Innst. 202 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument 8:13 S (2010–2011)

Innstilling fra næringskomiteen om representant- Denne arbeidsgruppens arbeid resulterte i at Land- forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth bruks- og matdepartementet foretok ytterligere juste- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Løde- ringer i seterforskriften med rundskriv, den såkalte mel, , Siri A. Meling, Olemic «Revisjonen 2009». Thommessen og om bruksrettighe- Forslagsstillerne er av den oppfatning at den løs- tene i statsallmenningene ning regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til i rund- skriv M-4/2009, ikke i tilstrekkelig grad imøtekom- mer fjellovas intensjoner om at bruk skal tillates i Til Stortinget tråd med «tida og tilhøva». Forslagsstillerne mener at de allmenningsberettigedes rettsstilling bør drøftes på et bredt grunnlag i Stortinget, og mener rundskri- Sammendrag vet må forstås slik at også regjeringen er enig i dette. Den private eiendomsretten har dype røtter i Følgende forslag fremmes i dokumentet: norsk kultur og i det norske folks bevissthet. Det «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for samme er de allmenningsberettigedes rettigheter i Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i statsallmenninger. statsallmenningene, med sikte på å styrke privates Fjellova fra 6. juni 1975 nr 31 omtaler bruksret- rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på tighetene slik: området.» «Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med Komiteens merknader rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og til- Komiteen, medlemmene fra Arbei- høva.» derpartiet, Else-May Botten, Lillian På de stedene rundt om i landet der statsallmen- Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø ninger ligger, har bygdefolkets rettigheter vært sterkt og lederen , fra Frem- knyttet til dette begrepet «tida og tilhøva». Opp gjen- skrittspartiet, , nom årene har det tidvis vært stor diskusjon knyttet Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, til hva slags bruksutøvelse som er i tråd med «tida og fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke- tilhøva». Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra På 2000-tallet har to arbeidsgrupper vært nedsatt Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- for å se på spørsmålet. Den første ble nedsatt av Stat- melid, fra Senterpartiet, Irene Lange skog i 2002, og den fremla en rapport om revisjon av Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, seterforskriften som resulterte i enkelte endringer i R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til representant- seterforskriften samt et rundskriv som la opp til end- forslaget fra stortingsrepresentantene Elisabeth ringer i praksis. Dette er senere omtalt som «Revisjo- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Lødemel, nen 2007». I 2006 ble en ny arbeidsgruppe nedsatt. Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic Thommes- 2 Innst. 202 S – 2010–2011 sen og Lars Myraune om bruksrettighetene i statsall- skala turistmessig utnyttelse samt muligheten for menningene, Dokument 8:13 S (2010–2011). bygging og utvinning av småskala produksjon av elektrisk kraft i vannfall. Sistnevnte bruksrettighet er Komiteens flertall, medlemmene fra for å sikre selvforsyning av elektrisk strøm knyttet til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- bruksbehovet til rettighetshaverne. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til statsrådens Disse medlemmer fremmer derfor følgende brev datert 18. november 2010 (vedlagt), der det forslag: vises til at det de siste år er kommet nye bestemmel- sene vedr. bruksrettigheter i statsalmenningene, jf. «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for også departementets rundskriv fra 2009. F l e r t a l l e t Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i deler statsrådens oppfatning av at disse nye bestem- statsallmenningene, med sikte på å styrke privates melsene nå må få virke, for å se hvordan tingene rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på utvikler seg, og vil på denne bakgrunn avvente å ta området.» stilling til om det bør vurderes ytterligere endringer i regelverk eller praksis. Forslag fra mindretall Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig k e p a r t i er av den oppfatning at den løsning regje- Folkeparti: ringen Stoltenberg II har lagt opp til gjennom tolking Forslag 1 av det dynamiske begrepet «tida og tilhøva», ikke i Stortinget ber regjeringen fremme en sak for tilstrekkelig grad imøtekommer fjellovens intensjo- Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i ner om bruksrettigheter i statsallmenninger. statsallmenningene, med sikte på å styrke privates Disse medlemmer mener at bruksrettigheter rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på i statsallmenninger ikke bare er knyttet til jordbruks- området. messig utnytting (eksempelvis seterdrift og dertil hørende beiterettigheter), og mulig småskala turist- messig utnytting slik det følger av Landbruks- og Komiteens tilråding matdepartementets rundskriv M-4/2009. Disse medlemmer mener en i lys av lovens Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- dynamiske tilnærming til de bruksberettigedes rettig- lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti heter ikke kan avvise at blant annet småskala utnyt- og Senterpartiet. telse av vannfall til produksjon av elektrisk kraft til husbehov for bruksrettshavere, kan være i tråd med K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser tida og tilhøva. til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Disse medlemmer er av den formening at følgende fjellovens intensjoner bør bli et diskusjonstema for Stortinget. vedtak: Disse medlemmer åpner for at det dyna- miske begrepet «tida og tilhøva» knyttet til bruken av Dokument 13 S (2010–2011) – representantfor- rettigheter i statsallmenningene, tilpasses dagens slag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk situasjon og behov den enkelte bruksrettighetshaver Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Lødemel, Trond har for opprettholdelse og ivaretakelse av dagens ret- Helleland, Siri A. Meling, og tigheter. Disse rettigheter knytter seg til blant annet Lars Myraune om bruksrettighetene i statsallmennin- seterdrift, beiterett, hogstrett, fiskerett, veirett, små- gene – bifalles ikke.

Oslo, i næringskomiteen, den 8. februar 2011

Terje Aasland Torgeir Trældal leder ordfører Innst. 202 S – 2010–2011 3

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 18. november 2010

Dokument 8:13 S (2010–2011) Representantfor- bruksmessige behov”. Statsallmenningsloven har en slag fra -representantene Elisabeth tilsvarende formulering i § 2-2. Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Løde- Bygdeallmenningsloven og fjelloven regulerer mel, Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic også rettighetene til jakt og fiske. Disse rettighetene Thommesen og Lars Myraune om bruksrettighe- er imidlertid ikke på samme måte knyttet til den tene i statsallmenningene. jordsbruksmessige driften på eiendommene i bygde- Jeg viser til oversendelse fra Stortingets nærings- laget. I bygdeallmenningene ligger jakt og fiskeretten komite av 11. november 2010, der komiteen ber om til den som utøver bruksretten for vedkommende Landbruks- og matdepartementets vurdering av eiendom, og dennes familie. I statsallmenningene er representantforslaget. retten til jakt og fiske lagt til dem som siste året har vært og som fremdeles er fast bosatt i Norge, men Representantforslaget lyder: ”Stortinget ber med visse fortrinnsretter for innenbygdsboende. regjeringen fremme sak for Stortinget om de bruksbe- Innholdet i de jordbrukstilknyttede bruksrettene rettigedes rettigheter i statsallmenningene, med sikte er stort sett sammenfallende i statsallmenning og på å styrke privates rettigheter og å fjerne den retts- bygdeallmenning. Men det forhold at statsallmennin- lige uklarheten på området”. gene eies av staten, mens bygdeallmenningene eies Som forslagsstillerne påpeker i sin utredning av av de bruksberettigede i fellesskap, innebærer en bakgrunnen for forslaget, har bruksretten i allmen- nokså ulik forvaltning. Statsallmenningene forvaltes ningene lange tradisjoner. Allmenningsretten som av fjellstyrene, som velges av kommunene, og all- rettsområde strekker seg mange hundre år bakover i menningsstyret som velges av virkesberettigede, tid, og er sammen med odelsretten ett av våre eldste samt Statskog SF som representerer staten som kjente rettsinstitutter. grunneier. Bygdeallmenningene forvaltes av allmen- Utøvelsen av bruksrettene og forvaltningen av ningsstyrer som velges av de bruksberettigede selv, allmenningene, er i dag regulert i lov 6. juni 1975 nr. på årsmøtet. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsall- Både fjelloven og bygdeallmenningsloven har menningane (fjellova), lov 19 juni 1992 nr. 60 om regler om utvisning (tildeling) av tilleggsjord. Fjell- skogsdrift m.v. i statsallmenningene og lov 19. juni ovens § 19 første ledd lyder: ”Jordbrukar med beite- 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger. Lovene kalles i rett i statsallmenning kan – anten åleine eller saman det følgende henholdsvis fjelloven, statsallmen- med andre beiterettshavarar – få utvist grunn som er ningsloven og bygdeallmenningsloven. skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggs- Allmenningslovene tar utgangspunkt i at bruks- jord”. En tilsvarende bestemmelse er gitt i bygdeall- rettene ligger til jordsbrukseiendommer innen de menningsloven § 6-10 første ledd. bygdelag som har utøvet rettighetene fra gammel tid, Ut i fra de lovforarbeider som foreligger, og den se for eksempel fjellovens § 2 første ledd og bygde- praksis som er fulgt gjennom mange år, har departe- allmenningsloven § 2-1 første ledd. Rettighetene skal mentet lagt til grunn at utvisning av tilleggsjord ikke kunne utøves ”i samsvar med rasjonell bruk” og hva er noen bruksrett, men at dette er noe de bruksberet- som er ”naturlig etter tida og tilhøva”, som det heter tigede (og eventuelt andre) kan søke om å få utvist, i fjelloven. Lovverket regulerer i dag beiteretten, på nærmere bestemte vilkår. Dette gjelder både for seterretten og retten til trevirke. bygdeallmenningene og statsallmenningene. I lov- Lovens utgangspunkt for rettighetsutøvelsen er forarbeidene er dette standpunktet kommet klarest til det såkalte ”husbehovsprinsippet” som i fjellovens uttrykk i forhold til bygdeallmenningene, se Ot. prp. § 2 er uttrykt slik: ”Rett som er knytta til jordbruks- nr. 37 (1991–92), der det heter i kommentarene til eigedom kan berre utnyttast så langt det skjer i tilkny- lovutkastet § 6-10: ”Som det fremgår av ordlyden i ting til drifta av eigedomen som jordbruk, og så lenge første og annet ledd er utvisning av dyrkingsjord og eigedomen vert driven som jordbruk”. Tilsvarende kulturbeite noe som ikke kan kreves i kraft av bruks- formulering finnes også bygdeallmenningsloven § 2- rett i allmenningen, men som det kan søkes om og 2. For virkesretten er prinsippet uttrykt slik i bygde- hvor de nærmere vilkår fastsettes i avtale”. allmenningsloven § 5-1: ”Eiendom med tilliggende For statsallmenningenes del er spørsmålet om bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1, har rett til tre- utvisning av tilleggsjord også regulert i forskrift om virke (virkesrett) til dekning av eiendommens jord- seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningane, som 4 Innst. 202 S – 2010–2011

sist ble endret i 2009. Forskriftens kapittel 7 etablerer utnytte nærliggende vannfall til produksjon av elek- et system med utarbeidelse av planer for større sam- trisk kraft til seterens behov. For vassdrag som ligger menhengende områder, og individuell prøving av slik til at det kan benyttes til å dekke en bruksberetti- søknader gjennom behandling i fjellstyret, som nå er get eiendoms behov, kan Statskog også vurdere å gi vedtaksorgan. Statskog, kommunen, allmenningssty- tillatelse til en småskala utnyttelse, men altså under ret (der det er virkesrett) og områdestyret i reinbeite- forutsetning av at kraften går til driften av eiendom- områdene, får søknadene til uttalelse. På denne men som jordsbrukseiendom. Eventuell overskudds- måten får en belyst eventuelle problemer tiltaket kan kraft fra slike anlegg må den som leier fallet betale innebære for andre rettigheter og interesser, og søke- vederlag for. Dette vederlaget tilfaller grunneierfon- rens behov for tilleggsjorden. Kommunene forutset- det, som består av statens inntekter fra statsallmen- tes også å behandle søknadene i forhold til forskriften ningene og som fordeles bl.a. til dekning av adminis- om nydyrking, som bl.a. krever at nydyrkingstiltak trative kostnader, lokal næringsutvikling og rettig- skal vurderes i forhold til miljøhensynene. hetssikring. Alt i alt har departementet vurdert det slik at det Departementets rettsoppfatning når det gjelder etablerte systemet, med planer, søknadsbehandling tilleggsjord og utnyttelsen av vannkraften har vært og høring av ulike berørte interesser, har skapt et ryd- omdiskutert i deler av landbruksmiljøet. Norges dig system for utvisingen av tilleggsjord. Jeg tror Fjellstyresamband og Norges Bondelag har tatt disse også det er dekning for å si at de bruksberettigede i spørsmålene opp ved flere anledninger, og har hatt en allmenningene som opp gjennom årene har søkt om annen oppfatning enn departementet. Slik jeg ser det, tilleggsjord, har fått dette dersom det har vært behov har imidlertid departementet ved de siste forskrifts- for det, allmenningene har hatt passende jordressur- endringene gått så langt i å imøtekomme de ulike syn, ser til det, og det ikke har skapt ulemper i forhold til som det er dekning for innenfor gjeldende lovverk. andre bruksrettsinteresser eller miljøhensyn. Jeg har Jeg viser til endringene i 2007 der departementet bl.a. ikke inntrykk av at rettighetsspørsmålet i seg selv har la opp til en ny praksis når det gjelder utvisning av skapt noe problem for søkerne. Praksis i bygdeall- seter, slik at det blir enklere å satse på småskala menningene har vi pr i dag mindre oversikt over. turisme i forbindelse med seterdriften. Endringene i Når det gjelder vannkraften i statsallmenningene 2009 legger som nevnt opp til en ny praksis når det har departementet hatt som utgangspunkt at heller gjelder utnyttelsen av vannkraften, og legger dessu- ikke dette er noen bruksrett. Vannkraften tilhører fel- ten beslutningsmyndigheten til fjellstyrene når det lesskapet gjennom statens eierskap til grunneieren gjelder utvisning av tilleggsjord. Statskog SF. Denne rettsoppfatningen er forankret i Etter min oppfatning bør vi nå la de nye bestem- rettspraksis. I forbindelse med den siste gjennomgan- melsene og departementets rundskriv fra 2009 få gen av seterforskriften og utarbeidelse av nytt rund- virke, og se hvordan tingene utvikler seg, før vi even- skriv, la departementet likevel til grunn at det i tuelt vurderer ytterligere endringer i regelverk eller enkelte tilfelle kunne være rasjonelt at en seter får praksis. A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no