Innst. 381 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 381 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:152 S (2020–2021) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Repre- tiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Lars fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås, Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om rettfer- Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore dig nettleie Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Pe r Esp e n S to kn e s , viser til Representantforslag 152 S (2020–2021) om rettferdig nettleie. Ko m i t e e n viser også til brev av 13. april fra statsråd Tina Bru. Til Stortinget Brevet er vedlagt innstillingen. Ko m i t e e n viser til anmodningsvedtak nr. 84 Bakgrunn (2018–2019), der Stortinget ber: I dokumentet fremmes følgende forslag: «… regjeringen utrede hvordan man kan utjevne «1. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonal- omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning budsjett 2021 med forslag om en rettferdig og bru- av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som kerfinansiert utjevningsordning for nettleie. bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sik- 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at de som mot- ker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strøm- tar bostøtte, og som ikke får reduserte utgifter som kundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som egen sak.» følge av ny utjevningsordning for nettleie, kompen- seres for det.» Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - beiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse Ve nstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vi- for forslagene. ser til at utredningen er gjennomført, men at regjerin- gen ikke har kommet tilbake til Stortinget med en egen Komiteens merknader sak om dette. Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Flertallet mener at den store forskjellen i nettlei- partiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth en i ulike deler av landet er problematisk og rammer E i de, Ruth Grung, Else-May Norderhus og innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt. Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Tilgang på strøm er en nødvendighet i et moderne sam- Eskeland, Stefan Heggelund, Aase funn. Nettjenestene er naturlige monopol der kundene Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en of- Fremskrittspartiet, Terje Halleland og fentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele Gisle Meininger Saudland, fra Senterpar- landet. 2 Innst. 381 S – 2020–2021 Ko mi te e n mener det er et mål å ha mest mulig lik regelendring. Fleirtalet ber regjeringa vurdere om nettleie i hele landet, men ser at det er uenighet om hvil- innmatingstariffen bør korrigerast slik at lokale nett- ke virkemidler som står seg over tid for å nå dette målet. kundar ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Dette vil også kunne bidra til at nett- Medlemene i komiteen frå Høgre, Fram - kundar i område med høg produksjon får redusert nett- stegspartiet, Venstre og Kristeleg Folke - leige. p a r ti viser til Stortinget sitt oppmodingsvedtak nr. 84 (2018–2019) og utgreiinga frå Norges vassdrags- og Medlemene i komiteen frå Høgre, Ven - energidirektoratet (NVE) v/RME på oppdrag frå Olje- og stre og Kristeleg Folkeparti syner til at regjerin- energidepartementet (OED) i 2019 om verkemiddel og ga har oppnemnt ei ekspertgruppe som skal evaluere tiltak for utjamning av nettleige for kundar i distribu- bustøtta og foreslå framtidig innretning av denne. sjonsnettet. I utgreiinga inngår verkemiddel som fri- D e sse me dl e m e n e meiner det er bra at det er i sett i merkeprinsippet, utjamning av ikkje-påverkbare verk eit slikt arbeid, og at dette både inkluderer straum- faktorar og øvrige tiltak som kan verke utjamnande på pris og nettleige. D e sse m e d l e m e n e ser fram til til- nettleiga gjennom eit mest mogeleg effektivt og organi- rådinga frå ekspertutvalet og regjeringa sitt vidare sert strømnett. D e ss e m e d l e m e ne merkar seg at 46 arbeid med saka. instansar gav innspel til RME, som sendte utgreiinga på høyring på vegner av departementet, og at innspela del- Komiteens medlemmer fra Arbeider - te seg i to hovudgrupperingar; ei som ønskte at nettleiga partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - blei utjamna for alle nettkundar, og ei som ønskte minst str e p ar t i er for en utjevningsordning som bidrar til mogeleg omfattande tiltak. Begge hovudgruppene pei- jevnere nettleie i hele landet. Samtidig må nettselskape- ka på ei målretta ordning mot kundane med høgast ne få incentiver til å bygge ut et kostnadseffektivt nett nettleige, som eit nest beste alternativ. D e ss e m e d le - for å elektrifisere fossil energibruk og tilrettelegge for ny m e n e merkar seg at NVE v/RME anbefalte at dersom industri slik at vi når klimamålene. Nettleien i regioner ein ønskte ei utjamning av nettleiga, burde ordninga ut- med mye økt forbruk som følge av elektrifisering kan bli formast slik at nettselskapa i størst mogeleg grad be- veldig høy. Det er bred tilslutning i befolkningen til heldt insentiva til kostnadseffektivitet, og målrettast elektrifiseringen av samfunnet, men det er en grense for mot kundane med høgast nettleige. D e ss e m e d le - hvor mye den enkelte forbruker eller virksomhet kan m e n e syner til at Stortinget i handsaminga av Prop. 1 S belastes økonomisk før det oppfattes som urimelig. (2020–2021) Olje- og energidepartementet, slutta seg til Disse medlemmer mener vi er helt avhengige av regjeringa sitt framlegg om å løyve 20 mill. kroner til til- sosial aksept for å lykkes med omstillingen. Det vil være skot av utjamning av nettleiga og at dette vil redusere urimelig å overlate en så stor del av regningen for elek- nettleiga til 37 000 kundar. D e sse medlemene mer- trifisering til sluttbrukerne i områder med få nettkun- kar seg vidare at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternati- der og store avstander. ve statsbudsjett for 2021 ikkje foreslo å auke løyvinga, Nettselskapet Repvåg Nett AS gir en god beskrivelse men slutta seg til regjeringa sitt framlegg. av utfordringene. Nettselskapet har 4 500 nettkunder og Desse medlemene syner vidare til dei respekti- har Nordkapp med ca. 300 000 turister årlig i sitt områ- ve partia sine merknadar i Innst. 177 S (2017–2018), der de. I løpet av en sesong anløper ca. 120 cruiseskip. Kyst- fleirtalet meinte det på enkelte område var riktig å kor- ruten har daglig anløp, og flere hurtigbåter og ferger skal rigere for urettvise utslag som gjer at nettkundar med elektrifiseres. I området er det derfor forventet en økt et- uttak i regionalnett med mykje fornybarproduksjon tar terspørsel etter kraft på 6–15 MW pr. cruiseskip, og det ei større kostnadsbelastning på grunn av at innma- er plass til tre skip i havnen. 2,5 MW til landstrøm til tingstariffen si fastavgift vert vidareført til sentralnettet. Kystruten, 2,5 MW til lading av busser og biler, 8 MW til D e ss e m e d l e m e n e merkar seg òg at dette tiltaket er landbasert oppdrett på Magerøya og 8 MW til industri spelt inn av fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til regelendring. De sse m e d le m e n e ber på Veidnes. Det er derfor behov for ny 132 kV linje på 70 difor regjeringa vurdere om innmatingstariffen bør kor- km fra Smørfjord til Storbukt pluss ny stasjon. Investe- rigerast slik at lokale nettkundar ikkje må ta kostnaden ringen vil være på ca. 300 mill. kroner. Med 50 pst. an- for utbygging av fornybar kraftproduksjon. leggsbidrag vil nettleien øke med 2 339 kr pr. år. Tilsva- rende utfordringer har vi i andre deler av landet. Det Fleirtalet i komiteen, medlemene frå gjelder spesielt for ladeinfrastruktur i havner og på land A r beidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, med lang avstand til nett samt industri som krever økt Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folke - overføringskapasitet. Di sse me dl e m m e r ser at an- p a r ti , merkar seg òg at dette tiltaket er spelt inn av flei- leggsbidrag på 50 pst. i noen tilfeller kan bli en utfor- re av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til drende etableringskostnad. Innst. 381 S – 2020–2021 3 Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - effektiv og gir en rettferdig fordeling av kostnadene beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Ven - både for forbrukerne og virksomheter. Statnett sitt stre og Kristelig Folkeparti, viser til mandat bør også vurderes for å sikre raskere utbygging anmodningsvedtak nr. 84 (2018–2019) og NVE sin av et tjenlig nett. D i s se m e d l e m m e r forventer at utredning av virkemidler og tiltak for utjevning av nett- disse utfordringene vil bli adressert i regjeringens ener- leie for kunder i distribusjonsnettet i 2019. For å ivareta gimelding. insentivene til kostnadseffektivitet og effektiv organise- Disse medlemmer viser til disse partiers stand- ring av nettselskapene ble det anbefalt en tilskuddsord- punkt om at det er et behov for å sikre likere nettleie ning som reduserer nettleien til kundene som har over hele landet, og viser til at spørsmålet har vært oppe høyest nettleie. I årets budsjett ble det satt av 20 mill. til debatt jevnlig de siste årene. D i ss e me dl e m m e r kroner til utjevning av nettleien. De ble fordelt på de merker seg at dette ikke er et område regjeringen er sær- åtte selskapene med høyest nettleie, og 37 000 nettkun- lig opptatt av.