DOCSLIB.ORG

7 2005 Møte Tirsdag Den 29. November Kl. 10.15 President: Olav

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
7 2005 Møte Tirsdag Den 29. November Kl. 10.15 President: Olav 2005 29. nov. – Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer 7 Møte tirsdag den 29. november kl. 10.15 vået med 4,9 milliardar kr frå 2005. Størstedelen av denne auken, ca. 3 milliardar kr, blir gjennomført neste år. I 2006 President: O l a v G u n n a r B a l l o vil auken i skattar og avgifter vere 6,4 milliardar kr sa- manlikna med forslaget frå regjeringa Bondevik II. Dagsorden (nr. 5): Det skjer viktige endringar i skattesystemet neste år. 1. Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgifts- Skatten på utbytte frå aksjar og gevinstar blir sterkt auka, opplegget 2006 – lovendringer frå 28 pst. til 48 pst. Det er ei heilt nødvendig endring. Det (Innst. O. nr. 1 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 1 (2005- noverande systemet har nemleg gjort det mogleg for som- 2006), Ot.meld. nr. 1 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 26 me skattytarar å tilpasse seg og betale lite skatt. Forskjel- (2005-2006)) len i skatt frå løn og skatt frå utbytte av aksjar og gevinstar har vore inntil 34 pst. Det har vore både uheldig og urime- 2. Referat leg. Den auken i skatt på utbytte som blir innført frå nytt- år, vil føre til klart skjerpa skatt for dei rikaste. Fordelinga Statsråd Kristin Halvorsen over- blir sterkt forbetra i det opplegget som no blir innført. brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Vi må ha i minne at dei hundre rikaste personane her i landet har berre 2 pst. av inntektene sine som løn. Det vi- ser til fulle at det er nødvendig å ha ei brei tilnærming når Sak nr. 1 dette politikkområdet blir vurdert. Alle sider av skatte- og Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgifts- avgiftspolitikken må under lupa. Det har regjeringspartia opplegget 2006 – lovendringer (Innst. O. nr. 1 (2005- vilje til. 2006), jf. Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), Ot.meld. nr. 1 (2005- Til denne tid har det vore mogleg å spare store beløp 2006) og Ot.prp. nr. 26 (2005-2006)) ved å tilpasse seg skattesystemet. Mange skattytarar har fått låg skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen. Etter det Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre- nye systemet som no blir innført, må desse personane be- sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og tale skatt på linje med andre lønstakarar. Dette vil styrkje 30 minutter, og at taletiden fordeles som følger: omfordelinga i skattesystemet. Nyordninga, som på fag- Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi- språket blir kalla skjermingsmetoden, vil auke skatteinn- nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi- tektene neste år med vel 4 milliardar kr. Beløpet vil stige nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi- ytterlegare med ca. 1 milliard kr seinare. nutter og Venstre 5 minutter. Eit viktig mål med omlegginga av skattesystemet er at Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning personar på same inntektsnivå skal betale om lag like my- til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter kje skatt. Det inneber at skattesatsane på høge arbeidsinn- innlegg fra finansministeren og tre replikker med svar tekter blir justerte noko nedover. Av den grunn foreslår etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og Regjeringa at det høgaste trinnet i toppskatten blir sett til medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. 12 pst. Letten i toppskatten blir samla sett 2,3 milliardar kr Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på mindre enn regjeringa Bondevik II foreslo. talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- Formuesskatten har det stått stor politisk strid om. Den til 3 minutter. gamle regjeringa foreslo å redusere formuesskatten sterkt. – Det anses vedtatt. Framstegspartiet vil avvikle han frå neste år. Dei noveran- de regjeringspartia er ueinige i ein slik politikk. Vi meiner Reidar Sandal (A) [10:16:44] (ordførar for saka): at denne skatten bør aukast for grupper som har store for- I skatte- og avgiftspolitikken er det viktig for Arbeidarpar- muar, men som betaler lite formuesskatt. Botnfrådraga tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å sikre inn- blir vesentleg auka frå neste år. Fordelinga blir derfor klart tekter til å løyse oppgåver for fellesskapet og å syte for betre ved at dei som har lågast formuar, blir skjerma. rettferdig fordeling og eit betre miljø. Dessutan er det På høgresida i politikken blir det hevda at det er nød- svært sentralt at det blir teke sterkt omsyn til sysselsetjin- vendig å innføre vesentleg lette i formuesskatten for å nå ga og verdiskapinga i samfunnet. måla i skattereforma. Den oppfatninga deler ikkje regje- Skattesystemet må vere kjenneteikna av at det speglar ringspartia. Derfor blir denne skatten auka frå neste år i av dei faktiske økonomiske forholda. Derfor må ein base- forhold til opplegget til Bondevik-regjeringa. re seg på breie skattegrunnlag kombinert med låge satsar. Det er eit faktum at det er nær samanheng mellom for- Dette er eit viktig vilkår både for at personar med same mue og inntekt til ein skattytar. Samanhengen er spesielt inntekt skal bli skattlagde likt, og for at ein skal få den til- sterk dersom ein samanliknar reell formue og inntekt. Det sikta fordelinga. er derfor gode grunnar for at skatt på formue framleis skal Skattlegginga av bedrifter og kapital må vere slik ut- spele ei sentral rolle for å oppnå ei meir rettferdig forde- forma at ho inspirerer til størst mogleg verdiskaping. Ulike ling. Å redusere formuesskatten eller å avvikle han, slik næringar og investeringar må i stor grad skattleggjast likt. Framstegspartiet foreslår, er av den grunn å ta steg i feil Derfor må alle reelle overskot bli skattlagde. retning. Skattesystemet må forbetrast. Fordelinga må bli Dei tre regjeringspartia vil føre vidare det samla skat- meir rettferdig. Dei som har store formuar, må bidra meir te- og avgiftsnivået frå 2004. Dette gir rom for å auke ni- til fellesskapet. Det er regjeringspartia sin politikk. 8 29. nov. – Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer 2005 Den såkalla kakseskatten blir fjerna. I realiteten er det Regjeringspartia sikrar fleirtal for eit skatteopplegg for ei arbeidsgivaravgift på høge lønsinntekter. Det er altså 2006 som er meir sosialt og meir rettferdig enn opposi- ikkje ein skatt som velståande lønsmottakarar må betale. sjonspartia går inn for. Samtidig får vi større inntekter til Denne skatten står for ein vesentleg del av forskjellen i dei viktige oppgåvene som fellesskapet skal ta seg av. Det skatt av arbeid og skatt av kapital. Når kakseskatten blir er ein politikk som vi er stolte av, vi som legg sterk vekt fjerna, tek ein altså bort ein av fordelane ved å tilpasse seg på solidaritet og rettferd. skattesystemet slik det verkar i dag. Skatteopplegget til regjeringa Stoltenberg er meir sosi- Presidenten: Det blir replikkordskifte. alt og rettferdig enn det Bondevik leverte frå seg. Dei ri- kaste i samfunnet får vesentleg skatteauke. Personar med Ulf Leirstein (FrP) [10:27:05]: På sidene 18 og 19 i inntekt over 750 000 kr utgjer 3,4 pst. av befolkninga. Dei innstillingen kan vi lese om forslaget om opphevelse av får totalt ein skatteauke på 2,1 milliardar kr. Personar med særskilt skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hy- inntekt under 750 000 kr får ein samla skattelette på ca. retillegg for sjøfolk. Under komiteens merknader framgår 1 milliard kr. det meget klart at komiteens flertall, alle unntatt medlem- Det har vore gjort eit stort nummer av at maksimal- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens skatten på arbeidsinntekt blir redusert frå neste år. Agita- forslag om denne opphevelsen. sjonen har gått ut på at Regjeringa gir skattelette til dei ri- Så er det slik at flertallet i komiteen, med regjerings- ke. Materiale som er lagt fram, viser at denne påstanden partiene, har en merknad hvor man ber Regjeringen kom- er feil. Nedgangen i maksimalskatten på arbeidsinntekt er me tilbake i revidert og vurdere dette spørsmålet på nytt. berre ein liten del av eit totalopplegg som ikkje gir skatte- Mitt spørsmål til representanten Sandal blir da: Hvis det lette til dei rike. Tvert imot fører Regjeringa sitt skatte- er slik at regjeringspartiene ikke ønsker denne opphevel- opplegg til ein vesentleg auke i skatten for dei mest vel- sen, hvorfor stemmer man da for å oppheve dette skatte- ståande i samfunnet. fritaket i dag, og så for å komme tilbake til det om et halvt Ein person som er av dei hundre rikaste i Noreg, vil i år? gjennomsnitt få 30 000 kr i redusert toppskatt. Den same personen vil derimot få 1,1 mill. kr i auka formuesskatt. I Reidar Sandal (A) [10:28:14]: Det er riktig, som re- tillegg vil ho eller han få ein vesentleg auke i skatten på presentanten Leirstein peikar på, at Arbeidarpartiet under utbytte. tidlegare behandling i Stortinget har gått imot at ein skal Regjeringa foreslår at minstefrådraget for lønsinntek- skattleggje kostpengar for tilsette på kontinentalsokkelen. ter blir auka frå neste år. Det skjer ved at frådragssatsen Det same gjeld hyretillegget for sjøfolk. Dette har vi peika blir sett opp til 34 pst., og ved at den øvre grensa i frådra- på i den innstillinga som vi no debatterer, og på bakgrunn get blir sett til 61 100 kr. Regjeringa Bondevik hadde and- av det vi har sagt og meint tidlegare, vil det vere naturleg re forslag på begge desse områda, forslag som var ugunst- at Regjeringa vurderer dette og kjem tilbake til Stortinget igare for skattytarane enn det dei noverande regjerings- med ei ny vurdering når vi behandlar revidert nasjonal- partia går inn for. budsjett. Det har vore eit sentralt krav frå fagorganiserte at frå- Regjeringa har hatt veldig kort tid på seg til å førebu draget for fagforeiningskontingenten skal aukast.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188
    24 - a - Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188 Fortidsminneforeningens gikk tydelig at forventningene til fondet er store blant eiere av fredete hus og anlegg. Fra Stortinget årsmelding 2006 deltok: Gunnar Kvassheim, Venstre, Line Henriette Holten Hjelmdal, Kristelig Folkeparti, Tord Lien, Fremskrittspartiet, Ola Borten Moe, Senterpartiet, Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiet, Heidi Søren- sen, Sosialistisk Venstreparti og Øyvind Halleraker, Høyre. Fortidsminneforeningen deltok også med inn- legg under seminaret «Ungdom og kulturminner – Fortidsminneforeningen har hatt kongelig beskyt- Bitene i kulturminnevernets utvikling og historie» terskap siden etableringen i 1844. H.M. Dronning arrangert av Kulturminnefondet på Røros 20.–21. Sonja har vært foreningens høye beskytter siden november, der formålet var å formidle kulturminne- H.M. Kong Olavs død i 1991. Kongehuset utarbei- vernkunnskap fra dem som har arbeidet lenge på det nye retningslinjer for beskytterskap for orga- feltet, til en ny generasjon. Deltakere fra foreningen nisasjoner i 2005. Beskytterskap vil etter dette bli var Elisabeth Seip og Silja Selfors. vurdert jevnlig, og alle ble bedt om eventuelt å søke Fortidsminneforeningen har prioritert kontakt om fortsatt beskytterskap. Fortidsminneforenin- med politikere. I løpet av året har det vært holdt gen har alltid sett det som en stor ære og glede å ha møter på Stortinget med samtlige partifraksjoner i Dronning Sonja som sin beskytter og søkte derfor Energi- og miljøkomiteen. I disse møtene har vi om videreføring av dette. I januar fikk vi, i brev fra vektlagt: Slottet, den gledelige melding at H.M. Dronningen • Det økende kirkeforfallet. fortsatt vil være Fortidsminneforeningens høye be- • Opptrapping av Kulturminnefondet i henhold til skytter. Beskytterskap er gitt for fem år.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 285 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 285 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:86 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- Komiteens medlemmer fra Høyre, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gun- Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristi- nar Kvassheim, Trine Skei Grande, Borghild Ten- ansen, fra Kristelig Folkeparti, Line den og Lars Sponheim om å klimavaske norsk Henriette Holten Hjemdal, og fra Ven- lovverk og administrative ordninger stre, lederen Gunnar Kvassheim, stiller seg undrende til at saksordfører og flertallet viser til mil- jøvernministerens klimapolitiske redegjørelse i Stor- Til Stortinget tinget 12. mai 2009, og til det som det der ble rede- gjort for angående det forslag som fremsettes i Dokument nr. 8:86 (2008–2009). Det er mulig at det SAMMENDRAG er det meget kortfattede brev fra statsråden til komi- Følgende forslag fremmes i dokumentet: teen datert 8. mai 2009, som er bakgrunnen for denne feilaktige påstanden. "Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en Så vidt disse medlemmer klarte å registrere gjennomgang av norsk lovverk og foreslå endringer nevnte ikke miljøvernministeren forslag eller løfter som bedre kan ivareta klimahensyn og bidra til å om klimavasking av norsk regelverk og administra- oppnå Stortingets mål om reduksjon i klimagassut- tive ordninger med et eneste ord, i den om lag time- slippene. Resultatet av en slik gjennomgang må leg- lange redegjørelsen om klimapolitikken. Det er etter ges fram snarest og senest i forbindelse med framleg- disse medlemmers syn noe spesielt, med tanke ging av Nasjonalbudsjettet for 2010." på at Regjeringen selv gjentatte ganger ikke bare har lovet å iverksette et slikt arbeid, men hevdet at et slikt arbeid er igangsatt.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 218 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 218 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:42 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om KOMITEENS MERKNADER representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gunvald Ludvigsen, Anne Margrethe Larsen, derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande om å Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen beholde terapeutisk behandler i overgangen mel- og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- lom barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsyki- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- atri tun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Til Stortinget Kirsti Bergstø, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, SAMMENDRAG Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gun- v a l d L u d v i g s e n , viser til at samhandling er blant Det fremmes i dokumentet følgende forslag: de største utfordringene i helsetjenesten i dag. Dette gjelder både mellom nivåer og innenfor det enkelte "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at nivå. Dårlig samhandling rammer først og fremst unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdoms- pasientene som opplever manglende helhet i behand- psykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin lingen. I spesialisthelsetjenesten hører barn og unge behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsfor- under 18 år som trenger psykisk helsehjelp, til i hold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. Ved fylte 18 år kunne gis inntil fylte 23 år." hører disse pasientene til i voksenpsykiatrien. Disse to instansene har et særlig ansvar for at overgangen er Forslagsstillerne viser til at mange unge som får smidig.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Psykologiprofessor Kritisk Til Jobbintervjuer Bladet Lektor
    Magasin for fag, skole og utdanning Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer bladet Lektor Nr. 4 - 2007 • 6. årgang www.norsklektorlag.no Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Foto: Reed Foto Tomhetens triumf – Vi har nettopp fått et brev fra bar- spektører, studieinspektører, studierek- neskolen om at Trine skal begynne i torer, studiekoordinatorer og fagkoordi- basisgruppe A. Hva i all verden menes natorer. Listen kunne sikkert forlenges. med det? Vi skjønner at et samfunn og en insti- Det var en nabo som stilte oss det spørs- tusjon som er i stadig forandring, har målet nylig. behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde – Ordet klasse skal visstnok ikke brukes innarbeidede ord vrakes uten grunn, må lenger. Nå skal det hete basisgruppe, det være lov å spørre om hensikten. forklarte vi henne. Vi har ennå i friskt minne navnekon- Det kan tyde på at personalet på skolen kurransen som ble arrangert før ordet har stor endringskompetanse, tenkte vi i Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at som kostet skattebetalerne 320 000 kro- det finnes en rekke viktige læringsare- ner. Og hva har ikke innføringen av naer utenom basisgrupperommene. De alle de nye betegnelsene som kom med har sikkert som prioritert visjon å øke denne reformen – som utdanningspro- læringstrykket og har trolig investert i gram, programområde og programfag et innovativt og interaktivt læringsmiljø- – krevd av ressurser? system eller LMS. Mange av de retoriske slagordene som Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt lanseres under sekkebetegnelsen sko- på den flom av nye og vidløftige ord leutvikling og i debatten om skole og og uttrykk som stadig vekk påtvinges utdanning, kan trygt kalles en blanding oss, spesielt når store og små planer av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye iverksettes og reformer innføres.
    [Show full text]
  • 2007 2764 Møte Torsdag Den 26. April 2007 Kl. 10 President
    2764 26. april – Interpellasjon fra repr. Ludvigsen om behandlings- 2007 tilbudene innenfor rusomsorgen Møte torsdag den 26. april 2007 kl. 10 3. Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Johansen og Siri A. Meling innvelges i Lagtinget for den tid de møter for President: Thorbjørn Jagland henholdsvis representantene Leif Helge Kongshaug, Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes. Dagsorden (nr. 74): 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- Presidenten: Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Jo- tykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen hansen og Siri A. Meling er til stede og vil ta sete. om innlemmelse i EØS-avtalen av programmet «Ak- tiv Ungdom» (2007-2013) Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 38 (2006-2007)) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- 2. Interpellasjon fra representanten Gunvald Ludvigsen ke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn- til helse- og omsorgsministeren: lemmelse i EØS-avtalen av programmet «Aktiv Ungdom» «Statens helsetilsyn har i sin tilsynsmelding for (2007-2013) (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. 2006 påpekt at det gjenstår svært mye arbeid før be- nr. 38 (2006-2007)) handlingstilbudene innenfor rusomsorgen får en til- svarende kvalitet som de andre tilbudene innenfor Presidenten: Ingen har bedt om ordet. spesialisthelsetjenesten. Rusmisbrukere er en sam- (Votering, se side 2787) mensatt gruppe, med svært ulike behov. Mange har sammensatte lidelser både når det gjelder rus og psy- Sak nr. 2 kiatri, og har i tillegg mange helseproblemer. Rusre- formen ble iverksatt 1. januar 2004, og det har nå gått Interpellasjon fra representanten Gunvald Lud- tre år.
    [Show full text]