Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 69 L (2020–2021)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1. sjoner og EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp Nytt er at departementet foreslår at det presiseres i den om, i norsk rett med hjemmel i henholdsvis lov 7. juni nye bestemmelsen at forskriftshjemmelen er begrenset 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De til gjennomføring av ikke-militære tiltak etter FN-pak- Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov 27. april 2001 tens artikkel 41, i samsvar med gjeldende rett. nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære Fullmaktsloven fra 2001 gir Kongen fullmakt til i tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk el- forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for at ler anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Uten- Norge kan slutte seg til internasjonale, ikke-militære til- riksdepartementet foreslår at disse to fullmaktslovene tak i form av avbrudd eller begrensninger i økonomisk oppheves, og at det i stedet vedtas en ny felles lov om eller annet samkvem med stater eller bevegelser. Denne gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Som offi- bestemmelsen videreføres i lovforslaget § 2, men med siell korttittel på loven foreslås sanksjonsloven. noen justeringer for å tilpasse bestemmelsen dagens I tillegg foreslås det at tre særlover om gjennomfø- sanksjonsregimer. ring av sanksjoner oppheves. Dette gjelder lov 6. juni I lys av utviklingen internasjonalt foreslår departe- 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran, mentet for det første å utvide denne forskriftshjemme- lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føde- len til også å omfatte vedtak av de bestemmelser som er 2 Innst. 290 L – 2020–2021 nødvendige for at Norge kan slutte seg til internasjonale Bestemmelsene i den nye sanksjonsloven vil gjelde også sanksjoner rettet mot fysiske eller juridiske personer for disse forskriftene. som anses å stå bak overtredelser av grunnleggende in- ternasjonale normer. Dette vil gi regjeringen den nød- 1.2 Bakgrunnen for lovforslaget vendige lovhjemmelen til å gjennomføre i norsk rett til- Sanksjoner brukes i det følgende som generell be- tak tilsvarende dem som er omfattet av EUs restriktive tegnelse på ikke-militære tiltak vedtatt av stater eller or- tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen, EUs re- ganisasjoner i form av økonomiske, diplomatiske eller striktive tiltak mot cyber-angrep og EUs restriktive tiltak andre typer restriksjoner rettet mot en stat, gruppe og/ mot alvorlige menneskerettsovergrep. eller fysiske eller juridiske personer med det formål å For det andre presiserer lovforslaget § 2, i tråd med fremme sikkerhetspolitiske eller utenrikspolitiske in- gjeldende rett, at fullmakten er begrenset til gjennom- teresser. De sanksjonene Norge gjennomfører i norsk føring av sanksjoner vedtatt i mellomstatlige organisa- rett, har som formål å opprettholde fred og sikkerhet el- sjoner eller som for øvrig har bred internasjonal opp- ler sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneske- slutning. For det tredje inneholder lovforslaget § 2 en rettigheter eller folkeretten for øvrig. formålsbegrensning som presiserer at fullmakten gjel- Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre der gjennomføring av tiltak som har som formål å opp- sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. I tillegg har Norge lang tradisjon for å slutte opp om EUs restriktive rettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demo- tiltak basert på en politisk vurdering i hvert enkelt tilfel- krati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten le. for øvrig. Dette samsvarer med gjeldende praksis. For Bruken av sanksjoner som internasjonalt virkemid- det fjerde gir lovforslaget § 2 en mer tidsriktig angivelse del for å fremtvinge en bestemt type atferd eller fore- av hva sanksjoner hjemlet i loven kan gå ut på. bygge uønsket atferd har vært i sterk utvikling siden de Utenriksdepartementet anfører at lovforslaget vi- to gjeldende generelle fullmaktslovene ble gitt. Det har dere styrker rettssikkerheten til personer som er gjen- vært en kraftig økning i antall sanksjonsregimer og en stand for norsk gjennomføring av internasjonale sank- endring i hva sanksjonene nærmere går ut på, herunder sjoner (såkalte listeførte). Departementet foreslår at den hvem sanksjonene rettes mot, og dermed hvilke tiltak nye sanksjonsloven klargjør at forvaltningslovens regler som forutsettes gjennomført i nasjonal rett. Utviklingen om enkeltvedtak, som ikke passer fullt ut, i utgangs- internasjonalt har ført til nye problemstillinger som punktet ikke kommer til anvendelse. Samtidig foreslår ikke ble drøftet ved utarbeidelsen av de gjeldende full- departementet en særbestemmelse i sanksjonsloven maktslovene. om forvaltningsrettslig klageadgang for listeførte. Det På den ene siden har det vært en utvikling i retning foreslås også en særbestemmelse om domstolsbehand- av økt bruk av sanksjoner rettet mot enkeltindivider, lingen av søksmål om gyldigheten av listeføringer for å bl.a. for å forebygge alvorlige brudd på internasjonale sikre retten til en rettferdig rettergang etter EMK artik- menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett kel 6 og retten til en effektiv prøving etter EMK artikkel eller overtredelser av andre grunnleggende internasjo- 13. For å ivareta både mulighetene for kontradiksjon og nale normer. På den andre siden er det et økt fokus in- behovet for å hemmeligholde informasjon av betyd- ternasjonalt på respekt for menneskerettighetene til ning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, personer og andre aktører som er gjenstand for sanksjo- er det foreslått regler som åpner for oppnevning av sær- ner og restriktive tiltak. Utenriksdepartementet opply- skilt advokat i slike saker, etter eksempel fra statsborger- ser at forslaget til ny sanksjonslov således er motivert på loven og utlendingsloven. den ene siden av å sikre at regjeringen har et tilstrekke- Departementet foreslår også en ny bestemmelse lig hjemmelsgrunnlag, i lys av utviklingen, til raskt og ef- som klargjør lovens geografiske virkeområde. Denne be- fektiv å kunne gjennomføre sanksjoner og restriktive stemmelsen utvider bl.a. sanksjonslovgivningens virke- tiltak i norsk rett, og på den andre siden av å sikre at område til å omfatte Svalbard og Jan Mayen. Den gir også gjennomføringen er i overensstemmelse med Norges Kongen fullmakt til i forskrift å gi lovgivingen anvendelse folkerettslige forpliktelser og ivaretar alminnelige retts- for de norske bilandene (Bouvetøya, Dronning Maud sikkerhetshensyn. Land og Peter I Øy). Departementet foreslår en tilsvaren- Lovforslaget har vært gjenstand for en alminnelig de utvidelse av virkeområdet for lov 18. desember 1987 høring, og høringsuttalelsene omtales. Overgangsbe- nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tje- stemmelser og nødvendige endringer i andre lover nester og teknologi mv. (eksportkontrolloven). fremgår av proposisjonens kapittel 11 og økonomiske Lovforslaget inneholder en overgangsbestemmelse og administrative konsekvenser av kapittel 12. som fastsetter at forskrifter gitt i medhold av de gjelden- de fullmaktslovene, vil gjelde også etter at disse lovene er opphevet og den foreslåtte sanksjonsloven trer i kraft. Innst. 290 L – 2020–2021 3

2. Komiteens merknader litisk virkemiddel, og som et brudd med en lang norsk tradisjon for å kun tilslutte seg sanksjoner og restriktive Komiteen, medlemmene fra Arbeider - tiltak som er bredt forankret blant våre næreste allierte partiet, Jette F. Christensen, lederen og handelspartnere. Ko m i t e e n vil påpeke at innfø- , , ring av unilaterale sanksjoner vil kunne være mulig og Jonas Gahr Støre, gjennom et eventuelt eget lovvedtak, og at dette på en fra Høyre, Hårek Elvenes, , bedre måte sikrer god forankring for slike potensielt og , fra kontroversielle tiltak. Fremskrittspartiet, , Christian Ko m i t e e n viser i denne sammenheng til at Norge Tybring-Gjedde og , fra allerede har sluttet opp om EUs sanksjonsregimer mot Senterpartiet, og Liv alvorlige menneskerettsovergrep, mot cyberoperasjo- Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstre - ner som truer europeisk sikkerhet, og mot bruk og parti, , fra Venstre, Trine spredning av kjemiske våpen. Gjeldende lovgivning har Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, imidlertid ikke gitt regjeringen hjemmel til å gjennom- G e i r S i g b j ø r n To ske d a l , merker seg at det har føre disse tiltakene fullt ut i norsk rett. skjedd en betydelig internasjonal utvikling i bruken av sanksjoner som politisk virkemiddel. Ko m i t e e n understreker at en ny sanksjonslov, som foreslått, vil gi regjeringen fullmakt til å gjennom- Ko mi te e n viser til at økt målretting av sanksjoner føre sanksjoner vedtatt av mellomstatlige organisasjo- og sanksjoner rettet mot enkeltmennesker og foretak ner eller som har bred oppslutning blant likesinnede ikke nødvendigvis fanges opp av gjeldende norsk lov- stater. Ko m i t e e n er kjent med at under gjeldende lov- givning som er skrevet med utgangspunkt i mer tradi- giving har Norge utelukkende sluttet seg til EUs restrik- sjonelle sanksjonsformer. Grunnen til dette er at den tive tiltak. Dette lovforslaget legger opp til at Norge også eksisterende lovgivningen er begrenset til gjennomfø- ring av tiltak rettet mot «statar eller rørsler», og ikke om- kan tilslutte seg listeføring av personer sammen med en fatter tiltak rettet mot individer eller enheter uten til- større gruppe av likesinnede stater i tilfeller der tiltake- knytning til en bestemt stat eller bevegelse. ne ikke finner enstemmig støtte i mellomstatlige orga- nisasjoner. Ko mi te e n ser at flere av Norges viktigste allierte og handelspartnere, herunder EU, Storbritannia og USA, Ko m i t e e n understreker videre at Norge gjennom har tilpasset og oppdatert egen lovgivning for å tillate sin tilslutning til internasjonale menneskerettskonven- smidig innføring av mer målrettede sanksjoner rettet sjoner plikter å ivareta rettssikkerheten til personer mot enkeltmennesker og enheter som har begått men- som får norske sanksjoner rettet mot seg. neskerettighetsbrudd eller på annen måte har opptrådt Ko m i t e e n viser i den sammenheng til at forslaget i strid med grunnleggende internasjonale normer. Ko - om ny sanksjonslov innebærer å gi de som rammes av m i te e n vil understreke at Norge ikke har noen tradi- listeføring, forvaltningsrettslig adgang til å klage på en sjon for unilaterale sanksjoner, men at Norge ved flere slik listeføring under norsk lov. anledninger har sluttet opp om sanksjoner eller restrik- Ko m i t e e n viser videre til at rettssikkerheten til tive tiltak gjennomført i norsk rett, i tillegg til folkeretts- listeførte også styrkes ved at listeførte som går til sak lig bindende FN-sanksjoner. Erfaringsmessig gjelder det mot staten for domstolene, gis en rett til å kunne få opp- spesielt for EUs restriktive tiltak. nevnt egen advokat, noe som igjen vil kunne ivareta muligheten for kontradiksjon. Derfor legger komiteens flertall, medlem- Ko m i t e e n merker seg videre at det i lovforslaget mene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senter- blir foreslått å utvide sanksjons- og eksportkontrollov- partiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre givningens geografiske virkeområde til å omfatte Sval- o g K r i st e l i g Fo l ke p a r ti , til grunn at Norge har be- bard og Jan Mayen. Ko m i t e e n vil understreke at for- hov for et hjemmelsgrunnlag som gir regjeringen rask slaget om utvidet virkeområde ble positivt mottatt både og effektiv anledning til å slutte opp om disse tiltakene av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Finans Norge. og gjennomføre dem i norsk rett. Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - Ko mi te e n vil påpeke at det nye lovforslaget også str e o g K r i st e li g Fo l ke p a r ti viser til at spørsmå- vil medføre at Norge foretar en selvstendig vurdering av let om sanksjoner rettet mot enkeltpersoner først ble hver enkelt sanksjon eller restriktivt tiltak rettet mot tatt opp i Norge av representantene Karin S. Woldseth enkeltmennesker og enheter, såkalt listeføring. (Fremskrittspartiet), (Høyre), Ko mi te e n merker seg at Den norske Helsingfors- (Kristelig Folkeparti) og Trine Skei komité i sitt høringssvar anbefaler å gi regjeringen full- Grande (Venstre) i et brev til daværende utenriksminis- makt til unilaterale sanksjoner. Regjeringen har vurdert ter Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet), datert den norske unilaterale sanksjoner som lite effektive som po- 17. april 2013. Representantene spurte den daværende 4 Innst. 290 L – 2020–2021 utenriksministeren om Norge ville vurdere å innføre in- Regjeringen gis i realiteten vide fullmakter til å innføre dividuelle sanksjoner mot de som var delaktige i «fengs- konkurransevridende og markedshemmende tiltak overfor bedrifter og enkeltpersoner … Riksadvokaten lingen, torturen og mordet på Sergej Magnitskij». har forståelse for at Norge må tilpasse seg den interna- Disse medlemmer peker på at Sergej Magnitskij sjonale utviklingen og samhandlingen, og på en rask og ble fengslet etter å ha avdekket en omfattende korrup- ansvarlig måte skal kunne gi sin tilslutning til interna- sjonssak i Russland. Magnitskij ble holdt i varetekt i 358 sjonale sanksjoner. Samtidig må utgangspunktet være at man utviser varsomhet med å kriminalisere nye dager og var gjenstand for tortur før han ble myrdet den handlinger.» 19. november 2009. D i ss e m e d l e m m e r viser til svarbrevet fra uten- Di sse me d l e m m e r mener at Riksadvokatens riksministeren fra den daværende rød-grønne regjerin- uttalelse reiser noen betenkeligheter. gen, datert den 17. april 2013, der han uttaler at «[e]nsi- Di sse me d l e m m e r noterer at loven vil styrke dige tiltak mot enkeltland eller enkeltpersoner har Nor- rettssikkerheten til personer som får sanksjoner rettet ge ikke tradisjon for, og har etter vår mening heller ikke mot seg, men at klageadgangen etter lovforslaget er be- nødvendig legitimitet og rettslig virkning til å kunne grenset til personer med en viss tilknytning til Norge. være effektivt». Di sse m e d l e m me r viser til at regjeringen argu- D i ss e m e d l e m me r viser til at Høyre, Frem- menterer med at en ny sanksjonslov vil sikre at blant skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Granavol- annet EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om, den-plattformen besluttet å «utrede hvordan Norge, raskt og effektivt kan gjennomføres i norsk rett. D i ss e som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til me dl e m m e r påpeker imidlertid at en lov kan vedtas utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove i Stortinget på tre dager (jf. Grunnloven § 76 og Stortin- brudd på menneskerettighetene». gets forretningsorden § 39 c og d), og viser til at det i for- D i ss e m e d l e m m e r viser til at Prop. 69 L (2020– bindelse med situasjonen på Storskog i 2015 ble gjort 2021) åpner for at Norge kan gjennomføre sanksjoner endringer i utlendingsloven gjennom hurtigbehandling rettet mot enkeltmennesker og foretak. Dermed følger i Stortinget. D i ss e me d l e m m e r mener at dette svek- regjeringen opp både Granavolden-plattformen og bre- ker argumentet om at loven er nødvendig for raskt å vet fra de fire partiene til daværende utenriksminister innføre sanksjoner. Espen Barth Eide i 2013. Disse medlemmer mener at sanksjoner er et D i ss e m e d l e m me r viser til at Riksadvokaten i viktig utenrikspolitisk verktøy, men vil understreke at sin høringsuttalelse til regjeringens forslag til ny sank- det må brukes med varsomhet – særlig når det rettes sjonslov gir sin mot enkeltpersoner og foretak. Di sse me dl e m m e r ønsker ikke en situasjon der sanksjoner brukes på stadig «tilslutning til behovet for et modernisert lovverk, nye områder som vil virke inngripende mot den nasjo- og fremmer ikke et alternativt forslag eller en alternativ nale selvbestemmelsesretten, uten at dette har en tyde- lovtekst, men minner om at kravene til klarhet blir sær- lig viktig når straffansvaret er forskriftsregulert på lig forankring i Stortinget. D i sse m e d l e m m e r me- denne måten. De vide fullmaktene som regjeringen ner at det foreliggende lovforslaget ikke tilstrekkelig av- med dette er gitt, stiller særlig krav til en forsvarlig saks- grenser regjeringens fullmakter til å innføre sanksjoner. behandling og utformingen av presise forskrifter». På denne bakgrunnen vil d i ss e m e d l e m me r av- Disse medlemmer er enige i Riksadvokatens vise Prop. 69 L (2020–2021) Lov om gjennomføring av uttalelse og mener det er behov for et oppdatert lovverk. internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven). Samtidig mener d i sse m e d l e mm e r at Riksadvoka- tens bemerkning om behovet for forsvarlig saksbe- Komiteens medlemmer fra Senterparti - handling og utformingen av presise forskrifter er på sin et og Sosialistisk Venstreparti viser til uten- plass. D i ss e m e d l e m me r legger til grunn at regjerin- rikskomiteens behandling av lov 27. april 2001 nr. 14 gen vil følge Riksadvokatens anbefaling i utformingen om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i av forskrifter etter at loven er vedtatt. form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler (Innst. O. Komiteens medlemmer fra Fremskritts - nr. 50 (2000–2001)). Under behandlingen av overnevn- p a r ti e t merker seg at Riksadvokaten i forbindelse te lov ble det uttrykt en bekymring for en rekke aspek- med departementets høring uttalte følgende: ter ved utvidede fullmakter til regjeringen på dette området. Di sse m e dl e m m e r viser til at sanksjoner «Forslaget til ny forskriftshjemmel representerer en siden 2001 har utviklet seg betydelig og blitt et langt ikke ubetydelig utvidelse på flere nivåer sammenlignet mer hyppig brukt virkemiddel. Disse medlemmer med dagens lovverk […] Utvidelsen har skjønnsmessig peker også på at sanksjoner i økende grad er blitt del av preg som åpner for ulike tolkninger, og utfordrer klar- hetskravet i lovgivningen. Det åpnes for en praksis hvor en polariserende global dynamikk. D i ss e me dl e m - noen land kan innføre restriksjoner om «det meste» […] me r anerkjenner behovet for et oppdatert og klargjø- Innst. 290 L – 2020–2021 5 rende regelverk for det norske sanksjonsregimet og b) forbud mot eller restriksjoner på vitenskapelig, tek- støtter endringen som gjør det mulig å slutte seg til nologisk og kulturelt samarbeid sanksjoner mot personer som står bak alvorlige men- c) økonomiske sanksjoner rettet mot fysiske eller juri- neskerettighetsovergrep. diske personer Samtidig vil disse medlemmer understreke at d) reiserestriksjoner norsk tilslutning til sanksjoner må hvile på selvstendige e) andre tiltak som har som formål å opprettholde helhetsvurderinger av både effekter og implikasjoner. fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati Når politiske sanksjoner får videre implikasjoner for og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, er det ønskelig at for øvrig. tilslutningsvurderingene forankres i Stortinget. Forskrifter etter første ledd gjelder med de begrens- D i ss e me dl e m m e r påpeker at forslaget til sank- ninger som følger av folkeretten eller av avtale med sjonslov legger til grunn en fullmakt basert på vedtak i fremmed stat. mellomstatlige organisasjoner eller om sanksjonen el- ler de restriktive tiltakene «ellers har bred internasjonal § 3 Lovens virkeområde oppslutning». D i s se m e d l e mm e r ser det som spesi- Loven gjelder elt viktig at tilslutning til sanksjoner som ikke skjer i FN- a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom regi, blir gjenstand for både demokratisk forankring og b) om bord på alle fartøy, også luftfartøy, boreplattfor- åpen, offentlig debatt. D i sse m e d l e m m e r mener mer og andre lignende flyttbare innretninger under også at regjeringen bør rapportere jevnlig til Stortinget norsk jurisdiksjon om de sanksjonene og de restriktive tiltakene som Nor- c) for alle norske statsborgere og personer med bosted ge har sluttet seg til. i Norge d) for alle foretak registrert i Foretaksregisteret e) for alle foretak med hensyn til forretningsvirksom- 3. Komiteens tilråding het de driver helt eller delvis i Norge. Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen lemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia- kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske listisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti. bilandene. Kongen kan gi forskrift om avvikende virkeområde Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser for tiltak gjennomført med hjemmel i denne loven. til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende § 4 Straff for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold vedtak til lov av loven om gjennomføring av internasjonale sanksjoner Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av (sanksjonsloven) denne lovens §§ 1 og 2, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år eller begge deler. § 1 Fullmakt til å gjennomføre bindende FN-vedtak Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestem- nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil melser til gjennomføring av bindende vedtak av De for- seks måneder eller begge deler. ente nasjoners sikkerhetsråd etter FN-paktens artikkel 41. § 5 Forholdet til forvaltningsloven Kongen avgjør hvorvidt et vedtak av Sikkerhets- Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder rådet er bindende. ikke for vedtak truffet etter eller med hjemmel i denne loven om å gjennomføre internasjonale sanksjoner mot § 2 Fullmakt til å gjennomføre internasjonale ikke-mili- fysiske eller juridiske personer. tære tiltak Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestem- § 6 Rett til å anmode om at en listeføring blir endret eller melser for at Norge kan gjennomføre sanksjoner eller opphevet restriktive tiltak som er vedtatt i mellomstatlige organi- En fysisk eller juridisk person som er gjenstand for sasjoner, eller som ellers har bred internasjonal opp- sanksjoner eller restriktive tiltak som er gjennomført i slutning, og som har som formål å opprettholde fred og norsk rett, kan anmode Utenriksdepartementet om å sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, endre eller oppheve listeføringen av vedkommende, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig. dersom vedkommende mener seg uriktig listeført og Forskrifter etter første ledd kan gjelde a) er norsk statsborger a) forbud mot eller restriksjoner på handel, tjenester b) har bosted i Norge og økonomiske eller finansielle transaksjoner c) er et foretak registrert i Norge 6 Innst. 290 L – 2020–2021 d) er blitt listeført på initiativ fra Norge, eller d) lov 6. juni 1980 nr. 18 om gjennomføring av sank- e) Norges gjennomføring av internasjonale sanksjo- sjoner mot Iran ner medfører reelle inngrep i vedkommendes ret- e) lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den tigheter. føderale republikken Jugoslavia (FRJ) I den grad den listeførte er gjenstand for folkeretts- f) lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den lig bindende FN-sanksjoner, kan anmodningen bare gå han gjev fullmakt, til å forby at norske skip blir nytta ut på at Utenriksdepartementet etter beste evne skal til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller sikre at den listeførte fjernes fra den relevante FN-listen partar derav til framandland. av FNs sikkerhetsråd eller av et av FNs sikkerhetsråds Forskrifter gitt i medhold av lovene nevnt i andre underordnede organer. ledd bokstav a, b og c gjelder også etter at loven her har En anmodning etter første ledd skal fremsettes trådt i kraft. skriftlig og være begrunnet. Anmodningen behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapit- § 9 Endringer i andre lover tel IV og V. Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende Hvis Utenriksdepartementet ikke tar anmodnin- endringer i andre lover: gen til følge, kan listeføringen klages inn for Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. 1. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 b før- Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingen av ste ledd nr. 4 lyde: anmodninger om å endre eller oppheve listeføringer et- ter denne bestemmelsen. 4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tje- § 7 Domstolsbehandling av søksmål om gyldigheten av nester og teknologi m.v. og sanksjonsloven og listeføringer For søksmål om gyldigheten av listeføringer i med- 2. I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysnin- hold av lovens §§ 1 og 2 gjelder tvisteloven når ikke an- ger om valutaveksling og overføring av betalings- net følger av regler gitt i eller i medhold av loven her. midler inn og ut av Norge skal § 1 andre ledd lyde: Som vilkår for at det føres bevis om forhold som el- lers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet Opplysningene i registeret skal også kunne brukes eller forholdet til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1, til ivaretakelse av Norges Banks oppgaver etter sentral- kan Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjø- bankloven, Finanstilsynets oppgaver etter finanstilsyns- res kjent for en særskilt advokat som oppnevnes for den loven og i forbindelse med kontroll av gjennomføring listeførte. Den særskilte advokaten oppnevnes av retten av internasjonale sanksjoner etter sanksjonsloven. så snart som mulig etter at det er truffet en slik beslut- ning, og skal ha godtgjørelse av staten. 3. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 5 første ledd Når det er truffet beslutning som nevnt i andre ledd, nr. 11, 12 og nytt nr. 13 lyde: gjelder statsborgerloven § 31 c tredje og fjerde ledd og 11. anses som oppfordring til en straffbar handling §§ 31 d til 31 h, med unntak av § 31 g første ledd, tilsva- etter straffeloven § 183 eller innebærer fremset- rende for domstolens behandling av saken. telse av en hatefull ytring etter straffeloven Kongen kan gi forskrift om oppnevning av særskilt § 185, advokat etter andre ledd. 12. anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller § 8 Ikrafttredelse mv. 13. rammes av sanksjonsloven § 4. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til 4. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med forskjellig tid. eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves følgende m.v. gjøres følgende endringer: lover: a) lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende § 1 første ledd første punktum skal lyde: vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd Kongen kan bestemme at varer og teknologi som b) lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av interna- kan være av betydning for andre lands utvikling, pro- sjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller duksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære tredjestatar eller rørsler evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å ut- c) lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Repu- øve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, ikke må utfø- blikken Zimbabwe res fra Norge uten særskilt tillatelse. Innst. 290 L – 2020–2021 7

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde: Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.

Nåværende § 1 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 10. mars 2021

Anniken Huitfeldt leder ordfører Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon