Praktisk Teologi – Bihefte Til Luthersk Kirketidende B INNHOLD NR
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OSLO TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK TEOLOGI 1–2017 LUTHER FORLAG Sturla J. Stålsett: Flukten som teologisk stede Stephanie Dietrich ”Use your talents” Annette Leis-Peters: ”Røst” eller ”service” Hans Morten Haugen: Kristne konvertitter og asylvurderinger Robert Lilleaasen: Likedanning i det norske kirkelandskap Tor B. Jørgensen ”Jeg var fremmed …” Kari Karsrud Korslien: Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn Finn Wagle: TEMA: Dette er dagen som Herren har gjort Aud Valborg Tønnesen og KIRKEN OG Kjetil Fretheim i samtale med Inge Westly: MENNESKER Når kirken tar ordet Ex Libris PÅ FLUKT Invitasjon til essaykonkurranse I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 1/2017 – 34. ÅRGANG 1 Leder 4 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Sturla J. Stålsett: Flukten som teologisk sted Om prekær migrasjonserfaring, diakoni og teologisk produksjon 13 Stephanie Dietrich: ”Use your talents” Refleksjoner over en diakonal bistandsmetodes mulige relevans i norsk kontekst 25 Annette Leis-Peters: ”Røst” eller ”service”? Refleksjoner rundt kirkenes rolle som sivilsamfunnsaktør i ”flyktningkrisen” 35 Hans Morten Haugen: Kristne konvertitter og asylvurderinger Tro, troverdighet og trospraksis 48 Robert Lilleaasen: Likedanning i det norske kirkelandskap TPT – Aktuelt: 58 Tor B. Jørgensen: ”Jeg var fremmed …” Kan kirken si noe i møte med dagens innvandrings- og flyktningpolitikk? 65 Kari Karsrud Korslien: Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn 71 Finn Wagle: Dette er dagen som Herren har gjort Signingsgudstjenesten 23. juni 1991 i et 25-årsperspektiv Intervju: 81 Når kirken tar ordet Aud Valborg Tønnesen og Kjetil Fretheim i samtale med Inge Westly, EVU-leder kirke, MF, om religion og politikk i et reformasjonsår 86 Ex Libris Invitasjon til essaykonkurranse: 89 Luther som utfordring og ressurs i dagens folkekirke Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S REDAKSJON Tron Fagermoen (ansv. red. dette nummer), Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad bonden, Einar E. Edland, Tone Stangeland Kaufman, Hallvard Olavson Mosdøll. REDAKSJONENS ADRESSE Det teologiske Menighetsfakultet, P.b. 5144 Majorstua, NO-0302 OSLO. E-post: [email protected] INTERNETT http://lutherskkirketidende.no/index.cfm?id=282833 REDAKSJONSSEKRETÆR Eyolf Berg BOKMELDINGSANSVARLIG Einar E. Edland ABONNEMENT Bestilles over internett eller fra [email protected]. Pris: NOK 325,- pr. år Merk: Abonnenter på Luthersk Kirketidende får TPT inkludert i prisen. ENKELTHEFTER F.o.m. nr. 1/2011 kan kjøpes i pdf-format fra https://praktiskteologi.buyandread.com/wl/index.htm FORFATTERINSTRUKS Manuskripter som ønskes antatt til trykking, bes innsendt til [email protected]. Lengden bør ikke overskride 15 sider. Tidsskriftet praktiserer en referee- ordning, der alle forskningsartikler blir vurdert av én eller flere eksterne fagfeller før publisering. Dette g jelder ikke bokmeldinger eller artikler under vignettene ”Aktuelt” og ”Fra praksisfeltet”. leder 1 Leder Kirken og mennesker på flukt migrasjonserfaringen blir gjort til et eget teolo - Ikke siden andre verdenskrig har flere mennes - gisk sted. Han gir tre grunner for dette. 1) Erfa - ker vært på flukt. De fleste av dem blir værende i ringer av å være på flukt gir hermeneutiske res - nærområdene, i land med til dels svært begren - surser i tolkning av kirkens normative tekster, sede ressurser. Men noen kommer også hit – til siden disse i stor grad er formet av slike erfarin - Europa, til Norge. ger. 2) Ved å gjøre migrasjonserfaringen til et Mennesker på flukt angår kirken. For det førs - teo logisk sted har kirken mulighet til å aner - te blir kirken lokalt utfordret til å samarbeide kjenne flyktningenes egen religiøsitet – som en med andre krefter av god vilje om å finne gode motvekt til den sekulariserende skepsis de blir måter å møte de nyankomne på. Med sin kunn - møtt med. 3) Dette er nødvendig for at kirkens skap om troens betydning i krisesituasjoner og diakonale migrasjonsarbeid skal kunne oriente - sitt nettverk av motiverte medlemmer har kir - res og korrigeres ut fra migrasjonserfaringen ken mye å bidra med på dette feltet. Samtidig er selv. det nødvendig at kirkens innsats på flyktningfel - I den neste artikkelen diskuterer Stephanie tet ledsages av et (selv)kritisk blikk som spør om Dietrich hvordan bistandsprosjektet ”Use Your diakonale verdier som gjensidighet, medbe - Talents ” (UYT) leverer relevante perspektiver stemmelse og myndiggjøring blir ivaretatt. også for en norsk kontekst. Utgangspunktet i Flyktningsituasjonen utfordrer videre kirken UYT er at alle mennesker har evner og mulighe - til å finne sin stemme i den flyktningpolitiske ter som venter på å utfolde seg, om det gis an - samtalen. I flere runder har kirkelederes enga - ledning til det. I møte med mennesker på flukt sjement for flyktningenes kår ført til opphetede er det derfor viktig å verdsette og synliggjøre dis - diskusjoner om kirkens deltagelse i det politiske se ressursene, og bidra til at de blir tatt i bruk. I ordskiftet. Selv om det synes å være bred enig - dette arbeidet har en i norsk kontekst mye å lære het i kirken om at det fra tid til annen er nødven - av den kunnskaps- og erfaringsutvekslingen dig å uttale seg i spørsmål av politisk karakter, er som skjer mellom kirker i sør. det en viss uenighet om hvordan dette bør skje. Annette Leis-Peters skriver om hva hjemmesi - Der noen vil gå langt i å gi konkrete innspill i dene til Svenska Kyrkan og Den evangeliske kir - politiske debatter, mener andre kirken bør holde ke i Tyskland forteller om hvordan de to kirkene seg til mer prinsipielle overveielser. forholder seg til den økte flyktningstrømmen. Mennesker på flukt utfordrer for det tredje kir - Med utgangspunkt i en debatt om hvor vidt aktø - ken til å gå en runde med egen teologi. Flykt - rer i sivilsamfunnet har gått fra å være kritiske ningene har erfaringer kirken trenger å ta inn stemmer ( ”røst ”) til å bli tjeneste ytere, argumen - over seg for å forkynne et troverdig evangelium. terer hun for at kirkene ønsker å framstå som Spørsmålet er bare hvordan dette best kan skje. begge deler. På den ene siden viser hjemmeside - Kanskje trengs det et diakoni- og teologifaglig ne at kirkene tar sin rolle som stemme i offent - arbeid som gjør nettopp flukterfaringene til ut - ligheten på alvor. Samtidig viser henvisningene gangspunkt for en kritisk refleksjon over kir - til kirkens lokale flyktningarbeid at rollen som kens praksis? tjenesteyter også anses som viktig. I den første artikkelen i dette nummeret av Spørsmålet om hvordan kirken skal forholde TPT argumenterer Sturla Stålsett for at nettopp seg til asylsøkere som ønsker å konvertere til 2 leder kristendommen, har lenge vært en problemstil - hva som bør være kirkens rolle i samfunnsde - ling kirkelig tilsatte må forholde seg til. Hans batten. På den ene siden understreker de begge, Morten Haugen ser i sin artikkel nærmere på om enn på litt ulike måter, at det fra tid til annen hva som avgjør om en person som anfører kon - er både riktig og viktig at kirken på ulike nivåer vertering som grunn får medhold i retten på sin tar ordet i den pågående politiske samtalen. anke på asylavslag. Gjennomgangen av kjen - Sam tidig peker de begge på noen av de utford- nelser fra rettsvesenet viser at presters og even - ringene dette stiller kirken overfor. tuelt andres bekreftelse på klagernes troshisto - I tillegg til disse bidragene, trykker vi to artik - rier, har lite å si for utfallet. Generell troverdig - ler som ikke forholder seg til flyktningetematik - het og tidspunktet for både konvertering og dåp ken. Robert Lilleåsen spør i sin artikkel om hvor - spiller en større rolle. Haugen viser også at dan endringer i Den norske kirke påvirker selv - nyere dommer fra Menneskerettsdomstolen og forståelsen i bedehusbevegelsen. Han argumen - EU-domstolen utfordrer norsk asylpraksis på terer for at det skjer en likedanning i det norske dette området. kirkelandskapet, som innebærer at den såkalte I aktuelt-delen av nummeret reflekterer tidli - ellipsestrukturen er i oppløsning. Sammen med gere biskop Tor B. Jørgensen over kirkens rolle i andre endringsprosesser fører dette til at et nytt den pågående flyktningpolitiske samtalen. Med norsk kirkelandskap er i ferd med å ta form, pre - utgangspunkt i den diskusjonen som utspant get av at forbindelseslinjene mellom kirkeorga - seg i sentrale medier høsten 2015 og våren nisasjonene går på kryss og tvers. 2016, spør Jørgensen om en bred folkekirke I den siste artikkelen ser tidligere biskop Finn også kan være en tydelig politisk aktør. Han sva - Wagle nærmere på prosessen som førte fram til rer selv ja på dette spørsmålet. Samtidig peker signingsgudstjenesten i 1991. Han går også inn han på at et slikt ja stiller prester og andre for - på den kritikken som ble rettet mot signingen i kynnere overfor vanskelige dilemmaer på pre - forbindelse med signingsjubileet i 2016. Han kestolen, dilemmaer det krever godt pastoralt reflekterer også over at tilbakemeldinger gitt i skjønn å håndtere. etterkant av signingsgudstjenesten tyder på at Kari Korslien skriver i den neste artikkelen om guds tjenesten klarte å kombinere enkelhet med betydningen av å fremme felles møteplasser for dybde, og klarhet med mysterium. å skape tillit og tilhørighet i mangfoldige lokal - Til slutt: Dette nummeret av TPT er et resultat samfunn. Med utgangspunkt i det som har av det forsknings- og fagutviklingssamarbeidet skjedd i ”Forum for dialog og samarbeid ” i bydel som foregår