Sak 6 Saksframlegg til årsmøtet

Norges Bondelags årsmelding 2018 Saksframlegg

Arkivsaksnr: 19/00099-8

Saksbehandler: Lise Boeck Jakobsen Forslag til vedtak (styrets innstilling til årsmøtet):

Årsmøtet godkjenner Norges Bondelags årsmelding for 2018. Saksutredning:

Norges Bondelags årsmelding for 2018 legges med dette fram for godkjenning.

Årsmelding 2018 Forord

2018 er eit år vi vil hugse lenge. Det blei den tørraste og varmaste sommaren på hundre år, og førte med seg brunsvidde beite og halverte kornavlingar i store deler av Sør-Noreg. Det var tøffe tak, og mange kjente på negative tankar og utryggleik for framtida. Klimaendringane er til å Innhald ta og føle på, og rammar oss i landbruket hardare enn kanskje nokon andre. Likevel er det med stor 03 Forord stoltheit vi ser det gode arbeidet som blir lagt ned 04 Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering i organisasjonen vår, frå lokallag, til fylkeslag og i det sentrale apparatet i Oslo. Då krisa ramma Etter eit slikt år som vi har hatt syns eg det er på 06 Vårkampanje stod vi saman, hjelpte kvarandre og viste at det plass å takke. Eg vil takke heile organisasjonen for 08 Jordbruksoppgjeret 2018 er samhaldet som gjer oss sterke. Året var prega den jobben som blir gjort. Fylkeslag, lokallag, dei 11 Den historiske tørkesommaren 2018 av politikk frå januar til desember, noko næringa tillitsvalde og enkeltmedlemmar står på knallhardt 16 Rovdyr kjente godt på. Venstre kom inn i regjering og kvar einaste dag for å gjere ein forskjell. Dette har fekk gjennomslag for eit forbod av pelsdyrnæringa. stor betydning, og gir oss som organisasjon ein 20 Temperaturen stig i klimaforhandlingane for jordbruket Kostnadsveksten og situasjonen i marknaden heilt unik styrke og slagkraft. Dette viser att i 23 Dyrevelferd var eit krevjande utgangspunkt for jordbruks- medlemstala våre som held seg stabilt høgt etter 25 Ingen nye verktøy for vern av matjorda forhandlingane, og gav lite handlingsrom. fjorårets rekordår. Likevel blei det inngått ein avtale, der vi klarte å 28 Partshjelp for staten styrke marknadsordningane gjennom produksjons- Open Gard er vår største og viktigaste arena for 30 Viktig delseier for lov om god handelsskikk regulerande tiltak. Det blei også eit løft til å bygge kunnskap om livet på garden og korleis 32 Open Gard 30 år! velferdsordningane i landbruket, og vesentlege maten blir produsert. I år feira arrangementet 34 Andre saker forbetringar for dei små og mellomstore bruka. 30 år, og det med fleire deltakarar enn nokon gong! Dette viser oss at det er stor interesse for 38 Nye fylker i Noreg - organisasjonsprosess i Norges Bondelag Klima er eit tema som tar stadig større plass, norsk landbruk. 40 Lokallagsskulen både hjå oss, og i medvitet til dei rundt oss. 42 Medlemskartlegging I 2018 starta vi forhandlingar om ein frivillig Sjølv om det har vore eit tøft og utfordrande klimaavtale med regjeringa, og mesteparten av år har vi mykje å vere stolte av. Vi har greidd 43 Nasjonal vervemånad i Bondelaget hausten gjekk med til å samle betre kunnskap. å påverke politikken i positiv retning, til trass 46 Styret i Norges Bondelag For Bondelaget er det viktig at ein eventuell for eit vanskeleg utgangspunkt. Krisepakken som 49 Tilsette i Norges Bondelag klimaavtale er kunnskapsbasert og inneheld blei vedtatt i samband med tørken bidrog med 525 millionar kroner, ein avtale vi til slutt fekk i 50 Tilsette på fylkeskontora tiltak som bonden sjølv rår over, og at alle utsleppskutt bonden gjer må telje med, også hamn etter knallhardt arbeid opp mot styres- 51 Styrets årsberetning 2018 dei som ikkje blir fanga opp av det offisielle maktene. Året blei runda av på beste vis då vi fekk 54 Konsernets rekneskap utsleppsrekneskapet. ein ny verdsmeister her i landet. Verdsmeister i 57 Noter til årsrekneskapet frå 2018 ost, basert på mjølk frå det som må vere verdas Dyrevelferd er noko som angår oss alle. Når det beste kyr. Skal vi kunne produsere slike produkt, 68 Rapport frå revisor blir avdekka forhold som dei vi har sett i Rogaland også i framtida, kan vi ikkje senke skuldrene. i år påverkar det heile næringa. Det er mange Bonden si rolle er viktigare enn nokon gong, og flinke svinebønder rundt om i landet som arbeider det å synleggjere det er vårt aller viktigaste arbeid. hardt for at dyra skal ha det bra og vere friske. Vi har vore sterke pådrivarar for utviklinga av eit Lars Petter Bartnes, dyrevelferdsprogram for slaktegris, og meiner at leiar i Norges Bondelag det bør bli utvikla tilsvarande program for alle dyr i norsk husdyrproduksjon. Dyrevelferda skal vere god, og det er det vårt ansvar å sørge for.

2 3 Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering

Regjeringa blir utvida for rev og strengare dokumentasjonskrav for avl, På starten av året går Venstre inn i tilsyn og stell av dyr. si regjering. Den nye regjeringa sin politikk blir nedfelt i Jeløya-plattforma. Plattforma vidarefører ei I høyringssvaret til saka, sa Norges Bondelag at liberalisering av landbruket, som var dominerande reversering av den nyleg vedtekne forskrifta er å for- også for Solberg-regjeringa sine tidlegare platt- skottere vedtak av ei sak som ennå ikkje er fremja former. Det handlar om meir marknad og mindre for Stortinget. Det er også i strid med Stortinget reguleringar, framleis effektivisering og større sine føringar frå januar 2017, om vidareføring av einingar. I tillegg inneheld plattforma omkampar pelsdyrnæringa. på ei rekkje endringar i eigendomsregelverket som Stortinget tidlegare hadde sett ein stoppar I november sendte Landbruks- og matdepartementet for: Liberalisering av konsesjonslova, avvikling av ut eit forslag til lov knytt til forbodet og skisse til konsesjons- og buplikta på skogeigendommar og erstatningsordning. Forslaget er på høyring ut ei utgreiing for avvikling av odelslova og grunnlovs- januar 2019. Regjeringa foreslo ein kompensasjon vernet av odelsretten. på 365 millionar kroner, og legg opp til ei styrt avvikling av næringa. Anslag frå Oslo Economics Lars Petter Bartnes kommenterte blant anna dette i og Samfunnsøkonomisk analyse, viser at kompen- ei pressemelding 15. januar: sasjonen må opp på eit nivå på over 2 milliardar kroner for å kunne dekke reelle kostnadar, tapte – I erklæringa heiter det at landbrukspolitikken til investeringar og tap av framtidige inntekter. regjeringa skal byggje på kva fleirtalet med dei fire ikkje-sosialistiske partia stod bak i behandlinga av – Det er urovekkjande at Høgre og FrP snur 180 jordbruksmeldinga. I behandlinga av meldinga i grader om næringa si framtid og går inn for av- vår skilte tvert imot desse fire partia lag i mange, vikling, og deretter ikkje er villige til å gjere opp for store saker. Det verkar som regjeringa heilt overser seg på ein anstendig måte. Det gir ikkje meining fleirtalet i Stortinget, seier Bartnes. å drive næringsliv på denne måten, sa Lars Petter Bartnes då lovforslaget blei lagt fram. Den store nyheita i Jeløyaplattforma for landbruket var likevel at Venstre hadde fått Høgre og FrP med Bondelaget har også kritisert den korte høyrings- på eit forbod av pelsdyrnæringa frå 2025. fristen i ei så alvorleg og prinsipiell sak, og bad LMD utsetje høyringsfristen. Departementet har avvist dette kravet, og seier saka vil kome til behandling Plutseleg nedlegging av ei heil næring i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2019. Som ei følgje av forslaget om å forby pelsdyr- næringa, trakk styresmaktene i april tilbake dei Forslaget om næringsforbod for norsk pelsdyr- nye innskjerpingane i forskrifta for hald av pelsdyr produksjon er ei viktig prinsipiell sak og har vore som blei implementert ved årsskiftet 2017/2018. høgt på agendaen for Bondelagets politiske arbeid. Innskjerpingane gjaldt forbod mot gruppehold av Arbeidet held fram i 2019. mink med unntak for produsentar som deltek i eit dyrevelferdsprogram, nye krav til aktivitetsobjekt

4 5 – Mange politikarar tok turen ut på Eidsvolls plass for å prate med Bondelaget. Her er generalsekretær Per Skorge saman med og fra KrF. Vårkampanje

Kvar vår gjennomfører Bondelaget ein felles positiv kampanje for å auke merksemda og kunnskapen om kva landbruket bidreg med.

Skuleelevar på gardsbesøk oss å vise kva oppgjeret betyr for bonden, samfunnet Som eit ledd i det utovervende arbeidet før jordbruks- og forbrukarane. Det er også ein fin arena for forhandlingane, blei lokallaga oppfordra til å invitere medlemmene å engasjere seg. barnehagebarn eller skuleelevar på gardsbesøk. Gjennom Bondelaget sin vårkampanje viste vi Under paraplyen «Sunt bondevett» hadde vi fleire barna kor maten kjem frå, og let dei møte dyra utspel i sosiale medium i vekene rundt jordbruks- Ein dag i bondens liv dokumentert av bonden sjølv. Her er det Ann Kristin Teksle frå Telemark som har festa eit kamera i panna. og bonden, og bli kjente på garden. Besøket blei oppgjeret. Vi ønska å vise fram måten vi produserer avslutta med å steike og ete pannekaker. mat på, og kva kvar enkelt bonde gjer, for å sikre trygg mat og god dyrevelferd. Målet var å skape Frukost til stortingspolitikarane engasjement og stolte bønder, og å lære folk 18. april var folkevalde og tilsette på Stortinget utanfor landbruket om fordelane ved norsk mat. invitert til frukost på Løvebakken som ein del av Vi delte det sunne bondevettet gjennom tre små oppkøyringa til jordbruksforhandlingane. Rundt filmar, som hadde tema dyrevelferd, lokal mat og 50 stortingsrepresentantar fekk blant anna smake levande landsbygder. Filmane vekte eit bredt en- på frukostpannekaker frå Bondelagskokk Nils gasjement og spreidde seg særs bra på Facebook, Henning Nesje. med over 700 000 visningar.

KrF-ordførar Jonas Skrettingland fortalte om land- Hovudfilmen dette året var ein dag i bondens liv frå bruket si rolle i landets største husdyrkommune bondens eigen synsvinkel. Bønder filma eigen kvardag Hå. Eigar av Thorbjørnrud Hotell Olav Lie-Nilsen med eit GoPro-kamera i panna. Bøndene var svine- heldt appell om verdien av mat for hotellet hans, bonde Gry-Heidi Ruud Wethal frå Ullensaker i og om samanhengen mellom landbruk og turisme. Akershus, eple- sau- og ammeku-produsent Ann Kristin Teksle frå Nome i Telemark, grønt-produsent Open Gard på Facebook Hans Kristian Berge frå Larvik i Vestfold, lokal- 2. april gjentok vi suksessen med å arrangere matprodusent Jon Fredrik Skauge frå Orkdal i Noregs største Open Gard – på Facebook! Vi Sør-Trøndelag og mjølkeprodusent Elin Karin Aa oppfordra bønder til å fortelje frå arbeidsdagen sin Hope frå Gloppen i Sogn og Fjordane. på sosiale medium denne dagen, og alle utanfor landbruket til å følge med. Mange bønder sendte I tillegg ville vi dele det sunne bondevettet, og direkte frå våronn, lamming og fjøsstell. Dette er arrangerte to sendingar med Facebook live. Det var ein fin måte å vise mangfaldet av alt som skjer i første gangen vi gjennomførte live-sendingar som landbruket, og å framstå som ei open næring. eit ege kampanjeelement. Her annonserte vi møtet og tema på forhand, slik at folk kunne sende inn Sunt bondevett – kampanje i sosiale medium spørsmål. To bønder i kvar sending snakka om sin Stavanger Bondelag inviterte barn frå Havglimt barnehage til å setje poteter på Kvernevik. Barna fekk ein lærerik dag og blei invitert tilbake I tida rundt jordbruksoppgjeret er Bondelaget produksjon og gav tips og råd. for å ta opp potetene i juni. Foto: Stavanger Bondelag særleg aktive i sosiale medium. Det er viktig for

6 7 og eit driftsvansketilskot for å oppretthalde produksjon på marginale areal. Ei anna prioritering FAKTA OM JORDBRUKET SINE KRAV var velferdsordningar. • Jordbruket sine krav av 26. april hadde – I kravet var vi opptatt av å møte utfordringane ei ramme på 1830 mill. kr. Meir enn to med inntektsnedgang, kostnadsvekst og over- tredjedelar av dette skulle dekke den store produksjon. Vi kravde at landbruket måtte få kostnadsveksten. Ramma var finansiert verkemidlar til å gjere jobben med å balansere gjennom 198 mill. kr i prisauke i marknadane. Samstundes ville vi sikre ei inntekts- marknaden, 1462 mill. kr i budsjett- utvikling og løfte små og mellomstore bruk, seier overføringar og 170 mill. kr i jordbruks- Lars Petter Bartnes. frådrag og ledige midlar. • Styrking av bruk av areal og beite. Tilbodet: Reduserer ikkje inntektsavstanden • Satsing på Sør- og Vestlandet og Nord-Noreg, særleg gjennom auka Tilbodet frå staten kom 4. mai. husdyrtilskot for mjølk og ammeku i – Då tilbodet kom, reagerte jordbruket på at det desse områda. ikkje svarte ut den satsinga vi hadde foreslått for • Etablere driftsvansketilskot. å få alle med vidare i utviklinga av landbruket. Vi • Nytt tilskot for mellomstore mjølkebruk treng mangfaldet av gardar. Tilbodet såg utford- mellom 15 og 30 kyr. ringa med kostnadsveksten, men la ikkje opp til å • To konkrete verktøy for betre marknads- redusere inntektsavstanden mellom jordbruket og regulering. andre grupper, understrekar Lars Petter Bartnes. • Stimulere til meir produksjon av korn, frukt og grønt. Fakta om statens tilbod • Auka pott til investeringsverkemidlar. • Tilbodet av 4. mai hadde ei økonomisk ramme Eit spent forhandlingsutval er klare til å presentere jordbrukets krav. Frå venstre: Lars Petter Bartnes, Frøydis Haugen, Bjørn Gimming • Styrka velferdsordningar. og Per Skorge. på 1 mrd. kroner • Meir pengar til klimatiltak. • Det skulle utgjere ein inntektsvekst på 11 900 kr per årsverk. • Dersom ein trekk frå urealistiske marknadsfor- ventningar ville veksten vere omlag 6 000 kr per årsverk. Jordbruksoppgjeret 2018 På ettermiddagen 16. mai kom partane til einigheit om ei avtale. Den blei presentert på ei pressekonferanse med landbruks- og matminister , leiar i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes og leiar i Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg. Kostnadsvekst og ubalanse i fleire produksjonar prega jordbruksforhandlingane 2018. Etter lange forhandlingar blei det inngått avtale med staten 16. mai.

Forhandlingane i 2018 var dei første med Venstre Kravet: Landbruket leverer løysningar i regjering. Med KrF utanfor regjeringskontora, – Det skal lønne seg å drive matproduksjon med var det framleis ei mindretalsregjering som skulle utgangspunkt i jorda, uansett kor jorda ligg. Vi forhandle og legge fram eit tilbod til jordbruket. prioriterer tilskotsordningar som reduserer kost- Tal frå Budsjettnemnda for jordbruket som kom nader, som sikrar bruk av jordressursane, og som før forhandlingane, viste ein inntektsnedgang for investerer i mangfaldet, sa Lars Petter Bartnes då bonden frå 2016-2018 på grunn av stor kostnads- jordbrukets krav blei lagt fram 26. april. Ramma for vekst i perioden. kravet var 1830 millionar kroner, der 1415 millionar kroner skulle dekke opp berekna kostnadsvekst. – Ein alvorleg situasjon for bonden og eit krevjande utgangspunkt for jordbruksforhandlingane, sa Lars Mangfald og marknadsbalanse Petter Bartnes då tala blei kjent. I tillegg var over- Fleire av tiltaka i kravet var retta mot små og produksjon av sau/lam og svin ei sak som prega mellomstore gardar. Jordbruket foreslo eit nytt inngangen til oppgjeret. tilskot målretta mot mjølkebruk med 15-30 kyr

8 9 Avtale: Resultat, trass vanskeleg utgangspunkt produksjonen ned til eit nivå som samsvarar meir Etter krevjande forhandlingar som strakk seg over med etterspørselen i marknaden. ni dagar, inngjekk jordbruket avtale med staten Den historiske onsdag 16. mai på kvelden. Eit anna grep i jordbruksoppgjeret, var å stramme inn eingongspurkeproduksjonen. Produksjonen – Vi har greidd å styrke marknadsbalanseringa ved fører til at tilførsel av smågris aukar. Landbruks- at regjeringa har gått med på å innføre verkemidlar direktoratet gjekk gjennom ordningane og la fram tørkesommaren 2018 som forsterkar høvet til å balansere marknaden for ein rapport med forslag til løysningar i september. sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både Dette vart så grunnlaget for eit forslag til ei forskrift kort og lang sikt, sa Lars Petter Bartnes i presse- som vil tre i kraft i løpet av 2019. meldinga om avtalen. Knusktørre jorder, dårlege kornavlingar, fôrmangel og steikande sol i veker. Samla jordbruk Sommaren 2018 i Sør-Noreg og deler av Vestlandet vil gå inn i historia som den Overproduksjon i fleire produksjonar var ei sak Frå jordbruksoppgjeret 2018, trekk også Bartnes gjennom vinteren forut for forhandlingane. fram verdien av eit samla jordbruk. tørraste i fleire generasjonar. Mai månad var ifølge Meteorologisk Institutt den varmaste Noreg nokon sinne har opplevd. – Det at vi fekk større rom for å balansere – I 2018 stod landbruket samla heile vegen inn til marknaden, var sterkt medverkande til at vi kunne ei forhandlingsløysing. Vi såg verdien av eit samla inngå jordbruksavtale i 2018, seier Lars Petter landbruk igjen i forhandlingane om ein ekstraordinær Bartnes. Det må vere ein samanheng mellom krisepakke som landbruksorganisasjonane hadde med næringa sitt ansvar for overproduksjon og høvet staten i august same år, avsluttar Lars Petter Bartnes. for å regulere marknaden. Det bidreg til bondens inntektsutvikling.

I avtalen låg det også inne vesentlege forbetringar DETTE ER JORDBRUKSAVTALEN til små og mellomstore bruk. FOR 2019

– Eg var nøgd med at det blei eit tilskot til små og • 16. mai inngjekk partane avtale med mellomstore mjølkebruk og tilskot for bratte jorder. ei økonomisk ramme på kr 1 100 mill. Det blei også ei styrking av velferdsordningane • Avtalen skulle gi inntektsvekst på slik jordbruket foreslo. Krevjande forhandlingar kr 11 700 kr per årsverk og innebere ga dessverre ikkje lik inntektsutvikling i kroner ein meir realistisk prising av marknads- som andre grupper. Det var ikkje mogleg i viktige inntektene enn i statens tilbod. produksjonar på grunn av svake marknadshøve, sa • Velferdsordningar i landbruket blei gitt Lars Petter Bartnes. eit løft. Bønder er sikra betre høve til avløysing ved sjukdom og til ferie Jobb med marknadsordninger i 2018 og fritid. I jordbruksoppgjeret fekk jordbruket fleire verkemidlar • Styrking av tilskot til bratt areal. for å betre marknads- og produksjonsbalansen for • Det blei gitt eit særskilt tilskot for små særleg svin og sau. Det var viktige gjennomslag. og mellomstore mjølkebruk. • Auka i botnfrådraget som det låg – God marknadsbalanse er avgjerande for økonomien framlegg om i statens tilbod, blei i svine- og saueproduksjonen. Det må leggast til rette stoppa. Botnfrådraget sto fast på kr 6 000. for at det blir høve til å ta ut dei prisane som er avtalde • Alle setrer fekk eit tilskot på kr 50 000. i jordbruksavtalen, seier Lars Petter Bartnes. • Frukt, bær, grønt og korn blei prioriterte produksjonar i dette oppgjeret Gjennom året blei desse verkemidla tatt i bruk for • Tilskot til veterinærreiser blei auka å få betre balansen i marknaden for både svin og med kr 5,3 mill. sau/lam. I samråd med marknadsaktør blei det • Landbruksdirektoratet fekk i oppdrag oppfordra til frivillig dugnad for å regulere tilførselen å greie ut konsekvensane av å avvikle av kjøtt til marknaden både for svin og sau/lam. samordninga av tilskot ved avløysing Det ga resultat. ved sjukdom, fødsel mv. mot lønns- inntekter, slik at ein likestiller lønns- Det vart også utvikla og iverksett ei eiga ordning for inntekter med andre næringsinntekter. å kjøpe ut svineprodusentar frå heile landet. Dette for å sikre redusert produksjon på lengre sikt, og få Tørka 2018 ga særs dårlege avlingar. Fet, Akershus.

10 11 Gjennomsnittstemperaturen for heile landet låg Bondelaget utgjorde ein forskjell i tørkekrisa kjøpet Agri etablerte Halmformidling, ei tjeneste 1,8 grader over normalen i juni, juli og august. På Bondelaget var tidleg ute med å råde bønder om å kor ein kunne kjøpe og selja halm. Austlandet var det enda varmare. Der låg tempera- dokumentere mogleg avlingsskade og melde frå til turen tre til fire grader over normalen. Det blei klart landbrukskontoret. Husdyrbøndene blei råda til å Fleire bønder kjente på utryggleiken om dei hadde allereie i juni at høva for gode kornavlingar hadde endre fôringsplan tidleg. nok fôr, og økonomi og negative tankar prega mange. tørka bort på Austlandet, men også bønder i andre Bondelaget oppfordra til å vera open og å snakke deler av landet fekk merke tørken. Jordbærsesongen Bondelaget koordinerte samordningsmøter med saman, og Landbrukets HMS-tjeneste sine tilbod starta ei til to veker tidlegare enn vanleg og resultatet styresmaktene, og arrangerte saman med samvirke- var viktig. var små bær med mindre farge og smak og ein svært organisasjonane informasjonsmøte om fôrsitua- kort sesong. Grasavlingane blei svært varierande sjonen i alle fylke på Austlandet og Sørlandet. Fôrkrisa var eit tema som engasjerte langt utover i tørkeområda, og i snitt rundt ein tredjedel av Tema på desse møta var fôringsstrategi, slakte- bøndene sine rekker. Enkelte tok kontakt for å tilby normalavling. plan under dei gjeldande forholda, aktuelle tiltak graset i den litt store hagen til dyrefôr. Det er eit godt på jordet og søknad om avlingsskade. Møta var døme på at folk er opptatt av norsk matproduksjon. Leiar av kornutvalet i Norges Bondelag, Hans Edvard viktige sosiale møteplassar i ei krevjande tid. Torp, fortel at dei tidleg i juni forstod at dette kom Grovfôrmangelen gjorde også at Landbruks- til å bli ein spesiell sommar. Solidaritet og fôrformidling direktoratet fastsette null i toll for import av Etter kvart som vekene gjekk utan regn og vekst grovfôr til Noreg. Bondelaget si haldning var at – Det er kritisk når kornet ikkje får vatn og næring på åkeren, blei det klart at det var snakk om ei vi først og fremst må fordele det fôret vi har her på rett tidspunkt. Då går planta vidare til neste tørkekrise. Vi oppfordra bøndene til å hjelpe til lands, deretter importere. Import av grovfôr vekststadium, og kan ikkje ta igjen det tapte. Vi kvarandre så godt dei kunne. Måten næringa stilte er problematisk fordi det kan bringe med seg skjønte at det kom til å bli dårleg, men ikkje kor opp for kvarandre på, var viktig for å berge mest smittestoff og nye sjukdommar til landet. dårleg. Frustrasjon og utryggleik kjente vi på heile mogleg fôr. Det gjorde at krisa blei mindre enn den tida. Høg temperatur forverra situasjonen. Eg trur kunne ha vore. Korn som likevel var i ferd med å Statsministeren kom på gardsbesøk det ligg i ryggmargen til bønder å ønske eit best tørke bort, blei slått og blei viktig vinterfôr for hus- Det blei jobba politisk på nasjonalt nivå gjennom mogleg resultat. Vi haldt igjen på nokre kostnadar, dyrbønder. Kornbønder blei oppfordra til å ta vare heile sommaren med blant anna møte med land- Bilitt, Østre Toten. Foto: Anne Rogneby. tenkte og håpa at «det må då regne snart». Men på halmen med mål om å sikre at alle tilgjengelege bruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP). det gjorde det ikkje, fortel Torp. fôrressursar blei tatt vare på og at det kom husdyr- bøndene til gode. Det ble organisert formidling av Samstundes som det blei arbeida for få på plass – Dette var tøft då det sto på. Alle dei faste kost- halm, blant anna av lokallag i Bondelaget. Felles- ein krisepakke, inviterte Bondelaget og Småbrukar- nadane ligg der, samt nesten alle dei variable også, men med nokre færre timar på skurtreskaren og litt mindre gjødsling. For dei som opplevde å få 20-25 prosent av normalavling er det alvorleg økonomisk, seier Hans Edvard Torp. Jon Georg Dahle, Erna Solberg og Lars Petter Bartnes på gardsbesøk hos Lars Egil Lauten for å sjå korleis krisa hadde ramma der. – Først og fremst blottla tørkesommaren kor sårbar mat- og fôrproduksjonen vår er. Dette såg vi somm- aren 2018 med ein kraftig auke i import, men vi såg også følgene frå tidlegare år med lite bruk av norsk avla såkorn tilpassa klimaet vårt. Vi må styrke eit reelt beredskapslager for såkorn, seier Torp.

Han legg vekt på behovet for å styrke kornøkono- mien slik at vi får høve til å halde jorda i god hevd, som betyr at den blir stelt på best mogleg agrono- misk måte.

– Dette er avgjerande for best mogleg å takle både fuktige og tørre sesongar. Vi ser nå at investerings- evna blir redusert. Til slutt vil eg seie at den beste beredskapen er å halde kornareala i drift. Korn- produksjon er eit avgjerande element i sjølvforsyninga Bilitt, Østre Toten. Foto: Anne Rogneby. til eit land og det speler ei nøkkelrolle i verdiskapinga og arbeidsfordelinga til norsk landbruk, seier Torp.

12 13 laget statsminister Erna Solberg på gardsbesøk. prestegjeld og alt meirarbeidet kvar dag med fôring Målet var å vise landets øvste leiar korleis krisa TØRKEN I TAL av alternative fôrmiddel i fjøset. Alt gjenlegg i åk- hadde ramma matproduksjonen. Den 8. august eren som skulle bli eng til neste år døydde. Vi har kom statsministeren og landbruks- og matminis- Den verste tørken på fleire generasjonar over hundre mål med beite i ravinedalar som tørka teren på besøk til korn- og mjølkebonde Lars Egil fekk store verknadar. heilt inn. Verken ekstra arbeid, tapt gjenlegg eller Lauten på Kløfta i Akershus. Presseoppbodet beite er med i erstatningsordninga. Eg personleg var enormt. • Dei totale tapa for bonden var på fekk til slutt ei akseptabel erstatning, men det 3,5 milliardar kroner, det inneber eit dekker som sagt berre deler av tapet, seier Lars Korleis var det å ha statsministeren på besøk? inntektsbortfall i jordbruket på om lag Egil Lauten. – For meg som er vant til å jobbe og drive åleine 30 prosent etter avlingsskadeerstatning. på garden, blei det mykje folk. Det blei mykje (Budsjettnemndas tal for vederlag til Ba regjeringa om krisepakke sirkus den dagen. Eg synst det var greitt å forklare arbeid og eigenkapital for 2017 var kr I tillegg til alt arbeidet som blei gjort internt i næringa, statsministeren kva situasjon eg og alle bøndene 14,9 mrd.). Tapet blir betydeleg større for var det å oppnå forståing hjå styresmaktene viktig i landsdelen var i. Det var kritisk, og veldig mange dei enkeltprodusentane som blir ramma. for å bremse dei langvarige verknadane av tørkekrisa. gardbrukarar var frustrerte og usikre på framtida, • Kornavlingane var veldig varierande. ikkje minst økonomisk. Det var godt å få ei stad- Nokre stadar var avlingane nede i 10-20 Den 19. juli gjekk Norges Bondelag saman med – Så høgt skulle kornet ha vore, festing på at andre bryr seg, fortel Lauten. prosent av normalen. Landet over blei Norsk Bonde- og Småbrukarlag ut og bad om sa Lars Egil Lauten. kornproduksjonen på 54 prosent av økonomisk kompensasjon frå regjeringa, for å Med pressekorpset i hælane viste Lauten frem normalen. Dette førte til at det måtte unngå langtidseffektar av tørken. tørrsvidde åkrar for Erna Solberg og Jon Georg Dale. importerast 92 prosent meir matkorn DETTE ER KRISEPAKKA Ironisk nok plaskregna det for første gang på og 120 prosent meir fôrkorn enn normalt – Det er ein prekær situasjon for norsk landbruk mange månadar under besøket til Statsministeren. til Noreg. med tørke og fôrmangel. Det tørre og varme vêret • Tilleggsforhandling til jordbruksavtalen • Grasavlingane på Austlandet blei meir held fram og det må konstaterast at vi nå er i ein for 2018 framforhandla av Norges Etterdønningane av tørkesommaren merkar enn halvert (SSB 2019). krisesituasjon. Mange tusen bønder treng økonomisk Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag han framleis. • Grønsaksbønder gjorde ein formidabel tryggleik til å ta rette val for framtida. Vi er svært og regjeringa 30. august. Eit samla – Det er store kraftfôrrekningar kvar månad. Eg innsats med vatning døgnet rundt for bekymra for korleis denne situasjonen vil utvikle vedtok krisepakka 25. oktober. trur det området eg har gard i var eit av dei som å unngå dei verste avlingsskadane, men seg dersom styresmaktene ikkje kjem med ekstra • Krisepakka på 525 millionar kroner blei verst ramma i landet. Graset gjekk i dvale og mange fekk store avlingsskadar. I Trøndelag midlar, sa Lars Petter Bartnes. kjem i tillegg til de auka utbetalingane vi fekk ikkje noko gjenvekst. Flyttar du deg nokre måtte nokre grønsaker tole tørke, så over avlingsskadeordninga. mil lenger unna var situasjonen også ille, men dei flaum, og deretter frost, før dei endeleg I første omgang blei det ikkje gitt noko krisepakke, • Ekstrautbetaling av husdyrtilskot og fekk i det minste gjenvekst når regnet kom, fortel kunne bli hausta. Nivået på avlingsskade men regjeringa viste til avlingsskadeordninga. auka sats på erstatning av avlingsskade Lauten. blei betydeleg. Verst gjekk det ut over Regjeringa gjennomførte fleire tiltak, etter innspel på eigenprodusert grovfôr. gul og raud løk, som blei utsett for frå Bondelaget, blant anna blei det opna opp for å • Ekstrautbetaling av arealtilskot på – Eg er mektig imponert over den enorme dugnads- mykje og langvarig haustregn etter tørken. slå ned åker til grønt-fôr og behalde arealtilskotet grønsaker. ånda som bønder i alle produksjonar viste for Lagerbehaldningane blei redusert med på korn, og å sjå vekk frå kravet om over 50 • Taket på erstatningsutbetalingar blir kvarandre. Folk sto skulder ved skulder og rundt 70 prosent samanlikna med 2017. prosent fôropptak på beite for å få beitetilskot. heva for husdyr, korn og grønt. Maksimal hjelpte kvarandre. • Sjølvforsyningsgraden dalte til mellom utbetaling blir på 1,5 millionar kroner 30 og 35 prosent, inkludert fôr og fôrmiddel. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag per vekstgruppe. Kløftabonden slapp å slakte dyr på grunn av fôr- • Totalt 14 977 søknadar om avlingsskade- kravde 10. august tilleggsforhandling av jordbruks- • Regjeringa la til rette for raske erstatnings- mangel, men mange rundt ham sendte dyr før tida erstatning. Per mars 2019 er framleis avtalen for å få ein økonomisk krisepakke for utbetalingar. til slakt. Kornavlingane blei historisk dårlege med ikkje alle utbetalingar gjennomført, men bøndene som var råka. • Fristen for å gjennomføre investerings- berre 25 prosent avling havre og 30 prosent avling førebelse tal seier at det er utbetalt kr prosjekt kan utsetjast ved søknad. bygg eller gras. 1 740 850 000. Det gir ei gjennomsnittleg Jordbruket bad om styrking av avlingsskadeordninga • Tørken gjekk verst ut over områda på utbetaling på kr 142 227 per føretak, innan både korn, grovfôr og grønt. Etter fleire møte Sør- og Austlandet. Difor blei ekstra Det vart tydeleg at ein velfungerande avlingsskade- etter at 30 prosent eigenandel er trekt frå. blei ein krisepakke på 525 millionar kroner vedtatt husdyrtilskot og arealtilskot til grønsaker ordning er viktig etter sommaren 2018. • Det blei slakta fleire dyr enn vanleg 30. august. Dette kom i tillegg til den ordinære avgrensa til å gjelde for produsentar i denne sommaren og hausten, men avlingsskadeerstatninga. Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, – Eg vil takke Bondelaget som fekk regjeringa med ei storstilt slakting og varig reduksjon av Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark på å gi ekstra midlar til bøndene som var ramma besetningane vart unngått, blant anna – Vi har jobba hardt for å få på plass midlar til ein og Agder, samt kommunane Bjerkrheim, av tørken, seier Lars Egil Lauten. på grunn av god rådgjeving om høva for krisepakke etter den ekstraordinære sommaren. Eg Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund og endra fôring av husdyr med bruk av er glad regjeringa bidrar til å hjelpe dei bøndene Lund i Rogaland. – Tørken har medført utruleg store tap, men også meir halm. som er hardast ramma av tørken. Samstundes mykje ekstraarbeid og auka kostnadar. Køyring av skulle eg ønske at fleire kunne få dekka ekstra- vatn og fôr til dyr på beite, sanking av halm i sju ordinære tap, sa Bartnes då krisepakka var på plass.

14 15 det som har skjedd gjennom media. Vi har løfta og sjansen til å kunne ta i bruk utmarksressursane saka politisk i eit forsøk på å gi regjeringa og KLD våre, seier leiar i Nord-Trøndelag Bondelag, Borgny ansvar for det som skjedde. Vi fekk til slutt statsråd Kjølstad Grande. Elvestuen til å kome til Nord-Østerdal, men sett i etterkant er eg usikker på kor stort inntrykk det Grande fortel at folk opplever at det er vesentleg gjorde på ham. Medlemmene sette også pris på at meir bjørn i utmarka enn det dei offisielle bestands- Bondelaget sin leiar besøkte området. Det er viktig tala seier. at dei føler at dei har faglaget i ryggen, seier Aas-Eng. I Rendal opplevde sauebøndene store tap til ulv – At systemet for bestandsregistrering ikkje held Rovdyr også i 2016. Her gir fleire bønder nå opp sauedrifta. mål er noko vi har jobba mykje med i 2018. Ved Nokre avviklar drifta mellombels for å vurdere om å kunne vise at det ikkje er samanheng mellom dei orkar meir, og nokre flyttar dyra på beite andre statistikken i Rovdata og bestandstala opplever vi 2018 var eit krevjande år for landbruket, med store tap til ulv og bjørn i både stadar den komande sesongen. nå at vi får gjennomslag. Både SNO og Rovdata tar Nord-Østerdal og Trøndelag. Forvaltninga blir stadig meir sentralisert, og blir ikkje til orde for å sjå meir på dette, og det er vi nøgde – Fleire føler at dei driv rovviltforvaltning for staten med. Eg trur at vi ved å halde oss til fakta som gjennomført med tanke på bestandsmåla. For første gang blei det i år opna for uttak på dugnad i beiteprioriterte område. Det er også kan dokumenterast kan gjere det mogleg å skape av ein ulveflokk innafor sona, noko som ein kan sjå på som eit steg i rett retning. mykje sinne både mot den ulike behandlinga som endring på dette punktet, seier Grande. har skjedd når det kjem til erstatning og korleis regjeringa nyttar nasjonale tapstal for å bagatellisere Ordførarane tar ordet i rovdyrpolitikken – Året har vist oss at der rovdyra angrip så er – Vi gjekk nesten ein heil dag på søk etter daude den vanskelege situasjonen denne regionen har I løpet av hausten begynte ordførarar over heile følgjene dramatiske. Samstundes ser vi at styres- og skadde dyr, og måtte avlive lam som ulven hadde stått i, seier Aas-Eng. landet å engasjere seg i rovdyrpolitikken. Det starta maktene bevisst ønskjer å teikne eit positivt bilde rive. Det var ei veldig sterk oppleving. Når eg som med 46 av 47 ordførarar i Trøndelag, og då året var av rovviltsituasjonen ved å vise til dalande tapstal. bonde syns dette var vanskeleg kan eg berre tenkje Litt lengre nord i landet, i Trøndelag, var det bjørn omme hadde om lag 200 ordførarar slutta seg til Dette er krevjande fordi vi veit at stadig færre meg korleis andre hadde reagert dersom dei hadde som skapte vanskar denne beitesesongen. Det oppropet som var retta mot statsminister Erna Solberg. dyr går på beite i mange beiteprioriterte område opplevd det same. Denne beitesesongen har rett ble utbetalt erstatning for 1612 sau og lam tatt av Ordførarane kravde at Stortingets rovdyrforlik skulle fordi bøndene vurderer rovdyrrisikoen som for og slett vore katastrofal, seier Aas-Eng. bjørn, noko som var ei auke frå året før. Sesongen følgjast opp slik det var vedtatt, og at apparatet høg. I desse områda er beitebruk og tilhøyrande blei også ei stadfesting på at bjørn nå tar husdyr som var sett til å følgje opp forliket i praksis blei næringsutvikling og verdiskaping nå trua, seier I perioden frå beiteslepp til midten av september stadig lengre unna forvaltningsområdet i Indre gjennomgått. Ordførarane stilte spørsmål ved kor styremedlem og talsperson i rovviltsaker i Norges blei det dokumentert DNA frå seks ulike ulvar i Namdal. For første gong tok bjørn nå også husdyr godt rovdyrpolitikken si todelte målsetjing, beite- Bondelag, Einar Frogner. kommunane Tolga, Tynset og Rendal. Truleg er 875 på Fosenhalvøya. prioriterte område, bestandsmål og kalvings- sau og lam tatt av ulv i løpet av sesongen – aldri område for tamrein blei ivaretatt. Ordførarane Den katastrofale beitesesongen før har det vore så store tap av husdyr til ulv innafor – Tapa til bjørn har over tid spreidd seg over hadde eit møte med statsministeren og dei stats- Leiar i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, bur i eit område. Dette er eit prioritert beiteområde som større og større område. I Indre Namdal er utmarka rådane dette gjeld for i september. Her blei dei området der ulven herja i beiteflokken denne som- ligg eit par mil nord for ulvesona. så å seie tømt for beitedyr, og vi ser at det same nå samde om vidare samarbeid med kommunane. maren. Etter at ulven hadde slått til mot naboen er i ferd med å skje på Innherred. Situasjonen for USS er heilt sentrale i dette samarbeidet, og for sine sauer var mjølkebonde Aas-Eng med på – For Bondelaget har det vore viktig å støtte dei bøndene er tøff og beitemiljøa er i ferd med å bli Bondelaget er det også viktig å støtte opp under kadaversøk for første gang. som har vore ramma og samstundes synleggjere utarma. Eg er alvorleg bekymra for beitenæringa kontakten mellom kommunane og statsministeren.

16 17 Regjeringa undergrev ulveforliket – igjen – Dei førebelse teljingane tidleg på våren 2019 På sommaren gjorde rovviltnemndene i Hedmark viser at det er langt fleire ulv i Noreg nå enn det og Oslo, Akershus og Østfold sine vedtak om vedtekne bestandsmålet – det er også fleire enn i lisensfellingskvote for ulv for den komande 2018. At bestandsmålet ikkje blir fylgt opp er eit vinteren. Dei gjekk inn for å opne for uttak av 12 svik både mot beitenæringa og mot dei som bur i ulv utanfor ulvesona og tre flokkar inne i sona. For ulvesona, seier Einar Frogner. å kome ned på bestandsmålet for ulv, sett i ulve- forliket 2016, var det naudsynt å ta ut alle dei tre I perioden rundt KLD si avgjersle om å stanse jakta flokkane. Det kom klager på begge kvotane, og det på to ulveflokkar i ulvesona forsøkte Bondelaget blei dermed opp til KLD å avgjere sakene. Utanfor å tydeleg kommunisere korleis bruken av utmarka ulvesona blei nemndenes lisensfellingskvote ført inne i ulvesona nesten har blitt avvikla sidan vidare av KLD, mens departementet reduserte innføringa av sona i 2004. Dette blei sett opp mot kvota inne i sona til ein flokk, Slettås-flokken. vedtak frå Stortinget om at sona ikkje skal bli eit Det var første gang regjeringa opna for å felle ein reservat. Historia blei blant anna fortalt gjennom ulveflokk med tilhald inne i ulvesona, likevel valde infografikk, nettsaker, kronikk og ein film frå bruket dei for tredje år på rad å ikkje regulere ulvebestanden til Per Johans Tallåsen i Trysil. Det ble brukt både ned til bestandsmålet som ble sett av Stortinget tradisjonelle medium, nettside og sosiale medium i 2016. Vedtaket i KLD utløyste mykje sinne i i spreiinga. Ein del av tiltaka nådde breitt og skapte heile landet og det ble sett i gong planlegging stort engasjement. av storstilte aksjonar på nyåret.

KLD tar større kontroll ringa erstatning til alle som hadde ekstra utgifter I løpet av 2018 var det fleire døme på at Klima- og knytt til ulveherjingane. Det blei skrive krav i form miljødepartementet tok større styring i rovviltfor- av brev og også gjennomført eit møte med stats- valtninga. Fleire av vedtaka gjekk på tvers av rovvilt- sekretærane i KLD og LMD. Her blei det tydeleggjort forlika som skal ligge til grunn for forvaltninga, og at bøndene i Rendal hadde hatt store tap til ulv var ei stor kjelde til frustrasjon i næringa. både i 2016 og 2018 utan å få same erstatning som blei gitt i 2017. KLD valde likevel å avvise kravet. – Vi ser at i dei sakene der KLD nå tar større styring, KLD påpeikte blant anna at tapa på Hadeland var så går det som hovudregel i favør av rovdyra og meir ekstraordinære, fordi «tap av sau til rovvilt i disfavør av bygdene og beitenæringane. Fleire Østerdal oppstår regelmessig». av avgjerslene som KLD har tatt i 2018 har stor prinsipiell betyding for rovdyrpolitikken, og går ofte – Både Nord-Østerdal og Hadeland, Toten og Hurdal på tvers av den politikken som Stortinget har ved- er beiteprioriterte område. Det betyr at bøndene tatt. Dette er ei kjelde til stor frustrasjon i næringa ikkje skal måtte rekne med tap til rovdyr. Det skulle og på bygda, seier Einar Frogner i Bondelaget. også i teorien tilseie at områda blir behandla likt når rovdyr likevel tar beitedyr, men det synes altså ikkje Ekstraordinært eller ikkje? å vere tilfelle. Ei slik rangering av beiteprioriterte På seinsommaren tok Bondelaget, saman med område er prinsipielt svært urovekkande. At departe- NSG og NBS, kontakt med KLD og LMD med krav mentet tilsynelatande behandlar dette som ein om at bøndene i Nord-Østerdal fekk erstatning normalsituasjon tyder på at dei har gitt opp å forvalte etter dei same prinsippa som gjaldt bøndene på rovdyra i dette området, og det framstår nesten Hadeland, Toten og Hurdal i 2017. Her gav regje- som ei snikutviding av ulvesona, seier Einar Frogner.

18 19 Klima- og miljøminister innleiar på frokostseminar om jordbruk og klima. Panelsamtale på frukostseminar om klima arrangert i samarbeid med Utviklingsfondet. Frå venstre: Sigrid Hjørnegård, ass. generalsekretær i Norges bondelag, (KrF), (SV), (FrP), Else May Botten (Ap), (Sp), (MdG), Ola Elvestuen (V).

når vi skal redusere utsleppa frå naturen. Ein eigen Blant klimaløysingane som Bondelaget ønskjer å frivillig avtale kan difor vere ei god løysing, så langt satse på videre er: Temperaturen stig i den klarer å ta vare på omsynet til norsk mat- produksjon på ein god måte, seier Hjørnegård. - Betre kvalitet på grovfôr Regjeringa starta forhandlingane med å legge fram - Biogass basert på husdyrgjødsel sitt utgangspunkt for ein avtale i juni 2018. Dei - Klimarådgjeving og landbruket sin eigen klimaforhandlingane la blant anna fram forslag om eit svært krevjande klimakalkulator klimamål for jordbruket og ein knapp tidsfrist for å - Fornybart drivstoff på traktoren kome til semje. Partane blei raskt samde om at det - God agronomi var ønskje om eit felles kunnskapsgrunnlag for å - Husdyravl for jordbruket kome vidare. For Bondelaget har det vore viktig at ein eventuell – Hausten 2018 gjekk med til å samle betre klimaavtale berre skal innehalde tiltak som bonden kunnskap om klimatiltak i landbruket, både kva sjølv rår over. I tillegg meiner Hjørnegård at alle løysingar vi meiner det bør bli satsa på og kor vi utsleppskutt bonden gjer må telje med, også I 2018 starta Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingar om ein treng å vite meir, fortel Hjørnegård. dei som ikkje blir fanga opp av det offisielle frivillig klimaavtale med regjeringa. Målet er å kome til semje i løpet av 2019. utsleppsrekneskapet. Bondelaget gav Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet og NIBIO i oppdrag å samanfatte – Vi meiner det er uhaldbart å avgrense avtalen til rapportar om dei viktigaste klimaløysingane og berre å gjelde tiltak og utsleppskutt som passar Landbruket er ein viktig del av klimaløysinga, og Bondelaget til å forhandle om ein frivillig klima- potensialet for utsleppskutt i jordbruket. Fag- inn i dagens utsleppsrekneskap. Er det tiltak Norges Bondelag har over lang tid jobba for å løfte avtale for jordbruket. I 2018 starta forhandlingane, rapportane blei presenterte på eit eige frukost- bonden gjer eller tiltak som andre aktørar bidreg fram måtar næringa kan bidra til å kutte klimagass- og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- møte i Oslo, der representantar frå dei aller fleste til, må det bli ein del av den totale rekneskapen og utslepp på. Innsatsen har vore retta både mot å brukarlag vedtok at dei ville forhandle samla. politiske partia på Stortinget var til stades. her har vi jobba mykje, seier Hjørnegård. finne løysingar som kan redusere klimagassut- slepp frå norske gardsbruk, og å finne måtar å Sigrid Hjørnegård, ass. generalsekretær i Norges – Eg er glad for at vi gjorde ein grundig jobb med Forhandlingane fortsette inn i 2019 og ved trykke- bidra med utsleppskutt andre stadar i samfunnet, Bondelag meiner det var rett å gå inn i forhandlingane. å skaffe oss best mogleg faggrunnlag. For Norges dato for årsmeldinga den 25. april var resultatet av som til dømes produksjon av biogass basert på Bondelag er det heilt uaktuelt å signere på ein avtale forhandlingane framleis ikkje klart. husdyrgjødsel. – Mesteparten av jordbruket sine klimagass- vi ikkje veit kva inneber for bonden. Ved å få grundig utslepp kjem ikkje frå fossilt brennstoff, men frå kunnskap om klimatiltaka veit vi i mykje større Regjeringa har signalisert at dei ønskjer eit klima- biologiske prosessar i naturen. Klimaløysingar og grad kva klimaforpliktingane vil bety for næringa mål for jordbruket og inviterte allereie i 2016 verkemiddel for å fase ut fossil energi passar ikkje vår, seier Hjørnegård.

20 21 Dyrevelferd

Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdstoppen. Likevel kom Mattilsynet sommaren 2018 med ein nedslåande rapport som viste avvik hjå fleire slaktegrisprodusentar i Rogaland. Parallelt tok ei samla svinenæring initiativ til eit eige dyrevelferdsprogram for svin, som blei implementert gjennom året.

At ei matvare er produsert i Noreg skal vere ein – Alle husdyrbønder har ansvar for dyras velferd på garanti for forbrukaren, om at maten er produsert eigen gard. Gode haldningar og rutinar er viktig for med strenge krav til dyrehelse og dyrevelferd. Det å sikre god dyrevelferd, seier Bartnes, og slår fast at er generelt ein høg standard på dyrevelferda hjå vi alle har eit ansvar for å ta vare på dyra våre, noko norske bønder og dyrehaldarar. Vi har eit strengt som også er viktig for næringa sitt omdømme. regelverk, og folk og husdyrorganisasjonar som bryr seg om at dyr skal ha det bra. Det er mange flinke Nullvisjon for dårleg dyrevelferd svinebønder rundt om i landet som arbeider hardt Norges Bondelag tar rapporten på alvor, og under for at dyra skal ha det bra og vere friske. Når det blir årsmøtet på Lillehammer den 6. juni innleia Lars avdekka forhold som dei vi har sett hjå deler av Petter Bartnes med å fortelje om kor viktig det er å produsentane i Rogaland påverkar det heile næringa. jobbe med dyrevelferd i alle ledd av næringa. Han uttalte også at regelverket for svinehald er godt, Den 5. juni kom Mattilsynets sluttrapport for til- og at vi må sørge for at det blir følgt. Han uttrykte synsprosjektet på slaktegris i Rogaland, der dei har optimisme for det arbeidet som er sett i gong av ført tilsyn med velferd for slaktegris. I rapporten slo næringa med eit eige dyrevelferdsprogram for svin, Mattilsynet fast at dyrevelferda ikkje var god nok og tok også til orde for å utvide ordninga. på mange av dei gardane dei besøkte. Av 228 inspiserte besetningar fann Mattilsynet eit eller – Bonden må få betre system og rutinar, slik at fleire avvik i 166 besetningar. Dei fleste avvika dyra får det bra. Vi som organisasjon må jobbe gjaldt sjuke og skadde dyr eller mangel på rote- med haldningar og politikk, og slakteria og vare- materiale. Mattilsynet sin rapport viste ei betring mottaka må ta ansvar gjennom krav til bonden og gjennom tilsynsperioden med færre avvik i 2018 rådgjeving. I tillegg er det viktig med eit godt enn i 2017. samarbeid med Mattilsynet. Vi må rett og slett finne gode måtar å samhandle på, understreka – Dette er uakseptable forhold. Ingen dyr skal ha Lars Petter Bartnes i talen sin. det slik som Mattilsynet har avdekka under fleire tilsyn på slaktegris i Rogaland, uttalte Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag, i eit møte med «Norges Bondelag godtar ikkje dårleg Landbruks- og matdepartementet i byrjinga av året. dyrevelferd, og har ein nullvisjon for brot på dyrevelferdslova.» LOV OM DYREVELFERD: Dyr har eigenverdi uavhengig av den nytteverdi dei måtte ha for menneske. Innhald i programmet Dyr skal behandlast godt og beskyttast Dyrevelferdsprogrammet som blei rulla ut gjennom året stiller krav om systematisk dokumentasjon og mot fare for unødige påkjenningar regelmessige veterinærbesøk, loggføring av hand- og belastningar. tering av sjukdom og skadde dyr og tettare opp- følging frå slakteria. Grunnlaget for programmet er

22 23 Helsegris, eit digitalt system for dokumentasjon og Bondelaget meiner oppfølging av helse og velferd i svinebesetningar. Dyrevelferd er eit høgt prioritert område for Norges Bondelag. Hovudprioritet framover er difor å få på Dersom ikkje krava i dyrevelferdsprogrammet blir plass ein solid grunnmur av dyrevelferdsprogram Ingen nye verktøy for fylgt opp, og avvik ikkje blir lukka innan oppgitt for alle produksjonar. frist, resulterer det i eit trekk på slakteoppgjeret. • Vi skal halde ved like og utvikle eit godt og 9 av 10 griser er med i dyrevelferdsprogrammet strengt regelverk for dyrevelferd og dyrehald. vern av matjorda Status for programmet ved utgangen av året var • Vi skal styrkje samhandlinga mellom bonde, at 86 prosent av totalproduksjonen var med i veterinær og styresmakter og arbeide for programmet, noko som er tilsvarande 737 slakte- koordinering av regelverk og samarbeid mellom grisprodusentar. Dei fleste produsentane som ikkje offentlege tilsynsorgan. I februar 2018 vedtok Stortinget at regjeringa måtte oppdatere jordvernstrategien med var innmeldt til då, var ganske små. Tala for deltaking • Det skal utviklast dyrevelferdsprogram for alle nye verkemiddel. Regjeringa svarte med å legge fram forslag om to utgreiingar. frå Rogaland låg på gjennomsnittet for landet totalt. dyr i norsk husdyrproduksjon. – Regjeringa hadde alle høve til å innfri. Diverre blei 2018 nok eit tapt år for jordvernet, seier Frøydis Haugen, 2. nestleiar i Norges Bondelag. – Dette er bra, vi er likevel ikkje der vi skal vere når målet for næringa er at alle produsentar skal delta i programmet; uavhengig av storleik, seier Bartnes TIL NÅ FINST DET DYREVELFERDS- og fortel at næringa og særleg slakteria nå har tett PROGRAM FOR FØLGJANDE I 2015 vedtok eit samla Storting ein Nasjonal jord- oppfølging av produsentane. Vi jobbar aktivt for å PRODUKSJONAR vernstrategi med mål om å redusere den årlege få med alle og innan 1. juni 2019 er målet at alle nedbygginga av dyrka mark til 4000 dekar i 2020. produsentane skal ha ein godkjent velferdsgris- • Slaktekylling I starten av 2018 etterlyste fleire parti ei sterkare status. Vi har ein nullvisjon for dårleg dyrevelferd, • Kalkun satsing for å nå dette målet og bad regjeringa kome og gir oss ikkje før alle er med. • Slaktegris tilbake med ein oppdatert jordvernplan. • Verpehøner (under utarbeiding) – Jordvernåret starta bra. Vi har lenge etterlyst fleire verkemiddel for å ta vare på matjorda i Noreg og dette var ein klar marsjordre for regjeringa, seier Haugen.

I prosessen mot oppdateringa gav Bondelaget innspel om innstraming av jordlova for å gi matjorda betre juridisk vern, eit forbod mot å inngå opsjons- avtalar på matjord og innstramming av fleire føringar og rettleiingar i plan- og bygningslova.

Overrekte trua matjord til stortingspolitikarane I oktober samla Bondelaget, Småbrukarlaget, Natur og Ungdom og jordvernforeiningar over heile landet seg utanfor Stortinget for å markere behovet for betre vern av matjorda. Politikarane fekk utdelt trua matjord frå heile landet og fekk høyre frå fleire bønder som var råka av planar om nedbygging av jorda si.

– Eg er for lokale avgjersleprosessar, men når det gjeld matjord må det til langt strengare reglar. Matjord som er trua av nedbygging kan ikkje reknast i kroner og øre, men i verdiar som er langt meir verd, sa bonde og grunneigar Bjørn Elvestad frå Råde. Elvestad fortalte dei frammøtte om korleis Bane Nor sine planar om jernbane vil påverke drifta på garden hans og landbruket i kommunen. Jordvernmarkering utanfor Stortinget. Frå venstre: Politikarane fekk også høyre Eli Singstad frå Ole Andre Myrvold (Sp), (Sp), Sør-Trøndelag fortelje om planane om travbane Bjørn Elvestad (Bonde og medlem i Råde Bondelag).

24 25 trengs. Bane Nor planlegg nytt dobbeltspor gjennom Jernbane truar matjord i Råde kommunen. Løken seier at dei har fått stadig meir Jordvern har også prega arbeidet til Bondelaget i gehør hjå prosjektleiar og konsulentar for å legge Råde i året som gjekk. Bane Nor planlegg ein ny vekt på omsyn til dyrka mark. jernbanetrase som følgje av utbygginga av Follo- banen og lokallagsleiar Per Erik Tofteberg fortel – Vi klarer ikkje å unngå all nedbygging, til det er at dei har følgt prosessen tett for å sikre at minst prosjekta til Bane Nor for store. Men vi har fått mogleg dyrka mark går tapt. stadig auka forståing for at omsyn til dyrka mark må vektleggast, og gjennomslag for at beslaglegging – Vi har vore aktive i høyringsprosessen til Bane av dyrka mark må kompenserast med anna areal, Nor og samstundes jobba mot både kommune- seier lokallagsleiaren. administrasjonen, ordføraren og fylkesmannen si miljøvernavdeling for å bidra til ei best mogleg løysing Han ser fram til å utfordre lokalpolitikarane på for traséval og plassering av stasjon, fortel Tofteberg. jordvernsaker i lokalvalet i 2019. – Vi vil blant anna Lokallaget har også synleggjort saka blant anna i invitere alle listetoppane i Stange på kveldsmat lokalmedia og gjennom stand på Parkfestivalen i under valkampen for å få sett trykk på vern av den Fredrikstad. Tofteberg håpar at mest mogleg dyrka dyrka marka vår. mark blir spart, men erkjenner også at saka er krev- jande fordi ulike traseval rammar bønder ulikt.

– Det er ein balansegang. Noko dyrka mark vil bli råka uansett. Vi kan ikkje fremje den enkelte bonde sine interesser, men må jobbe for at ein held jord- vernfana høgt.

Jordvernmarkering utenfor Stortinget. Fra venstre: Une Aina Bastholm (MdG), (H), Geir Pollestad (Sp), (Ap), Terje Lien Aasland (Ap), Nils Kristen Sandtrøen (Ap), Johan Bjørneby, bonde og medlem av Ås Landbrukslag. som truar matjord i Malvik og Orkdal, og Sven Jordvern vekker engasjement over heile landet Martin Håland frå Sandnes fortalte om planane Fleire lokallag i Bondelaget har jobba mykje og for E39 som vil splitte fleire landbrukseigedommar grundig med jordvern i året som gjekk. I Stange i kommunen. Johan Bjørneby frå Ås fortalte dei fortel lokallagsleiar Thor Ludvig Løken at dei opp- frammøtte om sin kamp for å ta vare på Dyster- lever eit høgt press på dyrka mark i kommunen. jordet, eit av dei beste kornområda i Noreg. – Nærleiken til Hamar gjer at dyrka marka i Skulle forsterke jordvernplan kommunen er under press. I tillegg er fleire sam- – enda med to utgreiingar ferdselsprosjekt som vil gå gjennom kommunen Då regjeringa la fram sin oppdaterte jordvernplan i under planlegging, fortel han. samband med statsbudsjettet for 2019 var det likevel ingen spor av Bondelaget sine innspel. Løken opplever at dei får god utteljing for å vere Dåverande landbruksminister Bård Hoksrud varsla aktivt med i planprosessane i kommunen, og at han ønskte å gjennomføre to utgreiingar. Den pleier god kontakt med både administrasjonen eine om i kva grad opsjonsavtalar kunne gjerast og landbrukskontoret. pliktig tinglysing og den andre om i kva grad bonden bør bli søknadspliktig etter jordlova viss han ønskjer – I arbeidet vårt med kommunale plansaker er å bygge ned eiga dyrka mark. I behandlinga i vår solide erfaring at ein alltid må ligge i forkant, Stortinget blei det presisert at utgreiinga om det nyttar ikkje å kome inn først i sluttspurten. I opsjonsavtalar også måtte vurdere i kva grad prosessen har vi blant anna spelt inn alternative desse avtalane var konsesjonspliktige. areal til kommunen slik at dei slepp å ta av den verdifulle dyrka marka vår, seier Løken. – Regjeringa og Stortinget hadde alle høve til å styrke vernet om matjorda vår, men slo seg til ro Han fortel at lokallaget følgjer tett med på møte- med to utgreiingar. Året 2018 blei på mange måtar planen og agendaen i kommunen sine planutval, eit tapt år for jordvernet, seier Haugen. og følgjer også opp med saker i lokalmedia når det Thor Ludvig Løken, Stange Bondelag. Per Erik Tofteberg, Råde Bondelag

26 27 Norges Bondelag var partshjelp for staten – Dagens erstatningsordningar er ikkje tilstrekke- då WWF gjekk til sak om den norske lege for å sikre beitebrukarar full erstatning ved tap av husdyr til rovdyr, meiner Hustad. Partshjelp for staten ulveforvaltninga. Dette er eit eksempel på korleis Norges Bondelag jobbar juridisk. – Lokal forankring av forvaltningsplanane for rovdyr er viktig, understrekar Karoline Hustad.

Utfallet av saka er viktig fordi den kan få ringver- – Noko av det viktigaste i utgreiinga er at prinsippa knadar for forvaltninga av andre rovdyr framover. i bruksretten som bøndene har i statsallmeningane Det meiner advokat i Norges Bondelag, Karoline A. i dag, skal liggje fast. Med bruksrettar meinas bruk Hustad, som prosederte på vegne av landbruket. av beite, setrer, tilleggsjord og lokal forvaltning av hogstretten. I tillegg legg den nye loven opp til å – Rovdyr har hatt eit stort fokus i Norges Bonde- styrke det lokale sjølvstyret, seier advokat Ole Jacob lag dei siste åra fordi mange av medlemmene våre Helmen som sat i utvalet. bur og driv næring i område som er råka av rovdyr- problematikk. Difor vil vi markere at dette Norges Bondelag jobba aktivt for å senke det høge er ei viktig sak for Bondelaget, seier ho. konfliktnivået og temperaturen som pregar mykje av rovviltdebatten. Omfanget av problemstillingar Hausten 2017 gjekk WWF til søksmål mot Klima- relatert til rovdyr er stadig aukande, fortel Karoline og miljødepartementet med påstand om at den Hustad. norske rovdyrforvaltninga strir mot Grunnlova, Naturmangfaldlova og Bernkonvensjonen. I dommen – Rovdyr som tema har blitt ein gjengangar heile frå Oslo tingrett av 18. mai blei staten frikjent på året mens det tidlegare var meir konsentrert til alle punkt. WWF anka, og saka skal behandlast av periodane for vedtak av lisensfellingskvotar, og beite- Borgarting lagmannsrett i desember 2019. Norges sesongen. Vi ser også at stadig fleire interesseorgani- Bondelag har på nytt meldt seg som partshjelp. sasjonar bruker rettsapparatet for å prøve ut vedtatt politikk slik som WWF gjer med ulveforvaltninga. Presse og demonstrantar framfor Tinghuset – Dom i denne saka vil vere veldig sentral i forvalt- same dag som rettsaken starta. ninga framover. Saka handlar i hovudsak om i kva Kurs, høyringer og rådgjevning grad vi kan regulere ulvestamma i Noreg, meiner I løpet av 2018 jobba Bondelagets avdeling for Hustad. rekneskap- og juridisk service med fleire større og mindre høyringsuttalar, Bondelaget har vore Kva står på spel med denne saka? representert og jobba aktivt i utvalet som la fram – Høvet til å drive med husdyrproduksjon i om- ei NOU om ny fjellov i 2018. råde som grensar mot ulvesona. Vi ser at fleire vel å legge ned husdyrproduksjonen innafor ulvesona. Gjennom året blei det halde 30 kurs med totalt Desto viktigare blir det å sikre ei forvaltning som 2823 deltakarar rundt om i landet i regi av juridisk gjer det mogleg med framleis husdyrproduksjon i avdeling. Blant anna i rekneskap og skatt. Kursa er områda som grensar til dei ulike rovdyr-sonene. I for samarbeidande rekneskapsførarar og advokatar, mange område handlar det om korleis utmarka og bidrar til gode tenester for medlemma våre. skal brukast, seier Hustad. – Ei av våre viktigaste oppgåver er å gi råd til Korleis vi forvaltar rovdyr har stor betydning for medlemmar. Det kan spenne frå at nokre har bruken av utmark, gjengroing og korleis ein kan kjøpt ein traktor som er mangelfull til at nokre vil drive næringsverksemd i distrikta. legge eit skispor over eigedommen til ein bonde. Denne variasjonen gjer det fagleg morosamt og – Ein rovdyrpolitikk som ikkje fungerer har utfordrande å jobbe i Bondelaget, seier Karoline potensielt store negative ringverknadar for Hustad. distrikta, seier Hustad.

Politisk jobbing Gjennom året har næringspolitisk- og juridisk Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag, avdeling hatt ei rekkje møte med representantar for blir intervjua. Karoline A. Hustad, advokat i Norges Bondelag. ulike politiske parti på Stortinget, blant anna for å løfte temaet om utbetaling for tap av husdyr til rovdyr.

28 29 Viktig delseier for lov om god handelsskikk

I mai 2018 vedtok eit samla Storting at det skulle innførast ei lov om god handelsskikk i Noreg. – Eit viktig vendepunkt etter over 10 år med kamp, sa Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag.

Den 28. mai inviterte Bondelaget, NNN, NHO Mat – Mens regjeringa har nølt med å innføre lov og drikke, Dagligvareleverandørenes landsforening om god handelsskikk, er situasjonen i daglegvare- og Bondens marked til kakefest utanfor Stortinget. marknaden forverra. Fire daglegvarekjeder har blitt Blant dei som var møtt fram var fleire sentrale stort- til tre og dei styrer stadig meir av verdikjeda frå ingspolitikarar. Eit samla Storting vedtok seinare den bonde til butikk. dagen at lov om god handelsskikk skulle innførast i Noreg i løpet av 2019. Han peikar blant anna på at av leverandørane er det berre Ringnes og TINE som framleis har eigen – Lov om god handelsskikk vil bidra til å skape eit distribusjon av varer, resten blir styrt av Norges- ryddigare forhold mellom leverandørane og dagleg- gruppen gjennom ASKO. varekjedene som både bonde og forbrukar tener på. Sjølv om vi ikkje er kome heilt i mål meiner vi at ei – Det er ein klar samanheng mellom sterk kjede- lita feiring er på sin plass, sa Bartnes. makt og svak landbrukspolitikk. Der kor marknads- reguleringane har blitt svakare dei siste tiåra, har I etterkant har regjeringa sagt at dei ikkje vil rekke kjedemakta samstundes auka. Gode døme på dette tidsfristen til Stortinget, men varsla at dei vil legge er marknaden for kylling, frukt og grønt, der dei tre fram forslag til lov om god handelsskikk med sikte norske daglegvarekjedene kontrollerer stadig større på at den kan tre i kraft i 2020. deler av verdikjeda frå bonde til butikk. Dette viser kvifor ein sterk landbrukspolitikk stadig blir viktigare, – Eg deler ikkje ut fleire kakestykke før vi har fått både for bonde og forbrukar, seier Lars Petter Bartnes. ein god lov med ein sjølvstendig tilsynsstyresmakt på plass, og eg kan love at vi kjem til å følge pros- essen tett heilt inn til mål, seier Bartnes.

Sjølv om mykje tyder på at lova vil bli vedtatt i Kakefest framfor Stortinget. Stortinget, er bondelagsleiaren svært bekymra over den generelle utviklinga i daglegvaremarknaden og posisjonen til bonden i verdikjeda.

30 31 Open Gard 30 år!

I 2018 feira Norges Bondelag sitt største nasjonale arrangement, Open Gard, 30 år. Det var arrangement over heile landet, og over 100.000 besøkjande var innom.

– Stadig færre veks opp på eller i nærleiken av en – Vi har lang erfaring og alt går på skinner. gard. Open gard er difor eit kjempefint høve til å Sjølvsagt krev førebuingane mykje arbeid, men det vise fram det beste norsk landbruk har å by på, og er mange menneske som står på og gjer ein stor byggje bru mellom dei som lagar maten og dei som dugnadsjobb. I jubileumsåret 2018 var det 2000 et den, seier Inger Johanne Sveen, Open gards-sjef besøkjande på Måe gard. i Bondelaget. Dugnad og godt vertskap Sidan Open gard blei arrangert for første gong i Godt over 3.500 dugnadsfolk og 126 lokallag var 1988 har fleire millionar besøkjande fått stifte nærare i sving i jubileumsåret for å lage til saman 116 kjennskap til landbruket. Open gard er Bondelaget arrangement. Fasong og storleik på arrangementa sin største og viktigaste arena for å bygge kunnskap varierte frå opne gardstun med 50 besøkjande og om livet på garden og om korleis maten vår blir bygdedagar med fesjå, til nær folkevandringar med produsert. over 3000 besøkjande.

Jubileumsfeiring på Eidsvoll Uansett storleik er det mykje arbeid og planlegging Eidsvoll Landbruksforening var med og gjennom- som ligg bak, og organisasjonen jobbar for at det førte Open gard for første gong for 30 år sidan, og skal vere overkommeleg for eit lokallag å arrangere er det einaste lokallaget i landet som har deltatt Open Gard på ein god måte. Difor har vi knytt til kvart år sidan då. Arrangementet går på rundgang oss samarbeidspartnarane Landkreditt, Nortura på ulike stadar, men i 2018 var det tilbake på Måe og Tine, som bidreg med ulikt materiell og gard, der det ble gjennomført første gong i 1988. økonomisk støtte.

Leiar av Eidsvoll Landbruksforening, Amund Dønnum, kan fortelje at arrangementet har blitt ein flott tradisjon og fungerer som eit velsmurt maskineri.

32 33 NORSK VINNAR I OSTE-VM I BERGEN

For første gong i historia blei VM i Ost arrangert i Noreg. Andre saker Staden var Grieghallen i Bergen og Norges Bondelag var med som samarbeidspartner for arrangementet.

3472 ostar frå 41 land blei bedømt av 253 dommarar frå inn- og utland. Historisk mange norske ostar var påmelde, heile 175 stykk frå ystarar og ysteri frå heile landet. Ekstra morosamt var REGJERINGA VIL FORBY NYDYRKING AV MYR det at ein norsk gouda frå Ostegården i Fana i Bergen danka ut alle konkurrentane og blei kåra til verdas beste ost.

Då Venstre gjekk inn i regjering i januar Hordaland Bondelag var ein sentral bidragsytar under arrange- 2018 fekk dei nok ein gong gjennomslag mentet og bidrog blant anna med ein eigen stand med kyr, sauer for å forby nydyrking av myr. Forslag til og geiter. 2. nestleiar Frøydis Haugen i Norges Bondelag, og lovendring som forbyr nydyrking blei sendt Lars Petter Taule i Hordaland Bondelag var i tillegg guidar på ein ut på høyring, og rett før jul 2018 la regjeringa busstur til Geiranger som var sett opp for å vise fram det typiske fram lovforslag for Stortinget. Norges Bondelag ved norsk familielandbruk. har godt samarbeid med fleire fylkeslag i arbeidet mot innføring av forbodet. – Vi veit at klimaeffekten av eit myrforbod er høgst usikker. I tillegg fekk vi tydeleg bevis på at myrjorda speler ein vesentleg rolle i vår matberedskap sommaren 2018, sidan Lier Bondelag i Buskerud. ÅRETS mange tørkeramma bønder berga seg med å dyrke gras på myrjorda, seier Bjørn Gimming, 1. nestleiar i Norges Bondelag. LOKALLAG Under Bondelagets årsmøte blei prisen «Årets lokallag 2017» delt ut til Lier Bondelag i Buskerud. Lier Bondelag har over fleire år hatt eit jamt og høgt aktivitetsnivå, og i 2017 arrangerte dei fleire fagkveldar, Open Gard og Bondepub. Dei deltok på ein lokal matfestival, og laga ein informasjons- DELTOK PÅ KLIMATOPPMØTE I POLEN video om det lokale landbruket. Lier Bondelag er i tillegg aktive i fleire utval 1. nestleiar i Norges Bondelag Bjørn Gimming og som Klimaforum for landbruket, klimapolitisk rådgjevar Johanne Houge Sæther fylkets jordvernallianse og andre var til stades under FNs årlege klimaforhandlingar lokale foreiningar. Juryen vektla i Katowice i desember. Dei deltok på ei rekkje også laget sitt arbeid med verving arrangement og møte om klima og jordbruk, og og målretta innsats for å rekruttere heldt fleire innlegg på vegne av World Farmers yngre styremedlem. Organization (WFO). Under FNs klimakonvensjon blir det blant anna jobba med eit arbeidsspor som – Det er viktig at vi er i takt med den ser på korleis jordbruket kan bli meir robust i møte øvre befolkninga. Då må vi være syn- med klimaendringane og bidra til utsleppskutt lege. Meinigmann må forstå bonden innanfor jordbrukssektoren. – Bønder i Noreg og og matproduksjonen, uttalte leiar i elles i verda merkar klimaendringane på kroppen Lier Bondelag Wiggo Andersen, som allereie, vi var der saman med bondelag frå heile syntest det var veldig moro å bli sett verda for å følgje arbeidet som pågår og for å lære pris på. av kvarandre, seier Bjørn Gimming.

34 35 Nye reglar for handtering 5 RÅD FOR - GOD BONDEHELSE - av personopplysningar Den 15. juni 2018 blei lova om behandling av personopplysningar, Ta et morgenmøte med deg selv også kalla GDPR (General Data Protection Regulation), gjeldande Jobb med å strukturere hverdagen. i Noreg. Ein personopplysning er eikvar form for opplysning som kan identifisere ein person og gjeld både digitale og manuelle Plei det sosiale nettverket ditt ...også når du ikke trenger det. register. Det er gjort eit omfattande arbeid med å gjennomgå all behandling av personopplysningar som skjer i organisasjonen, og det er laga eigne rutinar for korleis tilsette og tillitsvalde skal Prioriter deg selv Få nok søvn og spis sunt og regelmessig. forhalda seg til regelverket. Det er også utarbeida ein eigen person- vernerklæring som er publisert på nettsida vår, bondelaget.no.

Ta pauser Det er lov å holde hviledagen hellig. – Som interesseorganisasjon med meir enn 63.000 medlemmar er NYLANSERING AV det avgjerande at våre medlemmar og samfunnet elles har tillit til Skaff deg kunnskap godtbondevett.no behandlinga vår av personopplysningar, seier IT-sjef i Bondelaget Det er lov å spørre om råd og tips. Terje Lystad. Gjennom hausten fekk Bondelagets nettside om psykiske helse i landbruket, www.godtbondevett.no, fornya innhald, med blant anna fleire filmar. Auka fokus på bonden Temaet er eit viktig område å jobbe med for Norges Bondelag og nettsida er utvikla i samar- si psykiske helse beid med Mental Helse Ungdom, Norsk Land- bruksrådgivning, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag jobbar for å skape ein open Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bygdeung- dialog rundt psykisk helse hjå bønder, eit tema domslag, Nortura og Ruralis. som framleis er tabubelagt for mange. Det er viktig å sikre at bønder som slit har høve til å få hjelp, noko vi bidrar til gjennom samarbeidet med NLR- HMS. Tørkekrisa sommaren 2018 bidrog til å sette INTERNASJONAL HANDEL psykisk helse på dagsordenen i landbruket. - Mercosur og WTO-forum Prosjektet «Unge bønders psykiske helse» som er eit samarbeid mellom Norges Bondelag, Mental Norges Bondelag arrangerte saman med bondelaga Helse Ungdom og ei rekkje andre samarbeids- i Canada, Sveits, USA og Ugandas unge bønder partnarar blei lansert i Landbrukets Hus i Oslo ein paneldebatt under WTO sitt årlege opne forum på verdsdagen for psykiske helse. I salen satt blant i Genève. Temaet var korleis handel verkar inn på anna landbruks- og matminister Bård Hoksrud berekraftsmåla til FN. Nestleiar Bjørn Gimming (FrP) og statssekretær Anne Grete Erlandsen (H) deltok i panelet. Forhandlingane i WTO byrja å ta seg i Helse- og omsorgsdepartementet. opp igjen mot slutten av året, og det er framleis stort fokus på internstøtte. Meir fokus er flytta over på forhandlingar mellom enkeltland og blokker. EFTA (Sveits, Island, Liechtenstein og Noreg) har rundt 30 ASKELADDEN frihandelsavtalar, og forhandlar/reforhandlar avtalar med 12 land/blokker. Mest bekymring frå vår side er Årets Askeladd 2018 blei Fredrik Bye (27) legg til at det er artig at juryen har valt ein annleis knytt til forhandlingar med handelsblokka Mercosur, fra Levanger i Trøndelag. Han driv som og mindre tradisjonell vinnar enn tidlegare. der store landbrukseksportørar som Brasil inngår. landbruksfilmskapar. Askeladdprisen er eit Norges Bondelag har skrive brev og hatt lesarinnlegg samarbeid mellom Norges Bondelag og I grunngjevinga for prisen trakk juryen spesielt saman med Handelskampanjen og bønder frå andre Landkreditt som blir delt ut til unge fram Byes visuelle måte å vise landbruket på, og EFTA-land, og arrangert møte i Landbrukets Hus om etablerarar på bygdene. hans evne til å fortelje ei historie om land-bruket til frihandelsavtalar. Vi arrangerte også ope møte med ei breitt samansett målgruppe. Bye har Beat Roosli frå det sveitsiske bondelaget. Norges – Eg er overraska, glad og takknemleg over å vinne bl.a. laga filmar på oppdrag for Nord-Trøndelag Bondelag har også delteke i regjeringas referanse- Askeladdprisen. Det gir meg guts til å fortsetje Bondelag og den globale reiselivsorganisasjonen gruppe om Brexit. vidare framover, seier Fredrik Bye, som Adventure Travel Trade Association.

36 37 Nye fylke i Noreg – organisasjonsprosess i Norges Bondelag

Stortinget har etter næringspolitisk aktør i dei nye fylka, samstundes ei langvarig tau- som lokallaga og organisasjonen skal bli ivaretatt trekking mellom på ein best mogleg måte. Utvalet var også opptatt dei politiske partia, av at organisasjonen skulle få anledning til å bli bestemt at Noreg høyrt i prosessen, og det blei difor køyrt ein open skal bestå av 11 innspelsrunde på våren, og ein høyringsrunde til fylke frå 2020. Styret fylkeslaga på hausten. i Norges Bondelag har vore opptekne Utvalet sin hovudkonklusjon er at organisasjonen av å ikkje vere på- Norges Bondelag skal tilpasse seg dei nye fylkes- drivarar i sentrali- grensene, slik at Norges Bondelag skal bestå av 10 seringsprosessar. fylkeslag. Det må gjerast endringar og tilpassingar i Likevel må Norges organisasjonen for best mogleg å legge til rette for Einar Frogner, Bondelag aktivt ta dette. Blant anna er det forslag om større valfridom styremedlem i Norges Bondelag. stilling til ei fram- i fylkesårsmøta og fylkesstyra sin storleik, endringar tidig fylkesinndeling i samansetninga av representantskapet og av og sikre at vi har ein organisasjonsstruktur som er årsmøtet i Norges Bondelag. Prosessen er foreslått hensiktsmessig for det næringspolitiske og organi- gjennomført innan 1. april 2021. satoriske arbeidet vårt. Utvalet foreslår også at det blir sett i gang eit Desember 2017 nedsette styret eit utval som skulle arbeid for å vitalisere lokallagsarbeidet, for å sikre vurdere ei eventuell tilpassing av organisasjonen god samhandling mellom alle ledd i organisasjonen, Norges Bondelag til den nye fylkesinndelinga. også etter at fylkessamanslåingar er gjennomført. Utvalet bestod av representantar for styret, fylkes- leiarane og organisasjonssjefane, og blei leia av Utvalet sine forslag skal behandlast i fylkesårsmøta styremedlem Einar Frogner. Utvalet utforma og representantskapet i Norges Bondelag, før styret følgjande målsetjing for arbeidet sitt: Eit kraftfullt avgjer si innstilling overfor årsmøtet i Norges bondelag med bonden og medlemmene i fokus. Bondelag. Endeleg vedtak og eventuell lovendring blir fatta i Norges Bondelag sitt årsmøte juni 2019. Utvalet vog to viktige forhold opp mot kvarandre i prosessen: Det at Bondelaget skal vere ein tung

38 39 kunnskap om organisasjonen og organisasjons- begge desse aspekta og byggje kunnskap om eigen arbeid, seier Trond Bjørkås, nestleiar i Nordland organisasjon. Kurset skal gi ein introduksjon til Bondelag og kursdeltakar. verktøya og det praktiske arbeidet i lokallaget, deltakarane skal få oversikt over arbeidsåret i Som lokallagstillitsvalt er det mykje å setje seg inn Norges Bondelag på alle nivå, og ein grunnlegg- i, både praktisk og politisk. Kunnskap om politikk jande innføring i bondelaget sitt næringspolitiske og fag er viktig, men minst like viktig er kunnskapen arbeid og kommunikasjonsarbeid. Kunnskap om som gjer at kvardagsbondelaget fungerer godt bondelaget sin bakgrunn og historie står også på som eit demokratisk organ, sosial møteplass og programmet. som ombod for landbruket på lokalt plan. – Det er eit etterlengta og supert kurs alle burde – Kursa vi har hatt i Nordland har vore lærerike for delta på, avsluttar Trond. alle, gode debattar og engasjerte deltakarar. I tillegg til at dei får opplæring i korleis organisasjonen I 2018 har målet vore at alle lokaltillitsvalde i Bonde- fungerer og arbeidet dei er valt til i lokallaget, laget skal ha fått sjans til å delta på kurset. For opplever ein ofte kurset også som inspirasjon, framtida skal kurset vere eit tilbod om grunnleggande påfyll og ein ny giv til lokallagsarbeidet. Eit anna organisasjonsopplæring som blir tilbydd alle nye aspekt er at styremedlemmene møtest, dei knyter lokallagstillitsvalde i bondelaget som eit introduksjons- kontaktar og fangar opp tips som dei tar med seg kurs. Det vil også være høve til å delta for andre heim til sine lokallag. som ønsker det. Det å oppretthalde ein sterk og slagkraftig organisasjon er eit kontinuerleg og Lokallagsskulen, som er namnet kurstilbodet har langsiktig arbeid, og Lokallagsskolen vil vere ein fått, er meint å gi grunnleggjande kunnskap om viktig brikke i dette arbeidet.

Frå lokallagskursa i Nordland. Lokallagsskulen – Bondelaget satsar på tillitsvalt- opplæring landet rundt

Lokallaga og dei lokalt tillitsvalde utgjer grunnfjellet i organisasjonen Norges Bondelag. Med om lag 520 lokallag er Norges Bondelag ein slagkraftig organisasjon, som er til stades landet rundt og i nær sagt alle kommunar, med eit apparat av tillitsvalde som mange kan misunne oss. Eit slikt apparat må ein vedlikehalde kontinuerleg. I 2017 bestemte difor styret i Norges Bondelag seg for å satse på å styrke tillitsvaltopplæringa. Resultatet blei eit grunnleggjande organisasjonskurs for lokallagstillitsvalte. I 2018 ble det arrangert 50 kurs over heile landet.

Eit av fylka som arrangerte kurs i 2018 var Nordland Bondelag, med fire heildagskurs ulike stadar i fylket.

– Det er flott med kursing, det gjer det lettare å Brita Skallerud, tidlegare nestleiar i Bondelaget, har vore kurshaldar på mange av kursa. drive ein organisasjon når sjølve grasrota har god

40 41 Medlemsutvikling i Norges Bondelag 70000 68000 66000 64000 62000 60000 58000 Medlemskartlegging 56000 54000 52000 For å finne ut meir om korleis medlemmene ser på arbeidet som blir gjort 2018 2016 2017 2011 2010 2012 2013 2014 2015 2007 2008 2009 1991 1989 1990 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 i Norges Bondelag og få innspel til forbetringar, blei det i desember 2018 2000 2002 2003 2004 2005 2006 sendt ut ei medlemskartlegging til medlemmene våre. 25 prosent av medlemmene svarte på kartlegginga. Nasjonal vervemånad til at dei er medlem. Alternativa Bondelaget er min fagorganisasjon, eg vil støtte Bondelagets politiske arbeid og eg vil støtte norsk matproduksjon var viktigare enn gode medlemsfordelar og juridisk hjelp. i Bondelaget – Kartlegginga viser at lokallaga er svært viktige for at medlemmene skal ha utbytte av medlemskapet Heile organisasjonen bretta opp ermane under nasjonal vervemånad i november. sitt. Omtrent halvparten av dei som svarte har Det resulterte i nesten 700 fleire medlemmar! deltatt på arrangement i lokallaget i løpet av det siste året, og lokallaget er ein av dei viktigaste kjeldene til informasjon frå Bondelaget. 62,9% er heilt samd i påstanden «Eg føler meg velkommen Medlemsvekst blei vurdert i både tal og prosent, og – Dette var moro, og er eit resultat av at vi i Nord- i lokallaget mitt». det beste fylkeslaget blei Nordland Bondelag, med land har prioritert medlemsverving, seier fylkesleiar 70 nye medlemmar (2,5 % vekst). Ståle Nordmo. – 84% av dei som svarte meinte at det å byggje landbruket sitt omdømme er det viktigaste Bonde- Fylkeslaget har eit eige verveutval og i november laget arbeider med. 77,7% svarte næringspolitikk hadde fylket eit eige vervekurs. og 26,4% medlemsfordelar. – Verveutvalet har jobba godt, og det skal vi halde – 74,1% svarer Ja på spørsmål om dei er medlem i fram med. I 2019 er planen å verve meir gjennom Bondelaget om 5 år (70,4% i 2017). heile året, seier Nordmo. Organisasjonssjef i Bondelaget, Astrid Solberg, Nordland Bondelag kan be inn til fin middag, er stolt av og glad for at så mange er nøgde med premien dei kjempa om var nemleg eit besøk av medlemskapen, og at det er en tydeleg framgang Bondelagskokken. – De fleste medlemmene er godt nøgd med medlem- frå to år tilbake. skapet sitt i Bondelaget. 83,4% seier dei totalt sett På andre og tredje plass blant fylkeslaga finn vi er tilfreds eller svært tilfreds med medlemskapen, – Vi takkar for at så mange har svart, det er viktig Akershus Bondelag med 96 nye medlemmar (vekst tilsvarande tal for medlemskartlegginga 2017 var for oss at medlemmene våre gir oss tilbakemelding på 1,8 %) og Østfold Bondelag med 77 nye med- 72,5%. Yngre medlemmar er generelt mest nøgd. på jobben vi gjer, seier Solberg. Nå startar jobben Ståle Nordmo, fylkesleiar i Nordland Bondelag. lemmar (1,6 %). – Medlemmene blei spurt om dei viktigaste grunnane med å følge opp innspela vi har fått.

42 43 Endring 2017-2018 Fylke 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall Prosent ØSTFOLD 4 588 4 656 4 685 4 812 4 884 4 902 18 0,4 % AKERSHUS 4 891 4 942 5 057 5 231 5 344 5 350 6 0,1 % HEDMARK 5 330 5 410 5 488 5 577 5 644 5 644 0 0,0 % OPPLAND 5 508 5 559 5 554 5 571 5 649 5 589 -60 -1,1 % BUSKERUD 3 756 3 770 3 827 3 891 3 895 3 861 -34 -0,9 % VESTFOLD 3 155 3 176 3 185 3 190 3 200 3 201 1 0,0 % TELEMARK 1 677 1 667 1 670 1 712 1 711 1 722 11 0,6 % AUST-AGDER 935 955 957 964 1 044 1 024 -20 -1,9 % VEST-AGDER 1 170 1 162 1 169 1 206 1 172 1 185 13 1,1 % ROGALAND 6 350 6 377 6 446 6 567 6 543 6 404 -139 -2,1 % HORDALAND 3 634 3 649 3 724 3 826 3 829 3 785 -44 -1,1 % SOGN OG FJORDANE 3 780 3 751 3 755 3 739 3 811 3 797 -14 -0,4 % MØRE OG ROMSDAL 3 334 3 323 3 307 3 314 3 293 3 260 -33 -1,0 % SØR-TRØNDELAG 4 238 4 225 4 226 4 270 4 282 4 219 -63 -1,5 % NORD-TRØNDELAG 5 072 5 090 5 063 5 039 5 058 5 026 -32 -0,6 % NORDLAND 2 809 2 842 2 806 2 836 2 885 2 875 -10 -0,3 % TROMS 907 927 942 919 913 915 2 0,2 % FINNMARK 325 346 379 426 412 407 -5 -1,2 % Beste lokallag i Norges Bondelag 0 0 0 0 3 1 -2 -66,7 % Sum 61 459 61 827 62 240 63 090 63 572 63 167 -405 -0,6 % Nasjonal vervemånad og Årets vervar 2018 MEDLEMSUTVIKLING Det lokallaget som verva flest medlemmar ut frå – Det finst sjølvsagt mange flotte og imponerande Norges Bondelag hadde ved utgangen av fjoråret Landbruksdirektoratet opplyser at det er om lag ein totalvurdering i tal og prosent, var Sirdal dataprogram på marknaden, men sånt ligg ikkje 63.167 medlemmar, og fekk ein liten medlems- 800 færre søkjarar av produksjonstilskot frå 2017 Bondelag i Vest-Agder. Motoren i verve-arbeidet er for meg. Eg brukar den gamle metoden med blyant nedgang på 405 medlemmar eller 0,6 % i 2018. til 2018, ein nedgang på 2,1 %. Sett i forhold til lokallagsleiar Tor Arne Liland. Han verva eigenhendig og viskelêr, så noterer eg namn og adresse på nedgangen i mengda bruk i Noreg, aukar Norges 22 av de 25 medlemmene som kom inn løpet av baksida av siste utgåva av Norsk Ukeblad. Når eg Norges Bondelag fekk 2.792 nye medlemmar i Bondelag sin del av mottakarar av produksjonstil- månaden. Det gav ein medlemsvekst på heile 31,2 %. har ei god liste med nye namn, så ringer eg dei inn 2018, dette var 795 færre nye medlemmar enn i skot. Norges Bondelag organiserer om lag 60 % til Turid på kontoret, ho ordnar resten. 2017. Blant lyspunkta i statistikken, finn vi auka av søkjarane av produksjonstilskot. – Dette var ei gledeleg overrasking, seier Tor Arne nyrekruttering av bruksmedlemmar, og færre ut- Liland. Sirdal Bondelag bidrar aktivt på bygdedagar – Mange legg merke til at Bondelaget gjer mykje melde bruksmedlemmar samanlikna med 2017. og andre arrangement i kommunen, og har eigne positivt, både lokalt og nasjonalt. Eg legg heller samlingar for medlemmene. ikkje skjul på at Bondelaget gjer mykje positivt Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, Vest-Agder for bygdene våre. I mange tilfelle kan ein takke • Norges Bondelag hadde 63 167 med- og Troms er fylka med medlemsvekst, mens Hedmark – Nå passerer vi hundre medlemmar, og det er nettopp Bondelaget for at det er lys i vindauga, at lemmar ved utgangen av 2018. Dette er har nøyaktig same medlemstal som ved utgangen mange som er flinke til å stille opp når vi har det er liv i nærbutikken og at det framleis er liv og 405 færre medlemmar enn ved utgang av av 2017. arrangement, fortel Liland. busetting på landsbygda, seier Liland. 2017, tilsvarande 0,6%. Det er det nest høgaste medlemstalet sidan 1997. Østfold fekk ein medlemsvekst på 18 medlemmar I tillegg til at Sirdal Bondelag vant vervemånaden, Premien for beste lokallag i vervekampanjen var ein • Nasjonal vervemåned fekk nesten 700 og var det fylket med størst vekst i talet på med- blei lokallagsleiar Liland årets vervar i Bondelaget tur til Oslo i 2019 med fagleg og sosialt innhald. medlemmar i november. lemmar. Vest-Agder hadde størst prosentvis vekst 2018. I løpet av året skaffa han 42 nye medlemmar Gjengen frå Sirdal Bondelag fekk mellom anna møte med 1,1 %. til organisasjonen. Han har sjølvsagt nokre vervetips: leiar Lars Petter Bartnes, ass. generalsekretær Sigrid Hjørnegård og organisasjonssjef Astrid Solberg. Medlemssamansetninga har endra seg slik at det – Dei fleste medlemmene vervar eg med mobil- er blitt 154 færre personlege medlemskap og 252 telefonen. Det går raskare sånn, og det er sjeldan På andre og tredje plass blant lokallaga kom Hurdal færre bruksmedlemskap i Norges Bondelag i løpet nokre seier nei når eg ber dei melde seg inn i Landbrukslag i Akershus med 10 nye medlemmar av 2018. Finnmark og Vest-Agder hadde ei auke i denne fantastiske organisasjonen. (13,7% vekst), og Eidsberg i Østfold med 28 nye talet på bruksmedlemmar frå 2017 til 2018. medlemmar (5,4 % vekst).

44 45 Styret i Norges Bondelag Miljø- og kvalitetsutvalet Inn på tunet-utvalet Tillitsvalde i styret 2018/2019 Sigurd Enger Leiar Hege Merethe Lindstrøm Leiar Anne Kristin Rossebø Medlem Jan Halvor Høidalen Medlem Leiar Bartnes Lars Petter Leiar Gunnar Alstad Medlem Ingunn Sigstad Moen Medlem Nestleiarar Jan Idar Haugen Medlem Henriette Sunde Medlem Gimming Bjørn 1. nestleiar Frode Handeland Medlem Siri Ingeborg Bruem Konsultativt medlem Haugen Frøydis 2. nestleiar Medlem frå styret i Marita Aanekre Medlem Birte Usland Medlem Norges Bondelag Frogner Einar Medlem Nina Ansethmoen Konsultativt medlem Hans Edvard Holtung Medlem Medlem frå styret i Røyneberg Arnstein Medlem John-Erik Skjellnes Johansen Usland Birte Medlem Mette Pedersen Anfeltmo Medlem Norges Bondelag Johansen John-Erik Skjellnes Medlem Inger Johanne Sikkeland Sekretær Amund Johnsrud Sekretær Dolmseth Nils Asle Medlem Finn Erlend Ødegård Sekretær Sund Merethe Medlem Østerås Arne Elias Medlem Krageberg Ellen Medlem Styret sine fagområde og styreverv Dombu Tora Voll Medlem Varamedlem Fjelltveit Bodhild 1. varamedlem Navn Fagområde Styreverv Aas-Eng Erling 2. varamedlem Lars Petter Bartnes • Jordbruksforhandlingane • Omsetningsrådet Skjervøy Audun 3. varamedlem • Maktforholda i verdikjeda for mat • Norsk Landbrukssamvirke Ordførar • Marknadsordningane Aasen Arne Magnus Ordførar • Forsikringar Mjølnerød Martha Irene Varaordførar • Overordna politiske prosessar Bjørn Gimming • Internasjonalt • Matmerk • Grøntutvalet • Landbrukets klimaselskap SA • Kontraktdyrkarane • Klima Oversikt over utval • Energi • Bioøkonomi Grøntutvalet Kornutvalet • Revisjon av gjødselforskrifta • Skog Thor Johannes Rogneby Leiar Hans Edvard Torp Leiar Frøydis Haugen • Medlemsverving og rekruttering • AMU (arbeidsmiljøutvalet) Berit Ullestad Medlem Medlem frå styret i • Mjølk • Studieforbundet (SNS) Einar Frogner Kari Sigrun Lysne Medlem Norges Bondelag • Velferd • NUGF/NRFG • Utdanning (fagskuleutvalet) Medlem frå styret i Kjetil Aandstad Konsultativt medlem Bjørn Gimming • Jordvern Norges Bondelag Ole Hans Unelsrød Medlem • Lokalmat/Utviklingsprogrammet Randi Hokland Medlem Anna Nergaard Rathe Medlem • Likestilling Katrine Hesnes Jarnes Medlem Arne Elias Østerås Konsultativt medlem • HMS • Nasjonalt Fagkompetansesenter for Landbrukshelse Ola Sunde Medlem Oddvar Mikkelsen Medlem Einar Frogner • Bistand • Tun Media Kristin Bue Jahn Konsultativt medlem Elin Marie Haga Stabbetorp Sekretær • Kornutvalet • Landbrukets Dataflyt AS Harald Buttedahl Konsultativt medlem • Rovdyr • Ruralis Per Harald Agerup Sekretær • Opplæring av styremedlemmene • Organisasjonsprosess ifbm. Regionreforma John-Erik Skjelnes • Rovdyr Johansen • Inn på tunet-utvalet • Mjølk • Organisasjonsopplæring for lokallagstillitsvalde • Aksjonsutvalet

46 47 Navn Fagområde Styreverv Tilsette i Norges Bondelag Arnstein Røyneberg • Grovfôr • Fondet for forskingsmidlar • Grunneigarrettar – eigedomsregelverk over jordbruksavtalen Norges Bondelag Kommunikasjonsavdelinga • Skatt • Fondet for forskingsavgift på Tilsette totalt: 19 (19 årsverk) Kommunikasjonssjef: Lise Boeck Jakobsen • Forsking landbruksprodukt Seniorrådgjevarar: Inger Johanne Sæterbakk (til • Gris • Agri Analyse Bondelagets Servicekontor AS 28.9.18) og Anne C. Wangberg • Kraftfôr • Fjørfe Tilsette totalt: 100 (92,5 årsverk) Rådgjevarar: Guro Bjørnstad, Ole Marius A. Sandmo Tilsette sentralt sekretariat: 49 (46,1 årsverk) (permisjon til 29.7.18), Elisabeth Sæther og Siv Birte Usland Økologisk landbruk NORSØK • • Tilsette ved fylkeskontora: 51 (46,4 årsverk) Iren Åmodt Moe (frå 1.12.18) • GMO • Norges Bygdeungdomslag • Dyrevelferd • Nei til EU • Trygg mat og dyrehelse • Debios komité for upartiskhet Tilsette ved hovudkontoret Avdeling for rekneskap og juridisk service (RJS) • Norsk Landbruksrådgiving Avdelingssjef: Arnstein Tveito • Tryggere sammen Leiing Advokat /juridisk sjef: Erlend S. Daling • Velferd og likestilling Generalsekretær: Per Skorge • Landbrukets Brannvernkomite Ass. generalsekretær: Sigrid Hjørnegård (frå 2.5.18) Advokat/fagsjef forsikring: Aina Bratlie • Miljø- og kvalitetsutvalet Leiargruppa består av generalsekretær, ass. Advokat/fagsjef skatt: Mari C. Gjølstad • Landkreditt generalsekretær, næringspolitisk sjef, ass. nærings- Advokat/fagsjef kurs: Jan Bangen (frå 1.8.18) • Organisasjonsopplæring for lokaltillitsvalde politisk sjef, administrasjonssjef, organisasjons- Seniorrådgjevar: Knut Andresen (til 28.2.18) Bodhild Fjelltveit • Sau/geit (beitenæring) • Norges Bygdekvinnelag sjef, kommunikasjonssjef og sjef for avdelinga for Advokatar: Alfred Schøyen, Ole Jacob Helmen (til • Organisasjonsprosessen ifbm. regionreforma • Norske Lakseelver rekneskap og juridisk service. Styresekretæren er 31.8.18), Kristin B. Eid, Karoline A. Hustad, Arne Elias Østerås • Norske Felleskjøp sekretær for leiargruppa. Marta Melby, Elise Midling-Hansen (frå 1.4.18) og • Kornutvalet * Sem Gudbrand Varhaug Søberg (frå 3.9.18) • Felleskjøpet Agri Administrasjonsavdelinga Rådgjevarar: Elling Bjerke, Sigurd Løland, Jon Nils Asle Dolmseth • Tine * Administrasjonssjef: Jardar E. Flaa (til 30.4.18), Sigurd Tuset, Liv Ellen Fischer, Pål Arne Oulie og Merethe Sund • Nortura * Arild Bustnes (frå 1.6.18) Gry-Heidi Ruud-Wethal Ellen Krageberg • Norges Bygdekvinnelag * Seksjon for personell og serviceteam Næringspolitisk avdeling Tora Voll Dombu • Norges Bygdeungdomslag * Personal- og driftssjef: Catharina B. Andersen Næringspolitisk sjef: Arild Bustnes (til 1.6.18), Arne Magnus Aasen • Ordfører Rådgjevarar: Cato Ørsal og Unni Wolden Staver konstituert Margrete Nøkleby (frå 1.6.18) * Deltar ikkje i faste representasjonsoppdrag fordi dei har styreverv i egne organisasjonar. Førstekonsulentar: Mona Sandnes, Inger Sletmoen Ass. næringspolitisk sjef: Anne Thorine Brotke og Terje Benjamin (foreldrepermisjon frå 25.4.18) Reinhaldsansvarleg: Bjørg Fjeld Seniorrådgjevarar: Finn Erlend Ødegård, Harald Fylkesleiarane i Norges Bondelag Velsand, Per Harald Agerup, Anders Huus, Økonomiseksjonen Hildegunn Gjengedal, Amund Johnsrud, Toril Økonomisjef: Bjørn H. Lønnum (til 21.2.18) Wikesland og Anja F. Lillehaug Finnmark Bondelag Grete-Liv Olaussen Vest-Agder Bondelag Tor Erik Leland Rådgjevarar: Ewa Lorentzen, Solveig Weser Kvidal Rådgjevarar: Elin Marie Stabbetorp, Kari Marte Sjø- Troms Bondelag Svein Olav Thomassen Aust-Agder Bondelag Knut Erik Ulltveit og Tove M. Wahl vik, Svein Guldal og Johanne Sæther Houge (frå 2.5.18) Nordland Bondelag Ståle Andreas Nordmo Telemark Bondelag Aslak Snarteland Seksjon for IKT og arkiv Nord-Trøndelag Bondelag Borgny Kjølstad Grande Vestfold Bondelag Thorleif Müller IT-sjef: Terje Lystad Sør-Trøndelag Bondelag Kari Åker Buskerud Bondelag Egil Chr. Hoen Rådgjevarar: Tom Hannigan, Atle Johannesen og Berit Johnsen (arkivansvarleg) Møre og Romsdal Bondelag Oddvar Mikkelsen Oppland Bondelag Kristina Hegge Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde Hedmark Bondelag Erling Aas-Eng Organisasjonsavdelinga Hordaland Bondelag Kjetil Mehl Akershus Bondelag Sigurd Enger Organisasjonssjef: Astrid Solberg Rogaland Bondelag Marit Epletveit Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag Styresekretær: Åse Berit Valle Seniorrådgjevar: Inger-Johanne Sikkeland Rådgjevarar: Andreas Lunder, Gunn Mari Galleberg, Inger Johanne Sveen, Maren Løvstad Kjølberg og Elise Larsen Prosjekt Bybonde: Andreas Capjon

48 49 Tilsette på fylkeskontora

Akershus Hordaland Organisasjonssjef: Vidar Kapelrud Organisasjonssjef: Lars Peter Taule Rådgjevarar: Anders Klaseie, Simen Solbakken og Rådgjevarar: Geir Totland og Maria M. Skjold Eline Stokstad Oserud (frå 13.8.18) Bybonde: Ida Kleppe (frå 01.11.2018) Førstekonsulent: Anette Isaksen (til 30.4.18) Sogn og Fjordane Østfold Organisasjonssjef: Merete Støfring Organisasjonssjef: Mina M. Johansen Rådgjevar: Birgitte Bjaanes Rådgjevar: Heidi Kirkeby (foreldrepermisjon til 31.8.18) Førstekonsulent: Ida Marie Strekerud Førstekonsulent: Marita Skeie

Hedmark Møre og Romsdal Organisasjonssjef: Margrete Nøkleby (til 31.5.18), Organisasjonssjef: Arnar Lyche konstituert Guro Breck (frå 1.6.18) Rådgjevarar: Arild Erlien og Rose Bergslid Rådgjevar: Guro Breck (til 30.5.18), Mona Solum Førstekonsulent: Atle Frantzen Gjestvang (vikar frå 1.6.18) Førstekonsulent: Anne Rustad Sør-Trøndelag Organisasjonssjef: Jon Gisle Vikan Oppland Rådgjevar: Berit Sølberg Organisasjonssjef: Ola Råbøl Førstekonsulentar: Anne K. Føll og Gunn I. Stokke Rådgjevar: Astrid Simengård (permisjon til 31.10.19) Førstekonsulent: Jorunn Løvdal Nord-Trøndelag Buskerud Organisasjonssjef: Ailin Wigelius Organisasjonssjef: Wenche Redzepi Rådgjevarar: Brita Buan, Leif Hjulstad (vikar til Seniorrådgjevar: Ole Andreas Lilloe-Olsen 1.6.19) og Marit Haugen (permisjon til 30.4.19) Rådgjevarar: Sissel R. Waaler og Eldor Bjerke Prosjektleiar: Ove Magne Gundersen (fast frå 01.09.2018) Vestfold Organisasjonssjef: Elin Røed Nordland Rådgjevar: Amund Kind Organisasjonssjef: Geir Jostein Sandmo Førstekonsulent: Elisabeth Larsen Rådgjevarar: Vidar Bentsen, Grete N. Kvavik (til 28.2.18) og Tove Mosti Berg (frå 7.3.18) Telemark Førstekonsulent: Linda M. B. Nordlie Organisasjonssjef: Jan Thorsen Prosjektkoordinator: Signe H. Pedersen (til Rådgjevar: Turid Stalsberg 31.12.19) og Bjørn Erik Normann Moe (frå 1.9.18)

Agder Troms Organisasjonssjef: Finn Aasheim Organisasjonssjef: Unni H. Andreassen Rådgjevar: Øystein Moi Rådgjevar: Ajna Nystad Førstekonsulent: Turid Breistøl Førstekonsulent: Anita Skånhaug

Rogaland Finnmark Organisasjonssjef: Olav Sande Organisasjonssjef: Terje Balandin Rådgjevar: Marianne O. Bø og Are H. Braaten Førstekonsulent: Ruth Soma

50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS