What Is Hate Speech?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

What Is Hate Speech? Boundary Struggles Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen and Kjersti Thorbjørnsrud (Eds.) Boundary Struggles Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere © Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen and Kjersti Thorbjørnsrud (Eds.), 2017 This work is protected under the provisions of the Norwegian Copyright Act (Act No. 2 of May 12, 1961, relating to Copyright in Literary, Scientific and Artistic Works) and published Open Access under the terms of a Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). This license allows third parties to freely copy and redistribute the material in any medium or format as well as remix, transform or build upon the material for any purpose, including commercial purposes, provided the work is properly attributed to the author(s), including a link to the license, and any changes that may have been made are thoroughly indicated. The attribution can be provided in any reasonable manner, however, in no way that suggests the author(s) or the publisher endorses the third party or the third party’s use of the work. Third parties are prohibited from applying legal terms or technological measures that restrict others from doing anything permitted under the terms of the license. Note that the license may not provide all of the permissions necessary for an intended reuse; other rights, for example publicity, privacy, or moral rights, may limit third party use of the material. This book is made possible with support from Fritt Ord. Typesetting: Datapage India (Pvt.) Ltd. Cover Design: Cappelen Damm Cover Illustration: Oda Sofie Granholt Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Contents Preface and acknowledgments ...........................................................11 Chapter 1 Boundary-making in the public sphere: Contestations of free speech ............................................................. 13 Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, and Kjersti Thorbjørnsrud Introduction .........................................................................................................13 Conceptualizing free speech ...........................................................................18 A sociological perspective on boundaries of free speech ....................... 22 The Norwegian context ................................................................................... 27 An overview of the book ..................................................................................34 References ...........................................................................................................39 Chapter 2 Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech .................................................................... 45 Audun Fladmoe, and Marjan Nadim Introduction ........................................................................................................46 What is hate speech? .......................................................................................48 Targets of hate speech ......................................................................................51 Hate speech as a silencing mechanism ....................................................... 53 Data and method ............................................................................................... 55 Results .................................................................................................................. 57 Discussion and conclusion..............................................................................70 References ........................................................................................................... 73 Chapter 3 Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres ...........77 Audun Fladmoe, and Kari Steen-Johnsen Introduction ........................................................................................................78 Spiral of silence and the opinion climate: our approach ..........................81 The case: Publishing of religious cartoons ..................................................85 5 contents Data and variables ............................................................................................89 Who plays a role when deciding whether to discuss the publishing of religious cartoons? ..................................................................96 Discussion and conclusion............................................................................104 References ......................................................................................................... 107 Chapter 4 Perceptions of journalistic bias: Party preferences, media trust and attitudes towards immigration .............................109 Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud, and Audun Fladmoe Introduction .......................................................................................................110 Freedom of information and perceptions of journalistic bias as a dimension of freedom of speech ......................................................... 112 Norway: A ‘critical case’ media system, with a partisan history .......... 117 Data and method: combining quantitative and qualitative analyses ........................................................................................ 120 Results: Perceptions of journalistic bias .....................................................122 Discussion and conclusion............................................................................. 131 References ......................................................................................................... 134 Chapter 5 Editorial perspectives on the public debate on immigration .................................................................................139 Karoline Andrea Ihlebæk and Ingrid Endresen Thorseth Introduction ......................................................................................................140 Theoretical perspectives on gatekeeping ................................................... 141 Method .............................................................................................................. 146 Managing the debate in a fragmented public sphere ............................148 Diversity and deviance .................................................................................... 151 Pushing and protecting boundaries .............................................................157 References ......................................................................................................... 158 Chapter 6 Debating freedom of expression in Norwegian media: Critical moments, positions and arguments .......................165 Terje Colbjørnsen Introduction ...................................................................................................... 166 Critical moments and framing ..................................................................... 168 Data material and method ............................................................................. 171 The peaks and valleys of freedom of expression coverage ....................173 Positions and arguments in the freedom of expression debates ........ 178 6 contents Concluding remarks ........................................................................................ 189 References .......................................................................................................... 191 Chapter 7 Boundaries of free speech in the political field ...........195 Arnfinn H. Midtbøen Introduction ...................................................................................................... 196 Why youth politicians? .................................................................................. 198 Boundaries at work in the political field .................................................... 199 Data, method and ethics .............................................................................. 202 Markers of difference .................................................................................... 205 ‘Cultures of expression’: The significance of party cultures ..................213 Implications for free speech legislation and democracy ....................... 219 Conclusion ........................................................................................................222 References .........................................................................................................225 Chapter 8 Ascribed representation: Ethnic and religious minorities in the mediated public sphere ....................................... 229 Marjan Nadim Introduction ..................................................................................................... 230 Minorities in the mediated public sphere .................................................232 Ascribed identities and ascribed representation ....................................233 About the study ...............................................................................................236 Ascribed identities as part of the game ....................................................238 Ascribed representation as a barrier for participation ...........................241 Strategies to deal with ascribed representation ......................................247 The legitimacy to represent ......................................................................... 250 Discussion and conclusion............................................................................252
Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • En Pamflett Om Hvordan Politikere Og Media Vil Nå Fram Til Unge Velgere
    UNGES PLASS I VALGKAMPEN En pamflett om hvordan politikere og media vil nå fram til unge velgere før stortingsvalget 2013 Unges plass i valgkampen LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner jobber for å øke valgdeltakelsen blant unge gjennom kampanjen Stem 9/9. Kampanjen er finansiert av Barne-, likestillings og inkluderings- departementet gjennom stemmerettsjubileet og Kommunal og regionaldepartementet. Pamfletten er skrevet av Åshild Lahn på oppdrag fra LNU Layout: Byrå Burugla Stem 9/9-profil: ill.Design Forsidebilde: Line Lønning / Natur og Ungdom Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 600 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 2013 Introduksjon Ungdommen er fremtiden er en mye brukt klisje. Den er ofte LNU er en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for brukt av alle andre enn ungdommen selv. Det er vi som er 96 demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Mellom unge i dag som skal leve med konsekvensene av de politiske seg har medlemsorganisasjonene over 500.000 medlem- vedtak som gjøres i dag. Men hvor viktige er unge når politi- skap. LNU jobber for at barn og unge skal få mer makt og kerne skal drive valgkamp? flere muligheter til å engasjere seg lokalt, nasjonalt og glo- balt. Dette er spørsmålet denne pamfletten, utgitt av LNU - Nor- ges barne- og ungdomsorganisasjoner, vil forsøke å svare på. Den aller største muligheten unge har til å utøve makt er gjennom å stemme. Vi ønsker å heve valgdeltakelsen blant LNU ønsket å finne ut hva media og politikerne gjør for å ungdom. Barn og unge er eksperter på egne liv og demokra- mobilisere unge velgere; Hvor de møter dem, hva de sier og tiet trenger unge stemmer for å ta bedre avgjørelser i både hvordan de snakker for å engasjere unge.
    [Show full text]
  • Senterpartiets Fylkesårsmøter 2018
    Senterpartiets fylkesårsmøter 2018 Fylke – Stad Sentral innleiar Kontaktperson dato for media Oslo Citybox Stortingsrepr Sigbjørn Johannes Rindal [email protected] 3/2 (Prinsens gate 6) Gjelsvik 41 44 09 28 Østfold Hankø Fjord- 2. nestleder Anne Beathe Anne Koht-Norbye 9-10/2 hotell & Spa Kristiansen Tvinnereim [email protected] 92848334 Akershus Quality Hotel, 2. nestleder Anne Beathe Johannes Rindal [email protected] 9-10/2 Mastemyr Kristiansen Tvinnereim 41 44 09 28 Telemark Quality Straand Stortingsrepr. Kjersti Toppe Sveinung Leikvoll 9-10/2 Hotel, Vrådal og Åslaug Sem-Jacobsen [email protected] 91393570 Trøndelag Scandic Hell, Partileder Trygve Slagsvold Rune Hjulstad 9-10/2 Stjørdal Vedum (fredag) [email protected] parl. leder Marit Arnstad 91685572 (fredag) og 1. nestleder Ola B. Moe (lørdag) Vestfold Hotell Klubben, Partileder Trygve Slagsvold Lisbeth Glittum 10/2 Tønsberg Vedum [email protected] 97066197 Aust-Agder Scandic Hotel i Stortingsrepr. Kjersti Toppe Gunnar Ole Lyngroth 10/2 Grimstad [email protected] 95208959 Nordland Thon Hotel Stortingsrepr. Willfred Eivind Inge Storvoll 10-11/2 Nordlys, Bodø Nordlund [email protected] 41522007 Finnmark Scandic Hotell Stortingsrepr. Per Olav Rita H. Roaldsen 10-11/2 Kirkenes Lundteigen [email protected] 91588501 Hordaland Scandic Flesland Stortingsrepr. Sigbjørn Eirill S. Indrebø 16-17/2 Airport Gjelsvik og Ivar Odnes [email protected] 95112964 Oppland Hafjell, Øyer Parl. leder Marit Arnstad Nils Ramsøy 17-18/2 [email protected] 45445583 Troms Scandic Harstad 1. nestleder Ola Borten Moe Ingunn-Merete Hals 17-18/2 [email protected] 93852317 Buskerud Sundvolden Partileder Trygve Slagsvold Sunni Grøndahl Aamodt 23-24/2 Hotel Vedum [email protected] 91358414 Hedmark Elgstua, Elverum Partileder Trygve Slagsvold Ole Mathias Rønaasen 2-3/3 Vedum [email protected] 93263056 Rogaland Scandic Maritim, Stortingsrepr.
    [Show full text]
  • Innst. 339 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 339 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:96 S (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om lingen. Etter beslutning i Stortingets presidentskap Representantforslag fra stortingsrepresentantene behandles ikke forslag 1, ettersom dette tidligere er Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Willfred behandlet av Stortinget i Innst. 87 S (2020–2021) til Nordlund, Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete Prop. 14 S (2020–2021). og Geir Adelsten Iversen om å sikre Hæren helikop- terstøtte på Bardufoss Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Jette F. Christensen, lederen Til Stortinget A n niken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, Bakgrunn fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra «1. Stortinget ber regjeringen opprette en ny helikop- Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv terskvadron for Hæren lokalisert på Bardufoss, hvor Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstre - Hæren utøver taktisk kommando over den nye he- likopterskvadronen. Dette må skje snarest, innen parti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine utgangen av 2021 eller senest medio 2022. S kei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til behandlingen av 2. Stortinget ber regjeringen inntil nye helikoptre er Prop. 14 S (2020–2021) med Innst. 87 S (2020–2021). på plass, sikre at Hæren har helikopterstøtte samt beholde kompetansen både i Hæren og i det taktis- Helikopterkapasitet til Hæren og støtte til politiet har ke helikoptermiljøet. også vært omtalt i en rekke tidligere saker, slik forslags- stillerne viser til. 3.
    [Show full text]
  • Sak 6 Saksframlegg Til Årsmøtet
    Sak 6 Saksframlegg til årsmøtet Norges Bondelags årsmelding 2018 Saksframlegg Arkivsaksnr: 19/00099-8 Saksbehandler: Lise Boeck Jakobsen Forslag til vedtak (styrets innstilling til årsmøtet): Årsmøtet godkjenner Norges Bondelags årsmelding for 2018. Saksutredning: Norges Bondelags årsmelding for 2018 legges med dette fram for godkjenning. Årsmelding 2018 Forord 2018 er eit år vi vil hugse lenge. Det blei den tørraste og varmaste sommaren på hundre år, og førte med seg brunsvidde beite og halverte kornavlingar i store deler av Sør-Noreg. Det var tøffe tak, og mange kjente på negative tankar og utryggleik for framtida. Klimaendringane er til å Innhald ta og føle på, og rammar oss i landbruket hardare enn kanskje nokon andre. Likevel er det med stor 03 Forord stoltheit vi ser det gode arbeidet som blir lagt ned 04 Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering i organisasjonen vår, frå lokallag, til fylkeslag og i det sentrale apparatet i Oslo. Då krisa ramma Etter eit slikt år som vi har hatt syns eg det er på 06 Vårkampanje stod vi saman, hjelpte kvarandre og viste at det plass å takke. Eg vil takke heile organisasjonen for 08 Jordbruksoppgjeret 2018 er samhaldet som gjer oss sterke. Året var prega den jobben som blir gjort. Fylkeslag, lokallag, dei 11 Den historiske tørkesommaren 2018 av politikk frå januar til desember, noko næringa tillitsvalde og enkeltmedlemmar står på knallhardt 16 Rovdyr kjente godt på. Venstre kom inn i regjering og kvar einaste dag for å gjere ein forskjell. Dette har fekk gjennomslag for eit forbod av pelsdyrnæringa. stor betydning, og gir oss som organisasjon ein 20 Temperaturen stig i klimaforhandlingane for jordbruket Kostnadsveksten og situasjonen i marknaden heilt unik styrke og slagkraft.
    [Show full text]
  • Representantforslag 212 S
    Representantforslag 212 S (2017–2018) frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, Sandra Borch og Willfred Nordlund Dokument 8:212 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alle dei fire største partia på Stortinget gjekk til val Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, på partiprogram som inneheldt NATO sitt toprosents- Sandra Borch og Willfred Nordlund om ein opp- mål. Etter Høgre sitt landsmøte kunngjorde partiet føl- trappingsplan for Forsvaret gjande på eigne heimesider 12. mars 2017: «Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024, som vil bety en ytterligere opptrapping av Til Stortinget forsvar, sikkerhet og beredskap.» Framstegspartiet stadfesta etter partiet sitt lands- Bakgrunn møte i ein artikkel publisert 24. april 2016 at partiet ville Noreg sin medlemskap i NATO har vore ein bere- styrkje Forsvaret. Mellom anna kunne ein lese følgjande bjelke i norsk forsvarspolitikk i over 70 år. Det er brei sitat frå partiet sin representant i utanriks- og forsvars- politisk semje om dette i Noreg. Artikkel 5 i Atlanter- komiteen, Christian Tybring-Gjedde: havstraktaten seier klårt at eit væpna åtak mot ein eller «For at vi skal ha troverdighet så må vi starte opp- fleire allierte skal sjåast som eit åtak på alle. Gjennom trappingen i 2017-budsjettet. Vi må sikre NATO-målet Artikkel 3 slår Atlanterhavstraktaten samstundes om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar og at dette målet tydeleg fast at kvart land pliktar å oppretthalde og blir nådd senest i 2024.» utvikle si individuelle og felles evne til å motstå væpna åtak. Nils Holme har på vegne av Institutt for forsvars- Under NATO sitt toppmøte i Wales underteikna alle opplysning utarbeidd rapporten «På vei mot et realis- NATO-landa ei fråsegn som slo fast at medlemslanda tisk krigsforsvar.
    [Show full text]