Innst. 202 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:13 S (2010–2011) Innstilling fra næringskomiteen om representant- Denne arbeidsgruppens arbeid resulterte i at Land- forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth bruks- og matdepartementet foretok ytterligere juste- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Løde- ringer i seterforskriften med rundskriv, den såkalte mel, Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic «Revisjonen 2009». Thommessen og Lars Myraune om bruksrettighe- Forslagsstillerne er av den oppfatning at den løs- tene i statsallmenningene ning regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til i rund- skriv M-4/2009, ikke i tilstrekkelig grad imøtekom- mer fjellovas intensjoner om at bruk skal tillates i Til Stortinget tråd med «tida og tilhøva». Forslagsstillerne mener at de allmenningsberettigedes rettsstilling bør drøftes på et bredt grunnlag i Stortinget, og mener rundskri- Sammendrag vet må forstås slik at også regjeringen er enig i dette. Den private eiendomsretten har dype røtter i Følgende forslag fremmes i dokumentet: norsk kultur og i det norske folks bevissthet. Det «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for samme er de allmenningsberettigedes rettigheter i Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i statsallmenninger. statsallmenningene, med sikte på å styrke privates Fjellova fra 6. juni 1975 nr 31 omtaler bruksret- rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på tighetene slik: området.» «Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med Komiteens merknader rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og til- Komiteen, medlemmene fra Arbei- høva.» derpartiet, Else-May Botten, Lillian På de stedene rundt om i landet der statsallmen- Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø ninger ligger, har bygdefolkets rettigheter vært sterkt og lederen Terje Aasland, fra Frem- knyttet til dette begrepet «tida og tilhøva». Opp gjen- skrittspartiet, Per Roar Bredvold, nom årene har det tidvis vært stor diskusjon knyttet Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, til hva slags bruksutøvelse som er i tråd med «tida og fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke- tilhøva». Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra På 2000-tallet har to arbeidsgrupper vært nedsatt Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- for å se på spørsmålet. Den første ble nedsatt av Stat- melid, fra Senterpartiet, Irene Lange skog i 2002, og den fremla en rapport om revisjon av Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, seterforskriften som resulterte i enkelte endringer i R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til representant- seterforskriften samt et rundskriv som la opp til end- forslaget fra stortingsrepresentantene Elisabeth ringer i praksis. Dette er senere omtalt som «Revisjo- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Lødemel, nen 2007». I 2006 ble en ny arbeidsgruppe nedsatt. Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic Thommes- 2 Innst. 202 S – 2010–2011 sen og Lars Myraune om bruksrettighetene i statsall- skala turistmessig utnyttelse samt muligheten for menningene, Dokument 8:13 S (2010–2011). bygging og utvinning av småskala produksjon av elektrisk kraft i vannfall. Sistnevnte bruksrettighet er Komiteens flertall, medlemmene fra for å sikre selvforsyning av elektrisk strøm knyttet til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- bruksbehovet til rettighetshaverne. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til statsrådens Disse medlemmer fremmer derfor følgende brev datert 18. november 2010 (vedlagt), der det forslag: vises til at det de siste år er kommet nye bestemmel- sene vedr. bruksrettigheter i statsalmenningene, jf. «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for også departementets rundskriv fra 2009. F l e r t a l l e t Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i deler statsrådens oppfatning av at disse nye bestem- statsallmenningene, med sikte på å styrke privates melsene nå må få virke, for å se hvordan tingene rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på utvikler seg, og vil på denne bakgrunn avvente å ta området.» stilling til om det bør vurderes ytterligere endringer i regelverk eller praksis. Forslag fra mindretall Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig k e p a r t i er av den oppfatning at den løsning regje- Folkeparti: ringen Stoltenberg II har lagt opp til gjennom tolking Forslag 1 av det dynamiske begrepet «tida og tilhøva», ikke i Stortinget ber regjeringen fremme en sak for tilstrekkelig grad imøtekommer fjellovens intensjo- Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i ner om bruksrettigheter i statsallmenninger. statsallmenningene, med sikte på å styrke privates Disse medlemmer mener at bruksrettigheter rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på i statsallmenninger ikke bare er knyttet til jordbruks- området. messig utnytting (eksempelvis seterdrift og dertil hørende beiterettigheter), og mulig småskala turist- messig utnytting slik det følger av Landbruks- og Komiteens tilråding matdepartementets rundskriv M-4/2009. Disse medlemmer mener en i lys av lovens Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- dynamiske tilnærming til de bruksberettigedes rettig- lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti heter ikke kan avvise at blant annet småskala utnyt- og Senterpartiet. telse av vannfall til produksjon av elektrisk kraft til husbehov for bruksrettshavere, kan være i tråd med K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser tida og tilhøva. til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Disse medlemmer er av den formening at følgende fjellovens intensjoner bør bli et diskusjonstema for Stortinget. vedtak: Disse medlemmer åpner for at det dyna- miske begrepet «tida og tilhøva» knyttet til bruken av Dokument 13 S (2010–2011) – representantfor- rettigheter i statsallmenningene, tilpasses dagens slag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk situasjon og behov den enkelte bruksrettighetshaver Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Lødemel, Trond har for opprettholdelse og ivaretakelse av dagens ret- Helleland, Siri A. Meling, Olemic Thommessen og tigheter. Disse rettigheter knytter seg til blant annet Lars Myraune om bruksrettighetene i statsallmennin- seterdrift, beiterett, hogstrett, fiskerett, veirett, små- gene – bifalles ikke. Oslo, i næringskomiteen, den 8. februar 2011 Terje Aasland Torgeir Trældal leder ordfører Innst. 202 S – 2010–2011 3 Vedlegg Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 18. november 2010 Dokument 8:13 S (2010–2011) Representantfor- bruksmessige behov”. Statsallmenningsloven har en slag fra stortings-representantene Elisabeth tilsvarende formulering i § 2-2. Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Løde- Bygdeallmenningsloven og fjelloven regulerer mel, Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic også rettighetene til jakt og fiske. Disse rettighetene Thommesen og Lars Myraune om bruksrettighe- er imidlertid ikke på samme måte knyttet til den tene i statsallmenningene. jordsbruksmessige driften på eiendommene i bygde- Jeg viser til oversendelse fra Stortingets nærings- laget. I bygdeallmenningene ligger jakt og fiskeretten komite av 11. november 2010, der komiteen ber om til den som utøver bruksretten for vedkommende Landbruks- og matdepartementets vurdering av eiendom, og dennes familie. I statsallmenningene er representantforslaget. retten til jakt og fiske lagt til dem som siste året har vært og som fremdeles er fast bosatt i Norge, men Representantforslaget lyder: ”Stortinget ber med visse fortrinnsretter for innenbygdsboende. regjeringen fremme sak for Stortinget om de bruksbe- Innholdet i de jordbrukstilknyttede bruksrettene rettigedes rettigheter i statsallmenningene, med sikte er stort sett sammenfallende i statsallmenning og på å styrke privates rettigheter og å fjerne den retts- bygdeallmenning. Men det forhold at statsallmennin- lige uklarheten på området”. gene eies av staten, mens bygdeallmenningene eies Som forslagsstillerne påpeker i sin utredning av av de bruksberettigede i fellesskap, innebærer en bakgrunnen for forslaget, har bruksretten i allmen- nokså ulik forvaltning. Statsallmenningene forvaltes ningene lange tradisjoner. Allmenningsretten som av fjellstyrene, som velges av kommunene, og all- rettsområde strekker seg mange hundre år bakover i menningsstyret som velges av virkesberettigede, tid, og er sammen med odelsretten ett av våre eldste samt Statskog SF som representerer staten som kjente rettsinstitutter. grunneier. Bygdeallmenningene forvaltes av allmen- Utøvelsen av bruksrettene og forvaltningen av ningsstyrer som velges av de bruksberettigede selv, allmenningene, er i dag regulert i lov 6. juni 1975 nr. på årsmøtet. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsall- Både fjelloven og bygdeallmenningsloven har menningane (fjellova), lov 19 juni 1992 nr. 60 om regler om utvisning (tildeling) av tilleggsjord. Fjell- skogsdrift m.v. i statsallmenningene og lov 19. juni ovens § 19 første ledd lyder: ”Jordbrukar med beite- 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger. Lovene kalles i rett i statsallmenning kan – anten åleine eller saman det følgende henholdsvis fjelloven, statsallmen- med andre beiterettshavarar – få utvist grunn som er ningsloven og bygdeallmenningsloven. skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggs- Allmenningslovene tar utgangspunkt i at bruks- jord”. En tilsvarende bestemmelse er gitt i bygdeall- rettene ligger til jordsbrukseiendommer innen de menningsloven § 6-10 første