DOCSLIB.ORG

En Pamflett Om Hvordan Politikere Og Media Vil Nå Fram Til Unge Velgere

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
En Pamflett Om Hvordan Politikere Og Media Vil Nå Fram Til Unge Velgere UNGES PLASS I VALGKAMPEN En pamflett om hvordan politikere og media vil nå fram til unge velgere før stortingsvalget 2013 Unges plass i valgkampen LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner jobber for å øke valgdeltakelsen blant unge gjennom kampanjen Stem 9/9. Kampanjen er finansiert av Barne-, likestillings og inkluderings- departementet gjennom stemmerettsjubileet og Kommunal og regionaldepartementet. Pamfletten er skrevet av Åshild Lahn på oppdrag fra LNU Layout: Byrå Burugla Stem 9/9-profil: ill.Design Forsidebilde: Line Lønning / Natur og Ungdom Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 600 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 2013 Introduksjon Ungdommen er fremtiden er en mye brukt klisje. Den er ofte LNU er en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for brukt av alle andre enn ungdommen selv. Det er vi som er 96 demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Mellom unge i dag som skal leve med konsekvensene av de politiske seg har medlemsorganisasjonene over 500.000 medlem- vedtak som gjøres i dag. Men hvor viktige er unge når politi- skap. LNU jobber for at barn og unge skal få mer makt og kerne skal drive valgkamp? flere muligheter til å engasjere seg lokalt, nasjonalt og glo- balt. Dette er spørsmålet denne pamfletten, utgitt av LNU - Nor- ges barne- og ungdomsorganisasjoner, vil forsøke å svare på. Den aller største muligheten unge har til å utøve makt er gjennom å stemme. Vi ønsker å heve valgdeltakelsen blant LNU ønsket å finne ut hva media og politikerne gjør for å ungdom. Barn og unge er eksperter på egne liv og demokra- mobilisere unge velgere; Hvor de møter dem, hva de sier og tiet trenger unge stemmer for å ta bedre avgjørelser i både hvordan de snakker for å engasjere unge. Vi har snakket med kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne, to partier med reell sjanse for å få inn representan- Gjennom å finne ut hvilken plass unge har i valgkampen i ter på tinget etter valget 2013. Av medier har vi snakket med dag, skal vi finne ut hvilken plass vi unge skal ta i fremtiden. NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet og VG. Det er selvfølgelig en viss mulighet for at vår undersøkelse påvirker partienes eller medienes planer for å nå ut til unge velgere. Vår opp- fatning er at jo flere tiltak som settes inn for en klarere, mer Stian Seland tilgjengelig og inkluderende politisk debatt - jo bedre! Styreleder, LNU 3 Innhold Unge - en nedprioritert gruppe? 4 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere 9 Norge rundt med Heikki Holmås 14 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? 15 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge 16 Utfordrer ungdommen 19 Politikerspråk, tåkeprat og klarspråk 22 Vil få slutt på tåkepraten 26 PRESS vil ha en asyldebatt basert på fakta 27 Har mål om å bli forstått 29 Oppsummering 30 Unge - en nedprioritert gruppe? De siste tiårene har stadig færre unge under 30 år brukt hjemmefra, og er i en mer ustabil livssituasjon. Derfor er det stemmeretten sin. Ved stortingsvalget i 2009 stemte kun viktig at andregangsvelgere får god informasjon om hvordan 55,9 prosent av unge i alderen 22-25 år1. Det er 20 prosent forhåndsstemme, ifølge Ødegård. færre enn gjennomsnittet for alle stemmeberettigede. Utdanningsnivå og økonomi er andre ting som spiller inn på LNU har tidligere skrevet om underrepresentasjon av ung- valgdeltakelse. Er du utenfor yrkeslivet, er sjansen for at du dom i rapporten Min Stemme som kom ut i 2011. I stor- stemmer mye lavere. Dette går i arv fra foreldre til barn, og tingsperioden 2009 – 2013 var bare 5,6 prosent av represen- sånn sett er valgdeltakelse reproduksjon av ulikhet, ifølge tantene under 30 år, selv om unge mellom 18 og 30 utgjør Ødegård. 15,5 prosent av befolkningen. Foran høstens valg ser vi en forbedring: Gjennomsnittsalderen for kandidatene er 46,5 Funnene fra lokalvalgundersøkelsen viser at unge etterlyser år, og 17,4% av de nominerte kandidatene er mellom 17-29 praktisk informasjon om hvordan stemme, en demokratisk år2. Men hvor mange av disse som vil ende opp på Stortinget ”grunnkompetanse” og informasjon om de politiske alter- er ikke godt å vite. nativene. - Når man har den grunnkompetansen vil politi- kernes krangling og diskusjoner virke avklarende, men for mange unge oppleves mye politisk debatt som støy, forklarer Demokratisk problem Ødegård. Det er et demokratisk problem at så få unge bruker stemme- Hvis vi ser på hva som spiller inn på unges valgdeltakelse, og retten sin. Unge er eksperter på egne liv. De er ingen enhet- hva de selv ønsker, kan vi oppsummere det slik: lig gruppe, men de har erfaringer, interesser og utfordringer s Praktisk informasjon om hvordan stemme som er unike for deres aldersgruppe. Når få unge bruker s Informasjon om de ideologiske og politiske forskjellene stemmeretten sin, tillegges deres holdninger og meninger på partiene enda mindre vekt av de folkevalgte. s At unge føler at de blir snakket med, og ikke bare om 4 s At det snakkes om saker som engasjerer unge Unge er allerede en sårbar gruppe i politikken som mangler de samme pressorganisasjonene og mulighetene til å sette Skolen har selvfølgelig et sentralt ansvar i å gi unge den de- egne saker på agendaen som andre velgergrupper har. Sam- mokratiske grunnkompetansen de trenger. Men de politiske tidig er det de som skal leve lengst med beslutningene som partiene og media sitter på et stort ansvar for å engasjere og tas. Derfor er det nødvendig at unge blir inkludert i den poli- mobilisere unge velgere. De skal få fram hvorfor det er viktig tiske debatten, og at deres synspunkter også teller. at unge benytter stemmeretten, og gjøre dem trygge nok på hva partiene står for til at unge kan gjøre et informert valg. Å få unge til å stemme kan også være nøkkelen for å sikre høy valgdeltakelse i fremtida. Den amerikanske statsviteren Mark Franklin står bak den såkalte generasjonshypotesen, som går ut på at stemmegivning er en vane som dannes tid- Målsetning siden 2011 lig. Stemmer man ved sitt første mulige valg, øker tilbøyelig- Siden sommeren 2011 har det vært et uttalt mål for både heten til å stemme ved fremtidige valg3. media og politikere at unge skal bruke stemmeretten og delta i demokratiet. I boka Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av Etterlyser informasjon og demokratisk grunnkompetanse 22. juli 2011, utgitt av Norsk institutt for samfunnsforskning, Grunnen til at unge ikke stemmer er sammensatt, ifølge kommer det fram at valgdeltakelsen økte noe i 2011 sam- Guro Ødegård. Hun forsker på ungdoms politiske engasje- ment og deltakelse ved Institutt for Samfunnsforskning. Lo- 1. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/ kalvalgundersøkelsen for 2011 viste at flere 18-åringer enn utg/201002/04/tab-2010-05-03-09.html 19-åringer bruker stemmeretten. Dette tror forskerne har 2. Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet, å gjøre med livsfasen de unge er i; 18-åringer bor som re- http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/ 2013/kven-stiller-til-val-ved-stortingsvalet-.html?id=729972 gel hjemme, lærer om demokrati og politikk på skolen og 3. Kilde: Frivillighet i Norge. Senterets sluttrapport etter 5 år. Senter stemmer hjemme, mens mange 19- og 20-åringer har flyttet for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Unges plass i valgkampen menlignet med tidligere. Den totale valgdeltakelsen økte at vi prøver å bli flinkere til å ikke bare ha gamle, dresskledde med kun tre prosent, men for førstegangsvelgerne var øknin- menn som kilder. I tillegg prøver vi å sørge for at de som job- gen på hele ti prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. ber i redaksjonen er av variert alder, og å tenke yngre temaer, Det er for tidlig å si om denne mobiliseringen kan sees kun sier han. som et motsvar mot terroren, eller om det vil føre til høyere deltakelse blant unge også ved kommende valg. Samtidig er Mange unge føler at politikk ikke angår dem, og det er ikke det verdt å ta med noen av lærdommene fra lokalvalget når unaturlig å tenke at det henger sammen med at politikere og det gjelder å mobilisere unge velgere. medier i liten grad henvender seg til unge. Det er grunn til å se nærmere på om unge er en prioritert velgergruppe for Etter terrorangrepet 22. juli ble ungdom synlige i offentlig- politikere og media. heten på en helt annen måte. Mange unge ble mer bevisste på hva ungdomspartier er for noe, og politisk partier har sett en tilstrømming av unge medlemmer. Flere unge politikere har vært synlige i media, og NRK viste for første gang en Prioriterer media unge velgere i valgkampen? ungdomspartilederdebatt. Prøveordningen med stemmerett Det planlegges flere større og mindre satsninger som vil bli for 16- og 17-åringer i 20 av landets kommuner i forbindelse spennende å følge med på. Viktigst å nevne her er NRKs med lokalvalget bidro ytterligere til et fokus på unge velgere. storsatsing og kampanjen ”Min stemme”, som Aftenposten tok initiativ til og som mer enn 20 mediehus har sluttet seg Men mens media var flinkere enn tidligere til å synliggjøre til siden lanseringen. NRK deltar også i «Min stemme»-kam- unge, fulgte ikke partiene opp i samme grad. Lokalvalgun- panjen, men de har også en egen kampanje rettet mot unge dersøkelsen viste at det kommunene med forsøk på 16- og velgere som de har jobbet med i over ett år. Valgansvarlig 17-årig stemmerett i størst grad etterlyste, var partiene sitt i NRK, Linn Sandberg Skarstein, forteller at satsingen skal engasjement for å nå unge velgere. Det var få politiske parti- prege alle kanaler, men at de ikke har tenkt å lage stand-up.
Load more

Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Senterpartiets Fylkesårsmøter 2018
    Senterpartiets fylkesårsmøter 2018 Fylke – Stad Sentral innleiar Kontaktperson dato for media Oslo Citybox Stortingsrepr Sigbjørn Johannes Rindal jr@sp.no 3/2 (Prinsens gate 6) Gjelsvik 41 44 09 28 Østfold Hankø Fjord- 2. nestleder Anne Beathe Anne Koht-Norbye 9-10/2 hotell & Spa Kristiansen Tvinnereim akn@sp.no 92848334 Akershus Quality Hotel, 2. nestleder Anne Beathe Johannes Rindal jr@sp.no 9-10/2 Mastemyr Kristiansen Tvinnereim 41 44 09 28 Telemark Quality Straand Stortingsrepr. Kjersti Toppe Sveinung Leikvoll 9-10/2 Hotel, Vrådal og Åslaug Sem-Jacobsen sle@sp.no 91393570 Trøndelag Scandic Hell, Partileder Trygve Slagsvold Rune Hjulstad 9-10/2 Stjørdal Vedum (fredag) rh@sp.no parl. leder Marit Arnstad 91685572 (fredag) og 1. nestleder Ola B. Moe (lørdag) Vestfold Hotell Klubben, Partileder Trygve Slagsvold Lisbeth Glittum 10/2 Tønsberg Vedum lgl@sp.no 97066197 Aust-Agder Scandic Hotel i Stortingsrepr. Kjersti Toppe Gunnar Ole Lyngroth 10/2 Grimstad gol@sp.no 95208959 Nordland Thon Hotel Stortingsrepr. Willfred Eivind Inge Storvoll 10-11/2 Nordlys, Bodø Nordlund eis@sp.no 41522007 Finnmark Scandic Hotell Stortingsrepr. Per Olav Rita H. Roaldsen 10-11/2 Kirkenes Lundteigen rhr@sp.no 91588501 Hordaland Scandic Flesland Stortingsrepr. Sigbjørn Eirill S. Indrebø 16-17/2 Airport Gjelsvik og Ivar Odnes esi@sp.no 95112964 Oppland Hafjell, Øyer Parl. leder Marit Arnstad Nils Ramsøy 17-18/2 nr@sp.no 45445583 Troms Scandic Harstad 1. nestleder Ola Borten Moe Ingunn-Merete Hals 17-18/2 imh@sp.no 93852317 Buskerud Sundvolden Partileder Trygve Slagsvold Sunni Grøndahl Aamodt 23-24/2 Hotel Vedum sga@sp.no 91358414 Hedmark Elgstua, Elverum Partileder Trygve Slagsvold Ole Mathias Rønaasen 2-3/3 Vedum omr@sp.no 93263056 Rogaland Scandic Maritim, Stortingsrepr.
    [Show full text]
  • Innst. 339 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 339 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:96 S (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om lingen. Etter beslutning i Stortingets presidentskap Representantforslag fra stortingsrepresentantene behandles ikke forslag 1, ettersom dette tidligere er Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Willfred behandlet av Stortinget i Innst. 87 S (2020–2021) til Nordlund, Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete Prop. 14 S (2020–2021). og Geir Adelsten Iversen om å sikre Hæren helikop- terstøtte på Bardufoss Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Jette F. Christensen, lederen Til Stortinget A n niken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, Bakgrunn fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra «1. Stortinget ber regjeringen opprette en ny helikop- Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv terskvadron for Hæren lokalisert på Bardufoss, hvor Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstre - Hæren utøver taktisk kommando over den nye he- likopterskvadronen. Dette må skje snarest, innen parti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine utgangen av 2021 eller senest medio 2022. S kei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til behandlingen av 2. Stortinget ber regjeringen inntil nye helikoptre er Prop. 14 S (2020–2021) med Innst. 87 S (2020–2021). på plass, sikre at Hæren har helikopterstøtte samt beholde kompetansen både i Hæren og i det taktis- Helikopterkapasitet til Hæren og støtte til politiet har ke helikoptermiljøet. også vært omtalt i en rekke tidligere saker, slik forslags- stillerne viser til. 3.
    [Show full text]
  • Sak 6 Saksframlegg Til Årsmøtet
    Sak 6 Saksframlegg til årsmøtet Norges Bondelags årsmelding 2018 Saksframlegg Arkivsaksnr: 19/00099-8 Saksbehandler: Lise Boeck Jakobsen Forslag til vedtak (styrets innstilling til årsmøtet): Årsmøtet godkjenner Norges Bondelags årsmelding for 2018. Saksutredning: Norges Bondelags årsmelding for 2018 legges med dette fram for godkjenning. Årsmelding 2018 Forord 2018 er eit år vi vil hugse lenge. Det blei den tørraste og varmaste sommaren på hundre år, og førte med seg brunsvidde beite og halverte kornavlingar i store deler av Sør-Noreg. Det var tøffe tak, og mange kjente på negative tankar og utryggleik for framtida. Klimaendringane er til å Innhald ta og føle på, og rammar oss i landbruket hardare enn kanskje nokon andre. Likevel er det med stor 03 Forord stoltheit vi ser det gode arbeidet som blir lagt ned 04 Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering i organisasjonen vår, frå lokallag, til fylkeslag og i det sentrale apparatet i Oslo. Då krisa ramma Etter eit slikt år som vi har hatt syns eg det er på 06 Vårkampanje stod vi saman, hjelpte kvarandre og viste at det plass å takke. Eg vil takke heile organisasjonen for 08 Jordbruksoppgjeret 2018 er samhaldet som gjer oss sterke. Året var prega den jobben som blir gjort. Fylkeslag, lokallag, dei 11 Den historiske tørkesommaren 2018 av politikk frå januar til desember, noko næringa tillitsvalde og enkeltmedlemmar står på knallhardt 16 Rovdyr kjente godt på. Venstre kom inn i regjering og kvar einaste dag for å gjere ein forskjell. Dette har fekk gjennomslag for eit forbod av pelsdyrnæringa. stor betydning, og gir oss som organisasjon ein 20 Temperaturen stig i klimaforhandlingane for jordbruket Kostnadsveksten og situasjonen i marknaden heilt unik styrke og slagkraft.
    [Show full text]
  • Representantforslag 212 S
    Representantforslag 212 S (2017–2018) frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, Sandra Borch og Willfred Nordlund Dokument 8:212 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alle dei fire største partia på Stortinget gjekk til val Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, på partiprogram som inneheldt NATO sitt toprosents- Sandra Borch og Willfred Nordlund om ein opp- mål. Etter Høgre sitt landsmøte kunngjorde partiet føl- trappingsplan for Forsvaret gjande på eigne heimesider 12. mars 2017: «Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024, som vil bety en ytterligere opptrapping av Til Stortinget forsvar, sikkerhet og beredskap.» Framstegspartiet stadfesta etter partiet sitt lands- Bakgrunn møte i ein artikkel publisert 24. april 2016 at partiet ville Noreg sin medlemskap i NATO har vore ein bere- styrkje Forsvaret. Mellom anna kunne ein lese følgjande bjelke i norsk forsvarspolitikk i over 70 år. Det er brei sitat frå partiet sin representant i utanriks- og forsvars- politisk semje om dette i Noreg. Artikkel 5 i Atlanter- komiteen, Christian Tybring-Gjedde: havstraktaten seier klårt at eit væpna åtak mot ein eller «For at vi skal ha troverdighet så må vi starte opp- fleire allierte skal sjåast som eit åtak på alle. Gjennom trappingen i 2017-budsjettet. Vi må sikre NATO-målet Artikkel 3 slår Atlanterhavstraktaten samstundes om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar og at dette målet tydeleg fast at kvart land pliktar å oppretthalde og blir nådd senest i 2024.» utvikle si individuelle og felles evne til å motstå væpna åtak. Nils Holme har på vegne av Institutt for forsvars- Under NATO sitt toppmøte i Wales underteikna alle opplysning utarbeidd rapporten «På vei mot et realis- NATO-landa ei fråsegn som slo fast at medlemslanda tisk krigsforsvar.
    [Show full text]
  • Representantforslag 27 S
    Representantforslag 27 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:27 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene ing av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, sammenfalt med store og viktige investeringer som gjø- Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og res i samband med det grønne skiftet. Dette presser øko- Nils T. Bjørke om en bedre båt- og fergepolitikk nomien knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere. Gjennom kostnadsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensa- sjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Tilskuddet korri- Til Stortinget geres for variasjoner i fylkeskommunenes utgiftsbehov, slik at de skal kunne ha like muligheter til å tilby likever- Bakgrunn dige tjenester. Innretningen av kostnadsdekningen for båt kan ikke sies å være ivaretatt med det nye kriteriet. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av Det er helt avgjørende at inntektssystemet for kom- ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller muner og fylkeskommuner tilføres tilstrekkelige midler fritidsaktiviteter. til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige tjenes- For næringslivet langs kysten, som trenger å få frak- ter til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgnin- tet sine varer effektivt, er også båt- og fergetilbudet helt gene som fordeles i inntektssystemet, er på et nivå som avgjørende. Det handler ikke minst om fisken fra fiskeri- gir kommuner og fylker reelle muligheter til å dekke ene og havbruksnæringen, et av de viktigste satsingsom- sine utgifter og dermed mulighet til å gi likeverdige tje- rådene i norsk næringspolitikk.
    [Show full text]