Innst. 408 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:75 S (2015–2016)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om nye spesialsykepleiere er for lavt gitt det behovet Representantforslag fra stortingsrepresentantene man i dag har. , , Ruth Grung, Forslagsstillerne mener det er behov for en nasjo- , , nal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for Marianne Aasen og om å bedre utdanning av spesialsykepleiere. En slik plan krever tilgangen på spesialsykepleiere nødvendig oversikt over tilfang og avgang innenfor ulike fagområder og inkluderer et nødvendig antall studieplasser i utdanningsinstitusjonene, praksisplas- Til Stortinget ser i sykehusene og utdanningsstillinger. Videre mener forslagsstillerne det er behov for å gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- Sammendrag pleiere, og rammeplanene bør revideres for å sikre at utdanningene møter behovene i tjenestene. Som en I dokumentet fremmes følgende forslag: del av dette er det behov for å etablere ordninger som sikrer at lærerkreftene i utdanningsinstitusjonene har «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppdaterte kunnskaper og ferdigheter. statsbudsjettet for 2017 utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere. Komiteens merknader 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og Komiteen, medlemmene fra Arbei- senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, derpartiet, Ruth Grung, Laila Gustav- gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- sen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline pleiere, herunder ordninger som sikrer at lærer- Knutsen og Freddy de Ruiter, fra kreftene i utdanningsinstitusjonene har oppda- Høyre , Kristin Ørmen Johnsen, Elisa- terte kunnskaper og ferdigheter, samt vurdere beth Røbekk Nørve, revisjon og oppdatering av rammeplanene for og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Frem- utdanningene, for å sikre at utdanningene møter skrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen behovene i både primær- og spesialisthelsetje- Kari Kjønaas Kjos og , fra nesten.» Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bolle- stad, fra Senterpartiet, , Forslagsstillerne viser til at mangel på spesialsy- o g f r a V e n s t r e , K e t i l K j e n s e t h , viser til at kepleiere har vært dokumentert gjennom flere år, og mangelen på spesialsykepleiere er dokumentert gjen- at situasjonen er særlig kritisk for såkalte ABIO- nom flere år. I forslaget vises det til at Norge om 20 sykepleiere (anestesi, barn, intensiv og operasjon). år vil mangle nesten 30 000 sykepleiere, og at for få Analysesenteret har på vegne av Norsk Sykepleier- vil videreutdanne seg til jordmødre, helsesøstre, forbund (NSF) kartlagt situasjonen for denne syke- intensiv- og operasjonssykepleiere (NOVA 2016). pleiergruppen i 2014/2015, og peker på at tilfanget av Det påpekes videre at behovene for flere sykepleiere 2 Innst. 408 S – 2015–2016 i stadig sterkere grad også vil gjøre seg gjeldende i ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, primærhelsetjenesten, også som en konsekvens av styrket tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdan- samhandlingsreformen. Det vises til et særskilt ning der en betydelig andel går til grunn- og videre- behov for såkalte ABIO-sykepleiere (anestesi, barn, utdanning av sykepleiere. intensiv og operasjon). F l e r t a l l e t vil vise til at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, gjen- Komiteens medlemmer fra Arbeider- nom statsbudsjettene for årene 2014–2016 har styr- partiet og Senterpartiet fremhever at det er ket de forebyggende tjenestene i kommunene med til stort behov for spesialsykepleiere innenfor en rekke sammen 767,7 mill. kroner, begrunnet med behovet områder, og at dette blir spesielt tydelig i kommune- for et styrket tilbud til barn, unge og deres foreldre, helsetjenesten. Behovet for kreftsykepleiere vil blant inkludert både svangerskaps- og barseloppfølging. annet øke som følge av overføring av oppgaver til F l e r t a l l e t viser til at å styrke jordmorkompetansen kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer er ett av regjeringens mange tiltak for å forbedre den mener det er viktig med god dialog med partene i kommunale helse- og omsorgstjenesten. kommunehelsetjenesten for å drøfte behov for spe- I behandlingen av Meld. St. 26 (2014–2015) sialisering. Som eksempel kan nevnes at det i Dan- Fremtidens primærhelsetjeneste vedtok et flertall på mark pågår et arbeid for etablering av en rolle som Stortinget å lovfeste kompetansekrav i helse- og klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten, omsorgstjenesteloven. I lovfestingen inngår jordmor- der kompetansen rettes inn mot pasienter med kro- og helsesøsterkompetanse. F l e r t a l l e t mener at niske lidelser som kols, astma, diabetes, epilepsi og gjennom de samlede midler som regjeringspartiene, hjertelidelser. I England arbeider kliniske ekspertsy- Kristelig Folkeparti og Venstre har stilt til rådighet i kepleiere hos fastleger, ved lavterskeltilbud, eldre- budsjettene, gis det et godt grunnlag for å styrke jord- sentre og i oppsøkende virksomhet. Fra 2017 vil mor- og helsesøsterkompetansen, og derigjennom kommunene her i Norge få et utvidet ansvar for å ta svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. imot pasienter med psykiske og rusrelaterte lidelser, samt ansvar for å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntil- K o m i t e e n viser til at regjeringen i forbindelse bud for samme pasientgruppe. med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la D i s s e m e d l e m m e r merker seg skriftlige frem Kompetanseløftet 2020, jf. Prop. 1 S (2015– høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) 2016) hvor følgende overordnede strategier skisse- datert 28. april 2016, der de blant annet viser til at det res: i 2014 kun var 288 jordmorårsverk totalt i landets kommuner, og at bare halvparten av landets kommu- 1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning av ner har kommunejordmor. Mangel på jordmødre gjør helse- og sosialfaglig personell det utfordrende å tilby befolkningen den oppfølging 2. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god av svangerskap og barselomsorg som samsvarer med kvalitet og er tilpasset tjenestens behov de nasjonale retningslinjene. Disse medlemmer 3. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om mener dette understreker at det er spesielt viktig å styrket forskning, innovasjon og kunnskapsba- videreutvikle kompetansen i kommunene for å møte sert praksis oppgavenes kompleksitet og å realisere intensjonene 4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid i samhandlingsreformen. og innovasjon 5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større fag- Komiteens flertall, medlemmene fra lig bredde og kunnskapsspredning Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig 6. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringen på økt lederkompetanse som ledd i oppfølging av Meld. St. 26 (2015–2016) vil utrede etablering av nye kliniske videreutdannin- K o m i t e e n viser til at en rekke tiltak omtales, ger for sykepleiere på mastergradsnivå rettet mot og at tiltak som følger av strategi 1 og 2 er ekstra rele- oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenes- vante i møte med utfordringene som forslagsstillerne ten. Mastergradsutdanningene må gi fordypning og viser til. K o m i t e e n viser også til komiteens kompetanse på bredere fagområder enn det som er behandling av Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 tilfellet med mange av dagens videreutdanninger. (2014–2015), jf. Innst. 40 S (2015–2016)), og Nasjo- F l e r t a l l e t viser til at en klinisk videreutdanning på nal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 (2015–2016), mastergradsnivå vil gi sykepleiere mulighet til å utfø- jf. Innst. 206 S (2015–2016)). re nye oppgaver. F l e r t a l l e t vil i tillegg vise til at regjeringen har etablert et lønnstilskudd til avansert Komiteens medlemmer fra Høyre og klinisk mastergradsutdanning for sykepleiere som er Fremskrittspartiet er opptatt av at kvinner i Innst. 408 S – 2015–2016 3 fødsel skal oppleve trygghet og kvalitet ved norske helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer sykehus. D i s s e m e d l e m m e r viser til at alle de mener derfor at helsefagarbeidere også må inklude- regionale helseforetakene har vedtatt planer for fød- res i en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrap- selsomsorgen med bakgrunn i Helsedirektoratets pingsplan for utdanning i statsbudsjettet for 2017. krav, og at dette har ført til at mange av helseforeta- D i s s e m e d l e m m e r mener det er avgjørende kene har økt bemanningen på kvinneklinikkene og å bruke personellressursene i helsetjenesten bedre. fødeavdelingene. Disse medlemmer er opptatt Arbeidet med å etablere en heltidskultur må få økt av at helseforetakene løpende utvikler sine systemer oppmerksomhet, og disse medlemmer viser til for bemanningsplanlegging, og følger Helsedirekto- målrettede tiltak i foretakenes oppdragsdokumenter ratets tydelige veiledning om at kvinner skal ha en under regjeringen Stoltenberg II. Videre må det jordmor hos seg i aktiv fase av fødsel og til fødselen arbeides mer systematisk med bedre organisering, er over. Disse medlemmer mener det er viktig å oppgavefordeling og implementering av elektroniske minne om at vi har gode resultater i fødselsomsorgen verktøy og ny teknologi, for på den måten å få mest i Norge. mulig ut av de ulike ressursene i tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det i pri- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig mærhelsemeldingen ble vist til statistikk som viser at Folkeparti og Venstre, viser til at sykepleiere sykepleiere er den personellkategorien som har økt er den største personellgruppen vi har, og er represen- mest i årene 2007–2010, mens andelen helsefagar- tert i de fleste deler av helse- og omsorgstjenestene. beidere/hjelpepleiere har gått ned. I innstilling til Kompetansen deres er svært viktig for kvaliteten på statsbudsjettet 2016 skrev helse- og omsorgskomi- tjenestene og tilbudet til pasientene. F l e r t a l l e t teen: viser til at Norge er blant OECD-landene med høyest sykepleierdekning. Det betyr ikke at vi er fritatt fra «Det er positivt at andelen med høyere utdanning utfordringer med å sørge for at hele landet har tilgang går opp, men komiteen ser med uro på at det forven- på tilstrekkelig sykepleiefaglig kompetanse. Analy- tes en nedgang i antall ungdommer som utdanner seg ser viser et økende behov for sykepleiere med spesia- til helsefagarbeidere.» lisert sykepleiekompetanse. F l e r t a l l e t mener at i I innstilling til Nasjonal helse- og sykehusplan, møte med forventede personellutfordringer, vil det Innst. 206 S (2015–2016), uttrykte Senterpartiet og være grenser for hvor mye arbeidskraft som kan være Arbeiderpartiet bekymring for nedgangen i antall tilgjengelig for helse- og omsorgstjenestene i fremti- årsverk i spesialisthelsetjenesten for personellgrup- den. En kan derfor ikke bemanne eller utdanne seg ut pen omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagar- av det økte behovet for helsetjenester i fremtiden. beidere. Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan, Både i Meld. St. 11 (2015–2016) og i Meld. St. 26 Meld. St. 11 (2015–2016) er nedgangen for denne (2014–2015) tas det til orde for å vurdere oppgavede- gruppen på om lag 2 000 årsverk i perioden 2008– lingen mellom grupper av helsepersonell i lys av nye behov, samtidig som gode elektroniske verktøy og ny 2014, det vil si at nedgangen har vært på hele 24 pro- teknologi må innføres raskere og brukes i større skala sent. Det betyr at om lag 1 av 4 helsefagarbeidere, enn i dag for å effektivisere arbeidet. hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er forsvunnet ut av norske sykehus i løpet av en 6-årsperiode. Til sam- menligning var det i samme tidsrom en økning på 25 Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden- prosent i legeårsverk, 12 prosent økning i årsverk for erklæringen er tydelig på at regjeringen vil arbeide spesialsykepleiere og jordmødre og 9 prosent økning for å redusere bruken av ufrivillig deltid i offentlig for sykepleierårsverk. I innstillingen til Nasjonal sektor, og at regjeringen vil arbeide aktivt for å etab- helse- og sykehusplan fremmet Arbeiderpartiet og lere en heltidskultur i arbeidslivet. D i sse med- Senterpartiet følgende forslag: l e m m e r viser til at det i foretaksmøtene i de regio- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til nale helseforetakene spesielt pekes på arbeidet Stortinget på egnet måte med tiltak som kan styrke knyttet til denne problemstillingen. Regjeringens utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere i tydelige ambisjoner er uttrykt slik: norske sykehus.» «Arbeidet med å øke andelen faste stillinger og Disse medlemmer mener det er viktig å se redusere bruken av deltid videreføres. De regionale rekrutteringsutfordringene for helse- og omsorgstje- helseforetakene skal delta i utvikling av kunnskaps- grunnlaget og samarbeide om tiltak for å øke andelen nestene i en helhet, og at helsefagarbeidere ved siden faste stillinger og redusere bruken av deltid i samar- av sykepleiere utgjør to store personellgrupper som beid med tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjo- står for en betydelig andel av personellressursene i ner». 4 Innst. 408 S – 2015–2016

Disse medlemmer merker seg at de regio- fagarbeidere skal få videreutdanning innen 2020, nale helseforetakene skal rapportere på dette til anslått til en kostnad på 1,8 mrd. kroner over en fire- departementet. Disse medlemmer viser til at årsperiode, og at midlene ble varslet som øremerkede arbeidsgiverforeningen Spekter på en tidligere midler. høring i komiteen den 18. mars 2014 presenterte en K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne etterly- kartlegging fra 2012 som viser at bare 6,4 prosent av ser en forpliktende oppfølging av dette. Det foreslås de deltidsansatte i sykehusene ønsker hel stilling, og videre at situasjonen på området kartlegges og at det videre at kun 13,6 prosent ønsket å øke stillingsande- innføres en opptrappingsplan for utdanning av len, men ikke til hel stilling. D i sse medlemmer spesialsykepleiere. K o m i t e e n viser til at forslags- noterer seg at flertallet av dem som arbeider i syke- stillerne også ber om en gjennomgang av videreut- husene, ikke ønsker en endring i stillingsprosent, og danningstilbudene for sykepleiere og revidering av at dette viser at arbeidet med å øke heltidskulturen i rammeplanene. sykehusene må handle om flere og mer aktive tiltak K o m i t e e n er kjent med at det fremgår av en enn kun å pålegge helseforetakene krav om å redu- undersøkelse utført av Telemarksforskning i 2015, at sere deltidsbruken. kun 35 prosent av sykepleiere opplever å bli opp- muntret av arbeidsgiver til å ta formell videreutdan- Komiteens medlem fra Senterpartiet ning, og at 32 prosent oppga at arbeidsgiver ga per- viser til representantforslag fra stortingsrepresentan- misjon med lønn/delvis lønn, men at like mange måt- tene Kjersti Toppe og om å styrke jord- te ta ulønnet permisjon. 75 prosent av respondentene mortjenesten i norske kommuner, Dokument 8:112 S som ikke hadde videreutdanning, svarte at de vur- (2014–2015). Her ble det foreslått økt prioritering for derte å ha behov for dette i nåværende jobb. de kommunale jordmortjenestene i statsbudsjettene, endring av finansieringsordningen for jordmortjenes- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- for jordmødre og økt utdanningskapasitet. Det ble p a r t i e t viser til at det er behov for flere sykepleiere også foreslått en strategi for økt bruk av heltidsstillin- over hele landet, og at helse- og omsorgstjenestene i ger i den kommunale jordmortjenesten, for å hindre stor grad er desentraliserte. D i sse medlemmer frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jord- vil derfor understreke at økt utdanningskapasitet må mødrenes 5-årige utdanningskompetanse. D e t t e skje etter et desentralisert mønster. D i s s e m e d - m e d l e m mener fortsatt at disse tiltakene er nødven- l e m m e r mener dette er en forutsetning for å sikre dige for å sikre samfunnet den jordmorkompetansen rekruttering av rett kompetanse og dermed et likever- som er nødvendig for å oppfylle de faglige retnings- dig helse- og omsorgstilbud til befolkningen i hele linjene for en god fødsels- og barselomsorg. D e t t e landet. m e d l e m viser også til Representantforslag frå stor- tingsrepresentantane Anne Tingelstad Wøien, Geir Praksisplasser Pollestad og Kjersti Toppe om å sikre kvaliteten i K o m i t e e n viser til at det ifølge Analysesente- fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelingar ret er tilgangen på praksisplasser som er den største og kvinneklinikkar, Dokument 8:2 S (2015–2016). hindringen for å øke antall studieplasser. Forslagsstil- Her ble det foreslått rammefinansiering av fød- lerne problematiserer at det som følge av at mange selsomsorgen slik at kvalitet premieres, forsvarlig yrkesgrupper har behov for relevante praksisplasser, bemanning som akuttilbud, implementering av kvali- i kombinasjon med rammeplanens krav, er for få tetskravene til fødeinstitusjoner og et pålegg om at praksisplasser på større sykehus, og viser til at stu- alle fødende skal ha en jordmor hos seg under aktiv denter må ha praksis på mindre sykehus som ikke all- fase av fødselen. D e t t e m e d l e m mener situasjo- tid dekker kravene i utdanningens rammeplaner. nen i fødsels- og barselomsorgen med mye bruk av K o m i t e e n merker seg at forslagsstillerne mener deltid i kommunene og høyt arbeidspress særlig ved noe av løsningen ligger i å endre finansieringsmodel- kvinneklinikkene, er eksempel på at arbeidsforhold len slik at det knyttes egne penger til aktiviteten som og bemanning ikke bare påvirker innholdet og kvali- følger studentene, istedenfor at finansieringen inngår teten i tjenestene, men også om vi lykkes med nød- som del av basisfinansiering til RHF-ene. Det påpe- vendig økt rekruttering. kes også at videreutdanning av sykepleiere som arbeider i kommunene også krever praksisplasser i Utdanningssystemet og behov for opptrapping av sykehusene. utdanningskapasitet K o m i t e e n vil samtidig vise til utfordringen K o m i t e e n merker seg at forslagsstillerne hen- med få praksisplasser i kommunehelsetjenestene. viser til en uttalelse fra statsminister om Som forslagsstillerne påpeker, er det forventet at å sikre at 15 000 flere sykepleiere og 15 000 helse- også kommunene i økende grad vil etterspørre spe- Innst. 408 S – 2015–2016 5 sialsykepleiere. Gode finansieringsordninger for Med et økt antall utenlandske søkere aktualiseres praksisplasser i primærhelsetjenesten og tettere sam- denne problemstillingen ytterligere. arbeid med utdanningsinstitusjonene og forsknings- miljøene muliggjør flere og attraktive praksisplasser. Komiteens flertall, medlemmene fra Dette er i tråd med samhandlingsreformens intensjon Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, om å bygge ut kompetansen i kommunene, og kan viser til at regjeringen nylig har levert to omfattende bidra til å styrke rekrutteringen av spesialsykepleiere stortingsmeldinger, hvor regjeringens arbeid med til en del av helsetjenesten som vil trenge flere og sentrale temaer som rekruttering, kompetanseutvik- kompetente hender for å ivareta morgendagens pleie- ling og ledelse i helse- og omsorgstjenesten er utfør- trengende. lig beskrevet. I Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) og Meld. St. 26 Komiteens medlemmer fra Arbeider- (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nær- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til behovet for het og helhet beskriver regjeringen det endrede og sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenes- økende personell- og kompetansebehovet, og det tene, at dette øker som følge av en aldrende befolk- foreslås tiltak i begge meldinger for å møte beho- ning, og at pasienter skrives raskere ut fra sykehus vene. F l e r t a l l e t viser til at Stortinget gjennom sin enn før og dermed er sykere når de kommer tilbake behandling og vedtak ga tilslutning til regjeringens til kommunen. D i sse medlemmer mener det er hovedlinjer og tiltak, jf. Innst. 206 S (2015–2016) og behov for en særlig innsats for praksisplasser i de Innst. 40 S (2015–2016). kommunale helse- og omsorgstjenestene, og frem- mer på denne bakgrunn følgende forslag: Hva angår spesialisthelsetjenestens behov for personell- og kompetanse i fremtiden, viser f l e r - t a l l e t til at regjeringen beskriver sine ambisjoner i «Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- Meld. St. 11 (2015–2016). Her viser regjeringen til at tinget om bedre finansiering og tilrettelegging for praksisplasser for sykepleiere i kommunehelsetje- man vil gjennomgå videreutdanningstilbud og vur- nesten.» dere tilbud om klinisk avansert sykepleie rettet mot behov i sykehus. Regjeringen tar også i meldingen til Komiteens medlemmer fra Høyre og orde for å forbedre kunnskapen om personell- og F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til statsrådens brev til kompetansebehov i framtidens spesialisthelsetje- komiteen, datert 22. april 2016, hvor han viser til at neste, som grunnlag for å møte behovene for helse- tilstrekkelige praksisplasser i kommunene er et personell og utvikle utdanningene. Videre tas det til ansvar som både tilligger helseforetakene og kom- orde for å styrke helsetjenestens påvirkning på utdan- munene. Kortere liggetid i sykehus kan gjøre at antal- ningene og sikre bedre samsvar mellom utdanninge- let tilgjengelige praksisplasser i sykehus synker. Det nes innhold, studentenes sluttkompetanse og helse- er behov for nytenkning på området når det gjelder tjenestens behov. Regjeringen viser også til at ny praksisplasser, og d i sse medlemmer mener det nasjonal bemanningsmodell, som er utviklet av de er viktig at praksis etableres der pasientene i stor grad regionale helseforetakene, tas i bruk for strategisk er, dvs. i dagbehandling og poliklinikk. D i s s e planlegging av personell- og kompetansebehov m e d l e m m e r viser videre til at utdanning og prak- lokalt og regionalt. sis er omfattet av nasjonalt og internasjonalt regel- F l e r t a l l e t viser til Meld. St. 26 (2014–2015), verk. jf. Innst. 40 S (2015–2016), hvor regjeringen har tydelige ambisjoner for et kompetanseløft i den kom- Innholdet i videreutdanningene munale helsetjenesten. Her viser regjeringen til K o m i t e e n merker seg at forslagsstillerne prob- Kompetanseløft, 2020, som skal bidra til å skape en lematiserer at utdanningsinstitusjonene selv fastset- faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og styrke tje- ter studieplaner for de utdanningene som ikke har nestens eget kunnskapsgrunnlag gjennom fagutvik- rammeplaner, noe som kan føre til at helsepersonel- ling, forskning og innovasjon. Herunder ønsker lets kompetanse varierer sterkt med hvor de er utdan- regjeringen også en vurdering av om innholdet i net. Forslagsstillerne foreslår å kombinere stillinger dagens videreutdanninger for sykepleiere møter for ansatte i utdanningsinstitusjonene, der arbeidet er behovet i tjenestene. Regjeringen ønsker også å delt mellom klinikk og akademia. Det vises også til utrede etablering av én eller flere kliniske videreut- utfordringen med at innholdet i videreutdanningene danninger på masternivå tilpasset behovene i kom- og utdanningskravene for spesialsykepleierne varie- munale helse- og omsorgstjenester, i første omgang rer fra land til land, også i Norden. Dette kompliserer for sykepleiere, og vurdere om det bør etableres arbeidet til autorisasjonsmyndigheter og arbeidsgi- offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med vere når de skal vurdere den enkeltes kompetanse. slike masterutdanninger. F l e r t a l l e t viser også til at 6 Innst. 408 S – 2015–2016 regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for opp- Uttalelse fra kirke-, utdannings- og følging av HelseOmsorg21-strategien. forskningskomiteen F l e r t a l l e t viser til regjeringens tydelige og sterke ambisjoner om et kompetanseløft i helse- og I tråd med Stortingets vedtak 31. mars 2016 er omsorgssektoren, og viser videre også til at regjerin- helse- og omsorgskomiteens utkast til innstilling blitt gen iverksetter en rekke tiltak for å sikre kompetente forelagt kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og tilgjengelige personellressurser for helsetjenes- til uttalelse. tene i årene fremover. F l e r t a l l e t mener statsråden Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen utta- i sitt brev til komiteen av 22. april 2016 redegjør fyl- ler i brev av 7. juni 2016 følgende: lestgjørende for regjeringens politiske løsninger på dette området, som også har fått stor tilslutning i «Komiteen har merket seg de utfordringene man har med rekrutteringen av helsefagarbeidere til nor- Stortinget, og f l e r t a l l e t støtter derfor ikke Arbei- ske sykehus. Komiteen vil i den sammenheng under- derpartiets forslag i saken. streke den viktige rolle fagskolene har i norsk utdan- ningssystem og for å fylle fremtidens kompetansebe- Komiteens medlemmer fra Arbeider- hov. En videre satsing på fagskolene er nødvendig for å sikre at det utdannes nok helsefagarbeidere. partiet og Senterpartiet mener det er avgjø- Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, rende at helseministeren tar et større ansvar for å Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sikre bedre samsvar mellom dimensjonering av viser til regjeringens arbeid med å styrke fagskolene, utdanningstilbudene, innhold i utdanningene og de og ser frem til den varslede stortingsmeldingen om vedtatte målene for utvikling av helsetjenestene. fagskoleutdanning høsten 2016 som vil følge opp rå- dene fra fagskoleutvalget og høringsinnspillene til Disse medlemmer forventer at regjeringen også rapporten. ser på tiltak for å sikre bedre tilgang på praksisplasser Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sen- både i primær- og spesialisthelsetjenesten. D i s s e terpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at re- m e d l e m m e r får tilbakemelding fra helseinstitu- gjeringen Stoltenberg II satte ned det såkalte Grundt- utvalget som 15. desember 2014 la fram NOU sjoner om at manglende samsvar mellom utdannings- 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. tilbudene byr på utfordringer knyttet til å tilpasse inn- Disse medlemmer har ved flere anledninger siden holdet i utdanningene til utviklingen i tjenestene. 2014 oppfordret kunnskapsministeren til å følge opp Rammeplanene må være så fleksible at de gir rom for dette arbeidet, men konstaterer at det, til tross for ut- løpende kunnskapsutvikling. Det bør utvikles flere talelser om at man var i ‘fagskolens år’ i 2015, har vært lite satsing på fagskolen fra regjeringens side. utdanningstilbud som gjør det enklere å spesialisere Disse medlemmer har også merket seg at det er vars- seg parallelt med jobb. Det vil gi mulighet til videre- let en stortingsmelding om fagskolene i 2016, og utdanning for flere, og innholdet i opplæringen kan imøteser denne. Disse medlemmer forventer at mel- bli mer relevant når den relateres til egen arbeids- dingen inneholder gode og tydelige svar på hele bred- den av temaer som Grundt-utvalget fremhever. Disse plass. medlemmer vil understreke at det er et stort behov for På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - en helhetlig og kraftfull satsing på fagskolesektoren m e r følgende forslag: som en viktig og framtidsrettet del av det norske ut- danningssystem, også innen helsefag, og forventer at «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen vil gjenspeile dette.» statsbudsjettet for 2017 utarbeide en nasjonal over- sikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdan- ning av spesialsykepleiere.» Forslag fra mindretall Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, Forslag 1 og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- pleiere, herunder ordninger som sikrer at lærerkrefte- tinget om bedre finansiering og tilrettelegging for ne i utdanningsinstitusjonene har oppdaterte kunn- praksisplasser for sykepleiere i kommunehelsetje- skaper og ferdigheter, samt vurdere revisjon og opp- nesten. datering av rammeplanene for utdanningene, for å Forslag 2 sikre at utdanningene møter behovene i både primær- og spesialisthelsetjenesten.» Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2017 utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere. Innst. 408 S – 2015–2016 7

Forslag 3 Komiteens tilråding Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- slikt pleiere, herunder ordninger som sikrer at lærerkrefte- ne i utdanningsinstitusjonene har oppdaterte kunn- vedtak: skaper og ferdigheter, samt vurdere revisjon og opp- datering av rammeplanene for utdanningene, for å Dokument 8:75 S (2015–2016) – Representant- sikre at utdanningene møter behovene i både primær- forslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Micael- og spesialisthelsetjenesten. sen, Ingvild Kjerkol, Ruth Grung, Freddy de Ruiter, Tove Karoline Knutsen, Marianne Aasen og Kari Henriksen om å bedre tilgangen på spesialsyke- pleiere – vedlegges protokollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2016

Kari Kjønaas Kjos Olaug V. Bollestad leder ordfører 8 Innst. 408 S – 2015–2016

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 22. april 2016

Dokument 8:75 S (2015–2016) – Representantfor- (2014–2015) gjennomføres en gjennomgang av vide- slag om å bedre tilgangen på spesialsykepleiere – reutdanningstilbudene, også for sykepleiere, for å få fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, oversikt over dagens studietilbud og for å bidra til at Ingvild Kjerkol, Ruth Grung, Freddy de Ruiter, utdanningene samsvarer bedre med tjenestenes kom- Tove Karoline Knutsen, Marianne Aasen og Kari petansebehov. Det skal også legges til rette for at Henriksen samarbeidet mellom helse- og utdanningssektoren Det vises til Dokument 8:75 S (2015–2016) over- styrkes nasjonalt, regionalt og lokalt. Flere av forhol- sendt fra Stortinget 7. april 2016. Stortinget ber om dene forslagsstillerne peker på hører imidlertid min uttalelse til følgende representantforslag: hjemme under Kunnskapsministeren og Kunnskaps- departementets ansvarsområder og vil kun kort kom- Forslag 1: "Stortinget ber regjeringen i forbin- menteres her. delse med statsbudsjettet for 2017 utarbeide en Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappings- sykepleierutdanningene, inkludert dimensjonering plan for utdanning av sykepleiere." av utdanningskapasitet, vurdering av og eventuell Forslag 2: "Stortinget ber regjeringen så raskt revisjon av rammeplaner. Vurdering av kapasitet i som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjet- helseutdanningene inngår i Regjeringens årlige bud- tet for 2017, gjennomgå videreutdanningstilbudene sjettprosesser og konklusjonene presenteres i de årli- for sykepleiere, herunder ordninger som sikrer at ge budsjettframleggene. I vurderingen tas det hensyn lærerkreftene i utdanningsinstitusjonene har oppda- til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og terte kunnskaper og ferdigheter, samt vurdere revi- kompetansebehov helse- og omsorgstjenestene har i sjon og oppdatering av rammeplanene for utdannin- framtiden. Universitets- og høyskoleloven har lagt gene, for å sikre at utdanningene møter behovene i ansvaret for tilsetting og organisering av virksomhe- både primær- og spesialisthelsetjenesten." ten til utdanningsinstitusjonene. Disse har på sin side ansvar for utdanningenes innhold og for at lærerkref- Forslagsstillerne tar opp en rekke viktige forhold tene har oppdaterte fagkunnskaper og faglige ferdig- med betydning for tilgang på sykepleiere og opera- heter. Bruken av rammeplaner vurderes for helse- og sjon-, intensiv-, anestesi- og barnesykepleiere sosialfagutdanningene. Et av målene er å utvikle et (ABIO-sykepleiere). Dette er svært viktige perso- system som i større grad ivaretar tjenestenes behov. nellgrupper i helse- og omsorgstjenesten, og utfor- Helse- og omsorgsdepartementet har på sin side dringer med tilgang er velkjent. et overordnet ansvar for å bidra til at det rekrutteres Med hensyn til forslag 1 understreker jeg at nok personell til tjenestene, at man beholder og utvi- departementet arbeider planmessig med å kartlegge kler kompetansen og gjør god bruk av personell som og å sikre tilgang på helsepersonell med rett kompe- er i arbeid. Dette i samarbeid og samspill med tanse, også sykepleiere. I Meld. St. 11 (2015–2016) arbeidsgivere og ansvarlige aktører i tjenestene. Nasjonal helse- og sykehusplan og Meld. St. 26 Departementet stiller krav overfor helseforetakene (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nær- om å vurdere egne personell- og kompetansebehov, het og helhet er endrede og økende personell- og og legge planer for hvordan behovene skal møtes. kompetansebehov sentrale tema og det fremmes til- Et viktig tiltak har vært å få på plass bedret nasjo- tak for å møte behovene. I tillegg foreligger det en nal oversikt over både status og behovene for perso- rekke rapporter, prognoser og vurderinger av forven- nell. En Nasjonal bemanningsmodell er utviklet i tede fremtidige behov. Framlagte meldinger, reform- samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, arbeid og tiltak har nettopp til hensikt å avhjelpe og vil gi bedrede modeller for framskrivninger av utfordringene, skape bærekraftig utvikling og reali- behovet for ulike typer helsepersonell i spesialisthel- sere pasientens helsetjeneste. Departementet velger setjenesten, inkludert ABIO-sykepleiere. Modellen imidlertid å benytte allerede etablerte ansvarsforhold kan også brukes til ulike simuleringer, basert på for- og desentraliserte strukturer og følge dette opp i sty- ventede endringer og/eller politiske føringer. Den vil ring av virksomhetene, og opererer ikke med egne gi spesialisthelsetjenesten et bedret verktøy for å opptrappingsplaner for enkeltpersonellgrupper. møte framtidens helseutfordringer gjennom å samle, I forhold til forslag 2 skal det som ledd i oppfølg- analysere og bruke data både nasjonalt og regionalt. ningen av Meld. St. 11 (2015–2016) og Meld. St. 11 I modellen sees aktivitetsdataene sammen med modi- Innst. 408 S – 2015–2016 9 fiserende faktorer for å estimere ulike scenarier for omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. aktivitetsveksten, som så benyttes for å kvantifisere Utdanningene skal gi fordypning på bredere fagom- personell- og kompetansebehov i spesialisthelsetje- råder enn det de etablerte etterutdanningene gir. nesten. Kompetansen utdanningene gir vil også kunne Ansvarsfordelingen på området mellom helse- og muliggjøre oppgaveglidning mellom helsepersonell- omsorgstjenestene og universitets- og høyskolesek- grupper i økende grad for hensiktsmessig utnyttelse toren fordrer god dialog og samarbeid. Samarbeidet av kompetanse. For denne type utdanning i primær- mellom sektorene er en forutsetning for å sikre hen- helsetjenesten er det etablert et lønnstilskudd for siktsmessig utvikling av helsefaglige utdanninger. sykepleiere som vil gjennomføre utdanningen. I til- Behovet for praksisplasser i ABIO-utdanningen som legg har regjeringen styrket tilskuddet til videreut- tas opp av forslagsstillerne, kan nevnes som et danning av sykepleiere. eksempel på et område som må løses i samarbeid Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse mellom sektorene. Helseforetakene og kommunene og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgs- har ansvar for et tilstrekkelig antall praksisplasser i tjenestene, Kompetanseløft 2020 ble etablert i 2016. helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen mot stadig Den følger opp Meld. St. 26 (2014–2015), Prop. 15 S kortere sykehusopphold for pasientene innebærer at (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet og færre senger i sykehusene og antall tilgjengelige regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, praksisplasser på tradisjonelle sengeposter i sykehus gjennom konkrete tiltak. Planen har som formål å synker. Nytenkning på området vil kunne innebære at bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre praksisplasser eksempelvis i større grad etableres der at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har til- pasientene i stor grad er, dvs. i dagbehandling og strekkelig og kompetent bemanning. En av de seks poliklinikk. Samtidig er dette omfattet av nasjonalt strategiene i Kompetanseløft 2020 er å sikre at grunn- og internasjonalt regelverk. Det må også utvikles nye og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset metoder for å sikre at studentene får praksis og øvelse tjenestens behov. andre steder enn i klinisk praksis. Etablering av simu- I forhandlingene mellom Spekter og Norsk Syke- leringssentre er et godt eksempel på andre læringsa- renaer. pleierforbund i 2014 ble det inngått avtale om lønn Det finnes flere videreutdanningstilbud for syke- under videreutdanning for sykepleiere. Når arbeids- pleiere i tillegg til ABIO-utdanningene. Mange er giver har vurdert behovet for videreutdanning, skal opprettet på initiativ fra utdanningsinstitusjoner, ofte sykepleiere under videreutdanningen ha minimum 80 i samarbeid med lokale sykehus. Som ledd i oppfølg- prosent lønn. Det skal inngås avtaler om bindingstid ningen av Meld. St. 11 (2015–2016) skal det gjen- etter endt videreutdanning, som i hovedsak skal være nomføres en gjennomgang av videreutdanningstilbu- i hel stilling. Helseforetakene har en felles ambisjon dene, også for sykepleiere. om å utvikle en heltidskultur, slik at flest mulig med- I møte med forventede personellutfordringer, vil arbeidere i alle stillingsgrupper og i alle deler av fore- det være grenser for hvor mye arbeidskraft som kan takene ansettes i hele stillinger. Bruken av deltid skal være tilgjengelig for helse- og omsorgstjenestene i reduseres til et minimum og normen er hele faste stil- framtiden. Personell- og kompetansebehovet løses linger. Å kunne tilby heltid blir stadig viktigere også ikke alene ved å utdanne flere. Blant annet nye for å sikre god rekruttering og beholde kvalifisert arbeidsformer, innovasjon, bedre organisering og arbeidskraft. En hovedregel om heltid er derfor både oppgavedeling, gode elektroniske verktøy og ny tek- i virksomhetens og den ansattes interesse. Det stilles nologi må innføres raskere og brukes i større skala styringskrav til reduksjon i deltid, mellom 2011-2014 enn i dag for å effektivisere arbeidet. Både i Meld. St. ble bruken av deltid redusert med ca. 20%. Arbeidet 11 (2015–2016) og i Meld. St. 26 (2014–2015) tas det fortsetter og det er etablert et solid kunnskapsgrunn- til orde for å vurdere oppgavefordelingen mellom lag for det videre arbeidet. grupper av helsepersonell i lys av nye behov. Regje- Jeg vurderer at Regjeringen med de framlagte ringen vil som ledd i oppfølgning av begge meldin- Stortingsmeldinger og det øvrige arbeid på feltet har ger utrede etablering av nye kliniske videreutdannin- lagt et solid fundament for å kunne arbeide systema- ger for sykepleiere på mastergradsnivå, rettet mot tisk med å bedre og ivareta tilgang til sykepleiere oppgaver og behov i både den kommunale helse- og med spesialkompetanse i fremtiden.

www.stortinget.no 07 Media – 07.no