Meld. St. 15 (2020

Bestilling av publikasjoner Meld. St. 15 (2020

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og –2021) serviceorganisasjon – 02/2021

ET RK TRY ME K Ø K J S L A I K M

2 0 6 4 4 1 4 D 0 Meld. St. 15 e p M e d i a (2020 – 2021) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019 i stortingssesjonen Anmodnings- og utredningsvedtak Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019 – 2020 –2020

Meld. St. 15 (2020 – 2021) Melding til Stortinget

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Innhold

1 Innledning...... 5 4.2 Barne- og familie- 1.1 Bakgrunn ...... 5 departementet ...... 117 1.2 Årets melding til Stortinget ...... 6 4.3 Finansdepartementet ...... 119 4.4 Helse- og omsorgs- 2 Anmodningsvedtak i stortings- departementet ...... 120 sesjonen 2019–2020 ...... 7 4.5 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ...... 135 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 16 4.6 Klima- og miljødepartementet ...... 141 2.3 Finansdepartementet ...... 20 4.7 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ...... 29 departementet ...... 149 2.5 Helse- og omsorgs- 4.8 Kulturdepartementet ...... 153 departementet ...... 30 4.9 Kunnskapsdepartementet ...... 160 2.6 Justis- og beredskaps- 4.10 Landbruks- og matdepartementet ...... 42 departementet ...... 167 2.7 Klima- og miljødepartementet ...... 46 4.11 Næring- og fiskeri- 2.8 Kommunal- og departementet ...... 169 moderniseringsdepartementet ..... 48 4.12 Olje- og energidepartementet ...... 171 2.9 Kulturdepartementet ...... 54 4.13 Samferdselsdepartementet ...... 175 2.10 Kunnskapsdepartementet ...... 58 2.11 Landbruks- og mat- 5 Anmodningsvedtak i stortings- departementet ...... 64 sesjonen 2016–2017 ...... 177 2.12 Nærings- og fiskeri- 5.1 Arbeids- og sosialdepartementet ...... 66 departementet ...... 177 2.13 Olje- og energidepartementet ...... 76 5.2 Barne- og familie- 2.14 Samferdselsdepartementet ...... 83 departementet ...... 177 2.15 Utenriksdepartementet ...... 93 5.3 Finansdepartementet ...... 180 5.4 Forsvarsdepartementet ...... 181 3 Anmodningsvedtak i stortings- 5.5 Helse- og omsorgs- sesjonen 2018–2019 ...... 95 departementet ...... 181 3.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 95 5.6 Justis- og beredskaps- 3.2 Barne- og familiedepartementet ... 95 departementet ...... 184 3.3 Finansdepartementet ...... 96 5.7 Klima- og miljødepartementet ...... 188 3.4 Forsvarsdepartementet ...... 97 5.8 Kommunal- og moderniserings- 3.5 Helse- og omsorgsdepartementet ...... 191 departementet ...... 98 5.9 Kulturdepartementet ...... 193 3.6 Justis- og beredskaps- 5.10 Kunnskapsdepartementet ...... 194 departementet ...... 103 5.11 Landbruks- og mat- 3.7 Klima- og miljødepartementet ...... 103 departementet ...... 200 3.8 Kommunal- og moderniserings- 5.12 Næring- og fiskeridepartementet ...... 104 departementet ...... 201 3.9 Kulturdepartementet ...... 105 5.13 Olje- og energidepartementet ...... 203 3.10 Kunnskapsdepartementet ...... 106 5.14 Samferdselsdepartementet ...... 204 3.11 Landbruks- og matdepartementet ...... 107 6 Anmodningsvedtak i stortings- 3.12 Nærings- og fiskeri- sesjonen 2015–2016 ...... 206 departementet ...... 108 6.1 Barne- og familiedepartementet ... 206 3.13 Olje- og energidepartementet ...... 108 6.2 Helse- og sosialdepartementet ..... 207 3.14 Samferdselsdepartementet ...... 109 6.3 Justis- og beredskapsdepartementet ...... 210 4 Anmodningsvedtak i stortings- 6.4 Klima- og miljødepartementet ...... 211 sesjonen 2017–2018 ...... 112 6.5 Kommunal- og moderniserings- 4.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 112 departementet ...... 213 6.6 Kulturdepartementet ...... 215 8 Anmodningsvedtak i stortings- 6.7 Kunnskapsdepartementet ...... 215 sesjonen 2013–2014 ...... 222 6.8 Nærings- og fiskeri- 8.1 Nærings- og fiskeridepartementet ...... 219 departementet ...... 222

7 Anmodningsvedtak i stortings- 9 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015 ...... 220 sesjonen 2012–2013 ...... 223 7.1 Barne- og familiedepartementet ... 220 9.1 Justis- og beredskaps- 7.2 Justis- og beredskapsdepartementet ...... 223 departementet ...... 220 7.3 Kulturdepartementet ...... 221 Meld. St. 15 (2020 – 2021) Melding til Stortinget

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Tilråding fra Statsministerens kontor 12. februar 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn tet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departe- Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b mentet vil rapportere konkret på vedtaket også i forutsetter at regjeringen legger frem en årlig neste års budsjettproposisjon. melding om oppfølging av stortingsvedtak som Den årlige stortingsmeldingen gjengir for inneholder en anmodning til regjeringen (anmod- hvert vedtak omtalen som er gitt i departemente- ningsvedtak), og om behandling av representant- nes budsjettproposisjoner. Videre fremgår det forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppføl- utredning og uttalelse (utredningsvedtak). gingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedta- få en tydelig tilbakemelding om regjeringens opp- kene fra forutgående stortingssesjon (2018– følging av de enkelte anmodnings- og utrednings- 2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner vedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner der rapporteringen ikke er avsluttet. I tidligere eller meldinger fra fagdepartementene. På den meldinger har en lagt til grunn at det ikke var nød- måten får fagkomiteene anledning til en ordinær vendig å omtale vedtak der Stortinget i forbin- behandling av regjeringens oppfølging av det delse med budsjettbehandlingen ikke har hatt inn- enkelte vedtak. vendinger til at rapporteringen avsluttes. Med Departementenes årlige budsjettproposisjoner bakgrunn i merknader fra kontroll- og konstitu- gir en oversikt over hvordan anmodnings- og sjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) har utredningsvedtakene under det aktuelle departe- regjeringen i årets stortingsmelding også inklu- ment er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle dert disse vedtakene. vedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I Som tabell 1.1 viser, har antallet nye anmod- budsjettproposisjonene angis det om departemen- ningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. I 6 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet elleve stortingssesjonene 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2020 i gjennomsnitt er fattet 258 anmod- Vedtak der departe- ningsvedtak per år. Etter en nedgang i antall ved- mentene i Prop 1 S tak i sesjonen 2018–2019, økte igjen antall vedtak i (2020–2021) har lagt til sesjonen 2019–2020 til 230 nye vedtak. Stortings- Antall Vedtaks- grunn at rapporterin- Tabellen viser at i tilbakemeldingene i Prop. sesjon vedtak punkter1 gen ikke kan avsluttes 1 S (2020–2021) anser departementene at det er utestående 280 vedtak der rapporteringen ikke 2009–2010 8 8 0 kan avsluttes, noe som utgjør 15 pst. av anmod- 2010–2011 7 52 0 ningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013. Dette innebærer en reduksjon på 28 vedtak sam- 2011–2012 33 58 0 menlignet med tilsvarende tall i fjor, til tross for 2012–2013 25 25 1 betydelig økt tilvekst av nye vedtak. 2013–2014 82 82 1 2014–2015 192 195 3 1.2 Årets melding til Stortinget 2015–2016 393 477 20 Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra 2016–2017 386 459 46 departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2019– 2017–2018 429 429 93 2020. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen. 2018–2019 91 91 24 I kapittel 3 til 9 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling 2019–2020 230 230 92 av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor 1 Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse mange underpunkter. med behandlingen i kontroll og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 373 S (2019–2020). Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020. 2020–2021 Meld. St. 15 7 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet 15. januar 2021:

Informasjonstilgang mv. for utvalget for ekstern «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- gransking av håndtering og praktisering av EUs departementet fremgår følgende om Arbeids- trygdeforordning og sosialdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 255, 12. desember 2019 ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 «Stortinget ber regjeringen innføre en (2019–2020). instruks, som sikrer at utvalget får tilgang til Vedtaket er fulgt opp gjennom innføring av informasjonen som ansatte i embetsverket og ordningen med lønnskompensasjon, jf. midler- underliggende etater kan ha.» tidig forskrift 29. mai 2020 nr. 1102 om lønns- kompensasjon til permitterte for å avhjelpe Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev konsekvenser av covid-19. Ordningen sikret 15. januar 2021: full lønn inntil 6 G fra dag tre til dag 20 i permit- teringsperioden. Stønaden kan ytes til alle «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- arbeidstakere som er omfattet av permitte- departementet fremgår følgende om Arbeids- ringslønnsloven. Midlertidig forskrift om lønns- og sosialdepartementets oppfølging: kompensasjon ble opphevet 31. august 2020. ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt Prop. 27 L (2019–2020), Innst. 90 L (2019– i Prop. 127 S (2019–2020).’ 2020), Lovvedtak 23 (2019–2020). Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Det ble 10. januar 2020 gitt en instruks i 15 S (2020–2021) ingen merknader.» form av kongelig resolusjon i tråd med Stortin- gets vedtak. Instruksen ga ansatte i embetsverket en plikt til å forklare seg for granskings- Inntekt etter dag 20 i permitteringstiden utvalget. Vedtak 388, 16. mars 2020 Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning 15 S (2020–2021) ingen merknader.» som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp Lønn i minimum 20 dager fra permittering til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er Vedtak 387, 16. mars 2020 en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer «Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inn- så raskt Nav får på plass en teknisk løsning. til 6G) i minimum 20 dager fra permittering, Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig midlertidig ordning inntil videre. Endringen ordning inntil videre. Endringen trer i kraft trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.» Nav får på plass en teknisk løsning.» 8 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev slått at ordningen avvikles for nye tilfeller fra 15. januar 2021: 1. november 2020, men at de som har fått innvilget stønaden, skal kunne motta den i inntil 52 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- uker.’ departementet fremgår følgende om Arbeids- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. og sosialdepartementets oppfølging: 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ningsvedtaket.» Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp. Unntak fra reglene i Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger folketrygdloven ble gitt i midlertidig forskrift knyttet til korona-pandemien 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygd- Vedtak 390, 16. mars 2020 loven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. De midlertidige reglene gjel- «Stortinget ber regjeringen redusere arbeids- der for alle nye søknader om dagpenger, ikke giverperioden for betaling av sykepenger knyt- bare permitterte. Regjeringens oppfølging av tet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) fore- Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalin- slått å videreføre den forhøyede kompensa- gene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk sjonsgraden i dagpengeordningen ut året 2020.’ løsning.» Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ningsvedtaket.» 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Inntektssikring for lærlinger departementet fremgår følgende om Arbeids- Vedtak 389, 16. mars 2020 og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 som sikrer lærlinger som mister lærlingplas- (2019–2020). sen i forbindelse med virusutbruddet en inn- Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd tektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette besluttet 27. mars 2020 at for fravær fra arbei- er en midlertidig ordning inntil videre. End- det som skyldes koronapandemien, skal ringen trer i kraft umiddelbart og utbetalin- arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på gene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk opptil tre kalenderdager, inkludert dager med løsning.» delvis fravær. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 4. til 16. dag og krever refusjon fra tryg- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev den. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 15. januar 2021: med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt departementet fremgår følgende om Arbeids- i Prop. 67 S (2019–2020).’ og sosialdepartementets oppfølging: Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 ningsvedtaket.» (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp. Det er innført en ordning som sikrer lærlinger som ble permitterte Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og eller ledige 100 pst. kompensasjon opp til 1,5 G frilansere og 62,4 pst. mellom 1,5 G og 6 G, jf. midlertidig Vedtak 391, 16. mars 2020 forskrift 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbin- «Stortinget ber regjeringen gi selvstendig delse med koronapandemien. Regjeringens næringsdrivende og frilansere sykepenger fra oppfølging ble omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). dag 4 av fraværet med samme dekningsgrad Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) fore- som etter gjeldende regler. Dette er en midler- 2020–2021 Meld. St. 15 9 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

tidig ordning inntil videre. Endringen trer i for årets siste seks måneder, uavhengig av hvor kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så mye av den doble kvoten den enkelte hadde raskt Nav får på plass en teknisk løsning.» brukt på denne datoen. Endringen er omtalt i Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019– Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 2020). Dersom lokale stengninger blir langva- 15. januar 2021: rige eller omfattende, kan man risikere at heller ikke den nye årskvoten med omsorgspen- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- gedager strekker til. Regjeringen innfører der- departementet fremgår følgende om Arbeids- for en ny ordning med utvidet rett til omsorgs- og sosialdepartementets oppfølging: penger ved lokal stengning av skole eller bar- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av nehage, jf. Prop. 142 S (2019–2020).’ Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. (2019–2020). 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 27. mars 2020 at for sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden syke- Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av penger til selvstendig næringsdrivende og omsorgspenger frilansere fra og med fjerde dag regnet fra og Vedtak 393, 16. mars 2020 med den dagen arbeidsuførheten oppstod. Dekningsgraden følger folketrygdlovens «Stortinget ber regjeringen redusere arbeids- alminnelige regler. Dette gjelder frem til 31. giverperioden for betalingen av omsorgspen- desember 2020 med mindre Kongen i statsråd ger til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning eller departementet treffer vedtak om tidligere inntil videre. Endringen trer i kraft umiddel- opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedta- bart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på ket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’ plass en teknisk løsning.» Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ningsvedtaket.» 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Doble ordningen med omsorgspenger departementet fremgår følgende om Arbeids- Vedtak 392, 16. mars 2020 og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen doble ordningen Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 med omsorgspenger. Dette er en midlertidig (2019–2020). ordning inntil videre. Endringen trer i kraft Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt besluttet 20. mars 2020 at dersom en arbeidsta- Nav får på plass en teknisk løsning.» ker må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter arbeidsgiver omsorgspenger Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev i opptil tre stønadsdager. Deretter yter trygden 15. januar 2021: omsorgspengene. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Fra og med 1. juli 2020 er ordningen reversert, departementet fremgår følgende om Arbeids- slik at arbeidsgiver igjen yter omsorgspenger og sosialdepartementets oppfølging: for til sammen ti stønadsdager for kalenderåret ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 2020. For omsorgspenger utbetalt i perioden Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 fra og med 13. mars til og med 30. juni kan (2019–2020). arbeidsgiver kreve refusjon for det antall dager Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd som overstiger tre. Endringen er omtalt i besluttet 20. mars 2020 å doble antall dager Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019– med omsorgspenger i 2020. Regjeringens opp- 2020).’ følging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. (2019–2020). 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Fra 1. juli 2020 er ordningen med omsorgspenger «nullstilt», slik at alle får full årskvote 10 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en frilansere midlertidig ordning inntil videre. Endringen Vedtak 394, 16. mars 2020 trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.» «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev som innebærer utbetaling av omsorgspenger 15. januar 2021: fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- som for sykepenger for selvstendig nærings- departementet fremgår følgende om Arbeids- drivende. Dette er en midlertidig ordning inntil og sosialdepartementets oppfølging: videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 teknisk løsning.» (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp. Inntektssikringsord- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ningen for selvstendig ble opprinnelig gitt ved 15. januar 2021: midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 735 om kompensasjonsytelse for selvstendig nærings- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- drivende og frilansere som har mistet inntekt departementet fremgår følgende om Arbeids- som følge av utbrudd av covid-19, fastsatt med og sosialdepartementets oppfølging: hjemmel i koronaloven. Dette ble omtalt i Prop. ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 73 S (2019–2020). Da koronaloven opphørte, Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 ble ordningen hjemlet i midlertidig lov om (2019–2020). kompensasjonsytelse for selvstendig nærings- Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd drivende og frilansere som har mistet inntekt besluttet 20. mars 2020 at dersom en frilanser som følge av utbrudd av covid-19, jf. Prop. 116 eller selvstendig næringsdrivende må være L (2019–2020).’ borte fra arbeidet fordi skole eller barnehage Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. er helt eller delvis stengt som følge av korona- 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- pandemien, yter trygden omsorgspenger etter ningsvedtaket.» en ventetid på tre dager. 6. april 2020 ble vilkå- ret om stengt skole eller barnehage fjernet. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt Aktivitetskrav i sosiale ytelser i Prop. 67 S (2019–2020). Fra og med 1. juli Vedtak 399, 16. mars 2020 2020 ble ventetid på til sammen ti dager for kalenderåret 2020 gjeninnført. For perioden fra «Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav og med 13. mars til og med 30. juni er venteti- i sosiale ytelser i bero inntil videre.» den tre dager. Dette er i samsvar med ordningen for arbeidstakere.’ Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15. januar 2021: 15 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende og og sosialdepartementets oppfølging: frilansere ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtak 395, 16. mars 2020 Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen innføre en midlerti- Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialde- dig ordning for selvstendig næringsdrivende og partementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter frilansere som nå mister hele eller deler av inn- som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om tektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pan- endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig for- demien. Disse får en kompensasjon der dek- skrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folke- ningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av trygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. med koronapandemien. I lys av vedtak 399 ble 2020–2021 Meld. St. 15 11 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

det presisert i forskriften at ytelser fra folke- det regulert at stønadsperiodene for arbeidsav- trygdloven skal kunne utbetales uten hensyn til klaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke (maksimal stønadsperiode på tre år – fire år hvis kan gjennomføres som følge av generelle eller ytelsen er innvilget før 2018 – og unntakene på individuelle restriksjoner grunnet koronapande- inntil to år) forlenges med seks måneder med mien. Regjeringen vil presisere forskriften ytter- varighet ut 2020. Tilsvarende forlengelse av stø- ligere slik at det framkommer at de ordinære nadsperiode på seks måneder ble vedtatt for per- aktivitetskravene gjelder, men at dette ikke gjel- soner som mottar arbeidsavklaringspenger der aktiviteter som ikke kan gjennomføres som under behandling av søknad om uføretrygd følge av generelle eller individuelle restriksjoner etter folketrygdloven § 11-18. Regjeringen leg- grunnet koronapandemien. ger nå opp til at disse endringene skal opphøre Gjennom behandlingen av Innst. 198 L fra og med 1. november 2020, se Prop. 142 S (2019– 2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020), ble (2019–2020). For personer som er ferdig avklart det inntatt en ny lovbestemmelse i sosialtjenes- mot arbeid, men som er i arbeidssøkerprosess teloven, § 51 a Forskrifter om unntak ved all- etter folketrygdloven § 11-17, ble stønadsperio- mennfarlig smittsom sykdom mv. Denne for- den også forlenget – i første omgang ut juni skriftshjemmelen ble utvidet ved lov 15. april 2020, deretter ut oktober 2020. 2020 nr. 19. Begrunnelsen for utvidelsen var I midlertidig forskrift av 8. mai 2020 nr. 966 behovet for å kunne gi nødvendige, midlerti- er det fastsatt at for deltakere i kvalifiserings- dige unntak fra bestemmelser om vilkår om programmet som har fravær underveis i pro- aktivitet for tildeling av økonomisk stønad, og grammet pga. koronapandemien, skal ikke stø- tilsvarende unntak fra bestemmelser i kvalifise- naden falle bort. Fraværet skal heller ikke med- ringsprogrammet. Se Prop. 72 L (2019–2020).’ regnes i programmets varighet. Dette gjelder Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. for en periode på maksimalt seks måneder. For 15 S (2020–2021) ingen merknader.» deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nær- mer seg slutten av programmet og ikke har fått utsatt programmet pga. koronapandemien, kan Forlenget periode for tidsavgrensede ytelser det etter en konkret vurdering gis en forlen- Vedtak 400, 16. mars 2020 gelse (på inntil seks måneder) dersom dette kan bidra til å nå målet om arbeid. «Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsav- Videre ble stønadsperioden for dagpenger grensede ytelser, som arbeidsavklaringspen- forlenget for dem som ville gått ut maksimal ger, får forlenget perioden sin slik at man- stønadsperiode jf. midlertidig forskrift 20. mars glende avklaring nå ikke fører til at kvoten på 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og tre år avkortes for mottakerne. Dette er en arbeidsmiljøloven i forbindelse med korona- midlertidig ordning inntil videre. Endringen pandemien. I første omgang ble perioden for- trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer lenget ut juni for dem som ville mistet retten til så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.» dagpenger etter 29. februar. Stønadsperioden ble senere ytterligere forlenget ut oktober. Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt 15. januar 2021: i Prop. 67 S (2019–2020).’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- 15 S (2020–2021) ingen merknader.» departementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Midlertidig inntektssikring for selvstendig nærings- Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 drivende og frilansere (2019–2020). Vedtak 406, 19. mars 2020 Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter «Stortinget ber regjeringen komme så raskt som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om som mulig tilbake til Stortinget med et konkret endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig for- forslag om at selvstendig næringsdrivende og skrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folke- frilansere bør ha tilgang til midlertidig inn- trygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse tektssikring gjennom økonomisk sosialhjelp, med koronapandemien. I lys av vedtak 400 ble inntil en ny ordning kommer på plass.» 12 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd 15. januar 2021: besluttet 20. mars 2020 at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- en annen i perioder skole eller barnehage er departementet fremgår følgende om Arbeids- stengt pga. koronapandemien. Ved «nullstil- og sosialdepartementets oppfølging: ling» av omsorgspengedager 1. juli 2020 ble ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av overføringene reversert, slik at alle har ny års- Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019– kvote uavhengig av tidligere overføring. Der- 2020), unntatt kap. 2541, post 70. som det blir ny stengning av skoler eller barne- Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er hager vil omsorgspersoner igjen kunne over- omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). Det vises til føre dager seg imellom. Dette gjelder frem til forskrift av 8. april 2020 om Midlertidig for- 31. desember 2020 med mindre Kongen i stats- skrift om kompensasjonsytelse til selvstendig råd eller departementet treffer vedtak om tidli- næringsdrivende og frilansere som har mistet gere opphevelse. Regjeringens oppfølging av inntekt som følge av virusutbruddet. Den vedtaket ble omtalt i Prop. 117 S (2019–2020).’ tekniske løsningen for søknader med umid- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. delbar utbetaling var ved fremleggelsen av 15 S (2020–2021) ingen merknader til oppføl- revidert nasjonalbudsjett 2020 på plass. Det gingen.» ble dermed ikke ansett å være behov for en egen forskutteringsordning for perioden mellom inntektsbortfall og utbetaling av kompen- Ytterligere forbedringer i inntektssikrings- sasjon. Videre ble det vist til at bankene viser ordningene velvillighet overfor kunder som er rammet av Vedtak 452, 31. mars 2020 virusutbruddet, Skatteetaten minner om mulighet for å endre forskuddsskatt og «Stortinget ber regjeringen om å komme til- arbeids- og velferdsforvaltningen har publi- bake med en vurdering av ytterligere forbe- sert en veileder for forenklet saksbehandling dringer i inntektssikringsordningene senest i av søknad om økonomisk stønad, som gjør at revidert nasjonalbudsjett 2020.» flere vil kunne få slik stønad i en overgangs- fase. Anmodningsvedtaket anses med dette Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. som fulgt opp.’ januar 2021: Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging: Overføring av omsorgspenger til den andre fore- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av satte som følge av pandemien Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019– Vedtak 420, 19. mars 2020 2020). Regjeringen har en gjennomført rekke for- «Stortinget ber regjeringen midlertidig innføre bedringer i inntekstsikringsordningene for å rett til å overføre omsorgspenger til den andre møte utfordringene som følge av koronapande- foresatte for foresatte i familier der personer på mien. I Prop. 117 S (2019–2020) gis en gjen- regjeringens liste over kritiske samfunnsfunk- nomgang av de ulike endringene. sjoner og nøkkelpersonell, og som må jobbe Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’ som følge av pandemien.» Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Midlertidig endring av dagpengeregelverket «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Vedtak 457, 31. mars 2020 departementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019– endring av dagpengeregelverket. Endringene 2020), unntatt kap. 2541, post 70. skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring 2020–2021 Meld. St. 15 13 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

under permittering og ved arbeidsledighet i ikke forlenget ventetid til personer som har større grad enn i dag. Endringene forutsetter hatt en «rimelig grunn» for å avslutte arbeids- at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet oppretthol- forholdet. des. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse I direktoratets rundskriv om dagpenger er har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i det tatt inn en rekke eksempler på forhold som folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dag- vanligvis vil anses som «rimelig grunn», og der- penger.» med ikke føre til vedtak om forlenget ventetid. I brev 19. mai 2020 er Arbeids- og velferds- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev direktoratet bedt om også ta inn grov arbeids- 15. januar 2021: livskriminalitet og menneskehandel, som eksempel på hva som vanligvis vil anses som «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- «rimelig grunn» for å avslutte et arbeidsfor- departementet fremgår følgende om Arbeids- hold. og sosialdepartementets oppfølging: Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’ ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019– 15 S (2020–2021) ingen merknader.» 2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom å innføre en midlertidig ordning som gjør det lettere å ta Veiledning og oppfølging av den enkelte bruker i opplæring og samtidig beholde retten til dag- NAV penger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020). Vedtak 570, 14. mai 2020 Ordningen ble innført 20. april 2020, og regjeringen foreslår å forlenge ordningen fram til «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å 1. juli 2021.’ bedre veiledningen og oppfølgingen av den Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. enkelte bruker i Nav.» 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15 januar 2021: Endringer i folketrygdens bestemmelser om rett til dagpenger «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Vedtak 524, 23. april 2020 departementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen omgående fremme ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av forslag til endringer i folketrygdlovens bestem- Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S melser om rett til dagpenger, § 4-10, eller i for- (2019–2020). skrift eller på annen måte tydeliggjøre at ofre Arbeids- og velferdsetaten har de siste for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet årene arbeidet målrettet for å forbedre bruker- er unntatt fra ventetidsbestemmelsene i folke- nes møte med forvaltningen både gjennom nye trygdens bestemmelser om rett til dagpenger i selvbetjeningsløsninger, dialogtjenester og vei- § 4-10.» ledning på nett, telefon og ved oppmøte på NAV-kontor. Dette er i tråd med de tydelige ret- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ningsvalgene i Meld. St 33 (2015–2016) NAV i 15. januar 2021: en ny tid – for arbeid og aktivitet og i den nye virksomhetsstrategien som vektlegger bedre «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- brukermøter som en av tre hovedmål for for- departementet fremgår følgende om Arbeids- valtningen fremover. og sosialdepartementets oppfølging: Det er derfor de siste årene gjennomført ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av betydelige løft i modernisert systemstøtte, Dokument 8:32 S (2019–2020), Innst. 183 S utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompe- (2019–2020). tanse i møte med brukernes ulike behov for Reglene om forlenget ventetid i folketrygd- veiledning, bistand og oppfølging. Strategien loven § 4-10 innebærer at de som selv kan las- legger også vekt på å realisere gevinster som tes for at de er blitt arbeidsløse, i en periode må følge av systemutvikling og benytte disse til å bære en del av den økonomiske byrden ved å styrke NAV-kontorene for bedre oppfølging av være uten arbeidsinntekt. Det gis imidlertid den enkelte. Dette arbeidet fortsetter og vekt- 14 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

legges bl.a. i oppfølging av EØS-saken, i inklu- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av deringsdugnaden og ungdomsinnsatsen. Det Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019– legges også opp til en betydelig satsing på å 2020), Lovvedtak 104 (2019–2020), Lovan- skifte ut det gamle systemet Arena, som bl.a. merkning 1 (2019–2020). vil innebære bedre systemstøtte og tjenester på Dette følger av folketrygdloven, slik den store ytelsesområder og i de arbeidsrettede tje- lyder i dag. I henhold til § 8-4 tredje ledd bok- nestene, jf. omtale under programkategori stav i, har en person som er medlem i folke- 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspoli- trygden og som må være borte fra arbeidet tikken, kap. 604. fordi vedkommende er donor eller under vur- Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’ dering som donor, rett til sykepenger. I hen- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. hold til § 8-17 første ledd bokstav e, er det tryg- 15 S (2020–2021) ingen merknader.» den som yter sykepenger når arbeidstakeren er donor. I slike tilfeller dekker arbeidsgiver ikke sykepengene. Bestemmelsene er generelt Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjen- utformet og gjelder for alle typer donasjon med nelser til Sivilombudsmannen mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. Vedtak 571, 14. mai 2020 Bestemmelsene gjelder også donasjonsformer som av ulike grunner ikke var en relevant pro- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til blemstilling da de aktuelle bestemmelsene ble Stortinget med forslag til endring i trygderetts- vedtatt, og som derfor ikke er omtalt i forarbei- loven som avbryter søksmålsfristen til lag- dene til bestemmelsen. Anmodningsvedtaket mannsretten ved klage over Trygderettens kan med dette anses som fulgt opp.’ kjennelser til Sivilombudsmannen.» Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Juridisk og økonomisk medansvar for transport- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- kjøpere/transportbestillere departementet fremgår følgende om Arbeids- Vedtak 626, 28. mai 2020 og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen utrede innføring av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S et objektivt juridisk og økonomisk medansvar (2019–2020). for transportkjøpere/transportbestillere og Arbeids- og sosialdepartementet gjør i sam- komme tilbake til Stortinget på egnet måte. arbeid med bl.a. Trygderetten en nærmere Det objektive ansvaret må inkludere medan- vurdering av forslaget. Regjeringen vil komme svaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sekto- tilbake til saken på egnet måte.’ ren er oppfylt. Utredningen må videre inne- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. holde en vurdering av behovet for et register 15 S (2020–2021) ingen merknader.» med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen Unntak fra plikt om å dekke sykepenger må også vurdere en avgrensning av oppdrags- Vedtak 614, 26. mai 2020 givere som skal omfattes av medansvaret.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeids- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev givere unntas fra plikt om å dekke sykepenger 15. januar 2021: for kvinner som ønsker å donere egg.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev departementet fremgår følgende om Arbeids- 15. januar 2021: og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019– departementet fremgår følgende om Arbeids- 2020), Lovvedtak 105 (2019–2020). og sosialdepartementets oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 15 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra til Stortinget på et senere tidspunkt.’ arbeidet deler av dagen Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Vedtak 658, 8. juni 2020 15 S (2020–2021) ingen merknader.» «Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer foreldre som må være borte fra arbeidet deler Vedtak 627, 28. mai 2020 av dagen.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev frem for Stortinget forslag om at Statens Vegve- 15. januar 2021: sen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøre- tøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev og sosialdepartementets oppfølging: 15. januar 2021: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- (2019–2020). departementet fremgår følgende om Arbeids- Departementet arbeider med utredning av og sosialdepartementets oppfølging: en slik ordning. En regulering på dette områ- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av det krever lovendring, og et ev. forslag til lov- Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019– endring må sendes på høring. Det er i dag 2020), Lovvedtak 105 (2019–2020). ingenting i regelverket eller i Arbeids- og vel- Anmodningsvedtaket er til behandling i ferdsforvaltningens rutiner som er til hinder departementet. Regjeringen vil komme tilbake for at fleksibelt uttak av omsorgspengedager til Stortinget på et senere tidspunkt.’ avtales på den enkelte arbeidsplass. Regjerin- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. gen vil komme tilbake til Stortinget på egnet 15 S (2020–2021) ingen merknader.» måte når utredningen er ferdigstilt.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Straff for påvirkning til trygdemisbruk Vedtak 656, 8. juni 2020 Økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleums- «Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til tilsynet å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere Vedtak 688, 12. juni 2020 søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskri- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om minalitet.» økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petrole- umstilsynet ut over ordinær prisjustering av Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev budsjettet med til sammen minimum 20 mill. 15. januar 2021: kroner i statsbudsjettet for 2021.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev departementet fremgår følgende om Arbeids- 15. januar 2021: og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S departementet fremgår følgende om Arbeids- (2019–2020). og sosialdepartementets oppfølging: Anmodningsvedtaket er til vurdering i ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av departementet. Regjeringen vil komme tilbake Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019– til Stortinget på et senere tidspunkt.’ 2020), Lovvedtak 135 (2019–2020). Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Anmodningsvedtaket følges opp ved at det i 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en bevilg- 16 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ningsøkning på 10 mill. kroner til Arbeidstilsy- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av net og 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet.’ Meld. St. 14 (2019–2020), Innst. 370 S (2019– Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 2020). 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmod- Anmodningsvedtaket er til vurdering i ningsvedtaket.» departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og 15 S (2020–2021) ingen merknader.» videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien Vedtak 689, 12. juni 2020 2.2 Barne- og familiedepartementet «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere Utbruddet av covid-19 – kritiske tjenester for barn faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, og unge samt videreutvikling av sterke kompetansemil- Vedtak nr. 418, 16. mars 2020 jøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandø- rindustrien og med overføringsverdi til forny- «Stortinget ber regjeringen understreke over- bare industrier.» for kommunene at kritiske tjenester, som appa- ratet for særlig utsatte barn og unge, avlast- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ningstiltak for familier med stor omsorgsbe- 15. januar 2021: lastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift, og fremme eventuelle bevilg- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- ningsforslag som er nødvendig for å sikre dette departementet fremgår følgende om Arbeids- i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for og sosialdepartementets oppfølging: 2020.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019– Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 2020), Lovvedtak 135 (2019–2020). 18. januar 2021: Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- til Stortinget på et senere tidspunkt.’ departementet fremgår følgende om departe- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. mentets oppfølging: 15 S (2020–2021) ingen merknader.» ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). Rett til kompetanseheving Sidan barnehagar og skular blei stengde, Vedtak 698, 25. juni 2020 har regjeringa retta stor oppmerksemd mot tilbodet til sårbare barn og unge. Allereie i vedta- «Stortinget ber regjeringen nedsette et parts- ket av 12. mars om stenging av barnehagar og sammensatt utvalg for å utrede hvordan skular blei det gjort eit unntak frå stenginga for arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til barn med særlege omsorgsbehov som ikkje kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og kan varetakast når barnehagar, skular og andre sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om dagtilbod er stengde. Informasjon om dette hvilken kompetanseutvikling virksomheten blei formidla på fleire måtar, mellom anna ved trenger.» brev frå Helsedirektoratet til alle kommunane i landet. Allereie 14. mars blei barnevernet defi- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev nert som ein kritisk samfunnsfunksjon, slik at 15. januar 2021: dei tilsette kunne halde fram med å jobbe for at barn og unge som lever under tilhøve som kan «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- skade helsa og utviklinga deira, får naudsynt departementet fremgår følgende om Arbeids- hjelp, omsorg og vern til rett tid. Krisesentera og sosialdepartementets oppfølging: blei òg tidleg rekna som ein kritisk samfunnsfunksjon. 2020–2021 Meld. St. 15 17 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Oppdatert informasjon og oppmodingar til BFD vil orientere Stortinget om den vidare kommunane om tenestetilbodet til sårbare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’ barn og unge har heile tida blitt gitt på heime- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke sidene til direktorata, via brev og via presse- merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» meldingar og pressekonferansar. Fylkesmann- sembeta har òg hatt ei viktig oppgåve når det gjeld å følgje med på tilbodet i kommunane og Etter-skole-tilbud for barn med overnatting i å gi kommunane informasjon og rettleiing. virksomhetsrapporteringen Regjeringa føreslo i samband med revidert Vedtak nr. 499, 14. april 2020 nasjonalbudsjett 2020 tiltak for å betre situasjonen for sårbare barn og unge. Det er løyvd «Stortinget ber regjeringen sikre at det rappor- 400 mill. kroner på ansvarsområda til ulike teres om etter-skole-tilbud med overnatting departement i 2020. Tiltaka omfattar mellom gjennom tros- og livssynssamfunns årlige virk- anna auka løyvingar til helsestasjonar og skule- somhetsrapportering. Ved bekymring for akti- helsetenesta, til avlastningstiltak og aktivitets- viteter som strider mot barns rettigheter, eller tiltak for barn og unge med store behov og til som kan synes å ha negativ effekt på barns det arbeidet frivillige organisasjonar gjer retta integrering, bidrar til segregering, negativ mot utsette og sårbare barn og unge. Vidare sosial kontroll eller radikalisering skal det fore- skal tiltaka bidra til at sårbare barn og unge får tas tilsyn.» hjelp til å ta igjen tapt progresjon på skulen, og til å førebyggje vald og overgrep. Barne- og familiedepartementet uttaler i brev Departementet reknar vedtaket som følgt 18. januar 2021: opp.’ Familie- og kulturkomiteen hadde ikke «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» departementet fremgår følgende om departementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa-

Forbud mot etter-skole-tilbud for barn med minga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- overnatting og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Vedtak 498, 14. april 2020 Eit forslag til forskrifter i medhald av ny trus- samfunnslov, jf. lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til og livssynssamfunn (trussamfunnslova) blei Stortinget med forslag til nødvendige lov- sendt på høyring, med frist 10. september 2020. endringer med sikte på å forby faste etter- I utkastet til forskrift, § 15 tredje ledd, er det skole-tilbud med overnatting over lengre tid for teke inn krav om at trus- og livssynssamfunna å forhindre segregering, parallellsamfunn, skal gjere greie for særskilde tilbod for barn og negativ sosial kontroll eller radikalisering.» unge, mellom anna om undervising eller andre trusopplæringstilbod og andre aktivitetar. Sam- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev funna skal kort gjere greie for omfanget av 18. januar 2021: undervisingstilbod, innhaldet i undervisinga og kva form undervisinga har. Fylkesmannen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- skal føre tilsyn med at trus- og livssynsamfunna departementet fremgår følgende om departe- innrettar seg i tråd med lova. Departementet vil mentets oppfølging: orientere Stortinget om den vidare oppfølginga ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- av vedtaket på eigna vis.’ minga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). merknader i Innst. 14 S (2020–2021). Det er naudsynt med ei utgreiing av moglege Forskriften som ble sendt på høring er nå lovendringar i tråd med vedtaket. BFD har fastsatt i tråd med det som var på høring og byrja på utgreiingsarbeidet i samarbeid med trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet Kunnskaps- og integreringsdepartementet. anser vedtaket som fulgt opp.» 18 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

lysningsvesenets fond som det er aktuelt at Oppdeling av Opplysningsvesenets fond Den norske kyrkja blir eigar av. Departementet Vedtak nr. 500, 14. april 2020 er òg i kontakt med Den norske kyrkja, Riksan- tikvaren med fleire i arbeidet med å utforme «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med opp- verneprogram for dei kulturhistorisk verdifulle delingen av Opplysningsvesenets fond ivareta kyrkjebygga. Departementet vil orientere Stor- følgende: tinget om framdrifta på eigna måte seinare, 1. Staten og kirken skal være likeverdige par- mellom anna i samband med forslag til ny lov ter i prosessen som skal avklare hvilke byg- om Opplysningsvesenets fond.’ ninger kirken skal overta, og det legges til Flertallet i familie- og kulturkomiteen grunn at staten kommer til enighet med hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020– Den norske kirke om dette. 2021).» 2. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltning av de verdier som ligger igjen i fondet. Opplysningsvesenets fond – fondseiendommene 3. Betingelsen for delingen av fondet er at sta- staten overtar ten øker sin innsats for bevaring av de kul- Vedtak nr. 501, 14. april 2020 turhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som sta- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ten blir eier av på et bestemt tidspunkt. Når Stortinget med sak om fondseiendommene sta- eiendelene i Opplysningsvesenets fond er ten overtar etter at Opplysningsvesenets fond endelig fordelt mellom staten og kirken, må er oppdelt. Det bes om at regjeringen belyser det gjøres beregning av den reelle verdien. spørsmål som angår det statlige fondets for- Den reelle verdien skal komme de kultur- mål, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår historisk viktige kirkebyggene til gode ved for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål istandsetting og sikring av kirkene. Statens ved eventuelle salg til utenlandske aktører økte innsats for bevaring av kirkene må samt andre forhold som er av betydning for for- over tid minst svare til denne verdien (infla- valtningen av det gjenværende fondet staten sjonsjustert). overtar.» 4. Statens økte innsats overfor kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske Barne- og familiedepartementet uttaler i brev ansvar for kirkebyggene eller komme til 18. januar 2021: erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- 5. I samråd med kirkelige instanser, antikva- departementet fremgår følgende om departe- riske myndigheter mfl. igangsettes arbei- mentets oppfølging: det med bevaringsprogrammer for ulike ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- kategorier av kulturhistorisk viktige kirke- minga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplys- bygg, for eksempel ved å kategorisere kir- ningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019– kebyggene etter alder, verneverdi eller ved- 2020). Departementet vil på eigna måte likeholdstilstand.» komme tilbake til dei spørsmåla som vedtaket omhandlar, mellom anna i eit forslag til ny lov Barne- og familiedepartementet uttaler i brev om Opplysningsvesenets fond som etter pla- 18. januar 2021: nen skal fremjast neste år. Eit prosjekt om deling av verdiane mellom staten og Den nor- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- ske kyrkja har starta arbeidet, som venteleg vil departementet fremgår følgende om departe- ta fleire år. Dette arbeidet vil utgjere grunnla- mentets oppfølging: get for ei eiga sak til Stortinget om mellom ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- anna fondseigedommane staten overtek etter minga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplys- at fondet er delt.’ ningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019– Flertallet i familie- og kulturkomiteen 2020). BFD har etablert eit femårig prosjekt, hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020– der Den norske kyrkja òg deltek, og der opp- 2021).» gåva er å identifisere eigedommar under Opp- 2020–2021 Meld. St. 15 19 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og Utbedring av verneverdige kirkebygg studiegjeld, i forbindelse med planlagt evalue- Vedtak nr. 502, 14. april 2020 ring i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan Barne- og familiedepartementet uttaler i brev for utbedring av verneverdige kirkebygg.» 18. januar 2021:

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- 18. januar 2021: departementet fremgår følgende om departementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- departementet fremgår følgende om departe- minga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas mentets oppfølging: forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- S (2019–2020). Etter at ordninga med nasjonal minga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplys- gjeldsinformasjon er evaluert i 2021, jf. omtale ningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019– av vedtak nr. 786 av 7. juni 2017, vil departe- 2020). Departementet tek sikte på at planen mentet orientere Stortinget om vurderinga av skal femne om eitt eller fleire verneprogram ei utviding på eigna vis.’ for dei kulturhistorisk viktige kyrkjebygga. Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Departementet vil orientere Stortinget om merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» framdrifta på eigna måte seinare.’ Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020– Midlertidig lov for å avhjelpe konsekvenser av 2021).» utbruddet av covid-19 for barnevernet og fylkes- nemndene Vedtak 595, 19. mai 2020 Forbrukermeldingen – offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Vedtak nr. 513, 21. april 2020 Stortinget med forslag om å forlenge virketi- den for hele eller deler av midlertidig lov om til- «Stortinget ber regjeringen på egnet måte pasninger i regelverket for barnevernet og fyl- komme tilbake til Stortinget med en omtale av kesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.» utbruddet av covid-19 utover 22. oktober 2020 dersom regjeringen vurderer dette som nød- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev vendig for å sikre at barnevernet kan løse sine 18. januar 2021: oppgaver.»

Departementet reknar vedtaket som følgt Familie- og kulturkomiteen hadde ikke opp.’ merknader i Innst. 14 S (2020–2021). Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Barnelovutvalet leverte sin utredning, merknader i Innst. 14 S (2020–2021). NOU 2020: 14 Ny barnelov den 4. desember Den 13. oktober 2020 vedtok Stortinget at 2020. Utredningen er sendt på høring med frist den midlertidige loven om tilpasninger i regel- 1. mai 2021.» verket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid- 19 skal oppheves 1. april 2021, jf. Prop. 145 L (2019–2020) og Innst. 23 L (2020–2021).» 2.3 Finansdepartementet

Kompensasjon for dei som er særskilt hardt råka av FN-konvensjonen om barnerettighetene – ny barne- konsekvensane av korona-pandemien vernslov og ny barnelov Vedtak nr. 396, 16. mars 2020 Vedtak 637, 28. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake «Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene med forslag til ytterligere kompensasjon for til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med dem som er særskilt hardt rammet av konse- FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett kvensene av korona-pandemien.» til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.» Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- 18. januar 2021: mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av departementet fremgår følgende om departe- Prop. 53 LS, lovvedtak 49–54 (2019–2020). mentets oppfølging: Saka er omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). ‘Vedtaket blei gjort i samband med oriente- Her viser departementet til at ei rekke fram- ringa om situasjonen i barnevernet som barne- legg om ytterlegare kompenserande tiltak, her- og familieministeren la fram for Stortinget 26. under nye utvidingar av inntektssikringsord- mai 2020. ningane, i Prop. 57 S (2019–2020), Prop. 67 S I arbeidet med ny barnevernslov går depar- (2019–2020), Prop. 73 S (2019–2020) samt i tementet grundig gjennom dei menneskeretts- Prop. 117 S (2019–2020). Det vert vist til Meld. lege forpliktingane Noreg har. Både FN-kon- St. 2 (2019–2020), kap. 1.2 for eit samla oversyn vensjonen om barnerettane og den europeiske over økonomiske tiltak som så langt er lagt menneskerettskonvensjonen er sentrale i dette fram etter virusutbrotet. I Innst. 360 S (2019– arbeidet. 2020) tok komiteen omtalen til orientering. Regjeringa sette 7. desember 2018 ned bar- Departementet ser det slik at oppmodings- nelovutvalet, som skal gå gjennom og moderni- vedtaket er følgt opp gjennom dette.’ sere heile barnelova. Utvalet skal levere utgrei- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen inga si innan 1. desember 2020. Det følgjer av omtalen til orientering.» mandatet til utvalet at pliktene som følgjer av menneskerettane, skal gjennomførast og komme til uttrykk i forslaget til ny barnelov. Utsett betaling mva, utsett betaling forskottsskatt, Utvalet skal vurdere særskilt om rettane til redusere låg momssats barn kjem godt nok fram i lova i dag, og korleis Vedtak nr. 397, 16. mars 2020 dei grunnleggjande prinsippa kan komme tydelegare til uttrykk i lova. Mellom anna skal utva- «Stortinget ber regjeringen: – Utsette innbeta- let gå gjennom retten til medverknad for barn, ling av merverdiavgift som forfaller 15. april sjølvråderetten og retten til å bli høyrd. 2020. – Utsette innbetaling av den andre termi- Departementet vil komme tilbake til Stortin- nen for forskuddsskatt for selskaper som for- get om oppfølginga av vedtaket i samband med faller 15. april 2020. – Redusere lav momssats forslaga til ny barnevernslov og ny barnelov.’ til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning 2020–2021 Meld. St. 15 21 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med auka rammetilskot til kommunane og fylkes- 1. januar 2020.» kommunane. I Prop. 73 S (2019–2020) vart det foreslått Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: løyving til kompensasjon til kommunane for redusert foreldrebetaling i barnehagar og «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- SFO, jf. Innst. 233 S (2019–2020). mentet går følgjande fram om departementet si I Prop. 117 S (2019–2020) vart det m.a. fore- oppfølging: slått løyving til digitale læremiddel og under- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av visning i kommunane, fleire studieplassar og Prop. 53 LS (2019–2020), lovvedtak 49–54, jf. auka undervisingsressursar til universitet og Innst. 198 L (2019–2020). høgskular, auka tilgjenge til helsestasjons- og Utsett innbetaling av meirverdiavgift og skulehelseteneste i kommunane, kompensa- utsett andre termin forskottsskatt for selskaper sjon til fylkeskommunar for bortfall av biler følgt opp med lovforslag i Prop. 58 LS (2019– lettinntekter i kollektivtransporten, auka løy- 2020), jf. Innst. 200 S (2019–2020). ving til Arbeids- og velferdsetaten, regionale Redusert låg meirverdiavgiftssats er følgt helseføretak, Helsedirektoratet, Folkehelsein- opp ved eit forslag til endring av satsen i Stor- stituttet og Legemiddelverket, praksiskompen- tingets vedtak 13. desember 2019 om meirver- sasjon til fastlegar og løyving til smittevern diavgift til 8 prosent i Prop. 58 LS (2019–2020), overfor sårbare grupper, jf. Innst. 360 S (2019– jf. Innst. 200 S (2019–2020), og eit forslag til 2020). endring av satsen til 6 prosent i Stortingets ved- I Prop. 127 S (2019–2020) vart det m.a. foretak 21. mars 2020 om endring i Stortingets ved- slått løyving til fag- og yrkesopplæring og vida- tak 13. desember 2019 om meirverdiavgift i regåande opplæring i fylkeskommunane, kom- Prop. 67 LS (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– pensasjon til kommunane for bortfall av skatte- 2020). Stortinget fatta vedtak i samsvar med inntekter og utgifter til smittevern og skred, framlegget frå regjeringa. Departementet ser utgifter til legemiddel og medisinsk utstyr i det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp regionale helseføretak og utgifter til omsorg- gjennom dette.’ stenester, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen Innst. 360 S vart det òg vedteke ytterlegare omtalen til orientering.» auka basisløyving til regionale helseføretak og auka løyving til omsorgstenester. Departemen- tet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt Ressursar til samfunnskritiske funksjonar opp gjennom dette.’ Vedtak nr. 413, 19. mars 2020 I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at samfunnskritiske funksjoner og andre offentlige instanser som skal håndtere de praktiske Redusert arbeidsgjevaravgift for ein termin konsekvensene av korona-pandemien, som Vedtak nr. 422, 19. mars 2020 kommuner, helsevesen og Nav, sikres nødven- dige ressurser for å kunne håndtere opp- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gaven.» en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiverav- giften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsva- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: rende to måneder. Ved kompensasjon får virkningene av korona-pandemien for offentlig sek- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- tor tas det hensyn til verdien av differensiert mentet går følgjande fram om departementet si arbeidsgiveravgift.» oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019– 2020). «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- I Prop. 67 S (2019–2020) vart det foreslått mentet går følgjande fram om departementet si løyving til Politiet for å tilsetje 400 polititenes- oppfølging: temenn, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Innst. 216 S vart det òg vedteke løyving til Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019– 22 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det fore- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av slått å redusere arbeidsgjevaravgifta for tredje Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– termin som svarar til 4 pst. av arbeidsgjevarav- 2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for giftsgrunnlaget. Forslaget vart vedteke, jf. å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ei ord- Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser ning med mellombels startavskriving for drifts- det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp middel i saldogruppe d. Departementet peika i gjennom dette.’ framlegget på at det var naudsynt å få tiltaket I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen godkjend av EFTAs overvåkingsorgan ESA omtalen til orientering.» som lovleg statsstøtte. Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst 361 L (2019–2020). ESA godkjente tiltaket i vedtak av 20. juli 2020. Kompensasjon til arbeidsgjevarar i tiltakssona Departementet vil følgje opp med naudsynte Vedtak nr. 423, 19. mars 2020 endringar i forskrifter. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjen- «For Finnmark og Nord-Troms som har null- nom dette.’ sats kompenseres det i en tilsvarende periode I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme omtalen til orientering.» tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Mellombels saldo for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst. «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- Vedtak nr. 446, 31. mars 2020 mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: «Stortinget ber regjeringen etablere en egen ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av midlertidig skattemessig saldogruppe for skip Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019– (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskips- 2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det fore- fart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber slått at arbeidsgjevarar i sone V og på Svalbard, regjeringen komme tilbake med dette i forbin- der satsen er null, skal få eit tilskot på 4 pst. av delse med revidert nasjonalbudsjett 2020.» arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget for tredje termin. Forslaget vart vedteke, jf. Innst 361 L Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- dette.’ mentet går følgjande fram om departementet si I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen oppfølging: omtalen til orientering.» ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst 216 S (2019– 2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for Mellombels startavskriving på nyanskaffa drifts- å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ein for- middel i saldogruppe d skriftsheimel for Finansdepartementet til å inn- Vedtak nr. 445, 31. mars 2020 føre ei mellombels saldogruppe for skip i nær- skipsfart. I framlegget peika departementet «Stortinget ber regjeringen innføre en midler- blant anna på at ein slik forskriftsheimel ville tidig ordning med startavskrivning for saldo- gje departementet høve til vidare utgreiingar. gruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst. ber regjeringen komme tilbake med dette i for- L 361 (2019–2020). Departementet ser det slik bindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.» at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’ Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 23 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i CO2-avgift for ikkje-kvotepliktig sektor for elek- Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019– trolyse og metallurgiske prosessar for industrien 2020) og ved forskriftsendring. Ved forskrif- Vedtak nr. 447, 31. mars 2020 tendringa vart bryggerinæringa og drivstoffbransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av «Stortinget ber regjeringen komme tilbake forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser senest innen utgangen av april med forslag om det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2- gjennom dette.’ avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elek- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen trolyse og metallurgiske prosesser for indus- omtalen til orientering.» trien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperi- ode.» Utsett innbetaling av særavgifter til bryggeri- næringa Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Vedtak nr. 449, 31. mars 2020

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- «Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling mentet går følgjande fram om departementet si av særavgifter for bryggerinæringen til juni oppfølging. 2020.» ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 2020). I Prop. 70 LS (2019–2020) foreslo regje- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- ringa frå 1. april 2020 på nytt å innføre fritak for mentet går følgjande fram om departementet si CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk oppfølging: reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av mineralogiske prosessar ved å setje avgifts- Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019– satsane til null. Samtidig varsla regjeringa at 2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i den tek sikte på å trappe opp satsane til 25 pst. Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019– av det generelle avgiftsnivået i CO2-avgifta på 2020) og ved forskriftsendring. Ved forskrif- naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 tendringa vart bryggerinæringa og drivstoff- pst. i 2023 og til 100 pst. frå 2024. I Innst. 233 S bransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til ori- forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser entering og slutta seg til regjeringas forslag. det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp Departementet ser det slik at oppmodingsved- gjennom dette.’ taket er følgt opp gjennom dette.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» omtalen til orientering.»

Utsett innbetaling av andre særavgifter Utsett innbetaling av særavgifter til drivstoff- Vedtak nr. 450, 31. mars 2020 bransjen Vedtak nr. 448, 31. mars 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre sær- «Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling avgifter.» av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.» Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

vedteke ved Stortingets behandling av tekne, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Innst. Innst. 338 L (2019–2020). Departementet ser 360 S vart det òg vedteke løyving til auka vedli- det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp kehald av riksvegar og investeringar i riksve- gjennom dette.’ gar og jernbane. Departementet ser det slik at I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom omtalen til orientering.» dette.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» Opsjonsskatteordninga for små oppstartsføretak Vedtak nr. 451, 31. mars 2020 Lån over 50 mill. kroner i lånegarantiordninga for «Stortinget ber regjeringen komme tilbake føretak med et forslag om en ny modell for opsjons- Vedtak nr. 479, 31. mars 2020 beskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller under lånegarantiordnin- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: gen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.»

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av mentet går følgjande fram om departementet si Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– oppfølging: 2020). Vedtaket er følgt opp i Prop. 107 LS ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av (2019–2020) kap. 5 og forskrift 25. juni 2020 nr. Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– 1363 om endring i forskrift til utfylling og gjen- 2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i nomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finansko- nr. 14. Departementet ser det slik at oppmo- miteen hadde ikkje merknader til saka i dingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’ Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp omtalen til orientering.» gjennom dette.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» Krisepakke Vedtak nr. 472, 31. mars 2020 Vurdering av lånegarantiordninga for føretak «Stortinget ber om at regjeringen kommer til- Vedtak nr. 480, 31. mars 2020 bake med forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til «Stortinget ber regjeringen komme tilbake aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.» med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen.» Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentet går følgjande fram om departementet si «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- oppfølging: mentet går følgjande fram om departementet si ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av oppfølging: Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av 2020). I Prop. 127 S (2019–2020) vart det mel- Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019– lom anna foreslått løyving til ein vedlike- 2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i haldspakke til kommunane, rehabilitering av kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finansko- studentbustader, vedlikehaldstiltak på statlege miteen hadde ikkje merknader til saka i eigedomar utanfor husleigeordninga, sjuke- Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser husbygg, ein verftspakke og førebyggjande det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp flom- og skredsikringstiltak. Forslaga vart ved- gjennom dette.’ 2020–2021 Meld. St. 15 25 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen stramt og finmasket regelverk for å forhindre omtalen til orientering.» at kontantoverføringer til bedriftene fra den midlertidige kompensasjonsordningen flytter penger ut av landet i strid med intensjonen i Hindre at levedyktige føretak må stengje ordningen.» Vedtak nr. 490, 27. april 2020 Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at levedyktige bedrifter fort- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- setter driften fremfor å stenge ned.» mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019– «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- 2020). I arbeidet med Forskrift til utfylling og mentet går følgjande fram om departementet si gjennomføring av midlertidig lov om tilskudds- oppfølging: ordning til foretak med stort omsetningsfall la ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av regjeringa stor vekt på at tildelingar ikkje skal Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019– bli førte ut av landet. For å følgje opp oppmo- 2020). Vedtaket er følgt opp med lovforslag i dingsvedtaket vart det lagt opp til eit krav om Prop. 131 L (2019–2020). Lovforslaget vart ved- skatteplikt til Noreg og krav til registrering i tatt ved Stortingets behandling av Innst. 364 L Føretaksregisteret/Enhetsregisteret. Det vart (2019–2020). òg stilt krav til full openheit om eigarstruktu- Regjeringa følgjer med på situasjonen for ren. Utanlandske selskap kan med dette få til- næringslivet og vurderer laupande nye tiltak. delt støtte, men berre i den grad dei er eta- Regjering og Storting innførte fleire tiltak blerte her i landet og rettar seg etter dei krava utover våren 2020 for å bidra til at levedyktige som gjeld til slik registrering. verksemder kan få hjelp til å kome seg gjennom Kravet om at føretaket må ha tilsette, og det krisa og for å hindre langvarig arbeidsløyse. at reine investerings- og eigedomsselskap ikkje Enkelte av krisetiltaka kan gje svake insen- er inkluderte i ordninga, gjev også større tiv til å starte opp igjen drift i ei usikker tid. tryggleik mot flytting av støtte til andre land og Regjeringa fremja difor forslag om ei tilskots- mot tildelingar som bryt med føremålet i ord- ordning for føretak som tek attende permit- ninga om å berge arbeidsplassar i Noreg. terte tilsette, av omsyn til å få aktiviteten opp og Departementet ser det slik at oppmodings- talet på arbeidsløyse ned, sjå Prop. 127 S vedtaket er følgt opp gjennom dette.’ (2019–2020) og Prop. 131 L (2019–2020). Ved I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen handsaminga av Innst. 364 L (2019–2020) omtalen til orientering.» slutta finanskomiteen seg til forslaget, og vedtaket vart gjort i lovvedtak 152 (2019–2020). I Prop. 127 S (2019–2020) fremja regjeringa Kompensasjonsordninga for næringslivet, også forslag om å forlenge den generelle kom- samanstillingsprinsippet pensasjonsordninga for næringslivet med tre Vedtak nr. 493, 27. april 2020 månader. Ved handsaming av Innst. 360 S (2019–2020) tok Stortinget dette til orientering. «Stortinget ber regjeringen vurdere om rele- Departementet ser det slik at oppmodingsved- vante kostnader i kompensasjonsordningen taket er følgt opp gjennom dette.’ kan periodiseres i tråd med «sammenstillings- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen prinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kost- omtalen til orientering.» nader som er påløpt for å skape en inntekt, hen- føres til samme periode (måned) som inntek- ten.» Kompensasjonsordninga for næringslivet, hindre pengar ut av landet Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Vedtak nr. 491, 27. april 2020 «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- «Stortinget ber regjeringen i det videre arbei- mentet går følgjande fram om departementet si det med forskriftene, sikre et mest mulig oppfølging: 26 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Den samla kompensasjonen til kommune- Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019– sektoren i samband med virusutbrotet bidreg 2020). Frå Innst. 232 L (2019–2020) går det blant anna til at kommunane kan kompensere fram at intensjonen med vedtaket var å gje private og ideelle aktørar for ekstrakostnader betre tilpassa støtteutmåling til føretak med dei har grunna utbrotet. store sesongvariasjonar i omsetninga og kost- I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen nadar fordelte jamt utover året. omtalen til orientering. Fleirtalet synte til at Departementet har endra forskrifta for til- kommunane har fått midlar frå staten til å dek- skotsordninga slik at faste, uunngåelege kost- kje meirutgiftene i samband med pandemien, nadar for visse sesongføretak kan verte multi- og at det ikkje er rimeleg at kommunane skal få plisert med ein såkalla «sesongfaktor», sjå For- full kompensasjon dersom dei ikkje behandlar skrift om endring i forskrift til utfylling og gjen- alle aktørar likt. nomføring av lov om midlertidig tilskuddsord- Departementet ser det slik at oppmodings- ning for foretak med stort omsetningsfall av 16. vedtaket er følgt opp gjennom dette. Departe- juni 2020. Departementet har orientert Stortin- mentet syner elles til oppfølginga av oppmo- get om endringa i Prop. 127 S (2019–2020), sjå dingsvedtak 494 som gjeld verksemder med pkt. 5.3. Endringa oppfyller intensjonen bak økonomisk drift, men som ikkje har erverv Stortingets oppmodingsvedtak nr. 493 (2019– som føremål, og som er svart ut under Helse- 2020). og omsorgsdepartementet, Kulturdeparte- I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen mentet og Arbeids- og sosialdepartementet.’ omtalen til orientering. Departementet ser det I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjen- omtalen til orientering.» nom dette.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» Fiskal avgift på fiskeria Vedtak nr. 554, 7. mai 2020

Kompensasjon til private og ideelle aktørar «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Vedtak nr. 495, 27. april 2020 Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fis- «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan keriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. private og ideelle aktører som yter velferds- kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om tjenester kan kompenseres for ekstrakostna- det kan gjøres etter modell av fiskerifors- der de har grunnet virusutbruddet.» kningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konven- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: sjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Konkret forslag om kontonummerportabilitet Utvida mandat for Finansklagenemnda Vedtak nr. 692, 25. juni 2020 Vedtak nr. 694, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til «Stortinget ber regjeringen utrede om Finans- Stortinget senest våren 2021 med et konkret klagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til forslag til hvordan man kan sikre kontonum- også å behandle klager fra organisasjoner, merportabilitet i Norge, samt et forslag til ord- næringsdrivende og bedrifter, eventuelt orga- ning for enkel flytting av tjenester som eFak- nisasjoner og bedrifter under en viss stør- tura og AvtaleGiro mellom kontoer.» relse.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentet går følgjande fram om departementet si mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedsmel- Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldin- dingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Inn- gen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstil- stilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds- ling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmel- meldingen 2020. Departementet tek sikte på å dingen 2020. Departementet tek sikte på å føl- følgje opp vedtaket våren 2021 i samband med gje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkeds- Finansmarkedsmeldingen 2021.’ meldingen 2021.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.» omtalen til orientering.»

Vurdering av digitale sentralbankpengar Vedlikehald av privateide kulturminne og kultur- Vedtak nr. 693, 25. juni 2020 miljø Vedtak nr. 707, 16. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021 legge frem en «Stortinget har drøftet kulturmiljømeldingen, nærmere vurdering av spørsmålet om digitale herunder nye nasjonale mål for kulturmiljøpo- sentralbankpenger.» litikken. Stortinget har vedtatt å be regjeringen i samband med bevaringsstrategiene, fremme Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og mentet går følgjande fram om departementet si avgiftsinsentiver.» oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldin- gen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstil- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- ling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmel- mentet går følgjande fram om departementet si dingen 2020. Departementet tek sikte på å føl- oppfølging: gje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkeds- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av meldingen 2021.’ Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kultur- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen miljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og omtalen til orientering.» mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020). Oppmo- dingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Klima- og miljødepartementet. Finansdeparte- mentet vil kome tilbake til Stortinget med saka.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok komiteen omtalen til orientering.» 28 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen Vurdering av behov for supplerande likviditets- omtalen til orientering.» ordningar for føretak Vedtak nr. 782, 19. juni 2020 Endringar i regelverket for campingbilar «Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021- Vedtak nr. 785, 19. juni 2020 budsjettet, vurdere om det er behov for supple- rende ordninger for solide, store bedrifter som «Stortinget ber regjeringen legge frem i utgangspunktet har en sunn drift, men man- endringer i regelverk for campingbiler som gler nødvendig likviditet, som følge av virusut- åpner for at antall sitteplasser kan overstige bruddet. Alle ordninger av denne typen må antall liggeplasser. De øvrige kriteriene juste- være i tråd med EØS-regelverket og godkjen- res ved behov. Stortinget ber regjeringen nes av ESA.» komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: nasjonalbudsjett for 2021.»

Reiarlagskatteordninga Provenynøytral omlegging av eingongsavgift for Vedtak nr. 784, 19. juni 2020 campingbilar Vedtak nr. 786, 19. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at sel- «Stortinget ber regjeringen sørge for en prov- skaper innenfor ordningen i tillegg til virksom- enynøytral omlegging av engangsavgiften for het som kvalifiserer for rederibeskatning kan campingbiler i forbindelse med overgangen til drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra og som skal beskattes ordinært. Status for 2021.» saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.» Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentet går følgjande fram om departementet si «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- oppfølging: mentet går følgjande fram om departementet si ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av oppfølging: Prop. 107 LS (2019–2020), jf. Innst. 360 S ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av (2019–2020). I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019– regjeringa at slagvolum inntil vidare vert nytta 2020). som avgiftskomponent i staden for CO2 frå Finansdepartementet arbeider med oppføl- 2021. Departementet ser det slik at oppmo- ging av oppmodingsvedtaket. Saka er nærare dingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’ omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen og toll 2021, kapittel 15.’ omtalen til orientering.» 2020–2021 Meld. St. 15 29 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

posisjon utarbeidet i tråd med flertallsmerkna- Mva – periodisering av omtvista krav i entreprisar dene fra Stortingets utenriks- og forsvarsko- Vedtak nr. 787, 19. juni 2020 mité.»

«Stortinget ber regjeringen sende på høring Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar forslag til endringer i merverdiavgiftsregelver- 2021: ket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- utstede salgsdokument dersom det mottas del- mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- betalinger for utført arbeid eller materialer mentets oppfølging: som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av gis rom for at partene kan innrette seg slik at Innst. 334 S (2019–2020) til Prop. 62 S (2019– entreprenøren ikke trenger å innberette og 2020) Vilje til beredskap – evne til forsvar. Lang- betale merverdiavgift av omtvistede krav tidsplan for forsvarssektoren. underveis, det vil si frem til fullføring av pro- Regjeringen vil legge frem en ny proposi- sjektet. Stortinget ber regjeringen fremme for- sjon 16. oktober 2020.’ slag i tråd med dette i forbindelse med framleg- Forsvarsdepartementet la 16. oktober 2020 ging av statsbudsjettet for 2021.» frem Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssek- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: toren, jf. også Innst. 87 S (2020–2021). Stortingsflertallet hadde ikke merknader til «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- dette i Innst. 7 S (2020–2021).» mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Evaluering av ny etterretningstjenestelov Revidert nasjonalbudsjett 2020 (Meld. St. 2 Vedtak nr. 676, 11. juni 2020 (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020)). I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår regjeringa «Stortinget ber regjeringen sørge for en uav- å endre reglane for å utferde faktura ved byg- hengig evaluering av den nye etterretningstje- gje- og anleggsarbeid. Endringa går ut på at det nesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen vert gjeve høve til å utsetje å utferde faktura til skal være offentlig og foreligge senest fire år arbeidet er fullført. Eit unntak gjeld der entre- etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal prenøren mottek delbetaling for utført arbeid gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av eller materiale som er tilført bygget eller anleg- dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjo- get. I slike tilfelle skal det utstedes faktura for nen, kompetanse og virkemidler hos EOS- beløpet som er motteke. utvalget og domstolene.» Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’ Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen 2021: omtalen til orientering.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- 2.4 Forsvarsdepartementet mentets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstje- Ny langtidsplan for forsvarssektoren nesten (etterretningstjenesteloven), jf. Innst. 357 Vedtak nr. 641, 3. juni 2020 L (2019–2020) og Lovvedtak 134 (2019–2020). Regjeringen vil sørge for en uavhengig eva- «Stortinget sender Prop. 62 S (2019–2020) til- luering av den nye etterretningstjenesteloven bake til regjeringen og ber regjeringen komme fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om.’ tilbake til Stortinget så snart som mulig og Stortingsflertallet hadde ikke merknader til senest innen 15. oktober 2020 med en ny pro- dette i Innst. 7 S (2020–2021).» 30 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2020). Helse- og omsorgsdepartementet har 2.5 Helse- og omsorgsdepartementet utlyst oppdrag om evaluering av system for Nye metoder. Anmodningsvedtaket anses som Drift og oppfølging av Verdighetssenteret fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.’ Vedtak nr. 132, 9. desember 2019 Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser «Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt videre vedtaket for å være oppfylt før evalueringen er drift og oppfølging av Verdighetssenteret som gjennomført. tilbyr etterutdanning av helsepersonell i akutt- Helse- og omsorgsdepartementet har i medisinsk eldreomsorg, palliativ eldreomsorg oktober 2020 tildelt oppdraget om evaluering og frivillighetskoordinator for å sørge for fort- av system for Nye metoder etter offentlig satt kompetanse på dette området.» anskaffelse. Oppdragstakeren skal overlevere evalueringsrapport innen utgangen av oktober Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 2021.» 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP departementet fremgår følgende om Helse- og Vedtak nr. 347, 4. februar 2020 omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av «Stortinget ber regjeringen gjennomføre et Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019– prøveprosjekt der helsesykepleiere kan hen- 2020). vise barn og unge til Barne- og ungdoms- Vedtaket anses som oppfylt gjennom tiltak i psykiatrien (BUP).» Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev dager skal vi leve og gjennom foreslått styrking 18. januar 2021: av tilskudd til Verdighetssenteret i Prop. 1 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket anses som «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 761.’ departementet fremgår følgende om Helse- og Helse- og omsorgskomiteen hadde i omsorgsdepartementets oppfølging: Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019– 2020). Evaluering av systemet for nye metoder for lege- Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte midler på å gi Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en Vedtak nr. 294, 13. desember 2019 slik ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppføl- «Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prio- ging av anmodningsvedtaket.’ riteringsmeldingen og de vedtatte målene for Helse- og omsorgskomiteen merker seg i legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. Innst. 11 S (2020–2021) at vedtaket ikke er 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av utkvittert av regjeringen. Komiteen viser til at dagens organisering av og saksbehandling i regjeringen vil «ta sikte på å gi Helsedirektora- systemet for nye metoder, med hensikt å vide- tet i oppdrag å vurdere en slik ordning», ikke reutvikle et system for likeverdig og rask intro- vil være tilstrekkelig. Komiteen vil understreke duksjon av nye metoder i spesialisthelsetje- at Stortinget har bedt regjeringen gjennomføre nesten.» et prøveprosjekt. Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2021 Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev gi Helsedirektoratet i oppdrag om å vurdere 18. januar 2021: konsekvenser av å innføre henvisningsmulig- het for helsesykepleiere. Vurderingen skal «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- begrenses til helsesykepleiere ansatt i helses- departementet fremgår følgende om Helse- og tasjons- og skolehelsetjenesten. Det skal også omsorgsdepartementets oppfølging: hentes inn erfaringer fra innføring av slik ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av mulighet for andre faggrupper. Etter leve- Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019– ranse av oppdraget vil Helse- og omsorgs- 2020–2021 Meld. St. 15 31 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

departementet vurdere påfølgende oppdrag 2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 knyttet til utforming av en pilot.» S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises Intensivkapasiteten på sykehus og korona- til nærmere omtale av vedtaket under kap. 740 pandemien og kap. 745. Regjeringen vil følge utviklingen i Vedtak nr. 416, 19. mars 2020 helsetjenesten nøye fremover.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjeringen sikre at syke- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» husene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virk- Luftambulansetjenesten i Kirkenes og Tromsø somheter innenfor helse må få dekket uforut- Vedtak nr. 573, 14. mai 2020 satte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen «Stortinget ber regjeringen sørge for et perma- varer.» nent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.» Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- omsorgsdepartementets oppfølging: departementet fremgår følgende om Helse- og ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av omsorgsdepartementets oppfølging: Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019– ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets 2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilg- Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse ningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til fore- til nærmere omtale av vedtaket under kap. 732. taksmøte i Helse Nord RHF 17. april, der det ble Regjeringen vil følge utviklingen i helsetje- gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skal sta- nesten nøye fremover.’ sjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirke- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. nes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Dette er nå gjennomført og Stortingets anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgnings- Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – midler forslag på 60 mill. kroner til ambulansehelikop- tilknyttet koronapandemien ter i Kirkenes under kap. 732, post 70. Vedtak nr. 417, 19. mars 2020 I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette «Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinsti- gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk tuttet for å dekke uforutsette og nødvendige bistand for transport av pasienter med «høy- kostnader knyttet til pandemien, og komme til- risiko for smitte» under RescEU-programmet. bake til Stortinget med forslag til tilleggs- Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.’ bevilgninger.» I Innst. 11 S (2020–2021) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at det ble gitt oppdrag til Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. Helse Nord RHF om at det fra 15. juli 2020 skal januar 2021: stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kir- kenes og at det er satt av 60 mill. kroner til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- dette, og at de regionale helseforetakene ble departementet fremgår følgende om Helse- og bedt om å legge til rette for stasjonering av et omsorgsdepartementets oppfølging: jetfly i Tromsø (om mulig gjennom anskaffelse ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av av et jetfly som norsk bistand for transport av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019– pasienter med «høy-risiko for smitte» under 32 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

RescEU-programmet). Komiteen mener dette lig forsvarlig drift. Vedtaket er omtalt under ikke kan anses som en tilstrekkelig utkvitte- kap. 732.’ ring av tiltaket med henvisning til et permanent Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. jetfly i Tromsø. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Det ble i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 13. november 2020 gitt i oppdrag å få på plass et ambulansefly som kan Beredskapsmodell for norsk produksjon av lege- stå i beredskap for transport av pasienter med midler høyrisikosmitte under rescEU-programmet. Vedtak nr. 575, 14. mai 2020 Det skal legges til rette for at denne flyressur- sen skal kunne inngå i den nasjonale luftambu- «Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på lansetjenesten når den ikke er på EU-oppdrag, plass en beredskapsmodell for norsk produk- og at man gjennom dette også skal få på plass sjon av viktige legemidler, herunder antibio- en løsning som bidrar til at et jetfly blir stasjo- tika, og komme tilbake til Stortinget med en nert i Tromsø (jf. krav i foretaksmøte 10. juni sak om dette.» 2020). De regionale helseforetakene vil på bakgrunn av dette oppdraget inngå en operatørav- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev tale for drift av et ambulansefly. Et slikt tjenes- 18. januar 2021: tekjøp tar erfaringsvis mellom ett og to år. Luf- tambulansetjenesten har imidlertid en kortsik- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- tig avtale med Widerøe om et fly, og de ser nå departementet fremgår følgende om Helse- og på mulighetene for at dette skal kunne bli en omsorgsdepartementets oppfølging: midlertidig løsning frem til at en avtale om et ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets permanent fly er på plass.» behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets Fødeavdelingen i Kristiansund og sykehuset på rapport om nasjonal legemiddelberedskap fra Hjelset juni 2019 (IS-2837) og rapport om nasjonal Vedtak nr. 574, 14. mai 2020 legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS- 2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stor- «Stortinget ber regjeringen følge opp tinget på egnet måte.’ anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker flertallet i for at fødeavdelingen i Kristiansund består inn- helse- og omsorgskomiteen at Norge er avhen- til fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjel- gig av import av legemidler, og at 80 pst. av set er i drift.» råstoffene i verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. I mars vedtok India Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske vir- 18. januar 2021: kestoffer. Flertallet mener at Norge i en krise står i en spesielt sårbar situasjon. Videre mener «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- flertallet det er viktig at Norge tar noen grep departementet fremgår følgende om Helse- og for å sikre bedre beredskap og produksjon. Et omsorgsdepartementets oppfølging: annet flertall viser til at regjeringen har igang- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets satt beredskapslagring av legemidler i 2020 og behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. at det utredes hvordan et permanent bered- Innst. 255 S (2019–2020). skapslager kan innrettes. Videre er det igang- Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i satt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske lege- Helse Midt-Norge RHF 10. juni 2020. Her ble midler for lagring og eventuell produksjon i Helse Midt-Norge RHF bedt om å følge opp Norge ved forsyningssvikt. Dette flertallet vedtaket og på vanlig måte vurdere det opp mener det beste er å legge til rette for økt akti- mot kravet om forsvarlig drift. 22. juli 2020 vitet innenfor legemiddelproduksjon i Norge, gjorde Helse Møre og Romsdal det kjent at de sammen med økt beredskapslagring, og at så det som nødvendig med alternerende drift dette er en mer realistisk tilnærming. ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde Helsedirektoratet fikk i mars 2020 i opp- fra og med 5. oktober 2020. Bakgrunnen er drag å vurdere mulighetene for å øke produk- rekrutteringsutfordringer og hensynet til fag- sjonskapasiteten på kritiske legemidler i 2020–2021 Meld. St. 15 33 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Norge. Som en del av oppdraget har Statens internasjonalt marked for smittevernutstyr, er legemiddelverk kartlagt produksjonskapasitet disse avtalene viktige for å sørge for at norsk på enkelte forsyningskritiske legemidler på helsevesen har nok utstyr, både på kort og noe kort, mellomlang og lengre sikt. I oppfølging lengre sikt. Dette gjelder åndedrettsvern, av kartleggingen er det kjøpt inn råstoffer til munnbind, smittevernfrakker, visir, opera- beredskapsproduksjon i Norge av enkelte sjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av intensivlegemidler dersom legemiddel med desinfeksjonsmiddel. markedsføringstillatelse ikke skulle være til- Se også informasjon fra Helse Sør-Øst RHF gjengelig gjennom vanlige forsyningslinjer. om produksjon av utstyr i Norge: Det har per desember 2020 ikke vist seg nød- https://www.helse-sorost.no/beredskap- vendig å iverksette produksjon. Utredning av korona/utstyr. hvordan et permanent beredskapslager kan Vedtaket er omtalt under kap. 732.’ innrettes utelukker ikke at det er muligheter Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. for at produksjon i Norge kan bidra til å ivareta 11 S (2020–2021) ingen merknader.» forsyningssikkerhet i særskilte situasjoner. Produksjonen vil imidlertid måtte ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjo- Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2 nale tiltak og vurderes som ett av flere elemen- Vedtak nr. 577, 14. mai 2020 ter for å styrke forsyningssikkerheten. Helse- og omsorgsdepartementet mottok «Stortinget ber regjeringen definere sykehuset en kartlegging av mulighetsrommet for indus- i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.» triell antibiotikaproduksjon fra Legemiddelver- ket i mai 2020. Antibiotikaproduksjon er svært Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ressurskrevende, og stiller store krav til kvali- 18. januar 2021: tet på produkt og produksjonsmiljø. Kartleg- gingen trekker frem nødvendigheten av en «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- detaljert mulighetsstudie som avklarer både departementet fremgår følgende om Helse- og markedsforhold og investeringsbehov for ev. omsorgsdepartementets oppfølging: etablering av antibiotikaproduksjon. Helse- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets direktoratet fikk i august 2020 i oppdrag å gjen- behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. nomføre en slik mulighetsstudie innen utgan- Innst. 255 S (2019–2020). gen av 2021.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Helse Nord RHF skal innen 1. november 2020 vurdere vedtaket i styresak 90/2008 om inten- Smittevernutstyr – offentlig/privat produksjonsmiljø sivnivå på nytt, på bakgrunn av erfaringer gjort Vedtak nr. 576, 14. mai 2020 siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Det vises til nærmere vur- «Stortinget ber regjeringen etablere et offent- deringer under kap. 732.’ lig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, I Innst. 11 S (2020–2021) merker helse- og med sikte på å øke selvforsyning av smitte- omsorgskomiteen seg at saken er under vurde- vernsutstyr for helsetjenesten.» ring i Helse Nord RHF og kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgsdepartementet mottok 18. januar 2021: kopi av styresak 154-2020 i Helse Nord RHF av 25. november 2020. Styret i Helse Nord RHF «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- tok rapporten «Intensiv – Finnmarksykehuset departementet fremgår følgende om Helse- og Kirkenes, delutredning» til orientering og ba omsorgsdepartementets oppfølging: administrerende direktør om å oversende rap- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets porten til Finnmarksykehuset HF for videre behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. dialog om å følge opp arbeidet med å sikre til- Innst. 255 S (2019–2020). strekkelig robust intensivkapasitet ved Finn- Vedtaket er fulgt opp ved at det er inngått markssykehuset HF, klinikk Kirkenes (styre- en rekke samarbeid og avtaler med ulike nor- sak 154-2020). I rapportens oppsummering ske virksomheter som er i gang med å produ- fremkommer det at arbeidsgruppen har drøftet sere smittevernutstyr. Med et utfordrende en rekke tiltak for å øke robustheten ved inten- 34 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

sivavdelinge i en nivå 2 kategori. Disse er pre- med den offentlige helse- og omsorgstjenesten sentert i denne rapporten, men må vurderes, vil være en del av helsefellesskapene. Det vises bearbeides og besluttes av Finnmarkssyke- til nærmere vurderinger under kap. 732.’ huset.» Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr Barns journal – sperring for innsyn Vedtak nr. 578, 14. mai 2020 Vedtak nr. 580, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken pro- «Stortinget ber regjeringen sørge for at det er duksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at hvilke essensielle legemidler og medisinsk barnet skal ha kontroll på sin egen informa- utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for sjon. Det skal være gode rutiner på plass for å å sikre forsyning og beredskap, og komme til- sørge for at deler av barnets journal enkelt kan bake til Stortinget med en sak om dette.» sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev til å gjøre disse vurderingene.» 18. januar 2021: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 18. januar 2021: departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets departementet fremgår følgende om Helse- og behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. omsorgsdepartementets oppfølging: Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. delrapport om nasjonal legemiddelproduksjon Innst. 255 S (2019–2020). fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil Det er viktig at barn trygt kan dele vonde komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ erfaringer med helsepersonell. Regelverket Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ivaretar dette på en god måte, men departe- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» mentet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonale føringer for forel- dres elektroniske innsyn i barns pasientjournal Ideelle sykehus og DPS-er i helsefellesskapene i spesialisthelsetjenesten. Utkast til føringer Vedtak nr. 579, 14. mai 2020 skal utarbeides i samarbeid med de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse, og «Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle etter å ha innhentet synspunkter fra Bufdir og sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i hel- andre relevante offentlige etater og profesjons- sefellesskapene.» og brukerorganisasjoner. Vedtaket er omtalt under kap. 701, post 21.’ Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgskomiteen hadde i 18. januar 2021: Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barne- omsorgsdepartementets oppfølging: konvensjon ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Vedtak nr. 581, 14. mai 2020 behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Anmodningsvedta- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå helse- ket anses som fulgt opp gjennom føringene for lovgivningen for å sikre at denne er i tråd med helsefellesskap i Meld. St. 7 (2019 – 2020) FNs barnekonvensjons prinsipper om barns Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 om rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste at private ideelle leverandører som har avtale og barns rett til privatliv.» 2020–2021 Meld. St. 15 35 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev tetsproblemer. Helse Nord vil gjøre en egen 18. januar 2021: vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinsk sam- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- menheng. Anmodningsvedtaket anses som departementet fremgår følgende om Helse- og fulgt opp. Det vises til nærmere vurderinger omsorgsdepartementets oppfølging: under kap. 732 samt omtale av anmodnings- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets vedtak nr. 545, 17. mars 2016.’ behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens Innst. 255 S (2019–2020). Etter regjeringens flertall seg at regjeringen anser anmodnings- oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper vedtaket som fulgt opp ved oppdatert rapport fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og gjennomført av de regionale helseforetakene oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger og omtale av dette i statsbudsjettet. til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen Plassering av ny luftambulansebase i Inn- vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av landet er utredet som ledd i prosjektet «Målbil- Stortingets vedtak og komme tilbake til Stor- det for Sykehuset Innlandet HF – konkretise- tinget på egnet måte.’ ring av virksomhetsinnhold». Når det gjelder Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Bykle/Vinje, nås områdene allerede av sju 11 S (2020–2021) ingen merknader.» legebemannede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasitet, og det tilrådes ikke flere baser.»

Basestrukturen for luftambulansen i Norge Vedtak nr. 582, 14. mai 2020 Kommunesammenslåing og regionale helseforetak Vedtak nr. 583, 14. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen komme til Stortin- get med en egen sak om basestrukturen for luf- «Stortinget ber regjeringen legge avgjørende tambulansen i Norge, som må omfatte Innlan- vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerper- det og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med spektiv, og derfor åpne opp for at nye sammen- statsbudsjettet for 2021.» slåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.» Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- omsorgsdepartementets oppfølging: departementet fremgår følgende om Helse- og ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets omsorgsdepartementets oppfølging: behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Innst. 255 S (2019–2020). De regionale helse- behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. foretakene fikk i foretaksmøtet i juni i 2020 i Innst. 255 S (2019–2020). oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang Vedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte av basestruktur for ambulansehelikopter» med i de regionale helseforetakene 10. juni 2020. ny kunnskap og eventuelle endringer som kan Her ble de regionale helseforetakene bedt om påvirke basestruktur og behov for luftambulan- å åpne for at nye sammenslåtte kommuner kan setjenester. Helseregionenes fornyede gjen- ha delte løsninger med tilhørighet i flere helse- nomgang viser at målet om at 90 pst. av landets foretak. Det vises til omtale under kap. 732.’ befolkning nås innen 45 minutter er nådd, og at Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebe- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» mannet ambulanse innen 45 minutter. Nye red- ningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurde- Innføring av non-invasiv prenatal test (NIPT) ring er at kapasiteten til ambulansehelikop- Vedtak nr. 607, 8. juni 2020 trene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. «Stortinget ber regjeringen sørge for at Non- Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikop- invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt i Norge ter dersom det skulle oppstå framtidige kapasi- fra 1. juli. 2020.» 36 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas 18. januar 2021: det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- som fulgt opp. departementet fremgår følgende om Helse- og Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. omsorgsdepartementets oppfølging: 11 S (2020–2021) ingen merknader.» ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Non-invasiv test Medisinsk fødselsregister (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedta- Vedtak nr. 609, 8. juni 2020 ket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’ «Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen fødselsregisterforskriften med sikte på å regis- seg at tiltaket anses som fulgt opp av regjerin- trere alle behandlinger med assistert befrukt- gen, men vil understreke at tilbudet likevel ning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av ikke er tilgjengelig. Komiteen viser til at NIPT utfall.» ikke har blitt tilgjengelig for norske kvinner 1. juli 2020, og at flere aktører står klare til å tilby Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev NIPT men at departementet ikke har fått på 18. januar 2021: plass en ordning som gjør at disse aktørene kan søke om godkjenning og få vurdert om de «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- oppfyller kravene, da utredningen er forsinket departementet fremgår følgende om Helse- og ved at den er kombinert med utredning om tid- omsorgsdepartementets oppfølging: lig ultralyd i offentlig regi. ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp.» Innst. 296 L (2019–2020). Departementet har påbegynt arbeidet med utkast til høringsnotat med forslag til Evaluering av bioteknologiloven endringer i Medisinsk fødselsregister og tar Vedtak nr. 608, 8. juni 2020 sikte på at høringsnotat kan sendes på høring innen utgangen av 2020. Regjeringen vil «Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknolo- komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ giloven i framtiden kan evalueres mer dyna- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. misk og løpende for å holde tritt med den raske 11 S (2020–2021) ingen merknader. utviklingen i bioteknologien.» Høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister er sendt på høring Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev med høringsfrist 9. mars 2021. Regjeringen vil 18. januar 2021: komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon omsorgsdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 610, 8. juni 2020 ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. «Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil i tråd Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av med utredningsinstruksen sikre at det foretas den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli en løpende evaluering av bioteknologiloven tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig sett i lys av den medisinske utviklingen på fel- forsvarlig.» tet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurde- 18. januar 2021: ringene under kap. 732.’ Regjeringen vil i tråd med utredningsin- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- struksen sikre at det foretas en løpende evalu- departementet fremgår følgende om Helse- og ering av bioteknologiloven sett i lys av den omsorgsdepartementets oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 37 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Biomedisinkonvensjonen artikkel 13 setter forbud mot genetiske endringer som kan gå i arv. Det er noe uklart om dette forbudet stenger Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller for mitokondriedonasjon. Norge har i ple- Vedtak nr. 613, 8. juni 2020 numsmøte 3. til 6. november 2020 stemt for at Europarådets komité for bioetikk (DH-BIO) «Stortinget ber regjeringen utarbeide retnings- skal se på mulighetene for å klargjøre forståel- linjer ved kompensasjon av donasjon av kjønns- sen av forbudet i artikkel 13, inkludert forholdet celler, som reflekterer belastningen og tids- til mitokondriedonasjon. Forslaget fikk flertall.» bruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Utredning av markedet for genetisk selvtesting Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.» Vedtak nr. 611, 8. juni 2020 Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til 18. januar 2021: Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- for lovregulering av dette markedet. Utrednin- departementet fremgår følgende om Helse- og gen må bl.a ivareta hensynet til personvern, omsorgsdepartementets oppfølging: retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets ved villedende testresultater.» behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ 18. januar 2021: Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Helsedirektoratet har fått i oppdrag å departementet fremgår følgende om Helse- og utrede og utarbeide utkast til retningslinjer ved omsorgsdepartementets oppfølging: kompensasjon av donasjon av kjønnsceller ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets (egg- og sædceller).» behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Prioriteringsveileder for donasjon av egg Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Vedtak nr. 615, 8. juni 2020 11 S (2020–2021) ingen merknader.» «Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor Forbud mot genetisk testing av barn grad harmoniserer med prioriteringsveilede- Vedtak nr. 612, 8. juni 2020 ren for donasjon av sæd.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev som sikrer at genetisk testing av barn utenfor 18. januar 2021: helsetjenesten er forbudt.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev departementet fremgår følgende om Helse- og 18. januar 2021: omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behand- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- ling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L departementet fremgår følgende om Helse- og (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til omsorgsdepartementets oppfølging: Stortinget på egnet måte’. 38 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgskomiteen hadde i ret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimes- Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. ter gjennom den offentlige svangerskaps- Helsedirektoratet har fått i oppdrag å omsorgen.» utrede og utarbeide utkast til oppdatering av Veileder om assistert befruktning med donorsæd Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev slik at veilederen også omfatter eggdonasjon 18. januar 2021: og andre nødvendige retningslinjer og veiled- ninger til tjenestene og donorer.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Preimplantasjonsdiagnostikk ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Vedtak nr. 616, 8. juni 2020 behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finan- «Stortinget ber regjeringen sørge for en gjen- siering og iverksetting av vedtaket utredes av nomgang av vilkår og retningslinjer for preim- Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. plantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene slik at disse kan ses i sammenheng og gi et hel- til å være om lag 153 mill. kroner, men dette hetlig og sammenhengende tilbud for kvinner anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil og familier som har særlig risiko for alvorlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgan- I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens gen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet flertall, bestående av medlemmer fra Arbeider- ved lindrende og livsforlengende behandling i partiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, med- nødvendige lovendringer som følge av denne lemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- gjennomgangen.» tiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være tilgjengelig for alle Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev kvinner i første trimester gjennom den offent- 18. januar 2021: lige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Organisering, finansiering og iverksetting departementet fremgår følgende om Helse- og av vedtaket er utredet av Helsedirektoratet og omsorgsdepartementets oppfølging: fagmiljøer innen genetikk og fostermedisin. ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Innføring av et nasjonalt tilbud krever en omfat- behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. tende kompetanse- og kapasitetsoppbygging i Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil sykehusene. De regionale helseforetakene får i komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ oppdrag å sørge for slik kapasitet i løpet av I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens 2021, med sikte på innføring av tilbud til alle seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. gravide i 2022.» Flertallet vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjen- Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk nomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og Vedtak nr. 618, 8. juni 2020 fosterdiagnostikk i tråd med dette vedtaket. Direktoratet er også bedt om å utrede og fore- «Stortinget ber regjeringen sørge for at alders- slå eventuelle lovendringer som følge av gjen- grensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk nomgangen.» senkes fra kvinner som er >38 år ved termin, til kvinner som er >35 år ved termin.»

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 617, 8. juni 2020 18. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultra- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- lyd med tilleggsundersøkelser som kan departementet fremgår følgende om Helse- og avdekke alvorlig sykdom eller skade hos foste- omsorgsdepartementets oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 39 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets tiet og Sosialistisk Venstreparti, vil under- behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. streke at tilbudet skal være innført innen Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finan- 1. januar 2021. siering og iverksetting av vedtaket utredes av Tilbud om NIPT til alle gravide er en del av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. tilbud om fosterdiagnostikk. Fra 1. april 2021 Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene vil NIPT være tillatt for alle gravide. Tilbudet til å være om lag 102 mill. kroner, men dette kan bare gis ved virksomheter som Helsedirek- anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil toratet har godkjent etter reglene i bioteknolo- komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ giloven. Helsedirektoratet vurderer nå hvilke I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens vilkår som skal stilles for å få godkjenning, her- flertall, bestående av medlemmer fra Arbeider- under krav til kompetanse. Direktoratet vil partiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og også klargjøre vilkår for bruk av NIPT, bl.a. Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er krav om ultralydundersøkelse og tidspunkt for utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, med- prøvetaking. I tråd med Helsedirektoratets og lemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- fagpersonenes anbefaling vil regjeringen starte tiet og Sosialistisk Venstreparti, vil under- arbeidet med å innføre et tilbud i offentlig regi streke at tilbudet skal være innført innen om NIPT til gravide over 35 år og andre gravide 1. januar 2021. med krav på fostermedisinsk undersøkelse i Tilbud om fosterdiagnostikk til gravide løpet av høsten 2021.» over 35 år krever en omfattende kompetanse- og kapasitetsoppbygging. I tråd med Helsedi- rektoratets og fagpersonenes anbefaling vil NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide regjeringen starte arbeidet med å innføre et til- Vedtak nr. 620, 8. juni 2020 bud til gravide over 35 år i løpet av høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering i «Stortinget ber regjeringen sørge for at Non- revidert nasjonalbudsjett for 2021.» invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

NIPT til alle kvinner som har krav på foster- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev diagnostikk 18. januar 2021: Vedtak nr. 619, 8. juni 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen sørge for at Non- departementet fremgår følgende om Helse- og invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner omsorgsdepartementets oppfølging: som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkel- behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. ser, uavhengig av kvinnens alder.» Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 18. januar 2021: 11 S (2020–2021) ingen merknader. Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- oppgave å etablere godkjenningsordning for departementet fremgår følgende om Helse- og private aktører som vil tilby NIPT innen 1. april omsorgsdepartementets oppfølging: 2021.» ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konse- Stortinget på egnet måte.’ kvenser I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens Vedtak nr. 622, 8. juni 2020 flertall, bestående av medlemmer fra Arbeider- partiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og «Stortinget ber regjeringen innarbeide de øko- Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er nomiske konsekvensene av endringene i bio- utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, med- teknologiloven i statsbudsjett for 2021.» lemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- 40 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Endringer i Smittestopp-applikasjonen Vedtak nr. 711, 16. juni 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp- omsorgsdepartementets oppfølging: applikasjonen og sørge for at de som laster ned ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av appen får mulighet til delt samtykke. Ett til Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019– smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.» 2020). Helsedirektoratet har gjort beregninger av vedtakene som følger av lovendringene. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Dette gjelder assistert befruktning for enslige, 18. januar 2021: kompensasjon til eggdonor og donorregister. Samlet er dette anslått til å utgjøre «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 8,2 mill. kroner og er gjenspeilet i bevilgnings- departementet fremgår følgende om Helse- og forslagene under kap. 732, kap. 740 og kap. omsorgsdepartementets oppfølging: 2790. Kostnader til rådgivende instans der ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019– eller paret som søker assistert befruktning er 2020). ikke inkludert i anslaget. Dette vil bli fulgt opp Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vedtaket vurdere alternative innretninger på applikasjo- anses som fulgt opp gjennom vurderinger i nen. Instituttet er av den oppfatning at det i kap. 732 og bevilgningsforslag under kap. 732, hovedsak er to veivalg for videre arbeid med kap. 740 og kap. 2790. Når det gjelder de de digital smittesporing. Det ene er å videreutvi- andre anmodningsvedtakene som ble gjort kle dagens applikasjon som inkluderer både under samme sak, har Helse- og omsorgsde- smittesporing og analyseformål (kunnskap- partementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sinnhenting). Det andre er å utvikle en applika- utrede de økonomiske og faglige konsekven- sjon som benytter rammeverket fra Apple og sene av disse med frist 1. november 2020. Google, Exposure Notifications Framework, Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet som kun muliggjør smittesporing. måte komme tilbake til Stortinget med oppføl- Norge var blant de første til å lansere en ging av disse vedtakene. Det vises til omtalene applikasjon for smittesporing og dette har vært av dette under anmodningsvedtak nr. 617 et nybrottsarbeid. Ingen land hadde erfaring og 618 (2019–2020) og omtale under kap. 732.’ med hva som ville være den beste løsningen. I Innst. 11 S (2020–2021) merker et flertall Ved lansering av applikasjonen Smittestopp var at direktoratet har foreløpig anslått kostnadene heller ikke rammeverket fra Apple og Google for ultralyd med tilleggsundersøkelser til alle tilgjengelig. Folkehelseinstituttet, sammen kvinner i første trimester gjennom den offent- med Direktoratet for e-helse, utreder høsten lige svangerskapsomsorgen til å være om 2020 mulighetene som ligger i dette rammever- lag 153 mill. kroner. Flertallet mener at anmod- ket. Denne utredningen skal vurdere både nyt- ningstiltaket ikke kan ikke anses som å være teverdi, tidsplan og økonomiske konsekvenser. fulgt opp, da de totale økonomiske konsekven- og basere seg på erfaringsgrunnlag fra andre sene av endringene i bioteknologiloven ikke er land som har tatt det i bruk i sine applikasjoner. innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. Som en del av utredningen vurderes det også Budsjetteffektene som følger av hvordan Stortingets vedtak om delt samtykke endringene i bioteknologiloven er innarbeidet i skal følges opp og hvilke konsekvenser det får statsbudsjettet for 2021. I forbindelse med end- for innretning på applikasjonen. Inntil videre er ringen av bioteknologiloven ble det fremsatt en arbeidet med å videreutvikle Smittestopp-appli- rekke anmodningsvedtak som ikke var lov- kasjonen stilt i bero og forskrift om digital smit- endringer, men som flertallsmerknaden refere- tesporing og epidemikontroll er opphevet. rer til som dette. Budsjetteffektene av disse er Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på ikke innarbeidet i budsjettet. Regjeringen vil egnet måte.’ komme tilbake til finansiering i revidert nasjo- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. nalbudsjett for 2021.» 11 S (2020–2021) ingen merknader.» 2020–2021 Meld. St. 15 41 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gis i dialog med kvinnen eller paret om hva Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus som er mest hensiktsmessig oppfølging for Vedtak nr. 712, 16. juni 2020 dem. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Helsedirektoratet for å avklare «Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner hva som skal til i form av f.eks. faglige retnings- som skal gjennomføre et planlagt svan- linjer eller andre føringer for å sikre at alle som gerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre gjennomgår spontanabort, får tilbud om oppføl- dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortin- ønsker det.» get på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. 18. januar 2021: Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 2021.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Utvidelse av forsøket med statlig finansiering av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 helse- og omsorgstjenestene (2019–2020). På sykehusenes hjemmesider og Vedtak nr. 738, 19. juni 2020 på helsenorge.no gis det informasjon om at kvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til medikamentell abort hjemme, eller om hun Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for ønsker å gjennomføre siste del av aborten på 2021 med utvidelsen med seks nye kommuner sykehuset. Vedtaket skal derfor være gjengs inn i forsøket med statlig finansiering av pleie- praksis ved sykehusene. Helse- og omsorgsde- og omsorgstjenesten, slik at Stortinget kan ta partementet vil i dialog med de regionale helse- stilling til hvilke seks kommuner som får tilbud foretakene sikre at informasjon om denne valg- om å være med i ordningen.» muligheten blir gitt til alle kvinner som skal gjennomføre abort. Regjeringen vil komme til- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev bake til Stortinget på egnet måte.’ 18. januar 2021: Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Anmodningsvedtaket følges opp gjennom departementet fremgår følgende om Helse- og oppdrag til de regionale helseforetakene i omsorgsdepartementets oppfølging: 2021.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019– 2020). Det foreslås å bevilge 16,9 mill. kroner Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell til å dekke helårsvirkning av inntektspåslag for Vedtak nr. 713, 16. juni 2020 seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Følgende kommuner har søkt «Stortinget ber regjeringen sikre at alle som og har gitt tilbakemelding om at søknaden opp- gjennomgår en spontanabort, får tilbud om rettholdes: Lyngdal, Austevoll, Froland, Ene- oppfølging fra helsepersonell.» bakk, Stord, Karmøy, Tvedestrand, Sveio, Askøy, Arendal, Våler (Viken), Bømlo, Lødin- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev gen og Flekkefjord. Samlet er det avsatt 18. januar 2021: 38,1 mill. kroner for å dekke utgifter til inn- tektspåslag til seks nye kommuner med til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- sammen om lag 45 000 innbyggere. Vedtaket departementet fremgår følgende om Helse- og anses som oppfylt gjennom framleggelse av omsorgsdepartementets oppfølging: Prop. 1 S (2020– 2021).’ ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 11 S (2020–2021) ingen merknader. (2019–2020). Oppfølgingen etter spontanabort Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), bør være basert på kvinnens eller parets indivi- jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det avgjort at duelle behov. Tilbudet fra helsetjenesten må kommunene Froland, Lødingen, Enebakk og 42 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Lyngdal skal delta i forsøket fra 1.4.2021 og at sentantane Lene Vågslid, Maria Aasen- kommunene Askøy og Arendal skal delta fra Svendssrud og Jan Bøhler, jf. Dok 8: 5 (2019– 1.7.2021.» 2020) og Innst. 66 S (2019–2020) frå justiskomiteen. Vedtaket er under behandling. Sjå samla Koronapandemien og kapasitet i de regionale helse- svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018.’ foretakene Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Vedtak nr. 788, 19. juni 2020 ingen merknader.»

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasi- Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard tet i helseregionen, også hos de private tilby- Vedtak nr. 415, 19. mars 2020 derne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapande- «Stortinget ber regjeringen utarbeide en tids- mien.» avgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev for bosetningen på Svalbard». 18. januar 2021: Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 15. januar 2021: departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019– tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: 2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Oppfølging ‘Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjen- av Innst. 360 S (2019–2020) og anmodningsved- nom fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 taket er fulgt opp i brev til de regionale helse- foreslått å anten auke eksisterande løyvingar, foretakene. Anmodningsvedtaket anses som eller å løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå fulgt opp gjennom vurderingene under elles Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet kap. 732.’ for nærmare omtale av dei ulike tiltaka.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Utenriks- og forsvarskomiteen har i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» innst. 17 S (2020–2021) ingen merknader.»

Elektroniske fraktbrev 2.6 Justis- og beredskapsdepartementet Vedtak nr. 436, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elek- Valdsoffererstatning troniske fraktbrev som er planlagt i CRM- Vedtak nr. 124, 5. desember 2019 direktivet, gjøres obligatoriske.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev ny lov om voldsoffererstatning og legge denne 15.januar 2021: frem for Stortinget i løpet av 2020.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- 15. januar 2021: tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- (2019–2020). tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Vedtaket er under behandling.’ ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) er eit representantforslag frå stortingsrepre- ingen merknader.» 2020–2021 Meld. St. 15 43 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Konkursrettslege tiltak 15. januar 2021: Vedtak nr. 481, 31. mars 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- «Stortinget ber regjeringen vurdere om kon- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- kursrettslige tiltak kan redusere risikoen for tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: unødige konkurser i levedyktige virksomheter ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket med akutte likviditetsproblemer som følge av er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– utbruddet av korona-viruset.» 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev § 45 c i straffegjennomføringslova at kriminal- 15. januar 2021: omsorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inntil én månad dersom omsynet til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- kapasiteten i kriminalomsorga krev det, og ver- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- ken sikkerhet eller særskilte omsyn til den tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: domfeltes rehabilitering talar imot. Dersom ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, kapasiteten i kriminalomsorga krevjer det, kan er Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S beslutninga fornyast med inntil éin månad. Det (2019–2020). skal ikkje besluttast straffavbrot etter bestem- Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75 melsen her dersom den domfelte ikkje har (2019–2020).’ eigen bustad. Dersom forholda tillet det, skal Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) kriminalomsorga varsle fornærma i saka eller ingen merknader.» dei etterlate om beslutninga om straffavbrot etter bestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 Reklamasjonsfrist bustader har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Vedtak nr. 515, 21. april 2020 om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir prak- «Stortinget ber regjeringen utrede om rekla- tisert innafor dei rammene som Stortingets masjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes vedtak angir.’ fra fem til ti år, samt konsekvensene av en even- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) tuell utvidelse.» ingen merknader.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Behandling og prøvelauslating Vedtak nr. 592, 19 mai 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: innsatte som er i et etablert behandlingsforløp ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, med oppstart av behandlingen innen to måne- er Meld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S der, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.» (2019–2020). Vedtaket er under behandling.’ Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) 15. januar 2021: ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Soningsavbrot tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 591, 19. mai 2020 ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). det så langt som mulig ikke skal iverksettes Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels soningsavbrudd mot den innsattes ønske. § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminal- Andre tiltak skal alltid vurderes før sonings- omsorga, dersom det framstår som eit nødven- avbrudd iverksettes.» dig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelaus- 44 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

lating, kan fastsette at den som prøvelauslatast Sjå og omtale under programkategori 06.30.’ skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev ingen merknader.» sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomorgsdirek- toratet gjer det som er nødvendig for å sikre at Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating reglen blir praktisert innafor dei rammene som Vedtak nr. 594, 19 mai 2020 Stortingets vedtak angir.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ingen merknader.» vilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»

Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev fengsler 15. januar 2021: Vedtak nr. 593, 19 mai 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå samt- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- lige av de nedlagte fengslene og vurdere gjen- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: åpning av disse for å kunne avvikle den stadig ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket økende soningskøen.» er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels 15. januar 2021: § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødven- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- dig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelaus- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- lating, kan fastsette at den som prøvelauslatast tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019– sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsde- 2020) og lovvedtak 95 (2019–2020). partementet bedt om at Kriminalomsorgsdi- Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens rektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars at reglen blir praktisert innafor rammene av 2020 i verk tiltak for smittevern i fengsla, mel- Stortingets vedtak.’ lom anna å redusere talet på innsette og sikre Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) at ingen innsette måtte dele rom. Innkalling til ingen merknader.» soning på lågare tryggingsnivå vart og for ein periode stansa. Desse tiltaka medførte ei auke i soningskøen. I juli var soningskøen på om lag Slå samen domstolar 1 400 dommar. Vedtak nr. 635, 28. mai 2020 For å redusere soningskøen vart ulike tiltak, medrekna opning av nedlagde fengsel, vur- «Stortinget ber regjeringen komme til Stortin- derte. Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for get med en egen sak før sammenslåing av ting- smittevern gjorde det mogleg for kriminalom- retter i Østfold og på Romerike eventuelt gjen- sorga å igjen kalle inn til soning på lågare tryg- nomføres, og at sammenslåing av disse tingret- gingsnivå og opne for å ta i bruk fleirsengsrom, tene stilles i bero frem til saken er behandlet.» i tråd med gjeldande smitteverntiltak. Kapasi- tetsutnyttinga i fengsel har auka. Tiltaka som Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev er sette i verk, har bidratt til at soningskøen 15. januar 2021: igjen er på veg ned. Medio september 2020 var soningskøen på i overkant av 1 000 dommar. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Kriminalomsorga ventar ein fortsatt nedgang i skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- soningskøen i tida framover, med dei tiltaka tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: som allereie er sette i verk. På noverande tids- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, punkt er det derfor ikkje formålstenleg å opne er Dokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 nedlagde fengsel med lågare tryggingsnivå. S (2019–2020). 2020–2021 Meld. St. 15 45 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil i haust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Oppfølging av etterretningslova Prosessane i Østfold og på Romerike er sette Vedtak nr. 678, 11. juni 2020 på vent inntil Stortinget har behandla saka.’ Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen la høsten «Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett 2020 fram en egen sak for Stortinget, jf. har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengeleg- Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020– heit og kompetanse til å fylle oppgåva dei får 2021). Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, gjennom den nye etterretningslova.» Moss tingrett og Sarpsborg tingrett vil bli slått sammen til Søndre Østfold tingrett og Nedre Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett 15. januar 2021: vil bli slått sammen med Glåmdal tingrett til Romerike og Glåmdal tingrett, i tråd med «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020– skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- 2021). tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, ingen merknader.» er Prop. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019–2020). Regjeringa har følgt opp vedtaket og fore- Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon slått å løyve midlar til bygging av lokale i Oslo Vedtak nr. 669, 10. juni 2020 tingrett for å behandle informasjon på grade- ringsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryg- «Stortinget ber regjeringen fremme nødven- gingslova. dige lovforslag for å sikre at relevant registerin- Sjå omtale under programkategori 06.20.’ formasjon deles mellom offentlige forvalt- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ningsorgan for å avdekke og forhindre krimi- ingen merknader.» nalitet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Oppretting av felles politistasjon med svensk politi 15. januar 2021: på Magnormoen Vedtak nr. 789, 19 juni 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: egnet måte med en plan, herunder økono- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, miske og administrative konsekvenser, for å er Dok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S opprette en felles politistasjon med svensk (2019–2020). politi på Magnormoen. Utgifter for både Vedtaket er under behandling. I september svensk og norsk politi må fremkomme. Stortin- 2020 vart eit framlegg til endringar i forvalt- get ber regjeringen samarbeide med svenske ningslova m.m. sendt på høyring. Framlegget myndigheter om planen for bygget, innretning er ei dels oppfølging av utgreiinga til forvalt- på politisamarbeidet og fordeling av kostna- ningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på der.» å innføre nye og utvida grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev omfatta av teieplikt. Førebygging og avdekking 15. januar 2021: av kriminalitet er heilt sentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget. Framlegget skal i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: rette for større grad av samarbeid mellom ulike ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, tenester og etatar. Høyringsfristen er 1. desem- er Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S ber 2020.’ (2019–2020). Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Vedtaket er under behandling. Politidirek- ingen merknader.» toratet skal utarbeide ein plan, medrekna øko- nomiske og administrative konsekvensar, for å 46 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

opprette ein felles politistasjon med svensk Klima- og miljødepartementet uttaler i brev politi på Magnormoen. Frist for planen er som- 18. januar 2021: meren 2021.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ingen merknader.» partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av 2.7 Klima- og miljødepartementet Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut- Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den bruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romar- todelte målsetningen talsvedtak XXV. I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i stats- Vedtak nr. 379, 3. mars 2020 budsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppføl- «Stortinget ber regjeringen om å sikre at bjør- ginga av vedtaket og ser på vedtaket som nebestanden, herunder bjørnebinner blir for- utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under valtet med utgangspunkt i den todelte målset- det enkelte departementet, underkapittel 6.13 tingen, slik at skille og forvaltningen mellom Nærings- og fiskeridepartementet, og kap. 2421 rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte Innovasjon Noreg, post 54, s. 86. Stortinget områder ikke endres fra vedtakene i rovviltfor- behandla saka med utgangspunkt i Innst. 360 liket.» (2019–2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad. Regjeringa ser på vedta- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev ket som følgt opp.’ 18. januar 2021: Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: Utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Vedtak nr. 470, 31. mars 2020 Dokument 8:7 S (2019–2020) Representantfor- slag om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmel- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ser om beiteprioriterte områder og yngleområder revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake for bjørn, Innst. 152 S (2019–2020). med forslag til hvordan det offentlige kan sette Klima- og miljødepartementet følgjer opp i gang utviklingskontrakter for nullutslippshur- vedtaket i den løpande forvaltninga av bjørn. tigbåter.» Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Klima- og miljødepartementet uttaler i brev (2020–2021) ingen merknader.» 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart – partementet fremgår følgende om Klima- og finansieringsprogram for nærskipsfart miljødepartementets oppfølging: Vedtak nr. 469, 31. mars 2020 ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- «Stortinget ber regjeringen som en oppfølging tet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut- av strategien for grønn skipsfart doble rammen bruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romar- for oppfølging av handlingsplanen for grønn talsvedtak XXVI. skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i stats- finansieringsprogram for nærskipsflåten budsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med senest i forbindelse med revidert nasjonalbud- virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppføl- sjett 2020.» ginga av vedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under det enkelte departementet, underkapittel 6.11 Klima- og miljødepartementet, og kap. 1420 Mil- jødirektoratet, post 61, s. 91. Stortinget behandla 2020–2021 Meld. St. 15 47 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

saka med utgangspunkt i Innst. 360 (2019– i forskrifta er vedteken i september 2020. 2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’ ingen merknad. Regjeringa ser på vedtaket som Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S følgt opp.’ (2020–2021) ingen merknader.» Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.» Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte Vedtak nr. 541, 5. mai 2020 Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte Vedtak nr. 539, 5. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at for- skriftsendringen fører til forenklinger i regel- «Stortinget ber regjeringen endre forskrift verket og økt kommunalt selvstyre.» 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøre- tøyer i utmark og på islagte vassdrag slik: Klima- og miljødepartementet uttaler i brev § 5c skal lyde: eier av hytte for transport av 18. januar 2021: bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og Klima- og miljødepartementet uttaler i brev miljødepartementets oppfølging: 18. januar 2021: ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019– «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- 2020). partementet fremgår følgende om Klima- og Utkast til forskriftsendring har vore på høy- miljødepartementets oppfølging: ring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av i forskrifta er vedteken i september 2020. Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019– Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’ 2020). Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Utkast til forskriftsendring har vore på høy- (2020–2021) ingen merknader.» ring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’ Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklage- (2020–2021) ingen merknader.» nemnd) Vedtak nr. 644, 3. juni 2020

Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte «Stortinget ber regjeringen opprettholde Vedtak nr. 540, 5. mai 2020 dagens klageordning med klar politisk forankring hos ansvarlig statsråd.» «Stortinget ber regjeringen sørge for at endring av forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk Klima- og miljødepartementet uttaler i brev av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vass- 18. januar 2021: drag gjøres gjeldende fra 1. oktober 2020.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev partementet fremgår følgende om Klima- og 18. januar 2021: miljødepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019– partementet fremgår følgende om Klima- og 2020) Endringer i naturmangfoldloven, miljødepartementets oppfølging: lovvedtak 121 (2019–2020). ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Klima- og miljødepartementet gjer ikkje Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019– endringar i dagens klageordning. Regjeringa 2020). ser på vedtaket som følgt opp.’ Utkast til forskriftsendring har vore på høy- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S ring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring (2020–2021) ingen merknader.» 48 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til 14 S (2020–2021) ingen merknader.» forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklage- nemnd) Vedtak nr. 645, juni 2020 2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens inndeling i 8 rovviltnemnder.» Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Vedtak nr. 414, 19. mars 2020

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- «Stortinget ber regjeringen om å kompensere partementet fremgår følgende om Klima- og kommunene og fylkeskommunene for urime- miljødepartementets oppfølging: lige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av og merutgifter i forbindelse med håndteringen Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019– av smittesituasjonen og endret økonomisk 2020) Endringer i naturmangfoldloven, utvikling siden vedtatt statsbudsjett.» lovvedtak 121 (2019–2020). Klima- og miljødepartementet gjer ikkje Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- endringar i rovviltforskrifta. Regjeringa ser på ler i brev 12. januar 2021: vedtaket som følgt opp.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og (2020–2021) ingen merknader.» moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- partementets oppfølging: Nye mål i kulturmiljøpolitikken ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Vedtak 708, 16. juni 2020 taket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- en av de nye bevaringsstrategiene skal handle aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- om kirker, og at det i den forbindelse legges til tet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i grunn en målsetting om at alle steinkirker fra møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S middelalderen skal ha ordinært vedlikeholds- (2019–2020). nivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stikle- I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgnin- stad i 2030.» ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de sam- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev lede økonomiske konsekvensene for kommu- 18. januar 2021: nesektoren av virusutbruddet. Kompense- rende tiltak og bevilgninger til kommunesekto- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ren samt nedjustert anslag på lønns- og pris- partementet fremgår følgende om Klima- og vekst, utgjorde samlet sett om lag 5,5 mrd. kro- miljødepartementets oppfølging: ner mer enn de foreløpig beregnede ‘Vedtaket blei gjort ved behandling av virkningene av virusutbruddet i 2020. Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmil- På grunn av den store usikkerheten om den jøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mang- videre utviklingen av virusutbruddet, varslet fold, if. Innst. 379 S (2019–2020). regjeringen et videre arbeid med å analysere Klima- og miljødepartementet arbeider og vurdere de økonomiske konsekvensene av med å følgje opp Meld. St. 16 (2019–2020). virusutbruddet for kommunesektoren, og vur- Utvikling av bevaringsstrategiane er ei priori- dere hvordan kommunesektoren kan kompen- tert oppgåve som er igangsett hausten 2020. seres for eventuelle ytterligere virkninger av Kva tema som skal prioriterast vil bli avklart virusutbruddet. Det vises til vedtak nr. 718 som ein del av prosessen. Korleis kyrkjer skal og 719 for nærmere redegjørelse for regjerin- inkluderast i dette arbeidet vil inngå i vurde- gens kartlegging og oppfølging av de økono- ringa.’ 2020–2021 Meld. St. 15 49 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

miske konsekvensene for kommunesektoren Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde av virusutbruddet.’ i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» BIO-midlene Vedtak nr. 425, 19. mars 2020 Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I) Vedtak nr. 421, 19. mars 2020 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av BIO- «Stortinget ber regjeringen sikre at forskyv- midlene og sørge for at de raskest mulig kom- ning av inntekt, og dermed midlertidig inntekt- mer arbeidstakerne til gode.» søkning, som følge av de midlertidige korona- tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- umiddelbart fremme eventuelle forslag som er ler i brev 12. januar 2021: nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og avregnes mot senere utbetalinger» moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- partementets oppfølging: ler i brev 12. januar 2021: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- gende om Kommunal- og moderniseringsde- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- partementets oppfølging: tet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S taket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i (2019–2020). statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og Fylkeskommunene har med regionrefor- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- men fått en sterkere kompetansepolitisk rolle, aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- og fikk fra 1. januar overført midlene knyttet til tet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæ- møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S ring (BIO). I forbindelse med statsbudsjettet (2019–2020). for 2020 ble rammetilskuddet økt med Første ledd i anmodningsvedtaket er ivare- 55 mill. kroner knyttet til denne oppgaven. tatt ved at relevante ytelser som blir etterbetalt Oppgaven lå tidligere under NAV. fra NAV, holdes utenfor når bostøtten bereg- I forbindelse med virusutbruddet har fyl- nes. Ordningen er omtalt i forbindelse med keskommunene mottatt ytterligere 300 mill. revidert nasjonalbudsjett for 2020, og ble inn- kroner til dette formålet. Regjeringen foreslo ført med virkning fra april 2020, jf. Prop. 117 S 50 mill. kroner i den første krisepakken, jf. (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og ompriorite- Prop. 52 S (2019–2020), og Stortinget bevilget ringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S ytterligere 250 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Skjermingen vil bli opprettholdt (2019–2020). I innstillingen fra Stortinget ut 2020 dersom det er behov for det. Se nær- begrunnes økningen med å støtte bedriftsin- mere omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. tern opplæring, mulighet til å øke kapasitet Andre ledd i vedtaket ville innebære vesentlige innen videregående opplæring og fagskoler for kostnader til systemutvikling i Arbeids- og vel- de som nå er permittert, samt å styrke de regi- ferdsetaten og Husbanken, og medføre betyde- onale karriereveiledningssentrene. lige forsinkelser i utbetaling av dagpenger i for- Midlene er fordelt med et likt beløp per inn- bindelse med virusutbruddet. Ved behandlin- bygger. Departementet anser med dette at gen Prop. S 117 S (2019–2020) fikk regjeringen anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ derfor tilslutning til ikke å følge opp denne Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde delen av vedtaket. i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ 50 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Midlertidig økning av Husbankens låneramme ler i brev 12. januar 2021: Vedtak nr. 453, 31. mars 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og «Stortinget ber regjeringen øke Husbankens moderniseringsdepartementet fremgår føl- låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og gende om Kommunal- og moderniseringsde- sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt partementets oppfølging: vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- regjeringen komme tilbake til de budsjettmes- taket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i sige konsekvensene i forbindelse med revidert statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartemen- nasjonalbudsjett 2020.» tet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdeparte- mentet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ler i brev 12. januar 2021: Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepar- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, moderniseringsdepartementet fremgår føl- Samferdselsdepartementet og Finansdeparte- gende om Kommunal- og moderniseringsde- mentet, samt endringer i skatter, avgifter og toll partementets oppfølging: 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- bruddet) og Innst. 216 S (2019–2020). taket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i For å følge opp anmodningsvedtaket ble statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartemen- boutgiftstakene midlertidig hevet, samtidig tet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdeparte- som egenandelsberegningen er gjort noe lem- mentet, Justis- og beredskapsdepartementet, peligere, jf. Prop 117 S (2019–2020) Tilleggsbe- Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Eksis- omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepar- terende mottakere får derved midlertidig høy- tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, ere ytelse, og mange nye mottakere kan Samferdselsdepartementet og Finansdeparte- komme til. Tiltaket er satt i verk med virkning mentet, samt endringer i skatter, avgifter og toll for månedene april – oktober 2020, og har en 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut- anslått budsjettvirkning på 500 mill. kroner. bruddet) og Innst. 216 S (2019–2020). For enslige husstander ble takene for årlige Lånerammen ble økt fra 16 mrd. kroner til boutgifter økt med 17 000 kroner, for husstan- 21 mrd. kroner i 2020, og midlene er tildelt der med to personer ble boutgiftstakene økt Husbanken. De budsjettmessige konsekven- med 11 000 kroner, mens for husstander med sene av forslaget ble lagt fram i forbindelse tre og flere ble boutgiftstakene økt med med revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. 8 000 kroner. I tillegg ble reglene for bereg- Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og ning av egenandelen justert. Se også omtale omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og under kap. 581, post 70 Bostøtte. Departemen- Innst. 360 S (2019–2020). tet anser med dette at anmodningsvedtaket er Departementet anser med dette at anmod- fulgt opp.’ ningsvedtaket er fulgt opp.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II) Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten Vedtak nr. 455, 31. mars 2020 Vedtak nr. 454, 31. mars 2020 «Stortinget ber regjeringen sikre at forskyv- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag ning av inntekt, og dermed midlertidig inntekt- om en midlertidig økning av inntektsgrensen søkning, som følge av de midlertidige korona- i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og innenfor et samlet proveny på 500 mill. fremme eventuelle forslag som er nødvendig kroner.» for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i 2020–2021 Meld. St. 15 51 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

påvente av senere ytelse, må også avregnes Samferdselsdepartementet og Finansdeparte- mot senere utbetalinger.» mentet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- bruddet) og Innst. 216 S (2019–2020). ler i brev 12. januar 2021: I Prop. 127 S (2019–2020) fremmet regjeringen flere tiltak for å få fart på norsk økonomi «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og igjen. moderniseringsdepartementet fremgår føl- Veien ut av krisen handler om å skape flere gende om Kommunal- og moderniseringsde- jobber og å få flere permitterte tilbake i jobb. partementets oppfølging: Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsle- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- digheten, foreslo regjeringen et tilskudd på taket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i stats- 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av kommunale budsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, bygg og anlegg. Tilskuddet vil bidra til å skape Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, arbeidsplasser i den lokale bygg- og anleggs- Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- næringen. og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedli- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- kehold, rehabilitering og oppgradering av tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og kommunale bygg og anlegg. Det kan også fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, under kirkelig fellesråd, til mindre investerin- avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte ger i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrette- med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019– legging for besøk i sykehjem. 2020). Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak Anmodningsvedtaket er i sitt innhold likely- som kommer i tillegg til allerede vedtatte pro- dende med anmodningsvedtak 421 ovenfor, og sjekter i kommunens opprinnelige, vedtatte anses dermed fulgt opp, jf. omtale under vedtak årsbudsjetter for 2020. Prosjektene må være 421.’ satt i gang i løpet av 2020. Det legges opp til en Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde rapportering om bruken av midlene våren i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» 2021, og regjeringen vil i kommuneproposisjonen 2022 gi en omtale av kommunenes bruk av tilskuddet. Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak Departementet anser med dette at anmod- Vedtak nr. 462, 31. mars 2020 ningsvedtaket er fulgt opp.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde «Stortinget ber regjeringen i samråd med KS i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.» Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg Vedtak nr. 467, 31. mars 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfor- dre kommunene til å igangsette planlagte ved- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og likeholdsprosjekt på offentlige bygg.» moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- partementets oppfølging: ler i brev 12. januar 2021: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartemen- moderniseringsdepartementet fremgår føl- tet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdeparte- gende om Kommunal- og moderniseringsde- mentet, Justis- og beredskapsdepartementet, partementets oppfølging: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og taket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i stats- omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepar- budsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, 52 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- representanter fra staten og kommunesekto- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- ren. Arbeidsgruppen skal systematisk gå gjen- tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og nom hvilke typer utgifter og inntekter som blir fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet påvirket av utbruddet, både direkte og indi- og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, rekte, samt gi et anslag på hvor mye disse utgif- avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte tene og inntektene utgjør. med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019– Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport 2020). innen 1. april 2021, men kan også avgi delrap- Det vises til omtale under vedtak nr. 462. porter underveis. Dette blir et viktig innspill Departementet anser med dette at anmod- når regjeringen skal vurdere behovet for kom- ningsvedtaket er fulgt opp.’ pensasjon til kommunesektoren i lys av ny Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde informasjon både om merutgifter og inntekts- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» bortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns- og prisutvikling. Regjerin- gen vil følge opp dette anmodningsvedtaket og Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse gjøre en slik vurdering i tilknytning til nysalde- med virusutbruddet i lys av ny informasjon ringen av statsbudsjettet for 2020. I den vurde- Vedtak nr. 718, 17. juni 2020 ringen vil regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av «Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderin- 19. mars 2020, og legge til grunn at kommu- ger av behovet for kompensasjon til kommune- nene og fylkeskommunene skal kompenseres sektoren i lys av ny informasjon både om mer- for urimelige virkninger av skattesvikt, inn- utgifter og inntektsbortfall i kommunesekto- tektsbortfall og merutgifter i forbindelse med ren, utvikling i skatteinngang og lønns-/ håndteringen av smittesituasjonen og endret prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet 2020. for 2020, og om mulig gi en løypemelding i for- I denne proposisjonen er skatteanslaget for slag til statsbudsjettet for 2021.» kommunesektoren i 2020 oppjustert med 2,25 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler revidert nasjonalbudsjett. Videre anslås lønns- i brev 12. januar 2021: og prisveksten (kommunal deflator) til 1,6 pst. i 2020, som er en oppjustering på 0,2 prosentpo- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og eng fra revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett moderniseringsdepartementet fremgår føl- reduseres kommunesektorens kjøpekraft med gende om Kommunal- og moderniseringsde- 0,9 mrd. kroner som følge av dette. Samlet sett partementets oppfølging: innebærer disse anslagsendringene en styr- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- king av kommuneøkonomien med 1,35 mrd. taket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- kroner i 2020 sammenliknet med anslaget i posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). revidert nasjonalbudsjett. Virusutbruddet vil i betydelig grad påvirke Det er ikke laget nye anslag etter revidert kommunenes og fylkeskommunenes inntekter nasjonalbudsjett på reduserte brukerbetalin- og utgifter i inneværende år. Det er imidlertid ger og merutgifter som følge av virusutbrud- stor usikkerhet rundt hvor store de økono- det. miske konsekvensene vil være. Regjeringen vil Regjeringen vil legge fram et tilleggsnum- derfor følge nøye med på utviklingen framover, mer til 2021-budsjettet om bevilgninger til kom- og ha god dialog med kommunesektoren. muner og fylkeskommuner i etterkant av at Kommunesektoren skal kompenseres for arbeidsgruppen som skal kartlegge merkostna- merutgifter og mindreinntekter i forbindelse der for kommunesektoren av covid-19-tiltak, har med virusutbruddet. For å få faglige vurderin- lagt fram sin første rapport i løpet av oktober.’ ger av de økonomiske konsekvensene som Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde virusutbruddet har hatt for kommunesektoren, i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» 2020–2021 Meld. St. 15 53 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniserings- Samlede økonomiske konsekvenser av korona- departementets oppfølging: pandemien for kommunesektoren ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Vedtak nr. 719, 17. juni 2020 taket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen legge frem en ana- Det er enkelte små kommuner som har spe- lyse av samlede økonomiske konsekvenser av sielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. koronapandemien for kommunesektoren i 2020 For å fange opp kommuner med spesielt høye i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.» utgifter per innbygger, foreslås det at skjønns- rammen for 2021 økes med 30 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- kap. 571, post 64. Midlene skal rettes mot kom- ler i brev 12. januar 2021: muner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og ressurskrevende tjenester. moderniseringsdepartementet fremgår føl- Departementet anser med dette at anmod- gende om Kommunal- og moderniseringsde- ningsvedtaket er fulgt opp.’ partementets oppfølging: Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til taket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- vedtak nr. 720. Kommunal- og moderniserings- posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). departementet viser imidlertid til at Stortinget Det er stor usikkerhet om hvordan virusut- ved behandlingen av Innst. 16 S fattet et nytt ved- bruddet vil påvirke kommunenes og fylkes- tak om samme tema som lyder: kommunenes inntekter og utgifter, og situasjo- ‘Stortinget ber regjeringen i kommunepro- nen kan forandre seg. Regjeringen følger utvik- posisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer lingen nøye. I løpet av våren 2021 vil blant treffsikker metode for å beregne tilskudd til de annet skatteinngangen i 2020 være kjent, og minste kommunene med størst behov for res- arbeidsgruppen som skal vurdere de økono- surskrevende tjenester.’» miske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, har lagt fram sin endelige rapport, som har frist 1. april 2021. Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2021 Vedtak nr. 721, 17. juni 2020 og kommuneproposisjonen 2022 legge fram en analyse av de samlede økonomiske konse- «Stortinget ber regjeringen, med forbehold om kvensene av virusutbruddet for kommune- vedtak om ekstrabevilgning til fergefylkene på sektoren.’ kap. 572 post 60 ved behandlingen av RNB Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde 2020, om å sørge for å fordele denne bevilgnin- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» gen slik at en tredjedel fordeles etter fergekri- teriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler ut fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende per 2020.» tjenester Vedtak nr. 720, 17. juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i topp- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og finansieringsordningen for ressurskrevende moderniseringsdepartementet fremgår føl- tjenester i kommunene, som ivaretar mindre gende om Kommunal- og moderniserings- kommuner med stort antall brukere av ressur- departementets oppfølging: skrevende tjenester.» ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). ler i brev 12. januar 2021: Ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner ble utbetalt som en del av rammetilskuddet til fyl- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og keskommunene i juli 2020. I tråd med Stortin- moderniseringsdepartementet fremgår føl- gets vedtak ble 50 mill. kroner fordelt etter fer- 54 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

jekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 100 mill. kroner etter ferjesamband med el-ferje i drift Tilskuddsordning i forbindelse med ferge- per 2020. Sistnevnte ble fordelt med et likt avløsningsordningen beløp per samband som hadde el-ferje per 15. Vedtak nr. 727, 17. juni 2020 juni 2020, eller som vil innføre det innen utgangen av året. «Stortinget ber regjeringen om at det legges I alt vil 29 ferjesamband ha el-ferje per 31. fram en egen tilskuddsordning i forbindelse desember 2020, og hvert samband utgjør dermed fergeavløsningsordningen som kan med om lag 3,45 mill. kroner. Opplysningene avhjelpe rentekostnadene de første årene etter om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og inn av departementet direkte fra fylkeskommu- komme tilbake med endringsforslagene i for- nene i juni 2020. Fordelingen mellom fylkes- slaget til statsbudsjett for 2021.» kommunene er vist i vedlegg til rundskriv nr. H-3/20 Kommuneproposisjonen 2021, revidert Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- nasjonalbudsjett 2020 og koronatiltak fase 3. ler i brev 12. januar 2021: Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde moderniseringsdepartementet fremgår føl- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» gende om Kommunal- og moderniserings- departementets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Retningslinjene for fergeavløsningsordningen taket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- Vedtak nr. 726, 17. juni 2020 posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). Departementet tar sikte på å komme tilbake til «Stortinget ber regjeringen oppdatere ret- saken i forbindelse med statsbudsjettet for ningslinjene for fergeavløsningsordningen slik 2022.’ at fergesamband som består av flere streknin- Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ger der det bare er aktuelt å avløse deler av i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til sambandet, beregnes som om hele fergesam- vedtak nr. 727. Kommunal- og moderniserings- bandet avløses, så lenge hele sambandet leg- departementet viser imidlertid til at Stortinget ges ned.» ved behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) fattet et nytt vedtak om samme tema som lyder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- ‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag ler i brev 12. januar 2021: senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som for- bedrer fergeavløsningsordningen ytterligere «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter moderniseringsdepartementet fremgår føl- kan realiseres.’» gende om Kommunal- og moderniseringsde- partementets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- 2.9 Kulturdepartementet taket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommunepro- posisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). Retningslinjene for ferjeavløsningsordnin- Kompensasjonsordning for kultur, idrett og gen er oppdatert, med følgende tillegg i punkt frivillighet 5.1: «I ferjesamband med fleire strekningar, Vedtak nr. 407, 19. mars 2020 der somme strekningar blir avløyst av ei bru eller ein undersjøisk tunnel og resten av sam- «Stortinget ber regjeringen komme så raskt bandet blir lagt ned, blir ferjeavløysings- som mulig tilbake til Stortinget med en kom- midlane berekna som om heile sambandet blir pensasjonsordning for kultursektoren og en avløyst.» ordning for idrett og frivillighet. Ordningene Departementet anser med dette at anmod- skal innrettes som søknadsbaserte ordninger ningsvedtaket er fulgt opp.’ om kompensasjon for en andel av netto tapte Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde inntekter i forbindelse med at et kultur- eller i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» idrettsarrangement avlyses eller et kulturar- rangement utsettes, som følge av myndighets- 2020–2021 Meld. St. 15 55 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

pålagt stengning av et arrangement som var ‘Dokumentene som ligger til grunn for planlagt før myndighetspålegg. Søkere vil anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019– måtte dokumentere tapene, samt dokumentere 2020) og Prop. 70 LS (2019–2020). at tapene ikke dekkes på annen måte. Offent- Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019– lige virksomheter eller selskaper hvis hoved- 2020) å etablere en midlertidig kompensa- del av inntektene består av offentlig driftstil- sjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksar- skudd og arrangementer med færre enn 50 del- rangører som har tapt salgsinntekter knyttet til takere bør ikke omfattes av ordningen. tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) Regjeringen bes utarbeide en forskrift med og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Videre er nærmere retningslinjer for ordningene og anmodningsvedtaket fulgt opp innenfor kultur- hvordan midlene skal fordeles.» sektoren og helse- og omsorgssektoren gjennom forslag i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggs- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Vi viser bl.a. til utvidelse av kompensa- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- sjonsordninger slik at flere virksomheter innen mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- museum og kultur og ideelle organisasjoner mentets oppfølging: kan søke om kompensasjon for bortfall av bil- ‘Dokumentene som ligger til grunn for lettinntekter. Dette omfatter blant annet anmodningsvedtaket, er Innst. 197 S (2019– museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg, 2020) og Prop. 52 S (2019–2020). eksempelvis organisasjonseide alpinanlegg og Kulturdepartementet har opprettet kom- klatreanlegg. For private leverandører av spesi- pensasjonsordninger i dialog med aktuelle sek- alisthelsetjenester som har avtale med de regi- torer. Det er utarbeidet forskrifter med ret- onale helseforetakene, anses anmodningsved- ningslinjer. De opprinnelige ordningene er jus- taket som fulgt opp gjennom foretaksmøtet 17. tert og forlenget ut 2020. Det er også foreslått april 2020. Det er opprettet en tilskuddsord- en stimuleringsordning for å skape aktivitet i ning for ideelle leverandører innenfor helse- og kultursektoren jf. omtale under kap. 325, post omsorgssektoren som ikke har avtale med 77. Kompensasjonsordningen for kultursekto- regionale helseforetak eller kommune. Denne ren forvaltes av Norsk kulturråd, og kompen- ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Stor- sasjonsordningen til idretts- og frivillighetssek- tingets flertall sluttet seg til forslagene fra toren forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. regjeringen ved behandling av Innst. 360 S Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som rapporteringen avsluttes.’ fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.» 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjon for ideelle organisasjoner mv. Midlertidig kompensasjonsordning for redaktør- Vedtak nr. 494, 7. april 2020 styrte medier Vedtak nr. 496, 7. april 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen men ikke har «erverv til formål» og dermed kompensasjonsordning bedre tilpasset medie- ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økono- nes spesielle inntektsstruktur og raskt komme misk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for tilbake til Stortinget med forslag om dette.» varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- mentets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- ‘Dokumentene som ligger til grunn for mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019– mentets oppfølging: 2020) og Prop. 70 LS (2019–2020). 56 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019– Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjo- 2020) å opprette en midlertidig kompensa- nen 2021.» sjonsordning for redaktørstyrte medier som har hatt et visst omsetningsfall som følge av Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: covid-19-utbruddet. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde virk- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- somheten både under og etter koronakrisen. mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens mentets oppfølging: forslag ved behandling av Innst. 360 S (2019– ‘Dokumentene som ligger til grunn for 2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019– opp, og rapporteringen avsluttes.’ 2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet 14 S (2020–2021) ingen merknader.» og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Vedtak nr. 537, 30. april 2020 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og Likebehandling av redaktørstyrte journalistiske komme tilbake til Stortinget med resultater og mediers adgang til arenaer som er av offentlig funn på egnet måte.» interesse Vedtak nr. 562, 7. mai 2020 Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen sørge for at staten «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- og offentlige organer likebehandler redaktør- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- styrte journalistiske mediers adgang til are- mentets oppfølging: naer som er av offentlig interesse.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av redegjørelse av kultur- og likestillings- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: ministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- 2020. mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Kulturdepartementet har gitt Barne-, ung- mentets oppfølging: doms- og familiedirektoratet i oppdrag å følge ‘Dokumentene som ligger til grunn for og kartlegge likestillingskonsekvenser av pan- anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019– demien på bakgrunn av kjønn og andre diskri- 2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L mineringsgrunnlag. Alle departementer inklu- (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet derer en omtale av covid-19 i sin likestillingsre- og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier degjørelse i Prop. 1 S for 2021. Regjeringen (medieansvarsloven). kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Kulturdepartementet legger til grunn at det Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. forvaltningsrettslige likhetsprinsippet om at 14 S (2020–2021) ingen merknader.» forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehand- Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer ling av borgerne, etterleves. Statens kommuni- kvalitetskontrollert innhold kasjonspolitikk fastsetter videre at mediene Vedtak nr. 561, 7. mai 2020 skal ha lik rett til innsyn, og at alle medier skal behandles med respekt og imøtekommenhet «Stortinget ber regjeringen utrede om medie- når de etterspør informasjon. Under covid-19 ansvarslovens virkeområde kan utvides til å er plassbegrensninger som følge av smitte- omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitets- vernhensyn kompensert med strømming av kontrollert innhold, og hvordan dette kan gjø- møter og pressekonferanser. Anmodningsved- res uten å motvirke målet om å sikre et klart taket anses som fulgt opp, og rapporteringen ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til avsluttes.’ 2020–2021 Meld. St. 15 57 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. ‘Dokumentene som ligger til grunn for 14 S (2020–2021) ingen merknader.» anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019– 2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 (2019–2020). Tilskudd til frivilligsentraler Den midlertidige kompensasjonsordningen Vedtak nr. 724, 17. juni 2020 for kultursektoren er forlenget og justert, og forskrifter er fastsatt. Regjeringen har sett behov «Stortinget ber regjeringen sørge for at finansi- for å inkludere, ikke bare underleverandører ering av frivilligsentralene overføres til et øre- innenfor teknikk, men også enkelte andre merket tilskudd på Kulturdepartementets bud- underleverandører til kulturarrangementer i sjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivillig- ordningen. Anmodningsvedtaket anses som sentraler i både små og store kommuner.» fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Følge med på toppfotballen og breddeidretten i lys mentets oppfølging: av koronasituasjonen ‘Dokumentene som ligger til grunn for Vedtak nr. 791, 19. juni 2020 anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2019– 2020) og Prop. 105 S (2019–2020) Kommune- «Stortinget ber regjeringen følge med på situa- proposisjonen 2021. sjonen for toppfotballen og breddeidrett, og Tilskudd til frivilligsentraler foreslås over- fortløpende vurdere om det er behov for juste- ført fra Kommunal- og moderniseringsdeparte- ringer av eksisterende ordninger.» mentet til Kulturdepartementets kap. 315 Fri- villighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i bud- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: sjettforslaget for 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avslut- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- tes.’ mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Stortingsflertallet hadde ikke merknader til mentets oppfølging: dette i Innst. 14 S (2020–2021).» ‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019– 2020) og Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert Inkludere underleverandører innenfor teknikk i nasjonalbudsjett 2020. kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrange- Kompensasjonsordningen for frivillighets- menter og idrettssektoren som følge av covid-19- Vedtak nr. 790, 19. juni 2020 utbruddet forlenges fra 1. september til og med 31. desember 2020. Særskilte ordninger for fri- «Stortinget ber regjeringen inkludere underle- villigheten og idretten vil også videreføres i verandører innenfor teknikk i kompensasjons- 2021, men med en endret innretning av støtten ordningen for avlyste kulturarrangementer, – til stimuleringsordninger, jf. omtale under slik at disse skal kunne søke kompensasjon for kap. 325, post 77. Helsemyndighetene gjør fort- tapte inntekter ved avlysning eller stenging av løpende vurderinger av smittesituasjonen, og arrangementer i kultursektoren. Regjeringen det er god dialog med idretten om hvordan fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved man kan sikre forsvarlige rammer for alle typer inkludering i ordningen.» idrettsaktivitet så snart smittesituasjonen i samfunnet tillater videre gjenåpning. Anmod- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: ningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» mentets oppfølging: 58 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2.10 Kunnskapsdepartementet lisert utdanning i heile landet, og at vedtak nr. 2, 4. oktober 2019 med dette er følgt opp.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde Desentralisert utdanning i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader. Vedtak nr. 2, 4. oktober 2019 Regjeringen har etter at Prop. 1 S ble lagt frem varslet at den i løpet av våren 2021 vil «Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere legge frem en egen strategi for desentralisert utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regio- og fleksibel utdanning.» nale ansvar og desentralisert utdanning i hele landet.» Inntektsbortfall for studentar Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Vedtak nr. 410,19. mars 2020 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for tementet framgår følgende om Kunnskapsde- studenter som opplever inntektsbortfall som partementets oppfølging: følge av korona-pandemien så raskt som mulig.» ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Innst. 2 S (2019–2020). 2021: Regjeringa har sett i gang ei stor satsing på fleksible studietilbod, som skal møte behova «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- for høgare utdanning som òg er tilgjengeleg tementet framgår følgende om Kunnskaps- utanfor dei faste lærestadane. I samband med departementets oppfølging: Revidert nasjonalbudsjett 2019 tildelte regje- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband ringa midlar til ei ny ordning, der universitet og med behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og høgskular kunne søke Direktoratet for interna- Prop. 53 LS, jf. Innst. 197 S (2019–2020). sjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare Departementet viser til omtale i Prop. 67 S utdanning (Diku) om midlar til fleksible utdan- (2019–2020). For å hjelpe dei studentane som ningstilbod, jf. Prop. 114 S (2018–2019). Ord- vanlegvis finansierer utdanninga med arbeids- ninga blei auka til over 60 mill. kroner i 2020, jf. inntekt, men som har vurdert å avslutte studia Prop. 1 S (2019–2020). I tillegg tildelte regje- for å kvalifisere for dagpengar, blei søknadsfris- ringa midlar til fleksibel utdanning gjennom ten i Lånekassen utvida til 15. april 2020. Likvi- Diku i samband med Revidert nasjonalbudsjett diteten til studentane er styrkt ved å utbetale 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020). heile det resterande støttebeløpet for våren Midlane til fleksibel utdanning må sjåast i 2020 (tre månader) i april. Studentar som kan samanheng med kompetansereforma Lære stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av heile livet som regjeringa har sett i gang, jf. covid-19-pandemien, kunne òg søke om eit til- Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – leggslån på 26 000 kroner, og av dette kan Lære hele livet. Meldinga inneheld tiltak som 8 000 kroner gjerast om til stipend på eit sei- skal bidra til at arbeidslivets behov for oppdatert nare tidspunkt. Departementet meiner at ved- kompetanse i heile landet blir vareteke. Regje- tak nr. 410, 19. mars 2020 med dette er følgt ringa vil òg legge fram stortingsmeldingar om opp.’ arbeidslivsrelevans i høgare utdanning og sty- Utdannings- og forskningskomiteen hadde ringspolitikken for statlege universitet og høg- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» skular. Meldingane skal mellom anna legge til rette for gode og relevante utdanningstilbod i heile landet. Konvertering av ekstralån for studentar og elevar Kunnskapsdepartementet følger òg opp det Vedtak nr. 456, 31. mars 2020 regionale ansvaret og tilbodet av desentralisert utdanning i styringsdialogen med institusjo- «Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning nane. som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering Kunnskapsdepartementet meiner at dei av ekstralån til stipend for studenter som kan nemnde tiltaka vil medverke til at institusjonane dokumentere inntektsbortfall.» vektlegg sitt regionale ansvar og tilbyr desentra- 2020–2021 Meld. St. 15 59 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar gitt Kompetanse Noreg og Direktoratet for 2021: internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i oppdrag å lage ei «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- oversikt over nettbaserte, fleksible og nett- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- støtta utdanningstilbod. I tillegg bad departe- partementets oppfølging: mentet alle universitet og høgskular med løy- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband ving frå departementet om å rapportere kor med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. mykje dei kunne auke opptaket allereie frå og Innst. 216 S (2019–2020). med hausten 2020. Innrapporteringa frå institu- Departementet viser til omtale i Prop. 73 S sjonane låg til grunn for fordeling av løyvinga (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020). I til 4 000 nye studieplassar. Departementet mei- berekninga som låg til grunn i Prop. 67 S ner at vedtak nr. 458, 31. mars 2020 med dette (2019–2020), er det anslått auka utlån på om lag er følgt opp.’ 3,1 mrd. kroner. Stortinget har vedteke at delar Utdannings- og forskningskomiteen hadde av beløpet skal gjerast om til stipend, og sett av i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 1 mrd. kroner til dette formålet. Konverteringa på 1 mrd. kroner svarer til om lag 8 000 kroner av tilleggslånet til studentar og ein avgrensa Korte utdanningstilbod ved fagskulane gruppe vaksne som tek vidaregåande opplæ- Vedtak nr. 459, 31. mars 2020 ring med ungdomsrett. Utdanningsstøtta blir utbetalt som lån og kan gjerast om til stipend i «Stortinget ber regjeringen se på muligheten ettertid dersom studentane og elevane kan av raskt å foreslå nødvendige lovendringer slik stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av at fagskolene kan tilby kurs av kortere varig- covid-19-pandemien. For våren 2020 har det het.» kome inn søknadar for om lag 400 mill. kroner i stipend, og etterspurnaden har slik vore Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar lågare enn rekna med. Departementet meiner 2021: at vedtak nr. 456, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Utdannings- og forskningskomiteen hadde tementet framgår følgende om Kunnskapsde- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» partementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Kartlegge ledig studiekapasitet Innst. 216 S (2019–2020). Vedtak nr. 458, 31. mars 2020 Departementet viser til Prop. 127 S (2019– 2020) med omtale av at det ikkje er nødvendig «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med å gjere raske lovendringar for å kunne tilby høyere utdanningssektoren, inkludert høyere utdanningstilbod på under 30 studiepoeng. Det yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor kan likevel vere behov for å endre kravet til raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye minste omfang for nye tilbod som ikkje er ein studenter, og kortere moduler i den perioden del av ei lengre utdanning. Forslag til lov- arbeidstakere er permittert.» endring om dette er på høyring. Departemen- tet vil etter planen legge fram ein lovproposi- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar sjon for Stortinget om saka våren 2021.’ 2021: Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: Opplæringsløp for lærlingar og nye lærekontraktar ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Vedtak nr. 460, 31. mars 2020 med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag Departementet viser til omtale av oppmo- som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger dingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest Innst. 360 S (2019–2020). Departementet har innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.» 60 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Studentbustadar Vedtak nr. 466, 31. mars 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- «Stortinget ber regjeringen vurdere forsert partementets oppfølging: utbygging av studentboliger.» ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Innst. 216 S (2019–2020). 2021: Departementet viser til Prop. 127 S (2019– 2020) og forslag om totalt 350 mill. kroner til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tiltak retta mot lærlingar. Departementet mei- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- ner at vedtak nr. 460, 31. mars 2020 med dette partementets oppfølging: er følgt opp.’ ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Utdannings- og forskningskomiteen hadde med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Innst. 216 S (2019–2020). Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. Kompetansehevingstiltak Innst. 360 S (2019–2020). Som følge av at alle Vedtak nr. 461, 31. mars 2020 søknadene om nye prosjekt som kunne starte opp i 2020, allereie har blitt innvilga, er det «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med ikkje grunnlag for å gi tilsegn til fleire nye stu- arbeidslivets parter komme raskt tilbake med dentbustadar i 2020. Løyvinga er i staden auka et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med 250 mill. kroner i 2020 for å kunne gi til- med en ramme på 150 mill. kroner.» skot til å oppgradere studentbustadar. Departe- mentet meiner at vedtak nr. 466, 31. mars 2020 Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar med dette er følgt opp.’ 2021: Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskaps- departementets oppfølging: FoU og det grøne skiftet ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Vedtak nr. 468, 31. mars 2020 med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå Departementet viser til omtale i Prop. 73 S bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, (2019–2020) med tiltak for å auke kompetan- samt satsinger som kan underbygge det sen i befolkninga på totalt 190 mill. kroner. I grønne skiftet.» samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 er det vedteke midlar til nye Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar studieplassar til universitet, høgskular og fag- 2021: skular. I Prop. 127 S (2019–2020) la regjeringa fram ytterlegare kompetansetiltak på totalt «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- 1 mrd. kroner. Dette omfatta tiltak for at tementet framgår følgende om Kunnskapsde- permitterte og ledige skal fullføre vidaregå- partementets oppfølging: ande opplæring og andre tiltak som raskt kan ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband få permitterte og ledige over i utdanning. med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Kunnskapsdepartementet har hatt ein god Innst. 216 S (2019–2020). dialog med partane i arbeidslivet om kompe- Departementet viser til omtale av oppmo- tansetiltaka. Departementet meiner at vedtak dingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020). Som nr. 461, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’ ein del av dei økonomiske tiltaka i møte med Utdannings- og forskningskomiteen hadde covid-19-pandemien løyvde regjeringa ein for- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» skingspott for å halde oppe FoU-aktiviteten i bedriftene. Av den skal 40 mill. kroner gå til prosjekt på miljø og det grøne skiftet gjennom 2020–2021 Meld. St. 15 61 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Forskingsrådet over Kunnskapsdeparte- barn med særlege behov skulle kunne få eit til- ments budsjett, 75 mill. kroner skal gå til forbod når barnehagar, skular og SFO er stengde. sking på lågutsleppssamfunnet over budsjet- Det er no fastsett i mellombelse reglar at tet til Klima- og energidepartementet, i tillegg barnehage- og skuleeigarar skal sørge for at til at løyvingane til energiforskingsprogram- barn med særlege behov får eit tilbod i barne- met ENERGIX blir auka med 20 mill. kroner hage eller skule når barnehagar og skular er over budsjettet til Olje- og energidepartemen- stengde eller har redusert opnings- eller opp- tet. Det er også løyvd 333 mill. kroner årleg haldstid etter enkeltvedtak eller forskrifter over tre år til ein ny felles konkurransearena i med heimel i smittevernlova. Denne plikta føl- regi av Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og ger av mellombels forskrift om tilpassingar i Siva, som skal fremje grøn omstilling, over reglane om barnehagar, grunnskular og vida- budsjettet til Nærings- og fiskeridepartemen- regåande opplæring som følge av utbrot av tet. Kunnskapsdepartementet meiner at ved- covid-19 §§ 2 og 3. Både innhaldet i og omfan- tak nr. 468, 31. mars 2020 med dette er følgt get av tilbodet skal vareta barnets eller elevens opp.’ behov. Utdannings- og forskningskomiteen hadde Departementet viser vidare til omtale i i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Prop. 127 S (2019–2020) og budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021). Departementet meiner at vedtak nr. 487, Barnehage og skole: Covid-19-pandemien og 7. april 2020 er følgt opp.’ sårbare barn Utdannings- og forskningskomiteen hadde Vedtak nr. 487, 7. april 2020 i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn Barn i utlandet under virusutbruddet, slik at de sikres delta- Vedtak nr. 497, 14. april 2020 kelse i blant annet barnehage og SFO.» «Stortinget ber regjeringen i lys av Innst. 260 S Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar (2017–2018) fremme en sak med forslag til inn- 2021: retning som ivaretar barn som står i fare for å sendes til eller etterlates i utlandet mot egen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- vilje under tilrettelagte og organiserte ufor- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- svarlige forhold, som kan bidra til at barn og partementets oppfølging: unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband kontroll eller radikalisering.» med behandlinga av Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 233 S (2019– Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020). 2021: Regjeringa er oppteken av konsekvensane virusutbrotet har og har hatt for sårbare barn «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- og unge. Det er mellom anna sett ned ei koor- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- dineringsgruppe som følger med på status for partementets oppfølging: barn og unge, og som gir tilbakemeldingar og ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband råd til regjeringa. I tillegg til meir midlar til med behandlinga av Prop. 130 L (2018–2019) kommunesektoren blei det gjennom behand- og Innst. 208 L (2019–2020). linga av Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilg- Oslo Economics har gjennomført ei kart- ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for legging av kommunane sin kjennskap til saker 2020 løyvd 400 mill. kroner til tiltak for å betre om barn etterlatne i utlandet mot si vilje, som situasjonen for sårbare barn og unge. Av dette ein del av regjeringa si oppfølging av særskilde var 170 mill. kroner for å følge opp elevar med tiltak for å hindre at barn vert etterlatne i utlan- tapt progresjon på skulen i samband med virus- det, og regjeringa sin integreringsstrategi utbrotet. Regjeringa foreslår å vidareføre (2019–2022). Rapporten blei publisert i januar 170 mill. kroner til dette tiltaket i 2021. 2019. I byrjinga av 2019 sette regjeringa ned ei Det er òg gjort endringar i regelverket. Det ekspertgruppe for å få råd om korleis ein kan har heilt frå nedstenginga vore reglar om at førebygge at barn og unge vert etterlatne i 62 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

utlandet utan at dei ønsker det. Rapporten «Det ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband var ikke bare ferie» kom i mai 2020 med 45 til- med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) rådingar. Forslaga blir vurderte i samband med Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. utviklinga av ny handlingsplan om friheit frå Innst. 370 S (2019–2020). negativ sosial kontroll og æresrelatert vald for Regjeringa vil setje ut eit oppdrag for å få 2021–24. oversikt over insentivordningar som liknar på Departementet vil kome tilbake til Stortin- Kompetansefunn Digital i andre land, og kor- get på ein eigna måte.’ leis desse ordningane verkar. Departementet Utdannings- og forskningskomiteen hadde vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» måte.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Bransjeprogram Vedtak nr. 696, 15. juni 2020 Finansieringssystem for universitet og høgskular «Stortinget ber regjeringen opprette et bransje- Vedtak nr. 699, 15. juni 2020 program for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.» «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspoli- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar tikken for statlige universiteter og høyskoler 2021: om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forsla- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- get må utarbeides i tett samarbeid med utdan- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- ningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/fak- partementets oppfølging: torer i forslaget til nytt finansieringssystem ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband skal være: med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) – Relevant arbeid etter endt studium og Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. arbeidslivsrelevans i studiet Innst. 370 S (2019–2020). Hausten 2020 er det – Ulike opplegg for etter- og videreutdanning oppretta eit bransjeprogram for kompetanseut- – Opprettelse av mindre og fleksible emner vikling i olje-, gass- og leverandørindustrien. og moduler som arbeidslivet etterspør, og Med budsjettforslaget for 2021 er det lagt til som kan tas i kombinasjon med jobb.» rette for å vidareføre dette programmet og å opprette eit bransjeprogram for maritim sektor. Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Departementet meiner at vedtak nr. 696, 15. 2021: juni 2020 med dette er følgt opp.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» tementet framgår følgende om Kunnskaps- departementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Kompetansefunn Digital med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Vedtak nr. 697, 15. juni 2020 Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen utrede en ny insen- Departementet vil kome tilbake til Stortin- tivordning, Kompetansefunn Digital for at små get på ein eigna måte.’ og mellomstore bedrifter skal investere i økt Utdannings- og forskningskomiteen hadde digital-/teknologikompetanse for sine i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» ansatte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning 2021: Vedtak nr. 700, 15. juni 2020

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- «Stortinget ber regjeringen opprette inntil tementet framgår følgende om Kunnskapsde- 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfag- partementets oppfølging: lig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 2020–2021 Meld. St. 15 63 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

1 000 studieplassene som regjeringen varslet i plassar frå våren 2021. Studieplassane skal gå Prop. 117 S (2019–2020), skal bli permanente, til tilbod ved Industrifagskolen. og at det videre utarbeides en forpliktende opp- Satsinga til regjeringa på utvida kapasitet i trappingsplan med 1 000 nye studieplasser høgare yrkesfagleg utdanning i 2020 og 2021 årlig over fem år.» inneber ein vekst på totalt 2 100 nye studieplassar. Det gir ein auke i det statlege driftstil- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar skotet til høgare yrkesfagleg utdanning på 2021: 45 pst. frå 2019 til finansieringa av dei nye studieplassane er fullt opptrappa i 2024. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Ein auke i kapasiteten utover denne sat- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- singa bør etter regjeringas vurdering vente til partementets oppfølging: det er meir informasjon om både etterspurnad ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband etter høgare yrkesfagleg utdanning og om fag- med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) skulesektoren er i stand til å bygge ut tilboda så Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. raskt som oppmodingsvedtaket frå Stortinget Innst. 370 S (2019–2020). legg opp til. Det vil i løpet av hausten 2020 Stortinget vedtok midlar til samla 1 600 nye komme informasjon om korleis kapasitetsau- studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning i ken i år har blitt utnytta i fagskulesektoren. statsbudsjettet for 2020 og i samband med Revi- Departementet vil kome tilbake til Stortinget dert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 12 S på ein eigna måte.’ (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Til I Innst. 12 S (2020–2021) uttrykte flertallet grunn for auken i talet på nye studieplassar er i utdannings- og forskningskomiteen skuffelse mellom anna ei kartlegging i fylkeskommu- over at regjeringen ikke følger opp flertallets nane av kapasiteten i fagskulesektoren våren vedtak om opprettelse av 1 000 nye studieplas- 2020. I behandlinga av Revidert nasjonalbud- ser i fagskolesektoren. Komiteen hadde utover sjett 2020 hadde utdannings- og forskingskomi- dette ingen merknader.» teen følgande merknad: «Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser Vedtak nr. 701, 15. juni 2020 innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tid- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og Stortinget med forslag om å utvide retten til tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne realkompetansevurdering til også å gjelde målsettingen allerede i høst, og flertallet legger voksne uten rett til videregående opplæring.» derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets 2021: vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- oppfyller intensjonen i Stortingets anmodnings- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- vedtak. Studieplassene skal prioriteres til fag- partementets oppfølging: skoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband og flertallet legger til grunn at økning i fagskole- med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) plasser vurderes i samsvar med antall søkere og Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. kapasitet i fagskolesektoren.» Innst. 370 S (2019–2020). I statsbudsjettet for 2021 foreslår departe- Departementet vil følge opp vedtak nr. 701, mentet å vidareføre og trappe opp løyvinga til 15. juni 2020 i arbeidet med å følge opp forsla- studieplassane oppretta i 2020. Auken i 2020 er get til opplæringslovutvalet om ny opplærings- den største kapasitetsutvidinga i høgare yrkes- lov. Departementet vil kome tilbake til Stortin- fagleg utdanning nokon gong. I tillegg foreslår get på ein eigna måte.’ regjeringa midlar til om lag 500 nye studie- Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 64 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2.11 Landbruks- og matdepartementet Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdy- Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av ranlegg pelsdyrhald slik at det blir gitt kompensasjon som Vedtak nr. 355, 11. mars 2020: om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep «Stortinget ber regjeringen om å erstatte gjel- Vedtak nr. 354, 11. mars 2020: dende kompensasjon basert på bokført verdi og/eller antall avlstisper, med en økonomisk «Stortinget ber regjeringen om å endre kom- kompensasjon til pelsdyroppdretterne basert pensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyran- som holdt pelsdyr 15. januar 2018 og som ram- legg.» mes av vedtaket i Stortinget 13. juni 2019 om forbud mot hold av pelsdyr, slik at det gis kom- Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev pensasjon som om det dreier seg om et ekspro- 15. januar 2021: priasjonsartet inngrep.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev matdepartementet står følgjande om Land- 15. januar 2021: bruks- og matdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S matdepartementet står følgjande om Land- (2019–2020). Departementet arbeider med ei bruks- og matdepartementets oppfølging: revidert kompensasjonsordning som skal ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av erstatte den eksisterande. Departementet vil Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S orientere Stortinget på eigna måte.’ (2019–2020). Departementet arbeider med ei Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020– revidert kompensasjonsordning som skal 2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt erstatte den eksisterande. Departementet vil til vedtak nr. 354 av same dato.» orientere Stortinget på eigna måte.’ I Innst. 8 S (2020–2021) viste næringskomi- teen til at regjeringa i oktober 2020 varsla at det Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg vil bli sendt på høyring eit forslag om å ta i bruk basert på faglege verdivurderingar som tek ekspropriasjonsreglane ved utmåling av kom- utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar pensasjon til pelsdyrbøndene som er ramma av Vedtak nr. 356, 11. mars 2020: forbodet mot hald av pelsdyr. Fleirtalet i komiteen viste til at landbruks- og matministeren «Stortinget ber regjeringen om å utforme et har konkludert med å varsle ein lovproposisjon opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert om endring i lov om forbod mot hald av pelsdyr på faglige verdivurderinger som tar utgangs- som inneber at det blir lovfesta rett til kompen- punkt i ekspropriasjonsrettslige regler.» sasjon utmålt etter reglane i ekspropriasjonser- statningslova, og der det blir mogeleg å krevje Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev rettsleg skjøn etter dei reglane som gjeld i 15. januar 2021: ekspropriasjonssaker. Fleirtalet var tilfreds med dette og understreka at pelsdyrbønder «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og som allereie har søkt om kompensasjon etter matdepartementet står følgjande om Land- gjeldande forskrift, vil få ytterlegare kompensa- bruks- og matdepartementets oppfølging: sjon etter at lovendringa er trådd i kraft (viss ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av det blir konkludert i rettsleg skjøn at dei har Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S rett til dette). (2019–2020). Departementet arbeider med ei Landbruks- og matdepartementet sendte revidert kompensasjonsordning som skal forslag til lovendringar på høyring 26. novem- erstatte den eksisterande. Departementet vil ber med frist 21. januar 2021.» orientere Stortinget på eigna måte.’ Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020– 2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.» 2020–2021 Meld. St. 15 65 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ein skulle gjennomføre eit forenkla jordbruks- Videreføring av ordningar knytta til avvikling av oppgjer våren 2020, eller om heile oppgjeret pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift skulle utsetjast til hausten. Situasjonen tidleg i Vedtak nr. 357, 11. mars 2020: vår var svært uoversiktleg, då det ikkje låg føre noko ordinært grunnlagsmateriale. Det blei «Stortinget ber regjeringen om å videreføre tidleg klart at det ikkje kunne bli gjennomført øvrige ordninger tilknyttet avvikling av pels- normale forhandlingar. dyrnæringen som fastsatt i gjeldende for- For å bidra til ein mest mogleg føreseieleg skrift.» situasjon for bøndene og stabilitet i matforsy- ningane, blei det gjennomført forenkla for- Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. handlingar. For produksjonen av plantevekstar januar 2021: var det viktig fordi avtalte målprisar for råvarer gjeld til 30. juni, og målprisane må endrast frå «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og 1. juli. Det blei inngått ny jordbruksavtale den matdepartementet står følgjande om Land- 30. april 2020, der planteprodukt til mat, som bruks- og matdepartementets oppfølging: korn, poteter, frukt og grønsaker var prioritert. ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dette fører vidare prioriteringane frå tidlegare Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S avtalar. Det er viktig fordi same prioritering (2019–2020). Departementet arbeider med ei over noko tid avgjer endringar i tilpassingane. revidert kompensasjonsordning som skal På avtaletidspunktet i det enkelte år er dei erstatte den eksisterande. Departementet vil fleste produksjonsplanar lagt og naudsynte inn- orientere Stortinget på eigna måte.’ kjøp av innsatsvarer er gjort. Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020– Regjeringa har ikkje vurdert det som 2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt naudsynt med garantiar for økonomiske konse- til vedtak nr. 354 av same dato.» kvensar av eventuelt overproduksjon. Det er stort sett rom i marknaden for auke i plantepro- duksjonen, men på fleire område må norske Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvfor- produsentar konkurrere med import. Jord- syning i inneverande år bruksavtalen seier at jordbruket har det økono- Vedtak nr. 476, 31. mars 2020: miske ansvaret for overproduksjon. Det er eit viktig prinsipp i arbeidet med å balansere råva- «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med remarknaden. næringen vurdere å gjennomføre tiltak som sti- Departementet legg til grunn at oppmo- mulerer til økt norsk plantebasert matproduk- dingsvedtaket er følgt opp.’ sjon og selvforsyning i inneværende år. Staten I Innst. 8 S (2020–2021) ga fleirtalet i komi- må herunder vurdere stille med garantier slik teen si støtte til at rapporteringa blir avslutta. at næringen ikke blir økonomisk skadelidende Fleirtalet viste til at vedtaket blei gjort på eit ved eventuell overproduksjon av enkelte plan- tidspunkt då usikkerheita var stor. Fleirtalet teprodukter.» viser til at avsetninga i marknaden har vore gunstig, og at omsetnaden av matvarer har fun- Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev gert under koronapandemien. Fleirtalet under- 15. januar 2021: strekar at vidare oppfølging av beredskapen vil bli ein del av det løpande arbeidet.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Land- bruks- og matdepartementets oppfølging: Sikre nok arbeidskraft til jordbruket ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Vedtak nr. 477, 31. mars 2020: Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen, sammen med par- Jordbruksoppgjeret er ein hensiktsmessig tene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til arena for samarbeid med næringa for å stimu- jordbruket slik at matforsyningen og beredska- lere til ein auke i norsk plantebasert matpro- pen for befolkningen sikres. Det forutsettes at duksjon. Difor var òg omsynet som er adres- man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold sert i vedtaket ein viktig del av vurderinga om innen landbruket.» 66 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Land- matdepartementet står følgjande om Land- bruks- og matdepartementets oppfølging: bruks- og matdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av ‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S Dokument 8:62 S (2019–2020), jf. Innst. 280 S (2019–2020). (2019–2020). Matforsyninga i Norge har gått om lag som Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kyst- normalt under heile koronakrisa med unntak verket, Landbruksdirektoratet, Norges vass- for nokre avvik i starten knytt til transport, drags- og energidirektorat og Enova, har i Kli- karantene og noko hamstring. Avgrensing av makur 2030 samarbeidd om å greie ut tiltak moglegheitene til å reise over landegrenser som kan kutte ikkje-kvotepliktige utslepp med har gitt utfordringar i tilgangen på utanlandsk 50 pst. innan 2030, samanlikna med 2005, og arbeidskraft, særleg for grøntsektoren. Der er vurdert barrierar og verkemiddel som kan Noreg i same situasjon som dei fleste land i løyse ut dei aktuelle tiltaka. For skog og annan Europa. arealbruk er det eit mål å balansere utslepp og Regjeringa gjennomførte ei rekkje tiltak for opptak gitt eit sett med bokføringsreglar. I Kli- å leggje til rette for tilgang på sesongarbeids- makur 2030 er det òg vurdert tiltak og verke- kraft, og å bidra til mest mogleg normal drift i middel som kan auke opptak av CO2 og redu- matindustrien og forsyningslinene. Mellom sere utslepp frå skogareala. På bakgrunn av anna blei det opna for arbeidarar frå EØS-områ- Klimakur 2030 vil regjeringa komme tilbake til det og seinare frå tredjeland. Det blei òg gjort Stortinget med ein plan som synleggjer korleis endringar i regelverket for dagpengar som Noreg kan nå utslippsforpliktingar, under dette skulle gjere det meir økonomisk attraktivt for korleis tiltak i skog kan bidra.’ permitterte å ta sesongarbeid i jordbruket. I Innst. 8 S (2020–2021) viser næringskomi- Vidare blei det utarbeidd ei rettleiing for korleis teen til at regjeringa vil følgje opp dette mellom arbeidet kunne gjennomførast med smittevern. anna på bakgrunn av Klimakur 2030.» Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’ Fleirtalet i næringskomiteen viste i Innst. 2.12 Nærings- og fiskeridepartementet 8 S (2020–2021) til at dette var eit vedtak retta mot vekstsesongen 2020, og at vidare oppføl- Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap ging vil bli ein del av det løpande politiske arbeidet. Fleirtalet støtter at rapporteringa blir Vedtak nr. 411, 19. mars 2020 avslutta.» «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spe- Opptak av karbon på norske skogareal sielt betydningsfulle norske bedrifter for å Vedtak nr. 597, 19. mai 2020: sikre nasjonalt eierskap.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev plan for økning av det langsiktige opptaket av 18. januar 2021: karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skog- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- planting, inneholde kunnskapsbaserte verdi- ridepartementet fremgår følgende om skapingstiltak og konkrete klimatiltak som vil Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: føre til at skogbruket kan bidra til å nå ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av utslippsmålene.» Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepar- tementet (økonomiske tiltak i møte med virurut- bruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020). 2020–2021 Meld. St. 15 67 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

For å redusere de negative effektene av møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S koronapandemien på norsk næringsliv har (2019–2020). regjeringen iverksatt en rekke tiltak som styr- Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbud- ker norske bedrifter i møte med virusutbrud- sjett 2020 å bevilge 100 mill. kroner til grønn det. Regjeringen vurderer behovet for tiltak skipsfart som oppfølging av handlingsplanen løpende, også statlig eierskap. for grønn skipsfart, herav 75 mill. kroner til en Det følger av Meld. St. 8 (2019–2020) Sta- kondemneringsordning for skip i nærskipsfart tens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig og 25 mill. kroner til Grønt Skipsfartsprograms verdiskaping (eierskapsmeldingen) at «Staten arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip. bør kun ha eierandeler i selskaper når det er Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019– den beste løsningen for å ivareta ulike behov 2020) å etablere en egen låneordning i Innova- staten har». Ofte vil andre virkemidler enn sjon Norge (IN) for nærskipsfarten og fiskefar- direkte statlig eierskap være bedre egnet til å tøy, med en tapsavsetning på 150 mill. kroner oppnå det staten ønsker. Hvilke tiltak som er og en låneramme på 300 mill. kroner. best, må vurderes ut fra den aktuelle situasjon. Ved Stortingets behandling av RNB og Departementet har merket seg Stortingets Prop. 127 S ble det bevilget 75 mill. kroner til anmodning. Regjeringen vil på vanlig måte en kondemneringsordning for skip i nærskips- komme tilbake til Stortinget dersom det skulle fart, 25 mill. kroner til Grønt skipsfartspro- bli behov for det. gram servicekontor (KLD) og 300 mill. kroner Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ til tapsavsetning for en låneordning for nær- Et flertall i næringskomiteen har i Innst. 8 S skipsfart og fiskeflåten. Låneordningen har en (2020–2021) vist til at regjeringen vil komme utlånsramme på 600 mill. kroner i 2020 og vil tilbake til Stortinget hvis det skulle bli behov sammen med de andre ordningene bidra til at for det, og anser dermed vedtaket som fulgt nærskipsfarten har et godt finansielt tilbud opp.» som støtter utfasing av eldre fartøy med mer miljø- og klimavennlige fartøy. Låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy utkvitterer Stor- Oppfølging av strategien for grønn skipsfart tingets anmodningsvedtak. Vedtak nr. 469, 31. mars 2020 Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020– «Stortinget ber regjeringen som en oppfølging 2021) til at komiteen støtter at rapporteringen av strategien for grønn skipsfart doble rammen avsluttes.» for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten Ytterligere styrking av reisegarantifondet senest i forbindelse med revidert nasjonalbud- Vedtak 489, 7. april 2020 sjett 2020.» «Stortinget mener det er behov for en ytterli- Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev gere styrking av reisegarantifondet, og ber 18. januar 2021: regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- eksempel etter dansk modell.» ridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging: Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 27. januar 2021: Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunn- «Ved en inkurie ble vedtak nr. 489 ikke omtalt i skapsdepartementet, Kulturdepartementet, Jus- Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeri- tis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og departementet. I Prop. 117 S (2019–2020) Til- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- sjettet 2020 fremgår følgende om Nærings- og tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemen- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av tet og Finansdepartementet, samt endringer i Innst. 233 S (2019–2020), jf. Prop. 73 S (2019– skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i 2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under 68 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskaps- Norge som har forvaltet ordningen. Anmod- departementet, Kommunal- og moderniserings- ningsvedtaket er dermed fulgt opp.» departementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdsels- departementet og Finansdepartementet (økono- Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter miske tiltak i møte med virusutbruddet). Vedtak nr. 492, 7. april 2020 Regjeringen har vurdert en norsk ordning basert på den danske modellen. Det er avdek- «Stortinget ber regjeringen følge situasjonen ket flere utfordringer med en norsk versjon av for oppstarts- og vekstbedrifter tett og fortlø- den danske modellen og regjeringen anbefaler pende vurdere hvordan de ulike tiltakene tref- ikke en slik løsning. Den danske ordningen har fer dem.» blitt møtt med betydelig kritikk fra bransjen i Danmark og noen pakkereisearrangører har Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev truet med å flytte sin virksomhet ut av landet. 18. januar 2021: Det danske Folketinget behandler nå forslag om å forlenge ordningen til 10. mai 2020 og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- endre tilbakebetalingsprinsippet til 2/3 indivi- ridepartementet fremgår følgende om duell tilbakebetaling og 1/3 kollektiv tilbakebe- Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: taling. Siste behandling av saken i Folketinget ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av er planlagt til 14. mai 2020. Prop. 70 LS (2019–2020) L-delene i Lov om mid- Regjeringen ønsker å ta lærdom av Dan- lertidig tilskuddsordning for foretak med stort marks erfaringer, samt unngå de juridiske og omsetningsfall, endringer i innskuddspensjons- økonomiske utfordringene ved en kollektiv loven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonslo- ordning, og har derfor foreslått å etablere en ven og forsikringsavtaleloven (om håndtering av individuelt basert låneordning, som permitterte ansatte i private tjenestepensjonsord- administreres av Innovasjon Norge. En indivi- ninger) og endring i skattebetalingsloven (økono- duell låneordning medfører at hver virksomhet miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. kan velge om den vil benytte seg av ordningen Innst. 232 L (2019–2020). eller ikke, og at de som mottar lån, selv blir Regjeringen har satt i gang en rekke ekstra- ansvarlige for at lånet betales tilbake. Dermed ordinære tiltak for å hjelpe næringslivet som en blir ikke alle pakkereisearrangørene belastet følge av koronavirusutbruddet. Flere aktører i med tilbakebetaling, slik som i den kollektive det næringsrettede virkemiddelapparatet, ordningen. Foruten pakkereisearrangørene vil inkludert Innovasjon Norge, Siva, Norges Reisegarantifondet, banker, forsikringsselska- forskningsråd og GIEK, har fått betydelige per og andre som har stilt reisegarantier, få ekstraordinære oppgaver for å bøte på situasjo- indirekte fordeler av at det opprettes en låne- nen. Nærings- og fiskeridepartementet har på ordning, fordi ordningen vil bidra til at kon- bakgrunn av dette og for å følge opp Stortin- kursrisikoen reduseres for pakkereisearrangø- gets vedtak, gitt Innovasjon Norge i oppdrag å rene. fremskaffe oppdaterte data om hvordan regje- Det vises også til at det ble bevilget ringens tiltak for å dempe de økonomiske virk- 102 mill. kroner til Reisegarantifondet (inkl. ningene av koronavirusutbruddet treffer 2 mill. kroner i tilskudd til administrasjonsut- næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbe- gifter) og 200 mill. kroner i overskridelsesfull- drifter. Oppdraget har også inkludert å samle makt i forbindelse med behandlingen av Prop. inn informasjon om tiltak fra bl.a. GIEK, Siva, 67 S (2019–2020).’ Norges forskningsråd og andre næringsret- Med «styrking av Reisegarantifondet» for- tede virkemiddelaktører. Dataene vil bl.a. bli står vi at Stortinget mener en støtteordning brukt i arbeidet med å tilpasse regjeringens til- som vil bidra til å styrke pakkereisearrangøre- tak, vurdere eventuelle nye tiltak og bedømme nes likviditet. I forbindelse med behandlingen når ulike tiltak kan avvikles. av revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 Totalt hadde over 43 000 unike virksomhe- S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020), ble ter benyttet seg av de næringsrettede tiltakene det vedtatt en bevilgning på 500 mill. kroner i frem til begynnelsen av september (uke 36) tilskudd og 1,5 mrd. kroner i lån til ordningen 2020. Over 33 000 virksomheter har benyttet for pakkereisearrangørene. Det er Innovasjon seg av kompensasjonsordningen som forvaltes av Skatteetaten. 4 300 har benyttet Innovasjon 2020–2021 Meld. St. 15 69 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Norges virkemidler, 3 500 GIEKs og 1 100 Eno- ske sjøfolk på norske skip og sikre norske vas. Over 72 pst. av virksomhetene er små eller rederiers konkurransekraft. Utvalget skal her- mellomstore bedrifter, med mellom 1 og 49 under vurdere om tilskuddsordningen for sys- ansatte. Videre viser tall fra virkemiddelaktø- selsetting av sjøfolk bør endres, og om det bør rene en kraftig økning i antall henvendelser innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvil- etter mars, og særlig etter at de ulike tiltaks- kår på skip i norsk farvann og på norsk sokkel. pakkene ble tilgjengelige for næringslivet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ Per primo september 2020 har Innovasjon Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S Norge innvilget ulike former for bistand til over (2020–2021) at komiteen imøteser konklusjo- 4 300 ulike virksomheter. Om lag 45 pst. av nene fra utvalget og er enig i at rapporteringen disse virksomhetene var under fem år og om avsluttes. lag 27 pst. under tre år. Totalt hadde Innovasjon Utvalget skal levere sin rapport innen Norge tildelt 4,3 mrd. kroner i tilskudd og utgangen av februar 2021.» 3,6 mrd. kroner i lån og garantier, som skal bidra til at næringslivet investerer i omstilling og innovasjon. Kvotemeldingen Nærings- og fiskeridepartementet vil følge Vedtak nr. 549, 7. mai 2020 opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for næringslivet, herunder «Stortinget ber regjeringen sørge for at forde- oppstarts- og vekstbedrifter, og vurdere hvor- lingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke dan de ulike tiltakene treffer. endres vesentlig.» Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ I Innst. 8 S (2020–2021) støtter næringsko- Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev miteen regjeringens intensjon om å fortsatt 29. januar 2021: følge situasjonen tett i tiden som kommer, selv om vedtaket anses fulgt opp så langt i den pågå- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- ende koronakrisen.» ridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt styrke norsk maritim kompetanse verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, Vedtak nr. 511, 21.april 2020 jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- «Stortinget ber regjeringen nedsette et parts- det med innfasingen av et nytt kvotesystem. sammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake styrke norsk maritim kompetanse, sikre nor- til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak ske sjøfolk på norske skip og sikre norske følges opp.’ rederiers konkurransekraft.» Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Innfasingen av et nytt kvotesystem i tråd 18. januar 2021: med Stortingets behandling er nå i gang. Dette omfatter både endringene av systemet, og for- «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av deling mellom grupper som er tema i vedtak dokument 8:18 S (2019–2020) Representantfor- 549. Avvikling av trålstigen er implementert i slag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, regulering av fisket etter torsk og norsk vårgy- Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å tende sild for 2021. I fisket etter torsk får åpen sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske far- gruppe en fast andel på 6,12 % av totalkvoten. vann og på norsk sokkel, jf. Innst. 226 S (2019– For å sikre at fordelingen mellom flåtegrupper 2020). ikke endres vesentlig trekkes denne andelen I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fis- fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket keridepartementet fremgår følgende om etter nvg-sild trekkes 2000 tonn fra totalkvoten Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: og fordeles til åpen gruppe som en avsetning ‘Nærings- og fiskeridepartementet har eta- før fordeling av disponibel kvote. Regjeringen blert et utvalg som skal vurdere tiltak som kan vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget styrke norsk maritim kompetanse, sikre nor- med hvordan vedtaket vil følges opp videre.» 70 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- Kvotemeldingen det med innfasingen av et nytt kvotesystem. Vedtak nr. 550, 7. mai 2020 Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak «Stortinget ber regjeringen ikke etablere en følges opp.’ statlig kvotebeholdning/fellesskapets kvotebe- Næringskomiteen imøteser oppfølging av holdning.» vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021: Kvotemeldingen Vedtak nr. 552, 7. mai 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om «Stortinget ber regjeringen sørge for at det Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: ikke gis anledning til forlengelse av tidsbe- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av grensningen i strukturkvoteordningen.» Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev jf. Innst. 243 S (2019–2020). 29. januar 2021: Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake ridepartementet fremgår følgende om til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: følges opp.’ ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Næringskomiteen bemerket i Innst. 8 S Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt (2020–2021) at det er ingenting her som skal verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, følges opp og mener at rapportering kan avslut- jf. Innst. 243 S (2019–2020). tes.» Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake Kvotemeldingen til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak Vedtak nr. 551, 7. mai 2020 følges opp.’ I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser nærings- «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved komiteen at vedtaket følges opp. utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter Regjeringen viser til at dette vedtaket dreier fordeles strukturgevinsten til den fartøygrup- seg om forslag som ble fremmet i Meld. St. 32 pen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. – En fremtidsrettet fiskerinæring, og som ikke Ved opprettelse av strukturkvote fordeles ble tatt til følge av Stortinget. Ettersom det ikke strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, er gitt anledning til forlengelse av tidsbegrens- til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og for- ningen i strukturkvoteordningen, og det ikke deles relativt etter grunnkvote. For ringnot- krever ytterligere oppfølging å la være å gjøre gruppen og pelagisk trål fordeles struktur- dette, anses vedtaket med dette som fulgt opp.» gevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.» Kvotemeldingen Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 553, 7. mai 2020 29. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for ridepartementet fremgår følgende om 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt på samme måte som i pelagiske fiskerier.» verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). 2020–2021 Meld. St. 15 71 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev mentet. Regjeringen vil på egnet måte komme 29. januar 2021: tilbake til Stortinget med en redegjørelse av innretningen på overgangsordningen.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: Kvotemeldingen ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Vedtak nr. 556, 7. mai 2020 Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, «Stortinget ber regjeringen sørge for at eksis- jf. Innst. 243 S (2019–2020). terende ordning med «samfiske med seg selv» Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- i torskefisket avvikles innen 31. desember det med innfasingen av et nytt kvotesystem. 2025.» Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev vedtak følges opp.’ 29. januar 2021: Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: Kvotemeldingen ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Vedtak nr. 555, 7. mai 2020 Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, «Det gis en overgangsperiode der fartøy med jf. Innst. 243 S (2019–2020). annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd det med innfasingen av et nytt kvotesystem. med hjemmelslengde. Den faktiske utformin- Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake gen må være gjennomført innen 31. desember til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stor- følges opp.’ tinget på egnet måte med en konkret utforming Næringskomiteen imøteser oppfølging av av et slikt alternativ.» vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021: Kvotemeldingen Vedtak nr. 557, 7. mai 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om «Stortinget ber regjeringen utarbeide en stra- Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: tegi for bedre likestilling i fiskeriene.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, 29. januar 2021: jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- det med innfasingen av et nytt kvotesystem. ridepartementet fremgår følgende om Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av følges opp.’ Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt Næringskomiteen imøteser oppfølging av verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021). jf. Innst. 243 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet har Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- sendt på høring et forslag til innretning av over- det med innfasingen av et nytt kvotesystem. gangsordning i forbindelse med overgangen i Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake reguleringen i den konvensjonelle kystflåten til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Forsla- følges opp.’ get hadde høringsfrist 25. januar 2021, og føl- Næringskomiteen imøteser oppfølging av ges videre opp av Nærings- og fiskerideparte- vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).» 72 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

inntatt forslag til innstramminger i regulerin- Kvotemeldingen gen av kongekrabbe i skriftlig høring høsten Vedtak nr. 558, 7. mai 2020 2020. Departementet vil komme tilbake til Stor- «Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse tinget på egnet måte.’ – foreta konsekvensutredning av eventuelle Næringskomiteen imøteser oppfølging av elementer i beslutningene ved behandlingen vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).» av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konse- kvensutredet gjennom meldingen.» Områderegulering kongekrabbefisket Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 651, 4. juni 2020 29. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvo- ridepartementet fremgår følgende om teregulerte området i Øst-Finnmark (øst for Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: 26'Ø), slik at også fartøy som er registrert i ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt fartøy fra Øst-Finnmark. Endringen gjøres gjel- verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, dende fra neste kvoteår (2021).» jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbei- Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev det med innfasingen av et nytt kvotesystem. 19. januar 2021: Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- følges opp.’ ridepartementet fremgår følgende om Næringskomiteens flertall viser i Innst. 8 S Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: (2020–2021) til at regjeringen vil følge opp ved- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av taket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvo- Dokument 8:69 (2019–2020) Representantfor- tesystem, og imøteser denne oppfølgingen.» slag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrab- Områderegulering kongekrabbefisket befisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). Vedtak nr. 650, 4. juni 2020 Deltakervilkårene for å få fiske i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe blir «Stortinget ber regjeringen vurdere å øke inn- endret fra 1. januar 2021, slik at alle fartøy som satsen for å få bukt med det uregistrerte kon- er registrert i Vest-Finnmark og som oppfyller gekrabbefisket.» deltakervilkårene, kan få delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Vedtaket anses som fulgt opp i forbindelse 19. januar 2021: med at ny forskrift har trådt i kraft 1. januar 2021.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020– ridepartementet fremgår følgende om 2021) ingen merknader og støtter at rapporte- Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: ringen avsluttes.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Områderegulering kongekrabbefisket Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide Vedtak nr. 652, 4. juni 2020 områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen vurdere en opp- Fiskeridirektoratet har satt ned en arbeids- trappingsmodell for krav for å delta i konge- gruppe høsten 2020 som skal se nærmere på krabbefisket, slik at man sikrer at denne retten individmerking av kongekrabbe for å kunne tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen spore kongekrabben i verdikjeden. Det blir komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» 2020–2021 Meld. St. 15 73 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev gere egenkapital og tilskudd, jf. betingelsene for 19. januar 2021: Stortingets vedtak av Prop 127 S (2019–2020).»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Utreding av behovet for et nasjonalt senter for Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: rombasert virksomhet ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Vedtak nr. 667, 10. juni 2020 Dokument 8:69 (2019–2020) Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrab- og hva som eventuelt kan være en hensikts- befisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). messig lokasjon for et slikt senter.» Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmo- Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev dell for krav for å delta i kongekrabbefisket. 18. januar 2021: Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser nærings- ridepartementet fremgår følgende om komiteen at vedtaket følges opp. Komiteen er Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: kritisk til å øke beløpsgrensene for å kunne ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av delta i kongekrabbefisket og mener regjerin- Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter gen må se på andre måter å sørge for at retten – jordnære formål – En strategi for norsk rom- tilkommer aktive fiskere.» virksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp vedtaket gjennom å utrede Realisering av Andøya Spaceport behovet for et nasjonalt senter for rombasert Vedtak nr. 666, 10. juni 2020 virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter. «Stortinget ber regjeringen sørge for at Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stor- Andøya Spaceport blir realisert så raskt som tinget på egnet måte med en endelig vurdering mulig.» av saken.’ Næringskomiteen imøteser oppfølging av Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021). 18. januar 2021: Nærings- og fiskeridepartementet ga Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeri- for et nasjonalt senter for rombasert virksom- departementet fremgår følgende om Nærings- het i 2021.» og fiskeridepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) og Innst. 350 S (2019– Utrede rammebetingelser for klimavennlige investe- 2020). ringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S Vedtak nr. 685, 12. juni 2020 (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. for å utrede de samlede rammebetingelsene, Det vises forøvrig til nærmere omtale under herunder skatte- og avgiftssystemet, for å kap. 922, post 51 og post 76.’ fremme klimavennlige investeringer og lange Næringskomiteen imøteser oppfølging av verdikjeder basert på fornybare ressurser i vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021). Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- Nærings- og fiskeridepartementet tilførte i og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbon- september 2020 Andøya Space 25,7 mill. kroner, fangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn som utgjør første transje av egenkapitalen. skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for Departementet vil i første kvartal 2021 vurdere offentligheten innen første halvår 2022. Utval- om det er grunnlag for å tilføre selskapet ytterli- get skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.» 74 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev lingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. 28. januar 2021: kroner.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev ridepartementet fremgår følgende om 18. januar 2021: Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer ridepartementet fremgår følgende om i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019– Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: 2020). ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Nærings- og fiskeridepartementet arbeider Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud- med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil sjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- I Innst. 8 S (2020–2021) viser et flertall i partementet, Kommunal- og moderniseringsde- næringskomiteen til at intensjonen i vedtak partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, nr. 685 synes uklar, og mener at det ikke fram- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- går klart av vedtaket om Stortinget ønsker en liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- NOU-rapport eller en annen form for utred- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- ning. Næringskomiteens flertall støtter derfor ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- med å vurdere vedtaket og at regjeringen vil mentet og Olje- og energidepartementet (økono- komme tilbake til Stortinget på egnet måte. miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Næringskomiteens flertall viser likevel til at Innst. 360 S (2019–2020). det er satt en frist for når arbeidet skal være Det vises til egen omtale og forslag til tiltak avsluttet, og at dette gjør at det haster med å for reiselivsnæringen for 2020 i Prop. 142 S trekke nødvendige konklusjoner. (2019– 2020) om økonomiske tiltak i møte med Nærings- og fiskeridepartementet viser til virusutbruddet og til omtale og forslag for 2021 Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021– i herværende proposisjon. Nærings- og fiskeri- 2030, hvor det står at regjeringen vil «setje ned departementet vil følge opp vedtaket løpende eit ekspertutval som skal følje opp Stortingets fremover ved fortsatt å følge situasjonen for rei- oppmoding om å sjå på dei samla rammevilkåra selivsnæringen og vurdere hvordan de ulike til- for å fremje klimavenlege investeringar i takene treffer. Vedtaket anses med dette som Noreg.» Regjeringa vil tilpasse mandatet til fulgt opp.’ ekspertutvalet til andre tilgrensande prosessar Næringskomiteen støtter at rapporteringen og utval, slik at arbeidet til ekspertutvalet ikkje avsluttes, jf. Innst. 8 S (2020–2021).» unødig overlappar andre arbeid på området. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at arbeidet skal legges fram for offentligheten Skipsgarantiordningen innen første halvår 2022, og vil i den videre opp- Vedtak nr. 783, 19. juni 2020 følgingen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut Situasjonen i reiselivsnæringen over den treårige prøveperioden 2018–2020, Vedtak nr. 781, 19. juni 2020 herunder vurdere økt løpetid.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev med en vurdering av situasjonen for reise- 18. januar 2021: livsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- senest i forbindelse med statsbudsjettet for ridepartementet fremgår følgende om 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: regler. Det legges til grunn av tiltakene sees i ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av sammenheng med allerede foreslått omstil- Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, 2020–2021 Meld. St. 15 75 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, partementet, Kommunal- og moderniseringsde- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- mentet og Olje- og energidepartementet (økono- mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. mentet og Olje- og energidepartementet (økono- Innst. 360 S (2019–2020). miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innovasjon Norge har gjennomført en Innst. 360 S (2019–2020). andre fordelingsrunde av tilskudd til pakkerei- I lys av usikre markedsforhold som følge av searrangører, i tråd med vedtak i Stortinget koronakrisen foreslår regjeringen å videreføre ifm. behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020). det midlertidige skipsfinansieringstilbudet Tilskuddet skal bidra til å sikre at forbrukerne som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt refunderes etter gjeldende regelverk og til at Norge AS i 2021. Evalueringen og regjeringens flere ellers levedyktige pakkereisearrangører oppfølging av anmodningsvedtaket er nær- ikke går konkurs som følge av pandemien.’ mere omtalt i programkategori 17.30. Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020– Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ 2021) til at situasjonen fortsatt er krevende for Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020– en rekke pakkereisearrangører. Komiteen ber 2021) til at komiteen registrerer at det foreslås derfor om at rapporteringen ikke avsluttes. å forlenge ordningen ut 2021. Komiteen bemer- Nærings- og fiskeridepartementet vil følge ker at vedtaket ikke har en begrensning til en situasjonen for pakkereisearrangørene og vur- forlengelse ut 2021 og at det er naturlig at en dere behov for tiltak. Regjeringen kommer til- ytterligere forlengelse vurderes. Komiteen ber bake til Stortinget på egnet måte.» derfor om at rapporteringen ikke avsluttes, men at behovet for ytterligere forlengelse vurderes i revidert statsbudsjett 2021. Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering Nærings- og fiskeridepartementet vil oppdrettstillatelser komme tilbake med en vurdering av varighet Vedtak nr. 793, 19. juni 2020 av ordningen i revidert statsbudsjett 2021, i tråd med komiteens merknader.» «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kro- Situasjonen for pakkereisearrangørene ner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen Vedtak nr. 792, 19. juni 2020 om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren «Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, og 60 pst. til staten.» herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev tiltak dersom det oppstår en situasjon der 19. januar 2021: mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: 18. januar 2021: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- sjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, ridepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: partementet, Kommunal- og moderniseringsde- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- sjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- partementet, Kommunal- og moderniseringsde- ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- 76 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- Trondheim og Stavanger kan eierne av for- mentet og Olje- og energidepartementet (økono- brenningsanleggene søke om støtte til utred- miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. ning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet Innst. 360 S (2019–2020). som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virke- Fra kapasitetsjusteringen som ble gjen- middelapparat. Det er gjennom CLIMIT-pro- nomført i 2020, vil 2,25 mrd. kroner utbetales i grammet gitt støtte til prosjekter ved forbren- oktober 2020 til havbrukskommuner og -fyl- ningsanleggene i Trondheim og Kristiansand. keskommuner gjennom Havbruksfondet. Departementet anser med dette at anmod- Utbetaling av midlene fordeles basert på all kla- ningsvedtaket er fulgt opp.’ rert lokalitetsbiomasse per 1. september 2020. Energi- og miljøkomiteens flertall (med- Nærings- og fiskeridepartementet foreslår lemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, videre, i tråd med Stortingets vedtak, en Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De engangsbevilgning på 1 mrd. kroner til hav- Grønne) hadde ved behandlingen av Innst. 9 S brukskommuner og -fylkeskommuner i stats- (2020–2021) følgende merknad: «Flertallet budsjettet for 2021. Når regjeringen foretar viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 471, neste kapasitetsjustering i 2022, vil 40 pst. av 31. mars 2020, som ber regjeringen «sette i inntektene gå til kommunesektoren og 60 pst. gang utredning av karbonfangst for forbren- til staten. ningsanleggene i Bergen, Trondheim og Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ Stavanger». I statsbudsjettet skriver departe- Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020– mentet at disse forbrenningsanleggene kan 2021) ingen merknader, og støtter at rapporte- søke om støtte fra CLIMIT-programmet og ringen avsluttes.» anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av Stortingets vedtak. 2.13 Olje- og energidepartementet Flertallet fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake Investeringsbeslutning og utredning av karbon- til Stortinget i forbindelse med revidert nasjo- fangst for forbrenningsanlegg nalbudsjett 2021 med forslag til økte bevilgninger til å utrede karbonfangst for forbrennings- Vedtak nr. 471, 31. mars 2020 anleggene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad.» «Stortinget ber regjeringen fremskynde en Forslaget fikk ikke flertall ved votering. investeringsbeslutning for karbonfangst og -lag- Det er gjennom CLIMIT-programmet også ring og presentere denne senest i forbindelse gitt støtte til prosjekt ved forbrenningsanlegget med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang i Stavanger i tillegg til Trondheim og Kristi- utredning av karbonfangst for forbrenningsan- ansand som nevnt i Prop. 1 S (2020–2021). Når leggene i Bergen, Trondheim og Stavanger» det gjelder støtte til utredning av karbonfangst ved forbrenningsanlegg i Bergen kan eierne av Olje- og energidepartementet uttaler i brev forbrenningsanlegget også søke om støtte til 4. februar 2021: utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- øvrig virkemiddelapparat. partementet fremgår følgende om departe- Departementet anser anmodningsvedtaket mentets oppfølging: som fulgt opp.» ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økono- miske tiltak i møte med virusutbruddet. Finansieringsmodeller for flytende havvind Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Lang- Vedtak nr. 473, 31. mars 2020 skip – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S. (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, «Stortinget ber regjeringen komme tilbake, Programkategori 18.40 CO2-håndtering, hvor senest i statsbudsjettet for 2021, med en utred- beslutning om investering i fangst og lagring av ning og mulige finansieringsmodeller som kan CO2 er omtalt. sikre utbygging og realisering av prosjekter Når det gjelder støtte til utredning av kar- innenfor flytende havvind» bonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, 2020–2021 Meld. St. 15 77 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Olje- og energidepartementet uttaler i brev til investeringer i olje- og gassindustrien og i 15. januar 2021: norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.» «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departe- Olje- og energidepartementet uttaler i brev mentets oppfølging: 15. januar 2021: ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økono- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- miske tiltak i møte med virusutbruddet. partementet fremgår følgende om departe- I kap. 8 «Finansieringsordningar for mentets oppfølging: flytande vindkraft», i proposisjonens del III, er ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- det gitt en redegjørelse om finansieringsmo- ket er Innst. 216 S (2019–2020) om økono- deller som kan sikre utbygging av flytende hav- miske tiltak i møte med virusutbruddet. vind. Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om Regjeringen ønsker at norsk leverandørin- midlertidige endringer i petroleumsskattelo- dustri skal ta del i utviklingen av flytende vind- ven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. kraft og bidra til å få fram lønnsom fornybar Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 kraftteknologi. Det er i stor grad et spørsmål (2019–2020) om midlertidige endringer i petro- om å være kvalifisert i et voksende internasjo- leumsskatteloven. nalt marked, og en rekke aktører er allerede Gjennom fremlegging og behandling av godt posisjonert. Mange ulike støtteordninger denne saken anser departementet anmod- er med på å stimulere denne utviklingen i dag, ningsvedtaket som fulgt opp.’ både for å teste og utvikle teknologi, for å Energi- og miljøkomiteen hadde ingen fremme næringen internasjonalt og for å sikre merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– finansiering. 2021).» I utformingen av en støtteordning må det tas hensyn til at kostnadene ved flytende vindkraft fremdeles er høye og at det er nødvendig Klimatiltak på norsk sokkel å utvikle teknologien videre. Videre må det tas Vedtak nr. 475, 31. mars 2020 hensyn til at Norge og Norden har lave kraftpri- ser og stort kraftoverskudd. En støtteordning «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag må også være koordinert med konsesjonspro- til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest sessen. innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også Støtte til bygging av flytende vindkraft lig- har potensiale til å utløse flere muligheter for ger innenfor Enova og Klima- og energifondets norsk leverandørindustri.» mandat for teknologiutvikling, og er dagens hovedfinansieringsmodell for støtte til flytende Olje- og energidepartementet uttaler i brev vindkraft. Regjeringen vil følge utviklingen i 15. januar 2021: teknologien, og aktuelle prosjektplaner tett i tiden som kommer og vurdere situasjonen i lys «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- av utviklingen. partementet fremgår følgende om departe- Departementet anser med dette at anmod- mentets oppfølging: ningsvedtaket er fulgt opp.’ ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- Energi- og miljøkomiteen hadde ingen ket er Innst. 216 S (2019–2020) om økono- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– miske tiltak i møte med virusutbruddet. 2021).» Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 leverandørindustrien (2019–2020) om midlertidige endringer i petro- Vedtak nr. 474, 31. mars 2020 leumsskatteloven. Gjennom fremlegging og behandling av «Stortinget ber regjeringen vurdere ulike vir- denne saken anser departementet anmod- kemidler og fremme forslag som kan stimulere ningsvedtaket som fulgt opp.’ 78 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– Ilandføringsterminal på Veidnes 2021).» Vedtak nr. 681, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen senest innen Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle utgangen av oktober 2020 legge fram et lovfor- fremtidige utenlandskabler slag om en løsning for å sikre ilandføringster- Vedtak nr. 527, 23. april 2020 minalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven «I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i eller andre tilsvarende virkemidler.» forbindelse med behandling av Prop. 5 L (2017–2018), jf. lnnst. 175 L (2017–2018), ber Olje- og energidepartementet uttaler i brev Stortinget regjeringen snarest fremme forslag 15. januar 2021: om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige uten- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- landskabler.» partementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Olje- og energidepartementet uttaler i brev ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- 15. januar 2021: taket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- Innst. 351 L (2019–2020). partementet fremgår følgende om departe- I kapittel 11 «Oppfølging av Stortingets opp- mentets oppfølging: modningsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Finnmark», i proposisjonens Del III, er det gitt taket er representantforslag fra stortingsrepre- en redegjørelse om denne saken. sentantene Bård Hoksrud, Gisle Meininger Med bakgrunn i denne gjennomgangen Saudland, Sylvi Listhaug om å avslå søknad fra anser departementet dette anmodningsvedta- NorthConnect om anleggskonsesjon, uten- ket som fulgt opp.’ landskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk Energi- og miljøkomiteen hadde ingen for å bygge strømkabel mellom Norge og Stor- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– britannia, representantforslag fra stortings- 2021).» representantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch om å avvise bygging av utenlandskabler som vil Vektlegging av brønnplugging i OG21-strategien bidra til høyere strømpris, og å fjerne Nort- Vedtak nr. 682, 12. juni 2020 hConnect fra EUs PCI-liste og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes «Stortinget ber regjeringen om å sikre at en om å stanse krafteksportkabelen NorthCon- ytterligere prioritering av brønnplugging blir nect jf. Dokument 8:49 S (2019–2020), Doku- vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.» ment 8:34 S (2019–2020), Dokument 8:53 S (2019–2020) og Innst. 220 S (2019–2020). Olje- og energidepartementet uttaler i brev Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjen- 15. januar 2021: nom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- før saken fremmes for Stortinget som en lov- partementet fremgår følgende om departe- sak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring mentets oppfølging: høsten 2020.’ ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Energi- og miljøkomiteen hadde ingen taket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlerti- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– dige endringer i petroleumsskatteloven og 2021). Innst. 351 L (2019–2020). Høringen av forslag til endringer i energi- Olje- og energidepartementet er observatør loven § 4-2 ble avsluttet 7. desember 2020.» i OG21-styret som er ansvarlig for utarbeidelse av den oppdaterte strategien. Departementet har kommunisert Stortingets vedtak til OG21- sekretariatet og styret som vil sørge for at 2020–2021 Meld. St. 15 79 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

brønnplugging blir vektlagt i utarbeidelsen av felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt den oppdaterte strategien. Strategien skal fer- og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. digstilles innen november 2021. Det vises for Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.» øvrig til omtale under programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling. Olje- og energidepartementet uttaler i brev Departementet anser med dette at anmod- 15. januar 2021: ningsvedtaket er fulgt opp.’ Energi- og miljøkomiteen hadde ingen «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– partementet fremgår følgende om departe- 2021).» mentets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlerti- Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i dige endringer i petroleumsskatteloven og petroleumsproduksjon Innst. 351 L (2019–2020). Vedtak nr. 683, 12. juni 2020 Departementet vil komme tilbake til Stor- tinget på egnet måte i løpet av 2021.’ «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag Energi- og miljøkomiteen hadde ingen som sikrer null- og lavutslippsløsninger for merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– offshorefartøy i petroleumsproduksjon.» 2021). Departementet tar sikte på å komme til- Olje- og energidepartementet uttaler i brev bake til Stortinget i stortingsmeldingen om 15. januar 2021: langsiktig verdiskapning fra norske energires- surser som planlegges fremlagt våren 2021.» «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- bedrede petroleumsskatteregimet taket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlerti- Vedtak nr. 686, 12. juni 2020 dige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre over- Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy for rettighetshaverne at de i lys av det bedrede som del av oppfølgingen av Handlingsplanen petroleumsskatteregimet for investeringer og for grønn skipsfart. Sjøfartsdirektoratet gjen- aktivitet bør velge kontraktstrategier som vekt- nomfører en utredning av konsekvensene av et legger leveringssikkerhet, HMS-standarder på eventuelt krav om slike løsninger for driftsfar- minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og tøy i forbindelse med petroleumsproduksjon. lærlinger.» Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Olje- og energidepartementet uttaler i brev statsbudsjettet for 2022.’ 15. januar 2021: Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- 2021).» partementet fremgår følgende om departementets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Reduserte utslipp på norsk sokkel taket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlerti- Vedtak nr. 684, 12. juni 2020 dige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen sammen med bran- Departementet er i gang med å følge opp sjen legge frem en plan for hvordan utslippene anmodningsvedtaket overfor rettighetsha- fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel verne på norsk sokkel. At disse forholdene reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlig- vektlegges i lys av de midlertidige endringene net med 2005, innenfor dagens virkemiddel- i petroleumsskatteregimet er tatt opp med alle bruk. Videre må planen ivareta hensynet til operatørene for felt, og vil bli tydeliggjort over- kostnadseffektive utslippsreduksjoner, her- for rettighetshaverne ved alle nye utbyggings- under videre elektrifisering av eksisterende prosjekter. 80 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Departementet tar sikte på å komme til- Olje- og energidepartementet uttaler i brev bake til Stortinget senest i forbindelse med 15. januar 2021: statsbudsjettet for 2022.’ Energi- og miljøkomiteen hadde ingen «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– partementet fremgår følgende om departe- 2021).» mentets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige for- Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbyg- valtningsplaner for de norske havområdene – ginger som omfattes av de midlertidige endringene Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, i petroleumsskatten Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak og Vedtak nr. 687, 12. juni 2020 Innst. 382 S (2019–2020). Da det ble oppnådd enighet med Russland i «Stortinget ber regjeringen sørge for at ring- 2010 om en avgrensningslinje i Barentshavet, virkninger på fastlandet utredes ved nye utbyg- ble også spørsmål knyttet til petroleumsfore- ginger, og gjennomføre en evaluering av komster som strekker seg over avgrensnings- lokale, regionale og netto nasjonale ringvirk- linjen regulert. I artikkel 5 i avtalen mellom de ninger/sysselsetting ved nye prosjekter som to land (ikrafttredelse juli 2011) fremgår det at omfattes av de midlertidige endringene i petro- partene i et slikt tilfelle skal innlede drøftelser leumsskatten, samt bruk av null- og lavutslipps- om petroleumsforekomstens utstrekning og teknologi, og legge dette frem for Stortinget i muligheten for å utnytte forekomsten som en en vurdering i løpet av første halvår 2023.» enhet (unitiseres). Arealet på russisk side av avgrensningslin- Olje- og energidepartementet uttaler i brev jen er tildelt. Dersom det i fremtiden gjøres et 15. januar 2021: grenseoverskridende funn av petroleum fra russisk side, er det viktig for norske myndig- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- heter å raskt foreta en vurdering av hvordan partementet fremgår følgende om departe- Norges rettigheter og plikter etter avgrens- mentets oppfølging: ningsavtalen best kan ivaretas. Spørsmålet om ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- det er hensiktsmessig å starte en åpningspro- taket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlerti- sess for ytterligere områder på norsk kontinen- dige endringer i petroleumsskatteloven og talsokkel vil være en naturlig del av en slik vur- Innst. 351 L (2019–2020). dering. Et eventuelt spørsmål om åpning av et Departementet vil sørge for at ringvirknin- slikt område vil på vanlig måte bli forelagt Stor- ger er utredet ved nye utbygginger, jf. veileder tinget. for plan for utbygging og drift/plan for anlegg Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse og drift. anser departementet anmodningsvedtaket Departementet vil komme tilbake til Stor- som fulgt opp.’ tinget med en evaluering i 2023 på egnet måte.’ Energi- og miljøkomiteen hadde ingen Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– 2021).» 2021).»

Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energi- Ivaretakelse av norske interesser ved grense- loven og forvaltningsloven er fulgt overskridende funn Vedtak nr. 798, 19. juni 2020 Vedtak nr. 730, 18. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt «Stortinget ber regjeringen ved eventuelle behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner grenseoverskridende funn, nord for områder har fulgt energilovgivningen og forvaltningslo- der det i dag er åpnet for petroleumsvirksom- vens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller het, om å raskt vurdere hvordan man best iva- mangler i konsesjonen som er i strid med lovgi- retar norske interesser, herunder behovet for å vingens krav skal forvaltningen stanse ved- starte en åpningsprosess for relevante områ- taket.» der.» 2020–2021 Meld. St. 15 81 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Olje- og energidepartementet uttaler i brev For vindkraftverk som allerede er i drift 15. januar 2021: foreligger det ikke noe vedtak å stanse, og disse faller derfor etter departementets vurde- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- ring utenfor de undersøkelser som skal foretas. partementet fremgår følgende om departe- Stans av endelig forvaltningsvedtak innebærer mentets oppfølging: omgjøring, og dette krever ugyldighet. Selv om ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- det skulle foreligge feil eller mangler følger det ket er representantforslag fra stortingsrepre- av alminnelige forvaltningsrettslige regler at sentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å Lars Haltbrekken, om sterkere vern av naturen regne med at feilen ikke kan ha virket bestem- i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S mende på vedtakets innhold. (2019–2020). Om det skulle foreligge en saksbehand- Anmodningsvedtaket tilsier at forvaltnin- lingsfeil som kan ha virket bestemmende på gen skal stanse vedtakene dersom det fore- vedtakets innhold, skal det foretas en interes- ligger feil eller mangler. Undersøkelsene må seavveining hvor det skal ses hen til at konses- rettes mot feil eller mangler som er av en slik jonæren har fått en rettighet, og med det karakter at det er rettslig adgang etter forvalt- utgangspunkt vurderes om konsesjonæren ningsloven og alminnelige ulovfestede forvalt- kan bebreides for feilen, hvor lang tid som har ningsregler til å stanse vedtakene. Vurderin- gått og i hvilken grad partene har innrettet seg gene vil ta for seg alle stadier i behandlingspro- etter vedtaket. sessen, herunder å sjekke om prosjektet ble Departementet prioriterer de prosjektene forhåndsmeldt, om meldingen ble kunngjort der det uansett skal fattes vedtak, i form av god- og sendt på høring, og om bestemmelsene om kjenninger i NVE eller klageavgjørelser i konsekvensutredninger er fulgt opp. Videre departementet. NVE fikk ved departementets skal det kontrolleres at søknaden med eventu- brev av 29. juni i oppdrag å inkludere de vurde- ell konsekvensutredning ble sendt på høring ringer anmodningsvedtaket legger opp til i sin og offentliggjort. Eventuelle tilleggsutrednin- behandling av søknader. Departementet følger ger og høring av disse skal vurderes. Videre nå opp anmodningsvedtaket med en gjennom- skal begrunnelsen for konsesjonsvedtakene gang av konsesjonene til Vardafjellet vindkraft- etterses, og at vedtakene ble kommunisert verk i Sandnes, Haram vindkraftverk i Ålesund, eller forelagt sakens parter, og om det ble opp- Tysvær vindkraft-verk i Tysvær og Okla vind- lyst om klageadgang. Vurderingen skal videre kraftverk i Stad. omfatte hvorvidt alminnelige saksbehandlings- Departementet prioriterer også de sakene regler for klagesaksbehandling er fulgt og om der det foreligger anmodninger om omgjøring eventuelle endringer i klagevedtaket er av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige begrunnet. Saksbehandlingen av detaljplan og skritt. For øvrige prosjekter må det gjøres en miljø, transport og anleggsplan (MTA) for pro- vurdering av hvilket stadium prosjektene er på sjektene skal vurderes, herunder om vedtaket i byggeprosessen. Vurderingene vil kon- er innenfor rammene i konsesjonen og om sentreres om prosjekter der ferdigstillelse er eventuelle endringer er utredet og behandlet planlagt i 2021. Departementet vil om det blir på rett vis, om godkjenningene ble kommuni- aktuelt komme tilbake til en vurdering av pro- sert til sakens parter, og om det ble opplyst om sjekter der det ikke skal fattes vedtak i forvalt- klageadgang. Endelig skal saksbehandlingen ningen og hvor det ikke foreligger anmodnin- av eventuelle konsesjonsendringer vurderes, ger om omgjøring eller andre krav fra kom- herunder om vedtakene er begrunnet og mune eller andre. endringene utredet tilstrekkelig, samt om ved- Departementet anser med denne redegjø- takene ble kommunisert til sakens parter og relsen at anmodningsvedtaket følges opp som om det ble opplyst om klageadgang. For nær- forutsatt.’ mere beskrivelse av de ulike stadiene i konse- Energi- og miljøkomiteens flertall hadde sjonsprosessen vises det til omtale i Meld. St. ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i (2020–2021).» konsesjonsbehandlingen, kapittel 3.2. 82 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

kommunen har fattet eget vedtak om at søkna- Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist den bør innvilges. foridriftsettelse utover 31.12.2021. Departementet anser at anmodningsvedta- Vedtak nr. 799, 19. juni 2020 ket er fulgt opp ved at ovennevnte legges til grunn for NVEs og departementets behand- «Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende ling av saker om fristutsettelser.’ regelverk ikke gi forlenget frist for idrift- Energi- og miljøkomiteens flertall (med- settelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på lemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre land som i dag har gyldig konsesjon.» og Kristelig Folkeparti) støttet i Innst. 9 S (2020–2021) regjeringens vurdering av forvalt- Olje- og energidepartementet uttaler i brev ningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets 15. januar 2021: intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der for- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- sinkelsen skyldes forhold utenfor konse- partementet fremgår følgende om departe- sjonærens kontroll.» mentets oppfølging: ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er, representantforslag fra stortingsrepre- Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft sentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Vedtak nr. 800, 19. juni 2020 Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S «Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye (2019–2020). konsesjonssøknader for vindkraft til behand- Søknader om endring av vilkårene for kon- ling før Stortinget har behandlet den varslede sesjoner etter energiloven, må avgjøres etter stortingsmeldingen om endringer i konse- en konkret vurdering i den enkelte sak. Stortin- sjonsbehandlingen for vindkraft på land.» gets anmodningsvedtak skal være utgangspunktet for det forvaltningsskjønnet loven Olje- og energidepartementet uttaler i brev angir. Departementet kan vanskelig se at det er 15. januar 2021: forvaltningsrettslig adgang til å avslå en søk- nad om fristforlengelse der et vindkraftanlegg «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- er under bygging med sikte på realisering partementet fremgår følgende om departe- innen 31. desember 2021, og på grunn av mentets oppfølging: «force majeure» eller andre forhold utenfor ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- konsesjonærens kontroll blir forsinket. Som ket, er representantforslag fra stortingsrepre- andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll sentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og kan være konsesjonspålegg som det ikke vil Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S eller fremføring av kraftledning til anlegget, og (2019–2020). som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for. Anmodningsvedtaket er i samsvar med for- Også tidsnød som skyldes aksjoner eller andre valtningspraksis siden april 2019 og de signaler tiltak som har til formål å hindre realisering av som er gitt av olje- og energiministeren ved prosjektet innenfor fastsatt frist 31. desember fremleggelsen av Meld. St. 28 (2019–2020) 2021 regnes som slike forhold. For prosjekter Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbe- som ikke har startet bygging, er anmodnings- handlingen. Frem til meldingen er behandlet vedtaket i samsvar med de prinsipper for frist- vil NVE ikke ta til behandling nye meldinger forlengelse som NVE la til grunn høsten 2019, eller søknader og Olje- og energidepartemen- jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i tet vil ikke behandle klagesaker om nye konse- konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 Status for sjoner. utbygging. Dersom manglende byggestart for Departementet anser med dette at anmod- slike prosjekter i stor grad skyldes forhold ningsvedtaket er fulgt opp.’ utenfor konsesjonærens kontroll, må det gjø- Energi- og miljøkomiteen hadde ingen res en konkret rettslig vurdering av adgangen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– til å avslå. Departementet kan innenfor de for- 2021).» valtningsrettslige rammer også legge vekt på at 2020–2021 Meld. St. 15 83 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2.14 Samferdselsdepartementet tiske flyaktiviteten. Komiteen er videre kjent med at eksempelvis Haugesund lufthavn, Kar- møy er pålagt å holde åpne som en viktig del av Sikre kritisk infrastruktur som luftfart, kompensere kritisk infrastruktur. Komiteen er videre klar private lufthavner og etablere statlige lånegarantier over at dette gir begrensinger i hvor mye kost- for de bransjene dette gjelder nadene reduseres, samtidig som inntektene Vedtak nr. 398, 16. mars 2020 har falt betydelig. Komiteen legger til grunn at flyplasser som er pålagt å holde åpent, må sik- «Stortinget ber regjeringen: res videre drift.» • Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk På denne bakgrunn fattet Stortinget infrastruktur som luftfart. anmodningsvedtak nr. 488 som omtales • Kompensere private flyplasser for bortfall under.’» av lufthavnavgifter. Detter er en midlertidig ordning inntil videre. • Etablere statlige lånegarantier for alle Kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter berørte bransjer.» og utbetaling av tilskudd for disse rutene Vedtak nr. 412, 19. mars 2020 Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter for differan- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- sen mellom bortfall av inntekter og bortfall av tementet fremgår følgende om Samferdselsde- kostnader på FOT-rutene som følge av korona- partementets oppfølging: pandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene for- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av skuddsbetales hver måned inntil videre.» Prop. 53 LS (2019–2020) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske til- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar tak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S 2021: (2019–2020). I Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i stats- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- budsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, tementet fremgår følgende om Samferdselsde- Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- partementets oppfølging: og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av sosialdepartementet, Landbruks- og matdeparte- Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- mentet, Samferdselsdepartementet og Finansde- tet 2020 under Kommunal- og moderniserings- partementet (økonomiske tiltak i møtet med departementet, Arbeids- og sosialdepartementet, virusutbruddet) redegjorde regjeringen for Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepar- oppfølgingen av vedtaket. tementet (økonomiske tiltak i møte med virusut- Finanskomiteen hadde i Innst. 233 S (2019– bruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020). 2020) følgende merknader til den delen av sva- Bevilgningen på kap. 1310 Flytransport, ret som gjaldt de ikke-statlige flyplassene: post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, ble økt «Komiteen viser til at en samlet komite har med til sammen 2 mrd. kr, 1 mrd. kr i forbin- understreket at ikke-statlige flyplasser skal få delse med Stortingets behandling av Prop 57 S kompensasjon for omsetningstapet som følge (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) og av bortfall av lufthavnavgifter, 1 mrd. kr ved behandlingen av Prop. 127 S Komiteen understreker at lufthavnene må (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Mid- få den nødvendige bistand for å komme gjen- lene er benyttet til statlig kjøp av et minstetil- nom den krevende tiden og bli tilstrekkelig bud på tidligere kommersielle ruter og mer- kompensert for bortfallet av inntekter som kompensasjon til FOT-operatørene. følge av virusutbruddet. Operatørselskapene på FOT-rutene har kal- Komiteen viser til at det fortsatt er kre- kulert sine anslåtte inntektstap korrigert for vende for flyplassene det er snakk om, men at kostnadsreduksjoner, og er foreløpig kompen- regjeringens kompensasjonsordning vil kunne sert på bakgrunn av anslagene. Frem til 1. juli bidra til videre drift. har operatørene fått kompensert inntektstapet Komiteen registrere at driften av de private korrigert for kostnadsreduksjoner fullt ut. lufthavnene naturlig nok må tilpasses den fak- Nivået på kompensasjonen etter 1. juli er gjen- 84 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

stand for forhandlinger. Reforhandlingene av nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter avtalene for innværende budsjettår vil bli slutt- og kabotasjeturer i Norge.» ført og utbetalingene avregnet når kravene fra FOT-operatørene er revisorbekreftet. Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar Tilskuddene har siden april blitt utbetalt på 2021: forskudd. Samferdselsdepartementet anser med «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’ tementet fremgår følgende om Samferdselsde- Transport- og kommunikasjonskomiteen partementets oppfølging: hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av der.» Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktlo- ven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 Reduserte takster på riksvegferjer om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève- Vedtak nr. 424, 19. mars 2020 konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake Innst. 214 S (2019–2020). med forslag som kan sikre reduserte takster på Samferdselsdepartementet og Arbeids- og riksveiferjer for en avgrenset periode.» sosialdepartementet har startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alter- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar native tiltak for å følge opp anmodningsvedta- 2021: ket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- Transport- og kommunikasjonskomiteen tementet fremgår følgende om Samferdselsde- hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- partementets oppfølging: der.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniserings- Regelendringer for brudd på tekniske krav til kjøre- departementet, Arbeids- og sosialdepartementet, tøyet og kabotasjeregelverket Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepar- Vedtak nr. 437, 31. mars 2020 tementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om I Prop. 67 S (2019–2020) redegjorde Sam- nødvendige regelendringer som kan sikre at ferdselsdepartementet for oppfølgingen av det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på vedtaket, bl.a. ble det foreslått en bevilgning tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregel- på 50 mill. kr for å kompensere for reduserte verket når bruddet oppdages.» billettinntekter i perioden 1. april–30. juni 2020. Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar Finanskomiteen sluttet seg i Innst. 216 S 2021: (2019–2020) til regjeringens forslag. Departementet anser med dette anmod- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- ningsvedtaket som fulgt opp.’ tementet fremgår følgende om Samferdselsde- Transport- og kommunikasjonskomiteen partementets oppfølging: hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av der.» Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktlo- ven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 Digitalt transportregister for all internasjonal om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève- godstrafikk, kombinerte transporter og kabota- konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved sjeturer i Norge internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Vedtak nr. 435, 31. mars 2020 Innst. 214 S (2019–2020). Samferdselsdepartementet og Statens veg- «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme vesen har startet arbeidet med regelverk- forslag om et digitalt transportregister for all sendringer. Det arbeides med et større lov- og 2020–2021 Meld. St. 15 85 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredel- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- sesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og overtredelser av vegtrafikkloven og yrke- fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet stransportlova, herunder brudd på kjøre- og og Finansdepartementet, samt endringer i skat- hviletid og kabotasjereglene. Samferdselsde- ter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i partementet tar videre sikte på å legge frem møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrke- (2019–2020). stransportlova om rett til å holde tilbake kjøre- Som oppfølging av Stortingets vedtak ved tøy der det er nødvendig for å sikre betaling av behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) og bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Innst. 216 S (2019–2020) ba Samferdselsdepar- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake tementet Statens vegvesen, Jernbanedirektora- til saken på egnet måte.’ tet og Kystverket bl.a. om å følge opp anmod- Transport- og kommunikasjonskomiteen ningsvedtak nr. 463. Departementet presiserte hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- at oppfølgingen av vedtaket må skje på en måte der. som ikke er i strid med bestemmelsene i Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtra- anskaffelsesregelverket. fikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholds- Statens vegvesen har opplyst at etaten rett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å generelt i sitt arbeid med kontraktstrategier er holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for opptatt av å velge den oppdelingen av et pro- å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for sjekt som best sikrer økonomisk måloppnå- brudd på regelverket. Proposisjonen ble else. Vegvesenet vil alltid forsøke å treffe det behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. norske markedet bl.a. for å sikre så god kon- Innst. 131 L (2020–2021). Departementet vil kurranse som mulig. Videre stiller etaten krav komme tilbake til øvrige deler av oppfølgingen til kunnskap om norske forhold, klima, grunn- av vedtaket på egnet måte.» forhold, topografi og andre relevante forhold der dette er relevant for oppdraget. I vegvese- nets kontrakter ligger det allerede bestemmel- Utforme anbud innen vei, jernbane og farled slik at ser som setter krav til norske lønns- og arbeids- norske aktører har reell mulighet til å konkurrere vilkår, samt bruk av lærlinger. Utover dette stil- Vedtak nr. 463, 31. mars 2020 les det krav om 25 pst. bruk av egne ansatte på arbeidsplassen. Statens vegvesen har jevnlig «Stortinget ber regjeringen sørge for at offent- dialog med det norske markedet om kontrakts- lige anbud innen vei, jernbane og farled utfor- trategier, noe som bidrar til at dette markedet mes slik at norske aktører har en reell mulig- er i bedre stand til å gi tilbud når oppdrag lyses het til å konkurrere om prosjektene, forutsatt ut. at dette ikke medfører økte kostnader ved pro- Jernbanedirektoratet har opplyst at Bane sjektene, blant annet når det gjelder størrelse NOR setter krav ved utlysning av kontrakter til på kontraktene, og det må stilles krav til kunn- kunnskap om norske forhold, klima og topo- skap om norske forhold, klima og topografi der grafi der dette er relevant for oppdraget samt dette er relevant for oppdraget, samt krav til krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lær- av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen. linger og egne ansatte på byggeplassen.» Innenfor investeringsprosjektene er det åpent for at norske aktører blir enten hovedentrepre- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar nør eller en betydelig underentreprenør. Det 2021: gjennomføres markedsdialog, og dette har allerede resultert i oppdeling i mindre kontrakter «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- på kommende prosjekter. Innenfor modernise- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- ring og vedlikehold baseres dette i stor grad på partementets oppfølging: minikonkurranser innenfor rammeavtaler som ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av passer for regionale norske entreprenører. Det Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- kan nevnes at forberedende arbeider med tet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- ERTMS er utlyst med relevante krav, og at kon- partementet, Kulturdepartementet, Justis- og kurransene så langt er vunnet av norske fir- beredskapsdepartementet, Kommunal- og maer. Konkurranseutsettingen av drift og ved- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- likehold ser ut til primært å ha interesse for 86 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

norske jernbaneentreprenører, og represente- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- rer åpenbart en attraktiv langsiktig forretnings- ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- mulighet for disse. mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- Kystverket har opplyst at etaten sørger for mentet og Olje- og energidepartementet (økono- konkurranse i alle anskaffelser, samt god etter- miske tiltak i møte med virusutbruddet) levelse av anskaffelsesregelverket. Norske redegjorde departementet for at det var mulig leverandører har de beste forutsetningene for å å øke bevilgningen til vedlikehold på veg og kunne levere tilbud til Kystverket, og etaten jernbane med henholdsvis 400 og 330 mill. kr stiller tydelige krav til kvalitet og samfunnsan- uten at det medfører bindinger for senere bud- svar i alle ledd av konkurransene. Dette gjør at sjettår. Kystverket får god konkurranse over hele lan- Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019– det, er forutsigbare på hva som kreves av leve- 2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket randørene og sikrer riktig kvalitet og god gjen- til orientering. nomføring av kontrakt. Per i dag har Kystver- Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’ ket relativt få utenlandske leverandører. Transport- og kommunikasjonskomiteen Departementet anser med dette anmod- hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- ningsvedtaket som ivaretatt.’ der.» Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.» Prosjekt innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres Vedtak nr. 465, 31. mars 2020 Mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane Vedtak nr. 464, 31. mars 2020 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferd- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake selsprosjekter innen vei, jernbane og farled med en oversikt over mulig forsert vedlikehold som ev. kan forseres.» på vei og jernbane». Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- partementets oppfølging: partementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- tet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- partementet, Kulturdepartementet, Justis- og partementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- aldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skat- og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i ter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020). (2019–2020). I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i stats- I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, budsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- liedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- 2020–2021 Meld. St. 15 87 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- tredjedel av gjeldende krav til forskudd for mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- bedriftskunder frem til 30. juni 2020. mentet og Olje- og energidepartementet (økono- I Innst. S. 216 (2019–2020) uttalte finansko- miske tiltak i møte med virusutbruddet), miteen: redegjorde departementet for at det var mulig «Flertallet merker seg at regjeringens for- å øke bevilgningen til mindre investeringstiltak slag bare omfatter bedriftskunder. Flertallet vil på riksveinettet med 264 mill. kr uten at det understreke at kravet til forhåndsinnbetaling medfører bindinger på fremtidige budsjetter. for å få rabatt i AutoPASS for ferje, som etter For jernbane kunne det brukes 100 mill. kr til nevnte anmodningsvedtak skulle reduseres til mindre investeringstiltak. Enkelte andre inves- en tredel, skal gjelde både privatkunder og teringstiltak på jernbane kunne settes i gang i bedriftskunder. Flertallet legger til grunn at 2020, men ikke fullføres i løpet av 2020. Ingen regjeringen følger opp denne presiseringen før farledsprosjekter kan forseres, slik at de star- anmodningsvedtaket anses svart ut.» ter opp i 2020. I perioden 6. april til 30. juni 2020 ble krav Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019– til forskuddsinnbetaling redusert til en tredje- 2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket del både for privat- og bedriftskunder. til orientering. Når det gjelder bompengeprosjekter, er det Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’ ikke lenger forskuddsbetaling på disse. Transport- og kommunikasjonskomiteen Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’ hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- Transport- og kommunikasjonskomiteen der.» hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Redusere til 1/3 for forskuddsbetaling av Autopass på ferjer og bom Sikre videre drift av ikke-statlige lufthavner Vedtak nr. 478, 31. mars 2020 Vedtak nr. 488, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på «Stortinget ber regjeringen så snart som forskuddsbetaling av autopass på ferger og mulig, og senest innen utgangen av april, bom.» komme tilbake med et forslag til hvordan ikke- statlige lufthavner kan sikres videre drift.» Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- partementets oppfølging: tementet fremgår følgende om Samferdselsde- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av partementets oppfølging: Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av tet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- partementet, Kulturdepartementet, Justis- og tet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- beredskapsdepartementet, Kommunal- og og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosi- moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- aldepartementet, Landbruks- og matdeparte- tet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og mentet, Samferdselsdepartementet og Finansde- fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet partementet (økonomiske tiltak i møte med og Finansdepartementet, samt endringer i skat- virusutbruddet), jf. Innst. 233 S (2019–2020). ter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 95 S (2019– møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S 2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det (2019–2020). går frem av proposisjonen at alle de ikke-stat- I Prop. 73 S (2019–2020) ble det bl.a. opp- lige flyplassene, med unntak av Ørland luft- lyst at for å redusere byrden for næringslivet havn, var kvalifisert for støtte under den gene- som er avhengig av ferje for å utføre sine tje- relle tilskuddsordningen for foretak med stort nester, reduseres kravet til forhåndsinnbeta- omsetningsfall. Ørland ble i stedet kompensert ling for å få rabatt i AutoPASS for ferje til en gjennom økt tilskudd innenfor gjeldende 88 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

bevilgning for den eksisterende tilskuddsord- Jernbaneformål. Departementet vil komme til- ningen for ikke-statlige lufthavner. Haugesund bake til Stortinget på egnet måte.’ lufthavn ble vurdert å ha en kritisk samfunns- Transport- og kommunikasjonskomiteen funksjon og måtte derfor holdes åpen. Flyplas- hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- sen eies av Avinor, men driften er satt ut til Luft- der.» havndrift AS, som er et lokalt eid driftsselskap. Den eksisterende avtalen mellom Avinor og driftsselskapet ble reforhandlet, og at staten Rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast kompenserer Avinor basert på merkostnadene Vedtak nr. 679, 11. juni 2020 ved en reforhandlet avtaleløsning. I forbindelse med revidert budsjett 2020 ble «Stortinget ber regjeringen sørge for en rask det bl.a. bevilget opp til 4,27 mrd. kr i tilskudd fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i til Avinor, jf. Prop. 117 (2019–2020) og Innst. hovedsak videreføres basert på gjeldende ved- S 360 (2019–2020). Tilskuddet inkluderer mid- tak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgan- ler til å dekke merkostnader for videre drift av gen av prosjektet viser at det er nødvendig å Haugesund lufthavn i regi av det lokale drifts- endre styrings- og kostnadsrammen, skal selskapet. Det vises også til svar på anmod- regjeringen legge det frem for Stortinget så ningsvedtak 705. raskt som mulig og slik at fremdriften ikke blir Anmodningsvedtaket anses derfor fulgt unødig forsinket.» opp.’ Transport- og kommunikasjonskomiteen Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- 2021: der.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirek- partementets oppfølging: toratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- bl.a. om Nye Veier-modellen kan benyttes taket er representantforslag fra stortingsrepre- Vedtak nr. 653, 8. juni 2020 sentantene Jon Georg Dale, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor Andre Johnsen, Helge «Stortinget ber regjeringen vurdere styrings- Andre Njåstad, Terje Halleland og Roy Steffen- strukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane sen om å sikre fremdrift i prosjektet E39 Rog- NOR og Samferdselsdepartementet. Det er fast, jf. Dokument 8:108 S (2019–2020) og viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyg- Innst. 354 S (2019–2020). gingsprosjekter og arbeid innenfor drift, vedli- Statens vegvesen har foretatt en gjennom- kehold og fornying på en måte som gir best gang av prosjektet E39 Rogfast med hensyn til mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll kostnader, gjennomføring og finansiering. Det og optimal prosjektgjennomføring. I dette pågår nå en ekstern kvalitetssikring, KS2, av arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om prosjektet, der både finansieringsopplegget og Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging kostnadssiden i prosjektet gjennomgås på nytt. av jernbaneprosjekter.» Deretter vil Samferdselsdepartementet foreta en samlet vurdering. Tidsplanen for kvalitetssik- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar ringen er innrettet med sikte på å kunne fremme 2021: saken for Stortinget innen utgangen av 2020.’ Transport- og kommunikasjonskomiteen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- der. partementets oppfølging: Samferdselsdepartementet har fremmet ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 54 S (2020–2021) Auka finansieringsbe- Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jern- hov og revidert framdriftsplan for E39 Rogfast i bane, jf. Innst. 340 S (2019–2020). Rogaland og justering i vedtekne rammer for rv. Arbeidet med å vurdere styringsstrukturen 13 Ryfast i Rogaland forslag om revidert kost- mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og nadsramme for prosjektet. Proposisjonen ble Samferdselsdepartementet pågår nå. Det vises behandlet i Stortinget 18. desember 2020, jf. til nærmere omtale i Programkategori 21.50 Innst. 150 S (2020–2021).» 2020–2021 Meld. St. 15 89 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Videreføre tre vegprosjekt innenfor endrede kost- Prinsipp for bompengeinnkreving på E16 Kongs- nadsrammer vinger–Slomarka Vedtak nr. 703, 15. juni 2020 Vedtak nr. 704, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa vidareføre følgjande «Stortinget ber regjeringen legge følgende tidlegare godkjende investeringsprosjekt: prinsipper til grunn for bompengeinnkreving • E18 Riksgrensen–Ørje innanfor ei endra på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet: kostnadsramme på 1 090 mill. kr. • Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkes- • E18 Knapstad–Retvet i Viken innanfor ei veg 250) og Galterud (fylkesveg 175) vide- endra kostnadsramme på 1 820 mill. kr. reføres. • Rv. 4 Lunner grense–Jaren innanfor ei • Reduserte takster for kjøretøy i takst- endra kostnadsramme på 3 420 mill. kr.» gruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) 2021: på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- • Dagens ordning med fritak for beboere i tementet fremgår følgende om Samferdselsde- definerte områder på Galterud og Fulu partementets oppfølging: videreføres. ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av • Regjeringen går i dialog med Innlandet fyl- Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, keskommune med intensjon om å skilte fyl- veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020). kesvegen over Edsberg med Gjennomkjø- Samferdselsdepartementet viderefører ring forbudt» investeringsprosjektene innenfor de rammer som er oppgitt i anmodningsvedtaket. Etter Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar departementets vurdering er det imidlertid 2021: nødvendig formelt sett at Stortinget vedtar en budsjettfullmakt i 2020 i tråd med forslaget i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- Prop. 95 S (2019–2020) om endrede kostnads- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- rammer for prosjektene E18 Riksgrensen– partementets oppfølging: Ørje, E18 Knapstad–Retvet og rv. 4 Lunner ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av grense–Jaren. Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, Samferdselsdepartementet vil derfor veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020). senest i nysalderingen høsten 2021 fremme ny En justering av innkrevingen i tråd med budsjettfullmakt med forslag om endrede kost- anmodningsvedtaket vil redusere bompenge- nadsrammer for de tre prosjektene. inntektene og øke innkrevingskostnadene. Anmodningsvedtaket anses med dette å Innlandet og Viken fylkeskommuner er være fulgt opp.’ garantister for bompengelånet. Samferdselsde- Transport- og kommunikasjonskomiteen partementet vil ta opp saken med de to fylkes- hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- kommunene og komme tilbake til Stortinget på der. egnet måte.’ Forslag om ny budsjettfullmakt for de tre Transport- og kommunikasjonskomiteen prosjektene ble fremmet i Prop. 55 S (2020– hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- 2021) Utbygging og finansiering av E39 på strek- der. ninga Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal og Samferdselsdepartementet viser til budsjet- endra kostnadsrammer i tre vegprosjekt og ved- tavtalen på Stortinget mellom regjeringsparti- tatt av Stortinget 18. desember 2020, jf. ene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet Innst. 168 S (2020–2021).» for 2021 hvor det er satt av 140 mill. kr under på kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, til en permanent innføring av fritaksordningen for beboerne ved Fulu og Galterud og permanent innføring av halv bompengetakst på side- veiene. Budsjettforliket går litt lenger enn 90 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

anmodningsvedtaket ved at det ikke er presi- Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- sert full takst for takstgruppe 2 på fv. 250. En partementet, Kommunal- og moderniseringsde- slik permanent justering av bompengeinnkre- partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, vingen forutsetter at Innlandet og Viken fylkes- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- kommuner gir tilslutning til dette. Samferdsels- liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- departementet vil ta opp saken med de to fyl- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- keskommunene og komme tilbake til Stortin- ferdselsdepartementet, Finansdepartementet og get på egnet måte.» Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) foreslår regjeringen å bevilge inntil 30 mill. kr til å dekke ytterligere Kompensere Torp lufthamn for inntektsbortfall tap Sandefjord Lufthavn AS har på grunn av Vedtak nr. 705, 15. juni 2020 koronapandemien for tidsrommet 1. oktober til 31. desember 2020. Behovet for notifikasjon til «Stortinget ber regjeringa kompensere Torp ESA og avtale med lufthavnselskapet vil i lufthavn for inntektsbortfallet som følge av utgangspunktet være det samme som for de covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte 90 mill. kr som er utbetalt. driftskostnader i samme periode.» Anmodningsvedtaket anses derfor som fulgt opp.’ Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar Transport- og kommunikasjonskomiteen 2021: viste i Innst. 13 S (2020–2021) til henvendelse fra Sandefjord Lufthavn AS av 4. oktober 2020 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- om selskapets økonomiske situasjon og regis- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- trerte at situasjonen for Sandefjord lufthavn partementets oppfølging: Torp fortsatt er krevende, til tross for de ord- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av ninger Stortinget tidligere har vedtatt. Flertal- Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, let i komiteen viste til budsjettforliket, der det veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020). ble foreslått en ekstraordinær engangsbevilg- Stortinget bevilget 90 mill. kr til tilskudd til ning på 35 mill. kr til Torp flyplass for de fire Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 360 S første månedene i 2021, til dekking av tap. (2019–2020). Videre viste flertallet til avtalen om at regjerin- Før utbetalingen ble foretatt, ble støtten gen innen utgangen av januar skal komme til- notifisert til ESA med grunnlag i bestemmel- bake til Stortinget med et forslag om hvordan sen om kompensasjon for tap som er forårsaket ikke-statlige lufthavner bl.a. Torp og Hauge- av ekstraordinære hendelser. Støtteperioden sund kan sikres videre drift i 2021, jf. Innst. 2 S er 1. mars til 30. september 2020. ESA kom i (2020–2021) 3. desember 2020. Dette ble ved- vedtak av 31. juli 2020 til at støtten er forenlig tatt av Stortinget i nytt anmodningsvedtak nr. med EØS-avtalen, gitt at staten har kontrollme- 189, 3. desember 2020. kanismer som forebygger overkompensasjon Samferdselsdepartementet vil følge opp og som åpner for tilbakebetaling av overkom- dette vedtaket.» pensasjon. På dette grunnlag inngikk Samferd- selsdepartementet en avtale med Sandefjord Lufthavn AS. Videre er selskapet pålagt å holde Gjennomgå ordningene for vedlikehold og investe- lufthavnen åpen i hele støtteperioden og å ring i fylkesveinettet sørge for at betjeningen i tårnet gjør det mulig Vedtak nr. 722, 17. juni 2020 for flyskolene rundt lufthavnen å drive normalt. Tilskuddet ble utbetalt i august 2020. «Stortinget ber regjeringen i forslaget til stats- I Innst. 360 S (2019–2020) ber flertallet i budsjett 2021 gjennomgå ordningene for vedli- finanskomiteen om at regjeringen kommer til- kehold og investering i fylkesveinettet, og vur- bake med en ny vurdering om å forlenge ord- dere å styrke disse slik at fylkeskommunene ningen for Torp lufthavn dersom utfordringen kan gjøre fleire investeringer og vedlikeholde for lufthavnen vedvarer, og kompensasjonsord- veinettet i større grad enn i dag.» ning for andre lufthavner videreføres utover september. Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i stats- 2021: budsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, 2020–2021 Meld. St. 15 91 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- I tabell 2.2 vises fylkeskommunenes regn- tementet fremgår følgende om Samferdselsde- skapsførte utgifter til fylkesvei i perioden partementets oppfølging: 2013–2019, i nominelle kroneverdier. Tallene ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av består av brutto driftsutgifter, ekskl. avskriv- Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjo- ninger og brutto investeringsutgifter, og inne- nen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020). holder fylkeskommuners utgifter til bygging av Fylkeskommunenes utgifter til samferd- nye veianlegg og all drift og vedlikehold av alle selsformål finansieres av frie midler (skatt og veityper og veitiltak, inkl. tiltak/konstruk- rammetilskudd), øremerkede midler og bom- sjoner for å ivareta miljø og trygghet for myke penger. I budsjettet for 2021 er det to øremer- trafikanter. Utgifter til nyanlegg skal foruten kede ordninger til fylkeskommunale samferd- byggeutgifter også omfatte utgifter til planleg- selsformål på veiområdet. Det er utbedring på ging, prosjektering og administrasjon. Utgifter fylkesveier for tømmertransport (kap. 1320, til drift av veibommer føres også her. Bompen- post 64) og tilskudd til fylkesveier (kap. 1320, gefinansiering er inkludert i tallmaterialet. post 65). Samlet forslag til bevilgning på disse postene er 120 mill. kr for 2021.

Tabell 2.2 Regnskapsførte utgifter til fylkesvei 2013–2019

mill. kr

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger 5 778 6 255 6 785 7 071 7 309 6 925 7 052 Brutto investeringsutgifter 8 137 8 492 8 089 7 886 7 973 10 067 11 806

Fylkeskommunene brukte 18,9 mrd. kr til vei- Den ene ordningen gjelder flaskehalser for formål i 2019 sammenlignet med 13,9 mrd. kr i tømmervogntog. Den andre som ble etablert i 2013. Veksten i utgifter til fylkesvei var dermed 2020, tar utgangspunkt i strekninger av størst om lag 35 pst. fra 2013 til 2019. betydning for næringsgruppene fiske og akva- Det er utviklingen i frie midler (skatt og kultur. Samferdselsdepartementet vil vurdere rammetilskudd) som er avgjørende for fylkes- om ordningen på sikt skal utvides til også å kommunenes evner til å investere i og å vedli- rette seg mot andre næringer. keholde fylkesveinettet. Regjeringen har der- Samferdselsdepartementet hadde frem til for styrket rammetilskuddet til fylkeskommu- 2020 øremerkede tilskudd til skredsikring av nene betydelig med midler som kan brukes til fylkesveier og til gang- og sykkelveitiltak på å ruste opp og fornye fylkesveiene. Fra 2014 kommunale veier og fylkesveier. Bl.a. som opp- har en betydelig del av veksten i de frie inntek- følging av områdegjennomgangen av øremer- tene blitt fordelt på fylkeskommunene ut fra kede tilskudd til kommunesektoren, ble disse behov for opprusting og fornying av fylkesvei- ordningene innlemmet i rammetilskuddene til nettet, basert på en kartlegging av vedlikehold- kommuner og fylkeskommuner. Midlene til setterslepet på fylkesvei. Ordningen har hatt skredsikring av fylkesveier er gitt en særskilt en gradvis opptrapping, fra 780 mill. kr i 2014. I fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommu- 2020 fordeles knapt 1 539 mill. kr på denne nene. måten. Denne måten å fordele midler på (sær- Samferdselsdepartementet skal våren 2021 skilt fordeling) benyttes vanligvis i en begren- legge frem Nasjonal transportplan for perioden set periode, og midlene disponeres fritt av 2022–2033. For å få gode og effektive trans- fylkeskommunene. portløsninger er det viktig at regionale aktører Ut over dette er det nå to tilskuddsordnin- i en tidlig fase av arbeidet definerer hva de regi- ger på Samferdselsdepartementets budsjett til onalt ser som de største utfordringene i dag og investeringer i fylkesveinettet, med utgangs- i fremtiden. Samferdselsdepartementet har punkt i behov knyttet til næringstransporter. derfor invitert fylkeskommunene, de største 92 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

bykommunene og Sametinget til å komme med faktisk og beregnet tap. Det er stadig usikker- innspill til Nasjonal transportplan 2022–2033. het knyttet til utviklingen av smittesituasjonen Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt og konsekvensene det vil ha for kollektivtrans- opp.’ porten. Regjeringen fortsetter å følge situasjo- Transport- og kommunikasjonskomiteen nen tett. hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- I forbindelse med fordelingen av de der.» siste 600 mill. kr som ble bevilget i juni, hentet Statens vegvesen inn nøkkelopplysninger fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene forven- Situasjonen for kollektivtrafikken og kompensasjon tet da en passasjernedgang sammenlignet med til fylkeskommunene for reduserte inntekter normalsituasjonen på mellom 23 og 68 pst., Vedtak nr. 723, 17. juni 2020 med en hovedtyngde på 40–50 pst., for perioden juni–desember 2020. Dette innebærer en «Stortinget ber regjeringen i forslaget til stats- passasjerøkning i alle fylker sammenlignet budsjett for 2021 gi en oppdatering om situasjo- med mai 2020, med unntak av tidligere Buske- nen for kollektivtransporten og hvordan fylkes- rud og Østfold, hvor passasjerutviklingen ven- kommunene kompenseres for reduserte inn- tes å være omtrent lik. Det understrekes at det tekter som følge av smitteverntiltak som er knyttet forbehold og usikkerhet til disse esti- reduserer kapasiteten.» matene. Samferdselsdepartementet anser med Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ 2021: Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- der.» tementet fremgår følgende om Samferdselsde- partementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjo- Vedtak nr. 737, 19. juni 2020 nen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020). Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019– «Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og 2020) bevilget Stortinget 1 mrd. kr i økt ram- gjøre nødvendige avklaringer som må til for å metilskudd til fylkeskommunene for å legge til realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.» rette for grunnleggende tilbud av kollektivrei- ser under virusutbruddet. Ved behandlingen Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S 2021: (2019–2020) bevilget Stortinget ytterligere 1,5 mrd. kr, mens Stortinget ved behandlingen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 tementet fremgår følgende om Samferdselsde- (2019–2020) bevilget 600 mill. kr. Kompensa- partementets oppfølging: sjonen for inntektsbortfallet i den fylkeskom- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av munale kollektivtransporten er med dette på bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgnin- totalt 3,1 mrd. kr per august 2020. I Prop. 142 S ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud- under Kunnskapsdepartementet, Kulturdeparte- sjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, mentet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet, partementet, Kommunal- og moderniseringsde- Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og partementet, Arbeids- og sosialdepartementet, omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepar- Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, liedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- Landbruks- og matdepartementet, Samferdsels- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Sam- departementet, Finansdepartementet og Olje- og ferdselsdepartementet, Klima- og miljødeparte- energidepartementet (økonomiske tiltak i møte mentet, Finansdepartementet, Forsvarsdeparte- med virusutbruddet) har regjeringen foreslått mentet og Olje- og energidepartementet (økono- ytterligere 1,5 mrd. kr. De bevilgede midlene miske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. er og vil bli overført til fylkeskommunene etter Innst. 360 S (2019–2020). 2020–2021 Meld. St. 15 93 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble det om sakskomplekset og det er også tatt opp i lagt til grunn midler i andre del av planperio- muntlig spørretime. Norske myndigheter hen- den (2024–2029) til bygging av en ny lufthavn i tet i juni 2019 fem foreldreløse norske barn Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dek- som hadde vært i leiren Al Hol i Syria. I januar kes gjennom lokale bidrag. Prosjektet har vært 2020 la norske myndigheter til rette for at et drevet frem av lokale interessenter. For å norsk barn sammen med sin mor og et søsken unngå forsinkelser i fremdriften ga Samferd- fikk forlate leiren og reise til Norge. De gjenvæ- selsdepartementet våren 2020 Avinor i opp- rende norske kvinnene som er i leire i Syria, drag å overta ansvaret for den videre planleg- har ikke bedt norske myndigheter om bistand gingen og utbyggingen av den nye lufthavnen. til å returnere til Norge. Straffeforfølgning av Samferdselsdepartementet er i dialog med Avi- fremmedkrigere bør i utgangspunktet gjen- nor og de lokale interessentene med sikte på å nomføres der forbrytelsene har funnet sted. få en rask fremdrift i prosjektet og foreta juste- Norske borgere som har begått forbrytelser i ringer i fremdriftsplanen som muliggjør inves- Syria eller Irak, må påregne å bli straffeforfulgt teringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett der. Norge deltar i internasjonale diskusjoner 2021.’ vedrørende bl.a. rettsoppgjør i regionen, og Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) støtter opp om internasjonale mekanismer for og Innst. 13 S (2020–2021) 18. desember 2020 innhenting av bevis. Fremmedkrigere som fattet Stortinget følgende vedtak: kommer til Norge, vil bli pågrepet og straffefor- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag fulgt her. Norsk straffelovgivning gir et godt om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo rammeverk for straffeforfølgning av personer i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.» som enten har støttet IS eller vært delaktige i Departementet vil komme til Stortinget om overgrepene som har funnet sted i Syria og oppfølgingen av dette vedtaket.» Irak.’ Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.» 2.15 Utenriksdepartementet Definisjon av «norske interesser» i utenrikspolitikken Barn i Syria Vedtak nr. 326, 25. februar 2020 Vedtak nr. 3, 4. oktober 2019 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig Stortinget på egnet måte med en oppdatert og på egnet måte redegjøre om hvordan man definisjon av begrepet «norske interesser» i kan sikre at barn som har norske foreldre og utenrikspolitikken.» som befinner seg i Syria kommer raskest mulig hjem, samt situasjonen knyttet til nordmenn Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar som har tilsluttet seg eller virket med IS, om 2021: status for arbeidet med et rettsoppgjør i regionen og grunnlaget for pågripelse og straffefor- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdeparte- følgelse av disse om de kommer til norsk terri- mentet fremgår følgende om Utenriksdeparte- torium.» mentets oppfølging: ‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stor- Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar tingets behandling av Meld. St. 27 (2018–2019) 2021: Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, jf. Innst. 145 S (2019–2020). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdeparte- Vedtaket er fulgt opp gjennom omtale av mentet fremgår følgende om Utenriksdeparte- norske interesser i utenrikspolitikken i del I, mentets oppfølging: kapittel 1 Innledning.’ ‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med tronta- Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg i ledebatten 4. oktober 2019 og ble besvart 11. Innst. 7 S (2020–2021) til regjeringens beskri- oktober 2019 av utenriksministeren i en lukket velse av at vi ikke kan overlate til andre å redegjørelse i Den utvidete utenriks- og for- fremme norske interesser, men at Norge må svarskomiteen. I inneværende stortingssesjon være en aktiv deltaker for å forsvare og fremme er det videre besvart seks skriftlige spørsmål den regelbaserte verdensorden som har tjent 94 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

norsk økonomi, sikkerhet og velferd godt etter for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den inter- andre verdenskrig. nasjonale surrogatiindustrien.» Komiteen viser til at bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at en samlet komité i Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar Innst. 145 S (2019–2020), jf. Meld. St. 27 (2018– 2021: 2019), mente at det i lys av en raskt endret ver- denssituasjon, sikkerhetsmessig og politisk, «I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdeparte- var behov for en oppdatert definisjon og beskri- mentet fremgår følgende om Utenriksdeparte- velse av hva norske interesser er og hvordan mentets oppfølging: de skal forstås. Komiteen mener ikke det er ‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stor- behov for en annen definisjon enn tidligere, tingets behandling av Innst. 296 L (2019–2020) men en oppdatert tilslutning til at det er i Nor- Endringer i bioteknologiloven. En forverret øko- ges interesse å forsvare en global verdensor- nomisk situasjon i kjølvannet av covid-19 vil den bygget på rettstats- og demokratiprinsip- kunne gi økt press på kvinner til å bidra til fami- per. liens inntekt ved surrogati. Regjeringen vil der- Komiteen viser til at regjeringen i budsjett- for se bekjempelse av tvungen surrogati i sam- proposisjonen definerer «norske interesser» til menheng med andre tiltak for å styrke kvin- å innebefatte «forhold som er avgjørende for ners muligheter. Moderne slaveri er en para- norske borgeres sikkerhet, velferd og øko- plybetegnelse som viser til ulike situasjoner nomi, direkte eller indirekte, og som bygger på hvor personer utsettes for grov utnyttelse. liberale verdier, som individuelle rettigheter og Mange lever under tvang, ofte med trusler om friheter, rettssikkerhet og demokrati». Komi- eller reell bruk av vold, og er ikke frie til å for- teen ser ingen motsetning i meningsinnholdet late situasjonen. Regjeringen har styrket inn- sammenlignet med den forrige definisjonen av satsen mot moderne slaveri. Utenriksdeparte- norske interesser fra St.meld. nr. 15 (2008– mentet utarbeider en strategi for bekjempelse 2009), men mener at denne oppdateringen var av moderne slaveri, og vil bl.a. vurdere hvilke riktig å gjøre for å beskrive og knesette enighet tiltak som vil kunne bidra til å motarbeide at om retning i en tid der enkelte stiller spørsmål særlig kvinner og barn havner i ulike tvangssi- ved verdien av internasjonalt samarbeid, og tuasjoner, som tvungen surrogati. hvor demokrati og menneskerettigheter er Utenriksdepartementet vil komme tilbake under press, også på vårt eget kontinent.» til Stortinget på egnet måte når strategien er ferdig.’ Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.» surrogatiindustrien Vedtak nr. 621, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger 2020–2021 Meld. St. 15 95 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

Manglende rettigheter i ordningen med pleie- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- penger departementet fremgår følgende om departe- Vedtak nr. 129, 10. desember 2018 mentets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- «Stortinget ber regjeringen utrede en statlig minga av eit representantforslag om menneske ordning som sikrer økonomisk trygghet for framfor marknadar i barnevernet, jf. Dok. 8: dem som ikke har opptjent rettigheter i ordnin- 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019). gen med pleiepenger. Regjeringen må komme I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommu- tilbake til Stortinget med forslag om en slik nane om institusjonsplassar. Auken gjaldt sær- ordning så snart som mulig.» leg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege 15. januar 2021: institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- måtte kjøpe private plassar utover inngåtte departementet fremgår følgende om Arbeids- rammeavtalar. Styringa av kapasitet er ein del og sosialdepartementets oppfølging: av Bufetat sitt ansvar for drift av institusjons- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av barnevernet. Det er høg merksemd om ønsket Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018– om å redusere omfanget av enkeltkjøp. Derfor 2019), Lovvedtak 19 (2018–2019). har departementet, Bufdir og Bufetat sett i Departementet har startet utredningsarbei- verk fleire tiltak på området. det. Regjeringen vil informere Stortinget på Barne- og familiedepartementet gav i 2019 egnet måte, og ev. forslag til lovendring vil bli Bufdir i oppdrag å greie ut kostnadsdrivarar i sendt på alminnelig høring.’ institusjonsbarnevernet og tilrå tiltak for betre Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. økonomistyring. Oppdraget inkluderte mellom 15 S (2020–2021) ingen merknader.» anna vurderingar av årsakar til enkeltkjøp og tiltak for å møte dei utfordringane Bufdir ser på området. 3.2 Barne- og familiedepartementet For å betre kapasitets- og økonomistyringa og redusere omfanget av enkeltkjøp, er det Kjøp av institusjonsplasser i barnevernet mellom anna planlagt og sett i verk følgjande tiltak: Vedtak nr. 301, 17. desember 2018 • Standardisert arbeidsprosess for kapasi- tetsstyring i regionane. «Stortinget ber regjeringen se på bruken av • Styrking av rapportering frå og oppfølging enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, av regionane i månadlege økonomioppføl- og komme tilbake til Stortinget på egnet vis gingsmøte. innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for • Nye rutinar for registrering av og informa- å redusere denne praksisen.» sjon om tilgjengeleg kapasitet i statlege og private institusjonar. • Dialogmøter og konferansar med leveran- dørane av tiltak, mellom anna for å oppnå 96 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

felles for-ståing av rammeavtalar og for- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: midle etaten sitt kapasitetsbehov. • Tett oppfølging av eining for inntak for god «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- bruk av rammeavtaleplasser. mentet går følgjande fram om departementet si • Utprøving av alternative kontraktsformer oppfølging: og sterkare regionalt eigarskap til kontrak- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av tar og oppfølging. Dokument 8:141 S (2017–2018) Representant- forslag om en offensiv og solidarisk alkoholpoli- Bufdir har vidare utarbeida ein tolkingsuttale tikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). som presiserer Bufetat sin avgjerdskompe- Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i tanse ved val av institusjonsplass, og at omsy- Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartemen- net til god ressursutnytting skal vere ein del av tet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen vurderinga. omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019– Ved tildeling av institusjonsplass vil Bufetat 2020) redegjorde departementet for omtalen leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i stat- over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kon- lege institusjonar og private institusjonar med troll- og konstitusjonskomiteen at den ventar rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å kvittere ut vedtaket. Finansdepartemen- med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og tet omtaler vedtaket i Prop. 1 LS (2020–2021). unge frå kommunane. Tilbodet som Bufetat Ifølgje Granavolden-plattforma vil regjeringa gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig «videreføre tax free-endringen som ble gjen- hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at nomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes dei samla ressursane på området skal utnyttast inn i alkohol». Regjeringa vil etter dette ikkje på best mogleg måte. foreslå nokon endringar i tax free-kvotane nå. Erfaringar frå dei sakene der det har vore Departementet ser det slik at oppmodings- naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den vedtaket er følgt opp gjennom dette.’ planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen til å vurdere korleis dei statlege institusjonane omtalen til orientering.» og rammeavtalane med private leverandørar kan betrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon. Presisering i forskrift av kven som skal verte identifi- Departementet vil i styringsdialogen med sert som reelle rettshavarar Bufdir framleis ha høg merksemd på ønsket Vedtak nr. 404, 7. februar 2019 om å redusere omfanget av enkeltkjøp. Departementet reknar vedtaket som følgt «Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift opp.’ hvem som skal identifiseres som reelle rettig- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke hetshavere i henhold til lov om register over merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» reelle rettighetshavere.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 3.3 Finansdepartementet «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentet går følgjande fram om departementet si Solidarisk alkoholpolitikk oppfølging Vedtak nr. 45, 20. november 2018 ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018– «Stortinget ber regjeringen vurdere en rever- 2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om sering av den siste endringen av taxfree-kvoten register over reelle rettighetshavere. ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvir- Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i ker Vinmonopolets salg og stilling som et av de Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartemen- viktigste alkoholpolitiske instrumentene.» tet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019– 2020) gjorde departementet greie for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Forslag til forskrift 2020–2021 Meld. St. 15 97 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

til lov om register over reelle rettshavarar er 3.4 Forsvarsdepartementet sendt på høyring. I forslaget er det foreslått detaljerte reglar om identifiseringa av reelle rettshavarar. Høyringsfristen er 1. oktober Veteraner – etablering av klageordning 2020. Departementet kjem tilbake til Stortinget Vedtak nr. 56, 27. november 2018 med saka etter høyringa.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen «Stortinget ber regjeringen etablere en klage- omtalen til orientering.» ordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjel- Veteranorganisasjonene involveres i utarbei- dande bompengeordning delsen av klageordningens innretning. Etable- Vedtak nr. 424, 5. mars 2019 ring av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgrup- «Stortinget ber regjeringen inkludere utred- pen nedsatt av Forsvarsdepartementet.» ning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgan- Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar gen av dagens avgiftssystem for bil.» 2021:

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- mentets oppfølging: mentet går følgjande fram om departementet si ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av oppfølging: representantforslag 203 S (2017–2018) Repre- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av sentantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantfor- Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstat- slag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik ningssaker om personskader, jf. Innst. 28 S Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og (2018–2019). Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser (2018–2019) Representantforslag fra stortings- komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stor- representantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, tinget om saken på egnet måte våren 2020. I Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og kon- å utrede vegprising til erstatning for dagens bom- stitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket. penger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Regjeringen etablerte en ekstern arbeids- Innst. 175 S (2018–2019). gruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i erstatnings- og kompensasjonsordningene for Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartemen- veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klage- tet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen ordning for veteraner som har pådratt seg psy- omtalen til orientering. kiske skader som følge av tjenestegjøring i I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. departementet for omtalen over. I Innst. 373 S Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitu- Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, sjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut som ble lagt frem for Stortinget våren 2020. vedtaket. Det vises også til omtale av vedtak nr. 57 Vedtaket reiser fleire krevjande spørsmål nedenfor samt til informasjonssak i del III.’ som vil krevje nærare utgreiing. Oppmodings- Stortingsflertallet hadde ikke merknader til vedtaket vil verte følgt opp i samråd med Sam- dette i Innst. 7 S (2020–2021). ferdselsdepartementet. Finansdepartementet Regjeringen har fremmet forslag om nød- vil kome tilbake til Stortinget om saka.’ vendige lovendringer for å etablere en klage- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen ordning i Prop. 59 L (2020–2021).» omtalen til orientering.» 98 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Veteraner – sikring av klageadgang NH90 – oppfølging og vurdering om alternative Vedtak nr. 57, 27. november 2018 helikoptre Vedtak nr. 502, 7. mai 2019 «Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for «Stortinget ber regjeringen om å holde Stortin- å innføre en klagemulighet for avgjørelser om get løpende oppdatert om den videre oppføl- erstatning også for psykiske belastningsskader ging av saken, herunder komme tilbake til som følge av tjenestegjøring i internasjonale Stortinget på egnet måte med vurderinger av operasjoner etter 1. januar 2010.» om alternative helikoptre kan være mer formål- stjenlig for deler av Luftforsvarets behov grun- Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar net forventede driftskostnader og flytid.» 2021: Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- 2021: mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- mentets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- representantforslag 220 S (2017–2018) Repre- mentets oppfølging: sentantforslag fra stortingsrepresentantene ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av internasjonale operasjoner etter 2010 klagead- maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), jf. gang på vedtak i erstatningssaker om psykiske Innst. 237 S (2018–2019). skader som følge av utenlandstjeneste, jf. Innst. I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse 28 S (2018–2019). vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse komiteen at regjeringen kommer tilbake til vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser Stortinget om videre oppfølging av vedtaket i komiteen at regjeringen kommer tilbake til løpet av 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter Stortinget om saken på egnet måte våren 2020. kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvit- I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og tere ut vedtaket. konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedta- Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt ket. 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for Regjeringen etablerte en ekstern arbeids- anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsva- gruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte ret. erstatnings- og kompensasjonsordningene for Regjeringen vil komme tilbake til Stortin- veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klage- get i løpet av 2021 med videre oppfølging av ordning for veteraner som har pådratt seg psy- vedtaket.’ kiske skader som følge av tjenestegjøring i Stortingsflertallet hadde ikke merknader til internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. dette i Innst. 7 S (2020–2021).» Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som ble lagt frem for Stortinget våren 2020. 3.5 Helse- og omsorgsdepartementet Det vises også til omtale av vedtak nr. 56 ovenfor samt til informasjonssak i del III.’ Stortingsflertallet hadde ikke merknader til Styrking av norsk tannhelse dette i Innst. 7 S (2020–2021). Vedtak nr. 20, 15. november 2018 Regjeringen har fremmet forslag om nød- vendige lovendringer for å etablere en klage- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ordning i Prop. 59 L (2020–2021).» Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder: 2020–2021 Meld. St. 15 99 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

a. forslag til hvordan man kan styrke det fore- påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet byggende arbeidet for god folketannhelse er forsinket som følge av koronapandemien. b. en gjennomgang av refusjonsordningene Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på på tannhelsefeltet egnet måte.’ c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. i dag ikke har økonomisk mulighet for å få 11 S (2020–2021) ingen merknader.» gjennomført nødvendig tannhelsebehand- ling d. forslag til forbedring og forenkling av ord- Nasjonal strategi for ernæring hos eldre ningene for refusjon gjennom folketrygden Vedtak nr. 28, 20. november 2018 til spesielle diagnoser.» «Stortinget ber regjeringen legge fram en hel- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev hetlig nasjonal strategi for godt kosthold og 18. januar 2021: sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- konkrete, målrettede tiltak.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 18. januar 2021: Dok. 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018– 2019). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Vedtaket følges opp i arbeidet med oppføl- departementet fremgår følgende om Helse- og gingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – omsorgsdepartementets oppfølging: Prinsipper for prioritering i den kommunale ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansi- Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018– ert tannhelsetjenester. Pga. koronasituasjonen 2019). er arbeidet med stortingsmeldingen blitt for- Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen sinket, og det tas sikte på en framleggelse for skal legge fram en nasjonal strategi for godt Stortinget i løpet av 2021. Regjeringen vil kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ og i hjemmetjenesten, med forslag til konkrete, Helse- og omsorgskomiteen merker seg i målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil understøtte og forsterke gjennomføringen av komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på det systematiske ernæringsarbeidet, kompetanse og en mat- og Ensomhet inn i folkehelseloven §7 ernæringsoppfølging som er tilpasset bruker- Vedtak nr. 25, 20. november 2018 nes behov og ønsker. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 2020.’ at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.» Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. av flere kolliderende fremleggelser av andre januar 2021: strategier og planer ble ikke strategien lagt frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten 20. november 2018. Vedtak nr. 29, 20. november 2018 I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folke- helsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil «Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte regjeringen ta initiativ til en samlet gjennom- tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompe- gang av folkehelseloven med forskrifter. Gjen- tansen og det systematiske ernæringsarbeidet nomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som til Stortinget på egnet vis.» 100 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet Vedtak nr. 38, 20. november 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «Stortinget ber regjeringen invitere arbeidsli- omsorgsdepartementets oppfølging: vets parter til et styrket samarbeid for økt ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av bevissthet rundt holdninger til alkohol i Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018– arbeidslivet, for å fremme verdien av alkohol- 2019). frie arenaer og understreke behovet for valgfri- Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen het og redusert alkoholpress i arbeidssammen- skal legge fram en nasjonal strategi for godt heng.» kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med konkrete tiltak for Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og 18. januar 2021: det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten gjennom bl.a. modell- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- utviklingsprogrammet «klinisk ernæringsfy- departementet fremgår følgende om Helse- og siolog som ressurs for omsorgstjenesten». Det omsorgsdepartementets oppfølging: tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets løpet av høsten 2020.’ behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge 38 S (2018–2019). av flere kolliderende fremleggelser av andre Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategier og planer ble ikke strategien lagt nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram komme tilbake til oppfølgingen av dette arbei- ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.» det der.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Av hensyn Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død til andre viktige saker, var det ikke mulig for Vedtak nr. 31, 20. november 2018 regjeringen å prioritere arbeidet med alkoholstrategien høsten 2020. Det tas sikte på å legge «Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme fram alkoholstrategien våren 2021.» egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Pal- liasjon til alvorlig syke og døende.» Forslag om merking av alkoholholdig drikk Vedtak nr. 39, 20. november 2018 Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmer- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- king av alkoholholdig drikk.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 18. januar 2021: Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018– 2019). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Vedtaket anses som oppfylt gjennom fram- departementet fremgår følgende om Helse- og leggelse av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende omsorgsdepartementets oppfølging: behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Men alle andre dager skal vi leve. Det vises til behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en omtale under kap. 761.’ offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 38 S (2018–2019). 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’ 2020–2021 Meld. St. 15 101 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. tilskudd til etablering og drift av lindrende 11 S (2020–2021) ingen merknader.» enheter. Det vises til omtale under kap. 761, post 73.’ Ved Stortingets behandlingen av Prop. 1 S Innføring av merking av alkoholholdig drikk (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det Vedtak nr. 44, 20. november 2018 øremerket 30 mill. kroner i tilskudd til barnehospice i Kristiansand. Videre ble følgende «Stortinget ber regjeringen innføre en merke- anmodningsvedtak nr. 153 vedtatt: ‘Stortinget ordning for alkoholholdig drikk med helsead- ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner varsler om alkoholbruk under graviditet og i til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til forbindelse med kjøring.» barnehospice i Kristiansand også hele pilotpe- rioden.’» Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Ideelle organisasjoners pensjonskostnader «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Vedtak nr. 82, 3. desember 2018 departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen utrede de økono- ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets miske konsekvensene av å dekke de ideelle behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en organisasjoners historiske pensjonskostnader offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. for kommunal og fylkeskommunal sektor med 38 S (2018–2019). sikte på at de dekkes av kommunene og fylkes- Regjeringen vurderer videre oppfølging, kommunene. Utredningen bør også se på om bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake dekningen bør gå gjennom å utvide den søk- til Stortinget på egnet måte.’ nadsbaserte tilskuddsordningen som det er Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. enighet om å etablere i budsjettavtalen for 11 S (2020–2021) ingen merknader.» 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Etablering av barnehospice i Kristiansand 18. januar 2021: Vedtak nr. 76, 3. desember 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere departementet fremgår følgende om Helse- og barnehospice i Kristiansand som en pilot for omsorgsdepartementets oppfølging: videre å kunne styrke kompetansen og den pal- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av liative omsorgen for barn.» Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018– 2019). Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners 18. januar 2021: arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og på ulike sektorer. Det er derfor en «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- omfattende oppgave å kartlegge i hvor stor departementet fremgår følgende om Helse- og grad kommunene og fylkeskommunene alle- omsorgsdepartementets oppfølging: rede har påtatt seg forpliktelser her, og i hvilket ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av omfang kommuner og fylkeskommuner i dag Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018– står uten ansvar. Utredningen har blitt forsin- 2019). ket som følge av koronasituasjonen. Når vi har Vedtaket anses fulgt opp. I forbindelse med fått utredet et overslag over de økonomiske Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019– konsekvensene vil det bli tatt stilling til hvor- 2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) der det ble dan saken skal følges opp. Regjeringen vil bevilget et øremerket tilskudd på 30 mill. kro- komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ ner til etablering av barnehospice i Kristi- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ansand. Styrkingen i revidert budsjett 2020 11 S (2020–2021) ingen merknader.» foreslås videreført i 2021 som en del av søkbart 102 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Utredning av BPA-ordningen 18. januar 2021: Vedtak nr. 87, 3. desember 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en departementet fremgår følgende om Helse- og utredning med sikte på at BPA utformes slik at omsorgsdepartementets oppfølging: ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av muligheter uansett bosted, likestilling og sam- Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). funnsdeltakelse for personer med nedsatt funk- Anbefalingen fra Norges nasjonale institu- sjonsevne, gode arbeidsforhold for assisten- sjon for menneskerettigheter om ECT hører tene og bærekraft i ordningen.» inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «Omfanget av og behovet for ECT uten 18. januar 2021: samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal bru- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- kes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehand- departementet fremgår følgende om Helse- og lingsformen hjemles eksplisitt og ha klare omsorgsdepartementets oppfølging: rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av videre settes inn konkrete og effektive tiltak for Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018– å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller 2019). er ensartet.» Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg Som redegjort i svarbrevet til justiskomi- som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i teen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et ordningen med brukerstyrt personlig assis- lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i man- tanse (BPA). Utvalget skal bl.a. oppsummere dat å foreta en revisjon av tvangshjemler i erfaringene med BPA-ordningen, med utgangs- helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget punkt i gjennomførte evalueringer, og utrede og leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni fremme forslag til hvordan BPA kan utformes 2019. Denne var på høring med høringsfrist 16. slik at ordningen fungerer etter hensikten, her- desember samme år. Utvalget har levert et under utrede hvordan ordningen kan innrettes omfattende lovutkast med bl.a. forslag til for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fri- bestemmelser om elektrokonvulsiv behand- tidsaktiviteter. Utvalget skal bl.a. vurdere og ling (ECT). Regjeringen arbeider med å følge foreslå hvordan ordningen bør utformes for å opp høringen og vil komme tilbake til Stortin- sikre reell brukerstyring. Utvalget er godt i get på egnet måte.’ gang med arbeidet, og skal levere sin utredning Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortin- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» get på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institu- «Stortinget ber regjeringen fjerne begrensnin- sjon for menneskerettigheter gen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre Vedtak nr. 93, 4. desember 2018 ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.» «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev nasjonale institusjon for menneskerettigheter og 18. januar 2021: komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga 2020–2021 Meld. St. 15 103 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S sing på aktørane i straffesakskjeda, kor mid- (2018–2019). lane til ekstra dømmande stillingar inngår. Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens Desse tiltaka vil samla sett bidra til at domsto- handlingsplan for fortsatt reduksjon av antall lane er godt skodd til å avgjere saker innan svangerskapsavbrudd (2020–2024) som ble rimeleg tid. lagt frem juni 2020. I handlingsplanen frem- Sjå nærmare omtale under programkate- kommer det at Helse- og omsorgsdepartemen- gori 06.20.’ tet vil sende på høring et forslag om å utvide Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) rekvireringsretten slik at jordmødre og helse- ingen merknader.» sykepleiere også gis rett til å rekvirere hormo- nell prevensjon til unge under 16 år. For rekvirering av langtidsvirkende prevensjon til de Rettshjelpsordninga under 16 år foreslås det fortsatt en medisinsk- Vedtak nr. 98, 4. desember 2018 faglig vurdering gjort av lege. Utvidelsen inne- bærer en endring i forskrift om rekvirering og «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utlevering av legemidler fra apotek. Høringsno- den pågående utredningen av rettshjelpsord- tatet vil drøfte både faglige, etiske og juridiske ningen komme tilbake til Stortinget med tiltak problemstillinger. Det vises til omtale under i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen kap. 762, post 21.’ bedre, mer effektiv og treffsikker.» Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at forslaget er sendt ut Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev på høring med frist 8. januar 2021, og at regje- 15. januar 2021: ringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: 3.6 Justis- og ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket beredskapsdepartementet er Dokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019). Vedtaket er under behandling. Regjeringa Organisering av domstolar sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som Vedtak nr. 94, 4. desember 2018 skulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvalet foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden «Stortinget ber regjeringen sørge for at dom- for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette stolene er organisert og finansiert på en måte inneber at fleire personar vil bli omfatta av ord- som ivaretar de krav borgerne etter Grunn- ninga, men med betydeleg bruk av eigeandelar loven og EMK har på å få avgjort sine saker for tilpassa betalingsevna til mottakaren. Utvalet domstolene innen rimelig tid.» leverte ei utgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt på høyring med høyringsfrist 23. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev november 2020, og etter det vil ho bli følgd opp 15. januar 2021: i departementet.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ingen merknader.» skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket 3.7 Klima- og miljødepartementet er årsmeldinga frå Noregs institusjon for men- neskerettar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019). Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom Vedtak nr. 383, 31. januar 2019 forslag til ei heilskaplig styrking av domstolane med tiltak knytt til digitalisering (Digitale dom- «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering stolar II), endringar i domstolstrukturen, av erstatningsordningene for tap av beitedyr til bemanningsauking og regelverk. Den auka rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og løyvinga til bemanning er knytt til ei felles sat- rapportere til Stortinget på egnet måte.» 104 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev kesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og 18. januar 2021: Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Doku- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ment 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L partementet fremgår følgende om Klima- og (2018–2019). miljødepartementets oppfølging: Kommunal- og moderniseringsdeparte- ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av mentet oppnevnte høsten 2019 en arbeids- Dokument 8:239 S (2017–2018) Representant- gruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen forslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr ledes av Regjeringsadvokaten og har medlem- til rovvilt, Innst. 140 S (2018–2019). mer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Departementet er i gang med oppfølginga Kommunal- og moderniseringsdepartementet. av dette vedtaket. Stortinget vil bli orientert på Arbeidsgruppen er gitt en frist på inntil ett år. eigna måte.’ Departementet vil komme tilbake til Stortinget Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S med saken på egnet måte.’ (2020–2021) ingen merknader. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde Oppdraget med å evaluere ordningen med i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltska- der og konfliktdempende tiltak ble satt ut til Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO Sameloven har utført evalueringen av ordningen i samar- Vedtak nr. 508, 9. mai 2019 beid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) (NIBIO-rapport 6 (139) 2020 (M-1908/ «Stortinget ber regjeringen sende forslaget til 2020)). Departementet mottok evalueringen i endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017– desember 2020. Departementet er i gang med å 2018), ut på alminnelig høring før saken frem- vurdere hvordan evalueringen skal følges opp. mes for Stortinget til ny behandling.» Stortinget vil bli orientert på egnet måte.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021: 3.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer partementets oppfølging: Vedtak nr. 55, 27. november 2018 ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i «Stortinget ber regjeringen utrede og sende på sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L høring forslag om endring i lov om registrering (2018–2019). av regjeringsmedlemmers verv og økono- Den 29. november 2019 sendte regjeringen miske interesserer. Herunder opplysningsplikt saken på høring sammen med utkast til veile- for statsråder og statssekretærer til å regis- der, i tråd med Stortingets anmodning, med trere sine tidligere oppdragsgivere og oppdra- høringsfrist 29. februar 2020. genes innhold der vedkommende, de siste to år Departementet har vurdert høringsinnspil- før tiltredelse, har arbeidet med å fremme poli- lene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på tiske eller næringsmessige interesser.» nytt i løpet av høsten 2020.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» ler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og 22. juli-senteret moderniseringsdepartementet fremgår føl- Vedtak nr. 609, 18. juni 2019 gende om Kommunal- og moderniseringsde- partementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, taket er representantforslag fra stortingsrepre- bør bevares og bli et viktig element i det nye sentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fyl- regjeringskvartalet.» 2020–2021 Meld. St. 15 105 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- 3.9 Kulturdepartementet ler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og Idrett som alkoholfri sone moderniseringsdepartementet fremgår føl- Vedtak nr. 37, 20. november 2018 gende om Kommunal- og moderniseringsde- partementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen innlede et samar- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- beid med idrettens organisasjoner om å styrke taket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regje- arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri ringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019). sone.» Det er av stor betydning å ta vare på spor og minner etter terroren i regjeringskvartalet 22. Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: juli 2011, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 5. Regjeringen gjorde i 2019 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- for å avklare om det lar seg forene å ha både 22. mentets oppfølging: juli-senteret og Statsministerens kontor i Høy- ‘Dokumentene som ligger til grunn for blokken, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Regjeringen anmodningsvedtaket, er representantforslag har konkludert med at Statsministerens kontor fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bolle- ikke flytter tilbake til Høyblokken, men til nytt stad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten bygg D. Regjeringen ønsker å bevare mest og Knut Arild Hareide om en offensiv og solida- mulig av de opprinnelige sporene i den helhet- risk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S lige løsningen, og dette gir rom for å bevare og (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019). bruke det meste av 22. juli-senteret slik det er i Kulturdepartementet har regelmessig dia- dag. Den delen av østre paviljong som ble revet log med idrettens organisasjoner gjennom opp- på grunn av skader etter bomben, bygges opp, følging av Norges idrettsforbund og olympiske og vil utgjøre nytt inngangsparti for ansatte i og paralympiske komité (NIF) som tilskudds- Høyblokken. mottaker og sentral samarbeidspartner på akti- Det har tatt tid å få avklart hva som er funk- vitetssiden. Oppfølging av anmodningsvedta- sjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Etter dialog ket inngår i denne dialogen og er en del av med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, er det regjeringens nasjonale alkoholstrategi, som nå funnet en løsning som fortsatt gir senteret ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. plass i østre og vestre paviljong, og i mellom- Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og bygget. Minnerommet og deler av Prologrom- rapporteringen avsluttes.’ met, som ligger rett under Høyblokkens byg- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. ningskropp, kan på grunn av sikkerhetskrav 14 S (2020–2021) ingen merknader.» dessverre ikke brukes som del av 22. juli-sente- rets lokaler. Sporene etter terroren vil likevel bli bevart, både i den delen av Høyblokken som Kjønnsnøytrale titler skal brukes til senteret, og den delen som blir Vedtak nr. 497, 30. april 2019 departementsarealer. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under bakken, og ny inn- «Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønns- gangspaviljong fra Akersgata. Statsbygg har nøytrale titler i alle av statens virksomheter. startet prosjekteringen av dette. Planleggingen Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid skjer i samarbeid med 22. juli-senteret og med partene i arbeidslivet.» Kunnskapsdepartementet, og Støttegruppen og AUF er involvert i prosessen. Departemen- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: tet tar sikte på å legge fram kostnadsramme og oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2022. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Departementet anser med dette at anmod- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- ningsvedtaket er fulgt opp.’ mentets oppfølging: Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Regje- 106 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ringen har bestemt at kjønnsspesifikke titler Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar skal endres til kjønnsnøytrale titler i alle statens 2021: virksomheter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. tementet framgår følgende om Kunnskapsde- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» partementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017– Endre forskrift om kringkasting 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- Vedtak nr. 706, 21. juni 2019 tantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig barnehagestruktur der pen- «Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gene går til barnas beste, jf. Innst. 51 S (2018– kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM 2019). for kvinner anses som begivenheter av vesent- Departementet viser til Forslag til endringer lig samfunnsmessig betydning, på linje med i barnehageloven med forskrifter (ny regulering andre tilsvarende idrettsarrangementer, og av private barnehager), som blei sendt ut på sikres vederlagsfri visning.» offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- kan vere ei utfordring at finansieringssystemet mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private mentets oppfølging: barnehagar. Departementet vurderer at grunn- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av prinsippa i dagens finansieringssystem skal Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finans- vidareførast, slik at finansieringa av barne- komiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om hagane framleis skjer gjennom statlege overfø- tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats- ringar til rammetilskotet til kommunen. Depar- budsjettet 2019, og om endringer i skatter og tementet meiner at kommunens utgifter til pri- avgifter i statsbudsjettet for 2019. vate barnehagar framleis skal spegle kommu- Kulturdepartementet har igangsatt et nens utgifter til tilsvarande kommunale barne- arbeid med sikte på å følge opp anmodnings- hagar. Departementet meiner likevel at det kan vedtaket ved en endring i kringkastingsfor- vere tenleg å differensiere driftstilskotet til pri- skriften. Departementet vil komme tilbake til vate barnehagar etter storleiken på barneha- Stortinget på egnet måte.’ gen, slik at tilskota i større grad speglar dei Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. reelle kostnadene ved dei private barneha- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» gane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar. I Prop. 96 3.10 Kunnskapsdepartementet L (2019–2020) viser departementet til at det er behov for å vurdere forslaga i høyringa om finansieringssystemet nærmare, mellom anna Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barne- som følge av høyringsinnspel. hagar Departementet vil kome tilbake til vedtak Vedtak nr. 51, 22. november 2018 nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai «Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansi- 2018 om modellar i finansieringssystemet som eringssystemet for private og kommunale bar- varetek eit mangfald av barnehagar.’ nehager med sikte på å ivareta de små og ide- Utdannings- og forskningskomiteen hadde elle barnehagene og en mangfoldig barnehage- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» sektor.» 2020–2021 Meld. St. 15 107 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev Skule: Fritak frå skulefag 15. januar 2021: Vedtak nr. 197, 12. desember 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og «Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak matdepartementet står følgjande om Land- for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er bruks- og matdepartementets oppfølging: i overenstemmelse med elev og foresattes ‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stor- ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, tinget handsama Prop. 1 S (2018–2019), som i og at konsekvensene av et fritak er gjort godt Vedlegg 1 kapittel 3.2 gjaldt landbruket si eiga kjent for eleven og foresatte.» nedbygging. Det sto der at regjeringa vil greie ut ei generell søknads- eller meldeplikt i jord- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar lova for å regulere landbruket si eiga nedbyg- 2021: ging av dyrka og dyrkbar mark. I rapport 35/2019 har Landbruksdirektora- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tet på oppdrag frå departementet greidd ut tementet framgår følgende om Kunnskapsde- dette spørsmålet. Direktoratet peikar på at partementets oppfølging: strukturendringane i jordbruket i dag kan føre ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband til at det blir bygd på dyrka eller dyrkbar jord. I med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. rapporten har direktoratet mellom anna vist Innst. 12 S (2018–2019). korleis gjeldande reglar i jordlova og plan- og Departementet vil be Utdanningsdirektora- bygningslova er praktiserte, og korleis ein hei- tet sjå til at regelverket på området blir rett for- mel for søknads- eller meldeplikt kan sjå ut. stått og følgt opp ute i kommunane, og at elev- Ein generell søknads- eller meldeplikt vil ane og foreldra får nødvendig rettleiing og vere ein ny sakstype som kan redusere omstil- informasjon. Opplæringslovutvalet leverte i lingsmoglegheitene i næringa og føre med seg NOU 2019: 23 Forslag til ny opplæringslov. auka tids- og ressursbruk for kommunen. Departementet vil i oppfølginga av NOU-en Departementet føreslår difor ikkje ei slik løys- vurdere om det er behov for justering av lovver- ing no. ket i denne samanhengen. Regjeringa tek sikte Rapporten frå Landbruksdirektoratet viser på å sende forslag til ei ny opplæringslov på at det finst andre tenlege og mindre inngri- offentleg høyring våren 2021 og deretter legge pande verkemiddel som kan vere aktuelle. forslaget fram for Stortinget i ein lovproposi- Rettleiing innanfor eksisterande regelverk er sjon våren 2022. eit alternativ. Jordlova § 9 fastset at det krevst Departementet vil kome tilbake til Stortin- løyve til omdisponering dersom jordbruksareal get på ein eigna måte.’ skal nyttast til anna enn jordbruksproduksjon. Utdannings- og forskningskomiteen hadde Gjennom føresegna kan kommunen både regu- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» lere sjølve omdisponeringa og setje krav om korleis tiltaket kan gjennomførast. Skal eigaren oppføre naudsynte bustadhus eller driftsbyg- 3.11 Landbruks- og matdepartementet ningar på arealet krevst det ikkje løyve etter føresegna. Er bygninga ikkje naudsynt, er større enn det det er behov for eller ikkje har Landbrukets eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar direkte samanheng med drifta av jordbruksa- mark realet, skal det søkjast om løyve. Dette gjeld til Vedtak nr. 155, 11. desember 2018 dømes ved oppføring av bygningar eller parke- ringsområde til bruk for tilleggsnæringar, eller «Stortinget ber regjeringen utrede en generell der dyrka jord blir teken i bruk til hage mv. Eit søknads- og meldeplikt i jordloven for å regu- anna døme er ved opprusting av driftsbygnin- lere landbrukets egen nedbygging av dyrket gar eller bustadhus som ikkje har samanheng og dyrkbar mark.» med jordbruksdrifta fordi jordbruksarealet blir drive ved bortleige. Skiljet mellom kva som er naudsynt og kva som ikkje er det, kjem ikkje tydeleg nok fram i eksisterande rundskriv til føresegna. Ei klårgjering i rundskrivet kan føre til at meir av landbruket si eiga nedbygging vil 108 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

bli handsama av kommunane. Det kan igjen måte komme tilbake til Stortinget når salget er føre til at ein får betre oversikt over nedbyg- gjennomført.’ ginga, og til at bygging eventuelt skjer på upro- I Innst. 8 S (2020–2021) har ikke nærings- duktive areal. Departementet vil følgje opp komiteen merknader, men imøteser at vedta- gjennom betre rettleiing innanfor dagens ket følges opp. regelverk. Nærings- og fiskeridepartementet viser til Departementet vil òg sjå nærare på Statis- at det fortsatt pågår forhandlinger om salg med tisk sentralbyrå (SSB) sitt arbeid med det potensiell kjøper, og vil på egnet måte komme årlege arealrekneskapet, og sjå om det kan gi tilbake til Stortinget når salget er gjennom- tenleg oversikt over nedbygginga.’ ført.» I Innst. S 8 (2020–2021) viser næringskomi- teen til at regjeringa bør komme tilbake til Stor- tinget på eigna måte når utgreiinga er gjennom- 3.13 Olje- og energidepartementet ført.»

Utjevning av nettleien for forbrukere 3.12 Nærings- og fiskeridepartementet Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Håndtering av forurensningen i forbindelse med man kan utjevne nettleien for alle forbrukere salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset gjennom et mest mulig effektivt organisert kommune strømnett. Utredningen skal omfatte virkemid- Vedtak nr. 83, 3. desember 2018 ler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke- påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som «Stortinget ber regjeringen om at forurensnin- bedrer konkurransen og bidrar til likere priser gen på statens grunn må håndteres i forbindelse og en sikker strømforsyning til lavest mulig med salget av statens eiendom på Rausand i kostnad for strømkundene. Stortinget ber Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det regjeringen komme tilbake med dette som en legges til rette for at gruvesjakter og avfallsde- egen sak.» ponier på områdene sikres samtidig.» Olje- og energidepartementet uttaler i brev Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 18. januar 2021: «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- «Vedtaket ble truffet ved behandlingen av partementet fremgår følgende om departe- Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet mentets oppfølging: 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Til- ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedlegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018– taket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbud- 2019). sjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fis- budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019). keridepartementet fremgår følgende om I Granavolden-plattformen er det varslet at Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å ‘Stortinget har gitt Nærings- og fiskeride- utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et partementet samtykke til å avhende statens mest mulig effektivt organisert strømnett. eiendom på Raudsand i Nesset kommune i NVE ved Reguleringsmyndigheten for Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralfor- energi (RME) gjennomførte i 2019 en utred- valtning har fått i oppdrag å forberede salg av ning av virkemidler for utjevning av nettleie. eiendommen. Eiendommen er annonsert for Utredningen som er utarbeidet på oppdrag fra salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og foru- Olje- og energidepartementet, omfattet en sam- rensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbin- let vurdering av ulike utjevningsordninger og delse med salget, herunder oppfølging av krav andre virkemidler. I kapittel 7 «Utjamning av til nødvendig opprydding og sikring i tråd med tariffane i distribusjonsnetta i Noreg», i propo- pålegg fra Miljødirektoratet. Det pågår for- sisjonens Del III er anmodningsvedtaket handlinger om salg med potensiell kjøper. besvart, og det er gitt en gjennomgang av Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet RMEs utredning. RME konkluderer med at 2020–2021 Meld. St. 15 109 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

dersom det er ønskelig å innføre en utjevnings- ført og avventer videre oppfølging før det kvit- ordning bør dette gjøres gjennom en tilskudds- teres ut. ordning. Det er forholdsvis få kunder som har Jernbanedirektoratet har nå gjennomført en nettleie vesentlig høyre enn landsgjennom- en utredning om nullutslippsløsninger – «NUL- snittet, og de vurderer at virkemiddelbruken Lutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte bør tilpasses omfanget av problemet. Det leg- Baner» (NULLFIB), som alternativ til fossilt ges opp til å gjeninnføre den gamle tilskudds- drivstoff. I denne rapporten er det gjort vurde- ordningen, men hvor det tas hensyn til merver- ring og evaluering av hvilken nullutslippsløs- diavgift og elavgift, med forslag til bevilgning ning som er best egnet for videre satsing, inkl. på 20 mill. kroner i budsjettet for 2021. vurdering av pilotprosjekt for hydrogen. Med bakgrunn i denne gjennomgangen Målet for «NULLFIB» har vært å oppdatere anser departementet anmodningsvedtaket kunnskapsgrunnlaget for nullutslippsløsnin- som fulgt opp.’ ger for å svare på følgende kjernespørsmål: Energi- og miljøkomiteens flertall hadde • hvilke nullutslippsløsninger er aktuelt som ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S alternativ til fossilt drivstoff? (2020–2021).» • hvilken nullutslippsløsning gir best økono- miske besparelser? • hva er det beste alternativet for videre sat- 3.14 Samferdselsdepartementet sing

Basert på utredningen anbefaler Jernbanedi- Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala rektoratet at en foreløpig ikke går videre med å Vedtak nr. 61, 29. november 2018 konkretisere pilotprosjekt for prøvedrift med hydrogen, men følger med på relevant FoU og «Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart erfaringer med hydrogen som energibærer for av et forsøk med hydrogentog i mindre skala, tog. Den faglige vurderingen er at batteribasert for å få teste ut om teknologien kan skaleres teknologi peker seg ut som mest aktuelt som opp til og benyttes på de lange strekningene en robust løsning for å erstatte bruken av fos- som bruker dieselfremdrift i dag.» silbasert diesel i jernbanen. Jernbanedirekto- ratet går i 2020 videre med utredning og invol- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar vering av de ulike aktørene for å få et bedre 2021: beslutningsunderlag og konkretisere muligheten for aktuelle pilotprosjekt med bruk av bat- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- teriteknologi. tementet fremgår følgende om Samferdselsde- På denne bakgrunn vil ikke Samferdselsde- partementets oppfølging: partementet ta initiativ til prøvedrift med ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- hydrogen på jernbanen nå. Departementet taket er representantforslag fra stortingsrepre- anser med dette anmodningsvedtaket som iva- sentantene Arne Nævra, Karin Andersen og retatt.’ Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Doku- Flertallet i transport- og kommunikasjons- ment 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018– komiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen 2019). merknader.» I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste departementet at Jernbanedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble bedt om å utarbeide en utred- Administrative sanksjoner ved brudd på kabotasje- ning som vurderer kostnader og gjennomfør- regelverket barhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og Vedtak nr. 345, 18. desember 2018 fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019. Videre ble det opplyst at utrednin- «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er gen var i gang. mer hensiktsmessig å benytte administrative Transport- og kommunikasjonskomiteen sanksjoner i form av forenklet forelegg for å hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merkna- sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på der. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- kabotasjeregelverket, herunder nivået på fore- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. leggene og muligheten til å kreve det inn på dette anmodningsvedtaket som ikke gjennom- stedet.» 110 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar Forslag til endringer i yrkestransportloven 2021: og ny forskrift om overtredelsesgebyr ved brudd på kabotasjereglene antas å bli sendt på «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- høring tidlig 2021. Samferdselsdepartementet tementet fremgår følgende om Samferdselsde- vil komme tilbake til saken på egnet måte.» partementets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepre- Redusere bompengene i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 sentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Vedtak nr. 705, 21. juni 2019 Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæ- ring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S «Stortinget ber regjeringen om at kostnadsre- (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019). duksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/ I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferd- rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet selsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen benyttes til å redusere bompengene med hadde sendt på høring forslag om endringer i inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede yrkestransportlova som skal gi kontrollmyn- finansieringsperioden for OPS-prosjektet.» dighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalings- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar garanti er gitt, og endringer i bestemmelser om 2021: dette i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019– «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- 2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019– tementet fremgår følgende om Samferdselsde- 2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomi- partementets oppfølging: teen at den anser at bl.a. dette anmodningsved- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av taket som ikke gjennomført og avventer videre revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S oppfølging før det kvitteres ut. (2018–2019). En lovproposisjon med forslag om disse I regjeringspartienes bompengeavtale går endringene skal etter planen legges frem for det frem at regjeringen vil prioritere reduserte Stortinget høsten 2020. bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangs- Siden det i anmodningsvedtaket vises til vollen–Grundset/Basthjørnet. Regjeringen administrative reaksjoner, har Samferdselsde- har foreslått å sette av midler, slik at tilskuddet partementet lagt til grunn at Stortinget ønsker til dette prosjektet utbetales i sin helhet i 2021. vurdert muligheten for å innføre overtredelses- Omregnet til 2021-prisnivå, tilsvarer dette gebyr og ikke forenklet forelegg som er en 213 mill. kr. Det vises til omtale i Programkate- strafferettslig reaksjon. Samferdselsdeparte- gori 21.30 Veiformål under, kap. 1320, post 73. mentet arbeider nå med et større lov- og for- Samferdselsdepartementet anser med skriftsprosjekt med forslag om innføring av dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre Flertallet i transport- og kommunikasjons- alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og komiteen uttalte i Innst. 13 S (2020–2021) bl.a.: yrkestransportlova, herunder brudd på «I forliket mellom regjeringen og Frem- kabotasjereglene. skrittspartiet ble det satt av 83 mill. kroner, Samferdselsdepartementet vil komme til- øremerket til å utsette innkreving av bompen- bake til saken på egnet måte.’ ger på sideveien til rv. 3/rv. 25 ut 2021. Totalt Transport- og kommunikasjonskomiteen sett er det følgelig satt av 296 mill. kroner til å hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- redusere bompengebelastningen i dette pro- der. sjektet. Som et alternativ til den foreslåtte løs- Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtra- ningen vil flertallet be regjeringen vurdere å fikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholds- gjennomføre et prøveprosjekt for denne strek- rett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å ningen, der bomsatsene på hovedveien reduse- holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for res til ca. 50 pst. av dagens sats og der det ikke å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for innkreves bompenger på sidevei. Redusert brudd på regelverket. Proposisjonen ble takst vil kunne gi mindre trafikklekkasje og økt behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. trafikk på den nye motorveien. Det forutsettes Innst. 131 L (2020–2021). at et slikt prøveprosjekt kan løses innenfor 2020–2021 Meld. St. 15 111 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

rammene av budsjettforliket, og at det får til- telse av innkreving i bomstasjon på sidevei set- slutning fra Innlandet fylkeskommune. Flertal- tes av til dette. De resterende 213 mill. kr vil let mener at prøveprosjektet kan gi verdifull departementet vurdere å bruke til å gjennom- erfaring og kunnskap og må evalueres etter føre en prøveordning som skissert i flertalls- utløpet av prøveperioden.» merknaden og komme tilbake til Stortinget på Samferdselsdepartementet legger opp til at egnet måte.» de 83 mill. kr som er øremerket en videre utset- 112 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

4 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018

4.1 Arbeids- og sosialdepartementet tene til pensjon for personer med slik særal- dersgrense. Høringsfristen var 25. september, og departementet tar sikte på å fremme et lov- Særaldersgrenser for ansatte i staten forslag i løpet av året.’ Vedtak nr. 42, 4. desember 2017 Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader. «Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd Arbeidet med oppfølgingen av høringen om med partene i arbeidslivet, om dagens system forslag til endringer i aldersgrenseloven og med særaldersgrenser for ansatte i staten og sykepleierpensjonsloven er forsinket og depar- statlige virksomheter bør endres, i tråd med tementet tar sikte på å fremme et lovforslag i utviklingen i samfunns- og yrkesliv.» løpet av våren 2021.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Utdanning mens man mottar dagpenger Vedtak nr. 319, 15. desember 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- «Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i og sosialdepartementets oppfølging: større grad å åpne opp for å ta utdanning, her- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av under utdanning som gir studiepoeng, mens Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017– man mottar dagpenger.» 2018). I pensjonsavtalen om tjenestepensjon for Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ansatte i offentlig sektor som ble inngått 3. 15. januar 2021: mars 2018, var det enighet om å gjennomføre en prosess der målet med arbeidet var å avtale «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- pensjonsregler for personer med særalders- departementet fremgår følgende om Arbeids- grense. Det går videre fram at hvem som skal og sosialdepartementets oppfølging: ha særaldersgrense og hvilke aldersgrenser ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av som skal gjelde «må avklares i en senere pro- Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018). sess». I påvente av en endelig avtale om pen- Som et midlertidig tiltak i en situasjon med sjon til personer med særaldersgrense har mange permitterte og ledige, har regjeringen Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpen- fra 20. april innført en ordning som gjør det let- sjonsordning for personer med særalders- tere å ta opplæring som den enkelte selv tar ini- grense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 tiativet til, og samtidig beholde retten til dag- L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lov- penger, jf. oppfølging og omtale av vedtak 457, vedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene 31. mars 2020. Regjeringen foreslår å forlenge i offentlig sektor har ikke lyktes med å oppnå ordningen fram til 1. juli 2021. enighet om nye pensjonsregler for personer Det arbeides med ulike modeller som med særaldersgrense. grunnlag for et permanent regelverk for å Departementet sendte 23. juni 2020 på kunne kombinere dagpenger og utdanning. høring forslag til endringer i aldersgrenselo- Arbeidet trekker veksler på flere offentlige ven og sykepleierpensjonsloven. Endringene utvalg, som Livsoppholdsutvalget (NOU 2018: innebærer at personer med særaldersgrense 13), ekspertutvalget for etter- og videreutdan- 60, 63 eller 65 år skal få rett til å fortsette i stil- ning (2019: 12) og Sysselsettingsutvalgets lingen etter aldersgrensen. Høringsnotatet ekspertgruppe (2019: 7). Det tas sikte på å inneholdt ikke forslag om endringer i rettighe- sende forslag til nytt regelverk på høring høs- 2020–2021 Meld. St. 15 113 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ten 2020, og ved behov for lovendringer nadsordningen for type 1-biler for personer i fremme en lovproposisjon for Stortinget våren varig tilrettelagt arbeid.» 2021.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15 S (2020–2021) ingen merknader. 15. januar 2021: Nytt regelverk for å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden har vært på høring. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Høringsnotatet inneholder forslag til et nytt departementet fremgår følgende om Arbeids- regelverk som skal erstatte den midlertidige og sosialdepartementets oppfølging: ordningen når denne opphører. Regjeringen vil ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Se Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S også vedtak nr. 457, 31. mars 2020.» (2017–2018). Fra 1. januar 2015 ble retten til gruppe 1-bil (ordinær bil) opphevet fordi bil i dag er vanlig i Overgangsordning for fosterforeldre befolkningen og kan derfor ikke anses å være Vedtak nr. 321, 15. desember 2017 et hjelpemiddel i folketrygdens forstand. Sam- tidig ble målgruppen for gruppe 2-bil (kasse- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til bil) utvidet. Imidlertid ble det gjort et unntak Stortinget på egnet måte, med en ytterligere for ordinær bil til bruk i ordinært arbeid og vurdering av Stortingets anmodningsvedtak utdanning. Det gis ikke hjelpemidler til bruk i 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen arbeid for personer som mottar uføretrygd, i sitt forslag etablerer en overgangsordning for med mindre det er sannsynlig at slik stønad fosterforeldre som mottar dagpenger eller fører til at uføretrygden blir redusert eller fal- AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke ler bort. Personer med full (uredusert) uføre- er gjennomførbart å utvide ordningen ytterli- trygd har derfor ikke rett til stønad til gruppe gere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er 1-bil. Dette gjelder også personer i varig tilret- utredet hvordan ytterligere regelverk- telagt arbeid (VTA) og som samtidig mottar full sendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets (uredusert) uføretrygd. betydning for avkortning kan utformes.» I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at Arbeids- og sosialdepartementet og Samferd- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev selsdepartementet høsten 2018 lyste ut et opp- 15. januar 2021: drag der det ble bedt om en helhetlig gjennomgang av transportordninger for funksjonshem- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- mede. SINTEF ferdigstilte i desember 2019 en departementet fremgår følgende om Arbeids- utredning, som bl.a. omhandlet bilstønadsord- og sosialdepartementets oppfølging: ningen, grunnstønad til transport og TT ord- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ningen. Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018). SINTEF vurderer stønad til bil som lite Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 aktuelt for hovedtyngden av personer innenfor skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ordningen VTA. Utredningen til SINTEF viser ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. etter departementets vurdering at det ikke er Regjeringen viser videre til Fosterhjemsutval- hensiktsmessig at personer med uføretrygd get utredning, NOU 2018: 18 Trygge rammer som deltar i VTA gis en særskilt rett til stønad for fosterforeldre, og vil komme tilbake til opptil ordinær bil. Anmodningsvedtaket anses som følgingen av utredningen til Stortinget på egnet fulgt opp gjennom utredningen som er gjen- måte.’ nomført og de vurderingene som er gjort av Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Stortinget på egnet måte vedrørende de øvrige funnene og anbefalingene i rapporten.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. Bilstønadsordningen for type 1-biler 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstø- 114 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Bestillingsordningen av hjelpemidler Bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet Vedtak nr. 430, 30. januar 2018 Vedtak nr. 431, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedrin- «Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet ger i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpe- forenkle administrative rutiner, gjennomgå sor- middelområdet slik at samhandlingen mellom timentet som inngår i ordningen, samt etablere brukere, kommune og stat blir mer smidig, flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i bestillingsordningen styrkes og bruken av kommunene. Brukere og kommuner må sikres lokale lagre øker.» enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter.» Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- og sosialdepartementets oppfølging: departementet fremgår følgende om Arbeids- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av og sosialdepartementets oppfølging: Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av (2017–2018). Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatte (2017–2018). i 2019 arbeidet med å utvikle bedre digitale løs- Arbeids- og velferdsetaten har siden 2018 ninger på hjelpemiddelområdet. I juni 2020 ble arbeidet med ulike forsøk for å fornye og for- det etablert et samarbeidsprosjekt mellom bedre bestillingsordningen, bl.a. med en utvi- direktoratet og KS. Prosjektet skal utvikle digi- delse av produktgruppene og bruk av eksterne tale løsninger mellom partene som ivaretar lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. personvern og felles behov for dialog, innsyn, Forsøksordningen for utvidet bestillingsord- behovsmelding, vurdering, gjenbruk, utlån og ning er nå etablert i fem fylker. Forsøksordnin- sporing av hjelpemidler, samt koordinering av gen med eksterne lagre av statlige hjelpemid- service og reparasjoner. Hensikten er å skape ler er evaluert. Evalueringen viser at ordnin- sammenhengende tjenester som løser bruker- gen gir stor gevinst for kommunene med til- nes behov, uavhengig av ansvarsdelingen mel- gjengelighet av høyfrekvente hjelpemidler og lom Arbeids- og velferdsetaten og kommu- bortfall av søkeprosess, men også at kommunene. De ulike hovedproduktene i prosjektet nale lagre har utfordringer med tilstrekkelig vil bli ferdigstilt fortløpende i perioden 2020– lagerplass. Det er igangsatt et større arbeid 2023. Da utviklingsarbeidet knyttet til IKT-løs- med å utvikle bedre digitale løsninger på hjel- ninger er igangsatt, anses anmodningsvedta- pemiddelområdet. Dette vil gi enklere og mer ket for fulgt opp. Departementet vil imidlertid fleksibel tilgang til hjelpemidler, inkludert pro- å omtale dette utviklingsarbeidet under omta- duktene i bestillingsordningen. I påvente av len av kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten i de nye digitale løsninger er derfor ikke forsøks- årlige budsjettproposisjonene når det er rele- ordningen for utvidet bestillingsordning utvi- vant.’ det til andre fylker. Som det framgår av omtalen Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. foran har Arbeids- og velferdsdirektoratet 15 S (2020–2021) ingen merknader.» arbeidet med å forbedre systemet for bestilling av hjelpemidler. Anmodningsvedtaket kan med dette anses Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstje- som fulgt opp. Departementet gjør imidlertid nester oppmerksom på at dette er et kontinuerlig Vedtak nr. 511, 27. februar 2018 arbeid, som det det vil redegjøres for under omtalen av hjelpemiddelforvaltningen under «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten i de årlige det kan sikres at aktører som mottar offentlige proposisjonene når det er relevant.’ tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje 15 S (2020–2021) ingen merknader.» med det som gjelder i offentlige virksomheter.» 2020–2021 Meld. St. 15 115 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev og at det er inngått avtale med de tillits- 15. januar 2021: valgte. • at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre til- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- syn med innleie og sanksjonsmuligheter departementet fremgår følgende om Arbeids- ved ulovlig innleie. og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Forslagene må fremmes på et tidspunkt som Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak (2017–2018). innen sommeren 2018.» Temaene i anmodningsvedtaket inngår i mandatet til et offentlig utvalg som skal utrede Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget 15. januar 2021: ble nedsatt av regjeringen i 2018. Velferds- tjenesteutvalget skal levere sin utredning til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Nærings- og fiskeridepartementet innen høs- departementet fremgår følgende om Arbeids- ten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til og sosialdepartementets oppfølging: Stortinget på egnet måte når utvalget har full- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ført sitt arbeid.’ Dokument 8:58 S (2017–2018), Innst. 131 S Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. (2017–2018). 15 S (2020–2021) ingen merknader. Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS Velferdstjenesteutvalget leverte sin utred- (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og ning, NOU 2020: 13, 1. desember 2020.» allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsy- nets krav om opplysninger mv.) og samtykke til Endringer i arbeidsmiljøloven om ansettelsesforhold godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. Vedtak nr. 547, 15. mars 2018 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble «Stortinget ber regjeringen i den varslede pro- behandlet av Stortinget juni 2020.’ posisjonen om forslag til endringer i arbeidsmi- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. ljøloven om fast ansettelse, midlertidig anset- 15 S (2020–2021) ingen merknader.» telse i og innleie fra bemanningsforetak vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer: • en tydelig definisjon av faste ansettelser, Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjons- hvor fast ansettelse innebærer at ansettel- vilkår sen er løpende og tidsubegrenset, og at Vedtak nr. 595, 10. april 2018 lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, samt hvor det understrekes at fast «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig oppfyller lovens krav til fast ansettelse. sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse • en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbar- og skifte av leverandør, svekker ansattes penhet for arbeid og inntekt gjennom en sjonsvilkår.» arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev konsekvens at de må stå til disposisjon hele 15. januar 2021: tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- • at adgangen til innleie begrenses slik at kun departementet fremgår følgende om Arbeids- virksomheter som er bundet av landsomfat- og sosialdepartementets oppfølging: tende tariffavtale med fagforening med inn- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av stillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S tidsbegrenset innleie, og at virksomheten (2017–2018). og bemanningsforetaket på forespørsel fra Temaene i anmodningsvedtaket inngår i Arbeidstilsynet skal fremlegge dokumenta- mandatet til et offentlig utvalg som skal utrede sjon på at virksomheten er bundet av tariff- offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget avtale med fagforening med innstillingsrett, ble nedsatt av regjeringen i 2018. Velferds- 116 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

tjenesteutvalget skal levere sin utredning til medes muligheter til å ta et andre år på folke- Nærings- og fiskeridepartementet innen høs- høgskole.» ten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har full- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev ført sitt arbeid.’ 15. januar 2021: Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Velferdstjenesteutvalget leverte sin utred- departementet fremgår følgende om Arbeids- ning, NOU 2020: 13, 1. desember 2020.» og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S Kontrollfunksjon for å gjennomføre bestemmelsene (2017–2018). i arbeidsmiljøloven Retningslinjene for mulighetene til å få Vedtak nr. 821, 4. juni 2018 støtte til opphold for et andre år ble endret høs- ten 2017. Formålet var ikke en innstramming, «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag men en presisering basert på at reglene ble feil- til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn tolket i noen tilfeller. Arbeids- og sosialdeparte- med, gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å mentet har utredet hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljølo- innføre en alminnelig rett til støtte fra Arbeids- ven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 og velferdsetaten til to år på folkehøgskole a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre gjennom en endring i folketrygdloven. punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12, Muligheten til å få stønad fra Arbeids- og § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2 og 15- velferdsetaten til kostnader ut over de ordi- 15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram nære ved opphold på folkehøgskole brukes pri- for Stortinget på en egnet måte.» mært av unge med utviklingshemming. Kom- munene har ansvar for å gi sine utviklingshem- Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev mede innbyggere et tilfredsstillende helse- og 15. januar 2021: omsorgstilbud. For å ivareta denne oppgaven får kommunene økte tilskudd fra staten på «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- grunnlag av antall innbyggere med utviklings- departementet fremgår følgende om Arbeids- hemming. Når den utviklingshemmede er på og sosialdepartementets oppfølging: folkehøgskole med støtte fra staten, skjer en ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av utgiftsforskyvning fra kommune til stat, samti- Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017– dig som kommunen fortsatt får tilskuddet fra 2018), Lovvedtak 69 (2017–2018). staten. Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS Dersom man innfører en ubetinget rett til å (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og få stønad til toårig opphold på folkehøgskole, allmenngjøringsloven mv. (håndheving av inn- anslås en merkostnad for staten på 18,5 mill. leie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsy- kroner. Dette kommer i tillegg til statens til- nets krav om opplysninger mv.) og samtykke til skudd til elevenes hjemkommuner. Mange av godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. søknadene om forlenget opphold på folkehøg- 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av for- skole begrunnes med dårlig tilbud i hjemkom- ordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble munen. Dersom kommunen ikke kan tilby et behandlet av Stortinget juni 2020.’ tilfredsstillende opplegg til unge innbyggere Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. som flytter hjem etter ett år på folkehøgskole, 15 S (2020–2021) ingen merknader.» er den riktige løsningen at hjemkommunen betaler de ekstra kostnadene ved et lengre opphold på skolen. Dette kan kommunen gjøre Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på innenfor gjeldende rammer og regelverk. folkehøgskole Regjeringen vil derfor ikke foreslå en end- Vedtak nr. 898, 12. juni 2018 ring i gjeldende regler for folketrygdens stø- nad til ekstra utgifter ved opphold på folkehøg- «Stortinget ber regjeringen oppheve den inn- skole. Anmodningsvedtaket anses som fulgt strammingen som har skjedd i utviklingshem- opp og regjeringen viser til at kommuner med utviklingshemmede innbyggere får tilskudd 2020–2021 Meld. St. 15 117 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

som skal gjøre dem i stand til å gi denne grup- gang en ekstern utredning. Pga. koronapande- pen innbyggere et tilfredsstillende tilbud.’ mien er denne blitt forsinket, og vil foreligge Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. ved utgangen av 2020. Regjeringen vil komme 15 S (2020–2021) ingen merknader.» tilbake til Stortinget på egnet måte om oppføl- ging av vedtaket etter gjennomført utredning. Det vises også til at regjeringen har satt ned et Evaluering av allmenngjøringsordningen offentlig utvalg som skal vurdere rammeverket Vedtak nr. 909, 12. juni 2018 for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget skal legge fram sin inn- «Stortinget ber regjeringen om å legge frem en stilling innen 1. juni 2021.’ sak med evaluering av allmenngjøringsordnin- Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. gen og vurdere å fremme forslag til forbedrin- 15 S (2020–2021) ingen merknader.» ger i denne ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 4.2 Barne- og familiedepartementet 15. januar 2021: Virkninger av forenklingen i foreldreordningen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- Vedtak nr. 169, 11. desember 2017 og sosialdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen i løpet av en toår- Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S speriode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget (2017–2018). om negative virkninger av forenklingen i forel- Arbeids- og sosialdepartementet har satt i drepengeordningen.» gang en ekstern evaluering av allmenngjø- ringsordningen, som skal avsluttes i 2021. Den Barne- og familiedepartementet uttaler i brev eksterne evalueringen gjennomføres i tråd 18. januar 2021: med oppsatt arbeidsplan i kontrakten. Datainn- henting bl.a. gjennom intervjuer og spørreun- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- dersøkelse, gjør det ikke mulig å fremskynde departementet fremgår følgende om departe- sluttføringen.’ mentets oppfølging: Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. ‘Vedtaket blei gjort i samband med 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018). Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer Nokre av lovendringane blei sette i kraft 1. Vedtak nr. 911, 12. juni 2018 januar 2018, men dei fleste endringane tok fyrst til å gjelde 1. januar 2019. Arbeids- og velferds- «Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og direktoratet har fått i oppdrag å gjere greie for særtrekk ved organiseringar som franchise, eventuelle negative verknader av forenklin- konsern og liknande, med vekt på arbeidsgiva- gane. Direktoratet opplyser at etaten ikkje har ransvar og arbeidstakar sine rettar samt fran- statistikk over saker som er knytte til dei aktu- chisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.» elle forenklingane som blei gjorde i samband med Prop. 168 L (2017–2018). Ein omtale av Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev negative verknader vil derfor bli ei kvalitativ 15. januar 2021: vurdering, basert på erfaringar etaten har gjort ved handsaming av saker sidan endringane «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- kom. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på departementet fremgår følgende om Arbeids- grunn av utbrotet av covid-19 våren 2020 ikkje og sosialdepartementets oppfølging: hatt kapasitet til å gi ei kvalitativ vurdering av ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av eventuelle negative verknader av forenklin- Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S gane. Arbeids- og velferdsdirektoratet tek sikte (2017–2018). på å gjere ei slik vurdering i løpet av tredje ter- Temaene nevnt i anmodningsvedtaket er tial 2020, så framt ressurssituasjonen i sam- under utredning. Departementet har bl.a. satt i band med utbrotet av covid-19 ikkje blir vesent- 118 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

leg forverra. Departementet vil orientere Stor- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev tinget om saka på eigna vis.’ 18. januar 2021: Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barneverns- ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- aktører minga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakke- Vedtak nr. 181, 12. desember 2017 reiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan pakkereiser og sammensatte reisearrangemen- det kan sikres at aktører som mottar offentlige ter), jf. Innst. 354 S (2017–2018). tilskudd for drift av barnevernstjenester, har Eit framlegg om endring av pakkereiselova lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med har vore på høyring. Høyringsinstansane var det som gjelder i offentlige virksomheter.» delte i synet på om ein bør innføre angrerett på pakkereiser som er kjøpte utanom faste forret- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev ningslokale. 18. januar 2021: I Prop. 48 L (2019–2020) Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti) føreslo «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet at pakkereiselova blei endra departementet fremgår følgende om departe- slik at den som kjøper ei pakkereise utanom mentets oppfølging: faste forretningslokale, får angrerett. Ved ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Meld. St. 18 (2019–2020), som blei fremja 27. minga av Dok. 8:19 S (2017–2018) Represen- mars 2020, blei Prop. 48 L (2019–2020) trekt til- tantforslag om å sikre et trygt og stabilt barne- bake. Årsaka var at tiltaka mot virusutbrotet vern uten profitt, jf. Innst. 43 S (2017–2018). råkar reisenæringa svært hardt. Regjeringa Fafo har gjennomført ei utgreiing av lønns- meinte at ein ikkje kan påleggja pakkereisear- , arbeids- og pensjonsvilkåra i offentlege og pri- rangørane den ekstra økonomiske børa som vate barnevernsverksemder og eventuelle til- framlegget om angrerett inneber. Kultur- og tak for å gjere vilkåra likare. Departementet vil familiekomiteen innstilte 17. april 2020 i sjå tiltaka i rapporten i samanheng med andre Innst. 238 (2019–2020) på at Stortinget tek mel- prosessar som er i gang i sektoren, til dømes dinga til etterretning, og at meldinga blir lagd barnevernsreforma og gjennomgangen av ved protokollen. Den 21. april 2020 sa Stortin- rammevilkåra for ideelle og kommersielle get seg samrøystes samd i innstillinga. Depar- aktørar i barnevernet. Departementet tek sikte tementet ser saka som avslutta.’ på å komme tilbake til saka i proposisjonen om Familie- og kulturkomiteen hadde ikke ny barnevernslov som departementet planlegg merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» å leggje fram for Stortinget våren 2021.’ Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» Reisegaranti transportdel pakkereise Vedtak nr. 848, 6. juni 2018

Angrerett pakkereiser «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Vedtak nr. 847, 6. juni 2018 å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise i den nye pakkereiseloven.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre i den nye pakkereiseloven en angre- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev rett på pakkereiser som er kjøpt utenom faste 18. januar 2021: forretningslokaler.» I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) 2020–2021 Meld. St. 15 119 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

(gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om høyringa og vil komme tilbake til Stortinget om pakkereiser og sammensatte reisearrangemen- den vidare oppfølginga av vedtaket.’ ter), jf. Innst. 354 S (2017–2018). Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Eit framlegg om å endre pakkereiselova har merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» vore på høyring. Høyringsinstansane var delte i synet på om reisegaranti for transport som blir seld av pakkereisearrangørar, bør innførast 4.3 Finansdepartementet att. I Prop. 48 L (2019–2020) Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti), som blei fremja 28. februar 2020, føreslo departementet Tilsyn med OTP-ordningar at pakkereiselova blei endra slik at pakkereise- Vedtak nr. 596, 10. april 2018 arrangørane på ny fekk plikt til å stille reisegaranti ved sal av berre transport. Ved Meld. St. «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere 18 (2019–2020), som blei fremja 27. mars 2020, en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, blei Prop. 48 L (2019–2020) trekt tilbake. som skal sikre at bedriftene følger opp den lov- Årsaka var at tiltaka mot virus-utbrotet råkar bestemte plikten til å opprette og beholde obli- reisenæringa svært hardt. Regjeringa meinte gatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.» at ein ikkje kan påleggje pakkereisearrangør- ane den ekstra økonomiske børa som framleg- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: get om reisegaranti for berre transport inneber. Kultur- og familiekomiteen innstilte 17. «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- april 2020 i Innst. 238 (2019–2020) på at Stortin- mentet går følgjande fram om departementet si get tek meldinga til etterretning, og at mel- oppfølging: dinga blir lagd ved protokollen. Den 21. april ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av 2020 sa Stortinget seg samrøystes samd i inn- Dok. 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017– stillinga. Departementet ser saka som avslutta.’ 2018), jf. forslag nr. 5 frå representanten Tore Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Storehaug. merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» I Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdeparte- mentet orienterte departementet om at det hadde sett i gang ei utgreiing om korleis infor- God markedsføringsskikk overfor barn masjon frå a-ordninga kan brukast i samband Vedtak nr. 853, 6. juni 2018 med obligatorisk tenestepensjon. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til ori- «Stortinget ber regjeringen foreslå endring av entering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde markedsføringsloven § 21, som regulerer god departementet for omtalen over. I Innst. 373 S markedsføringsskikk overfor barn, for å hin- (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitu- dre reklame rettet mot barn generelt, og mot- sjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut virke kroppspress mot unge spesielt.» vedtaket. Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) kap. Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 13.2. Her foreslår departementet reglar om 18. januar 2021: bruk av opplysningar i a-ordninga som vil styrkje tilsynet med at arbeidsgjevarane etterlever «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- sine pensjonsforpliktingar etter lov om obliga- departementet fremgår følgende om departe- torisk tenestepensjon. Det vert òg gjort fram- mentets oppfølging: legg om å flytte tilsynsansvaret til Skatteetaten. ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Departementet ser det slik at oppmodingsved- minga av eit representantforslag om kropps- taket er følgt opp gjennom dette.’ press og reklameindustrien, jf. Dok. 8:187 S I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). omtalen til orientering. I Innst. 4 L (2020–2021) Departementet greier ut moglege endringar sluttet finanskomiteen seg til regjeringens lov- i marknadsføringslova som kan bidra til å mot- forslag. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget, verke kroppspress. Framlegg om endring av jf. lovvedtak 54 (2020–2021) og 58 (2020– marknadsføringslova har vore på høyring. 2021).» Departementet arbeider vidare med innspela frå 120 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon 18. januar 2021: Vedtak nr. 858, 7. juni 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om departementet fremgår følgende om Helse- og endringer i revisjonsloven gjennom å likestille omsorgsdepartementets oppfølging: praksis fra kommunal og privat revisjon når det ‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over gjelder godkjenning som statsautorisert og forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. registrert revisor.» oktober 2017. Vedtaket er fulgt opp gjennom evalueringen Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: av fastlegeordningen, som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 1. september «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- 2019. Funnene i evalueringen begrunner tiltak mentet går følgjande fram om departementet si i handlingsplan for allmennlegetjenesten for oppfølging: årene 2020–2024. Handlingsplanen ble lagt ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av fram 11. mai 2020. Regjeringen har forpliktet Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og seg til å foreslå å øke bevilgningen til allmenn- fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst. 369 legetjenesten med 1,6 mrd. kroner i 2024 sam- L (2017–2018). menlignet med saldert budsjett 2020. Regjerin- Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S gen kommer tilbake til Stortinget om oppføl- (2019–2020) at det vil behandle oppmodings- gingen av planen i de årlige budsjettproses- vedtaket i samband med oppfølginga av NOU sene. Allerede i Prop. 117 S (2019–2020) fore- 2017: 15 Revisorloven – forslag til ny lov om revi- slo regjeringen å innføre et midlertidig sjon og revisorer. grunntilskudd og et knekkpunkt i basistilskud- I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen det med virkning fra 1. mai 2020 for å bidra til omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019– økt rekruttering og stabilitet i ordningen. Det 2020) redegjorde departementet for omtalen vises til omtale under kap. 762, post 21.’ over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kon- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. troll- og konstitusjonskomiteen at den ventar 11 S (2020–2021) ingen merknader.» med å kvittere ut vedtaket. I Prop. 37 LS (2019– 2020) foreslår regjeringa å likestille praksis frå kommunal revisjon med privat revisjon, i den Medisinstudenter i primærhelsetjenesten grad slik praksis er relevant for å verte statsau- Vedtak nr. 363, 19. desember 2017 torisert revisor. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom «Stortinget ber regjeringen komme til Stortin- dette.’ get med en sak om hvordan alle medisinstu- I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen denter kan sikres økt praksis i primærhelsetje- omtalen til orientering.» nesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Evaluering av fastlegeordningen departementet fremgår følgende om Helse- og Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017 omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen evaluere fastlege- Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017– ordningen og fremme sak til Stortinget med 2018). Det vises til merknader fra Stortinget i forslag om endringer i ordningen som sikrer at Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019– målene for fastlegereformen innfris.» 2020) hvor det framgår at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten. Vedtaket anses som utkvittert gjennom Kunnskapsde- partementets fastsetting av forskrift om nasjo- 2020–2021 Meld. St. 15 121 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

nal retningslinje for medisinutdanning. Det ‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over vises til nærmere vurderinger under kap. 783.’ forslag 3 i forbindelse med debatten etter I Innst. 11 S (2020 – 2021) merker helse- og erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar omsorgskomiteen seg at Stortinget ikke har 2018. mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket Helse- og omsorgsdepartementet har vur- som utkvittert. dert om trygghetsboliger bør inkluderes i Helse- og omsorgsdepartementet vil i sam- investeringstilskuddet for heldøgns omsorgs- råd med Kunnskapsdepartementet vurdere plasser. En slik utvidelse reiser imidlertid en videre oppfølging av vedtaket og vil komme til- rekke problemstillinger og det vurderes som bake til saken på egnet måte.» lite hensiktsmessig å inkludere trygghetsboliger i dagens investeringstilskudd. Regjeringen vurderer at trygghetsboliger kan være et viktig Reduksjon i alkoholforbruk mellomledd i omsorgstjenesten, som kan bidra Vedtak nr. 436, 31. januar 2018 til å redusere behovet for sykehjemsplasser og tilsvarende heldøgns omsorgstilbud. Regjerin- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til gen har på denne bakgrunn bedt Husbanken tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon om å utrede en egen ordning med trygghetsbo- i alkoholforbruket.» liger. Det er bedt om at utredningen ser på modeller som særlig tar hensyn til utfordringer Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev i distriktene/områder uten et velfungerende 18. januar 2021: boligmarked. Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2021 for investeringstilskud- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- det for heldøgns omsorgsplasser, som skal sti- departementet fremgår følgende om Helse- og mulere til bedre og mer helhetlige behovsvur- omsorgsdepartementets oppfølging: deringer fra kommunene. Sintef har på opp- ‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over drag fra Helse- og omsorgsdepartementet kart- forslag 1 i forbindelse med debatten etter lagt ulike modeller for integrerte boligløsnin- erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar ger, som bidrar til at folk kan bli boende 2018. hjemme lengst mulig mv. Helse- og omsorgs- Regjeringen tar sikte på å legge fram en departementet i samarbeid med Kommunal- og nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil moderniseringsdepartementet følger opp for- komme tilbake til tiltakene der.’ slagene i rapporten i arbeidet med ny strategi Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. om den boligsosiale politikken og som en del 11 S (2020–2021) ingen merknader. Av hensyn av arbeidet med fremtidens boformer. Regje- til andre viktige saker, var det ikke mulig for ringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet regjeringen å prioritere arbeidet med alkohol- måte.’ strategien høsten 2020. Det tas sikte på å legge Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. fram alkoholstrategien våren 2021.» 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre Legedekning i primærhelsetjenesten Vedtak nr. 438, 31. januar 2018 Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak «Stortinget ber regjeringen følge opp sam- om hvordan nye finansieringsformer for boli- handlingsreformen og på egnet vis sikre opp- ger til eldre kan bidra til å redusere behovet for trapping av legedekningen i primærhelse- sykehjemsplasser og andre former for tjenesten generelt og i fastlegeordningen spesi- heldøgns omsorg.» elt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: 18. januar 2021:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ningen, i tråd med intensjonene i samhand- Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke lingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). rekruttering til og finansiering av fastlegeord- Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i hand- ningen, i tråd med intensjonene i samhand- lingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). lagt fram 11. mai 2020. Et av tiltakene i planen Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i hand- er å endre og styrke basisfinansieringen av lingsplanen for allmennlegetjenesten som ble fastlegeordningen. Regjeringen forslo derfor i lagt fram 11. mai 2020. Planen inneholder flere Prop. 117 S (2019–2020) å innføre et knekk- tiltak som vil bidra til opptrapping av legedek- punkt i basistilskuddet svarende til 1000 liste- ningen i kommunene og i fastlegeordningen innbyggere med virkning fra 1. mai 2020. Sat- spesielt. I Prop. 117 S (2019–2020) foreslo sen på per capita tilskuddet er foreslått å være regjeringen å innføre et tidsbegrenset grunntil- høyere under knekkpunkt enn over. Innførin- skudd med virkning fra 1. mai 2020. Grunntil- gen av knekkpunkt bidrar til bedre basisfinan- skuddet skal tilsvare basistilskuddet ved 500 siering og relativt bedre inntjening for listene innbyggere på listen. Fastleger med en liste- med under 1000 innbyggere. Dette gir rom for lengde på under 500 vil ha krav på dette grunn- at legene kan korte ned listene sine. Det vises tilskuddet i inntil to år fra de inngår avtale, der- til omtale under kap. 762, post 21.’ som de har et listetak på 500 innbyggere eller I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker helse- og flere. Regjeringen foreslo også med virkning omsorgskomiteen at fastlegene fortsatt har for fra 1. mai 2020 å innføre et knekkpunkt i basis- lange lister, og mener det krever ytterligere til- tilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere tak for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig. med høyere per capita-tilskudd under knekk- Komiteens flertall viser til at regjeringen har punktet enn over. Knekkpunktet bidrar til noe presentert en handlingsplan for allmennle- bedre basisfinansiering for listene med færre getjenesten. Der inngår en opptrappingsplan, innbyggere. Dette vil gjøre det mer attraktivt hvor regjeringen har forpliktet seg til å fremme for unge leger å gå inn i ordningen siden de forslag om å styrke allmennlegetjenesten med yngre legene ofte har færre innbyggere på 1,6 mrd. kroner frem til 2024. Et av tiltakene er listene enn sine eldre kolleger. I tillegg vil styrket og endret basisfinansiering ble innført i regjeringen i planperioden øke antallet Alis- mai 2020. Dette gjør at muligheten for å redu- avtaler i kommuner med rekrutteringsutfor- sere listelengden er økt. Flertallet merker seg dringer, tilrettelegge for et hensiktsmessig at handlingsplanen skal følgeevalueres. En eva- antall LIS1 stillinger og innføre introduksjons- luering av finansieringsordningen vil dermed avtaler. Dette er alle tiltak som vil kunne gi også inngå i dette arbeidet. Flertallet peker på bedre rekruttering og god legedekning. Det at gjennom alle iverksatte tiltak for å styrke vises til omtale under kap. 762, post 21.’ fastlegeordningen er anmodningsvedtaket Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. fulgt opp og vil følges opp videre i planperio- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» den.»

Listelengde i fastlegeordningen Utdanningsstillinger i allmennmedisin Vedtak nr. 465, 13. februar 2018 Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansier- «Stortinget ber regjeringen sørge for en grad- ingsordningen og redusere gjennomsnittlig vis opptrapping av antall utdanningsstillinger i listelengde i fastlegeordningen.» allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev og informere Stortinget om dette i statsbud- 18. januar 2021: sjettet for 2019.»

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutte- Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke ringsutfordringer. rekruttering til og finansiering av fastlegeord- Høsten 2017 ble et eget Alis-prosjekt startet ningen, i tråd med intensjonene i samhand- opp i kommuner på Vestlandet. 26 leger med lingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). fastlønn inngår i prosjektet. Tilsvarende pro- Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i hand- sjekt ble startet opp i Nord-Norge i 2019. Alis- lingsplanen for allmennlegetjenesten som ble Nord er i en oppstartsfase og er planlagt å lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke omfatte 32 leger i næring og med fastlønn. antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutte- På bakgrunn av erfaringene med rekrut- ringsutfordringer. Alis-avtaler er avtaler mel- teringstilskuddet for fastleger ble det i 2019 lom kommune og lege i spesialisering i all- opprettet 86 Alis-avtaler i 44 kommuner, fordelt mennmedisin om særskilte tiltak som skal på 67 fastlønnede og 19 næringsdrivende fastle- bidra til økt trygghet i tiden spesialistutdannin- ger. Det ble innvilget støtte til 65 av disse avta- gen pågår. Avtalene inneholder tiltak og oppføl- lene. Gjennom tilskuddsordningen til Alis-avta- ging i spesialiseringsløpet som kommer i til- ler for næringsdrivende fastleger, som ble eta- legg til det legen har krav på som følge av blert høsten 2019, er det tildelt tilskudd til 54 dagens avtale- og regelverk. Avtalene kan Alis-avtaler, fordelt på 18 kommuner. Totalt var eksempelvis inneholde avtale om mer veiled- det 200 leger som hadde Alis-avtaler ved utgan- ning enn kravet i forskriften tilsier, gjennomfø- gen av 2019. Regjeringen vil i planperioden ring av læringsaktiviteter, nettverkssamlinger legge til rette for å øke antall Alis-avtaler over for leger i spesialisering, inntektsgaranti og/ fire år. eller kompensasjon for kortere lister i en peri- I 2020 ble det opprettet fem Alis-kontorer i ode. Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Det er inngått Alis-avtaler med både Hamar. Kontorene skal rådgi kommunene i næringsdrivende fastleger og fastlønnede. I til- sine regioner om rekrutteringstiltak som kan legg gjennom-føres det to Alis-prosjekter i inngå i Alis-avtaler, bistå med maler for Alis- kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Til avtaler, innhente og formidle erfaringer med sammen inngår 58 leger i prosjektene. Det de ulike tiltakene og bistå for øvrig i spesialist- vises til omtale under kap. 762, post 21.’ utdanningen i allmennmedisin. Målet er gode Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. og enhetlige utdanningsløp. Alle kommuner 11 S (2020–2021) ingen merknader.» med Alis-kandidater skal kunne tilby forutsigbare utdanningsløp med veiledning, supervi- sjon og læringsaktiviteter og kommuner med Allmennlege i spesialisering (ALIS) behov for Alis-avtaler skal få bistand til dette. Vedtak nr. 467, 13. februar 2018 På denne måten kan slike avtaler breddes nasjonalt, ut fra behov. Det vises til omtale «Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektord- under kap. 762, post 21.’ ningen med allmennlege i spesialisering Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger 11 S (2020–2021) ingen merknader.» i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Legevakt- og fastlegeordningen 18. januar 2021: Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen fremme en egen departementet fremgår følgende om Helse- og sak til Stortinget om forbedringer i legevak- omsorgsdepartementets oppfølging: tordningen som også bidrar til rekruttering til ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av fastlegeordningen.» Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeord- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ningen, i tråd med intensjonene i samhand- 18. januar 2021: lingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i hand- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- lingsplanen for allmennlegetjenesten som ble departementet fremgår følgende om Helse- og lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke omsorgsdepartementets oppfølging: 124 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke Evaluering av turnusordningen rekruttering til og finansiering av fastlegeord- Vedtak nr. 469, 13. februar 2018 ningen, i tråd med intensjonene i samhand- lingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen i lys av den vars- Vedtaket er fulgt opp gjennom handlings- lede evalueringen av turnusordningen fremme planen for allmennlegetjenesten. Et tiltak i pla- nødvendige forslag til endringer og økono- nen er å øke innsikten om legevaktsarbeid og miske incentiver for å styrke rekrutteringen av prøve ut nye måter å organisere legevakt på. medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutte- For å få et bedre beslutningsgrunnlag vil ringssvake områder i kommunehelsetje- departementet, sammen med partene, ned- nesten.» sette en ekspertgruppe som skal kartlegge hvor høy arbeidsbyrden er og hvordan den for- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev delere seg på leger i legevakt, og hvilke konse- 18. januar 2021: kvenser en eventuelt redusert belastning vil få for behovet for leger. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Legevaktspiloten vil også bli videreført for å departementet fremgår følgende om Helse- og få erfaring med alternative måter å organisere omsorgsdepartementets oppfølging: legevakt på. Det vises til omtale under kap. 762, ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av post 21.’ Dok. 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017– Helse- og omsorgskomiteen merker seg i 2018). Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet Innst. 11 S (2020–2021) at Stortinget ikke har for 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en evalu- mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket ering av omleggingen av turnusordningen til som utkvittert. Komiteen påpeker at regjerin- LIS1-stillinger og gjøre nærmere utredninger gens handlingsplan for allmennlegetjenesten av tiltakene foreslått i direktoratets rapport IS- ikke gikk nærmere inn i legevaktordningen, og 2802. Som et ledd i dette arbeidet skal direkto- at ved å skyve problemet foran seg bidro regje- ratet vurdere hvordan LIS1-stillinger kan sti- ringen klart til arbeidskonflikten som inntraff i mulere til økt rekruttering av leger i distrik- oktober 2020 mellom legene og KS, som til tene. Direktoratet har fått frist til 14. oktober slutt ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. 2020 med å svare på oppdraget. Som følge av Legevakt inngår som et særskilt tiltak i virusutbruddet har departementet gitt direkto- handlingsplan for allmennlegetjenesten. I ratet utsatt frist på oppdraget. Regjeringen vil handlingsplanen heter det: «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ skaffe økt innsikt om legevaktarbeid og prøve Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ut nye måter å drive legevakt på». Det nedset- 11 S (2020–2021) ingen merknader. tes en ekspertgruppe på legevaktfeltet som Helsedirektoratet har sendt rapporten på skal kartlegge vaktbelastning og innvirkning høring 21. desember 2020, slik at alle relevante legevaktarbeid har på arbeidshverdagen til aktører får mulighet til å gi innspill. Helse- og fastleger og allmennlegene. Ekspertgruppen omsorgsdepartementet vil, i samråd med Hel- skal også studere vaktbelastning på tvers av sedirektoratet, følge opp rapporten i etterkant kommuner av ulik størrelse og sentralitet. av høringen.» Legeforeningen og KS har vært konsultert i utformingen av mandatet og har utnevnt representanter som skal sitte i og bidra til arbeidet i Institusjonsplasser for barn ekspertgruppen. Videre er det fremmet forslag Vedtak nr. 508, 27. februar 2018 om å forlenge og utvide legevaktpilotene, som ser på alternative organisasjonsmodeller i «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til områder med rekrutteringsutfordringer. Både Stortinget med en egen sak med orientering ekspertgruppens arbeid og erfaringene fra om bruk av institusjonsplasser for barn i strid legevaktpilotene vil spille inn på utviklingen av med barnets beste og familienes ønsker.» en legevaktordning tilpasset dagens behov. Partene i trepartssamarbeidet skal underrettes kontinuerlig.» 2020–2021 Meld. St. 15 125 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Nyfødtscreeningen slik det kreves i behand- 18. januar 2021: lingsbiobankloven § 9a og i overgangsbestem- melsen i punkt II i lov 15. mai 2018 nr. 17 om «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- endringer i behandlingsbiobankloven. Helse departementet fremgår følgende om Helse- og Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktora- omsorgsdepartementets oppfølging: tet for e-helse, etablere teknisk løsning for vars- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ling og gjennomføre varsling, samt etablere Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S nødvendige ordninger for tilbaketrekning av (2017–2018). samtykke og mulighet for å kunne kreve Regjeringen har fulgt opp anmodningsved- destruksjon av enkeltprøver. Prosjektet skal taket ved at Helsedirektoratet har gitt fylkes- forankres i alle de regionale helseforetakene. mennene et tilleggsoppdrag med å rapportere Nyfødtscreeningen etablerte i juni 2019 ny antall barn under 18 år med langtidsopphold i teknisk løsning og oppdatert informasjon til institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og foreldrene om tilbaketrekning av samtykke og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d). Rap- destruksjon av prøvene. En automatisert løs- porteringen inngår inntil videre som en del av ning til erstatning for manuelle overføringer av det faste oppdraget med kartlegging av unge data er nå på plass. Vedtaket anses som fulgt med opphold i institusjon. I henhold til rappor- opp gjennom vurderingene under kap. 732.’ ten fra Helsedirektoratet er det per 15.12.2019 Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ni barn under 18 år som har permanent opp- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» hold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Av disse hadde tre et flytteønske. Alle de tre hadde konkret plan om Handlingsplan mot selvmord og selvskading flytting. Det vises til nærmere omtale av under Vedtak nr. 614, 19. april 2018 kap. 761.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny 11 S (2020–2021) ingen merknader.» handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig Nyfødtscreening utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasi- Vedtak nr. 577, 5. april 2018 ent- og pårørendegrupper må involveres i utar- beidingen, og nullvisjon må vurderes som over- «Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av ordnet målsetting.» denne stortingsperioden, å utrede forvalteran- svar og informasjonsansvar knyttet til nyfødts- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev creeningens register og som på en tilstrekkelig 18. januar 2021: måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- alder.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 18. januar 2021: Dok. 8:113 S (2017–2018) om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- (2017–2018). departementet fremgår følgende om Helse- og Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens omsorgsdepartementets oppfølging: handlingsplan for forebygging av selvmord ‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med som ble lagt fram 10. september 2020. Hand- behandling av Prop. 26 L (2017–2018) lingsplanen har både et befolkningsperspektiv Endringer i behandlingsbiobanken (varig lag- og et tjenesteperspektiv. Åtte departementer ring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. har vært med å utarbeide planen. Forebygging Innst. 182 L (2017–2018). av selvskading er omhandlet i Prop. 121 S Vedtaket er fulgt opp ved at Helse- og (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og omsorgsdepartementet i juni 2018 ga Helse unges psykiske helse (2019–2024). I tillegg er Sør- Øst RHF i oppdrag å sørge for at det gis det tiltak som omhandler både selvmord og informasjon til de enkelte foreldre og barn i selvskading i handlingsplanen. Det vises til 126 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

omtale av handlingsplanen for forebygging av Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev selvmord under kap. 765, post 21.’ 18. januar 2021: Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Regelverket for pasientreiser ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtak nr. 615, 19. april 2018 Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen foreta en bred Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Hel- gjennomgang av regelverket for pasientreiser sedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Opp- og fremme en sak for Stortinget med tiltak for draget ses i sammenheng med vedtak 615 og å forenkle og forbedre ordningen.» 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direktoratets arbeid med koronapandemien. Regjerin- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev gen vil komme tilbake til Stortinget på egnet 18. januar 2021: måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 11 S (2020–2021) ingen merknader. departementet fremgår følgende om Helse- og Det vises til omtale under vedtak 615 om omsorgsdepartementets oppfølging: det videre arbeidet.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017– 2018). Organisering av pasientreiseordningen Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Hel- Vedtak nr. 617, 19. april 2018 sedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Opp- draget ses i sammenheng med vedtak 616 og «Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdo- 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direkto- kument be de regionale helseforetak gå gjen- ratets arbeid med koronapandemien. Regjerin- nom organiseringen av pasientreiseordningen. gen vil komme tilbake til Stortinget på egnet Denne gjennomgangen bør foretas parallelt måte.’ med evalueringen av pasientreiseforskriften.» Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Rapporter fra Helsedirektoratet og de regi- 18. januar 2021: onale helseforetakene ble sendt Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2020. Departe- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- mentet vil gjennomgå rapportene og vurdere departementet fremgår følgende om Helse- og endringer i pasientreiseforskriften og organi- omsorgsdepartementets oppfølging: seringen av pasientreisearbeidet. Regjeringen ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av vil gi en tilbakemelding til Stortinget i forbin- Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017– delse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 2018). om dette arbeidet.» Vedtaket ble fulgt opp med krav i foretaks- møtet med de regionale helseforetakene 15. januar 2019. Oppdraget ses i sammenheng Evaluering av pasientreiseforskriften med vedtak 615 og 616. Arbeidet ble forsinket i Vedtak nr. 616, 19. april 2018 2020 pga. de regionale helseforetakenes arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil «Stortinget ber regjeringen starte evaluerings- komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ prosessen av pasientreiseforskriften i løpet Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. august 2019.» 11 S (2020–2021) ingen merknader. Det vises til omtale under vedtak 615 om det videre arbeidet.» 2020–2021 Meld. St. 15 127 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

beid med Helsedirektoratet, Folkehelseinsti- Samboergaranti for omsorgstjenester tuttet og Statistisk Sentralbyrå. Regjeringen vil Vedtak nr. 623, 19. april 2018 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestem- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» melser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjo- Styringen av helsevesenet nale kriterier for tildeling av langtidsopphold.» Vedtak nr. 625, 19. april 2018

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «Stortinget ber regjeringen integrere målene 18. januar 2021: for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev omsorgsdepartementets oppfølging: 18. januar 2021: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- (2017–2018). departementet fremgår følgende om Helse- og Vedtaket er fulgt opp ved at samboergaranti omsorgsdepartementets oppfølging: fra 1. juli 2020 er tatt inn i forskrift 12. novem- ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- ber 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 (verdighetsgarantien). Det vises til nærmere S (2017–2018). omtale av oppfølgingen av vedtaket under kap. Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av 761.’ Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge» 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedan- Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet befalingene i Helsedirektoratets rapport Vedtak nr. 626, 19. april 2018 «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget «Stortinget ber regjeringen avklare om Folke- for helsepolitikken.» helseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvali- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev tet.» 18. januar 2021: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 18. januar 2021: departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- departementet fremgår følgende om Helse- og ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 omsorgsdepartementets oppfølging: S (2017–2018). ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeids- ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. gruppe med deltakelse fra Folkehelseinstitut- 2019 S (2017–2018). tet, Statistisk sentralbyrå, OsloMet/NOVA og Det er flere etater som kan være godt egnet Helsedirektoratet «i rapporten «Livskvalitet – for å koordinere målesystemet. Anmodnings- anbefalinger for et bedre målesystem» (Helse- vedtaket vil bli fulgt opp som del av oppdrag til direktoratet 2018, IS-2727). Vedtaket følges Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. videre opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samar- egnet måte.’ 128 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» 11 S (2020–2021) ingen merknader. SSB publiserte i oktober 2020 den første nasjonale målingen av livskvalitet med rappor- Nasjonale undersøkelser om livskvalitet ten «Livskvalitet i Norge 2020». FHI har gjen- Vedtak nr. 627, 19. april 2018 nomført måling av livskvalitet i fire fylker (Agder, Vestland, Nordland og Oslo) høsten «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan 2020 for å følge med på livskvalitet under koro- man kan utvide eksisterende nasjonale under- napandemien.» søkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser Data om livskvalitet for best mulig datatilfang.» Vedtak nr. 628, 19. april 2018

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til 18. januar 2021: Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjen- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- gelig på en best mulig måte.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- 18. januar 2021: ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må departementet fremgår følgende om Helse- og sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet omsorgsdepartementets oppfølging: er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseun- ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- dersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni S (2017–2018). 2019, benyttet det nye instrumentet for måling Anmodningsvedtaket må sees i sammen- av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjen- heng med nr. 627, og følges opp som omtalt nomfører nå, eller planlegger å gjennomføre der.’ fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. er innarbeidet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har, 11 S (2020–2021) ingen merknader.» på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørre- skjema om livskvalitet, og Helsedirektoratet Rapportering om livskvaliteten i Norge planlegger i samarbeid bl.a. med Folkehelsein- Vedtak nr. 629, 19. april 2018 stituttet og SSB å gjennomføre en nasjonal livs- kvalitetsundersøkelse. Folkehelseinstituttet og «Stortinget ber regjeringen rapportere om sta- Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å tus for livskvaliteten i Norge som helhet, og for innhente og publisere data om livskvalitet. utvalgte sårbare grupper, i de ordinære stats- Fullversjonen av målebatteriet er testet ut budsjettbehandlingene i Stortinget.» en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resulta- 18. januar 2021: ter vil foreligge i løpet av høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livs- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- kvalitet før og etter innføring av koronatilta- departementet fremgår følgende om Helse- og kene. Folkehelseinstituttet har i september omsorgsdepartementets oppfølging: 2020 utgi rapporten Livskvalitet i Norge – fra ‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behand- nord til sør. Tallene som presenteres i denne ling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 rapporten er basert på over 80 000 personer i S (2017–2018). alderen 18 til 93 år som deltok i disse undersø- Anmodningsvedtaket må ses i sammen- kelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stor- heng med nr. 627. Regjeringen vil komme til- tinget på egnet måte.’ bake til Stortinget om status for livskvalitet ifm. 2020–2021 Meld. St. 15 129 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

regelmessig rapportering i folkehelsemeldin- Helse- og omsorgsdepartementet vil gene.’ komme tilbake til Stortinget med en nærmere Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. redegjørelse i forbindelse med budsjettpropo- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» sisjonen for 2022.»

Evaluering av LAR-ordningen Spesialisering innen geriatri Vedtak nr. 634, 24. april 2018 Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ord- «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ningen og fremme tiltak for å sikre innhold, akuttsykehus i Norge har breddekompetanse kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at innen behandling av eldre, og at alle store LAR kan fungere optimalt.» akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 27. januar 2021: 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behand- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av ling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Dok. nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedta- (2017–2018). I Innst. 11 S og Innst. 373 S ket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har (2019–2020) uttaler Stortinget at de avventer revidert den nasjonale faglige retningslinjen med å utkvittere vedtaket til slik bemanning er for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). på plass ved samtlige store sykehus. Anmod- Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbe- ningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale dringer i ordningen. Den reviderte retningslin- helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag å sikre at jen vil etter planen bli publisert i løpet av andre alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse halvår 2020. Helsedirektoratet har videre utar- innenfor behandling av eldre, og at alle store beidet egne pandemianbefalinger om LAR. Det akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. I ny vises til omtale under kap. 734.’ spesialistutdanning for leger er det læringsmål I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og i spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin og i omsorgskomiteen til at regjeringen skal publi- de indremedisinske spesialitetene som sikrer sere en revidert retningslinje i løpet av 2020 og breddekompetanse innen behandling av eldre. avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. Det vises for øvrig til omtale under kap. 783.’ Komiteens flertall mener at en revidert ret- I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker komi- ningslinje ikke er tilstrekkelig for å kvittere ut teens flertall at vedtaket presiserer at alle store vedtaket. En ny retningslinje er ikke en garanti akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri og vil for at LAR-ordningen skal fungere normalt. Det avvente utkvittering inntil også Helse Førde og burde også handle om å sikre LAR-ordningen Nordlandssykehuset Bodø har fått dette. nok ressurser og bemanning til å for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet viser til sikre innhold, kvalitet, og rehabilitering, redu- omtale i Prop. 1 S (2020–2021) hvor det rede- sere lekkasje og overdoser av LAR-medisin. gjøres for at vedtaket er fulgt opp ved at de regi- Helse og omsorgsdepartementet støtter onale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag å komiteen i at det er viktig med evaluering av sikre at alle akuttsykehus skal ha spesialist i LAR. Evalueringen som skal iverksettes, vil bli geriatri. Departementet vil følge opp vedtaket i knyttet til nye retningslinjer som skal foreligge forbindelse med gjennomgang av de regionale i løpet av 2021 som en følgeevaluering av helseforetakenes årlig melding for 2020 som denne. Det vil bidra både til å gi kunnskap om foreligger i mars 2021, og hvor det rapporteres LAR-erfaringene så langt, og til at endringer i om måloppnåelse for oppdraget.» praksis blir fulgt og evaluert. 130 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helsedirektoratet om utskrivningsprosessen. Eldre pasienter med sammensatte lidelser Det vises til nærmere vurderinger under kap. Vedtak nr. 643, 24. april 2018 732.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle 11 S (2020–2021) ingen merknader.» sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samar- beidsavtaler med kommunene om helhetlige Sluttvederlag i helseforetakene og sammenhengende tjenester for gruppen Vedtak nr. 723, 15. mai 2018 eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.» «Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk slutt- 18. januar 2021: vederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev omsorgsdepartementets oppfølging: 18. januar 2021: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som departementet fremgår følgende om Helse- og fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) omsorgsdepartementets oppfølging: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av etablering av helsefellesskap hvor skrøpelige Dok. 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S eldre er en av fire pasientgrupper som skal pri- (2017–2018). oriteres i planlegging og utvikling av tjenes- Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) tene. Det vises til nærmere vurderinger under og Innst. 11 S (2018–2019) merket Helse- og kap. 732.’ omsorgskomiteen seg at Helse Nord RHF har Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. vurdert praksis med sluttvederlag og etter- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» lønn, og at departementet har vist til statens retningslinjer i foretaksmøter. Komiteen ville imidlertid se resultatet av Helse Nords gjen- Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner nomgang, særlig det som omhandler at foreta- Vedtak nr. 644, 24. april 2018 kene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse, før vedtaket «Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som utkvitteres. sikrer god overføring av pasientinformasjon Helse- og omsorgsdepartementet har over- mellom sykehus og kommunehelsetjenesten sendt rapporteringen fra Helse Nord RHF til ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter helse- og omsorgskomiteen. Anmodningsved- i sykehus.» taket anses som fulgt opp.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 11 S (2020–2021) ingen merknader.» 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen departementet fremgår følgende om Helse- og Vedtak nr. 747, 24. mai 2018 omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «Stortinget ber regjeringen sørge for at helse- Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S foretakene implementerer Nasjonal faglig ret- (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som ningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019 – 2020) tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ved alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine etablering av helsefellesskap og oppdrag til behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.» 2020–2021 Meld. St. 15 131 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev modeller for fremtidig finansiering, men anbe- 18. januar 2021: faler ikke noen konkret modell. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedi- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- rektoratets rapport og konkludert med at det departementet fremgår følgende om Helse- og ikke gjøres endringer i finansiering av tjenester omsorgsdepartementets oppfølging: ytt av jordmødre. ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtaket er videre fulgt opp gjennom en Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjen- mor og barn ei fagleg god barselomsorg og nom tilskudd til helsestasjons- og skolehelse- hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus tjenesten. For 2021 foreslås det å øremerke etter fødsel, og Representantforslag 168 S 60 mill. kroner til jordmorårsverk i helsesta- (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fød- sjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til selsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). De omtale under kap. 762, post 60.’ regionale helseforetakene fikk i 2019 i oppdrag Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. å rapportere hvordan nasjonal faglig retnings- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» linje for barselomsorgen er implementert, og helseregionene melder at retningslinjen er implementert og at anbefalingene om utreise- Fødselsomsorg vurdering følges opp. Anmodningsvedtaket Vedtak nr. 750, 24. mai 2018 anses som fulgt opp gjennom nærmere vurderinger under kap. 732.’ «Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre 11 S (2020–2021) ingen merknader.» dagens fødeinstitusjoner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. Jordmortjenesten januar 2021: Vedtak nr. 748, 24. mai 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen styrke den kom- departementet fremgår følgende om Helse- og munale jordmortjenesten og vurdere ny finan- omsorgsdepartementets oppfølging: siering, slik at det blir mer attraktivt for kom- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av muner å tilsette jordmødre.» Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus 18. januar 2021: etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Innst. 280 S (2017–2018). I oppdragdokumen- departementet fremgår følgende om Helse- og tet til de regionale helseforetakene for 2020 er omsorgsdepartementets oppfølging: det gitt føring om å sikre en trygg og framtids- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av rettet fødselsomsorg på bakgrunn av Stortin- Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre gets anmodningsvedtak og Meld. St. 11 (2015– mor og barn ei fagleg god barselomsorg og 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016– hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus 2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om vurderinger under kap. 732.’ åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Innst. 280 S (2017–2018). 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektora- tet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jord- Følgetjeneste for gravide mor til gravide og barselkvinner i kommunene Vedtak nr. 751, 24. mai 2018 og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkes- «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grupper som lege og helsesykepleier. I sitt svar kartlegging som gir en nasjonal oversikt over på oppdraget, jf. også omtale i Prop. 1 S (2019– hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrek- 2020), skisserer Helsedirektoratet tre mulige kelig utviklet og fungerende.» 132 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 18. januar 2021: 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Fødselsomsorg omsorgsdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 753, 24. mai 2018 ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjø- mor og barn ei fagleg god barselomsorg og res en ny vurdering av behovet for å innføre et hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus screening-tiltak for å avdekke depresjon blant etter fødsel, og Representantforslag 168 S gravide kvinner / barselkvinner.» (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fød- selsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). De Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev regionale helseforetakene i 2019 fikk i oppdrag 18. januar 2021: å gjennomføre en kartlegging av hvordan føl- getjenesten for fødende fungerer i helseregio- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- nen, og helseregionene melder at de har kart- departementet fremgår følgende om Helse- og lagt hvordan følgetjenesten er organisert og omsorgsdepartementets oppfølging: fungerer. Vedtaket anses som fulgt opp gjen- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av nom nærmere vurderinger under kap. 732.’ Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. mor og barn ei fagleg god barselomsorg og 11 S (2020–2021) ingen merknader.» hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Fødselsomsorg og liggetid Innst. 280 S (2017–2018). Vedtak nr. 752, 24. mai 2018 Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det «Stortinget ber regjeringen sikre at kort ligge- vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for tid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, screening av gravide og barselkvinner som en ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal del av et pågående nordisk prosjekt innen dimensjoneres etter faglige behov.» samme fagområde som tar sikte legge fram sine erfaringer i 2021. Regjeringen vil komme Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev tilbake til Stortinget på egnet måte.’ 18. januar 2021: Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Vikarbruk i helseforetakene ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtak nr. 755, 24. mai 2018 Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og «Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikar- hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus bruken i helseforetakene for å se til at bruken etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestem- åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. melser.» Innst. 280 S (2017–2018). I oppdragsdokumen- tet til de regionale helseforetakene for 2020 er Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev det vist til Stortingets vedtak, og det er gitt 18. januar 2021: føring om at tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i departementet fremgår følgende om Helse- og samråd med kvinnen, i tråd med Helsedirekto- omsorgsdepartementets oppfølging: ratets veileder. Nye sykehus skal dimensjone- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av res etter faglige behov. Vedtaket anses som Dok. 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S fulgt opp gjennom vurderingene under kap. (2017–2018). 732.’ 2020–2021 Meld. St. 15 133 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og 27. januar 2021: omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen. Anmodningen «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- fra helse- og omsorgskomiteen ble fulgt opp departementet fremgår følgende om Helse- og ved at rapport fra de regionale helseforetakene omsorgsdepartementets oppfølging: om vikarbruk i helseforetakene ble oversendt ‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behand- fra Helse- og omsorgsdepartementet til komi- ling av Dok. 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 teen i desember 2019.’ S (2017–2018). Regjeringen har fulgt opp Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. anmodningsvedtaket, samt merknader fra 11 S (2020–2021) ingen merknader.» komiteene på Stortinget, jf. Innst. 11 S (2019– 2020) og Innst. 373 S (2019–2020), ved å inn- føre pakkeforløp innen psykisk helse og rus Kosmetiske injeksjoner der oppfølging etter behandling også inngår. Vedtak nr. 839, 5. juni 2018 Det er innført tre generelle pakkeforløp for henholdsvis utredning og behandling i psykisk «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- helsevern voksne, psykisk helsevern barn og gang av og fremme forslag om regulering av til- unge og for TSB. I tillegg er det fra 1. januar bud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Alders- innført fire tilstandsspesifikke pakkeforløp. begrensninger, krav til behandlere og lokalite- Det vises til omtale under kap. 734.’ ter må være del av denne. Videre må Helse- og omsorgskomiteen merker seg i sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen viser til mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner pakkeforløpene, og ikke til vedtakets konkrete og mot bestilling og bruk i private hjem bør forespørsel om at en finansieringsnøkkel for å være del av beslutningsgrunnlaget som frem- sikre tilstrekkelig ettervern vurderes. Flertallet legges for Stortinget.» kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert. Regjeringen deler Stortingets bekymring Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev for om oppfølging av personer med ruslidelser 18. januar 2021: er tilstrekkelig utviklet både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Generelt er det behov «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- for å få til bedre samhandling mellom tjenes- departementet fremgår følgende om Helse- og tenivåene og oppfølging etter behandling. omsorgsdepartementets oppfølging: Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av bidra til dette, for eksempel utbygging av tilbud Dok. 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S i kommunene, etablering av rundt 80 oppsø- (2017–2018). Departementettar sikte på utsen- kende ambulante team på tvers av kommune delse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. og spesialisthelsetjeneste, innføring av pakke- Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på forløp og etablering av 19 helsefellesskap hvor egnet måte.’ personer med alvorlige psykiske lidelser og Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. rusmiddelproblemer er en av fire målgrupper 11 S (2020–2021) ingen merknader. som kommuner og spesialisthelsetjeneste skal Forslag til lov- og forskriftsendringer vil bli samarbeide om å gi gode tjenester til. sendt på høring i januar 2021. Vedtaket sees i Det har for øvrig vært en betydelig kapasi- sammenheng med vedtak nr. 851.» tetsvekst i tverrfaglig spesialisert rusbehand- ling (TSB), og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020, jf. Meld. st. 15 S (2015–2016) har Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser styrket kommunenes muligheter for å følge Vedtak nr. 843, 5. juni 2018 opp pasienter som skrives ut fra TSB, i tillegg til annet rusfaglig arbeid for å følge opp kom- «Stortinget ber regjeringen vurdere en ny munens øvrige innbyggere med rusmiddelpro- finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig blematikk. og sikker finansiering av ettervernet av perso- Regjeringen vil vurdere om det er behov for ner med ruslidelser både i kommuner og i spe- å styrke oppfølgingen ytterligere og i tilfelle sialisthelsetjenesten.» hvilke virkemidler som anbefales for å oppnå dette, herunder økonomiske virkemidler. 134 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme til utgangen av mars 2021 som følge av korona- tilbake til Stortinget med sin vurdering i forbin- situasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til delse med budsjettproposisjonen for 2022.» Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Markedsføring av kosmetisk kirurgi Vedtak nr. 851, 6. juni 2018 Tobakksskadeloven «Stortinget ber regjeringen utrede innstram- Vedtak nr. 915, 12. juni 2018 ming i reguleringen av kommersiell markeds- føring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme som bidrar til usunt kropps−ideal og som også forslag om endringer i tobakksskadeloven med når barn og unge.» mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot 18. januar 2021: passiv røyking.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev departementet fremgår følgende om Helse- og 18. januar 2021: omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Dok. 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S departementet fremgår følgende om Helse- og (2017–2018). Departementet tar sikte på utsen- omsorgsdepartementets oppfølging: delse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. ‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på behandling av Dok. 8:189 S (2017–2018), jf. egnet måte. Vedtaket sees i sammenheng med Innst. 367 S (2017–2018). vedtak nr. 839. Regjeringen vil komme tilbake Regjeringen la frem en ny nasjonal tobakks- til Stortinget på egnet måte.’ strategi i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelse- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. meldinga, hvor det varsles at flere endringer i 11 S (2020–2021) ingen merknader. tobakksskadeloven vil utredes og vurderes. Forslag til lov- og forskriftsendringer vil bli Regjeringen planlegger å sende forslag til lov- sendt på høring i januar 2021.» endringer på høring, og vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Drift av luftambulansetjenesten 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ Kvalitet i spesialistutdanning for leger ideell drift av luftambulansetjenesten, og Vedtak nr. 922, 12. juni 2018 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. spesialistutdanningen for leger gjennom nasjo- januar 2021: nalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som departementet fremgår følgende om Helse- og prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunn- omsorgsdepartementets oppfølging: leggende og lik kompetanse for alle legespesi- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av alister som utdannes i Norge.» Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017– 2018). Vedtaket følges opp ved at det er satt ned Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev en ekspertgruppe som skal utrede offentlig / 18. januar 2021: ideell drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- sykehusplan. Ekspertgruppens frist for å levere departementet fremgår følgende om Helse- og utredningen er forlenget fra utgangen av 2020 omsorgsdepartementets oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 135 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av mindretal av dei halvautomatiske riflene som Dok. 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S er i omløp. Regjeringa vil påpeike at forbodet (2017–2018). I Innst. 11 S (2019–2020) og ikkje utgjer ein type inngrep som utløyser Innst. 373 (2019–2020) framgår det at Stortin- erstatningsplikt for staten, og ein kompensa- get avventer regjeringens omtale av oppfølgin- sjonsordning vil kunne gi presedens for å eta- gen av vedtaket. Helsedirektoratet har fått i blere liknande ordningaer ved andre forbod- oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i sendringar. Det ligg derfor føre vektige legenes spesialistutdanning i henhold til Stor- grunnar som talar mot ein slik ordning. Det har tingets vedtak. Helsedirektoratet er i gang med elles vore kjent sidan mars 2018 at forbodet vil å kvalitetssikre de nasjonalt anbefalte prosedy- bli innført. Våpeneigarar har såleis hatt god tid relistene i samarbeid med de regionale helse- til å realisere verdien av dei våpena som blir foretakene, Legeforeningen, og alle private og omfatta i utanlandske marknader eller til å ideelle utdanningsvirksomheter. Det vises for søkje om løyve på dei strenge vilkåra som gjeld øvrig til nærmere omtale under kap. 783. for å ha denne typen våpen. Regjeringa foreslår Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på derfor at vedtak 529 blir oppheva, jf. forslag til egnet måte når Helsedirektoratets prosesser er vedtak.’ ferdige.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ingen merknader. 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtak nr. 529, 8 mars 2018 er opphevet ved vedtak XIII.»

4.5 Justis- og Offentleggjering av krenkande bilete av andre beredskapsdepartementet Vedtak nr. 532, 8. mars 2018 Våpeneigarar «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovfor- Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 slag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan bilder av andre som har avslørende, nedverdi- våpeneiere som rammes av forbudet mot gende eller krenkende karakter, og som ekspli- enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kom- sitt forbyr hevnporno, samt vurdere behovet penseres.» for endring i strafferammen for denne typen lovbrudd.» Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Prop. 165 L (2016–2017), Innst. 146 L (2017– ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, 2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018). er Dokument 8:79 S (2017–2018) Representant- Regjeringen har vurdert korleis våpeneiga- forslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, rar som blir råka av forbodet mot enkelte typar Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud om ny halvautomatiske rifler kan kompenserast. De straffebestemmelse som tydeliggjør at det er ulov- våpena som blir ramma, har høgst ulik verdi lig å dele eller offentliggjøre bilder som er avslø- grunna variasjon i alder og våpenmodell. Ein rende, nedverdigende eller krenkende for den individuell vurdering av kompensasjon vil der- eller de som avbildes og som øker strafferammen for vere økonomisk administrativt krevjande å for å spre denne typen bilder uten samtykke og administrere. Dersom ein kompensasjon Innst. 139 S (2017–2018). skulle bli gitt bør det i så fall vere etter ein stan- Vedtaket er under behandling. Justis- og dardsats og i form av ein moderat destruk- beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 sjonspant. Politiet har ikkje sikre tal på kor på høyring forslag til lovendringar for å følgje mange som kan bli råka, men dei anslår at talet opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vur- kan vere ca. 2 000. Uansett utgjer det eit lite 136 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

dere behovet for lovendring før utløpet av den 2019. Her vart det blant anna foreslått endra noverande stortingsperioden.’ reglar knytte til meldeplikt og internering av Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020– barn. Departementet tek sikte på å fremme ein 2021) ingen merknader.» lovproposisjon i 2020 eller 2021.’ Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020– 2021) ingen merknader. Alternativ til fengsling av barn Departementet tar sikte på å fremme en Vedtak nr. 539, 15. mars 2018 lovproposisjon i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle Tvangsreturnering av barnefamiliar barn i forbindelse med uttransportering etter Vedtak nr. 541, 15. mars 2018 utlendingsloven.» «Stortinget ber regjeringen utrede bruk av Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som 15. januar 2021: et alternativ til frihetsberøvelse som internering av barnefamilier som skal tvangsreturne- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- res, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- bare benyttes som en siste utvei når andre tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: alternativer er utprøvd eller vurdert. Der myn- ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av dighetene kommer til at frihetsberøvelse er Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017– nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre 2018). alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et Vedtaket er under behandling. Departe- eget barne- og familieinternat som er familie- mentet sende ei utgreiing og forslag til og barnevennlig, og som ivaretar barnets endringar i utlendingslova på høyring i desem- behov. Det fremmes en sak for Stortinget sna- ber 2019. Her vart det blant anna foreslått rest mulig.» endra reglar knytt til meldeplikt og internering av barn. Departementet tek sikte på å fremme Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. ein lovproposisjon i 2021.’ januar 2021: Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Einslege mindreårige asylsøkarar ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Vedtak nr. 540, 15. mars 2018 Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017– 2018). «Stortinget ber regjeringen sørge for at det Vedtaket er under behandling. Politidirek- snarest etableres reelle alternativer til frihets- toratet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for berøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, departementet. Departementet sende eit for- som ivaretar hensynet til barnets beste.» slag på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til mel- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev deplikt og internering av barn. Det vart også 15. januar 2021: gjort greie for bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) utan at det vart foreslått «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- gjennomført. Departementet tek sikte på å skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.’ tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020– ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av 2021) ingen merknader. Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017– Departementet tar sikte på å fremme en 2018). lovproposisjon i 2021.» Vedtaket er under behandling. Departe- mentet sende eit forslag på høyring i desember 2020–2021 Meld. St. 15 137 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Vedtaket er følgt opp. Etter at regjeringa til- Utvising og innreiseforbod – barn tredde i 2013 har budsjettet til politiet auka Vedtak nr. 542, 15. mars 2018 reelt med 4,4 mrd. kroner, av dei har 3,3 mrd. vore på driftsbudsjettet til politiet. Dette har «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme blant anna lagt grunnlaget for ei kraftig oppbe- eventuelle forslag om endring av utlendingslo- manning i politiet og for gjennomføringa av ven som gjør det mulig for utlendingsforvalt- politireforma. For 2021 legg regjeringa til rette ningen å supplere bruk av utvisning og innrei- for å styrke nærværet ved dei geografiske seforbud med et bredere sett av reaksjonsfor- einingane gjennom å foreslå å auke løyvinga til mer når særlige forhold tilsier det, som politiet med 477,8 mill. kroner. Løyvinga tilsva- hensynet til barns beste.» rar ei vidareføring av dei mellombelse 400 poli- tistillingane som blei oppretta i samband med Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Prop. 67 S (2019–2020). Løyvingsaukinga til 15. januar 2021: stillingane foreslås som ei varig auking. Stillin- gane skal overførast til politidistrikta når det «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ekstraordinære bemanningsbehovet som føl- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- gjer av virusutbrotet har falt bort, og skal i tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: hovudsak nyttas til å styrke dei geografiske ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Doku- driftseiningane.’ ment 8:42 S (2017–2018) Representantforslag Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020– fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og 2021) ingen merknader.» Torhild Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Innst. 140 S (2017–2018). Personvernkommisjon Vedtaket er under behandling. Departe- Vedtak nr. 588, 10. april 2018 mentet sende eit forslag om endring i utlendingslova knytt til utvising og tilleggstid for «Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til permanent opphaldsløyve på høyring i mars den varsla personvernkommisjonen inkluderer 2020. Høyringsfristen var 5. juni 2020. Departe- eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for per- mentet tek sikte på å fremme ein lovproposi- sonvernet til barn, og å kome med tiltak for å sjon i 2020 eller 2021.’ styrke dette.» Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020– 2021) ingen merknader. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Departementet tar sikte på å fremme en 15. januar 2021: lovproposisjon i 2021.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Styrking av lensmannskontor tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 579, 5. april 2018 ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:68 S (2017–2018) Representant- «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei styrking av de lensmannskontorene som står Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, igjen etter gjennomføringen av politirefor- André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Alme- men.» land, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns personvern og Innst. 174 S Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev (2017–2018). 15. januar 2021: Vedtaket er følgt opp. Regjeringa sette ned personvernkommisjonen juni 2020, og det er «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- fastsett i mandatet at kommisjonen skal kart- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- leggje korleis personvernet til born og unge tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: blir vareteke i Noreg.’ ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Doku- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ment 8:10 S (2017–2018) om styrking av det ingen merknader.» lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018). 138 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

å innehalde dei nødvendige forenklingane og Valdsoffererstatning har derfor greidd ut andre og meir omfattande Vedtak nr. 589, 10. april 2018 forslag til lovendringar. Forslag til ei ny lov om erstatning frå staten til dei som er blitt utsette «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for vald, vart send på høyring 4. september. oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Høyringsfristen er 4. desember 2020. I høy- Stortinget med en vurdering av behovet for å ringsnotatet er det foreslått at den nye lova skal endre regelverket slik at voldsoffererstatnings- få verknad for alle saker der det blir søkt om ordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.» erstatning frå staten etter at ny lov trer i kraft. I tillegg er det foreslått at den øvre grensa for Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. kor mykje som kan bli utbetalt i erstatning frå januar 2021: staten, skal få verknad for tidlegare behandla saker der det ligg føre dom om erstatning. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Regjeringa tek sikte på å leggje fram proposi- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- sjon med forslag til ny lov for Stortinget i 2021. tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Sjå nærmare omtale under programkategori ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket 06.70.’ er eit representantforslag frå stortingsrepre- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) sentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria- ingen merknader.» Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen. Diskriminering – kjønnsuttrykk Vedtaket er under behandling. Sjå samla Vedtak nr. 698, 7. mai 2018 svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018 under.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ingen merknader.» å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer Valdsoffererstatning som fremsettes, eller diskriminering som utø- Vedtak nr. 590, 10. april 2018 ves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.» «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsof- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev fererstatningsordningen omfatter voldsofre fra 15. januar 2021: eldre saker og gjenopptakelsessaker.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- 15. januar 2021: tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- er Dokument 8:109 S (2017–2018) Represen- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tantforslag fra stortingsrepresentantene Anette tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Ghara- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket hkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria- er eit representantforslag frå stortingsrepre- Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsi- sentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria- dentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmel- Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S sene om diskriminering og hatkriminalitet og (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå Innst. 238 S (2017–2018). justiskomiteen. Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9 (2019–2020).’ Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) har lege til oppfølging i departementet. Depar- ingen merknader.» tementet vurderte forslaget frå utvalet til ikkje 2020–2021 Meld. St. 15 139 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

slik ekstern juridisk utgreiing. Justis- og bered- Kjøp av seksuelle tenester skapsdepartementet vil i samråd med andre Vedtak nr. 699, 7. mai 2018 berørte departement vurdere korleis tilrådin- gane i rapporten skal følgjast opp.’ «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) endring av straffeloven som sikrer at forsøk på ingen merknader.» kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Eige lovverk for Statens barnehus 15. januar 2021: Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- et eget lovverk for Statens Barnehus som sik- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: rer ivaretakelse av hele mandatet til Statens ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Barnehus.» er Dokument 8:123 S (2017–2018) Represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jør- 15. januar 2021: gen Bekkevold og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- og Innst. 236 S (2017–2018). skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: (2019–2020).’ ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 ingen merknader.» S (2017–2018). Vedtaket er under behandling. Arbeidet med å gjere Statens barnehus så godt som Utanlandsopphald mogleg følgjer opptrappingsplanen mot vald og Vedtak nr. 788, 29. mai 2018 overgrep mot barn og dei tiltaka som er knytte til denne. Dette gjeld både arbeidet med å vur- «Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjø- dere behovet for eit eige lovverk for å vareta ring av hjemler i straffeloven som holder for- mandatet, og anna regelverksarbeid. Politidi- eldre ansvarlige dersom barn sendes på uten- rektoratet har engasjert NOVA/OsloMet til å landsopphold mot sin vilje.» gjere ei evaluering av ordninga med barnehusa. Evalueringa vart sett i gang hausten Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 2019, og vil vere klar i løpet av våren 2021. Før 15. januar 2021: denne evalueringa er ferdig vil departementet ikkje sette i gang med å vurdere eit eige lov- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- verk knytt til barnehusa.’ skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ingen merknader.» ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot Regelverk for teieplikt, opplysingsplikt og sosial kontroll og æresvald. opplysingsrett – vald og overgrep Vedtaket er under behandling. Regjeringa Vedtak nr. 798, 29. mai 2018 sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å gi råd om korleis ein kan førebyggje at barn og «Stortinget ber regjeringen utrede, for så å unge blir etterlatne i utlandet utan at dei fremme et lovforslag, for å revidere og sam- ønskjer det. Ekspertgruppa overleverte rap- ordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opp- porten i mars 2020. Ekspertgruppa tilrår at det lysningsplikt og opplysningsrett, herunder setjast ned eit eksternt juridisk utval som skal reglene om samarbeid mellom ulike tjenester gå gjennom det samla regelverket på feltet. og etater, samt reglene om samtykke, slik at Rapporten peikar blant anna på ulike straffe- flere saker som gjelder vold og overgrep, vil rettslege problemstillingar som kan inngå i ei kunne avdekkes og følges opp på en god måte.» 140 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L S (2017–2018). (2017–2018). Vedtaket er under behandling. Departe- Oppmodingsvedtaket er følgt opp i Prop. 40 mentet har i september 2020 sendt på høyring L (2019–2020).’ et framlegg til endringar i forvaltningslova Kommunal- og forvaltningskomitéen har i m.m. Dette framlegget er ei dels oppfølging av Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» utgreiinga til Forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og større grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Vedtak nr. 899, 12. juni 2018 Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- vil såleis leggje til rette for større grad av sam- tingsmelding om sikring av utviklingshemme- arbeid mellom ulike tenester og etatar. Eit slikt des menneskerettigheter der erfaringene med utvida lovgrunnlag for deling av opplysningar vergemålsloven gjennomgås og foreslå nød- som er omfatta av teieplikt, medfører at ein i vendige lovendringer som sikrer den enkelte mindre grad blir avhengig av samtykke. vergetrengendes medbestemmelse og rettssik- Vidare er det òg gjennomført ei utgreiing kerhet.» som i eit heilskapleg perspektiv tek føre seg tema teieplikt, opplysningsplikt og opplys- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. ningsrett innanfor det offentlege. Denne januar 2021: utgreiinga vil bli send på høyring i 2020, og dette skal resultere i eit utkast til ein praktisk «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- oppbygd og autoritativ rettleiar til bruk på tvers skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- av ulike sektorar. Det skal her slåast tydeleg tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: fast korleis regelverket om teieplikt, opplys- ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedta- ningsplikt og opplysningsrett skal forståast og ket er Innst. 377 S (2017–2018). praktiserast. Ein heilt sentral faktor som låg til Vedtaket er under behandling. Verjemål blir grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald behandla i meldinga i samsvar med ordlyden i og andre overgrep som rammar barn og unge.’ oppmodingsvedtaket. Som følgje av virusutbro- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) tet tek regjeringa sikte på å leggje frem mel- ingen merknader.» dinga våren 2021. Sjå elles omtalen av oppmodingsvedtak nr. 894 i Prop. 1 S for Kulturdepar- tementet.’ Mishandlingsføresegna Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Vedtak nr. 856, 6. juni 2018 ingen merknader.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingslo- Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter ven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmel- Vedtak nr. 916, 12. juni 2018 sen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vur- «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig deringer og eventuelle endringer som er legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) gjort.» ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.» 2020–2021 Meld. St. 15 141 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev og omsorgsdepartementet og Kunnskapsde- 15. januar 2021: partementet har gitt Politidirektoratet (POD) i oppdrag på sitt ansvarsområde å leggje til rette «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- for at Rettsgenetisk senter (RGS) skal kunne skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- utføre DNA-analysar for strafferettspleien. tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Målet er at RGS kan starta opp med å levere ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, analysar våren 2021. Status skal omtalast i er Dokument 8:191 S (2017–2018) Represen- årsrapporten for 2020.’ tantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylke- ingen merknader.» snes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanaly- ser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter (2017–2018). Vedtak nr. 919, 12. juni 2018 Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdeparte- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at mentet i samarbeid med Helse- og omsorgsde- Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til partementet har gitt Politidirektoratet og Uni- 25 prosent av de analysene det er behov for.» versitetet i Tromsø i oppdrag på sine ansvars- områder å leggje til rette for at Rettsgenetisk Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev senter (RGS) kan utføre DNA-analysar for 15. januar 2021: strafferettspleien. Målet er at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021. Status skal «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- omtalast i årsrapportane for 2020.’ skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ingen merknader.» ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylke- Vedtak nr. 918, 12. juni 2018 snes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanaly- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S man utvikler og utvider dagens tekniske IKT- (2017–2018). løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommuni- Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskaps- sere med flere leverandører av rettsgenetiske departementet, Helse- og omsorgsdeparte- tjenester.» mentet og Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet med å leggje til rette for at RGS Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev kan levere frå 10 til 25 prosent av analysane det 15. januar 2021: er behov for.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ingen merknader.» skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, 4.6 Klima- og miljødepartementet er Dokument 8:191 S (2017–2018) Represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylke- Stortingsmelding om kulturminnefeltet snes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Vedtak nr. 204, 12. desember 2017 Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanaly- ser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S «Stortinget ber regjeringen legge frem en stor- (2017–2018). tingsmelding om kulturminnefeltet.» Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- 142 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: miljødepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av ‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017– Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– 2018). 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kultur- og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga miljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og romartal I. mangfold ble behandlet i Stortinget 15. juni Nasjonalt resultatmål om materialgjenvin- 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. Regjeringa ning er utarbeidd og blir lagt fram for Stortin- ser på vedtaket som følgt opp.’ get i statsbudsjettet for 2021. I oppmodingsved- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. taket blir det òg bedt om nasjonale mål for 14 S (2020–2021) ingen merknader.» avfallsførebygging og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke. EU har ikkje prøvd å lage slike mål, truleg på grunn av dei meto- Nasjonale mål på kulturminnefeltet diske utfordringane som ligg her. Vedtak nr. 205, 12. desember 2017 Det er utarbeidd nytt nasjonalt mål for materialgjenvinning, som også er den tilnær- «Stortinget ber regjeringen vente med å reali- minga EU har følgt. Regjeringa ser på vedtaket tetsbehandle endrede nasjonale mål til stor- som følgt opp.’ tingsmeldingen om kulturminnefeltet er Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S behandlet.» (2020–2021) ingen merknader.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Vedtak nr. 481, 27. februar 2018 partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen gi kommunene ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjen- Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017– nom kommunenes gjenbruksstasjoner.» 2018). Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kultur- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev miljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og 18. januar 2021: mangfold blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. I denne «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- meldinga presenterer regjeringa tre nye nasjo- partementet fremgår følgende om Klima- og nale mål. Regjeringa ser på vedtaket som følgt miljødepartementets oppfølging: opp.’ ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– 14 S (2020–2021) ingen merknader.» 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II. Nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjen- Det er vurdert at kommunane allereie har vinning og gjenbruk dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkje- Vedtak nr. 480, 27. februar 2018 leg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S «Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål (2018–2019). Energi- og miljøkomiteen tok for avfallsforebygging, materialgjenvinning og regjeringa si vurdering til orientering og bad gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomi- om ei orientering om kor vidt kommunane føl- pakke.» gjer opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018– 2019). 2020–2021 Meld. St. 15 143 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Klima- og miljødepartementet vil komme Miljødirektoratet har greidd ut krav til tilbake til Stortinget med ei orientering om kor utsortering og materialgjenvinning av matav- vidt kommunane følgjer opp.’ fall og plastavfall og komme med forslag til ei Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S forskrift for å regulere dette. Saka ligg til (2020–2021) ingen merknader.» behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfalls- (2020–2021) ingen merknader.» selskap Vedtak nr. 482, 27. februar 2018 Avfall fra offentlige tjenester og andre som produ- «Stortinget ber regjeringen gi kommunene serer avfall som likner husholdningsavfall anledning til selv å bestemme om de ønsker Vedtak nr. 486, 27. februar 2018 samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.» «Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og Klima- og miljødepartementet uttaler i brev andre som produserer avfall som likner hus- 18. januar 2021: holdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- husholdningsavfall.» partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: Klima- og miljødepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av 18. januar 2021: Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga partementet fremgår følgende om Klima- og romartal III. miljødepartementets oppfølging: Departementet arbeider med saka. Regje- ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av ringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– måte.’ 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga (2020–2021) ingen merknader.» romartal VII. Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsortering og materialgjenvinning av matav- Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast fall og plastavfall og komme med forslag til ei og matavfall forskrift for å regulere dette. Saka ligg til Vedtak nr. 485, 27. februar 2018 behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ «Stortinget ber regjeringen stille krav til utsor- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S tering og materialgjenvinning av plast og (2020–2021) ingen merknader.» matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.» Rensing av flyveaske Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 487, 27. februar 2018 18. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen utrede påbud om «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- rensing av flyveaske og komme til Stortinget partementet fremgår følgende om Klima- og med dette på egnet måte.» miljødepartementets oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– 18. januar 2021: 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- romartal VI. partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: 144 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– (2020–2021) ingen merknader.» 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI. Fosforgjenvinning Flygeoske oppstår ved forbrenning av avfall Vedtak nr. 490, 27. februar 2018 og blir rekna som farleg avfall. Ved å material- gjenvinne salt og tungmetall i slik oske, kan «Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler behovet for deponi for denne fraksjonen farleg og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvin- avfall reduserast. Ekspertutvalet om farleg ning i Norge.» avfall, som overleverte si tilråding til regjeringa i november 2019, peikte på ei betydeleg tekno- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev logiutvikling knytt til slik materialgjenvinning/ 18. januar 2021: reinsing av flygeoske. Dei viste samstundes til at det tek tid å kommersialisere teknologiane, «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- men at anlegg under utvikling indikerer at tek- partementet fremgår følgende om Klima- og nologiane er i ferd med å bli modne. Miljødi- miljødepartementets oppfølging: rektoratet vurderer også at materialgjenvin- ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av ning av flygeoske på sikt kan være mogleg, og Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– at det kan bli aktuelt å vurdere regulering gjen- 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk nom forskrift. Departementet vil følgje og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga utviklinga på området, men vurderer ikkje at romartal XVI. det er aktuelt å greie ut påbod om reinsing av Departementet arbeider med saka. Stortin- flygeoske no. Regjeringa vil komme tilbake til get vil bli orientert på eigna måte.’ Stortinget på eigna måte.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.» (2020–2021) ingen merknader.»

Oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og Matkastelov nye kunstgressbaner Vedtak nr. 489, 27. februar 2018 Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til «Stortinget ber regjeringen innføre et regel- en matkastelov som omfatter næringsmiddelin- verk som sikrer at effektivt utstyr for oppsam- dustrien og matvarebransjen. Loven bør ling av gummigranulat fra eksisterende og nye omfatte påbud om å donere all spiselig over- kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra skuddsmat til veldedige formål og sekundært 1. januar 2019.» til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøk- keltall knyttet til matsvinn og reduksjon av mat- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev svinn.» 18. januar 2021:

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- 18. januar 2021: partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av partementet fremgår følgende om Klima- og Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– miljødepartementets oppfølging: 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk ‘Vedtaket vart gjort ved behandling av og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– romartal XXIII. 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk Klima- og miljødepartementet tek sikte på å og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga innføre reglar om etablering og drift av kunst- romartal XV. grasbaner. Miljødirektoratet har utarbeidd eit Departementet arbeider med saka. Stortin- forslag til forskrift som har vore på offentleg get vil bli orientert på eigna måte.’ høyring. Departementet har i juli 2020 motteke forslag til forskrift frå Miljødirektoratet, og for- 2020–2021 Meld. St. 15 145 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

slaget er til vurdering i departementet. Stortin- Vedtaket må sjåast i samanheng med ved- get vil bli orientert på eigna måte.’ tak nr. 503 av 12. april 20181, Handlingsplan for Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S kretsløpsøkonomi. Regjeringa arbeider med (2020–2021) ingen merknader.» ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Revidert strategi mot marin plastforsøpling og (2020–2021) ingen merknader.» spredning av mikroplast Vedtak nr. 492, 27. februar 2018 EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og «Stortinget ber regjeringen revidere strategi anleggsnæringen mot marin plastforsøpling og spredning av Vedtak nr. 496, 27. februar 2018 mikroplast innen 2020.» «Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når Klima- og miljødepartementet uttaler i brev EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og 18. januar 2021: anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødven- dige virkemidler, herunder vurdere en skjer- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ping av kravene til byggavfall i teknisk for- partementet fremgår følgende om Klima- og skrift.» miljødepartementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– januar 2021: 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- romartal XXIV. partementet fremgår følgende om Klima- og Ei revidering vil omfatte både nye tiltak og miljødepartementets oppfølging tiltak som er i gang. Departementet har sett i ‘Vedtaket vart gjort ved behandling av gang dette arbeidet slik at revidert plaststra- Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017– tegi ligg føre i 2020. Stortinget vil bli orientert 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk på eigna måte.’ og sirkulær økonomi. Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Departementet arbeider med saka. Stortin- (2020–2021) ingen merknader. get vil bli orientert på eigna måte.’ Arbeidet har blitt noe forsinket. Departe- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S mentet tar nå sikte på at revidert plaststrategi (2020–2021) ingen merknader.» vil bli lagt fram våren 2021.»

Arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangs- Nasjonal strategi for en sirkulær økonomi artikler av plast Vedtak nr. 493, 27. februar 2018 Vedtak nr. 498, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjo- «Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase nal strategi for en sirkulær økonomi.» unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: 18. januar 2021:

EU har vedteke direktiv om å redusere mil- avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. jøkonsekvensar av enkelte plastprodukt. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017– Direktivet stiller ulike krav til ulike produkt- 2018). grupper. Landa skal mellom anna innføre Miljødirektoratet har greidd ut krav til omsetningsforbod mot enkelte eingongsarti- utsortering og materialgjenvinning av matav- klar. Miljødirektoratet har gjennomført høy- fall og plastavfall og komme med forslag til ei ring av forslag til forbod for desse eingongsar- forskrift for å regulere dette. Saka ligg til tiklane og vil komme tilbake til departementet behandling i departementet. Stortinget vil bli med sitt endelege forslag. Klima- og miljøde- orientert på eigna måte.’ partementet har fått forslag frå ei arbeids- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S gruppe med deltaking frå næringslivet og (2020–2021) ingen merknader.» arbeidstakar- og miljøorganisasjonar om moglege tiltak for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast for produkt der direk- Handlingsplan for kretsløpsøkonomi tivet ikkje krev forbod. Arbeidsgruppa leverte Vedtak nr. 503, 27. februar 2018 rapporten sin i april 2020 og departementet vurderer no vidare oppfølging. Stortinget vil bli «Stortinget ber regjeringen lage en forplik- orientert på eigna måte.’ tende handlingsplan for kretsløpsøkonomi Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S med mindre ressurssløsing i alle deler av sam- (2020–2021) ingen merknader. funnet.» Høsten 2020 kom Miljødirektoratet med et endelig forslag til forbud mot enkelte engangs- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev artikler. Endring i produktforskriften ble ved- 18. januar 2021: tatt 18. desember med virkning fra 3. juli 2021, som er felles gjennomføringsfrist i hele EØS- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- området. Miljødirektoratet har i tillegg fått i partementet fremgår følgende om Klima- og oppdrag å vurdere forslag til gjennomføring av miljødepartementets oppfølging: andre bestemmelser i direktivet som vil føre til ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, redusert bruk og reduserte miljøkonsekven- er representantforslag frå stortingsrepresen- ser av engangsprodukter. tant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk Departementet anser med dette vedtaket sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av som fulgt opp.» avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017– 2018). Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av Vedtaket må sjåast i samanheng med ved- plast- og matavfall tak nr. 493 av 12. april 20182, Nasjonal strategi Vedtak nr. 502, 27. februar 2018 for ein sirkulær økonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. «Stortinget ber regjeringen pålegge kommu- Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ ner og næringsaktører utsortering og material- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S gjenvinning av plast- og matavfall i tråd med (2020–2021) ingen merknader.» anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Helhetlig plan for Oslofjorden 18. januar 2021: Vedtak nr. 575, 5. april 2018

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- «Stortinget ber regjeringen legge fram helhet- partementet fremgår følgende om Klima- og lig plan for Oslofjorden – med mål om at fjor- miljødepartementets oppfølging: den skal oppnå god miljøtilstand, restaurere ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv er representantforslag frå stortingsrepresen- og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.» tant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av 2 Korrekt dato er 27. februar 2018 2020–2021 Meld. St. 15 147 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Kutt i klimagassutslipp – sektorvise ambisjoner Vedtak nr. 671, 3. mai 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og «Stortinget ber regjeringen legge frem sektor- miljødepartementets oppfølging: vise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, ikke-kvotepliktig sektor.» er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Abid Q. Raja om ein heilskapleg forvaltnings- 18. januar 2021: plan for Oslofjorden, jf. Dok. 8:51 S (2017– 2018) og Innst. 203 S (2017–2018). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Klima- og miljødepartementet er godt i partementet fremgår følgende om Klima- og gang med ein heilskapleg plan for Oslofjorden. miljødepartementets oppfølging: Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for (2020–2021) ingen merknader.» 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling i Utrede strengere krav til svartvanns- og gråvanns- Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil utslepp fra cruiseskip komme tilbake til Stortinget på eigna måte i Vedtak nr. 661, 3. mai 2018 løpet av 2020.’ Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S «Stortinget ber regjeringen utrede strengere (2020–2021) ingen merknader. krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cru- I Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for iseskip.» 2021–2030 la regjeringen frem sektorvise utslippsbaner. Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Departementet anser med dette vedtaket 18. januar 2021: som fulgt opp.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og Implementere krav og reguleringer til utslipp fra miljødepartementets oppfølging: cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjordar m.m. ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Vedtak nr. 672, 3. mai 2018 er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid «Stortinget ber regjeringen implementere krav og representantforslag frå stortingsrepresen- og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og tantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir egnede virkemidler for å sørge for innfasing av Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mål i klimaforliket om å kutte norske klimag- mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp assutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017– fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så 2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga snart det er teknisk gjennomførbart, og senest i innstillinga romartal VIII. innen 2026.» Sjøfartsdirektoratet arbeider med sikte på å innføre strengare krav til utslepp av kloakk frå Klima- og miljødepartementet uttaler i brev skip langs kysten. Miljødirektoratet har i opp- 18. januar 2021: drag å vurdere mottakskapasitet for kloakk. Sjøfartsdirektoratet er i gang med å greie ut om «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- utsleppkrava som er innførte for skip i verds- partementet fremgår følgende om Klima- og arvfjordane, inkludert krava til utslepp av grå- miljødepartementets oppfølging: vatn og kloakk, kan innførast i andre fjordar. ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid (2020–2021) ingen merknader.» og representantforslag frå stortingsrepresen- 148 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

tantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt under- Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets søkelser mål i klimaforliket om å kutte norske klimag- Vedtak nr. 764, 28. mai 2018 assutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017– 2018) og Innst. 253 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Regjeringa er i gang med å redusere stortingsmeldingen om kulturminnefeltet utsleppa av klimagassar og lokal luftforurei- foreta en gjennomgang av dekningsplikten når ning frå skipstrafikk i norske fjordar. 1. mars gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter 2019 innførte Sjøfartsdirektoratet som eit før- kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å inn- ste steg strengare utsleppskrav til skip i verds- lemme «utvidelser og nybygg av driftsbygnin- arvfjordane. Departementet har motteke Sjø- ger på alminnelige gårdsbruk» i bestemmelsen fartsdirektoratets tilråding om utviding av for «mindre, private tiltak».» krava i verdsarvfjordane til skip i andre norske fjordar og konsekvensane av vedtaket frå Stor- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev tinget om nullutslepp for turistskip og ferjer i 18. januar 2021: verdsarvfjordane seinast innan 2026. Det blir no vurdert kva for steg som skal takast vidare «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- for å følgje opp oppmodingsvedtaket. Regje- partementet fremgår følgende om Klima- og ringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna miljødepartementets oppfølging: måte.’ ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S er representantforslag frå stortingsrepresen- (2020–2021) ingen merknader.» tantane Steinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennomgang av grenseoppgangen mellom «mindre» og «større» tiltak i kulturminnelova Nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger §§ 9 og 10 (Innst. 306 S (2017–2018)). I dette Vedtak nr. 674, 3. mai 2018 forslaget blei det fremja følgjande: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjen- «Stortinget ber regjeringen snarest mulig nomgang av dekningsplikten når gårdbrukere utrede et nasjonalt forbud mot salg av helium- blir pålagt undersøkelser etter kulturminnelo- ballonger, og komme tilbake til Stortinget på ven §§ 9 og 10, og sørge for at utvidelser og egnet måte.» nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under bestemmelser for Klima- og miljødepartementet uttaler i brev ‘mindre, private tiltak’. Gjennomgangen legges 18. januar 2021: frem for Stortinget på egnet måte.» I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kultur- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- miljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og partementet fremgår følgende om Klima- og mangfold har regjeringa lagt fram sitt svar på miljødepartementets oppfølging: dette oppmodingsvedtaket. Meldinga blei ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for datert 16. juni 2020. Meldinga baserer seg på 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid det generelle prinsippet i norsk klima- og miljø- og representantforslag frå stortingsrepresen- forvaltning om at den som er årsak til at miljøet tantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, blir forureina eller forringa, skal bere eventu- Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir elle kostnader knytte til arbeidet med å redu- Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets sere skaden. For kulturmiljøfeltet inneber mål i klimaforliket om å kutte norske klimag- dette at den som er årsak til tap av kulturmiljø, assutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017– skal betale det det kostar å sikre kjeldeverdien 2018) og Innst. 253 S (2017–2018). for framtida og for fellesskapet. Kulturmin- Departementet vurderer vidare behov for nelova opnar for at det kan gjerast unntak frå utgreiing av eit slikt nasjonalt forbod mot sal av dette prinsippet ved «mindre, private tiltak» og heliumballongar. Stortinget vil bli orientert på der det ligg føre «særlige grunner». I oppføl- eigna måte.’ ginga av meldinga vil regjeringa starte arbeidet Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S med å utarbeide nærmare retningslinjer for (2020–2021) ingen merknader.» 2020–2021 Meld. St. 15 149 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

kva som ligg i omgrepet «særlige grunner». 4.7 Kommunal- og Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’ moderniseringsdepartementet Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.» Redusert sårbarheit i elektronisk kommunikasjon Vedtak nr. 65, 4. desember 2017 Oppmykning i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark «Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet Vedtak nr. 815, 1. juni 2018 med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i tele- «Stortinget ber regjeringen foreta oppmyknin- nettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 ger i forskriftene til lov om motorferdsel i er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt utmark som gjør det mulig for kommunene å gi videre merbehov og komme tilbake til Stortin- dispensasjoner for bruk av elmotor med get på egnet måte.» begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilo- meter. Dispensasjon bør bare kunne gis etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- kommunene har vurdert om det er forsvarlig ut ler i brev 12. januar 2021: fra hensynet til vannet som levested for viltar- ter og fugler, herunder særskilt legge vekt på «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og hensynet til hekkeområder.» moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev partementets oppfølging: 18. januar 2021: ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det partementet fremgår følgende om Klima- og bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot miljødepartementets oppfølging: for alternativt kjernenett. I statsbudsjettene for ‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dok 2018, 2019 og 2020 er det også bevilget til 8:77 S (2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017– sammen 100 mill. kroner for å legge til rette for 2018). fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S Vedtaket krev ei endring av motorferdsel- (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, lova. Saka blei slått saman med andre skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte endringar i same lovverk, og høyringa starta i sårbarheter i den elektroniske kommunikasjo- desember 2019. nen i Norge og mot utlandet. Departementet tek sikte på å fremje ein For alternativt kjernenett er det igangsatt proposisjon for Stortinget om denne og andre flere tiltak, blant annet knytting av Svalbardfi- endringar i motorferdsellova hausten 2020. beren til to uavhengige transportnett på fast- Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ landet. For fiberkabler til utlandet er det inn- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S gått en kontrakt om etablering av et nytt sjøfi- (2020–2021) ingen merknader til dette. bersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i En proposisjon om denne og andre Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ endringer i motorferdselloven ble fremmet for fra starten av 2022. Stortinget 23. oktober 2020 (Prop. 20 L (2020– Departementet og Nasjonal kommunika- 2021) Endringer i motorferdselloven (båter med sjonsmyndighet arbeider med vurdering og elmotor på små vann mv.)). Proposisjonen er til igangsetting av ytterligere tiltak innenfor ram- behandling i Stortinget. Regjeringen anser mene av Stortingets bevilgninger. etter dette vedtaket som fulgt opp.» Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’ Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.» 150 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniseringsde- Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller partementets oppfølging: Vedtak nr. 648, 24. april 2018 ‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsre- «Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen presentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisa- om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgi- beth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slags- vere og arbeidstakere i offentlig sektor om vold Vedum om at tre skal være et hovedele- dobbeltroller.» ment i det nye regjeringskvartalet, jf. Doku- ment 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018). Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Statsbygg har utarbeidet en innovasjons- ler i brev 12. januar 2021: strategi for å legge planmessig til rette for innovasjonstiltak. Det er også valgt en kontrakts- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og trategi med tidlig involvering av entreprenø- moderniseringsdepartementet fremgår føl- rene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt gende om Kommunal- og moderniseringsde- regjeringskvartal, kap. 6 Gode miljøløsninger i partementets oppfølging: nytt regjeringskvartal. ‘Dokumentene som ligger til grunn for for- I forprosjektfasen har prosjektet samarbei- slaget er representantforslag fra stortingsre- det med Nasjonalt program for leverandørut- presentantene Freddy André Øvstegård, Petter vikling for å bidra til innovasjon og utvikling Eide og Karin Andersen om granskning og til- hos norske leverandører. Det er blant annet tak for å forhindre dobbeltroller i offentlig bar- gjennomført dialogkonferanser med leveran- nevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S dørmarkedet, og fire innovasjonstiltak har fått (2017–2018). støtte fra Norsk forskningsråd. Ett tiltak har For å sikre tilliten til statsforvaltningen, også mottatt støtte fra «Prosjekt Fast-track for arbeides det med forslag til sentrale retnings- sirkulærøkonomi», som er bevilget fra Klima- linjer for registrering av ansattes økonomiske og miljødepartementet. Alle innovasjonstilta- interesser, som kan gi et rammeverk for opp- kene vil følges opp i gjennomføringsfasen, og rettelse av eventuelle registre i den enkelte basert på løpende vurdering blir tiltak imple- statlige virksomhet. Slike sentrale retningslin- mentert i prosjektet. Samarbeidet med Nasjo- jer vil også styrke kunnskapen om habilitetsre- nalt program for leverandørutvikling vil også glene, og bevisstgjøre arbeidsgivere og videreføres i gjennomføringsfasen. arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltrol- Departementet anser med dette at anmod- ler. Anmodningsvedtaket følges derfor opp ningsvedtaket er fulgt opp.’ sammen med anmodningsvedtak nr. 590, 12. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde april 2016 om registrering av økonomiske i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» interesser for departementsråder.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Nytt regjeringskvartal (II) Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

Nytt regjeringskvartal (I) «Stortinget ber regjeringen sørge for at regje- Vedtak nr. 705, 14. mai 2018 ringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fremme av klimavennlige løsninger i offentlig bygging av regjeringskvartalet skal bidra til byggevirksomhet, med strenge sikker- innovasjon og utvikling hos norske leverandø- hetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige rer i tråd med målene for Nasjonalt program for anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges leverandørutvikling.» til grunn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021: ler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- moderniseringsdepartementet fremgår føl- 2020–2021 Meld. St. 15 151 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniseringsde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- partementets oppfølging: ler i brev 12. januar 2021: ‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsre- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og presentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisa- moderniseringsdepartementet fremgår føl- beth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slags- gende om Kommunal- og moderniseringsde- vold Vedum om at tre skal være et hovedele- partementets oppfølging: ment i det nye regjeringskvartalet, jf. Doku- ‘Dokumentene som ligger til grunn for for- ment 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018). slaget er representantforslag fra stortingsre- Regjeringen har høye miljøambisjoner i presentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisa- prosjekt nytt regjeringskvartal, jf. Meld. St. 21 beth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slags- (2018–2019) Nytt regjeringskvartal kap. 6. Det vold Vedum om at tre skal være et hovedele- høye sikkerhetsnivået stiller krav til fasade og ment i det nye regjeringskvartalet, jf. Doku- bærende konstruksjoner, noe som gjør det ment 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018). utfordrende å nå de aller høyeste miljømålene. Departementet legger stor vekt på klima- Nytt regjeringskvartal vil likevel bli et godt mil- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, jøprosjekt, der det blant annet etableres en sjø- også fra materialene som benyttes, gjennom vannsbasert varme- og kjøleløsning. hele livsløpet. Klimafotavtrykket følges opp iht. Prosjektets hovedgrep for å operasjonali- NS 3720:2018 Metode for klimagassberegnin- sere reguleringsplanens miljøprogram er å ser- ger for bygninger, på metodens mest omfat- tifisere i henhold til BREEAM-NOR (Building tende nivå. Dette innebærer at materialer som Research Establishment's Environmental ikke var vanlig å kartlegge før 2018, også skal Assessment Method). Breeam er en metode dokumentere klimafotavtrykk (varme, ventila- for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. sjon, sanitær, elektro, samt utendørs materia- Det viktigste målet for dette er å redusere ler). Utslippsfaktoren for klimagassutslipp fra negativ miljøpåvirkning fra nybygg og forbedre betong i referansebygg ble skjerpet i 2018, så byggets positive påvirkning på samfunn og prosjektet vurderer i samspill med entreprenø- økonomi gjennom sin levetid. Klassifiseringen rene i detaljprosjekteringsfasen muligheten for med BREEAM gjør det mulig å sammenligne å ta i bruk nye og mer klimavennlige betong- et byggs ytelse med andre bygg som er vurdert kvaliteter som har kommet på markedet. Bære- i samme prosjektfase. Prosjektet styrer mot kraftig materialvalg og ansvarlig innkjøp følges sertifisering på nivå Excellent. Sertifikat utste- opp gjennom spesifikke kriterier i BREEAM- des i to etapper – først for prosjektering, deret- NOR. ter for ferdige bygg. Hittil er over 40 pst. av Departementet anser med dette at anmod- underlag for prosjekteringsfasen godkjent av ningsvedtaket er fulgt opp.’ prosjektets uavhengige BREEAM-revisor. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde Departementet anser med dette at anmod- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» ningsvedtaket er fulgt opp.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Nytt regjeringskvartal (IV) Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

Nytt regjeringskvartal (III) «Stortinget ber regjeringen på egnet måte Vedtak nr. 707, 14. mai 2018 informere Stortinget om hva målet «Klimag- assutslippet skal være vesentlig lavere enn «Stortinget ber regjeringen sørge for at det leg- utslippene i et referanseprosjekt med samme ges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtryk- sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvar- ket til materialene som benyttes i byggingen av talet og fremme forslag til tallfesting av mål for regjeringskvartalet. I beregningene av miljøef- klimagassreduksjon for prosjektet.» fekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- 152 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniseringsde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- partementets oppfølging: ler i brev 12. januar 2021: ‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsre- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og presentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisa- moderniseringsdepartementet fremgår føl- beth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slags- gende om Kommunal- og moderniseringsde- vold Vedum om at tre skal være et hovedele- partementets oppfølging: ment i det nye regjeringskvartalet, jf. Doku- ‘Dokumentene som ligger til grunn for for- ment 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018). slaget er representantforslag fra stortingsre- I planfasen ble klimagassutslipp for pro- presentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisa- sjekt nytt regjeringskvartal beregnet etter beth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slags- metoden klimagassregnskap.no. Sammenlig- vold Vedum om at tre skal være et hovedele- net med referansealternativet ga planforslaget ment i det nye regjeringskvartalet, jf. Doku- en reduksjon på 45–55 pst. beregnet for materi- ment 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018). aler, transport av kvartalets brukere, og energi Nytt regjeringskvartal vil få en representa- i driftsfase, over et livsløp på 60 år. I dag bereg- tiv arkitektonisk kvalitet, som speiler byggenes nes klimagassutslipp i henhold til NS symbolfunksjon og norske verdier. Tre vil være 3720:2018 Metode for klimagassberegninger et viktig element. Bygningskonseptet for regje- for bygninger. I 2018 ble referanseverdien for ringskvartalet er de tre frontbygningene på utslipp tilknyttet betong betydelig skjerpet, Johan Nygaardsvolds plass fra ulike tidsepo- hvilket i stor grad påvirker prosjektets bereg- ker. Bak frontbygningene ligger lavere bygnin- nede reduksjon. Med gjeldende forutsetninger ger som et bakteppe. Ved å utnytte bakkearea- i prosjektet (utslipp fra energi satt lik null) er let maksimalt, begrenses byggenes høyde. foreløpig prognose en reduksjon på 36 pst. Det legges opp til å bruke få, utvalgte og Ytterligere prosjektoptimalisering pågår i sam- holdbare materialer – tre, naturstein og spill med entreprenører, med særlig fokus på betong. materialvalg. Det forventes at reduksjon etter Hovedinngangene vil få vegger og himlinger gjennomført detaljprosjekteringsfase kan bli i tre. Dette vil bli videreført i samhandlingsstrø- mellom 36 og 40 pst. sammenlignet med et ket i andre etasje og fellesarealene i første etasje. referansebygg med samme sikkerhetsnivå. Tre vil også prege trapper og rekkverk, gulv, Det viktigste tiltaket for et miljøvennlig himlinger og vegger samt broene mellom blok- regjeringskvartal er å holde totalarealet nede. kene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regje- Med sjøvann til både kjøling og oppvarming vil ringskvartal, kap. 6.4 Innovasjon og materialbruk. regjeringskvartalet også i stor grad være selv- Departementet anser med dette at anmod- forsynt med energi. Sjøvann er en fornybar ningsvedtaket er fulgt opp.’ energiløsning, og bidrar til at regjeringskvarta- Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde let i liten grad belaster eksisterende energiin- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» frastruktur. Blågrønne tak, som både håndte- rer overvann og med vegetasjon, er positivt for biologisk mangfold, og et bidrag til å oppnå Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet prosjektets miljøambisjon. informasjon Departementet anser med dette at anmod- Vedtak nr. 857, 7. juni 2018 ningsvedtaket er fulgt opp.’ Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde «Stortinget ber regjeringen utrede og legge i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, Nytt regjeringskvartal (V) skal innfris.» Vedtak nr. 709, 14. mai 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- «Stortinget ber regjeringen legge opp til at ler i brev 12. januar 2021: regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og tre skal være et viktig element i det nye regje- moderniseringsdepartementet fremgår føl- ringskvartalet.» 2020–2021 Meld. St. 15 153 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniseringsde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og partementets oppfølging: moderniseringsdepartementet fremgår føl- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- gende om Kommunal- og moderniseringsde- taket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommu- partementets oppfølging: ner og fylkeskommuner (kommuneloven) og ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Innst. 369 L (2017–2018). taket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommunepro- Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i posisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjo- Regjeringen oppnevnte våren 2020 et nen 2021. Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om uni- offentlig utvalg som skal gå gjennom inntekts- versell utforming av informasjons- og kommu- systemet for kommunene. Utvalget er satt nikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger er sammen av kommunerepresentanter med erfa- hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven, ring fra sektoren, forskere med kompetanse på og gjelder for kommunesektoren. Ifølge for- kommunesektoren, kommuneøkonomi og skriften § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger offentlig sektor, og representanter fra Finans- som underbygger offentlige og private virk- departementet og Kommunal- og modernise- somheters alminnelige funksjoner, og som er ringsdepartementet. Utvalget er bedt om å gi hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for allmennheten. Forskriften § 4 stiller krav til for kommunene, vurdere de ulike elementene i at nettløsningene er utformet i tråd med inter- dagens inntektssystem og komme med forslag nasjonale retningslinjer (WCAG 2.0). EUs til utforming av inntektssystemet for kommu- direktiv om universell utforming fra 2016 og nene. Utvalget skal levere sin utredning innen Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 1. juni 2022. 2016/2102 om tilgjengelighet av offentlige Departementet anser med dette at anmod- organers nettsteder og mobilapplikasjoner ningsvedtaket er fulgt opp.’ (Web Accessibility Directive), blir også nå vur- Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde dert om skal innlemmes i EØS-avtalen. Disse i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» reglene vil bidra til å sikre universelt utformet informasjon dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lov. Også 4.8 Kulturdepartementet forslaget til ny forvaltningslov i NOU 2019: 5 er relevant, og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Kunstnermelding I lys av eksisterende regelverk og pågående Vedtak nr. 199, 12. desember 2017 lovarbeid med ulike regelverk som omfatter hele offentlige sektor, mener departementet at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til det ikke er hensiktsmessig å legge fram et lov- Stortinget med en egen Kunstnermelding.» forslag med særregulering av kommunesektoren. Kommunal- og forvaltningskomiteen Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: hadde ikke merknader til dette ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Departementet anser med dette at anmod- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- ningsvedtaket ikke skal følges opp.’ mentets oppfølging: Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» taket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Kulturdepartementet har i lang tid arbeidet Gjennomgang av kommunenes inntektssystem med en kunstnermelding. Covid-19 har imid- Vedtak nr. 932, 13. juni 2018 lertid medført helt andre forhold for kunst- og kulturlivet enn før koronakrisen oppsto. Publi- «Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt kumsforbud og smittevernhensyn har medført sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektsnedgang for feltet. En langsiktig kunst- inntektssystemet for kommunene.» nerpolitikk må baseres på et reelt kunnskapsgrunnlag og departementet har derfor utsatt Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- kunstnermeldingen. Kulturdepartementet vil ler i brev 12. januar 2021: komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ 154 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. kunstensemblene. Risikospredning er nødven- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» dig for å sikre at den risikovillige scenekunsten har mulighet til å levere kvalitet over tid. Fler- tallet ser at med et kommunalt og nasjonalt Det frie scenekunstfeltet samarbeid vil vi kunne få til et tydelig nasjonalt Vedtak nr. 201, 12. desember 2017 løft for et mangfoldig scenekunstfelt på tvers av skiller mellom fri scenekunst og annen scene- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med kunst. revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en Kulturdepartementet viser til at behovet for vurdering av situasjonen for det frie scene- en nasjonal infrastruktur for scenekunsten- kunstfeltet, inkludert erfarne grupper som sembler vil drøftes drøftes i den varslede sce- mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper nekunststrategien. I Prop. 1 S (2020–2021) har som får eller har fått støtte over kap. 323 post regjeringen foreslått en ny post 75 – Tilskudd til 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsig- litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. barhet.» To scenekunstkompanier får i 2021 støtte fra denne posten.» Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- diskriminering mentets oppfølging: Vedtak nr. 649, 24. april 2018 ‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017– «Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverk- 2018) og Prop. 1 S (2017–2018). sette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ble og etnisk og religiøs diskriminering.» det varslet en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Kulturdepartementet har igang- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: satt arbeidet med en scenekunststrategi. Regje- ringen kommer tilbake til saken på egnet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- måte.’ mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Et flertall i familie- og kulturkomiteen har i mentets oppfølging: Innst. 14 S (2020–2021) merket seg at det er ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- behov for å tette hullet i dagens infrastruktur ket, er representantforslag om å utarbeide og der små faste scenekunstensembler og eta- iverksette en handlingsplan mot rasisme og blerte kompanier som har mistet basisstøtte, diskriminering, jf. Dokument 8:117 S (2017– mangler forutsigbarhet og finansiell kontinui- 2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Handlings- tet. Flertallet peker på at det er behov for en plan mot rasisme og diskriminering på grunn mer langsiktig økonomisk infrastruktur rundt av etnisitet og religion ble lansert 11. desember de frie gruppene. En eventuell ny ordning bør 2019. Videre la regjeringen fram handlings- bygge opp under risikovillig scenekunst av høy plan mot diskriminering av og hat mot musli- kvalitet. Flertallet peker særlig på ensembler mer 23. september 2020. Anmodningsvedtaket som driver god publikumsutvikling, som tar anses som fulgt opp, og rapporteringen avslut- ansvar for et ungt publikum, og som sikrer tes.’ lokal forankring og egenart. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Videre ser komiteens flertall at den frie sce- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» nekunsten kan trenge en nasjonal infrastruktur som støtter opp om kvalitativt gode ensembler. Tidligere og nåværende erfaringer med statlig Sterkere begrensninger på reklame for lovlige og kommunalt samarbeid er gode både i Norge pengespillaktører og i de skandinaviske landene. Flertallet Vedtak nr. 690, 7. mai 2018 ønsker seg derfor et pilotprosjekt for en slik nasjonal ordning gjennom for eksempel Vega «Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere Scene. Flertallet merker seg at å ha kommunen begrensninger på reklame for lovlige penge- eller prosjektstøtte som eneste finansierings- spillaktører, samt vurdere om andre målemeto- kilde er sårbart for de godt etablerte frie scene- 2020–2021 Meld. St. 15 155 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

der enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.» Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker Vedtak nr. 692, 7. mai 2018 Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- granske saker, blant annet med tilgang til mentets oppfølging: offentlige registre, og til å kreve framlegging ‘Dokumentet som ligger til grunn for av opplysninger fra aktører som helt eller del- anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017– vis medvirker til markedsføring eller gjennom- 2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Repre- føring av uregulerte pengespill.» sentantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktøre- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: nes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Som en følge av rapporten har Norsk Tipping mentets oppfølging: blitt bedt om å endre deler av sin markedsfø- ‘Dokumentet som ligger til grunn for ringspraksis. Departementet har også endret anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017– retningslinjene for markedsføring for Norsk 2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Repre- Tipping og Norsk Rikstoto. Departementet sentantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pen- Departementet sendte i juni 2020 et forslag til gespill på høring. Anmodningsvedtaket følges en ny lov om pengespill på høring, herunder opp i lovforslaget og tilhørende forskrifter. forslag om en utvidet plikt til å gi Lotteritilsynet Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet informasjon og tilgang til lokaler. Regjeringen måte.’ kommer tilbake til saken på egnet måte.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.» 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelses- Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregu- gebyr lerte spillselskaper Vedtak nr. 691, 7. mai 2018 Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om «Stortinget ber regjeringen stanse pengespill å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtre- hos uregulerte pengespillselskaper ved å inn- delsesgebyr ved brudd på forbudet mot mar- føre DNS-blokkering av nettsidene deres. kedsføring av uregulerte pengespill.» Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.» Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentets oppfølging: mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- ‘Dokumentet som ligger til grunn for mentets oppfølging: anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017– ‘Dokumentet som ligger til grunn for 2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Repre- anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017– sentantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. 2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Repre- Departementet sendte i juni 2020 et forslag til sentantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. en ny lov om pengespill på høring, herunder Departementet sendte i juni 2020 et forslag til forslag om at Lotteritilsynet skal kunne ilegge en ny lov om pengespill på høring, herunder overtredelsesgebyr. Regjeringen kommer til- forslag om at Lotteritilsynet kan pålegge DNS- bake til saken på egnet måte.’ varsling på nettsider som tilbyr pengespill ret- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. tet mot det norske markedet uten tillatelse. Inn- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» føring av et mer inngripende tiltak som DNS- 156 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

blokkering utelukkes ikke på et senere tids- 2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opp- punkt, dersom ordningen med DNS-varsling havsrett til åndsverk (åndsverkloven). etter evaluering viser seg å ha mangelfull Den såkalte «value gap»-problematikken effekt. Regjeringen kommer tilbake til saken gjelder i hele Europa og er omfattet av digital- på egnet måte.’ markedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmod- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. ningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse 14 S (2020–2021) ingen merknader.» med gjennomføringen av direktivet. Departe- mentet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. rimelig vederlag 14 S (2020–2021) ingen merknader.» Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløs- Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal ningsordning for fastsetting av rimelig veder- bli vederlagspliktig lag og komme tilbake til Stortinget med egen Vedtak nr. 731, 15. mai 2018 sak på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen utrede og komme Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- deriblant strømming fra Internett, kan likestil- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- les med eksemplarframstilling i klasserommet, mentets oppfølging: og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir ‘Dokumentet som ligger til grunn for mulig for partene å inngå avtalelisens også for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017– strømming og annen overføring.» 2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- skje i sammenheng med gjennomføringen av mentets oppfølging: EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).’ ‘Dokumentet som ligger til grunn for Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017– 14 S (2020–2021) ingen merknader.» 2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Regjeringen vil følge opp anmodningsved- Vurdere regler om at leverandører av nettjenester taket i forbindelse med den varslede gjennom- må bidra til at rettighetshavere får vederlag gangen av åndsverklovens undervisningsbe- Vedtak nr. 730, 15. mai 2018 stemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennom- «Stortinget ber regjeringen fortløpende vur- føres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L dere om norske myndigheter kan gi regler som (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. sikrer at leverandører av nettjenester som (åndsverkloven). Departementet vil komme til- lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av bake til Stortinget på egnet måte.’ verk og annet kreativt innhold lastet opp av Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. brukere, må bidra til at rettighetshaverne får 14 S (2020–2021) ingen merknader.» vederlag for slik bruk av deres materiale.» Tiltak i melding til Stortinget om sikring av mennes- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: kerettighetene for utviklingshemmede «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Vedtak nr. 894, 12. juni 2018 mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- mentets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen legge frem en stor- ‘Dokumentet som ligger til grunn for tingsmelding med forslag til tiltak for at anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017– 2020–2021 Meld. St. 15 157 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

utviklingshemmede skal få oppfylt sine men- slag om rettigheter og likeverd for utviklings- neskerettigheter på lik linje med andre.» hemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- tingsmelding om utviklingshemmedes men- mentets oppfølging: neskerettigheter og likeverd.’ ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og ket, er representantforslag om rettigheter og sosialkomiteen at den har merket seg at stor- likeverd for utviklingshemmede og om tiltak tingsmeldingen er forsinket, men har utover som styrker de grunnleggende rettighetene til dette ingen merknader.» mennesker med utviklingshemming, jf. Doku- ment 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet hetene for utviklingshemmede – rett til arbeid som Stortingets hovedvedtak knyttet til repre- Vedtak nr. 896, 12. juni 2018 sentantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- de grunnleggende rettighetene til mennesker tingsmelding om sikring av utviklingshemme- med utviklingshemming. Stortinget ber regje- des menneskerettigheter der det legges vekt ringen legge fram en stortingsmelding om ret- på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten tighetene til utviklingshemmede. Vedtakene til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdan- nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyt- ning.» tet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjerin- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: gens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjen- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- nom en stortingsmelding om utviklingshem- mentets oppfølging: medes menneskerettigheter og likeverd.’ ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og delse med behandling av et representantfor- sosialkomiteen at den har merket seg at stor- slag om rettigheter og likeverd for utviklings- tingsmeldingen er forsinket, men har utover hemmede og om tiltak som styrker de grunn- dette ingen merknader.» leggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- hetene for utviklingshemmede tingsmelding om utviklingshemmedes men- Vedtak nr. 895, 12. juni 2018 neskerettigheter og likeverd.’ I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmelding om sikring av utviklingshemme- tingsmeldingen er forsinket, men har utover des menneskerettigheter der det legges vekt dette ingen merknader.» på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.» Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- hetene for utviklingshemmede – rett til helsetje- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: nester Vedtak nr. 897, 12. juni 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- mentets oppfølging: tingsmelding om sikring av utviklingshemme- ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- des menneskerettigheter der det legges vekt delse med behandling av et representantfor- på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til 158 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.» Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- hetene for utviklingshemmede – universell utfor- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: ming skolebygg Vedtak nr. 900, 12. juni 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- mentets oppfølging: tingsmelding om sikring av utviklingshemme- ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- des menneskerettigheter der det legges vekt delse med behandling av et representantfor- på tilrettelagt undervisning for utviklingshem- slag om rettigheter og likeverd for utviklings- mede elever i den ordinære skolen, herunder hemmede og om tiltak som styrker de grunn- universell utforming av eksisterende skole- leggende rettighetene til mennesker med bygg.» utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes men- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- neskerettigheter og likeverd.’ mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og mentets oppfølging: sosialkomiteen at den har merket seg at stor- ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- tingsmeldingen er forsinket, men har utover delse med behandling av et representantfor- dette ingen merknader.» slag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S hetene for utviklingshemmede – vergemålsloven (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Vedtak nr. 899, 12. juni 2018 Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes men- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- neskerettigheter og likeverd.’ tingsmelding om sikring av utviklingshemme- I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og des menneskerettigheter der erfaringene med sosialkomiteen at den har merket seg at stor- vergemålsloven gjennomgås og foreslå nød- tingsmeldingen er forsinket, men har utover vendige lovendringer som sikrer den enkelte dette ingen merknader.» vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.» Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: hetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig Vedtak nr. 901, 12. juni 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- mentets oppfølging: tingsmelding om sikring av utviklingshemme- ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- des menneskerettigheter der det legges vekt delse med behandling av et representantfor- på at utviklingshemmede skal ha samme slag om rettigheter og likeverd for utviklings- mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som hemmede og om tiltak som styrker de grunn- andre.» leggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- tingsmelding om utviklingshemmedes men- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- neskerettigheter og likeverd.’ mentets oppfølging: I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- sosialkomiteen at den har merket seg at stor- delse med behandling av et representantfor- tingsmeldingen er forsinket, men har utover slag om rettigheter og likeverd for utviklings- dette ingen merknader.» hemmede og om tiltak som styrker de grunn- 2020–2021 Meld. St. 15 159 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

leggende rettighetene til mennesker med på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S utviklingshemmede i overgangssituasjoner og (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). mellom løpende tjenester, internt i kommu- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- nene, og mellom kommune, fylkeskommune tingsmelding om utviklingshemmedes men- og stat.» neskerettigheter og likeverd.’ I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- dette ingen merknader.» mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- mentets oppfølging: ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- delse med behandling av et representantfor- hetene for utviklingshemmede – likeverdige slag om rettigheter og likeverd for utviklings- tjenester hemmede og om tiltak som styrker de grunn- Vedtak nr. 902, 12. juni 2018 leggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). tingsmelding om sikring av utviklingshemme- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- des menneskerettigheter der det legges vekt tingsmelding om utviklingshemmedes men- på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker neskerettigheter og likeverd.’ med utviklingshemming innehar tilstrekkelig I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og kompetanse til at utviklingshemmede får like- sosialkomiteen at den har merket seg at stor- verdige tjenester innenfor ulike samfunnsom- tingsmeldingen er forsinket, men har utover råder, på linje med alle andre.» dette ingen merknader.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- hetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- om rettighetene til mennesker med nedsatt funk- mentets oppfølging: sjonsevne ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- Vedtak nr. 904, 12. juni 2018 delse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklings- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- hemmede og om tiltak som styrker de grunn- tingsmelding om sikring av utviklingshemme- leggende rettighetene til mennesker med des rettigheter der det legges vekt på å sikre at utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S FN-konvensjonen om rettighetene til mennes- (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). ker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- skal gjennomføres på alle relevante samfunns- tingsmelding om utviklingshemmedes men- områder, blant annet gjennom en helhetlig til- neskerettigheter og likeverd.’ nærming på departementsnivå for hvordan I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og man skal nå politiske målsettinger for sosialkomiteen at den har merket seg at stor- utviklingshemmede, og sikre en koordinert tingsmeldingen er forsinket, men har utover innsats.» dette ingen merknader.» Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- hetene for utviklingshemmede – koordinering av mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- tjenester mentets oppfølging: Vedtak nr. 903, 12. juni 2018 ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantfor- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- slag om rettigheter og likeverd for utviklings- tingsmelding om sikring av utviklingshemme- hemmede og om tiltak som styrker de grunn- des menneskerettigheter der det legges vekt leggende rettighetene til mennesker med 160 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S ende skole, herunder innhold i tjenestene og (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- av i hvilken grad det er opplæringsloven eller tingsmelding om utviklingshemmedes men- lov om helse- og omsorgstjenester, som skal neskerettigheter og likeverd.’ dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konven- I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sjonen om funksjonshemmedes rettigheter.» sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: dette ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- mentets oppfølging: hetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- livssyn delse med behandling av et representantfor- Vedtak nr. 905, 12. juni 2018 slag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunn- «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- leggende rettighetene til mennesker med tingsmelding om sikring av utviklingshemme- utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S des menneskerettigheter der det legges vekt (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). på å sikre alle muligheter til å drive med Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter tingsmelding om utviklingshemmedes men- for livssynsutøvelse.» neskerettigheter og likeverd.’ I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- dette ingen merknader.» mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- mentets oppfølging: ‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbin- 4.9 Kunnskapsdepartementet delse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunn- Kortkurs ved folkehøyskoler leggende rettighetene til mennesker med Vedtak nr. 62, 4. desember 2017 utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fol- Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stor- kehøyskolene med sikte på å finne en modell tingsmelding om utviklingshemmedes men- for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbe- neskerettigheter og likeverd.’ vilgningen i så fall økes tilsvarende.» I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stor- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar tingsmeldingen er forsinket, men har utover 2021: dette ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- Melding til Stortinget om sikring av menneskerettig- partementets oppfølging: hetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Vedtak nr. 906, 12. juni 2018 med behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen legge fram en stor- I Prop. 114 S (2018–2019) varsla Kunn- tingsmelding om sikring av utviklingshemme- skapsdepartementet at det blir teke sikte på å des menneskerettigheter, der det foretas en fase ut tilskotet til kortkurs i folkehøgskulane kartlegging av om det er store forskjeller i frå 1. januar 2021. Folkehøgskulane får ein til- praksis mellom kommuner og fylkeskommu- svarande auke i grunnløyvinga. Dei to pensjo- ner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud nistfolkehøgskulane, Stiftelsen Nestor Senior- etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregå- utvikling og Nordnorsk Pensjonistskole, vil 2020–2021 Meld. St. 15 161 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

framleis kunne halde kortkurs med rett til til- mentet tilrådde at det heller blir satsa på frivil- skot, med unntak av reisekurs utanfor Norden. lige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon Departementet tek sikte på at tilskotet til kort- og forsvarleg evaluering av praksis i skulen. I kurs blir fasa ut ved at kortkurselevar gradvis argumentasjonen la departementet særleg blir tekne ut av tilskotsgrunnlaget frå 2021. vekt på at det ville vere vanskeleg å halde oppe Stortinget slutta seg våren 2020 til forslaget til metodefridomen og -ansvaret til lærarane der- departementet om naudsynte endringar i folke- som ein lovregulerte ein time fysisk aktivitet høgskulelova, slik at kortkurs ikkje lenger skal kvar dag. gi rett til statstilskot frå 1. januar 2021, jf. Prop. I Innst. S 12 (2018–2019) sa Stortinget føl- 96 L (2019–2020) og Innst. 302 L (2019–2020). gande: Departementet sender forslag til endringar i «Komiteen ser frem til resultatene fra stu- forskrift til folkehøgskulelova på høyring haus- dien og mener denne vil kunne gi et bedre fag- ten 2020. Der vil det mellom anna bli foreslått lig grunnlag for å kunne vurdere hvordan man at det frå 2021 ikkje lenger vil vere høve til å oppnår økt fysisk aktivitet i skolen. Komiteen nytte statstilskotet til kortkursverksemda. mener at én times daglig fysisk aktivitet i sko- Departementet har fått innspel frå Folke- len innenfor dagens timetall skal være et mål høgskolerådet og folkehøgskulane om at avvi- som ikke må gå på bekostning av metodefrihe- klinga av tilskotet til kortkurs kan ha særlege ten til lærerne eller medføre ekstra forpliktel- negative konsekvensar for nokre få sårbare ser til rapportering fra skolene. Målet bør hel- grupper. Departementet vil i dialog med Folke- ler ikke gå på bekostning av gode lokale løsnin- høgskolerådet sjå nærare på dette. ger som faste aktivitetsdager, ekskursjoner Departementet vil kome tilbake til Stortin- eller annen aktivitet i skoletiden. get på ein eigna måte.’ Komiteen ber regjeringen legge lærernes Utdannings- og forskningskomiteen hadde metodefrihet til grunn i sitt videre arbeid med i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» fysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren. Komiteen er gjort Skule: Fysisk aktivitet kjent med at flere skoler prioriterer fysisk akti- Vedtak nr. 106, 7. desember 2017 vitet i ulike former, og ber regjeringen i sitt videre arbeid se på hvordan man kan bidra til «Stortinget ber regjeringen fremme sak for erfaringsdeling og spredning av kunnskap og Stortinget om en ordning som sikrer elever på pedagogiske opplegg som bygger opp under 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver lærernes faglige skjønn og ansvar. dag innenfor dagens timeantall.» Komiteen mener den enkelte skole i samarbeid med lærerne må finne gode løsninger for Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar hvordan man best mulig kan legge til rette for 2021: økt fysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til de ulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- aktivitet i skolen bør bidra til at elevene opple- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- ver mestring og glede ved aktivitet, og det er partementets oppfølging: dermed viktig at tiltakene er godt lokalt tilpas- ‘Oppmodingsvedtak gjort i samband med set og skapt av et lokalt, positivt engasjement. behandlinga av Dokument 8:8 S (2017–2018) Komiteen mener en sentral utfordring er Representantforslag fra stortingsrepresentan- kompetanse og ressurser som gir lærerne tene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem- inspirasjon og gode faglige opplegg som inne- Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å bærer bruk av fysisk aktivitet. Dette kan blant innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. annet gjøres ved å etablere en nettressurs hvor trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag, jf. skoler og lærerne får tilgang til gode fagdidak- Innst. 51 S (2017–2018). tiske eksempler som muliggjør god undervis- Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018– ning i enkeltfag samtidig som man har økt 2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stor- fysisk aktivitet. Slike ressurser kan utarbeides tingssesjonen 2017–2018 og i Prop. 1 S (2018– med bakgrunn i erfaringene fra forskningspro- 2019). I desse dokumenta tilrådde departemen- sjektet og med bakgrunn i erfaringer fra kom- tet at det ikkje blei innført ei ny obligatorisk muner som allerede er kommet langt i å ha én ordning med fysisk aktivitet i skulen. Departe- times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens 162 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

rammetimetall. Det kan også være aktuelt å linje med ansatte i offentlige barnehager, og vurdere om ressurser laget med tilknytning til komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» eksisterende læreplanverk kan fornyes og for- bedres i forbindelse med nye læreplaner i fag- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar fornyelsen. Den enkelte lærer og skole skal 2021: med dette kunne ivareta et godt innhold, god planlegging og god gjennomføring av tilbud og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteen mener tementet framgår følgende om Kunnskapsde- derfor regjeringen i sitt videre arbeid må iva- partementets oppfølging: reta at skolene får tilgang til undervisningsres- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband surser og kompetanse som muliggjør at alle med behandlinga av Dokument 8:18 S (2017– skoler på enkelt vis kan nå målet om én times 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- fysisk aktivitet, og ber regjeringen komme til- tantene Audun Lysbakken, Mona Lill Fagerås og bake til Stortinget på egnet måte med status i Solfrid Lerbrekk om profittfri barnehage, jf. dette arbeidet.» Innst. 114 S (2017–2018). I Prop. 1 S (2019–2020) gjorde departemen- Departementet viser til at Stortinget også tet på nytt greie for korleis fysisk aktivitet i sku- har tilsvarande oppmodingsvedtak som gjeld len blir følgt opp. Departementet presenterte andre tenesteområde enn barnehagar. mellom anna resultata frå forskingsprosjektet Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sette Schools in motion frå Noregs idrettshøgskule hausten 2018 ned eit offentleg utval som skal og satsinga Barn og unge i bevegelse, som vil kartlegge ulike former for offentleg finansierte samle ei rekke tiltak for meir fysisk aktivitet i velferdstenester der private aktørar tek del i barnehage, skule og SFO. Departementet la til tenesteproduksjonen. Utvalet skal mellom grunn at dei tiltaka som var nemnde her, samla anna kartlegge lønns-, arbeids- og pensjonsvil- sett gjer at vedtak nr. 106, 7. desember 2017 var kår hos leverandørar for om mogleg å få eit følgt opp. I Innst. 373 S (2019–2020) sa likevel bilde av om det er store forskjellar mellom til- Stortinget følgande: sette i offentleg og privat sektor. Utvalet skulle «Komiteen viser til ordlyden i anmodnings- ifølge mandatet levere delutgreiingar hausten vedtaket, der Stortinget ba regjeringen legge 2019 og hausten 2020. Utvalet har fått utsett fram en sak for Stortinget som sikrer elever på frist og vil etter planen levere ei samla utgrei- 1.–10. trinn minst én times fysisk aktivitet hver ing i løpet av 2020. Departementet vil derfor dag. Komiteen avventer dette før vedtaket kvit- følge opp oppmodingsvedtak nr. 461, 13. teres ut.» februar 2018 i samband med oppfølginga av Kunnskapsdepartementet viser til at det i den offentlege utgreiinga frå dette utvalet. einskilde høve er naudsynt å kome med fram- Departementet vil kome tilbake til Stortin- legg om å oppheve eit oppmodingsvedtak før get på ein eigna måte.’ saka kan avsluttast. Departementet foreslår Utdannings- og forskningskomiteen hadde derfor følgande, jf. forslag til vedtak VIII: i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Oppmodingsvedtak nr. 106 (2017–2018) blir oppheva med bakgrunn i at målet om auka fysisk aktivitet i skulen blir følgt opp med sat- Skule: Seksualundervisning singa Barn og unge i bevegelse. Vedtak nr. 600, 12. april 2018 Departementet legg til grunn at vedtak nr. 106, 7. desember 2017 med dette er følgt opp.’ «Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med Stortinget gjorde følgende vedtak, jf. Innst. pågående fornying av læreplanene, om å sikre 12 S (2020–2021): at seksualundervisningen i skolen inkluderer Vedtak nr. 106, 7. desember 2017 oppheves.» grensesetting og respekt for andres grenser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar Barnehage: Vilkår for private barnehager 2021: Vedtak nr. 461, 13. februar 2018 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan tementet framgår følgende om Kunnskapsde- det kan sikres at private barnehager har partementets oppfølging: lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på 2020–2021 Meld. St. 15 163 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet med behandlinga av Dokument 8:71 S (2017– utarbeidde Oslo Economics rapporten Kom- 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- munenes erfaringer med barn og unge som etter- tant Bjørnar Moxnes om tiltak mot seksuell tra- lates i utlandet mot sin vilje, lansert i januar kassering, jf. Innst. 208 S (2017–2018). 2020. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018– ekspertgruppe for å få råd om korleis ein kan 2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stor- førebygge at barn og unge blir sende på ufrivil- tingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier lige opphald i utlandet. Rapporten «Det var dette i Innst. 291 S (2018–2019): ikke bare ferie» låg føre i mai 2020 med 45 tilrå- «Komiteen viser til at arbeidet med forny- dingar, som departementet no vurderer. Depar- else av læreplaner er på gang og avventer fer- tementet vil følge opp oppmodingsvedtak nr. digstillelse av dette før vedtaket kvitteres ut.» 785, 29. mai 2018 i samband med oppfølginga Vedtaket gjeld innhald i læreplanane. I Gra- av funna frå desse oppdraga. navolden-plattforma seier regjeringa at ho vil Departementet vil kome tilbake til Stortin- «betre seksualundervisninga i grunnskulen og get på ein eigna måte.’ vektlegge grensesetjing og respekt for eigne Utdannings- og forskningskomiteen hadde og andre sine grenser». I dei nye læreplanane i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» som blei fastsette hausten 2019, er temaet godt dekt i fleire fag og på ulike trinn i opplæringa. Dei nye læreplanane skal gjelde frå hausten Foreldrerettleiingskurs i introduksjonsprogrammet 2020 for 1.–9. trinn i grunnskulen og 1. trinn i og innføring i barnehage- og skulesystem og barne- vidaregåande opplæring, frå hausten 2021 for vern 10. trinn i grunnskulen og Vg2 og frå hausten Vedtak nr. 800, 31. mai 2018 2022 for Vg3. Departementet legg til grunn at oppmo- «Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i dingsvedtaket er følgt opp gjennom dei nye introduksjonsprogrammet får foreldreveiled- læreplanane.’ ningskurs, samt innføring i norsk barnehage- Utdannings- og forskningskomiteen hadde og skolesystem og barnevern.» i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Fleire sanksjonsmoglegheiter i tilfelle der barn blir etterlatne i utlandet mot si vilje «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Vedtak nr. 785, 29. mai 2018 tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen vurdere flere sank- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband sjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i med behandlinga av Prop. 45 L (2017–2018) utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige for- Endringer i introduksjonsloven (opplæring i hold.» mottak og behandling av personopplysninger mv.), jf. Innst. 327 L (2017–2018). Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar Prop. 89 L (2019–2020) Integrering gjennom 2021: opplæring, utdanning og arbeid (integreringslo- ven) er lagd fram for Stortinget. I proposisjo- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- nen foreslår departementet å innføre obligato- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- risk kurs i foreldrerettleiing for deltakarar i partementets oppfølging: introduksjonsprogrammet som har barn eller ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband som får barn medan dei går i programmet. med behandlinga av Dokument 8:118 S (2017– Departementet vil forskriftsfeste minstekrava 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- for kurset. Forskrifta har vore på offentleg høy- tantene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, ring med høyringsfrist 1. oktober 2020. Inte- Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria- greringslova med tilhøyrande forskrift skal Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak etter planen tre i kraft frå 1. januar 2021. mot sosial kontroll og æresvold, jf. Innst. 260 S Asylsøkarar i mottak har plikt til å delta i (2017–2018). opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdiar. Under tema 5 «Barns rettig- 164 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

heter og foreldrerollen» i opplæring i norsk høyringsnotatet har departementet presisert at kultur og norske verdiar blir det gitt opplæring unntaksregelen ikkje kan brukast til å redu- i norsk barnehage- og skulesystem og barne- sere kostnader i barnehagane. Departementet vern. Deltakarar i introduksjonsprogram som følger opp forslaget i Prop. 96 L (2019–2020) har vore i mottak, har dermed fått innføring i Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven norsk barnehage- og skulesystem og barne- og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposi- vern. I Prop. 89 L (2019–2020) foreslår departe- sjon), jf. Innst. 302 L (2019–2020). Departe- mentet at opplæringa i norsk kultur og norske mentet viser her til at det er uheldig at unntaket verdiar blir teken inn i læreplanen til opplæ- frå hovudregelen om at kvar barnehage skal ha ringa i samfunnskunnskap. Forslaget inneber ein styrar, berre står i merknaden til lovføre- at opplæringa i norsk kultur og norske verdiar segna og ikkje i lov eller forskrift. Dette gjer at skal opphøyre som eige tilbod, men at områda regelverket blir mindre tilgjengeleg for barne- vil inngå i den nye opplæringa i samfunnskunn- hagane. Departementet meiner også at det skap. Opplæringa i samfunnskunnskap vil bli som står i merknaden, er for uklart. delt inn i modular, og nokre av desse modulane For å gjere regelverket tydelegare, vil vil bli obligatoriske for bebuarar i mottak. Dei departementet be Utdanningsdirektoratet om som ikkje er busette gjennom mottakssys- å greie ut og sende på høyring eit forslag til ei temet, men blir busette direkte i ein kommune, ny føresegn i forskrift om pedagogisk beman- vil få heile samfunnskunnskapsopplæringa ning og dispensasjon i barnehagar. Føresegna gjennom introduksjonsprogrammet. Kompe- kan regulere når det kan gjerast unntak frå kra- tanse Noreg har ansvaret for arbeidet med revi- vet om at kvar barnehage skal ha ein styrar. I dering av Læreplan i norsk og samfunnskunn- høyringa av forskriftsføresegna vil det vidare skap for vaksne innvandrar. Den nye lærepla- blir greidd ut korleis unntaket frå kravet om at nen skal etter planen tre i kraft 1. august 2021. kvar barnehage skal ha ein styrar skal utfor- Departementet meiner at vedtak nr. 800, 31. mast, og om det eventuelt skal stillast krav til mai 2018 er følgt opp.’ stillingsbrøk for styrar. Utdannings- og forskningskomiteen hadde Departementet meiner at vedtak nr. 801, i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 31. mai 2018 er følgt opp.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Barnehage: Krav til stadleg leiar i barnehagar Vedtak nr. 801, 31. mai 2018 Barnehage: Finansieringssystemet for private barne- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regel- hagar verket for krav til stedlig leder i barnehager, og Vedtak nr. 802, 31. mai 2018 tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barne- «Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid hagesektoren.» med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar som mulig ivaretar et mangfold av barnehager 2021: og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barneha- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- ger.» tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband 2021: med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimum- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- snorm for grunnbemanning, plikt til å samar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- beide om barnas overgang fra barnehage til skole partementets oppfølging: og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018). ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Departementet viser til Forslag til endringer med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) i barnehageloven med forskrifter (ny regulering Endringer i barnehageloven mv. (minimum- av private barnehager), som blei sendt ut på snorm for grunnbemanning, plikt til å samar- offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 14.1 i 2020–2021 Meld. St. 15 165 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

beide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018). Barnehage: Etablere eit uavhengig tilsynssystem for Departementet viser til Forslag til endringer barnehagesektoren i barnehageloven med forskrifter (ny regulering Vedtak nr. 805, 31. mai 2018 av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i «Stortinget ber regjeringen ved evalueringen høyringsnotatet har departementet vurdert av kommunens tilsynsansvar sikre at det eta- moglege endringar i finansieringssystemet for bleres et uavhengig tilsynssystem for barneha- private barnehagar. Departementet ser at det gesektoren.» kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar barnehagar. Departementet vurderer at grunn- 2021: prinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barneha- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- gane framleis skjer gjennom statlege overførin- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- gar til rammetilskotet til kommunen. Departe- partementets oppfølging: mentet meiner at kommunens utgifter til pri- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband vate barnehagar framleis skal spegle kommu- med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) nens utgifter til tilsvarande kommunale barne- Endringer i barnehageloven mv. (minimums- hagar. Departementet meiner likevel at det kan norm for grunnbemanning, plikt til å samar- vere formålstenleg å differensiere driftstilsko- beide om barnas overgang fra barnehage til skole tet til private barnehagar etter storleiken på og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018). barnehagen, slik at tilskota i større grad Departementet viser til Forslag til endringer speglar dei reelle kostnadene til dei private bar- i barnehageloven med forskrifter (ny regulering nehagane. I høyringsnotatet varslar departe- av private barnehager), som blei sendt ut på mentet ei nærare utgreiing av endringar i offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 10 i berekninga av driftstilskot til private barne- høyringsnotatet foreslår departementet å hagar. Departementet ser også at det kan vere legge ansvaret for tilsyn med økonomiske for- behov for eigne mekanismar i finansieringssys- hold ved private barnehagar til departementet. temet, slik at private barnehagar får ei finansi- Departementet følgde opp forslaget i Prop. ering som gjer at dei kan oppfylle nye lovkrav 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskole- samtidig som kommunane. Departementet har loven, barnehageloven og voksenopplæringslo- bedt Utdanningsdirektoratet om å greie ut kor- ven m.m. (samleproposisjon), jf. Innst. 302 L leis dette kan gjerast. I Prop. 96 L (2019–2020) (2019–2020). Stortinget har vedteke at det Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven skal opprettast eit nasjonalt tilsyn for økono- og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposi- miske forhold overfor private barnehagar, og sjon) varsla departementet behov for å vurdere at dette ansvaret skal leggast til Utdanningsdi- forslaga om endringar i finansieringssystemet rektoratet. Direktoratet vil få ansvaret både nærare, og det vil komme tilbake til Stortinget for å føre kontroll og tilsyn med at offentlege med eventuelle forslag til endringar i regelver- tilskot og foreldrebetaling blir nytta i tråd med ket. krava og for å gi rettleiing om dette regelver- Departementet vil kome tilbake til vedtak ket. Det vil samtidig bli innført tilhøyrande nr. 802, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein reguleringar som sikrar direktoratet nødven- eigna måte. Jf. også vedtak nr. 51, 22. november dig dokumentasjon i samband med tilsyn, og 2018, om finansieringssystemet for private og reguleringar om kva for reaksjonar direktora- kommunale barnehagar.’ tet kan nytte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde Departementet vil gjere ei nærmare vurde- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» ring av tidspunktet for overføring av ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehagar. Inntil regelendringane trer i kraft, er det kommunane som har ansvaret for å føre økonomisk tilsyn og gi rettleiing til kommunane om regelverket. Det er sett av 10 mill. kroner til å starte arbeidet med eit nasjonalt tilsyn i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). 166 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

I 2021 foreslår departementet å auke løyvinga jinga til Skule-Noreg våren 2019. Dette er ei med ytterlegare 10 mill. kroner til totalt spørjing som omfattar grunnskular, vidaregå- 20 mill. kroner. I første omgang vil det nasjo- ande skular, kommunar og fylkeskommunar. I nale tilsynet få om lag 20 årsverk. Departemen- spørjinga blei skuleeigarane i kommunar og i tets førebelse overslag tilseier at tilsynet på sikt fylkeskommunar spurde om det er skriftleg- bør bestå av om lag 30 årsverk. Departementet gjort/formelt nedfelt målkrav og indikatorar vil følge med på ressursbehovet til det nye tilsy- knytte til elevresultat i tilsetjingsavtalane for net i åra framover. skuleleiarane. Resultata frå spørjinga låg føre Ansvarsfordelinga inneber at kommunen hausten 2019, og dei viser at fleirtalet av skule- framleis vil vere tilsynsmyndigheit for andre eigarar i kommunane og skuleeigarar i fylkes- reguleringar i barnehagelova og forskrifta. kommunane svarer nei på spørsmålet. Berre Kvalitet og innhald i barnehagetilbodet er ei 10 pst. av skuleeigarane i kommunen og 2 av oppgåve som krev innsikt i lokale forhold og totalt 9 skuleeigarane i fylkeskommunen sva- prioriteringar. Slike tilsyn vil i større grad rer ja på spørsmålet. basere seg på stadlege tilsyn og kjennskap til Resultata i spørjinga til skule-Noreg gir den aktuelle barnehagen det blir ført tilsyn ikkje grunnlag for å tolke kva som ligg bak med. Slike tilsyn kan derfor best utførast av svara på spørsmålet. Departementet vurderer den einskilde kommunen. Ved å flytte ansvaret likevel at resultata frå spørjinga viser at dette for økonomitilsynet til nasjonalt nivå vil kom- ikkje er nokon omfattande praksis og har ikkje munen få betre høve til å prioritere tilsyn med sett i verk fleire tiltak på området. Overordna andre forhold enn økonomi. del og dei nye læreplanane blei innført frå og Departementet meiner at vedtak nr. 805, 31. med hausten 2020. Innføringa vil vere ein heilt mai 2018 er følgt opp.’ sentral del av det lokale utviklingsarbeidet Utdannings- og forskningskomiteen hadde også i åra som kjem. Departementet vurderer i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» at skulane og skuleeigarane i samarbeid er dei beste til å vurdere korleis dei driv dette utviklingsarbeidet lokalt. Departementet vil Skule: Avtalar for tilsetjing av skuleleiar/rektor halde fram med å ha tett dialog med partane i Vedtak nr. 883, 11. juni 2018 fagfornyinga om viktige spørsmål når det gjeld innføringa av det nye læreplanverket. Departe- «Stortinget ber regjeringen undersøke i hvil- mentet viser òg til omtalen av oppfølginga av ken grad detaljerte målkrav og indikatorer oppmodingsvedtak nr. 886, 11. juni 2018, der vi knyttet til elevresultater benyttes i ansettel- gjer greie for korleis partane er involverte i sesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre gjennomgangen av Nasjonalt kvalitetsvurde- ber Stortinget regjeringen vurdere konsekven- ringssystem (NKVS). sene av dette sett i lys av overordnet del av Departementet viser til resultata frå under- læreplanen og melde tilbake til Stortinget på søkinga i spørjinga til Skule-Noreg våren 2019 egnet måte.» og det pågåande og vidareførte samarbeidet med partane i fagfornyinga. Departementet Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar legg til grunn at oppmodingsvedtak nr. 883, 2021: 11. juni 2018 med dette er følgt opp.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» tementet framgår følgende om Kunnskaps- departementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Skule: Setje ned utval for nasjonalt kvalitetsvurde- med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017– ringssystem 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- Vedtak nr. 886, 11. juni 2018 tantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Sol- berg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona der partene i skolesektoren er representert, Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderings- jf. Innst. 378 S (2017–2018). system i lys av fagfornyelsen og fremme for- Utdanningsdirektoratet fekk i oppdrag å la slag til endringer på egnet måte.» spørsmål om denne tematikken inngå i spør- 2020–2021 Meld. St. 15 167 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar gi bibelskoleelever to tilleggspoeng, jf. Innst. 387 S 2021: (2017–2018). Kunnskapsdepartementet har starta arbei- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- det med ein heilskapleg gjennomgang av regel- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- verket for rangering, inkludert alle kvotar og partementets oppfølging: tilleggspoeng i systemet for opptak. Som eit ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband ledd i gjennomgangen har Nordisk institutt for med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017– studier av innovasjon, forskning og utdanning 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- (NIFU) på oppdrag frå departementet levert tantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Sol- ein rapport i mars 2020, med ei evaluering av berg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit rangeringsregelverket. Departementet har Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona hausten 2020 sendt denne rapporten på høy- Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, ring. Mellom anna med bakgrunn i denne høy- jf. Innst. 378 S (2017–2018). ringa vil regjeringa setje ned eit offentleg utval Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som skal sjå på systemet for opptak til høgare (NKVS) skal gi eit kunnskapsgrunnlag, både utdanning. Utvalet vil tidlegast levere sin rap- nasjonalt og lokalt, om mellom anna læringsut- port i starten av 2022. Regjeringa vil kome til- bytet og læringsmiljøet for elevane, og bidra til bake til Stortinget på ein eigna måte.’ kvalitetsutvikling og dialog om verksemda i Utdannings- og forskningskomiteen hadde skulen. Departementet vil nytte seg av den i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» eksisterande referansegruppa for fagfornyinga, der partane i skulesektoren sit, til å gå gjennom dei ulike elementa i kvalitetssystemet 4.10 Landbruks- og matdepartementet i lys av fagfornyinga. Referansegruppa er alt godt etablert og er gjennom sitt arbeid godt kjend med fagfornyinga. Departementet legg Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i til grunn at ei slik organisering svarar til inten- landbruket sjonen i oppmodingsvedtaket. Vedtak nr. 140, 11. desember 2017 Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’ «Stortinget ber regjeringen sikre opplysnings- Utdannings- og forskningskomiteen hadde virksomheten i landbruket og finansieringen i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Rangering av søkarar til høgare utdanning Vedtak nr. 887, 11. juni 2018 Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og søkere til høyere utdanning, inkludert utdan- matdepartementet står følgjande om Land- ning som i dag ikke gir poeng, og komme til- bruks- og matdepartementets oppfølging: bake til Stortinget på egnet måte.» ‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stor- tinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar Innst. 8 S (2017–2018). Næringskomiteen 2021: hadde i samband med handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 følgjande merknad kring «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- marknadsbalansering, jf. Innst. 414 S (2018– tementet framgår følgende om Kunnskaps- 2019): departementets oppfølging: «Komiteen legger til grunn at eventuelle ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband forslag til endringer i regelverket blir sendt på med behandlinga av Dokument 8:196 S (2017– alminnelig høring slik at en ivaretar bred invol- 2018) Representantforslag fra stortingsrepresen- vering.» tantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bolle- Omsetningsrådet hadde forslag til endringar stad, Knut Arild Hareide og Steinar Reiten om å på høyring fram til 1. mars 2020. Rådet har etter dette handsama høyringsinnspela, og konklu- 168 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

derte i juni 2020 med at dei har hatt ein brei gjen- Rådet har etter dette handsama høyringsinn- nomgang av opplysningsverksemda finansiert spela, og vil sende ut endelege regelverk haus- over omsetnadsavgifta. Rådet har vedteke ein ny ten 2020. finansieringsmodell for Opplysningskontoret Departementet vil komme tilbake til Stor- for egg og kjøtt som gir kostnadsinnsparingar tinget ved behov.’ og rammer for reguleringstiltak. Omsetnadsav- Næringskomiteen viste i Innst 8 S (2020– gifta bør framleis vere hovudkjelda til finansier- 2021) til omtalen i proposisjonen, og støtta at ing av opplysningskontoras verksemd, men det rapporteringa blir vidareført slik at Stortinget bør leggjast til rette for frivillig delfinansiering sin kontroll med verkemidla for marknadsba- frå industrien. Omsetningsrådet gir si støtte til lansering blir vidareført.» kontoras forslag om samarbeid, og vil at dette blir synleg i framtidige budsjett. Omsetnings- rådet avsluttar prosessen med samlokalisering Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn av kontora. På dette grunnlaget meiner departe- Vedtak nr. 445, 6. desember 2018 mentet at vedtak 140 av 11. desember 2017 er følgt opp.’ «Stortinget ber regjeringen fremme en egen Næringskomiteen viste i Innst 8 S (2020– sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering 2021) til omtalen i proposisjonen, og ga si støtte av nasjonale beredskapslagre av korn.» til at finansieringa av opplysningskontora blir vidareført. Komiteen er einige i at rapporte- Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev ringa blir avslutta.» 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og Framlegging av endringar i verkemidla for matdepartementet står følgjande om Land- marknadsbalansering bruks- og matdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 141, 11. desember 2017 ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og «Stortinget ber om at endringer i virkemidlene Dokument 8:41 S (2017–2028), jf. Innst. 112 S for markedsbalansering som ikke er i tråd med (2017–2018). Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem I samband med oppmodingsvedtak frå Stor- for Stortinget.» tinget i perioden 2013–2017 er det laga tre rap- portar, to om beredskapslagring av korn frå Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev dåverande Norsk institutt for landbruksøkono- 15. januar 2021: misk forsking (NILF), og ei risiko- og sårbar- heitsanalyse av norsk matforsyning frå Direk- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og toratet for samfunnssikkerhet og beredskap matdepartementet står følgjande om Land- (DSB). NILF konkluderte med at bered- bruks- og matdepartementets oppfølging: skapslagring av matkorn ikkje er eit målretta ‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stor- og kostnadseffektivt tiltak for å styrkje norsk tinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. matsikkerheit. Heller ikkje DSB fann hendin- Innst. 8 S (2017–2018). gar med høg risiko for norsk matforsyning, Omsetningsrådet har i brev til departemen- men peika på at klimaendringar på lengre sikt tet av 19. mars 2018 informert om at det legg kan føre til at føresetnader i rapporten kan bli opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk utfordra. og ordningar innan 31. desember 2019. I Analyser av krisescenarioer 2019 presen- Næringskomiteen har i samband med terer DSB 16 risikoområde som kan utløyse handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 føl- alvorlege hendingar for det norske samfunnet. gjande merknad kring marknadsbalansering, Under området forsyningssvikt er eit av scena- jf. Innst. 414 S (2018–2019): rioa global svikt i produksjonen av korn. DSB «Komiteen legger til grunn at eventuelle viser til at sviktande avlingar globalt vil føre til forslag til endringer i regelverket blir sendt på at kornprisane på verdsmarknaden vil auke, alminnelig høring slik at en ivaretar bred invol- men så lenge verdsmarknaden fungerer, vil ei vering.» hending som dette først og fremst ha økono- Omsetningsrådet hadde forslag til miske konsekvensar i Noreg. DSB legg til endringar på høyring fram til 1. mars 2020. grunn at avsperring av import til Noreg ikkje 2020–2021 Meld. St. 15 169 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

blir sett på som ein del av trusselbiletet. DSB grunn av klimaendringar, kan føre til både auka vurderer dei samla konsekvensane til å vere prisnivå på matkorn og større prisrisiko på len- svært små. gre sikt. Sjølv om dei internasjonale korn- Det er eit viktig samfunnsansvar å sikre at marknadene synest robuste, må styresmak- innbyggjarane i landet får mat. Matsikkerheit i tene ha merksemd på desse forholda og evna Noreg blir teke i vare gjennom nasjonal pro- marknadene har til sjølv å handtere pris- og for- duksjon, handel og varetaking av produksjons- syningsrisiko. Landbruks- og matdepartemen- grunnlaget. Forsyningsberedskapen innanfor tet har auka merksemd på dette, og har gitt matvaresektoren er basert på at både nasjonal Landbruksdirektoratet i oppdrag å overvake produksjon og import langt på veg kan bli opp- risikoen for internasjonal tilbodssvikt av korn retthalde òg i kriser. Ei fullstendig avsperring og fôrråstoff. av forsyningslinjene over noko tid blir ikkje sett Kornarealet utgjer ein prosent av arealet i på som realistisk. Noreg er avhengig av å Noreg. Dette er areal det må takast vare på i importere viktige matvarer, men òg innsatsfak- størst mogleg grad. Tala for 2018 viser ein torar, maskiner og utstyr. Noreg er òg i den hel- vesentleg nedgang i nedbygginga av dyrka jord dige situasjonen at vi har ein stor sjømatsektor, dei siste åra, men det er framleis behov for stor som saman med matproduksjon frå landbruket merksemd på jordvern, jf. arbeidet regjeringa sikrar eit solid fundament for nasjonal matsik- gjer med å følgje opp jordvernmålet som Stor- kerheit. tinget har vedteke. Det er viktig å redusere risiko og sikre til- På dette grunnlag meiner departementet at gangen på matkorn i Noreg. Å etablere statleg vedtak nr. 445 av 6. februar 2018 er følgt opp. sentralisert beredskapslagring av matkorn vil Næringskomiteen handsama i Innst. 8 S innebere vesentlege kostnader til etablering og (2019–2020) oppfølginga frå Landbruks- og drift, tilnærma i underkant av 50 mill. kroner i matdepartementet av vedtak nr. 445. Fleirtalet årlege driftskostnader og 200 mill. kroner til i næringskomiteen støtta konklusjonen til innkjøp av korn frå verdsmarknaden for for- departementet om at vedtak nr. 445 av bruk av matkorn i 3 månader. I tillegg kjem 6. februar 2018 er følgd opp.’ vesentlege kostnader til etablering av ny siloka- Kontroll- og konstitusjonskomiteen hand- pasitet for dette kvantumet, tilnærma 230 mill. sama i Innst. 373 S (2019–2020) departementet kroner. På bakgrunn av dette meiner Land- si oppfølging av vedtak nr. 445. Komiteen bruks- og matdepartementet at sentralisert hadde følgjande merknader: beredskapslagring av matkorn ikkje vil vere eit «Komiteen viser til vedtakets ordlyd: Stor- målretta og kostnadseffektivt tiltak for å styrkje tinget ber regjeringen fremme en egen sak for norsk matsikkerheit. Stortinget i løpet av 2019 om etablering av Departementet meiner at det vil vere meir nasjonale beredskapslagre av korn. Komiteen målretta og kostnadseffektivt å bruke ressur- registrerer at regjeringen ikke har til hensikt å sar på å redusere risiko og sikre kontinuerleg komme med en egen sak, og viser til at opphe- norsk matkornproduksjon, der dei årlege jord- ving av vedtak bør skje ved at det fremmes for- bruksoppgjera vil vere den viktigaste arenaen slag om det.» for å drøfte tiltak på dette området. Som del av Landbruks- og matdepartementet tek sikte ei beredskapstenking vil det framleis vere vik- på å leggje fram forslag om oppheving av ved- tig å leggje til rette for mindre og lokale private tak nr. 445 i samband med revidert nasjonal- kornlager på gardsbruk. Regjeringa har ved budsjett 2021.» dei siste jordbruksoppgjera stimulert til auka norsk kornproduksjon innanfor dei områda der det er rom for dette i marknaden, i hovudsak 4.11 Næring- og fiskeridepartementet innan kveiteproduksjon. I tillegg er det i jordbruksoppgjera i 2018 og 2019 vedteke å prioritere tørke- og lageranlegg for korn innanfor Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i LUF-midlane til investering og bedriftsutvik- mat- og dagligvaremarkedet ling i landbruket. I jordbruksoppgjeret 2019 Vedtak nr. 767, 28. mai 2018 blei òg ordninga med tilskott til beredskapslagring av såkorn styrkt vesentleg. «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som Tidlegare utgreiingar peikar på at nokre vil virke konkurransefremmende og legger til forhold, mellom anna forverra vekstforhold på rette for nyetablering og fremmer innovasjon i 170 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ mot prisdiskriminering for dominerende leve- Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S randører samt forhold knyttet til distribusjon, (2020–2021) at temaene som er tatt opp i og snarest mulig komme tilbake med dette til anmodningsvedtaket vil bli behandlet gjennom Stortinget på egnet måte.» Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Komiteen støtter Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev at rapporteringen avsluttes.» 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskips- ridepartementet fremgår følgende om farten Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: Vedtak nr. 769, 28. mai 2018 ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representant- «Stortinget ber regjeringen utrede en midlerti- forslag fra stortingsrepresentantene Terje Aas- dig toppfinansieringsordning på markedsmes- land, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen sige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK om balansert makt i verdikjeden for mat og dag- og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges ligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018). fram for Stortinget på egnet måte.» Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra departementet flere foreløpige utredninger Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev høsten 2018. I 2019 har Forbruksforskningsin- 18. januar 2021: stituttet SIFO oppdatert en studie av priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med inter- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- nasjonale sammenlikninger. Studien ble levert ridepartementet fremgår følgende om i juli 2019. Konkurransetilsynet leverte sin Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser i dag- ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av ligvaremarkedet i november 2019. Regjeringen Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkre- nedsatte en arbeidsgruppe, bestående av pro- dittloven (ny midlertidig låne- og garantiord- fessorene Tommy S. Gabrielsen, Espen R. ning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018). Moen og Tore Nilssen. Arbeidsgruppen skulle Nærings- og fiskeridepartementet har gjen- vurdere konsekvensene av et forbud mot pris- nomført en ekstern studie for å kartlegge nær- diskriminering og leverte sin rapport i januar skipsrederienes finansielle evne til flåteforny- 2020. I tillegg utredet Menon Economics årsa- else. Rapporten viser at lav lønnsomhet i nærin- ker til forskjeller i innkjøpspriser, og rapporten gen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er ble levert i desember 2019. Disse utredningene hovedårsakene til at mange nærskipsrederier har dannet noe av grunnlaget for utformingen ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip. av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og Markedet er preget av sterk konkurranse og fri konkurranse – kampen om kundane, som er markedsadgang, noe som bidrar til lav lønn- regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak. somhet i næringen. Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018–2019): Departementet har vurdert ulike tiltak for «Komiteen merker seg at regjeringen vil fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder komme til Stortinget med saken i løpet av eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkre- 2019.» ditt og Innovasjon Norge. Meldingen ble lagt frem for Stortinget 19. Stortinget har anmodet om utredning av en juni 2020. Meldingen gir en helhetlig fremstil- markedsmessig toppfinansieringsordning for ling av utfordringene i markedet og foreslår en nærskipsfarten. Regjeringens forståelse av rekke tiltak for å bedre konkurransen til det begrepet toppfinansiering innebærer et lån beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018– med høyere rente og lavere panteprioritet enn 2019) foreslo regjeringen å styrke Konkurran- øvrig bankfinansiering. Dette tilbyr staten gjen- setilsynet med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at til- nom Innovasjon Norges innovasjonslåneord- synet kunne øke innsatsen med å håndheve ning. konkurranseloven i dagligvarebransjen. Departementet viser for øvrig til omtalen av Denne satsingen er videreført i 2020 og i forsla- anmodningsvedtak 469 (2019–2020) ovenfor. get til budsjett for 2021, jf. omtale under Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ kap. 911 og omtalen av programkategori 17.10. 2020–2021 Meld. St. 15 171 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Næringskomiteens flertall støtter i Innst. håndtering inkludert avslutning av arbeidet 8 S (2020–2021) at rapporteringen avsluttes.» med undersøkelsesbrønn for CO2-lagring. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 373 S (2019–2020) vist til departemen- 4.12 Olje- og energidepartementet tets opplysning om at det for nåværende pro- sjektplan for fullskalaprosjektet først kan fattes investeringsbeslutning i 2020/2021, og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut. Videreføring av fullskala CO2-håndtering Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Lang- Vedtak nr. 39, 4. desember 2017 skip – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, «Stortinget ber regjeringen sikre videreføring Programkategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning om investering i demonstrasjon av av Gassnovas arbeid med fullskala CO2-håndte- ring slik at inngåtte kontrakter med fangst- og fangst og -lagring av CO2 er omtalt. lageraktørene ikke termineres fra statens side Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgin- før Stortinget har behandlet regjeringens hel- gen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020. hetlige fremlegg om arbeidet med fullskala Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.» Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– Olje- og energidepartementet uttaler i brev 2021).» 15. januar 2021: Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departe- Vedtak nr. 551, 16. mars 2018 mentets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag taket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbud- til en lovendring som ivaretar de mindre netts- sjettet 2018, Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For elskapene, og der det i kravet om funksjonelt budsjettåret 2018 og Innst. 2 S (2017–2018). skille legges til grunn at nettselskap med Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017– under 30 000 abonnenter gis fritak.» 2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Sta- Olje- og energidepartementet uttaler i brev tus i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsan- 15. januar 2021: legg for fangst og lagring av CO2, jf. Innst. 400 S (2017–2018). «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- Norcem og Fortum Oslo Varme har fått til- partementet fremgår følgende om departe- skudd til å gjennomføre forprosjektering av mentets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- CO2-fangst på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Kle- taket er representantforslag fra stortingsrepre- metsrud og arbeidet med transport og lagring sentantene Marit Arnstad, Ole André Myhr- vold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om av CO2 fortsetter. Olje- og energidepartementet har i Prop. 114 endringer i energiloven § 4-7 om krav om funk- S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og ompriori- sjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) teringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og Innst. 180 S (2017–2018). og energidepartementet under andre saker, gitt Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjen- en status i arbeidet med finansieringsmodeller nom endringer i energiloven. De vedtatte endringene i energiloven våren for fullskala CO2 og forhandlingene med indus- triaktørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 2016 om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap trer i kraft 1. januar til boring av en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i 2021. Nye forskriftsbestemmelser om sel- budsjettet for 2020 bevilget tilstrekkelig midler skapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller for videreføring av arbeidene med fullskala CO - lovbestemmelsene ble fastsatt 30. juni 2020. 2 Departementet har utarbeidet forslag til nødvendige endringer i energiloven § 4-7 om 172 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

unntak fra det funksjonelle skillet for mindre driftet i det samme selskapet som driver nett- nettselskap. Forslaget har vært på alminnelig virksomhet. Departementet er kjent med ett til- høring, med frist for innspill 1. juli 2020. Lovsa- felle der virksomhet innenfor vann og avløp ken planlegges fremmet for Stortinget høsten (som et naturlig monopol) ligger i en juridisk 2020.’ enhet som også driver nettvirksomhet (nettfore- Energi- og miljøkomiteen hadde ingen tak med inntektsramme). Anmodningsvedtaket merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– følges opp i forbindelse med det planlagte lovfor- 2021). slaget om endringer i energiloven som planleg- Regjeringen foreslo 30. oktober 2020 ges fremmet for Stortinget høsten 2020, jf. ved- endringer i energiloven § 4-7 om unntak fra det tak nr. 551.’ funksjonelle skillet for nettselskap med 10 000 Energi- og miljøkomiteen hadde ingen eller færre nettkunder i Prop. 25 L (2020– merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– 2021). 2021). Prop. 25 L (2020–2021) er fremdeles til Det aktuelle selskapet har under 10 000 behandling i Stortinget. Endringsloven av 27. nettkunder, og er således unntatt fra kravet om mai 2016 nr. 18 trådte i kraft 1. januar 2021, slik funksjonelt skille etter endringene i energil- at kravet til funksjonelt skille fra denne dato oven § 4-7, jf. omtalen av vedtak 551. gjelder for alle nettselskaper med inntekts- Departementet anser anmodningsvedtaket ramme. Olje- og energidepartementet fattet som fulgt opp.» derfor et midlertidig vedtak om dispensasjon fra kravet om funksjonelt skille for nettselskaper med 10 000 eller færre nettkunder, i tråd Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive med forslaget i Prop. 25 L (2020–2021). Dispen- utenlandsforbindelser sasjonen gjelder frem til Stortinget har behand- Vedtak nr. 570, 22. mars 2018 let lovforslaget, og eventuelle endringer i kravet til funksjonelt skille er vedtatt og trådt i «Stortinget ber regjeringen snarest fremme kraft. sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni Departementet anser anmodningsvedtaket 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overfø- som fulgt opp.» ring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den syste- Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter mansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne flere naturlige monopol i samme selskap har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig Vedtak nr. 552, 16. mars 2018 (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbin- «Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som delser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves drifter flere naturlige monopol i samme sel- særskilt konsesjon fra Olje- og energideparte- skap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.» mentet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og pro- Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. sjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.» januar 2021: Olje- og energidepartementet uttaler i brev «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- 15. januar 2021: partementet fremgår følgende om departementets oppfølging: «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- partementet fremgår følgende om departe- taket er representantforslag fra stortingsrepre- mentets oppfølging: sentantene Marit Arnstad, Ole André Myhr- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- vold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om taket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i ener- endringer i energiloven § 4-7 om krav om funk- giloven (tredje energimarkedspakke) og sjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) Innst. 175 L (2017–2018). og Innst. 180 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjen- Departementet forstår vedtak nr. 552 slik at nom forslag til endring av energiloven, som det skal gjøres unntak fra kravet til funksjonelt utredes og sendes på høring på ordinær måte skille der et eller flere naturlige monopol blir før saken fremmes for Stortinget som en lov- 2020–2021 Meld. St. 15 173 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

sak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring ninger gjennom hele virkemiddelapparatet. høsten 2020.’ Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Energi- og miljøkomiteen hadde ingen Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon av merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– energi- og kostnadseffektive metoder og verdi- 2021). kjeder for produksjon, transport, lagring og Høringen av forslag til endringer i energil- bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom oven § 4-2 ble avsluttet 7. desember 2020.» felles utlysninger i PILOT-E. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av Energi- og miljøkomiteen hadde ingen hydrogen som energibærer merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– Vedtak nr. 665, 3. mai 2018 2021).»

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for bruk av hydrogen som energibærer.» havvind Vedtak nr. 824, 4. juni 2018 Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- for havvind på norsk sokkel.» partementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Olje- og energidepartementet uttaler i brev ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- 15. januar 2021: taket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samar- «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- beid og Innst. 253 S (2017–2018). partementet fremgår følgende om departe- Anmodningsvedtaket er fulgt opp i regjerin- mentets oppfølging: gens hydrogenstrategi som ble lagt frem 3. juni ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- 2020 av olje- og energiministeren og klima- og taket er representantforslag fra stortingsrepre- miljøministeren. Strategien legger grunnlaget sentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meinin- for regjeringens videre arbeid med hydrogen ger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil og må ses i sammenheng med andre relevante Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regel- dokumenter regjeringen har lagt fram eller verk for åpning og tildeling av konsesjoner arbeider med. Regjeringen foreslår å styrke innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017– satsingen på hydrogen ytterligere med 2018) og Innst. 322 S (2017–2018). 100 mill. kroner i budsjettet for 2021, jf. omtale Ved kongelig resolusjon 12. juni 2020 ble under kap. 1830 Forsknings- og næringsutvik- havenergilovforskrifta fastsatt. Samme dag ble ling, post 51 Infrastruktur- og markedsutvikling det ved kongelig resolusjon besluttet åpning av for Hydrogen. områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II Strategien tar utgangspunkt i forutsetnin- for søknader om konsesjon til fornybar energi- gene og utfordringene knyttet til bruk og pro- produksjon til havs. duksjon av hydrogen i Norge i dag. For at Departementet anser med dette at anmod- hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri ningsvedtaket er fulgt opp.’ energibærer må det produseres med ingen Energi- og miljøkomiteen hadde ingen eller svært lave utslipp. Som beskrevet i Kli- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– makur 2030 er teknologimodenhet og høye 2021).» kostnader en sentral barriere for bruk av hydrogen i maritim og tungtransport og som en innsatsfaktor i industri. Internasjonale erfaringer og relevante modeller for Et viktig mål for regjeringen er å øke antall støtte til havvindkraft i tidligfase pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og Vedtak nr. 825, 4. juni 2018 gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Målet understøttes av en «Stortinget ber regjeringen utrede internasjo- bred satsing på nullutslippsteknologier og -løs- nale erfaringer med og relevante modeller for 174 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekke- de mest interessante teknologiene, og er godt lige for å stimulere til rask utvikling av havvind- egnet når teknologien er i en modningsfase. prosjekter i kommersiell skala.» Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’ Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. Energi- og miljøkomiteen hadde ingen januar 2021: merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– 2021).» «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Forprosjektering og finansiering av fullskala CO2- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- håndtering taket er representantforslag fra stortingsrepre- Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018 sentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meinin- ger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil «Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvali- Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regel- tetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet verk for åpning og tildeling av konsesjoner til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017– i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i 2018) og Innst. 322 S (2017–2018). gang forprosjektering av CCS både på Norcem Olje- og energidepartementet har utredet og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitets- de spørsmål anmodningsvedtaket reiser, og sikrede informasjonen tilsier forprosjektering utredningen inngår i vurderingen av mulige av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S finansieringsmodeller som kan sikre utbyg- (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på ging og realisering av prosjekter innenfor fly- egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en tende havvind, jf. vedtak nr. 473 (2019–2020). orientering om aktuelle finansieringsmodeller Den viktigste lærdommen er gjengitt i kap. 8 for fullskala fangst, lagring og transport av «Finansieringsordningar for flytande vind- CO2.» kraft», i denne proposisjonens Del III. Klimamål, og ønsket om å være mer uav- Olje- og energidepartementet uttaler i brev hengig av å importere energi, har vært en sterk 15. januar 2021: drivkraft for energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa. Flere land «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- ønsker også å fase ut kjernekraft. Vind og sol partementet fremgår følgende om departe- har vært de viktigste fornybare energikildene mentets oppfølging: for elektrisitetsproduksjon. Vindkraft til havs ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- har i all hovedsak vært bunnfaste anlegg. EU taket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjo- har hatt en pådriverrolle i utviklingen, med eta- nalbudsjett 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Til- blering av konkrete målsettinger og virkemid- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- del. sjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018). Danmark, Tyskland og Storbritannia har Departementet redegjorde for oppfølgin- hatt den største satsingen på vindkraft til havs gen av første del av anmodningsvedtaket i og har benyttet rettighetsbaserte produksjons- Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) støtteordninger, utformet på ulike måter. Med hvor energi- og miljøkomiteen merker seg slike ordninger får investorene insentiver til å regjeringens omtale av saken og at man anser etablere produksjonsanlegg som gir høyest første del av vedtaket som fulgt opp. mulige produksjonsvolum per krone. Departementet har i Prop. 114 S (2018– Utviklingen av bunnfast vindkraft har vært 2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i preget av et bredt forskningssamarbeid i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energi- Europa. Landene virker å utfylle hverandre i departementet under andre saker gitt en status utbygging og drift av anleggene, med deltakere i arbeidet med finansieringsmodeller for full- fra selskap i mange land i de enkelte prosjek- skala CO2 og forhandlingene med industriaktø- tene. rene, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Flytende vindkraft er en mindre moden tek- En sentral del av arbeidet i fullskalaprosjek- nologi enn bunnfast vindkraft, og for eksempel tet har vært forhandlingene med Fortum Oslo Frankrike supplerer auksjoner med investe- Varme, Norcem og Equinor med partnerne ringsstøtte. Investeringsstøtte kan rettes mot Shell og Total, om støtte til investering og drift 2020–2021 Meld. St. 15 175 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

av fangst og lagring av CO2. Det har vært for- I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferd- handlet om hvordan den statlige støtten i pro- selsdepartementet at det hadde bestilt en sjektet kan utformes ved en positiv investe- utredning fra Jernbanedirektoratet og ville ringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter komme tilbake til saken på egnet måte. Trans- har vært blant annet deling av investerings- og port- og kommunikasjonskomiteen hadde i driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperio- Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader. I dens varighet, ansvar etter nedstenging av Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og CO2-lager og grad av teknologioverføring i pro- konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. sjektene. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennom- Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Lang- ført og avventer videre oppfølging før det kvit- skip – fangst og lagring av CO2. Finansiering og teres ut. forhandlingsresultat i det norske prosjektet er Etter avtale med Jernbanedirektoratet har omtalt i kapittel 4 og 6. I kapittel 7 Kva må til for Bane NOR SF foretatt et omfattende utred- at vi kan lukkast med CO2-handtering, omtales ningsarbeid. Jernbanedirektoratet har innhen- finansiering av framtidige CO2-fangst og lag- tet uttalelser fra berørte kommuner, skognæ- ringsprosjekt i Norge. ringen, Telemark fylkeskommune og Riksanti- Med bakgrunn i denne gjennomgangen kvaren. anser departementet anmodningsvedtaket I utredningen fra Bane NOR er oppgrade- som fulgt opp. Det vises for øvrig til omtalen av ring av Tinnosbanen kostnadsberegnet for to oppfølgingen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020.’ alternativer – enten som en ren museumsjern- Energi- og miljøkomiteen hadde ingen bane, eller som en operativ jernbanestrekning merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– som kan transportere gods og tømmer. De to 2021).» alternativene koster henholdsvis 510 mill. kr og 760 mill. kr (2019–kroner), men anslagene er usikre. Utredningen foretatt av Bane NOR, 4.13 Samferdselsdepartementet viser at en oppgradering av Tinnosbanen til gods- og tømmertransport ikke vil være sam- Istandsetting av Tinnosbanen funnsøkonomisk lønnsom. For at oppgradering til museumsjernbane skal være samfunns- Vedtak nr. 646, 24. april 2018 økonomisk lønnsom er det nødvendig med minst 4 500 besøkende i året. I utredningen er «Stortinget ber regjeringen utrede de sam- dette anslaget vurdert å være betydelig opti- funnsøkonomiske gevinstene og kostnadene mistisk. Samferdselsdepartementet vil ta stil- ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinn- ling til fremtidige planer for Tinnosbanen i for- osbanen enten til ren museumsbane eller til en bindelse med Nasjonal transportplan 2022– jernbanestrekning som også kan transportere 2033. Departementet anser med dette anmod- gods og tømmer.» ningsvedtaket som ivaretatt.’ Flertallet i transport- og kommunikasjons- Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar komiteen viste i Innst. 13 S (2020–2021) bl.a. til 2021: at den er informert om at Jernbanedirektoratet i 2019 fullførte utredningen og oversendte «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- denne til Samferdselsdepartementet som vil tementet fremgår følgende om Samferdselsde- håndtere spørsmålet om istandsetting som en partementets oppfølging: del av Nasjonal transportplan.» ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Garanti for bompengelån på riksveg Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de Vedtak nr. 738, 15. mai 2018 samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet «Stortinget ber regjeringen vurdere om det er Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt til en jernbanestrekning som også kan trans- skal stille garanti for bompengelån på riksveg, portere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018). 176 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar ret. Konsulentselskapet Pricewaterhouse- 2021: Coopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra Price- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- waterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019. tementet fremgår følgende om Samferdselsde- Transport- og kommunikasjonskomiteen partementets oppfølging: hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merkna- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- der. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- taket, er representantforslag fra stortingsre- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. presentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari dette anmodningsvedtaket som ikke gjennom- Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjels- ført og avventer videre oppfølging før det kvit- vik om mindre bompenger gjennom statlig teres ut. overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Samferdselsdepartementet vurderer ennå Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake (2017–2018). til saken på egnet måte.’ I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferd- Transport- og kommunikasjonskomiteen selsdepartementet at det sammen med andre hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merkna- berørte departementer har vurdert spørsmål der. knyttet til omfanget av fylkeskommunale og Samferdselsdepartementet vil følge opp kommunale garantier for bompengelån, bl.a. saken sammen med anmodningsvedtak nr. 2, 6. alternative tiltak for å begrense garantiansva- oktober 2020.» 2020–2021 Meld. St. 15 177 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

5 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017

5.1 Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- Vedtak nr. 737, 1. juni 2017 departementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stor- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av tinget med forslag som sikrar at utsendte Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane (2016–2017). i arbeidsmiljølova.» Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev allmenngjøringsloven mv. (håndheving av inn- 15. januar 2021: leie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsy- nets krav om opplysninger mv.) og samtykke til «I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosial- godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. departementet fremgår følgende om Arbeids- 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av for- og sosialdepartementets oppfølging: ordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av behandlet av Stortinget juni 2020.’ Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016– Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 2017), Lovvedtak 93 (2016–2017). 15 S (2020–2021) ingen merknader.» Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet 6. juli 2020 har sendt på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er 5.2 Barne- og familiedepartementet på oppdrag i Norge lengre enn 12 mnd. skal være omfattet av varslingsreglene i aml. Evaluering av felles foreldreansvar Høringsfristen er 1. nov. 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte Vedtak nr. 491, 7. mars 2017 etter dette.’ Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. «Stortinget ber regjerningen evaluere felles 15 S (2020–2021) ingen merknader.» foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle Barne- og familiedepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 862, 9. juni 2017 18. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vur- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- dere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer departementet fremgår følgende om departe- aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyt- mentets oppfølging: tet til innleie av arbeidskraft, herunder likebe- ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- handlingsreglene.» minga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017). Lovendringa om felles foreldreansvar tok til å gjelde 1. januar 2020. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.’ 178 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Familie- og kulturkomiteen hadde ikke ser som medfører en merknad på barne- merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» omsorgsattesten.»

Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med Ordning for å sertifisere alle offentlig ansatte som er barn i kontakt med barn Vedtak nr. 606, 25. april 2017 Vedtak nr. 607, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet «Stortinget ber regjeringen utrede en sertifise- for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er ringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordnin- under særlovgivningen.» gen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å Barne- og familiedepartementet uttaler i brev gjennomføre, og det bør stilles krav om forny- 18. januar 2021: else f.eks. hvert andre år.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- Barne- og familiedepartementet uttaler i brev departementet fremgår følgende om departe- 18. januar 2021: mentets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- minga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappings- departementet fremgår følgende om departe- plan mot vold og overgrep (2017–2021) og mentets oppfølging: Innst. 247 S (2016–2017). ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Departementet gav Bufdir i oppdrag å vur- minga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappings- dere behovet for å krevje politiattest for yrkes- plan mot vold og overgrep (2017–2021) og grupper som er i kontakt med barn, og som det Innst. 247 S (2016–2017). i dag ikkje finst heimel til å krevje politiattest Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbei- for, i spesiallovgivinga eller politiregisterfor- det med å lage ein nasjonal kompetansestrategi skrifta. Etter at departementet hadde fått vur- mot vald og overgrep. Departementet har gitt deringa frå direktoratet, blei det sett ned ei Bufdir i oppdrag å greie ut forslaget om ei ser- interdepartemental arbeidsgruppe for å vur- tifiseringsordning for offentleg tilsette som er i dere behovet for å krevje politiattest for nye kontakt med barn. Utgreiinga er venta å vere grupper på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa ferdig innan fyrste kvartal 2021. Departemen- leverte rapporten sin i januar 2019, og rappor- tet vil komme tilbake til Stortinget om den ten blei send på høyring i juli. Høyringsfristen vidare oppfølginga av vedtaket.’ var 31. oktober 2019. Departementet arbeider Familie- og kulturkomiteen hadde ikke no med oppfølginga av høyringa i samarbeid merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» med andre departement. Departementet vil orientere Stortinget om vidare oppfølging på eigna måte.’ Årlig rapportering om barnevernet til kommune- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke styret merknader i Innst. 14 S (2020–2021). Vedtak nr. 779, 7. juni 2017 Høringssinstansene gav bred støtte til arbeidsgruppens forslag, og departementet «Stortinget ber regjeringen innføre krav om arbeider nå med å lage en lovproposisjon i sam- årlig rapportering om barnevernet til kommu- arbeid med andre departement. Innspill fra nestyret.» høringsinstansene viste at det er behov for å gjøre mer for å forebygge overgrep mot barn. Barne- og familiedepartementet uttaler i brev Departementet utreder nå flere forslag som 18. januar 2021: kom i høringsrunden, i samarbeid med andre departement. Dette omfatter blant annet pri- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- vate virksomheter som formidler barnevakt, departementet fremgår følgende om departe- barnepassordninger på kjøpe- og treningssen- mentets oppfølging: tre og lekeland mv. Det vil også bli vurdert om ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- det bør foretas endringer i hvilke bestemmel- minga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i 2020–2021 Meld. St. 15 179 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

barnevernloven (barnevernsreform), jf. Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Innst. 354 L (2016–2017). merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» Ved handsaminga av Prop. 84 L (2019– 2020) Endringer i barnevernloven (samtalepro- sess, årlig tilstandsrapportering mv.) slutta Stor- Saksbehandlingtiden ved utenlandsadopsjon tinget seg til forslaget om å innføre eit krav om Vedtak nr. 789, 7. juni 2017 årleg rapport til kommunestyret om tilstanden i barnevernet. Endringa trer i kraft 1. januar «Stortinget ber regjeringen sørge for at saks- 2021. Rapporten skal gi betre innsikt i barne- behandlingen når den gjelder utenlandsadop- vernstenesta og bør mellom anna informere sjon, ikke overskrider 30 dager.» om kapasitet og kompetanse. Målet er å gi den øvste leiinga i kommunen eit betre grunnlag Barne- og familiedepartementet uttaler i brev for å vareta sitt ansvar for barnevernet. Bufdir 18. januar 2021: har publisert ein nettbasert rettleiar som skal bidra til god kvalitet og meir lik standard på dei «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- årlege rapporteringane. departementet fremgår følgende om departe- Departementet reknar vedtaket som følgt mentets oppfølging: opp.’ ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke minga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adop- merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» sjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjons- lov tok til å gjelde 1. juli 2018. Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon Innst. 359 L (2016–2017) har departementet Vedtak nr. 786, 7. juni 2017 forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Barne- , ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tek «Stortinget ber regjeringen evaluere ordnin- imot ei sak som skal handsamast i det faglege gen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om tilbake til Stortinget med en sak om dette adopsjonsprosessen kan halde fram. I 2019 var senest to år etter at valgte system er opprettet.» den gjennomsnittlege handsamingstida i utvalet 27 dagar. Det er ein nedgang frå 2018, då Barne- og familiedepartementet uttaler i brev handsamingstida var 1 månad og 2 dagar. Av 18. januar 2021: dei 47 sakene som blei handsama i 2019, hadde 11 saker lengre handsamingstid enn 30 dagar. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- Departementet vil arbeide vidare med tiltak departementet fremgår følgende om departe- overfor Bufdir for å få ned handsamingstida. mentets oppfølging: Departementet vil orientere Stortinget om den ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- vidare oppfølginga av vedtaket på vanleg måte, minga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjelds- gjennom omtale av det relevante politikkområ- informasjon ved kredittvurdering av privatperso- det i budsjettproposisjonar og andre doku- ner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L ment.’ (2016–2017). Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalue- ringa består av to forskingsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang Oppfølging av adopterte og familiene deres sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er fer- Vedtak nr. 790, 7. juni 2017 dig. Det andre vil SIFO gå i gang med når gjeldsinformasjonsordninga har verka i minst «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. for oppfølging av adopterte og familiene i tråd Etter at effekten av gjeldsinformasjonsord- med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en ninga på kredittmarknaden er evaluert, vil modell som den danske kan vurderes som ett departementet orientere Stortinget på eigna alternativ, og komme tilbake til Stortinget på vis.’ egnet måte.» 180 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev transaksjoner med nærstående/ikke nærstå- 18. januar 2021: ende foretak og bokført egenkapital.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: departementet fremgår følgende om departementets oppfølging: «Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- mentet går følgjande fram om departementet si minga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adop- oppfølging: sjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket Prop. 120 L (2015–2016) Endringar i ligningslo- i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai ven (land-for-land-rapportering til skattemyn- 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å dighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017). kartleggje behovet for mellom anna oppfølging I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansde- av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga partementet at det tok sikte på å utarbeide for- er venta å vere ferdig i desember 2020, og det slag til lovendringar som vil verte sendt på høy- kan etter det vurderast korleis ein kan følgje ring. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomi- opp vedtaket. Departementet vil halde fram teen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 med å finansiere ei koordinatorstilling i ein av (2019–2020) redegjorde departementet for adopsjonsorganisasjonane. Hovudoppgåva til omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opp- koordinatoren er å fungere som eit lågterskel- lyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den tilbod for alle adopterte og familiar som har ventar med å kvittere ut vedtaket. adoptert, og ha god oversikt over aktuelle Finansdepartementet tek sikte på å utar- instansar som finst for å kunne gi god rettleiing beide forslag til lovendringar som vil verte til dei som tek kontakt. Koordinatoren skal òg sendt på høyring.’ rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen anna der adopterte søkjer hjelp til å finne den omtalen til orientering.» opphavelege familien sin. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av opp- Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i modingsvedtaket på eigna vis.’ bustadhandelen Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017 merknader i Innst. 14 S (2020–2021). Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er for- «Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøper- sinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det nes behov for mer tid i bolighandelen gjennom har blant annet tatt tid for FHI å få de nødven- forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller dige godkjenninger fra Regional komite for ved å fremme forslag for Stortinget om medisinsk og helsefaglig forskningsetikk endringer i avhendingsloven.» (REK), som skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre.» Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdeparte- 5.3 Finansdepartementet mentet går følgjande fram om departementet si oppfølging: ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Land-for-land-rapportering Dokument 8:123 S (2016–2017) Representant- Vedtak nr. 48, 15. november 2016 forslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik «Stortinget ber regjeringen sørge for at sel- Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn skap som etter forslagene i land-for-land-rap- Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes ret- portering til skattemyndighetene, også blir tigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S pliktige til å rapportere etter regnskaps- og ver- (2016–2017). dipapirloven, og at selskapene skal rapportere I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansde- betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, partementet at det tok sikte på å setje ned eit antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat lovutval hausten 2019 for å revidere eien- før skattekostnad, summen av inntekter fra domsmeklingslova. Lovutvalet vil òg kunne 2020–2021 Meld. St. 15 181 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. I gen tar sikte på informere Stortinget om saken Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen høsten 2021. omtalen til orientering. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- I Meld. St. 12 (2019–2020) opplyste depar- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut tementet om at regjeringa 11. oktober 2019 vedtaket.’ sette ned eit offentleg utval som skal evaluere Stortingsflertallet hadde ikke merknader til eiendomsmeklingslova og foreslå ei framtids- dette i Innst. 7 S (2020–2021).» retta regulering. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar 5.5 Helse- og omsorgsdepartementet med å kvittere ut vedtaket. Utvalet har frist til 5. januar 2021 med å levere si innstilling.’ I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren omtalen til orientering.» Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om 5.4 Forsvarsdepartementet vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger legge fram for Stortinget en plan med kortsik- Vedtak nr. 576, 18. april 2017 tige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lov- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev hjemmel for å sikre at fanger som holdes av 18. januar 2021: norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- rettighetene til personer som holdes fanget av departementet fremgår følgende om Helse- og norske soldater kan ivaretas i våre internasjo- omsorgsdepartementets oppfølging: nale operasjoner.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar (2016–2017). I Innst. 373 S (2019–2020) uttaler 2021: kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer utkvittering av vedtaket til en plan «I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdeparte- med kortsiktige og langsiktige tiltak legges mentet fremgår følgende om Forsvarsdeparte- fram for Stortinget. I Granavoldenplattformen mentets oppfølging: uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virk- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av somheters rolle som leverandør av helse- og Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkin- utenriksministeren og forsvarsministeren om gen har regjeringen fulgt opp Stortingets ved- Afghanistan, inkludert rapporten fra det regje- tak. I statsbudsjettet for 2020 satt regjeringen ringsoppnevnte utvalget som har evaluert og seg som mål å doble de ideelles andel av den trukket lærdommer av Norges sivile og militære samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. målt i kostnader Regjeringen har planer for Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De kortsiktige og langsiktige tiltak som understøt- Grønne etter at innstillingen var fremmet for ter dette målet. Det vises til nærmere omtale Stortinget. under kap. 732.’ Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsde- I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen partementet utført en utredning av temaet fri- seg at regjeringen i Granavolden-plattformen hetsberøvelse i militære operasjoner, som et uttalte at den vil styrke ideelle virksomheters grunnlag for det videre arbeidet med problem- rolle som leverandør av helse- og omsorgstje- stillingen. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsde- nester og satte seg som mål å doble de ideelles partement med å utrede behovet for lovfor- andel av den samlede helse- og omsorgssekto- ankring, i dialog med Utenriksdepartementet ren til 10 pst. målt i kostnader. Flertallet mer- og Justis- og beredskapsdepartementet. Utred- ker seg videre at regjeringen har satt i verk ningen skal ferdigstilles våren 2021. Regjerin- flere ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst 182 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

i andelen av den samlede helse- og omsorgs- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev sektoren som er organisert og drevet av ideell 18. januar 2021: virksomhet.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser omsorgsdepartementets oppfølging: Vedtak nr. 307, 17. desember 2016 ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S for Stortinget der det vurderes alle konsekven- (2016–2017). ser av og nødvendige lovendringer for at Vin- Helse- og omsorgskomiteen viser i Innst. 11 monopolet skal overta taxfree-salget av alkohol S (2019–2020) og Kontroll- og konstitusjonsko- ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende miteen viser i Innst. 373 S (2019–2020) at anbudsperioder.» anmodningsvedtaket ikke kan ansees for utkvittert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev påpeker i Innst. 373 S (2019–2020) at man- 18. januar 2021: glende deltakelse fra familien skal føre til at helsestasjonenen melder bekymring til barne- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- vernet. Ved valg av virkemidler er det viktig å departementet fremgår følgende om Helse- og være oppmerksom på mulige negative eller omsorgsdepartementets oppfølging: utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av effektive tiltak. Det gjelder særlig spørsmålet Prop. 1 LS (2016–2017). I Prop. 25 S (2018– knyttet til bruk av jurdiske virkemidler for å 2019) fulgte regjeringen opp Stortingets ved- oppnå at barn og foresatte møter på helsesta- tak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle kon- sjons- og skolehelsetjenesten, og konsekven- sekvenser av og nødvendige lovendringer for ser av ikke å møte til konsultasjon. Rettslig at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av regulering bør vurderes først dersom ønsket alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjel- effekt ikke kan oppnås bedre eller enklere ved dende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018– bruk av andre virkemidler. Helse- og omsorgs- 2019). departementet mener at vedtaket er tilstrekke- Regjeringen mener det ikke er nødvendig å lig utkvittert gjennom tiltak som er beskrevet legge frem denne saken som egen sak til Stor- under, og at dette ivaretar at alle undersøkelser tinget, da saken er fremlagt for Stortinget i og all helsehjelp også i helsestasjons- og skole- Prop. 25 S (2018–2019). helsetjenesten er basert på tilbud og frivillig- Regjeringen foreslår at vedtak nr. 307 opp- het. heves, jf. forslag til romertallsvedtak.’ Vedtaket er fulgt opp gjennom tydeliggjø- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ring av ansvaret for å bidra til at vold og seksu- 11 S (2020–2021) ingen merknader. Vedtaket elle overgrep blir forebygget, avdekket og ble opphevet ved Stortingets behandling av avverget ved ytelse av helse- og omsorgstje- Prop. 1 S (2020–2021) Helse- og omsorgsdepar- nester i alle relevante helselover, i forskrift om tementet, jf. Innst. 11 S (2020–2021) og vedtak helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt nr. 406, 17. desember 2020.» ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Videre er vedtaket fulgt opp gjennom styrking av helsestasjons- og sko- Helsestasjoner og bekymringsmeldinger lehelsetjenesten og revidering av relevante vei- Vedtak nr. 620, 25. april 2017 ledere. Fylkesmennene ble i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i får informasjon om opptrappingsplan mot vold tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/ og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen veiledning i systematisk arbeid mot vold i kom- aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal munale planer. Helsedirektoratet er bedt om å helsestasjonene melde bekymring til barnever- skaffe en nærmere oversikt over eksisterende net.» tall for deltakelse ved kontroller fra SSB, samt se på hva kommunene gjør for å få tak i barna som ikke møter til aldersbestemte helsekon- 2020–2021 Meld. St. 15 183 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

sultasjoner, og om de følger anbefalingene i evalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i nasjonal faglig retningslinje. Det vises til prøvetiden og endringer i kommunestruktur omtale under kap. 762, post 60.’ etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kom- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. muner tidligst skje etter 2023.» 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 847, 8. juni 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «Stortinget ber regjeringen legge til rette for omsorgsdepartementets oppfølging: en prøveordning som innebærer at kommuner ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgiv- å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra ningen (overføring av det offentlige tannhelsetje- 2020.» nesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Oppfølging av anmodningsvedtaket blir for- 18. januar 2021: sinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- tidspunktet for oppstart av forsøket bør utset- departementet fremgår følgende om Helse- og tes til 2022. Det vises til omtale under anmod- omsorgsdepartementets oppfølging: ningsvedtak 847. Regjeringen vil komme til- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av bake til Stortinget på egnet måte.’ Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgiv- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. ningen (overføring av det offentlige tannhelsetje- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» nesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Forutsetningene for gjennomføring av for- Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar søket hvor utvalgte kommuner overtar ansva- Vedtak nr. 849, 8. juni 2017 ret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Koronapan- «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet demien har hatt vesentlige konsekvenser for for økonomiske incentiver for kommuner som den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og ønsker å overta tannhelsetjenesten.» vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev krevende situasjon pga. pandemiutbruddet. 18. januar 2021: Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- bør i 2020 og 2021, få mulighet til å håndtere de departementet fremgår følgende om Helse- og direkte og indirekte konsekvensene av korona- omsorgsdepartementets oppfølging: pandemien. Samlet gjør dette at tidspunktet for ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Regje- Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgiv- ringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet ningen (overføring av det offentlige tannhelsetje- måte.’ nesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar tidspunktet for oppstart av forsøket bør utset- Vedtak nr. 848, 8. juni 2017 tes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme til- «Stortinget ber regjeringen sørge for at prøve- bake til Stortinget på egnet måte.’ ordningen som starter i 2020, i de kommunene Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følge- 11 S (2020–2021) ingen merknader.» 184 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar våren 2020 la fram Handlingsplan for fysisk akti- Vedtak nr. 850, 8. juni 2017 vitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Over- ordnede mål, strategier og innsatsområder er «Stortinget ber regjeringen komme tilbake omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelse- med egen sak som vurderer overføring av den meldinga. Tiltakene i handlingsplanen er rettet samlede tannhelsetjenesten basert på erfarin- inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitets- gene fra prøveordningen som kan gi grunnlag vennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsare- for beslutning om overføring fra 2023.» naer, helse- og omsorgstjenester, og kunn- skapsutvikling og innovasjon. Handlingspla- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. nen følges opp i samarbeid med berørte depar- januar 2021: tementer og som del av det systematiske folke- helsearbeidet. Det vises til omtale under kap. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- 714.’ departementet fremgår følgende om Helse- og I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens omsorgsdepartementets oppfølging: flertall til at vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 6 ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av (2019–2020) Tett på, samt i Handlingsplan for Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgiv- fysisk aktivitet.» ningen (overføring av det offentlige tannhelsetje- nesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). 5.6 Justis- og Oppfølging av anmodningsvedtaket blir for- beredskapsdepartementet sinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utset- Krenkingar av representantar frå andre statar tes til 2022. Det vises til omtale under anmod- Vedtak nr. 96, 2. desember 2016 ningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. endringer i straffeloven 2005 § 184 a.» 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 15. januar 2021: Handlingsplan for fysisk aktivitet Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- «Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, på flere samfunnsområder og arenaer, som bar- er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representant- nehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, trans- forslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar port, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphe- Norges idrettsforbund og friluftslivets organisa- velse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende sjoner. Stortinget må på egnet måte holdes ori- krenkelser av representanter fra andre stater og entert om arbeidet.» Innst. 85 L (2016–2017). Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev (2019–2020).’ 18. januar 2021: Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Tilbod tunge narkotikamisbrukarar ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtak nr. 103, 2. desember 2016 Dok. 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017). «Stortinget ber regjeringen komme til Stortin- get på egnet måte med en vurdering av det 2020–2021 Meld. St. 15 185 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

samlede straffereaksjons- og behandlingstilbu- familiedepartementet vil vurdere tilgangen til det for tunge narkotikamisbrukere, og om inn- barnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbei- retningen av disse bør endres.» det med å vidareutvikle utdanningsprogram og registeret for barnefaglige sakkunnige. Justis- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev og beredskapsdepartementet vil vurdere andre 15. januar 2021: tiltak for å betre domstolanes tilgang til sakkunnige.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020– skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- 2021) ingen merknader.» tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument Korrupsjonsføresegnene i straffeloven 8: 109 S (2015–2016). Vedtak nr. 523, 23. mars 2017 Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgrei- arane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om samhandlingsstrukturane og informasjonsde- endring av straffeloven som innebærer at for linga mellom kriminalomsorga og forvaltnings- overtredelser av straffelovens korrupsjonsbe- aktørane må betrast på fleire område. Justis- og stemmelser kan foretaket også straffes når beredskapsdepartementet vil følgje opp rap- handlingen er utført av noen som gjennom sine porten på eigna måte.’ forbindelser med selskapet må assosieres med Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) det. Det må vurderes straffefrihet for selskap ingen merknader.» som har gjort det de kan for å forebygge kor- rupsjon.»

Evaluering av salærsatsen Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 276, 16. desember 2016 15. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen evaluere end- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ringen av salærforskriften hva gjelder godtgjø- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- relse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: tilbake til Stortinget på egnet måte.» ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomi- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev teen om utvida ansvar for ansvaret selskap har 15. januar 2021: for korrupsjonshandlingar. Vedtaket er under behandling. Justis- og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- beredskapsdepartementet har gitt ein fagper- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- son i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: og komme med forslag til lovendringar. Rap- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, porten vil truleg bli send på høyring i 2020.’ er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016– Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) 2017) frå justiskomiteen. ingen merknader. Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa Rapporten er forsinket, og vil bli sendt på knytt til godtgjersle ved reisefråvære tredde i høring i løpet av 2021.» kraft 1. januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet evaluert endringa. Evalueringa vart Omvendt valdsalarm ved brot på besøksforbod levert våren 2020. Evalueringa har ikkje Vedtak nr. 630, 25. april 2017 avdekka at endringa om godtgjersle ved reise- fråvær har hatt konkrete konsekvensar for «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til rettsstryggleiken, men konkluderer med at Stortinget med et forslag om å utvide mulighe- endringa har hatt negative effektar. Det peikast ten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant særskilt på at domstolanes tilgang til sakkun- annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.» nige har blitt noko meir utfordrande. Barne- og 186 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Au pair Vedtak nr. 743, 2. juni 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: en lovendring som sikrer at familier ikke får ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedta- motta au pair dersom en person i familien er ket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomi- ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som teen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot (2017–2021). en au pair.» Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettsleige spørsmåla Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev vedtaket reiser, har departementet venta på ei 15. januar 2021: ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departe- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- mentet tek sikte på å vurdere behovet for lov- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: endringar i løpet av den inneverande stortings- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, perioden. Bruk av ordninga med omvend er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representant- valdsalarm er ressurskrevjande og fordrar eit forslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Berg- tett samarbeid mellom politiet og tenesteappa- stø og Karin Andersen om avvikling av aupair- ratet elles. Mange av dei potensielle «bruka- ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfami- rane» av omvend valdsalarm har tilleggspro- lier som utnytter au pairer og Innst. 305 S blematikk utover at dei utgjer ein trussel for (2016–2017). den som er utsett for vald.’ Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019– Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) 2020).’ ingen merknader.» Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Besøksforbod Vedtak nr. 631, 25. april 2017 Au Pair Vedtak nr. 744, 2. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om besøksforbud utover ett år, og utrede mulighe- en lovendring for å sikre at vertsfamilier som ten for å ilegge besøksforbud med begrensnin- grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller ger til å bevege seg i et større geografisk regler som skal beskytte au pairer, kan miste område.» retten til å ha au pair for alltid.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 15. januar 2021:

Kommunal- og forvaltningskomitéen har i ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» er Dokument 8:100 S (2016–2017) Represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jør- EOS-kontrollova gen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket Vedtak nr. 879,13. juni 2017 innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017). «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig Vedtaket er under behandling. Forslag til komme med forslag til en endring i offentle- lov- og forskriftsendringar som følger opp opp- glova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til modingsvedtaket, vart sende på høyring i EOS-kontrolloven.» desember 2019, og departementet tek sikte på å fremme ein Prop. L. i løpet av første halvdel Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev av 2021.’ 15. januar 2021: Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020– 2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: Lagring av IP-data ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedta- Vedtak nr. 944,15. juni 2017 ket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS- «Stortinget ber regjeringen utrede om det kontrollova. rettslige handlingsrommet for generell lagring Vedtaket er under behandling. Justis- og av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvi- beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på des, som et nødvendig virkemiddel i kampen høyring eit utkast til endringar i offentleglova. mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentle- Utredningen må inkludere hvordan hensynet glova § 5 som Stortinget har bede om. Det er til personvern og internasjonale forpliktelser førebels ikkje fremma noko lovforslag for Stor- kan ivaretas.» tinget etter denne høyringa. Departementet tek sikte på å fremje ein lovproposisjon som føl- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev gjer opp vedtaket i løpet av 2020, uavhengig av 15. januar 2021: dei andre forslaga i høyringssaka omtala over.’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- ingen merknader. skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Arbeidet med lovproposisjonen er forsin- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ket, og departementet tar sikte på å fremme ‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Doku- den i 2021.» ment 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser asylsøkarar for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S Vedtak nr. 938,14. juni 2017 (2016–2017). Vedtaket er under behandling. Departe- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om mentet arbeider med å greie ut generell lag- lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige ringsplikt for IP-adresser. I samband med dette asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennom- krav på og hvilke krav som stilles til mottak førast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs med enslige mindreårige asylsøkere.» internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev på tvers av ulike tekniske løysingar som inter- 15. januar 2021: nettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- same IP-adressa samstundes.’ skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: ingen merknader. 188 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kommunal- og moderniseringsdeparte- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev mentet og Justis- og beredskapsdepartementet 18. januar 2021: sendte oktober 2020 på høring et forslag om å innføre en plikt for internettilbydere til å lagre «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- IP-adresser.» partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, Omvend valdsalarm er representantforslag frå stortingsrepresen- Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017 tantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. «Stortinget ber regjeringen utrede om 8:71 S (2015–2016) og Innst. 22 S (2015–2016) omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som frå energi- og miljøkomiteen. et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på har på oppdrag frå Klima- og miljødepartemen- egnet måte med eventuelle forslag om dette.» tet utarbeidd eit teknisk kunnskapsgrunnlag for å greie ut høve til og konsekvensar av å inn- Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. føre eit omsetningskrav for berekraftig biodriv- januar 2021: stoff i skipsfart. Vidare har dei greidd ut for- målstenleg avgrensing og utforming av eit «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- eventuelt omsetningskrav for skipsfart, skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- avgrensa til avansert flytande biodrivstoff og tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: biogass. Det er nødvendig å sjå biodrivstoff i ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, skipsfart i samanheng med behov for biodriv- er Dokument 8:108 S (2016–2017) Represen- stoff i andre sektorar, som vegtrafikk og luft- tantforslag fra stortingsrepresentantene Lene fart. I Klimakur 2030 er omsetningskrav for Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffer- avansert biodrivstoff og biogass greidd ut, og sen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, regjeringa er i gang med å utarbeide ein Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om klimaplan for 2030 som skal leverast i løpet av å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for per- året. Regjeringa vil komme tilbake til Stortin- soner utsatt for vold i nære relasjoner og get på eigna måte.’ Innst. 475 S (2016–2017). Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Vedtaket er under behandling. På bak- (2020–2021) ingen merknader. grunn av dei menneskerettslege spørsmåla I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for vedtaket reiser, har departementet venta på ei 2021–2030 varsler regjeringen at den tar sikte ekstern nordisk utgreiing om menneskeretts- på å innføre et omsetningskrav for skipsfart fra lege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. 2022, og at den vil vurdere om et omsetnings- Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departe- krav for skipsfart kan inngå i et felles omset- mentet tek sikte på å vurdere behovet for lov- ningskrav som også omfatter veitrafikk og endringar i løpet av den inneverande stortings- ikke-veigående maskiner. Dette vil medføre et perioden. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og mer fleksibelt system for de aktørene i marke- 631, 25. april 2017.’ det som kan benytte biodrivstoffet der det er Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) mest formålstjenlig. Regjeringen varsler også ingen merknader.» at den vil gjøre vurderinger av alle omsetningskrav hvert andre år fra og med 2022. Departementet anser med dette vedtaket 5.7 Klima- og miljødepartementet som fulgt opp.»

Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i E10 som ny bransjestandard for bensin skipsfart Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016 Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016 «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 inn- «Stortinget ber regjeringen foreslå et omset- føre E10 som en bransjestandard for bensin. ningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjet- i drivstoffet for skipsfarten.» tet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.» 2020–2021 Meld. St. 15 189 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Gratis levering av marint avfall Vedtak nr. 529, 28. mars 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljø- departementet fremgår følgende om Klima- og «Stortinget ber regjeringen særskilt belyse miljødepartementets oppfølging: hvordan gratis levering av marint avfall bør ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, organiseres, og komme tilbake til dette på er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016– egnet måte.» 2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016. januar 2021: E10 er ein bensinkvalitet med opptil 10 pst. bioetanol. Då Stortinget gjorde oppmodings- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- vedtaket om E10 i 2016, var omsetningskravet partementet fremgår følgende om Klima- og for biodrivstoff til vegtrafikk på berre 5,5 pst., miljødepartementets oppfølging: og ein hadde ikkje noko delkrav for avansert ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behand- biodrivstoff. linga av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Det er mange årsaker til at det har teke lang Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016– tid å følgje opp oppmodingsvedtaket om E10. 2017), tilrådinga i innstillinga romartal I. Ei av dei er at det har vore usikkert korleis ein Miljødirektoratet har greidd ut ei ordning skal løyse problemet med at ein del bilar ikkje for å gjere det gratis å levere eigarlaust, marint kan køyre på E10. avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på I mellomtida har omsetningskravet for erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». biodrivstoff og delkravet for avansert biodriv- Departementet vurderer no Miljødirektoratets stoff blitt trappa opp i fleire rundar. Frå 1. juli forslag. I dette arbeidet må ein ta omsyn til EUs 2020 er omsetningskravet for biodrivstoff til reviderte skipsavfallsdirektiv, som ligg til vegtrafikk på 22,3 pst., og delkravet til avansert behandling i departementet. Stortinget vil bli biodrivstoff er på 6,1 pst. Omsetningskravet orientert på eigna måte.’ skal aukast vidare frå 1. januar 2021. Regje- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S ringa vil at framtidige auker i omsetningskra- (2020–2021) ingen merknader.» vet for vegtrafikk og luftfart i hovudsak skal skje ved å auke krava til avansert biodrivstoff. Med dei høge omsetningskrava for biodriv- Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av stoff i dag og med stadig aukande krav til avan- ulv sert biodrivstoff, meiner regjeringa at det ikkje Vedtak nr. 591, 25. april 2017 er formålstenleg med eit særleg krav om E10 i tillegg. Eit slikt tilleggskrav vil gi liten eller «Stortinget ber regjeringen foreta en faglig ingen klimagevinst, samtidig som det vil gi gjennomgang av den norske delbestanden av utfordringar mellom anna som følgje av at ein ulv.» del bilar ikkje kan køyre på E10. Det skaper behov for reglar om tilgang på alternativt driv- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev stoff («sikringskvalitet») til bilar som ikkje kan 18. januar 2021: køyre på E10, og dette reiser spørsmål om m.a. heimelsgrunnlag, praktisk gjennomføring og «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- store ekstra kostnader for drivstoffbransjen. partementet fremgår følgende om Klima- og Regjeringa føreslår derfor følgjande opphe- miljødepartementets oppfølging: vingsvedtak: Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desem- ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behand- ber 2016 blir oppheva.’ linga av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S Stortinget opphevet anmodningsvedtaket i (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldlo- forbindelse med behandlingen av statsbudsjet- ven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romar- tet for 2021, jf. vedtak 260.» tal III. Den faglege gjennomgangen er delt i to delar. Del ein er ein gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebe- standen, og Miljødirektoratet vil levere på 190 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

denne delen innan utgongen av 2020. Del to, Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. som vil vere ein ny fagleg gjennomgang, vil bli januar 2021: levert i 2021. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S partementet fremgår følgende om Klima- og (2020–2021) ingen merknader. miljødepartementets oppfølging: Departementet mottok del en av den faglige ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behand- gjennomgangen i oktober 2020. Med grunnlag i linga av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 vurderingene og anbefalingene som fremgår av S (2016–2017), om Oppdatering av forvalt- denne leveransen, vil departementet vurdere ningsplanen for Norskehavet, tilrådinga i inn- den videre oppfølgingen av vedtaket.» stillinga romartal I. Regjeringa seier i Meld. St. 20 (2019–2020) at ho vil «utarbeide i 2020 en helhetlig nasjonal Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne plan for marine verneområder». Regjeringa Vedtak nr. 722, 30. mai 2017 treng noko meir tid på å ferdigstille planen på grunn av dei særlege omstenda i 2020. Regje- «Stortinget ber regjeringen utrede og legge ringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget frem en plan for Stortinget for hvordan vedlike- på eigna måte våren 2021.’ holdsetterslepet på kulturminner i Norge kan Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S tas igjen.» (2020–2021) ingen merknader.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Forslag til tiltak og virkemidler for overvanns- problematikk «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Vedtak nr. 914, 14. juni 2017 partementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa- ‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av lingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016– og komme tilbake til Stortinget på egnet måte 2017) om Opplev Norge – unikt og eventyrlig. med forslag til tiltak og virkemidler for over- Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kultur- vannsproblematikk, inkludert en vurdering av miljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og en egen sektorlov for vann- og avløp.» mangfold blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020, og inneheld Klima- og miljødepartementet uttaler i brev ei rekkje tiltak og verkemiddel som vil med- 18. januar 2021: verke til redusert vedlikehaldsetterslep. Regje- ringa ser på vedtaket som følgt opp.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. partementet fremgår følgende om Klima- og 14 S (2020–2021) ingen merknader.» miljødepartementets oppfølging: ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verne- (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romar- områder tal I. Vedtak nr. 907, 14. juni 2017 Overvassutvalet føreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til «Stortinget ber regjeringen om å følge opp saman vil medverke til å oppnå måla om å føre- arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for byggje skade på busetnad, infrastruktur, helse marine verneområder og prioritere områdene og miljø. Forslag til endringar i forureinings- som er definert som særlig verdifulle og sår- lova, vass- og avløpsanleggslova, plan- og byg- bare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber ningslova og byggteknisk forskrift vart sendt regjeringen legge fram en egen sak om dette på høyring i mars 2020 med høyringsfrist 2. senest i 2020.» juni 2020. Høringsfråsegna er no til vurdering. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’ 2020–2021 Meld. St. 15 191 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S 5.8 Kommunal- og (2020–2021) ingen merknader.» moderniseringsdepartementet

Fossilfrie anleggsprosjekt Stryke listekandidater Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017 Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjen- å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke nomføres og hva konsekvensen av dette vil listekandidater ved fylkestings- og kommune- være.» styrevalg.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- 18. januar 2021: ler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og partementet fremgår følgende om Klima- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- miljødepartementets oppfølging: gende om Kommunal- og moderniseringsde- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, partementets oppfølging: er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett taket er representantforslag fra stortingsrepre- 2017. sentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Klima- og miljødepartementet innførte for- Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd bod mot å bruke fossil fyringsolje til oppvar- Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jens- ming av bygningar frå 1. januar 2020. Kommu- sen om å tillate stryking av listekandidater ved nane har ansvar for å handheve forbodet. Frå 1. fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Doku- januar 2022 vil også bruk av mineralolje til ment 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017). byggvarme, dvs. mellombels oppvarming og Departementet har bedt Valglovutvalget tørking av bygningar under oppføring og reha- vurdere om det bør være adgang til å stryke bilitering, bli omfatta av forbodet. Forbodet vil listekandidater ved fylkestings- og kommune- medverke til å redusere klimagassutslepp frå styrevalg som en del av utvalgets arbeid. Valg- byggjeplassar. lovutvalget la fram sin utredning 27. mai 2020, Oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 og utredningen er nå sendt på høring med må sjåast i samanheng med arbeidet knytt til høringsfrist 31. desember 2020. Flertallet i oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016– valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre 2017) om å utarbeide ein handlingsplan for fos- strykeadgang ved lokalvalg. Departementet silfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for transportsektoren. Regjeringa arbeider med Stortinget innen utgangen av 2022.’ ein handlingsplan og vil komme tilbake til Stor- Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde tinget på eigna måte når arbeidet er ferdig.’ i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader. Regjeringen har nylig lagt fram en hand- Hyblifisering lingsplan for fossilfrie anleggsplasser i trans- Vedtak nr. 705, 29. mai 2017 portsektoren og vil komme tilbake til Stortin- get på egnet måte.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- 192 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gende om Kommunal- og moderniserings- nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og departementets oppfølging: Innst. 315 S (2016–2017). ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Departementet sendte et lovforslag på taket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eiersek- høring i mai 2019, og planlegger å komme til- sjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L bake til Stortinget i løpet av 2020.’ (2016–2017). Departementet oversendte 25. september Da Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eiersek- 2020 Prop. 144 L (2019–2020) Endringar i sjoner ble behandlet i Stortinget, ønsket et fler- burettslagslova mv. (rett til å setje opp ladepunkt tall i kommunal- og forvaltningskomiteen å for elbil, samanslåing av eigarseksjonssameige) regulere hyblifisering. Flertallets forslag ble til Stortinget. Stortinget vedtok forslaget 1. nedstemt under stortingsbehandlingen, men desember. Stortinget vedtok enstemmig anmodningsved- Departementet anser anmodningsvedtaket taket, der regjeringen ble bedt om å utrede pro- som fulgt opp.» blemstillingen nærmere. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget med en lovpropo- Ladeklare bygg sisjon høsten 2020.’ Vedtak nr. 717, 30. mai 2017 Departementet fremmet 18. desember 2020 Prop. 64 L (2020–2021) Endringer i plan- «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkel- man kan innføre krav til at nye bygg og bygg lova (endret regelverk for eksisterende byggverk som underlegges større ombygginger, skal og oppdeling av boenheter til hybler mv.) for være ladeklare bygg.» Stortinget. Departementet anser anmodningsvedtaket Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- som fulgt opp. ler i brev 12. januar 2021: Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår føl- gende om Kommunal- og moderniseringsde- Ladepunkt i borettslag og sameier partementets oppfølging: Vedtak nr. 716, 30. mai 2017 ‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepre- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til sentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll utforming av nasjonal regulering som sikrer Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge borettslag og sameier får mulighet til å lade ladepunkt – med mindre det foreligger saklig elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av grunn for at en slik etablering ikke kan finne nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og sted.» Innst. 315 S (2016–2017). Direktoratet for byggkvalitet har utredet Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- flere problemstillinger ved å innføre krav om ler i brev 12. januar 2021: lademulighet, som grensedragninger mellom ulike regelverk, brannsikkerhet og nettkapasi- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og tet. Det er behov for å utrede problemstillinger moderniseringsdepartementet fremgår føl- knyttet til vedtaket ytterligere. Departementet gende om Kommunal- og moderniseringsde- tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’ partementets oppfølging: Et forslag til krav om at nye bygg og bygg ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- som underlegges større ombygginger, skal taket er representantforslag fra stortingsrepre- være ladeklare ble sendt på høring i januar sentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll 2021. Departementet tar sikte på å komme til- Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i bake til Stortinget i 2021. borettslag og sameier får mulighet til å lade Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» 2020–2021 Meld. St. 15 193 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

gang med å sammenstille eksisterende kunn- Sørsamisk språk skap og innhente ny kunnskap om museumsre- Vedtak nr. 845, 8. juni 2017 formen så langt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortin- «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av get med en museumsmelding som, i lys av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig museumsreformen, skal gjennomgå situasjo- oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og nen for museumssektoren, inkludert de sammenhengene mellom språk, kultur og samiske museene. Meldingen vil også drøfte næring, og komme tilbake til Stortinget på en framtidsutfordringer og muligheter for muse- egnet måte med konkrete forslag til oppfølging ene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. av dette.» Kulturpolitikk for framtida.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» ler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og Hovedbingospill via internett moderniseringsdepartementet fremgår føl- Vedtak nr. 638, 2. mai 2017 gende om Kommunal- og moderniserings- departementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen innen to år evalu- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- ere effektene av at det åpnes for at spillere kan taket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- delta i hovedbingospill via internett.» og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018). Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortin- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- get på egnet måte.’ mentets oppfølging: Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ‘Dokumentet som ligger til grunn for i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016– 2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regel- 5.9 Kulturdepartementet verksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år Helhetlig vurdering av museumsreformen etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021. Vedtak nr. 486, 7. mars 2017 Kulturdepartementet ga i brev av 16. januar 2019 Lotteritilsynet i oppdrag å evaluere effek- «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en tene av at det ble åpnet for hovedspill via inter- helhetlig vurdering av museumsreformen så nett. Lotteritilsynet skal ferdigstille sin evalue- langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et ring innen 17. januar 2021. Regjeringen vil helhetlig museumstilbud.» komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Endring av forskrift til lov om lotterier mv. mentets oppfølging: Vedtak nr. 640, 2. mai 2017 ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016– «Stortinget ber regjeringen vurdere en end- 2017). Forslaget ble fremmet av stortingsre- ring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, presentantene Hege Haukeland Liadal, Svein punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen interaktive trekninger distribuert via elektro- og Rasmus Hansson. niske kommunikasjonsnett slik at flere aktører I samarbeid med museumsseksjonen i kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrape- Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i lodd via mobilapplikasjoner.» 194 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: 7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- bedre kan beskyttes mot skadelig medieinn- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- hold, særlig på elektroniske plattformer. Utval- mentets oppfølging: gets mandat omfatter skadelig medieinnhold ‘Dokumentet som ligger til grunn for generelt, likevel med særlig vekt på pornografi anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016– og seksualisert innhold. I tråd med komiteens 2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – merknader i Innst. 433 S (2016–2017) er utval- Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteri- get først og fremst bedt om å utrede forebyg- tilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kul- gende, holdningsskapende og kompetansehe- turdepartementet. Arbeidet har vist at det er vende tiltak. Anmodningsvedtaket anses som svært vanskelig å myke opp forbudet mot inter- fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ aktive trekninger uten at det private lotterimar- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. kedet liberaliseres. Det er både risiko for at de 14 S (2020–2021) ingen merknader.» digitale spillene vil ligne på spillene til Norsk Tipping, og for at omfanget av det private lotte- rimarkedet vil utvides. De private lotteriene 5.10 Kunnskapsdepartementet kan da bli en reell konkurrent til Norsk Tip- ping, noe som verken er ønskelig eller rettslig forsvarlig innenfor en enerettsmodell. Videre Skule: Hovudmål og målformgrupper synes tilgang til spill på mobil å kunne bidra til Vedtak nr. 67, 22. november 2016 å øke pengespillproblemer. Ifølge UiBs rapport Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge «Stortinget ber regjeringen utrede en endring i 2019, som viser en økning i spilleproblemer av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak sammenlignet med den forrige befolkningsun- som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til dersøkelsen fra 2015, kan økningen blant annet opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en skyldes at spill er lettere tilgjengelig over inter- egen målformgruppe, og komme tilbake til nett enn før, og at flere spiller på mobil nå. På Stortinget på egnet måte.» denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå en oppmykning av forbudet mot interaktive Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar trekninger på nåværende tidspunkt. Anmod- 2021: ningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. tementet framgår følgende om Kunnskapsde- 14 S (2020–2021) ingen merknader.» partementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:116 S (2015– Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt 2016) Representantforslag frå stortingsrepresen- seksualisering tantane Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Vedtak nr. 892, 13. juni 2017 Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å sikra alle «Stortinget ber regjeringen utnevne et tverr- elevar i grunnskulen rett til opplæring på hovud- faglig utvalg som har som formål å legge frem målet sitt, jf. Innst. 68 S (2016–2017). nye tiltak som i større grad beskytter barn mot Regjeringa viser til det førebelse overslaget pornografi og økt seksualisering.» som Stortinget blei orientert om i budsjettproposisjonen for 2019, for kva det vil koste der- Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: som elevar på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på hovudmålet sitt og rett til å høyre «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- til ei eiga målformgruppe slik som elevar på mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- barnetrinnet. mentets oppfølging: Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- 23 Ny opplæringslov. Regjeringa vil vurdere ei ket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument eventuell endring av opplæringslova § 2-5 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen i sam- om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi. band med oppfølginga av tilrådingane frå utva- 2020–2021 Meld. St. 15 195 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

let. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021: 2021 og deretter legge forslaget fram for Stor- tinget i ein lovproposisjon våren 2022. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Departementet vil kome tilbake til vedtaket tementet framgår følgende om Kunnskaps- overfor Stortinget på ein eigna måte.’ departementets oppfølging: Utdannings- og forskningskomiteen hadde ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Finansiering av private høgskular Kunnskapsdepartementet vil følge opp ved- Vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016 taket i samband med ei evaluering av innføring og verknad av tiltaka i fagskulereforma, jf. «Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – kriteriene for innlemming av nye akkrediterte Fagskoleutdanning. Evalueringa er sett i gang i private høgskoletilbud i de statlige finansier- 2020. Departementet vil kome tilbake til Stor- ingsordningene.» tinget på ein eigna måte.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Evaluering av fagskulereforma tementet framgår følgende om Kunnskapsde- Vedtak nr. 643, 2. mai 2017 partementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband «Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis- med behandlinga av Meld. St. 1 (2016–2017) evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en Nasjonalbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2016– full evaluering etter 5 år.» 2017). Nye kriterium for statstilskot til private høg- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar skuletilbod tok til å gjelde 1. januar 2020, jf. 2021: Innst. 76 L (2019–2020) og Prop. 9 L (2019– 2020). Endringa inneber at private høgskular «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- må ha institusjonsakkreditering for å kunne få tementet framgår følgende om Kunnskapsde- statstilskot. For å halde på mangfaldet og bidra partementets oppfølging: til utvikling i den private delen av universitets- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband og høgskulesektoren er det mogleg å gjere med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) unntak frå hovudregelen om institusjonsakkre- Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. ditering for institusjonar med akkrediterte stu- Innst. 254 S (2016–2017). dietilbod viss det er grunngitt med særskilte Kunnskapsdepartementet har i 2020 sett i samfunnsbehov. gang ei evaluering av innføringa og verkna- Departementet meiner at vedtak nr. 108, dene av tiltaka i fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 pkt. 26, 6. desember 2016 med dette er følgt (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleut- opp.’ danning. Evalueringa vil innehalde tre leve- Utdannings- og forskningskomiteen hadde ransar. Ein midtvegsrapport skal vere klar i i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 2021. Rapporten vil i hovudsak gi ein status for innføring av tiltaka. Ein endeleg rapport skal vere klar i 2023 og ta omsyn til ei evaluering av Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular finansieringssystemet for fagskulane og funna Vedtak nr. 642, 2. mai 2017 i midtvegsevalueringa. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’ «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Utdannings- og forskningskomiteen hadde evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.» 196 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ser av statsborgerskap etter statsborgerloven Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgarskap § 26 annet ledd skal skje ved dom.» Vedtak nr. 648, 9. mai 2017 Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag 2021: til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar partementets oppfølging: 2021: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016– «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- tantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Ander- partementets oppfølging: sen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henrik- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband sen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016– André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S tantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Ander- (2016–2017). sen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henrik- Departementet har gjort ei grundig utgrei- sen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og ing av spørsmålet om domstolsbehandling i før- André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved ste instans av saker om tap av statsborgarskap. tilbakekall av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S Departementet sende 5. november 2018 på (2016–2017). høyring eit forslag om domstolsbehandling i Stortinget vedtok 9. desember 2019 å vida- første instans av saker om tilbakekall av statsb- reføre og styrke dagens ordning med forvalt- orgarskap etter statsborgarlova § 26 andre ningsbehandling av saker om tilbakekall av ledd. I høyringsnotatet gjorde departementet statsborgarskap på grunn av uriktige opplys- også greie for korleis rettstryggleiken kan styr- ningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), kast innanfor gjeldande system der forvalt- Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019– ninga gjer vedtak i første instans. Forslaget om 2020). domstolsbehandling i første instans blei møtt Stortinget vedtok å gi fri rettshjelp i form av med sterk prinsipiell motstand frå dei sentrale fritt rettsråd utan behovsprøving og at klagesa- aktørane i justissektoren. Det blei vist til at ei ker skal behandlast i nemndmøte i Utlendings- behandling av tilbakekallssakene i domstolen i nemnda med personleg frammøte. Departe- første instans vil rokke ved maktfordelings- mentet fremja i Prop. 141 L (2018–2019) etter prinsippet som sikrar at statsmaktene er delt ei heilskapleg vurdering ikkje forslag om fri mellom lovgivande, utøvande og dømmande rettshjelp i form av fri sakførsel utan behovs- makt, og bidra til å svekke tilliten til domsto- prøving ved eventuell etterfølgande domstols- lane. Det er domstolane si oppgåve å føre lega- behandling av Utlendingsnemndas vedtak, litetskontroll og ikkje drive forvaltning etter men er ope for at nokre fleire enn i dag kan få maktfordelingsprinsippet. På denne bakgrun- innvilga behovsprøvd fri sakførsel. nen vedtok Stortinget 9. desember 2019 å vida- Departementet meiner at vedtak nr. 648, reføre og styrke dagens ordning med forvalt- 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets ningsbehandling av saker om tilbakekall av behandling av Prop. 141 L (2108–2019).’ statsborgarskap på grunn av uriktige opplys- Utdannings- og forskningskomiteen hadde ningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020). Departementet meiner at vedtak nr. 649, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Tilbakekall av statsborgarskap Prop. 141 L (2018–2019).’ Vedtak nr. 649, 9. mai 2017 Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallel- 2020–2021 Meld. St. 15 197 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Tilbakekall av statsborgarskap for barn og barne- Statlege oppreisingsordningar og mobbing barn Vedtak nr. 672, 22. mai 2017 Vedtak nr. 651, 9. mai 2017 «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- «Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige gang av de statlige oppreisningsordningene lovendringer for å presisere at barn og barne- med sikte på å innlemme en kompensasjons- barn ikke kan miste statsborgerskapet som og oppreisningsordning for elever som er følge av feil begått av foreldre eller bestefor- påført skade eller læringstap som følge av mob- eldre. Eventuelle unntak og avgrensninger bing.» med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- partementets oppfølging: tementet framgår følgende om Kunnskapsde- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband partementets oppfølging: med behandlinga av Prop. 57 L (2016–2017) ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Endringer i opplæringslova og friskolelova (sko- med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016– lemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017). 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- Departementet har følgt opp vedtaket ved å tantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Ander- gå gjennom eksisterande ordningar for erstat- sen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henrik- ning, oppreising og rettferdsvederlag og vur- sen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og dert om eksisterande ordningar dekker formå- André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved let. Det finst ordningar som fangar opp dei tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S mest alvorlege mobbesakene. Skuleeigaren (2016–2017). kan bli erstatningsansvarleg etter reglane om Stortinget vedtok 9. desember 2019, jf. arbeidsgivaransvar. I einskilde tilfelle kan også Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019– valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere 2020), Lovvedtak 10 (2019–2020), at statsbor- aktuelt, sjølv om mobbing som hovudregel fell garskap som er erverva av ein person som var utanfor desse ordningane. Vidare har opplæ- under 18 år på søknadstidspunktet, som hovud- ringslova kapittel 9 A reglar om tvangsmulkt og regel ikkje kan kallast tilbake som følge av feil straff. Skuleeigaren har med andre ord fleire gjorde av foreldra eller besteforeldra. Dette intensiv for å følge regelverket, også i form av gjeld både personar som har blitt norske etter sanksjonar. søknad eller melding, og personar som har Det overordna målet for regjeringa er at erverva det norske statsborgarskapet ved fød- færre elevar skal bli utsette for mobbing og sel eller adopsjon. Det gjeld eit avgrensa unn- krenkingar, og at skulane skal oppfylle aktivi- tak frå hovudregelen, som opnar for tilbakekall tetsplikta si. Oppreising kan fungere som eit i tilfelle der personen etter ei konkret vurde- plaster på såret for den som har blitt mobba, ring ikkje kan seiast å ha sterk tilknyting til og ei stadfesting av at det har skjedd urett. Noreg. Barns statsborgarskap skal ikkje tilba- Elevar som blir utsette for mobbing, får alle- kekallast om barnet blir statslaust og ikkje på reie i dag ei stadfesting ved at fylkesmannen ein enkel måte kan få anna statsborgarskap. I konstaterer at lova er broten. Det sentrale i saker som gjeld barn, skal barnets beste vere mobbesaker er dessutan at skulen set inn nød- eit grunnleggande omsyn. vendige tiltak for å stanse mobbinga og hjel- Departementet meiner at vedtak nr. 651, 9. per eleven vidare, og at barna og foreldra blir mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behand- høyrde og tekne på alvor. Skulemiljøreglane ling av Prop. 141 L (2018–2019).’ og handhevingsordninga er relativt nye og Utdannings- og forskningskomiteen hadde bør få tid til å verke før ein vurderer ytterle- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» gare tiltak. Det er også risiko for at ei oppreisingsordning vil ta tid, merksemd og ressursar bort frå førebyggande arbeid. Regjeringa har derfor kome til at det ikkje er 198 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

aktuelt å innføre ei oppreisingsordning for mobbesaker no. Skule: Melding om kulturskule Departementet legg til grunn at vedtak nr. Vedtak nr. 897, 13. juni 2017 672, 22. mai 2017 er følgt opp.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde «Stortinget ber regjeringen legge fram en egen i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»

Skule: Vern av lærartittelen Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar Vedtak nr. 774, 7. juni 2017 2021:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- behov for å beskytte lærertittelen.» tementet framgår følgende om Kunnskaps- departementets oppfølging: Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband 2021: med behandlinga av Dokument 8:112 S (2016– 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette tementet framgår følgende om Kunnskapsde- Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders partementets oppfølging: Tyvand om en stortingsmelding om en styrket ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband kulturskole for fremtiden, jf. Innst. 448 S (2016– med behandlinga av Dokument 8:96 S (2016– 2017). 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- Vedtaket er seinast omtala i Meld. St. 12 tantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Svei- (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i nung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 stortingssesjonen 2018–2019, og Stortinget S (2016–2017). seier dette i Innst. 373 S (2019–2020): Regjeringa meiner at det framleis er behov «Komiteen avventer fremleggelse av mel- for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei ding om styrking av kulturskoler før vedtaket sertifiseringsordning for lærarar og mogleg kan kvitteres ut.» vern av lærartittelen i løpet av perioden. Depar- Departementet skal følge opp spørsmålet tementet viser også til merknaden frå Stortin- om ein styrkt kulturskule i den komande mel- get i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein dinga om barne- og ungdomskultur. Kulturde- strengare kan regulere bruken av undervis- partementet og Kunnskapsdepartementet ningspersonale som ikkje oppfyller tilsetjings- samarbeider om meldinga, som vil bli lagd vilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å fram våren 2021. auke statusen til læraryrket. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: ein eigna måte.’ 23 Ny opplæringslov. Departementet vil i oppføl- Utdannings- og forskningskomiteen hadde ginga av denne innstillinga vurdere nærare i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høy- Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk ring våren 2021 og deretter legge forslaget Vedtak nr. 900, 13. juni 2017 fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022. «Stortinget ber regjeringen i samråd med sek- Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket toren se til at alle skoler skal ha tilgang på overfor Stortinget på ein eigna måte.’ lærere med fordypning innen spesialpedago- Utdannings- og forskningskomiteen hadde gikk.» i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: 2020–2021 Meld. St. 15 199 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband sialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesial- med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016– undervisning i skulen. Regjeringa vil òg presi- 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- sere i opplæringslova at den sakkunnige vurde- tantene Audun Lysbakken og Karin Andersen ringa skal ta stilling til kva for kompetanse dei om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en som skal gjennomføre spesialundervisninga, inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017). skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman Oppmodingsvedtak nr. 900 er omtala i med forslaga til opplæringslovutvalet i oppføl- Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats ginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov før lov- og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og forslag blir sendt på høyring. SFO, som blei lagd fram i november 2019. Departementet vil kome tilbake til vedtaket Regjeringa vil vurdere korleis alle barnehagar overfor Stortinget på ein eigna måte.’ og skular kan få tilstrekkeleg tilgang til spesial- Utdannings- og forskningskomiteen hadde pedagogisk kompetanse. Utdanningsdirektora- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» tet har fått i oppdrag å greie ut dette nærmare, og denne utgreiinga vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for moglege regelverksendringar Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse som vil bli behandla saman med forslaga til Vedtak nr. 903, 13. juni 2017 opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan Departementet vil kome tilbake til vedtaket for at alle elever med behov for spesialunder- overfor Stortinget på ein eigna måte.’ visning får opplæring av fagpersoner med Utdannings- og forskningskomiteen hadde pedagogisk eller spesialpedagogisk kompe- i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» tanse.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar 2021: Vedtak nr. 901, 13. juni 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- «Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever tementet framgår følgende om Kunnskapsde- med behov for spesialundervisning får rett til partementets oppfølging: opplæring av fagpersoner med godkjent rele- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband vant utdanning.» med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016– 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar tantene Audun Lysbakken og Karin Andersen 2021: om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017). «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er tementet framgår følgende om Kunnskaps- omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig departementets oppfølging: innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband skole og SFO, som blei lagd fram i november med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016– 2019. I meldinga blir det lagt til grunn at barn 2017) Representantforslag fra stortingsrepresen- og elevar med behov for spesialpedagogisk tantene Audun Lysbakken og Karin Andersen hjelp og spesialundervisning skal få det av til- om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en sette med relevant kompetanse. Regjeringa inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017). varslar ei tydeleggjering og innstramming av Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er regelverket for bruk av assistentar som gir spe- omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig sialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesial- innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, undervisning i skulen. Regjeringa vil òg presi- skole og SFO, som blei lagd fram i november sere i opplæringslova at den sakkunnige vurde- 2019. I meldinga vert det lagt til grunn at barn ringa skal ta stilling til kva for kompetanse dei og elevar med behov for spesialpedagogisk som skal gjennomføre spesialundervisninga, hjelp og spesialundervisning skal få det av til- skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman sette med relevant kompetanse. Regjeringa med forslaga til opplæringslovutvalet i oppføl- varslar ei tydeleggjering og ei innstramming av ginga av NOU 2019:23 Ny opplæringslov før lov- regelverket for bruk av assistentar som gir spe- forslag vert sendt på høyring. 200 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’ Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta Utdannings- og forskningskomiteen hadde Vedtak nr. 878, 13. juni 2017: i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» «Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjons- 5.11 Landbruks- og matdepartementet plikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»

Fjellova i Nordland og Troms Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev Vedtak nr. 837, 8. juni 2017: 15. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjello- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og ven samme anvendelse i Nordland og Troms matdepartementet står følgjande om Land- som sør for Nordland grense. Utredningen bruks- og matdepartementets oppfølging: skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal ’Vedtaket blei gjort i samband med at Stor- beholde ansvaret for skogressursene. Utred- tinget handsama Prop. 92 L (2016–2017) ningen skal videre legge til grunn at gjeldende Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odels- finnmarkslov videreføres innenfor dagens fyl- loven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskon- kesgrense for Finnmark, men ikke utvides til troll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L nye geografiske områder.» (2016–2017). Ved handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), uttalte Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev næringskomiteen at utgreiing av eigedomsre- 15. januar 2021: gelverket i jord- og skogbruk bør ha som sikte- mål å gjere omsyna bak lova mest mogleg «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og effektive. Komiteen meinte at det blir feil ute- matdepartementet står følgjande om Land- lukkande å peike på liberalisering av regelver- bruks- og matdepartementets oppfølging: ket, og at utgreiingsarbeidet må få ei brei til- ‘Komiteens merknader (Innst. 373 S (2019– nærming. 2020)): Under handsaminga av Meld. St. 12 (2019– «Komiteen viser til at regjeringen vil ta stil- 2020) har Stortinget sin kontroll- og konstitu- ling til spørsmålet om å innføre fjellova i Nord- sjonskomité i samband med dette vedtaket vist land og Troms parallelt med forslag fra Same- til at ei avvising av vedtak som regjeringa ikkje rettsutvalget og komme tilbake til Stortinget på ønskjer å gjennomføre, bør skje ved at det blir egnet måte. Komiteen avventer dette før vedta- retta eit forslag til Stortinget om å oppheve ved- ket kvitteres ut.» taket. Landbruks- og matdepartementet viser til Stortinget vedtok ei rekkje liberaliseringar framstillinga om saka i Prop. 1 S (2019–2020). I i eigedomslovgivinga i 2017. Formålet med tabell 1.1 i proposisjonen legg departementet endringane var å leggje til rette for auka omset- til grunn at det ikkje er behov for å rapportere nad av landbrukseigedom og endring av eige- vidare om saka. Saka er difor heller ikkje doms- og bruksstrukturen, særleg innan skog- omtalt i Meld. St. 12 (2019–2020). bruket. Endringar i eigedoms- og bruksstruk- Departementet meiner det vil vere naturleg turen skjer over lang tid. Det er for tidleg å fast- at rapportering om saka skal gjerast i høve med slå kva for følgjer lovendringane frå 2017 har regjeringa si samla oppfølging av forslaget frå hatt på eigedoms- og bruksstrukturen. Regje- Samerettsutvalet II om ny forvaltningsordning ringa vil difor ikkje føreslå ytterlegare liberali- for Nordland og Troms i NOU 2007: 13 Den nye sering i jord- og konsesjonslovgivinga no, men sameretten. Departementet meiner difor det vil komme tilbake til Stortinget på ein tenleg ikkje er naudsynt å rapportere vidare på vedtak måte når det er mogleg å sjå nærare på konse- nr. 837 (2016–2017).’ kvensane av lovendringa.’ I Innst. 8 S (2020–2021) går det fram at fleir- I Innst. 8 S (2020–2021) uttalar næringsko- talet i næringskomiteen, alle unnateke med- miteen at den støttar regjeringa si tilnærming lemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Ven- til dette spørsmålet framover i tillegg til at rap- streparti, støttar at rapporteringa blir avslutta.» porteringa blir ført vidare.» 2020–2021 Meld. St. 15 201 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev Hundelova 18. januar 2021: Vedtak nr. 885,13. juni 2017 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ridepartementet fremgår følgende om Stortinget på egnet måte med en helhetlig Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av at reglene om hundehold bygger på et godt og Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet velfundert grunnlag.» 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Til- legg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016– Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 2017). 15. januar 2021: I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det til at oppfølging av «I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og vedtaket avhenger av løsningen for utstedelse matdepartementet står følgjande om Land- av nasjonale ID-kort, og at regjeringen vil bruks- og matdepartementets oppfølging: komme tilbake til Stortinget på egnet måte når ‘Stortinget ba ved oppmodingsvedtak den løsningen for utstedelse av slike ID-kort er 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang klar. Næringskomiteen hadde ikke merknader av hundelova for å sikre at reglane om hunde- til dette i Innst. 8 S (2019–2020). hald byggjer på eit godt og velfundert grunn- Vedtaket refererer til Estland der det gis lag. mulighet for såkalte e-Residency, som gir Landbruks- og matdepartementet fekk ved anledning til å stifte og administrere virksom- kgl.res. den 15. februar 2019 overført ansvaret het uavhengig av opphold i landet. Estlands løs- for hundelova frå Justis- og beredskapsdepar- ning bygger på sikker elektronisk identifise- tementet. ring av utenlandske statsborgere. Departementet har starta opp arbeidet, og En sikker elektronisk identifisering av vil orientere Stortinget på eigna måte.’ utenlandske statsborgere er nødvendig for å Næringskomiteen uttalte i Innst. 8 S (2020– innføre en lignende modell i Norge. Innføring 2021) at den imøteser den videre oppfølgingen. av nasjonale ID-kort er vedtatt, og skal etter Oppmodingsvedtaket blir følgd opp ved at planen lanseres i løpet av 2020. Nærings- og fis- Landbruks- og matdepartementet har gått keridepartementet vil komme tilbake til Stor- gjennom lov om hundehald og vurdert 360 tinget med status i forbindelse med revidert skriftlege innspel. Etter gjennomgangen har nasjonalbudsjett 2021.’ det vist seg eit behov for å endre hundelova, for Næringskomiteen imøteser oppfølging av betre å balansere tryggleiksaspektet opp mot vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021).» dyrevelferd og rettstryggleiken til hundeeiga- rar. Planen er å sende ei lovendring på høyring våren 2021 med ein høyringsfrist på tre måna- Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i dar. Departementet har som mål å leggje fram rund fisk lovforslag for Stortinget i løpet av 2022.» Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrek- 5.12 Næring- og fiskeridepartementet ningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev tilstedeværelse 19. januar 2021: Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- «Stortinget ber regjeringen vurdere en ord- ridepartementet fremgår følgende om ning med mulighet for registrering av firmaer Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av etter modell fra Estland.» Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havres- surslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017). 202 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Departementet sendte 6. januar 2020 flere forslag til regelendringer om turistfiske på Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og høring, bl.a. et forslag om kun å tillate utførsel på norsk sokkel av rund fisk for å motvirke dårlig ressursutnyt- Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017 telse av fisk i turistfiske. Videre vurderte departementet i høringsforslaget om det burde «Stortinget ber regjeringen utrede mulighe- innføres omregningsfaktorer i turistfisket, slik ten for å stille krav om norske lønns- og det er for yrkesfiskere. En omregningsfaktor arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk skal avspeile forholdet mellom fiskens (hele) sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyst- vekt og vekt av bearbeidede produkter. Omreg- statens handlingsrom i norske farvann og på ningsfaktorene baserer seg på at ressursen norsk sokkel uten å komme i konflikt med skal være godt utnyttet, mao. skåret og flaggstatsprinsippet.» behandlet etter en klar standard. I høringsrunden mottok departementet Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev klare tilbakemeldinger om at det ikke kan for- 18. januar 2021: ventes at turistfiskere skal klare dette på en tilstrekkelig god måte, slik man gjør i fiskeri- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- næringen. Det er heller ikke gitt at tollmyn- ridepartementet fremgår følgende om dighetene på grensen vil oppleve kontroll som Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: innebærer bruk av omregningsfaktorer som ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av en forenkling, sammenliknet med dagens ord- Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbud- ning. sjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017). Fisken blir i all hovedsak eksportert i fryst I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og tilstand. Fisken fryses ofte ned i store blokker, utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 noe som gjør det vanskelig å undersøke inn- ble Stortinget orientert om at regjeringen ville holdet i lasten. Innføring av et vilkår om at fis- følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ken må være hel, sløyd og hodekappet vil ville skje i dialog med partene i næringen. I komplisere arbeidet for Tolletaten som må Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomi- kontrollere at det ikke utføres andre typer fis- teen at det måtte undersøkes nærmere om den keprodukter, f.eks. fiskefilet. Tolletaten støt- valgte formen for utredning av spørsmålet ville ter derfor vurderingen om at innføring av ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at omregningsfaktorer ikke vil være hensikts- «utredningen må anlegges bredt og gi partene messig. Mange veieoperasjoner av produkter mulighet til å gi innspill underveis i utrednings- og usikkerhet om hvorvidt omregningsfakto- arbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen rene er representative for produktene, taler registrerte at regjeringen ville følge opp vedta- imot et system med bruk av omregningsfakto- ket på egnet måte og avventet regjeringens tilba- rer i turistfisket. For øvrig mener Fiskeridi- kemelding før vedtaket kunne kvitteres ut. rektoratet at en bedre tilnærming er å kvanti- Nærings- og fiskeridepartementet mottok fisere fangstuttaket fra havet som stammer fra 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurde- turistfisket i kilo rund fisk, fremfor å bruke rer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvil- omregningsregler. kår i norsk farvann og på norsk kontinental- Departementet besluttet på bakgrunn av sokkel. dette at innføring av omregningsfaktorer ikke Stortinget fattet 21. april 2020 anmodnings- vil være hensiktsmessig i turistfisket. Departe- vedtak nr. 511 (2019–2020) om å nedsette et mentet er opptatt av problematikken forbundet partssammensatt utvalg for å styrke norsk med ressursuttak fra havet og ressursutnyt- maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på telse av fisk som råstoff innen turistfiske. Dette norske skip og sikre norske rederiers konkur- bør først og fremst følges opp gjennom en ransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet ytterligere profesjonalisering av turistfiskenæ- har etablert et slikt utvalg som bl.a. skal vur- ringen og tilhørende tiltak som retter seg mot dere om det bør innføres et krav om norske næringsaktørene og turistfiskere. lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’ norsk sokkel. Departementet vil komme til- Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020– bake til Stortinget på egnet måte.’ 2021) ingen merknader og støtter at rapporte- Næringskomiteen imøteser oppfølging av ringen avsluttes.» vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021). 2020–2021 Meld. St. 15 203 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Utvalget skal levere sin rapport innen En langsiktig strategi for rehabilitering av utgangen av februar 2021.» bygg må være en integrert del av bolig- og byg- ningspolitikken. Departementet planlegger arbeidet med strategien i dialog med Kommu- 5.13 Olje- og energidepartementet nal- og moderniseringsdepartementet. I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at det vil bli introdusert flere nye virkemidler gjennom Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 implementeringen av energieffektiviseringsdi- Vedtak nr. 714, 30. mai 2017 rektivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet innføres det utvidede krav til energivurde- «Stortinget ber regjeringen i forslag til stats- ring av tekniske systemer. Dette omfatter varmt- budsjett for 2018 legge fram en plan for hvor- vann-, varme- og klimaanlegg, store ventila- dan man kan realisere 10 TWh energisparing i sjonssystemer og kombinasjoner av disse. Det bygg innen 2030. Planen skal inneholde en blir innført krav om energikartlegging i store konkret nedtrappingsplan i bygg og en virke- foretak, som også omfatter bygninger. middelpakke med eksisterende og nye virke- Både energieffektiviseringsdirektivet og midler for å realisere målet.» bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-prosessen, og norsk forslag til gjennomfø- Olje- og energidepartementet uttaler i brev 4. februar ring av direktivene har blitt oversendt til EU- 2021: siden. Parallelt med arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, har departementet «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- utarbeidet utkast til, og hatt på høring, nødven- partementet fremgår følgende om departe- dige lovendringer til begge direktivene. Nå mentets oppfølging: pågår arbeidet med forskriftsendringer. På den ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- måten vil det regulatoriske grunnlaget være på taket er representantforslag fra stortingsrepre- plass kort tid etter at implementeringen er sentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete gjennomført i EØS-sammenheng. og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere sat- Kommunal- og moderniseringsdeparte- sing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh mentet har satt i gang et arbeid for å forenkle energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017). byggteknisk forskrift. Olje- og energideparte- Hvordan regjeringen planlegger å oppnå mentet skal gjennomgå hvordan energimerke- målet om å redusere energibruk i eksisterende ordningen for bygg kan bli mer relevant for bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av eksisterende bygg. En rapport med forslag til en konkret nedtrappingsplan, er sist gang endringer var på høring våren 2020. Departe- beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og mentet arbeider med forskriftsendringer og energidepartementet, kap. 10 Mål om 10 TWh konkret utforming av energimerket med sikte energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres på at endringene kan tre i kraft snarest mulig. det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdi- Departementet anser anmodningsvedtaket rektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi som fulgt opp når en langsiktig strategi for for rehabilitering av bygg vil besvare Stortingets rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdrif- anmodningsvedtak om en konkret nedtrap- ten vil følge prosessen for innlemming av direk- pingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019– tivet. Departementet vil orientere Stortinget på 2020) sluttet Stortinget seg til regjeringens for- egnet måte når strategien er lagt fram.’ slag til oppfølging av anmodningsvedtaket. I ovennevnte henvisning til Prop 1 S (2020– I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og 2021) for Olje- og energidepartementet kom- konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, mer det fram at Kommunal- og modernise- hvor det etterlyses en konkret nedtrappings- ringsdepartementet har satt i gang et arbeid for plan i bygg og en virkemiddelpakke med eksis- å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å terende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og redusere energibruk i eksisterende bygg med energidepartementet gjør oppmerksom på at 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om det korrekte skal være i plan- og bygnings- nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er inn- loven. fridd, og avventer dette før vedtaket kan kvitte- Energi- og miljøkomiteens flertall (med- res ut. lemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, 204 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Energi- og miljøkomiteen hadde ingen Grønne) hadde i Innst. 9 S (2020–2021) føl- merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020– gende merknad: «Flertallet viser til at bygg- og 2021).» anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO2-utslipp, er den sektoren som bruker mest materialer, produserer mest avfall og 5.14 Samferdselsdepartementet står for en stor andel av energiforbruket. Byg- genæringen har et stort potensial for energisparing. Flertallet mener det må stilles krav til Prøveordning for tømmervogntog med totalvekt livsløpsanalyser for bygg og satses mer på inntil 74 tonn renovering i eksisterende bygningsmasse. Vedtak nr. 444, 31. januar 2017 Flertallet savner en konkret oppfølging av Stor- tingets vedtak om å spare 10 TWh gjennom «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en energieffektivisering av eksisterende byg- prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp ningsmasse. En slik satsing ville spare strøm- til 74 tonn.» forbruket og gi mange nye arbeidsplasser. Flertallet mener bygg- og anleggsektoren bør Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar få en langt større plass i energi- og klimapolitik- 2021: ken. Flertallet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake «I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepar- til Stortinget med en plan for hvordan målet om tementet fremgår følgende om Samferdselsde- å redusere energiforbruket i bygg med 10TWh partementets oppfølging: skal nås med nye virkemidler.» ‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Forslaget fikk ikke flertall ved votering. Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – kon- Departementet anser anmodningsvedtaket kurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 som fulgt opp når en langsiktig strategi for S (2016–2017). rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdrif- I Prop. 1 S (2019–2020) viste Samferdsels- ten vil følge prosessen for innlemming av direk- departementet til omtalene i Prop. 1 S (2017– tivet. Departementet vil orientere Stortinget på 2018) og Prop. 1 S (2018–2019). egnet måte når strategien er lagt fram.» Departementet opplyste i Prop. 1 S (2019– 2020) at Statens vegvesen arbeidet videre med innretningen av prøveordningen. Prøveordnin- Industristrategi for hydrogen gen ville omfatte veier i et område på inntil åtte Vedtak nr. 953, 15. juni 2017 kommuner i Innlandet. Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier vil bli berørt. «Stortinget ber regjeringen utarbeide en indus- Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøyer tristrategi for hydrogen.» som må tilpasses den økte totalvekten. I tillegg til kjøretøyer med 74 tonn tillatt totalvekt er det Olje- og energidepartementet uttaler i brev aktuelt å åpne for kombinasjoner av bil og til- 15. januar 2021: henger som innebærer totalvekt på mellom 60 og 74 tonn. «I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energide- Transport- og kommunikasjonskomiteen partementet fremgår følgende om departe- hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merkna- mentets oppfølging: der. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. taket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – dette anmodningsvedtaket som ikke gjennom- grønnere, smartere og mer nyskapende og ført og avventer videre oppfølging før det kvit- Innst. 453 S (2016–2017). teres ut. Regjeringens hydrogenstrategi ble lagt Som en forberedelse til prøveordningen ble frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren det sommeren 2020 gjennomført kontroll av og klima- og miljøministeren. Det vises for samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. og strekninger som skal inngå er fastsatt, og 665, 3. mai 2018. innen medio september skal aksept fra veiei- Departementet anser med dette at anmod- erne foreligge. Før januar 2021 skal det lages ningsvedtaket er fulgt opp.’ avtaler med transportører, anskaffes kjøre- 2020–2021 Meld. St. 15 205 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

tøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøve- gen vil vare i tre år, og at kjøretøyene som del- ordningen. Arbeid med opplegg for måling av tar vil få anledning til å kjøre med inntil 74 tonn veislitasje og belastning av veiene som inngår i totalvekt i fem år som er normal avskrivnings- ordningen, skal fastsettes innen desember tid. Departementet anser at anmodningsvedta- 2020. ket med dette er ivaretatt.’ Statens vegvesen tar sikte på å starte opp Flertallet i transport- og kommunikasjons- testing i 2020 og gjennomføringen av prøveord- komiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen ningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer merknader.» foreligger. Det legges opp til at prøveordnin- 206 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

6 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016

6.1 Barne- og familiedepartementet Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’ Familie- og kulturkomiteen hadde ikke Bruk av tvang i barnevernet merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» Vedtak nr. 740, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken Best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst av tvang når det gjelder barn innenfor barne- for adopterte barn vernet og fosterhjemsomsorgen.» Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev «Stortinget ber regjeringen se på tiltak som 18. januar 2021: kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god opp- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- vekst.» departementet fremgår følgende om departementets oppfølging: Barne- og familiedepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- 18. januar 2021: minga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- S (2015–2016). departementet fremgår følgende om departe- Folkehelseinstituttet har på oppdrag frå mentets oppfølging: Bufdir gjennomgått og stilt saman kunnskap ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- om grensesetjing og tvang i barnevernsinstitu- minga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og sjonar og fosterheimar. Samanstillinga viser at omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 det er lite kunnskap om tvang og grensesetjing (2015–2016). i barnevernet. I 2020 har Bufdir derfor sett i Departementet vil sjå vedtaket i saman- verk to forskingsprosjekt, som mellom anna heng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni tek føre seg grensesetjing og tvang i barne- 2017. vernsinstitusjonar og fosterheimar. Det er gitt eit oppdrag til Folkehelseinstitut- Alle tilsette ved statlege institusjonar fekk i tet, som skal vurdere behovet for oppfølging av 2019 opplæring for å førebyggje bruk av tvang, adoptivfamiliar og adopterte. Kartlegginga er tryggje dei tilsette og kvalitetssikre dei tilfella venta å vere ferdig i løpet av 2020, og det kan der tvang er naudsynt. Direktoratet har òg utvi- etter det vurderast korleis vedtaket kan følgjast kla eit oppdatert kurs om forskrift om rettighe- opp. Departementet vil orientere Stortinget om ter og bruk av tvang under opphold i barnever- den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna ninstitusjon. Kurset skal gjerast tilgjengeleg vis.’ for alle tilsette i både statlege, kommunale og Familie- og kulturkomiteen hadde ikke private institusjonsavdelingar innan utgangen merknader i Innst. 14 S (2020–2021). av 2020. Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er for- Bufdir utviklar òg digitale kursmodular om sinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det opplæring og rettleiing av fosterheimar, inklu- har blant annet tatt tid for FHI å få de nødven- dert grensesetjing i fosterheimar. Kunnskapen dige godkjenninger fra Regional komite for skal bli lett tilgjengeleg for fosterforeldre, men medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, som òg for kommunane, som har ansvaret for å rett- skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk leie og følgje opp fosterheimane. forsvarlig å gjennomføre.» 2020–2021 Meld. St. 15 207 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Pålagte barnevernstiltak under svangerskap minga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit repre- Vedtak nr. 745, 31. mai 2016 sentantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016). «Stortinget ber regjeringen vurdere om også Det dåverande Barne- og likestillingsdepar- pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke tementet (BLD) sette i juni 2018 ned eit eksper- under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp tutval (etikkinformasjonsutvalet) med brei og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.» representasjon som skulle greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. informasjonsplikt knytt til arbeid med sam- januar 2021: funnsansvar og oppfølging av leverandørkje- der. Etikkinformasjonsutvalet konkluderte i «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- juni 2019 i ein førebels statusrapport med at det departementet fremgår følgende om departe- er føremålstenleg å innføre ei informasjons- mentets oppfølging: plikt, og i november 2019 kom utvalet med inn- ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- stillinga si og eit forslag til ei openheitslov. For- minga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og slaget var på høyring frå 19. desember 2019 til omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 23. mars 2020. Saka er no til vurdering i depar- S (2015–2016). tementet. Departementet vil orientere Stortin- Bufdir har gitt Høgskulen i Innlandet i opp- get om vidare oppfølging på eigna vis.’ drag å greie ut om ansvaret og oppgåver barne- Familie- og kulturkomiteen hadde ikke vernet har knytte til det ufødde livet. Dei skal merknader i Innst. 14 S (2020–2021). òg vurdere å gi tilrådingar når det gjeld om det I november 2020 bestilte departementet bør innførast eit høve eller ei plikt for helseper- også en ekstern utredning av hvilke konse- sonell til å melde frå til barnevernstenesta ved kvenser en åpenhetslov kan få for virksomhe- bekymring for ufødd liv, og om eit eventuelt tene som blir omfattet. Utredningen ble levert høve eller ei plikt òg bør omfatte andre tenester til departementet i januar 2020. Departementet enn helse- og omsorgstenestene. Utgreiinga er arbeider nå med å vurdere Etikkinformasjons- blitt forseinka og skal leverast våren 2021. Med utvalgets rapport og høringsinstansenes inn- rapporten som utgangspunkt skal Bufdir gi spill, sammen med den eksterne utredningen.» sine tilrådingar til departementet. Departe- mentet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga 6.2 Helse- og sosialdepartementet er ferdig.’ Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» Basestrukturen for luftambulansen i Norge Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

Lov om åpenheit om produksjonssteder og etikkin- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til formasjon om vareproduksjon til forbrukere og Stortinget med egen sak om basestrukturen organisasjoner for luftambulansen i Norge.» Vedtak nr. 890, 13. juni 2016 Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere 27. januar 2021: å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om varepro- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- duksjon til forbrukere og organisasjoner.» departementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging: Barne- og familiedepartementet uttaler i brev ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 18. januar 2021: Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som departementet fremgår følgende om departe- fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) mentets oppfølging: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og vurderingene under kap. 732. De regionale hel- 208 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

seforetakene har utredet basestruktur for luf- Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev tambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt 18. januar 2021: opp ved at all koordinering av ambulanseheli- koptrene skjer ved en fast AMK-sentral i hver «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- helseregion. Det er etablert anestesibemannet departementet fremgår følgende om Helse- og legebil i Mjøsområdet og i Grenlandsområdet omsorgsdepartementets oppfølging: for å styrke akuttberedskapen. Det ble bevilget ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av 10,2 mill. kroner i 2019 til formålet. Tilrådnin- Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for gen om ny luftambulansebase i Innlandet blir rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015– vurdert i sammenheng med framtidig sykehus- 2016). struktur og funksjonsfordeling i Innlandet.’ En ordning med gratis langtidsvirkende De regionale helseforetakene har i 2020 prevensjon alle kvinner med alvorlig rusmid- oppdatert rapporten om basestruktur fra 2018, delavhengighet, vil reise flere juridiske, økono- herunder om Innlandet og Bykle og Vinje, jf. miske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgs- vedtak nr. 582, 14. mai 2020. Rapporten viser at departementet vil vurdere dette spørsmålet plassering av ny luftambulansebase i Innlandet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis er utredet som ledd i prosjektet «Målbildet for langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’ virksomhetsinnhold». Når det gjelder Bykle/ I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og Vinje, er rapportens vurdering at det er god omsorsgskomiteen til at saken fortsatt er prehospital beredskap i disse områdene. under behandling, og forventer videre oppføl- Bykle/Vinje nås allerede av sju legebeman- ging av vedtaket. Komiteen merker seg at ved- nede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasi- taket er over tre år gammelt, og det har vært tet, og det tilrådes ikke flere baser. Rapportens anledning til å høste erfaringer fra gratis pre- samlede vurdering er at målet om å nå 90 pst. vensjon til kvinner i LAR. Komiteen merker seg av landets befolkning med legebemannet at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget ambulanse innen 45 min er oppnådd. Omlag 99 på egnet måte. prosent av befolkningen kan nås med legebe- Ordningen med gratis langtidsvirkende mannet ambulanse i løpet av 45 minutter, jf. prevansjon for kvinner i LAR ble innført 1. juni redegjørelser under kap. 732 i Prop. 1 S (2020– 2020. Det vil derfor være behov for noe mer tid 2021). til å høste erfaringer fra dette, før alle kvinner I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens med alvorlig rusmiddelavhengighet gis tilbud flertall til at regjeringen mener dette er svart ut om gratis langtidsvirkende prevensjon. Regje- med Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og ringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet sykehusplan 2020–2023. Flertallet viser til at måte.» under behandlingen av denne planen ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om basestrukturen Tilbud og informasjon om LAR-behandling for luftambulansen i Norge, som må omfatte Vedtak nr. 628, 28. april 2016 Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Flertallet kan «Stortinget ber regjeringen sørge for at det stil- ikke se at dette er gjort og anser ingen av ved- les krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner takene som utkvittert. i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, Helse- og omsorgsdepartementet vil komme grundig informasjon om LAR-behandling og tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbud- graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, sjettet for 2022.» må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR- medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konse- Prevensjon til rusavhengige kvensene av en eventuell nedtrapping.» Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.» 2020–2021 Meld. St. 15 209 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress Vedtak nr. 787, 7. juni 2016 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ung- omsorgsdepartementets oppfølging: domshelsestrategien foreslå tiltak for å mot- ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av virke at barn og unge blir utsatt for kropps- Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for press gjennom reklame.» rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015– 2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev de regionale helseforetakene og Helsedirekto- 18. januar 2021: ratets arbeid med veileder for gravide i LAR. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 734.’ «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. departementet fremgår følgende om Helse- og 11 S (2020–2021) ingen merknader.» omsorgsdepartementets oppfølging: ‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Ungdomshelsestrategi og reklame Innst. 327 S (2015–2016). Vedtak nr. 786, 7. juni 2016 Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgs- «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ung- departementets oppfølging av anmodningsved- domshelsestrategien foreslå tiltak for å mottak nr. 849–853 truffet ved behandling av Doku- virke at barn og unge blir utsatt for kropps- ment 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S press gjennom reklame generelt, og reklame i (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp offentlige rom spesielt.» som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under 18. januar 2021: Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsom- råde, og det vises til nærmere omtaler der. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på departementet fremgår følgende om Helse- og egnet måte.’ omsorgsdepartementets oppfølging: Helse- og omsorgskomiteen merker seg i ‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Innst. 327 S (2015–2016). Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgs- Behandlingstilbud til barn og unge departementets oppfølging av anmodningsved- Vedtak nr. 839, 9. juni 2016 tak nr. 849–853 truffet ved behandling av Doku- ment 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S «Stortinget ber regjeringen sikre at barn og (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp unge får medikamentfrie behandlingstilbud som del av Opptrappingsplan for barn og unges når faglige anbefalinger tilsier dette.» psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsom- januar 2021: råde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på «I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgs- egnet måte.’ departementet fremgår følgende om Helse- og Helse- og omsorgskomiteen merker seg i omsorgsdepartementets oppfølging: Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Dok. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015– 2016). I Innst. 373 S (2019–2020) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at tilbudet om medi- kamentfri behandling for barn og unge ikke er 210 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

på plass, selv om faglige anbefalinger tilsier tantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny dette. Der vises det også Helse- og omsorgsko- Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av miteens merknader til anmodningsvedtaket i straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg Innst. 11 S (2019–2020), der komiteen vil ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og avvente utkvittering til tiltak som intensiverer Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitu- innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig sjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) bruk av antidepressiva og sovepiller er ferdig merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg implementert. lang tid. Vedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedi- Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L rektoratet i 2017 fikk oppdrag fra Helse- og (2019–2020).’ omsorgsdepartementet om å vurdere tiltak for Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) å redusere ordinering av psykofarmaka til barn ingen merknader.» og unge og å foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn Religiøse leiarar og unge. I 2019 iverksatte Helsedirektoratet Vedtak nr. 444, 12. januar 2016 etter dialog med departementet tre tiltak. Norsk legemiddelhåndbok skal utarbeide «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet doseringsanbefalinger og pasientversjoner for bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få bruk av aktuelle legemidler. Folkehelseinstitut- innvilget oppholdstillatelse.» tet skal utføre registeranalyser om bruken og nasjonalt kompetansenettverk for legemidler Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev til barn har fått i oppgave å gjennomføre et 15. januar 2021: forprosjekt for å vurdere behov og organisering av nytt nettverk etter eksisterende modell. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- I 2020 vil Helsedirektoratet utarbeide veiled- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- ning for helsepersonell, samt iverksette ytterli- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: gere tiltak for å bidra til riktigere legemiddel- ‘Dokumentet som ligg til grunn for vedta- bruk og mer kunnskap om bruken. Det vises til ket, er Dokument 8:37 S (2015–2016) Represen- nærmere omtale under kap. 765, post 21.’ tantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, 11 S (2020–2021) ingen merknader.» Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering. Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlen- 6.3 Justis- og dingsforvaltninga vil bli instruert om korleis beredskapsdepartementet dei skal praktisere gjeldande reglar om bortvi- sing av omsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I tilfelle der det er grunnlag for bortvi- Lokale til sosial dumping sing, er det også grunnlag for å avslå ein søk- Vedtak nr. 130, 7. desember 2015 nad om opphaldsløyve som elles ville blitt innvilga, også for religiøse leiarar. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Det bør også nemnast at personar som er å endre straffeloven slik at den som leier ut ilagt innreiseforbod til Schengen-området som lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial følgje av oppføring på Danmarks sanksjonsliste dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne for religiøse forkynnarar («Den nationale sank- sammenheng, skal kunne straffes.» tionsliste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald i Noreg.’ Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev Kommunal- og forvaltningskomitéen har i 15. januar 2021: Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader. Justis- og beredskapsdepartementet ga 23. «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- oktober 2020 en instruks til Utlendingsdirekto- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- ratet og Politidirektoratet om praktisering av tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l – ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, bortvisning av hensyn til indre sikkerhet eller er Dokument 8:117 S (2014–2015) Represen- offentlige hensyn (instruks GI-13/2020).» 2020–2021 Meld. St. 15 211 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

«Det er sett i gang arbeid med ein plan for Tilsyn med drift av asylmottak det vidare arbeidet med marine verneområde. Vedtak nr. 921, 16. juni 2016 Det vil som del av planen for det vidare arbeidet med marine verneområde bli gjennomført ei «Stortinget ber regjeringen etablere en uav- evaluering av status for arbeidet med vern og hengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.» beskyttelse av marine område, og identifisering av vidare behov for vern og beskyttelse Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev med bakgrunn i nasjonale og internasjonale 15. januar 2021: mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidare arbeidet med marint vern i territorialfarvatnet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- og bevaring av marine område utanfor territori- skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- algrensen. Det vil i forvaltninga av havområda tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: fortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjen- ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, geleg kunnskap om det er behov for nye tiltak er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S for å bevare marine naturverdiar.» (2015–2016). Sjå òg omtalen av oppfølginga av stortings- Vedtaket er under behandling. Ei eventuell vedtak nr. 907, 14. juni 2017. Regjeringa tek etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna kan ha store økonomiske og administrative måte våren 2021.’ konsekvensar, og UDI fører i dag også kontroll Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S med asylmottak gjennom kontraktsoppfølging. (2020–2021) ingen merknader.» Det er derfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut.’ Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020– Klargjøring av hva som er god tilstand og hvilke 2021) ingen merknader. arealer som er å regne som forringete økosystemer Departementet tar sikte på å sende et for- Vedtak nr. 669, 23. mai 2016 slag på høring i løpet av 2021.» «Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne 6.4 Klima- og miljødepartementet som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosys- temene, med sikte på at 15 pst. av de forringede Legge fram plan for marine verneområde økosystemene skal være restaurert innen Vedtak nr. 668, 23. mai 2016 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan Klima- og miljødepartementet uttaler i brev for marine verneområder og komme tilbake til 18. januar 2021: Stortinget med en sak om dette.» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev partementet fremgår følgende om Klima- og 18. januar 2021: miljødepartementets oppfølging: ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S partementet fremgår følgende om Klima- og (2015–2016) om Natur for livet – Norsk hand- miljødepartementets oppfølging: lingsplan for naturmangfald, innstillinga rom- ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behand- artal III. linga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 Klima- og miljødepartementet oppretta i S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk hand- 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet lingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga kom med sine tilrådingar i 2017, og ulike fagmi- romartal II. ljø har gjennomført nødvendig utvikling og Korleis regjeringa har følgt opp Stortingets utprøving av fagsystemet. I 2020 starta arbei- vedtak, er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) det med å ta fagsystemet i bruk, samtidig som Oppdatering av forvaltingsplanen for Norske- delar av systemet var gjenstand for vidareutvik- havet, side 82: ling. I 2021 blir dei første vurderingane av utvalte økosystem klare, samtidig som det blir 212 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

innhenta meir kunnskap for å kunne vurdere Klima- og miljødepartementet uttaler i brev metodar for dei resterande økosystema. Til- 18. januar 2021: standen i økosystema med godt nok data- grunnlag kan deretter vurderast med jamne «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- mellomrom, inkludert kva som er sett på som partementet fremgår følgende om Klima- og forringa økosystem. Klima- og miljødeparte- miljødepartementets oppfølging: mentet vil prioritere aktuelle restaureringstil- ‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehand- tak med sikte på at 15 pst. av dei forringa øko- linga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet systema er restaurerte innan 2025. Stortinget – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. vil bli orientert på eigna måte.’ Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S IX. (2020–2021) ingen merknader.» Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirekto- ratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utar- Kvalitetsnormer for økosystemer som del av beide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre utviklingen av nye forvaltningsmål situasjonen for sjøfugl. Den endelege hand- Vedtak nr. 670, 23. mai 2016 lingsplanen skal etter planen leggjast fram i løpet av 2021. Stortinget vil bli orientert på «Stortinget ber regjeringen vurdere kvali- eigna måte.’ tetsnormer for økosystemer som en del av Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S utviklingen av nye forvaltningsmål.» (2020–2021) ingen merknader.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: Kvalitetsnorm for villrein Vedtak nr. 677, 23. mai 2016 «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljø- departementet fremgår følgende om Klima- og «Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvali- miljødepartementets oppfølging: tetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behand- for flere utvalgte arter.» linga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk hand- Klima- og miljødepartementet uttaler i brev lingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga 18. januar 2021: romartal IV. Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurde- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- ring av tilstanden i økosystema, forvaltningsvise partementet fremgår følgende om Klima- og vurderingar og avvegingar og samfunnsøkono- miljødepartementets oppfølging: miske vurderingar. Klima- og miljødepartemen- ‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehand- tet vurderer også ulike konsept for heilskaplege linga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet forvaltningsplanar som ein del av dette arbeidet. – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Samtidig blir det vurdert om, og eventuelt på Innst. 294 S (2015–2016), jf. innstillinga romar- kva måte, forvaltingsmåla bør fastsetjast som tal XIII. kvalitetsnormer etter naturmangfaldlova §13. Miljødirektoratet har levert eit forslag til Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ miljøkvalitetsnorm for villrein som vart sendt Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S på høyring hausten 2019. Ei kvalitetsnorm for (2020–2021) ingen merknader.» villrein vart fastsett ved kongeleg resolusjon 23. juni 2020. Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurde- Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl ring av høvet til å kunne utvikle miljøkvali- Vedtak nr. 674, 23. mai 2016 tetsnormer for fleire haustbare småviltartar: lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. «Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand- Klima- og miljødepartementet vurderer om det lingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I bør utviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av handlingsplanen må det gjøres en vurdering av desse artane. Regjeringa ser på vedtaket som hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som følgt opp.’ prioritert art.» 2020–2021 Meld. St. 15 213 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S ei omtale av oppfølginga av klimanøytralitets- (2020–2021) ingen merknader.» målet på eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelinga blei vedteken i EU i Forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter mai 2018, og avtala om felles oppfylling blei Vedtak nr. 681, 23. mai 2016 endeleg vedteken våren 2020. Regjeringa legg vekt på å utvikle nytt sam- «Stortinget ber regjeringen om fremme forslag arbeid for kvotekjøp der Parisavtala er ei viktig med sikte på å forby mikroplast i kroppspleie- ramme. Regelverket for marknadssamarbeid produkter.» under Parisavtala vil venteleg først komme på plass i november 2021 under klimakonferansen Klima- og miljødepartementet uttaler i brev i Glasgow. Imens er Noreg i samarbeid med 18. januar 2021: fleire andre land i gang med pilotar for nye program. Noreg støttar mellom anna Verdsban- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- kens fondsinitiativ Transformative Carbon partementet fremgår følgende om Klima- og Asset Facility (TCAF). Vidare pilotering av miljødepartementets oppfølging kvotekjøp og utvikling av det endelege regel- ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga verket for marknadssamarbeid i Parisavtala vil av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S gi oss betre kunnskap om i kva grad det er (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I. mogleg å utvikle eit samarbeid som er i sam- EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd svar med føringane i stortingsvedtaket om å eit forslag til restriksjon mot mikroplast i mel- følgje «standarder som garanterer reelle og lom anna kroppspleieprodukt. Forslaget har permanente utslippsreduksjoner og miljømes- vore på høyring, og Miljødirektoratet har sendt sig integritet» (Innst. 407 S (2015–2016)). Med ei fråsegn til ECHA. Saka er enno ikkje over- Parisavtala har alle land forplikta seg til å redu- send EU-kommisjonen. Norske miljøsty- sere utsleppa sine. Dette til skilnad frå under resmakter vil aktivt følgje det vidare arbeidet. Kyotoprotokollen, der utviklingsland ikkje Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’ hadde utsleppsforpliktingar. Kvotekjøp under Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S Parisavtala kan derfor bli meir krevjande enn (2020–2021) ingen merknader.» under Kyotoprotokollen, fordi ein må unngå dobbeltteljing av utsleppsreduksjonar når land samarbeider, slik at ikkje to land skal bruke Norge skal være klimanøytralt i 2030 same utsleppsreduksjon til å nå målet sitt. Vedtak nr. 897, 14. juni 2016 Det er òg andre forhold som skaper uvisse om korleis eit konkret kjøpsprogram skal utfor- «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at mast. Berekningsgrunnlaget for utslepp i 2030 Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsva- er usikkert, og det er ikkje klart kva norske rende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, mål etter 2030 skal vere. Regjeringa vil komme og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom tilbake til eit meir konkret kjøpsprogram når vi EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid har meir kunnskap og avklart mål etter 2030.’ om utslippsreduksjoner, kvotehandel og pro- Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S sjektbasert samarbeid.» (2020–2021) ingen merknader.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021: 6.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljøde- partementet fremgår følgende om Klima- og Registrering av økonomiske interesser for departe- miljødepartementets oppfølging mentsråder ‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 Vedtak nr. 590, 12. april 2016 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala. «Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsva- I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til at rende regler som gjelder for registrering av regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med regjeringsmedlemmers økonomiske interes- 214 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ser, bør gjøres gjeldende for departements- gende om Kommunal- og moderniseringsde- råder.» partementets oppfølging: ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler taket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i i brev 12. januar 2021: plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjo- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og ner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016). moderniseringsdepartementet fremgår føl- Justis- og beredskapsdepartementet satte i gende om Kommunal- og moderniseringsde- 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å partementets oppfølging: utrede en sektorovergripende fullmaktsbe- ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- stemmelse og hjemmel for suspensjon av taket er representantforslag fra stortingsrepre- enkeltpersoners rettigheter i beredskapslov- sentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av givningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig Stortingets forretningsorden for å sikre åpen- hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. het om representantenes økonomiske interes- 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble ser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015– overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 2016). 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. For å sikre tilliten til statsforvaltningen, har desember 2019. Departementet er i dialog med departementet utarbeidet forslag til sentrale Justis- og beredskapsdepartementet om videre retningslinjer for registrering av ansattes øko- oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er nomiske interesser. Forslag til retningslinjer arbeidet blitt forsinket. Departementet tar har vært på høring. I forbindelse med høringen sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’ mottok departementet innspill knyttet blant Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde annet til nødvendig hjemmel for en registre- i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» ringsordning. Et forslag om hjemmel for ordningen i statsansatteloven er sendt på alminnelig høring. Departementet vil komme tilbake til Endringer i valgloven Stortinget på egnet måte.’ Vedtak nr. 861, 10. juni 2016 Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7- 2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stor- Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova tingsvalg), hvor også merknader og forslag i ved nasjonal flyktningkrise denne innstilling er vurdert. Lovendringen Vedtak nr. 646, 10. mai 2016 foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Stortinget med forslag til lovendringer som ved ler i brev 12. januar 2021: en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og og grannelova. Det settes frist for kommunens moderniseringsdepartementet fremgår føl- beslutning, som treffes etter anmodning fra gende om Kommunal- og moderniseringsde- annen kommunal eller statlig myndighet. partementets oppfølging: Saken overføres departementet hvis fristen ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- ikke holdes, og departementet kan også ved taket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i overprøving prøve alle sider av saken. Beslut- valgloven (personval ved stortingsval, frist for ning om at det foreligger en nasjonal flyktning- godkjenning av førehandsstemmer mv.) og krise kan treffes av Kongen i statsråd eller av Innst. 402 L (2015–2016). departementet.» Vurdering av personvalgregler ved stor- tingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utta- Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer ler i brev 12. januar 2021: innflytelse over personvalget. Utredningen er nå på høring. Departementet vurderer at det «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og ikke er mulig å endre personvalgreglene før moderniseringsdepartementet fremgår føl- stortingsvalget i 2021, slik anmodningsvedta- 2020–2021 Meld. St. 15 215 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

ket foreslår. Nominasjonsarbeidet i partiene er Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: allerede i gang, og en lovendring våren 2021 vil være krevende for partiene. Departementet tar «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- sikte på å fremme et forslag til ny valglov for mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- Stortinget i løpet av 2022. mentets oppfølging: Se også omtale under anmodningsvedtak ‘Dokumentet som ligger til grunn for vedta- nr. 700, 23. mai 2017.’ ket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde (2014–2015) Open og opplyst. i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.» Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departe- 6.6 Kulturdepartementet mentet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten Tilskudd til frivillige organisasjoner – i større grad medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at avtaler om tilskudd over flere år Kringkastingsrådet skal vike i saker som er kla- Vedtak nr. 362, 17. desember 2015 get inn for Pressens Faglige Utvalg. Anmodningsvedtaket om endring i oppnev- «Stortinget ber regjeringen i større grad gi til- nelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er skudd til frivillige organisasjoner gjennom fulgt opp gjennom Stortingets behandling av avtaler over flere år.» Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019). Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021: Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastings- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- rådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen mentets oppfølging: presiserer at den klare hovedregelen er at ‘Dokumentene som ligger til grunn for ved- Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker taket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S som er innklaget for PFU, eller problemstillin- (2015–2016). ger som direkte reguleres i Vær Varsom-plaka- Kulturdepartementet følger opp anmod- ten knyttet til enkeltprogrammer. Anmod- ningsvedtaket som del av oppfølgingen av ningsvedtaket anses som fulgt opp, og rappor- Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, teringen avsluttes.’ sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivillig- Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. heitspolitikken. Med bakgrunn i erfaringer fra 14 S (2020–2021) ingen merknader.» ordninger med flerårige tilskudd vil utvidet bruk av slike tilskudd vurderes der det er hensiktsmessig. Anmodningsvedtaket anses som 6.7 Kunnskapsdepartementet fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’ Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.» Auka karenstid for norsk statsborgarskap Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016

Rammeverket for Kringkastingsrådet «Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke Vedtak nr. 502, 1. mars 2016. karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare hand- «Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing linger.» av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastings- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar rådet.» 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: 216 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband Utdanningsdirektoratet har som oppfølging med behandlinga av Dokument 8:37 S (2015– av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta 2016) Representantforslag fra stortingsrepresen- kunnskap om utfordringsbildet når det gjeld tantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, deltakinga til minoritetsspråklege elevar på Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit overnattingsturar i regi av skulen. Utdannings- Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for direktoratet har i samarbeid med Nasjonalt god integrering. senter for fleirkulturell opplæring laga ein film Departementet vedtok 30. april 2020 om turar og leirskule. I samband med filmen er endringar i statsborgarforskrifta som aukar det laga støttemateriell som skulane kan bruke karenstida for søkarar som har fått straff eller i samtale med føresette. Både filmen og støtte- strafferettsleg særreaksjon. Endringane materiellet er gjorde tilgjengelege for minori- tredde i kraft 1. juni 2020. Karenstida for min- tetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom dre alvorlege forhold blir moderat forlenga, omsetjing av lyd og tekst til desse store innvan- medan karenstida for meir alvorlege forhold dringsspråka: arabisk, engelsk, pashto, somali, aukar meir. Til dømes auka karenstida for thai og tigrinja. Filmane og brosjyrane ligg til- søkarar som har fått fengselsstraff på vilkår gjengelege på nettsida morsmal.no. eller utan vilkår eller subsidiær fengselsstraff i Departementet legg til grunn at vedtak nr. meir enn to år, med fire år. 480, 11. februar 2016, er følgt opp.’ Departementet meiner at vedtak nr. 439, Utdannings- og forskningskomiteen hadde pkt. 10, 12. januar 2016, er følgt opp.’ i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Barnehage: Kartlegging i barnehagane Vedtak nr. 789, 7. juni 2016 Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar Vedtak nr. 480, 11. februar 2016 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i «Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for barnehageloven som ivaretar et eventuelt å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers behov for lovhjemling av barnehagens behand- deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.» ling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar kartlegging og måling av det enkelte barn.» 2021: Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- 2021: tementet framgår følgende om Kunnskapsde- partementets oppfølging: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband tementet framgår følgende om Kunnskapsde- med behandlinga av Dokument 8:146 S (2014– partementets oppfølging: 2015) Representantforslag fra stortingsrepresen- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband tantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, Innst. 344 L (2015–2016). jf. Innst. 155 S (2015–2016). Den nye personopplysningslova, som gjen- Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018– nomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (gene- 2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stor- rell personvernforordning) i Noreg, tredde i tingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier kraft 20. juli 2018. Departementet har i det opp- dette i Innst. 291 S (2018–2019): følgande lovarbeidet gjort ei vurdering av kor- «Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak leis reglane for innsamling, oppbevaring og for å hjelpe minoritetselevers deltakelse på bruk av personopplysningar om barn i barne- overnattingsturer. Komiteen forutsetter at hagar bør vere for å vareta både personvernet regjeringen kommer tilbake til Stortinget med til barnet og kravet om at barnehagen skal gi forslag til konkrete tiltak før vedtaket kvitteres eit tilrettelagt barnehagetilbod for det ut.» einskilde barnet. Etter planen vil det hausten 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek 2020–2021 Meld. St. 15 217 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

behovet for klare og gode behandlingsgrunn- lag for personopplysningar i barnehagar, og Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø departementet tek sikte på å fremje forslag til Vedtak nr. 792, 7. juni 2016 lovregulering for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2020–2021. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Departementet vil kome tilbake til vedtak egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.» eigna måte.’ Utdannings- og forskningskomiteen hadde Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- Barnehage: Personopplysningar tementet framgår følgende om Kunnskapsde- Vedtak nr. 791, 7. juni 2016 partementets oppfølging: ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Stortinget med en sak som klargjør hjemmels- Tid for lek og læring. Bedre innhold i barneha- grunnlaget for innsamling, oppbevaring og gen, jf. Innst. 348 S (2015–2016). bruk av personopplysninger. Det understrekes Departementet har foreslått lovreglar om at det ikke skal legges til rette for mer doku- psykososialt barnehagemiljø i Prop. 96 L mentasjon, kartlegging og måling av det (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, enkelte barn.» barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon). Lovforslaga blei behandla Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar og fekk tilslutning av Stortinget 8. juni 2020. 2021: Forslaga til endringar i barnehagelova omfatta barn og foreldre sin rett til medverknad, krav «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- om nulltoleranse mot krenkingar, krav om å tementet framgår følgende om Kunnskapsde- arbeide førebyggande og ei aktivitetsplikt. partementets oppfølging: Vidare blei det foreslått å lovfeste at i alle hand- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband lingar og avgjerder som gjeld barn i barneha- med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) gen, skal kva som er best for barnet, vere eit Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. grunnleggande omsyn. Innst. 344 L (2015–2016). Departementet meiner at vedtak nr. 792, Den nye personopplysningslova, som gjen- 7. juni 2016, er følgt opp.’ nomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (gene- Utdannings- og forskningskomiteen hadde rell personvernforordning) i Noreg, tredde i i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» kraft 20. juli 2018. Departementet har i det opp- følgande lovarbeidet gjort ei vurdering av korleis reglane for innsamling, oppbevaring og Barnehage: Krav om norsk og samisk språk bruk av personopplysningar om barn i barne- Vedtak nr. 796, 7. juni 2016 hagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag eit tilrettelagt barnehagetilbod for det til endringer i barnehageloven som sikrer at einskilde barnet. Etter planen vil det hausten ansatte i offentlige og private barnehager 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek behersker norsk språk, og at ansatte i samiske behovet for klare og gode behandlingsgrunn- barnehager behersker samisk språk.» lag for personopplysningar i barnehagar, og regjeringa tek sikte på å fremje forslag til lovre- Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar gulering for Stortinget i løpet av stortingssesjo- 2021: nen 2020–2021. Departementet vil kome tilbake til vedtak «Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) eigna måte.’ Tid for lek og læring. Bedre innhold i barneha- Utdannings- og forskningskomiteen hadde gen, jf. Innst. 348 S (2015–2016). i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» 218 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Departementet viser til omtale i Prop. 1 S område og fleire kvinner inn på mannsdomi- (2018–2019) om den delen av vedtaket som nerte område. Blant dei prioriterte innsatsom- gjeld norsk språk, og at denne delen er følgt råda er fleire menn i grunnskulen og fleire opp gjennom ei lovendring som tredde i kraft 1. menn i barnehagesektoren. I august 2020 august 2018, jf. barnehagelova § 18a. arrangerte Kulturdepartementet innspelsmøte Når det gjeld den delen av vedtaket som om desse temaa. gjeld samisk språk, heng dette saman med opp- Kunnskapsdepartementet bestilte i 2018 følginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. For- rapporten Rekruttering av menn i grunnskole- slag til lovverk, tiltak og ordningar for samiske lærerutdanning frå Senter for profesjonsstudier språk og oppfølginga av Meld. St. 31 (2018– ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten 2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, som blei publisert hausten 2019 og omfattar mellom blei lagd fram 21. juni 2019. anna svar frå spørjeundersøkingar retta mot Departementet vil kome tilbake til Stortin- både mannlege lærarstudentar og elevar i siste get på ein eigna måte. året på vidaregåande skule. Resultata er inter- Utdannings- og forskningskomiteen hadde essante for å få fram kva som ligg til grunn for i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» at unge menn i dag ikkje tek lærarutdanning. Det seier òg noko om korleis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire menn skal finne det Barnehage: Rekruttering av menn attraktivt å vere lærar for dei yngste barna. Vedtak nr. 800, 7. juni 2016 Kunnskapsdepartementet følger opp rapporten, noko som vil ha relevans også for vurde- «Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som ring av tiltak for å auke rekrutteringa av menn kan rekruttere flere menn til å arbeide i barne- til barnehagelærarutdanninga. Viktige funn i hagesektoren.» rapporten er følgande: • Studentane knyter negative opplevingar til Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar det å høyre til det underrepresenterte kjøn- 2021: net i utdanninga, men fagleg og sosial integrering ser ut til å motverke fråfall i studie- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepar- tida. Praksis kan motivere til å utjamne tementet framgår følgende om Kunnskapsde- kjønnsforskjellane. partementets oppfølging: • Elevar i vidaregåande skule oppgir altruis- ‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband tisk (indre) motivasjon som ein viktig moti- med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) vasjonsfaktor for læraryrket for både jenter Tid for lek og læring. Bedre innhold i barneha- og gutar. Låg løn er ei viktig årsak til at gen, jf. Innst. 348 S (2015–2016). gutar ikkje vil bli lærar. Tal frå Database for statistikk om høgre • Funna tyder på ein samanheng mellom det utdanning for 2019 viser at prosentdelen menn at gutar har erfaring med å jobbe med barn, ved opptak til barnehagelærarutdanninga er og tendensen til å velje lærarutdanning. 18,7 pst., og prosentdelen menn blant uteksa- Derfor er prosjektet «Leikeressurs», som minerte barnehagelærarar er 15,7 pst. Tal frå ein del kommunar har praktisert, særleg Utdanningsdirektoratet for same år viser at interessant. Der har gutar i ungdomsskulen prosentdelen menn i grunnbemanninga i bar- fått tilbod om ekstrajobb i barnehage. Sikte- nehagane er 9,8 pst. Prosentdelen menn i opp- målet er at dei skal få erfaring som kan taket til utdanninga har vore relativt stabil i dei motivere dei til å velje å arbeide med barn siste åra, medan han for uteksaminerte menn seinare, og dermed auke sjansen for at dei har auka med om lag 5 prosenteiningar sidan tek ei lærarutdanning. 2013. Sidan 2014 har det vore ein liten auke på eitt prosentpoeng for menn i grunnbeman- I 2019 tildelte Kunnskapsdepartementet ninga. 5 mill. kroner for at Høgskulen på Vestlandet Regjeringa skal legge fram ein strategi for skulle leie eit nasjonalt prosjekt med bruk av perioden 2021–24 for ein meir likestilt utdan- mannlege rollemodellar i arbeidet med rekrut- nings- og arbeidsmarknad. Strategien skal vise tering til grunnskulelærarutdanninga for 1.–7. retning for regjeringas politikk på desse trinn. Dette er ei oppfølging av forslag i rappor- områda. Regjeringa har to hovudmål med stra- ten. Erfaringane frå tiltaket vil gi verdifull tegien: fleire menn inn på kvinnedominerte kunnskap til arbeidet med rekruttering til bar- 2020–2021 Meld. St. 15 219 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

nehagelærarutdanninga. I 2020 blei tildelinga i barnehagesektoren, er følgt opp på ein god auka med 6 mill. kroner og oppdraget utvida til måte. mellom anna å omfatte rekruttering av menn til Departementet legg til grunn at vedtak nr. barnehagelærarutdanninga. Skulebesøka var 800, 7. juni 2016 med dette er følgt opp.’ førebudde og skulle kome i gang våren 2020 og Utdannings- og forskningskomiteen hadde intensiverast fram mot søknadsfristen 15. april. i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.» Tiltaket blei utsett på grunn av covid-19-pandemien. Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strate- 6.8 Nærings- og fiskeridepartementet gien Kompetanse for fremtidens barnehage: Revi- dert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har Innlands oppdrettsfiskvirksomhet ansvaret for og høve til å vareta likestillingsper- Vedtak nr. 508, 1. mars 2016 spektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, noko som blir understreka i strategien. «Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaks- Østlandsforskning, Dronning Mauds Minne plan for å legge til rette for innlands oppdretts- Høgskole for barnehagelærerutdanning og fiskvirksomhet.» Likestillingssenteret har saman publisert Res- surshefte for å rekruttere og beholde menn i Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev barnehagen: «Lekeressurs» som tiltak, som er 19. januar 2021: tilgjengeleg for alle barnehagar på nettet. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- bestilte i 2019 ein rapport som undersøker kor- ridepartementet fremgår følgende om leis ein kan rekruttere gutar og menn til helse- Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging: og omsorgsutdanningar. Rapporten Utredning ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av om rekruttering av menn til helse- og omsorgs- Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – sektoren låg føre 4. mai 2020 og viser at mange marknaden som mål – Vekst og gründerskap unge har stereotype og einsidige oppfatningar innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 av kva det inneber å arbeide i helse- og S (2015–2016). omsorgssektoren. Dette kan vere ei medver- Arbeidet med oppfølgingen av anmodnings- kande årsak til at mange unge menn ikkje vel å vedtaket har tatt lengre tid enn forventet. utdanne seg i denne retninga. Funna er òg rele- Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vante for barnehagelærarutdanninga, og Kunn- med å beskrive aktuelle tiltak for å legge bedre skapsdepartementet vil følge med på oppføl- til rette for innlandsoppdrett på egnet måte når ginga av prosjektet. arbeidet er ferdigstilt.’ Effekten av alle desse tiltaka vil ikkje bli I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser nærings- synleg før om fleire år, men på bakgrunn av alle komiteen at regjeringen så snart som mulig tiltaka som er i gang, og den oppfølginga som kommer tilbake til Stortinget med en beskri- departementet legg opp til, meiner departe- velse av aktuelle tiltak for å legge bedre til rette mentet at intensjonen i vedtaket om å sikre til- for innlandsoppdrett.» tak som kan rekruttere fleire menn til å arbeide 220 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

7 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015

7.1 Barne- og familiedepartementet Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

Nytt felles anbud for faste barnevernsplasser «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og bered- Vedtak nr. 16, 13. november 2014 skapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: «Stortinget ber regjeringen, når nytt felles ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir er Dokument 8:4 L (2014–2015) Representant- utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres forslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge langsiktige/løpende, med jevnlig kontrakts- og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen oppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet for brot på straffelova § 148 første ledd første som ivaretar barnas behov for langsiktighet.» punktum andre straffalternativ (mordbrannpa- ragrafen) og Innst. 172 L (2014–2015). Barne- og familiedepartementet uttaler i brev Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L 18. januar 2021: (2019–2020).’ Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) «I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familie- ingen merknader.» departementet fremgår følgende om departementets oppfølging: ‘Vedtaket blei gjort i samband med handsa- Kompensasjonsordning 110-sentralar minga av Dok. 8:85 (2013–2014) om eit repre- Vedtak nr. 645, 10. juni 2015 sentantforslag om ideelle organisasjonar og skjerma anbod, jf. Innst. 31 S (2014–2015). «Stortinget ber regjeringen utforme en kom- Vedtaket gjeld ved ny felles konkurranse pensasjonsordning for 110-sentraler som blir om kjøp av faste plassar i institusjon. Dei fleste nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til av dagens kontraktar blir forlengde til 2022, og Stortinget med forslag til en slik ordning på dei resterande har òg opsjon slik at dei kan for- egnet måte.» lengjast til 2022. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev på eigna vis.’ 15. januar 2021: Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).» «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: 7.2 Justis- og ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, beredskapsdepartementet er Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015). Vedtaket er under behandling. Justis- og Foreldingsreglar beredskapsdepartementet vurderer om det Vedtak nr. 462, 17. mars 2015 skal utformast ei kompensasjonsordning for 110-sentralar som blir lagde ned som følgje av «Stortinget ber regjeringen fremme sak om at operasjonssentralane til politiet og 110-sen- foreldelsesregler for forsettlige handlinger tralane til brannvesenet blir samlokaliserte. som har døden til følge.» Prinsipielt sett er det eit kommunalt ansvar å etablere og drifte slike sentralar. Det er allereie løyva betydelege midlar til samlokalisering for 2020–2021 Meld. St. 15 221 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

å skape ei betre nødmeldingsteneste til befolk- ’Dokumentet som ligger til grunn for ninga, og denne samlokaliseringa er gjennom- anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 ført og under planlegging.’ (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonal- Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020– budsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett 2021) ingen merknader.» for 2015. Granavollplattformen uttrykker et ønske om å bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri 7.3 Kulturdepartementet tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Spare- Nasjonalgalleriet bankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ Vedtak nr. 60, 1. desember 2014 for framtidig bruk av bygningen. Resultatet av dette utredningsarbeidet vil inngå i grunnlags- «Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjo- materialet for de videre vurderingene. Depar- nalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet tementet vil komme tilbake til Stortinget på for kunst, arkitektur og design uten ny totalre- egnet måte.’ novering.» Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.» Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- mentet fremgår følgende om Kulturdeparte- mentets oppfølging: 222 Meld. St. 15 2020–2021 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

8 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

8.1 Nærings- og fiskeridepartementet I Innst. 8 S (2019–2020) viser næringskomi- teen til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket, og komiteen understreker viktigheten av Informasjon om eiere av aksjeselskaper rask fremdrift i saken. Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 Lov om register over reelle rettighetshavere ble sanksjonert i statsråd 1. mars 2019, «Stortinget ber regjeringen etablere en offent- men er ennå ikke trådt i kraft. Et forslag til for- lig løsning med informasjon om eiere av aksje- skrift ble sendt på høring 17. juni 2020 med selskaper som sikrer større åpenhet, med eta- høringsfrist 1. oktober 2020. blering i løpet av 2015.» I likelydende oppdragsbrev datert 29. juni 2020 til henholdsvis Brønnøysundregistrene Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. og Skatteetaten har Nærings- og fiskeridepar- januar 2021: tementet og Finansdepartementet gitt etatene i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for kon- «I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiske- septvalgutredning om en løsning for helhetlig ridepartementet fremgår følgende om og forenklet rapportering og tilgjengeliggjø- Nærings- og fiskeridepartementets oppføl- ring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og ging: allmennaksjeselskaper. ‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Brønnøysundregistrene har tidligere vur- Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, dert flere mulige alternativer for å etablere en avgifts- og tolllovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013– offentlig løsning med informasjon om eierskap 2014). i aksjeselskaper. I de tidligere løsningsalterna- I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fis- tivene er det imidlertid ikke vurdert hvordan keridepartementet vises det at regjeringen i økt åpenhet kan oppnås gjennom en mer hel- Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over hetlig tilnærming til hvordan de ulike rapporte- reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo å ringsløsningene kan samspille. etablere et register for reelle rettighetshavere. Formålet med et helhetlig oppdrag er både Gjennom behandlingen av revidert nasjonal- å sikre oppdatert og korrekt informasjon om budsjett for 2019 ble det bevilget eierskap, samtidig som næringslivets totale 20 mill. kroner til dette formålet. Registeret oppgavebelastning knyttet til oppdatering av etableres i Brønnøysundregistrene for å iva- slike opplysninger reduseres. reta krav stilt gjennom EUs fjerde hvitvas- Frist for det samlende oppdraget er 1. juni kingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeei- 2021, men forprosjektet skal også vurdere om ere og andre reelle rettighetshavere. Det frem- det finnes enkeltstående tiltak som på kort sikt går av Prop. 1 S (2019–2020) at Nærings- og fis- kan realisere deler av målsettingen. Nærings- keridepartementet, i samarbeid med Finansde- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til partementet og Brønnøysundregistrene, ser på Stortinget med status etter at forprosjektet er hvordan registeret over reelle rettighetshavere levert.’ kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om Næringskomiteen imøteser oppfølging av aksjeeiere mer generelt. vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).» 2020–2021 Meld. St. 15 223 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

9 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

9.1 Justis- og ‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, beredskapsdepartementet er dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013) Vedtaket er under behandling. Justis- og Sivilombodsmannen som partshjelper beredskapsdepartementet har sendt på høy- Vedtak nr. 515, 6. juni 2013 ring eit forslag for å følgje opp vedtaket.’ Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020– «Stortinget ber regjeringen fremme nødven- 2021) ingen merknader. dige lovforslag for å styrke Sivilombudsman- Forslaget har vært på høring, og Justis- og nens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at beredskapsdepartementet vurderer nå forsla- Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeinter- get som del av arbeidet med en større proposi- venient ved søksmål.» sjon om endringer i tvisteloven.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021: Statsministerens kontor tilrår: «I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Jus- Tilråding fra Statsministerens kontor tis- og beredskapsdepartementets oppfølging: 12. februar 2021 om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 blir sendt Stortinget.

Bestilling av publikasjoner Meld. St. 15 (2020

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og –2021) serviceorganisasjon – 02/2021

ET RK TRY ME K Ø K J S L A I K M