En Pamflett Om Hvordan Politikere Og Media Vil Nå Fram Til Unge Velgere

UNGES PLASS I VALGKAMPEN En pamﬂett om hvordan politikere og media vil nå fram til unge velgere før stortingsvalget 2013 Unges plass i valgkampen LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner jobber for å øke valgdeltakelsen blant unge gjennom kampanjen Stem 9/9. Kampanjen er ﬁnansiert av Barne-, likestillings og inkluderings- departementet gjennom stemmerettsjubileet og Kommunal og regionaldepartementet.

Pamﬂetten er skrevet av Åshild Lahn på oppdrag fra LNU

Layout: Byrå Burugla Stem 9/9-proﬁl: ill.Design Forsidebilde: Line Lønning / Natur og Ungdom Trykk: Gamlebyen graﬁske AS Opplag: 600

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 2013 Introduksjon

Ungdommen er fremtiden er en mye brukt klisje. Den er ofte LNU er en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for brukt av alle andre enn ungdommen selv. Det er vi som er 96 demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Mellom unge i dag som skal leve med konsekvensene av de politiske seg har medlemsorganisasjonene over 500.000 medlem- vedtak som gjøres i dag. Men hvor viktige er unge når politi- skap. LNU jobber for at barn og unge skal få mer makt og kerne skal drive valgkamp? flere muligheter til å engasjere seg lokalt, nasjonalt og glo- balt. Dette er spørsmålet denne pamfletten, utgitt av LNU - Nor- ges barne- og ungdomsorganisasjoner, vil forsøke å svare på. Den aller største muligheten unge har til å utøve makt er gjennom å stemme. Vi ønsker å heve valgdeltakelsen blant LNU ønsket å finne ut hva media og politikerne gjør for å ungdom. Barn og unge er eksperter på egne liv og demokra- mobilisere unge velgere; Hvor de møter dem, hva de sier og tiet trenger unge stemmer for å ta bedre avgjørelser i både hvordan de snakker for å engasjere unge. Vi har snakket med kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne, to partier med reell sjanse for å få inn representan- Gjennom å finne ut hvilken plass unge har i valgkampen i ter på tinget etter valget 2013. Av medier har vi snakket med dag, skal vi finne ut hvilken plass vi unge skal ta i fremtiden. NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet og VG. Det er selvfølgelig en viss mulighet for at vår undersøkelse påvirker partienes eller medienes planer for å nå ut til unge velgere. Vår oppfatning er at jo flere tiltak som settes inn for en klarere, mer Stian Seland tilgjengelig og inkluderende politisk debatt - jo bedre! Styreleder, LNU

Innhold

Unge - en nedprioritert gruppe? 4 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere 9 Norge rundt med Heikki Holmås 14 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? 15 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge 16 Utfordrer ungdommen 19 Politikerspråk, tåkeprat og klarspråk 22 Vil få slutt på tåkepraten 26 PRESS vil ha en asyldebatt basert på fakta 27 Har mål om å bli forstått 29 Oppsummering 30 Unge - en nedprioritert gruppe?

De siste tiårene har stadig færre unge under 30 år brukt hjemmefra, og er i en mer ustabil livssituasjon. Derfor er det stemmeretten sin. Ved stortingsvalget i 2009 stemte kun viktig at andregangsvelgere får god informasjon om hvordan 55,9 prosent av unge i alderen 22-25 år1. Det er 20 prosent forhåndsstemme, ifølge Ødegård. færre enn gjennomsnittet for alle stemmeberettigede. Utdanningsnivå og økonomi er andre ting som spiller inn på LNU har tidligere skrevet om underrepresentasjon av ung- valgdeltakelse. Er du utenfor yrkeslivet, er sjansen for at du dom i rapporten Min Stemme som kom ut i 2011. I stor- stemmer mye lavere. Dette går i arv fra foreldre til barn, og tingsperioden 2009 – 2013 var bare 5,6 prosent av represen- sånn sett er valgdeltakelse reproduksjon av ulikhet, ifølge tantene under 30 år, selv om unge mellom 18 og 30 utgjør Ødegård. 15,5 prosent av befolkningen. Foran høstens valg ser vi en forbedring: Gjennomsnittsalderen for kandidatene er 46,5 Funnene fra lokalvalgundersøkelsen viser at unge etterlyser år, og 17,4% av de nominerte kandidatene er mellom 17-29 praktisk informasjon om hvordan stemme, en demokratisk år2. Men hvor mange av disse som vil ende opp på Stortinget ”grunnkompetanse” og informasjon om de politiske alter- er ikke godt å vite. nativene. - Når man har den grunnkompetansen vil politikernes krangling og diskusjoner virke avklarende, men for mange unge oppleves mye politisk debatt som støy, forklarer Demokratisk problem Ødegård. Det er et demokratisk problem at så få unge bruker stemme- Hvis vi ser på hva som spiller inn på unges valgdeltakelse, og retten sin. Unge er eksperter på egne liv. De er ingen enhet- hva de selv ønsker, kan vi oppsummere det slik: lig gruppe, men de har erfaringer, interesser og utfordringer s Praktisk informasjon om hvordan stemme som er unike for deres aldersgruppe. Når få unge bruker s Informasjon om de ideologiske og politiske forskjellene stemmeretten sin, tillegges deres holdninger og meninger på partiene enda mindre vekt av de folkevalgte. s At unge føler at de blir snakket med, og ikke bare om 4 s At det snakkes om saker som engasjerer unge Unge er allerede en sårbar gruppe i politikken som mangler de samme pressorganisasjonene og mulighetene til å sette Skolen har selvfølgelig et sentralt ansvar i å gi unge den de- egne saker på agendaen som andre velgergrupper har. Sam- mokratiske grunnkompetansen de trenger. Men de politiske tidig er det de som skal leve lengst med beslutningene som partiene og media sitter på et stort ansvar for å engasjere og tas. Derfor er det nødvendig at unge blir inkludert i den poli- mobilisere unge velgere. De skal få fram hvorfor det er viktig tiske debatten, og at deres synspunkter også teller. at unge benytter stemmeretten, og gjøre dem trygge nok på hva partiene står for til at unge kan gjøre et informert valg. Å få unge til å stemme kan også være nøkkelen for å sikre høy valgdeltakelse i fremtida. Den amerikanske statsviteren Mark Franklin står bak den såkalte generasjonshypotesen, som går ut på at stemmegivning er en vane som dannes tid- Målsetning siden 2011 lig. Stemmer man ved sitt første mulige valg, øker tilbøyelig- Siden sommeren 2011 har det vært et uttalt mål for både heten til å stemme ved fremtidige valg3. media og politikere at unge skal bruke stemmeretten og delta i demokratiet.

I boka Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av Etterlyser informasjon og demokratisk grunnkompetanse 22. juli 2011, utgitt av Norsk institutt for samfunnsforskning, Grunnen til at unge ikke stemmer er sammensatt, ifølge kommer det fram at valgdeltakelsen økte noe i 2011 sam- Guro Ødegård. Hun forsker på ungdoms politiske engasjement og deltakelse ved Institutt for Samfunnsforskning. Lo- 1. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/ kalvalgundersøkelsen for 2011 viste at ﬂere 18-åringer enn utg/201002/04/tab-2010-05-03-09.html 19-åringer bruker stemmeretten. Dette tror forskerne har 2. Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet, å gjøre med livsfasen de unge er i; 18-åringer bor som re- http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/ 2013/kven-stiller-til-val-ved-stortingsvalet-.html?id=729972 gel hjemme, lærer om demokrati og politikk på skolen og 3. Kilde: Frivillighet i Norge. Senterets sluttrapport etter 5 år. Senter stemmer hjemme, mens mange 19- og 20-åringer har ﬂyttet for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Unges plass i valgkampen menlignet med tidligere. Den totale valgdeltakelsen økte at vi prøver å bli flinkere til å ikke bare ha gamle, dresskledde med kun tre prosent, men for førstegangsvelgerne var øknin- menn som kilder. I tillegg prøver vi å sørge for at de som job- gen på hele ti prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. ber i redaksjonen er av variert alder, og å tenke yngre temaer, Det er for tidlig å si om denne mobiliseringen kan sees kun sier han. som et motsvar mot terroren, eller om det vil føre til høyere deltakelse blant unge også ved kommende valg. Samtidig er Mange unge føler at politikk ikke angår dem, og det er ikke det verdt å ta med noen av lærdommene fra lokalvalget når unaturlig å tenke at det henger sammen med at politikere og det gjelder å mobilisere unge velgere. medier i liten grad henvender seg til unge. Det er grunn til å se nærmere på om unge er en prioritert velgergruppe for Etter terrorangrepet 22. juli ble ungdom synlige i offentlig- politikere og media. heten på en helt annen måte. Mange unge ble mer bevisste på hva ungdomspartier er for noe, og politisk partier har sett en tilstrømming av unge medlemmer. Flere unge politikere har vært synlige i media, og NRK viste for første gang en Prioriterer media unge velgere i valgkampen? ungdomspartilederdebatt. Prøveordningen med stemmerett Det planlegges flere større og mindre satsninger som vil bli for 16- og 17-åringer i 20 av landets kommuner i forbindelse spennende å følge med på. Viktigst å nevne her er NRKs med lokalvalget bidro ytterligere til et fokus på unge velgere. storsatsing og kampanjen ”Min stemme”, som Aftenposten tok initiativ til og som mer enn 20 mediehus har sluttet seg Men mens media var flinkere enn tidligere til å synliggjøre til siden lanseringen. NRK deltar også i «Min stemme»-kam- unge, fulgte ikke partiene opp i samme grad. Lokalvalgun- panjen, men de har også en egen kampanje rettet mot unge dersøkelsen viste at det kommunene med forsøk på 16- og velgere som de har jobbet med i over ett år. Valgansvarlig 17-årig stemmerett i størst grad etterlyste, var partiene sitt i NRK, Linn Sandberg Skarstein, forteller at satsingen skal engasjement for å nå unge velgere. Det var få politiske parti- prege alle kanaler, men at de ikke har tenkt å lage stand-up. er som hadde tilpasset budskapet sitt til unge velgere i 2011, - Ungdom er opptatt av politikk og det som skjer i samfunnet ifølge Guro Ødegård. de også, men på sin egen måte. Det viktigste vi gjør for å nå 5 unge velgere er en kampanje med P3 som avsender som skal Hvordan skal unge velgere engasjeres og inkluderes i den po- gå på tv, radio og nett, sier hun. litiske debatten? Videre skal vi se nærmere på hvordan media og partiene vil følge opp målsetningen om økt ungdomsdel- - Vi tok initiativet til ”Min stemme” fordi vi er genuint bekym- takelse i valget 2013. ra for den lave valgoppslutningen blant unge. Det forteller konstituert nyhetsredaktør i Aftenposten, Kjetil Kolsrud. - Vi har regnet ut at det var omtrent 300 000 under 30 som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Det tilsvarer alle som bor i Snakker om unge, ikke til dem Bergen. Vi setter i gang god, gammeldags kampanjejourna- ”Ungdom bruker sosiale medier til narkohandel” sto det å listikk der målet er, for det første, å ha et fokus på framstil- lese i Aftenposten 8. juni 2013. Noe tidligere kunne vi lese i lingen, og for det andre, at vi treffer flere unge enn det vi Bergens Tidende at ”En av fem unge snuser”. ”Norsk ung- åpenbart har gjort hittil, sier han. dom er blitt for kravstor” skrev Senterungdommen-leder Sandra Borch på bloggen sin i mars 2013, og skapte på den Kolsrud tror ikke at ungdom er mindre engasjert nå enn for måten avisoverskrifter og stor debatt. Dette er noen eksem- 10-15 år siden. - Vi mener at det ikke er ungdommens feil pler på at når unge eller ungdom omtales som en gruppe, at de ikke stemmer, det er den politiske debatten og måten er det ofte i lite flatterende ordelag. Det kan også se ut til at den har utviklet seg, om det er temaene som diskuteres eller saker som omhandler unge eller ungdom ofte ikke har unge måten det gjøres på, sier han. som målgruppe. Aftenposten er fullt klar over at de fleste leserne deres er Det er kanskje ikke så rart at det har blitt sånn - unge bruker godt voksne, derfor gikk de bredt ut og inviterte alle medier tradisjonelle medier som TV, radio og aviser stadig mindre til med. Resultatet er at over 20 andre mediehus blir med på å få med seg nyheter. Konstituert nyhetsredaktør i Aftenpos- dugnaden. VG er et av mediehusene som har sluttet seg til. ten, Kjetil Kolsrud, forteller at det å nå unge lesere har vært Andreas Nielsen, som er fungerende leder for samfunnsav- et viktig tema for dem i mange år. - En enkel ting vi gjør er delingen i VG, forteller at de har sluttet seg til kampanjede-

Unges plass i valgkampen len av «Min stemme». Fra lanseringen i midten av august Er unge velgere en prioritert gruppe for politikerne i valgkampen? kan vi dermed forvente å se kampanjemateriell på vg.no. - Vi Alle partiene forteller at de er opptatt av å få ﬂere unge til å ble med på kampanjen ”Min stemme” fordi det er et godt stemme ut fra et demokratisk perspektiv, og alle ønsker ﬂere formål, og vi syns det er helt uproblematisk å bruke noe an- stemmer til eget parti, men har de selv prioritert dette foran nonseplass på det, forteller Nielsen. den kommende valgkampen?

VG har likevel ikke noen målsetning om å øke valgdeltakelsen blant unge. Avisen har heller ikke fastsatt nivået på deltakelsen i kampanjen, blant annet har de ikke bestemt i hvilken grad de skal bidra med redaksjonelt stoff til kampanjenettsi- den. Det skal de ta litt som det kommer. Det er ungdomspartiet Frem- skrittspartiets Ungdom (FpU) Dagbladet har heller ikke noe mål om å øke unges valgdel- som har hovedjobben med mo- takelse. De er heller ikke med på «Min stemme»-kampanjen. biliseringen som er rettet spesielt mot unge. - Vi har ingen egen kampanje, og vi har ikke tradisjon for å bli med på andres kampanjer heller. Sånn sett gjør vi ikke noe ekstraordinært, men vi tenker på journalistikken fra dag til dag. Det forteller leder i Dagbladets samfunnsavdeling, Mar- tine Aurdal, og legger til at de også forsøker å dekke temaer som unge er opptatt av.

Unges plass i valgkampen Er unge velgere en prioritert gruppe for politikerne i valgkampen? Høyre mener alle partier har Senterpartiet er opptatt av unges et ansvar for å øke valgdel- innﬂytelse i samfunnet. De under- takelsen blant unge. Unge streker at det er viktig å ikke bare Høyre og studentforeningen har mye se unge som «framtidens voksne», men som av ansvaret med å nå unge velgere. På borgere i nåtid. Partiet forteller at Senterung- studiestedene skal de dele ut informasjon dommen fanger opp unge bedre enn moder- om hvor og hvordan man stemmer, siden partiet, og har en viktig rolle i å ﬁnne saker som mange studenter bor et annet sted enn der unge er opptatt av. de er stemmeberettiget.

Arbeiderpartiet er bekymret over at valgoppslutningen er enda lavere hos Unge er tradisjonelt en viktig jenter enn gutter. Arbeiderpartiet velgergruppe for Kristelig Fol- har egne kampanjemedarbeidere, blant annet keparti. I 2009 hadde partiet nåværende og tidligere AUF-ere, som gjør mye størst oppslutning blant dem under 30 og av jobben med å nå ut til unge. Ellers har AUF de over 60. Det er i stor grad KrFU som hovedansvaret for å nå ut til unge velgere. kommuniserer til unge velgere i dag.

Unge velgere er generelt 7 en viktig gruppe for SV. Sosialistisk Ungdom har Venstre planlegger flere tiltak hovedansvaret med å nå ut til unge for å øke unges valgdeltakelse. velgere. De jobber fylkesvis for å få til forhåndsstemming på videregående skoler, og har alt fått gjennomslag i flere fylker. I tillegg oppfordrer de lokallagene sine til å sende brev til førstegangsvelgere for å få dem til å bruke stemmeretten. Rødt har tradisjonelt stått sterkt Ellers har Unge Venstre ansvar for skole- blant unge, siden disse ofte er valgkampen. mer opprørske og tenker mer kritisk. Rødt trekker også fram at unge er en sårbar gruppe, uten samme muligheter til innflytelse som andre grupper, derfor er de prioritert for Rødt. Ungdomspartiet Miljøpartiet de Grønne ser på unge Rød Ungdom har hovedansvaret for skole- som en særlig viktig velgergruppe, valgkampen. spesielt fordi saker som klimakrisen angår unges framtid i stor grad. Miljøpartiet er også opptatt av at unge stemmer skal få mer plass i politikken, både i utforming og gjennomføring. Ungdomspartiet Grønn Ungdom gjør mye av jobben med å nå unge velgere.

Unges plass i valgkampen «Unge snakker best til unge» Passivt fra partiene Felles for alle partiene vi har snakket med, er at ungdomspar- Da vi kontaktet partiene, ønsket flere av dem at vi i stedet tiene har mesteparten av ansvaret for å nå ut til unge velgere, skulle snakke med ungdomspartiet, ettersom de har hoved- og spesielt til førstegangsvelgere. Flere partier argumenterer ansvaret for å nå unge velgere. Det i seg selv kan forklare med at ”unge snakker best med unge”, at ungdomspartiene hvorfor vi til denne pamfletten ønsket å snakke med moder- er flinkere til å snakke et språk som unge forstår, og vet best partiene - mye tyder på at de ikke har prioritert det å nå ut til hvilke saker unge er opptatt av. Rødt sier for eksempel at hvis unge velgere høyt nok. man lar unge snakke til unge, så trenger man ikke å ha en egen strategi for hvordan de skal snakke, for da snakker de Guro Ødegård ved Institutt for Samfunnsforskning mener ”samme språk” uansett. Her bør det bemerkes at Rødt, SV det er en passiv holdning fra moderpartiene hvis de overlater og KrF alle trekker fram at deres unge partileder/partiledelse jobben med å mobilisere unge velgere til ungdomspartiene. gjør det lettere for dem å kommunisere til unge velgere. Hun mener ungdomspartiene ofte fanges i moderpartiets retorikk og politikk. Samtidig forteller flere av partiene at det er klare forskjeller mellom ungdomspartiet og moderpartiet. For eksempel trek- - En ting er at AUF er uenige med Arbeiderpartiet om olje- ker både SV og Arbeiderpartiet fram at deres ungdomspar- boring i Lofoten og Vesterålen, men det er jo Arbeiderpartiet tier fronter andre saker enn det som er deres valgkampsaker. som går til valg. Det er moderpartiene som legger premis- Mens Sp forteller at det hos dem er Senterungdommen som sene for politikken og hvordan den formidles. Norsk presse har den viktigste rollen i å snakke om ”ungdomssaker”, har kommer til å utfordre partiene nettopp på hvordan de når ut Unge Høyre ifølge Høyre heller rollen som ”de unges talerør til unge, så jeg tror de fraskriver seg noe av ansvaret ved å la i Høyre” enn å være ”Høyres talerør” mot unge. kun ungdomspartiene gjøre denne jobben, sier hun.

LNU mener, som Guro Ødegård, at det er passivt av partiene å gi ungdomspartiene hovedansvaret for å mobilisere unge 8 velgere. Hva hadde blitt reaksjonene dersom partiene sa de overlot til en seniorgruppe å snakke om eldrepolitikk, og å nå ut til eldre velgere? Det ville blitt sett på som ansvarsfra- skrivelse, eller som en dårlig strategi for å nå ut til en viktig velgergruppe. Det er likevel ikke stort annerledes når partiene sier det er ungdomspartiene som tar seg av de unge velgerne. Det skaper større avstand mellom unge velgere og dem de skal stemme på, og det kan skape usikkerhet hvis ungdomsparti og moderparti fronter veldig forskjellige saker. Hvis de skal øke det politiske engasjementet blant unge, og sette saker de er opptatt av på dagsorden, da må partiene begynne med å ta unge på alvor.

Unges plass i valgkampen Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere

På spørsmål om hvor man best når ut til unge, svarer de ﬂes- te partiene at unge nås best «der de er». Men hvor er det? LNU har spurt partiene og media om hvilke kanaler de bruker for å nå ut til unge velgere.

I sommer sender KrF partilederen Hvor møter politikerne unge velgere? og et sommerteam rundt på stevner og arrangementer der unge er tilstede. Ellers er skolevalg og sosiale medier viktige kanaler til unge. Møtet mellom mennesker er likevel viktigere enn både tradisjonelle og nye medier, ifølge KrF. I flere fylker har partiet også et lavterskeltilbud hvor man inviterer venner og FrP trekker fram sosiale medier, kjente hjem til seg og de får møte en politiker. spesielt Facebook og Twitter, som De kan ikke si noe om i hvor stor grad dette deres viktigste kanaler for å nå ut tilbudet benyttes av unge. til unge velgere. De bruker også en del ressurser på nettbasert aktivitet og plattformer de vet at unge bruker, som finn.no og ulike radiokanaler med mange unge lyttere. Fremskrittspartiets Ungdom har hovedansvaret for å gjennomføre skolevalgkamper. Venstre trekker fram bruk av sosiale medier, skolevalg og studiesteder som henholdsvis 9 Unge Venstre og studentorganisasjonen har ansvar for, som viktige arenaer. I tillegg er de opptatt av å være tilstede lokalt. Venstre Høyre bruker i hovedsak nett forteller at de prøver å bevege seg utenfor og sosiale medier for å nå ut de «vanlige» stedene hvor politikere står til unge velgere. Partiet mener på stand, og trekker fram et arrangement likevel at fysiske møter er mest effektive, og i Drammen med mange minoritetsgrupper trekker fram at de skal banke på 400.000 som eksempel på en arena hvor de møter dører landet rundt i løpet av valgkampen. andre typer velgere. De tror mange unge oppfatter politikk som politikere i dress på tv, og ønsker å få fram at politikerne er «mannen i gata». Unge Høyre og studentforeningen skal ut på skoler og studiesteder, og i år skal de rette mer av valgkampen mot studiestedene. Her Miljøpartiet de Grønne har mange skal de stå på stand, delta i debatter og unge aktive som bruker sosiale medier lignende. mye, og gjennom skolebesøk når Grønn Ungdom mange unge. Miljøpartiet de Grønne understreker at sosiale medier ikke erstat- ter fysiske møter. Det å kunne snakke, og lytte, er viktig, forteller de. De er også opptatt av å finne møtearenaer utenfor skolehverdagen, «ikke-politiske» arenaer som for eksempel på festivaler, i parker og på ulike typer kulturarrangementer.

Unges plass i valgkampen Senterpartiet bruker sosiale medier mye for å kommunisere til unge. De har ikke tro på å bruke tradisjonelle kanaler for å nå unge velgere, men tror digitale SV sier at ”det moderne” er å og andre mer ”utradisjonelle” kanaler er viktigere. si at sosiale medier er viktigst, De mener at sosiale medier kan både fungere som men SV mener at man må en inngangsport til mer ”tradisjonelle” politiske jobbe veldig hardt på alle plan. I valg- arenaer, og som en egen kanal for å få informasjon kampen skal de bruke både tradisjonelle om politikk og politiske saker. Senterpartiet er også kanaler og sosiale medier. Valgkampa- opptatt av grasrotengasjement, og forteller at mye visa Del godene er en storsatsing. Her skjer lokalt. er målet å presentere politikken og politikerne på en litt ny måte. Planen er å dele ut avisa på festivaler, utesteder og parker, i tillegg til at SV- og SU-medlemmer verver venner og kjente til abonnen- ter. Sosialistisk Ungdom har hovedansvaret for å nå ut til yngre velgere.

Arbeiderpartiet har i mange år satset på å nå unge gjennom sosiale medier, og har bygd opp Facebook-sider for sine mest proﬁlerte poli- 10 tikere, så de når bredt ut. For eksempel har Jens Stoltenbergs Facebook-side rundt 300 000 ”likes”. Facebook, Instagram, YouTube Rødt sine to hovedgrep for å nå unge og nettaviser er stedene Arbeiderpartiet er å være tilstede ved skolevalg, og satser på for å nå unge på nett. AUF spiller å være aktive og synlige i sosiale en viktig rolle i å nå unge: de er mye ute og medier. Rød Ungdom har ansvar for skolevalg- møter folk, de skal delta i skoledebatter, de kampen. Rødt har en viss satsning inn mot har en egen ”app”, en egen kampanjenett- «ungdomskanaler» som Natt & Dag og P3, noe side, og de er aktive i sosiale medier. Flere de mener er lettere med en ung partileder. Rødt sentrale Ap-politikere reiser også rundt og henvender seg ikke spesielt til unge i tradisjonel- møter velgere. le medier siden få unge leser aviser. Ifølge Rødt må mediene ta jobben med å få unge interessert, så kan politikerne følge etter.

Unges plass i valgkampen På nett med unge velgere? det, ifølge Martine Aurdal. - I år dreier vi mye mer av satsinga Sosiale medier og skoler er de to viktigste møteplassene som over på web-tv enn i tidligere valgkamper, siden vi vet at det trekkes fram av alle partier, i den rekkefølgen. Både Senter- når spesielt ut til unge lesere. Nett og web-tv er der vi prøver partiet og Rødt sier de har liten tro på å bruke tradisjonelle ut litt andre, og morsommere typer konsepter, sier hun. medier for å nå unge, siden de i liten grad leser aviser eller ser på Dagsrevyen. Ifølge KrF er dette også medias ansvar: De TV2 mener at de tradisjonelle formatene for politisk jour- må vie mer tid til saker som angår unge velgere, mener par- nalistikk, som partilederdebatter og politiske nyheter, i liten tiet. Kun FrP og Rødt trekker fram «ungdomsmedier» som grad når ut til unge. Derfor er det nødvendig å tenke nytt. radio, gratisaviser og nettsteder som prioriterte kanaler for å - Statistikk for Debatten på NRK viser at 82 prosent av de nå unge velgere. som ser på er over 50 år. Uten at det blir useriøst og tullete, er det viktig å finne andre måter å presentere de politiske Samtidig understreker flere partier at sosiale medier ikke er forskjellene på. Det forteller Ronny Oksvold, som har ansvar viktigere enn det fysiske møtet. Likevel er det hovedsakelig for TV2s valgsatsing. skolen som trekkes fram som den fysiske arenaen for å møte unge velgere, og for alle partier er det ungdomspartiene som Aftenposten tror også man må satse på nye kanaler for å nå er ansvarlig for gjennomføringen her. Utover å møte første- ut til flere: - De unge vi når i papiravisa er nok de som er vel- gangsvelgerne på skolen, virker det derfor som partiene har dig politisk interessert allerede. Derfor har vi store ambisjoner få planer for å møte unge velgere andre steder enn på nett. om å prøve å finne på det grepet som er i stand til å spre seg Bare Høyre og Venstre trekker fram studiesteder som viktige viralt, forteller Kjetil Kolsrud i Aftenposten. Han forteller at arenaer, mens Venstre, Miljøpartiet de Grønne og SV er opp- kampanjen «Min stemme» skal ha en felles digital plattform tatt av å være tilstede på andre steder enn de «politiske» for alle som deltar. arenaene. Alle mediene trekker fram sosiale medier som sentralt både LNU mener det er viktig å ikke begrense seg til noen få ka- for å promotere egne saker, og for å kunne ta imot hen- naler for å nå unge velgere. Som SV peker på har forskjel- vendelser og tilbakemeldinger fra brukere. VG forteller at de 11 lige kanaler forskjellig overbevisningstyngde. De trekker også bruker sosiale medier til å plukke opp tips til saker. Der- fram Hey girl-stuntet i sosiale medier (som ikke var initiert fra med har både unge og andre brukere av sosiale media mu- partikontoret), som nådde fram til ekstremt mange på kort lighet til å påvirke det redaksjonelle innholdet i avisen. - Alle tid, men som i seg selv kanskje ikke vil få mange flere til å her er drillet i å følge med på hva som skjer i sosiale medier, stemme SV. Hvis ungdomspartiet står på stand på en skole, om det foregår noen spennende debatter der, for eksempel. derimot, vil de kunne skaffe velgere eller medlemmer der og Veien fra sosiale medier og inn på våre sider kan være ganske da. Dersom det fysiske møtet er viktigst, er det et dårlig tegn kort, forteller Andreas Nielsen i VG. at de fleste partienes planer begrenser seg til å nå unge velgere på skoler. På skolen treffer man kun et fåtall av unge velgere, nemlig 18- og 19-åringer. Politikk i nye formater Både NRK og TV2 satser på å nå unge gjennom å presentere politikere og politisk stoff i utradisjonelle formater. NRKs Hvor møter media unge velgere? valgsatsing for unge er sentrert rundt en P3-kampanje som Nett og sosiale medier er også i stor grad der mediene satser vil være både på radio, TV og nett. Her skal de blant annet ha på å nå unge. Blant unge i alderen 20-29 er internett mer vorspiel- og nachspielsendinger knyttet til de mer tradisjonel- enn dobbelt så viktig som TV for å finne nyheter, forteller le debattene, og ta opp politiske spørsmål i en mer uformell NRK. VGs tall viser at halvparten av alle unge mellom 12-29 setting i radioprogrammet ”Verdens rikeste land”. er innom nettsiden daglig. - Blant unge er vi helt klart størst på mobil. Også for oss er det slik at papiravisen har hoved- TV2 har laget en ”politiker-reality” der sju politikere drar tyngden av leserne blant de litt mer voksne, sier Andreas Ni- på hyttetur, og hver enkelt av dem får en oppgave å løse, elsen i VG. valgt ut fra en politisk sak som de brenner for. Men poenget er ikke å lage show og moro, understreker Oksvold. - Den I tillegg trekker han fram VG-TV som en kanal med yngre reality-serien vi lager er langt unna Big Brother og Paradise brukere enn papir- og nettavisen. Sånn er det også i Dagbla- Hotel, målet er heller å vise fram at politikerne er vanlige folk.

Unges plass i valgkampen TV2s valgsatsing mot unge er begrenset til noen program- En ny svensk undersøkelse viser at politisk bruk av sosiale mer hvor man kan møte politikk i en annen setting enn tradi- medier påvirker den politiske interessen positivt blant unge4. sjonelle nyheter eller debatt. NRK forteller derimot at de tar i Ifølge boka Liker, liker ikke - sosiale medier, samfunnsenga- bruk hele huset for å fornye og forynge valgsatsingen. De vil sjement og offentlighet, kan vi anta at 10-20 prosent av unge ha valgstoff i alle kanaler, fra Supernytt for barn til radiopro- mediebrukere er engasjert i politikk gjennom Facebook. Men grammer som Norgesglasset og Nitimen. ifølge Brandtzæg er det grunn til å tro at langt flere unge blir informert, siden de får med seg hva venner og bekjente - Alle som jobber med valg skal ha unge velgere i bakho- interesserer seg for, liker og kommenterer på. det. Vi kan ikke lage P3-tv av partilederdebatten, men vi gjør noen grep for å forynge debatten og formen. Alle har blitt Sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i politikken, det bedt om å tenke litt yngre og breiere, ikke bare de som job- har vi sett gjennom for eksempel Jens Stoltenbergs spon- ber på nyhetsavdelinga, forteller Linn Sandberg Skarstein, tane spørretime på Twitter, og Twitter-debatten han hadde valgansvarlig i NRK. mot Siv Jensen 5. juni i år. Brandtzæg forteller at også politikerne har mange fordeler med å kommunisere gjennom LNU mener det er et godt tiltak av både NRK, TV2 og Dag- sosiale medier. - Det er et mye mer fleksibelt medium enn bladet å prøve seg med valgstoff tilpasset unge, i nye kanaler de tradisjonelle, hvor det sitter en redaktør og bestemmer. I og formater hvor de når flere unge. Samtidig er det bare sosiale medier kan man være sin egen redaktør, politikerne NRK som sier at de har som mål å nå flere unge velgere i kan selv sette dagsorden og bestemme saker, og bestemme den mer tradisjonelle valgkampsatsingen sin. Det er synd hvis distribusjonen mye mer, samt invitere til dialog og deltakelse, mediene tror at man kun når unge med «lett» og «morsom» sier han. valgkampdekning, og unngår å se nærmere på hvordan man kan gjøre partilederdebatter, nyheter og annet valgkamp- En annen fordel er at sosiale medier ikke forutsetter store an- stoff mer tilgjengelig for flere. Her blir det spennende å se nonsebudsjetter eller medieprofilering for å nå ut til mange. hva Aftenpostens kampanje «Min stemme» kan bidra med, Sånn sett er det en god kanal for små så vel som større partier. 12 om de evner å gjøre den felles kampanjeplattformen både informativ og engasjerende. I så fall vil de ulike mediehuse- nes nettsteder, som vg.no og aftenposten.no, sammen med sosiale medier, kunne skaffe mange unge lesere. Farlig «slacktivism» Samtidig er det en utfordring at hele «sosiale medier-univer- set» er litt uforpliktende, advarer Brandtzæg. Slacktivism har kommet inn i ordboka som en definisjon på dette uforplik- Er sosiale medier løsningen? tende online-engasjementet, som begrenser seg til å trykke Sosiale medier vil spille en enda større rolle i den kommende «lik», «del» eller «retweet». - Det er ikke så mye som forven- valgkampen enn tidligere, rett og slett fordi stadig flere nord- tes av deg, utover en «like». Man trenger ikke å gå ut i ga- menn bruker sosiale medier. Ifølge rapporten «Ungdommens tene, eller å melde seg inn i et parti, sier Brandtzæg. - Dette politiske bruk av sosiale medier» har andelen av den norske er en generasjon som forventer at alt kan gjøres gjennom internettbefolkningen som bruker Facebook minst en gang i internett. uka mer enn doblet seg fra 2008 til 2011. Unge er også helt klart de som bruker sosiale medier mest. Dermed er det helt Han trekker fram at mange unge sier de ikke vil stemme fordi riktig at sosiale medier er en viktig kanal for å nå unge «der det er for anstrengende å finne stemmelokalet. Sånn sett kan de er». Men er det så sikkert at det er lett å engasjere unge i det være en utfordring om partiene baserer seg for mye på å politikk på sosiale medier? mobilisere unge gjennom sosiale medier. Om noen blir engasjert på nett, betyr ikke det at de automatisk går og stemmer. - Nå er det ikke sånn at alle unge deltar i politisk debatt på Sosiale medier er også sjelden helt isolert fra andre medier. nettet. Men ungdom deltar i mye større grad i politikk og Mange klikker på linker til nettaviser og blogger for å få mer samfunn gjennom Facebook og blogger enn eldre. Det er i mye større grad deres arena. Det sier Petter Bae Brandtzæg fra SINTEF, som blant annet forsker på unges bruk av sosiale 4. Kilde: Age and the effects of news media attention and social media use on political interest and participation: Do social media medier. function as leveller? Hentet fra http://ejc.sagepub.com/content/ 28/1/19.abstract

Unges plass i valgkampen informasjon, og det gjelder spesielt unge. Da holder det ikke sosiale medier. Venstre-leder Trine Skei Grande bruker også å engasjere unge på Facebook, hvis ikke de også kan få god mye tid på å svare personlig på alle henvendelser hun får. informasjon gjennom linkene de trykker på, som medieopp- slag eller partienes nettsider. Skal unge føle at de tas på alvor og få den informasjonen de trenger, kan ikke sosiale medier være den eneste kanalen hvor media og politikere tilpasser Hva med de som ”ikke bryr seg” om politikk? sin kommunikasjon. Utfordringen er å nå ut til alle de som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet, de som ikke føler at politikken angår - Det er ikke bare det å være på sosiale medier, man må også dem. De abonnerer neppe på Aftenposten, eller ”liker” et ha et budskap. Det er jo egentlig opplagt, men kanskje ikke parti eller en politikers side på Facebook. Hvordan engasjere for alle, sier Brandtzæg. disse, og ikke minst, hvor når man dem?

Igjen trekker mange partier fram sosiale medier. Rødt mener Hvordan bruker partiene sosiale medier? at ungdom som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet De fleste partiene trekker fram at sosiale medier er godt nås best der de er, og at skolevalg og sosiale medier er de egnet til korte og enkle budskap. Mange er opptatt av å viktigste kanalene for å nå disse. Selv om mange unge ikke publisere ting som er lette for folk å dele videre, det er slik selv følger et parti eller en politiker på Facebook, så holder man når ut til flere. I tillegg finnes det ulike betalingsløsnin- det å ha en venn som gjør det før man får informasjon. På ger for å spre budskapet sitt på sosiale medier. Alle partier Facebook kan partienes statuser og oppdateringer dukke bortsett fra Venstre og Miljøpartiet de Grønne bekrefter å opp i nyhetsoversikten til venner av dem som ”liker” partiet ha benyttet slike betalingsløsninger i noen grad. eller politikeren. Folk stoler på vennene sine, og dermed får budskapet et slags godkjent-stempel.

De ﬂeste partiene forteller at de deler mye bilder, video og in- Felles for partienes satsingsområder for å nå unge synes å 13 fograﬁkk i sosiale medier, ting som har lett for å spre seg. Fle- være å benytte kanaler som bryter med den tradisjonelle re trekker også fram at muligheten til toveis-kommunikasjon oppfatningen av politisk arena og valgkamp-kanaler. Dette er en viktig del av deres sosiale medie-bruk. Det er likevel er en interessant måte å møte oppfatningen at ”unge ikke noen forskjeller i profesjonaliseringen av kommunikasjonen bryr seg om politikk” - ved å forsøke å utvide det politiske som foregår i de ulike partiene. Mens for eksempel SV har begrepet og arenaen hvor politisk diskusjon og møter fore- en egen sosiale medier-ansvarlig, har Venstre hentet inn en går. Ifølge partiene handler dette vel så mye om valg av sa- gruppe frivillige som skal svare på henvendelser partiet får på ker og hvordan politikerne snakker om politiske saker. Dette kommer vi tilbake til i senere kapitler.

Foto: LNU Norge rundt med Heikki Holmås

Å møte folk fysisk er den viktigste formen for velgerkontakt. en verdi at vi tillitsvalgte i Norge prøver å komme oss ut og Det mener de fleste politikere og partier, men få er så de- gjøre oss tilgjengelige for folk. Folk føler at det er mye nær- dikerte som Heikki Holmås (SV). Da han ble leder for kom- mere, og at de kan stille spørsmål. Det gjør det også lettere munalkomiteen på Stortinget i 2009, bestemte han seg for å for folk å invitere deg senere, sende en mail eller gi deg en besøke alle landets kommuner. Sommeren 2011 nådde han tilbakemelding. Og du kan ta bilde med dem! målet - da besøkte han Utsira kommune i Rogaland som den siste. Da Heikki var på sin kommuneturne, prøvde han alltid å få møtt ordføreren, som ofte er en av dem som kjenner kom- - Jeg tenkte for det første at det var en kul ting å få besøke munen best og har mest å anbefale ham. Han forteller at det alle kommunene, og for det andre at vett er noe som er jevnt kan variere fra sted til sted hvor man treffer ungdommen, fordelt over hele landet. Jeg møtte folk rundt i hele Norge det kan være på kjøpesenteret eller fotballkamp, og han har og spurte hva de syns de gjør bra, hva de ville vise fram. Og god erfaring med å treffe folk på fritidsklubber. Men han jeg fikk masse inspirasjon, gode ideer som kan videreføres mener at den viktigste arenaen politikere kan møte unge er lokalt eller til og med nasjonalt. Det er sånt man ikke får med på skolen. - Jeg mener det er ekstremt viktig at skoler er åpne seg hvis man bare sitter i Oslo. Det handler også om å vise for å slippe politiske partier inn. Vi får politikk helt ufiltrert respekt, og lytte til andre. gjennom tv, radio og aviser hele tida, og jeg tror ungdom er like gode som voksne til å stille kritiske spørsmål. Heikki er opptatt av å være tilgjengelig i mange kanaler. Han skriver en blogg, og er aktiv på sosiale medier, men mener Han peker på at demokrati er noe man må lære seg, og hvis det fysiske møtet med velgere er det viktigste. - Man får alltid unge skal føle at det å stemme er viktig, må de føle at politi- 14 best inntrykk av å snakke med hverandre. Jeg mener det er kerne bryr seg om dem.

Foto: Christine Dancke Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere?

Ja, takk, begge deler, mener LNU. Men politikerne svarer mål å «hente» unge seere og lesere til de mer tradisjonelle ganske unisont ”nye medier”. Her har partiene fordelen at kanalene, slik at de kan ta del i den større politiske debatten. de lettere kan tilpasse informasjonen til målgruppa, og nå unge gjennom deres venner og bekjente. Gjennom tradisjo- Å satse på å nå unge gjennom nye kanaler må ikke gå på be- nelle medier når ikke politikerne like mange unge, og derfor kostning av å gjøre den politiske debatten i tradisjonelle kana- prøver de ikke å tilpasse budskapet sitt til unge i disse medi- ler tilgjengelig for unge, mener LNU. Det handler ikke om at ene. Resultatet blir fort at enda færre unge følger med på det er for lite informasjon der ute - både partiene og mediene tradisjonelle medier. formidler massevis av informasjon om politikk, ideologi og saker. Problemet er framstillingen. Det er tydelig at den politiske Også mediene går i noen grad den veien - å satse på nett og debatten i aviser, radio og TV ikke når alle. Her skal NRK ha sosiale medier heller enn å gjøre innholdet i de tradisjonelle ros for å la ungdomssatsinga gjennomsyre ”hele huset”. Andre kanalene mer tilgjengelig. Det er bra at mediene tar konse- medier og partier kan med fordel gjøre mer for å sørge for at kvensene av at unge nås på nett, men det bør også være et politisk stoff i tradisjonelle medier blir mer tilgjengelig for unge.

Foto: Christine Dancke Foto: LNU Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge

En gjenganger blant unge velgere er at de ikke føler at politikerne snakker om noe som angår dem. Når politikerne og Budskapet til FrP er ganske likt over media snakker om eldrepolitikk og pensjonsreformer er det det hele, det er ikke spesielt tilpasset mange unge som faller av. Motsatt ser vi at deltakelsen øker en aldersgruppe. Valgkampsakene når saker unge er opptatt av er i fokus, eller når den politiske er hentet fra FrPs kjernesaker, og er knyttet til debatten i større grad inkluderer unge. kriminalitetsbekjempelse, helse og omsorg, og å bruke mer penger på vei og jernbane. De har Unge har ofte en annen og snevrere oppfatning av hva po- hatt noen målinger på hvilke saksområder som litikk er enn eldre velgere. De kan være opptatt av en rekke når ut til forskjellige aldersgrupper, og spisset politiske saker og spørsmål uten å kalle det politikk. Dermed budskapet litt ut fra det. Samtidig understreker er det noe av politikernes og medias rolle å få fram at de de at unge kan være opptatt av mange forskjel- sakene unge er opptatt av faktisk handler om politikk, og lige saker, for eksempel eldrepolitikk. at det er ting de kan være med å bestemme hvis de bruker stemmeretten.

Høyre sier de ikke tenkte spesielt på å velge valgkampsaker som appellerer til unge, fordi unge kan være Eksempel: Lokalvalget i 2011 opptatt av veldig mye forskjellig. Samtidig erkjen- Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 fant sted ner de at appellen til unge henger sammen med kort tid etter terrorangrepet på Utøya og i Oslo. hvordan de snakker om sakene, som at de ikke bare Dette hadde trolig innvirkning både på gjennomfø- snakker om veier, men også om kollektivtransport i ringen av valgkampen og på valgdeltakelsen blant samferdselspolitikken, eller ikke bare henvender seg 16 de yngste. Valgkampen var preget av angrepene - til foreldre, men også til elever og studenter når de det var en mindre konfronterende tone blant parti- snakker om skole og utdanning. Men Høyre under- ene, de fokuserte mer på egen politikk. streker at de ikke retter utspill til ulike grupper. De mener det er farlig å koke ned til at alle velgere ”er I tillegg ble unge inkludert i offentligheten på en seg selv nok”, altså bare opptatt av saker som angår helt annen måte enn tidligere. Mange var opptatt dem selv. av å få fram at ungdomsengasjement nytter, og at svaret på terroren måtte bli en høyere valgdeltakelse. Resultatet var nærmere ti prosent høyere valgdeltakelse blant førstegangsvelgerne.

Det er ikke lett å skulle tolke resultatet for første- KrF mener at valg av saker er gangsvelgere, men ut fra hva vi vet unge velgere sentralt for å engasjere unge, og etterlyser er det ikke usannsynlig at mindre politisk trekker fram boligpolitikk, skole- krangling og «støy», mer fokus på partienes egen og studentpolitikk og utviklings- og miljøpo- politikk, og ikke minst at unge følte at de litikk som viktige saker for KrF og for mange ble snakket til, og at flere unge, unge. De mener mediene har et ansvar for å vie politiske forbilder var synlige i mer tid til saker som unge velgere er opptatt media, bidro til en av. Menneskeverd og familie er KrFs hovedpro- høyere oppslutning. filområder i valgkampen, og de har tenkt på at disse sakene skal appellere til unge. KrF og Kristelig Folkepartis Ungdom har flere overlap- pende saker. Mens målet er at KrFs saker skal engasjere i alle aldre, framhever KrFU de sakene som treffer unge best.

Unges plass i valgkampen Snakker politikerne om saker som angår unge? Alle partiene mener at å snakke om saker som unge er opp- Arbeiderpartiet tror unge er opptatt av tatt av er sentralt for å engasjere flere unge velgere. Men mange av de samme sakene som an- har de tenkt gjennom det i valg av egne saker? dre velgere: De går på skole, er i ferd med å få barn, har foreldre eller besteforeldre på sykehjem, eller trenger bolig. Arbeiderpartiets Venstre er opptatt av å snakke om saker hovedsaker i valgkampen er arbeid til alle, utdan- som treffer unge velgere. De har pro- ning, og helse/omsorg. De understreker at de gramfestet stemmerett til 16-åringer, og ikke er et enkeltsaksparti, men at de fronter saker de satser tungt på skole og utdanning. I valgkampen som favner alle. Derfor er det viktigere hvordan har de fire hovedsatsingsområder: sats på kunnskap, sakene kommuniseres, enn at det er spesielle ta grønne valg, vis varme og skap verdier. I tillegg er «ungdomssaker». AUF løfter også fram saker de opptatt av grasrotarbeid: både for å nå ut til flere som mange unge er opptatt av, som internasjo- og for å løfte fram lokale saker. De har også et tett nal solidaritet, skole og miljø, i tillegg til å fronte samarbeid med Unge Venstre, men ungdomspartiet Arbeiderpartiets viktigste saker. fronter litt andre saker enn moderpartiet.

SV framhever at de jobber mye med saker som unge er opptatt Miljøpartiet de Grønne mener at av, som barnehagedekning og mange unge er opptatt av større pappaperm. En av de viktigste sakene til SV perspektiver enn egen hverdag. De er miljø/klima, der mener de det er naturlig har ofte opplevd at unge ikke ser på politikk som å henvende seg til unge, fordi mange unge 17 relevant for dem, derfor forsøker de å ﬂytte store er opptatt av saken, og det er de som får temaer nærmere folks hverdag, som den konkrete lide av miljøødeleggelser i framtiden. Viktige bussruta eller hvordan de vil skape grønne arbeids- valgkampsaker for SV er rettferdig fordeling plasser for dagens unge. Miljøpartiet de Grønne og nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vester- prioriterer klima- og miljøspørsmål i valgkampen, et ålen og Senja, saker de mener mange unge tema de mener mange unge kan relatere til, og som er opptatt av. SV forteller også at Sosialistisk er sentralt i deres politikk. Ungdom fronter sin egen politikk, SV legger lite føringer på hva de skal mene.

Senterpartiet mener at valg av saker er Rødt sier at de ikke har noen egne ung- sentralt for å engasjere unge. De under- domssaker, men de tror heller ikke at alle streker at det er innholdet i det politi- unge ”bare er opptatt av skateramp og kerne sier som er det viktigste, til tross for mye prat studentboliger”. Unge er opptatt av velferdsspørs- om nye medier og «fancy» løsninger. Senterpartiets mål på lik linje med eldre velgere, ifølge Rødt, men hovedsaker i valgkampen er eldre, miljø og samferd- kanskje med en litt annen tilnærming. Valgkamp- sel. Senterungdommen fronter andre saker, og det sakene deres er arbeidsliv, helse, klima/næring, fred er et viktig skille mellom dem. Senterungdommen og bolig. De har ikke tenkt spesielt på at sakene skal har en viktig rolle i partiet, det er de som ﬁnner appellere til unge, men sier det kommer automatisk mange av sakene som er viktige for unge. Senter- siden unge er en viktig velgergruppe. Felles for alle partiet er opptatt av at ungdomspartiet fanger opp sakene er også ifølge Rødt at det er der unge er mest unge bedre enn det moderpartiet gjør. sårbare, noe som er en viktig motivasjon for partiet.

Unges plass i valgkampen For lite beregnet på unge Det er tydelig at det er de mindre partiene, som KrF, Venstre at flere parter er medansvarlige for det. Mens KrF pekte på og SV, som legger mest vekt på at valg av saker er viktig for at media har et ansvar, var både Miljøpartiet de Grønne og å mobilisere unge. I flere partier spiller ungdomspartiene en Senterpartiet opptatt av at skolens rolle i demokratiopplæ- viktig rolle i å fronte saker unge er opptatt av. Dette henger ringen er for teoretisk. Senterpartiet mener at både skolen trolig sammen med at det er ungdomspartiene som i størst og foreldrene har et ansvar i å knytte politikken nærmere grad har kontakten med unge velgere, og har best oversikt hverdagen til barn og unge, så de tidlig blir klar over at de over hvilke saker som er viktige for unge. Men det er verdt lever i et samfunn som aldri er ferdig formet. å merke seg at flere partier, spesielt SV og Arbeiderpartiet, forteller at deres ungdomspartier fronter andre saker enn Det er klart at mange parter har ansvar for å engasjere unge moderpartiet. i politikk, skolen og foreldre inkludert. Høyre og FrP har selv- følgelig også helt rett i at unge er opptatt av mye mer enn Samtidig understreker både små og store partier at unge det som angår deres egen hverdag. Men det er også sant at kan være opptatt av mange forskjellige saker, så hvordan de unge etterlyser mer debatt om store spørsmål som strekker snakker om saker er viktigere enn hvilke saker de snakker seg lenger enn de neste fire årene, og at partiene tydeliggjør om. Høyre advarer mot å tenke at alle velgere ”er seg selv de store linjene, de ideologiske og politiske forskjellene seg i nok”. Unge kan like gjerne være opptatt av sykehjemsplas- mellom i større grad. LNU mener dette er et ansvar som alle sen til bestemor, og voksne opptatt av barnas studie- og bo- partier må ta, men kanskje særlig de største partiene, som i ligmuligheter. mindre grad enn småpartiene snakker om miljø, utvikling og fattigdom, store spørsmål mange unge er opptatt av. Samti- Likevel var det flere partier som innrømmet at for lite av den dig kan flere partier lære av Høyre i å tenke gjennom hvordan politiske debatten er beregnet på unge. Politikere tro viste de sakene deres er relevante for ulike grupper.

Foto: LNU Utfordrer ungdommen Å engasjere ungdommen er både politikerne og ungdommens eget ansvar. Det mener Sandra Borch, som er leder i Senterungdommen.

I vår skapte Sandra stor debatt da hun skrev i et blogginnlegg generasjonen. Jeg kan også bli tatt for å snakke mer om at ”norsk ungdom er late og uengasjerte”. Hun mener at unge enn til unge, men mitt utspill var et forsøk på å skape for mange unge ikke gidder å ta seg en sommerjobb eller debatt for ungdom, og det vil jeg si jeg ﬁkk til også. en jobb ved siden av studiene, og at mange av de som får trygdeytelser kunne bidratt litt mer til samfunnet.

Foto: Senterpartiet - Bakgrunnen for innlegget var at jeg har reist en del rundt på skolebesøk, og da starter jeg alltid med å spørre om folk har tenkt å bruke stemmeretten. Og jeg oppdaget et faretru- ende signal: under halvparten løfter hånda. Jeg tror det har en sammenheng med at vi har det så bra her i landet at man kanskje ikke gidder å bidra.

Hun trekker fram rollen til ungdomsråd og ungdommens 19 kommunestyre som viktige for å engasjere unge. Senterung- dommens viktigste tiltak er å sette fokus på ungdomspoli- tiske saker og å reise på skolebesøk. - Skoledebatter er også veldig viktige, jeg syns det er dumt at en del fylker velger å ikke ha skoledebatter. Det er da vi ser ﬂest innmeldinger til ungdomspartiene under valgkampen.

Men selv om ungdomspartiene er viktige, er ikke Sandra enig med Senterpartileder Liv Signe Navarsete og andre partier som gir ungdomspartiene hovedansvaret for å snakke til unge. - Jeg mener at moderpartiene har et kjempeansvar for å gjøre politikken mer spennende, og for å snakke til unge. De kan ikke bare lempe alt ansvar over på ungdomspartiene, så der er jeg nok litt uenig med Liv Signe. Samtidig er hun veldig engasjert i unge, og sitter også med et ekstra stort ansvar siden hun er valgminister.

Sandra ﬁkk mange tilbakemeldinger fra unge etter at hun skrev innlegget, både folk som var enige og folk som var uenige. Hun forteller at hun ikke skrev til en bestemt mål- gruppe, og er delvis enig i at for mange politikere snakker om ungdom i stedet for til ungdom.

- Ja, men samtidig må ungdom sjøl føle et ansvar for å engasjere seg. Jeg tror vi har sydd puter under armene på denne Dekker mediene saker som angår unge? Hvordan vinkler media politiske saker? Det viktigste skillet her er mellom NRK og Aftenposten på Går vi mot en «amerikanisering» av norsk valgkamp? Og den ene siden, som begge planlegger å tilpasse fokus og valg hvordan påvirker det unges engasjement dersom småpar- av saker for å engasjere ﬂere unge, og VG og Dagbladet på tiene forsvinner fra valgdekningen? den andre siden, som ikke tilpasser nyhetsstoffet eller valg- stoffet til noen bestemt aldersgruppe. Et søk i ATEKST for den siste måneden5 viser nesten 4000 treff på saker som inneholder søkeordet «Jens Stoltenberg», Ansvarlig for valgdekningen i NRK, Linn Sandberg Skarstein, og mer enn 3 300 treff på «Erna Solberg». Det er langt ned til vil la større verdispørsmål få mer plass. - For vår del tror vi neste partileder på lista, Siv Jensen, som får 1 899 treff, eller unge er mindre opptatt av hull i asfalten, og mer av ideologi, til Rasmus Hansson, Miljøpartiet de Grønnes førstekandidat tankene bak det politikerne bestemmer seg for. Så jeg tror i Oslo, som bare får 84 treff. Når denne pamﬂetten skrives kanskje det er litt av nøkkelen, å klare å få til litt mer verdi- har ennå ikke valgkampen satt inn for fullt, men tendensen debatt, sier hun. er klar: Media bygger opp til duell mellom «Jens og Erna».

Også Aftenposten vil ha mer fokus på de ideologiske for- Da vi snakket med mediene, hadde de ikke så mange tanker skjellene mellom partiene. - Vi har en teori om at det er de om hvordan de vinkler politiske saker, eller hvordan dette på- store spørsmålene mer enn de små som fenger. Politisk de- virker unge lesere og seere. Men både Dagbladet og VG var batt koker ofte ned til hva som er den riktige virkelighetsbes- klare på at personfokus er viktig for nyhetsverdien. - Det er krivelsen, men vi prøver å løfte blikket litt, sier Kjetil Kolsrud. ikke noen hemmelighet at konﬂikt ofte høyner nyhetsnivået, sier Martine Aurdal i Dagbladet. - Vi er jo også en løssalgsa- NRK trekker fram integrering og miljø som eksempler på vis, så vi må tenke personfokus. saksområder som kan få mer plass i ungdomssatsningen. Men politikerne har også et ansvar for å tilpasse budskapet Ifølge VG er det også nødvendig for å belyse politiske ue- til unge når de er i media, mener Skarstein: - NRK har som all- nigheter, både mellom partier og innad i partier. - Vi mener 20 mennkringkaster et ansvar for å nå ut til alle, og det samme oppriktig at det som skjer internt i partiene, også personlige ansvaret har politikerne. Her har de en jobb å gjøre. De er motsetninger, er viktig for politikkens utforming, sier Andre- nødt til å gå i seg sjøl og si at skal vi nå ut med budskapet til as Nielsen i VG. alle må vi henvende oss til alle. De må ned fra talerstolen, og inn i verdidebatten sjøl, sier hun. For mye personfokus, og for lite fokus på partienes politikk, er en typisk ting som gjør at unge velgere mister interessen. I VG kommer de derimot ikke til å tilpasse innholdet spesielt Men dette er nok også norske medier klar over. Både NRK og til unge, ifølge Andreas Nielsen. Målet deres er å skrive saker Aftenposten planlegger en valgdekning som gir mer plass til som alle vil lese, uansett alder. - Hvis vi klarer å gjøre stoffet de store spørsmålene og partienes ideologi. Også VG fortel- vårt så bredt og interessant som mulig, så blir det godt synlig ler at en viktig del av deres valgkampsatsing er å få ut infor- på fronten på vg.no, da når vi godt ut til alle aldersgrupper. masjon om hva de forskjellige partiene står for. Det starter og slutter med sakene, det er de som må være interessante for at vi skal nå bredt ut. Men vi kommer ikke til Det kan likevel være verdt å tenke over for mediene hvordan å skrive om saker bare fordi de er viktige for en målgruppe, det vil påvirke unge velgere dersom det bare blir plass til to sier han. hovedmotstandere i valgkampen. En ting er at informasjonen om de politiske alternativene vil bli mer begrenset. En Samtidig understreker både VG og Aftenposten at det er vik- annen ting er at viktige saker kan forsvinne fra debatten. tigere hvordan sakene formidles enn hvilke saker det er, for å Det kan være viktige politiske forskjeller å få fram mellom engasjere unge lesere. - Målet er at sakene skal fenge bredt. Høyre og Arbeiderpartiet, men samtidig er det sånn at ﬂere Noen saker vil fenge mindre blant unge, for eksempel helse- av de sakene unge er særlig opptatt av, ikke nødvendigvis og eldrepolitikk, men vi forsøker å skrive så vi skal engasjere følger den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. Mange unge alle som har en bestemor også, sier Andreas Nielsen i VG. ser kanskje ikke de helt store forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og hvis de to dominerer valgkampen kan resultatet fort bli at unge ikke ser noe poeng i å stemme.

5. Søk i alle norske kilder i ATEKST, 08.07.2013.

Unges plass i valgkampen Hva er egentlig ”saker som appellerer til unge”? Mens småpartiene sier at unge er opptatt av de store spørs- målene og saker som angår egen hverdag, understreker de store partiene at unge kan være opptatt av veldig forskjellige ting. Som FrP uttrykte det; ”Unge er opptatt av ting du kanskje ikke skulle tro, for eksempel bedre eldreomsorg.”

LNU mener at begge parter har rett. Saker som særlig angår unges hverdag, og store spørsmål som fattigdom, miljø og utvikling, er saker som fortjener mer plass i den politiske debatten. Men det holder ikke å skreddersy noen ”ungdomssaker” for å mobilisere unge velgere.

LNU mener at partiene og media må sørge for at den of- fentlige debatten foregår på en måte som er tilgjengelig for unge velgere, uavhengig av temaet som diskuteres. Her spiller språk og begrepsbruk en viktig rolle. Det ser vi nærmere på i den kommende delen.

Unges plass i valgkampen Politikerspråk, tåkeprat og klarspråk

Hvordan påvirker politikeres og medias språk og begrepsbruk unges vilje og mulighet til å engasjere seg i politikk generelt, KrF forteller at de er valg spesielt? Mange unge oppfatter politikernes krangling opptatt av å tilpasse og debatt som bråk, og savner at politikerne snakker klarere språket sitt til unge, og tydeligere, så de får fram politiske og ideologiske forskjel- blant annet med å unngå politiker- ler. Er partiene bevisste på eget språk- og begrepsbruk, og språk. De trekker fram at KrFU har har de tiltak for å gjøre kommunikasjonen sin enklere og ty- eget valgkampmateriell som har et deligere? enklere språk, og dette materiellet deles også ut av KrF til unge velgere når de står på stand eller lignende. På nett har KrF en skoleweb som er mer tilpasset yngre velgere, og hvor språk og politikk er gjort mer lettfattelig.

FrP er opptatt av å ha klar tale og gå rett på sak. De mener derfor at de har et språk som ikke trenger så mye omlegging for å nå ut til unge velgere. Ungdomspartiet FpU står for hoved- Venstre er opptatt av å forenkle språ- jobben med mobiliseringen som er spesiﬁkt ket sitt for å nå ut til unge. Tunge rettet mot unge velgere, blant annet når det stortingsdokumenter oppfattes gjelder utforming av valgkampmateriell. På ikke som veldig tilgjengelige for ”vanlige” folk, den måten sikrer de at valgkampmateriellet får mener de. De forsøker å unngå det spesialiserte en utforming som er i unges språk og stil. «politikerspråket», ved å gjøre både språket og 22 sakene mer forståelige for folk. Foran stortingsvalget skal Venstre lage en ungdomsversjon av partiprogrammet som de vil legge ut på nett, som et slags oppslagsverk for skoleelever og en enkel introduksjon til Venstres politikk.

Høyre sier at de har tatt to viktige grep i hvordan de snakker: de er opptatt av at hvis de skal kritisere noen må de alltid ha et alternativ, og at de alltid skal snakke Miljøpartiet de Grønne me- mest om egen politikk. I tillegg er de ner at politikere har lett for å opptatt av at man ikke skal svartmale alt snakke om de store struktu- når man sitter i opposisjon, eller rosemale rene. De er opptatt av å få fram hvordan alt når man sitter i posisjon. De forsøker å de store sakene er relevante for velgerne, ta utgangspunkt i virkeligheten, og snakke så når de snakker om å få ned utslippene om ordentlige saker framfor å ”ﬁnne opp” fra transportsektoren kan de for eksempel problemer med tilhørende løsninger. trekke fram en konkret bussrute. De mener at unge snakker best med unge, eldre politikere får fort et påklistret «ungdoms- språk».

Unges plass i valgkampen Senterpartiet forteller at de SV sier de er mest opptatt av å presen- tilpasser språket noe for å nå tere politikken på den måten som er ut til unge, blant annet har de mest tilgjengelig og forståelig for folk. yngre folk som jobber med sosiale medier. De Men de trekker fram at de har en ny og ung par- peker på at man merker det fort hvis avstan- tiledelse, samt at de har freshet opp sin grafiske den blir for stor mellom de som snakker og profil og logo, noe de tror appellerer til unge. I målgruppa. Senterpartiet er også opptatt av valgkampavisa Del godene prøver de å presentere at man ikke bare kan overføre samme type politikken og politikerne på en litt annen måte. kommunikasjon som i tradisjonelle medier til Her bruker de mye ressurser på å intervjue og sosiale medier. Her satser de på infografikk og presentere politikerne, i tillegg til at de snakker setter gjerne ting litt på spissen. med artister, kjendiser og lignende. En tidligere redaktør av Natt & Dag i Trondheim er med på å sette et ungt preg på avisa. I sosiale medier benytter SV seg mye av infografikk, hvor de presenterer politikken sin og forskjellene til de andre partiene gjennom tydelige figurer og grafer.

Arbeiderpartiet bruker ikke et eget språk når de snakker til unge, men prøver generelt å ikke bruke et for byråkratisk politikerspråk. De bruker mye bilder, videoer og infograﬁkk, som i seg selv Rødt understreker at man må gjør budskapet tydeligere, enklere og mer snakke til unge, og ikke om 23 visuelt. I valgkampen er de også opptatt av å få dem. De trekker også fram fram de ideologiske skillelinjene mellom de to at partiet har en ung ledelse, og at det blokkalternativene på venstre- og høyresiden, både kan appellere til unge, samt gjør at og at velferdsordninger ikke må tas for gitt. ”ungdomssakene” blir mindre teoretiske Arbeiderpartiet trekker også fram at de har egne for politikerne som snakker om dem. Rødt kampanjemedarbeidere, blant annet tidligere mener Facebook er en god arena for å og nåværende AUF-ere, som har mye av jobben levere korte, tydelige budskap om saker de med å kommunisere til unge velgere, siden er opptatt av, og at det kan brukes som et «unge snakker best til unge». verktøy til å dele videre.

Unges plass i valgkampen Politikerspråk - hva er det? eller svartmale motparten enn å fortelle hva de selv vil gjøre. Mange av partiene understreker at de prøver å unngå politi- Det gjør det vanskeligere for unge å tilegne seg den nødven- kerspråk - siden sånt språk gjør at velgerne forsvinner. Men dige grunnkompetansen og få oversikt over hva partiene står hva er egentlig politikerspråk? Her har vi listet opp noen for, og politikernes diskusjoner oppfattes mer som krangling punkter LNU mener er med på å definere politikerspråk: enn debatt. Her er begge sider i politikken skyldige, enten det er venstresiden som skremmer med hvordan landet kan SPESIALISERTE ORD OG UTTRYKK bli med en blå regjering, eller det er opposisjonen som kriti- Det er fort gjort at politikere bruker forkortelser eller spesia- serer regjeringen for hva de har gjort og ikke gjort. liserte ord og uttrykk for det saksfeltet de snakker om, som krever at de som hører på har noen forhåndskunnskaper. Et Høyre har tatt tak i dette problemet i sin kommunikasjon: De eksempel er miljøområdet. Det er ikke så lett å henge med har som målsetning i valgkampen 2013 å aldri kritisere noen hvis det er snakk om Nordland 6 og 7 og Troms 2 (havom- med mindre de har et eget alternativ, og å alltid snakke mest rådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja), CCS (Carbon om egen politikk. Kanskje kan dette være med på å forklare capture and storage, eller karbonfangst og -lagring) eller at Høyre våren 2013 hadde høy oppslutning på menings- konsekvensutredning (et dokument som ser på økonomiske, målingene, og at Unge Høyre har hatt en så kraftig med- sosiale og miljøkonsekvenser av en utbygging, som må ut- lemsvekst de siste par årene6. redes før man for eksempel kan åpne et område for oljeboring). Hvis politikerne bruker et for spesialisert språk når de snakker, hever det terskelen for å følge med på og engasjere seg i debatten for velgerne. Hva gjør media for å få et mer tilgjengelig språk? Felles for mediene vi har snakket med, er at de trekker fram I tillegg kan det gjøre debatten uklar. Ofte finner politikere nye kanaler og formater som hovedgrep for å gjøre valg- eller interesseorganisasjoner på uttrykk som får feste i debat- kampstoffet mer tilgjengelig for unge. Å tilpasse språket er ten, som kan gjøre det vanskeligere for velgerne å skille ut ikke noe de er like opptatt av, slik Martine Aurdal i Dagbladet 24 hva som handler om objektiv kunnskap, og hva som er et forteller: - Vi prøver ikke å gjøre språket noe kulere, men politisk standpunkt. det oppfattes kanskje annerledes i TV-intervjuer, debatter på nett, tv-serier og lignende, sier hun. TÅKEPRAT Det kanskje flest tenker på når de hører ordet «politiker- Hun legger også til at Dagbladet gjør enkelte grep for å til- språk» er tomme ord og fraser, eller politikere som sier me- gjengeliggjøre og popularisere det politiske stoffet, som å ningsløse ting og ikke svarer klart på spørsmål. Politikere som kaste terning på partilederdebattene. - Dagbladet har en snakker om at man må «ta grep» eller «sette inn tiltak», men lang tradisjon for å være en frekk tabloidavis, og vi prøver uten å kunne definere hva disse grepene eller tiltakene bør det på nye plattformer også. Samtidig er det ikke fordi det er være, kan også lett oppfattes som uklare og lite troverdige. kioskveltere at vi driver med politisk dekning, det er jo fordi vi mener at det er viktig, sier Aurdal. FrP fikk mye oppmerksomhet da Siv Jensen slet med å forklare hva hun mente med «den norske modellen», men så VG prøver generelt å ha et enkelt og direkte språk, ifølge viste det seg at de fleste partiene hadde problemer med å Andreas Nielsen. I tillegg differensierer de noe på dekningen forklare det begrepet klart og tydelig, og at de la ganske mye i papiravisen, på nett og på VG-TV, men det handler mer forskjellig i det samme begrepet. Det er et godt eksempel på om å tilpasse språk og dekning til ulike formater enn til en hvordan uttrykk kan skape avstand til politikken - når ikke spesifikk aldersgruppe. engang politikerne selv har full kontroll på hva de mener når de snakker, hvordan skal de da forvente at velgerne henger TV2 forteller at de allerede har forsøkt å fornye debattsjan- med? geren med programmet «Underhuset» - et program der to politikere deltar sammen med to komikere. - Med ”Under- MER KRITIKK ENN POLITIKK huset” prøvde vi å gjøre debatten mer tilgjengelig for yn- En ting er at mye politisk debatt kan framstå som støy for gre seergrupper, ved hjelp av komikere som stiller litt andre unge som mangler den demokratiske grunnkompetansen,

slik Guro Ødegård fra Institutt for Samfunnsforskning peker 6. Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/ på. Noe annet er at mange politikere er ﬂinkere til å kritisere --22-juli-effekten-har-ikke-forsvunnet-7091400.html#.UdlHp7vFFEE

Unges plass i valgkampen spørsmål enn journalister vanligvis gjør. Meningen var at det Det er synd at mediene ikke er mer opptatt av å gjøre språ- skulle bli litt mer underholdende, og få fram forskjellene på ket sitt mer tilgjengelig. Politikerspråk er nemlig ikke bare en de politiske partiene, sier Ronny Oksvold. sykdom som rammer politikere, men det smitter gjerne over på journalister, kommentatorer og andre samfunnsdebattan- Den lettere tonen ser ut til å ha virket - Oksvold forteller at ter, og preger hele den politiske debatten. Derfor har medi- programmet hadde en yngre seergruppe enn tradisjonelle ene også et ansvar for å sikre en tydeligere politisk debatt. debattprogrammer. Han understreker at de også hadde en Dersom gjennomsnittsalderen for de som ser «Debatten» på dialog med politikerne som deltok, de måtte også være inn- NRK er godt over 50, kan det tyde på at ﬂere enn de under stilt på å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Sånn sett peker 30 vil sette pris på at den politiske debatten blir mer tilgjen- Oksvold på noe viktig - at medienes tiltak for å gjøre politisk gelig. stoff mer tilgjengelig for ﬂere også vil «tvinge» politikerne til å endre på hvordan de snakker. Oksvold sier han håper kanalen kan fortsette med Underhuset også etter valgkampen.

Unges plass i valgkampen Vil få slutt på tåkepraten

”Det blir nye organisatoriske løsninger, samvirkeløsninger - Jeg holder mange foredrag, og deltar i mange paneldebat- vi ikke har hatt tidligere, og lovgivning som skal sikre både ter med samfunnstopper og politikere. I fjor slo det meg at bedre samhandling og tryggere agering dersom noe skjer.” jeg sjeldnere og sjeldnere skjønte hva de sa. Og jeg merket meg at ingen våget å konfrontere tåkepratet. Derfor begynte Skjønner du hva justisminister Grete Faremo mente med si- jeg å spørre dem; -Hva er det egentlig du sier? Drømmen tatet over? Det gjør ikke Hans Geelmuyden i kommunika- min er at et av ankrene på Dagsrevyen skal våge å stille dette sjonsselskapet Geelmuyden.Kiese heller. I januar i år innførte spørsmålet minst en gang i løpet av 2013. Seerne fortjener selskapet ”Tåkepratprisen”. Målet er å få ﬂere til å spørre det, sier han. ”hva er det du sier nå?” til utsagn som det over, forteller Hans Geelmuyden. Tåkepratprisen har to mål: å få folk til å konfrontere de som uttrykker seg forståelig, og på lengre sikt å redusere tåkepra- ten. Geelmuyden er kjapp med å presisere at selv om Grete Faremo har fått prisen to ganger hittil i år, så er tåkepraterne ganske jevnt fordelt mellom de forskjellige partiene.

Ifølge Geelmuyden er det ikke bare at vi føler oss dumme når vi ikke skjønner hva politikerne snakker om. Tåkepraten er en av de største truslene mot demokratiet, mener han. - Tåkeprat er veldig fremmedgjørende. Klar tale inkluderer og engasjerer, men tåkeprat gjør det motsatte. Jeg er helt 26 sikker på at tåkeprat produserer hjemmesittere.

Når den politiske debatten blir uforståelig, er det færre som gidder å engasjere seg, og færre som gidder å stemme ved valg. Men i tillegg blir selve debatten dårligere, mener Ge- elmuyden. Målet må ikke bare være å få rett i det man sier, men å få fram nødvendige motforestillinger, så man i framtiden kan tenke bedre.

Et annet problem Hans Geelmuyden ser i den politiske debatten, er at den har blitt mer spesialisert. Det gjør terskelen høyere for å henge med - ikke bare for unge velgere. - Det man tidligere kalte «administrative åtgjerder», kaller man nå politikk. Mye av det politiske ordskiftet ﬁnner sted på et detaljnivå hvor det er vanskelig for dem som ikke jobber i forvaltningen å følge med. Det er langt mellom de store ver- didebattene.

Hvis politikerne skal få et klarere språk, må de være modi- gere, mener Hans Geelmuyden. Han kaller politikken for en ”popularitetskonkurranse med kåringer hvert fjerde år”. Men ingen politiker klarer å få alle til å være enige med dem, eller som Geelmuyden uttrykker det: «Du vinner aldri hele kongeriket likevel». Han tror at hvis politikerne er litt mindre opptatt av å si feil, og litt mer opptatt av å få noe gjort, så vil de tørre å snakke i klar tale.

Pressefoto, Geelmuyden.Kiese Foto: PRESS - Redd Barna Ungdom 27 det kommer ”en flom av flyktninger” til Norge, men da skal du også være klar over at den flommen består av kun 9785 mennesker. - Jeg mener at man må snakke med et enklere språk, og at de det av konsekvensene blir som hva fortelle må politikerne at mene gjerne kan Du vil. de hva på ærlige være og foreslår, ------Hvis vi snakket på samme

forteller Andrea Sjøvoll. Andrea Andrea Sjøvoll mener at retorikken i asylpolitikken er med på å skape fremmedfrykt. Det blir også vanskeligere å delta i debatten man fordi ikke skjønner hva det handler om. Løs ningen er å kvitte seg med de upresise begrepene, og få en debatt basert på fakta, mener hun. batten. - Vi hører om ”ankerbarn” og om en ”flom” av asylsøkere. Det er lite Noe presise annet begreper. vi hører er ”vi må ha en streng linje for å beskytte asylinstituttet”, som egentlig ikke betyr noe som helst. Innlegget er en del av PRESS sine kampanje ”Den ukjente sannheten om asylpolitikken”. De mener norsk asylpolitikk bryter med FNs barnekonvensjon, og at politikernes retorikk er med på å denne legitimere politikken. Gjennom kampan fram kommer ikke som sannhetene de fram vise PRESS vil jen i debatten og få bukt med upresise begrep som roter til de folk på, har mye å si for hva vi tenker og hva slags politikk vi får, måte om eldre som vi gjør om asylbarn, hadde eldrepolitik ken sett annerledes ut. I asylpolitikken er det ikke plass til enkeltindivider. ”Om vi ikke har en restriktiv eldrepolitikk vil det føre til at fremtid en om håp i seg foran rullatoren skyver flere og flere av omsorgsinstitusjonene.” (og snyltere) som brukere - Jeg skrev det innlegget for å vise at måten vi snakker om Politikernes tåkeprat kan også føre til at viktige saker fremstilt på blir en uriktig måte. PRESS - Redd Barna Ungdom jobber for at barnas rettigheter blir innfridd, med utgangs lese vi kunne år i tidligere Men barnekonvensjon. FNs i punkt et innlegg fra leder Andrea Sjøvoll hvor hun tok for seg el drepolitikken: basert på fakta basert på fakta en asyldebatt en asyldebatt PRESS vil ha vil PRESS Klart nok språk? Yoloswag - hvordan snakke «ungdommens språk»? Senterpartiet, Venstre og KrF trekker alle fram at de tilpas- De fleste partiene vi snakket med understreket strategien om ser språket sitt for å nå ut til unge. I tillegg trekker samtlige å la «unge snakke til unge», og flere begrunnet det med partier fram at de bruker et enkelt og direkte språk i sosiale at det blir veldig tydelig når eldre politikere prøver å snakke medier. Det er positivt at partiene er bevisste på å få et kla- «ungdommens språk». Det er selvfølgelig forskjell på språket rere språk for å nå unge, samtidig er det uheldig hvis det unge og eldre bruker, men det betyr ikke at unge bare blir betyr at dette blir begrenset til noen kanaler som anses som engasjert av «hashtag-språk». Tvert imot ønsker unge min- «ungdomskanaler». dre show og mer klar tale. Hvis partiene tror at man må ha et eget og «kulere» språk for å nå ut til ungdommen, kan LNU mener målet må være at unge kan følge med i den po- resultatet fort bli at unge føler seg enda mindre tatt på alvor, litiske debatten uavhengig av hvilken kanal de benytter. Der- og at avstanden blir enda større til det tørre politikerspråket for er det positivt at Ap, SV og FrP sier de er opptatt av å ha som preger den politiske debatten ellers. et enkelt og tilgjengelig språk i alle kanaler. Samtidig er det åpenbart at partiene i dag ikke snakker på en måte som alle At mange unge ikke henger med i den politiske debatten kan forstå, siden mange unge sliter med å få oversikt over betyr heller ikke at unge velgere er noe «dummere». At selv hva partiene står for, og siden Geelmuyden.Kiese har kandi- Hans Geelmuyden, en som følger norsk politikk tett, har dater fra mange partier til sine månedlige «tåkepratpriser». problemer med å forstå politikernes språk, sier vel sitt. Men unge har kanskje lettere for å tenke at det er de selv som ikke Når flere medier nå satser utradisjonelt for den kommende skjønner eller vet nok, hvis den politiske debatten er vanske- valgkampen, kan vi håpe at vi ser en effekt hvor politikere lig å forstå. Da hjelper det ikke hvis de opplever å bare kunne «tvinges» til å snakke om politikk på en enklere måte. Samti- delta på enkelte «ungdomsarenaer». dig kan det fort gå dårlig med noen av medienes satsninger hvis ikke politikerne er innstilt på å endre måten de snak- LNU mener at det er politikerspråket som må endres på, både ker på. Sånn sett er politikerne og mediene avhengige av av partiene og av media. Målet må være et språk som inklu- 28 hverandre for å få til en bredere politisk debatt, som kan derer alle velgere, uansett alder og bakgrunn. Det er neppe engasjere flere unge. bare unge som kan syns at politikerprat er kjedelig, tomt og tullete. Blir politikerne flinkere til å snakke klart og tydelig, formidle egen politikk og ikke bare kjefte på motstander vil trolig flere velgere enn bare unge under 30 bli interessert.

Unges plass i valgkampen Har mål om å bli forstått Torbjørn Røe Isaksen (H) er en av huspolitikerne på NRK P3. Men han er skeptisk til å snakke om «ungdomsmedier» og «ungdomsspråk».

- Det at jeg bruker et annet språk har nok mer å gjøre med ten, og understreker at de som skal stemme bør bruke litt tid formatet enn at jeg ”snakker til ungdom”. Jeg formulerer på å sette seg inn i hva partiene står for. Men man trenger ting på en annen måte i debatt på samfunnsvitenskapelig ikke å bruke veldig mye tid, heller, mener han. fakultet på universitetet enn på P3. Generelt har jeg som mål at folk skal forstå hva jeg sier, men det betyr ikke at man Han er ikke redd for at show og tull skal ødelegge for politik- ikke kan variere språkbruken litt ut fra hvem man snakker til. ken. Og når han stiller opp som huspolitiker i P3 syns han det Men jeg tror det er viktig å huske, spesielt for politikere, at er bra nettopp fordi det ikke er show. De har ikke manus, og ﬁne fagord veldig ofte skaper større avstand. Det er mange det eneste de gjør er å prate, litt om samfunnsspørsmål og ord som man tar til seg i politikken som ingen vanlige folk politikk, og litt om andre ting. - Jeg tror ikke det skader at bruker. man blir mer kjent med politikerne, og at de er opptatt av andre ting enn politikk. Men jeg tror ikke vi skal overdrive For Røe Isaksen var det ingen bevisst strategi å jobbe seg inn hvor viktig det er for demokratiet, det i seg selv tror jeg ikke i «ungdomsmedier» som Verdens rikeste land på P3, han ble gjør at veldig mange ﬂere blir engasjert i politikk. med der rett og slett fordi han ble spurt, og han syntes det hørtes gøy ut. - Det er først etter hvert at jeg har fått gode Det er viktig å prøve å gjøre mediedekningen av politikk mer 29 tilbakemeldinger, spesielt fra velgere som ikke følger så mye tilgjengelig for unge, mener Torbjørn Røe Isaksen. med på politikk i andre kanaler. Så begynte jeg å se på det som en god mulighet til å nå folk man kanskje ikke når ellers. - Men det blir aldri like gøy se en partilederdebatt Torbjørn Røe Isaksen vil også noen fordommer til livs, særlig de om at alle som stemmer har tenkt så nøye gjennom det som å se på Paradise Hotel, og er kjempesikre. Han håper mange vil bruke stemmeret- avslutter Røe Isaksen.

Foto: Erik Norrud Oppsummering

LNU mener media viser stor vilje til å oppnå målet om å øke Både medier og partier kan gjøre mer for å ta tak i saker som valgdeltakelsen blant unge. Gjennom nye formater og kana- unge er engasjert i. Det gjelder både saker som angår unges ler skal de forsøke å mobilisere unge velgere. NRKs satsning hverdag og større spørsmål. Men ikke minst gjelder det at er etter LNUs mening den mest gjennomførte, ettersom de er mediene og politikere ikke ekskluderer unge fra den politiske det eneste mediehuset som går inn for å ha valgkampstoff i samtalen: Unge kan være opptatt av vidt forskjellige saker, alle kanaler, og gjøre det mer tradisjonelle stoffet mer tilgjen- derfor må politikere og medier bli ﬂinkere til å gjøre sakene gelig for unge. Det er viktig for å klare å inkludere unge i den tilgjengelige for ungdom - enten det handler om skattere- politiske samtalen. form eller skolepolitikk.

Det fins mange gode tanker om å nå ut til unge hos partiene. Flere partier og medier vil også tjene på å gjøre språket sitt Likevel er LNU skuffet over at jobben i så stor grad overlates klarere og mer tilgjengelig også utenfor Facebook. Et godt til ungdomspartiene. Det er passivt av moderpartiet, og det sted å begynne er å bli kvitt noe av tåkepraten, og at flere kan øke avstanden til unge velgere. Ungdomspartier er en journalister tør å spørre tåkete politikere om «hva var det du ressurs i å nå ut til unge, men må ikke erstatte moderpartiets sa?». Å tilpasse språket til unge betyr ikke at man skal «dum- kontakt med en hel velgergruppe. me det ned» eller snakke «kulere». Som Ronny Oksvold i TV2 påpeker, er det ikke noe mål å lage «show og moro». Et mer Det er bra at både partiene og media er opptatt av å møte tilgjengelig språk er rett og slett et språk uten spesialiserte unge der de er, men ikke la sosiale medier erstatte andre faguttrykk, tomme fraser og skittkasting. møtesteder - eller bli en unnskyldning for ikke å gjøre tradisjonelle debatter og nyhetssendinger mer tilgjengelige for Det blir spennende å se om medienes og partienes planer unge. Heikki Holmås peker på noe viktig når han sier at sko- klarer å mobilisere flere unge velgere. LNU tror at et tydelige- ler må være åpne for å slippe politiske partier inn. Det er et re språk, mer fokus på partienes saker, og mange og varierte viktig ledd i å gjøre demokratiopplæringen mindre teoretisk, møteplasser for politisk informasjon og diskusjon, kan bidra slik flere partier peker på. Unge velgere, også de som er fer- til at ikke bare flere unge, men flere velgere i alle aldre blir 30 dig på videregående skole, fortjener å bli møtt og hørt også engasjert og går til stemmeurnene i høst. på flere arenaer enn på sosiale medier.

Unges plass i valgkampen

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Øvre Slottsgate 2 B NO-0157 Oslo Telefon: (+47) 23 31 06 00 Faks: (+47) 23 31 06 01 E-post: [email protected] www.lnu.no