Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden. Å møte akutt ge transporttider fravær fra ambulansestasjonen med sykdom og skade tidligst mulig og slik muliggjøre tidlig tilsvarende redusert beredskap. Samtidighetskonflikter diagnostikk, behandling og rask transport til rett nivå i kan derfor være et problem ved tjenester med lange av- helsetjenesten, vil være livreddende, men også begrense stander, selv om oppdragsmengden er lav. Når helse- funksjonstap og sikre bedre helse i befolkningen. foretakene planlegger endring i sykehusstrukturen, in- Satsing på akuttkjeden i Norge vil derfor også være god volveres ikke alltid de prehospitale tjenestene i tilstrek- samfunnsøkonomi. kelig grad, selv om slike endringer kan ha konsekvenser Akuttutvalget leverte sin helhetlige utredning, NOU for ambulansetjenesten. Det finnes i dag ikke nasjonale 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndte- responstidskrav i ambulansetjenesten. Men det finnes ring av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, i veiledende krav. I de aller fleste kommuner i landet desember 2015. Den viser til at ulike regjeringer gjen- kommer ikke ambulansen innen de veiledende tidsfris- nom flere år har uttrykt en målsetting om at alle innbyg- tene, som er satt til 12 minutter i tettbygde strøk – det vil gere skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god si tettsteder med en sammenhengende bebyggelse på kvalitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bo- minst 10 000 innbyggere – og 25 minutter i grisgrendte 2 Representantforslag 225 S – 2017–2018 områder. Det viser tall for 2017 fra Helsedirektoratet. Forpliktende samarbeid og kommunenes ansvar Blant tettstedene er det bare Lørenskog som har nådd Det er i dag en stor utfordring mange steder å få til et målet. I grisgrendte strøk oppfyller bare 51 prosent godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når kommuner responstiden. Tall fra Statistisk sentralbyrå det gjelder utvikling og dimensjonering av det akuttme- (SSB) viser at det de siste årene er blitt færre ambulanser, disinske tilbudet. Akuttutvalget foreslår at det må utar- samtidig som det blir stadig flere oppdrag. Dette svekker beides felles planer som omhandler både medisinsk beredskapen, spesielt i distriktene. Innbyggerne i flere nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste og kommune- distriktskommuner opplever i dag uakseptabelt lang re- nes ø-hjelptjeneste, legevakt og andre døgnbaserte til- sponstid for ambulanse. Akuttutvalget (NOU 2015:17) bud rettet mot akutt sykdom. Dette kan best gjøres gjen- fremmet flere konkrete forslag for utvikling av en god nom å videreutvikle den lovpålagte tjenesteavtale 11 ambulansetjeneste, og tok også opp utfordringene med om omforente beredskapsplaner og planer for den rekruttering og utdanning av ambulansepersonell. For- akuttmedisinske kjeden. Det er behov for å styrke sam- slagsstillerne mener at responstider for ambulanse må arbeidet på ledernivå i helseforetak og kommuner. Krav lovfestes, og ser behovet for en nasjonal plan og målset- om samordnet prosess med felles akuttmedisinske pla- ting for utvikling av ambulansetjenesten. ner og regelmessig samarbeid med andre nødetater må forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinfor- Luftambulansetjenesten skrift. Norges geografi og befolkningens bosettingsmøn- ster gjør at luftambulansetjenesten er sentral for effektiv Akutthjelper behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom Akuttmedisinforskriften åpner for bruk av akutt- eller skade, og for å sikre likeverdig akuttmedisinsk hel- hjelper. Forslagsstillerne mener at bruk av akutthjelper setjeneste i hele landet. Helsepersonellet er ansatt av er positivt, men at den ikke må komme i stedet for et helseforetaket og er faglig forankret i sykehusenes anes- godt utbygd legevakt- og ambulansetilbud, men som et tesi- og intensivmiljøer. Den statlige luftambulansetje- tillegg i områder der responstider kan være sårbare. nesten eies av de fire regionale helseforetakene gjen- Akuttutvalget foreslår at det settes ned et bredt sam- nom Luftambulansetjenesten HF. I juni 2017 ble klart at mensatt utvalg for å utrede akutthjelpers funksjon vide- det svenske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambu- re. Forslagsstillerne støtter dette. lance (BSAA) vant anbudskonkurransen om luftambu- lansetjenesten i Norge. Selskapet overtar etter Lufttrans- Legevakt port. Kontraktsperioden trer i kraft 1. juli 2019. BSAA Legevakt er en særlig viktig del av den allmenne hel- sitt vinnende tilbud ble vurdert som fjerde beste tilbud seberedskapen i kommunene. Legevaktstjenesten har på kvalitet, blant annet med tanke på beredskap. Det utfordringer med rekruttering og bemanning, og syke- skyldes primært at tilbudt beredskap er levert med fær- besøk og utrykninger utføres i mindre grad enn ønske- re piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. lig. Akuttutvalgets syn er at legevakttjenesten må di- Tilbudet lå 47 mill. kroner under det som Lufttransport, mensjoneres og bemannes bedre etter innbyggernes og som i dag driver luftambulansetjenesten, tilbød per år. pasientenes behov for en tilgjengelig tjeneste. Forslags- Det ble ikke satt krav om en kollektiv overføring av pilo- stillerne viser til Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. ter fra selskapet Lufttransport, som hadde hatt tjenesten 109 S (2017–2018), om å styrke rekruttering til og finan- i mer enn 25 år. siering av fastlegeordningen, og til Stortingets vedtak Den kritikkverdige anbudssituasjonen og operatør- 13. februar 2018 (vedtak 468): byttet har ført til en krisesituasjon i luftambulansetje- nesten. Mangel på piloter setter fly på bakken. Erfarne «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til piloter, som er en mangelvare, søker seg vekk på grunn Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som av den usikre arbeidssituasjonen etter 2019. Situasjo- også bidrar til rekruttering av fastlegeordningen.» nen gir fare for liv og helse og truer den grunnleggende medisinske beredskapen. Forslag Forslagsstillerne viser til at Akuttutvalget i NOU 2015:17 foreslo at offentlig drift av den operative delen På denne bakgrunn fremmes følgende av luftambulansetjenesten må utredes, og at de regiona- forslag: le helseforetakene må sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del 1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en handlings- av helseforetakets øvrige ambulansetjeneste. plan for en bedre ambulansetjeneste i Norge. 2. Stortinget ber regjeringen om å sørge for at helse- foretakene ikke sentraliserer eller nedlegger ambu- lansetjenester. Representantforslag 225 S – 2017–2018 3 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lov- 5. Stortinget ber regjeringen evaluere akutthjelper- festede responstider for ambulansetjenesten. ordningens funksjon, utvikling og finansiering. 4. Stortinget ber regjeringen om å fremme egen sak 6. Stortinget ber regjeringen sørge for at krav til felles om utvikling i luftambulansetjenesten, der en setter akuttmedisinske planer mellom kommuner og hel- krav om virksomhetsoverdragelse ved eventuelle seforetak, og regelmessig trening med de andre anbudsutsettelser og samtidig utreder offentlig nødetatene, forskriftsfestes i en fremtidig revidert drift. akuttmedisinforskrift. 9. mai 2018 Kjersti Toppe Marit Arnstad Geir Adelsten Iversen Sandra Borch Willfred Nordlund Siv Mossleth Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon.