Rapport Fra Arbeidsgruppe for Gjennomgang Og Vurdering Av Erstatnings- Og Kompensasjonsordninger for Veteraner Etter Internasjonale Operasjoner 14

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Rapport Fra Arbeidsgruppe for Gjennomgang Og Vurdering Av Erstatnings- Og Kompensasjonsordninger for Veteraner Etter Internasjonale Operasjoner 14 Rapport fra arbeidsgruppe for gjennomgang og vurdering av erstatnings- og kompensasjonsordninger for veteraner etter internasjonale operasjoner 14. januar 2020 Innhold 1 Bakgrunn, mandat og arbeidsgruppens sammensetning ..................................................... 5 Bakgrunn for nedsettelsen av arbeidsgruppen ............................................................. 5 Mandat ......................................................................................................................... 5 Arbeidsgruppens sammensetning og form .................................................................. 6 Arbeidsform og metode ............................................................................................... 6 Sammendrag ................................................................................................................ 7 Tolkning av mandatet og rapportens oppbygning ....................................................... 9 2 Gjeldende rett: Eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordninger for veteraner ...... 11 Innledning .................................................................................................................. 11 Folketrygdlovens regler om yrkesskadefordeler ....................................................... 11 Yrkesskadeforsikringslovens særregler ..................................................................... 12 Hovedtariffavtalen i staten (HTA) § 24 ..................................................................... 13 Sentral særavtale - protokoll 15. november 2017 ...................................................... 13 Billighetserstatning for psykiske belastningsskader .................................................. 14 Forsvarsloven § 55 ..................................................................................................... 15 2.7.1 Lovfestet objektivt erstatningsansvar ................................................................. 15 2.7.2 Krav til årsakssammenheng ............................................................................... 16 2.7.3 Utmåling ............................................................................................................. 16 2.7.4 Begrepsbruk ....................................................................................................... 17 Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader .............................. 18 2.8.1 Innledning ........................................................................................................... 18 2.8.2 Vilkårene for rett til kompensasjon .................................................................... 18 2.8.3 Ordningens to deler og det lempeligere beviskravet .......................................... 19 2.8.4 Forholdet til andre ytelser .................................................................................. 21 Saksbehandling av saker etter den særskilte kompensasjonsordningen og billighetserstatning ................................................................................................................ 22 2.9.1 Klagenemnda ...................................................................................................... 22 2.9.2 Sekretariatet ........................................................................................................ 23 3 Intensjonene bak dagens erstatningsordninger ................................................................. 24 Innledning .................................................................................................................. 24 Nærmere om intensjonene bak den innførte ordningen ............................................. 24 Har ordningene fungert etter intensjonene? ............................................................... 26 Utviklingen i antall saker – mulige forklaringer ....................................................... 28 1 4 Gjennomgang av regelverket med forslag til endringer.................................................... 34 Innledning .................................................................................................................. 34 4.1.1 De materielle vilkårenes egenart ........................................................................ 34 4.1.2 Mulige reformer ................................................................................................. 34 Organisatoriske spørsmål .......................................................................................... 35 4.2.1 Lovforankring og forskriftsregulering ............................................................... 35 4.2.2 Valg av budsjetteringspost ................................................................................. 39 Særlige problemer knyttet til årsaksvilkårene i 2009-forskriftens § 3 ...................... 42 4.3.1 Innledning ........................................................................................................... 42 4.3.2 Problematiske punkter ........................................................................................ 42 4.3.3 Alternative materielle rettsvilkår ........................................................................ 43 Innledning ................................................................................................... 43 Kodifisering av praksis ............................................................................... 44 Forskriftsfesting av en regel som ikke utfordrer eksisterende hjemmel ..... 45 Hovedårsak som alternativ .......................................................................... 46 Vilkår kobles til vilkår for uføretrygd, jf. ftrl. Kap. 12. .............................. 48 Konklusjon .................................................................................................. 49 Særlig om skadevilkåret «psykisk belastningsskade». .............................................. 49 Særskilt om foreldelse ............................................................................................... 50 4.5.1 Innledning ........................................................................................................... 50 4.5.2 Kort om foreldelsesreglene og hensynet bak reglene ......................................... 51 De materielle reglene .................................................................................. 51 Hensyn bak foreldelsesreglene ................................................................... 51 4.5.3 Praksis fra SPK og klagenemnd vedrørende foreldelse ..................................... 52 4.5.4 Veteraners spesielle utfordringer i relasjon til foreldelsesreglene ..................... 53 Generelt ....................................................................................................... 53 Langt tidsrom mellom skadepåvirkning og manifestasjon ......................... 54 Psykiske skader reduserer evne til å søke erstatning i tide ......................... 55 4.5.5 Forslag til regelendringer til veteranenes gunst ................................................. 57 Innledning ................................................................................................... 57 Særskilte regler om fristavbrudd ................................................................. 57 Bør treårsfristen gjøres lengre? ................................................................... 58 Endring av tidspunktet for friststart ............................................................ 60 Bør tyveårsfristen fjernes? .......................................................................... 62 2 Ingen regler om foreldelse .......................................................................... 63 Spørsmålet om hvem de foreslåtte endringene bør gjøres gjeldende for .... 64 Konklusjon .................................................................................................. 65 Særlig om utmålingsspørsmål ................................................................................... 66 4.6.1 Innledning ........................................................................................................... 66 4.6.2 Argumenter for og mot fradrag .......................................................................... 66 4.6.3 Arbeidsgruppens vurdering og konklusjon ........................................................ 68 5 Prosessuelle spørsmål ....................................................................................................... 71 Innledning .................................................................................................................. 71 Generelt om veteranenes prosessuelle rettssikkerhetsgarantier ................................. 71 Full realitetsprøvning og utmåling under domstolsbehandling ................................. 73 5.3.1 Innledning ........................................................................................................... 73 5.3.2 Argumenter for endring ...................................................................................... 74 5.3.3 Konklusjon ......................................................................................................... 75 Sakskostnader og advokatsalær ................................................................................. 75 5.4.1 Advokatsalær ...................................................................................................... 75 5.4.2 Dekning av veteranens reiseutgifter ................................................................... 84 5.4.3 Dekning av reisetid for advokater .....................................................................
Recommended publications
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 21. oktober Sesjonen 2020–2021 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 21. okt. – Muntlig spørretime 459 Møte onsdag den 21. oktober 2020 kl. 10 Statsråd Jan Tore Sanner [10:02:38]: Jeg synes re- presentanten Hadia Tajik startet veldig bra, hvor hun President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n understreket viktigheten av at vi må diskutere hva vi Dagsorden (nr. 10): kan gjøre for å få forskjellene ned. Det er noe jeg er opp- tatt av. 1. Muntlig spørretime Men jeg tror litt av forskjellen mellom Arbeiderpar- 2. Ordinær spørretime tiet og regjeringspartiene er at Arbeiderpartiet er ensi- 3. Referat dig opptatt av å øke formuesskatten, mens vi er opptatt Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson av å se menneskene bak tallene. Vi er opptatt av de ung- vil fremsette et representantforslag. dommene som dropper ut av videregående skole, og som fort havner i arbeidsledighet. Vi er opptatt av de Nicholas Wilkinson (SV) [10:00:19]: Jeg har en per- med innvandrerbakgrunn som har problemer med å sonlig glede, sammen med Karin Andersen, av å frem- komme inn på arbeidsmarkedet. Vi er opptatt av sår- me forslag om lovfestet krav om logoped i kommune- bare grupper som risikerer å bli støtt varig ut under ne, slik at alle får den språkhjelpen de trenger. koronakrisen. Det er det vi svarer på i statsbudsjettet.
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 1-2016
    1.2016 | Et magasin fra Naturvernforbundet Vinn kr 100.000! Bli med på miljoprisen.coop.no Natur & Miljø helside 210x297.indd 1 24.02.2016 10.08 INNHOLD 9 Varig vern holder ikke I 1992 ble Kilåi vernet, fordi det var vanskelig å finne ei mer urørt telemarkselv. Nå skal den likevel bygges ut. Les historien om hvor- dan naboskap, naturrapporter og bekjentskaper kan gjøre veien til utbygging lettere. Og hvordan det er for en naturverner å stå mot. 16 16 Møt aksjonistene i Førdefjorden Møt de som ikke godtar at Nordic Mining får dumpe 11 tonn gruve- avfall i minuttet i 50 år i en nasjonal laksefjord. I tre uker blokkerte Natur og Ungdom prøveboringene på fjellet. Det er de lengste ulovlige miljøaksjonene i Norge siden Altasaken. 22-37 TEMA: Miljøvern i hverdagen – Ta vare på det du har Den enkleste måten å leve mer miljøvennlig på, er å ta bedre vare på de tingene vi allerede har. Natur & miljø gir deg tips til familien, Foto: Anna Birkeland Olerud/Natur og Ungdom historien om en sofa og ideer til byttemarkeder og reparasjoner. Den mest miljøvennlige varen er den du aldri kjøper! 40 Naturens og klimaets jurist Kan en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre bringe miljøkampen videre? Møt Vidar Helgesen, mannen som ble hentet fra EUs dunkle korridorer for å overta styringen over en av norsk politikks største konfliktområder: natur og miljø. 46 Gaupenes vokter Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen, for å kart- legge gaupene i grensetraktene mellom Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
    [Show full text]
  • Årsmelding Fra Styret I Tromsø SV 2018
    Årsmelding fra styret i Tromsø SV 2018 Innledning Årsmeldingen er styrets gjennomgang av eget arbeid og oppfølgelsen av årsplanen vedtatt av forrige årsmøte. Styret er i en heldig posisjon som har stor og aktiv medlemsmasse. Sammenlignet med tidligere mellomvalgsår har styret gjennomført flere åpne møter rettet mot medlemmene. Styret gjennomført skolering av seg selv, som en del av at Tromsø SV er den del av et organisasjonsutviklingsprogram av SV-sentralt, og styret har bidratt til at Tromsø SV har satt ny rekord i antall betalende medlemmer. Konstituering Styret i Tromsø SV har hatt slik sammensetning etter konstituering på styremøte den 08.02.18 i etterkant av årsmøte den 23.01.18. Leder Pål Julius Skogholt Nestleder Ingrid Marie Kielland Sekretær Ellen Herland Kasserer Jørund Jørgensen Styremedlemmer Abdalla Ali Mohammed Marie Hella Lindberg Johanne Lunde (Sosialistisk Ungdom) Varamedlemmer Cathrine Berg Johannessen Tone Bjørnsen Matias Hogne Kjerstad Stein Valkoinen Ingrid Kielland måtte slutte på grunn av helsemessige årsaker etter sommeren. Styremøter og styrets arbeid Styret har hatt 12 styremøter i perioden 04.01.18 – 04.12.18. Oppmøtet har vært Tromsø SV - Sosialistisk Venstreparti tromsosv.no ​ ​ Søndre Tollbodsgate 17, 9008 Tromsø [email protected] ​ 1 tilfredsstillende, og til tross for litt variasjon, alltid nok til å være vedtaksføre. Alle møtene, bortsett fra ett, har foregått på partikontoret. Det ene møtet var i hjemmet til leder Pål Julius Skogholt. Styret har samarbeid med Tromsø Sosialistisk Ungdom ved å ha organisasjonen representert i styrende organer, ved å la dem låne kontorer og ved å bistå etter forespørsel. Styret ivaretar en samarbeidsavtale med Fagforbundet avdeling 177 (Tromsø kommune) sammen med kommunestyregruppa.
    [Show full text]
  • Nytt Om Samfunnsmedisin Og Folkehelsearbeid
    9/18 Nytt om samfunnsmedisin 4. mai 2018, 26. årgang og folkehelsearbeid Komplett innholds­ fortegnelse s. 2 «Folkehelse» ­ et tomt ord? Seks innlegg om fastlege­ ordningen fra Dagens Medisin s. 6 ­ 8 Nyhetsbrev fra Helsedirektoratet s. 9 Kan blåbær forhindre demens s. 13 Helsebiblioteket.no: nå med egne nettsider for seksuell helse s. 20 Boliger ved avfallsdeponi s. 23 Innhold nr. 9/18 Er ”folkehelse” i ferd med å bli et tomt ord? ....................................................................................................4 – Dette bør skje på alle skoler i Norge ..............................................................................................................4 Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen.........................................................................................5 Primærhelseteam: Mer til de som trenger det mest .......................................................................................6 KS om fastlege­tiltak: – Det finnes ingen quick fix ............................................................................................6 Slik vil regjeringspartiene redde fastlegeordningen .........................................................................................7 – Fastlegeordningen er i en alvorlig krise ........................................................................................................7 – Kortere listelengde er viktigste kortsiktige tiltak ...........................................................................................7 – Litt
    [Show full text]
  • Dokument 12 (2019–2020)
    Dokument 12 (2019–2020) Grunnlovsforslag Grunnlovsforslag fremsatt på det 163. og 164. storting samt Norges grunnlov Innhold Side Grunnlovsforslag 1 fra Bjørnar Moxnes om endring i §75 og ny §79 a (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget) ......................................................................................................................................................1 Grunnlovsforslag 2 fra Solveig Schytz, Terje Breivik og Carl-Erik Grimstad om endring i § 96 første ledd (om påtalemyndighetens uavhengighet) ................................................................................................................................3 Grunnlovsforslag 3 fra Erlend Wiborg om endring i §§ 21 og 91 (Stortingets samtykke ved utnevning av dommere til Høyesterett) .........................................................................................................................................................5 Grunnlovsforslag 4 fra Roy Steffensen om endring i § 59 (sperregrense på fem prosent for utjevningsmandater) ...............................................................................................................................................................................................7 Grunnlovsforslag 5 fra Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk, Terje Breivik og Solveig Schytz om endring i §2, §4, §9, §16, §44, §99 og tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) ......................................................................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Political Youth Organisations and Alcohol Policy in Nordic Countries
    Political youth organisations and alcohol policy in Nordic countries Project report 2019/2020 Nordic Alcohol and Drug Policy Network www.nordan.org THIS is not a scientific study. It has never aimed to be one. This is advocacy groups attempt to analyse the developments in societies and in a way to predict where are we heading in the next five or ten years. The prediction aspect of this is because we are focusing on young people. And even more, on politically active young people. They are, at least theoretically, the ones making the decisions of tomorrow. Are they the future ministers, prime ministers, party leaders, high officials? Probably, yes. They are going to decide the future of the political parties, and as we are finding out, they give their best to do it already today. Perhaps more than ever, the youth voice is critical in today's policymaking. "Politics is in realignment. And perhaps the most underappreciated change is this: Based on recent research at Tufts University's Tisch College of Civic Life, young voters, ages 18- 29, played a significant role in the 2018 midterms and are poised to shape elections in 2020 and beyond." CNN on January 2, 2020, looking at the US presidential elections. Every Nordic country is discussing or already experimenting with lowering the voting age, thus involving younger people in our democratic processes. That will mean that political parties will listen more and more what young are saying, what they support and are interested in. Youth matter. Today more than ever before. For us, to understand the motives and interests of young people, it will be easier to predict the next steps and the future developments.
    [Show full text]
  • Innst. 332 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 332 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:108 L (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Lars partiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Haltbrekken, Nicholas Wilkinson og Karin Ha nsen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Andersen om å hindre skattekonkurranse mellom Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum kommuner Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspar - Til Stortinget tiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Li mi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Bakgrunn Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, I dokumentet ble følgende forslag fremmet fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, 11. februar 2021: fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen «Vedtak til lov Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser om endring i skatteloven (fjerning av kommunenes til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev anledning til å sette skattesatsen for formue lavere enn av 15. mars 2021. Brevet følger som vedlegg til denne maksimumssatsen) innstillingen. Ko m i t e e n viser til at Stortinget hvert år fastsetter I maksimumssatser for skatt til kommunene av formue, I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt og at kommunene fastsetter skattesatser innenfor de in- gjøres følgende endring: tervallene som stortingsvedtaket gir. I 2021 er formu- esskattesatsen maksimalt 0,85 pst., med en statlig sats § 15-2 første ledd skal lyde: på 0,15 pst. og en kommunal sats på inntil 0,7 pst.
    [Show full text]
  • «Disse Sakene Avslører En Alvorlig Svikt I Unge Høyre» Maria Sanner, Generalsekretær I Unge Høyre
    A-magasinetFREDAG 12. januar 2018 Uke 2 • Nr. 12 • 159. årgang • Løssalg kr 45 LONDON Antall syreangrep er tredoblet på to år. De fleste ofrene er hvite menn. A-MAGASINET • SIDE 16–25 Syreangrep-offer Andreas Christopheros. SPORT • DEL 1 Det skal velges ny klasse- SIDE 18–19 kontakt. Her er 10 strategier for å unngå å bli valgt. HÅNDBALL-VM A-MAGASINET • SIDE 28–33 FRANKRIKE-NORGE I KVELD 10 «Hvis jeg ikke blir verdens beste, så «Norge–USA er bedre enn på har jeg iallfall gjort lenge – takket være Russland» et ærlig forsøk» KOMMENTAR • DEL 1 • SIDE 10-11 Sander Sagosen Unge Høyre fikk flere varsler om nylig avgåtte leder Kristian Tonning Riises adferd allerede i 2013. «Disse sakene avslører en alvorlig svikt i Unge Høyre» Maria Sanner, generalsekretær i Unge Høyre FOTO: SIGNE DONS NYHETER • DEL 1 • SIDE 4–5 4 Fredag 12. januar 2018 NYHETER INNENriKS ROBERT GJERDE Riise ble valgt til leder i Unge Høyre tross rapporter MARITA E. VALVIK Profil om uakseptabel oppførsel. THEA STORØY ELNAN Kristian Tonning Riise Generalsekretær i Unge Høy- re Maria Sanner innrømmer XXFødt 27. oktober 1988. alvorlig svikt i håndteringen XXEr fra Stange i Hedmark. Medlem av varslingene. av fylkestinget siden 2007 og av kommunestyret siden 2011. Minst tre varsler Onsdag kveld trakk Kristian Ton- XXVararepresentant til Stortinget ning Riise seg som Unge Høyre-le- 2013–2017. Listetopp for Hed- der. Begrunnelsen var at han har mark Høyre i 2017 og valgt til gjort ting i sin ungdomstid som stortingsrepresentant. han skulle ønske var ugjort. Ton- XXUnge Høyre leder fra 21.
    [Show full text]
  • Fordi Livet Er Skjørt
    ÅRSRAPPORT 2017 -fordi livet er skjørt ÅRSRAPPORT 2017 1 barnepalliasjon.no Foreningen for barnepalliasjon (FFB) • • • FFB er en frivillig, politisk-, livssyns- og diagnosenøytral landsdekkende organisasjon. Organisasjonens medlemmer består av helsepersonell, pårørende og andre interesserte. FFB ble stiftet 3. november 2009 som forening, og interesseorganisasjon i enhetsregistret og frivillighets- registeret 16. desember 2009. Årsmøtet er FFBs høyeste organ, og årsmøtet velger styret. Våre mål er: • Å øke kunnskapen om barnepalliasjon • Å bidra til at barnepalliasjon blir etablert som egen utdanning i Norge • Å bedre omsorgstilbudet for alvorlig syke og døende barn, pårørende og andre berørte • Å få etablert spesialiserte, døgntilgjengelige team for barnepalliasjon • Å få etablert egne enheter for barnepalliasjon, kalt barnehospice • Å bidra til en åpen og verdig dialog omkring temaet døden for barn • Å bidra til økt fokus på og støtte til forskning på barnepalliasjon • Å øke kunnskapen og forståelsen om ventesorg • Å bidra til at omsorgs- og behandlingstilbudet innen barnepalliasjon også gjelder gravide som trenger det, det som omtales som perinatal palliasjon eller palliasjon i mors liv • Å stifte et kunnskapssenter for barnepalliasjon ÅRSRAPPORT 2017 barnepalliasjon er svært fragmentert eller fraværende for døende barn og unge og deres familier. Ofte befinner de seg i et isolert, sterilt og sykehuspreget miljø med fokus på rask og akutt behandling. Med begrenset tid og ressurser er det dessverre lite tid til omsorg og helhetlig familiefokus, forståelig nok. Men må det være sånn? Inspirert av heliosentrismen, kan vi betrakte barna og deres familier som solen og storsamfunnets tjenester innen barnepalliasjon er planetene som går i bane rundt solen. Tallenes tall er klare.
    [Show full text]
  • Innst. 420 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. 420 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:245 S (2020–2021) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til om Representantforslag fra stortingsrepresentan- representantforslaget. Forsknings- og høyere utdan- tene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård ningsminister Henrik Asheim har uttalt seg om og Mona Fagerås om et offentlig utvalg som skal forslaget i brev 22. april 2021. Brevet følger som vedlegg utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning til innstillingen. Ko m i t e e n viser til at regjeringen i høst varslet at det skulle settes ned et utvalg som skal foreta en gjen- nomgang og vurdering av regelverket for opptak til høy- Til Stortinget ere utdanning. Ko m i t e e n viser til statsråd Henrik Asheims brev, der han varslet at det ville bli oppnevnt et Bakgrunn utvalg i statsråd 23. april 2021. Utvalgets arbeid skal re- sultere i en norsk offentlig utredning (NOU) som skal I dokumentet fremmes følgende forslag: leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. desember «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som 2022. skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning Komiteens medlemmer fra Arbeider - i samarbeid med sektoren, fagorganisasjonene, studen- p ar t i e t o g S e n te r p ar t i e t viser til at en enstemmig tene og elevene. Målet skal være nye opptakskriterier komité allerede i Innst. 387 S (2017–2018) ba regjerin- som fremmer kvalitet.» gen gjennomgå opptaksreglene i høyere utdanning. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse D i sse m e d le mm e r mener det er bra at regjeringen for forslaget.
    [Show full text]
  • Stå Opp for Rettighetene Til Mennesker På Flukt
    Stå opp for rettighetene til mennesker på flukt #ForsvarArtikkel14 AKSJONSVEILEDNING VÅREN 2016: SIST OPPDATERT 15. APRIL 2016 #ForsvarArtikkel14 er en videreføring av #VelkommenSyria, og i september sluses denne kampanjen inn i ny global kampanje: Mennesker på flukt. Spørsmål om kampanjen kan rettes til: Katinka Riis Asplin / Nina Langslet, prosjektleder: [email protected] / [email protected] Beate Slydal-Ekeløve, politisk rådgiver: [email protected] Kampanjesiden: http://www.amnesty.no/artikkel14 Temasiden: http://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria 1 Introduksjon: Verdenserklæringens artikkel 14 slår fast: «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.» Mennesker på flukt må sikres retten til å søke asyl. I dag umuliggjøres denne retten for mange, da det ikke finnes trygge og lovlige veier til Europa og fordi europeiske stater bygger fysiske og juridiske stengsler som hindrer mennesker i å bruke sin rett til å søke asyl. Over én million flyktninger og migranter ankom Europas grenser i 2015. Over 75 prosent av de som kommer flykter fra konflikt og forfølgelse i Syria, Afghanistan eller Irak. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN. Over 3.700 mistet livet på veien over havet i 2015. Halve Syria på flukt Krigen i Syria, som startet i mars 2011, har drevet mer enn 12 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens over 4,6 millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland.
    [Show full text]