Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument nr. 8:71 (2008–2009)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport.

Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk. Det viktigste tiltaket for å dieseldrevne tog. Det bør også vurderes å innføre lig- kutte klimagassutslipp fra veitrafikk er å få langt flere nende krav i nye taxikonsesjoner." til å reise med buss og bane. Tiltak som bidrar til å svekke kollektivtilbudet og redusere andelen kollek- KOMITEENS MERKNADER tivreiser vil derimot virke negativt for å få ned klimagassutslippene. Dersom det settes krav som ikke er Komiteens flertall, medlemmene fra mulig å nå, eller som vil påføre kollektivtrafikken Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, betydelig økte kostnader, og dermed redusere tilbu- Asmund Kristoffersen, Marianne det, så vil dette også svekke klimapolitikken. Marthinsen, Tore Nordtun, Torny D e t t e f l e r t a l l e t anser derfor at et generelt Pedersen og Terje Aasland, fra Frem- krav om at nye kjøretøyer i kollektivtrafikken skal skrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord være utslippsfrie fra 2011 ikke vil fungere etter hen- Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, sikten. På kort sikt vil dette i hovedsak kreve storstilt Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristi- bruk av biodrivstoff. Det er usikkert om det vil være ansen, fra Sosialistisk Venstreparti, tilstrekkelige mengder tilgjengelig biodrivstoff som Inga Marte Thorkildsen, og fra Senter- tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Det er også nød- 2 Innst. S. nr. 286 – 2008–2009 vendig med en overordnet vurdering av hvor de arbeides videre med å redusere klimagassutslipp fra begrensede mengdene tilgjengelig biodrivstoff skal dieseltog. prioriteres brukt. Forslaget vil videre påføre kollek- NSB har gjennom et eget energisamarbeid med tivtrafikken store økte kostnader uten at det legges Enova redusert kraftforbruket med 62,3 GWh fra opp til en tilsvarende finansiell bistand. De negative 2005 til 2008. Dette flertallet mener dette er et bivirkningene vil langt overstige de positive effek- godt eksempel på at ressursbruken kan effektiviseres, tene for klimaet. også for den elektrisk drevne jernbanen. Samtidig mener d e t t e f l e r t a l l e t det er riktig at offentlige myndigheter skal lede an i utviklingen K o m i t e e n viser til EUs klimapolitikk, som av en mest mulig klimavennlig transport til lands og også vil omfatte Norge, der vi etter alt å dømme vil sjøs. bli pålagt betydelige utslippskutt innen sektorer uten- Dette flertallet mener det må være et mål å for EUs kvotehandelssystem. Av disse sektorene er redusere disse utslippene gjennom bruk av ulike vir- transportsektoren den klart største hva gjelder utslipp kemidler. I denne sammenheng viser d e t t e f l e r - av klimagasser. Dette innebærer at en stor del av våre t a l l e t til at det legges opp til krav blant annet om at nasjonale klimatiltak vil måtte settes inn innen denne biodrivstoff skal utgjøre 5 prosent av omsatt drivstoff sektoren. fra midten av 2010. D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være riktig gradvis å øke ambisjonene med høyere Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mål og krav i forbindelse med offentlige anskaffelser mene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimagassut- av kjøretøyer og fornyelser og anbud i kollektivtra- slippene fra veitrafikken øker. Fra 1995 til 2004 slapp fikken. Dette kan dreie seg om elektrifisering og for- norske personbiler ut 10 prosent mindre CO pr. søk og innfasing av biodrivstoff, biogass og natur- 2 kjørte kilometer. Likevel økte de samlede CO2- gass eller hydrogen. D e t t e f l e r t a l l e t vil trekke utslippene fra personbiltrafikken med 12 prosent i fram gode forslag fra LO og Fagforbundet som fore- samme periode. Dette illustrerer at det derfor ikke er slår en økt satsing på biogass for bussflåter i byene. nok at kjøretøy blir mer drivstoffgjerrige dersom vi D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Transnova kan bidra skal nå målene for utslippreduksjon. De må også med statlig medfinansiering til denne typen prosjek- bruke fornybare eller utslippsfrie drivstoff. ter. F l e r t a l l e t peker på at konvensjonelle bensin- Utslippene fra ferjer og hurtigbåter er betydelige. kjøretøy pr. i dag utelukkende kan gå på fossil bensin, Miljøorganisasjonen Zero har beregnet klimagassutslippene fra statlige og fylkeskommunale ferjer til og låser dermed eieren av bilen til store utslipp av fossil CO2. Teknologi muliggjør klimavennlige driv- om lag 450 000 tonn CO2 i året. I tillegg bidrar hur- tigbåter med betydelige utslipp. D e t t e f l e r t a l l e t stoff i kombinasjon med bensin. På denne måten viser til at det er tatt i bruk nye gassferjer, og at dette introduseres nye drivstoff, som biodrivstoff, hydro- har skjedd i forbindelse med anbud og gjennom ord- gen og elektrisitet, samtidig som det kan fylles bensin ningen med forsknings- og utviklingskontrakter. på tanken dersom det utslippsfrie drivstoffet ikke er D e t t e f l e r t a l l e t vil vise til at det er varslet tilgjengelig. Samtidig må det stimuleres til utbygging forsøk med biodrivstoff i ferjetrafikken, og støtter en av infrastruktur for klimavennlig drivstoff. slik satsing. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at staten F l e r t a l l e t viser til at transportsektoren står for innenfor riksferjesektoren i anbudskonkurranser har om lag 1/3 av Norges klimagassutslipp. F l e r t a l l e t åpnet for å velge tilbud som ligger inntil 5 prosent peker på at dersom vi skal nå målsettingene i klima- over laveste godkjente tilbud, dersom tilbudet omfat- forliket om en reduksjon i de nasjonale klimagassut- ter mer miljøvennlige ferjer, ferjer drevet med natur- slippene med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalen- gass eller lignende. Vegdirektoratet er nå i ferd med å ter, når skog er inkludert, og innen 2020 i forhold til vurdere om dette kriteriet bør endres, eller om en bør Regjeringens referansebane, er det nødvendig med benytte andre virkemidler for å oppnå mer miljø- betydelige tiltak innen denne sektoren. vennlige ferjer. D e t t e f l e r t a l l e t støtter økt innfasing av mer Komiteens medlemmer fra Frem- miljøvennlig drivstoff i ferjeflåten, og at utvikling av s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet ikke mer klimavennlige hurtigbåter får økt oppmerksom- var ønsket med i forhandlingene om et klimaforlik. het. Disse medlemmer mener således det er opp til Jernbanesektoren er i hovedsak elektrifisert. de øvrige partier å krangle om gjennomføringen av D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Regjeringen i stor- forliket, og avstår fra å ha en mening i denne saken. tingsmeldingen om NTP har satt av penger til å starte Disse medlemmer mener en elektrifisering opp elektrifisering av Trønderbanen og eventuelt av bilparken er blant de aller viktigste virkemiddel Meråkerbanen. Dette flertallet mener det bør for å kutte uønskede utslipp fra transportsektoren, og Innst. S. nr. 286 – 2008–2009 3 må sees i sammenheng med eventuelle tiltak på kol- bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det offent- lektivsiden når formålet er å kutte CO2-utslipp. lige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også fremmes Komiteens medlemmer fra Høyre, fra krav om å kunne benytte utslippsfrie eller utslipps- Kristelig Folkeparti Line Henriette nøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og diesel- Holten Hjemdal og fra Venstre, lederen drevne tog. Det bør også vurderes å innføre lignende Gunnar Kvassheim, peker på at det finnes kli- krav i nye taxikonsesjoner. manøytrale alternativ både for biler og busser. For- slaget i Dokument nr. 8:71 (2008–2009) tar kun for seg busser, ettersom de er flåtekjøretøy som trenger KOMITEENS TILRÅDING mindre infrastrukturtiltak for å operere, og de er i stor K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser grad knyttet til det offentlige kollektivnettet. til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Disse medlemmer fremmer på denne bak- slikt grunn forslaget i Dokument nr. 8:71 (2008–2009). vedtak: FORSLAG FRA MINDRETALL Dokument nr. 8:71 (2008–2009) – representant- Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og forslag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Venstre: Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, André Oktay Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjonen Dahl og Øyvind Halleraker om tiltak for å redusere 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere klima- klimagassutslippene fra offentlig transport – vedleg- gassutslippene fra offentlig transport. Ett av tiltakene ges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 2009

Gunnar Kvassheim Inga Marte Thorkildsen leder ordfører 4 Innst. S. nr. 286 – 2008–2009

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, som er videresendt til energi- og miljøkomiteen som rette adressat, datert 11. mai 2009

Representantforslag nr. 71 (2008-2009) – Forslag fornybardirektiv varierer beregnet klimaeffekt ved fra stortingsrepr. Peter Skovholt Gitmark, Linda bruk av biodrivstoff fra 16 pst til over 90 pst. Biodriv- C. Hostad Helleland, André Oktay Dahl og stoff basert på avfall gir best klimaeffekt, mens hve- Øyvind Halleraker om tiltak for å redusere klima- tebasert biodrivstoff gir dårligst, jf figuren under. gassutslippene fra offentlig transport Jeg viser til brev av 31. mars 2009 til miljøvern- Figur: Klimaeffekt av ulike bidrivstoff (Kilde: EUs ministeren vedlagt følgende forslag; fornybardirektiv) "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport. Ett av tiltakene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også fremmes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og dieseldrevne tog. Det bør også vurderes å innføre lignende krav i nye taxikonsesjoner."

Forslaget er oversendt Samferdselsdepartemen- tet, som ansvarlig sektordepartement.

Samferdselsdepartementets vurdering Som begrunnelse for forslaget opplyses det at Framstilling av biodrivstoff kan også ha negative bussene slapp ut 649 100 tonn CO2 i 2006. I følge TØIs publikasjon Transportytelser i Norge 1946- følger for biologisk mangfold og konkurrere med 2006, kjørte rutegående busser 340 mill. kjøretøykm matvareproduksjon om arealene, og gi høyere matva- i 2006. I SSBs publikasjon Energibruk og utslipp til repriser. EUs fornybardirektiv inneholder bære- luft (2008/49) fra innenlands transport er det bereg- kraftskriterier for biodrivstoff. Miljøverndeparte- net at utslippene fra bussparken i gjennomsnitt er på mentet tar sikte på å innføre bærekraftskriterier for biodrivstoff fra 2010, og samarbeider også med driv- 0,746 kg CO2 pr km. Dette gir utslipp fra rutegående busser på ca 250 000 tonn. SSB beregner utslippene stoffbransjen om muligheter for å etablere en frivillig med utgangspunkt i kollektivtransportstatistikken og ordning før det. Slike ordninger og bærekraftskrite- oppgir utslippene fra rutebilsektoren til 318 000 rier skal ivareta miljøhensynene ved økt bruk av bio- tonn. Begge beregningsmåtene gir altså vesenlig drivstoff i Norge. lavere utslipp enn det som opplyses i representantfor- Biodrivstoff er ingen ubegrenset ressurs, og slaget.. regjeringen har nettopp fastsatt forskrift om at minst Samferdselsdepartementet deler likevel repre- 2,5 pst av omsatt drivstoff skal være biodrivstoff i sentantenes mål om reduserte klimagassutslipp fra 2009. Fra midten av 2010 legges det opp til at kravet offentlig transport. Departementet mener derimot økes til 5 pst, men etter en nærmere vurdering. Sam- ikke at krav om bruk av utslippsfritt eller utslipps- menliknet med krav om bruk av biodrivstoff for noen nøytralt drivstoff er et velegnet virkemiddel. Det er utvalgte transportmidler, gir innblanding i ordinært særlig to årsaker til dette. drivstoff et betydelig volum omsatt biodrivstoff og For det første er det kommersielle tilbudet av tilsvarende utslippseffekt. Det kan dessuten gjen- transportmidler drevet av elektrisitet eller hydrogen nomføres langt raskere og er rimeligere, siden man svært begrenset for de formålene som oppgis, ferger, unngår å måtte bygge opp en ny infrastruktur for rent rutebåter osv. Det er liten grunn til å forvente store biodrivstoff. Når innbandingspotensialet i drivstoff endringer innen 2011. Forslaget over må derfor i all til vegtrafikk er brukt opp, vil derfor regjeringen vur- hovedsak følges opp ved bruk av biodrivstoff. dere krav om innblanding i anleggsdiesel, fyrings- Biodrivstoff blir ofte omtalt som klimanøytralt. olje, bunkers osv, framfor å stille særkrav til offent- Men, som det også opplyses av representantene, har lige transportmidler. Både tog og skip vil da bruke ulike typer biodrivstoff svært ulik klimaeffekt. I EUs innblandet biodiesel. Innst. S. nr. 286 – 2008–2009 5

For det andre mener Samferdselsdepartementet Videre kan det nevnes at NSB i samarbeid med at staten generelt bør være tilbakeholden med å stille Jernbaneverket og kompetanse fra NTNU, for om lag kostnadskrevende krav til kollektivtransporten. Kol- to år siden gjennomførte et prosjekt for å, om mulig, lektivtransport konkurrerer med personbil, og Sam- benytte biodrivstoff på sine dieseltog. NSB hadde et ferdselsdepartementet er opptatt av å sikre kollektive ønske om å få til dette, men ulempene viste seg sam- transportmidler gode konkurransevilkår. Nye krav let sett å være for store. For det første viste det seg at om bruk av såkalte utslippsfrie eller utslippsnøytrale biodrivstoffet hadde en tendens til å spise opp lednin- drivstoff kan medføre betydelige merkostnader for ger i motoren. For det andre har biodrivstoff svakhe- både busser, ferger, rutebåter, tog og drosjer, enten ter i kulde, noe som er spesielt relevant siden flere av fordi utvalget av transportmidler er svært begrenset strekningene som ikke er elektrifiserte, som Rørosba- (for eksempel el- eller hydrogendrevne skip), fordi nen og Nordlandsbanen, er temperaturmessig utfor- drivstoffet er kostbart eller begge deler. For eksempel drende. For det tredje er NSBs logistikk innrettet slik er biodiesel vesentlig dyrere enn ordinær diesel på at diesellagrene blir fylt opp en gang i året. Dagens verdensmarkedet. Vista analyse mener merkostna- biodrivstoff er mindre lagringssterke enn fossil die- dene ved bruk av biodrivstoff er betydelig høyere enn sel, og NSB måtte endret sine lagrings og- logistikk- 1000 pr tonn CO2 (jf rapporten Klima og transport, rutiner, noe som ikke ble vurdert som hensiktsmes- Vista analyse, 2008). Alle kostnadsøkninger innen sig. kollektivtransporten må dekkes av økte tilskudd, økte Innenfor riksferjesektoren har staten i sine priser eller redusert tilbud. Et krav om bruk av anbudskonkurranser vanligvis åpnet for at man kan utslippsfrie eller utslippsnøytralt drivstoff for nye velge tilbud som er inntil fem prosent over laveste transportmidler kan også komme til å påvirke utskif- godkjente tilbud, dersom tilbudet omfatter mer miljø- tingstakten negativt, ved at nyinnkjøp utsettes. Mil- vennlige ferjer som for eksempel DNV Clean Class, jøeffekten av et eventuelt krav må derfor vurderes ferjer drevet med naturgass eller lignende. Vegdirek- svært nøye, og det må være overveiende sannsynlig toratet er nå i ferd med å vurdere om dette kriteriet at de ressursene som må settes inn for å imøtekomme bør endres, eller om en bør benytte andre virkemidler kravet ikke heller burde brukes på andre måter innen for å oppnå mer miljøvennlige ferjer. Vegdirektoratet kollektivtransporten, - for eksempel til å bedre tilbu- er også i ferd med å vurdere de tekniske, økonomiske det slik at flere velger kollektivtransport framfor og juridiske mulighetene for et eventuelt prøvepro- egen bil. Det kan være store forskjeller mellom geo- grafiske områder med hensyn til hva som er best sjekt med biodrivstoff i ferjesektoren. anvendelse av en gitt ressursøkning – mer miljøvenn- Samferdselsdepartementet har nylig fremmet St. lige busser, hurtigbåter og drosjer eller flere avgan- meld. nr 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan ger, lavere takster el. l. I tråd med den etablerte 2010-2019 som ligger til behandling i Stortinget. ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, mener Stortinget har også behandlet stortingsmeldingen om Samferdselsdepartementet denne vurderingen best norsk klimapolitikk. I disse meldingene blir ulike til- gjøres av fylkeskommunale myndigheter. Fra og tak for å redusere klimagassutslippene veid mot hver- med 2010 vil fylkeskommunen også ha ansvaret for andre slik at det oppnås størst mulig klimaeffekt i for- en vesentlig del av fergene, og bør stå fritt til å prio- hold til den innsatsen som settes inn. ritere miljøkrav opp mot f eks et bedre fergetilbud. Regjeringen har bedt Statens forurensningstilsyn Når det gjelder jernbanen vil elektrifisering av de lede faggruppen Klimakur 2020. Klimakur skal utar- deler av det norske jernbanenettet hvor man i dag beide det nødvendige faglige grunnlaget for den vur- benytter dieseltog, være i tråd med forslaget. Elektri- dering av klimapolitikken og behov for endrede vir- fisering er interessant, men må nødvendigvis vurde- kemidler som skal legges fram for Stortinget i 2010. res i en helhet opp mot andre infrastrukturtiltak. For I gruppa jobber sentrale etater som Vegdirektoratet, eksempel er en del av strekningene som ikke er elek- Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirek- trifisert relativt marginale i forhold til transportert torat og Statistisk sentralbyrå. Klimakur skal vurdere volum. I denne sammenheng kan for eksempel inves- i hvilken grad eksisterende virkemidler bidrar til å nå teringer for økt kapasitet på allerede elektrifiserte lin- Norges mål for nasjonale utslippskutt og vurdere jer gi et større miljøbidrag. behovet for nye eller endrede virkemidler. Krav til Regjeringen har i stortingsmeldingen om NTP utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff i busser i 2010-2019 imidlertid åpnet opp for å gjøre en vurde- offentlige kollektivnett, ferger, rutebåter og dieseltog ring, i utgangspunktet knyttet til Trønderbanen, men er blant de mange virkemidlene som SFT-gruppa nå Meråkerbanen bør og ses på i denne sammenheng, vurderer. Gruppa vil legge fram sin rapport i novem- om hvordan en helhetlig oppgradering av banen best ber. Rapporten vil danne et viktig grunnlag for vurde- kan gjøres innenfor de aktuelle finansielle rammene. ringen av klimapolitikken, som skal legges fram for I den sammenheng vil elektrifisering bli vurdert. Stortinget i 2010.