Representantforslag 161 L

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Representantforslag 161 L Representantforslag 161 L (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Martin Kolberg, Per Olaf Lundteigen, Per-Kristian Foss, Hans Olav Syversen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande Dokument 8:161 L (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene get rett til å få oversendt forvaltningens interne saks- Anders Anundsen, Martin Kolberg, Per Olaf dokumenter, er heller ikke åpenbart bare ut fra ordly- Lundteigen, Per-Kristian Foss, Hans Olav Syver- den i loven. sen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande Det er grunn til å stille spørsmål på prinsipielt om opphevelse av § 7 annet ledd i lov om Stortin- grunnlag om berettigelsen av å ha en henvisning i gets ombudsmann for forvaltningen for å sikre Si- ombudsmannsloven til de bevisforbuds og -fritaks- vilombudsmannen adgang til forvaltningens grunnene som gjelder for domstolenes virksomhet, saksdokumenter, samt enkelte andre rettinger all den tid virksomhetene har en såvidt åpenbar ulik karakter. Til Stortinget Den viktigste forskjellen i denne sammenhengen er at dokumentbevis som føres for de alminnelige domstolene i sivile saker, normalt føres i åpen hoved- forhandling der publikum har fri tilgang. Offentlig Bakgrunn rettergang er et viktig prinsipp i Norges rettstradi- Saksbehandlingen hos Sivilombudsmannen er sjon, og det gjelder strenge regler for å føre rettssaker skriftlig, og undersøkelsene derfra baserer seg i all for lukkede dører. Publikum kan således i normaltil- hovedsak på en gjennomgang av forvaltningens saks- fellene lett gjøre seg kjent med de dokumenter som dokumenter. Det er derfor avgjørende for en reell og fremlegges som bevis i en sivil hovedforhandling. effektiv kontroll med forvaltningen at ombudsman- Dette medfører igjen at det er et legitimt og saklig be- nen har tilgang til alle relevante saksdokumenter. Av hov for å ha strenge regler for når og hvordan taus- denne grunn har Stortinget gitt ombudsmannen hetsbelagte opplysninger føres for en domstol. hjemmel i ombudsmannsloven § 7 første ledd til å Forvaltningsdokumenter som oversendes Sivil- innhente fra forvaltningen de dokumenter og opplys- ombudsmannen, blir ikke tilgjengelig for offentlig- ninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv». Be- heten. Saksbehandlingen er ikke offentlig på samme stemmelsen er sentral for ombudsmannens virksom- måte som en rettssak. De saksdokumenter som over- het. sendes fra forvaltningen, regnes ikke som Sivilom- Adgangen til forvaltningens dokumenter er imid- budsmannens saksdokumenter, og dokumentene vil lertid begrenset i bestemmelsens annet ledd. Ved en således heller ikke bli oversendt klager eller undergitt henvisning til tvisteloven kapittel 22 begrenses om- offentlighet på annen måte uten forvaltningens sam- budsmannens rett til forvaltningens saksdokumenter tykke. Sivilombudsmannen og hans personale har etter hovedsakelig de samme regler som gjelder for dessuten en omfattende taushetsplikt med hensyn til bevisforbud og bevisfritak for domstolene. Dersom opplysninger som mottas i tjenesten, jf. ombuds- loven skal leses etter sin ordlyd, vil blant annet opp- mannsloven § 9 annet ledd. Denne taushetsplikten lysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt i ut- gjelder ikke bare overfor offentligheten, men også gangspunktet være unntatt fra Sivilombudsmannens overfor Stortinget. innsynsrett. Det samme gjelder dokumenter som er Sivilombudsmannen har hittil stort sett fått til- gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesin- gang på de dokumentene som har vært ansett som struksen. I hvilken grad ombudsmannen har ubetin- nødvendige for saksbehandlingen. Dette har imidler- 2 Representantforslag 161 L – 2010–2011 tid i flere saker først skjedd etter en omstendelig pro- Forslagsstillerne viser til at et utkast til forslag ble sess som har forsinket klagebehandlingen betydelig. oversendt Justisdepartementet for å få Justisdeparte- En vesentlig del av arbeidet forutsetter at Sivil- mentets lovavdeling til å foreta lovteknisk forhånds- ombudsmannen og hans medarbeidere gis tilgang på kontroll. Korrespondansen ligger vedlagt. taushetsbelagt informasjon fra forvaltningen. For taushetsplikt etter forvaltningsloven vil dette stort sett være uproblematisk, ettersom forvaltningsloven Forslag § 13 b første ledd nr. 4 fastslår at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene brukes i forbindelse På denne bakgrunn fremmes følgende med «kontroll med forvaltningen». Noe tilsvarende unntak finnes imidlertid ikke alltid i taushetspliktsbe- forslag: stemmelsene i særlovgivningen, og heller ikke for graderte dokumenter. Vedtak til lov Det er nettopp i de saker der forvaltningen arbei- der i lukkede rom – de sakene der allmennheten ikke om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets har rett til innsyn – at sivilombudsmannskontrollen er ombudsmann for forvaltning særlig viktig. Den lovregulering som i dag gjelder for Sivilombudsmannens rett til forvaltningens doku- I menter, er lite tilfredsstillende i et slikt perspektiv. Den danske ombudsmannslovgivningen, som var I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann gjenstand for en inngående og grundig gjennomgang for forvaltningen gjøres følgende endringer: så sent som på 1990-tallet, inneholder ikke noen til- Lovens tittel skal lyde: svarende begrensninger i ombudsmannens rett til å Lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann kreve å få seg forelagt opplysninger fra forvaltnin- for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) gen. Det er uheldig at ombudsmannsloven er uklar om § 4 første ledd bokstav a skal lyde: hvilken rett Sivilombudsmannen har til å få utlevert dokumenter fra forvaltningen, og dette skaper tidvis a) forhold som Stortinget har tatt standpunkt til. problemer for saksbehandlingen. Dette innebærer et rettssikkerhetsproblem, og det svekker tilliten til om- § 7 annet ledd oppheves. budsmannskontrollen. På denne bakgrunn mener for- slagsstillerne at det er behov for å oppheve ombuds- § 7 nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal ly- mannsloven § 7 annet ledd. de: Forslagsstillerne vil også benytte anledningen til Ombudsmannen kan kreve bevisopptak ved domsto- å justere § 4 første ledd bokstav a til grunnlovsend- lene etter reglene i domstolloven § 43 annet ledd. ringen 30. mars 2007 nr. 365 vedrørende Odelstin- Rettsmøtene er ikke offentlige. get, som trådte i kraft 1. oktober 2009, samt korrigere en inkurie i § 7 tredje ledd i korttittelen for lov II 13. august 1915 nr. 5 om domstolene. Loven trer i kraft straks. Forslagsstillerne finner det videre hensiktsmessig å gi loven en offisiell korttittel, som vil være lettere å henvise til og foreslår «sivilombudsmannsloven». 16. juni 2011 Representantforslag 161 L – 2010–2011 3 Vedlegg 1 Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Justisdepartementet v/statsråden, datert 5. mai 2011 Anmodning om lovteknisk bistand regjeringen. Av hensyn til sakens fremdrift ønsker Partiene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen imidlertid komiteens partier å anmode justisministe- vurderer å fremme et representantforslag om å endre ren om å tillate en forutgående lovteknisk kontroll fra lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann Justisdepartementets lovavdeling. for forvaltningen § 7 ved å oppheve annet ledd. Dersom anmodningen imøtekommes, vil vi sette Sivilombudsmannen utøver sin kontroll på vegne pris på om vedlagte forslag blir gjennomgått med sik- av Stortinget, og til vanlig vil Stortinget selv foreslå te på å kvalitetssikre forslagets lovtekniske side. eventuelle endringer uten forutgående behandling i Vedlegg 2 Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 13. mai 2011 Vurdering av å fremme et representantforslag om materialet foreta en lovteknisk gjennomgåelse. For å endre lov om Stortingets ombudsmann for for- ordens skyld opplyser jeg om at Lovavdelingen ruti- valtningen § 7 ved å oppheve annet ledd – anmod- nemessig gjennomgår lovforslag fra andre departe- ning om lovteknisk bistand menter, og at avdelingen da uttaler seg som fagin- Jeg viser til brev 5. mai 2011 fra Kontroll- og stans uten at departementets ledelse bringes inn i sa- konstitusjonskomiteen, der jeg anmodes om å tillate ken. På tilsvarende måte vil Kontroll- og konstitu- en forutgående lovteknisk kontroll fra Lovavdelin- sjonskomiteen motta svar direkte fra Lovavdelingen gen. Lovavdelingen vil på grunnlag av det tilsendte vedrørende endringer i sivilombudsmannsloven. Vedlegg 3 Brev fra Justisdepartementet v/lovavdelingen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 30. mai 2011 Utkast til representantforslag om endring av sivil- forslaget i større utstrekning redegjør mer detaljert ombudsmannsloven § 7 – lovteknisk gjennom- for hvilke endringer som ligger i forslaget sammen- gåelse lignet med dagens rettstilstand. De ulike unntakene i Vi viser til brev 5. mai 2011 fra Kontroll- og kon- tvisteloven kap. 22 vil være et naturlig utgangspunkt stitusjonskomiteen til justisministeren samt svar fra for redegjørelsen. En foreleggelse av forslaget etter justisministeren 13. mai 2011 om lovteknisk gjen- Stortingets forretningsorden § 29 annet ledd annet el- nomgåelse av et utkast til representantforslag til end- ler tredje punktum vil kunne medføre bidrag på dette ring av sivilombudsmannsloven § 7. punkt. Dersom Sivilombudsmannen skal ha tilgang til En endring av § 7 vil kunne føre til utvidet inn- opplysninger uten hinder av taushets-plikt, bør det synsrett for ombudsmannen, eller i det minste et sik- vurderes om dette skal fremgå uttrykkelig av om- rere grunnlag for innsynsretten, for opplysninger som budsmannsloven
Recommended publications
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 101 S (2015-2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til av EFTAs overvåkingsorgan på området for finan- inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom sielle tjenester. EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings- Ny artikkel 25a i ODA omhandler de oppgavene organ og en domstol (ODA) av 2. mai 1992 EFTAs overvåkingsorgan skal ha i egenskap av finanstilsynsmyndighet, og er bygd opp på samme måte som eksisterende regler i artikkel 23 til 25 i Til Stortinget ODA. Utkastet til en ny protokoll 8 til ODA regulerer nærmere EFTAs overvåkingsorgans rolle og myn- dighet, og angir og konkretiserer prosedyrer og saks- Sammendrag behandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan når det utøver myndighet på området for finansielle tje- Ved Prop. 100 S (2015-2016) foreslås samtykke nester som beskrevet i artikkel 25a. til deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om Selve overføringen av myndighet til EFTAs innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etab- overvåkingsorgan og EFTA-domstolen vil følge av lerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre retts- beslutningene i EØS-komiteen omtalt i Prop. 100 S akter mv. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen av disse (2015-2016) om innlemmelse i EØS-avtalen av de vil EFTAs overvåkingsorgan få en ny rolle på områ- nevnte rettsaktene. Stortingets samtykke til deltakel- det for finansielle tjenester, som et supplement og til- se i disse EØS-komitébeslutningene er vurdert å måt- legg til den eksisterende oppgaven med å overvåke at te innhentes i medhold av Grunnloven § 115. Avtalen EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine om endringer i ODA innebærer ikke slik myndig- EØS-forpliktelser.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon.
    [Show full text]
  • Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:148 S (2011–2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om abort etter uke 18 ikke skal kunne utføres med min- representantforslag fra stortingsrepresentantene dre det er overhengende fare for mors liv og helse, Laila Dåvøy, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf eller at fosteret har en tilstand som er uforenlig med Ropstad, Hans Olav Syversen og Dagrun Eriksen liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor om reduksjon av tidsrammen og omfanget av livmoren. senaborter Forslagsstillerne mener dessuten at det på bak- grunn av dagens praksis er behov for endringer i dagens abortlov § 2. Forslagsstillerne mener også at Til Stortinget fostre ikke skal aborteres etter 12. svangerskapsuke utelukkende på bakgrunn av barnets egenskaper eller mangler, for eksempel ved indikasjon på sykdommer, Sammendrag nedsatt funksjonsevne eller Downs syndrom. Det fremmes i dokumentet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Komiteens merknader endre § 2 6. ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svan- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gerskapsavbrudd (abortloven) til følgende: Abort derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas etter uke 18 kan ikke utføres med mindre det er over- Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja hengende fare for mors liv eller helse eller fosteret Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Stordalen, fra Høyre, lederen Bent § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.» Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Sol- Forslagsstillerne framholder at siden dagens berg, fra Sosialistisk Venstreparti, abortlov kom i 1975, har den medisinske og teknolo- Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, giske utviklingen kommet svært langt.
    [Show full text]
  • “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians
    New Political Science ISSN: 0739-3148 (Print) 1469-9931 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/cnps20 “The Immigration Problem” and Norwegian Right- Wing Politicians Katrine Fangen & Mari Vaage To cite this article: Katrine Fangen & Mari Vaage (2018) “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians, New Political Science, 40:3, 459-476 To link to this article: https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 © 2018 The Author(s) Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 Aug 2018. Submit your article to this journal View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=cnps20 NEW POLITICAL SCIENCE 2018, VOL. 40, NO. 3, 459–476 https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 ARTICLE “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians Katrine Fangen and Mari Vaage Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway ABSTRACT In this article, we explore Norwegian Progress Party politicians’ change of their rhetoric of immigration after the party for the first time became part of a coalition government in 2013. Equal to other right-wing populist parties in Europe, immigration has been the main reason for voters to support the Progress Party. How then does their immigration rhetoric change after entering office? This is important, as an intolerant immigration rhetoric has far-reaching consequences for the political climate in Europe. Right-wing populist parties can achieve much regarding migration policies merely because there is broad consensus on a strict migration policy today. However, to succeed remaining in office, they must remain being acceptable to other parties in the parlia- ment and their coalition partner and therefore they need to moderate the way they go about communicating their message.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2017
    Årsrapport 2017 Den norske Atlanterhavskomité • Fridtjof Nansens plass 8 • N-0160 Oslo • Tel: +47 22 40 36 00 Facebook: Den norske Atlanterhavskomité • Twitter: @atlantkomite www.atlanterhavskomiteen.no / www.dnak.org • [email protected] / [email protected] nødrop fra israel Fridtjof Nansens plass 8, 0160 Oslo Tlf: 22 40 36 00 / Faks: 22 40 36 10 Epost: [email protected] Til: Styret Fra: Generalsekretæren Årsrapport 2017 I. ORGANISASJONEN 5 A. ÅRSMØTET 5 B. STYRET 5 C. MEDLEMMER Og ØvRigE følgERE 5 D. GENERAlSEKRETÆREN 5 E. SEKRETARiATET 6 F. AlUMNiNETTvERK 6 II. SEMINARER OG ARRANGEMENTER 7 A. LUNSJSEMiNARER 7 B. KONFERANSER 12 C. SiKKERHETSPOliTiSK DYPDYKK 14 D. STUDiETURER 15 E. NETTvERKSREiSER Og KONFERANSEDElTAKElSE 18 F. KURS i iNTERNASJONAl POliTiKK 18 g. GENERAlSEKRETÆRENS FOREDRAg Og PANElDEBATTER 20 H. DNAK WORKSHOPS Og ANDRE SAMARBEiDSPROSJEKTER 23 III. DNAK I MEDIA 26 A. MEDiA 26 IV. PUBLIKASJONER OG DIGITAL KOMMUNIKASJON 26 A. DET SiKKERHETSPOliTiSKE BiBliOTEK 26 B. KORTiNFO 27 C. UKENS ANAlYSE 27 D. HJEMMESiDENE 27 E. SOSiAlE MEDiER 27 V. YOUTH ATLANTIC TREATY ASSOCIATION 28 A. youth ATlANTiC TREATY ASSOCiATiON (YATA) 28 2 ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ 3 nødrop fra israel Generalsekretærens forord I. ORGANISASJONEN A. Årsmøtet i 2017 ble det tydeligere enn noen gang at vi lever i en brytningstid; geopolitisk, økonomisk, teknologisk og ideologisk. Da Donald Trump tiltrådte sitt presidentembete med løfte om å Årsmøtet ble avholdt 30. mai. Årsmøteforedraget, «NATO etter Trumps besøk», ble holdt av sette «America first» rokket han ved troen på USAs vilje til å garantere etterkrigsperiodens multilaterale, liberale orden og de alliertes sikkerhet i NATO.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]
  • Successful Crisis Communication: a Case Study of the Norwegian Authorities’ Response to an Imminent Terror Threat
    Master’s Thesis 2017 30 ECTS Department of International Environment and Development Studies Successful Crisis Communication: A Case Study of the Norwegian Authorities’ Response to an Imminent Terror Threat Sunniva Ottersen Bærug Master of Science in International Relations The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, is the international gateway for the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Eight departments, associated research institutions and the Norwegian College of Veterinary Medicine in Oslo. Established in 1986, Noragric’s contribution to international development lies in the interface between research, education (Bachelor, Master and PhD programmes) and assignments. The Noragric Master theses are the final theses submitted by students in order to fulfil the requirements under the Noragric Master programme “International Environmental Studies”, “International Development Studies” and “International Relations”. The findings in this thesis do not necessarily reflect the views of Noragric. Extracts from this publication may only be reproduced after prior consultation with the author and on condition that the source is indicated. For rights of reproduction or translation contact Noragric. © Sunniva Ottersen Bærug, May 2017 [email protected] Noragric Department of International Environment and Development Studies P.O. Box 5003 N-1432 Ås Norway Tel.: +47 67 23 00 00 Internet: https://www.nmbu.no/om/fakulteter/samvit/institutter/noragric Declaration I, Sunniva Ottersen Bærug, declare that this thesis is a result of my research investigations and findings. Sources of information other than my own have been acknowledged and a reference list has been appended. This work has not been previously submitted to any other university for award of any type of academic degree.
    [Show full text]
  • Scandinavian Gifts Noticed in the Shop Right Now, Most Often It White Walls Vintage Lamps Have Been Donat­ Is Color Coordinated
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Taste of Norway Heritage ‘Tis the season Become a kid in « Jeg er ingen god mottager, jeg for gravlax synes det er deiligere å gi. » a candy store Read more on page 22 – Wenche Foss Read more on page 21 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 42 November 20, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Bewildered by holiday shopping? Fear not! Delight everyone on your list, including: • language learners • world travelers • foodies (& drinkies) • outdoorsy types • kids • and the Norwegian who has everything Plus: wearable gifts, must-have holiday foods, and decorations to make the season bright What’s inside? News 2-3 Thanksgiving traditions in Norway Business 4 Obituaries & Religion 5 M. MICHAEL BRADY Thanksgiving Feast.” But its roots are older In 1770, Mikkelsmess was abolished as a Opinion 6-7 Asker, Norway and reflect both religious and secular tradi­ public church holiday in Denmark and Nor­ tion. way. In 1918 Mikkelsmess was reinstated in Barneblad 8 Thanksgiving, originally the day of The religious roots of Høsttakkefest pre­ the Norwegian liturgical calendar, and from Holiday Gift Guide 9-17 giving thanks for the harvest, is celebrated date the adoption of Christianity in Norway. 1999 on, its celebration is optional in the In Your Neighborhood 18- 19 in various ways on differing days round the In the ancient city of Chonae, on September Church of Norway. Today Norwegian calen­ Norwegian Heritage 20-21 world, reflecting the diversity of cultural and 29, 380 AD, according to the western litur­ dars annotate September 29 as Mikkelsmess.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]