374 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008

Møte torsdag den 24. april 2008 kl. 13.52 ta hensyn til samisk kultur, noe som bl.a. tilsier at Finn- markseiendommen ikke kan utnytte grunnen sin på samme President: B e r i t B r ø r b y måte som andre grunneiere. Samenes tamreindrift, som er vederlagsfri, er også særegen for dette området. Dessuten D a g s o r d e n (nr. 24): har innbyggerne i Finnmark lovfestede rettigheter til jakt, 1. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- fiske og multeplukking. og avgiftslovgivningen mv. Alt dette gir begrensninger i eierrådigheten. Derfor (Innst. O. nr. 46 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 31 (2007- bør de ikke utbygde delene av Finnmarksvidda fritas for 2008)) eiendomsskatt. 2. Referat Om grunnrenteskatt på kraftverk: I skatteopplegget for budsjettåret 2008 gikk - S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n overbrakte flertallet inn for en generell senking av den nedre grensen 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). for beregning av grunnrenteinntekt for alle kraftverk, fra 5 500 kVA til 1 500 kVA. Begrunnelsen for dette står ved lag. NVE har anslått potensialet for utbygging av små- kraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere S a k n r . 1 [13:53:46] 40 TWh. Det er om lag 1/3 av den kapasiteten som alle- rede er utbygd. Både dagens kraftbalanse og hensynet til Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og miljøet tilsier at det er viktig at dette potensialet blir hentet avgiftslovgivningen mv. (Innst. O. nr. 46 (2007-2008), jf. ut. Ot.prp. nr. 31 (2007-2008)) Etter gjeldende regler skal kraftverk på 5 500 kVA og over betale grunnrenteskatt. Denne grensen ble hevet fra Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi- 1 500 kVA fra og med inntektsåret 2004. Det har i ettertid denten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, vist seg at hevingen av grensen har ført til tilpasninger, ved og at taletiden fordeles slik: at det bygges kraftverk med lavere kapasitet enn det som er Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi- samfunnsøkonomisk ønskelig. Dette problemet forsvinner nutter, Høyre 10 minutter og Sosialistisk Venstreparti, ikke når grensen senkes til 1 500 kVA,men konsekvensene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter i form av lavere kraftproduksjon enn det som er optimalt, hver. vil trolig bli mindre enn med dagens grense. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Enkelte utbyggere hadde allerede startet prosessen med til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter utbygging av kraftverk, og noen av disse ville blitt grunn- innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem renteskattepliktige etter de nye reglene. Forutsigbarhet i replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor rammevilkår er et viktig hensyn å ta. Derfor går regje- den fordelte taletid. ringspartiene inn for at grensen på 5 500 kVAvidereføres Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på for eldre kraftverk, dvs. kraftverk som har søkt konsesjon talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil før 5. oktober 2007. Den vedtatte grensen på 1 500 kVA 3 minutter. for nye kraftverk beholdes. – Det anses vedtatt. Regjeringspartiene mener at det er svært viktig å sti- mulere til økt utbygging og produksjon av miljøvennlig Agdestein (A) [13:54:56] (ordfører energi. I budsjettinnstillingen sist høst bad vi Regjeringen for saken): Odelstinget behandler i dag diverse mindre om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Innst. O. nr. 46 miljøvennlig vannkraft og annen fornybar energi i revi- er en samleproposisjon over mange, men mindre ulike dert nasjonalbudsjett for 2008. Framleggelsen av revidert skatte- og avgiftssaker. De aller fleste av disse sakene er budsjett er nær forestående, og da vil det komme en bred det enighet om i komiteen, da det dreier seg om endringer gjennomgang av rammebetingelsene for fornybar energi. av mer teknisk karakter, forenklinger eller forslag som er Om endringer i rapportering av utenlandske oppdrags- lite kontroversielle. Disse blir vedtatt enstemmig. takere og arbeidstakere: Men i noen saker er det uenighet. Jeg konsentrerer meg Et av de lovforslag som vi i dag behandler, er endringer i dette innlegget om å redegjøre for regjeringspartienes syn i reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere i de sakene der det ikke er enstemmighet. og arbeidstakere. Forslaget viderefører hovedtrekkene i da- Om eiendomsskatt på Finnmarkseiendommens grunn: gens regler og sikrer at skatteetaten får viktig informasjon Fra og med 2007 er det mulig å skrive ut eiendoms- om utenlandske skattytere som kommer til Norge. Hensik- skatt i hele kommunen. Dette har ført til at det er blitt reist ten er å gjøre reglene enklere og mer treffsikre. Norge har spørsmål omkring tilknytning til de store arealene med i løpet av få år hatt en stor økning av antallet utenlandske ikke utbygd grunn i Finnmark. Dette tilhører Finnmarks- arbeidere, og det er på sin plass med forenklinger. eiendommen. Regjeringspartiene vil ha fritak for eien- Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et domsskatt for denne type eiendom tilhørende Finnmarks- oppdrag, skal etter forslaget gi skatteetaten opplysninger eiendommen, dette fordi Finnmarkseiendommen er satt til om oppdraget og alle underoppdrag som utføres av opp- å forvalte disse områdene på en særskilt måte. Den skal dragstakere bosatt i utlandet. Oppdragstakeren skal gi opp- 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 375 lysninger om hvilke ansatte som deltar på oppdraget. Rap- de internasjonale miljøavtaler vi har så langt. I tillegg slip- porteringsplikten skal ikke gjelde når oppdraget utføres på per skipene ut betydelige mengder NOx. Det er med på å et sted som oppdragsgiveren ikke kontrollerer. forsure vassdragene, noe som også utgjør et betydelig mil- Dette unntaket omfatter likevel ikke bygg- og anleggs- jøproblem. Skipsforlis kan medføre store lokale miljøpro- bransjen og oppdrag på kontinentalsokkelen. Erfaringer blemer om det lekker ut olje. Det må derfor ikke herske viser at det i bygg- og anleggsbransjen forekommer rela- noen tvil om at miljøpotensialet for skipsfartsnæringen er tivt mye skatte- og avgiftsunndragelser. Dessuten er dette stort. Dette erkjenner også næringen, noe som lover godt. en bransje med mye utenlandsk arbeidskraft. Dette er en Men de lever i en internasjonal konkurransesituasjon, og bransje det er viktig fortsatt å ha fokus på hva gjelder bruk det å foreta dyre investeringer kan være krevende. Likevel av svart arbeid. vil det tvinge seg fram før eller senere gjennom nye inter- Regjeringen foreslår at oppdragsgivere skal kunne nasjonale avtaler. Derfor vil de fleste mene at jo tidlige- gjøres ansvarlige for oppdragstakernes skatteforpliktelser re man foretar miljøvennlige investeringer, dess bedre. På dersom oppdragsgiverne forsettlig eller grovt uaktsomt sikt vil det trolig være en konkurransefordel. bryter rapporteringsplikten. Denne regelen erstatter en Miljøpolitisk er denne ordningen viktig. På den bak- ansvarsbestemmelse som har blitt lite brukt i praksis. grunn er det derfor ikke mulig for regjeringspartiene å Om rederibeskatningen: imøtegå ønsket fra næringen om at pengene i større grad En av de skattesakene i 2008-budsjettet det var mest kan brukes til nybygging av skip. Slik ordningen er ut- strid omkring, var ny rederiskatteordning. Ny og lavere formet, får rederiene bruke av fondet til merkostnadene rederiskatt ble vedtatt, og det ble vedtatt en overgangsord- ved å bygge særlig miljøvennlige skip. Rederiene ønsker ning fra det gamle skatteregimet rederinæringen hadde. imidlertid fradrag for mer enn dette. Men miljøeffekten Stortinget vedtok overgangsregler som innebærer at det vil svekkes dersom miljøfondet kan brukes til å finansiere for opparbeidede skattekreditter skal skje et oppgjør hvor nybygging av skip uten at det er påvist miljøeffekter. Det to tredjedeler av beregnet gevinst skal tas til inntekt over blir som å påstå at alle deler på en ny bil – fra blinklys, via ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende motor til karosseri – pr. definisjon er mer miljøvennlige tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtil- enn på en gammel bil. Slik er det jo ikke, selv om motoren tak. I Ot.prp. nr. 31, altså denne odelstingsproposisjonen slipper ut mindre skadelige stoffer. På samme måte blir det vi nå behandler, forslås det presiseringer av ordlyden i feil om alt på et nytt skip pr. definisjon er miljøvennlig. overgangsreglene til omlegging av rederiskatteordningen. Derfor har ikke regjeringspartiene gått inn for en passiv Bakgrunnen for dette er å sikre at formuleringen av reg- sjablong, men i stedet hatt som mål å sikre at de beløpe- lene om fond for miljøtiltak mv. ikke skal være til hin- ne rederinæringen fritas for skatt, går til reelle miljøtiltak. der for en klassifisering av miljøfondene som egenkapital. Dette har skjedd gjennom det jeg vil kalle brede og libera- Dette er altså bare en teknisk oppretting, uten materiell le forskrifter. Om vi hadde gått enda lenger, ville det ikke skattemessig betydning. vært noen miljøkrav igjen. Etter min oppfatning har man Regjeringspartiene har hele tiden ønsket å lage regler tatt hensyn til miljø og rederienes behov for egenkapital som legger til rette for at en del av skattekredittene skal på en god måte. kunne føres som egenkapital. Samtidig måtte vi ivareta ho- vedformålet med miljøfondsordningen, nemlig å bidra til å Presidenten: Det blir replikkordskifte. redusere de store miljøproblemene knyttet til skipsfarten. Når det gjelder det regnskapstekniske, er det ulike opp- Gjermund Hagesæter (FrP) [14:04:37]: Under inter- fatninger. Dette er også en sammensatt problemstilling. pellasjonsdebatten om den maritime strategien 7. februar Egenkapitalføring kan skje på flere måter, og det kan stil- i år uttalte næringsministeren følgjande om forskriftene le seg forskjellig for de ulike rederiene på grunn av ulike som skal regulere denne miljødelen: planer, ulik risikoprofil osv. Dessuten kan ikke Stortinget «Men svaret på realiteten i spørsmålet knyttet til de overstyre internasjonal revisjonspraksis. Til syvende og 21 milliardene er at en tredjedel av dem kan investeres sist vil dette dessuten være opp til den enkelte revisor i dia- i miljøtiltak, og at den tredjedelen skal kunne føres som log med det selskapet han eller hun foretar en revisjon hos. egenkapital.» Regjeringspartienes grunnholdning i dette spørsmålet Betyr det som saksordføraren no seier, at næringsmi- har hele tiden vært å ivareta to hensyn: at miljøkravene blir nisteren nok har teke munnen litt for full i denne saka, og fulgt, og at en tredjedel skal kunne føres som egenkapital at det som næringsministeren uttalte tidlegare i år, ikkje og ikke som gjeld. vil bli følgt opp likevel? Fra revisormiljøene har det blitt reist spørsmål om det- te er mulig. I samtaler med finansministeren er jeg gjort Marianne Aasen Agdestein (A) [14:05:27]: Formu- kjent med at Finansdepartementet har besluttet å be to av leringene til næringsminister uttryk- Norges fremste eksperter på området om en skriftlig be- ker akkurat den samme grunnholdningen til dette spørs- tenkning om dette spørsmålet. Dette vil bidra til nødvendig mål som det jeg og resten av de rød-grønne partiene her klargjøring omkring disse problemstillingene. på Stortinget har, nemlig at følgende to hensyn skal ivare- Verden trues av store klimaendringer på grunn av for tas: en tredjedel av skattekredittene skal kunne føres som mye utslipp av CO2 i atmosfæren. Skipsfarten står for be- egenkapital om de brukes til miljøtiltak, og det skal stilles tydelige utslipp, og dessverre er disse utslippene utenfor krav til disse midlene om at de skal gå til miljøinvesterin- 376 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008 ger og ikke til generelle investeringer. Så den tolkningen Gjermund Hagesæter (FrP) [14:10:45]: Som saks- Gjermund Hagesæter har, stemmer ikke. ordføraren var inne på, er det mange skatteendringar som ligg i denne innstillinga. Dei fleste av desse skatteendrin- Svein Flåtten (H) [14:06:31]: I sitt innlegg sier repre- gane er uproblematiske, og fleire av dei er oppretting av sentanten Aasen Agdestein at det er opp til den enkelte feil som Regjeringa har gjort tidlegare. Det er sjølvsagt revisor hvorvidt man kan føre opp miljødelen som egen- flott at Regjeringa rettar opp nokre av dei feila ein innser kapital. Men det er det jo ikke, for Revisorforeningen har at ein har gjort, men det er nok mi oppfatning at ein burde i brev til komiteen vært helt klar på at det kan man ikke. ha gjort meir – og retta opp endå meir. Regnskapene fra de forskjellige rederiene viser jo at man Regjeringa foreslår bl.a. obligatorisk fritak for eige- gjeldsfører dette – ikke i stor utstrekning, men hele veien, domsskatt for ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedom- fordi revisor sier at man må gjøre det. mens grunn. Bakgrunnen for dette er den endringa som Oppfatter representanten Aasen Agdestein det som et tredde i kraft 1. januar 2007 om at kommunane kan velje å problem at sluttresultatet av overgangsreglene, bl.a. den skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, dvs. på alle næ- presiseringen som ligger her i dag, samt de forskriftene ringseigedommar, bustad- og fritidshus og ubebygd grunn. som er, er at de politiske løftene – lovet av ganske mange – No foreslår altså Regjeringa at dette likevel ikkje skal om at dette skulle kunne føres som egenkapital, ikke kan gjelde på ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommens oppfylles? grunn. Dei grunngivingane som er brukte her, er bl.a. at det er låge inntektsmoglegheiter – saksordføraren var også Marianne Aasen Agdestein (A) [14:07:34]: Jeg er inne på at dette var ein eigedom som ikkje kunne utnyt- ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen. Når representanten tast fullt ut, som andre eigedommar, og at det derfor var Flåtten snakker om sluttresultat, er jeg litt usikker på hva urimeleg å påleggje eigedomsskatt. Eg vil seie at når det han legger i det begrepet. Jeg har lyst til å bruke et eks- gjeld utnyttinga av inntektsmoglegheitene på ein eigedom, empel. I sin årsrapport oppgir gasskonsernet BW at man bør det speglast av i taksten, slik at det argumentet synest har klassifisert rundt en tredjedel av sine totale skattekre- eg ikkje er veldig bra. ditter som egenkapital, altså om lag det samme som stør- Departementet viser også til at Finnmarkseigedom- relsen på Miljøfondet. Det er et eksempel som viser at det mens grunn har ei spesiell rolle og kan til ein viss grad representanten Flåtten hevder, ikke helt stemmer. samanliknast med eksisterande fritak i eigedomsskattelo- Det er riktig, som det ble sagt, at det har vært sådd tvil va § 5, der enkelte eigedommar som tener «allmennyttige i revisormiljøene omkring hvordan man skal føre dette re- formål», er obligatorisk fritekne for eigedomsskatt. visormessig. Men for å bringe klarhet i dette har Finansde- Framstegspartiet synest heller ikkje dette argumentet er partementet bedt om en uavhengig ekspertutredning, som spesielt godt. Etter vår oppfatning er dette ei beskriving jeg tror vil dempe diskusjonen, og som vil understreke som passar på svært mange eigedommar i heile landet, at når det gjelder det sluttresultatet representanten Flåtten bebygde og ubebygde, som etter Regjeringas utviding av viste til, har man fortsatt en vei å gå. eigedomsskattegrunnlaget har fått eigedomsskatt. Regjeringa innrømmer altså gjennom lovforslaget at ut- (KrF) [14:08:54]: Da saksord- vidinga var urimeleg, og dette er altså endå eit nytt argu- føreren refererte til de endringene flertallet nå foretar når ment for at eigedomsskattelova bør opphevast i sin heil- det gjelder grunnrentebeskatningen på kraftverk, henviste skap, noko som også Framstegspartiet foreslår i denne hun til behovet for forutsigbare rammebetingelser. Av en innstillinga. eller annen grunn ble ikke de samme ordene, altså «forut- Eit anna forslag som er omtala, er ei endring av nedre sigbare rammebetingelser», nevnt da saksordføreren kom grense for fastsetjing av grunnrenteinntekt i vasskraftverk. til rederibeskatningen og overgangsreglene, og det har jeg Bakgrunnen for denne endringa er sjølvsagt at det blei forståelse for. vedteke ei generell seinking av den nedre grensa for fast- Mitt spørsmål går på den merknaden som flertallet har setjing av grunnrenteinntekta frå vasskraftverk med gene- lagt inn når det gjelder overgangsreglene til den nye rederi- ratorar med samla påstempla merkeyting frå 5 500 kVA skatteordningen. Der heter det at «overgangsreglene ikke i til 1 500 kVA. seg selv vil være til hinder for at hele eller deler av fond for Regjeringa har no, etter ei fornya vurdering, kome til at miljøtiltak mv. kan klassifiseres som egenkapital». Når det rammene for allereie utbygde og planlagde småkraftverk gjelder ordene «ikke i seg selv» – hva representerer det? likevel bør liggje fast. Det er sjølvsagt bra. Er det noe annet som kan hindre en slik klassifisering? Det som ikkje er bra, er at forbetringane ikkje gjeld eventuelle framtidige utbyggingar av småkraftverk. Dette Marianne Aasen Agdestein (A) [14:09:57]: Som jeg vil medføre at mange nye miljøvenlege småkraftverk ikkje sa i mitt innlegg: De internasjonale revisorreglene og hvor- blir realiserte. Det er leitt, og det er uheldig – både i for- dan de tolkes, råder ikke Stortinget over. Derfor kan vi hel- hold til kraftbalansen mellom Noreg og utlandet, i forhold ler ikke pålegge det internasjonale revisormiljøet hvordan til miljøet, dersom ein er oppteken av det, og i forhold til internasjonale selskaper skal revideres. Det er ett eksempel distriktsbusetjinga. i så måte. Framstegspartiet er sjølvsagt glad for den kuvendinga Regjeringa og regjeringspartia har føreteke i denne saka, Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. men meiner at denne endringa burde omfatte alle små- 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 377 kraftverk, både eksisterande, planlagde og ikkje planlag- Til slutt vil eg fremje det forslaget i innstillinga som de. Noko anna er heilt ulogisk. Derfor fremjar vi forslag, Framstegspartiet står bak, og dei vi står saman med andre saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, om at om. endringa òg må omfatte ikkje planlagde småkraftverk. Den siste saka eg ønskjer å ta opp her, er presiseringa Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter av ordlyden i overgangsreglane til den nye reiarlagskatte- har tatt opp de forslag han viste til. ordninga. Det denne saka handlar om, er om miljødelen Det blir replikkordskifte. av den grunnlovsstridige skatteskjerpinga som Regjeringa har iverksett overfor reiarlaga, skal kunne definerast som Marianne Aasen Agdestein (A) [14:19:48]: Vi har eigenkapital. vært opptatt av at rederiene skal kunne føre en tredjedel Næringsministeren har her stått som garantist og har av de totale skattekredittene som egenkapital. Dette mener gong på gong forsikra næringa om at Miljøfondet skal kun- vi det er lagt godt til rette for. Selv om hele Miljøfondet ne stå som eigenkapital i reiarlaga sine rekneskapar. Då skulle føres som gjeld, vil en neddiskontering av skatte- han la fram den maritime strategien 3. oktober, nytta han kredittene medføre at om lag en tredjedel kan føres som òg høvet til å skulde næringa for, av den grunn, å overvur- egenkapital. Vi ser at noen rederier faktisk har gjort det- dere konsekvensane. Sidan har han garantert eigenkapital- te i sine årsrapporter. For eksempel har BW Gas-konser- føring både på verftskonferansen i Ålesund 6. november i net, som jeg nevnte tidligere i et replikkordskifte, klassi- fjor og på Haugesundkonferansen 5. februar. Òg to dagar fisert rundt en tredjedel av sine totale skattekreditter som seinare, i interpellasjonsdebatten om den maritime strate- egenkapital. Dette er godkjent av revisor. gien, påpeikte han at det formelt var Finansdepartementet Opposisjonspartiene skriver i sin fellesmerknad at som utforma forskriftene, men at «100 pst. av de akkumulerte skattekredittene må føres som «svaret på realiteten i spørsmålet knyttet til de 21 mil- gjeld i selskapenes balanse». Erkjenner representanten liardene er at en tredjedel av dem kan investeres i mil- Hagesæter at denne merknaden ikke er korrekt? Kan re- jøtiltak, og at den tredjedelen skal kunne føres som presentanten Hagesæter forklare hvordan en slik feilaktig egenkapital». påstand havner i opposisjonens merknader? Ja, han sa nettopp det: Den tredjedelen som skal nyttast til miljøtiltak, skal førast som eigenkapital. Han forsikra Gjermund Hagesæter (FrP) [14:20:45]: Eg held meg òg forsamlinga om at finansministeren sjølv har understre- til dei kommentarane som kjem frå Revisorforeningen, og ka dette heile tida. Det er sjølvsagt leitt at ein no går vekk eg synest regjeringspartia skal vere litt audmjuke i denne frå desse lovnadene, som heilt tydeleg og klart er gitt. Det saka. Det er ingen tvil om at næringsministeren og fleire må kunne gå an å stole på næringsministeren sine ord når som representerer regjeringspartia og Regjeringa, har vore han klart og tydeleg frå Stortinget sin talarstol gjentek og veldig høge og mørke i denne saka, og har lova at heile stadfestar den politiske avgjerda og forsikrar forsamlinga denne tredjedelen skal kunne førast som eigenkapital. Det om at lovar og forskrifter då sjølvsagt skal tilpassast dette er altså ikkje tilfellet. Om det då er nokon som får ført av dei fagekspertane som utformar dei. denne miljøbiten som eigenkapital, er det sjølvsagt veldig Presiseringa av overgangsreglane i Innst. O. nr. 46 bra og positivt. Men dei signala som har kome frå revisor- for 2007-2008 er debattema i dag. I innstillinga gjer re- bransjen, tyder på at dette vil gjelde veldig få, og så får vi gjeringspartia, òg gjenteke av saksordføraren, eit poeng håpe at det likevel blir nokon som får godkjent dette som av at opprettinga av ordlyden i overgangsreglane vil sik- eigenkapital. re at overgangsreglane i seg sjølve ikkje vil vere til hin- der for at miljødelen kan førast som eigenkapital. Det er (A) [14:21:49]: I et parlamen- for så vidt kanskje riktig. Det er i finansministeren sin tarisk system er det viktig at man har tillit til regjering underleveranse, nemleg forskriftene, at det sviktar. og kollegaer. Representanten Hagesæter hadde et innlegg Dei endelege forskriftene var klare seint på ettermid- som var gjennomsyret av mistillit i forhold til det som her dagen fredag 14. mars. Revisjonsmiljøa var raskt klare i er lagt fram. sine vurderingar av forskrifta: Slik forskrifta er utforma, Mener representanten fra Fremskrittspartiet at det er kan ikkje miljødelen bli ståande som eigenkapital. For å få mulig å skrive av dette som egenkapital, eller har ikke godkjent rekneskapane må dermed reiarlaga flytte miljø- Fremskrittspartiet tillit til finansministeren, næringsminis- delen over på gjeldssida i balansen. Eit sentralt element i teren eller saksordføreren i denne saken? den såkalla balanserte løysinga er dermed ikkje på plass. Den maritime næringa er ei av Noreg sine viktigaste Gjermund Hagesæter (FrP) [14:22:23]: No er det næringar og eit satsingsområde for denne regjeringa. Det kome motstridande opplysingar når det gjeld eigenkapita- er eit tankekors for norsk næringsverksemd at Regjeringa len, om miljøbiten kan førast som eigenkapital eller ikkje. ikkje eingong overfor næringar som er spesielt utplukka Det som er sagt heilt fram til i dag, er at ein tredjedel skal som satsingsområde, held det ho lovar. Stabile rammevil- kunne førast som eigenkapital. Så kom saksordføraren her kår er sentralt for ei næring som er så global og mobil som i dag og sa at det likevel ikkje er tilfellet, og skuldar på den maritime. Det er vanskeleg å drive skipsfartsverksemd internasjonale rekneskapsforskrifter. Det er altså ikkje at- i Noreg når det som blei lova seinast i februar, ikkje lenger terhald som er tekne tidlegare. Tvert om har ein altså gitt er aktuell politikk i mars. eit tydeleg og klart inntrykk av at dette skal kunne førast 378 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008 som eigenkapital. Det synest eg er leitt. Eg synest det er de store næringsorganisasjonene under høringer i denne leitt at ein svekkjer ei så viktig næring. Eg synest også det saken bad om ytterligere lettelser for å gjøre hverdagen er leitt at ei så viktig næring for Noreg er ført bak lyset enklere for norsk næringsliv. Ikke minst gjelder dette i og nærast halden for narr. bygg- og anleggsvirksomheten, som også i denne propo- sisjonen pålegges strengere rapporteringsplikter enn and- Presidenten: Rolf Terje Klungland får også den siste re ved at de også må rapportere når arbeidet foregår på replikken. et sted «som arbeidsgiver ikke har kontroll over». Denne rapporteringen er svært arbeidskrevende og medfører selv- Rolf Terje Klungland (A) [14:23:19]: Takk for det. sagt økte kostnader for byggherrer, som i mange tilfeller Det var ikke det jeg spurte Hagesæter om. Jeg spurte er offentligheten. om Hagesæter og Fremskrittspartiet hadde tillit til finans- Vi er helt enig med Regjeringen i at hensynet til skat- ministeren, næringsministeren og saksordføreren i denne teunndragelser er viktig, men vi mener at reglene kunne saken – ikke hva andre skrev, men hva Fremskrittsparti- vært bedre balansert med tanke på at det også finnes and- et mener. Har Fremskrittspartiet tillit til finansministeren, re muligheter for kontroll, gjennom ordinær skattekontroll næringsministeren og saksordføreren når de sier at det skal og kontroller fra Arbeidstilsynet. være mulig å skrive av en tredjedel til miljøinvesteringer? Også definisjonen av hva en oppdragstaker er, er uklar Eller har de ikke tillit? ute i næringslivet, og unntaksgrensen for oppdragsplikten, som nå er satt til 10 000, kunne vært vurdert forhøyet. Gjermund Hagesæter (FrP) [14:23:56]: Eg har til no Utviklingen på dette området går fort. Behovene endres hatt tillit til at det som er blitt sagt i denne saka, om at ein raskt, og vi har foreløpig bare et kort erfaringsbilde med tredjedel skal kunne førast som eigenkapital, vil bli følgt utenlandske oppdragstakere i stor skala. Saksområdet er opp. svært komplekst og sammensatt, og vi har derfor fra vår Men no kjem det altså andre opplysingar frå saksord- side ikke foreslått endringer utover Regjeringens. Til det føraren, der ein viser til internasjonale rekneskapsforskrif- trengs det flere utredninger. Men vi mener det vil være ter. Når det kjem motstridande opplysingar, begynner min behov for jevnlige gjennomganger av dette regelverket for tillit til at dette vil bli følgt opp, sjølvsagt å svikte. Når at det skal virke optimalt med tanke på bedriftenes behov det gjeld den regjeringa som dei tre partia Arbeidarparti- for arbeidskraft og myndighetenes behov for kontroll. et, SVog Senterpartiet står bak, har ikkje Framstegspartiet Så noen få ord om det som jeg trodde var det siste gitt noka tillitserklæring, korkje til Regjeringa eller til fi- kapitlet når det gjelder rederibeskatningen, men som jeg nansministeren. Vi vil følgje denne saka vidare og sjå om har forstått kanskje ikke er det, etter et innlegg fra repre- det som er tydeleg sagt også frå Stortingets talarstol, vil sentanten Aasen Agdestein i dag. Jeg skal komme tilbake bli følgt opp. Men det som saksordføraren her seier, tyder til det. Det gjelder overgangsreglene i skipsfartsbeskatnin- jo ikkje spesielt mykje på det. gen. Det er riktig, som det står i proposisjonen, at over- gangsreglene i seg selv ikke hindrer slik egenkapitalføring. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Men utformingen av forskriftene forhindrer egenkapital- føring, så det er summen av lovregulering og forskrifter Svein Flåtten (H) [14:25:21]: Saksordføreren har gått som forhindrer at dette bokføres som egenkapital. Dette grundig gjennom regjeringspartienes synspunkter i den- betyr en høyere gjeldsgrad for bedriftene, derav følgende ne saken, og jeg skal knytte noen kommentarer til våre høyere låneomkostninger og dårligere kredittvurderinger merknader og forslag. ved at de må betale høyere rente. Det var både ventet og varslet at den indre uenigheten Det er regnskapsreglene og forskriftene som styrer det- i regjeringspartiene ville medføre en forbedring i den inn- te. Revisjonsmiljøene har både i det praktiske som de gjør skjerpingen av grunnrentebeskatningen på småkraftverk i selskapene, og i brev som Revisorforeningen har sendt som ble gjennomført i budsjettet i fjor høst. Jeg konstate- til komiteen, anført at fondsavsetningen – nå snakker jeg rer imidlertid at Senterpartiet vant kampen om å få om- om Miljøfondet – må bokføres som en gjeldsforpliktelse kamp, men tapte selve omkampen, ved at det nå bare er og ikke som egenkapital. Vi står på den ene siden i en si- nye kraftverk som skal ha denne beskatningen. Det er for tuasjon hvor de faktiske realiteter er at dette ikke blir bok- så vidt et underlig resonnement i en tid hvor det særlig er ført som egenkapital etter det samlede regelverk. Samti- utbygging av ny fornybar kraft som bør stimuleres, samti- dig har vi på den annen side en situasjon hvor de politiske dig som dette selvsagt er en viktig attåtnæring innen land- løfter om hvordan miljøfonddelen skulle håndteres, hele bruket i distriktene. Vi går derfor, på samme måte som i veien har vært krystallklare. Det er nok å vise til uttalelser budsjettet, imot økningen. fra næringsministeren og finansministeren helt fra dag én Det er positivt at Regjeringen foreslår lettelser i rap- da forslaget ble lagt frem, til de senere møter de har hatt porteringsreglene for utenlandske oppdragstakere. De har med næringen, og spesielt til næringsminister Dag Terje vært lite praktikable, og det har vært et stort behov for Andersens møte med Stortinget senest 7. februar, da han dette ganske lenge. sa: Arbeidskraftbehovet er fortsatt skrikende i mange næ- «Den politiske avgjørelsen er at det skal kunne føres ringer. Mange bedrifter må løse problemene med uten- som egenkapital, og lover og forskrifter skal da selvføl- landsk arbeidskraft, og det reflekteres ved at mange av gelig tilpasses dette av de fagfolk som utformer dem.» 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 379

Krystallklart, som det pleier å være fra næringsminis- (A) [14:34:05] (leiar i komiteen): Re- teren! Problemet er bare at det politiske klarspråk ikke kan presentanten Flåtten sette først søkjelyset på grunnrente- gjennomføres i praksis på grunn av manglende samsvar skatten. Eg vil gjerne følgje opp det. mellom det som sies, og regelverksoppfølgingen. Eg går utan vidare ut frå at Høgre meiner at det skal Det er med undring jeg konstaterer at Regjeringen et- betalast særskatt på høg forteneste som kjem av forbruk ter et forslag som innledningsvis ble betraktet som så tvil- av ein naturressurs. Høgre foreslo faktisk å auke grunn- somt grunnlovsmessig – både fra næringen, opposisjonen renteskatten til 33,5 pst. ved behandlinga av statsbudsjet- og ledende juristmiljøer – heller ikke har evnet å få på tet for 2008. Det er 3,5 prosentpoeng høgare enn forsla- plass en oppfyllelse av de politiske løftene når det gjel- get frå Regjeringa – eit forslag som sjølvsagt blei vedteke der miljøfonddelen. Det medfører selvsagt at tilliten til de i Stortinget. Det er ikkje så ofte Høgre går inn for hø- politiske løftene blir svekket. gare skattar enn alle andre parti, så grunnrenteskatten Det har hele tiden vært Regjeringens hovedargumenta- må jo vere ein type skatt som partiet meiner er særleg sjon at den nye og konkurransedyktige rederiskattmodel- god. len – og konkurransedyktig er den utvilsomt, det er ingen Spørsmålet mitt til representanten Flåtten blir derfor: politisk uenighet om det – sammen med beskatningsele- Kva er grunnen til at Høgre meiner at kraftverk under mentene i tilbakeføringen av skattekredittene og med en 5 500 kVA som er så lønnsame at dei kjem i grunnrente- tredjedel til egenkapitalføring på miljøfondet samlet sett posisjon, skal fritakast for nettopp denne skatten? skulle gi næringen noe de kunne leve med. Mye av denne argumentasjonen faller når man etter en omstridt prosess Svein Flåtten (H) [14:35:17]: Det er helt riktig, som når det gjelder selve tilbakebeskatningen, heller ikke greier representanten Sandal har registrert, at det er ytterst sjel- å levere på miljøfonddelen. den at Høyre går inn for skatteskjerpinger. Grunnen til at Fra næringen har det gjennom denne prosessen vært vi økte den generelle satsen, var kort og godt for å finansi- fremhevet at man trenger forutsigbare rammevilkår. Da er ere lettelsene for småkraftverk. Det blir omtrent på samme første punkt å kunne gjennomføre de politiske løftene via måten som når Høyre, og for så vidt også regjeringsparti- en praktisk gjennomføring. ene, mener at det å gi lettelser i bunnen er viktig. Det er Jeg hører i dag representanten Aasen Agdestein si at ikke bare kraftverksiden og energisiden som er viktig for to av Norges fremste eksperter skal se nærmere på dette. småkraftverkene. Jeg oppfatter det da slik at man nok en gang vil forsøke Som jeg også nevnte i mitt innlegg, er dette en meget å oppfylle de politiske løftene som er gitt. Jeg oppfatter viktig attåtnæring ute i distriktene, og ved å styrke den får også at representanten Aasen Agdestein sier – det er mulig man en ekstravirkning. Derfor gikk vi til det for Høyre jeg misforstod – at hun nærmest vet hva konklusjonen vil ganske alvorlige skritt å øke skatten ett sted og redusere bli, og at hun tror at resultatet av ekspertenes uttalelser vil den et annet sted. dempe diskusjonen. Det får vi se. Vi har jo erfaring med eksperter i denne saken fra før. Da gjaldt det Grunnloven. Rolf Terje Klungland (A) [14:36:23]: Høyres repre- De ekspertene likte ikke Regjeringen og regjeringspartiene sentant, Svein Flåtten, sa at dette handler om løfter, og noe særlig. at Regjeringen ikke holder de løftene de har gitt i forbin- Dette dreier seg egentlig ikke så mye om bokføring og delse med denne saken. Samtidig har finansministeren og ikke så mye om forskrifter og lover, selv om det er ut- næringsministeren sagt at man skal kunne skrive av en gangspunktet. Dette dreier seg rett og slett om å oppfylle tredjedel når det gjelder rederibeskatningen. det man har gitt av politiske løfter, og jeg oppfatter at det Det bringer meg fram til mitt spørsmål: Har Høyre tillit gjør man absolutt ikke i denne saken. til finansministeren og næringsministeren? Jeg har også lyst til å si som svar på det representanten Aasen Agdestein tok opp i sin svarreplikk til meg, og også Svein Flåtten (H) [14:37:14]: Det var et veldig ge- i sin replikk til representanten Hagesæter, at neddiskonte- nerelt spørsmål med anmodning om å få veldig store ringen av skattekredittene totalt gjør at man kan bokføre tillitserklæringer til både næringsminister og statsminister. noe som egenkapital. Ja, det kan man. Men det var forut- Når det gjelder selve avskrivningene, snakket jeg ikke satt fra dag én da prosjektet ble gjennomført. Første dagen om det i mitt innlegg. Det som er mitt ærend, er egenka- under pressekonferansen i regjeringsbygget var man gans- pitalsituasjonen. Og når det gjelder de politiske løfter om ke klar på at det lå i kortene. Jeg skal ikke karakterisere egenkapitalføringen, er det et faktum at ingen rederier kan det altfor mye, kanskje heller ikke kalle det en tilsnikelse bokføre det på den måten slik som lov og forskrifter er i debatten, men det er et faktum at man bokfører det på nå. Det konstaterer vi jo ved at de ikke gjør det, kort og den måten. Det er også et faktum at det var sagt fra dag godt. én at slik skulle det være, og det er forutsetninger som Utover det har jeg ikke lyst til å gi noen spesielle næringen hele tiden har trodd og visst at de har. attester til verken næringsministeren eller finansministe- ren i denne saken. Men publikum tror jeg har oppfat- S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke tet det slik at dette med miljødelen var helt kurant. Det over presidentplassen. har det ikke blitt, og da ligger det i kortene at man kan- skje får en noe svekket tillit, om en kan si det på den Presidenten: Det blir replikkordskifte. måten. 380 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:38:28]: Jeg vil se med produksjon i kraftverket, skal alle de generatorer vise til siste del av innlegget til representanten Flåtten om som er påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, ikke neddiskontering. betale grunnrenteskatt. Dette var man altså delt på. Betyr I forbindelse med behandlingen av rederiskattesaken dette at de to opposisjonspartiene som tidligere ønsket et i fjor høst ble det lagt til grunn at utsatt skatt ved om- bunnfradrag, nå har gått inn for å sette en absolutt gren- legging av rederiskatteordningen må belastes regnskapene se på 5 500 kVA? Det er faktisk et interessant punkt. Jeg umiddelbart, uten hensyn til at innbetalingen er skjøvet ut diskuterte dette senest for et par uker siden i Småkraftfor- i tid. Dette ble forutsatt ved Regjeringens og Stortingets eningen, og da var det flere av opposisjonspartiene som behandling av saken, jf. f.eks. Ot.prp. nr. 1 for 2007-2008, kjempet hardt og intenst for bunnfradrag, men som nå alt- skatteproposisjonen, på side 31. så ikke har gått inn for et bunnfradrag, men isteden går I ettertid synes det som om revisjonsselskapene like- inn for en grense på 5 500 kVA. Grunnen til at jeg stiller vel vil godta dette. Og da lurer jeg på hvor representanten det spørsmålet, er veldig enkel. Grunnen til at Regjerin- Flåtten har det fra at alle visste dette i fjor høst, fra første gen ønsket å endre dette regelverket, var at man så at det stund. var en klar tilpasningseffekt for kraftverk over 5 500 kVA, nemlig at man stemplet disse generatorene ned, og på den Svein Flåtten (H) [14:39:11]: Med fare for at vi snak- måten faktisk mister kraft fra en del av de kraftverkene vi ker om to forskjellige ting, oppfatter jeg at representanten har i dag. Aasen Agdestein, både i sin forrige replikk og i denne, Jeg ser at opposisjonen har en høy – hva heter det – snakker om neddiskonteringseffekten av den totale skat- faneføring når det gjelder andre ting, og hevder at vi har tegjelden. Jeg mener at det ikke er slik at Regjeringen nå foretatt en kuvending. Vel, vi hørte på bransjen og end- i etterhånd kan ta til inntekt at regnskapsreglene selvføl- te opp med å gjøre som vi gjorde, og kommer med det- gelig gir mulighet til å føre nåverdien av skattegjelden i te forslaget angående de gamle kraftverkene, og har sagt balansen. Vi mener at verdien av den utsatte innbetalingen at vi skal gå igjennom denne saken, mens opposisjonen, over ti år lå i saken helt fra begynnelsen. i hvert fall to av opposisjonspartiene, her foretar en helt Når det gjelder miljødelen, er det rett og slett slik, helt klar kuvending. Men hvis det er dette som er politikken, inntil noen forteller meg noe annet, at det ikke kan bok- synes jeg det er interessant å merke seg det. føres som egenkapital – punktum. Men kan noen opplyse Så til punktet om eiendomsskatt, og her ønsker jeg noe annet her i dag, vil jeg springe gledesstrålende ut av å stille Fremskrittspartiet et lite spørsmål. Det er altså salen, både for min egen del og ikke minst på vegne av slik at når det gjelder eiendomsskatt, trekkes det vel inn, dem det gjelder. hvis jeg tar det på gefühlen, omtrent 800 mill. kr rundt omkring i kommunene. Dette er penger som fremskritts- Presidenten: Replikkordskiftet er over. partipolitikere rundt omkring i mange av landets kom- muner bruker til eldreomsorg, skole og velferd i kom- Heikki Holmås (SV) [14:40:34]: Det går mot vår og munene. Da er spørsmålet mitt til Fremskrittspartiet: Når sommer. Det er godt for finanskomiteen, som er kommet man nå ønsker å frata kommunene denne muligheten, tilbake igjen fra Brasil og Argentina, å se at solen rammer er det slik at vi kan forutsette, i alle Fremskrittspartiets like hardt her i Norge som der nede – riktignok har de en budsjetter, at 800 mill. kr av pengene som overføres til litt mer behagelig temperatur. kommunene, er noe som vi nå altså kan trekke fra? Det Vi er her i dag for å behandle skatteproposisjonen. Jeg er jo ment å dekke opp eiendomsskattetapet som en del mener at vi fortjent har fått en del ros fra opposisjonen av disse kommunene får. At eiendomsskatten er en rett- for store deler av den gjennomgangen vi har gjort, både ferdig og god skatt, skal jeg ikke gå noe videre inn på når det gjelder en del forenklinger som forhåpentligvis vil nå. gjøre det enklere for arbeidsgivere med rapportering, og Når det gjelder rederiskatteordningen, har Marianne ting som vil bidra til å gjøre det enklere å bekjempe sosial Aasen Agdestein klargjort synspunktet fra vår regjerings dumping og svart arbeid, innsyn for politiet på forskjel- side. Jeg vil igjen understreke det som var poenget her: lige områder. Vi har i tillegg den biten som ble varslet i Etter den høringsrunden vi hadde, har vi etterkommet forbindelse med grunnrentebeskatningen av kraftverkene, veldig mange av de innspillene som kom fra den aktuel- og den har jeg lyst til å dvele litt ved. le bransjen. Vi har utvidet muligheten for å gjennomføre I forbindelse med behandlingen av grunnrentebeskat- miljøtiltakene fra 10 til 15 år. Og vi må huske én ting: Da ningen i høst var det slik at en enstemmig posisjon, alle vi Rederiforbundet var på høring hos oss, bad de om å få fra regjeringspartiene, var klar på å si: Her skal vi ha en full utvidet volumet på Miljøfondet på grunn av at de mente gjennomgang av incentiver for å fremme både vannkraft- at de hadde så gode og kraftige miljøambisjoner for den produksjon og produksjon av annen fornybar kraft. På det norske maritime flåten at de fullt ut mente at dette ville tidspunktet var det slik at opposisjonen var delt i forhold til generere penger som de ville klare å bruke innenfor Mil- hva de mente om den saken, mens her har tydeligvis to av jøfondet. Så jeg føler at her gjør vi det vi kan for å innfri opposisjonspartiene gjort en kuvending i forhold til hvor- de løftene vi har gitt. dan man ser på grunnrentebeskatningen. Her sier nemlig alle fire opposisjonspartiene at for framtiden, i forbindel- Presidenten: Det blir replikkordskifte. 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 381

Svein Flåtten (H) [14:46:04]: Det var hyggelig å høre ikke vil gå ut over tjenestetilbudet overhodet i Kommune- at representanten Holmås var fornøyd med de gode ordene Norge om man med et pennestrøk fjerner 800 mill. kr fra han fikk om proposisjonen i sin helhet. inntektene til kommunene, slik han foreslår her? I så fall Jeg oppfatter at han slutter seg til det representanten lurer jeg på hva slags verden Hagesæter befinner seg i. Aasen Agdestein har sagt om rederibeskatningen. Da vil jeg bare stille et relativt enkelt spørsmål, på linje med det Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal man stiller til idrettsutøvere av og til: Hvordan føler re- gå via presidenten. presentanten Holmås det når man i lang tid politisk har Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. lovet at Miljøfondet skulle kunne føres som egenkapital i regnskapene, og man ikke har greid å få på plass lovverk, Hans Olav Syversen (KrF) [14:50:35]: Som saksord- lover/forskrifter, som gjør det mulig? Har han noe forhold føreren redegjorde for, gjelder dette en rekke mindre end- til det? ringer uten særlig materiell betydning. Det er også stort sett enighet i opposisjonen om de forslagene som er kom- Heikki Holmås (SV) [14:47:06]: Det er et greit spørs- met fra Regjeringen, så det vil heller ikke jeg bruke tid mål, og jeg har et forhold til det. Jeg mener det er veldig på. klart – og det understreker vi også i merknadene våre – Jeg vil bruke tid på de to områdene som vi har debattert at de overgangsreglene vi har lagt til grunn, ikke i seg både titt og ofte i denne salen. For det første gjelder det selv vil være til hinder for at hele eller deler av fondet for grunnrentebeskatningen. Der er vi glad for at regjerings- miljøtiltak kan klassifiseres som egenkapital. partiene har snudd når det gjelder de «gamle» kraftverke- Man har i Finansdepartementet vært veldig lydhør i de ne, mens de for så vidt opprettholder forslaget angående rundene man har gått med næringen i forhold til mange de nye kraftverkene. Der er en samlet opposisjon enig om av innspillene og til å gjøre flere endringer i forskriftene, at ikke minst i en situasjon hvor vi trenger kraft som re- man har hatt drøftinger, og i tillegg får man utført en un- presenterer en fornybar energikilde, så bør man også legge dersøkelse uavhengig av nettopp disse spørsmålene, så jeg til rette skattemessig for at en skal kunne utnytte det på mener at vi har et godt grunnlag for å si at vi har gjenn- en så god måte som mulig. Derfor fremmer vi de forslag omført den politikken som vi har hevdet vi har stått for som allerede er tatt opp fra vår side. hele tiden. Jeg merket meg at saksordføreren begrunnet endringen fra regjeringspartiene med at man ønsket mer forutsigbare Gjermund Hagesæter (FrP) [14:48:10]: No var re- rammebetingelser enn det som opprinnelig lå i Regjerin- presentanten Holmås inne på dette med eigedomsskatt. gens forslag. Det kan jeg støtte fullt og helt. Det som er be- Det er jo faktisk slik at ikkje alle kommunar har eige- kymringsfullt, er at Regjeringen allikevel med sitt forslag domsskatt. Enkelte kommunar greier seg altså utan eige- antakelig vil hindre etablering av nye småkraftverk, som domsskatt. Etter dei oversiktene som eg kjenner til, er det ville være en viktig kilde for å sørge for en bedre kraft- ingenting som tyder på at dei kommunane som ikkje har forsyning enn tilfellet er i dag, da med en energikilde som eigedomsskatt, har noko dårlegare tilbod innanfor primær- er ren og fornybar. De tilpasningsproblemene som repre- oppgåvene enn andre kommunar som har eigedomsskatt. sentanten Aasen Agdestein viste til, gjelder i tilfelle også Det må då kome av at ein brukar pengane meir fornuftig for den grensen regjeringspartiene foreslår. Og for oss er i desse kommunane enn i andre kommunar. I veldig man- det viktigere at det faktisk bygges kraftverk, enn å se på ge av dei kommunane der Framstegspartiet sit med mak- hvilke tilpasningsproblemer man får i etterkant. Det får vi ta, er det ikkje eigedomsskatt, og likevel har ein eit godt heller ta en runde på. Jeg har også forstått at Regjeringen tenestetilbod. selv vil ta en ny runde på dette i forbindelse med revidert Då er mitt spørsmål til representanten Holmås: Kor- nasjonalbudsjett. leis trur han det har seg at enkelte kommunar greier seg Når det gjelder rederibeskatningen, er vel denne saken utan eigedomsskatt og likevel leverer eit godt tilbod til et nytt bevis på at det man gjorde, lager store problemer innbyggjarane innanfor primæroppgåvene? for dem som ute i marken skal forholde seg til regelver- ket. Faktisk minner det meg litt om den runden vi har Heikki Holmås (SV) [14:49:09]: Det er veldig store hatt om NOx-avgiften. Det går vinter og vår før man får forskjeller på kommunene – noen får mye penger i over- på plass et regelverk som er praktikabelt. Vi har på noen føringer, og noen er heldige og har et høyt skattegrunnlag. områder i dag fått forsikringer om at man ikke skal hind- Jeg tror ikke det er noen som ikke gjerne ville ha vært i den re at hele eller deler av fondet for miljøtiltak kan klassi- posisjonen som en del av kraftkommunene her i landet er fiseres som egenkapital, samtidig som man uttrykker at i. De ti rikeste kommunene har utrolig mye penger ekstra. det er grunner til at det ikke kan føres som miljøtiltak, Det kan ikke være noen tvil om at en del av disse har et f.eks. hvis det er bygging av nye skip. Jeg synes bare det- bedre velferdstilbud enn en del andre. Det er også bare å se te i sum beviser at hele saken rundt rederibeskatningen er på velferdstilbudet, barnehagepriser, barnehageutbygging svakt forberedt. Man har ikke vært forberedt på hva kon- og andre ting for å se hvem det er som klarer å levere. sekvensene av de forslagene faktisk innebærer for nærin- Det som er litt interessant når jeg skal svare på Gjer- gen, som må forholde seg til de vedtak som til slutt fattes mund Hagesæters utfordring, er: Er det slik at – nå får ikke i denne sal. Det fører dessverre til at vi ikke har for- du svare på mitt svar – Gjermund Hagesæter mener at det utsigbare rammebetingelser, som saksordføreren var opp- 382 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008 tatt av når det gjaldt småkraftverkene, men altså ikke for noen som helst slags form for arbeid med å konkretisere rederinæringen. på hva slags måte man ønsker å gjennomføre miljøtilta- Dermed er det levert en ganske kraftig merknad fra op- kene, kriteriene for dette, annerledes enn det Regjeringen posisjonen i del II av denne saken. Så får vi bare håpe at de her legger opp til? utredninger man nå foretar, bidrar til at den politiske mål- settingen som jeg fortsatt har inntrykk av at regjeringspar- Hans Olav Syversen (KrF) [14:58:45]: Selv om jeg tiene har, nemlig at det skal være mulig å føre en tredjedel vet at det passer representanten Holmås dårlig, var vi i som miljøtiltak og egenkapital, faktisk står ved lag. Men den debatten vi hadde før jul, svært opptatt av å sørge for om det står seg gjennom den videre regelbehandlingen, at det var en dialog mellom Regjeringen og næringen om gjenstår å se. hele rederibeskatningen. Det syntes man var ganske uinte- ressant fra regjeringshold, og det er vel det man nå ser re- Presidenten: Det blir replikkordskifte. sultatet av – at man først foreslår forskrifter, som antakelig ikke lar seg gjennomføre, i hvert fall ikke i tråd med det Marianne Aasen Agdestein (A) [14:55:41]: Etter re- som har vært en politisk intensjon. Vi må sørge for at vi presentanten Syversens innlegg kan jeg bare konstatere at nå ikke får en beskatning som for flere av rederiene betyr Kristelig Folkeparti er mer opptatt av at det bygges flest konkurs, men sørge for at de også har en egenkapital som mulig kraftverk, og mindre interessert i å få mest mulig gjør at de kan leve videre med det regimet som flertallet kraft ut av kraftverkene som bygges. Men la nå det ligge. nå vedtar. Så er det faktisk opp til Regjeringen – ikke opp Jeg vil fokusere på rederibeskatningen. I et brev som til opposisjonen – å sørge for at de forskriftene ivaretar komiteen fikk i høst, skrev Rederiforbundet at de var sær- begge de to forholdene. deles opptatt av å få ned miljøutslippene sine, og at de har null utslipp som mål. Det er veldig bra. Men jeg had- Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. de også forventet at noen av opposisjonspartiene var mer opptatt av miljø, noe som ikke nevnes i merknaden, som (Sp) [15:00:01]: Jeg skal kom- Kristelig Folkeparti også har skrevet under på. Det er jeg me inn på tre temaer som er tatt opp i innstillinga, først litt forundret over, for alt handler om egenkapital i selska- presisering av ordlyden i overgangsreglene til den nye penes balanse, og man er totalt uinteressert i selve intensjo- rederiskatteordninga. nen, som handler om å få investeringer som kommer mil- Det er vedtatt overgangsregler i forbindelse med end- jøet til gode. Mener representanten Syversen at hensynet ringene i rederiskatteordninga som innebærer at det for til miljøet er så lite viktig at det ikke skal stilles miljøkrav opparbeidede skattekreditter i den tidligere rederiskatte- i rederibeskatningen? ordninga skal skje et oppgjør der to tredjedeler av det Re- gjeringa kaller «beregnet gevinst», skal tas til inntekt over Hans Olav Syversen (KrF) [14:56:47]: Først til det ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende representanten ville at jeg skulle la ligge. Det kan jeg tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak selvfølgelig ikke la ligge når det gjelder kraftverksbeskat- mv. Gevinst knyttet til avsetning på fond for miljøtiltak mv. ning. Vi er opptatt av begge de forhold som representanten tas til beskatning bare i den grad avsetninga ikke brukes Aasen Agdestein nevnte – både at man skal få mest mulig til godkjente miljøtiltak. Det er regnskapsreglene som er kraft, og at rammebetingelsene også er tilpasset. Det kan bestemmende for hvorvidt investeringa kommer innunder representanten være forsikret om at Kristelig Folkeparti regelverket. står bak. Jeg har merket meg at etter departementets oppfat- Når det gjelder rederibeskatningen, er det klart at mil- ning er innholdet i miljøfondsordninga i realiteten slik jøtiltak på en eller annen måte må rubriseres og kunne å forstå at gevinsten er skattefri såfremt det blir fore- godkjennes. Jeg synes det er et krav til dem som nå skal tatt kvalifiserende miljøinvesteringer. Nåløyet er begrepet utforme disse reglene, at de følger opp det som politisk «kvalifiserende miljøinvesteringer». er sagt både fra flertallet her i salen og fra næringsminis- Departementet foreslår endringer i skatteloven for å teren, om at man skal tilpasse regelverket på en slik måte sikre at ordlyden i overgangsreglene ikke skal være til hin- at det både ivaretar miljøhensynene og styrker egenkapi- der for at hele eller deler av fond for miljøtiltak mv. kan talsituasjonen til rederiene. Det er det som gjenstår, om klassifiseres som egenkapital, alt avhengig av om det fore- Regjeringen makter å forene dette. tas kvalifiserende miljøinvesteringer. Enkelt sagt: Penger avsatt på miljøfond er egenkapital med forpliktelser. Heikki Holmås (SV) [14:57:59]: Jeg vil gjerne følge «Kvalifiserende miljøinvesteringer» er et romslig be- opp det Marianne Aasen Agdestein spurte om, for det var grep. Sjølsagt vil kvalifiserende miljøinvesteringer bidra et av argumentene. Vi hadde flere runder der flere av op- til økte inntekter for rederiene framover. Godkjente inves- posisjonspartiene på et eller annet tidspunkt, og på en el- teringer må være langt mer enn det som kan defineres ler annen måte, tok til orde for at man gjerne burde utvide som en merkostnad for rederiene. Kvalifiserende miljøin- dette miljøfondet. Opposisjonen har kommet med et vel- vesteringer må ses i et perspektiv hvor miljø er et relativt dig generelt forslag, der man ber Regjeringen jobbe videre begrep. Jeg forutsetter at nytt utstyr er relativt bedre mil- med disse tingene og sørge for denne egenkapitalen, men jømessig enn eldre utstyr. Slik praktiseres det også i andre la meg høre: Er det sånn at Kristelig Folkeparti har gjort bransjer. Det er jo sagt generelt fra Regjeringas side – og 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 383 det er bra – at den i forbindelse med alle lover og tiltak fornøyd med at en ikke har gått videre. Det var også det skal legge til rette for at det som produseres nytt, er bedre jeg sa: Hvilken løsning vi her kommer med både for opp- enn det som er eldre. rusting og nybygging generelt for miljøvennlig vannkraft, Når det gjelder et annet punkt, nemlig Finnmarkseien- og for nye småkraftverk, er noe som vil inngå i det som dommen, er jeg glad for at det der legges opp til at det kommer i revidert nasjonalbudsjett. Premissen er altså en ikke åpnes adgang for å skrive ut eiendomsskatt på Finn- kraftig økning i tilgangen. Det er hele Stortinget enig i. markseiendommens arealer. For øvrig er det heller ikke aktuelt å åpne for å skrive ut eiendomsskatt på nærings- Svein Flåtten (H) [15:07:11]: Representanten Lund- eiendommer hvor det ikke er bygninger. Det er jo bygnin- teigen har historisk sett vært tilknyttet endringene i norsk ger som det etter loven kan skrives ut eiendomsskatt på skipsfartspolitikk i dette hus i flere retninger etter denne – bygninger med tilhørende tomt. Finnmarkseiendommen siste saken. er i all hovedsak landarealer. Det er bruk av land. På sett Jeg har lyst til å spørre representanten Lundteigen om og vis kan man si det er «landbruk» i ulike fasonger, en ny noe i hans innlegg, om miljøfond, hvor han etter å ha snak- måte å definere begrepet på, og reindrift er da en av dem. ket om «kvalifiserende miljøinvesteringer» sier at miljø- Jeg er altså da glad for at det her presiseres at det ikke fond er «egenkapital med forpliktelser». Problemet er bare kan skrives ut eiendomsskatt på det. Men argumentasjo- at egenkapital med forpliktelser er ikke egenkapital, det er nen vil jeg altså utvide til å presisere at dagens eiendoms- gjeld! Det er det en samlet revisjonsbransje sier på bak- skattelov ikke gir åpning for å pålegge eiendomsskatt på grunn av de lover og regler som foreløpig er utarbeidet næringseiendommer hvor det ikke er hus, bygninger med av Finansdepartementet. Hvordan oppfatter representan- tilhørende tomt. ten Lundteigen dette sett i forhold til de politiske løfter Til slutt: Når det gjelder fastsetting av grunnrenteinn- som er gitt om egenkapitalføringen av miljøfond? tekt i vannkraftsektoren, er Senterpartiet glad for at Re- gjeringa etter nærmere vurdering har kommet fram til at Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:08:16]: Jeg skal være størrelsen for allerede utbygde og planlagte småkraftverk ubeskjeden nok til å være enig med replikanten i at jeg har likevel skal ligge fast på 5 500 kVA, slik at kraftverk un- spilt en viss rolle i utforminga av norsk skipsfartspolitikk der denne grensen ikke skal betale grunnrenteskatt. Regje- – og det er jeg stolt av. Så lenge jeg har tilgang til denne ringa arbeider videre med skatteregelverket for bl.a. nye talerstolen, kommer jeg til å fortsette med det. Jeg har hatt ikke planlagte småkraftverk, jf. merknadene i innstillinga ei veldig klar linje i det arbeidet. i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det vil komme Jeg sa det populært om miljøinvesteringene at det er en avklaring på innholdet i denne merknaden i revidert «egenkapital med forpliktelser». Så sier representanten nasjonalbudsjett. Derfor ønsker ikke regjeringspartiene å Flåtten at i forhold til dagens forståelse av regnskapsfor- stemme for opposisjonens forslag i dag. Hovedutfordrin- skriftene er det definert som gjeld. Ja, vel – da må vi ha en ga i merknaden som må oppfylles, er at tilgangen av for- ny forståelse. Den nye forståelsen er at «egenkapital med nybar energi må økes kraftig. Dette gjelder bl.a. miljø- forpliktelser» i denne sammenhengen ikke defineres som vennlig vannkraft, hvor både økt tilgang gjennom generell gjeld. opprusting og nybygging, samt mer småkraft, må inngå. Hans Olav Syversen (KrF) [15:09:10]: Dette begyn- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ner å bli et meget interessant replikkordskifte! Hvis dette er uttrykk for hva hele regjeringskonstellasjonen mener, Gjermund Hagesæter (FrP) [15:05:09]: Til det som har man tydeligvis en jobb å gjøre også etter at vi har fattet representanten Lundteigen var inne på på slutten, om for- vedtak i dag. Det gjelder grunnrentebeskatningen, som jeg betringa av skattlegginga av grunnrenteinntekta av allereie nå forstår at Lundteigen er totalt uenig i, både det repre- utbygde og planlagde småkraftverk. Dette gjeld ikkje for sentanten Agdestein sa, og det representanten Holmås sa. nye planlagde småkraftverk. Hva Regjeringen faktisk kommer med i revidert nasjonal- Eg synest representanten Lundteigen var litt uklar med budsjett, må vi vel vente med til revidert nasjonalbudsjett omsyn til kva Senterpartiet meiner om dette, så eg ønskjer for å se. Men å lese ut av de tre innleggene hva det blir, å stille spørsmålet: Er denne løysinga som no ligg på bor- er i hvert fall umulig så langt. det, i tråd med Senterpartiet sitt politiske utgangspunkt, Og så gjelder det rederibeskatningen. Lundteigen re- eller er Senterpartiet misfornøgd med denne løysinga og fererte til at egenkapitalen, det som kan defineres som ønskjer ei forbetring av ho i forhold til det som det er gjort egenkapital når det gjelder miljø, vil bli et nåløye. Så mitt framlegg om frå Regjeringa? spørsmål er: Er det den politiske målsettingen for Regje- ringen at det skal være så vanskelig som å gå gjennom et Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:05:57]: Det som fram- nåløye å få rubrisert dette som egenkapital? går av regjeringspartienes merknad til statsbudsjettet, er at den skal ha en helhetlig gjennomgang av de incentiver Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:10:16]: Det er viktig at som vi har, for å fremme en kraftig økning i produksjonen replikkordskiftene blir interessante, så det er jeg glad for av fornybar energi. Her inngår også småkraft. Det som er at vi er med og medvirker til. gjort, og som blir beskrevet i denne innstillinga, er altså Punkt to: Det er ingen total uenighet om grunnren- at man forbedrer det som er eldre og planlagt. Vi er ikke tebeskatninga for småkraftverk i Regjeringa. Tvert imot, 384 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008 det som ligger til grunn, er at miljøvennlig kraft, enten pasningsproblematikken og vil dermed gi mer kraft, mer det er storkraftverk eller småkraftverk, må stimuleres for verdiskaping og mer skatt til kommunene enn dagens å få fram mer energi. Svaret på hvordan vi skal gjøre det, system. kommer i revidert nasjonalbudsjett. Når det gjelder overgangsreglene for rederiskatteord- Så til rederibeskatninga. Jeg brukte ordet «nåløyet». ningen, er det med stor undring vi følger Regjeringens Regler blir enklere når du har presise begreper. Reder- krumspring. Som flere har sagt før meg i dag, er det ne og rederiene må gjennom et nåløye for å komme inn vedtaket flertallet i dag stiller seg bak, i direkte mot- under ordninga med miljøinvesteringer. Så er spørsmålet strid til det Regjeringen flere ganger har bekreftet og lo- hvordan du skal forstå dette i forhold til egenkapitalspørs- vet at den skal gjøre. Både finansminister og næringsmi- målet. Her er det miljøavsetninger med forpliktelser som nister har fra Stortingets talerstol lovet at den tredjedelen ikke skal defineres som gjeld under forutsetning av at in- av de opparbeidede skattekreditter som kan settes av til vesteringene foretas i henhold til begrepet «kvalifiserende fond for miljøtiltak, skal kunne føres som egenkapital i miljøtiltak». selskapet. Forvirringen har vedvart over lang tid. I dag bringes Presidenten: Replikkordskiftet er omme. det fram ytterligere nye opplysninger, og utfallet av denne saken er helt på det uvisse. Det har her vært framført klare (V) [15:11:40]: Innstillingen om- løfter fra Regjeringens side. Jeg er enig med representan- handler to saker med substansiell uenighet, hvor Regje- ten Syversen, som konkluderte med at man må kunne slå ringen gjør én ting og har lovet noe annet. Det er i og for fast at det har vært svært dårlig forarbeid fra Regjeringens seg ikke noe nytt når det gjelder dagens regjering, men side i denne saken. det er sjelden at manglende samsvar mellom det en lo- ver, og det en faktisk gjør, er så tydelig som i de to sake- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ne som omtales i innstillingen. Det gjelder grunnrentebe- skatningen av småkraftverk og overgangsreglene i den nye Rolf Terje Klungland (A) [15:15:35]: Representan- rederiskatteordningen. ten Kvassheim har i flere debatter forundret meg med sine Først litt om beskatning av småkraftverk. Regjeringen innlegg, og det gjorde han også i dette innlegget, der han har gjort det klart at den ønsker å satse tungt på å øke kritiserer denne regjeringen. produksjonen av fornybar energi. På den andre siden har Jeg vil minne ham om at da han satt i regjering, ble det den kommet med en rekke tiltak som drar i motsatt ret- slett ikke gjort noen ting. Vi fikk ikke klimautslipp inn i ning. Regjeringen skrotet ordningen med grønne sertifika- forurensningsloven med hans regjering. Vi fikk ikke CO2- ter. Regjeringen erstattet det som skulle være grønne ser- avgift. Vi fikk ikke noe kvotesystem. Vi fikk ikke noe tifikater, med et støtteregime for fornybar energi, som er Mongstad-prosjekt. Vi fikk ikke noe rensing av Kårstø. Vi svært dårlig – et av Europas dårligste når det gjelder for- fikk ikke noe energifond på 20 milliarder kr da hans par- nybar energi. Regjeringen har ikke klart å håndtere lange ti satt i regjering. Men etter at den regjeringen ble kastet, køer i NVE, som fører til at prosjekter, både når det gjelder har han framstått som en nyfrelst sørvestlending innenfor vindkraft og småkraft, blir utsatt og til dels skrinlagt. miljøpolitikken – unntatt i to saker, og de to sakene omtalte Og som om ikke dette var nok, har en altså bidratt til en han i dag. skatteskjerpelse på småkraftverk samtidig som politikken Jeg vil derfor spørre om han kan miljøforklare sine til Regjeringen angivelig skal være å øke produksjonen av standpunkt når det gjelder rederiskatten og de foreslåtte fornybar energi. overgangsordningene, og kraftverksbeskatningen. Det er positivt at Regjeringen nå retter opp noe av skaden når det gjelder småkraftverk ved å slå fast at alle Gunnar Kvassheim (V) [15:16:40]: For å ta spørre- som har søkt konsesjon før 5. oktober 2007, ikke skal ren på alvor vil jeg vise til problemstillingen rundt små- omfattes av de nye reglene. Det har ingen verdi for den kraft, og hva forrige regjering gjorde. Det ble gjort en rek- framtidige satsingen på fornybar energiproduksjon når en ke forbedringer for å øke produksjonen av småkraft. Det vil at småkraftverk skal få et tøffere skatteregime enn de ble gjort forenklinger i regelverk og forbedringer i skat- har hatt før, som faktisk blir slik at marginalskattesatsen teopplegget som gjorde at småkraftbransjen var svært til- for nye småkraftverk kan bli 58 pst. Dette er en politikk freds. Desto mer forundret ble man når dagens regjering som i hele sin innretning er finansdepartemental og, for reverserte deler av dette forbedrede regimet. Det er altså å si det forsiktig, ikke spesielt distrikts- og miljøvenn- ikke riktig at representanten Kvassheim først i opposisjon lig. Derfor regner jeg med at Regjeringen blir tvunget til har fått et stort engasjement innenfor dette området. Jeg å foreta retrett. Jeg håper at det skjer allerede i revidert har hatt gleden av å arbeide for den forrige regjering, som nasjonalbudsjett. gjorde ting i riktig retning og i samsvar med det man sa Det finnes to alternativer når det gjelder småkraft- man skulle gjøre, i motsetning til dagens regjering. verk. Det er å gå tilbake til den gamle ordningen òg for Jeg mener altså at det er et godt miljøstandpunkt framtidige utbygginger, eller gå inn for Småkraftforen- å legge til rette for utbygging av småkraftverk, og det ingens forslag om en ny bunnfradragsmodell. Det er en er et forsvarlig og godt miljøstandpunkt å sørge for at modell som kan være en vinn-vinn-løsning for alle par- miljøhensynet ivaretas av rederinæringen samtidig som ter. Et bunnfradrag for de første 20 GWh vil fjerne til- egenkapitalgrunnlaget styrkes. 2008 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 385

Heikki Holmås (SV) [15:17:48]: Det er fascinerende å ergiproduksjon, dårligere enn de var under den forrige høre representanten Kvassheim argumentere veldig sterkt regjering. for et bunnfradrag i småkraftverksbeskatningen når det Så er det riktig at representanten Klungland i forrige faktisk ikke er det Venstre foreslår i innstillingen. Tvert periode var energipolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. Da imot foreslås det at det fra og med i sommer innføres en stod han for et av de klareste løftebruddene og et nytt ek- ordning med 5 500 kVa, som er nedre grense, med alt som sempel på at Regjeringen sier at de vil gjøre noe innenfor det fører til når det gjelder tilpasning av kraftverk. energipolitikken, men gjør noe helt annet. Da spør jeg rett og slett: Er det Venstre-leder Lars Spon- Jeg hadde æren av å være i Folkets Hus i Sauda da re- heim som ikke har fått med seg hva Gunnar Kvassheim presentanten Klungland lovte et nytt regime med gunstige mener i denne saken? Er det Gunnar Kvassheim som har kraftpriser til industrien og sa at det skulle komme kort tid sovet i timen, sånn at Venstre nå fremmer et annet for- etter valget. I Sauda og andre steder venter man fortsatt slag? Eller er det sånn at Gunnar Kvassheim på konferan- på dette. sen til småkraftverkene, som vi begge to deltok på, holdt hele forsamlingen for narr? Eller er det bare kaos om hva Presidenten: Da er replikkordskiftet slutt. Venstre faktisk mener her? Statsråd [15:22:12]: Representan- Gunnar Kvassheim (V) [15:18:49]: Som jeg rede- ten Syversen hadde veldig rett da han påpekte at det nå gjorde for i mitt innlegg, er det nødvendig å gjøre kraftige dreier seg om to hensyn. Det gjelder egenkapital og hvor- forbedringer i forhold til det opplegget dagens regjering dan avsetningen til miljøfond og skattekreditter til rederi- har, når det gjelder framtidige småkraftverk. Da er det to næringen skal føres. Vi har nå jobbet med å finne fram til gode alternativ. Det ene er å reversere skatteskjerpelsen, en løsning på dette. Representanten Lundteigen var også gå tilbake til det gamle systemet. Det er det Venstre har inne på det som er en riktig forståelse, nemlig at vi snakker sluttet seg til i innstillingen. Hvis det er en løsning som om kvalifiserte miljøinvesteringer med forpliktelser. faller vanskelig for Regjeringen, har vi sagt at det finnes Vi har hatt en fleksibel tilnærming til dette i utarbei- et annet godt alternativ, og det er å heve bunnfradragene. delsen av forskriftene. Vi har vært i dialog med Rederi- Begge disse løsningene vil utløse mer småkraft enn det forbundet. Vi har utvidet tidsfristen fra 10 til 15 år. Vi har opplegget Regjeringen har gått inn for. Så Venstre står for vært meget fleksible. Men vi har insistert på at det skal det vi sier i innstillingen, men vi har sagt at vi også vil kun- være en kvalifisert miljøinvestering. Hvis man skulle ha ne leve godt med en ordning som justerer bunnfradraget, vært enda mer fleksibel i linjen Finansdepartementet har slik som Småkraftforeningen har lagt opp til. lagt seg på, ville neste skritt ha vært at det ikke ble stilt Det som er en dårlig løsning, er å fortsette med ikke noen miljøkrav i det hele tatt for å kunne føre dette som å ha samsvar mellom det man sier man vil gjøre, og det egenkapital. Det mener jeg er en elendig dårlig miljøpo- man faktisk gjør. Nå må dagens regjering manne seg opp litikk. Vi har nemlig trodd på rederinæringen når de har og sørge for økt fornybar energiproduksjon – ikke bare i snakket om hvor stort miljøengasjement de har, og hvor festtaler, men også i praktisk politikk. store muligheter de har til å bidra til å redusere globale og mer lokale utslipp ved å gjennomføre mer målrettede Rolf Terje Klungland (A) [15:19:54]: Jeg hadde det miljøinvesteringer i sin næring. Vi vet at dette er en næring ærefulle oppdrag å være energi- og miljøpolitisk talsmann som vi har vanskelig for å regulere gjennom internasjona- for Arbeiderpartiet i forrige periode. Når det gjelder fest- le avtaler. Derfor er det veldig viktig at rederinæringen er taler uten innhold, vil jeg etterlyse en begrunnelse for hva med på laget i å søke etter de beste miljøløsningene. Der- Gunnar Kvassheim mener med at når det gjelder denne for er det selvfølgelig kriterier for hva slags investeringer regjeringen, kunne han tidoble hva som er sagt og som man kan regne som miljøinvesteringer. Når rederiene kan ikke er gjort. sannsynliggjøre at de vil følge de kriteriene som nå ligger Jeg refererte noen saker i stad i forhold til det, men i forskriftene, vil det kunne føres som egenkapital. Det er jeg har likevel to spørsmål til representanten Kvassheim: vårt utgangspunkt. Skulle vi ha gått videre her – la meg ta Dersom han mener at bunnfradraget er det ideelle, hvor- en parallell – ville det ha betydd at man, hvis man hadde for måtte han da vente til han kom i opposisjon med å fond og skulle kjøpe en ny bil, mente at det var hipp som mene det? Og det andre som jeg ønsker en miljøbegrunnel- happ om man kjøpte en SUVeller en hybridbil. Det mener se på, er: Hvorfor støtter ikke representanten Kvassheim ikke vi. Vi mener at i tillegg til at man skal oppmuntres til Regjeringens miljøfond innenfor rederiene? nyinvesteringer, også skal oppmuntres til å strekke seg et- ter de beste miljøløsningene. Vi tror at rederiene gjennom Gunnar Kvassheim (V) [15:20:50]: Jeg har ikke sagt sine investeringer har mange muligheter til nettopp å bidra at bunnfradrag er det ideelle. Jeg har sagt at bunnfra- både til å dra opp et marked for å tilby mer miljøvennlige drag kan være en god løsning, og jeg håper at Regjerin- investeringer innenfor skipsfartsnæringen og til å gjen- gen i revidert budsjett enten reverserer skatteskjerpelsen nomføre betydelige investeringer innenfor skipsfartsnærin- og går tilbake til det gamle systemet eller velger den mo- gen som gjør at vi får en mer miljøvennlig flåte. Gjennom dellen som Småkraftforeningen har lagt opp til. Det Re- måten vi nå har sikret overgangsregler for dette på, sørger gjeringen ikke bør gjøre, er å fortsette en politikk som vi for at vi er med på å løse et viktig miljøproblem. gjør rammevilkårene for dem som vil øke fornybar en- Jeg synes det er merkelig at veldig mange i opposisjo- 386 24. apr. – Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. 2008 nen som vanligvis pleier å være opptatt av miljøet, legger forskrift, og at neste skritt, som hun sa, ville være ikke å så enormt liten vekt på dette. At rederinæringen gjerne vil stille noen miljøkrav i det hele tatt. Jeg oppfatter at stats- ha friest mulig tøyler til å investere og til å kunne regne råden da sier at det ikke var mulig å komme lenger. Betyr alt av nyinvesteringer inn i disse definisjonene, er jo en det at hun erkjenner at Regjeringen i denne saken ikke kan annen sak. oppfylle de politiske løfter som ble gitt om å kunne føre Jeg har forstått at hos visse representanter, f.eks. Gun- miljøfonddelen som egenkapital fra dag én? nar Kvassheim, ligger det et ekte miljøengasjement et el- ler annet sted. Derfor hadde jeg egentlig forventet at det Statsråd Kristin Halvorsen [15:30:13]: Både næ- hadde vært mye mer interesse for nettopp hvordan man nå ringsminister Dag Terje Andersen og jeg har våre ord i be- utformer disse forskriftene, slik at man kunne sikre seg en hold når det gjelder spørsmålet om hvordan miljøfondene skikkelig miljøgevinst. skal kunne føres som egenkapital. De som ikke har sine Så et par stikkord om grunnrente og kraft. Dette er en ord i behold, og som jeg anbefaler at ingen revisorer hører sak som vi skal komme tilbake til i forbindelse med revi- på, og at næringen ikke hører på med mindre de har lyst dert nasjonalbudsjett. Det er en veldig høyt prioritert opp- til å tape penger, det er opposisjonen. gave for vår regjering å sørge for at vi får til investeringer Det heter i en merknad i innstillingen: i ny fornybar energi. Vi skal legge fram en vurdering av «Disse medlemmer konstaterer at verken utkastet til hvordan vi kommer dit. Jeg har ikke tenkt å gå inn i noen forskrifter sendt på høring av departementet 23. janu- realitetsdebatt om dette nå, men har gleden av å presentere ar 2008 eller lovpresiseringen fremmet i denne propo- revidert nasjonalbudsjett i midten av mai. sisjon endrer på det faktum at 100 pst. av de akkumu- lerte skattekreditter må føres som gjeld i selskapenes Presidenten: Det blir replikkordskifte. balanse.» Det er feil. Ingen må høre på det. Det er sånn som jeg Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:27:16]: Saks- har sagt, at de rederiene som sannsynliggjør at de har pla- ordføreren, Marianne Aasen Agdestein, informerte i dag ner om investeringer som følger forskriftene, skal kunne om at Regjeringen har innhentet juridisk ekspertise for å føre dette som egenkapital. se på hvorvidt regelverk og forskrift gjør det mulig for re- deriene å føre penger avsatt til vederlag som egenkapital. Gunnar Kvassheim (V) [15:31:20]: Det har tidligere Dersom denne ekspertisen skulle konkludere med at dette i debatten vært referert til årsmøtet i Småkraftforeningen, ikke er mulig, kan statsråden da garantere at Regjeringen som ble holdt for kort tid tilbake. Der fikk Regjeringen vil foreslå endringer i forskrift, regelverk og lov, slik at knallhard kritikk for sine dårlige rammevilkår når det gjel- det faktisk blir mulig, og at løftene til næringen blir inn- der fornybar energi-produksjon. Blant de tingene som ble fridd? Eller er det slik at næringen både skal få inndratt to kritisert, var den skatteskjerpelsen for småkraftverk som tredjedeler av egenkapitalen i straffeskatt og i tillegg be- også er omtalt i dagens innstilling. tale for enorme såkalte miljøtiltak uten at dette kan føres Energiminister Åslaug Haga var til stede på Småkraft- som egenkapital? Kan statsråden gi et løfte til næringen foreningens årsmøte, og hun møtte forsamlingen med et og garantere at dette kan bli ført som egenkapital, etter offensivt løfte om at det skulle bli bedre tider. Nå forstår rådene fra juridisk ekspertise? jeg på finansministeren at hun ikke vil forskuttere hva som kommer i revidert budsjett, men det gjorde energiministe- Statsråd Kristin Halvorsen [15:28:12]: Jeg skal ikke ren. Hun lovte Småkraftforeningen og dem som for øvrig konkludere når det gjelder hva Regjeringen gjør. Jeg har var til stede, at en skulle få skatteforbedringer som gjorde bare registrert at det er uenighet mellom Finansdeparte- at det nye regimet som kom, var minst like godt som det mentet og Revisorforeningen om forståelsen av hvordan gamle, som altså dagens regjering valgte å endre på i fjor. dette skal føres. Vi har selvfølgelig kontroll over norsk Kan finansministeren bekrefte at energiministeren had- lovgivning og norske forskrifter, men her har vi også in- de ryggdekning for sitt løfte på årsmøtet i Småkraftforen- ternasjonale regnskapsregler å forholde oss til. Vi har ab- ingen? solutt et ønske om å belyse dette videre. Det er fordi vi har store forhåpninger om at det finnes støtte for den forstå- Statsråd Kristin Halvorsen [15:32:28]: Det har ty- elsen som vi har lagt til grunn. Hvis det ikke skulle være deligvis vært et meget sentralt møte i Småkraftforeningen tilfellet, kommer jeg tilbake til Stortinget med en vurde- som jeg dessverre ikke har hatt anledning til å være på. ring av det, hvis Stortinget ønsker det. Vårt utgangspunkt Jeg kan ikke forholde meg til sitater fra statsråder eller er at den forståelsen vi har, er riktig og rimelig. andre som jeg ikke vet om er presise. Jeg skal heller ikke forskuttere hva Regjeringen legger fram, for det er ikke Svein Flåtten (H) [15:29:16]: Det er en avsporing når ferdig behandlet enda. Det vet Kvassheim godt, for han er statsråden sier at de som kritiserer Regjeringen i denne godt kjent med hva slags tidsfrist man har for å behandle saken, ikke er opptatt av miljøet. Jo da, det er vi, men vi et revidert nasjonalbudsjett. er enda mer opptatt av at man holder politiske løfter. Det Men la meg si når det gjelder spørsmålet om grunn- er jo det denne saken først og fremst dreier seg om. rentebeskatning: Vi har et meget godt system for grunn- Nå sier finansministeren i sitt innlegg at man har end- rentebeskatning i petroleumssektoren. Det er ikke noe rart ret på ting etter samtaler med næringen, både i lov og i om oljeselskapene i utgangspunktet protesterte på det. Nå 2008 24. apr. – Voteringer 387 foreslår vi en langt gunstigere grunnrentebeskatning for Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. kraftsektoren. Det er ikke noe rart om næringen i utgangs- Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. punktet sier at det hemmer deres investeringer. Men når det (Votering, sjå nedanfor.) gjelder spørsmålet om hvordan vi utformer dette, vil ikke det forslaget som så langt ligger fra Regjeringen, gjøre at B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplassen. lønnsomme investeringer før skatt ikke er lønnsomme et- ter skatt, det vil fungere som om du har med deg staten Etter at det var ringt til votering, uttalte som eier. Det betyr også at du har en å dele risiko med i presidenten: Odelstinget går til votering i sak nr. 1. dårlige tider.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:33:55]: Dette man- Votering i sak nr. 1 traet om at Regjeringen har rett og opposisjonen har feil, framføres med en sånn overbevisning at jeg mistenker Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for- statsråden for faktisk å mene det av og til. Da må jeg nes- slag. Det er ten spørre om hva som kvalifiserer som egenkapital når vi – forslagene nr. 1 og 2, fra Gjermund Hagesæter på veg- snakker om overgangsreglene og rederibeskatningen: Me- ne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ner statsråden at egenkapital i denne sammenheng, når vi og Venstre da snakker om avsetning til miljø, har en annen definisjon – forslag nr. 3, fra Gjermund Hagesæter på vegne av enn det egenkapital generelt har? Fremskrittspartiet Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Statsråd Kristin Halvorsen [15:34:35]: Jeg mener at Folkeparti og Venstre, lyder: de reglene som nå er gitt i forskrift om hva man regner «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødven- som miljøinvesteringer, er veldig fleksible. De er diskutert dige regelverksendringer slik at garantien fra nærings- med næringen. Vi har vært imøtekommende. Men vi har minister Dag Terje Andersen i Stortinget 7. februar 2008 insistert på at den overskriften som står, nemlig at det skal om at den politiske avgjørelsen om at den siste tredje- være miljøinvesteringer, skal gjelde. Derfor kan det ikke delen av de latente skatteforpliktelsene skal kunne føres være sånn at enhver nyinvestering regnes som en miljøin- som egenkapital skal tilpasses til det regelverket av de vestering. Det er dette det selvfølgelig har vært uenighet fagfolk som utformer dem, kan oppfylles.» om mellom næringen og oss. Jeg mener at den avveinin- Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 gen som representanten Syversen tok opp i sitt innlegg, fjerde ledd å sende Stortinget. nemlig mellom hensynet til hvordan man skal føre egen- kapital for bedriftene, og hensynet til å oppmuntre til mil- Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike jøinvesteringer, har vi funnet en god og balansert løsning vedtak til på. lover:

Gjermund Hagesæter (FrP) [15:35:41]: No er det jo A. slik at eigenkapital i utgangspunktet skal kunne nyttast til alle moglege område. Då herskar det litt usikkerheit og Lov uklårleik med omsyn til dette med kvalifiserte miljøinves- om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 11 om teringar, som finansministeren er inne på. Meiner verke- særavgifter leg finansministeren at ei kvalifisert miljøinvestering skal kunne definerast som eigenkapital? Og dersom det kjem I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende signal om at dette ikkje blir godkjent frå revisorhald, vil då endringer: finansministeren kome tilbake til Stortinget og eventuelt gjere tilpassingar eller endringar som gjer at dei lovnadene I som er gitt om at dette skal kunne førast som eigenkapital, § 7 skal lyde: blir følgde opp? Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 8 gjelder til- svarende for tollmyndighetens arbeid knyttet til denne lov. Statsråd Kristin Halvorsen [15:36:39]: Nå er vel de fleste spørsmål stilt og de fleste svar gitt når det gjelder Nåværende § 7 blir § 8. dette, men jeg gjentar gjerne: Det er hvor sannsynlig det er at de planer man har, vil innfri de forpliktelser som nå II ligger i forskriftene, som etter vår oppfatning avgjør om Endringene under I trer i kraft straks. dette kan regnes som egenkapital eller ikke. Det har jeg nå vært gjennom mange ganger. Det er selvfølgelig fordi vi B. ønsker at dette miljøfondet skal gå til miljøinvesteringer. Og vi har ikke grunnlag for å mene noe annet enn det vi Lov har gjort rede for i det som er lagt fram for Stortinget, at om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om det er slik det vil fungere. betaling og innkreving av skatt 388 24. apr. – Voteringer 2008

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving ling faller bort, jf. skattebetalingsloven § 10-32 femte av skatt gjøres følgende endringer: ledd.

I § 32 første ledd skal lyde: Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige mid- § 21 skal lyde: ler plikter tingretten å holde tilbake det nødvendige for å Forskottsskatt kan innbetales med høyere beløp enn dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må er utsatt i henhold til skattebetalingsloven § 10-31 tredje antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil ledd og § 10-32. bli fastsatt ved likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også i året etter inntektsåret, men ikke senere enn: II a) 31. mai for skattytere som nevnt i ligningsloven § 4-7 Endringene under I trer i kraft straks. nr. 1 bokstav a, b) 30. april for skattytere som nevnt i ligningsloven § 4-7 E. nr. 1 bokstav b. Lov § 27 nr. 4 skal lyde: om endringer i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll 4. Forhåndsskatt kan innen 31. mai innbetales med et (tolloven) høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer: II Endringene under I trer i kraft straks. I

C. § 8 nr. 2 bokstav f skal lyde: f. til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i for- Lov bindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, om endringer i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen; vedrørende motorkjøretøyer og båter gjelder opplysningene straffbare handlinger utenfor tollvesenets forvaltningsområde, kan opplysningene I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endringer: om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. I § 8 nr. 2 bokstav g skal lyde: § 10 skal lyde: g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 8 gjelder en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvas- tilsvarende for tollmyndighetens arbeid knyttet til denne kingsloven. lov. Nåværende bokstav g og h blir bokstav h og i. Nåværende § 10 blir § 11. II II Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under I trer i kraft straks. F. D. Lov Lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på merverdiavgift arv og visse gaver I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse følgende endringer: gaver gjøres følgende endringer: I I § 7 tredje ledd skal lyde: § 27 fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at Den som har fått utsatt forfall etter reglene i skat- opplysninger gis til politi og påtalemyndighet i straffesak. tebetalingsloven § 10-32 plikter innen tre måneder å Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor melde fra til skattekontoret hvis retten til avdragsbeta- avgiftsmyndighetenes forvaltningsområde, kan opplysnin- 2008 24. apr. – Voteringer 389 ger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke § 3-13 nr. 2 bokstav g skal lyde: om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om i 6 måneder. Opplysninger kan likevel alltid gis til Økokrim en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitva- etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig skingsloven. transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven. Nåværende bokstav g, h og i blir bokstav h, i og j. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd. § 3-13 nr. 2 ny bokstav k skal lyde: k. til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile retts- § 28 fjerde ledd første punktum skal lyde: pleieoppgaver og tingrett til bruk i skiftesak, når en Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 innsynsbegjæring gjelder avdødes ligningsopplysnin- hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning ger, og det ikke foreligger formell beslutning om skif- og avgiftspliktig uttak er sunket under den til enhver tid teform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og ar- gjeldende beløpsgrense i første ledd, med mindre virksom- ving (som definert i skifteloven § 123 første og annet heten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner ledd) når vedkommende kan vise til saklig behov for finner å kunne slette den. innsyn. Når skifteform er valgt er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn. II § 49 a oppheves. § 6-1 skal lyde: 1. Den som har – eller kan pålegges – oppgaveplikt et- III ter dette kapittel, skal innrette sin bokføring slik at Endringene under I trer i kraft straks. oppgavene kan gis og kontrolleres. Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen 2. Departementet kan gi forskrifter om hvordan bokfø- bestemmer. ringen etter nr. 1 skal innrettes. G. § 10-1 nr. 1 bokstav d annet punktum oppheves.

Lov II om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt § 6-10 skal lyde: til kommunane § 6-10. Om rapportering av oppdragstakere og I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu- arbeidstakere nane gjøres følgende endring: 1. Næringsdrivende og offentlige organ som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal I ukrevet gi skattekontoret opplysninger om oppdraget § 5 ny bokstav i skal lyde: og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter opplysnin- tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. ger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, opp- dragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren II benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har Endringen under I trer i kraft straks og med virkning plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som fra og med skatteåret 2007. benyttes til å utføre oppdrag etter første punktum. 2. For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge- H. og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysnin- ger etter nr. 1 dersom oppdraget utføres på sted som Lov står under oppdragsgiverens kontroll. om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings- 3 Opplysninger skal gis snarest etter at kontrakt er inn- forvaltning (ligningsloven) gått, og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om arbeidets avslutning skal gis senest I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning 14 dager etter avslutningen. (ligningsloven) gjøres følgende endringer: 4. Departementet kan bestemme at begrensningene i rap- porteringsplikten etter nr. 1 ikke skal komme til anven- I delse for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere § 3-13 nr. 2 bokstav f annet punktum skal lyde: og arbeidstakere som deltar på oppdrag. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser Ny § 6-10 A skal lyde: utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysnin- ger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke § 6-10 A. Om arbeid på bygg og anlegg mv. om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter i 6 måneder. etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysning om 390 24. apr. – Voteringer 2008 hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen III regning har medvirket til arbeidet. Han skal gi slike opp- Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra lysninger som nevnt i § 6-3 nr. 1 annet punktum om sitt og med inntektsåret 2008. mellomværende med hver enkelt. Den som har levert ma- Endringen under II trer i kraft straks. terialer mv. eller har medvirket i arbeidet, har tilsvarende opplysningsplikt om sitt mellomværende med byggherren J. eller oppdragsgiveren. Lov Ny § 6-10 B skal lyde: om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av § 6-10 B. Om rapportering av sjøfolk formue og inntekt (skatteloven) 1. Rederi eller arbeidsgiver som driver næringsvirksom- het om bord på fartøy, skal ukrevet gi skattekontoret I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt opplysninger på skjema fastsatt av skattekontoret om (skatteloven) gjøres følgende endringer: arbeidstaker bosatt i utlandet i tjeneste på norsk re- gistrert fartøy, herunder fartøy registrert i Norsk In- I ternasjonalt Skipsregister (NIS). For arbeidstakere bo- satt i Danmark, Finland, Island eller Sverige skal slike § 6-30 annet ledd første punktum skal lyde: opplysninger også gis ved tjenestegjøring om bord på For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsik- utenlandsk registrert fartøy i tjeneste hos norsk rederi ringspremie mv. etter § 6-47 første ledd c til e. eller hos arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet på slikt fartøy. § 8-13 første ledd bokstav a skal lyde: 2. Opplysninger etter forrige ledd skal gis snarest etter a. strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk at tjenesteavtaler er inngått og senest 14 dager etter at drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt tjenesten er påbegynt. fartøyer i konsernforbundet selskap og poolsamarbeid som nevnt i § 8-11 første ledd d § 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde: 1. Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt § 10-64 bokstav b skal lyde: unnlater å oppfylle opplysningsplikten etter § 6-10, b. deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretnin- kan skattekontoret pålegge oppdragsgiver ansvar for gen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell øko- oppdragstakerens forfalte, men ikke innbetalte skatt, nomisk aktivitet der, og Norge i medhold av skatteav- arbeidsgiveravgift eller forskuddstrekk. tale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom III det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsva- Endringene under I trer i kraft straks. rende når deltakeren legger fram erklæring fra skat- Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen temyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at bestemmer. dokumentasjonen er riktig.

I. II § 2-38 tredje ledd bokstav a skal lyde: Lov a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjem- mehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehør- folketrygd (folketrygdloven) ende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd- på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b loven) gjøres følgende endringer: ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS- land, samt finansielt instrument med slike I eierandeler som underliggende objekt, § 23-3 andre ledd nr. 2 ny bokstav g skal lyde: g) godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i delta- § 2-38 femte ledd skal lyde: kerlignet selskap innen jordbruk med binæringer og (5) Første ledd fritar for skatteplikt etter § 10-13 bare skogbruk. dersom skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i II § 10-64 bokstav b. § 24-3 femte ledd skal lyde: § 5-15 første ledd bokstav g skal lyde: Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skatte- g. ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for kontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte §10 gjelder arbeidsgiveravgift. tredje ledd, 2008 24. apr. – Voteringer 391

§ 10-47 skal lyde: I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon § 10-47 Særlig om utenlandsforhold av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (1) Personlig deltaker som på grunn av skatteavtale gjøres følgende endringer: med fremmed stat eller på grunn av begrenset skatteplikt til riket, jf. § 2-3, ikke kan skattlegges her for hele sin del I av selskapets inntekt i inntektsåret eller noen av de fire § 2 annet ledd skal lyde: forutgående årene, kan kreve at tillegg i alminnelig inn- Denne loven gjelder ikke privatpraktiserende allmenn- tekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig etter nærmere leger og privatpraktiserende fysioterapeuter. regler som departementet fastsetter i forskrift. (2) Personlig deltaker kan kreve at tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 begrenses forholdsmessig også i and- Nåværende annet ledd blir tredje ledd. re tilfeller enn nevnt i første ledd, når det er åpenbart at utdelingen må anses tatt fra virksomhet som ikke er skatt- II lagt i riket på grunn av skatteavtale med fremmed stat eller Endringene under I trer i kraft straks. deltakerens begrensede skatteplikt til riket, jf. § 2-3. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når per- L. sonlig deltakers dødsbo eller konkursbo mottar utdeling fra selskapet. Lov (4) Krav etter første og annet ledd er betinget av om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77 om at skattyter oppfyller nærmere dokumentasjonskrav som endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. departementet fastsetter i forskrift. (5) Krav etter første og annet ledd må fremsettes før I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- utløpet av selvangivelsesfristen, eller om kravet ikke kan og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endringer: godtgjøres da, senest seks måneder etter at kravet kan godtgjøres. Kravet kan ikke under noen omstendighet I fremsettes senere enn tre år etter inntektsåret. Under XIX. Overgangsregler, Fastsettelse av aksjens (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om skjermingsgrunnlag og inngangsverdi: fradrag for skjerming i utenlandsforhold, jf. § 10-42 tredje og femte ledd. Tredje ledd skal lyde: (3) Aksjonær i aksjeselskap som var morselskap i § 14-45 tredje ledd skal lyde: RISK-konsern 31. januar 2003, kan kreve at konsern- Saldoen skal tillegges gevinster som ikke er inntektsført RISK for 2003 ikke skal inngå i skjermingsgrunnlag og og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14-52. inngangsverdi på aksjene i morselskapet. Adgangen til å kreve endring av inngangsverdi etter denne bestemmelsen § 18-3 tiende ledd skal lyde: gjelder bare i tilfeller der avsatt utbytte i 2003 i ett eller Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inn- flere konsernselskap, ikke er tatt til inntekt av mottaken- tektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 de selskap i konsernet i 2003. Ved endring av aksjonæ- kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. Grunnrenteinntekt rens inngangsverdi skal konsernbidrag fra datterselskap fastsettes likevel av produksjon i kraftverk med generatorer til morselskap i RISK- konsernet komme til fradrag i ak- som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på sjonærens inngangsverdi. Endring kan kun kreves av ak- minst 1 500 kVA, der søknad om konsesjon, eller melding sjonærer som har eid aksjene i hele perioden fra og med om konsesjonspliktsvurdering etter vannressursloven, førs- 1. januar 2004 til endring av inngangsverdi kreves. Krav te gang er registrert i Olje- og energidepartementet eller om endring av inngangsverdi må fremsettes innen utløpet vedkommende vassdragsmyndighet etter 5. oktober 2007. av 2008.

III Nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra ledd. og med inntektsåret 2007. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra II og med inntektsåret 2008. Under VIII. Om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven): K. Endringene i § 6-10 nr. 1 oppheves.

Lov III om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, og med inntektsåret 2005. fylkeskommuner mv. Endringen under II trer i kraft straks. 392 24. apr. – Voteringer 2008

M. I Lov Lovens del II oppheves. om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav II (skattebetalingsloven) Endringen under I trer i kraft straks. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre- P. ving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer: Lov om endring i lov 15. desember 2006 nr. 73 om I endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om § 4-7 skal lyde: merverdiavgift § 4-7 Tilleggsforskudd I lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må an- endring: tas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas også i I året etter inntektsåret, men ikke senere enn: Avsnitt III oppheves. a) 31. mai for skattytere som nevnt i ligningsloven § 4-7 nr. 1 bokstav a, og II b) 30. april for skattytere som nevnt i ligningsloven § 4-7 Endringen under I trer i kraft straks. nr. 1 bokstav b. Q. § 7-1 første ledd skal lyde: (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, Lov utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt in- om endring i lov 29. juni 2007 nr. 47 om endringar nen fristene i § 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregnin- i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og gen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor innkreving av skatt ligningen skal skje, jf. ligningsloven § 8-6. I lov 29. juni 2007 nr. 47 om endringar i lov 21. novem- ber 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres II følgende endring: Endringene under I trer i kraft straks. I N. Lovens del II oppheves.

Lov II om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Endringen under I trer i kraft straks. Statens pensjonsfond I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjons- R. fond gjøres følgende endring: Lov om endringer i lov 14. desember 2007 nr. 107 I om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av § 3 annet ledd annet punktum nr. 9 skal lyde: formue og inntekt (skatteloven) 9. statens eventuelle salg av andeler som ledd i Statens di- rekte økonomiske engasjement i petroleumsvirksom- I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov heten 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: II Endringen under I trer i kraft straks. I IX. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringe- O. ne under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler: Lov om endring i lov 15. desember 2006 nr. 71 om Tredje ledd skal lyde: endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling (3) Inntil en tredjedel av gevinst beregnet etter første og innkreving av skatt ledd er fritatt for skatteplikt, så langt et beløp lik 28 pro- I lov 15. desember 2006 nr. 71 om endringer i lov sent av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v. Departemen- 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av tet kan gi forskrift om kvalifiserende miljøtiltak m.v. etter skatt gjøres følgende endring: foregående punktum, om frist for når kostnadene må være 2008 24. apr. – Voteringer 393 pådratt, og om inntektsføring når miljøtiltak m.v. ikke er Til G, som gjelder lov om eiendomsskatt til kom- gjennomført ved fristens utløp. munene, foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: Femte ledd skal lyde: «Vedtak til lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 (5) Gevinst som er fritatt for skatteplikt så langt et be- nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. løp lik 28 prosent av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v., jf. tredje ledd, skal anses som midlertidig forskjell etter I skatteloven § 10-5 annet ledd. Det skal gjøres fradrag for Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom- bokført utsatt skatteforpliktelse knyttet til inntekten. munane oppheves.

II II XI om overgangsregler ved ikrafttredelse av endringene Denne lov trer i kraft fra 1. januar 2009.» i VI § 18–3 tiende ledd, oppheves.

III Vo ter i ng : Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra til G og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen og med inntektsåret 2008. bifalt med 62 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.46.27) S. Presidenten: Da har vi kommet til stor bokstav J, som Lov gjelder skatteloven. om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll Det voteres først over § 10-64 b. og vareførsel (tolloven) Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

I Vo ter i ng : § 12-1 annet ledd bokstav f annet punktum skal lyde: Gjelder opplysningene straffbare handlinger utenfor Komiteens innstilling til J § 10-64 b ble bifalt med 47 tollmyndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninge- mot 32 stemmer. ne bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om (Voteringsutskrift kl. 15.47.09) overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Presidenten: Til J § 18-3 tiende ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, § 12-1 annet ledd bokstav g skal lyde: Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitva- inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: skingsloven. I Nåværende bokstav g og h blir bokstav h og i. § 18-3 tiende ledd skal lyde: Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inn- II tektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 Endringene under I trer i kraft straks. kVa fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

Presidenten: Det voteres først over komiteens innstil- II ling til A, B, C, D, E, F, H, I, K, L, M, N, O, P, Q, R Denne endringen trer i kraft straks.» og S.

Vo ter i ng : Vo ter i ng :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstillig til J § 18-3 tiende ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høy- Presidenten: Det er fortsatt noen bokstaver igjen i al- re, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt fabetet – jeg kommer nå tilbake til G og J i komiteens med 44 mot 35 stemmer. innstilling. (Voteringsutskrift kl. 15.47.49) 394 24. apr. – Referat 2008

Presidenten: Det voteres over resten av komiteens 2. (70) Statsministerens kontor melder at innstilling til J I og II, samt hele III. 1. lov om endringer i lov om forebyggende sik- kerhetstjeneste (sikkerhetsloven) (Besl. O. nr. 48 (2007-2008)) Vo ter i ng : – er sanksjonert under 11. april 2008 Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 3. (71) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 15 om Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og retten til å delta i fiske og fangst (deltakerlo- loven i sin helhet. ven) (Besl. O. nr. 45 (2007-2008)) – er sanksjonert under 18. april 2008 Vo ter i ng : Enst.: Nr. 1–3 vedlegges protokollen.

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig 4. (72) Lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om bifalt. kulturminner (Ot.prp. nr. 49 (2007-2008)) Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. 5. (73) Representantlovforslag fra stortingsrepresentan- tene , Jon Jæger Gåsvatn og om lov om endring i lov 2. juli 1999 nr. 64 om S a k n r . 2 [15:48:23] helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) (§ 48 Auto- risasjon endres til også å omfatte helsefagarbeiderne) Referat (Dokument nr. 8:94 (2007-2008)) Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen. 1. (69) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har 6. (74) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straf- antatt Odelstingets vedtak til feprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell 1. lov om redaksjonell fridom i media (Besl. O. nr. 49 omgang eller handling mv.) (Ot.prp. nr. 48 (2007- (2007-2008) ) 2008)) 2. lov om endringar i burettslagslova, eigarseksjons- Enst.: Sendes justiskomiteen. lova og avhendingslova (Besl. O. nr. 50 (2007- 2008) ) Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. – og at lovvedtakene er sendt Kongen. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 15.49.