Innst. 195 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 195 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:129 S (2011–2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om fra Fremskrittspartiet, lederen Robert representantforslag fra stortingsrepresentantene Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Reiertsen og Bente Thorsen om en opptrappings- Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk plan for tilpasset utdanning og arbeid for perso- Venstreparti, Karin Andersen, fra Sen- ner med utviklingshemming terpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 129 S (2011–2012) fra stortings- Til Stortinget representantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen om en opp- trappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for Sammendrag personer med utviklingshemning. K o m i t e e n viser videre til arbeidsministerens I dokumentet fremmes følgende forslag: svarbrev til komiteen av 23. oktober 2012, til Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementets budsjettpro- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om posisjon og til Innst. 15 S (2012–2013) arbeids og en opptrappingsplan, innen februar 2013, som ivare- sosialkomiteens budsjettinnstilling, der arbeid for tar intensjonen om at personer med utviklingshem- personer med nedsatt arbeidsevne er belyst og vur- ming får tilpasset utdanning hvor målsettingen er dert på flere vis. arbeid, reell arbeidsevnevurdering og en egnet K o m i t e e n er innledningsvis enig med repre- arbeidsplass.» sentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen i at det er viktig og Det vises til dokumentet for nærmere redegjørel- nødvendig å styrke innsatsen overfor utviklingshem- se for forslaget. mede på arbeids- og velferdsområdet, herunder arbeidsrettete tiltak for denne gruppen, – først og fremst i skjermet sektor, men også i ordinært arbeids- Komiteens behandling liv. Komiteen ba i brev av 14. juni 2012 om statsrå- K o m i t e e n er derfor tilfreds med at regjeringen dens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av nå arbeider med en stortingsmelding om levekår og 23. oktober 2012 følger vedlagt. tiltak for mennesker med utviklingshemning. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordi- nerer arbeidet med meldingen med flere departement som bidragsytere. Meldingen skal legges frem i løpet Komiteens merknader av 2013. Komiteen, medlemmene fra Arbei- K o m i t e e n er også tilfreds med at arbeidsmi- derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor nisteren i sitt svarbrev til komiteen bebuder en opp- Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari følging av NOU 2012:6 Brofoss-utvalget: Arbeids- Henriksen og Anette Trettebergstuen, rettede tiltak og videre Prop. 130 L (2010–2011) 2 Innst. 195 S – 2012–2013 Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og i stortingsmeldingen vil vurdere eventuelle tiltak for alderspensjon til uføre) og Innst. 80 L (2011–2012). å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt utdan- K o m i t e e n vil peke på at varig tilrettelagt ning og arbeid for personer med utviklingshemning/ arbeid (VTA) er særlig viktig for utviklingshem- nedsatt funksjonsevne. mede. VTA gir meningsfylt arbeid til personer som ellers har liten mulighet til å komme inn i arbeidslivet Komiteens medlemmer fra Frem- på normale lønns- og arbeidsbetingelser. s k r i t t s p a r t i e t vil peke på den meningsløse og K o m i t e e n vil gi ros til landets mange vekstbe- langvarige prosessen personer med utviklingshem- drifter som har gitt meningsfylt arbeid til utviklings- ning er blitt gjenstand for siden Stortinget i 1986– hemmede og dermed bidratt til å heve deres livsstan- 1987 besluttet at denne gruppen skulle få tiltak tilpas- dard. set de spesielle behov den enkelte hadde, med sikte K o m i t e e n har med interesse registrert at antall på å heve levestandarden på samme måte som for VTA-plasser har økt jevnt de siste ti årene, slik at det andre norske borgere. ved siste årsskifte var 7 926 VTA-plasser i skjermet Intensjonen om et sosialt fellesskap, fordelene virksomhet og 941 VTA-plasser i ordinært arbeidsliv. ved å bo i egen bolig og løftene om sysselsetting og K o m i t e e n er videre tilfreds med at VTA fra 2013 normalisering er bare oppfylt et lite stykke på veien, vil bli finansiert på egen budsjettpost. Det gir de som slik disse medlemmer ser det. skal ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at «arbeid» var et K o m i t e e n viser videre til Innst. 15 S (2010– av de viktigste elementene i det som den gangen ble 2011) der komiteen uttrykte ønske om «mer sikker kalt HVPU-reformen. I Innst. S. nr. 19 (1999–2000) kunnskap om det reelle behovet for VTA-plasser» og til Dokument 8:62 (1998–1999) forslag fra stortings- ba «regjeringen vurdere hvordan en best kan skaffe representantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim til veie en mer systematisk informasjon om behovet». om en gjennomgang av erfaringene med HVPU- På denne bakgrunn har Arbeidsdepartementet, etter reformen og en vurdering av behovet for enkelte en oppdragsutlysning, bedt Arbeidsforskningsinsti- grupper av klienter, hadde komiteen blant annet føl- tuttet (AFI) om å kartlegge behovet for VTA-plasser. gende merknad, sitat: Kartleggingen foreligger nå og k o m i t e e n vil peke på at et betydelig antall personer fyller vilkårene «Komiteen viser til at det fortsatt ligger en stor for VTA-tiltak, uten å få noe tilbud. utfordring i å bygge ut alternative botilbud for voksne hjemmeboende, samt å bygge opp et godt fri- K o m i t e e n konstaterer videre at det ikke er tidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshem- noen systematisk føring av ventelister, verken ved ming. Komiteen viser også til betydningen av at gode Nav-kontorene, hos tiltaksarrangørene eller i kom- skoler og arbeidstilbud legges på plass for mennesker munene, og at det derfor ikke er mulig å få noen med psykisk utviklingshemming.» eksakt oversikt over hvor mange som i dag venter på VTA-plass. Hvor stort det udekkede behovet er, Etter disse medlemmers mening er dette avhenger av hvilken kartleggingsmetode som benyt- ikke oppfylt 12 år senere. Disse medlemmer tes, hvordan man definerer målgruppen for tiltaket og konstaterer at andelen funksjonshemmede med VTA- fremtidig utforming av eventuelle alternative tiltak. plasser er redusert og at betalingsordningene for plas- K o m i t e e n har merket seg at 35 pst. av Nav- ser i VTA er lagt om på en slik måte at det er vanske- kontorene som er med i undersøkelsen mener at lig for virksomheter å tilby slike plasser. D i s s e dagens plasser dekker behovet. 53 pst. av kontorene m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2011–2012), under mener at behovet ikke er dekket. Når Nav-kontorene, kap. 634 post 76 og Innst. 15 S (2011–2012). tiltaksarrangørene og kommunene er bedt om å oppgi hvor mange flere plasser i VTA i skjermet virksom- Komiteens medlemmer fra Frem- het de mener det er behov for, oppgir de behov for skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- følgende prosentvise økning: k e p a r t i etterlyser hvordan regjeringen vil følge opp NOU 2012:6 Brofoss-utvalgets rapport. D i s s e – Nav-kontorene: 18 pst. m e d l e m m e r mener tiden er overmoden for at det – Tiltaksarrangørene (utvalgte fylker): 23 pst. legges frem en helhetlig stortingsmelding på hva – Kommunene: 49 pst. fremtidens arbeidsmarkedspolitikk skal inneholde, samt hvilken rolle arbeidsmarkedsbedriftene skal K o m i t e e n understreker behovet for er nærme- utgjøre i å nå målsettingene om et mer inkluderende re analyse av behovet for VTA-plasser i åra fremover. arbeidsliv. K o m i t e e n har merket seg at regjeringen nå D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det har arbeider med en faktautredning med fokus på utvik- gått altfor mange år etter at reformen for personer lingshemmedes/personer med nedsatt funksjonsev- med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt uten at man nes tilgang på utdanning og arbeid og at regjeringen har klart å sikre personer med utviklingshemning rett Innst. 195 S – 2012–2013 3 til arbeid eller utdannelse. Det er en vesentlig del av overgangen fra grunnskole til videregående denne gruppens muligheter for tilfredsstillende leve- skole, og fra videregående skole til arbeidslivet. kår at de kan gå til et arbeid som, på enkelte områder, – At det opprettes en mentorordning for å lette likestiller dem med andre borgere. overgangen fra skolen til arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Arbeidsforsk- – At utviklingshemmede sikres reell arbeidsevne- ningsinstituttets kartlegging av behovet for VTA- vurdering. plasser peker på at et betydelig antall personer fyller – At det fremmes forslag til endringer som vil bidra vilkårene for VTA-tiltak uten å få noe tilbud, 21 år til bedre samordning mellom de ulike forvalt- etter at reformen for personer med funksjonshemning ningsenheter og opplæringsfeltet. ble iverksatt. – At man klargjør ansvaret og behovet for ressurser og finansiering for å oppfylle utviklingshemme- Komiteens medlemmer fra Frem- des reelle mulighet til riktig utdanning og delta- s k r i t t s p a r t i e t mener at en av de viktigste fakto- kelse i arbeidslivet. rene for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv er bruk av individuelle planer. – En opptrappingsplan hvor man innen tre år skal Disse medlemmer er kjent med at Kunn- nå målet om 2 500 flere tiltaksplasser i varig til- skapsdepartementet nylig hadde høring på forslag rettelagt arbeid (VTA).» om hjemling av individuell plan i opplæringsloven, og forventer at høringsinnspill som styrker lovgiv- Disse medlemmer mener det er viktig at ningen ytterligere vil bli tatt til følge.