DOCSLIB.ORG

20 År Med Merknader Fra Fns Barnekomite – Mye Bra Har Skjedd, Men Det Gjenstår Fortsatt Mange Utfordringer Før Barn I Norge Har Fått Oppfylt Sine Rettigheter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
20 År Med Merknader Fra Fns Barnekomite – Mye Bra Har Skjedd, Men Det Gjenstår Fortsatt Mange Utfordringer Før Barn I Norge Har Fått Oppfylt Sine Rettigheter 20 ÅR MED MERKNADER FRA FNS BARNEKOMITÉ – hVA HAR SKJEDD? En kartlegging av norske myndigheters oppfølging av merknadene fra FNs barnekomité til Norge (1994 -2014) Kirsten Kolstad Kvalø, Redd Barna 2014 FORORD 20 år med merknader fra FNs barnekomite – mye bra har skjedd, men det gjenstår fortsatt mange utfordringer før barn i Norge har fått oppfylt sine rettigheter. I 2014 er det 25 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs Generalforsamling. Verdenssam- funnet vedtok enstemmig å anerkjenne og respektere barns individuelle rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Barnekonvensjonen er den av FNs menneskerettskonvensjoner som har størst oppslutning; det er kun tre land som ikke har ratifisert konvensjonen. Barnekonvensjonen gir barn individuelle rettigheter, og har bidratt til et mye større fokus på barns situasjon rundt i verden. Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991. Staten skal i henhold til barnekonvensjonens artikkel 44 rapportere hvert femte år på sin innfrielse av rettigheter i barnekonvensjonen og om fremgang som er gjort siden forrige rapportering. FNs barnekomité kommer etter Statens rapportering med anbefalinger (merknader) på hvilke områder de mener Staten kan forbedre seg. Merknadene definerer hvordan en stat er forpliktet til å opptre i henhold til forpliktelsene fra barnekonvensjonen, og det er forventet fra komitéen at Norge tar hensyn til, og foretar justeringer, i henhold til merknadene. Ved neste rapportering vil det derfor forventes at Norge enten har tatt merknadene til følge, eventuelt at man kan begrunne hvorfor man ikke har foretatt seg noe. Norge har rapportert og fått tilbakemeldinger fra FNs barnekomité fire ganger de siste 20 årene, men har det ført til en styrket rettighetssituasjon for barn og tar myndighetene merknaden på alvor? Med denne rapporten ønsker Redd Barna å kartlegge norske myndigheters oppfølging av merknadene fra den første rapporteringen i 1994 til den siste rapporteringen i 2008. Kartleggingen har blitt gjennom- ført av Kirsten Kolstad Kvalø, som har sett på relevante lovendringer, forskning, statistikk, informasjon fra brukerorganisasjoner og annen informasjon som dokumenterer gjennomføringen av barnekon- vensjonens forpliktelser i Norge. Rapporten gir en overordnet framstilling av Norges oppfølging av merknadene fra barnekomiteen; det er ikke en uttømmende oversikt over status for barns rettigheter i Norge. I rapportens del I har Redd Barna trukket fram områder vi mener barnekomiteens merknader er blitt tatt til følge og ført til positive endringer for barn. I del II ser vi på områder der det gjenstår mye arbeid før myndighetenes politikk og praksis samsvarer med merknadene. For hvert av områdene kommer vi med anbefalinger til myndighetene for å sikre en bedre etterlevelse av barns rettigheter. Redd Barna ønsker at denne rapporten skal bidra til økt kunnskap og igangsette debatt om oppfølging av barns rettigheter i Norge. Vi ønsker at fagfolk og organisasjoner som jobber for barnets beste skal få kjennskap til mulighetene til aktivt å bruke merknadene som et verktøy for å påvirke beslutnings- takere og myndighetene til å igangsette enda bedre politikk for barn og unge. Det er også viktig at barn og unge selv har mulighet til å følge opp merknadene, derfor har Redd Barna laget en egen barnevennlig versjon av merknadene fra barnekomiteen. Rapporten viser at mye bra har skjedd de siste 20 årene, men samtidig er det fortsatt mange ut- fordringer. Vi har en lang vei å gå før vi kan si at alle barn i Norge får sine rettigheter oppfylt, særlig gjelder dette de mest utsatte gruppene av barn. Redd Barna vil fortsette å holde et årvåkent øye med myndighetene for å sikre at merknadene fra barnekomiteen fører til faktiske endringer til barnets beste. Med vennlig hilsen Redd Barna Tove R. Wang generalsekretær 3 INNHOLD FORORD .........................................................................................................................................................................................................3 INNLEDNING ............................................................................................................................................................................................7 Kort om barnekonvensjonen og tilsynet med denne ...........................................................................................7 Metode .................................................................................................................................................................................................8 Fremstillingen videre ...................................................................................................................................................................9 DEL 1: POSITIVE UTVIKLINGSTREKK ...........................................................................................................................10 DEL 2: UTVALGTE PROBLEMOMRÅDER ...................................................................................................................12 DEL 3: GJENNOMGANG AV DE ENKELTE MERKNADENE.......................................................................19 Innledning ......................................................................................................................................................................................... 19 3.1.0 Generelle gjennomføringstiltak ...................................................................................................................................20 3.1.1 Lovgivning og inkorporering .........................................................................................................................................20 3.1.2 Forbehold til konvensjonen ...........................................................................................................................................21 3.1.3 Forbehold til andre konvensjoner .............................................................................................................................21 3.1.4 Samsvar mellom barnekonvensjonen og norsk lov .........................................................................................22 3.1.5 Forskning og datainnsamling for å overvåke implementeringen av konvensjonen i norsk rett .........23 3.1.6 Opplæring og informasjon om konvensjonen .....................................................................................................26 3.1.7 Implementering på lokalt nivå ...................................................................................................................................29 3.1.8 Samordning ..........................................................................................................................................................................31 3.1.9 Uavhengig overvåking ....................................................................................................................................................32 3.1.10 Internasjonalt samarbeid ...........................................................................................................................................33 3.2.0 Generelle prinsipper .............................................................................................................................................................34 3.2.1 Ikke-diskriminering ...........................................................................................................................................................35 3.2.2 Barnets beste ......................................................................................................................................................................38 3.2.3 Respekt for barnets synspunkter .............................................................................................................................40 3.3.0 Sivile rettigheter og friheter ..........................................................................................................................................45 3.3.1 Retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet ............................................................................................45 3.3.2 Vern om privatlivet ............................................................................................................................................................46 3.3.3 Retten til å kjenne sine foreldre ................................................................................................................................47 3.3.4 Forbudet mot tortur ........................................................................................................................................................47 3.4.0 Familiemiljø og alternativ omsorg ............................................................................................................................48 3.4.1 Separasjon fra foreldre ..................................................................................................................................................48 3.4.2 Familiegjenforening ..........................................................................................................................................................51 3.4.3 Beskyttelse av barn som er fratatt sitt familiemiljø ........................................................................................52 3.4.4 Tilsyn med barn som er fratatt sitt familiemiljø ................................................................................................55
Load more

Recommended publications
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 31 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. O. nr. 31 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 2 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i vil fortsatt være omfattet av rett og plikt til å delta i introduksjonsloven introduksjonsprogram. Det foreslås videre at familiegjenforente til per- soner med oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i med- Til Odelstinget hold av utlendingsloven § 8 annet ledd, skal omfattes av den kretsen av personer som kommunene kan vel- ge å tilby introduksjonsprogram og introduksjonsstø- SAMMENDRAG nad i medhold av introduksjonsloven § 3 tredje ledd. Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i Forslaget innebærer således ingen endringer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 selve introduksjonsordningen slik den er regulert i in- nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne inn- troduksjonsloven, utover en innsnevring av person- vandrere (introduksjonsloven). kretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduk- De foreslåtte endringene i introduksjonsloven sjonsprogrammet, og en utvidelse av personkretsen innebærer en innstramming av personkretsen som som kan innvilges introduksjonsprogram og intro- har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. duksjonsstønad, dersom kommunen finner grunn til Dette gjøres ved at familiegjenforente til personer det. som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i Forslaget til endringer i introduksjonsloven kom- medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søk- mer som følge av Regjeringens forslag til statsbud- sjett for 2005. nad om asyl, tas ut av personkretsen. Oppholds- og arbeidstillatelse etter søknad om asyl gis i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til KOMITEENS MERKNADER riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 an- net ledd, jf. § 15 første og annet ledd, jf.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 67 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. S. nr. 67 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:89 (2007–2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Det norske – og skandinaviske – markedet for representantforslag fra stortingsrepresentantene lukkede nett er svært oligopolisert. Få, store aktører Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen og kontrollerer det vesentligste markedet. Det finnes Peter Skovholt Gitmark om å utrede prinsippet også en rekke små anlegg, i Norge organisert i Norsk om åpne TV-nett Kabel-TV Forbund, men disse får oftest sitt innhold levert av en av de to store – Canal Digital eller Get. Når de store aktørene har delt markedet mellom seg Til Stortinget på en slik måte, ligger det få muligheter for små aktø- rer "nedenfra" til å utvikle dette markedet. Det er bokstavelig talt lukket. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener at en åpning av TV-net- Situasjonen i det norske TV-markedet, med leve- tene (kabel og fiber) vil bidra til at vi får større reell ring av innhold over et elektronisk kommunikasjons- konkurranse mellom operatørene, forbrukerne får nett, er at vi har noen få aktører som i praksis kontrol- flere valgmuligheter og vi vil få flere digitale og lerer store deler av dette markedet. Dette har konkur- interaktive tjenester enn dem vi har i dag. ransemessige og forbrukermessige utfordringer, og Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: situasjonen kan virke begrensende på kvaliteten på "Stortinget ber Regjeringen utrede prinsippet om innholdet, utvikling av og innovasjon i bransjen. åpne TV-nett og fremlegge dette for Stortinget." Svært mange opplever i dag TV-leverandørene på kabel-TV, IPTV og triple-play som lite forbruker- orienterte.
    [Show full text]
  • Debate in Norwegian Parliament About PMW's Findings
    Debate in Norwegian Parliament about PMW’s findings Norwegian Parliament, Spontaneous Questions Session, February 13, 2013, (Excerpt): Hans Olav Syversen (Christian Democratic Party): “My question is for the Foreign Minister. Yesterday was probably in fact a historic day. The name Palestine was used for the first time, probably, by a foreign minister in this room, and it buttresses the support Norway has given to precisely that within the UN context. One would think that this certainly also gives [Norway] some responsibilities, in terms of what it means to be treated as a state. I am sure that the Foreign Minister is well aware of the report that on Sunday was [broadcast] on NRK (Norwegian state-owned TV), where state-funded PA TV served clear Antisemitism. We know that Norway supports the PA with several hundred million annually. We also know that this is support for a budget that may very well be used to fund this type of activities. Among others, we had such an example from children's TV, where children express that their ‘enemy Zion’ - meaning Israel – ‘is Satan with a tail’, whereupon the [PA TV] program hosts [respond]: ‘Bravo.’ I need not go into [details with] all of these examples. I think the Foreign Minister is well aware. However, I'm still surprised that the State Secretary [Torgeir Larsen] who commented [on PMW’s book Deception ], reduces it to a small example problem and says that it is part of a political battle arena, almost as if this is something we should expect. I offer the Foreign Minister the opportunity to give a clear message about Norway’s position on this significant problem.” Foreign Minister Espen Barth Eide: We strongly denounce any expression of Antisemitism, and for many years we have worked systematically with all parties to the Middle East conflict to reduce the breeding ground for mutual hatred and animosity.
    [Show full text]
  • Innst. 455 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 455 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: mer og varamedlemmer til den forberedende full- For Arnesen: Svein Roald Hansen. For Nybakk: maktskomité Lise Christoffersen. For Oppebøen Hansen: Torfinn Opheim. For Faldet: Hilde Magnusson. For Haugen: Terje Aasland. For Pedersen: Marianne Aasen. For Til Stortinget Anundsen: Bård Hoksrud. For Leirstein: Christian Tybring-Gjedde. For Høglund: Vigdis Giltun. For Aspaker: Ivar Kristiansen. For Gundersen: Elisabeth Bakgrunn Røbekk Nørve. For Hansen: May Hansen. For Mol- Etter forretningsordenen § 3 skal Stortinget i vær Grimstad: Ola T. Lånke. For Enger: Rune J. siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Skjælaaen. For Larsen: André N. Skjelstad. komiteen, blant representantene velge en komité for Ved valget i Stortinget 16. juni 2009 ble Bendiks foreløpig prøving av fullmaktene til representanter H. Arnesen valgt som komiteens leder og Anders og vararepresentanter i det nye storting (den forbere- Anundsen valgt som nestleder. dende fullmaktskomité). Det velges personlige vara- Stortinget valgte 1. oktober 2009 en fullmaktsko- medlemmer til komiteens medlemmer. mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er Samtidig skal Stortinget også velge komiteens valgt for perioden 2009–2013, består av følgende leder og nestleder. medlemmer: Bendiks H. Arnesen, leder. Anders Anundsen, Antallet medlemmer i den forberedende full- første nestleder. Elisabeth Aspaker, andre nestleder. maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den Peter Skovholt Gitmark. Trine Skei Grande. Gunnar bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Gundersen. Geir-Ketil Hansen. Sigvald Oppebøen sette medlemstallet på fritt grunnlag. Hansen. Line Henriette Hjemdal. Morten Høglund. Stortinget valgte 16.
    [Show full text]
  • 17949 St Nr 2 Møte 8
    2009 5. nov. – Endring av Innst. 27 S om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler 235 og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010 Møte torsdag den 5. november 2009 kl. 10 Sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen [10:03:08] President: D a g Te r j e A n d e r s e n Valgog suppleringsvalg av medlem og varamedlemmer til valgkomiteen D a g s o r d e n (nr. 10): Presidenten: Presidenten ber først om forslag på nytt 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen medlem til valgkomiteen. om endring i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet (slepeberedskap Sørlandet) Aksel Hagen (SV): Jeg vil foreslå Bård Vegar Solhjell. (Innst. 28 S, jf. Prop. 28 S) 2. Referat Presidenten: Bård Vegar Solhjell er foreslått som nytt medlem av valgkomiteen i stedet for Heikki Holmås. Andre forslag foreligger ikke. Dessuten forelå følgende t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 11): Vo ter i ng : 1. Valg og suppleringsvalg av medlem og varamedlem- Forslaget fra Aksel Hagen ble enstemmig bifalt. mer til valgkomiteen 2. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om Presidenten: Presidenten ber så om forslag på nye endring av Innst. 27 S om fordeling til komitee- varamedlemmer til valgkomiteen. ne av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbud- Helga Pedersen (A): Jeg foreslår Stine Renate Hå- sjett for 2010, behandlet i Stortinget 22. oktober heim. 2009 Presidenten: Stine Renate Håheim er foreslått som Presidenten: Representanten Arve Kambe, som har nytt varamedlem etter Rigmor Aasrud, som har gått inn i vært permittert, har igjen tatt sete.
    [Show full text]
  • Strukturert 70.Fm
    Innst. S. nr. 70 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:95 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om representantfor- betalingsproblemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. slag fra stortingsrepresentantene Anders Anund- Det handler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, sen, Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund men også om vilje til å finne løsninger for personer Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom private som har problemer med å betale regninger i tide. og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for K o m i t e e n viser i denne sammenhengen til at kunder forsinket betaling i Statens lånekasse for utdanning som har problemer med betalingen, kan søke om betalingsutsettelse av ter- minbeløpet før det blir ilagt purregebyr. Til Stortinget K o m i t e e n er i utgangspunktet enig med forslags- stillerne i at statlige fordringshavere ikke bør kunne SAMMENDRAG kreve inn høyere forsinkelsesgebyr enn det som følger av "det ordinære gebyrsystemet ved forsinket beta- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling". Statlige gebyrer bør være kostnadsbaserte. "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige Komiteens flertall, medlemmene fra forslag for å innordne statlige fordringshavere i det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling." parti og Senterpartiet, viser til at dette har Regjeringen gjennomført på flere områder allerede, Det vises til dokumentet for redegjørelse for forsla- senest gjennom reduksjon av passgebyret. get. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene KOMITEENS MERKNADER fra Fremskrittspartiet, viser til at for forsinkelsesgeby- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- rer må man i tillegg ta hensyn til behovet for å sikre partiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf punktlig betaling.
    [Show full text]
  • 14150 St Nr18 Møte 49-51
    2008 14. feb. – 1) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 2) Representantforslag fra repr. Brende, Kristiansen 2085 og Skovholt Gitmark om å innføre et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. januar 2009 Møte torsdag den 14. februar 2008 kl. 10 forslag om å endre kriteriene for riksvegferjer, slik at ferjer som forbinder riksvegstrekninger, klassifiseres som President: T h o r b j ø r n J a g l a n d riksvegferjesamband. D a g s o r d e n (nr. 51): Presidenten: Representanten Olemic Thommessen vil 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om regjerin- framsette et representantforslag. gens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (Innst. S. nr. 132 (2007-2008), jf. St.meld. nr. 26 Olemic Thommessen (H) [10:02:26]: På vegne av re- (2006-2007)) presentanten Øyvind Halleraker og meg selv vil jeg frem- 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- sette forslag om endring av bruksnavn uten grunneiers tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, samtykke. Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om å inn- føre et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Presidenten: Representanten Svein Flåtten vil fram- fra 1. januar 2009 sette et representantforslag. (Innst. S. nr. 130 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:78 (2006-2007)) Svein Flåtten (H) [10:02:53]: På vegne av repre- 3. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- sentantene Jan Tore Sanner, Martin Engeset, Lars Spon- miteen om representantforslag fra stortingsrepresen- heim, André N. Skjelstad og meg selv har jeg gleden tantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gunder- av å fremme forslag om å sikre likebehandling av uføre- sen, Kari Lise Holmberg og Erna Solberg om styrket pensjon fra private og offentlige tjenestepensjonsordnin- lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere ger.
    [Show full text]