KS MØTESENTER – Midt i

rN‘UFSPNNFELBQBTJUFUGSBQFSTPOFS r-ZTFMPLBMFSNFEBJSDPOEJUJPO NPEFSOFUFLOJTL Konferanser  VUTUZSPHUSÇEM‘TUOFUUWFSL og dagmøter r&UWBSJFSUVUWBMHBWEFJMJHNBUUJMBMMFUZQFS  BSSBOHFNFOUFS Tlf: 66765400 Se våre hjemmesider www.kommuneneshus.no eller kontakt oss direkte på 24 13 27 50 eller [email protected] KS Møtesenter, Haakon VII’s gt. 9, 0161 Oslo. www.semgjestegard.no A-AVIS

18. SEPTEMBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 31 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 ANNE TERJESEN MAREN FOTO: Erik Grønner: KLIMA- Ann-Kristin Olsen, Vest-Agder:

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK GLAD OG LITT IRRITERT FYLKESMANN SIDE KRIM 36 SIDE 24

FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX FRODE FOTO: Sykehussjefens umulige jobb FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX

Åslaug Haga: Angriper regjeringens miljøpolitikk SIDE 12 FOTO: JON OLAV NESVOLD/SCANPIX

Siri Hatlen er blitt sjef for det nyfusjonerte Oslo universitetssykehus. Nå skal hun slå sammen tre rivaliserende kulturer – med pengemangel. Vekkelsespredikantene kjenner seg igjen På A-hus i Akershus ga sykehusdirektør Erik Normann opp kampen mot legene. i Tom Nordlie: SIDE 16–19

Predikanten LEDERVERKTØY: SLIK FÅR DU KVINNER INN I LEDELSEN SIDE 30 SIDE 26

Blue Billettbestilling: Cabaret Blue 815 70 435 Billettservice 815 33 133 Hotell pakker 09901 www.cabaretblue.no

Spilles på Radisson Blu Scandinavia Hotel 2 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN/SCANPIX

Lars Sponheims siste hilsen til landsmøtet til våren vil være: For all del, hold Venstre unna Frp. Småpartienes nederlag Landets småpartier er slått til jorden. Likevel er det ikke noe som tyder på at de vil nyorientere seg i det politiske landskapet. Det kan gå med fl ere som det gikk med Lars Sponheim.

alget ble en katastrofe for Venstre. Stort Om Hareide vil klare å løfte KrF til nye høy- regjering, kan han bruke det som et skrekkens bedre har det ikke gått for de andre små- der, er tvilsomt. Det er politikk, ikke personer eksempel. SV er en blek skygge av seg selv. Det Vpartiene. Venstre, SV, Sp, KrF og Venstre som er avgjørende. I KrF var de overbevist om at er visst ikke grense for hvor mange velgere SV har fått 21,9 prosent Dagfi nn Høybråten skulle klare det bedre enn vil ofre på det rødgrønne alteret. av stemmene. Det er Valgerd Svarstad Haugland. Men partiet har Sp er det småpartiet som har gjort det best. «Om en tilbakegang på 5,3 bare rast nedover. Det er trangt i sentrum, og Grunnen er at Sp er et interesseparti for bønder prosentpoeng. SV har KrF fi nner ikke saker som kan mobilisere bredt og Distrikts-Norge. De er overbevist om at de får vil klare å løfte KrF til nye den største tilbake- og gi partiet profi l. størst gjennomslag for sin politikk ved å holde gangen, fra 8,8 til 6,1 KrF skulle bruke posisjonen utenfor regje- seg til . Å si takk og farvel til det høyder, er tvilsomt. Det er prosent. De har vun- ring til fremstå tydeligere med egen politikk og rødgrønne samarbeidet, er ikke et tema i Sp. politikk, ikke personer som er net makten, men er rendyrke profi len. Det har partiet ikke lykkes Sp har tålt å skifte side i politikken fordi det blitt valgets tapere. med, og det må Dagfi nn Høybråten ta ansva- er interessene, ikke ideene som er bærebjelken i avgjørende.» Sentrum som ret for. KrF kan komme til å miste enda fl ere partiet. For Venstre er det motsatt. Venstre er et regjeringsalternativ velgere dersom de forstsetter i samme spor. KrFs idéparti. De representerer alle og ingen. Derfor er steindødt. Når Lars problem er at partiet er splittet med hensyn til kan de som hevder at Venstre ikke vil klare å Sponheim er ute av regjeringsalternativene. Hvis KrF går til sengs komme seg over sperregrensen igjen komme til Ved redaktør Magne Lerø Stortinget, har ikke med Frp, vil de kunne tape enda fl ere velgere. å få rett. En vegg er falt ut med Lars Sponheim. [email protected] Dagfi nn Høybråten Det samme skjer dersom de velger å bli et støtte- Alt tyder på at vi går mot en todeling av poli- kraft og posisjon til parti for Ap. De har ikke råd til å trå feil. Og det tikken – en rød og en blå fl øy. Men det er slett å gjenreise sentrum. kan bli like ille om de velger å stå stille. ikke sikkert og klarer å Han har mer enn nok med å fi nne veien videre Det samme problemet har Venstre. Lars legge en plan for å stå samlet fram som et alter- for eget parti. Og det er slett ikke sikkert han Sponheim mener han har tapt valget fordi nativ til Jens Stoltenberg i 2013. leder KrF ved neste valg. , velgere har gått over til Sp for å være sikker på Erna Solberg og Siv Jensen har ikke sagt noe nestleder i KrF, sier til Vårt Land at partiledelsen at Frp ikke får politisk makt. Siv Jensen holder etter valget som tyder på at de ser behovet for å i KrF må stille seg spørsmålet om de er de rette hardnakket fast på at Venstre har tapt fordi de endre sin strategi. Midt i valgkampen virket det til å lede KrF fremover. Dette blir nok oppfattet ikke vil delta i en felles borgerlig regjering. De som om Siv Jensen var i ferd med å moderere som et innlegg i debatten om når tiden er inne har antakelig rett begge. Realiteten er imidlertid Frps standpunkter for nettopp å vise de andre for Knut Arild Hareide til å overta for Dagfi nn at Lars Sponheim og fl ertallet i Venstre ikke på partiene at de var rede til kompromiss. Da Høybråten. Hareide blir av mange sett på som vilkår vil samarbeide med Frp. Da får det gå begynte Frp å falle på meningsmålingene. Og partiets redningsmann. Dagfi nn Høybråten får som det går, mener Sponheim. Avvisning av Frp det gikk oppover med Høyre. nok stille i ledertrøya ved kommunevalget om endte opp som hovedsak for ham. Selv om det Dette er Siv Jensens dilemma. Hun kan to år. Blir KrF værende på femtallet, ligger veien gikk galt, beklager han ikke at han valgte feil fortsette å drive hard egenmarkering av Frp åpen for Hareide. strategi. Han ville gjort det samme om igjen. Og og strø rundt seg med oljemilliarder. Det vil gi Det er ellers verd å merke seg at det første når velgerne svikter, tar Sponheim konsekven- økt velgeroppslutning. Men det sementerer det signalet Hareide ga etter valget, var at det ikke er sen av det. Hans siste hilsen til landsmøtet til dårlige forholdet til Høyre. Det Siv Jensen har aktuelt å legge opp til noe regjeringssamarbeid våre vil være: For all del, hold Venstre unna Frp. problemer med å forstå, er at ikke engang Høyre med Frp i 2013. Når han ser på hvordan det har gått med SV i vil være med på den politikken Frp står for. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LEDERPLASS 3

Lofoten i Soria Moria-tåke SNARE/SCANPIX KNUT FOTO: Jens Stoltenberg kommer ikke til å avgjøre spørsmålet om oljeboring i Lofoten i Soria Moria 2. Det er dessuten ikke lurt av å legge opp til at dette slaget skal utkjempes nå. e partiene som har profi lert seg sterkest på er på bordet. At Jens Stoltenberg, valgvinneren, miljø og nei til oljeboring i Lofoten og Vest- skulle oppgi det standpunktet fordi valgtaperen Derålen, Venstre og SV, ble valgets tapere. SV krever det, er lite sannsynlig. Det er ikke Om det skal åpnes for oljeboring i de nevnte slik Jens Stoltenberg jobber. Stoltenberg kjører sårbare områder, er en sak som har stor betyd- prosess. Han er ikke en politiker som strutter av ning for samfunnsutviklingen fremover. Altså lyst til å fatte tøffe beslutninger. Stoltenberg er en sak der Ap vil ha begge hendene på rattet. en kompromissmaker, en samarbeidets mann, Jens Stoltenberg har fått styrket sin posisjon som en som gjerne utsetter avgjørelser i håp om å Kristin Halvorsen vil regjere lengst mulig, men Lofo- den som skal bestemme kursen i viktige saker. fi nne samlende løsninger. Men fem på tolv kan ten kan hun neppe tape. Kristin Halvorsen har sagt at SV akter å vinne Stoltenberg være beslutningssterk. Han bestem- denne saken. I valgkampen gikk hun så langt mer når han må. på denne saken i Soria Moria- forhandlingene, som hun kunne uten å kreve at Lofoten skulle Det går rykter om at Stoltenberg har et vil det bli tolket som om valgtaperen SV ikke sidestilles med EU. Ap, kompromiss i ermet når det gjelder Lofoten og orker regjeringsmakten lenger. Jens Stoltenberg SV og Sp er enige om at Vesterålen. Han fi nner nok nye Soria Moria-for- vil stå fram og si at han er overrasket over at SV «For SV er det en regjeringen skal oppløses muleringer som SV kan leve med inntil videre. velger å bryte ut og at han ikke kan utelukke dersom det sendes en søk- SV kan ikke gjøre knefall for Ap i denne at Ap også vil si nei til oljeboring i Lofoten og risikosport å fortsette i nad om medlemskap i kom- saken nå. Soria Moria-erklæringen må gi Vesterålen. regjeringen.» mende fi reårsperiode. Før inntrykk av at det er gode muligheter for at SV Aps oljevennlige politikere krever at denne valget sa Kristin Halvorsen kan vinne fram til slutt. Hva slags kompromiss saken ikke skal avgjøres i Soria Moria-forhand- også at det i Soria Moria 2 SV kan godta, vet verken Jens Stoltenberg eller lingene. De reagerer på at små partier skal gis bør slås fast at det aldri blir aktuelt med oljeak- Kristin Halvorsen. Det avhenger både av den avgjørende innfl ytelse på det de kaller «nasjo- tivitet i Lofoten og Vesterålen. Det går det an å politiske situasjonen og holdningen i eget parti. nens skjebne». Det betyr med andre ord at det er mene i en valgkamp. Og selvsagt slår Halvorsen For SV er det en risikosport å fortsette i Ap selv som må avgjøre saken. De fi re småpar- dette kravet i bordet når de rødgrønne setter seg regjeringen under Jens Stoltenbergs ledelse. Et tiene som er imot har ikke mer enn 21,9 prosent ned for å lage Soria Moria 2. nederlag i Lofoten og Vesterålen er etter all sann- av stemmene. Høyre og Frp er for. Dagbladet mener å vite at SV får gjennomslag synlighet mer enn SV kan bære. SV kan komme Senterpartiet er et interesseparti. De er for å verne Lofoten og Vesterålen. Til gjengjeld til å trenge en god sak for en exit fra regjeringen. opptatt av å få gjennomslag for det bøndene og må SV godta norske soldater i Afghanistan og en De kan knapt fi nne en bedre sak enn nei til distriktene ønsker. Det politiske fl ertallet aksep- strengere asylpolitikk. Så enkelt er det nok ikke. oljeboring i de aktuelle områdene. terer at et lite parti må ha noe igjen for å sitte i Ap har gått til valg på at spørsmålet om olje- Kristin Halvorsen vil få større effekt om hun regjering. Problemet er SV. De har avvikende aktivitet i Lofoten og Vesterålen skal avgjøres i venter til denne saken blir avgjort før hun reiser syn på de store, viktig sakene – og her blir det 2010 etter at alle fakta og alle faglige vurderinger seg og går ut av regjeringskontorene. Bryter SV nok som Ap bestemmer. GJØR NOE MED DET!

Norske ledere må forholde seg til at 120.000 dagsverk i gjennomsnitt går tapt hver eneste dag som følge av legemeldt sykefravær. Målt i ressurser representerer dette tallet et stort kompetansesavn og betydelige økonomiske tap for mange virksomheter.

Systematisk oppfølging av sykmeldte er ikke «bare» et lovpålagt krav - det er også et viktig instrument som gir unik mulighet for den enkelte virksomhet til å overvåke, kontrollere og påvirke sin egen situasjon. Å vite hvor skoen trykker gjør det enklere å vite hvor man skal sette inn tiltak.

Reduser sykefraværet med gode lederverktøy for oppfølging og forebygging

Infotjenester setter ledere og medarbeidere i stand til å utføre Tlf: 07505 oppgaver knyttet til HMS, personal, lønn, regnskap og ledelse. www.infotjenester.no 4 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX ERIK FOTO:

Venstres ble ribbet for det meste på mandag, utenom sin egen karrière.

Navn i uken Trine Skei Grande (40) ■ I løpet av en natt ble hun Som en ribbet høne parlamentarisk leder og påtroppende leder for et ribbet Venstre. ars Sponheim er historie. Han vil bli En naturlig leder folk uansett om det hadde blitt borgerlig husket for sine mange underfundige Noen fl ere personer blir det nok på parti- fl ertall. Det var dette som reddet Venstre fra Luttalelser fra Stortingets talerstol, ets landsmøte til våren. Da går Sponheim glemselen sist de gikk under sperregren- mer fra det Bygde-Venstre som sviktet par- som «hver mann sin høne». Nå står hans offi sielt av, og da er det fi nt lite med andre sen. Men Grande har lojalt fulgt Sponheim tiet ved mandagens valg ved å gå til Arbei- ene nestleder tilbake som en ribbet høne kandidater til lederposten enn Trine Skei i sin aversjon mot Frp. Hun kom først inn derpartiet med sine stemmer. Hun ble selv for sine velgere. For hun trodde neppe sine Grande. «Det er naturlig at hun blir den på «tinget» i 2001, som vara for partivete- gjenvalgt fra det By-Venstre som heller valgte egne ører og øyne, Trine Skei Grande, da nye lederen, men det har jeg kanskje ikke så ran Odd Einar Dørum, som ble Bondevik- å gi sine stemmer til Høyre. Hvilke velgere partiet først ble ribbet for stemmer og mye jeg skulle ha sagt om når det kommer regjeringens justisminister. Deretter har og hvilke saker som er igjen til å drive partiet representanter etter valget mandag. Og til stykket», fi kk Sponheim sagt før han dro den statsvitende nordtrønderen Grande sit- videre i et uten egentlig interesse, rett etter ble ribbet for partileder, ved hjem til sauene sine i . tet på fast plass på Oslobenken. Med Ven- siden den rødgrønne regjeringen har fl er- Sponheims varsel om avgang på direk- Det er smått med utfordrere til Grande. stres synkende oppslutning kan kanskje tall, er blant de spørsmålene hun må stille ten i tv. Den andre nestlederen, , som partiarbeidet begynne å ligne på de mange seg. Miljøvern var i hvert fall ikke svaret på Fra da var også hennes karriere videre i dag sitter i bystyret i Oslo, kan være en jobbene hun gjorde i fritidsklubber og 4H i mandag. Trolig ikke motstand mot et bredt, i partiet ryddet og klar: Når Stortinget utfordrer, men partiledere må sitte på Stor- Midt-Norge på 80-tallet. borgerlig samarbeid heller. trer sammen i oktober, blir hun partiets tinget om de skal ha tyngde. parlamentariske leder. Hun får en ven- Kaste tapersakene AV BJØRN R. JENSEN strerepresentant til å holde styr på der Sponheim-epigon Det arbeidet fi kk hun Det Kongelige Selskap brj@ukeavisen – – men ingen fl ere. Med partiets motstand mot Fremskritts- for Norges Vel Fortjenestemedalje i sølv foror i Partiet mistet åtte av ti representanter i partiet hadde det antakelig ikke vært noen 1995. Belønningen for å jobbe med Venstretre mandagens valg. regjeringsplass å se fram mot for venstre- vil kanskje ikke skinne like mye. Hun kom-m-

UKENS fredskriger

X Kai Eide, FNs spesialutsending til nå slår på krigstrommene? Jo, konfl ikten – Han bør gå av som følge av sin mang-mang- FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX Afghanistan, er vant med diplomati og går handler om valget i Afghanistan og påstan- lende evne til å stå opp mot det omomfat-fat- for å være en mann som søker fredelige dene om valgfusk som har fremkommet i tende valgfusket i presidentvalget,et, sier en løsninger. etterkant. framtredende kilde til avisen. Nå er han på krigsstien, ifølge Aftenpos- Amerikanerne ønsker sterkere press Og bakom aner vi en konfl ikt mel- ten. Eide har kommet i konfl ikt med sine for at valget skulle vært fritt for fusk. Eide lom USA og Europa om hvordann egne. Den høyest rangerte amerikanske mener at det har gått redelig for seg. Afghanistan-problemet skal løses.s. diplomaten i FN-delegasjonen i Afghanis- – Kai er så pro-Karzai at han helt klart Valgkommisjonen som er ansvar-svar- tan, Peter Galbraith, har reist hjem etter en ønsker at Karzai skal vinne første valgrunde, lig for opptellingen av stemmer, krangel med sjefen. sier en internasjonal kilde til avisa Telegraph. har ingen frist for når resultatet Hva er så grunnen til at den tidligere, og En annen, anonym FN-kilde går lenger skal legges fram, og det kan normalt sindige, ambassadøren, høyrepo- og mener Kai Eide bør få sparken for sin ta fl ere uker før valgresultatet litikeren og sekretariatsdirektøren i NATO håndtering av valgskandalen i Afghanistan. foreligger. Bli medlem i Norges største interesseorganisasjon for høyt utdannede økonomer!

Dette får du: s -EDLEMSKAPIENORGANISASJONMEDH’YTUTDANNEDE’KONOMER s 3VRTGUNSTIGEBANK OGFORSIKRINGSTILBUD s &AGTIDSSKRIFTET-AGMAGANGERPERÍRnVERDIKR s 3IVIL’KONOMENESL’NNSSTATISTIKKnVERDIKR s *URIDISKRÍDGIVNINGIARBEIDSRETTSLIGESP’RSMÍL s +URSOGKONFERANSERTILRABATTERTEPRISER )NNMELDINGnSEND Medlem TIL ELLERMELDDEGINNPÍ www.sivilokonomene.no 6 SISTE UKE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Den nye NHO-sjefen:

Bernanders ønskelisteFOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX Mandag tar John G. Bernander over som administrerende direktør for Nærings- livets Hoved organi- sasjon (NHO). Hans første oppgave blir å forholde seg til et valgresultat som ble det motsatte av hva han ønsket seg.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

52 år gamle Bernander har en fortid som stortingsrepresentant og nest- leder i Høyre i tillegg til sine seks år som kringkastingssjef. Han skal lede en organisasjon som før valget var helt tydelige på at de ønsket et skifte i regjeringskontorene. Etter valget er imidlertid dommedags- profetiene fraværende. Aksjemar- kedet har fortsatt oppover, og i DN kunne vi lese et intervju med inves- tor Øystein Stray Spetalen som sier at forskjellen mellom den ene eller den andre regjeringen knapt er mer enn noen kilometer motorvei i løpet Bernander ønsker fremdeles å gjøre noe med de reglene som sier at man som næringsdrivende må betale skatt for å eie den høvelbenken eller den PCen som skaffer deg inntekter. av en fi reårsperiode. annet resultat, men det er vår for- vi har hørt fra rødgrønne kretser perioden hvor bevilgningene i Trenger fl ere verktøy Praktisk og pragmatisk dømte jobb å forholde oss praktisk at man kan se et behov for å jus- transportplanene er fulgt ordent- – Vi trenger fl ere verktøy av typen – På NHOs nettsider derimot, og pragmatisk til den regjeringen tere reglene, og vi vil selvsagt ta lig opp. Han ser også viktige og Skattefunn for å omsette denne maser man fortsatt om formues- vi har. Samtidig er åpenbart at kontakt med statsministeren og riktige ambisjonen for perioden kunnskapen til salgbare produk- skatten. Hvor skuffet er du egent- vårt forhold til formuesskatten næringsministeren for å få klar- som kommer. ter. Det er mulig vi er gode kunn- lig? ikke endrer seg selv om de som het i hva de mener med det. Hvis – Vi vil bidra med å dytte på skapsprodusenter, men norske – Greit nok at NHO ønsket et ville fjerne den, tapte valget. Men regjeringen er villige å gjøre end- samferdselssatsingen i riktig eksportbedrifter sliter markeds- ringer for å verne om arbeidende ende, og med det mener jeg først messig. Båndene mellom fors- kapital har vi innspill i forhold til og fremst jernbaneutbyggingen. kningsmiljøene og næringslivet det. Vår holdning er klar, vi vil Vi trenger dobbeltspor på begge har tradisjonelt aldri vært sterke gjøre noe med de reglene som sider av Oslofjorden, fra Sverige i Norge, og her tror vi ikke at den sier at du som næringsdrivende til Grenland. Det er bare å håpe sittende regjeringen har hatt godt må betale skatt for å eie den høvel- at de store drømmene om lyntog nok fokus. benken eller den PCen som skaf- som mange går og bærer på, ikke Når John Bernander besøker fer deg inntekter. kommer i veien for tiltak som kan næringsdepartementet, hvilket Likevel er det ikke formues- gjøres på kortere sikt. ikke vil være unaturlig i hans skatten som står øverst på listen Et felt som nye jobb, kan det over den påtroppende NHO-sje- bekymrer Ber- jo hende han blir fens viktigste saker fremover. Der nander mer, er «Politikk er mer litt nostalgisk. Der troner næringslivets problemer forsknings- og har han selv sittet Systematisk HMS-arbeid med å skaffe penger til vekst i et utdanningspo- enn partipolitikk, og bestemt, i egen- bankmarked som fortsatt lever i litikken. Han og jeg har i skap av en periode skrekk etter fi nanskrisen. er opptatt av som statssekretær. VI KAN HJELPE DERE MED – Vi er bekymret for kapitaldan- begge endene høyeste grad fått Valgkampen vi nå nelsen og egenkapitalsituasjonen av skalaen, både en politisk jobb» har lagt bak oss Å FÅ NED SYKEFRAVÆRET i næringslivet. Altfor mange pro- av de høytekno- har imidlertid sjekter sliter med fi nansiering, og logiske prosjek- ikke fått ham til det norske bankvesenet er fortsatt tene som skal å lengte tilbake til svært hemmet. Vi vil ikke tilbake skaffe Norge nye arbeidsplasser, tiden som politiker. Et høyt sykefravær koster bedriften dyrt. Gjennom til 1970-tallet da det offentlige og av de fremtidige arbeidstakerne – I den grad jeg har følt en slik fokus på helsefremmende arbeid kan vi bidra til å legge Norge var en stor investor uten som sliter med å fullføre videregå- lengsel, så er den blitt oppfylt grunnlaget for lavere sykefravær. Vi legger vekt på å bry seg for meget om hva eier- ende. med den jobben jeg skal starte på. identitetsskapende tiltak og kulturbygging i bedriften. skapet ga dem tilbake i form av – Skolevesenet er den viktigste NHO er absolutt en politisk orga- Vi hjelper bedrifter med: utbytte, men vi må diskutere hva leverandøren av arbeidskraft til nisasjon. Listen over felter hvor ~ ;TSTa^__[ÍaX]VXU^aTQhVVX]V^VWÌ]ScTaX]VPebhZTUaPeÍa en statlige bank eller statlige fond våre medlemsbedrifter. Den store vi vil engasjere oss, er lengre enn ~ 1XbcP]SXQadZPe=0EbX]TbcßccT^aS]X]VTa kan gjøre for å bidra. Det som fi n- drop-outen fra videregående skole den du har fått til nå. Vi skal for ~ 4cPQ[TaTchST[XVTbhZTUaPeÍabadcX]Ta nes av statlige fond i dag har etter er langt fra bra. eksempel snart fornye IA-avtalen ~ :dab^VX]SXeXSdT[[^__Uß[VX]VPe\TSPaQTXSTaT mitt syn ikke vært så aktive som – Norske forskere, derimot, om inkluderende arbeidsliv, hvor ~ CX[aTccT[TVVX]VPe^__VPeTadcUaPX]SXeXSdT[[ størrelsen på dem skulle tilsi. gjør det svært bra. Det viser i alle vi forventer at det blir mulig å edaSTaX]VPePaQTXSbTe]T fall undersøkelser som kartleg- komme enda lenger med å få ned God satsing på samferdsel ger kunnskapsproduksjonen ved sykefraværet og skolefrafallet, og 7YT[_!#Ta=^aVTb[TST]ST^VbcßabcT På et punkt gir imidlertid John universiteter, høyskoler og andre så skal vi fornye NOX-avtalen om _aXePcTWT[bTPZcßa\TS& P]bPccT Bernander den gjenvalgte regje- forskningsinstitusjoner. Hva er utslipp til luft. Politikk er mer enn U^aST[c_Ì# Z^]c^aTaad]ScX[P]STc ringen ros. Det er på samferdsels- da problemet med norsk FoU- partipolitikk, og jeg har i høyeste sektoren, hvor han fremhever de politikk? grad fått en politisk jobb, fastslår Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no siste fi re årene som den første John Bernander.

8 SISTE UKE – ØKONOMI NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE – Resesjonen er over Saken: Resesjonen er over, hva nå? Aktørene: Myndighetene Perspektivene: Myndighetene må balansere på line mellom tiltak som gir oss ny krise og tiltak som gir farlige økonomiske bobler

esesjonen er over. Ordene til- Balansegang prosent av Oljefondet.) Jens Stol- hører USAs sentralbanksjef, Men farene truer fortsatt. Nordea- tenberg er handlingsregelens far, RBen Bernanke. På dagen ett direktør Gunn Wærsted er blant og han tror det vil være skadelig for år etter at kollapsen i investerings- dem som fremdeles ikke slapper landets økonomi å overstige denne banken Lehman Brothers skremte helt av. «Det er et hårfi nt skille over lang tid. Hvis statsministeren vannet av aktørene i fi nansmar- mellom å sende verden inn i en skal føre en politikk han tror på, kedene kom denne uttalelsen fra ny resesjon eller bygge opp en ny må han derfor stramme inn sta- Bernanke, som kanskje er den boble», sa hun til E24 tidligere tens pengebruk for å komme i mannen verdens fi nansmarkeder denne uken. Hun peker på at all balanse i forhold til handlingsre- lytter mest til. kapitalen som er tilført markedet gelen igjen. Det er resesjonen i USA han fra aller verdens myndigheter kan Sjeføkonom Øystein Dørum i har i tankene. Med den posisjonen bidra til neste boble hvis man ikke DnB NOR Markets har regnet ut denne nasjonen, har i fi nansmar- avvikler det på rette måten. at regjeringen er seks-syv år på kedene har utviklingen der enorm Dette høres enkelt ut, men er forskudd i forhold til handlings- betydning for resten av verden, ja det ikke. Trekker man inn for mye regelen. Hvis regjeringen holder faktisk for hva du må betale i rente penger for raskt, kan man kvele underskuddet på 2009-nivå i på boliglånet ditt. den oppgang som nå er i startfa- årene framover, vil man være på sen. Wærsted mener at den ned- linje med handlingsregelen igjen i Gode nyheter turen vi da vil få er verre enn en 2016, ifølge beregninger regjerin- Bernanke tror imidlertid ikke på boble. gen selv har gjort. noen kjapp opptur i økonomien. Dørum i DnB NOR minner om Han sa at folk fortsatt vil føle at Stoltenbergs pine at statsminister Jens Stoltenberg økonomien er svak en god stund Oslo Børs gikk kraftig opp dagen har garantert at skattene ikke skal fremover, selv om resesjonen rent etter valget, som følge av de gode økes, så da er det bare tilbakehol- teknisk er over. Han minnet i den nyhetene fra USA, og ikke fordi dent offentlig pengebruk som sammenheng om at arbeidsledig- Jens Stoltenberg vant valget. Den kan få statsbudsjettet tilbake der heten er høy. Toneangivende øko- norske fi nansministeren vil imid- det skal være i forhold til hand- nomer i USA mener at ledigheten lertid få mye å tenke på. Norge er lingsregelen. I samme periode fortsatt vil stige, om enn svakt. blant de land som har pøst fl est øker antall eldre i raskt tempo. Bernanke sa at arbeidsledigheten penger ut i markedet for å motvirke Statistisk sentralbyrå har regnet bare vil falle langsomt. fi nanskrisen, og det er Oljefondets ut at vi får 65.000 fl ere personer dig må være raus med penger til terstykket det vil være å forsikre Omtrent samtidig som Bernake penger de har brukt. De har øst ut over 67 år i fi reårsperioden fram hjertesakene til SV og Senterpar- SVs velgere om at det ikke blir holdt sin tale, kom fl ere positive 40 milliarder kroner mer enn det til 2013. Til sammenligning økte tiet for å beholde dem som regje- noe oljeutvinning i de omstridte nyheter fra USA, og de sendte bør- handlingsregelen tilsier. Denne antallet med 13.000 i den fi reå- ringspartnere. havområdene utenfor Lofoten, og sene i været. Blant annet økte detalj- regelen defi nerer hvor mye av fon- rsperioden valget markerte en samtidig signalisere til industrien handelen i USA overraskende sterkt; det man kan bruke i Norge hvert avslutning på. Lofoten at det nok blir en utvinning når den økte med 2,7 prosent fra juli til år. (Handlingsregelen sier at man Dette er rammebetingelsene for På toppen av det hele, må Stolten- den tid kommer. Norsk industri august. Særlig fi kk bilsalget et løft. bare kan bruke tilsvarende fi re Jens Stoltenberg mens han samti- berg klare det pedagogiske mes- er ekstremt avhengig av oljein-

Ukens vinner Aksjer og oljepris stiger X Jens Stoltenberg kan fort- Notert sette som statsminister selv om fol- X Valgseieren til de rød- avblåste resesjonen. nordsjøolje nærmer seg 72 dollar kefl ertallet stemte på de borgerlige X Neste land ut i rekken grønne ga ingen synlige utslag Kursene stiger også på for- fatet, mens amerikansk lettolje har partiene, takket være valgordningen. av gode økonomimeldinger på Oslo Børs, som steg kraftig ventninger om at bedriftene skal passert denne grensen. Årsaken Investoren Øystein Stray Spetalen er Sverige, som har merket dagen etter valget og dagen etter begynne å levere relativt brukbare til de siste dagenes prisjump er takker ham for at fi nanskrisen godt. I første der igjen, til sammen fi re prosent. regnskapsresultater; vi nærmer oss at amerikanske oljelagre har falt han gidder å ta kvartal kunne svenskene igjen Det var imidlertid ikke eufori over sesongen for offentliggjøring av vesentlig mer enn ventet. Det betyr møkkajobben. Stol- glede seg over vekst i økono- Jens Stoltenbergs seier som ga kvartalsregnskaper. at amerikanerne bruker mer olje tenberg er fl ink og mien – 0,2 prosent. løftet, men gode nyheter fra USA, enn prognosemakerne har trodd. har utført embetet hvor amerikanerne er begynt å Oljeprisen Den bakenforliggende forklaringen bra, sier spekulan- X StatoilHydro har handle igjen og sentralbanksjefen Oljeprisen har fortsatt å stige, på det er igjen at den økonomiske ten til DN. Vi tipper bestemt seg for å redusere lete- aktiviteten er større enn ventet. komplimenten fra SOLUM/SCANPIX LYSBERG STIAN FOTO: aktiviteten på norsk sokkel kraf- NØKKELTALL Det er også slik at en svak dollar den 91-år gamle listebæreren Signe tig de neste årene, ifølge DN dXo

Fjcf9\eZ_dXib@e[\o )()#*) *)*#/0 *#/) cirka 85,10 kroner. Prisen for en ledere sa at de ESPENFOTO: S. HOEN/SCANPIX prosent på kinesiske bildekk )(+'#() dansk hundrelapp er i området sluttet på grunn av for å beskytte amerikanske

Av Frode Haukenes ØKONOMISK KOMMENTAR [email protected] FOTO: SEVAN MARINE På (litt) lenger sikt FOTO: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE/SCANPIX Det er denne uken for ett år siden storbanken Lehman Brothers ble slått konkurs og verdens fi nansmarkededer gikk i fritt fall. Mange har benyttet anledningen til å se tilbake og oppsummere situasjonen. Men få våger å se fremover.

september var det nøya- kvensene av militære operasjoner, nelt i forbindelse med kollapsen i tig ett år siden en av er «blowback» et passende begrep landets bankvesen, og om det har 14verdens største banker å bruke om de kommende konse- noen forbindelse til London. ble slått konkurs. kvensene av banksvindelen fordi 15.oktober i fjor opplyste 160 år gamle Lehman den amerikanske regjeringen, den Islands Radio at det islandske Brothers kollapset over natten amerikanske sentralbanken, Wall Finansrådet var i gang med å Vant kampen og sendte sjokkbølger gjennom Street, det amerikanske fi nansde- undersøke en rekke mystiske verdens fi nansmarkeder. partementet og Exchange Stabiliza- transaksjoner i forkant av sam- om Goliat For mange var det dette som tion Fund har deltatt i innelandske menbruddet i Landsbanki. X Aker Solutions vant kam- skulle til for at man så alvoret i og internasjonale transaksjoner 17 prosent av bankens aksjer pen om å få bytte undervanns- fi nanskrisen. som er blitt holdt hemmelig for skiftet eier den 3.oktober. Prisen anlegget for Goliat-feltet. Men ett år etter er det «busi- verden, og som vil få betydelige og lå 5 prosent over markedspris. Kontrakten beløper seg til cirka ness as usual» i det globale 3.oktober 2008 var siste dag 2,3 milliarder kroner, ifølge børs- bankvesenet. det ble handlet med aksjene til meldingen fra selskapet. «Finanskrisen Landsbanki. Dagen etter suspen- Konsernsjef Simen Lieungh sier Lehman – oppsummert derte myndighetene handelen, i en kommentar at selskapet har Antall banker er riktignok blitt kan nok lakke og fi re dager senere ble banken en klar strategi på å være oljesel- færre, men de som er igjen har mot slutten og overtatt av den islandske staten. USAs sentralbanksjef Ben skapenes foretrukne partner for fått risikoappetitten tilbake og Ifølge Islands radio er det uklart Bernanke avblåser depre- resesjonen kan sjonen, mens Nordea-direktør feltutviklinger på dypt vann og i er igjen i gang med å pakke lån hvem som har kjøpt eller solgt Gunn Wærsted ser farer på krevende områder. Han mener at som kan selges videre i mindre megen vel være aksjene i Landsbanki. hver side av den stramme kontrakten med Eni Norge bekref- biter. Det spekuleres igjen med Alle de tre islanske storban- linen fi nans myndighetenemyndighetene ter at Aker Solutions har en sterk de samme kompliserte deriva- over, men det kene, Landsbanki, Kaupthing og balanserer på, og stats- tillit hos oljeselskapene. tene som utløste krisen, i like Glitnir, ble senere slått konkurs. minister Jens Stoltenberg er sikkert at klør seg i hodet og lurer på Avtalen vil sørge for virksomhet stor grad uten at problemet med De islandske bankene hadde hvordan han kan tilfreds stille mange steder i landet, blant annet verdsettingen av disse er avklart. eventyret bare er mange store kunder i England LoLofoten-vernernefoten-vernerne og olje- på Tranby, i Moss og i Egersund. Bankene ser ikke ut til å ha og i oktober i fjor var plutse- utbyggerne på samme tid. Det vil ifølge selskapets ledelse lært noe av Lehman-konkursen, begynt.» lig 300 000 briter avskåret fra også gi et betraktelig bidrag til konkluderer eksperter og kom- tilgangen til sine bankkonti. økt offshorerettet aktivitet ut fra mentatorer som denne uken har I løpet av det siste året har det dustrien, og det kan fort bli Hammerfest-regionen. gjort opp status. negative konsekvenser i nær frem- britiske fi nansdepartementet en særnorsk industridepre- Goliatprosjektet er et av de tid, skriver J.S Kim, og fortsetter: måtte punge ut 7,5 milliarder sjon hvis industrien slutter å store subseaprosjektene som «The Blowback» Jeg tror at «the blowback» fra pund for å kompensere for tapet tro på oljevirksomhet i disse tildeles i 2009. De fl este har vært opptatt av å se disse aktivitetene ikke bare vil av sparepengene til britiske områdene. Teknologien i prosjektet har tilbake denne uken - få har tatt overgå, men langt overgå, det vi kunder - Island har dog lovet å vært brukt fl ere steder i verden, seg bryet med å se fremover. opplevde i 2008. Folk fl est kan betale tilbake 2,3 milliarder over AV TERJE AURDAL men Aker Solution mener at det Et unntak er fi nanseksperten i dag ikke forestille seg hvor ille de neste 15 år. [email protected] likevel vil være et referanseprosjekt J.S Kim, som driver det uavhen- det kommer til å bli hovedsakelig for feltutbygginger i Barentshavet. gige research- og konsulentsel- på grunn av alt hemmeligholdet Europas største kriminalsak skapet SmartKnowledgeU. som bankfolkene har deltatt i - i Korrupsjonsjeger Eva Joly, som I en kommentarartikkel på det amerikanske statsobligas- er hentet inn som rådgiver for nettstedet Seeking Alpha skriver jonsmarkedet, i gullmarkedet, i islandske myndigheter, mener han om de kommende konse- dollarmarkedet, i markedet for dette vil bli den største kriminal- Sitatet «De har ødelagt vanvittig mye kvensene av det han kaller for jorbruksråvarer, aksjemarkedet saken Europa noen gang har sett. mer enn de er klar over.» «fi nansiell svindel», begått av og fi nansmarkedet - for å skjule Hittil er mer enn 30 hus på den globale fi nanseliten, ellers realitetene, skriver han. Island blitt ransaket av politiet og Venstre-leder Lars Sponheim om Jens Ulltveit-Moe, Ola Mæle kjent som sentralbankene. Flere aktører i markedet mer enn 60 personer er innbrakt og andre rikingers engasjement for å få ned formuesskatten Han hevder at vi snart vil mener dette. til forhør. se en «blowback» som følge av Eva Joly sier til The Telegraph sentralbankenes intervensjoner i Hjulpet av fi nanspressen at også britiske myndigheter må X Oljefondet har passert fi nansmarkedet for å redde bank- Den uunngåelige konklusjo- ta sin del av ansvaret fordi de FOTO: 2500 millioner kroner. Aksjemar- vesenet fra total nedsmeltning nen handler ikke bare om ikke har hatt godt nok tilsyn med kedet steg kraftig tirsdag og ons- og verdensøkonomien fra en ny manglende bæredyktighet i de de islandske bankene. dag etter valget. Bedre bevis kan depresjon. massive bailout-programmene De fi kk fl ere advarsler om man ikke få på at investorene ikke Selv om begrepet i hovedsak som de globale sentralbankene bankene, men de gjorde ingen- ser det som en katastrofe at den har vært brukt til beskrive konse- har implementert og som har ting. Det har i mine øyne vært rødgrønne regjeringen fortsetter. skapt det nåværende markedsral- meget skadelig, sier hun. lyet ut av tynn luft, men også at X Pensjonisten Carl I. manifestasjonen av det bør utløse Og Norge? Hagen blir ikke hele pensjonist en etterforskning av den rene Her hjemme kan vi vel bare likevel, han blir rådgiver i kommu- svindelen som er begått av Wall smøre oss med tålmodighet nikasjonsbyrået Burson-Marstel- Lyn Street, fi nansinstitusjonene og mens vi venter på at Kredittil- ler. Den tidligere Frp-lederen var kjemper sentralbankene, hjulpet og opp- synet og Økokrim skal komme visepresident i Stortinget fram til i for å muntret av fi nansjournalister, til bunns i sakene som er under sommer. Hagen skal være rådgi- overleve. fastslår J.S Kim. etterforskning i DnB NOR. ver på deltid. Den anerkjente fi nanseksper- Finanskrisen kan nok lakke Jakhelln ut mot Fotballforbundets ten har truffet godt med sine ana- mot slutte og resesjonen kan X Fotballklubben Lyn er bestemmelse om at spillerne får lyser tidligere og det ser ut som meget vel være over, men det en hårsbredd fra konkurs. I disse yrkesforbud ut året hvis klubben han er i ferd med å få rett igjen. er sikkert at eventyret bare er dager jobber Lyn-venner med går konkurs. Hva skal fortballspil- begynt. fete bankkontoer febrilsk med lerne ellers gjøre hvis de ikke kan Island under etterforskning Vi har bare skrevet første sine nettverk for å overtale folk spille fotball? Tvinne tommeltotter The Telegraph melder at britiske kapittel i historien om den til å investere i de ulike Lyn- eller heve arbeidsledighetstrygd? Serious Fraud Offi ce nå sender et største økonomiske krisen siden spillerne, og på den måten skaffe spør professoren i Aftenpostens team av etterforskere til Island for 1930-tallet. fotballklubben de millionene den spalter. Han fastslår at forbundet å komme til bunns i mistanken Vi går en spennende tid i har behov for. Samtidig rykker utnytter den muligheten det har om at det har foregått noe krimi- møte. arbeidsrettsprofessor Henning til å fravike Arbeidsmiljøloven. Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator. 10 SISTE UKE – POLITIKK NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Den liberale linjen Saken: Partiet Venstre nede for telling. Forrige ungdomslagene som fulgte i kjølvannet. Men etterkrigstidens gang ble det reddet av regjeringstaburetter. Slike barn valgte bort amatørteater og hadde de sagt fra seg på forhånd, denne gangen. visesang for spektakulære anslag mot norsk næringsliv – og solid mediedekning. Lærerne stem- Aktørene: Venstres leder og ledelse og mer SV nå. Advokatene stemmer deres mangeartede velgere i bygd og Høyre. Den stadig skrumpende kristenfl okken stemmer KrF. by, og egentlig ingen andre enn dem Nynorskfolk trenger ikke et eget selv og alt det gale de fant på. parti for språkrøkt. Alle snakker engelsk. Bøndene, og utfl yttere fra Perspektivet: Et halvt hundre år etter at gårder som tenker mye på dem der hjemme, stemmer Senterpartiet. 1800-tallets liberalisme døde ut i Europa Folk fl este stemmer Ap, Frp eller er tiden kommet til at den særnorske Høyre i Norge. Slik har det vært i varianten trekker sitt siste sukk. en mannsalder snart. En lang dødskamp enstre har gått på sitt andre, lemmer og velgere etter hvert som Fra Venstre ble splittet på alvor for alvorlige valgnederlag i nyere nye grupper innbyggere ble sluset nest siste gang – i Venstre og Det Vtid ved å komme under sper- inn i valgsystemet. Venstre fi kk liberale folkepartiet i 1972 – har regrensen og bli nesten desimert leve med splittelse fra første dag. hverdagen vært en lang dødskamp. for representanter på Stortinget. Størst innhogg gjorde arbeiderbe- Samlingen med noen av utbry- Med partilederen ute av «tinget» vegelsen, da by- og landbruksprole- terne endret ikke på det. Liksom og bare to representanter til å tariatet fi kk stemmerett og Ap ble de øvrige, etablerte partiene, for- skaffe oppmerksomhet omkring dannet. Men Venstre holdt på noen søkte Venstre å modernisere seg partiets politikk – samtidig som proletarer, de med større sans for og trekke velgere fra «den nye poli- Stortinget som premissgiver er religion og språk enn sosialisme. tikken»: Blant annet innvandring-, død også de neste fi re årene, med Dannelsen av KrF gjorde dermed natur- og miljøvern og konsum- det rød-grønne fl ertallsstyret – er neste innhogg i partiet. Etablerin- kritikk, som hadde spredt seg fra partiet nærmere sin undergang gen av Bondepartiet – nåværende den amerikanske middelklassen enn noen gang. Sp – tærte også på velgermassen. til den norske – samt i akademiske Fra å være et på alle måter Egentlig har Venstre som alter- Konfl iktlinjen fra 1880-tallet ble på miljøer – sent på 60-tallet. De eta- frilynt parti, ble Venstre nativ i norsk politikk vært død siden den måten oppløst i mellomkrigsti- blerte partiene ville først og fremst under Lars Sponheim en 1945. For den historiske konfl ikt- den. Den nye Høyre-Venstre-linjen hindre at det ble dannet nye partier dogmatisk bevegelse for alle som ikke delte partile- linjen mellom Høyre og Venstre i innebar i hovedsak Høyre mot Ap, på slike saker, som kunne konkur- derens linje. Norge fra 1880-tallet var for ikke senere mot SV og nå også Sp. Den rere med dem om velgerne – noe de bare en økonomisk, men også en linjen er det fortsatt liv i. Venstre klarte: Frp vokste stort på innvan- kulturell konfl ikt: Datidens økono- ble derimot overfl ødiggjort som et dringskritikken og SV på konsum- Den liberale linjen fjordstrøkene valgte bort Venstre misk liberale «Sakfører-Venstre» alternativ i norsk politikk. kritikken og naturvernet – det siste Valget mandag sto ikke om natur for Ap. Kanskje Ap føltes som en i byene mottok religiøse avvikere, i konkurranse med Venstre. Men og miljø. SV tapte et mandat på det. sikrere kilde for arbeid og inntekt fritenkere og nynorskfolk fra byg- Den globale verden et mer dogmatisk Venstre bygd opp Venstre åtte, og mistet fotfestet. i disse krisetider enn Venstres kjør dene med åpne armer. Partiet hadde hatt sine misjonæ- under Lars Sponheim, som hadde Å motsette seg en bred borgerlig på vern mot økonomisk utvikling. rer: Lærere, som spredte lys og ofret en byliberal nestleder – Olaf samling – med Frp – var det andre Venstres byvelgere valgte Høyre, Stadige splittelser liv til pietistiske bygder og deres Thommessen – trengte «den nye beinet. Det klarte heller ikke å bære som «sakførerne» før dem. Her I mer enn ett halvt hundre år fun- forfrosne sjeler. «Lærer-Venstre» politikken» et bein å stå på for at partiet. Ut fra grunnlagsmateria- skal motstanden mot en bred, bor- gerte denne spesielle symbiosen, holdt ut lenge, sammen med Venstre skulle kunne holde seg let for valget, er det trukket den gerlig regjering – med Frp – være med jevnlige avskallinger av med- Folkehøyskolene og de frilynte oppreist. konklusjon at velgerne i kyst- og en betydelig årsak. Venstres fl yk-

Kommer og går Notert X Hvis Trine Skei Grande X Mediene elsker å spekulere kan få et tyngre blir ny leder i Venstre, vil fem FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX OLAV FOTO: i hvem som kan komme til å gå ut departement enn kirke og kultur. FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX av sju norske partiledere være og inn i regjeringen. Senterpartiets SV er valgets taper. Det kan føre til kvinner. er sentral avisenes at Sp gjør krav på fi nansminister- i spekulasjoner om maktskifter posten. I så fall er kunnskapsde- X Selskapet Synovate , i regjeringen. Klassekampen partementet aktuelt for Halvorsen. som leverte valgdagsmålinger mener Arnstad vil være aktuell Det er bare en ting som er hun- for Dagbladet og NRK mandag som olje- og energiminister, mens dre prosent sikkert, det er at Jonas kveld, har nå konkludert med at Nationen mener Arnstad vil være Gahr Støre fortsatt skal holde styr en tastefeil ga uriktige tall. Senterpartiets sterkeste kort på utenrikspolitikken. Venstres Trine Skei Grande. for fi nansministervervet. Ifølge X Tidligere Senterparti- Nationen kan hun også være EU banker på leder Åslaug Haga mener X Den rødgrønne opposisjo- aktuell som olje- og energiminister. EØS-avtalen. I siste del av valg- at Kristelig Folkeparti og Venstre nen i Sverige ville vunnet, hvis Andre peker på at kampen ble det kjent at vår EU- vil gjøre det bedre hvis parti- det ble holdt valg på ny Riksdag bør få plass ved kongens bord. ambassadør har ropt varsku om ene orienterer seg mot venstre i nå. Terje Riis-Johansen skal være inn- EØS-avtalen. Vi blir i stadig større norsk politikk. stilt på å overlate posisjonen som grad satt på sidelinjen i EU. Jonas X KrF-nestleder, Dagrun olje –og energiminister til andre. Gahr Støre som fi kk jobben med å X Investor Øystein Stray Eriksen , er kritisk til egen inn- SV presser på for å få SV- legge debatten død. EU skulle være Spetalen takker Jens Stolten- sats i valget, og mener partile- kronprins inn en ikke-sak i valgkampen. Marit Arnsted er aktuell som kandidat berg (Ap) for at han gidder å ta dertrioen må vurder om de er de i regjeringen. En annen SV-kron- På spørsmål fra utenlandsk til et ministerverv for Senterpartiet. «møkkajobben» med å være rette til å lede KrF videre. prins – Bård Vegard Solhjell – er press rett etter valget svarte Jens statsminister. allerede statsråd. Heidi Grande Stoltenberg at vi må vurdere den Nei til EU budskap etter valget X Venstre-leder Lars Røys (SV) er på vei ut som fornyel- politiske situasjonen dersom er at den rødgrønne regjeringen X Stemmer fra Arbeider- Sponheim langer ut mot Jens sesminister. Island blir medlem av EU. Men legger alternativer til EØS-avtalen partiets og Høyres - Ulltveit-Moe og Ola Mæle og må regne med å overfor Dagens Næringsliv er han på bordet. politikere kan sikre fl ertall for sier investoreliten kan takke seg bli skiftet ut som næringsminister. rask med å påpeke den rødgrønne Europabevegelsen ivrer også for innføringen av EUs datadirektiv selv for at en endring av for- Det spekuleres i om Helga Peder- regjeringens standpunkt er at det å EU på dagsorden. Det kommer i Norge. muesskatt er lenger unna enn sen skal ta over som parlamenta- ikke skal søkes om medlemskap i nok til å skje når Island får grønt noensinne. risk leder for Ap. kommende periode. lys for å bli EU-medlem. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 SISTE UKE – POLITIKK 11

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Veien mot 2013 De fi re opposisjonspartiene har ingen tid å miste. De må starte nå med å fi nne og å forankre en strategi som tåler valgkampinnspurten i 2013.

algresultatet ble så jevnt for Siv, dersom de blir tvunget. kan risikere å ende som et nytt at det uten videre kan slås Resultatet er i så fall at sen- mellomparti – med nesten like Vfast at usikkerheten om trumspartiene senker sine ambi- stor avstand til Frp som til Ap. regjeringsalternativer sikret det sjoner. De tar bare mål av seg til På den annen side: Om Høyre rødgrønne gjenvalget. Under nor- å få gjennomslag i viktige enkelt- skulle lykkes … Om partiet i Rekordhøy male omstendigheter kan man saker, og regjeringsdeltakelse løpet av de første årene av denne aldri si helt sikkert at en sak eller vil på kort og mellomlang sikt stortingsperioden skulle klare ledighet en episode tippet fl ertallet i den være illusorisk – partiene vil si å svekke Frps troverdighet som ene eller andre retningen, men at både Bondevik I og Bondevik et klassisk høyre-parti, da ville X Den registrerte arbeids- denne gangen var ikke normal. II konstruksjoner er urealistiske Høyre bli størst på meningsmå- ledigheten i OECD – der med- Dersom et par tusen ekstra stem- lingene og igjen kunne innta lemmene hovedsakelig er de rike mer hadde gått til de blå/gul/ posisjonen som hovedutfordrer industrilandene – er allerede grønne, ville Jens Stoltenberg ha «Under normale til Ap. Fremskrittspartiet ville oppe i 8,5 prosent. Dette er det sittet på oppsigelse. Og det kan bli henvist til rollen som et evig høyeste nivået som er målt siden neppe være tvil om at i hvert fall omstendigheter protestparti uten interesse for andre verdenskrig, skriver Dagens noen tusen velgere lot regjerings- kan man aldri si hvem som styrte landet. Næringsliv. spørsmålet avgjøre da de droppet Det fi ne med dette scenariet Og ledigheten skal stige ytter- Venstre og stemte på Ap. helt sikkert at er at det ville gjøre det mulig ligere. En ny rapport fra OECD Konsekvensen er at opposi- en sak eller en for Høyre å navigere slik svært anslår at fi nanskrisen vil koste 14 sjonspartiene må snu på fl isa til mange andre klassiske høyrepar- millioner arbeidsplasser verden neste gang. De kan ikke ta sjan- episode tippet tier i Europa har gjort: Det kunne over, og ledigheten vil nå toppen sen på en ny stortingsvalgkamp fl ertallet i den orientere seg mot det politiske mot slutten av neste år. der det er usikkert hvem som sentrum med det uttrykte formål Spania, Irland og USA er lan- utfordrer Jens Stoltenberg. Minst ene eller andre å fi ske velgere fra det store dene som er hardest rammet av et av de fi re opposisjonspartiene retningen, men sentrumsdominerte sosialdemo- arbeidsledighet i OECD. må følgelig bytte posisjon før kratiske partiet. Så lenge Arbei- Ådne Cappelen, forskningsdi- 2013 – i god tid før det valget. denne gangen var derpartiet er i koalisjon med SV rektør i Statistisk sentralbyrå sier til Dersom for eksempel Kristelig og Senterpartiet burde det være DN at han tror den dystre rappor- Folkeparti skal si ja til å sitte i ikke normal.» ekstra lett. ten bygger på en frykt for at gry- regjering med Fremskrittspar- Slik kan Høyre velge. Men ende optimisme og tendenser til tiet om fi re år, må partiledelsen partiet kan også la være å velge ny vekst er for svake til å redusere bruke mange år på å få de til- i et polarisert politisk landskap. noe som helst – konkludere med ledigheten. Han tror likevel ikke at litsvalgte og velgerne til å godta I et lengre tidsperspektiv kan de at valget i år gikk bra og at det tende velgere i dag kan komme det er grunn til å vente økt ledighet et slikt valg. jobbe for at sentrum gjenforenes kanskje blir bedre konjunkturer til å fi nne at Ap og Høyre er i Norge. Om de tapende partistrateger og styrkes som en koalisjonspart- for Høyre om fi re år når sentrum greie steder å være også i fortset- – Tiltakene for å stimulere har lært noe som helst av denne ner for et Arbeiderparti som har er dødt og økonomien krever telsen. Regnes de som tapt for norsk næringsliv har vært sterkere valgkampen, må det være at man fridd seg fra SV-påvirkningen. moderat og kyndig ledelse. Det Venstre, kan den «den liberale enn i andre OECD-land. Norge ikke kan la regjeringsspørsmålet For Fremskrittspartiet er dette kan gå bra det også. linjen» i norsk politikk erklæres har større handlefrihet i fi nans- drive i fi re nye år. Høyreledelsen ypperlig. Det blir større plass for for død. politikken. Derfor behøver ikke erfarte det i sommer – da en den rendyrkede opposisjonen politikerne å diskutere hvordan vi avisdebatt om valget mellom sen- mot Stoltenberg, og det vil ikke AV BJØRN R. JENSEN skal stramme inn for å reetablere trum og Frp tilsynelatende ødela være noen som blokkerer et [email protected] budsjettbalanse på kort sikt, nev- valgkampstarten. Fremskritts- regjeringsalternativ på høyresi- ner Cappelen som årsaker. partiet erfarte det i valgkampens den. Forutsetningen er at Frem- midtfase – da Siv Jensen ble pres- skrittspartiet forblir større enn set til å si at Jens og Erna var like Høyre på meningsmålingene. Erna Solberg tar ikke av seg ledertrøya, ille – underforstått at hun kunne Høyre-ledelsen får det imid- Åslaug Haga ikler seg lobbydressen og Roar komme til å la den utskjelte lertid like vanskelig som før – på 3 Flåthen disker opp med nye krav Stoltenberg fortsette som stats- en noe annen måte. Partiet slip- minister. Venstre og Kristelig per å velge mellom sentrum og Folkeparti fi kk den først da det Frp, men det kommer til å havne FOTO: SP FOTO: LO var for sent – på valgnatten. i en tøff tvekamp mot Siv Jensen FOTO: HØYRE Lett er det ikke å se hvordan og hennes folk. For Høyre må det et eller fl ere av de fi re partiene være noe av et mareritt å drive skal reorientere seg. Uansett valgkamp som et vedheng til Frp. hvilke valg de tar, er tapspoten- Mange i Høyre vil nok fore- sialet stort. På kort sikt er den trekke en konfrontasjonslinje mest sannsynlige endringen at mot Frp i stedet. Partiet kan alle- Kristelig Folkeparti og Venstre rede denne høsten starte arbeidet tydeliggjør sin posisjon som sen- med å vise fram forskjellene trumspartier med større sans for mellom de to høyrepartiene. De Arbeiderpartiet enn Fremskritts- kan la Siv Jensen kritisere Jens X Erna Solberg er X Åslaug Haga, X LO-leder Roar partiet. Dagfi nn Høybråten og Stoltenberg og så kan de markere utropt til valgkampens tidligere leder for Sen- Flåthen er så fornøyd Trine Skei Grande (hun blir i seg som den konservative oppo- vinner. Men det er terpartiet, er klar til ny med at den rødgrønne hvert fall parlamentarisk leder nenten både til «sosialisten» Jens delte meninger Høyre jobb i Norsk Industri regjeringen fortsetter og kanskje partileder i Venstre) og «populisten» Siv. om hun bør lede par- som miljølobbyist. i fi re nye år, at han nå kan allerede fra denne høsten Strategien er dristig, fordi den tiet i fi re nye år. Årets – Jeg gleder meg stiller nye krav. Han supplere sin klassiske argumen- i første omgang ikke gir svar valg er det nest beste enormt til nye utfor- vil ha skjerpet krav til tasjon om at de vil dyrke sin på det viktige spørsmålet om Høyre har gjort siden dringer og kan nesten sosial dumping og til- egenart med et klart vedlegg der hvordan alternativet til de rød- 1989. Erna Solberg sier ikke vente til stortings- tak for å få fl ere deltids- det står at de vil velge Jens frem- grønne skal se ut i 2013. Høyre hun akter å fortsette perioden går ut 1. okto- ansatte i heltidsjobber som leder for Høyre ber, sier Haga til VG. og regler som gjøre det - Vi viste dem at vi Hennes første jobb blir vanskeligere å ansette kunne. Vi vant dette å lede et prosjekt som folk midlertidig. Så valget, og dette er bare skal legge fram hva pass synes han LO begynnelsen på en ny som må til for at Norge må få igjen for at om Høyre-bølge! sa hun skal utvikle en ledende lag halvparten av LOs Aslak Bonde er frittstående analytiker.ker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. etter valgresultatet var leverandørindustri for 867.000 medlemmer Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.jef. klart. fornybar energi stemte på Ap. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.nono 12 SISTE UKE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

Åslaug Haga

Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga mener regjerin- gen ikke er på banen miljølobbyist når det gjelder å utvi- kle miljøvennlig energi.

Tidligere olje- og – I en samlingsregjering står oktober, sier hun farvel til poli- tør av fornybar energi til Europa. som må på plass. alle inne for det som gjøres, det tikken og hiver seg inn i den nye EU har satt seg som mål å redu- – Hvorfor er det lettere å få inn- energiminister Åslaug er et felles ansvar. jobben i industriens høyborg. sere CO2-utslippene med 20 pro- ført dette nå. AP har blitt enda ster- Haga langer ut mot – Hvor alvorlig er det at ikke myn- – De trengte folk. Jeg har et sent, og innføre fornybar energi kere? dighetene har fått på plass et bedre brennende engasjement for å for å gjøre det mulig, dette er et – Jeg har tro på å mobilisere en regjeringens miljøprofi l rammeverk for fornybar energi? bidra til å få fram miljøvennlig, marked vi kan ta del i, sier Haga. opinion som regjeringen vil lytte – Det er alvorlig. Jeg er redd for fornybar energi. Norsk Industri Det er blant annet planlagt utbyg- til. Jeg tror den vil se at her er det når det gjelder at Norge kan bli frakjørt av andre starter opp et nytt prosjekt som ging av vindmølleparker for 1000 snakk om en ny industri med manglende satsing på land som satser hardt. Det haster de vil at jegjg skal fronte. Jeg gle- milliarder kroner i EU. mange nye arbeidsplasser. Foku- å komme på der meg voldsomt, set på miljø og fornybar energi er miljøvennlig energi. banen, mange sier hun. Politikerpleie økende. Det som kan være frus- andre satser «Jeg har et Senterpartisten og EU-motstande- trerende, er at de som ofte er mest AV ELISABETH LUND tungt. I dag brennende Fiendens leir ren får en viktig jobb med å fronte for miljøvennlig energi ofte har [email protected] er det ingen Norsk Industri Norge utad. vanskeligst for å godta at det skjer helhetlig tenk- engasjement for var en av Hagas – En viktig del av mitt arbeid i praksis. De har for eksempel van- – Vi ser at mange tunge inves- ning rundt hva å bidra til å få argeste motstan- blir å pleie forholdet til EU, å skelig for å godta at de må se en teringer havner utenfor landets vi skal satse på dere da hun var styrke samarbeidet, sier hun. vindmølle. grenser, til Skottland, England og fremover som fram miljøvennlig, olje- og energimi- Med sin lange fartstid i politik- – Du håper vel at oljeministerpos- andre land med mye bedre ramme- nasjon innen fornybar energi.» nister. Industrien ken, deriblant utenrikspolitikken, ten forblir hos Senterpartiet? betingelser. Det er i seg selv et tyde- energiområdet. mente regjeringen har Haga et nettverk som Norsk – Jeg er opptatt av å legge min lig bevis på at rammene i Norge Det er en stor lå langt bak på når Industri nå kan komme til å nyte gamle partihatt bak meg. Uansett er for dårlige. Det må bedre ram- utfordring for det gjaldt å legge til godt av. Det skal også brukes til å hvilket parti det måtte bli snakk meverk til dersom vi skal få fram Stortinget å ta den diskusjonen. rette for dagens industri så vel som pleie kontakter med norske politi- om, er jeg opptatt av et godt for- en ny teknologi og for å skape nye å utvikle de nye teknologiene. kere. Innen jul skal Haga presen- hold til dem. arbeidsplasser. Da tenker jeg både Lobbyist Nå skal hun fronte deres hjer- tere prosjektet for styret i Norsk – Du og regjeringen fi kk mye pep- på utvikling av vindkraft, bølge- Den tidligere ministeren og sen- tebarn; å snu norsk leverandørin- Industri. per av Stein Lier-Hansen og Norsk kraft og andre fronter for fornybar terpartilederen er engasjert av dustri fra å være ensidig oljefo- – Da skal vi beslutte hvilke grep Industri for at dere gjorde for lite i energi, sier Haga. NHO-avdelingen Norsk Industri kusert til å bli en betydelig aktør vi skal ta for å nå målene. Jeg kan denne sammenheng. Hvordan skal – Hvorfor la du ikke til rette for for å fronte et prosjekt som kan innen eksport av vindmøller og love at vi vil ble en krevende kunde dere kunne samarbeide? dette da du selv var minister? gjøre Norge til en storeksportør av andre former for fornybar energi. overfor politikerne, sier hun. – Det skal gå bra, for vi er helt – Jeg hadde et stort engasje- grønn energi. Engasjementet går Norsk Industri vil se på hva som enige om hva som er veien å gå. ment og jeg gjorde mitt for å øke over tre år, og det første prosjektet må til for at Norge skal kunne Vil mobilisere Tirsdag legger Norsk Industri rammene. Jeg fi kk økt pengene skal være klart til jul. utvikle en ledende leverandør- – Andre land har satt av mange mil- fram en rapport de har bestilt av til Enova og jeg startet arbeidet Haga trakk seg som olje- og industri for fornybar energi. De liarder kroner for å få fram de nye SINTEF om hvor stor den nye med grønne sertifi kater. Men en energiminister og partileder 19. mener det er et stort potensial teknologiene. Hvor mye bør Norge industrien har potensial til å bli. slik omlegging tar tid, og det var juni i fjor av helsemessige årsaker for en slik industri og dermed for sette av? Den skal også anslå hvor mange begrenset hva jeg fi kk gjort. etter rot med utleie av et stabbur mange nye arbeidsplasser. – Jeg kan ikke gi noe tall nå. arbeidsplasser det kan være snakk – Var det Arbeiderpartiet som på hjemplassen i Ås i Akershus. – Vi ser en mulighet for at Men det er både mer penger og om dersom Norge kommer på holdt igjen? Når stortingsperioden går ut 1. Norge kan bli en betydelig ekspor- nye retningslinjer og rammeverk banen.

CTI Coachutdanning og Leadership Nye kurs starter Vår praktiske modell er meget effektiv til å bedre dine 13. november i Oslo kommunikasjonsferdigheter. Bli dyktigere til å føre samtaler, med fokus på læring og til å gjøre andre gode. Vi tilbyr: ● Coachutdanning som fører frem til sertifi sering CPCC, ACC godkjent av ICF ● Internasjonal lederutvikling ● Bedriftsinterne kurs ● Kursholdere av høy internasjonal klasse www.ctinorway.no Frigjør kraften i «Dette kurset burde alle ledere ha.» (Deltaker 2008) Telefon 22 22 46 15 deg selv og andre! Se nyhetene i en større sammenheng

Hver fredag gir ukeavisen Ny Tid deg et globalt innsyn i de viktigste hendelsene i Norge og verden. Gjennom journalistikk, analyser og kommentarer dekker vi blant annet politikk, sakprosa og fi lm ved å sette begivenhetene inn i en større sammenheng. Ring tlf: 22 310 480 2 mnd for send en sms med NT til 2007 eller send en e-post til [email protected] 99,- 14 SISTE UKE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge

DENNE UKEN: Når den nye regjeringen i disse dager skal snekre sammen sin regjeringserklæring må it-politikken løftes opp på et helt annet nivå, skriver Per Morten Hoff. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected] Norges viktigste næring FOTO: MARIA GOSSÉ/SCANPIX år den nye regjeringen i disse dager skal snekre Nsammen sin regjeringser- klæring må it-politikken løftes opp på et helt annet nivå, mener IKT-Norge. It-næringen er Norges tredje største næring. Vi er viktig i kraft av vår egen størrelse, men skiller oss ut fra de fl este andre næringer, ved at vi bidrar til å gjøre andre næringer innova- tive og konkurransedyktige, og offentlig sektor mer serviceo- rientert og effektiv. It spiller en helt avgjørende rolle i transformeringen fra industrisamfunn til kunnskaps- samfunn. God og riktig bruk av it som et verktøy for endring er helt avgjørende for at vi skal forsterke og beholde Norges konkurransekraft og lykkes med å bygge et langsiktig og holdbart samfunn.

Viktig næring Stadig fl ere nasjoner peker på it som den viktigste næringen for økt verdiskaping og innovasjon og ikke minst for å sikre en posi- tiv endring av offentlig sektor og eksisterende næringsliv. En rekke faktorer påvirker oss. Ikke minst globaliseringsspørsmålet. – Det er stusslig å ikke diskutere it-politikk med andre politikere. Jeg savner de politiske diskusjonene, og blir sjelden utfordret på it-spørsmål av andre politi- Hvordan skal vi sikre arbeids- kere sa Heidi Grande Røys til Dagens Næringsliv nylig. plasser i Norge når enkel indus- triproduksjon kan utføres svært måte enn tidligere. og hvordan vi organiserer oss. IT en helt avgjørende rolle for ning med stor og dynamisk mye rimeligere i lavkostland? Hvor fi nner vi den offensive Skal man utforme politikk og fremtiden. påvirkning på økonomi og vekst. Utfl ytting av produksjon er ikke bruken av it i klimapolitikken? få resultater for den politikk Vi står også overfor en stor De land som best evner å utnytte bare noe man prater om i styre- Hvorfor har vi ikke en globa- man fører kan man ikke være omlegging av hele samfunns- denne dynamikken, som får sine rommene. Flyttingen er allerede liseringsstrategi? Hva skjer likegyldig til it. strukturen. Innbyggerne står innbyggere til å se potensialet i full gang. Med synkende i skolen, i pedagogikken og i Finanskrisen og den lav- overfor utfordringen med å i den nye teknologien og som prognoser for Norges oljeproduk- lærerutdanningen? Hvordan konjunkturen vi nå er inne i mestre de økonomiske, geogra- greier å samordne sin politikk sjon i årene som kommer haster påvirker nye it-løsninger ånds- påminner oss fi ske, sosiale slik at lover, regler og handlinger det mer enn noensinne med å verklov og hele kulturområdet? om hvor skjør og kulturelle henger sammen vil bli fremti- legge en aktiv politisk strategi for Og hvilke muligheter ligger det velferden er. «It er et kraftig utfordringene dens vinnere. Norge etter oljen. for å jobbe smartere i offentlig Konkurranse- som kreves i Med it-politikk mener vi ikke IKT-Norge er bekymret over at sektor ved bruk av innovative kraft blir mer verktøy som et moderne bare en politikk for IT og tele- vi i dag ikke har en tilstrekkelig IT-løsninger? Hvordan skal vi og mer sentralt kan bidra til å samfunn. komsektoren, men en politikk oppdatert it-politikk og at spørs- sikre høyhastighets bredbånd i et globalisert Behersker som tar høyde for hele samfun- mål knyttet til kunnskapssam- til hele landet slik at vi kan samfunn. Digi- gjøre politikernes man i dag nets utvikling ved å ta i bruk den funnet ikke er høyt nok oppe på opprettholde vårt bosettings- taliseringen visjoner mulige.» ikke IT stiller kraft som ligger i teknologien den politiske agendaen. Statsråd mønster? Og hvordan skal vi eliminerer man med og utnytte denne på en måte Heidi Grande Røys uttalte nylig sikre oss at større grupper ikke grenser og tid. et betydelig som gjør at politiske mål og følgende til Dagens Næringsliv: faller utenfor det nye arbeids- Norsk tradisjo- handikap, visjoner kan nås. En slik politikk «Det er stusslig å ikke diskutere livet, ved at det blir digitale nell industri møter svært hard ikke bare i arbeidslivet, men omhandler også hvordan viktige it-politikk med andre politikere. Jeg skiller i samfunnet? konkurranse fra lavkostland. også i privatlivet. IKT-Norge er samfunnsområder kan utvikles savner de politiske diskusjonene, og Målet må være å opprettholde redd for at vi kan få et betydelig positivt. Vår nye regjering må ta blir sjelden utfordret på it-spørsmål Grunnleggende norske arbeidsplasser og det digitalt klasseskille dersom det grep og fl ytte it-politikken opp på av andre politikere.» infrastruktur gode sosiale system vi har. Vi ikke settes et enda større fokus et nivå som gjør at Norge fortsatt Informasjons- og kommuni- har høyere kostnader enn mange på å få alle med. vil være et land hvor det er Manglende bevisthet kasjonsteknologi preger i dag land, men vi har også bedre attraktivt å forske, utvikle, starte Vi opplever at det hos politikerne alle samfunnsområder. It må levestandard og høyere sosial Kombinasjon nye bedrifter og bygge verdier, er manglende bevissthet rundt betraktes som en grunnleg- trygghet enn de fl este land. Skal It kombinerer teknologi med samt bidra til å løse de utfordrin- kompetanse og manglende gende infrastruktur i sam- vi i fremtiden være konkurran- dramatisk økt spredning og ger vi som nasjon står overfor. fokus på tjenester. En ny regje- funnet og en integrert del av sedyktige må vi i Norge jobbe tilgang til informasjon til svært It er et kraftig verktøy som kan ringserklæring må sette dette på vårt arbeids- og hverdagsliv. smartere og mer effektivt enn store brukergrupper. Dette gir et bidra til å gjøre politikernes dagsordenen på en helt annen It har endret måten vi jobber våre konkurrenter. Her spiller potensial for kunnskapsspred- visjoner mulige. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 15 PREDIKANTEN: Landets kjendis- LIV & predikanter kjenner seg igjen i metodene til fotballtrener LEDELSE Tom Nordlie. Side 26 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

LEDERUTFORDRINGEN:

Landets vanskeligste

Siri Hatlen har landets vanskeligste og viktigste lederjobb sier BI-professor Jan Grundt om stillingen som leder av det nye Oslo universitetssykehus. lederjobb Hun skal slå sammen tre rivaliserende kulturer (Aker, Ullevål og Rikshospitalet) og mangler til og med øremerket omstillingspenger. Bla om! FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX 16 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE HELSEPROFESSOREN: LEGEPRESIDENTEN: LEDERUTFORDRINGEN «Ved Ullevål og «Dette er en type Sykehusdirektør Siri Hatlen skal gjennomføre den mye Aker frykter de at kortsiktig styring omtalte «hovedstadsprosessen», hvor Rikshospitalet- Rikshospitalet skal bli vi er svært Radiumhospitalet, Ullevål og Aker slås sammen til for dominerende.» urolige for.» ett sykehus. Sykehuset risikerer et driftsunderskudd Jan Grund CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO FOTO: Torunn Janbu Professor i helseledelse ved President i Den norske på 250 millioner kroner i år. Kravet er balanse. Handelshøyskolen BI, rektor ved legeforening Høgskolen i Akershus

Sykehusfusjonen: –‘Umulig’ lederjobb ■ Skal Siri Hatlen lykkes med sykehusfusjonen, må hun få med seg leger fra tre rivaliserende kulturer. ■ Problematikk rundt en svært anstrengt økonomisk situasjon, doble spesialistfunksjoner og ulik lønn må løses. ■ Helse- og ledelseseksperter er kritiske til at Hatlen ikke har fått omstillingsmidler til storfusjonen.

AV ANITA MYKLEMYR Kritikken mot sykehusdriften i Oslo er at den er å slå sammen avdelinger, kan hun redusere de sam- [email protected] for dyr og at det er dobbelt opp av for mange spesia- lede kostnadene, men Hagen ser at det kan oppstå pro- listfunksjoner. Derfor ble først helseregionene Sør blemer, både når det kommer til lønn og funksjoner. ykehusdirektør Siri Hatlen vil selge rundt 200 og Øst slått sammen, slik at alle Oslo-sykehusene er – Ved Rikshospitalet ligger de høyere enn de personalboliger, 15 barnehager og en rekke av i samme helseregion. 1. januar ble de tre hovedstads- andre i lønn, og har en annen type lønnsavtale. Det Sandre eiendommer Oslo universitetssykehus sykehusene også formelt fusjonert til ett helse foretak. blir viktig at den enheten med høyest lønnsnivå ikke eier. I forslaget til styret i Helse Sør-Øst skriver hun Men Hatlens virkelige lederutfordring starter nå: får defi nere den fremtidige lønnen for alle andre. at hun vil selge eiendom som ikke benyttes til pri- Regionfunksjoner som drives på fl ere sykehus skal Hvis alle ved Aker og Ullevål skal opp tre-fi re pro- mær sykehusaktivitet. Begrunnelsen er at «Oslo slås sammen. Først under felles ledelse, siden skal «Ved store sent i lønn, blir det dyrt, sier Hagen. universitetssykehus i inneværende år befi nner seg i de lokaliseres på felles adresse på Rikshospitalet på – Er det realistisk å tro at de som tjener mest er villige en svært anstrengt økonomisk situasjon». Tidligere Gaustad i Oslo. Dette gjelder blant annet nevrokirurgi, omstillinger til å gå ned i lønn? har hun foreslått tiltak som kutt i kurs og konferan- føde, barnekirurgi og kreft, skriver Aftenposten. ved sykehus – Nei, Hatlen må prøve å få fryst lønnsnivået hos ser, ansattbetaling ved parkering og at bare fi nn.no Jan Grund tror de fl este medarbeiderne er enige om dem som ligger høyest. Å skape et felles lønnsnivå, skal brukes ved stillingsannonsering. at samarbeid kan styrke fagmiljøene og gi mer effektiv i andre land er en prosess som må gå over lang tid. Årsaken til at nytilsatte Siri Hatlen nå leter etter ressursutnyttelse. Han frykter imidlertid intern uro og Ved sammenslåingene er det ifølge professoren innsparingsmuligheter med lys og lykte, er at Oslo konfl ikter når teori skal omsettes til praksis. får sykehu- også viktig at spesialiseringsgraden ikke økes: universitetssykehus kan gå mot et underskudd på – Mange medisinere vil mene at det beste tilbu- sene omstil- – Er det i dag tre parallelle vaktskift på to sykehus 250 millioner kroner i år. Kravet fra myndighetene det er det de selv står for i dag, og mange ansatte med like avdelinger, kan man ikke ved sammenslå- er balanse. er reformtrette etter alle endringene i sektoren. De lingsmidler.» ing av avdelingene ende opp med seks vaktskift. Det er i denne situasjonen Hatlen skal gå i gang ansatte kommer dessuten fra tre sterke fagmiljøer, Skal man ta ut økonomisk gevinst, må man holde med å fusjonere tre sykehus til ett; en sammenslå- som har vært i til dels dyp rivalisering med hveran- spesialiseringsgraden nede. ing og kraftig omstilling som berører over 20 000 dre. Ved Ullevål og Aker frykter de at Rikshospitalet – Vil ikke dét gå ut over kvaliteten på helsetilbudet? ansatte. skal bli for dominerende. – Nei, kvaliteten kan fortsatt gå opp fordi en øker volumet av spesialiserte inngrep. Den vanskeligste lederjobben Lønnsforskjeller – Siri Hatlen har landets viktigste og vanskeligste Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøko- Etterlyser kvalitetsmål lederjobb, sier Jan Grund, professor i helseledelse nomi ved Universitetet i Oslo, mener Hatlens største Hatlens store utfordring er langsiktig planlegging ved BI og rektor ved Høgskolen i Akershus. utfordring er nettopp funksjonsfordelingen. Gjennom av økonomi og kjernevirksomhet – som er pasient- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 17 FUSJONSFORSKEREN: DEN FORHENVÆRENDE SYKEHUSDIREKTØREN: HELSEPROFESSOREN: «At det mangler midler «Det kan ha stor effekt å ansette ledere «Det blir viktig at den enheten med til implementering av som er fl inke strateger og personalledere, FOTO: UIO høyest lønnsnivå ikke får defi nere endringer, avviker fra alle uten at de nødvendigvis er leger eller den fremtidige lønnen for alle andre store omstillinger.» sykepleiere.» andre.» Inger Stensaker FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN/SCANPIX Anne Kverneland Bogsnes Terje P. Hagen Førsteamanuensis ved Institutt Tidligere adm. dir. i Helse , Professor ved Institutt for helseledelse og helse- for strategi og ledelse ved Norges nå fylkesdirektør i NAV økonomi ved Universitetet i Oslo for strategi og Handelshøyskole ledelse ved Norges Handelshøyskole

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX forankret og forstått blant de ansatte. Hun må vise at kjerneaktiviteten, helsetjenester av høy kvalitet, ANALYSE: Siri Hatlen står i sentrum for de målene hun setter. Dette er viktig for pasientene. Faller eksempelvis satsing på forskning bort, skaper man fort motkrefter, og dét STERKE MULIGHETER er det siste denne fusjonen trenger. + ■ Sammenslåing av av delinger Terje P. Hagen, professor i helseledelse, bekrefter SIDER ? ■ kan styrke fagmiljøene og at leger primært motiveres av fag: Ryddig, med stor integritet bedre ressursutnyttelsen – Helsepersonell vil helst jobbe med pasienter, ■ ■ Lang og bred erfa- Få legene med på og ønsker i minst mulig grad å bli avbrutt av orga- om stillingen gjennom nisering og budsjettstyring. ring med omstillinger ■ Lang styreleder- å sette også faglige mål ■ erfaring fra Helse Øst Bygge troverdighet ved Ingen omstillingsmidler å satse først der resultatene StatoilHydro, hvor staten er største aksjonær, er en kommer raskest fusjon av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, i SVAKHETER 2007. Det var en stor fusjon, hvor det ble satt av bety- ■ Har ikke helsefaglig delige pengesummer til omstillingen. Eksempelvis utdanning TRUSLER ■ fi kk mange ansatte lukrative «pakker» for å fl ytte på ■ Kom sent inn ! Interne maktkamper de seg. Nå, to år etter, skal Siri Hatlen gjennomføre en idriftsåret 2009 tre sykehusene imellom ■ fusjon som kan sammenlignes med StatoilHydro- ■ Ingen utpreget Interne maktkamper fusjonen både i størrelse og kompleksitet. humorist mellom leger og sykepleiere ■ – Det som er spesielt med fusjonen ved Oslo uni- Mangler omstillingsmidler versitetssykehus, er at det ikke er bevilget midler til å implementere endringer. Det avviker fra alle andre store omstillinger jeg har vært inne i, sier Inger Stensaker, fusjonsforsker og førsteamanuensis i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole. Flere av kildene Ukeavisen Ledelse har vært i kon- Sylskarp sjarm takt med reagerer på at omstillingsmidlene uteblir: – Ved store omstillinger ved sykehus i andre land iri Hatlen var kandidaten i 2001/2002, og Hatlen ble styre- får sykehusene betydelige omstillingsmidler. Dét «alle» ville ha som sjef for leder i den største helseregionen mangler i denne prosessen, og denne mangelen Snyfusjonerte Oslo universi- av dem alle, Helse Øst. Hun var på midler kan føre til store problemer, sier Torunn tetssykehus. Hun tiltrådte 1. juli, og første ansatte, og i to uker var det Janbu i Legeforeningen. har dermed tatt på seg ansvaret for hun alene som var Helse Øst, med – Hun trenger tilleggsbevilgninger for å få gjen- 20 000 ansatte, spesialsykehus- mobiltelefon på lånt kontor. nomført omstillingen, og hun trenger mer forutsig- oppgaver til alle landets innbygger Hedersbetegnelser som ryddig, bare og langsiktige rammebetingelser, sier professor og lokalsykehustilbudet til rundt etterrettelig og tydelig går igjen i Jan Grund. Han mener det beste er hvis hun får poli- en halv million mennesker i Oslo omtalene av henne. Hun går også tikerne med på en forpliktende omstillingsplan som og Follum. Budsjettet er på rundt for å være en dame med sterk rygg- går over tre til fem år. Her bør det klart gå fram hva 20 milliarder kroner. I et intervju rad og integritet. Da helseminister sykehuset skal levere, år for år. Han tror at budsjett- i Budstikka sier hun imidlertid at Sylvia Brustad ville ha henne som balanse allerede til jul blir vanskelig, men mener at hun ikke blir skremt av milliard- styreleder for det sammenslåtte ressursforbruket i sykehusene i Oslo må ned. beløp. I sin tid i Statoil hadde hun Helse Sør-Øst, takket Hatlen rett – Forbruket har vært for høyt i mange år. ulike lederstillinger offshore, og ble og slett nei. Hun fant seg ikke i Siri Hatlen har landets viktigste og vanskeligste vant til store beløp. Å vite at hun at en minister ville diktere hvem lederjobb, sier BI-professor Jan Grundt. Ulikt alle andre fusjoner er ansvarlig for helsetilbudet til så som skulle være administrerende Inger Stensaker, som blant annet følger Statoil- mange mennesker, er en atskillig direktør. Hatlen ville at ansettelsen Hydro-prosessen, forteller at vanlig prosedyre ved tyngre bør, synes hun. av administrerende direktør skulle store fusjoner er at det bygges opp en stor prosjektor- Oslo universitetssykehus er i en skje gjennom reell prosess, for å Siri Beate Hatlen (52) ganisasjon som skal gjennomføre integrasjonen. enorm omstillingsprosess, men sikre legitimitet. – Å integrere endringer krever penger, tid og det er ikke første gang Hatlen er i Hun smiler ofte, og en portret- ■ Administrerende direktør ved Oslo folk. At det ikke er satt av penger til dette ved Oslo storm. Hun ryddet opp både i Uni- tør i Dagens Næringsliv registrerer universitetssykehus. universitetssykehus, tror jeg vil være den største versitetsforlaget, ved Henie Onstad at nettopp smilet til Hatlen virker ■ Utdanning: Sivilingeniør fra NTH, utfordringen i prosessen. Det er gjerne slik at med- Kunstsenter og i Vinmonopolet. avvæpnende på folk: «Noen sier MBA fra Insead. arbeiderne ikke ønsker sammenslåing, og trenger Helseminister Tore Tønne ville at den sylskarpe stilen kombinert ■ Karrière: Diverse lederstillinger i Statoil, du å fl ytte avdelinger og folk, er det ganske vanlig å ha henne med på laget da helse- med sjarm, gjør at hun oftest får «ryddeansvarlig» i en rekke kriserammede tilby ansatte penger for å fl ytte. reformen skulle stables på beina det slik hun vil.» virksomheter – herunder Henie Onstad Kunst- Erfaringen er at folk som skal samarbeide tett senter og Universitetsforlaget, tallrike styreverv, i fremtiden, bør være styreleder i Helse Øst fra 2001 til 2006, kon- noenlunde fornøyde serndirektør i Statkraft, fra 1. juli 2009 adminis- med posisjoner, betin- trerende direktør ved Oslo universitetssykehus. gelser og prosesser. Rett- Haugekonferansen 2008 ferdighet og likeverdige Tjenende lederskap og etisk reÀ eksjon – i arbeids- og næringsliv. systemer er nøkler for å Tid: 24. november 2008, kl.10.00. behandling, utdanning og forskning av høy kvalitet. lykkes. Sted: Radisson SAS Scandinavia Hotell, Oslo Dét mener Torunn Janbu, president i Den norske legeforening. – Må styre Fagdag og Inspirasjonskveld Nå for tiden handler det nesten bare om øko- tøft ovenfra Hør Dag Kullerud, Journalist Aftenposten; Ola Grytten, Professor nomistyring og kortsiktige tiltak for 2009. Fors- Skal Hatlen få med NHH; Sten Magnus, Konsernsjef Umoe Catering, Ellen Stensrud, kningsprosjekter er satt på vent, og ansatte får ikke seg medarbeidere i 1. sekr. LO; Alv Johan Magnus, Haugebiograf; Robert Fraser, CEO delta på kompetansehevende kurs. Dette er en type om stillingen, må hun USA, Trond Løberg, prest/leder Oase; Magne Supphellen, profes- kortsiktig styring som vil få negative konsekvenser. inspirere og sor NHH og Ole Rølvaag, Generator Group og Sigbjørn Ravnåsen, Den rammer kvaliteten på både forskningen og på begeistre dem, Instituttleder. Musikalsk: Saxofonist Tore Ljøkjel helsetilbudet, sier Janbu. tror Jan Grund. – Hvordan skal Hatlen få til denne omstillingen? – Hun må Mer informasjon og påmelding: www.haugeinstitute.org – Hun må sette seg godt inn i den organisasjo- kjøre åpne pro- Tlf. 91639463. Påmeldingsfrist: 15. november nen hun skal lede, og sette opp mål som er godt sesser nedenfra, 18 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX samtidig som hun styrer tøft ovenfra. Det er ekstremt fl inke folk som jobber ved dette sykehuset; det ypperste landet har av medisinskfaglig kompetanse. Siden det historisk har vært rivaliseringer mil- jøene imellom, vil Hatlen måtte ta noen upopulære, men tydelige avgjørelser. Sammen- slåingen tåler ikke for mye sivil ulydighet, sier professoren. Professor Terje P. Hagen påpeker at det ligger spesielle utfordringer rundt Aker sykehus. – Helse Sør-Øst har vedtatt å fl ytte aktiviteter ved Aker til Ahus på Lørenskog. Dét innebærer at pasientgrunnlaget ved Oslo universitetssykehus reduseres i 2011 og 2012, og at en del inntekter vil falle bort. – Kan Aker sykehus bli nedlagt i «Osloprosessen»? – Vi får i alle fall en debatt om hvilke funksjoner som skal være igjen ved Aker. Ahus vil på sin side ha behov for personell, og man kan tenke seg at det naturlige vil være å rekruttere fra Osloområdet, blant ansatte på Aker. Nedlegging av Aker er nok en mulighet som ikke er usannsynlig. En slik løsning vil jo også gi Oslo universitetssykehus muligheter til å selge en del eiendommer og på den måten skaffe seg inntekter til nyinvesteringer.

Vrien lagbygging Å skape én felles identitet gjennom en fusjon, er ifølge Inger Stensaker et større problem enn mange tror. Et steg på veien er imidlertid å la folk jobbe sammen i grupper, på tvers av gamle organisasjons- grenser. Når de jobber med spørsmål om hva virk- somheten skal være i fremtiden, kultur og verdier, oppstår det samtidig en teambuilding-effekt. – Man kan tenke på slike integrasjonsgrupper som en kostnad, men settes det av ressurser til dette arbeid, får du det igjen i form av større samhørighet, sier Stensaker. – Siri Hatlen har en utrolig vanskelig oppgave. Å slå sammen ulike kulturer krever tid og forutsigbare rammebetingelser. Hun trenger å få jobbe i fred, sier Anne Kverneland Bogsnes, som gikk av som administrerende direktør i Helse Bergen i 2006 etter omfattende omstillinger og intense budsjett- diskusjoner med styret. – Noe av utfordringen i helseforetakene er at ram- mebetingelsene skifter fra statsbudsjett til statsbud- sjett. Da er det vanskelig å få til langsiktige, gode Hva enn Siri Hatlen leter prosesser der ansatte involveres og forplikter seg i etter i vesken sin, så – Det er ingen grunn til å ta opp igjen den gamle Overmenneske? fi nner hun nok ikke de forhold til mål og resultater. omstillings millionene profesjonskampdiskusjonen, noe jeg heller ikke Etter at Normann forlot Ahus, har helseminister eksperter mener hun må oppfatter situasjonen på AHUS å være uttrykk for. Bjarne Håkon Hanssen uttrykt bekymring over Løper ikke til media ha når hun skal fusjonere I kunnskapstunge bedrifter trenger du både god den store omløpshastigheten på sykehussjefer. Siri Hatlen har ikke for vane å løpe verken til politi- tre store sykehus. ledelse og god fagkompetanse. Han ser at det å være toppleder i sykehussektoren kerne eller mediene for å rope om mer penger. Da Professor Jan Grund er uenig. Han mener at er en «ekstremt krevende oppgave» hvor lederen hun var styreleder i Helse Øst, var regionen den denne typen profesjonskamper kan bli et problem kontinuerlig møter høye omstillingskrav fra eierne. eneste i landet som i år etter år leverte budsjetter i også ved Oslo universitetssykehus. Samtidig skal lederen møte tøffe fagforeninger. balanse. I et intervju i Dagens Næringsliv sier hun – Det viktige er å fi nne gode ledere som klarer – Det er nesten slik at man må være overmenneske at tradisjonen er at de som roper høyt nok og krise- «Nedlegging å balansere ulike profesjoner og økonomi. Ledere for å bekle slike stillinger, sa Bjarne Håkon Hanssen til maksimerer i media, får mest. Selv valgte hun en av Aker er som klarer å legge sin egen faglige prestisje på hylla, Dagens Næringsliv, uten å si noe om hva han eventuelt strategi der hun prioriterte å få orden på økonomi sier han. vil gjøre for å lette tilværelsen for sykehuslederne. og styringssystemer, og hun ga beskjed om at de nok en mulig- Også Anne Kverneland Bogsnes mener at pro- Siri Hatlen er kanskje det nærmeste man kom- som løp til mediene i hvert fall ikke stilte først i het som ikke fesjonskampene lever i beste velgående i sykehu- mer Bjarne Håkon Hanssens «overmenneske». Hun pengekøen. Slik skal hun ha fått arbeidsro. sene. beskrives som ekstremt dyktig, og har vært inne Anne Kverneland Bogsnes viser til at Hatlen har er usann- – Diskusjonen om hvorvidt bare leger skal være som «ryddedame» i en lang rekke organisasjoner i gått inn i denne jobben med de premissene og ram- synlig.» ledere tar det mange år å bli kvitt. Jeg mener det krise. Ingen av kildene Ukeavisen Ledelse har vært mebetingelsene som ligger der. kan ha stor effekt å ansette ledere som er fl inke i kontakt med, har noe negativt å si om henne. – Hun må forholde seg til de rammene hun har, strateger og personalledere, uten at de nødvendig- – Hun har vært styreleder i Helse Øst og kan men én av årsakene til at det er så vanskelig å få vis er leger eller sykepleiere. I store avdelinger vil systemet. Det er en stor fordel. De fl este av enhe- resultater i helseforetakene, er de kortsiktige sty- lederen alltid ha tilgang på fagkompetanse ved tene i Oslo universitetssykehus kommer fra gamle ringssignalene. Jeg mener helseforetakene burde behov, sier hun, og viser til at hun selv en gang Helse Øst. Som leder er hun velstrukturert, effektiv fått et fast budsjett for en periode på tre til fem år. ansatte en siviløkonom som leder for en kirurgisk i møter og går nokså rett på mål, sier professor Terje Da hadde styrer og ledergrupper visst hva de hadde serviceklinikk. Motstanden var stor, men Bogsnes P. Hagen å forholde seg til. forteller at de ansatte etter hvert var svært godt – Er det en ulempe at hun selv ikke har helsefaglig Torunn Janbu mener sykehusene i mange år har fornøyde med sjefen sin. bakgrunn? vært utsatt for det hun kaller «et spill med tall». – Det kunne vært det hvis hun ikke hadde hatt – Trekker man fra utgiftene til nye oppgaver, føl- Gode mellomledere avgjørende en stab rundt seg med helsefaglig bakgrunn. Men ger ikke fi nansieringen aktivitetsøkningen i sykehu- «Hatlen vil Fusjonsforsker Inger Stensaker mener at noe av det dét har hun, så der er hun dekket opp. sene. Det er behov for enighet om hvilke oppgaver måtte ta viktigste toppsjefen kan gjøre i en stor fusjon, er å få som skal løses. Deretter må disse fi nansieres. på plass mellomledere som klarer å dra prosessen. Umulig – gjør det likevel noen upo- – Med over 20 000 ansatte er det begrenset hva Jan Grund gjentar sitt tidligere utsagn om at å være Profesjonskamper pulære, men Siri Hatlen som toppleder kan gjøre. Toppsjefen er sykehusdirektør er som å være fyrbøter i helvete, Nylig gikk Erik Normann av som direktør ved Ahus viktig, men mest av alt handler dette om hvordan men han har likevel tro på Siri Hatlen. etter intern uro. Hovedtillitsvalgt for legene, Odd tydelige hun spiller på mellomlederne sine, som må klare – Hun har erfaring fra Helse Øst, er ryddig, Grenanger, har uttalt til Aftenposten at konfl iktens avgjørelser.» å få folk med seg. samlende og tydelig i sin ledelse. Hun er imidler- kjerne var en ny organisering av sykehuset der syke- – Hvordan bør toppsjefen jobbe overfor mellomle- tid avhengig av å alliere seg med og samspille med pleierne hadde fått fl ere fullmakter. Modellen er derne? gode medisinere, ellers får hun ikke dette til. Dette ifølge Grenanger vanskelig fordi legene sitter med – Topplederen må passe på at mellomlederne lig- er en kunnskapsorganisasjon hvor den medisinske det medisinske ansvaret, men blir fratatt råderett ger et skritt foran resten av organisasjonen. Det er utviklingen skjer nedenfra. Dét må toppledelsen over ressurser. mellomlederne som må ta mye av støyten og svare forstå, og forholde seg til. Legeforeningens Torunn Janbu tror imidlertid for det som skjer. Dermed er det også viktig at de – Tror du Siri Hatlen vil klare dette? ikke at denne typen problemstillinger vil skape kon- er godt informert og at de er en del av de beslutnin- – Jeg får si som dikteren Jan Erik Vold skal ha fl ikter hos Oslo universitetssykehus. gene som tas. sagt det: Det er umulig, men hun gjør det likevel. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 19 Legenes triumf et er stor sirkulasjon på sykehusdirektører. omstridt internt, er det ikke tvil om. Det er fl ere han ikke blitt. Peder Olsen er selv en medvirkende Den siste som kastet inn håndkleet, var Erik som mener han lytter for lite, er for dominerende årsak til Normann slutter. Skal en direktør orke DNormann på A-hus. og kjører over folk. Det er ikke uvanlig at ledere å stå i et slik press som det Normann har vært – Dette er det beste for sykehuset. Jeg bidrar til som fronter omfattende endringsprosesser opple- utsatt for, må en i det minste ha full støtte fra å skape ro ved å trekke meg, sa Normann forrige ves slik. Og når man fl ytter om på folk, er det ikke styret. Først ville ikke Peder Olsen ha en ekstern torsdag. Han avviste at hans fratreden hadde sam- uvanlig at ledere slutter og har lite pent å si om gransking. Da det kom krav om det, ga han seg. menheng med granskingen som øverste sjef. Hadde Olsen stått opp for Normann og sagt det KOMMENTAR pågår om hans lederstil. De siste Aftenposten har klart å hente fram hva denne han sier i ettertid, kunne Normann ha vurdert Magne Lerø to månedene har vi jevnlig kun- saken handler om. situasjonen annerledes. Hvis Olsen ønsket å [email protected] net lese i VG at det er Normanns – De fl este legene er fornøyd med at Normann beholde Normann, skulle han i det minst sagt: lederstil som er problemet. går, sier Odd Grenager, tillitsvalgt for legene. Jeg håper vi ikke mister Normann. Jeg tror ikke Etter at Erik Normann Normann er en tøffi ng. Han Ifølge ham er det en ny organisering av sykehuset, Normanns lederstil er så ille så enkelte vil ha det tåler rimelig bra å bli pepret med og hvor sykepleierne har fått fl ere fullmakter som til, men nå skal vi undersøke det. trakk seg, slapp legene kritikk. Men selv for Normann har vært konfl iktens kjerne. Men det ville ikke Olsen si. For da ville han ha vil det være en belastning å få – Modellen har vært vanskelig fordi legene møt kritikk for ikke å være nøytral. Nøytralitet katta ut av sekken. sin egen personlighet beskrevet fortsatt sitter med det medisinske ansvaret, men gjelder ikke i konfl ikter rundt ledere. Da er man- Det handler ikke om av hans bitre motstandere, smørt samtidig er blitt fratatt råderett over nødvendige glende, håndfast støtte i realitetene en svekkelse ut på store oppslag i VG. Det ressurser. Normann har stått veldig fast på denne av autoritet. Normanns lederstil, men måtte han ha regnet med der- modellen, selv om legene har gitt råd underveis Hovedregelen er denne: Vil en styreleder vi er vitne til en beinhard som granskingsprosessen hadde om at det ikke fungerte, sier Grenanger. beholde en daglig leder som står i en konfl ikt med gått sin gang. Derfor kan nok underordnede, må lederen få håndfast støtte. maktkamp mellom dette ha hatt større betydning for Katta ut av sekken Nå får Peder Olsen hele A-hus i fanget. Gode profesjonene. En av Siri Normanns avgjørelse enn han De slapp katta ut av sekken. Normann har kastet sykehusdirektører vokser ikke på trær. Og skal sier. Ledere som settes under kortene fordi det har oppstått en profesjonskamp styret nå bestemme seg for å droppe den styrings- Hatlens utfordringer er å gransking mister autoritet. Uten ved A-hus som virker lammende. Legene har i åre- modellen som er vedtatt. Da får Olsen sykeplei- få omstilt legene uten at autoritet og full støtte fra et styre vis vært imot modeller som gjør at de får begren- erne nakken og legene vil juble. kunne ikke Normann vinne den set sin styringsrett. De vil bestemme ressurs- Eller skal han bare lyse ut stillingen og overlate de går i lås. maktkampen han ble viklet inn bruken. Normann er lege selv. Han vet hvordan til den nye sjefen å vurdere organisasjonsmodell. i. Derfor bør alle ledere nøye de tenker. Han har også bakgrunn som forsker, – Hvis styret og administrasjonen fortsetter vurdere om de vil utsette seg for har ledet andre sykehus og kompetansebedrifter. på samme kurs, blir det ikke ro, sier Grenager til den belastning som en gransking er. Hans metode for å få kontroll med kostnader Dagbladet. Det er omtrent som å høre de tillits- og bedre styring, er den organisasjonsmodellen valgte ved Nasjonalteateret. De krevde at beslut- Problemet Normann som legene gjør opprør mot. Han var forberedt ningen om organisering skulle oppheves før det I lang tid har vi kunnet lese i VG at problemet er på protester og surmuling fra legene. Han hadde ble ro. Det ville ikke Trond Giske ha noe av. Normanns lederstil. Å anklage toppsjefer for å ha nok regnet med å vinne kampen. Istedenfor vant Men Peder Olsen er ikke noen Trond Giske. Og en ufordragelig lederstil, er et effektivt middel for legene. Bjarne Håkon Hanssen kan ikke gripe inn, han å sette en leder under press. Når man får mediene Legene kan smile fornøyd. Sykepleierne henger kan bare synes det er trist, som han gjør i Dagens med på kjøret, er mye vunnet. med hodet. De var særdeles godt fornøyd med den Næringsliv, at så mange sykehusdirektører slutter. Som sannhetsvitne for at det er Normann som organisasjonsmodellen som er valgt. Han lurer vel ikke på grunnen? er problemet, har både VG, NRK og Tv2 brukt Dagbladet kjørte sin egen variant av saken. Her Legene vil gjøre det tindrende klart for Helse- tidligere kommunikasjonssjef ved A-hus, Frode ble det spekulert om det faktum at Normann er Norge at de ikke fi nner seg i å bli fratatt makt. De Jahren. Han sluttet i stillingen på grunn av alvor- gift med lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lis- har fått fjernet en av sine egne. Normann ble også lige samarbeidsproblemer med Normann for fi re beth Normann, kan ha hatt betydning for hvordan blant dem som kom til sine egne, men hans egen år siden. Fire år siden. Og nå hentes han fram. A-hus er blitt organisert. Ja, faktisk. Det skulle tok ikke imot ham. Fritt fram, tøm bøtta. Og Jaren klager over at han liksom være kona som er sjefen i det forholdet. Oslo universitetssykehus har fått en sjef som ikke fi kk støtte, at det han gjorde ikke bra nok, ikke kan sette sprøyte eller dosere medisiner. Siri at han ble trakassert osv. Jahren ser ikke ut til å Olsen ingen Giske Hatlen har ord på seg for å være en meget dyktig ha tenkt den tanken at årsaken kan være at han Styreleder Peder Olsen er lei seg for at Normann leder. Hun har varslet kraftige omstillinger og vil ikke var dyktig nok. Normann har full støtte i sin slutter og gir ham en glimrende attest for den job- helt sikkert få brynt seg i møte med faggrupper. ledergruppe og fl ertallet av lederne ved sykehu- ben han har gjort. Olsen sier han ble overrasket Spørsmålet er om hun makter å utfordre legene, set. Helt håpløs kan han umulig være. At han er over at Normann valgte å trekke seg. Det burde men uten å tape dialogen med dem.

Gjør som CoachTeam, annonsér i Ukeavisen Ledelse og treff de riktige beslutningstakerene!

«CoachTeam har valgt Ukeavisen Ledelse som sin markedskanal på print for andre året på rad, og merker umiddelbart respons på våre annonser. En liten annonse resulterte konkret til påmelding av kurs til 35.000,- Vi ser også sterk økning i trafikk på våre nettsider etter print annonsene». Lene Fjellheim, daglig leder www.coachteam.no

Ukeavisen Ledelse når 50 000 ledere hver uke. 88 % av lederene oppgir at de har beslutningsmyndighet på alt av innkjøp til bedriften. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009

Hvordan er dette interessant for din bedrift? Se www.adfontesmedier.no eller kontakt vår produktsjef Hilde Leitring. tlf: 22 31 02 12 , [email protected] 20 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Et vanskelig oppdrag LITTERATUR OG LEDELSE Konsulentselskapet Kosmospilotene er det mest anerkjente i solsystemet. Det er de som bistår sjefen for Erik Grønner Bedriftsleder og forfatter. I august Milkyway, hver gang en krise er under oppseiling. kommer bok nummer to, spennings- romanen Klima X. E-post: [email protected] å har de fått et spesielt vanskelig oppdrag. nere utfordringene enn på strategi, sier Kinsy, Både herr Mac og herr Kinsy gruer seg litt – det virker faktisk som de enhetene som oppnår Npå veien oppover i skyheisen, til det aller de beste resultatene slipper å iverksette noen høyeste nivået. De har ikke noen oppløftende handlingsplan. De betaler de svakere enhetene rapport med seg. for å iverksette tiltak, mot at de selv kan konsen- Sjefen over alle sjefer hadde hatt kraterdype trere seg om vekstmålet. rynker i pannen da han noen jorduker tidligere – Dette høres ikke bra ut, utbryter herr G, og beskrev situasjonen for dem. – Vi har problemer ser sliten ut, som om han ikke lenger orker å ta med et av datterselskapene våre, Tellus. Det går tak i den bekymringen Tellus volder ham. – Hva en kule varmt der nede, for å si det forsiktig. med hver enkelt enhet. Er de bedre organisert? Finn Bergesen jr. Alle hadde ledd litt av sjefens galgenhumor, men – På sett og vis, svarer Mac. – De har i alle fall Administrerende direktør i NHO. samtidig forsto de at noe alvorlig var på gang. en linjeorganisasjon og en sjef. E-post: [email protected] – Vi har prøvd å hjelpe dem utenfra, endret – Bra! utbryter herr G, – da kan vi forsøke å litt på rammebetingelsene, for å kjøle ned hele bearbeide hver enkelt enhet. systemet noen hakk. – Det er dessverre ikke fullt så enkelt, – Har det ikke hjulpet? innvender Kinsy. – I mange av de viktigste og – Ikke i det hele tatt. Det må være krefter i mest fremgangsrike enhetene sitter ledelsen på organisasjonen der nede som motarbeider oss, de ansattes nåde. Er det misnøye i rekkene blir for situasjonen har allikevel forverret seg. Jeg sjefene byttet ut etter fi re jordår. Det fører til at kan ikke forstå noe annet enn at dette må foregå de setter seg ekstremt kortsiktige mål, for å gjøre bak ledelsens rygg. Ingen styrer mot sin egen organisasjonen fornøyd. – Er dere sikre på det? undergang. spør en vantro herr G, som har sittet ved roret Valgerd Svarstad Haugland Sjefen for Milkyway, den allmektige herr G, siden tidenes morgen, – har dere selv bevitnet Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og hadde bedt dem om å saumfare hele virk- noe så hinsides? Kirkeminister og leder for KrF. somheten. Han ville vite om Tellus hadde – Vi studerte en av de mest fremgangsrike av E-post: valgerd.svarstad.haugland@ organisert seg slik at de var i stand til å løse alle enhetene, svarer Kinsy. – Den holder til i ett oslo.kirken.no den utfordringen de sto overfor. Kosmospilo- av favorittområdene dine, legger Mac til, – det tene skulle også fi nne ut om strategi, mål og som ligger lengst oppe mot iskalotten, med den handlingsplan var på plass og om det hadde fått lange og takkete kystlinjen. tilstrekkelig rotfeste i alle kriker og kroker ute i – Var det noe å bygge videre på der? organisasjonen. – Vi satt igjen med fl ere spørsmål enn svar, Oppe i øverste etasje går sjefen over alle innrømmer Kinsey. – Noen grupper med totalt sjefer rett på sak. Han er ikke tilhenger av fancy ulike agendaer har slått seg sammen og overtatt presentasjoner, men vil ha usminkede fakta ledelsen av virksomheten. Det virker som om det på bordet, straks. – Hvem er lederen der nede? å sitte med makten er viktigere enn resultatene. Hvordan har han organisert virksomheten? I – Men har de tatt tak i utfordringen? Har de Jens Frydenlund linje eller matrise? Mac fl ytter litt urolig på seg satt sine beste folk til å løse problemet? Direktør for forretningsutvikling i i skystolen før han svarer: – Det fi nnes ingen – Denne enheten er nok en av de ivrigste Vensafe AS. Debuterte med romanen leder og heller ingen tradisjonell organisasjon. pådriverne for den strategien vi beskrev, sier «Adresse Oslo Vest» Tellus er delt opp i 200 autonome resultatenhe- Mac, – og han som har ansvaret for å løse E-post: [email protected] ter, uten noen defi nert overbygging. problemet har ikke tillit og gjennomslagskraft i – Ingen overbygging. Fører ikke det til kaos? ledelsen. – De har et slags råd der brorparten er – Hva anbefaler dere da? spør herr G. Han representert. Og noen av de mest fremgangsrike slår oppgitt ut med armene og holder på å si, enhetene har dannet en union. – for pokker, men biter det i seg. – Skal vi inter- – Og det er der de koordinerer og styrer? spør venere? Slik vi gjorde sist? Da det var fullt anarki herr G, beroliget. og forgjengerne til de som er der nå holdt på å – Ikke helt, medgir Kinsy. – Det virker som spise hverandre opp. om hver enhet har nokså stor frihet til å fatte – Vi har funnet en mulighet, skynder Mac seg egne beslutninger. – Hvordan skal de da kunne å si, for en intervenering vil være ensbetydende Eva Bratholm løse den felles utfordringen? utbryter herr G, med at oppdraget deres termineres. – Det fi nnes Informasjonsdirektør i Norad, – et skip uten kaptein i en hundreårsstorm. faktisk visjonære og handelskraftige folk, også tidligere journalist i NRK og Konsulentene føler at bildet de maler fram er høyt oppe i ledelsen i de ulike enhetene. I den vi Kulturredaktør i Dagbladet så nedslående at de må komme med noen good snakket om har de en fl ink fyr som har ansvaret E-post: [email protected] news. – De har i alle fall klart å defi nere trussel- for grensesnittet til de andre enhetene. – Vi kan bildet, sier Mac, – og et konkret mål, 50 prosent sørge for at de dyktigste folkene får det direkte reduksjon av uhumskhetene de slipper ut i ansvaret for å løse problemet, tilføyer Kinsy, – en atmosfæren, innen 40 jordår. Riktignok er ikke slags intervenering light, som de ikke engang vil alle helt enig i målet. merke. – Hvorfor ikke? Sjefen over alle sjefer betrakter de to konsu- – Det virker som om vekstmålet for egen lentene, og er åpenbart ikke sikker på om rådet virksomhet er overstyrende for de fl este. er noe verdt. – Ok, sier han allikevel, – prøv det. – Hva med strategien? Dere får to jordår. Hvis det ikke lykkes må vi til – De er bedre på SWOT- analyser og på å defi - med kraftigere lut. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 21

Informasjon alfa og omega Medarbeidere som får medvirke og får tilstrekkelig informasjon ved Dette kan ifølge forskerne tol- av sykdom eller at de har en gene- kes på fl ere måter. Én fortolkning relt redusert kapasitet på grunn av nedbemanninger i egen avdeling har verken dårligere helse eller mindre er at informasjon og medvirkning svekket helse. jobbtilfredshet enn folk som ikke har opplevd nedbemanning. kan bidra til redusert usikkerhet Undersøkelsen bekrefter for og færre negative konsekvenser. øvrig at endringstakten i norsk Dét viser en landsomfattende 17,8 prosent av alle norske strekkelig eller ingen informasjon En annen fortolkning er at yrkes- arbeidsliv er høy. Bortimot halv- undersøkelse Statens arbeidsmil- yrkesaktive hadde opplevd nedbe- i forbindelse med nedbemannin- aktive med svekket helse i min- parten av alle yrkesaktive hadde jøinstitutt har gjort blant 10.000 manninger i egen avdeling i løpet gen. dre grad er i stand til å tilegne seg opplevd nedbemanninger eller yrkesaktive. Er informasjonen og av en treårsperiode, viser studien. Blant dem som hadde opplevd informasjon og ta del i nedbeman- omorganiseringer i løpet av en medvirkningen god nok, fi nner Blant disse opplevde to av tre at de nedbemanning i egen avdeling ningsprosessen. treårsperiode. Offentlig sektor forskerne ingen signifi kante for- hadde ingen eller utilstrekkelige var utilstrekkelig informasjon og Rimelige forklaringer på dette hadde en høyere en høyere fore- skjeller mellom gruppen som har muligheter til medvirkning under medvirking assosiert med jobbu- kan være at dette er mennesker komst av både omorganiseringer opplevd nedbemanning og grup- nedbemanningen. I underkant av sikkerhet, lav jobbtilfredshet og som har redusert arbeidstid, at de og nedbemanninger enn privat pen som ikke har gjort det. en av tre oppga at de mottok util- helseplager tilskrevet jobben. har værtvæ borte fra jobben på grunn sektor.

Nå våre lesere med en annonse i NYHETSBREVET Har du en bestemt målgruppe du skal nå? Vi kjenner leserne våre. Seks dager i uken sender vi ut nyhetsbrevet til over 14.000 mottakere.

Nylig hadde vi en leserundersøkelse blant våre nyhetsbrevabonnenter som ga følgende informasjon: ■ 50/50 fordeling mellom kvinner og menn ■ 56 % har en inntekt på 500.000 eller mer ■ 69 % jobber i privatsektor ■ 61 % leser nyhetsbrevet daglig ■ 68 % har beslutningsmyndighet ved innkjøp

For priser og mer informasjon gå til ukeavisen.no/annonser eller kontakt prosjektleder nett, Arne Bergsli. mail: [email protected] Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10 22 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE COACHINGGUIDEN LEDERFOKUS Dårlig ledelse har akkurat de samme negative effekter CoachTeam gjør en i et høykompetanse- eller akademisk miljø som i forskjell! andre arbeidsmiljøer, skriver John-Erik Stenberg.

• Coachutdanning, lederutdanning • Bedriftsinterne programmer Foredrag• Foredrag• K ick• Kick• K urs• Kurs• C oaching• Coaching•

Du kontakter oss på telefon 4000 4500 - [email protected] - Hvordan kan vi bidra Resultatledelse og til å gjøre en forskjell www.coachteam.no for deg? Lene Fjellheim, daglig leder elutdannede og kompetansetunge fagfolk er teter som skal utføres, gjerne med beskjed om “ like avhengige av god ledelse som alle andre hvordan de skal gjøres, og deretter følger kontroll Vfor å trives og utvikle seg i arbeidet. av at aktivitetene blir utført som det er gitt beskjed For at dyktige fagfolk skal få utfolde seg og om. Den generelle holdningen er: Hvis i tvil, spør trives i en høykompetanse eller akademisk virk- sjefen eller vent på nærmere beskjed! I denne COACHING-SKOLEN somhet, må denne drives (ledes) med en viss grad ånden blir introduksjon av resultatstyring ofte et av effektivitet. Utfordringen er å drive ledelse på forsøk fra sjefens side på å bytte ut «å gi ordre» - en praktisk og profesjonell en måte som er bærekraftig i den forstand at inter- med «å dele ut mål» – og dette viser seg snart å utdannelse i Inspirerende Coaching™ essenter som for eksempel eiere og brukere eller være første skritt på veien til katastrofe. kunder er fornøyde og at fagfolk trives og inspi- Lederrollen i resultatstyring innebærer ikke Vår emosjonelle kommunikasjonsmodell gir deg et reres. Et godt alternativ er å bruke resultatledelse1 å dele ut mål. Derimot forventes det at lederen unikt samtaleverktøy for å inspirere og utvikle andre. som verktøy fordi dette innebærer en ledelsesmo- inviterer til en ledelsesprosess der man sammen Oppstart av to kull i Oslo dell som kan sikre ønsket akademisk frihet. skaper enighet om både felles mål og den enkeltes 8. – 9. oktober og Resultatledelse har sannsynligvis størst mulig- mål. Hensikten med denne prosessen er å sikre at 10. – 11. oktober (helgekurs) het til å lykkes i kompetansemiljøer som univer- alle forstår og ser mening i hvilke resultater som siteter og skoler, forsknings- og utviklingsmiljøer, forventes fra både den enkelte og virksomheten www.ringom.no Bjørn Ringom, Tlf: 40 60 21 00 daglig leder kompetansetunge virksomheter som sykehus etc. totalt. Lederrollen er å sikre at det avtales mål på to Det som preger disse miljøene er at medarbeidere nivåer: Virksomhetens strategiske helhetsmål som generelt har kompetansemessige forutsetnin- utvikles i en strategiprosess i regi av toppledelsen, ger for «frihet på aktivitet». I sykehuset vil for og ut fra disse igjen lokale mål (resultatkontrakter) Gå rustet inn i fremtiden! eksempel leger og sykepleiere med loven i hånden som utvikles i samarbeidsprosesser mellom ledere Utvikling & kompetanse Styrke & fl eksibilitet nødvendigvis måtte ha tilstrekkelige frihetsgrader og gjerne medarbeidere på neste nivå. Neste utdanninger starter snart til å gjøre jobben sin tilfredsstillende. Resultatledelse er hjelp til å NLP-trainer NLP-Mastertrainer Jan Otto Hovda Jutta S. Hovda Utvikling av resultatledelse styre egen ressursbruk Certifi ed Coach MasterExecutive Coach Mye av den motstand vi har sett mot resultatsty- Ledelse i en høykompetansevirksomhet må for- D.N.C.F. E.C.A. ring/målstyring i kunnskapsmiljøer, har nok først ankres i en integrering av målstyring og verdisty- og fremst sin årsak i manglende kompetanse og ring. Ønskede resultater sikres i en ledelsesfi losofi NLP: Coaching: NLP-Leadership: erfaring hos dem som har hatt ansvaret for dette som bygger bro mellom målstyring og verdisty- Selvutvikling, Kompetansegiv- Fremtidsrettet lederutvikling mestring, kom- ende, yrkesrettet ut- på nytt nivå, coaching- og utviklingsarbeidet. Ofte har også dyktige fagfolk ring. Utfordringen for dem som ønsker å drive munikasjon, danning i individuell verdibasert endringsledelse, diskvalifi sert seg fra å ta del i virksomhetens stra- bedre ledelse og styring i en stadig mer kompleks ressurs- og coaching og leder- løsningsfokuserte prosesser for tegiske utvikling ved ikke å påta seg det kanskje virkelighet2 er å bruke resultatstyring riktigere. talentutvikling og teamcoaching grupper og team ubehagelige ledelsesansvaret styring av egne res- Hva riktigere innebærer, prøver vi å skape forstå- Start i Bergen og Haugesund: september 09 surser innebærer. Deretter blir det stor frustrasjon else for i denne artikkelen. Workshop og gratis innføringskvelder når ikke-fagfolk prøver seg på ledelsesjobben. Alle Resultatstyringsfi losofi en bygger på erkjen- Info og påmelding: 47855048 [email protected] www.alreit.no som vil, kan imidlertid lære seg resultatledelse. nelsen av at en organisasjon består av mennesker I en akademisk virksomhet vil god ledelse og at det er mennesker som bruker ressurser for å innebære å balansere mellom to forhold: Hensynet skape de resultatene som oppnås. Det er riktignok UTDANNING I COACHING til virksomheten som helhet og hensynet til den mange slags ressurser som brukes (kompetanse, for ledere og nøkkelpersonell, iht. internasjonal standard (ICF) enkeltes akademiske frihet. Bærekraftig ledelse i kapital, teknologi, maskiner, utstyr og så videre), NORSK COACH AKADEMI SETTER OPP NYE KURS I KUNSTEN Å COACHE» I OSLO: en akademisk virksomhet må bygge på en forstå- men det er bestandig mennesker som disponerer else for at det må tas hensyn til både helhetens og og styrer ressursbruken,. Tanken bak resultat- Q Grunnkurs: 15. september og 6. oktober kompetente enkeltaktørers ve og vel. Kompleksite- styring blir derfor å hjelpe den som disponerer Q Videreutdanning: 17. november ten i en akademisk virksomhet må aksepteres som ressurser til å styre sin egen virksomhet og res- Q Mentor-Coaching (ICF-krav) i gruppe/individuelt: 1. september en naturlig premiss i utøvelse av ledelse. sursbruk mot ønskede resultater (resultatmål). Q Courage to Act: 25.–28. oktober For at resultatstyring skal virke, må de som eier Q Introduksjon til Coaching: 21.-22. November Gode ledelsesprosesser resultatmålene forstå dem, se mening og sam- Bli dyktigere til å få frem dine medarbeideres/kollegers Hovedvirkemidlet i resultatledelse er utvikling menheng i dem og i neste omgang bruke dem fulle potensial. av gode ledelsesprosesser. Dette er prosesser som «riktig» – blant annet ved å handle innenfor de involverer, engasjerer og forplikter alle ansvar- rammer som er avtalt! Neste informasjonsmøte lige aktører både når det gjelder å bli enige om Ut fra egne resultatambisjoner (mål) lærer folk 16. september hva virksomheten som helhet skal levere av seg å prioritere egne aktiviteter og egen ressurs- www.norskcoachakademi.no resultater og hva lokale miljøer skal sikte mot å bruk (initiativ og tiltak). For de fl este er det en Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753 oppnå. Personer med bakgrunn og forankring i utfordring å prioritere, og praktisk erfaring er den akademisk faglig virksomhet må engasjere seg i eneste farbare vei til å lære dette. I resultatledelse slike prosesser og lære seg å drive ledelse. Det er ser vi imidlertid at dyktige ledere og gode kolleger Siden 1998 )#& SERTIlSERT ikke nok bare å ville være ledere, de må lære seg i godt samarbeid hjelper hverandre med å priori- å drive ledelse også. De som trenger eller ønsker tere i egen virksomhet. En god leder dirigerer ikke Coachutdanning akademisk frihet må engasjere seg i arbeidet med andres aktiviteter, men hjelper og lærer folk til å Lær kraftfulle endringsferdigheter på 3 dager å konkretisere hva en slik frihet innebærer. bruke avtalte mål og verdier i styringen av egne Intensivkurs: 11.-13. september (helg) og 16.-18. september (uke) Det må skapes forståelse for at det ikke er noen aktiviteter. naturlig konfl ikt mellom fag og ledelse. Ledelse og Info-møte: Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker. fag er komplementære, og fag utvikler seg best under Kunnskapsarbeidere og selvstyring Kursene passer for deg som ønsker å få frem det beste hos andre. god ledelse. Det må skapes aksept for at oppnådde I boken «Kunnskapsmakt» 3, som historikerne Samtidig starter du på en coachutdanning som med ulike løp fører resultater er viktige både for helheten og for den Siri Meyer og Sissel Myklebust skrev i forbindelse frem til coachende væremåte og ICF sertifiseringer (EPC, ACC,PCC). enkelte. Virksomhetens suksess bygger på den sam- med den siste maktutredningen 1998-2003, rede- lede effekt av de resultater den enkelte oppnår. gjøres det for begrepet «kunnskapsarbeider» og %RICKSON COACHSIV’K*AN'EORG+RISTIANSEN Første Master sertifiserte ICF-coach i Norge sammenhengen med målstyring og selvkontroll. Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) Forskjell på aktivitetsstyring Forfatterne har sett på hvordan ledelsestenknin- #OACHINGSKOLESIDEN )#& SERTIlSERT nsen og resultatstyring gen har utviklet seg siden slutten av 1950-årene. Det er fortsatt mange miljøer hvor ledelse forbin- Allerede den gang hevdet Peter F. Drucker, ideolo- 4ELEFONsWWWCOACHUTDANNINGNO des med god gammeldags og tradisjonell aktivi- gen bak målstyring, at etter hvert som arbeid blir tetsstyring. Her instrueres det om hvilke aktivi- mer kunnskapsintensivt, kan målstyring og selv- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 23 FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

John-Erik Stenberg er seniorpartner i Considium Consulting Group AS som han var med å starte i 1985, og hvor han var daglig leder til 1990 og senere styreformann. Tidligere var han organisa- sjonsdirektør i det daværende EB-konsernet i mange år. Som konsulent arbeidet han med strategi- og ledelsesutvikling for ledergrupper. E-post: [email protected] akademisk frihet

kontroll gjelde som prinsipp for ledelse generelt. Veien til enklere ledelse Dette stemmer veldig godt med den utviklin- Ledelse – også i akademiske og høykompetanse- gen vi som konsulenter har sett i de senere årene. miljøer – dreier seg om å prioritere ressursbruk Etter hvert som kompetansenivået i virksomhe- for å oppnå bedre resultater. For å få dette til må tene blir høyere og behovet for selvstendige og ledere lære seg både å tenke og handle annerledes beslutningsdyktige ledere og medarbeidere øker, enn de er vant til som fagpersoner. Det gjelder Sykehusene er et eksem- stiger interessen for resultatledelse og selvledelse. å bryte med tilvante tankemønstre. Tradisjonell pel på en kompetanse- «Hvordan har utviklingen gått fram til i dag?», ledelsestenkning gir ikke de resultatene vi ønsker. bedrift som kan dra god spør forfatterne. En klar tendens er at en ledelses- Men å bryte med tilvante tankemønstre viser seg nytte av resultatledelse. kultur basert på resultatledelse og selvledelse vok- ofte å være vanskeligere enn vi tror, og enda van- ser fram, men samtidig dukker det opp nye farer. skeligere er det å prøve nye handlingsmønstre. må ledelse utøves slik at det virker i praksis, og den Et spørsmål nå, sier forfatterne, er «hvilke former Tankegangen bak resultatledelse har ledere beste måten å lære dette på er gjennom person- for frihet det nye prosjektbaserte, selvkontrollerte kjent til lenge. Likevel drives ledelse dessverre lig deltakelse og engasjement i ledelsesarbeidet. arbeidslivet har ført med seg». fortsatt på en altfor Aktørene må inviteres til enkle og rett fram ledel- Noe av svaret ligger vel i at større frihet i en komplisert og vanskelig sesprosesser preget av dialog og bredt engasjement. arbeidssituasjon naturlig nok skaper nye utfor- måte. I et akademisk «Men selv i et faglig avansert Ledelse må utvikles til å bli et åpent og tillitsfullt dringer. Å lede seg selv er ingen spøk: Behovet for eller høykompetanse- samarbeid om mål, verdier og resultater. selvdisiplin, håndtering av stress og ikke minst miljø hvor man er vant miljø må ledelse utøves slik at prioritering av egne aktiviteter er forhold som stil- til å håndtere eksep- det virker i praksis.» ler økende krav til den enkelte. Men heldigvis kan sjonelt kompliserte og 1 Stenberg, John-Erik: Resultatledelse i teori vi lære oss å håndtere slike utfordringer også – vi utfordrende problem- og praksis. Considium 2008 2 Battram, Arthur: Navigating Complexity. The kan lære å prioritere bedre, vi kan lære å bruke stillinger, kan det være Industrial Society 1998 ressurser riktigere og vi kan lære å redusere stress vanskelig å akseptere at ledelse er en enkel og 3 Meyer, Siri og Myklebust, Sissel: Kunnskaps- ved riktigere bruk av resultatstyring. praktisk disiplin. Men selv i et faglig avansert miljø makt. Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 24 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE – Hardt arbeid er en myte En uformell undersøkelse myte. Selv mener han at en leder Kritiserer coachene E24 har gjort, viser at 32 prosent har god nytte av å være dyktig i Veiledningsmetoden coac- ter for over 10 milliarder kroner på av rundt 10.000 lesere mener at sine relasjoner med andre men- hing – hvor målet er at den verdensbasis. hardt arbeid er det viktigste for å nesker. som veileder skal stille så gode Coach er en ubeskyttet tittel, nå langt i karrieren. – Det å bidra til andres utvik- spørsmål at den som veiledes selv og det stilles ingen krav til utdan- BI-professor Johan Olaisen ling, i tillegg til å lede deg selv ved fi nner svarene – har gått som en nelse. Dagens Næringsliv viser mener de tar feil, og viser til dette å skape en god balanse i livet er farsott over arbeidslivet de siste imidlertid til at timeprisen ligger Skal du gjøre er et tradisjonelt, protestantisk viktigere. Vi får håpe at bildet av årene. Organisasjonen Interna- på 1500 kroner eller mer. Det vil si karrière, er ikke svar. Professoren mener bildet av at en god sjef er en som jobber 60 tional Coach Federations Norge dobbelt så mye som en psykolog hardt arbeid det en hardt arbeidende, oppofrende timer i uken snart er borte, sier (ICF Norge) anslår overfor Dagens med seks års utdannelse tar. viktigste. mann som den ideelle leder, er en Johan Olaisen til E24. Næringsliv at bransjen nå omset- Arbeids- og organisasjons- Glad, engasjert og litt irritert an plikter å handle og bry seg når man har -Mmulighet, sier hun. Engasjementet og plikten Ann-Kristin Olsen (64) driver hverandre. Ansvarsfølelse lærte hun tidlig som storesøster. – Jeg er tilhenger av plikten i etikken. Man plik- Stilling: Fylkesmann i Vest-Agder ter å bruke «seg sjæl». En plikter å bruke de evnene Utdannelse: Cand.jur. UIO en har fått, og det høres jo litt anstrengt ut. Men det er faktisk det jeg mener. Jeg tror ikke en blir helt Karrièreglimt: Sysselmann lykkelig heller, hvis man ikke tør å bruke seg selv, på Svalbard, politimester hvis man safer. Også i bibelen står det at man skal bruke sine talenter. i (Norges første Hun sier det så mildt og blidt at det blir fordøyelig kvinnelige politimester), – Ansvar er som en solskinnsbolle. Eget liv og verden omkring befriende, det er blir bedre av at man bruker sine talenter. Det kan dommerfullmektig i Indre Follo tilfredsstillende å få noe gjort, sier bli store ting av slikt. sorenskriverembete, politifullmektig Ann-Kristin Olsen, fylkesmann i Vest- Trygghet, helse og miljø ved Oslo politikammer Agder. Kontoret i femte er fylt av sollyset fra vindusrekken Andre verv: Leder av det langs en lang og buet yttervegg. Panoramaet favner «Ved din innlevelse og fasthet i lederrollen er du Kristiansands innseiling og folkeliv som myldrer regjeringsoppnevnte Olsen-utvalget blitt et eksempel på en synlig embetsmann med upåvirket av miljøka- som skal gjennomgå drap begått levende interesse og aktivt engasjement av nasjonal tastrofen lenger øst. og internasjonal betydning.» Etter Full City-havariet av psykisk syke de siste fem år, Olsen ble utnevnt til Kommandør av Den Konge- LEDERSPEILET i Langesundsfjorden var lige St. Olavs Orden for «langvarig og mangfoldig Olsen i daglige møter nestleder Kings Bay AS, styreleder innsats i offentlige embeter og deltakelse i en lang med tett kontakt med for Svalbards miljøvernfond, medlem rekke verv» og for å ha vært «en banebryter for kvin- Ann-Kristin Olsen er så Statens Naturoppsyn og ner i fremtredende offentlige stillinger». Selv ville oljevernutvalgene. Tun- av representantskapet i Redd hun gjerne vært tøffere. engasjert at hun må få noe goljen lakk fra skroget Barna, Agderrådets likestillingsråd – Jeg tror kanskje de fl este trives med min leder- og fl akene spredte seg. stil, men en beundrer jo gjerne de en ikke er. For gjort. Og ennå er det mye å – Det at samfunnet Familie: Gift, to voksne sønner min del de rampete lederne. Det er interessant. Det er så sårbart, er veldig Fritid: Glad i å lese og ha er gøy, det! gjøre. Forsmedelig mye. tydelig i hodene til alle – Eksempelvis hvem? fylkesmennene. Men gjestesammenkomster med – Jan Vincents Johannessen på Rikshospitalet. det gjelder å sove godt god, hjemmelaget mat, turer Jeg trodde han var en helgen etter at jeg hadde lest Maren Anne om natten med det boken til ham og Weidemann; «Kunsten å leve». Terjesen ansvaret man har. i båten, kunst og kultur Men så fi kk jeg invitert ham hit til et temaarran- [email protected] Sørover nådde fl a- gement, og så var han jo en skikkelig rønner. Han kene Grimstad, Kristi- gikk over streker og bannet og … det hadde jeg så ansand gikk klar. Men så er det svineinfl uensaen. en fremtid som blir villere, våtere og varmere. Hvor- sans for! Situasjonen blir fulgt nøye. Det er det jobben hennes dan kan vi forbedre, for eksempel ved å redusere Multiprofesjonelle Johannessen; professor i dreier seg om; miljø, helse, landbruk, utdanning, utslippene? Hvordan møter vi eldrebølgen? medisin, kunstner, coach og forfatter innenfor et samfunnstrygghet og -sårbarhet i et bredt perspek- utvidet spenn av nevnte felt. I fi re år har han vært tiv. Som fylkesmann er hun bindeledd mellom stat Blir gjerne tøffere internasjonal direktør for Rikshospitalet. Arbeids- og kommuner. Hun snakker behagelig tillitvekkende og engasjert kapasiteten virker grenseløs. Tungt behengt med – Det er veldig interessant i forhold til å skape til stede. Da Aust-Agders fylkesmann Hjalmar Inge ordener er han også, St. Olavs er en av dem. det fremtidige samfunnet. Hvor bør vi for eksempel Sunde talte under overrekkelsen av den Kongelige – Han synes i terrenget. plassere veier og bygg i forhold til klimaendringene, St. Olavs Orden i 2006, sa han blant annet: – Ja! Og siden jeg har vært leder så lenge, så har UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 25 Selv om coachene kriti- psykolog Christer Mortensen sier til som psykologer vanligvis behandler. Næringsliv at ICF Norge har et sett seres ser kundene ut til avisen at coaching er virkningsfull Dette er en bekymring presidenten etiske retningslinjer, samt en klage- å være fornøyde. samtaleterapi, og dermed også poten- i ICF Norge, Morten Neeb, forstår. nemnd kundene kan benytte se av. sielt skadelig. Han mener forskjellen Ifølge Neeb skal ikke coachene En ny undersøkelse PriceWa- mellom en coach og en psykolog coache folk med terHouse og ligger i kompetansen, men også i det depresjoner eller De viktigste årsakene til at man Association vernet klienten har. Mens en psykolog andre psykiske benytter coaching er ifølge under- Resource Centre kan klages inn til fylkeslegen, må man problemer. Dette søkelsen: har gjort blant ty til kjøpsloven for å klage på coac- er mennesker som 2165 brukere i 64 hing. bør henvises til Å skape selvtillit 13% land viser at 86 Psykologen advarer også mot at lege eller psykolog. Balansere privatliv/jobb 10% prosent har hatt coacher lett kan få inn klienter med Neeb opplyser for Karrieremuligheter 15% glede av å bruke depresjon, angst og andre tilstander øvrig til Dagens coach. Mestre jobben 14% Forhold 6%

«Tian» Sørhaug, professoren i sosialantropologi som forsker, forfatter og foredrar om blant annet arbeidsliv. – Han sier jo at ledelse er også lidelse. At det er en stor grad av ubehag forbundet med å være leder. FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: Men en får jo også mye. Så hvis en utholder lidelsen og synes det er til å leve med … – Hvordan opplever du den lidelsen? – Jeg synes det er et litt sterkt ord, men det er ubehag. For man må jo av og til fronte, si nei, ta noen samtaler under fi re øyne og si noen sannheter som at du bør ikke søke den situasjonen for jeg vil ikke kunne gå inn for deg i ansettelsesrådet. Det er jo en del situasjoner en må puste litt dypt i forkant av. Det er ikke alltid en vet hva en skal gjøre heller. Det er jo også ubehagelig. Hva er rett? Men slik er jo livet.

Må bare handle Hun har alltid gjort noe med det, både eget ube- hag og andres lidelse. Gjennom politikarrièren, som startet på begynnelsen av 70-tallet, ble hun opprørt av opplevelser hun ikke klarte å neglisjere. Den gang var husbråk regnet som «ordensforstyr- relse» mer enn kriminalitet. Ofte så hun redde og forslåtte mødre og barn sitte igjen uten oppfølging når politiet tok med seg overgriperen. Ikke lenge etter var han ute igjen. – Samtidig var dette en tid da myten om privat- livets fred begynte å rakne. Jeg hadde jo engasjert meg i kvinnesak og feminisme mens jeg studerte. Det var fantastisk interessant å jobbe med dette i politiet. – Det må ha vært slitsomt likevel? – Jeg følte nok jeg var henne som kom der med disse triste tingene, jo – jeg følte meg nok litt alene akkurat da. Faktisk så alene at hun vurderte å legge de van- skelige tingene bort. Hun var eneste kvinnelige politimesteren blant landets 54, men feltet hennes var beredskap. Under et studieopphold i California kom det for henne at hun ikke ville jobbe mer med seksuelle overgrep mot barn. Før hun reiste, drøftet hun tankene med en amerikansk kollega som hadde jobbet med overgrep i lang tid. Hun følte at andre kunne ta over. jeg tenkt mye over hva ledelse egentlig er. Hvordan Plumbo i systemene. Bedre fl yt, mer kunnskap, – Så kom jeg hjem igjen til kollegiet, og det var et jeg ønsker å utøve ledelse. Jeg har noen sterke og alle vil tjene på det, mener hun. veldig fl ott kollegium, men jeg opplevde at ingen tok svake sider, det er mulig jeg kunne vært mye mer – Jeg har veldig tro på hospiteringsordninger. En opp ballen. De var jo fedre, men de gjorde det ikke. krevende. Jeg tror nok noen her kunne ønsket seg kunne både bygget inn avtaler i større skala mellom Dessuten hadde amerikaneren stilt henne et en hardere dytt, klarere krav, og det tror jeg hadde NHO, KS og staten. Men jeg tror også en kan gjøre plagsomt spørsmål: blitt akseptert. mye i lokalmiljøet ved å møte opp på hverandres – Han spurte om jeg kunne leve med å vite hvor arenaer. Jeg vet hvor stimulerende det er fordi jeg ille det var når jeg hadde sett smerten. Da ingen sto Utfordrer grensene selv er i så mange nettverkssammenhenger hvor så klare til å ta over stafettpinnen, måtte jeg erkjenne Likevel – noen bremsekloss vil hun ikke være. mange parter er representert. Flere må få oppleve at det var noe jeg ikke kunne. – Det er jo noen ledere man unngår i vekslende «eg tror det spennende ved å være på tvers. Igjen poengterer hun tidsånden. Det var fl ere grad, fordi de er litt surdeig, litt satte, de utfordrer sjeler med samme tanker der ute. ikke sine egne grenser. Jeg ønsker i hvert fall å utfor- kanskje de Smeller i dørene – Jeg var jo ikke den hvite ridder alene på dette dre mine. fl este trives – Kan du bli så irritert at du eksploderer? feltet. Slett ikke! Det var i tiden. Systemene vil hun også gjerne utfordre. Skottene – Å ja, men jeg blir nok mye sintere hjemme enn Hun fi nner stadig nye måter å kommunisere mellom næringslivet og det offentlige er tette, og det med min jeg blir på jobb. Det vil nok alle hjemme bekrefte. På med folk på for å vekke engasjement. I fl ere år var plager henne litt. Lederne i de to leirene vet for lite lederstil, jobb er jeg fl inkere til å beherske meg. Men min far hun fast spaltist i Halden Arbeiderblad. Nå har hun om hverandre, det er for mange fordommer. sa til meg at det er lov å bli sint på jobb også, en sjef debutert som blogger. – Det er ganske forsmedelig og irriterende. Vi men en må få bli sint iblant. Det tror jeg han har rett i. «Jeg slår et slag for barna i min første blogg. FNs må få dem bort. beundrer jo Hjemmets porselen skal visstnok være fulltallig. Barnekonvensjon feirer 20 års jubileum i år. Vi ser – Hvilke fordommer er du irritert over? Dørkarmene, derimot … dessverre at det fortsatt er stor forskjell mellom teori – At vi i det offentlige er sendrektige, omstende- gjerne de en – Jeg gjør alle de barnslige greiene som å smelle og virkelighet for mange barn, også i Norge,» skri- lige, ikke er resultatorienterte, sløsete. At det er de ikke er.» i dørene og kjefte og snakke høyt med meg selv. ver hun, og slår et slag for Redd Barnas «Vennligst nest beste som er i det offentlige. Vi har noen for- Men det er hjemme. På jobb kjenner jeg at jeg er Forstyrr»-kampanje. dommer i det i det offentlige også; «De der tenker betalt for å være proff. Jeg blir sint og sier ifra at – Budskapet er hjerteskjærende. Jeg er bombesik- bare profi tt, bunnlinjen er alt, de tar snevre sektor- dette er jeg totalt uenig i, det har også hendt at jeg ker på at det berører folk. Og når folk blir berørt, er hensyn, tenker ikke helhet.» Banale ting, men som har gått fra møter. Så har jeg gått inn igjen. Men det jeg sikker på at de vil handle. De fl este voksne vil jo jeg tror hindrer de gode resultatene i Norge. Vi må er sjelden det koker over. Jeg defi nerer lederrollen handle ut fra det de tror på, og hvis du tror du kan være mer nysgjerrige på hverandre. litt som at man skal være en stor mor. Og mor er jo bety en forskjell, da har du den kraften og det motet, Hun foreslår fl ere utvekslingsordninger. Nasjo- en tålmodig sjel. det dyttet som gjør at du handler. Og det er det som nalt og lokalt. Mer kunnskap om hverandre blir I det samme penser hun inn på Hans Christian får verden til å gå fremover. At noen gjør noe. 26 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 20099 – UUKEAVISENKEAVISEN LEDELLEDELSESE Vekkelses- predikanten Fotballtrener Tom Nordlie reiser rundt og vekker sovende fotballklubber. Predikantene, som omvender folk til Gud, kjenner seg igjen i ham. Mannen opptrer som en evangelist av den gamle skolen.

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX AV BÅRD ANDERSSON fi nne seg noe annet å gjøre. er vanskelig både å være pastor og [email protected] Pastor Aage Åleskjær nikker hyrde. Ofte mangler lederne som er gjenkjennende til tøffheten og fornyende og forfriskende evnen til Predikantene reiser rundt og preker robustheten i lederstilen til Tom langsiktig lederskap, utdyper Svart- død og fordervelse, som vil ramme Nordlie. Den er han vant med i sitt dahl. dem som ikke gjør som predikan- daglige virke. ten sier. Predikanten vil ha stor selv- – Mitt inntrykk av Tom Nord- Utenfor gjerdet oppofrelse til fordel for den saken lie er at han er tøff, overbevist og Nordlie startet sin trenerkarrière predikanten preker for, og det betyr overbevisende. Men han er mer lenge før han ble trener. Inspira- at menigheten må redusere sin leve- varmhjertet en førsteinntrykket sjonen og kunnskapen fant han standard, gi mye av sine penger til røper. Noen oppfatter ham nok som som ung mann utenfor gjerdet til predikantens sak, og legge om sin litt rå og tøff i taklingene, men jeg Lillestrøms treningsfelt, der han syndefulle livsførsel. tror at bak det hele er det et hjerte studerte Tom Lund og de andre Tom Nordlie er ateist, Predikanten fungerer best når som virkelig brenner for saken og stjernene. Ikke minst studerte han men får predikantene til han bruker følelsesmessig argu- vil ha resultater. Derfor har hans Lillestrøms trenere, for det var tre- å kjenne seg igjen i ham. mentasjon. evner som «doktor» for lag som sli- ner han skulle bli. Og det ble han. ter vært så effektiv, sier han. Han startet med damefotball og Kontrollert sinnssyk Sokneprest Einar Gelius mener at tro lokale herrelag i lavere divisjoner, han til Kristiansand og Start. Klub- Likheten med Tom Nordlie er stor. er viktig for Tom Nordlies resultater. Redningsmann før han tok over Odd Grenland i 1. ben var et synkende skip, håpløst Norske predikanter kjenner seg Rollen som redningsmann har divisjon i 1998. Han førte laget rett fortapt i 1. divisjon med et uerfarent igjen i ham. mener sokneprest i Vålerenga kirke, Nordlie etter hvert blitt vant til. Det opp i Tippeligaen året etter. lag. Nordlie fi kk også her banket – Tom Nordlie opptrer som en Einar Gelius. er også den rollen han har lyktes For dette ble han hyllet som helt igjennom sin fi losofi , og opparbei- visjonær evangelist, sier pastor Aage best med som leder. Evangelistrol- i Skien, og det var etter dette vi ble det seg stor respekt i den unge spil- Åleskjær i Oslo Kristne Senter. – Det Tøffe-Tom len. Norske predikanter mener at kjent med Tom Nordlie. Hissigprop- lergruppen. Han fi kk fritt utvikle har vært mange meninger om sterke Når Tom Nordlie ankommer en Tom Nordlie reiser fra sted til sted pen, rappkjeften, humoristen, peda- sin spillestil. Året etter opprykket ledere i kristen sammenheng, men klubb i krise, skjer det ikke i still- og prediker sitt budskap med følelse gogen og følelsesmennesket. Man- var klubben bare et par stolpetreff alle voksende forsamlinger i hele ver- het. Nordlie byr alltid på seg selv, og stort engasjement. Fremførin- nen som i løpet av sekunder kunne unna gull i Tippeligaen. den har det kjennetegn at en visjo- og legger ikke noe imellom under gen av budskapet FOTO: KRISTIN ELLEFSEN/SCANPIX veksle mellom Da ble Tom Nordlie genierklært nær, karismatisk leder går i spissen intervjuer eller på pressekonferan- og påvirknings- å skrike, smile, som trener. Både i media og i det og er fanebærer eller visjonsbærer. ser. Kritiske spørsmål besvares ofte kraften varmer slå hjul eller fotballfaglige miljøet. At det fi nnes folk slik: hjertene til predi- komme med som misbruker FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN/SCANPIX – Det inter- kantene. dype fotballfag- Geni, idiot og helt en slik posisjon, esserer meg – Tom Nordlie lige analyser. Etter suksessesongen lå Start an til forandrer ikke alle der ryggen har en gave. Han Både i fjern- nedrykk. Også denne gangen ble de gode forbildene, skifter navn, har et stort følel- synskameraet det uro i spillergruppen. De dårlige sier han. og jeg snakker sesnivå, motiva- og utenfor. resultatene førte til at Nordlie fi kk Nordlie kan ikke om nak- sjon, energi og sparken. unektelig vise til ken (til TV2). kan påvirke i stor Sterke Kort tid etter fi kk han et nytt resultater. Mange En Nordlie- grad, sier TV2- spillere tilbud. I Stavanger sto Viking med av hans predi- ankomst er pastor Egil Svart- Etter Odd-suk- åpne armer. De trengte en red- kantturneer har preget av stor dahl. sessen begynte ningsmann på slutten av sesongen, bidratt til at klub- medieinte- storklubbene å ettersom klubben lå på sisteplass i ber i krise har blitt resse, store Manipulerer snuse på Nord- Tippeligaen. Som alltid når Nordlie vekket. Og de har ord og sirkus. og suggererer lie. Han endte ankommer en klubb, ble det holdt levert resultater Akkurat som Nordlies ledelses- opp i Vålerenga. en høytidelig pressekonferanse der som spillerne selv da predikan- metoder beskri- TV2-pastor Egil Svartdahl sier at Tom Med Kjetil Rek- Nordlie fortalte om hva som skulle til knapt har trodd tene ankom ves ofte som rå, Nordlie har predikantens gave. Følel- dal tilbake på for at klubben beholdt plassen. Peda- var mulig. Tre- småbyene i brutale og hen- sesnivået, motivasjonen og energien laget, skulle gogikk, tro, alvor, galskap og innsats hans påvirker andre. neren lever etter sin storhets- synsløse. Utsagn klubben tas til var som vanlig nøkkelordene. mottoet at man Pastor Aage Åleskjær mener at Tom tid i forrige som: «Nå skal du nye høyder. Slik Sokneprest Jon Gelius mener skal være «kon- Nordlie er en fanebærer. århundre. Da kjempe så tennene dine henger i gikk det ikke. Resultatene uteble, og tro er et nøkkelord også for Tom trollert sinns- Nordlie ankom nettveggen, alt utenom det er ikke en åpenbar konfl ikt mellom Nordlie Nordlie. syk». Slik fremstår også Nordlie Fredrikstad i august i år, fortalte godt nok», er betegnende. og Rekdal oppsto. Klubben rykket – Alt avhenger av tro. Klarer du fra sidelinjen under fotballkam- han Fotball-Norge og Fredrikstads Ifølge Svartdahl er Tom Nordlie, ned. Den påfølgende maktkampen å få prentet inn hvor viktig troen per, når han sparker vannfl asker, tilhengere at Fredrikstad skulle som vekkelsespredikantene, fl ink mellom de to sterke fotballperson- er for å oppnå trygghet, livsmot og skriker på dommeren eller går i redde plassen i Tippeligaen ved å ta til å forandre folks tankesett og lighetene førte til at Rekdal overtok håp, så har du lykkes som leder, sier clinch med motstanderlagets spil- i bruk hans 4-3-3-system umiddel- følelsesmønstre på kort sikt. Han som trener. Nordlie fi kk sparken. han. lere eller trenere. Predikanten er bart. På presskonferansen kunne ligger på grensen til å opptre mani- Deretter gikk ferden til Sande- Da Tippeligaplassen mirakuløst kontroversiell, følelsesstyrt og han informere om at han selv hadde pulerende og suggererende, for å få fjord og 1. divisjon. Her fi kk Nordlie ble sikret for Viking, var Tom Nord- selvoppofrende. overtatt all sportslig kontroll. Klub- fram avgjørelser som er viktige for testet sin fi losofi , uten forstyrrel- lie frelser igjen. – Han har han en stil som fører bens sportsdirektørstilling ble ham. ser fra verken spillergruppen eller – Jeg var geni i november, idiot til konfrontasjon og uro. En leder utradert med et pennestrøk. Alle – Men når spillerne hører de ledere. Med full kontroll over spille- i juli og frelser i september, sa han skal være tydelig, men samtidig spillere skulle få en sjanse til å vise samme argumentene over lang stil og fi losofi var han nær opprykk den gangen til Bergens Tidende. inkluderende og ivaretakende, seg fram. De som ikke ga alt, kunne tid, mister de påvirkningskraft. Det til Tippeligaen to år på rad. Så fl yttet UKEAVISENUKEAVISEN LEDELLEDELSESE – NR. 3311 – FREDAFREDAGG 118.8. SSEPTEMBEREPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 27

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Redningsmann på kort sikt Reiste hjem – I slike situasjoner er det er å oppnå stabilitet eller levere gode Ingen skal beskylde Tom Nord- tid for klare meldinger og radikale resultater over lengre perioder. lie for ikke å ta utfordringer. Han virkemidler, sier han, og tenker Poeng per kamp i gjennomsnitt Einar Gelius mener at dette ikke valgte å ikke forlenge kontrakten på tilvarende situasjoner i sitt eget er tilfeldig, og at vekkelsespredikan- Resten med Viking, og takket heller ja til å arbeid. Før Nordlies Etter ter og Tom Nordlie står overfor de med trene klubben i byen der han vokste Åleskjær mener Nordlie funge- Klubb Nordlie start Nordlie samme utfordringene. Nordlie opp, Lillestrøm. Han skulle vekke rer som en evangelist av den gamle – Klubben klarer seg en stund opp en storklubb, som de siste årene skolen. med engasjement og lederens evne Odd hadde blitt en middelhavsfarer. – Jeg tenker på den typen vek- 1.60 2.10 1.74 1.40 til å tiltrekke seg oppmerksomhet, Grenland Nok en gang slet Nordlie med kelsespredikanter som var mer van- men erfaringene har jo vist at suk- å få sin fi losofi gjennomført i en lige før i tiden. Deres vinkling var å sessen ofte er kortvarig. Det er fordi Våler- større klubb. I Lillestrøm satt sterke stille diagnosen, presentere medisi- 1.30 0.90 0.94 2.20 troen og verdiene ikke er grunnfes- personligheter som Jan Åge Fjør- nen og levere den i store doser, sier enga tet i organisasjonen eller klubben, toft og utfordret ham, også på det han. Jo mer desperat situasjonen sier han. sportslige. Resul- er, jo mer rom får Sande- Han legger til at Nordlie, som 0.90 2.20 1.98 2.10 tatene ble mid- Nordlie til å ta i fjord predikantene, har tydelig språk, kon- dels, bortsett fra «Alt avhenger bruk sine evner. kret innhold, sterkt engasjement og et cupgull. evnen til å fange oppmerksomheten Neste sesong av tro. Klarer du Nomade til spillergruppen. Men det er van- Start 1.30 2.70 1.79 2.10 gikk alt galt. å få prentet inn Da Kongsvinger skelig å bevare dette over tid. Konfl ikten med var på trygg grunn, – Én ting er å skape engasjement Fjørtoft eskalerte. hvor viktig troen søkte Tom Nordlie og oppmerksomhet, noe helt annet Klubben sto i fare er for å oppnå atter en gang nye Viking 0.70 1.71 – 1.80 er det å få folk til å tro på det du sier for å rykke ned. utfordringer. Han og gjør. Erfaringen viser jo, både Nordlie trakk seg. trygghet, livsmot ankom nylig sin med vekkelsespredikanter og Nord- Lille- Heller ikke denne og håp, så har syvende klubb, 1.50 1.70 1.38 1.30 lie, at gløden er sterk til å begynne gangen var en Fredrikstad. strøm med. Men det vil dabbe av etter hvert storklubb moden du lykkes som Klubben kjemper hvis troen ikke er sterk nok. for predikantens i bunnen av Tip- leder.» Kongs- vekkelser. peligaen. Som 0.50 2.10 1.79 – Ateist Kongsvinger, vinger – Jeg er i mot overtalelseskunstnere Hedmarken Viking, Start og som predikanter. Men jeg tar sam- våknet Odd, trenger klubben en vekkelse. Fredrik- menligningen med et smil. Selv er 0.80 – – – I Kongsvinger sto en dansk man- Etter få uker i klubben har Nord- stad jeg ateist med store bokstaver, sier gemillionær klar med sjekkheftet lie røsket opp i klubbens røtter. Det Nordlie. – Selv tror jeg på individet, og sportslig frihet. Klubben var ble tap i første kamp mot Tromsø. Kilde: Wikipedia og hvordan man kan få det beste ut fortapt i 1. divisjon. Noen kamper Etter dette har spillere blitt kjøpt og av hver spiller. Det er hyggelig at senere hadde de nærmest vunnet solgt. Nå har Fredrikstad begynt å Alle klubbene fi kk bedre resultater som følge av Nordlies inntreden. Unntaket folk mener at jeg får folk til å tro på rubbel og bit, og beholdt plassen. vinne med Nordlies 4-3-3-system. er VIF. noe. Dette gjør jeg på ærlig vis. I år ligger Kongsvinger an til opp- Tiden vil vise om også Plankebyen Nordlie mener at bildet media rykk til Tippeligaen for første gang vil våkne. Solospill og primadonnanykker som er på banen. tegner av ham er farget. på mange år. Åleskjær har tro på Nordlies må vike plassen for det faktum at – Jeg driver med situasjonsbe- Pastor Åleskjær mener at grun- metoder igjen. hele laget skal vinne. Det er én for Vekkes, men sovner igjen stemt ledelse. Mange vil bli ledet i nen til at Nordlie oftest lykkes med – Både menighetsbyggere og alle og alle for én, sier han. Han Tom Nordlies har en lang meritt- motgang. Jeg selger inn et budskap små klubber som sliter, er at det i en trenere som Tom Nordlie får legger til at mange menigheter tror liste. Han har fått en rekke klubber som jeg viser at jeg selv tror på. Fin- desperat situasjon ikke er tid for å hele laget på banen. De skaper at det er pastoren som skal gjøre til å snu en trend som virket umu- ner de rette knappene å trykke på, være diplomatisk eller fi losofi sk. en eierfølelse og vinnerkultur. jobben, mens det jo er hele kirken lig. Likevel har han ikke lyktes med sier han. 28 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KKariar Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaAdvokatfirmaete Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål oomm arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre ADVOKAT GUIDEN Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post:E-pos [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] [email protected]

OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Hva skjer når man er syk i ferien? Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

til neste år. Dette kravet må fremmes fred Utsettelse av ferie før årets avslutning. Ferie som ikke tas ut og ikke overføres til neste år, som vs Alle konfl ikter krever ressurser – ikke bare grunnet sykdom følge av sykdom eller foreldrepermi- i form av tid og penger, men også energi Spørsmål: Jeg er ansatt i 78,55 % stil- sjon, medfører etter lovens ordning, at feide og følelser. Vår erfaring er at fred i de aller ling i kommunen fordelt på to arbeids- arbeidstaker vil ha utestående feriepen- fl este tilfeller er det beste. plasser det vil si 40 % i den ene og 38.5 ger uten rett eller plikt til å ta ut ferie. % i den andre. Har vært 100 % syke- Feriepengene skal da utbetales ved Løsninger fi nnes. meldt i 40 %-stillingen siden april til første lønning etter årsskifte. dags dato. Har avviklet ferie i 38 %-stil- Ved din arbeidsplass der feriepen- lingen. Ble trukket i lønn på juni løn- gene blir utbetalt i juni, til tross for at ninga for 78,5%, på grunn av utbetaling arbeidstaker ikke tar ut ferie denne av ferie penger opptjent året før. Skulle måneden, så har arbeidstaker rett til ikke jeg fått sykelønn for den delen jeg å få ordinær lønn ved senere ferie. En er sykemeldt for i juni, siden jeg ikke får forutsetning for å få sykepenger i ferie- tariffavtalen er bedre for arbeidstaker enn erstattet ferie? tiden, er at ferien kreves utsatt. Dersom lovens ordning. Problemstillingene dine du avvikler ferie senere i år, vil du ha kan derfor være regulert i tariffavtale, men Svar: Feriepenger skal etter loven krav på ordinær lønn i denne perioden. vil ikke gi deg dårligere rettigheter enn det utbetales ved siste lønning, eller senest Dersom du ikke tar ut ferie i løpet jeg har beskrevet. en uke, før ferien tas ut. I ferien har av året, vil du vil ikke ha utestående arbeidstaker ikke krav på arbeidsveder- feriepenger, men sykepenger. Ettersom lag. Feriepengene skal kompensere for du har vært sykemeldt siden april, var Rett til dagpenger? lønnsbortfallet. Den utbredte praksis perioden der arbeidsgiver skulle betale Spørsmål: Arbeidsgiver ønsker å redu- med ferieutbetaling i juni, uavhengig sykepenger utløpt, og det er NAV som sere stillingen min fra 100% til 40% fordi av om ferie tas ut, er i strid med loven, skal betale sykepenger. Dersom det vi har fått vesentlig dårligere økonomi i fi r- med mindre det foreligger en tariff- foreligger avtale om at arbeidsgiver skal maet det siste året. Har jeg rett til arbeids- avtale som gir en slik adgang, eller forskuttere sykepengene, så er arbeids- ledighetstrygd for 60% stilling? ordningen innebærer en bedre ordning giver pliktig å utbetale sykepenger. Du enn lovens løsning. En slik praksis har derfor rett til å få dette utbetalt nå. Svar: Spørsmålet ditt reguleres av fol- innebærer at arbeidstaker som tar ut En arbeidstaker som har arbeidet i juni ketrygdlovens kapittel 4 om dagpenger ferie før og etter juni, vil motta ordinær og senere ikke avviklet ferie grunnet under arbeidsløshet. Formålet med dag- lønn under ferien. Denne praksisen bør sykdom, vil ha utestående lønnskrav penger er å gi delvis dekning av arbeids- Advokatene redegjør for retten til dagpenger. være uproblematisk for arbeidstaker, så for juni. inntekt ved arbeidsløshet. Det er en lenge arbeidsgiver fullt ut forstår og ser Langtidssykemeldte som er syke- forutsetning for dagpenger at arbeidstaker sammenhengen i ferielovens bestem- meldte ut året, går over på andre tryg- har tapt inntekt som følge av arbeidsløs- dagpenger inntrer tre ukedager etter at du melser. En slik praksis skaper mange deytelser, eller avslutter arbeidsforhol- heten. Arbeidstakers vanlige arbeidstid må har blitt arbeidsløs og har registrert deg problemstillinger som ikke lar seg løse det, må sørge for å kreve ferien utsatt være redusert med minst 50 prosent for at som arbeidsledig. Dersom arbeidstaker enkelt i samsvar med loven. og sørge for at arbeidsgiver utbetaler denne skal ha rett til dagpenger. Dersom selv har sagt opp eller avsluttet sin stilling, I forbindelse med sykdom forut for det utestående som følge av uavviklet stillingen din reduseres med 60 prosent vil eller blitt oppsagt som følge av forhold ferien, kan ferien kreves utsatt. Kravet ferie. du ha rett til trygd under forutsetning av som kan bebreides vedkommende, vil det skal fremmes siste dag før ferien og må For å oppsummere: Dersom du at de øvrige betingelsene er oppfylt. Loven kunne gis forlenget ventetid før retten til dokumenteres med legeerklæring. Der- krever ferien utsatt har du rett til stiller krav om at arbeidstaker i det siste dagpenger inntrer. som arbeidstaker har vært syk under sykepenger under ferien. Dersom du avsluttede kalenderåret forut for søkna- Ettersom du sies opp på grunn av virk- ferien (minst seks dager), kan ferien avvikler ferien i år, vil inntektsbortfallet den, hadde en minsteinntekt på 1,5 ganger somhetens forhold er du ikke å bebreide kreves utsatt. Kravet fremsettes umid- i juni (manglende utbetalte sykepen- grunnbeløpet, eller at du i løpet av de siste for å være uten arbeid, og vil ikke få for- delbart etter at arbeidet er gjenopptatt, ger), kompenseres ved lønnsutbetaling 3 avsluttede kalenderårene hadde en inn- lenget ventetid. For å sikre deg at du får og sykdommen må dokumenteres med under ferien. Dersom du ikke avvikler tekt tilsvarende minst 3 ganger grunnbe- dagpenger så snart som mulig, bør du legeerklæring. ferie i år som følge av sykdommen, så løpet. Dette utgjør henholdsvis 109 321,5 registrere deg som arbeidsledig, og søke Ved utsettelse av ferie grunnet syk- har du rett til å få utbetalt sykepengene kroner og 218 643 kroner etter dagens om dagpenger så snart oppsigelsestiden dom har arbeidstaker rett til sykepenger for juni. grunnbeløp (72 881 kroner). Arbeidstaker din er over. under ferien, og har rett til å utsette Ferieloven kan, dersom det forelig- må være reelt og aktivt arbeidssøkende. Dersom du er usikker på om det fore- ferien til senere i ferieåret. ger særlig hjemmel for det, avvikes Det innebærer at arbeidstaker må være til- ligger grunnlag for å si deg opp fra din Dersom det ikke lar seg gjøre å ta ut ved tariffavtale. Bestemmelsene om meldt Arbeids- og velferdsetaten som reell stilling, bør du ta kontakt med din fagfore- ferie i løpet av året, på grunn av syk- ferietid og sykdom kan ikke fravikes arbeidssøker, er arbeidsfør og villig til å ta ning eller en arbeidsrettsadvokat for en dom, kan inntil 12 feriedager overføres ved avtale, med mindre løsningene i det arbeid NAV fi nner passende. Retten til vurdering av saken. Mange tror at Hurdalsjøen ligger langt på landet

Det er helt riktig. Her finner keste Oslo. Ikke nok med det. du frisk luft og vakker natur. Er dere 20 personer eller IOHU Derfor har vi laget slagordet: kan vi hente dere i Oslo også “De små grå... trives bedre i uten ekstra omkostninger for det grønne...”. Det er viktig å deg og ditt firma. Flotte greier! komme ut på landet en gang i Dessuten har vi god mat, fine blant. Men reisetiden må ikke kurslokaler og godt teknisk ut- bli for lang. Hurdalsjøen Hotell styr. Så hvorfor ikke ta turen til og Konferansesenter ligger 25 Hurdalsjøen neste gang dere km nord for Gardermoen, altså skal ha kurs? Du finner mange bare en times biltur fra tjuk- bilder og mye informasjon på www.hurdalsj.no

STORT AKTIVITETSTILBUD HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER - 2090 HURDAL TELEFON 63 95 96 00 - E-post:[email protected]

30 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Se bak bunnlinjen Skjebnesvanger e-post Finansielle måltall er nyttige og – Sørg for at medarbeiderne Historien om Vicki Walker, økonomimedarbeideren på New Zealand som fi kk nødvendige, men forteller ikke dine konsentrerer seg om de sparken på grunn av måten hun skrev e-post på, har gått verden over. Ifølge New hele historien. Det fi ne med dem faktorene som har størst direkte Zealand Herald fi kk damen sparken fordi arbeidsgiveren ProCare Health hadde er at de er klare og kvantifi serbare, innvirkning på de fi nansielle sett seg lei på at hun sendte «konfronterende» e-post med ord skrevet med store men lederens jobb er å påvirke de målene, råder Anthony Tjan i bokstaver, røde bokstaver eller uthevet skrift. Arbeidsgiveren mente at måten hun faktorene som påvirker de fi nan- bloggen sin hos Harvard Busi- skrev e-post på, skapte uro på arbeidsplassen. Hun skal også ha oppført seg på en sielle resultatene. Dermed er det ness Publishing. Hvis du holder provoserende ved å forsøke å få innsyn i klager kolleger hadde kommet med. minst like viktig å måle faktorer øye med de bakenforliggende Vicki Walker tok saken til retten, og fi kk her medhold i at hun var urettmes- som ligger bak resultatene; det faktorene, øker sjansen for at du sig oppsagt. Hun hadde ikke fått noen advarsler på forhånd, og retten vurderte være seg kundelojalitet, produkt- oppdager feiltrinn på et tidlig henne som en kompetent medarbeider. Om hun hadde skapt uro på arbeids- kvalitet eller andre nøkkeltall. tidspunkt. plassen med e-postene sine, var ikke dette god nok grunn til å si henne opp.

Bygger det første skandinaviske Kvinnenekvinnenettverket: tar ledelsen

Tror du at du ikke har punkt, temaer og målsettinger. fortalte Høye, og fortsatte med at Økonomisk givende ben. Dessuten får 93 prosent av alle Fordi vi er forskjellige, er mangfold hun mente tiden var inne til å utvi- – Ingenting kan sette mer fart i toppledere jobb via nettverk, sitt eget noe nettverk etter bra. «Ladies in Lead»-nettverket kle dette konseptet. karrieren din og hjelpe deg til å nå eller andres. Rent statistisk er også ti-tyve år i jobb? At skiller seg fra andre ved at det er målene dine enn å ha et sett kontak- det lurt å arbeide i nettverk, påpe- uavhengig – ikke eid av en statlig En livslang oppgave ter i riktig posisjon som kan hjelpe ker Narum. Hun oppfordrer alle til du ikke kjenner noen? bedrift som Innovasjon Norge eller Signe Lise Narum jobber med Exe- deg, fortsetter hun, og legger vekt å markere seg positivt overfor men- Klart du har. Bruk alle av næringslivsorganisasjoner, og cutive karrièreomstilling. Der lærer på at det også er en personlig til- nesker de treffer, og være fl ink til å det skal bli et nettverk på tvers av kandidatene å jobbe i nettverk for fredsstillelse for hver enkelt i nett- følge opp nye kontakter etter nett- du har hatt befatning bransjer, sa siviløkonom, gestalt- å få sin ideelle jobb. Hennes erfa- verket når de kan bruke sin kom- verksmøter og sosiale tilstelninger. med og bygg et nettverk terapeut, coach og nettverksbygger ring forteller petanse og sine – Nettverk skal være forplik- Siv Høye til de om lag tredve kvin- at nærmere 90 kontakter til å tende. Dette skal vi få til i Ladies for å oppfylle dine nene på deltok på programmets prosent av alle hjelpe andre til å in lead. Jeg har sett at det mest blir drømmer om jobber kick-off på «Månefi sken» i forrige ledere i Norge «Vi skal skape på nå sine mål. I til- hyggelig og familiært, og at deretter uke. får jobben sin legg til karrière- løses opp. Slik skal det ikke bli her, og styreplasser. gjennom nett- alle bunnlinjer.» mulighetene, er understreker Narum. Ingen «Ottar-gruppe» verk. Og de aller det å ha denne AV BJØRN R. JENSEN Hun har gjennomført mange leder- fl este lederne er type relasjoner Kvinnelige toppledere [email protected] prosesser i små og store selskaper fortsatt menn. til andre både en Høye forteller at «Ladies in Lead» gjennom årene og mener det er – Å bygge nettverk er en livslang emosjonell og økonomisk givende sikter mot å bli et nettverk for kvin- Det er oppfordringen fra Siv Høye viktig å spisse kompetansehevin- oppgave, men det kan være både måte å gjøre forretninger på, kon- nelige toppledere, der det blir fokus og Signe-Lise Narum i nettverk- gen som er rettet mot kvinner som hyggelig og morsomt. Mange små staterer hun. på erfaringsutveksling, faglig påfyll, sprosjektet «Ladies in Lead». Det er, eller vil være, ledere eller topp- relasjoner blir fort til et nettverk. – Ditt nettverk heier på deg når personlig utvikling og tilgang til et skal bli det første, skandinaviske ledere. Byggingen av et solid personlig du er høyt oppe, og de fungerer som strukturert nettverk. Bakgrunnen kvinnenettverket, og det skal opp- – Vi planlegger et eget organisert nettverk er også vesentlig om du sikkerhetsnett når du trenger det. er at fl ere og fl ere kvinner tar høyere rettes i høst. nettverk for kvinner der dere kan ønsker å komme inn på et høyt utdannelse, mens færre og færre av – Det fi nnes mange ulike for- bruke, støtte og hjelpe hverandre nivå ledernivå i de virksomheter Nettverk forplikter dem innehar topplederstillinger. mer for nettverk – både for kvinner til å nå deres mål. På den måten som du gjerne vil arbeide i, påpe- Alle har et nettverk, nemlig alle Disse kvinnene utgjør en viktig og menn – og alle har sitt utgangs- begynte spiren til Ladies in Lead, ker hun. man har vært i befatning meg i job- ressurs for næringslivet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 LIV & LEDELSE 31 7 kollegiale tips I boken «Konsten at hantera superjobbiga større gjennom å fornekte det. Den ras- andre er avhengig av jobben människor» lister Stefan Ekberg opp en keste måten å få et problem ut av verden du gjør, vil de få problemer rekke punkter han mener vil gjøre deg til på, er å erkjenne det. hvis du ikke gjør jobben din ellerer den perfekte kollegga, melder shortcut.nu: 3. Vær hyggelig. Det lyder som en selvfølge, holder tidsfristene. Hvis du alltidtid 1. Løs problemer. Den som kommer opp men det er ikke det for alle. gjør det du sier du skal gjøre, stigerstiger med løsninger på problemene blir beundret 4. Gå med problemet til den du har pro- populariteten. og nyter respekt hos sine kolleger og sjefer. blemer med. Har du vanskelig for å samar- 6. Del æren. Berøm alle som harhar Den som bare bruker tid på å lete etter beide med en person, snakk med vedkom- bidratt til et godt resultat. problemer tapper andre for energi. mende om det, ikke med en masse andre 7. Tilby hjelp til en kollega somm harhar 2. Ta ansvar, ikke skyld på andre. Det er slit- folk på jobben. problemer. Neste gang kan dett somt å gjøre feil, men ikke gjør problemet 5. Stå ved forpliktelsene dine. Ettersom være du som trenger hjelp.

Skaff deg makt LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN I aksjeselskapsstyrene BI-professor Nettverksbygging Guri E. Stan- er bare 18 prosent av dahl synes Hvordan skal man bygge nettverk, bli del av nettverk og holde det er viktig nettverk ved like? Partner og direktør i HR-huset Executive, styremedlemmene kvinner. at kvinnene

FOTO: BJØRN R. JENSEN Signe-Lise Narum, som står for coaching-delen av Ladies in BI-professor Guri E. i større grad Lead-programmet, forteller at det både er en kunst og en viten- deltar i de Standahl oppfordrer kvinner arenaene skap. for makt Det er imidlertid også noen helt greie regler man må kjenne til å søke seg til styrene, selskapssty- og følge for å få det til. Her er fem råd om hva som må være på som er viktige maktarenaer rene er. plass om du skal få til nettverksbygging. Det har med kommu- i samfunnet. nikasjon å gjøre:

AV BJØRN R. JENSEN Skap kontakter [email protected] kunnskapen vi har kan omsettes i Det vil si å videreutvikle tidligere kontakter – alle du har praksis, understreker Standahl. 1 snakket med og hilst på og vært på bølgelengde med – Nettverk kan godt benyttes til skaffe og ta vare på gamle kontakter – som fra tidligere arbeidsforhold seg plass i selskapsstyrer. Solide bidragsytere og studier – og skape nye kontakter hvor du kan. Verdiskapende styre Hun ser på styrerommet som en – Vi må ha i tankene at vi skal maktarena. Kvinner bør søke seg dit være med på å utvikle selskapet, hvor det gjøres vedtak som berører Speil den andre bidra til å skape det verdiskapende livet til enkeltmenneskene i organi- Komme på bølgelengde med andre, det vil si at du styret – på alle bunnlinjer. Til det sasjonen, mener hun. 2 skal lære å speile den andre, slik at vedkommende trengs det systematisk kunnskap, – Det er viktig at kvinner er med liker deg. Ikke bare ansikt til ansikt, men også når du etablerer sier hun, som også står for styrede- og tar ansvar der. Kvinner er solide kontakt over telefon, eller via nettet. len av «Ladies in Lead». bidragsytere i samfunnet med sine Kontakten mellom næringslivet kunnskaper og erfaringer, innsikt og universitets- og høyskolemiljø- og evner. Det bør jobbe seg inn i Vis selvtillit ene er viktige her: styrene og utvikle denne maktare- Kommuniser med selvtillit. «Arbeid» deg gjennom et – Modelltenkningen i akademia naen for å skape bedre samfunn, 3 rom med ukjente mennesker. Hvor mange er det ikke er bra, men like viktig er det at den sier Guri E. Standahl. som gruer seg for å gå inn i et rom der man ikke kjenner noen? Men å snu i døra, bygger ingen nettverk.

Forsterk bånd De kontakter du knytter kan forsterkes gjennom å Bygg omdømmet 4 skape tillit, vise interesse og omtanke, ikke minst ved å være en god lytter, være en god vert for kontaktene – og en fantastisk gjest – samt vise respekt. Alt er like viktig. Siv Høye og Signe-Lise Narum – Reklame er hva vi sier postulat. sto for kick-off for Skandinavias om oss selv, PR er hva Kommunika- første kvinnenettverk «Ladies in sjonsdirek- Vært strukturert Lead». andre sier om oss, sier tør Solfrid Flateby

FOTO: BJØRN R. JENSEN Jo mer strukturert du er og godt organisert du arbei- kommunikasjonsdirektør mener kom- 5 der, jo lettere er det å arbeide i nettverk. Ta nettverket – Derfor er jeg sikker på at et munikasjon seriøst. Hold jevnlig kontakten med nettverket ditt, bruk tid på i Reitan Gruppen, Solfrid er grunnleg- nettverk som «Ladies in Lead» skal Flateby, som oppfordrer gende for å deltakerne og vær alltid interessert og deltakende.deltakende. kunne hjelpe, støtte og bistå fl ere kunne bygge kvinner til å stå i topplederstillin- kvinner til å bygge sitt eget nettverk. ger eller til å tørre å ta valget opp omdømme. dit. Det er et tilbud til kvinnelige toppleder som ønsker å utvikle seg som ledere, som har innstillingen, AV BJØRN R. JENSEN poengterer hun. [email protected] Alt dette kan læres Gjør det på vår måte Og hun har oppskriften på hvordan Flateby skal ta seg av kommunika- Ladies in Lead-programmet skal det kan gjøres: sjonsdelen av «Ladies in Lead». For gå over ett år med fl ere større og henne er ferdigheter i kommuni- mindre samlinger i inn- og utland, Litt som Ole Brumm kasjon grunnleggende for å kunne med coaching mellom samlingene Er spørsmålet om du skal være ta- og opprettholde kontakter som og med vekt på temaene nett- ydmyk eller en hardhaus, være bygger nettverk. verksbygging, resultatorientering, målrettet eller samarbeidsorien- – Jeg stiller spørsmålene: Hva omdømme, posisjonering, kommu- tert, effektiv eller detaljfokusert, gjør du for at noen skal foretrekke nikasjon, selvinnsikt og styreverv. ha spisse albuer eller være omtenk- deg til noe som helst? Hva gjør – Menn er bedre enn oss til å bygge som, våre frempå eller tilbakelent du for å være en foretrukket kone, nettverk. Nei, feil ord: De gjør det og satse på karrière eller familie, så foretrukket kjæreste eller foretruk- bare på en annen måte. Vi i «Ladies sier hun: Ja takk, begge deler. Hver ket medarbeider? Hva må du gjøre in Lead» vil gjøre det på vår måte. enkelt må posisjonere seg selv, og for å bli foretrukket til en toppjobb Flere lederverktøy fi nner du på Kvinnene skal få utvikle de nettverk bruke den muligheten – for ikke å eller et styreverv? Spørsmålet blir de trenger for å søke råd og støtte, og si nettverket – de har til rådighet. hvordan du styrer ditt omdømme. ukeavisenledelse.no for å nå de jobbene og styreplassene Det er ikke så ofte vi bruker våre Det er dette det handler om. Men de ønsker, sier Signe-Lise Narum og relasjoner, men når vi gjør det, så er det kan læres, er trøsten fra Solfrid Siv Høye i «Ladies in Lead». vi egentlig veldig gode, var hennes Flateby. Gründer- og Foredragsholdere:

Olav Fjell, adm. dir i ledelsesdager Hurtigruten ASA. Gründer Økonomisk Rapport, Ukeavisen Ledelse og Hurtigruten Inviterer Magne Lerø, ansvarlig redak- tør Ukeavisen deg til seminar ombord på Ledelse og Gründer Meld deg på her: Økonomisk Hurtigruten MS Finnmarken. Rapport. ukeavisenledelse.no/gld Gründerdager 27-28 oktober, strekningen Trondheim-Bodø Næringsliv- og ledelsesdager 28-29 oktober, strekningen Bård Eker, Bodø-Tromsø adm. dir i Eker Group AS.

Seminaret er todelt, og det er fullt mulig å kun delta på en av dagene. Det er også anledning til å ta med ledsager. Vi arrangerer et eget ledsagerprogram.

Hanna Aase, Senter for Priser Entreprenørskap, Universitetet i Tirsdag – onsdag Agder. (kun Gründerdager) O 3 839,- for enkeltlugar O 3 443,- for dobbel lugar (per person) O 5 754,- for dobbel lugar inkludert ledsager (2 311,- for ledsageren)

Onsdag – torsdag Trond Albert Skjelbred, partner (kun Næringsliv og ledelse-dager) i Nor PR., PR O 3 550,- for enkeltlugar rådgiver for Idar Vollvik O 3 198,- for dobbel lugar (per person) O 5 278,- for dobbel lugar inkludert ledsager (2 080,- for ledsageren) Tirsdag - torsdag O 6 773,- for enkeltlugar O 6 117,- for dobbel lugar (per person) O Birgit Løitegaard, 10 016,- for dobbel lugar inkludert ledsager Eier og gründer av (3 899,- for ledsageren) Arts & Crafts.

Spekkhogger Bård Kuvaas Boblebad Svolvær Professor BI Spesialist HR og ledelse For mer informasjon: [email protected]

BI Kompetanseforum Heidi M Petersen adm. dir. i inves- teringsselskapet Luuna. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 33 NYE BØKER

styret som et team som skal bidra til verdiskaping, og Verdens største utfordring betydningen av prosessorientert styrearbeid vektlegges. Kommunikasjon og Inkluderer kapitler om styrets oppgaver, styrelederens – Konse kvenser av klima- oppgaver, regler og normer, evalueringer av styret med helseledelse mere. Forfatterne har lang erfaring i opplæring for styrele- forandringer dere og -medlemmer. Forfatter: Halvor Nordby Forlag: Cappelen Akademisk Forfatter: Carolyn Fry Forlag: Hegnar Media Skandalenes markeds- God kommunikasjon er en funda- mental forutsetning for vellykket Boken handler om klimaend- plass - Politikk, moral ledelse. Men hva er god kommuni- ringer, og det ligger i tittelen at kasjon? Boken presenterer og disku- forfatteren mener situasjonen og mediedrev terer kommunikasjonsutfordringer er alvorlig.«Hvis vi ikke slutter som er spesielt viktige for ledere å bruke fossile brennstoffer til Forfatter: Sigurd Allern og Ester Pollack (red.) i det moderne norske helsevesenet. I boken diskuteres å drive planeten, vil vi alle leve Forlag: Fagbokforlaget hvordan man kan oppnå god kommunikasjon i grunnleg- i en svært annerledes varden gende, mellommenneskelige relasjoner. Inkluderer kapit- om bare noen få tiår», skriver Politiske skandaler er ler om utfordringer innen kommunikasjon, betingelser forfatteren. Boken tar for seg jordens historiske klima og i sin moderne form for kommunikasjon, og kjøreregler for kommunikasjon. nåværende klima, hvordan menneskelige aktiviteter påvir- uløselig knyttet til Forfatteren er fi losof og har en D. Phil om språk og kom- ker klimaet, hva konsekvensene av klimaendringene kan nyhetsmediene, hev- munikasjon ved The University of Oxford. bli, og hvordan vi kan minske de negative effektene. Målet der forfatterne. Skan- er å gi en omfattende oversikt over klimaproblemet. Rikt dalenes markedsplass illustrert med fotografi er og illustrasjoner. bygger på casestudier 100 gode salgsideer av en rekke politiske skandaler fra de Forfatter: Patrick Forsyth Styreledelse – Styret som siste årene, som Forlag: Hegnar Media Valla-saken, Haga- team og prosessorientert saken og Ramin- Få mennesker er fødte selgere, men Osmundsen-saken, mange er gode selgere. Selgerens styrearbeid samt et kapittal om oppgave er å kommunisere tydelig og statsrådavganger i overbevisende, og små endringer og Forfatter: Morten Huse og Arild Sverige. Boken ret- nyanser i fremgangsmåte kan gi store Inge Søland ter et kritisk søkelys utslag for resultatet, i begge retninger. Forlag: Fagbokforlaget mot måten medi- Denne boken gir leseren hjelp til å Boken har til hensikt å få ene driver skandalene framover. Blant spørsmålene utføre løpende analyser og vurderin- leserne til å tenke på en ny som tas opp er: Hvor viktige er normbruddene som tas ger som kreves for å bli en førsteklas- måte om corporate gover- opp? Behandles kvinnelige og mannlige politikere ulikt? ses selger, og presenterer 100 ideer nance og styrearbeid, og gir Hvordan utnyttes skandaler av politiske motstandere og som kan øke salget. Hver idé for å øke konkrete forslag til utvikling rivaler? Er karakterdrap og demonisering typiske trekk ved salget presenteres over to sider, med konkrete eksempler av styret. I boken betraktes mediedekningen? fra virkeligheten.

DINE VALG = DIN KARRIERE

Velg blant 42 Master of Management programmer. Studiestart i september og oktober 2009. www.bi.no/mm TYNGDEN DU TRENGER 34 LIV & LEDELSE NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

Terje Borg

Gry Espedal

Ellen Kjos-Kendall

Morten MER ENN Müller-Nilssen JOBBEN Sanntid nut på et kvarter. Når den går. Det gjør den ikke så Ruter sier det er mange dårlige grunner til å Av BERIT Nærum ofte. Eller den går, men ikke etter rutetidene. ikke reise kollektivt. Som for eksempel å skulle BERTLING Kpåstår Rutetidene er mer misvisende enn veiledende. være et sted til et gitt tidspunkt uten å måtte dra at alt går fort. Et slags ønske fra noen i Ruter om når trikken hjemmefra dagen før, antar jeg. Jan CAPPELEN Alt. Bortsett fra kunne, burde og skulle ha gått. Vedkommende Av og til, når man har ventet lenge nok og Spurkeland Berit Bertling Cappelen er forfatter med yrkeserfaring fra Sørlandsbanen. som laget ruteplanen for Jar-trikken bor helt frosset lenge nok, er trikken som et varmt håp markeds føring og utdannelse i jus, Det er mulig han sikkert ikke i Oslo. Det er til der den kommer smygende langs psykologi, engelsk og litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn. har rett. I alle og med mulig han eller hun sporet med gule øyne og peis i E-post: [email protected] fall hvis vi holder befi nner seg i et eller annet «Ikke en gang vinduene. Det hjelper ikke. Jeg Oslo Sporveier tenkt univers. er like kald når den kommer, utenfor. Eller kanskje har han rett uansett. Oslo Noen ganger i uken drar jeg Nesnalobber uansett hvor poetisk den virker Sporveier, nå kalt Ruter, står – stort sett. I alle til stallen. Og noen av gangene med der den inviterer til å bli med på fall Jar-trikken. Den står både her og der, og bare har jeg rideelever som står og en liten, miljøvennlig reise. Når Lisa unntaksvis på min holdeplass. venter på meg. Det gjør de ofte, hjemmestrikkede trikken endelig kommer er jeg Wade Jeg har ikke bil. Biler er dyre i kjøp og enda ettersom jeg først står og venter ullsokker i, er kaldere enn jeg har vært siden dyrere i bruk. Jeg bor i Oslo. Barna går på skole på Jar-trikken, deretter på buss jeg var unge og sto og ventet på i nærområdet. Det tar meg ti minutter å spasere nr 32, og helt til sist på buss nok til å holde bussen med frostbitte fi ngre i bestemortempo ned til Skøyen, og to minut- nr 41, som uheldigvis følger og tær som laget knekkelyder ter å gå til trikken. Trikken tar meg til sentrum rutetidene sine og går to ganger kulden unna når når jeg småhoppet for å holde i timen i rushet, og én gang i man slår fl oker sirkulasjonen i gang nede i støv- timen resten av dagen. lettene. Jeg var alltid godt skodd; Ettersom Jar-trikken alltid på en trikke- min mor er født nord i landet. er forsinket, har jeg begynt å holdeplass.» Men ikke en gang Nesnalobber Trenger legge inn et kvarters margin. med hjemmestrikkede ullsokker Det betyr at jeg i stedet for å i er nok til å holde kulden unna stå på holdeplassen og speide når man slår fl oker under et du og dine etter trikken i ti minutter, nå bruker mellom busskilt eller på en trikkeholdeplass. tyve og tretti minutter på samme øvelse. Jar- Ruter har noe de kaller «reisegaranti». trikken skal gå hvert tiende minutt. I et tenkt Reisegarantien betyr at dersom du, på grunn av medarbeidere univers, som sagt. forsinkelser på ruten, kommer til bestemmelses- Ettersom Jar-trikken alltid er forsinket, rekker stedet ditt mer enn tyve minutter forsinket, et nytt kurs jeg ikke den 32-bussen jeg må videre med fra dekker Ruter taxiregningen din. Reisegarantien Lilleaker for å nå 41-bussen fra Røa. Derfor har betyr i praksis at du først må vente i tyve minut- jeg lagt inn et ekstra kvartes margin på 32-bus- ter på en trikk eller buss som ikke kommer – og i høst? sen også. Det hjelper heller ikke. Buss 32 er så prøve å få tak i en taxi. Med andre ord: Du blir som regel mellom fem og ti minutter forsinket, minst en halv time forsinket uansett. Kurs og konferanser med fri transport og buss 41 kjører når den skal kjøre, ganske Sender du inn taxikvitteringen og et skjema nøyaktig klokken tolv over hel (og tolv over halv i hvor du spesifi serer hvilken linje du prøvde å for grupper på +20. Dekker strekningen rushtiden). reise med, er det mulig Ruter refunderer utgif- Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinje Dersom jeg var den typen menneske som tene dine. Men bare dersom det er, eller burde og mange spennende aktivitetstilbud. elsket å vente på ting kunne jeg kanskje funnet vært, åpenbart for deg som kunde at Ruter ikke glede i selve ventingen, og enda større glede selv er skyld i forsinkelsen. Jeg lurer fælt på hva Flotte kurslokaler og god, hjemmelaget mat! over at trikken eller bussen til slutt dukket opp. som ligger i begrepet «burde vært», for det er Jeg er ikke den sorten menneske. Jeg er mor til mye jeg burde vært klar over, men ikke har den to, har hund, hest og jobb og vil gjerne komme villeste anelse om. Tenk om Ruter heller kunne meg fra A til Å på kortest mulig tid. Gjennom- sagt at: «Dersom trikken (eller bussen) er mer HURDALSJØEN snitts reisetid fra meg til stallen med bil er tyve enn ti minutter forsinket, slipper du å betale HOTELL OG KONFERANSESENTER minutter. Gjennomsnitts reisetid fra meg til for å reise med oss.» Problemet er antagelig at 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no stallen med trikk, buss og buss er halvannen hele sulamitten da ville gått konkurs i løpet av time. få uker … BOKGUIDEN

John-Erik Stenberg Morten Huse og Arild Inge Søland Resultatledelse Styreledelse – i teori og praksis! Styret som team og prosessorientert styrearbeid Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre I denne boken presenteres styreledelse som en ny måte å tenke på. bedre resultater og verdiforankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse Utfordringer i tilknytning til dette innebærer å skifte vektlegging har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne i forbindelse med styreledelse fra corporate governance til den boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i menneskelige siden ved styrearbeid; fra kontroll til verdiskaping; privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium fra uavhengighet til mangfold og kompetanse; fra beslutningso- Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. rientert til prosessorientert styrearbeid; fra ordfører til leder og Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjel- motivator; fra det lukkede rom til inkluderende åpenhet; fra der å drive ledelse i praksis. ekstern rapportering til intern utvikling. Kr 295,- Kr 310,-

Gro Granden LeeL G. Bolman og Terrence E. Deal Samfunnsansvar NyN tt perspektiv på organisasjon og ledelse Hva kan tillitsvalgte gjøre? Struktur,S sosiale relasjoner, politikk og symboler – 4. utgave Samfunnsansvar står stadig oftere på dagsordenen, både i tradisjo- ForfatternesF erfaringer med organisasjoner blir i denne boken nelle sammenhenger som selskapers ledelses- og styringsorganer, ppresentert i form av fire ulike fortolkningsrammer som man kan og i media. Denne boka er skrevet med sikte på å gi tillitsvalgte i fforstå og arbeide med organisasjoner ut i fra: den strukturelle, flernasjonale selskaper bakgrunn for å arbeide med samfunnsan- hhuman-resource, den politiske og den symbolske. Ved å skifte svar i eget konsern. mmellom dem, eller kombinere dem, viser Bolman og Deal hvordan mman får effektive muligheter til å forstå og mestre de utfordrin- Kr 269,- gger som moderne organisasjoner stiller ledere ooverfor. Kr 549,-

Jan Spurkeland Fred Wenstøp og Knut Lehre Seip Relasjonsledelse Verdier og valg 3. utgave – verdibasert beslutningsanalyse i praksis Ledelse handler om menneskekunnskap og om å skape gode rela- Viktige valg dreier seg om verdier. Denne boken beskriver valgsi- sjoner til viktige medspillere både innenfor og utenfor bedriften. tuasjoner der verdier står på spill, og presenterer en systematisk Boken gir en innføring i sentrale sider ved relasjonsorientert beslutningsprosess som både tar hensyn til rasjonalitet, etikk og ledelse, og ferdigheter innen dialog og kommunikasjon blir viet subjektive preferanser. Anvendelsen blir eksemplifisert på områ- stor oppmerksomhet. Boken er praktisk tilrettelagt for anvendelse der der verdier spiller en fremtredende rolle som i miljøspørsmål, i hverdagen, og gir mange ideer og refleksjoner til leseren. CSR, helse og sosial omsorg, samt i domstolene. Boken er viktig for alle som tar avgjørende beslutninger der det er kryssende mål. Kr 339,- Kr 329,-

Harald Biong og Erik B Nes Jeg bestiller følgende bøker: Markedsføring på bedriftsmarkedet B2B-markedsføring fra A til Å – 3.utgave ___ stk. Resultatledelse à kr 295,- Boken tar for seg de spesielle utfordringene som markedsførere ___ stk. Styreledelse à kr 310,- ISBN 9788245005882 står ovenfor når bedrifter og organisasjoner er kjøpere av produk- ter og tjenester. Boken er rikt illustrert med praktiske eksempler ___ stk. Samfunnsansvar à kr 269,- ISBN 9788205381391 som gir en grundig innføring i alle aspekter ved bedriftsmarkeds- føring. ___ stk. Nytt perspektiv på organisasjon … à kr 549,- ISBN 9788205392878 Kr 449,- ___ stk. Relasjonsledelse (3. utgave) à kr 339,- ISBN 9788215014975 ___ stk. Verdier og valg à kr 329,- ISBN 9788215014104 ___ stk. Markedsføring på bedriftsmarkedet à kr 449,- ISBN 9788215014098 ___ stk. Makt og verdighet à kr 598,- ISBN 9788202269968 ___ stk. Finansrådgivers ansvar og plikter à kr 258,- ISBN 9788202307837 Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset Makt og verdighet Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Perspektiver på ledelse Navn: Bokens innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom ledelse, organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspirasjonen er hentet Adresse: fra karakterene og tankegodset i renessansens Firenze, men også fra ledere og medarbeidere i norske organisasjoner som har vært med forfatterne til Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker Postnr/sted: Telefon: å reflektere over eget ståsted i forhold til temaer som mennesket stadig vender tilbake til. Kr 598,- Send kupongen per post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] Post b U Jone Engh 0125 niversitetsgaten Finansrådgivers ansvar og plikter Os l o Finansrådgivning, investeringsrådgivning og andre råd knyttet til o k

pengeplasseringer, sparing, forsikring og låneopptak er gjenstand s for detaljerte reguleringer og krav til dem som yter råd. Det er 1990 V disse reglene om rådgivning knyttet til plasseringer i finansielle produkter og/eller finansielle instrumenter, det vil si reglene om finansrådgivers offentlig- og privatrettslige ansvar og plikter, som er temaet for denne boken. i k Porto

Kr 258,– a 36 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Prestisjetunge The Economist slo mer. I stedet for tropisk regnskog Norsk miljø-tre for sikkerhets skyld til med sin brukes furu, lønn og bøk. andre artikkel nylig. Kebony-prosjektet er ikke nytt, vekker oppsikt – I alt er det blitt rundt 30 men det er først i år det er blitt fart oppslag i internasjonale medier på sakene, med åpning av fullska- På kort tid er den norske i sommer, sier markedsdirektør lafabrikk i Skien. I disse dager gjør ETIKK & Jan Terje Nielsen i Kebony. Kebony seg klar til Bygg Reis Deg, tropetømmer-erstatningen Tropisk regnskog hugges fordi Nordens største byggmesse. Kebony blitt omtalt på etterspørselen etter hardt tømmer – Blant deltakerne på messen CNN, i Financial Times, er stor. Kebony har skutt gullfuglen fi nnes byggvarehandlere og arki- The Economist og en rekke ved å fi nne en måte å behandle tekter, som i sin tur gir tips og råd vanlige tresorter på, slik at de blir til sine kunder, forklarer Nielsen. SAMFUNN andre utenlandske medier. harde nok til å erstatte tropisk tøm- – Publikum kommenterer at Spennende om klimakrisen For to år siden kom Erik Grønner med debutboka Brent B, skrevetevet på jobbturer, på fl yplasser og venterom. Nå har han gitt ut Klima X, for det meste skrevet hjemme, på kvelder og i ferier. – Det er blitt mindre reising på grunn av fi nanskrisen. Men det har jeg forståelse for, for jeg skriver jo om fi nanskrisen, slår han fast.

AV DAG HÅKON HELLEVIK ikke minst de mange jeg traff de endringene det blir pålagt, slik [email protected] som avfeide hele klimakrisen som har det alltid fungert. en bløff. Jeg misliker å bli stilt til Tidlig i boken, ved en islandsk Erik Grønner fra Moss er bedrifts- veggs, og bestemte meg for å opp- lakseelv som også Erik Grønner har lederen som ble spenningsforfatter, datere meg selv kunnskapsmessig. forsøkt lykken i, blir vi kjent med dels fordi han er glad i å skrive og Ideene til denne boken kom som et to kvotemeglere med lettere lurvete dels fordi han får så mange ideer resultat av min egen jakt på kunn- motiver. Det er ikke tilfeldig. I den på jobben. Gjennom 90-tallet var skap. Selvfølgelig er klimakrisen en grad forfatteren har et uttalt bud- Grønner sjef for Kværners offshore- reell trussel, og selvfølgelig må vi skap, i boken eller andre steder, så verksteder i Egersund og Stavanger, gjøre noe med saken. er det at klimakvotehandel ikke er før han vendte tilbake til hjembyen måten å løse klimakrisen på. i 1999 for å lede en lokal industri- Teknologi er svaret bedrift. Her lager han noe så ugla- – For meg er teknologi det selvføl- Ingen samhandling morøst som gulvbelegg. Likevel ser gelige svaret. Jeg tror ikke noen – Nå er det ti år siden Kyoto, da meto- han på jobben som en helt nødven- politikere tør å gå inn for å senke den ble lansert. Se hvor langt kvo- dig forutsetning for at skrivehob- veksten og levestandarden i den tehandelen har brakt oss, metoden byen skal bli til litteratur. rike verden, og jeg har ikke løst noen tror ikke folk går ting. Du kan lese Gratis miljøer med på det. Vi må «Ideene til boken om kvoteordnin- sjon for samhandling, fremhever på samme nivå hvis han sluttet – Hva er mer naturlig enn å legge komme med tiltak ger hvor omset- Grønner. i jobben. Han mener fortsatt det deler av en beskrivelse av fi nanskri- som det er mulig kom som et ning, byråkrati og – Bare se på hvordan vårt eget samme. Historiene om hvordan sen til Island, landet som er blitt å gjennomføre. resultat av min honorarer koster land oppfører seg. Staten eier et situasjoner og fi gurer plukkes ut selve symbolet på hvor galt det kan Svaret for meg er mange ganger oljeselskap som går i gang med et av bedriftslederens omfl akkende gå? Vi har kunder på Island, og jeg teknologi som kan egen jakt på mer enn tiltakene oljesandprosjekt, den kanskje mest dagligliv er mange. har vært der en god del, så da ideen gi oss varer og tje- kunnskap.» de til slutt fi nansi- ødeleggende formen for petrole- – På en strand i Sardinia, hvor først kom, fi kk jeg mange av miljø- nester på en ny erer. Pengene blir umsproduksjon vi kan forestille jeg hadde litt fredelig tid for meg ene og situasjonene helt gratis. måte, men da må borte hos underle- oss. Men vår regjering vil ikke gjøre selv, veltet det plutselig 13 italien- I sin første bok gjennomførte de industrialiserte verandører og mel- noe, for dette er visstnok Canadas ske mannfolk ut av en minibuss for Grønner sammenslåingen av Sta- landene bruke ressurser for å utvi- lomledd som skor seg uhemmet, for bord. Nasjonalstatene har en tradi- å bade. De er blitt til en situasjon i toil og Hydro – før det skjedde. kle slik teknologi. eksempel ved å få penger til tiltak sjon for å krige mot hverandre, ikke innledningen av boken. Men den Denne gangen behøvde han ikke – Er dette tankegang som du preger som allerede er i gang. De som satt for samarbeide. Canada bør selvsagt mest forunderlige fi guren er en gal opptre fullt så profetisk. Da han inn i bedriften du leder? i USA og satte sammen subprime- slutte med oljesand, men siden vi i oppfi nner jeg ble kjent med. Han er satte seg ned med de første kapit- – Min bedrift er en del av den lånene som til slutt fi kk bankene til Norge ikke bestemmer over Canada, en av disse som snakker om hvordan lene i oktober-november i fjor, var verden som omgir oss, og virke- å bryte sammen, ville rødmet hvis så bestemmer vår regjering at det det han jobber med skal forandre fi nanskrisen godt i gang. For ikke ligheten er for tiden at Norge lever de så hvordan kvotehandelen legges er greit å ikke gjøre noe. Det burde verden, men som ikke får gjort det å snakke om klimakrisen, det mest høyt på å utvinne og selge fossilt opp. De som utnytter klimakvotene vært en selvfølge at vi tok vår del av fordi han er så paranoid redd for at sentrale temaet i fortellingen. Den brennstoff. Mitt miljøengasjement er bare så veldig mye fl inkere til å ansvaret, og i det minste bestemte noen skal stjele ideen hans. Derfor hadde vart i årevis. gjør ikke at jeg styrer virksomhe- lure folk, og det de gjør er så veldig over Statoil. For uansett hvem som tør han ikke fortelle verken fagfolk, – Min interesse for klimapro- ten på noen annerledes måte enn mye verre. bestemmer hva, så opererer faktisk forretningspartnere eller patentby- blemene sprang ut av en irritasjon jeg ellers ville gjort. Men jeg ser Problemet for oss som skal prøve både Norge, Canada og Statoil på råer hva han egentlig gjør. over at jeg fant så mange hull i mine mulighetene for at ting kunne vært å komme levende fra klimakrisen, samme klode. – Hvor traff du ham? egne kunnskaper, forteller han. gjort annerledes, og jeg ser ikke på er at verden er så disorganisert. – I USA. – Jeg følte meg ofte hjelpeløs i næringslivet som noe hinder for Problemet er globalt, men makten En gal oppfi nner – Hvor? diskusjoner hvor folk kom med et mer klimavennlig samfunn. ligger hos de mange hundre nasjo- For to år siden slo Erik Grønner – Det vil jeg ikke fortelle deg, bastante og absolutte påstander, Næringslivet klarer å tilpasse seg nalstatene. Her er det ingen tradi- fast at han ikke ville klare å skrive for han driver med teknologi som UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 37 Kebony kan erstatte teak i båter, Kebony-treet virker solid, og at det råtemotstand, og stor slitestyrke. Får taket på teak? og blir tilbudt som alternativ av er vesentlig tyngre enn det ser ut Det trengs heller ingen etterbe- Også internasjonale båtprodusen- blant andre Sandøy Båtdekk. til, sier han. handling, lover Kebony. ter viser stor interesse. Teak fra Fasadekledninger, terrassebord Burma blir mye brukt som båt- Trykker inn biomasse og tretak er viktige bruksområder. dekk, men får mye kjeft. Fremstillingen av Kebony er Kebony leverer i dag til store kjeder – Kebony vil kunne erstatte miljøvennlig. Til impregneringen som Byggmakker og Maxbo. teak, sier daglig leder Jarle Kristof- brukes en væske som utvinnes av Quality Spa & Resort i Kragerø fersen ved Sandøy Båtdekk, en av biomasse, primært restavfall etter har brukt 18 000 kvadratmeter de store underleverandørene til sukkerproduksjon. En trykk- og Kebony-tre. Andre kunder er Spor- produsenter av lystbåter. herdeprosess binder væsken til veien, restaurant Le Canard i Oslo, Tvedestrand-bedriften tilbyr cellestrukturen i treet, noe som Marine Harvest og fl ere skoler og Kebony som alternativ til teak for gir det vesentlig bedre stabilitet og barnehager. alle båtprodusentene sine.

FOTO: KEBONY

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Skal vi redde verden fra klima krisen, trenger vi ny tekno logi, mener Erik GrøGrønner.nner. I boka hans treffer vi en professor som forsøker å gjøre noe med nettopp det. bedriften min fortsatt er interes- Viktige holdninger ikke om å skrive for å skrive, mener holdningene boka bærer med seg tok det meste av fritiden. Det ble sert i. Det jeg imidlertid har tatt, Kritikerne later til å ha satt pris på Grønner. Han hadde nesten to års som er viktige for meg. litt svett for familien. Jeg har noen er fremtoningen hans. I boka har Erik Grønners roman nummer to. pause fra det første manuskriptet var – Kommer det mer? ideer, men de får komme ut når det jeg gjort ham til en norsk forsker på Den kritikeren forfatteren selv satte ferdig til det andre ble påbegynt. – Regner med det, men det må føles riktig å gjøre noe med dem. Blindern som har gjort en oppfi n- mest pris på, var den som i omtalen – For meg er det klimabudskapet komme når det føles riktig. Denne Jeg har ikke noen tvangstanker om nelse som kan gjøre verden uavhen- la mest vekt på de politiske sidene som er viktig. Spenningsromanen boka ble til i løpet av en intens å måtte skrive bare for å skrive, fast- gig av fossile brennstoff. ved fortellingen. For det handler det er bare et verktøy. Det er samfunns- periode på fi re måneder, hvor den slår Erik Grønner.

CTI Coachutdanning og Leadership Nye kurs starter Vår praktiske modell er meget effektiv til å bedre dine 13. november i Oslo kommunikasjonsferdigheter. Bli dyktigere til å føre samtaler, med fokus på læring og til å gjøre andre gode. Vi tilbyr: ● Coachutdanning som fører frem til sertifi sering CPCC, ACC godkjent av ICF ● Internasjonal lederutvikling ● Bedriftsinterne kurs ● Kursholdere av høy internasjonal klasse www.ctinorway.no Frigjør kraften i «Dette kurset burde alle ledere ha.» (Deltaker 2008) Telefon 22 22 46 15 deg selv og andre! 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Det bare måtte bli

– Jeg har jo mine kvaler. Hva skjer med fremtidens Norge hvis denne utvik- å kjøpe utviklings- Tilsynet har Ingen tvil tjenester fra andre «Vi er i ferd akkurat bestilt IT-sjef og avdelingssjef i Lotteritil- lingen fortsetter? Den land fremfor å gjøre utvikling av et nytt synet Jan Støfring fi kk svar fra 12 betenkte IT-sjefen har utviklingen selv. med å bli en programvaresystem fi rmaer da han la ut jobben med å akkurat spesialbestilt nye Nå har det statlige shoppenasjon, som støtteverk til utvikle et nytt IT-system på anbud. Lotteri- og stiftel- sin saksbehandling Da alle spillautomatene ble fjernet data programmer fra Kina sestilsynet begynt det burde være fra Kina. Fra kon- nylig fi kk også tilsynet helt nye til en tredel av norsk pris. med samme prak- et tankekors.» torene i Førde i Sogn behov. Derfor var det behov for et sis. Tilsynet skal og Fjordane venter nytt system. AV ELISABETH LUND kontrollere at det tilsynet på et IT- sys- – Vi fulgte vanlig prosedyre og [email protected] voksende markedet tem som skal være la ut bestillingen som et offentlig – Er vi i ferd med å bli et land som shopper billige tjenester utenfor av spill og lotterier går riktig for seg. spesialdesignet for deres ansatte anbud på doffi n.no, sier han. Til- Norge? spør IT-sjef Jan Støfring Det skjer en utvikling innenfor IT, Det har også tilsynet av alle norske og deres behov fra den andre siden budene de vurderte fylte alle krite- i Lotteritilsynet. der selskaper og institusjoner velger stiftelser. av kloden. riene til kvalitet, dynamiskhet og

Jobber for deg

Med kunden som partner... Vårt unike rekrutteringssystem er bygget på våre kunders behov! God kommunikasjon med kundene våre er én av våre suksessfaktorer. Vi har brukt våre kunders kravspesifi kasjoner. Våre kunder har fått et verktøy som tilfredstiller de daglige behov - ikke ALT det teknologien kan tilby. Lag annonse og foreta ansettelse med ett passord og på samme plattform. www.jobbnorge.no, tlf. 75 54 22 20 e-post: [email protected] Vi jobber for deg! Jobbnorge.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 ETIKK & SAMFUNN 39

IT-bransjen bekymrer seg for at selv statlige institusjoner setter ut utviklingsarbeid til lavkostland. Lotteritilsynet valgte Kina, der de får et dataprogram skreddersydd til seg.

fl eksibilitet. Men det var store sprik, Mange norske selskaper har bli bekymringsfullt for bransjen, til, men at det ikke er så mye å gjøre skapet til det som utvikles. Selv prismessig, og det gjorde utslaget. valgt indiske IT-leverandører når sier generalsekretær Per Morten for å snu den når prisforskjellene har han valgt å bygge ut tilsynets de outsourcer tjenester de siste Hoff i IKT-Norge. Det er ikke lenge på tjeneste er så store. Han er over- egen IT-avdeling. Den teller nå sju Outsourcer årene, men ifølge Støfring er de siden han opplevde at norske IT- rasket over at det er så lite debatt ansatte, der tre av dem arbeider Tilsynet landet på en kinesisk løs- kinesiske 50 prosent billigere og selskaper selv outsourcet deler rundt disse spørsmålene. med utvikling og design av egne ning. Det vil si det norske IT-selska- dermed svært interessante. av sine oppdrag til lavkostland av – Vi er i ferd med å bli en shop- konsepter. pet Ethos ble valgt som leverandør, I IKT-Norge er man også bekymret akutt mangel på folk. Nå er det penasjon, det burde være et tanke- men IT-tjenestene får det utført i for at IT-tjenester, som til nå har vært imidlertid omtrent balanse i dette kors. Er det slik at vi skal være noen Insourcing Kina til kinesiske timepriser. utført i Norge settes ut til lavkostland, markedet i forhold til tilbud og slags superkremmere i fremtiden – Jeg legger vekt på å få tak i fl inke – Mens det nesten ikke er for- land der prisene er mange ganger så etterspørsel av IT-folk. som bruker hele verden for å fi nne folk og å holde på den kompetansen skjell på timeprisene i Skandinavia, rimelige som her hjemme. det aller billigste? spør han. vi har bygget opp her. Vi ser det som er den kinesiske løsningen tre gan- – Dersom alle går til lavkostland Shoppenasjonen Norge Støfring mener det er viktig å en slags in-sourcing for å sikre oss ger så billig som en norsk, sier Stø- i stedet for å gå til norske selska- IT-sjefen i Lotteritilsynet sier han er holde på mest mulig kompetanse mot at vi taper all kompetansen, sier fring. Da var ikke valget vanskelig. per med sine IT-behov, kan det bekymret over utviklingen de bidrar her til lands, å sørge for å ha eier- Jan Støfring.

Medaljen for lang og tro tjeneste er et resultat av 30 års samspill www.createurene.no

Har dere en medarbeider som har vært ansatt i 30 år eller mer? Hvorfor ikke gjøre litt ekstra stas på vedkommende?

Feiring av ansatte oppfattes svært positivt både av omverdenen og i bedriften. Medaljen for lang og tro tjeneste er en À ott utmerkelse ved en slik anledning. Den ble stiftet i 1888 og er således en unik og tradisjonsrik påskjønnelse.

Interessert? Ta gjerne kontakt: www.norgesvel.no/medaljen [email protected] tlf: 64 83 20 00

Foto: Lillian Jonassen år 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Oljefondets nei til klimatiltakFOTO: LILLIAN JONASSEN/FRAMTIDEN.NO De norske aksjene er verd i Det norske oljefondet har vært med på å stemme ned en overkant av 12 milliarder kroner. rekke klimaforbedrende tiltak på generalforsamlingen Exxon Mobile er et selskap som har et dårlig rykte på miljøfronten. i verdens største oljeselskap, Exxon Mobile. Dette Det har lenge motarbeidet stren- har fått den norske miljøbevegelsen til å rase. gere klimalover i USA, og har samarbeidet aktivt med det mil- AV DAG HÅKON HELLEVIK virksomheter, både produkter og jøbevegelsen kaller «villedende [email protected] prosesser. klimakampanjer». Et annet forslag gikk ut på å Norges Banks kommunika- – Norges Bank holder oss for narr, øke Exxon Mobiles satsing på for- sjonsdirektør Siv Meisingset sier leder Arild Hermstad i Fram- nybar energi, slik som solkraft og bekrefter overfor E24 opplysnin- tiden i våre hender. Han omtaler vindkraft, og dessuten at selskapet gene om oljefondets stemme- det som en skandale at ikke Nor- i sine årsrapporter skulle begynne givning på den omtalte gene- ges Banks eierandel i verdens stør- å redegjøre for sin satsing på nye ralforsamlingen. Hun vil ikke ste oljeselskap brukes aktivt for å teknologier. Videre ønsket aksjo- kommentere stemmegivningen forbedre selskapets miljøprofi l. nærgruppen at selskapet skulle gi ut over å si at forslagene «ikke På Exxon Mobiles generalfor- opplysninger om klimautslipp fra var gode nok, og ikke strategisk Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. samling i mai 2008 ble det fra biltrafi kken ved bensinpumpene, relevante». – Norges Bank har lurt oss til å dets investeringer. Denne stemme- en gruppe aksjonærer fremmet og at man skulle studere virknin- Det beroliger ikke Arild Herm- tro at de har en konstruktiv klima- givningen viser at de gjør noe annet ikke mindre enn syv forslag som gene av klimakrisen i den fattige stad. strategi for eierstyringen av Oljefon- enn de sier de skal gjøre, sier han. angikk selskapet politikk innen- delen av verden. for helse og miljø. Ingen av disse Da forslagene ble forslagene ble ved- C;: fremmet, gjorde «Norges tatt, og de fl este 7:@?:BE;6II><9DB:?D ;>C6CH@DBE:I6CH: den internasjonale samlet ikke mer næringslivspressen Bank holder enn ti prosent av B^h_dchVaa^VchZc]VgZi ^YV\XV#&%%%%%`jcYZg!XV#)%% et stort nummer av oss for narr.» de avgitte stem- db[ViiZcYZVgWZ^Y^ccZc[dg ]Zai^YhVchViiZd\Zc[dgkVaic^c\h`Ve^iVa at Rockefeller-fami- mene. Det forsla- b^`gdÒcVchd\Zg^YV\Zc\Vh_Zgi e€gjcYi(*%b^aa^dcZgCD@#;dg€h^`gZ lien sto bak fl ere get som fi kk størst ^b^`gdÒcVchV`i^k^iZiZg k^YZgZjik^`a^c\Zcd\Zc\dYdee[³a\^c\ av dem. Familiens oppslutning, litt gZiiZibdi[Vii^\ZbZccZh`Zg Vkb^`gdÒcVchk^g`hdb]ZiZcZ^AVi^c" «stamfar», John D. Rockefeller, over 30 prosent, var det som gikk ^7da^k^V!:XjVYdgd\K^ZicVb# 6bZg^`Vd\6h^V!ZgYZiWZhajiiZi ble rik på olje. ut på at selskapet burde sette seg B^h_dchVaa^VchZchk^g`hdb]Zi €ZiVWaZgZZcZ\ZcZc]Zi!6aa^VcXZ – Nå har historien gått i full utslippsmål. Dette var også det sirkel, fl ere av familiemedlem- eneste forslaget som det norske ^ccZc[dgb^`gdÒcVch]Vg]Vii B^XgdÒcVcXZ![dg[dgkVaic^c\VkY^hhZ mene mener nå at det er på tide oljefondet, ifølge oversikter fondet ZchiZg`kZ`hid\]Vg V`i^k^iZiZcZ^dg\Vc^hVh_dcZc# å begynne å bevege seg ut av olje- selv har offentliggjort, stemte for. L_i´a[h[df[hiedj_b[jWXb[h[e]b[Z[Z[ddo[[d^[j[d$ alderen, skrev New York Times Alle de øvrige forslagene var fon- I[mmm$c_i`ediWbb_Wdi[d$de\eh\kbbij[dZ_]kjboid_d]$ blant annet. det, ifølge den samme oversikten, Forslagsstillerne ønsket seg en negativ til. rapport om hvordan Exxon Mobi- Kritikerne mener at denne les oljeutvinning påvirker miljøet stemmegivningen frontkollide- der selskapet driver sine operasjo- rer totalt med Oljefondets rolle ner, og dessuten en særlig rapport som en miljømessig og sosialt om hvilke følger oljeboring har ansvarlig investor. De mener på dyrelivet i arktiske villmarks- dette er en uttalt forutsetning områder. Videre ønsket man seg fra størstedelen av det hjemlige utslippsmål for alle selskapets politiske miljøet.

STILLINGSANNONSER

Eidsiva Energi er et regionalt energikonsern med 6 virksomhetsselskaper innenfor områdene vannkraft, bioenergi, strømnett, strømsalg, entreprenør samt området vekst (innovasjon, invest, elsikkerhet, bredbånd mm). Morselskapet er organisert i Økonomi og finans, og Stab. Konsernet har ca 950 ansatte Fiskeridirektoratets oppgave er å fremme lønnsom og og en total omsetning på ca 4 milliarder. Konsernet har virksomheter i Hedmark og Oppland. verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Vi samarbeider nært med forskningsinstitusjoner, næring og offentlige etater nasjonalt og internasjonalt. Fiskeridirektoratet har om lag 400 årsverk. Rundt 230 av disse er ved våre region- og fiskerikontor langs kysten og resten ved hovedkontoret i Bergen. PR-sjef

2. gangs utlysing Eidsiva Marked AS skal på vegne av konsernet forsterke sitt arbeid med systematisk Mrk 23/09 merkevarebygging i regionen. I den forbindelse er det opprettet en ny stilling som PR-sjef. Stillingen vil ha ansvar for å utvikle og implementere PR-planer, PR–tiltak og ”events” som Lederstilling jurist skal samordnes med konsernets øvrige markedsaktiviteter. PR-sjef vil i det daglige ha nært samarbeid med konsernets avdeling for Informasjon og samfunnskontakt.

Reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet møter daglig utfordrende oppgaver innen nasjonale og internasjonale Vi søker en utadvendt og initiativrik medarbeider. Du må ha relevant utdanning og være fiskeri- og forvaltningsspørsmål. Seksjonen trenger nå en ny resultatorientert. Erfaring fra markedsarbeid og merkevarebygging er avgjørende. leder med gode faglige kunnskaper og lederegenskaper. Vår nye PR-sjef har god skriftlig og muntlig formuleringsevne, og er aktiv og flink til å For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med fungerende direktør Lisbeth Plassa tlf 954 67 141 eller bygge positive relasjoner. seksjonssjef Anne Veim tlf 468 12 471. Stillingen ligger i avdeling "Marketing og merkevare" i Eidsiva Marked som er 100 % eid Søknadsfrist: 09.10.2009 av Eidsiva Energi. Fiskeridirektoratet oppfordrer alle våre søkere til å søke stillingen via vårt digitale søknadsskjema som du finner på www.fiskeridir.no der du også finner fullstendig utlysingstekst. Søknadsfrist: 24. september 2009.

frantz.no Se fullstendig annonse på www.eidsivaenergi.no Livet i havet - vårt felles ansvar STILLINGSANNONSER 42 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen fi nner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim INCEN- IDRETTS- STEMME FAMILIE- HVA SKJER? TIVENE UTØVER KRANGEL STOFF- BUTIKK UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS BRÅK LOJAL SEG OPERA

IDE- RIKE Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: FRØ PRON. DRIKK REVNE www.kskonsulent.no- konferanser SKIPPER BANE KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor NY OMTÅKET INSTRU- SKLED MENT UTROP 1–2 SEPTEMBER På randen av ledelse SKAKET Et introduksjonsseminar for første- KROPPS- 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse gangsledere DEL E-læringskurs, klasseromskurs og www.bi.no/forstegangsledelse RYGG PRON. sertifi sering. Alle nivåer. 1–3 I TU FINS www.metier.no/academy 1. modul «Certifi ed Coach» og «Integra- tiv Coaching» – Individuell Coaching, EURO- Vigdis Lamberg tlf. 92265641 PEER MYNT- personalutvikling, leder-, team-, og FORK. 21–22 Gode presentasjoner lønner seg konfl iktcoaching SMERTE – på kort og lang sikt! Bergen Sandviken KLARER Ø Et unikt 2 + 1 dagers kurs i presenta- Ålreit Institutt sjons- og fremføringsteknikk www.alreit.no LØP GREI + 7.okt på Sjømannsskolen i Oslo med SVENSK SKREKK 5 Livsledelse og helse SELSKAP Erica Grunnevoll og Hilde Glenne. ETTER 12 Kursene kan tas separat – se våre web Finn dine ressurser og muligheter. PREP. sider. CoachTeam as på Sjømannssko- Kurs 6 formiddager. SART len www.coachteam.no www.helenstaubo.no TILBUD www.lifegarden.no EKSTASE 22 Innføring i teknikker for lobbyvirksom- tlf 915 37 345 / 997 53 154 het og hvordan vekke massemedias 5–8 interesse for din bedrift Coaching, kommunikasjon og selvledelse www.chamber.no NLP Practitioner HERSKES Modul 2 uke 41: Språk og Strategier DEL VRANG- PLAS- LÅS SERTE 22 Workshop 1: Evaluering av lederutvikling Kurslederne Lene Fjellheim og Berit FUGLEN samt «utarbeidelse» av interne W. Andsem fasiliterer en praktisk og DUK lederkrav- og prinsipper energifylt lederutdanning. BEAR- http://www.bi.no/workshops CoachTeam as på Sjømannsskolen BEIDES www.coachteam.no HABIL 23 Helsefremmende arbeidsplasser KARAK- 2009, Oslo 6 Kunsten å Coache SÅR TER www.bi.no/helsefremmende Trinn 1 Modul I STENG- GAUSS SEL 23 www.norskcoachakademi.no ELV I Livsledelse kurs kl 9-16 STREVDE EUROPA Hvordan lede deg selv til større livskva- 6 Temadag: Teamutvikling, Oslo litet og utvikle mer av ditt potensiale? www.bi.no/teamutvikling GLATT TONE www.helenstaubo.no 12–15 PULVER LURING www.lifegarden.no NLP Master Practitioner, Coaching, tlf 915 37 345 / 997 53 154 Forståelse og Handling Modul 4 uke 42: Teamcoaching (åpen AVGJØR 23–26 1. modul NLP-Practitionerutdanning for alle med coachbakgrunn) FASE Bergen Sandviken www.coachteam.no [email protected] REKKE Ålreit Institutt – www.alreit.no tlf 4000 4500 MÅLTID 24 Coachende væremåte 15 Styre2009dagen Lær å kommunisere på en måte som Temaet for årets konferanse er styring FLETTET motiverer og bidrar til fokus på mulig- i krisetid. heter og fremdrift. www.bi.no/styredagen Jørn Støylen © 2009 Kurs 5 formiddager 15–16 www.helenstaubo.no Salgsledelse i turbulente tider, Oslo www.lifegarden.no www.bi.no/salgsledelse tlf 915 37 345 / 997 53 154 15–17 1. modul NLP-Practitionerutdanning 24 1. modul NLP-Practitionerutdanning Bergen Sandviken Haraldsgata 170, Haugesund Ålreit Institutt Ålreit Institutt www.alreit.no www.alreit.no 15–17 «Systemisk NLP og Coaching» – Inn- sikt i systemisk tenkning og praktisk konstellasjonsarbeid til bruk som selv-, OKTOBER team- og organisasjonsutvikling Bergen Sandviken Ålreit Institutt 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse www.alreit.no E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer. 20 Morgendagens reiseliv 2009, Oslo

www.metier.no/academy www.bi.no/morgendagensreiseliv Partall-sudoku Vigdis Lamberg tlf. 92265641

Gründer- og ledelsesdager

BI Kompetanseforum Meld deg på her: ukeavisenledelse.no/gld Hver rad, kolonne og boks skal Løsning: inneholde tallene 1–9 kun én gang. 27–28 oktober Skraverte ruter kan bare inneholde partall, mens ikke-skraverte ruter bare kan inneholde oddetall. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 43

34,5 % Verden mener www.ukeavisenledelse.no av thailenderne vil ha ny – ukens synspunkter fra hele verden folkeavstemming om hvem Ukeavisen Ledelse er en avis for som skal styre landet. ledere og ressurs personer som er Kilde: Assumption opptatt av verdi skaping, samfunns- University of Thailand ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko- nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 E-post: [email protected] ANNONSE: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 9 % E-post: [email protected] av kanadierne fanta- POSTADRESSE: serte om å bli stats- Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo minister som barn. 76 % BESØKSADRESSE: 8 % av amerikanerne Grubbegata 6, Oslo har fantasert om av britene vil gjerne se lederne 74 % 58 % UTGIVER: Ad Fontes Medier AS presidentskapet i av landets tre største partier PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) deres land. – Arbeiderpartiet, Det britiske av franskmennene er imot av japanerne er positive til et TRYKKERI: Nr1Trykk AS Kilde: Angus Reid konservative partiet og Libe- innføring av karbonavgifter regjeringssamarbeid mellom Strategies raldemokratene – i tv-debatt i som virkemiddel for å fremme Det japanske demokratiske forkant av neste parlamentsvalg energisparing. parti, Sosialdemokratisk ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] som avholdes til sommeren. Kilde: CSA parti og Folkets nye parti. Kilde: Angus Reid Strategies Kilde: Yomiuri REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: Dette skjedde – neste uke Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: 18. september ersjøen med innsjøene Vänern og Vättern i ■ i 1846 Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ har Sverige, fullført ble planeten ■ i 1996 døde Max Manus, kjent fra Kom- Neptun JOURNALISTER: Henriette Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] og Henry pani Linge under den annen verdenskrig oppdaget av Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] navnedag astronomen ■ i 1851 21. september Johann Gott- Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] ble avisen ■ har Trine og Trond navnedag fried Galle Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] ■ ■ i 1848 kom New York i 1792 ble Frankrike republikk og landet Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] Times tok avskjed med monarkiet for første gang Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] utgitt for ■ i 1912 ble den nye fl yplassen på Kjeller noensinne første gang ved Lillestrøm åpnet tyggegummi DESIGNSJEF / WEBMASTER: i butikkene i ■ i 1960 ■ i 1964 ble Malta uavhengig etter 164 års Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 landet et britisk styre USA [email protected] ■ i 1973 fl y på Jan WEB: Mayen for 22. september oppnådde Juan Peron Marianne Reinskou Granerud (permisjon) første gang ■ har Ingemar, Kyrre, Kåre navnedag Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] ■ i 1983 ■ i 1862 erklærte USAs president alle slaver 61,8 prosent av ble Møre frie fra 1. januar 1863 stemmene ved ANNONSER: bispe- ■ i 1865 ble Norges Røde Kors stiftet valget i Argentina Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse ■ i 1991 erklærte Armenia seg selvstendig 22 31 02 18 — 92 44 58 46 dømme opprettet ■ i 1947 ble rapporten om Marshall-planen [email protected]

godkjent av de Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 19. september 16 samarbei- 24. september 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ■ ■ har Connie og Konstance navnedag dende landene. har Jan og Jens navnedag Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 ■ i 1893 innførte New Zealand som første Omkostningene ■ i 1493 la Christofer Columbus ut på sin [email protected] land i verden stemmerett for kvinner til gjenopp- andre reise til Amerika med 17 skip og 1200 Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 ■ i 1928 gjorde Mikke Mus sin fi lmdebut i bygningen var mann [email protected] ■ «Steamboat Willie» beregnet til 18,3 i 1912 ble Norsk Sykepleierforbund stiftet Anders Hartmark — salgskonsulent — 22 31 02 32 ■ i 1983 ble Saint Kitts og Nevis uavhengig milliarder dollar ■ i 1935 ble første nummer av avisen Norsk [email protected] Tidend utgitt Lars Sæterhagen Rotegård — salgskonsulent 20. september 23. ■ i 1971 startet Juss-Buss sin virksomhet i 22 31 02 31 – [email protected] september ■ har Tage og Tobias navnedag Oslo Geir Johansen — Research- og analysekoordinator ■ i 1519 begynte Magellan verdens første ■ har Snefrid ■ i 2000 tapte Slobodan Milosevic valget 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] jordomseiling og Snorre nav- i det daværende Jugoslavia tross forsøk på OPPLAG: ■ i 1832 ble Göta kanal, som forbinder Øst- nedag valgfusk Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 [email protected]

Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert [email protected] på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Gratis nyhetsbrev og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: mandag – lørdag 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] SCANPIX HOLM/ FOTO: ROLF STØEN/SCANPIX FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO:

– Hørte du det, Carl! Katta til Sponheim er blitt overkjørt av traktoren til naboen! UKENS SURPOMP Carl I. Hagen er så forbannet på oss om grunnen er at de ikke kan Skatt med robot Lars Sponheim at gleden over saue- skrive. Hagen selv derimot, later til bondens fall ned i gjødselkjelleren å være overbevist om at grunnen er Mentor Medier har kjøpt opp det hele tatt, Simonnes følte med skattyter/selskapets faktisk overskygget den katastrofen at norske redaktører siler vekk alle og fusjonert en rekke selskaper han snakket til veggen. Da han styreleder. det var at valget ikke endte med at FrP-søkere i første intervjurunde når de siste årene. Skatt øst mente kom tilbake til kontoret ba han Da Simonnes forsto at han Siv fi kk lov til å danne regjering. de foretar nyansettelser. En god idé, de manglet en selvangivelse skatteetaten om en forklaring hadde snakket med en robot, Men det overskygget ikke frus- selvfølgelig, men den praktiseres fra et av de underliggende på hvorfor de la seg på en slik gikk det et lys opp for ham. trasjonen over pressen, som etter dessverre ikke. selskapene. I slike tilfeller blir kundebehandling. Svaret kom Neste skritt blir nok å la Hagens mening har nesten vel så Med fare for å få hele vår yrkes- styreleder ringt opp, altså på mail få dager etter. Her roboter også ta seg av klagin- mye ansvar som Sponheim for at stand på nakken fordi vi med dette Helge Simonnes som befant beklaget Skatt Øst at den som gen på skatten. Det er jo som partiets største seiersvalg likevel ble risikerer å bekrefte alle mannens seg utendørs på hytta. Han ringte ikke ville opplyse om sitt å møte veggen uansett. et bittert nederlag. fordommer, utnevner vi gamlingen forsto hva damen forsøkte å si, navn. Forklaringen var den at De kunne også trenge noen – Pressen har vært etter oss i i FrP til ukens surpomp. Og for å men noen dialog var damen Skatt øst har inngått en avtale roboter i Nav, helst noen av hele valgkampen, ikke minst dere sitere nevnte Sponheim: Helvete lite interessert i. Hun holdt på med Oslo kemnerkontor, om den hyggelige typen som i ARK, sa han snerrende til NRKs heller, dette er kanskje ikke god sitt. Ville ikke si sitt fulle navn, at de skal benytte sitt spesiali- kunne oppmuntre en om å utsendte valgnatten. PR-strategi, men dette mener vi, ville ikke sende melding på serte telefoncyste/ringerobot være ved godt mot uansett Dette har fyren sagt i årevis. Han og dette står vi oppreist med at vi mail om hva som manglet. I for å prøve å komme i kontakt hvordan man har det. har mast og mast med at ingen i mener, for vi har da integritet. pressen stemmer FrP, og at dette Så får Hagen mene hva han vil. er en fare for demokratiet, Måtte trykkfeilsdjevelen komme og og at vi alltid skal «ta» folk ta ham. Surpompen. Gelius begraver Lyn fl est. Det vi aldri har hørt ham refl ektere over, er hvorfor unge Sokneprest Einar Gelius er noen som kan komme mennesker med FrP-sympatier aldri en ihuga Vålerenga tilhen- til å være sterkere en seg velger journalistikk som yrke? ger. Fremfor søndagens selv. For det andre er dette Selv ville det ikke forbauset viktige kamp mellom Våle- brudd på budet om at man renga og Lyn, har Vålerenga skal være snill i møte med spilt inn en begravelse med de svake. Gelius bør ikke UKENS POSTBUD Gelius der Lyn bringes til slippe lett unna. Han bør den evige hvile. Det er ikke pålegges en botsøvelse slik Acta-sjef fi kk kakerlakk i posten, skri- første gangen Einar Gelius biskopene gjorde i gamle ver vg.no. Det er ikke noe å lage noe skaffer biskop Ole Chr dager. En passe bot vil oppstyr om. Posten leverer det kun- Kvarme hodebry. Han er være å spille inn en «Lyn»- den vil ha sendt. Det var frimerke kritisk til Gelius fotballbe- oppstandelse som skal på. Kakerlakker går som brev under gravelse. avspilles høyt syv ganger på 100 gram. Snart blir det fri konkur- For det første skal man klanensamlingen lørdag før ranse på å levere den slags også. ikke begrave på forhånd kampen. FOTO: HANS O. TORGERSEN/SCANPIX

NORGES VIKTIGSTE KONFERANSE FOR ALLE SOM JOBBER MED KREDITT OG ØKONOMI. HÅNDPLUKKEDE FOREDRAGSHOLDERE FRA INN- OG UTLAND. PROGRAM OG PÅMELDING

WWW.PROFFSEMINARET.NO. E FYSISKE PENGENE V . D IL BLIR EN ER. E SJELDE LÅRSAK NHET, B KONTROL

N ÅDE AV PRAKTISKE ÅRSAKER OG AV E

E O M

L G M

Ø

A R M T

S

T E

E G I

N

R E

G P

V

I A

A

V

D R

A

N E R

S T

E E N

E

M R

T M

R E

I . U

L ”

D F R B

R

E førstemann til fremtidenT

E

R

T M S

E

V T

I N

M

I D I E

M L

N L

Ø

S

R L P T E B S N E G L O I F NTR LER KO E BE R OG TALIN PENGE GSFOR ING AV MER, INSTRUMENTER FOR HÅNDTER