Innst. 408 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:75 S (2015–2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om nye spesialsykepleiere er for lavt gitt det behovet Representantforslag fra stortingsrepresentantene man i dag har. Torgeir Micaelsen, Ingvild Kjerkol, Ruth Grung, Forslagsstillerne mener det er behov for en nasjo- Freddy de Ruiter, Tove Karoline Knutsen, nal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for Marianne Aasen og Kari Henriksen om å bedre utdanning av spesialsykepleiere. En slik plan krever tilgangen på spesialsykepleiere nødvendig oversikt over tilfang og avgang innenfor ulike fagområder og inkluderer et nødvendig antall studieplasser i utdanningsinstitusjonene, praksisplas- Til Stortinget ser i sykehusene og utdanningsstillinger. Videre mener forslagsstillerne det er behov for å gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- Sammendrag pleiere, og rammeplanene bør revideres for å sikre at utdanningene møter behovene i tjenestene. Som en I dokumentet fremmes følgende forslag: del av dette er det behov for å etablere ordninger som sikrer at lærerkreftene i utdanningsinstitusjonene har «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppdaterte kunnskaper og ferdigheter. statsbudsjettet for 2017 utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning av spesialsykepleiere. Komiteens merknader 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og Komiteen, medlemmene fra Arbei- senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, derpartiet, Ruth Grung, Laila Gustav- gjennomgå videreutdanningstilbudene for syke- sen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline pleiere, herunder ordninger som sikrer at lærer- Knutsen og Freddy de Ruiter, fra kreftene i utdanningsinstitusjonene har oppda- Høyre , Kristin Ørmen Johnsen, Elisa- terte kunnskaper og ferdigheter, samt vurdere beth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland revisjon og oppdatering av rammeplanene for og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Frem- utdanningene, for å sikre at utdanningene møter skrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen behovene i både primær- og spesialisthelsetje- Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra nesten.» Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bolle- stad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, Forslagsstillerne viser til at mangel på spesialsy- o g f r a V e n s t r e , K e t i l K j e n s e t h , viser til at kepleiere har vært dokumentert gjennom flere år, og mangelen på spesialsykepleiere er dokumentert gjen- at situasjonen er særlig kritisk for såkalte ABIO- nom flere år. I forslaget vises det til at Norge om 20 sykepleiere (anestesi, barn, intensiv og operasjon). år vil mangle nesten 30 000 sykepleiere, og at for få Analysesenteret har på vegne av Norsk Sykepleier- vil videreutdanne seg til jordmødre, helsesøstre, forbund (NSF) kartlagt situasjonen for denne syke- intensiv- og operasjonssykepleiere (NOVA 2016). pleiergruppen i 2014/2015, og peker på at tilfanget av Det påpekes videre at behovene for flere sykepleiere 2 Innst. 408 S – 2015–2016 i stadig sterkere grad også vil gjøre seg gjeldende i ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, primærhelsetjenesten, også som en konsekvens av styrket tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdan- samhandlingsreformen. Det vises til et særskilt ning der en betydelig andel går til grunn- og videre- behov for såkalte ABIO-sykepleiere (anestesi, barn, utdanning av sykepleiere. intensiv og operasjon). F l e r t a l l e t vil vise til at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, gjen- Komiteens medlemmer fra Arbeider- nom statsbudsjettene for årene 2014–2016 har styr- partiet og Senterpartiet fremhever at det er ket de forebyggende tjenestene i kommunene med til stort behov for spesialsykepleiere innenfor en rekke sammen 767,7 mill. kroner, begrunnet med behovet områder, og at dette blir spesielt tydelig i kommune- for et styrket tilbud til barn, unge og deres foreldre, helsetjenesten. Behovet for kreftsykepleiere vil blant inkludert både svangerskaps- og barseloppfølging. annet øke som følge av overføring av oppgaver til F l e r t a l l e t viser til at å styrke jordmorkompetansen kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer er ett av regjeringens mange tiltak for å forbedre den mener det er viktig med god dialog med partene i kommunale helse- og omsorgstjenesten. kommunehelsetjenesten for å drøfte behov for spe- I behandlingen av Meld. St. 26 (2014–2015) sialisering. Som eksempel kan nevnes at det i Dan- Fremtidens primærhelsetjeneste vedtok et flertall på mark pågår et arbeid for etablering av en rolle som Stortinget å lovfeste kompetansekrav i helse- og klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten, omsorgstjenesteloven. I lovfestingen inngår jordmor- der kompetansen rettes inn mot pasienter med kro- og helsesøsterkompetanse. F l e r t a l l e t mener at niske lidelser som kols, astma, diabetes, epilepsi og gjennom de samlede midler som regjeringspartiene, hjertelidelser. I England arbeider kliniske ekspertsy- Kristelig Folkeparti og Venstre har stilt til rådighet i kepleiere hos fastleger, ved lavterskeltilbud, eldre- budsjettene, gis det et godt grunnlag for å styrke jord- sentre og i oppsøkende virksomhet. Fra 2017 vil mor- og helsesøsterkompetansen, og derigjennom kommunene her i Norge få et utvidet ansvar for å ta svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. imot pasienter med psykiske og rusrelaterte lidelser, samt ansvar for å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntil- K o m i t e e n viser til at regjeringen i forbindelse bud for samme pasientgruppe. med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la D i s s e m e d l e m m e r merker seg skriftlige frem Kompetanseløftet 2020, jf. Prop. 1 S (2015– høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) 2016) hvor følgende overordnede strategier skisse- datert 28. april 2016, der de blant annet viser til at det res: i 2014 kun var 288 jordmorårsverk totalt i landets kommuner, og at bare halvparten av landets kommu- 1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning av ner har kommunejordmor. Mangel på jordmødre gjør helse- og sosialfaglig personell det utfordrende å tilby befolkningen den oppfølging 2. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god av svangerskap og barselomsorg som samsvarer med kvalitet og er tilpasset tjenestens behov de nasjonale retningslinjene. Disse medlemmer 3. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om mener dette understreker at det er spesielt viktig å styrket forskning, innovasjon og kunnskapsba- videreutvikle kompetansen i kommunene for å møte sert praksis oppgavenes kompleksitet og å realisere intensjonene 4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid i samhandlingsreformen. og innovasjon 5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større fag- Komiteens flertall, medlemmene fra lig bredde og kunnskapsspredning Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig 6. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringen på økt lederkompetanse som ledd i oppfølging av Meld. St. 26 (2015–2016) vil utrede etablering av nye kliniske videreutdannin- K o m i t e e n viser til at en rekke tiltak omtales, ger for sykepleiere på mastergradsnivå rettet mot og at tiltak som følger av strategi 1 og 2 er ekstra rele- oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenes- vante i møte med utfordringene som forslagsstillerne ten. Mastergradsutdanningene må gi fordypning og viser til. K o m i t e e n viser også til komiteens kompetanse på bredere fagområder enn det som er behandling av Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 tilfellet med mange av dagens videreutdanninger. (2014–2015), jf. Innst. 40 S (2015–2016)), og Nasjo- F l e r t a l l e t viser til at en klinisk videreutdanning på nal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 (2015–2016), mastergradsnivå vil gi sykepleiere mulighet til å utfø- jf. Innst. 206 S (2015–2016)). re nye oppgaver. F l e r t a l l e t vil i tillegg vise til at regjeringen har etablert et lønnstilskudd til avansert Komiteens medlemmer fra Høyre og klinisk mastergradsutdanning for sykepleiere som er Fremskrittspartiet er opptatt av at kvinner i Innst. 408 S – 2015–2016 3 fødsel skal oppleve trygghet og kvalitet ved norske helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer sykehus. D i s s e m e d l e m m e r viser til at alle de mener derfor at helsefagarbeidere også må inklude- regionale helseforetakene har vedtatt planer for fød- res i en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrap- selsomsorgen med bakgrunn i Helsedirektoratets pingsplan for utdanning i statsbudsjettet for 2017. krav, og at dette har ført til at mange av helseforeta- D i s s e m e d l e m m e r mener det er avgjørende kene har økt bemanningen på kvinneklinikkene og å bruke personellressursene i helsetjenesten bedre. fødeavdelingene. Disse medlemmer er opptatt Arbeidet med å etablere en heltidskultur må få økt av at helseforetakene løpende utvikler sine systemer oppmerksomhet, og disse medlemmer viser til for bemanningsplanlegging, og følger Helsedirekto- målrettede tiltak i foretakenes oppdragsdokumenter ratets tydelige veiledning om at kvinner skal ha en under regjeringen Stoltenberg II. Videre må det jordmor hos seg i aktiv fase av fødsel og til fødselen arbeides mer systematisk med bedre organisering, er over. Disse medlemmer mener det er viktig å oppgavefordeling og implementering av elektroniske minne om at vi har gode resultater i fødselsomsorgen verktøy og ny teknologi, for på den måten å få mest i Norge. mulig ut av de ulike ressursene i tjenesten. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det i pri- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig mærhelsemeldingen ble vist til statistikk som viser at Folkeparti og Venstre, viser til at sykepleiere sykepleiere er den personellkategorien som har økt er den største personellgruppen vi har, og er represen- mest i årene 2007–2010, mens andelen helsefagar- tert i de fleste deler av helse- og omsorgstjenestene. beidere/hjelpepleiere har gått ned. I innstilling til Kompetansen deres er svært viktig for kvaliteten på statsbudsjettet 2016 skrev helse- og omsorgskomi- tjenestene og tilbudet til pasientene.