Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1. sjoner og EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp Nytt er at departementet foreslår at det presiseres i den om, i norsk rett med hjemmel i henholdsvis lov 7. juni nye bestemmelsen at forskriftshjemmelen er begrenset 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De til gjennomføring av ikke-militære tiltak etter FN-pak- Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov 27. april 2001 tens artikkel 41, i samsvar med gjeldende rett. nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære Fullmaktsloven fra 2001 gir Kongen fullmakt til i tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk el- forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for at ler anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Uten- Norge kan slutte seg til internasjonale, ikke-militære til- riksdepartementet foreslår at disse to fullmaktslovene tak i form av avbrudd eller begrensninger i økonomisk oppheves, og at det i stedet vedtas en ny felles lov om eller annet samkvem med stater eller bevegelser. Denne gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Som offi- bestemmelsen videreføres i lovforslaget § 2, men med siell korttittel på loven foreslås sanksjonsloven. noen justeringer for å tilpasse bestemmelsen dagens I tillegg foreslås det at tre særlover om gjennomfø- sanksjonsregimer. ring av sanksjoner oppheves. Dette gjelder lov 6. juni I lys av utviklingen internasjonalt foreslår departe- 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran, mentet for det første å utvide denne forskriftshjemme- lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føde- len til også å omfatte vedtak av de bestemmelser som er 2 Innst. 290 L – 2020–2021 nødvendige for at Norge kan slutte seg til internasjonale Bestemmelsene i den nye sanksjonsloven vil gjelde også sanksjoner rettet mot fysiske eller juridiske personer for disse forskriftene. som anses å stå bak overtredelser av grunnleggende in- ternasjonale normer. Dette vil gi regjeringen den nød- 1.2 Bakgrunnen for lovforslaget vendige lovhjemmelen til å gjennomføre i norsk rett til- Sanksjoner brukes i det følgende som generell be- tak tilsvarende dem som er omfattet av EUs restriktive tegnelse på ikke-militære tiltak vedtatt av stater eller or- tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen, EUs re- ganisasjoner i form av økonomiske, diplomatiske eller striktive tiltak mot cyber-angrep og EUs restriktive tiltak andre typer restriksjoner rettet mot en stat, gruppe og/ mot alvorlige menneskerettsovergrep. eller fysiske eller juridiske personer med det formål å For det andre presiserer lovforslaget § 2, i tråd med fremme sikkerhetspolitiske eller utenrikspolitiske in- gjeldende rett, at fullmakten er begrenset til gjennom- teresser. De sanksjonene Norge gjennomfører i norsk føring av sanksjoner vedtatt i mellomstatlige organisa- rett, har som formål å opprettholde fred og sikkerhet el- sjoner eller som for øvrig har bred internasjonal opp- ler sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneske- slutning. For det tredje inneholder lovforslaget § 2 en rettigheter eller folkeretten for øvrig. formålsbegrensning som presiserer at fullmakten gjel- Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre der gjennomføring av tiltak som har som formål å opp- sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. I tillegg har Norge lang tradisjon for å slutte opp om EUs restriktive rettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demo- tiltak basert på en politisk vurdering i hvert enkelt tilfel- krati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten le. for øvrig. Dette samsvarer med gjeldende praksis. For Bruken av sanksjoner som internasjonalt virkemid- det fjerde gir lovforslaget § 2 en mer tidsriktig angivelse del for å fremtvinge en bestemt type atferd eller fore- av hva sanksjoner hjemlet i loven kan gå ut på. bygge uønsket atferd har vært i sterk utvikling siden de Utenriksdepartementet anfører at lovforslaget vi- to gjeldende generelle fullmaktslovene ble gitt. Det har dere styrker rettssikkerheten til personer som er gjen- vært en kraftig økning i antall sanksjonsregimer og en stand for norsk gjennomføring av internasjonale sank- endring i hva sanksjonene nærmere går ut på, herunder sjoner (såkalte listeførte). Departementet foreslår at den hvem sanksjonene rettes mot, og dermed hvilke tiltak nye sanksjonsloven klargjør at forvaltningslovens regler som forutsettes gjennomført i nasjonal rett. Utviklingen om enkeltvedtak, som ikke passer fullt ut, i utgangs- internasjonalt har ført til nye problemstillinger som punktet ikke kommer til anvendelse. Samtidig foreslår ikke ble drøftet ved utarbeidelsen av de gjeldende full- departementet en særbestemmelse i sanksjonsloven maktslovene. om forvaltningsrettslig klageadgang for listeførte. Det På den ene siden har det vært en utvikling i retning foreslås også en særbestemmelse om domstolsbehand- av økt bruk av sanksjoner rettet mot enkeltindivider, lingen av søksmål om gyldigheten av listeføringer for å bl.a. for å forebygge alvorlige brudd på internasjonale sikre retten til en rettferdig rettergang etter EMK artik- menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett kel 6 og retten til en effektiv prøving etter EMK artikkel eller overtredelser av andre grunnleggende internasjo- 13. For å ivareta både mulighetene for kontradiksjon og nale normer. På den andre siden er det et økt fokus in- behovet for å hemmeligholde informasjon av betyd- ternasjonalt på respekt for menneskerettighetene til ning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, personer og andre aktører som er gjenstand for sanksjo- er det foreslått regler som åpner for oppnevning av sær- ner og restriktive tiltak. Utenriksdepartementet opply- skilt advokat i slike saker, etter eksempel fra statsborger- ser at forslaget til ny sanksjonslov således er motivert på loven og utlendingsloven. den ene siden av å sikre at regjeringen har et tilstrekke- Departementet foreslår også en ny bestemmelse lig hjemmelsgrunnlag, i lys av utviklingen, til raskt og ef- som klargjør lovens geografiske virkeområde. Denne be- fektiv å kunne gjennomføre sanksjoner og restriktive stemmelsen utvider bl.a. sanksjonslovgivningens virke- tiltak i norsk rett, og på den andre siden av å sikre at område til å omfatte Svalbard og Jan Mayen. Den gir også gjennomføringen er i overensstemmelse med Norges Kongen fullmakt til i forskrift å gi lovgivingen anvendelse folkerettslige forpliktelser og ivaretar alminnelige retts- for de norske bilandene (Bouvetøya, Dronning Maud sikkerhetshensyn. Land og Peter I Øy). Departementet foreslår en tilsvaren- Lovforslaget har vært gjenstand for en alminnelig de utvidelse av virkeområdet for lov 18. desember 1987 høring, og høringsuttalelsene omtales. Overgangsbe- nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tje- stemmelser og nødvendige endringer i andre lover nester og teknologi mv. (eksportkontrolloven). fremgår av proposisjonens kapittel 11 og økonomiske Lovforslaget inneholder en overgangsbestemmelse og administrative konsekvenser av kapittel 12. som fastsetter at forskrifter gitt i medhold av de gjelden- de fullmaktslovene, vil gjelde også etter at disse lovene er opphevet og den foreslåtte sanksjonsloven trer i kraft. Innst. 290 L – 2020–2021 3 2. Komiteens merknader litisk virkemiddel, og som et brudd med en lang norsk tradisjon for å kun tilslutte seg sanksjoner og restriktive Komiteen, medlemmene fra Arbeider - tiltak som er bredt forankret blant våre næreste allierte partiet, Jette F. Christensen, lederen og handelspartnere. Ko m i t e e n vil påpeke at innfø- Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, ring av unilaterale sanksjoner vil kunne være mulig Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, gjennom et eventuelt eget lovvedtak, og at dette på en fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, bedre måte sikrer god forankring for slike potensielt Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra kontroversielle