Lærer Og Elev – Sexovergrep I Skolen Dagbladet, Dagbladet.No, Dbtv
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen. -
Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
Innst. 383 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 101 S (2015-2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til av EFTAs overvåkingsorgan på området for finan- inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom sielle tjenester. EFTA-statene om opprettelse av et overvåkings- Ny artikkel 25a i ODA omhandler de oppgavene organ og en domstol (ODA) av 2. mai 1992 EFTAs overvåkingsorgan skal ha i egenskap av finanstilsynsmyndighet, og er bygd opp på samme måte som eksisterende regler i artikkel 23 til 25 i Til Stortinget ODA. Utkastet til en ny protokoll 8 til ODA regulerer nærmere EFTAs overvåkingsorgans rolle og myn- dighet, og angir og konkretiserer prosedyrer og saks- Sammendrag behandlingsregler for EFTAs overvåkingsorgan når det utøver myndighet på området for finansielle tje- Ved Prop. 100 S (2015-2016) foreslås samtykke nester som beskrevet i artikkel 25a. til deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om Selve overføringen av myndighet til EFTAs innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etab- overvåkingsorgan og EFTA-domstolen vil følge av lerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre retts- beslutningene i EØS-komiteen omtalt i Prop. 100 S akter mv. Ved innlemmelsen i EØS-avtalen av disse (2015-2016) om innlemmelse i EØS-avtalen av de vil EFTAs overvåkingsorgan få en ny rolle på områ- nevnte rettsaktene. Stortingets samtykke til deltakel- det for finansielle tjenester, som et supplement og til- se i disse EØS-komitébeslutningene er vurdert å måt- legg til den eksisterende oppgaven med å overvåke at te innhentes i medhold av Grunnloven § 115. Avtalen EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine om endringer i ODA innebærer ikke slik myndig- EØS-forpliktelser. -
Talepunkter PK Jun 2013
De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene). -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
Saksframlegg
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon. -
Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg. -
Representantforslag 159 S (2009–2010) Fra Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B
Representantforslag 159 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland Dokument 8:159 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene mes svært hardt, og at hjelpetilbudet til dem på ingen André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore måte er tilstrekkelig. Man hører altfor ofte om ung- Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland dom som havner på skråplanet. Det gjelder rusmis- om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeli- bruk, kriminalitet, sosial og arbeidsmessig margina- gere reaksjon for å hindre unges rekruttering til lisering og psykiske problemer. Det synes som om de kriminalitet som trenger støtte og oppfølgning, i stor grad ender opp som kasteballer i et system preget av lite sam- handling og uklar ansvarsfordeling og hvor frivillige Til Stortinget og private ikke nyttes så godt som de bør. Det er vik- tig å ansvarliggjøre unge som utvikler problematferd. Individuell tilpasning og ansvarliggjøring er å vise Bakgrunn det enkelte barn eller den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanente klientforhold. Å satse Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutterin- på effektiv forebygging av rusmisbruk og/eller psy- gen til kriminalitet på et tidligst mulig tidspunkt. kiske problemer og mindre frafall i skolen er, etter Unge kriminelle må møtes med reaksjoner som helt forslagsstillernes mening, en god investering mot klart viser hva som er uakseptabel adferd. Dette skjer fremtidig kriminalitet. i for liten grad i dag. Fornuftig utformede straffereak- Regjeringen har som målsetting å forebygge bed- sjoner overfor yngre lovbrytere vil ha betydelig pre- re og reagere raskere. -
Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Innst. 193 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:148 S (2011–2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om abort etter uke 18 ikke skal kunne utføres med min- representantforslag fra stortingsrepresentantene dre det er overhengende fare for mors liv og helse, Laila Dåvøy, Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf eller at fosteret har en tilstand som er uforenlig med Ropstad, Hans Olav Syversen og Dagrun Eriksen liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor om reduksjon av tidsrammen og omfanget av livmoren. senaborter Forslagsstillerne mener dessuten at det på bak- grunn av dagens praksis er behov for endringer i dagens abortlov § 2. Forslagsstillerne mener også at Til Stortinget fostre ikke skal aborteres etter 12. svangerskapsuke utelukkende på bakgrunn av barnets egenskaper eller mangler, for eksempel ved indikasjon på sykdommer, Sammendrag nedsatt funksjonsevne eller Downs syndrom. Det fremmes i dokumentet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Komiteens merknader endre § 2 6. ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svan- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gerskapsavbrudd (abortloven) til følgende: Abort derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas etter uke 18 kan ikke utføres med mindre det er over- Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja hengende fare for mors liv eller helse eller fosteret Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Stordalen, fra Høyre, lederen Bent § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.» Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Sol- Forslagsstillerne framholder at siden dagens berg, fra Sosialistisk Venstreparti, abortlov kom i 1975, har den medisinske og teknolo- Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, giske utviklingen kommet svært langt. -
Tidligere Vinnere Kjent for Sin Optimistiske Væremåte Og Sitt Gode Humør Og Omtales Gjerne Som Telemor
Foruten alle de åtte kvinnelige statsrådene som har kapret 11. Solveig Horne (45) – Barne-, likestillings – og inkluderingsminister Fremskrittspartipolitikeren har hatt en eventyrlig maktreise fra butikkslakteriet seg en plass blant topp 15, finnes det i år også mange nye stats- til kongens bord. Etter statsrådsutnevnelsen havnet hun fort på pressens sekretærer og politiske rådgivere på listen. Blant dem finner vi slakterbenk da gamle uttalelser om voldtekt og homofili ble hentet frem. Julie M. Brodtkorp og Laila Bokhari på plass nummer seks og Selv om Facebooksiden “Solveig Horne må gå” nå har over 7.000 likes, står sytten, begge statssekretærer ved Statsministerens kontor. Horne fast ved sin taburett. Det kan virke som hun har vokst i takt med Det er likevel ikke bare politikerne som dominerer i toppen. kritikken som har haglet. Hun fremstår med stadig større selvtillit og har Også byråkratene er sterkt representert. På en fjerdeplass, som mye energi til å gjennomføre den politikken hun står for. den mektigste innen organisasjonslivet, finner vi Kristin Skogen 12. Anne Carine Tanum (59) – Styregrossist Lund. Som NHO-direktør representerer hun 22.000 bedrifter Tanum utøver sin makt i lukkede rom og fremheves av mange tunge nærings- med til sammen 530.000 ansatte. Med andre ord en ikke ubety- livstopper som en glimrende styrerepresentant. I år går Tanum helt til topps delig maktfaktor. som norsk næringslivs mektigste kvinne, takket være vervene som styreleder Som nummer syv på listen har vi plassert LO-leder Gerd i DNB og nestleder i Oslo universitetssykehus. Tanum trår varsomt i det Kristiansen. Hun faller noen plasser fra i fjor. -
Mønsterbruk? Helt Hva Den Skal Gjøre Med Mikael Og Englene.» Kre Omgivelser Til Evig Tid
MENINGER NATIONEN MENER · ONsdAg 01·10·14 Sagt Nobelkomiteen i uføre av andre x øyre og Frp vil få av å normalisere forholdet til det vært mulig å avløse Jag- anpi c s flertall i Nobelko- Kina.» oppsummert land uten større problemer. miteen fra nyttår, og Han har vært leder i seks år, b /NT truer med å vrake Norges forhold til Kina ble ikke Vrakes? og sitter dessuten på valg. Men tad Thorbjørn Jagland normalisert etter dette. Når Frp og Høyre kan komme til å som resultat av uroen rundt s AA r bruke flertallet i Nobelkomiteen b Hsom leder av komiteen. Uansett Høyre og Frp signaliserer at de 1 Dalai Lama-besøket, har Ap hvilke argumenter de to parti- ønsker å skifte ut Jagland som til å vrake Thorbjørn Jagland som for lengst avklart at Jagland ene bruker, kan en slik degrade- Nobelkomiteens leder, vil det leder. fortsatt er deres kandidat. UDUN : A ring ses på som nok et knefall for lett bli oppfattet som nok et opp- oto Signal F kinesiske myndigheter. tiningsframstøt overfor kine- Det er beklagelig at det blir serne. Det er et farlig signal å gi, Det vil i så fall være en degrade- politisk strid om posisjonene ring som kan oppfattes som nok Da den tidligere nobelprisvinne- det vil etterlate et inntrykk i Ki- 2 i Nobelkomiteen. Komiteen et knefall for kinesiske myndigheter. ren Dalai Lama kom på Norges- na om at bøllediplomati nytter. hadde vært tjent med med- Nordlending: Elisabeth Aspaker. besøk i mai, ville ikke den nor- Nye navn lemmer utnevnt på bakgrunn ske regjeringen møte ham. -
Årsrapport 2017
Årsrapport 2017 Den norske Atlanterhavskomité • Fridtjof Nansens plass 8 • N-0160 Oslo • Tel: +47 22 40 36 00 Facebook: Den norske Atlanterhavskomité • Twitter: @atlantkomite www.atlanterhavskomiteen.no / www.dnak.org • [email protected] / [email protected] nødrop fra israel Fridtjof Nansens plass 8, 0160 Oslo Tlf: 22 40 36 00 / Faks: 22 40 36 10 Epost: [email protected] Til: Styret Fra: Generalsekretæren Årsrapport 2017 I. ORGANISASJONEN 5 A. ÅRSMØTET 5 B. STYRET 5 C. MEDLEMMER Og ØvRigE følgERE 5 D. GENERAlSEKRETÆREN 5 E. SEKRETARiATET 6 F. AlUMNiNETTvERK 6 II. SEMINARER OG ARRANGEMENTER 7 A. LUNSJSEMiNARER 7 B. KONFERANSER 12 C. SiKKERHETSPOliTiSK DYPDYKK 14 D. STUDiETURER 15 E. NETTvERKSREiSER Og KONFERANSEDElTAKElSE 18 F. KURS i iNTERNASJONAl POliTiKK 18 g. GENERAlSEKRETÆRENS FOREDRAg Og PANElDEBATTER 20 H. DNAK WORKSHOPS Og ANDRE SAMARBEiDSPROSJEKTER 23 III. DNAK I MEDIA 26 A. MEDiA 26 IV. PUBLIKASJONER OG DIGITAL KOMMUNIKASJON 26 A. DET SiKKERHETSPOliTiSKE BiBliOTEK 26 B. KORTiNFO 27 C. UKENS ANAlYSE 27 D. HJEMMESiDENE 27 E. SOSiAlE MEDiER 27 V. YOUTH ATLANTIC TREATY ASSOCIATION 28 A. youth ATlANTiC TREATY ASSOCiATiON (YATA) 28 2 ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ ÅRSRAPPORT 2017–DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ 3 nødrop fra israel Generalsekretærens forord I. ORGANISASJONEN A. Årsmøtet i 2017 ble det tydeligere enn noen gang at vi lever i en brytningstid; geopolitisk, økonomisk, teknologisk og ideologisk. Da Donald Trump tiltrådte sitt presidentembete med løfte om å Årsmøtet ble avholdt 30. mai. Årsmøteforedraget, «NATO etter Trumps besøk», ble holdt av sette «America first» rokket han ved troen på USAs vilje til å garantere etterkrigsperiodens multilaterale, liberale orden og de alliertes sikkerhet i NATO. -
Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.