemme i verdenssamfunnet til spørsmål om økono - luthersk teologi på slutten av 1800-tallet og misk ulikhet, flyktninger, klima og miljø. Mange vil fremover. Den ble en svøpe for en rekke tyske si at han lykkes i å føre en teologisk og etisk argu - teologer som ut fra det forsvarte den nazistiske mentasjon med forankring i bibelske tekster og moti - staten som en selvstendig ordning med egne ver uten å gå for konkret inn i det tekniske og politis - lover. Dette er i bunn og grunn noe av ordnings - ke. I Fretheims bok er et helt kapittel viet til bruken teologiens grunnproblem, at den har villet ord - av teologiske begrunnelser og et religiøst språk når ne samfunnet på en slik måte at Guds vilje lar kirken deltar i samfunnsdebatten. Her mener dere seg avlese gjennom faste ordninger. En slik tan - vi har noe å lære ... ke om samfunnsområders egenlovmessighet har Fretheim: Ja, jeg mener vi må holde samtalen liten forankring i moderne, luthersk teologi. Og om hvordan vi skal bruke de bibelske fortellin- teologer kan med god grunn kritiseres for å ha gene, og hvor konkret kirken bør være i sine po - vist manglende interesse blant annet for økono - litiske uttalelser, levende. Jeg tenker vi kan bru - miske spørsmål. Andre spørsmål er blitt langt ke et kirkelig og kristelig språk med frimodig - mer omfattende diskutert, som for eksempel het, men kombinere og dermed forklare dette samliv og kjønnsrelaterte forhold. med det som er mer allment tilgjengelig. Hvor - Økonomi er av de spørsmål som berører livs - dan dette gjøres helt konkret og i praksis, er et verden, og som helt sikkert flere teologer burde krevende håndverk. Det vil vi nok løse på for - interessere seg for. Det finnes ulike eksempler skjellige måter. Desto større grunn til å reflek - på hvordan norske teologer i det 20. århundret tere over muligheter og begrensninger, form og har tematisert økonomien. Det kan være interes - innhold i kirkelige samfunnsengasjement. sant å se hvor forskjellig det er blitt gjort, og Tønnesen: Nå kjenner jeg ikke Fretheims siste også hva slags utvikling som har funnet sted bok, så jeg kan ikke knytte direkte an til hva han innen kirke og teologi på dette området. Den skriver, men jeg har sans for at teologiske be - kjente, konservative teologiprofessor Ole Halles - grunnelser gjøres gjeldende i samfunnsdebat - by argumenterte hele sitt liv teologisk for den ten. Det stiller selvsagt krav til oversettelse slik private eiendomsretten. Tor Aukrust søkte der - Habermas har pekt på. Noen ganger synes jeg imot på 1960-tallet å legge teologisk til rette for kirkeledere besvarer utfordringer mer politisk en sosialdemokratisk økonomisk tenkning. I dag enn teologisk, og at det gjør det vanskelig å se arbeides det med, mye i forlengelse av arbeidet hvilken betydning det har å ha en teologisk fag - med en Ny Økonomisk Verdensorden som be - lighet i bunnen for å gå inn i viktige problemstil - gynte på 1970-tallet, fattigdomsproblematikk og linger som klima eller migrasjon, for å nevne global fordeling. Det er bra, og her er kirken og noe. Teologien blir litt skjult, rett og slett. enkeltkristne på banen, men kanskje mangler vi Samtidig er det jo ikke slik at teologien har et teologisk arbeid som enda tydeligere forhol - fiks ferdige svar på disse og andre spørsmål. der seg til aktuell økonomisk forskning? Tvert om vil det ofte være både teologisk og poli - En slags økonomisk teologi …? tisk uenighet som kan komme til syne når aktu - Det er klart en utfordring å nærme seg andre elle samfunnsspørsmål presser seg på. Det er ikke fagtradisjoner enn sin egen uten å bli dilettant. gitt at det finnes ett godt moralsk svar eller én De fleste av oss har vel en viss erfaring med at eneste politisk løsning på klimakrisen ut fra teo - en del uttaler seg om teologiske spørsmål uten logiske resonnementer. Men vi skal bruke vår særlig kunnskap eller forståelse for teologi som faglighet til å gi best mulig kunnskap slik at også når kirken tar ordet 85 politiske problemstillinger informeres av teolo - mært biskoper og sentralkirkelige organer som skal gien. Det ble nettopp arrangert en stor interna - uttale seg politisk på vegne av kirken? Eller bør den sjonal demonstrasjon – March for Science – den lokale kirken med diakoner, prester, proster og ulike tematiserer viktigheten av at politikk er forank - rådsorganer engasjere i større grad enn de gjør i ret i kunnskap. Til denne kunnskapen hører teo - dag? logien, og jeg er derfor optimistisk med tanke på Fretheim: Til det siste: Ja. For å bruke en slitt teologien som en del av løsningen på store sam - formulering: Politikk er for viktig til å overlate funnsspørsmål. Her tror jeg det finnes et uut - det til biskoper og sentralkirkelige organer. Men nyttet potensial. jeg er også skeptisk til at et kirkelig samfunns - Kan vi hente inspirasjon fra reformatoren selv i engasjement kun bør komme til uttrykk lokalt. dette? I teksten om ”Handel og åger” møter vi en Vi trenger dem som kan gi stemme til kirkens Luther som er overraskende krass og konkret i sin tro, fortellinger og visjoner på den nasjonale are - dom over ”monopolia”; dvs. dem som utnytter sin na, og da blir for eksempel biskopene viktige. monopol- og markedssituasjon på de fattiges bekost - Undertittel på Fretheims bok er: Public theology ning … 3 in times of Crisis. Mener du dagens kriser stiller kir - Tønnesen: Luther er jo på mange måter en ”lu - ken overfor nye premisser – også rent teologisk? nefull” venn som vi vel ofte bruker litt selektivt Fretheim: Ja, både klima- og flyktningkrisen til å løfte frem hva vi finner som gode poeng hos utfordrer oss til å tenke nytt om helt grunnleg - ham, som kan understøtte egne anliggender. På gende teologiske premisser. Klimakrisen utford - den ene siden var han krass i sin kritikk av tig - rer tilvante og dyptgripende forestillinger om gere, og på den andre siden var han opptatt av å menneskets plass og oppgave i verden. Det gjel - sikre verdige fattige understøttelse. Han ville av - der ikke bare forvalteransvaret, men også kris - skaffe tiggervesenet, noe som dels hadde å gjøre ten antropologi og skapelsesteologi. Flyktning - med hans motstand mot katolske tiggerordener krisen utfordrer oss på alle måter der nasjona - og jøder, og han brukte vulgære og sterke ord for lisme, egeninteresse, frykt og forakt sniker seg å betegne dem. Men det hadde også dels å gjøre inn i den teologiske refleksjonen. På ett vis er med utviklingen av nye tanker om fattigomsorg, dette å erkjenne på nytt en gammel innsikt, som det finnes ulike spor av i senmiddelaldersk nemlig at all teologi er kontekstuell. Nye sam - tenkning, og der hjemstavn ble et kriterium. Det funnsutfordringer forandrer konteksten og tvin - gjelder ikke bare i lutherske byer. Det var viktig å ger fram et nytt blikk og en kritisk refleksjon kjenne ”sine” fattige. I den forbindelse blir Lut - over etablerte forutsetninger. Men i dette ligger hers kritikk av dem som utnytter markedssitua - det også en konstruktiv mulighet: Hva er pre - sjonen på fattiges bekostning, forståelig. I de missene for teologi i dag, og hvordan hjelper kir - lutherske byene, som i Wittenberg og Nürnberg, kens ressurser oss i møte med aktuelle utfor - ble det utviklet lover som skulle sørge for at det dringer? Det er det samfunnsteologi handler om. ble samlet inn penger, mat og klær til fattige. Så skulle utvalgte menn fra kirke og samfunn sør - Noter ge for en rettferdig fordeling av disse ut fra be - 1 Tønnesen, Aud. ”Kirken og samfunnet”, i: Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke, red. Stephanie hovsprøving. Ifølge reformatoren Johann Bugen - Dietrich, Trond Skard Dokka og Harald Hegstad, s 191– hagen var fattighjelp en tjeneste for Gud, og den 208. Trondheim: Tapir forlag, 2011. 2 Interruption and Imagination. Public Theology in Times of skulle helst ha varig virkning og bidra til å bringe Crisis. Oregon: P ickwick Publications, 2016. mottakeren ut av fattigdom og hjelpeløshet. 3 Luther, Martin. Om handel og åger (1524), i: Reformasjon Om kirken så skal uttale seg, finnes det mange nå. Luther som utfordring og ressurs for Den norske kirke. Red. Per Kristian Aschim og Tarald Rasmussen, s 465– mulige roller og arenaer for formålet. Er det pri - 479. Stavanger: Eide forlag, 2016. 86 ex libris

EX LIBRIS BOKANMELDELSER

Gudstjeneste à la carte Mellom visjon og virkelighet Anne H. Balsnes, Solveig Christensen, Jan Terje Chri - Liturgireformen opptar alle som sliter kirkeben - stoffersen, Hallvard O. Mosdøl (red.) kene, og forfatterne har lykkes med å ta leseren Verbum, Oslo 2015 ISBN 9788254313114 250 sider med bak scenen der forhandling av gudstjenes - tefornyelsen har funnet sted. Hvem hadde den Gudstjeneste à la carte er en egentlige makt da liturgien skulle ommøbleres? verdifull fagbok om liturgi - Datamaterialet viser at reformarbeidet er blitt reformen og den nye guds - opplevd som skinndemokratisk, forhandling av tjenesteordningen fra 2011 makt mellom ekspertvelde og folket, positivt lo - i Den norske kirke. I forsk - kalt engasjement, konflikt med stabilitet, kirke - ningsprosjektet Liturgi i be - byråkrati og avmakt, gudstjenestelaboratorium, vegelse (fra 2013) har fors - formidabel produksjon av digitale publikasjoner kere fra ulike kirkelige ut - og trykksaker. danninger undersøkt hvil - Kjerneverdiene involvering, fleksibilitet og sted - ke erfaringer som er gjort egengjøring har vært grunnleggende når lokalme - etter at reformvedtaket ble fattet i 2003. Lokale nighetene skulle utforme sin liturgi. Svar fra den grunnordninger for gudstjenesten i nærmere kvalitative undersøkelsen gjør at det reflekteres 400 menigheter i fire bispedømmer er kartlagt, over om den liturgiske valgfriheten har ført til og gudstjenesteutvalg i 16 menigheter er inter - engasjement og eierskap, eller fremmedgjøring vjuet. På Den norske kirkes vegne spørres det og forvirring. Det store spørsmålet har vært om om liturgien svarer på visjonen og utfordringen det er samsvar mellom reformen og ønskene fra fra Ungdommens kirkemøte. Ungdommens kirkemøte. Det ser ut som de fles - te informanter tror at ”ungdommene ønsket en Historisk og teologisk liturgisk reise gudstjeneste som kommuniserte bedre … tror ikke Dette er andre publikasjon i Liturgi i bevegelse, de tenkte på endrede forbønnsledd, osv.” (s 74). og bokas tittel treffer blink. I fortellinger om gudstjenestereformen mellom visjon og virke - Nyttig verktøy lighet får vi et godt innblikk i hvordan liturgien i Det er spenstig å intervjue gudstjenesteutvalg i endring er blitt forhandlet og forvandlet som en tiden rett etter at de har deltatt i en så stor litur - meny à la carte av kjente og fremmede smaker. gireform. Ikke uventet ser det ut til at mye av da - Redaktørene, Anne Haugland Balsnes, Solveig tamaterialet reflekterer en slags utmattelse. Fra Christensen, Jan Terje Christoffersen og Hallvard å være en stødig størrelse, gjenkjennelig for både Olavson Mosdøl har selv ordet og gir det videre. kirkevante og dem som kommer til kirke dann Den liturgiske bevegelse tas gjennom en histo - og vann, er liturgien blitt justerbar og til dels risk, teologisk, musikalsk og erfaringsmessig reise. ugjenkjennelig om vi beveger oss mellom kirke - Trond Skard Dokka til eksempel analyserer dra - bygg. Gudstjeneste à la carte gir verdifull innsikt maturgien i den nye dåpsliturgien, mens Karin til refleksjon og undring for alle som er glade i Nelson spør hvordan forvalte og reformere kir - sin gudstjeneste. Den er et nyttig verktøy i den kemusikken. Redaktørene, med solid bakgrunn pågående debatten om liturgireformen på lokalt i kirkemusikkfag og prestetjeneste, som lærere og nasjonalt plan. for musikk- og teologistudenter, har bidratt til ei bok som bør leses av både studenter og alle som TERESE BUE KESSEL, VID MISJONSHØGSKOLEN er opptatt av gudstjenestelivet i Den norske kir - ke. Boka er utgitt på Verbum Akademisk i 2015. ex libris 87

Øyvind M. Eide: Fridtjov S. Birkeli – Giganten og gåten fredsprisen for sin ikkevoldelige kamp mot apart- Stavanger, Hertervig Forlag Akademisk, 2016 heid. Birkeli var også sterkt opptatt av kirkelige ISBN: 978-82-8217-223-3 og samfunnsmessige endringer i Midt-Østen og i en rekke østlige land. Han ble en sentral kjen - Mange forbinder Birkeli (1906– ner av Østens politikk, kultur, religion og mi - 1983) med hans gjerning som sjonshistorie. Som visjonær leder var han også biskop i Den norske kirke – en pådriver for kristen misjon gjennom radio. Stavanger (1961–68) og Oslo Eide skriver også interessant om endringspro - (1968–72) – og med at han sesser i oppfatningen av kristen misjon. Nye til - fikk avskjed i nåde på grunn nærminger gjør seg gjeldene til forståelse av hva av et utenomekteskapelig kjær- frelse og frigjøring innebærer i en verden med lighetsforhold til den kvin- raske politiske og strukturelle endringer, der nen han i yngre dager hadde langt mer økumeniske misjonsparadigmer pre - vært forlovet med. Men Bir - ger dagsordenen, og begreper som solidaritet, kelis biografi handler om langt mer. Han var en rettferdighet, frigjøring og håp ble nøkkelord. betydelig kirkeleder og misjonsleder med stor Vi får også et bilde av Birkeli som forsker og internasjonal anerkjennelse, en kreativ kirkehis - faglig bidragsyter. I sin avhandling Politikk og torisk forsker, sjelesørger og mye mer. Gjen - misjon (1952) går han inn på betydningen av po - noms sin grundige bok om ”giganten og gåten” litiske og interkonfesjonelle forhold ved grunn - Birkeli tegner Øyvind M. Eide et svært interes - leggingen av norsk misjon på Madagaskar i pe - sant bilde av en av 1900-tallets mest innflytel - rio den 1861–75. Han er også kjent for sine vikti - sesrike kirkeledere. Samtidig får han fram et bil - ge kirkehistoriske bidrag til forståelsen av krist - de av en sammensatt personlighet. ningen av Norge, ikke minst utforskningen av Det er minst tre grunner til å lese denne boka: steinkors fra 800–900-tallet og de første kristne Den gir en innsiktsfull framstilling av nyere kongene. Blant annet skrev Birkeli en roman norsk og internasjonal misjons- og kirkehisto - om Håkon den gode, som Eide mener har selv - rie; den forteller om hvordan kirken og dens le - biografiske trekk. Også Olav den hellige vies dere kan være viktige aktører i hendelser i sam - oppmerksomhet i Birkelis forskning, og han ut - funnet, og den gir et levende portrett av et enga - forsker biskop Grimkels betydning for å erklære sjert menneske som drives mellom plikt og kjær - Olav som hellig og for organiseringen av kirken lighet eller andre dyder som hver for seg er i Norge. gode, men som ikke alltid fungerer ukomplisert Videre skildrer Eide Birkelis rolle som biskop i sammen. Stavanger (1961–1968). Han fortsatte samtidig Eides bok er strukturert gjennom åtte deler en omfattende reisevirksomhet der han holdt ta - som følger Birkelis liv kronologisk. Det gis grun - ler i inn- og utland. Interessant er det også å lese dige beskrivelser av oppvekstårene som misjo - om Birkelis innsats i etterkant av en tragisk fly - nærbarn, studier, kall, kjærlighet og hans trau - ulykke i Holtaheia i Ryfylke 9. august 1961, der matiske brudd med sin forlovede. Videre fortel - 34 engelske skolegutter i alderen 13–16 år om - les det om Birkelis virke på Madagaskar der ikke kom sammen med ledere og flypersonell (i alt minst selvstendiggjøringen av den gassiske kir - 39 personer). Allerede dagen etter hendelsen ble ke var på agendaen. Engasjerende er det også å det arrangert en sørgegudstjeneste i en fullsatt lese om Birkelis arbeid som toppleder i LVF Stavanger domkirke der Birkeli talte. Han var midt på 50-tallet, der han som internasjonal kir - også med og talte under en minnemarkering på keleder var aktivt involvert i politiske prosesser i Sola flyplass da kistene noen dager senere skulle mange av de tradisjonelle koloniene som misjo - føres til England. Birkeli ble hedret av dronning nen var engasjert i. Blant annet hadde Birkeli et Elisabeth med den britiske ridderordenen The sterkt engasjement mot apartheid i Sør-Afrika, most Excellent Order of the British Empire for sin mot slaveri i Kamerun, og han var en pådriver innsats. Birkeli må ha vært langt forut for sin tid for at frihetshelten høvding Luthuli skulle få i Norge med å arrangere slike rituelle marke - 88 ex libris ringer i de første dagene etter en katastrofe. Det det nokså autoritære og kjærlighetsløse barne - skulle gå nærmere 30 år før lignende rituelle og hjemmet gjorde med ham. Fridtjov tilbragte de sjelesørgeriske praksiser etter katastrofer ble van- avgjørende årene fra han var seks til han var tret - lig i Norge. Birkelis innsats vitner om stor utvik - ten, der, og kanskje kom han aldri over lengse - let forståelse av betydningen av kirkens tjeneste len etter bekreftelse og nærhet som disse årene i befolkningen. Trolig har også den internasjo - påførte ham. Han og Astri, den store kjærlighe - nalt orienterte Birkeli hatt med seg viktige im - ten fra studieårene, hadde planlagt bryllup, men pulser for sjelesorg og ritualisering fra andre dette ble forpurret blant annet av misjonskallet kulturelle sammenhenger og bidratt til en prak - og NMS sin holdning. Dette ble et nytt stort tap sis som noen tiår senere har fått sterkt fotfeste og savn, eller kjærlighetstraume, som Eide kal - også i Norge. ler det. ”Tolker vi forholdet i et traumeperspek - I 1968 overtok Birkeli rollen som biskop i tiv, ser det ut som noe mer enn en seksuell rela - Oslo og kirkens primas. Eide skriver om Birkelis sjon,” hevder Eide og fortsetter: ”Det kan sna - økumeniske engasjement og om stridigheter i rere forstås som et forsøk på å bringe den indre Bispekollegiet om temaer som abortloven, kvin - uroen til ro. Han utagerer sin kjærlighetslengsel ners prestetjeneste og kirkelige reformer. Høs - samtidig som han saboterer seg selv, sin ektefel - ten 1972 kom avsløringen om at Birkeli gjen- le, kirken og Gud.” Like fullt er det et tankekors nom mange år hadde hatt et forhold til sin ung - at han lot seg nominere til biskop i Oslo bispe - domskjæreste. Birkeli hadde siden 1942 vært dømme samtidig som det utenomekteskapelige gift med Borghild som han ble kjent med i mi - forholdet pågikk. sjonærtiden på Madagaskar. Avsløringen av ut - Eides bok er engasjerende lesning. Han skri - roskap førte til avskjeden september 1972 og uli - ver godt og har satt seg grundig inn i et mang - ke former for dekkoperasjoner. Eide beskriver foldig materiale som favner misjons- og kirke - hvordan det var ulike oppfatninger i bispekolle - historie, politisk historie, sjelesorg og beretning - giet om hvordan saken skulle håndteres, og hvor - er om hvordan kirke og samfunn interagerer i dan pressen som kjente til saken, valgte ikke å større og mindre samfunnskontekster. Eide gir blåse den opp, noe som er tankevekkende sett oss fortellingen om et svært begavet menneske fra vår tid. med en livshistorie som på den ene siden rom - Når Eide kaller sin bok ”giganten og gåten”, så mer tap, lidelse, krenkelser og lengsler – og på er det dekkende. Birkeli må ha vært en av sitt år - den annen side vellykkethet, gjennomføringsev - hundres mest innflytelsesrike kirkeledere, og det ne, makt og ære. Når omdreiningspunktet er li - er vanskelig å forstå at han kunne ta sjansen på denskap, kjærlighet og svik, er det ikke mange den fallhøyden avsløringen av dobbeltlivet ville romaner som kan sette plottet bedre enn beret - innebære. Eide som selv kjente Birkeli godt, for - ningen om dette living human document. Denne søker å tolke hans personlighet og livshistorie i boka bør du lese. lys av noen av de grunnleggende erfaringene som preget ham. Sentralt er hva oppveksten på LARS JOHAN DANBOLT invitasjon til essaykonkurranse 89

Invitasjon til essaykonkurranse: Luther som utfordring og ressurs i dagens folkekirke

Har reformasjonsåret gitt deg nye tanker om hvordan den lutherske arven kan inspirere i dag? Kun - ne du tenke deg å dele dine refleksjoner? Med utgangspunkt i reformasjonsmarkeringen og enga - sjementet rundt videreutdanningen ”Reformasjon nå” inviterer Tidsskrift for praktisk teologi (TPT) til en essaykonkurranse sammen med lærestedene MF, TF, VID og NLA høgskolen. Bidragene i konkurransen skal belyse det overordnete tema: Luther som utfordring og ressurs i dagens folkekirke. Målet for konkurransen er å løfte frem bidrag som på en særlig måte svarer på de overordnete spørsmålsstillingene som er satt for ”Reformasjon nå”: Ut fra en refleksjon over egen praksis, gamle Luther-tekster og nye faglige perspektiv utfordres man til et engasjert arbeid med vår lutherske arv: Hva i den bør konfronteres og kritiseres? Finnes det glemte ressurser? Hva er det ved denne arven som kan utford - re og inspirere dagens og morgendagens kirke? Bidragene til konkurransen skal være korte, essaypregete tekster innenfor en ramme på 3000– 5000 ord. De kan gjerne ha et subjektivt preg og invitere til praktisk-teologisk refleksjon. Bidragene vil ikke underlegges ordinære krav til vitenskapelig fremstilling, men bør inneholde litteraturliste og noteapparat i et tjenlig omfang. Essayene kan gjerne ta utgangspunkt i oppgaver og tematikk som er utarbeidet gjennom videreutdanningen ”Reformasjon nå”, men det forutsettes at disse er bearbeidet videre. Også andre enn deltakere i videreutdanningen er velkomne til å delta. De innsendte bidragene vil bli vurdert av jury satt sammen av representanter fra de nevnte lære - stedene og fra TPTs redaksjon. Vinneressayene vil bli publisert som korte artikler i TPT 2/2017 eller senere. Disse vil ikke bli fagfellevurdert, men vil gjennomgå en ordinær redaksjonell prosess før pub lisering. Bidrag sendes til e-post: [email protected], og frist for innsending er 10. september. Avsender: Luthersk Kirketidende Sinsenveien 25 0572 OSLO

Kari Fure FLUKTEN FRA SYRIA OG IRAK 199,-

Flere millioner mennesker flykter fra sine hjemland i Midtøsten. Blant disse er det mange kristne. De drives vekk fra områdene der den kristne kirke først etablerte seg. Slik kuttes kirkens røtter.

I Flukten fra Syria og Irak forteller Kari Fure om møter med mennesker som står midt i dramaet. Hun har snakket med flyktninger og kirkeledere, politikere og personer som risikerer livet for å hjelpe – og orientalske kristne som starter et nytt liv i Tyskland, Sverige og Norge.

Fure setter enkeltskjebnene inn i en politisk og historisk sammenheng. Hun drar linjene til folkemordet i Tyrkia for hundre år siden, og spør hvorfor de religiøse motsetningene i Syria og Irak ble så dype. Fure har også møtt folk som drømmer om trygghet i en selvstyrt provins for kristne og andre minoriteter på Ninive- sletta i Nord-Irak.

Les den spennende historien!

www.lutherforlag.no

o l s O

, S

A

t e i r e k

k y r t s t f i r d e

ISSN-1893-4773 Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B