Debate in Norwegian Parliament About PMW's Findings
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 101 S (2015-2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til av EFTAs overvåkingsorgan på området for finan- inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom sielle tjenester. EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings- Ny artikkel 25a i ODA omhandler de oppgavene organ og en domstol (ODA) av 2. mai 1992 EFTAs overvåkingsorgan skal ha i egenskap av finanstilsynsmyndighet, og er bygd opp på samme måte som eksisterende regler i artikkel 23 til 25 i Til Stortinget ODA. Utkastet til en ny protokoll 8 til ODA regulerer nærmere EFTAs overvåkingsorgans rolle og myn- dighet, og angir og konkretiserer prosedyrer og saks- Sammendrag behandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan når det utøver myndighet på området for finansielle tje- Ved Prop. 100 S (2015-2016) foreslås samtykke nester som beskrevet i artikkel 25a. til deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om Selve overføringen av myndighet til EFTAs innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etab- overvåkingsorgan og EFTA-domstolen vil følge av lerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre retts- beslutningene i EØS-komiteen omtalt i Prop. 100 S akter mv. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen av disse (2015-2016) om innlemmelse i EØS-avtalen av de vil EFTAs overvåkingsorgan få en ny rolle på områ- nevnte rettsaktene. Stortingets samtykke til deltakel- det for finansielle tjenester, som et supplement og til- se i disse EØS-komitébeslutningene er vurdert å måt- legg til den eksisterende oppgaven med å overvåke at te innhentes i medhold av Grunnloven § 115. Avtalen EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine om endringer i ODA innebærer ikke slik myndig- EØS-forpliktelser. -
Talepunkter PK Jun 2013
De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene). -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
Saksframlegg
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon. -
Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg. -
Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper. -
Strukturert 20.Fm
Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene. -
Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:148 S (2011–2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om abort etter uke 18 ikke skal kunne utføres med min- representantforslag fra stortingsrepresentantene dre det er overhengende fare for mors liv og helse, Laila Dåvøy, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf eller at fosteret har en tilstand som er uforenlig med Ropstad, Hans Olav Syversen og Dagrun Eriksen liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor om reduksjon av tidsrammen og omfanget av livmoren. senaborter Forslagsstillerne mener dessuten at det på bak- grunn av dagens praksis er behov for endringer i dagens abortlov § 2. Forslagsstillerne mener også at Til Stortinget fostre ikke skal aborteres etter 12. svangerskapsuke utelukkende på bakgrunn av barnets egenskaper eller mangler, for eksempel ved indikasjon på sykdommer, Sammendrag nedsatt funksjonsevne eller Downs syndrom. Det fremmes i dokumentet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Komiteens merknader endre § 2 6. ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svan- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gerskapsavbrudd (abortloven) til følgende: Abort derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas etter uke 18 kan ikke utføres med mindre det er over- Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja hengende fare for mors liv eller helse eller fosteret Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Stordalen, fra Høyre, lederen Bent § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.» Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Sol- Forslagsstillerne framholder at siden dagens berg, fra Sosialistisk Venstreparti, abortlov kom i 1975, har den medisinske og teknolo- Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, giske utviklingen kommet svært langt. -
Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk. -
Årsrapport 2017
Årsrapport 2017 Den norske Atlanterhavskomité • Fridtjof Nansens plass 8 • N-0160 Oslo • Tel: +47 22 40 36 00 Facebook: Den norske Atlanterhavskomité • Twitter: @atlantkomite www.atlanterhavskomiteen.no / www.dnak.org • [email protected] / [email protected] nødrop fra israel Fridtjof Nansens plass 8, 0160 Oslo Tlf: 22 40 36 00 / Faks: 22 40 36 10 Epost: [email protected] Til: Styret Fra: Generalsekretæren Årsrapport 2017 I. ORGANISASJONEN 5 A. ÅRSMØTET 5 B. STYRET 5 C. MEDLEMMER Og ØvRigE følgERE 5 D. GENERAlSEKRETÆREN 5 E. SEKRETARiATET 6 F. AlUMNiNETTvERK 6 II. SEMINARER OG ARRANGEMENTER 7 A. LUNSJSEMiNARER 7 B. KONFERANSER 12 C. SiKKERHETSPOliTiSK DYPDYKK 14 D. STUDiETURER 15 E. NETTvERKSREiSER Og KONFERANSEDElTAKElSE 18 F. KURS i iNTERNASJONAl POliTiKK 18 g. GENERAlSEKRETÆRENS FOREDRAg Og PANElDEBATTER 20 H. DNAK WORKSHOPS Og ANDRE SAMARBEiDSPROSJEKTER 23 III. DNAK I MEDIA 26 A. MEDiA 26 IV. PUBLIKASJONER OG DIGITAL KOMMUNIKASJON 26 A. DET SiKKERHETSPOliTiSKE BiBliOTEK 26 B. KORTiNFO 27 C. UKENS ANAlYSE 27 D. HJEMMESiDENE 27 E. SOSiAlE MEDiER 27 V. YOUTH ATLANTIC TREATY ASSOCIATION 28 A. youth ATlANTiC TREATY ASSOCiATiON (YATA) 28 2 ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ 3 nødrop fra israel Generalsekretærens forord I. ORGANISASJONEN A. Årsmøtet i 2017 ble det tydeligere enn noen gang at vi lever i en brytningstid; geopolitisk, økonomisk, teknologisk og ideologisk. Da Donald Trump tiltrådte sitt presidentembete med løfte om å Årsmøtet ble avholdt 30. mai. Årsmøteforedraget, «NATO etter Trumps besøk», ble holdt av sette «America first» rokket han ved troen på USAs vilje til å garantere etterkrigsperiodens multilaterale, liberale orden og de alliertes sikkerhet i NATO. -
Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1. -
Relatório De
Câmara dos Deputados Comissão de Finanças e Tributação Relatório 2008 Brasília | 2009 SUMÁRIO Membros da Comissão ................................................. 03 Equipe Técnica .............................................................. 04 Apresentação ................................................................ 05 Resumo das Atividades ................................................ 07 Proposições Apreciadas ............................................... 09 Requerimentos Aprovados .......................................... 52 Emendas à Lei Orçamentária Anual 2009 ..................... 59 Audiências Públicas ..................................................... 61 Seminários ..................................................................... 79 Reuniões Mensais .......................................................... 82 Visita Oficial ................................................................... 84 Atuação Parlamentar ..................................................... 85 MEMBROS DA COMISSÃO Presidente: Deputado PEDRO EUGÊNIO (PT/PE) 1° Vice-Presidente: Deputado JOÃO MAGALHÃES (PMDB /MG) 2° Vice-Presidente: Deputado FÉLIX MENDONÇA (DEM/BA) 3° Vice-Presidente: Deputado ANTONIO PALOCCI (PT/SP) TITULARES PARTIDO/BLOCO SUPLENTES AELTON FREITAS - PR/MG ANDRE VARGAS - PT/PR ANTONIO PALOCCI - PT/SP CARLOS SOUZA - PP/AM ARMANDO MONTEIRO – PTB/PE DEVANIR RIBEIRO - PT/SP CARLITO MERSS - PT/SC EDUARDO CUNHA - PMDB/RJ COLBERT MARTINS - PMDB/BA JOÃO PAULO CUNHA - PT/SP EDUARDO AMORIM - PSC/SE MAGELA - PT/DF JOÃO LEÃO - PP/BA