Innst. 195 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument 8:129 S (2011–2012)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om fra Fremskrittspartiet, lederen Robert representantforslag fra stortingsrepresentantene Eriksson, og Laila Marie Vigdis Giltun, , Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, og Reiertsen og om en opptrappings- Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk plan for tilpasset utdanning og arbeid for perso- Venstreparti, , fra Sen- ner med utviklingshemming terpartiet, , og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 129 S (2011–2012) fra - Til Stortinget representantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen om en opp- trappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for Sammendrag personer med utviklingshemning. K o m i t e e n viser videre til arbeidsministerens I dokumentet fremmes følgende forslag: svarbrev til komiteen av 23. oktober 2012, til Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementets budsjettpro- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om posisjon og til Innst. 15 S (2012–2013) arbeids og en opptrappingsplan, innen februar 2013, som ivare- sosialkomiteens budsjettinnstilling, der arbeid for tar intensjonen om at personer med utviklingshem- personer med nedsatt arbeidsevne er belyst og vur- ming får tilpasset utdanning hvor målsettingen er dert på flere vis. arbeid, reell arbeidsevnevurdering og en egnet K o m i t e e n er innledningsvis enig med repre- arbeidsplass.» sentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen i at det er viktig og Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- nødvendig å styrke innsatsen overfor utviklingshem- se for forslaget. mede på arbeids- og velferdsområdet, herunder arbeidsrettete tiltak for denne gruppen, – først og fremst i skjermet sektor, men også i ordinært arbeids- Komiteens behandling liv. Komiteen ba i brev av 14. juni 2012 om statsrå- K o m i t e e n er derfor tilfreds med at regjeringen dens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av nå arbeider med en stortingsmelding om levekår og 23. oktober 2012 følger vedlagt. tiltak for mennesker med utviklingshemning. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordi- nerer arbeidet med meldingen med flere departement som bidragsytere. Meldingen skal legges frem i løpet Komiteens merknader av 2013. Komiteen, medlemmene fra Arbei- K o m i t e e n er også tilfreds med at arbeidsmi- derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor nisteren i sitt svarbrev til komiteen bebuder en opp- Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari følging av NOU 2012:6 Brofoss-utvalget: Arbeids- Henriksen og , rettede tiltak og videre Prop. 130 L (2010–2011) 2 Innst. 195 S – 2012–2013

Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og i stortingsmeldingen vil vurdere eventuelle tiltak for alderspensjon til uføre) og Innst. 80 L (2011–2012). å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt utdan- K o m i t e e n vil peke på at varig tilrettelagt ning og arbeid for personer med utviklingshemning/ arbeid (VTA) er særlig viktig for utviklingshem- nedsatt funksjonsevne. mede. VTA gir meningsfylt arbeid til personer som ellers har liten mulighet til å komme inn i arbeidslivet Komiteens medlemmer fra Frem- på normale lønns- og arbeidsbetingelser. s k r i t t s p a r t i e t vil peke på den meningsløse og K o m i t e e n vil gi ros til landets mange vekstbe- langvarige prosessen personer med utviklingshem- drifter som har gitt meningsfylt arbeid til utviklings- ning er blitt gjenstand for siden Stortinget i 1986– hemmede og dermed bidratt til å heve deres livsstan- 1987 besluttet at denne gruppen skulle få tiltak tilpas- dard. set de spesielle behov den enkelte hadde, med sikte K o m i t e e n har med interesse registrert at antall på å heve levestandarden på samme måte som for VTA-plasser har økt jevnt de siste ti årene, slik at det andre norske borgere. ved siste årsskifte var 7 926 VTA-plasser i skjermet Intensjonen om et sosialt fellesskap, fordelene virksomhet og 941 VTA-plasser i ordinært arbeidsliv. ved å bo i egen bolig og løftene om sysselsetting og K o m i t e e n er videre tilfreds med at VTA fra 2013 normalisering er bare oppfylt et lite stykke på veien, vil bli finansiert på egen budsjettpost. Det gir de som slik disse medlemmer ser det. skal ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at «arbeid» var et K o m i t e e n viser videre til Innst. 15 S (2010– av de viktigste elementene i det som den gangen ble 2011) der komiteen uttrykte ønske om «mer sikker kalt HVPU-reformen. I Innst. S. nr. 19 (1999–2000) kunnskap om det reelle behovet for VTA-plasser» og til Dokument 8:62 (1998–1999) forslag fra stortings- ba «regjeringen vurdere hvordan en best kan skaffe representantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim til veie en mer systematisk informasjon om behovet». om en gjennomgang av erfaringene med HVPU- På denne bakgrunn har Arbeidsdepartementet, etter reformen og en vurdering av behovet for enkelte en oppdragsutlysning, bedt Arbeidsforskningsinsti- grupper av klienter, hadde komiteen blant annet føl- tuttet (AFI) om å kartlegge behovet for VTA-plasser. gende merknad, sitat: Kartleggingen foreligger nå og k o m i t e e n vil peke på at et betydelig antall personer fyller vilkårene «Komiteen viser til at det fortsatt ligger en stor for VTA-tiltak, uten å få noe tilbud. utfordring i å bygge ut alternative botilbud for voksne hjemmeboende, samt å bygge opp et godt fri- K o m i t e e n konstaterer videre at det ikke er tidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshem- noen systematisk føring av ventelister, verken ved ming. Komiteen viser også til betydningen av at gode Nav-kontorene, hos tiltaksarrangørene eller i kom- skoler og arbeidstilbud legges på plass for mennesker munene, og at det derfor ikke er mulig å få noen med psykisk utviklingshemming.» eksakt oversikt over hvor mange som i dag venter på VTA-plass. Hvor stort det udekkede behovet er, Etter disse medlemmers mening er dette avhenger av hvilken kartleggingsmetode som benyt- ikke oppfylt 12 år senere. Disse medlemmer tes, hvordan man definerer målgruppen for tiltaket og konstaterer at andelen funksjonshemmede med VTA- fremtidig utforming av eventuelle alternative tiltak. plasser er redusert og at betalingsordningene for plas- K o m i t e e n har merket seg at 35 pst. av Nav- ser i VTA er lagt om på en slik måte at det er vanske- kontorene som er med i undersøkelsen mener at lig for virksomheter å tilby slike plasser. D i s s e dagens plasser dekker behovet. 53 pst. av kontorene m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2011–2012), under mener at behovet ikke er dekket. Når Nav-kontorene, kap. 634 post 76 og Innst. 15 S (2011–2012). tiltaksarrangørene og kommunene er bedt om å oppgi hvor mange flere plasser i VTA i skjermet virksom- Komiteens medlemmer fra Frem- het de mener det er behov for, oppgir de behov for skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- følgende prosentvise økning: k e p a r t i etterlyser hvordan regjeringen vil følge opp NOU 2012:6 Brofoss-utvalgets rapport. D i s s e – Nav-kontorene: 18 pst. m e d l e m m e r mener tiden er overmoden for at det – Tiltaksarrangørene (utvalgte fylker): 23 pst. legges frem en helhetlig stortingsmelding på hva – Kommunene: 49 pst. fremtidens arbeidsmarkedspolitikk skal inneholde, samt hvilken rolle arbeidsmarkedsbedriftene skal K o m i t e e n understreker behovet for er nærme- utgjøre i å nå målsettingene om et mer inkluderende re analyse av behovet for VTA-plasser i åra fremover. arbeidsliv. K o m i t e e n har merket seg at regjeringen nå D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det har arbeider med en faktautredning med fokus på utvik- gått altfor mange år etter at reformen for personer lingshemmedes/personer med nedsatt funksjonsev- med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt uten at man nes tilgang på utdanning og arbeid og at regjeringen har klart å sikre personer med utviklingshemning rett Innst. 195 S – 2012–2013 3 til arbeid eller utdannelse. Det er en vesentlig del av overgangen fra grunnskole til videregående denne gruppens muligheter for tilfredsstillende leve- skole, og fra videregående skole til arbeidslivet. kår at de kan gå til et arbeid som, på enkelte områder, – At det opprettes en mentorordning for å lette likestiller dem med andre borgere. overgangen fra skolen til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Arbeidsforsk- – At utviklingshemmede sikres reell arbeidsevne- ningsinstituttets kartlegging av behovet for VTA- vurdering. plasser peker på at et betydelig antall personer fyller – At det fremmes forslag til endringer som vil bidra vilkårene for VTA-tiltak uten å få noe tilbud, 21 år til bedre samordning mellom de ulike forvalt- etter at reformen for personer med funksjonshemning ningsenheter og opplæringsfeltet. ble iverksatt. – At man klargjør ansvaret og behovet for ressurser og finansiering for å oppfylle utviklingshemme- Komiteens medlemmer fra Frem- des reelle mulighet til riktig utdanning og delta- s k r i t t s p a r t i e t mener at en av de viktigste fakto- kelse i arbeidslivet. rene for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv er bruk av individuelle planer. – En opptrappingsplan hvor man innen tre år skal Disse medlemmer er kjent med at Kunn- nå målet om 2 500 flere tiltaksplasser i varig til- skapsdepartementet nylig hadde høring på forslag rettelagt arbeid (VTA).» om hjemling av individuell plan i opplæringsloven, og forventer at høringsinnspill som styrker lovgiv- Disse medlemmer mener det er viktig at ningen ytterligere vil bli tatt til følge. D isse med- utviklingshemmede får oppfylt sin rett til arbeid, og l e m m e r viser til uttalelse fra NUF som mener at kan ikke se at regjeringens arbeidsstrategi for perso- forslaget fra Kunnskapsdepartementet ser ut til å ner med funksjonsnedsettelser ivaretar dette på en til- være en svakere hjemling enn man finner i annen lov- fredsstillende måte. D i sse medlemmer mener givning. det er nødvendig å iverksette en opptrappingsplan når Disse medlemmer mener det er viktig å det gjelder VTA-plasser. Like viktig mener d i s s e bedre forståelsen for hva planene skal inneholde, og m e d l e m m e r det er å tilrettelegge for at flest mulig hvordan de skal gjennomføres. skal kunne jobbe i det ordinære arbeidsmarkedet Personer med utviklingshemninger må, på lik utenfor VTA-bedriftene. linje med andre, få mulighet til en utdanning som Disse medlemmer mener at VTA-bedriftene gjenspeiler deres interesser og anlegg. D i sse med- fortsatt vil ha en viktig rolle både som varig arbeids- l e m m e r vil i den forbindelse trekke frem Glad Fag- plass for dem som ikke kan jobbe i ordinære bedrif- skole i Danmark, som er et godt eksempel på et unikt ter, og også som bindeledd mellom en ordinær og eksperimenterende læringsmiljø målrettet for arbeidsgiver og deres medarbeidere med utviklings- mennesker med funksjonsnedsettelser. Glad fagskole hemning. Ansatte ved landets VTA-bedrifter har verdsetter originalitet, mangfold og livsglede, og har både spisskompetanse og god og lang tradisjon for å følgende faglinjer: TV, radio, tegning, animasjon, veilede og tilrettelegge for at utviklingshemmede teater og kjøkken. skal fungere godt på arbeidsplassen. D i s s e m e d - l e m m e r mener at utviklingspotensialet er stort for Komiteens medlemmer fra Frem- at VTA-bedriftene skal fungere som utviklingsplatt- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti former med en klar målsetting om at flest mulig skal ønsker at det satses mer på tilpasset kvalifisert opp- komme videre ut i det ordinære arbeidsmarkedet. læring som styrker utviklingshemmedes mulighet til å utvikle egne anlegg og interesser, for senere å tre Komiteens medlemmer fra Frem- inn i arbeidslivet. s k r i t t s p a r t i e t viser til at utviklingshemmede har Disse medlemmer fremmer på denne bak- langt flere muligheter til å delta aktivt i arbeid enn grunn følgende forslag: hva som er tilfellet i dag. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig med en klar politisk målset- «Stortinget ber regjeringen fremme en opptrap- ting om at alle skal få realisert sitt arbeidspotensial og pingsplan, i forbindelse med fremleggelsen av stats- at dette kan oppnås ved å se på mulighetene, og ved budsjettet for 2014, for å sikre utviklingshemmede å redusere hindringene. Det er allerede flere «fast- bedre rett til utdanning og arbeid. Det bes videre om food-kjeder» og butikk-kjeder i Danmark og Sverige at en slik handlingsplan omhandler følgende: som knytter til seg utviklingshemmede medarbei- – At utviklingshemmede sikres utdanning tilpasset dere. D i s s e m e d l e m m e r er blant annet videre den enkeltes evner og anlegg. kjent med at også flere aktører innen dagligvarehan- – At det opprettes individuell plan for den enkelte delen i Norge har knyttet til seg utviklingshemmede 2 år før grunnskolen avsluttes. Dette for å sikre medarbeidere på en god måte. 4 Innst. 195 S – 2012–2013

D i s s e m e d l e m m e r synes dette er svært posi- ulike sosiale arenaer, og mener dette til nå har fått for tivt, men tror samtidig at bedre oppfølging og liten oppmerksomhet. bevisstgjøring blant norske arbeidsgivere vil kunne D i s s e m e d l e m m e r viser til at det generelle føre til en holdningsendring, og derved økt deltakelse bildet som norsk og internasjonal forskning tegner, er for de utviklingshemmede i det ordinære arbeidsmar- at funksjonshemmede generelt har vanskeligheter kedet. med å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Utvik- lingshemmede er en av gruppene med størst vansker Komiteens medlemmer fra Frem- i så måte. Men bildet er likevel ikke entydig. skrittspartiet og Kristelig Folkeparti er D i s s e m e d l e m m e r mener at forskning og positive til lærekandidatordningen som bidrar til å gi erfaringer fra Norge og andre land viser mange elevene fagbrevkompetanse gjennom praktisk muligheter for å skape arbeidsmiljøer og oppgaver arbeid. Lærekandidatordningen er allerede hjemlet i som også inkluderer utviklingshemmede og miljøer opplæringsloven, men disse medlemmer er som gjør deres tilstedeværelse og innsats meningsfylt gjort kjent med at manglende samordning mellom og produktiv både for arbeidsgiverne, kollegaene og forvaltningsfeltene og opplæringsfeltet ikke kan rea- dem selv. liseres på arbeidsfeltet fordi tiltakene besittes av D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at andelen Arbeidsdepartementet og Nav. utviklingshemmede i tiltaket varig tilrettelagt arbeid D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en (VTA) var på 30 pst. i 2001, mens den i 2010 var sun- utvidet lærekandidatordning for utviklingshemmede, ket til 13 pst. av arbeidstakerne. Dette fremkom i slik at flere innen denne gruppen kan oppnå å være en forskningsrapporten «Innfridde mål eller brutte inkludert del av arbeidsmarkedet. visjoner?» av seniorforsker Sylvia Söderström og professor Jan Tøssebro ved NTNU. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet mener det også er behov for at Komiteens medlemmer fra Høyre Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet understreker viktigheten av at personer med utvik- finner gode godkjenningsordninger som gjør at de lingshemning får styrket sine rettigheter til utdanning ulike bransjeskolene i næringslivet kan sikre den og arbeid. enkelte nødvendig formell studiekompetanse. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- D i s s e m e d l e m m e r ser også at personer med grunn følgende forslag: funksjonsnedsettelser og utviklingshemninger vil ha stor glede av å jobbe i en bedrift hvor de også er med- «Stortinget ber regjeringen fremme en opptrap- eiere, og at det må iverksettes målrettede tiltak for å pingsplan, i forbindelse med fremleggelsen av stats- bedre disse mulighetene. budsjettet for 2014, for å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid.» D i s s e m e d l e m m e r viser til Erlandsens kon- ditori i Halden som åpnet i august 2012, hvor utvik- lingshemmede både driver og eier bedriften selv. Denne bedriften er igangsatt på privat initiativ, og Forslag fra mindretall planen videre er å opprette flere ulike typer bedrifter Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig hvor de som jobber er medeiere i bedriften. D i s s e Folkeparti: m e d l e m m e r er gjort kjent med at både ansvarsfor- Forslag 1 hold og økonomiske tilskuddsordninger, som frem- mer at utviklingshemmede skal kunne opprette egne Stortinget ber regjeringen fremme en opptrap- arbeidsplasser, er uklare eller fraværende. pingsplan, i forbindelse med fremleggelsen av stats- budsjettet for 2014, for å sikre utviklingshemmede bedre rett til utdanning og arbeid. Det bes videre om Komiteens medlemmer fra Frem- at en slik handlingsplan omhandler følgende: skrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at antall utviklingshemmede som har behov – At utviklingshemmede sikres utdanning tilpasset for utdanning og arbeid er forutsigbart, og at kapasi- den enkeltes evner og anlegg. tet når det gjelder utdanning og jobbtilrettelegging – At det opprettes individuell plan for den enkelte kan planlegges i god tid. 2 år før grunnskolen avsluttes. Dette for å sikre Arbeid for alle som kan jobbe er viktig for den overgangen fra grunnskole til videregående enkelte, og når det gjelder utviklingshemmede er det skole, og fra videregående skole til arbeidslivet. en forutsetning at det offentlige stiller opp med nød- – At det opprettes en mentorordning for å lette vendig tilrettelegging. D i sse medlemmer ser det overgangen fra skolen til arbeidslivet. som samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på at – At utviklingshemmede sikres reell arbeidsevne- utviklingshemmede får delta i arbeidslivet og på vurdering. Innst. 195 S – 2012–2013 5

– At det fremmes forslag til endringer som vil bidra budsjettet for 2014, for å sikre utviklingshemmede til bedre samordning mellom de ulike forvalt- bedre rett til utdanning og arbeid. ningsenheter og opplæringsfeltet. – At man klargjør ansvaret og behovet for ressurser og finansiering for å oppfylle utviklingshemme- Komiteens tilråding des reelle mulighet til riktig utdanning og delta- K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til kelse i arbeidslivet. representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt – En opptrappingsplan hvor man innen tre år skal nå målet om 2 500 flere tiltaksplasser i varig til- vedtak: rettelagt arbeid (VTA). Dokument 8:129 S (2011–2012) – representant- Forslag fra Høyre: forslag fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Forslag 2 Thorsen om en opptrappingsplan for tilpasset utdan- Stortinget ber regjeringen fremme en opptrap- ning og arbeid for personer med utviklingshemming pingsplan, i forbindelse med fremleggelsen av stats- – vedlegges protokollen.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. februar 2013

Robert Eriksson Steinar Gullvåg leder ordfører 6 Innst. 195 S – 2012–2013

Vedlegg

Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 23. oktober 2012

Representantforslag 129 S (2011-2012) om en mede til gode. Jobbstrategien prioriterer unge med opptrappingsplan for tilpasset utdanning og funksjonsnedsettelser under 30 år. arbeid for personer med utviklingshemming Jeg vil også vise til at Regjeringen i statsbudsjet- Jeg viser til representantforslag fra stortingsre- tet for 2013 foreslår å finansiere arbeidsmarkedstilta- presentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila kene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og produksjons- Marie Reiertsen og Bente Thorsen av 6. juni 2012 verksted på egen post. I tillegg økes antall plasser om en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og noe. Dette gjøres nettopp for å sikre dem som skal ha arbeid for personer med utviklingshemming. varig tilrettelegging større forutsigbarhet, og er der- I forslaget gjøres det rede for de omfattende for et viktig tiltak for å gi tilpasset arbeid til denne reformer som har funnet sted, tilbake til Lossius- gruppen. utvalgets innstilling i NOU 1985:34 og oppfølgingen Regjeringen jobber nå med en faktautredning i St.meld. nr. 67 (1986 -1987) om ansvar for tiltak og som vil danne utgangspunkt for arbeidet med en stor- tjenester til psykisk utviklingshemmede. Jeg er enig tingsmelding om levekår og tiltak for mennesker med med representantene om betydningen av å styrke vir- utviklingshemming. Arbeidet er en oppfølging av kemidler på arbeids- og velferdsområdet overfor representantforslag om å nedsette et utvalg som skal denne målgruppen, herunder arbeidsrettede tiltak i følge opp ansvarsreformen, jf. dokument 8:139 S ordinært arbeidsliv og skjermet sektor. Dette står helt (2010-2011)og Innst. 54 S (2011-2012). Det tas sikte sentralt når regjeringen nå foretar en vurdering av på at meldingen legges frem i 2013. Barne-, likestil- virkemiddelbruken når det gjelder å få flere med ned- lings- og inkluderingsdepartementet koordinerer satt arbeids- og/eller funksjonsevne tilbake i arbeid, arbeidet med meldingen, og samarbeider med blant som en oppfølging av Prop. 130 L (2010-2011)Ny annet Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdeparte- uføretrygd og alderspensjon til uføre og Brofossut- mentet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kom- valgets innstilling (NOU 2012:6 Arbeidsrettede til- munal- og regionaldepartementet som sentrale tak). bidragsytere. Også min forgjenger arbeidsminister Hanne I. Faktautredningen vil, i tråd med representantenes Bjurstrøm var klar på dette da hun møtte representan- forslag, se på utviklingshemmedes levekår i dag i lys ter for Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL) av intensjonene i ansvarsreformen og levekårene for 25. oktober 2011. Dette møtet gjaldt i hovedsak tilbu- det om arbeid og sysselsetting for utviklingshem- befolkningen for øvrig, men med et nødvendig og mede innenfor skjermet sektor, med hovedvekt på sentralt fokus på tilgangen til utdanning og arbeid for behovet for tiltaksplasser innenfor tiltaket Varig til- personer med utviklingshemming. Regjeringen vil rettelagt arbeid (VTA). I dette møtet og i senere brev vurdere eventuelle tiltak for å styrke tilgangen til er det blitt presisert at regjeringens Jobbstrategi for relevant og tilrettelagt utdanning og arbeid for perso- personer med nedsatt funksjonsevne omfatter alle ner med utviklingshemming på bakgrunn av den med nedsatt funksjonsevne uavhengig av diagnose kunnskap som fremkommer under arbeidet med mel- og type funksjonsnedsettelse. Det betyr at utviklings- dingen. hemmede har vært og er en del av målgruppen for Jeg mener samtidig det er viktig at tilgangen til strategien på lik linje med andre personer med ned- arbeid og utdanning for personer med utviklingshem- satt funksjonsevne som har behov for arbeidsrettet ming ses i sammenheng med andre forhold som berø- bistand for å komme i arbeid. I Jobbstrategien legges rer levekår for utviklingshemmede. Ett av formålene det vekt på å ta i bruk virkemidler innrettet mot inte- med stortingsmeldingen er å gi et helhetlig bilde av grering i ordinært arbeidsliv som bl.a. utvikling av levekårene for mennesker med utviklingshemming, ulike oppfølgings- og tilretteleggingsordninger. og den vil understreke betydningen av en koordinert Dette er tiltak som også vil komme utviklingshem- innsats. www.stortinget.no 07 Gruppen AS